Thomas Nordahl - Relasjonsbasert klasseledelse 19

Relasjonsbasert klasseledelse – faktorer i
læringsmiljøet som bidrar til et godt
læringsutbytte
Thomas Nordahl
09.09.15
Innhold
• Faktorer tilknyttet læringsmiljøet med stor effekt på elevenes
læring
• Læreren som leder av klasser og undervisningsforløp
• Relasjon mellom elev og lærer
• Betingelser for utvikling og forbedring av pedagogisk praksis
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Hvis du er i en rolle som gir deg regelmessig
kontakt med unge mennesker - husk dette:
Noen ser på deg nå og forventer ledelse.
(Dufour & Marzano, 2011, s. 3)
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Faktorer tilknyttet læringsmiljøet med stor effekt
på elevenes læring
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Faktorer i læringsmiljøet
• Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i
skolen som:







Vennskap og relasjoner til jevnaldrende
Relasjoner mellom elev og lærer
Lærerens ledelse av klasser og undervisningsforløp
Normer og regler
Elevsyn og forventninger til læring
Det fysiske miljøet i skolen
Samarbeid mellom hjem og skole
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Lærerkompetanser med god effekt på læring
(Hattie 2009, Hattie 2012)
Område
Formativ evaluering (feedback) med vekt på læringsstrategier og
læringsprosesser
Klare standarder for god undervisning
Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen
En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer
Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elever og en
elevkultur som støtter læring
Samarbeid mellom hjem og skole og foreldre med realistiske
forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang
Thomas Nordahl
Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres
praksis (stianalyse)
Relasjonen mellom lærer og elev
.54
.59
Struktur og tydelighet
.60
Feedback i undervisningen
Konklusjoner hos Hattie
• Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har
sterkest effekt på elevenes læring.
• Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene og på
den måten gjøre læring synlig for eleven selv.
• Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fra
forskningsbasert kunnskap.
• Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om
det som er utenfor læringsarenaen.
Kjenn din innflytelse
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Framgang i læring (skoler, klasser og elever)
God prestasjon
Lav framgang
God prestasjon
God framgang
Lav prestasjon
Lav framgang
Lav prestasjon
God framgang
Prestasjon
0,4 sta.
Framgang i læring
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
3,80
3,60
Framgang
3,40
3,20
-1,50
-1,00
-0,50
0,00
0,50
3,00
2,80
2,60
2,40
Skåre
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
1,00
1,50
2,00
2,50
Læreren som leder av klasser og
undervisningsforløp
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Fire grunnleggende oppgaver for alle lærere
• Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver
enkelt elev.
• Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og
rutiner. Spesielt viktig om læringsarenaen i seg selv ikke
har klare rammer og strukturer (f.eks. baseskoler)
• Tydelige forventninger til og motivering av elevene.
Thomas Nordahl
Tre typer av eller kilder til forventninger
1. Elevenes egen tro på at de kan påvirke og regulere sin egen
læring, det vil si en forventning i eleven om at de kan mestre
det de skal lære. (Manger 2012).
2. Lærerens tro på egen evne til å kunne motivere elevene til å
prestere og gjennom dette påvirke forventinger, positiv utvikling
og læring hos elevene.
3. Forventninger og innstillinger til elever som ligger implisitt og
eksplisitt i skolens kultur. Kollektive forventinger som gir et
læringstrykk.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Fire grunnleggende oppgaver for alle lærere
• Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver
enkelt elev.
• Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og
rutiner. Spesielt viktig om læringsarenaen i seg selv ikke
har klare rammer og strukturer (f.eks. baseskoler)
• Tydelige forventninger til og motivering av elevene.
• Etablering av en kultur for læring eller et fellesskap som
støtter læring.
Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk
forhold mellom elever og voksne .
Thomas Nordahl
Lærere og elever er tildelt hverandre
• ”Elever og lærer er tildelt hinanden. De vælger ikke hinanden på
basis af en formodet affinitet. Interaktionssystemet ’undervisning’
må derfor vinde sin egen orden, sin ’selvorganisation’, på basis af en
ufrivillighed i samværet og ud fra nogle institutionelle forskrifter.”
(Luhmann 2002: 133)
•
•
•
•
Interaksjonssystem
Ufrivillighet
Selvorganisering
Institusjonell forskrift: Kompleksitetsreduksjon
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ledelse er en integrert kompetanse
• I klasseledelse er det viktig å forholde seg til både en
strategisk og situasjonsbestemt ledelse.
• I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å finne en
hensiktmessig balanse mellom lærerkontroll og
elevkontroll.
• Klasseledelse handler om å være mer proaktiv enn
reaktiv.
