Design & brillemote - Norges Optikerforbund
OPTIKEREN Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap N°X N°1 Design & brillemote Sprøtt og moderne, eller klassisk og retro? Design er hovedtema i Optikeren Les om trender på side 24-29 SPESIALKRISTIANSAND KONGSBERG VISION MEETING OPTIKER KALLER Ikke gå glipp av årets høydepunkt Les mer på side 6-7 XXXX 20142016 FEBRUAR Bli med på faglig samling Les mer på side 38-40 Midt i arbeidet Les mer på side 19-21 WWW.OPTIKEREN.ORG NYHET Fra ACUVUE® MOIST FAMILIEN – Verdens mest ordinert merke av endagslinser* Hennes syn endrer seg. Hennes opplevelse er den samme. Nå kan du fortsette å gi enestående service også når hun får presbyopi Den ENESTE MULTIFOKALE LINSEN som på en unik måte tilpasser det optiske designet til pupillens størrelse og gir stabilt syn med alle refraktive variasjoner og addisjonsstyrker. Den ENESTE MULTIFOKALE LINSEN som tilpasser seg pupillen: INTUISIGHT™ Technology. PUPILLSTØRRELSEN varierer med alder og styrke. Individuelt utviklet med 61 avstandsstyrker (+6.00D til -9.00D i Myope Emmetrope Hyperope trinn på 0.25D) og 3 addisjonsstyrker. OPTISK DESIGN For illustrative formål. Pupillens areal kan variere med ~ 20 % under en gitt luminans. Konkurrerende linsedesign: fast optisk design. Fortsett å gi samme service som før, med en multifokal linse du kan stole på. * Data fra 3.parts kilder. ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® MOIST, LACREON® og INTUISIGHT™ er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Services Inc. © Janssen-Cilag AS 2015. VI792NO Besøk www.jnjvisioncare.no/multifocal for å få vite mer. Foto øverst: Xxxxxxxxxxx N°1 NYHETER REPORTASJER FAGARTIKLER N R F Sansetap endrer bevisstheten. Ti sider brilledesign. Ung leder for Australias optikere. 04Leder 19 Sliperen på Kongsberg 05Aktivitetskalender 22 Miljø og mangfold på Opti 06 Fag i fagre Kristiansand 24 Sprøe briller setter trenden 08 Styrker administrasjonen 30 Alain Mikli 38 Kongsberg Vision Meeting - Synet til elever på videregående skole - Født i Bradford-visjonen - Myopi – en kyllingstudie 10 Bli Optiker! 31 Ny vår for Marimekko 12 Liten innsats, stor betydning 34 Nok en svensk optiker med doktorgrad i visuell ergonomi 15 Sammen om karrièredag 16 Ved sansetap kommer hallusinasjonene frem 18 Prøver ut diabetes-linser 50 Ny norsk optikerkjede 35 Kjenner du ECOO? 36 Norske optikere med 2000 briller i bagasjen 41 Annerledes bruk av kontaktlinser 42 Nystartede Nordic Eye Academy debuterte med Tørre Øyne Dag 45 Engasjert leder i Australias optikerforbund 47 Proteinavleiring – venn eller fiende? 48 Keratokonus – hva og hvordan? 52 Brillefin hjelp på Kongsberg 54 Fra apotek til optikk 55 Brilleland fyller på med fag 56 Hindres av svekket syn på jobb 58 Kering Eyewear – satser på brilleluksus 61 Jobbsøker? Aktuelle stillingsannonser bakerst i bladet 59 - Prisdryss til Fleye - Eyeroom Forsidefoto: Brando Eyewear OPTIKEREN NR 1, 2016 OPTIKEREN ANSVARLIG UTGIVER Dag Øyvind Olsen Redaktør Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 E-post:[email protected] Epost: [email protected] www.optikerne.no OPTIKEREN JA TAKK, BEGGE DELER! www.optikeren.org [email protected] Redaktør Dag Øyvind Olsen E-post:[email protected] Epost: [email protected] Tlf: 92 45 00 39 Første gang jeg gikk til optiker var jeg 13 år. Fra bakerste rad i klasse rommet var det ikke enkelt å lese hva læreren skrev på tavla, og jeg syntes tekstinga på TV’n hjemme var uklar. Og det stemte. Optiker Wiklund hjemme i Flekkefjord fant raskt ut at jeg trengte briller. Siden den gang, på tidlig 1980-tall, har styrken steget fra minus 1,5 til minus 4,5. De første årene hadde jeg ett par briller, men optikeren min var raskt ute med å foreslå at jeg også skulle prøve kontaktlinser. REDAKSJONSKOMITÉ Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Maria Jahr, Solveig Hovstein, Dag Øyvind Olsen, Olsen Svein Tindlund ANNONSESALG Stina Olsen Epost: [email protected] Tlf: 23 25 54 50 Mobil: 92 29 28 74 Senere har jeg hatt brilleperioder, kontaktlinseperioder, og nå er jeg tilbake med å kombinere begge deler – slik jeg har gjort det meste av tiden. På jobb og i sosiale sammenhenger bruker jeg stort sett briller. Hjemme, når jeg har fri, eller er på farten, er jeg veldig glad i endags linsene mine. Det er kjekt å slippe å rense linsene og plundre med linsevæske – eller som tidligere, oppdage inntørkede kontaktlinser i etuiet etter en litt for lang linsepause. Det er fint å ikke la seg irritere over fettflekker på brilleglassene, og kunne ha fullt synsfelt. Og linsene merkes jo ikke på øynene lenger (bortsett fra i dusjen!). DESIGN OG PRODUKSJON Design: Coor Media Trykk: 07 Oslo AS Opplag: 2300 PLANLAGT UTGIVELSE 6 nummer pr. år NR. MATERIELLFRIST ANNONSEFRIST UTG. DATO 6 2 27.10.15 22.02.16 04.11.15 02.03.16 16.12.15 06.04.16 3 02.05.16 11.05.16 15.06.16 4 20.07.16 20.07.16 24.08.16 5 07.09.16 14.09.16 19.10.16 6 09.11.16 09.11.16 14.12.16 VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE Se www.optikeren.org – For forfattere. Optikeren legges i sin helhet ut på www.optikeren.org. Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg deles ikke nødvendigvis av redaksjonen eller NOF. Brilledesign og trender er tema i denne utgaven av Optikeren, men vi byr også på mye annet variert innhold med reportasjer, rapporter fra fagdager og siste nytt fra optikerbransjen.£ God fornøyelse! Dag Øyvind Olsen Redaktør [email protected] ISSN 0333-1598 ØMERKE ILJ T M OPPLAGSKONTROLLERT Som optiker kan det være krevende å følge med på utviklingen innen kontaktlinser. Det kommer stadig nye og forbedrede produkter. Det kan være litt vanskelig å holde seg helt oppdatert. Men det er viktig. Fagkonferansen til Norges Optikerforbund i Kristiansand i slutten av april har tema kontaktlinser og fremre segment. Her er det mye nyttig kunnskap å få med seg. Kunnskap du kan ta med på jobben. Les det vedlagte programmet, og sett deg også inn i arbeid som er gjort i Norges Optikerforbund og Synsinformasjon i løpet av 2015. Det er ikke lite! NYE VANER KREVER NYE GLASS AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter osv. i tiden fremover. Send en melding til [email protected] dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Optikere kan søke deltakelse på alle arrangementene. 27.-29. FEBRUAR Mido, Internasjonal messe for optikk og design Milano, Italia www.mido.it 5.-6. MARS Copenhagen Specs Trade Fair København, Danmark www.copenhagenspecs.dk 13.-14. MARS Optometry Tomorrow Hilton Birmingham Metropole Birmingham, Storbritannia www.optometrytomorrow.org 15.-17. APRIL International Vision Expo East New York, USA www.visionexpoeast.com 22.-24. APRIL NOFs landsmøte, SIs generalforsamling og fagkonferanse Clarion Hotel Ernst Kristiansand, Norge www.optikerne.no 1.-5. MAI ARVO, The Association for Research in Vision and Ophtalmology Washington State Convention Center Seattle, Washington, USA www.arvo.org 19.-22. MAI European Academy of Optometry and Optics Beuth University of Applied Sciences Berlin, Tyskland www.berlin2016.info Li ght Scan ™ -tek nol ogi : BES KYTTER DINE Ø YNE F RA SKADEL IG BLÅ TT LYS E yezen ™ Focus -t ek nologi: GIR KLA RT SYN NED TIL MINSTE DETA LJ www.essilor.no NYHETER FAG I FAGRE KRISTIANSAND Praktisk og nyttig for alle optikere! Slik beskriver fagsjef Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund programmet til årets store optikersamling i Kristiansand. Hit kommer både internasjonale superstjerner og lokale spydspisser for å øse av sin kunnskap. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: KAIA MEANS, DAG ØYVIND OLSEN OG CLARION HOTELS Kontaktlinser og fremre segment er tema for Fagkonferansen 2016. I tillegg henter hovedsponsorene inn internasjonale «hotshots» i ens ærend. I Kristiansand blir det tett mellom høydepunktene. Fagprogrammet starter allerede fredag morgen, med en foredragspakke med fire foredragsholdere fra hovedspon sor Abbott Medical Optics. De blir etterfulgt av professor Sherry Bass fra SUNY College of Optometry i New York, som holder dybdeforedrag for Optos om netthinnebilder, hva som er normal og unormalt. Synkront kjøres det foredrag om optikeres rolle, forbrukerundersøkelse, pasientskade erstatning og bransjeinterne spesialite ter. Fredag ettermiddag er det general forsamling i Synsinformasjon og 6 OPTIKEREN NR 1, 2016 Landsmøte i Norges Optikerforbund, etterfulgt av sosiale aktiviteter, mat og hygge. STJERNESUS Lørdag starter så hovedprogrammet, der det i all hovedsak skal handle om kontaktlinser. Her har NOF hentet inn en stor kapasitet fra Australia, profes sor Eric Papas. - Han er en stjerne, og burde være et solid trekkplaster. Han skal holde en rekke foredrag over flere ulike temaer knyttet til kontaktlinsebruk. Han skal snakke om komplikasjoner knyttet til dagens bruk, men også om fremtidens kontaktlinser, – som både kan måle blodsukker, blodtrykk og kropps temperatur, sier Hans Torvald Haugo. Denne typen kontaktlinser er ikke noe fjernt fremtidsscenario. Kontaktlinser som kan måle blodsukker kan bli til gjengelig på markedet allerede i år. - Dette setter optikerens jobb i et nytt lys, der man må forholde seg til andre problemstillinger sammen med pasien ten enn før. Papas vil også snakke om fluorescein, komfortproblematikk, meibomske kjertler og tørre øyne i separate foredrag. Ann Elisabeth Ystenæs, som under viser norske optikerstudenter i kon taktlinser, har hørt mange foredrag av Papas tidligere. - Han har en rekke publikasjoner, og fremstår som svært troverdig i sin forskning. Han er i tillegg svært peda N gogisk og en god formidler. Han har enorm kunnskap om kontaktlinsebran sjen, jobber i et anerkjent forsknings miljø og er tett på de som utvikler nye kontaktlinser. Det er alltid interessant å høre hans foredrag, og det bør være noe for enhver, sier Ystenæs. Papas var med i «The TFOS Inter national Workshop on Contact Lens Discomfort» og «The International Workshop on Meibomian Gland Dysfunction». FAG OG FEST Magne Helland skal ta for seg kontakt linsenes historie, og det blir leveran dørpresentasjoner og gode muligheter til å besøke utstillere i pausene. Masterprosjektet som fikk Sølvretino skopet skal presenteres lørdag etter middag, før det faglige programmet munner ut i årets uformelle høyde punkt, NM i optometri. Etter midda gen spiller bandet Ojsann fra Fredrik stad opp til dans. Dette bandet kjenner tidligere deltakere godt, de får mange ut på dansegulvet! Søndag er det en rekke kasuspresen tasjoner fra norske optikere, synkront med foredrag om databriller og kliniske retningslinjer. Etter lunsj har forskningsutvalget en presentasjon av sitt store prosjekt «Kunnskap om egen praksis». Ingebret Mojord skal avslutte fagkonferansen. Han har jobbet med kontaktlinser i mange år i sin praksis. Han skal fortelle om sine erfaringer og om problemer som har oppstått hos pasienter. Denne seansen, og fagkon feransen, blir avsluttet med en panel diskusjon. HISTORISKE ERNST ER ÅRETS MØTEPLASS Det knirker i gammelt gulv, og i festsalen ser store øyne på deg fra stilige stoler. Siden slutten av 1800-tallet har Ernst vært Kristiansands fornemme hotell med sjel og eleganse. Nå er det nyoppusset og klar for optikersamling. - Dette er et fagprogram med bred appell, som alle optikere i praksis vil ha stor nytte av i jobben –også de som ikke er spesielt opptatt av kontaktlinser, sier Hans Torvald Haugo. - Her får dere det intimt og hyggelig. Det vil myldre i foajeen og nede i møtelokalene, sier salgssjef Maria Barstad, som viser oss rundt i hotellet. Her er kontrastene store, fra store prismer og lysekroner i kraftige farger, for ikke å snakke om de overdådige Petter Stordalen-sofaene, til ærbødige trapper og dunkle korridorer. Den tradisjonelle arkitekturen i bygget er blandet med samtidskunst og internasjonal design. Detaljene til årets landsmøte, generalforsamling og fagkonferanse i Kristiansand finner du i det vedlagte programmet. £ Her er det kort vei fra hotellrom til møterom, utstillerområde, bysentrum og kommunikasjon. Like utenfor døra er Markensgate og Kvadraturen, Kristiansands koselige sentrum. Togstasjonen er 350 meter unna. B ussog fergeterminalen er like ved hotellet. OPTIKEREN NR 1, 2016 7 NYHETER STYRKER ADMINISTRASJONEN Heidi Gilberg er ansatt i en nyopprettet stilling som førstekonsulent og studieveileder ved optikerutdanningen på Kongsberg. Synsinformasjon og Norges Optikerforbund er med og sponser stillingen. Gilberg skal fungere som et kontakt punkt og bindeledd, ikke minst for studentene. Hun får en administrativ rolle med blant annet planlegging, gjennomføring og evaluering av e tterog videreutdanning. Hun skal holde oversikt over aktiviteter og studieporte følje ved IFOS, og hun skal koordinere bransje- og rekrutteringsdager og an dre aktiviteter. I 2016 dekker Synsin formasjon og Norges Optikerforbund halvparten av kostnadene til stillingen. Resten dekkes av høyskolen. £ THE 5TH – 6TH OF MARCH 2016 GET YOUR FREE VISITOR BADGE AT WWW.COPENHAGENSPECS.DK 8 OPTIKEREN NRWHERE: 1, 2016 LOKOMOTIVVÆRKSTEDET OTTO BUSSES VEJ 5A, 2450 COPENHAGEN SV. Optikere over hele landet har talt N – bli en del av c)optikk c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med ca. 125 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i form av gode avtaler, stor kursaktivitet og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon 32 72 27 27. OPTIKEREN NR 1, 2016 9 NYHETER BLI OPTIKER! For fjerde år på rad er optikerbransjen med på utdanningsmesser i vinter, sammen med Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). TEKST OG FOTO: HANS TORVALD HAUGO Deltakelse på messene over store deler av landet har gitt formidable resultater. Antallet primærsøkere til optometri utdanningen er tredoblet i denne perioden. Målet er at enda flere skal bli oppmerksomme på mulighetene som ligger i å bli optiker og søke seg til Kongsberg. - Det finnes kun én optikerutdanning i Norge, og den ligger på Kongsberg. For å få unge mennesker til å søke seg hit må de vite om denne spennende studiemuligheten. Helsevesenet har behov for dyktige optikere, og i dag er alle optikere sikret jobb, sier daglig leder i Synsinformasjon, Per Kristian Knudsen. 10 OPTIKEREN NR 1, 2016 Optikerbransjen, med Synsinformasjon i spissen, har de tre siste årene brukt betydelige ressurser for å synliggjøre mulighetene som ligger i å utdanne seg til optiker. Arbeidsmulighetene er gode, og optikere finnes over hele landet. I et arbeidsmarked som har stort behov for optikerkompetanse er det mulig å finne jobben som passer den enkelte. er den som trives med å hjelpe andre til å utnytte sitt synspotensial på best mulig måte. På utdanningsmessene får interes serte høre om optometristudiet på Kongsberg, hvilke muligheter utdan ningen gir, at både studiet og bransjen har gode sosiale møteplasser, at faget krever interesse for ulike naturfag og at optikere arbeider tett på mennesker i ulike faser i livet. Den perfekte optiker Den viktigste rekrutteringskanalen er hos den lokale optikeren. Har du som optiker ønske om mer informasjon, informasjonsmateriell eller annen hjelp til å drive din lokale rekrutterings kampanje, ta kontakt med Per Kristian Knudsen på kontoret til NOF/SI. £ Nettsiden ”Bli optiker” er oppda tert. Her ligger nyttig informasjon om studiet og mulighetene tre år på Kongsberg gir. Utdanningen er i dag på bachelornivå, med mulighet både for mastergrad og doktorgrad. N Mener du også at markedet trenger en ny kontaktlinseleverandør? Nå er vi her! clearlab® har produkter i både hydrogel og SiHy med innovativ teknologi og unike egenskaper! clearlab® selger kun til optikere som kan tilpasse linsene fysisk i butikk/klinikk 60% Væske Hvorfor er bare 43% av endagslinse tilpasningene i Norge med SiHy?* Er årsaken: Pris? Komfort? Med clearday™ BEYOND 1-day finnes der ikke lenger noen hindring for å oppgradere! Pia Staal Østergaard Tlf.: +45 2929 1535 Henric Barck Tlf.: +46 70 583 70 06 [email protected] www.clearlab.com Tlf: 21 93 95 84 *Morgan PB, Woods CA, Tranoudis IG, Helland M, Efron N, Jones L,Davila-Garcia E, et al. International Contact Lens Prescribing in 2014.Contact Lens Spectrum 2015;30:28-33 OPTIKEREN NR 1, 2016 11 NYHETER OPTIKER: BLI MED PÅ VIKTIG ARBEID! LITEN INNSATS, STOR BETYDNING Vil du vite hvor mange undersøkelser og henvisninger du foretar i forhold til andre optikere, eller hvor lang tid det tar fra du sender en henvisning til pasienten får time hos øyelegen? TEKST OG FOTO: SOLVEIG HOVSTEIN Du kan nå være med og samle data som vil bidra til kunnskap om hvordan optikerprofesjonen kan utvikles. I studien ”Kartlegging av henvisninger og epikriser i optometrisk praksis i Norge” ser Forskningsutvalget i Norges Optikerforbund på antall synsunder søkelser, henvisninger og epikriser som er sendt og mottatt av optikere i 12 OPTIKEREN NR 1, 2016 perioden 2015-2017. Man ønsker å do kumentere samhandling optikere har med øyeleger, allmennpraktiserende leger og annet helsepersonell. Da ser man hva som fungerer godt og hva som eventuelt ikke gjør det. Deltakerne er med i ett år og kan når som helst trekke seg om de ønsker det. Tina Wammer hos Specsavers i Trond heim er en av optikerne som deltar. - Jeg bruker bare et par minutter på å fylle ut det som trengs hver dag. Underveis har jeg fått statistikk på gjennomsnittlig antall undersøkelser pr. arbeidsdag, mengden registrerte henvisninger og epikriser i studie perioden, samt tiden mellom henvis ninger og returnerte epikriser. Hele studiegruppens resultater