• God klasseledelse kjennetegnes av at den integrerte
kompetansen har en merverdi forstått som en sterk
tilstedeværelse
Thomas Nordahl
Ledelse og ansvar
• En lederposisjon og forventet utøvelse av ledelse vil i alle
organisasjoner være forbundet med å måtte ta et ansvar
• Klasseledelse vil slik også måtte innebære at læreren alltid har et
ansvar for det som foregår i undervisningen på ulike
læringsarenaer
• I praksis vil det innebære at læreren som leder har et vist ansvar
for lav motivasjon, dårlig arbeidsinnsats, lite tilfredsstillende
læringsutbytte, lavt engasjement, frafall, problematisk atferd og
lignende.
• Det er avgjørende å forstå at ansvar ikke handler om skyld.
Thomas Nordahl
Undervisningstid og læring
• Avsatt tid – timeplanlagt undervisning
• Undervisningstid – tid læreren bruker til undervisning og
andre læringsaktiviteter
• Elevengasjert tid – tid der elevene har oppmerksomhet
tilknyttet undervisning og læring
• Akademisk læringstid – tid der elevene lærer og
responderer.
Drøfting:
Hvor mye tid tror dere det i gjennomsnitt er av
undervisningstid, elevengasjert tid og akademisk
læringstid i ei undervisningsøkt på 45 min?
Tid, undervisning og læring
Aktivitet
Tidsbruk snitt Variasjoner
i en klasse
mellom elever
Avsatt tid – timeplanlagt undervisning
45 min
ingen
Undervisningstid – faktisk undervisning og
læringsaktiviteter
41 min
34 – 44 min
Elevengasjert tid – elever har
31 min
oppmerksomhet på undervisning og læring
17 – 38 min
Akademisk læringstid – tid der elevene
lærer og responderer
3 – 34 min
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
24 min
Læreren som aktivator eller tilrettelegger
(Hattie & Yates, 2013)
Læreren som aktivator –
Læreren som tilrettelegger
stor effekt på læring
liten effekt på læring
Feedback
Oppdagende læring
Metakognitive strategier
Individualisert undervisning
Direkte instruksjon
Åpne arbeidsplaner
Tydelighet og struktur
Ansvar for egen læring
Kriterier og standarder
• Innenfor en rekke fagområder viser det seg at enkle statistiske
regler og kriterier predikerer langt bedre ulike utfall enn
fageksperter som baserer seg på subjektivt skjønn, autonomi og
intuisjon.
• Et godt eksempel er Apgar-testen som brukes på alle fødsler
over store deler av verden. Tre skåringsverdier (0, 1, 2) på fem
variabler. Skåre over 8 ett og fem min etter fødsel og barnet vil
sannsynligvis klare seg bra.
• Innenfor klasseledelse er det gode argumenter for å innføre
noen kriterier og standarder basert på forskningsbasert
kunnskap.
• Det er liten grunn til å tro at de enkelte lærers subjektive skjønn
alltid er bedre enn systematisert forskning.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Eksempler på mulige standarder relatert til
klasseledelse
• Oppstart av alle timer skal skje ved at lærere og elever er til
stede når timen begynner, læreren skal hilse på elevene, gi noen
korte enkle beskjeder kollektivt og det skal eksistere klare mål
for timen som formidles til elevene.
• Alle timer skal inneholde
 presentasjon av lærestoffet
 utprøving av lærestoffet
 oppsummering/sammenfatning av lærestoffet.
• Alle elever skal møtes med respekt uavhengig av deres atferd og
forutsetninger for læring
• Alle klasserom og andre læringsarenaer skal holdes ryddige og
overlates slik at de er klare til neste lærer.
Relasjon mellom lærer og elev
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Etablering av relasjoner til elevene
• Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med
en annen er: Liker du meg?
• De voksne har hovedansvar for relasjoner til elevene.
Det asymmetriske forholdet
• Etablering av relasjoner handler blant annet om små
kommentarer og opplevelse av å bli sett.
• Det er vesentlig å snakke med og verdsette det elevene
synes er viktig og interessant.
• Humor opprettholder og forsterker relasjoner.
Thomas Nordahl
Anerkjennelse av elever
• Alle elever har et grunnleggende behov for
anerkjennelse.
• Voksnes forpliktelse innebærer at oppmerksomheten må
flyttes fra en selv til den andre. Dette er en etisk fordring
(Løgstrup).
• Vanlig høflighet har en fundamental virkning. Smil,
håndtrykk, blikkontakt, interessert lytting o.l. er uttrykk
for anerkjennelse. Kroppsspråk er viktigere enn språket.
• Eleven må møtes som en aktør i eget liv med en
grunnleggende respekt for sin meninger og sine
mestringsstrategier.
Thomas Nordahl
Dimensjoner i lærerrollen
Kontroll
Autoritær
Autoritativ
Varme
Forsømmende
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ettergivende
Utvikling og forbedring av pedagogisk praksis
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Det vi ikke har innflytelse på i skolen
• Skolen har de elevene den har. Foreldrene har sendt de beste
barna de har.