er tatt med N for sammenligning. Man får dermed en fin oversikt over sin egen hverdag sammenlignet med resten av gruppen. Jeg får også mer orden på ting ved at jeg enkelt og greit ser alle henvisnin gene jeg har skrevet og epikrisene jeg har fått, forteller Wammer. Hun gir en lettfattelig introduksjon til hvordan det gjøres. Man klikker seg inn på Forskningsnettverkets nettsider via optikerne.no, og registrerer seg først der. Forskningsutvalget om det samstem mer med det du som optiker skrev som diagnose. Fordelen man får i jobb sammenheng er et bedre system for å se om din diagnose stemmer overens med den øyelegen har satt. Man legger også inn når pasienten fikk time, for det er greit å se hvor lang tid det tok fra du sendte henvisninga til pasienten fikk time til vurdering av øyelegen. Vi legger også inn om det var samme øyelege som sendte epikrise i forhold til den det ble henvist til. På sidene finner man disse overskrif tene: Dagbok, henvisninger, epikriser, oppfølging og min oversikt. I dagbok skriver man inn om det er en vanlig arbeidsdag, kort arbeidsdag eller om det er fridag. Man skriver hvor mange synsundersøkelser eller linsekontrol ler man har hatt, og eventuelt andre undersøkelser. Man skriver også inn antall undersøkelser med mydria tika, cycloplegika og lokalanæstetika. Under henvisninger og epikriser legges nettopp dette inn. Man registrerer oppfølging av pasient der epikrise ikke mottas. På denne siden skal det krysses av om pasienten selv har kon taktet optiker, og om vedkommende er undersøkt ved den instansen som mottok henvisningen. I min oversikt får man nettopp oversikt over dagbok, henvisninger, epikriser og oppfølging, og kan se statistikk over synsunder søkelser, KL-undersøkelser og andre undersøkelser. Antall synsundersøkelser en opti ker gjør i løpet av en arbeidsdag blir kartlagt, og hvor mange pasienter som henvises blir også kartlagt. Optikere gjør mange kliniske undersøkelser, og nå får man et grundig tallmateriale på dette. - Det er et ryddig system, forklarer Wammer. - Under henvisning skal du legge inn om det er til en øyelege i privat praksis eller om det er til en i offentlig praksis, fastlege, optiker, ort optist, PP-tjeneste eller annet. Du skal legge inn den primære henvisnings årsaken med ICPC-kode og skrive nav net på den diagnosen som du misten ker. Skriv også om du hadde pasienten inn en gang eller flere ganger. Tar utfylling av informasjon lang tid? - Pasient-ID knyttes opp mot henvis ning og epikrise, forteller Wammer videre. - Under epikrise legger man inn svar fra øyelege med hvilken hoved diagnose øyelegen har satt og eventu elle sekundære diagnoser. Av dette ser Hvorfor ble du med som bidragsyter? - I første omgang ble jeg spurt om å bli med i studiens pilotprosjekt for å se hvordan det fungerte. Så valgte jeg å bli med som en vanlig deltager fordi jeg syntes dette prosjektet var veldig interessant og viktig for optometrien og dens utvikling. Dette kan jo medvirke til at vi som optikere får endrede ar beidsoppgaver i fremtiden. Vi optikere ønsker jo å kunne samarbeide mer med annet helsepersonell, og kanskje avlaste øyeleger for en del oppgaver i fremti den. Forhåpentligvis kan resultatene fra studien være med på å bidra til dette. - Utfyllingen er veldig lettfattelig, så det er ikke mange minuttene man bruker på det. Det er veldig lite du trenger å gjøre, men det betyr mye at du gjør det. Anbefaler du andre å være med? - Ja, absolutt. Ved å delta bidrar man med tallmateriale som vil gi viktig informasjon. Det er artig å bidra, for man føler man gjør noe som er viktig. I tillegg er det jo en fin måte å lære mer om sin egen praksis på. - Man får blant annet frem hvor ofte diagnostiske medikament og lokal anestesi brukes, og det brukes nok ganske lite i forhold til at det er ganske mange som begynner å ha kompetanse på bruk av dette. I kartleggingsstudien vil det komme konkrete tall på dette, forklarer Wammer. Studien gir viktig informasjon om optikere som samhandlende helseper sonell. Dette vil hjelpe norsk optometri videre. I tillegg er det en fin måte å kartlegge sin egen praksis på, i form av at man får litt mer oversikt på det man gjør hver dag. For å delta i kartleggingsstudiet må man også registrere seg i Forsknings nettverket. - Dette er et nettverk for optometrisk forskning, enten for de som har lyst til å være litt hverdagsforsker og har lyst til å starte opp noe selv, eller har lyst til å hjelpe og delta i andres forskning slik jeg har gjort nå. Jeg hjelper på denne måten med tallmaterialet. Jeg har vært med ett år og kartleggingsstudiet er det første prosjektet jeg har vært med på gjennom Forskningsnettverket, men jeg håper å få være med på mer. Det er sikkert mange spennende prosjekter som skal gjøres fremover. Forskning er viktig for optometri ens fremtidige utvikling, og uten den kommer vi ikke videre. Jo flere som er med, jo bedre er det. Jeg synes selv det var artig å drive med forskning og man skal ikke se bort fra at jeg har lyst til å starte et prosjekt i fremtiden hvor jeg vil spørre optikere som er regis tert i forskningsnettverket om de vil bidra med datainnsamling, avslutter Wammer. Alle deltagere i studien får tilbakemel ding på egen praksis med statistikk og rapport etter avsluttet datainnsamlings periode.£ Hvis du ønsker å bli med, gå inn her og se video om hvordan du registrerer deg: http://www.synsinformasjon.no/ Forskning/forskerregister.cfm OPTIKEREN NR 1, 2016 13 NYHETER OFFICIAL PARTNER OF THE CONTACT LENSES Experience vision at its best PARTICIPATE NOW! Contact your local Alcon sales representative to participate in the exciting Eurovision Song Contest campaign running from the 1st of February to the 14 th of May 2016. 14 PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE™ OPTIKEREN NR 1, 2016 DAILIES®, DAILIES® AquaComfort Plus®, and the Alcon® Logo are brands of Novartis AG. © 2015 Novartis AG N SAMMEN OM KARRIEREDAG Som nyutdannet optiker står man overfor mange valg. Mulighetene som ligger i yrket fikk stor oppmerksomhet på en egen temadag for studentene i 2. og 3. klasse før jul. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN 1 2 3 1. Det var tett av studenter på Karrièredagen i nybygget Krona i utstillingsområdet. Her fikk alle optikerkjedene vist seg frem og gjort seg kjent for studentene. 2. Styremedlem Rakel Aurjord i Norges Optikerforbund med studenter. 3. Jostein Åsmul i NOF svarer på spørsmål fra optiker studenter. Karrièredagen gir et viktig innblikk i hvordan arbeidshverdagen som optiker kan bli. Tre optikere som har tatt forskjellige valg innen optiker yrket fortalte om sine opplevelser og sin jobbhverdag for 2.klassingene. Forskning, undervisning, spesialise ring, internasjonal karrière, starte egen butikk, jobbe i butikk eller i offentlig sektor – man kan selv påvirke hvilken vei arbeidet skal ta! For både 2. og 3. klasse var det presentasjoner fra alle optikerkjedene, der de fikk fortelle om sin egenart og hva de kan tilby nyutdannede optikere. Det var også satt opp et kompakt og fint utstillingsområde sentralt i nybyg get Krona, der alle optikerkjedene var til stede. Mange av studentene viste stor interesse for å snakke med kjederepre sentantene og delta i konkurranser. Dagen arrangeres av NOF og SI, og det ble informert om hva organisasjonene gjør for den enkelte optiker og for hele bransjen. Styreleder Sigrid Midtbø Storkås i Nor ges Optikerforbund sa at studentene er heldige som har valgt et flott yrke der arbeidsgivere står i kø. Hun fortalte om norsk optometri som holder svært høy standard i internasjonal sammenheng, og la ikke minst vekt på hvor viktig det er å være medlem i NOF. - Det er medlemmene som er NOF, og organisasjonen har en særdeles viktig rolle innen utviklingen av optiker faget og optikeres arbeidshverdag, sa Storkås. Hele styret i NOF deltok på arrange mentet, og styremedlemmene snakket med studentene gjennom dagen. £ OPTIKEREN NR 1, 2016 15 NYHETER VED SANSETAP KOMMER HALLUSINASJONENE FREM Ny forskning har nå kunnet fastslå det som Charles Bonnet oppdaget allerede i 1760. Når sansene blir borte, kan forventningene ta over og vi begynner å hallusinere – vi ser ting som ikke er der. Men hvorfor skjer dette? TEKST: INGER LEWANDOWSKI oppholde seg i en isolasjonstank, derfor vet man ikke om et slikt opphold faktisk kan endre personenes tanker. ©Colourbox Trols Wesenberg Kjær er hjerneforsker og overlege på nevrologisk avdeling ved Roskilde Sygehus i Danmark. Han peker på at isolasjon over tid kan gjøre oss men talt underutviklet. Dette kunne observe res hos barn i østeuropeiske barnehjem. Sanseberøvelse vil over tid endre måten vi tenker og forstår verden på, mener han. En av de som i en årrekke forsket på sansetap var den amerikanske psykiate ren John C. Lilly. Forskningen foregikk i en tank som ble utviklet nettopp for dette formålet. Tanken var lyd- og lystett, og forsøkspersonen fløt i vann som holdt nøyaktig samme temperatur som kroppen. Det betyr at hjernen ikke mottar noen informasjon i det hele tatt. SANSETAP ENDRER BEVISSTHETEN Aarhus Universitet i Danmark har også en slik tank, og det er gjort lignende eksperimenter som i USA. Marc Nick las Andersen, som er PhD-student ved Aarhus Universitet, forteller at formålet er å få vite mer om hva sansene betyr 16 OPTIKEREN NR 1, 2016 for menneskers opplevelse av verden. Opplevelsen av virkeligheten er en blanding av forventninger og opp lysninger utenfra, sier han. Fordi sansesystemet korrigerer hjernens forventninger, vil opplevelsene våre som oftest stemme med det som faktisk skjer. Men når sansene ikke lenger leverer informasjon, kan forventnin gene ta over. Andersen forteller at folk kan oppleve alt fra enkle hallusinasjo ner av geometriske former og farger til mer komplekse hallusinasjoner av objekter og vesener. Typisk opplever folk visuelle hallusinasjoner, men noen opplever også berøring, lyder og lukter, sier han. Naturlig nok er det begrenset hvor lenge man kan la forsøkspersoner MEDITASJON OG BØNN Kjær mener også at denne forskningen kan forklare hvorfor noen opplever hallusinasjoner når de mediterer eller ber. Det at folk sitter med lukkede øyne i veldig rolige omgivelser, skaper en lignende t ilstand som i isolasjonstanken. Derfor kan folk få opplevelser som å se en guddommelig figur, høre stemmer og lignende. I mangel på sanseinntrykk begynner hjernen å skape hallusinasjoner. Charles Bonnet Syndrom (CBS) ble oppdaget av Charles Bonnet i 1760, og be skrev hvordan mennesker med dårlig syn likevel kunne se kvinner, menn, fugler, bygninger og annet som ingen andre kunne se. Forskningen kan nå forklare hvorfor dette skjer, men det ser ikke ut til at den kan si noe om hvorfor CBS som oftest forsvinner av seg selv etter 12 til 18 måneder. £ Kilder: Forskning.no (Hva skjer med tankene våre hvis vi mister sansene?) og Optikeren nr 1-2015 s. 12. N Available in prescription. STYLE SHOWN: EH BRAH Colour. Clarity. Detail. At Maui Jim, we’re dedicated to bringing more colour to your life with PolarizedPlus2® lenses that enhance clarity, reduce glare, and highlight depth and dimension. Maui Jim Sunglasses won’t change the world, they’ll change the way you see it. Recommended as an effective UV filter for the eyes and surrounding skin. OPTIKEREN NR 1, 2016 17 ©2016 Maui Jim, Inc. NYHETER PRØVER UT DIABETES-LINSER Testing av «smarte» kontaktlinser på mennesker med diabetes starter allerede i år. TEKST: INGER LEWANDOWSKI FOTO: GOOGLE I 2014 annonserte Novartis og Google et samarbeid for å utvikle ”smarte” kontaktlinser for å hjelpe diabetikere med å sjekke blodsukkernivået. Den gangen trodde man at det ville ta rundt fem år før produktet kom på markedet. Men utviklingen har gått raskere enn forventet, og testing på mennesker begynner allerede i 2016. Som kjent må diabetikere nå sjekke sitt blodsukkernivå ved å prikke seg selv i fingeren for å få fram en bloddråpe. Denne legges på en test-stripe, som så lastes inn i en elektronisk leser. Googles nye diabetes-kontaktlinser vil eliminere denne irriterende daglige prosedyren. Kontaktlinsene er utstyrt med ørsmå trådløse chips og sensorer kilt inn mellom de to linsene. Utstyret måler blodsukkernivået på ethvert bestemt tids punkt ved å undersøke brukerens tårer. Google planlegger å bygge LED-lys inn i linsene, som kan lyse opp når disse nivåene enten blir for høye eller for lave. Elektronikken inne i linsa er utrolig. Både sensorer og chips er på størrelsen med en liten glitterflekk, mens den trådløse antennen er tynnere enn et menneskelig hår. £ Kilde: www.inquisitr.com 18 OPTIKEREN NR 1, 2016 VI ER MEDLEMMER I NORGES OPTIKERFORBUND, ER IKKE DU? E ÅRET T S R Ø F ET PRØV D RIS! P V L A H TIL HVORFOR ER DET VIKTIG AT DU ER MEDLEM? Det er NOF som jobber for din profesjon. Vi gir deg trygghet, kvalitet, stolthet, inspirasjon og fellesskapet i din hverdag. Vi arbeider for at du som optiker er en del av helseverdikjeden. Ikke vær en gratispassasjer. Bli en del av fellesskapet! Meld deg inn innen 1. mars via [email protected] Tlf.: 23 35 54 50 www.optikerne.no R Midt i arbeidet SLIPEREN PÅ KONGSBERG Tore Lundemo har ikke bare funnet én nisje, men flere. Med spesialprodukter, Norges mest avanserte slipemaskin og landets største glasslager, driver denne optikeren en ganske annerledes virksomhet. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN - Jeg trivdes aldri spesielt godt på synsprøverommet. For meg har alltid produkt og verkstedarbeidet vært i høysetet, forteller Lundemo oss. serte slipemaskin, og han trår til når optikere og kunder er på jakt etter noe spesielt – eller når hovedleverandør ikke kan levere. Han satser på det avanserte med spesialsliping, supersterke brilleglass, rask leveringstid og glasskjøp direkte fra Kina. Han er en veteran som ikke har gått til dekket bord med sin lille bedrift. Det har vært oppturer og nedturer og mye hardt arbeid, spesielt for å få Weboptik til å lykkes med sine nisjeprodukter. Det er nemlig slik at Tore Lundemo har investert stort i landets mest avan Leverandøren av spesialglass er Opti leks i Sverige, som har levert prismer opp til 18, sylindere til -17, styrker fra +50 til -32 og progressive add til +6. Her finnes også et stort utvalg av bifokale og filterfarger på høyindeks glass. - Jeg har vært gjennom så mye, jeg har fulgt utviklingen i Korea, Kina og Japan. Kina er nå langt fremme i pro duksjonen. De lager ikke annenrangs produkter, og det er faktisk slik at man kan få førsteklasses glass fra Kina til en mye rimeligere pris enn europeiske OPTIKEREN NR 1, 2016 19 REPORTASJE Midt i arbeidet Normal fasett Inclined fasett 1 2 Rett fasett Inclined og stepback fasett 1. Trivex materialet tåler det meste. Skrutrekkeren knekker som regel før glasset. Normal rektangulær fasett produsenter. Fjernslip fra fabrikken i Kina er nå også på plass. Lundemo kan ikke konkurrere med de store kjedene og leverandørene på volum. Derfor satser han hovedsakelig på sine nisjer. - Dette er egentlig resultatet av flere års prøving og feiling. Det har vært knall tøft. På det meste var vi syv ansatte, og hoveddelen av jobben var innfatninger. Men vi klarte ikke å konkurrere, kost nadene ble for høye. UENDELIGE MULIGHETER - Jeg har kunder i alle kjeder og benyt tes ofte som en problemløser. Henven 20 OPTIKEREN NR 1, 2016 2. Glassene freses uten bruk av vann. delsene dreier seg gjerne om spesielle ønsker, og derfor investerte vi i denne avanserte slipemaskinen, sier han og viser stolt frem den nye slipemaskinen. EzFit er en høykvalitets computer styrt maskin fra italienske Meisystem (MEI). En CNC-styrt (Computer numerical control) fres er en bear beidingsmaskin som er datastyrt. Maskinen utfører bevegelser/instruk sjoner beskrevet i et cnc-program, og disse bevegelsene beskriver konturen til brilleglasset. fresemaskin behøver kun å kjøre rundt fasongen til glasset en gang. - Den store forskjellen mellom en slipe maskin og en fres er at slipemaskinen bearbeider glasset fra full diameter ned til den ferdige formen til glasset. En I tillegg har maskinen mulighet til å frese de mer kompliserte fasongene som sportsbrillene har. Dette gjøres ved hjelp av et kamera (Shape Finder) Ved hjelp av fire spindler kan maskinen frese en stor variasjon av fasetter til ulike typer innfatninger (plast, metall, trådbrille og garnityr). Glass med høye styrker, høye sylindere, høye prismer, glass som er svært de sentrerte eller glass med stor basekurve (opp til 16D) er ikke vanskelig å slipe ved hjelp av denne maskinen. R Midt i arbeidet som raskt og effektivt tar bilde av f.eks. en sportsbrille-linse (med luftehull/ hakk og spesiell fasong) og overfører det til maskinen. - Maskinen er enkel i bruk, sliper nøyaktig og etterlater seg ikke mye ekstraarbeid/korrigeringer når glasset er ferdig slipt. Vi har svært lite brek kasje, maskinen er enkel å rengjøre og det blir lite søl fordi den bruker vann kun til polering. Maskinen er ideell til sliping av glass av typen Trivex, dette er et superseigt og robust materiale som anbefales til barnebriller og garnityr briller, sier Tore Lundemo. SPESIALGLASS Lundemo mener det finnes flere spesialglass som ikke er særlig godt kjent blant den vanlige optiker, og det er et dilemma for en liten virksomhet. - Jeg kan ikke tilbringe 200 dager på veien som selger for å informere om produktene. Derfor går mesteparten av informasjonen og bestillingene på net tet, og jeg tror vi har funnet et konsept som fungerer bra nå. Jeg snakker også mye i telefonen med kunder om spesi alglass og ulike løsninger som finnes. 