• Elevene har de foreldrene de har. Som skoleleder og lærer har
du ingen kontroll på foreldrene og deres innflytelse på egne
barn.
• Læreplan, lovverk og skolens økonomiske rammer er vedtatt i
demokratiske prosesser.
• Bruk energi og innsats til å påvirke de faktorene du og skolen
har innflytelse på.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
-
Standarder for god klasseledelse ved Tiurleiken skole
MÅL
God struktur, med markert start av
timen
Klare og direkte instruksjoner om
arbeidsinnsats, læringsmål og adferd
Fokus på forkunnskaper, aktivisering, lese- og
læringsstrategier, tolke/reflektere, variasjon,
aktivisering, tilpasset opplæring, vurdering og
formative tilbakemeldinger
AKTIVITETER
OPPSTART
ARBEIDSØKT
- Elevene hentes presis til timen
- Elevenes forkunnskaper aktiviseres gjennom
- Elevene hilser på læreren ved inngang
styrt lærersamtale og læringssamtaler elevene
om morgenen og i møte med ny lærer
mellom, eller på annen måte
(øyekontakt med alle)
- Lesestrategier blir undervist i henhold til LP
- Læreren starter timen med ”et smil” – - Viktige begreper undervises
hyggelig oppstart
- Det formuleres muntlige og skriftlige
- Undervisningen starter først når alle
spørsmål/læringsmål/oppgaver som ivaretar
elevene har tatt frem utstyrt, kommet til
aspektene tolke og reflektere i møte med tekst,
to og er oppmerksomme
og i muntlige diskusjoner
- Faglige og sosial mål med
- Alle elevene aktiviseres og ansvarliggjøres i
vurderingskriterier for økten
timene
formidles skriftlig og muntlig
- Variasjon mellom formidling, elevaktivitet, dialog,
- Plan for timen formidles skriftlig og
diskusjoner, praktiske oppgaver osv.
muntlig (plan for dagen i første time) - Tilpasset undervisning
- Læreren gir kollektive beskjeder i
- Høyt fokus på formative tilbakemeldinger og
starten av timen og sjekker at alle
vurdering
elevene forstår
-
-
Undervisningen har en klar
avslutning/oppsummering
OPPSUMMERING/AVSLUTNING
- Klar avslutning med oppsummering av
faglig/sosial mål, samt viktige begreper – alle
elevene blir aktivisert
- Elevene minnes om hva som skjer neste time
- Rydde
- Lærer er til stede i korridoren til alle elevene er
ute
GENERELT
MÅL
Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer–elev og tar ansvar for
kvaliteten på denne relasjonen
Det er høy grad av ros og oppmuntring i undervisningen
Det jobbes kontinuerlig med relasjonen mellom elevene
Autoritativ klasseledelse
Uønsket adferd blir håndtert på en profesjonell måte
-
AKTIVITET
Læreren fokuserer på positive ”anmerkninger”
(5-1 regelen) og gir os underveis i økten
Trening av sosiale ferdigheter er en sentral
del av undervisningen
Det er høyt fokus samarbeidsaktiviteter og
felles opplevelser
Læreren følger prinsipper i plan for håndtering
Tiurleiken skole
Etableringsfase – 1. termin
Desember:
Hyppighet:
1-2 ganger pr uke
for alle lærere
Hele økter
Fram mot
medarbeidersamtaler i
januar
Oktober –
november
Hovedelementer:
September
Avslutning
Forkunnskaper
Aktivisering
Tolke/reflektere
LæringsStrategier
Ros
……osv.
August
Oppstart
Observasjon:
Ca. 15 min – 60 min
Samtale : Ca. 15 min
LESEPROGRESJONSPLAN
Nasjonale prøver lesing 5. trinn
Etabler profesjonelle læringsfelleskap
• Om skoler skal forbedre seg, er det nødvendig med en systematisk
og kollektiv innsats i stedet for individuelle tilnærminger basert på
de profesjonelles egne behov
• Hvis elevene skal realisere sitt potensial for læring, må lærerne og
pedagogene arbeide systematisk og aktiv sammen for selv å lære.
Slik utvikles de ansattes og institusjonens kapasitet og kompetanse.
• Vektlegg den samarbeidende og kunnskapsinformerte
profesjonsutøveren.
• Handling er det mest avgjørende i kompetanseutvikling og
forbedringsarbeid, både for ledere og ansatte.
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør
om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en
forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:
Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du
gjøre?
(Dufour & Marzano 2011, s. 208)
Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Referanser
•
•
•
•
•
•
Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington:
Solution Tree Press.
Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses
relating to achievement. New York: Routledge.
Hattie (2012): Visible learning for teachers. Maximazing impact on learning.
New York: Routeledge.
Helmke, A. (2013): Undervisningskvalitet og lærerprofesjonalitet.
Fredrikshavn: Dafolo forlag.
Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal forlag
Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og
handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Thomas Nordahl