3 4 Jevnt over vet optikerne hva de skal ha og hvordan produktene skal se ut ferdig innslipt. - Flertallet av optikere er kompetente på glass, men jeg savner «yrkesstolthet» med utgangspunkt i gammelt håndverk. Nå er det mer produktinfo som er basis. Kjedekontoret bestemmer ofte produkt porteføljen, og optikeren er mer låst og kan ikke selv velge ønskede produkter. STORT GLASSLAGER Fra slipeverkstedet tar Tore Lundemo oss inn i lagerrommet. Her er det mildt sagt imponerende mange glass! - Ja, jeg tror nok dette er landets største glasslager, og vi sender det meste 3. EzFit, CNC-styrt slipemaskin fra italienske Meisystem. 4. Mange ønsker spesielle sportsbriller. samme dag som bestillingen kommer inn, på weblook.no. Blant glassene er også Trivex, som har helt spesielle kvaliteter. kjemiske stoffer, og materialet går ikke i stykker. For garnityrbriller er plastglass en utfordring, fordi de ofte kan sprekke i skruefestet. Det unngår man med disse glassene. £ - De tåler «alt», og har meget bra optikk, men det er få som kan slipe dem fordi glasset er så hardt og seigt. Disse glassene reagerer heller ikke på OPTIKEREN NR 1, 2016 21 REPORTASJE MILJØ OG MANGFOLD PÅ OPTI Fullt hus, god stemning, brillemote med inspirasjon fra 1970-tallet og masse natur er stikkord for Opti i München 2016. TEKST OG FOTO: INGER LEWANDOWSKI Brillemodell Jessica fra firmaet Markus T som produserer alle sine briller på eget verksted i Nord-Tyskland. N NATUREN ER MED aturen har for alvor gjort sitt inntog når det gjelder brillefatninger. Utrolig mange både små og større produsenter satser på briller av eller med naturmaterialer. Stadig flere lager briller av stein, horn og tre, mens noen nøyer seg med å la deler av 22 OPTIKEREN NR 1, 2016 brillen bestå av de samme materialene. Atter andre bruker deler av naturen som effekter i brillene, og her er det stort sett bare fantasien og produk sjonsteknikken som setter grenser. På messen så vi bruk av både skinn, silke, gull, blomster, pepper og chili. Dog kan ingen briller spises – ennå! Det som vises fram ser uten tvil bra ut, men onde tunger kan fortelle at ikke alle som kaster seg på naturtrenden leverer kvalitetsprodukter. Det kreves gode kunnskaper for å kunne lage briller av tre, stein og horn som holder og som etter noen år fortsatt ser bra ut. Trebriller som sprekker og hornbriller R 1 2 1. Brillemodell Vivarum lagd med skinn fra elektrisk rokke. Med tradisjonelt fransk håndverk er skinnet pusset og polert for å få fram den spesielle perleformen som mest minner om polert mosaikk. Produsenten er Lucas de Staël fra Paris. 2. Designer Sashee Shuster fra Sashee Shuster Eyewear bruker mye av naturen i sine briller, alt fra blomster, blader og strå til påfuglfjær, pepper og chili. 3 4 3. Falvin Eyewear er en ny dansk brilleprodusent som deltok på Opti for første gang i år. De selger elegante briller av godt håndverk i funksjonell dansk design. 4. Hoffman Natural Eyewear har innlegg av ekte gull under et transparent sjikt av horn i denne modellen. som mister fasongen er reelle proble mer – ikke bare for nybegynnerne. De vel etablerte har utviklet egne produk sjonsteknikker for å løse problemene. 1970-TALLET ER HOT! Store og runde briller går igjen, men også de mer klassiske formene fra 1970-årene. For undertegnede som på 70-tallet jobbet på fatninglageret hos Aspit Optikk på Kongsberg, er det morsomt med et gjensyn. Dog er dagens materialer både tynnere og flottere. Og selvsagt ser vi i tillegg alle mulige andre former og størrelser, kort sagt noe for enhver smak. BRILLEGLASS FOR BILKJØRING Alle de store kontaktlinseleverandøre ne og glassprodusentene er også repre sentert på Opti. Her treffer de først og fremst sine kunder fra det tyske språk området, og nyheter blir presentert. I år kunne eksempelvis Carl Zeiss lansere et nytt brilleglass utviklet for bilkjøring i mørke og tåke. Mange bilførere blir blendet av de moderne xenon-, led- og laserlysene, men det nyutviklete filteret reduserer de ubehagelige lysstrålene fra møtende biler uten at det går ut over synsevnen, heter det. NESTE ÅR Det var ikke mange norske besøkende å se på Opti. Det er synd, for messen er absolutt et sted for inspirasjon og for å se hva som rører seg. Men neste år er muligheten der igjen, lørdag til mandag 28.-30. januar arrangeres Opti 2017.£ OPTIKEREN NR 1, 2016 23 REPORTASJE SPRØE BRILLER SETTER TRENDEN De fleste vil følge trenden – noen få skaper den. Vi har sett på noen av de sprøe, vågede og annerledes brillefatningene som slår an tonen – og som det kanskje fortsatt er litt rock'n'roll over, når det gjelder brilletrenden. TEKST: PIA FINNE, OVERSATT AV INGER LEWANDOWSKI FOTO: PRODUSENTENE ARTIKKELEN HAR TIDLIGERE STÅTT PÅ TRYKK I DANSKE OPTIKEREN “Sort er moderne og arrogant på én gang. Sort er dovnet og lett – men mystisk,” sier Yohji Yamamoto, som har skapt en kolleksjon for Brando Eyewear. 24 OPTIKEREN NR 1, 2016 R 1 2 1. Det gjelder briller inspirert av musikkens moguler fra Vinylize. 2. Vinylize. Supercoole solbriller i vinyl. D et er det sprøe som setter trenden for briller. Og selv om det ikke er de mest sprøe det selges flest av ute hos optikerne, er det likevel disse vi skal holde øye med hvis vi skal være i forkant av trenden. Her ser vi nemlig de tendensene som litt senere kommer på markedet i mer modererte og mer anvendelige utgaver for det brede brillepublikum. Nettopp nå spiller retroen en kjempestor rolle i den sprøe brilletrenden, på samme måte som den kommer til å gjøre det i klesmoten for våren 2016. Det lekes med de store formene, og briller med masser av farger vil også være en del av – om enn ikke gatebildet – så trendbildet. Det ses kantete, runde og cateye-briller, det lekes med mønstre inspirert av 70-årene, og det ses mer industrielt inspirerte brillefatninger i markant sort og stål. Dette gjel der de brillene som stjernene går med. De som kan skape oppmerksomhet, enten det er solbriller eller briller, og hvor inspirasjonene også ofte er hentet hos stjernene, i musikken og på film. TRENDSETTERNES INSPIRASJON ”Vår nye serie Vinylize Executive er inspirert av de mogulene som lagde avtalene og definerte musikken,” forteller Julio Eyeglassias fra Vinylize. OPTIKEREN NR 1, 2016 25 REPORTASJE 1 2 1.VAVA eyewears futuristiske look. 2.VAVA eyewear leker med de ekstreme kontrastene mellom det sorte og det hvite. Fra VAVA eyewear, som også er et av de super trendska pende firmaene på brillefronten, hører vi at inspirasjonen er de post-industrielle byene som Detroit. Byer som en gang var symboler på innovasjon og fremgang, men som senere er forfalt. ”Disse byene ble gjenoppfunnet av innbyggerne for å sikre overlevelse, og i den tiden oppstod teknobevegelsen som en ledende kraft i gjenfødselsprosessen,” forteller Pedro da Silva, og sier videre at VAVA eyewear representerer de-akse lerasjonen, puritanismen og metafysikken. ”VAVAs briller har et sofistikert, nytenkende og urbant look, de er avslappet, lett futuristiske, konseptuelle og tidløse, og vi arbeider med to kontrasterende ekstremer – sort og hvitt: 26 OPTIKEREN NR 1, 2016 Hvitt er enkelhet, renhet og puritanisme. Sort fremtid er mørke, forfall og undergrunn.” Emil Velo Laibo, brand manager hos Rags & Bags, som forhandler Retrosuperfuture, forteller at brillene brukes av stjerner som Rihanna, Cristiano Ronaldo, Yoko Ono, Stevie Wonder, Kanye West og Lady Gaga, samt danske stjerner som Medina, Peter Falktoft, Simon Kvam, Barbara Moleko, Christopher og Mathias ”Zanka” Jørgensen, i tillegg til at Retrosuperfuturebrillene er med i The Hunger Games. Retrosuperfuture har to kolleksjoner denne sesongen. Den ene er skapt i samarbeid med ”The Andy Warhol Foundation for the Visual Arts”. R 3 4 3. Andy Wolfs Love-kolleksjon – her er briller, som ses. I supersize… 4. Fra Andy Wolfs Love-kolleksjon – med mønstre hentet direkte fra 70-tallet. 5. Retrosuperfuture har skapt en Andy Warhol-kolleksjon. 6. I Retrosuperfutures TUTTOLENTE-kolleksjon finnes den helt nye modellen Zed. 5 ”Det gjelder en serie eklektisk-inspirerte solbriller med et klart og ikonisk konsept med Warhols Evergreen fotokiosk snapshots trykt på Super by Retrosuperfuture.” 6 En annen del av kolleksjonen er Zed, som er inspirert av ”den nye verdensordenen”. Her kombineres eksperimentelle pro duksjonsteknikker med en enkel og ikonisk tilgang til stil. Det er en klar retrotrend i brillemoten, og blant de firmaene som absolutt ikke holder igjen er Oliver Goldsmith, som til og med kan feire sitt 30-årsjubileum i 2016. ”Det markerer vi med en ny serie solbriller OG Family, en kolleksjon av nye designs, som begynte sitt liv ved at vi har tatt et lite stykke fysisk DNA fra en OG Icon – de originale OPTIKEREN NR 1, 2016 27 REPORTASJE 1 2 1. Looket er industrielt og rått, designet av Yohji Yamamoto for Brandi Eyewear. 2. Yohji Yamamoto skaper anti-mote og dermed trendsettende mote … 3. OG Family er en ny solbrillekolleksjon fra Oliver Goldsmith, skapt med et lite stykke DNA fra de opprinnelige brillene. 4. Pussy (Galore), Octopussy, Vesper (Lynd) og Eve heter de fire nye Bond-pikene fra Theo. brillefatningene slik de ble designet av Oliver Goldsmith selv,” forteller Claire Goldsmith. Den verdenskjente motedesigneren Yohji Yamamoto har også skapt en kolleksjon av solbriller og briller for Brando Eyewear. Han er drevet av sin lyst til å skape anti-mote, og dermed er hans designs både avantgarde og tidløse. Grense ne mellom mote og kunst flyter ut, og han henter inspirasjon i så vel teateret som fra film. I hans brille- og solbrillekollek sjon er kodeordene: Dramatisk, avantgarde og intelligent. 3 28 OPTIKEREN NR 1, 2016 ”Sort er moderne og arrogant på én gang. Sort er dovnet og lett – men mystisk,” sier Yohji Yamamoto, og han tilføyer: ”Med øynene mine vendt mot datiden, vandrer jeg baklengs inn i fremtiden.” My name is Galore, Pussy Galore! Theos Bond-piker er sprøe – fullstendig sprøe … Som de riktige Bond-pikene er Theos Bond-piker unge, glamorøse og uten like. I den nye Theo Bond-kolleksjonen finnes 17 skjønne farger. 4 R 5. Bond-pikene er kvinner med mot! Og det samme gjelder for dem som bruker Bond-brillene – kvinner eller menn. 6. Traction-briller skiller seg ut fra mengden med masser av morsomme, annerledes, ville, elegante og vågede detaljer. 7. Traction-kolleksjonen omfatter både metall (rustfritt stål) og Acetat-fatninger - og ofte kombineres materialene. 5 6 ”Bond-pikene er kvinner med mot! Og det samme gjelder for dem som bruker disse brillene – kvinner eller menn. Brillefatningene er voluminøse, og de ses!” lyder det fra Miet Vaes fra Theo. 7 Også Traction Production arbeider med avantgarde- uttrykket. Store og små briller, runde, kantete, enkle, pyntete, retro, vintage, flerfargede, elegante og vågede ses i kolleksjonen, som inneholder både briller og solbriller. ”Brillefatningene er med utgangspunkt i unikt og våget design kombinert med en utfordrende tilgang til blanding av materialer fremstilt på lokale fabrikker i Frankrike med stolte håndverksmessige tradisjoner”, forteller Majbritt Ingemann, som forhandler brillene i Danmark. Så selv om dansker og nordmenn ofte velger det enkle og stilrene, kan det også lekes, og det er massevis av muligheter for å velge briller som stikker seg ut fra mengden og skaper oppmerksomhet – for dem som tør! Og det gjelder så vel optikerne som forbrukerne. £ OPTIKEREN NR 1, 2016 29 REPORTASJE ALAIN MIKLI OPTIKEREN SOM VILLE SKAPE JUVELER FOR ØYNENE Alain Miklitarian (60) er optikeren som i en alder av 23 år startet sitt eget firma. Siden har han skapt innovative og til dels provoserende innfatninger i høy kvalitet. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN Til venstre: Alain Miklitarian har blitt 60 år, og laget briller under eget navn i 38 år. ©Alain Mikli Over: Detaljer fra 2016-modellene av Alain Mikli som ble vist frem under Silmo-messen i Paris. A lain Miklis stand på brillemessen Silmo i Paris lyser mot oss i friske og skarpe farger, slik brillene hans ofte er kjent for. Mikli er kjent for å være et arbeidsjern, som gjerne utvikler 400 prototyper hvert år. Franskmannen er nok født med kunstneriske evner. Moren var kjolesyerske og faren orkesterdirigent. Som ung gutt flyttet han fra Lyon til Paris. Der lærte han et håndverk, optometri. Han lærte om praktiske, men kjede lige briller, syntes han. Mikli gikk med andre tanker i hodet, han ville lage sine egne briller! Og de skal være juveler for øynene. Slik startet historien om merkevaren Alain Mikli, der optikeren tok med seg sine kunnskaper om passform og optikk inn i en kreativ verden. Material valg, komfort og design ble kjennetegn på brillene, i tillegg til dristige farger i gjenkjennelige kombinasjoner. 2016-kolleksjonen er omfattende, både innen vanlige innfatninger og solbriller. Mikli knytter sterke bånd til kunst, med inspirasjon fra to amerikanske billedkunstnere, Frank Stella og Joseph Alber. Brillekolleksjonen har ukonvensjonelle blandinger av farger og skulp turell bruk av materialer. Solbrillekolleksjonen er inspirert av Joseph Albers abstrakte malerier, med spesiell fargebruk i ulike lag. £ 30 OPTIKEREN NR 1, 2016 NOEN MILEPÆLER FOR ALAIN MIKLI: ÌÌ 1978: Merkenavnet registrert ÌÌ 1987: Åpnet sin første butikk på Rue des Rosiers i Paris som den første brilledesignbutikken ÌÌ 1996: Lansering av Phillippe Starck «bio link», første skrueløse hengsle, modellert etter det menneskelige krageben ÌÌ 1998: Lansering av miklivision – briller utstyrt med et minivideokamera ÌÌ 2009: Pompidou-senteret og Alain Mikli utvikler en utstilling med taktile bilder for blinde og svaksynte R NY VÅR FOR MARIMEKKO I over 50 år har Marimekko vært et designikon fra Finland. Nå lanserer finnene både solbriller og innfatninger til ordinære briller. Målet for kvinnekolleksjonen er som før: å bringe glede inn i hverdagen. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: MARIMEKKO Det er en lang vei fra kjøkkenbordet til ekteparet Armi og Viljo Ratia i 1951 der Marimekko ble unnfanget, til dagens globaliserte designverden. Selskapet ble startet og drevet av idealister som tok store sjanser, og som lyktes – selv om Marimekko lå med brukket rygg på 1980-tallet, og opp levde store problemer også før det. Viljo Ratia startet Printex, et lite tekstil trykkfirma i Helsinki i 1949, mens kona Armi var lidenskapelig opptatt av design og produksjon. Hun ønsket å lage moteklær fylt av glade farger, stil og eksepsjonelle mønstre – nettopp det Marimekko ble kjent for. Men i første omgang var hensikten å lage et selskap som produserte alle typer klær og til behør, og i 1951 så Marimekko dagens lys. Året etter åpnet ekteparet sin første butikk i den finske hovedstaden. De fikk raskt oppmerksomhet. Klærne skulle være løse slik at man kunne be vege seg fritt. Sammen med et design team hadde Armi truffet blink. Klærne fikk stor oppmerksomhet utover landets grenser, og i 1960 kjøpte Jacqu eline Kennedy syv Marimekko-kjoler. Den amerikanske presidentfruen lot seg stadig avbilde i kjolene, og Mari mekko ble internasjonalt anerkjent, et fenomen, og faktisk en livsstil. Selv om Viljo ikke ville at Marimekko skulle bli kjent for blomstermønstre, er det nettopp valmuen Unikko som er blitt signaturen. Den dukker opp over alt, og i dag har Finnair fly som er malt med den kjente Marimekko-valmuen. Selv om det var turbulens i Marimekko både på 60- og 70-tallet, var det først etter at Armi Ratia døde i 1979 i en alder av 67 at selskapet raknet. Ingen kunne åpenbart fylle skoene til den visjonære og kreative gründeren. Man fikk det ikke skikkelig opp på bena før på 1990-tallet, med nye eiere, frisk kapital og ferske designere. I 2008 opp levde Marimekko en boom som gjør at synligheten globalt kanskje er større enn noensinne. Nye produkter har blitt lansert på rekke og rad, alt fra glass og bestikk, til lamper og nå altså briller. Ett år før sin død formulerte Armi Ratia sin visjon for selskapet videre: «Å være til stede i folks hverdag og få våre hemmelige drømmer til å gå i oppfyllelse. Verken mer eller mindre.» Hva kjennetegner så den nye brillekol leksjonen? Vil den bli ikonisk? Styrken i fargene bærer mange av innfatnin gene, kombinert med varemerket i kraftige mønstre og kreative kontraster. Produsenten Mondottica og Marimek ko selv beskriver det som livsglede. Det er lansert elleve kvinnemodeller med vågale fasonger og fiffige detaljer. £ OPTIKEREN NR 1, 2016 31 REPORTASJE SiHy Revolution clariti kombinerer etterspørsel, tilgjengelighet og SiHy-teknologi for første gang. Er du klar? Future of retail Vårt program for å dele kunnskap, innsikt og tips om fremtidens detaljhandel og forbrukertrender som du kan bruke til å utvikle virksomheten din. Forretningspartner Markedets bredeste tilbud og innovative løsninger som hjelper deg med å møte forventingene. 32 OPTIKEREN NR 1, 2016 Let’s grow together • Markedets bredeste sortiment • Merverdi som utvikler hele virksomheten din Vil du vokse med oss? Anne Gill – 99 11 14 41 Merete Iversen – 95 41 93 36 Richard Hangaas – 95 86 83 83 OPTIKEREN NR 1, 2016 33 GA _CVN_NO_008_T_151218 R REPORTASJE NOK EN SVENSK OPTIKER MED DOKTORGRAD I VISUELL ERGONOMI Optiker og universitetsadjunkt Susanne Glimne forsvarte sin doktorgrad i den ærverdige aulaen på St. Eriks Ögonsjukhus i Stockholm 23. oktober. I en forelesningssal med rundt 40 tilhørere, malerier av mange kjente svenske øyeleger på veggene og pyntet med blomster for anledningen, ble mange forhold ved synskrevende dataarbeidsplasser og blending belyst. TEKST OG FOTO: MAGNE HELLAND, INSTITUTT FOR OPTOMETRI OG SYNSVITENSKAP, HØGSKOLEN I SØRØST-NORGE Susanne Glimne viste stor interesse og gode dybdekunnskaper innen sitt forskningsfelt. På et spørsmål fra opponenten regnet hun raskt ut at relativt få millimeter i bedret konvergensnærpunkt faktisk utgjorde en betydelig endring i konvergens i prismedioptrier (på tavlen i bakgrunnen). Etter drøyt tre timer var disputasen over. Her en meget glad Susanne Glimne – nå optiker, universitetsadjunkt OG doktor! Overskriften på Glimnes doktorgrads arbeid er «Effects of glare on binocular vision and reading behaviour performing computer work» (avhandlingen er tilgjengelig i sin helhet via inter nett på adressen https://openarchive. ki.se/xmlui/handle/10616/44845). Det ble med andre ord mye snakk om synskrevende arbeid ved dataskjermer, blending og samsyn. En tematikk som angår veldig mange, og som burde være av interesse langt utover optiker virksomhet! VISUELL ERGONOMI OG BLENDING Dette er tematikk Glimne har arbei det med over de siste seks-syv årene. Innledningsvis vurderte hun andre optometriske og øyehelserelaterte problemstillinger, men hun endte heldigvis opp med visuell ergonomi, dataarbeidsplasser og blending. Selve doktorgradsavhandlingen er basert på fire delstudier, hvorav tre allerede er publisert i fagfellevurderte internasjo nale tidsskrifter. Den siste artikkelen 34 OPTIKEREN NR 1, 2016 forelå som et manuskript klar for innsending til et fagtidsskrift. Veldig kort oppsummert viser Glimnes arbeider 1) at en får målt bedre konver gensnærpunkt med et tredimensjonalt objekt (3D) enn med et tradisjonelt flatt objekt (tolket i retning av at en flat dataskjerm i mindre grad stimulerer til god og optimal konvergens), 2) at en påvirker avvik i fiksasjonsdisparitet (FD) med øket grad av blending nær dataskjermen, 3) at blending nær en dataskjerm påvirker lesehastighet og fikseringstid i negativ retning, og 4) at direkte blending nær dataskjermen oppleves som ubehagelig og ser ut til at bør holdes på en luminansnivå under 2000 cd/m2. EN TRE-TIMERS HARD ARBEIDSØKT Innledningsvis på disputasen ble forsk ningsfeltet og en del aktuelle problem stillinger presentert av dosent Hans Richter fra senter for belastningsskade forskning på Högskolan i Gävle. Han var oppnevnt opponent for arbeidet og disputasen. Deretter la Glimne fram sine fire studier med detaljer opp mot bakgrunn, valgt metodikk og resulta ter. Hun diskuterte så resultatene opp mot mulige konsekvenser og andres forskningsresultater. Deretter fulgte en sekvens hvor opponenten kritisk tok for seg styrker og mulige svakheter ved arbeidene. Her svarte Glimne meget godt for seg. Helt avslutningsvis ble det åpnet for spørsmål fra vurderingsgrup pen og eventuelle spørsmål fra salen. Totalt tok disputasen drøyt tre timer, og kandidaten klarte seg svært godt. Norsk optometri stiller seg i rekken av gratulanter. I Sverige har de nå to optikere med doktorgrad innen forsk ningsfeltet visuell ergonomi. Hillevi Hemphäläs avhandling «How visual ergonomics interventions influence health and performance - with an em phasis on non-computer work tasks» er også tilgjengelig på nett. £ R KJENNER DU ECOO? European Council of Optometry and Optics (ECOO), hvor Norges Optikerforbund er medlem, ble stiftet i 1960 og har over 40 medlemmer fra 25 land i Europa. TEKST: INGER LEWANDOWSKI FOTO: ECOO Organisasjonen arbeider for optikernes interesser ved blant annet nær kontakt til EUs politikere og institusjoner for å sikre at bransjens rammebetingelser er best mulig. Dette er spesielt viktig i en tid hvor endringer skjer raskt, skriver ECOO i en pressemelding. ECOOs sekretariat har de siste årene ligget i Brussel. Dette er ECOOs viktigste arbeidsområder: DET EUROPEISKE DIPLOMET Etablering av felles standarder for synshjelp er målet bak etableringen av det europeiske diplomet. Historisk sett utviklet optometriskolene i Europa sine profesjonelle kriterier i henhold til lokale prinsipper og fagplaner. Man tenkte lite på hva utenlandske utdan ningsinstitusjoner gjorde. Resultatet av dette var at kvalifikasjonene varierte, og at det ble svært komplisert for opti kere å flytte fra land til land. ECOO har jobbet med etableringen av et felles europeisk diplom siden 1980-årene, og i år 2000 ble de første eksamenene gjennomført. Diplomet har nå blitt standarden som disse landene er blitt enige om, og med bakgrunn i et akkrediteringsskjema for skolene, kan studenter få godkjent hele eller deler av sin utdanning som del av diplomet. GJENSIDIG GODKJENNING AV PROFESJON I 2005 kom et direktiv for godkjen ning av profesjonelle kvalifikasjoner i EU. Hensikten med dette var at profesjonsutøvere innenfor EU lettere skulle kunne arbeide i andre EU-land ved for eksempel å kunne vise frem et europeisk profesjonskort. EUs med lemsstater skal implementere dette direktivet i nasjonal lovgivning innen 1. januar 2016. I arbeidet med implementeringen ble flere profesjoner invitert til Brussel, blant annet optikere (opticians), og i november 2014 deltok ti ECOO-med lemmer på et møte i den europeiske kommisjonen. Møtet var positivt for alle parter, og det europeiske diplo met i optometri ble presentert som en potensiell løsning for fremtidig ram meverk i EU. FLUORESCEIN Fluroescein-strips brukes av mange øyehelseprofesjoner i hele Europa og har frem til nå blitt ansett som medisinsk utstyr (medical devices). Men i løpet av de siste få årene har noen nasjonale myndigheter forsøkt å omklassifisere fluorescein-strips til legemiddelutstyr (medicinal products). ECOO har arbeidet hardt for å beholde klassifiseringen som medisinsk utstyr. Sammen med andre organisasjoner i optikerbransjen har det blitt gitt faglig informasjon om fluorescein og bruken av denne, så vel som konsekvensene av å endre klassifiseringen. Da dette også gjelder andre produkter, ikke bare fluo rescein, har EU nå akseptert å vurdere saken på nytt. Som et resultat ble det nedsatt en ekspertgruppe som fikk i mandat å definere uttrykket ”medical diagnosis” på nytt. Forslaget til defini sjon ble levert i mars 2014, men frem til nå har man enda ikke sett noen utvikling på EU-nivå i denne saken. Inntil definisjonen er gjennomgått, vil det ikke bli foretatt noen klassifisering av fluorescein. Man går ut fra at det vil bli foretatt flere pilotprosjekt når definisjonen er vurdert, og en studie vil sannsynligvis omhandle fluorescein. £ Kilder: ECOO Communications – fire artikler fra ECOO om organisasjonens arbeid. OPTIKEREN NR 1, 2016 35 REPORTASJE NORSKE OPTIKERE MED 2000 BRILLER I BAGASJEN Sterk sol er en medvirkende årsak til synsplager for den fattige befolkningen i Peru. I fjor høst reiste norske optikere med Vision for All til Peru for å utføre synsundersøkelser for fjortende gang. Med seg i bagasjen hadde de 2000 briller. Her er deres reiserapport. TEKST: MARI SKINNES NARVERUD FOTO: JORGE HIDALGO E tter 18 timer på reisefot ankom vi flyplassen i Lima, der vi ble møtt av Edguardo som jobber for VFAs sam arbeidspartner Maple Gas. Maple Gas, som er et stort energisel skap i Peru, organiserte alt som hadde med transport, overnatting, mat og arbeidslokaler å gjøre. Etter litt om og men ble vi loset gjennom tollen og fraktet til hotellet. Å ha med seg over 2000 briller gjennom tollen krever alltid litt tålmodighet, men som regel går det bra, og alle brillene fikk være med inn i landet. På hotellet i Lima ble vi møtt av Mario, vår faste hjelper, som sammen med assistent Bente sto for brilleutdelingen på de forskjellige stedene vi besøkte. Dagen etter gikk turen videre med fly til Pucallpa, før vi etter en rask overnatting ble flydd med tolv-mannsfly over regnskogen til den lille, flotte byen Contamana. Den eneste måten å komme seg til byen på er via fly eller båt, og siden vi skulle ta synstester allerede samme dag ble den kjappeste måten foretrukket, nemlig fly. Faste flytider er det dårlig med, så det var bare å sette seg ned og vente til flyet kom. 36 OPTIKEREN NR 1, 2016 EFFEKTIVT ARBEID Contamana har blitt et fast stoppe sted for VFA, og hundrevis av men nesker hadde satt seg på venteliste for å få gratis synstest. Det ble utført 390 synstester, og delt ut 668 bril ler, derav 223 solbriller. 30 briller ble spesialbestilt grunnet anisometropi/ høy astigmatisme. Dagene startet tidlig på grunn av varmen. Vi begynte med frokost i sjutiden og deretter bar det rett til lokalene for å utføre synstes tene. Vi holdt på til rundt to-tre før vi rundet av med lunsj. Vi opprettet tre stasjoner: autorefraktor, refrak sjon og utdeling av briller. Mathias var sjefen for autorefraktoren, og selv om han aldri hadde verken hørt eller sett en autorefraktor før, gjorde han en glimrende jobb hele turen. Mari, Pascal og Gunnar utførte synstestene, mens Bente og Mario delte ut briller. Jorge fungerte som en altmuligmann, og hjalp flittig til med både utlevering av briller og med å være tolk. Det er veldig stor forekomst av kata rakt og pterygium i Contamana på grunn av den sterke sola, og vi delte ut solbriller i vilden sky for å forebygge. Det var derimot gledelig å se at urbe folkningen som kom til oss den siste dagen hadde mindre patologi, fordi de var flinkere til å bruke hodeplagg. Det ble som forventet mye jobbing hver dag, men den tredje dagen rakk vi å ta en tur til Agua Calientes, ca. 45 minut ter utenfor byen. Her ble det bading i varme kilder og en gåtur i jungelen. GRILLET MARSVIN Etter fire dager i Contamana pakket vi sakene våre og dro tilbake til Lima. Her gikk vi gjennom brillelageret vårt, og plukket ut det vi skulle ha med oss videre på tur. Svake minusstyrker går det nesten alltid tomt for, men vi hadde litt ekstra på lur. Deretter ventet en fire timers lang busstur oppover kysten, til en by kalt Supe. Nå hadde vi ikke lenger med oss Edguardo, men delstatsregjeringen fra Maple Gas. De stelte i stand og ordnet med alt, og selv om Supe var en by med relativt høy forekomst av kriminalitet følte vi oss trygge og velkomne. I fire dager jobbet vi i området rundt Supe, i fire forskjellige små og fattige tettsteder. Her var spesielt behovet for R Gunnar Lindgren i Vision for All refraksjonerer en pasient. Hele delegasjonen siste arbeidsdag i Contamana. lesebriller stort. Vi ble overrasket over at mange hadde så god visus, og det var liten forekomst av katarakt og ptery gium. Som med indianerne i Contama na, var også disse menneskene veldig flinke til å bruke hodeplagg. Det ble vist stor glede over å ha oss på besøk, vi fikk mange klemmer og på nesten alle stedene var de så takknemlige at de ønsket å gi noe tilbake. Ett sted fikk vi en stor kasse med peruansk frukt, og et annet sted fikk vi nærmere 30 kilo epler. Den siste dagen fikk vi servert grillet marsvin, som en ekstra takk for alt vi gjorde. Det var flott og rørende å se at selv om de var fattige, ønsket de å gi av det lille de hadde. I Supe ble det utført 411 synstester, og gitt ut 534 briller, derav 194 solbriller. 25 briller ble spesialbestilt. Målet vårt var å rekke 100 synstester pr. dag, totalt 800 synstester. Dette målet ble nådd med 801 synstester, og vi var strålende fornøyd med innsatsen! Etter elleve dager var vi ferdige med arbeidet og kunne se frem til litt fritid. Mari, Bente og Pascal dro videre til tu ristbyen Iquitos midt i jungelen, Jorge og Mathias dro til kystbyen Paracas og Gunnar dro til Argentina. sistenter som er interesserte i å delta på arbeidsprosjekter eller stå som støttemedlem. Hvis du er interessert i dette, kan du kontakte styret på post@ visionforall.no. Til sist en stor takk til alle som har bidratt til å gjøre en forskjell. Takk til alle våre sponsorer og samarbeidspartnere, og alle som har samlet inn briller og hjulpet til på dugnad! Med oss på tur hadde vi tre optikere, en assistent, reiseleder Jorge Hidalgo fra Peru/Stryn og Mathias på 17 år. £ VFA gjennomfører årlige prosjektrei ser, og søker flere optikere og as OPTIKEREN NR 1, 2016 37 FAGARTIKLER Kongsberg Vision Meeting ble arrangert over to dager sist høst. Her presenterer vi noen høydepunkt fra foredragene. KONGS BERG VISION MEETIN G SYNET TIL ELEVER PÅ VIDEREGÅENDE SKOLE TEKST OG FOTO: INGER LEWANDOWSKI PhD-student Lene A. Hagen presenterte foreløpige resultater fra sin forskning på ungdom i videregående skole. Studien er interessant fordi det faktisk er første gang det blir foretatt syns undersøkelser av denne gruppen i Norge. Hele 340 elever i alderen 16 til 25 år fylte ut et spørreskjema, og 226 av disse ble synsundersøkt. Fargesyn, stereosyn, okulær akselengde og korneas krum ning ble undersøkt. Refraktiv status ble fastslått. RESULTATER Resultatene viste at 59% av alle som ble undersøkt var emmetrope, 19% var myope (lik eller over -0,50D), 15% var lavt hyperope (+1 til +2D) og 7% var høyt hyperope (over +2D). 17% hadde astigmatisme lik eller over 0,75DC. (Som et apropos og til sammenligning kan det nevnes at en av de andre fore dragsholderne på Kongsberg Vision Meeting tidligere samme dag hadde vist en graf som viste synsstatus hos 19-åringer i Seoul. Den viste at over 90% var myope!) Når det gjaldt fargesynsdefekter hadde 1% av de norske mannlige elevene en protan-defekt, mens 8% hadde en deutan-defekt. Ingen av de kvinnelige 38 OPTIKEREN NR 1, 2016 PhD-student Lene A. Hagen har undersøkt synsstatus hos norske ungdommer i videregående skole. elevene hadde protan-defekt, og kun 0,7% hadde en deutan-defekt. 31% av de spurte oppga at de ofte eller av og til hadde hodepine etter lesing eller nærarbeid. 20% oppga at de måtte ha minst fem minutters pause etter nærarbeid på mellom null og 15 mi nutter. 33% oppga at de måtte ha minst fem minutters pause etter nærarbeid på 16-30 minutter. 35% hadde aldri hatt en synsundersø kelse, og 32% hadde stereosyn dårligere enn 60 buesekunder. KORRIGERT/UKORRIGERT Av de elevene som var myope, hadde de aller fleste en korreksjon. Bare 16% hadde ingen korreksjon. Av elevene med lav hyperopi var hele 92% ukor rigert, og av de med høy hyperopi var 53% ukorrigert. 54% av de som hadde astigmatisme var også ukorrigert. 63% av de som hadde moderat/høy hyperopi hadde aldri hatt en syns undersøkelse, og enda flere (75%) rapporterte at de hadde synsrelaterte problemer. I denne gruppen hadde tre av fire stereosynsproblemer. KONKLUSJON Lene A. Hagen konkluderte sine funn med følgende: Tidligere forskning viser at ukorri gert hyperopi og astigmatisme fører til dårligere faglige prestasjoner, og forekomsten av ukorrigert hyperopi og astigmatisme blant norske elever er bekymringsfullt for utdanningen. £ F FØDT I BRADFORDVISJONEN KONGS BERG VISION MEETIN G TEKST OG FOTO: INGER LEWANDOWSKI Mark Mon-Williams fra School of Psychology, University of Leeds, Storbritania, og hans samarbeidspartnere har satt seg høye mål for sin forskning: Å forbedre helsen og utdanningen hos barn i byen Bradford. I et timelangt foredrag fortalte MonWilliams, som for tiden også har et engasjement ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, om dette svært omfattende prosjektet. I løpet av en fireårsperiode ble alle gravide invitert til å delta i forsknings prosjektet. Planen er at babyene som er med og som ble født i disse årene, totalt 13 471, skal studeres gjennom hele livet. Det er nå åtte år siden star ten, og barna er mellom fire og åtte år. Mon-Williams viste oss mange bilder av flotte barn. Bradford er en by med mange innvan drere, og omtrent halvparten av barna har mødre som er født i Pakistan, mens den andre halvparten har mødre født i Storbritannia. Data samles inn om bar nas sosio-økonomiske og miljømessige levekår, sykdomsforløp og kognitive evner. Det siste er spesielt interessant når det gjelder barna i alderen 8–10 år. - Barn er komplekse og del av et komplekst system, sa Mon-Williams og fortalte oss om metodene som brukes i forskningen. Blant annet leter man etter genetiske forstyrrelser fordi Mark Mon-Williams fra School of Psychology, University of Leeds, fortalte om et stort forskningsprosjekt med over 13 000 barn i byen Bradford. genene samhandler med omgivelsene. Man måler synsstatus og vokabular, og forsøker å avdekke sykdomstrekk. Koordinasjonsvurdering blir foretatt og motoriske evner blir vurdert ved bruk av egenutviklet utstyr og målinger som ikke er for tidkrevende. NOEN FORELØPIGE RESULTATER Synsscreeningen har vist at 94% har godt syn. 866 barn ble sendt til videre syns undersøkelse, men hele 234 barn møtte ikke opp, til tross for at undersøkelsen var gratis og det ble sendt purringer. Perseptuelle motoriske undersøkelser ble gjort ved at barnet med en penn skulle følge en ujevn strek fra A til B. Med bakgrunn i disse målingene kan det forutses hvordan barnet leser og skriver på skolen. sosiale evnene og evnen til å utføre testene. Barnets kulturbakgrunn har sammenheng med evnene til å utføre oppgaver mot høyre eller mot venstre. Et barn som i fem-seks år har vært i en kultur hvor blant annet lesing foregår fra høyre mot venstre, får ofte proble mer når det begynner på skolen og skal begynne å lese fra venstre mot høyre. Forskningen som er gjort så langt viser at det visuelle systemet støtter det motoriske systemet. Dårlige motoriske evner får konsekvenser. Men Mon-Wil liams er sikker på at det går an å lære barn å utvikle sine motoriske ferdighe ter, og at dette vil forbedre de kognitive ferdighetene. Derfor er det nå utviklet hjelpemidler for skolene. Ved hjelp av robotsystemer skal man forbedre utdanningen og sosial samhandling. £ Mon-Williams fortalte at det er en sammenheng mellom de kognitive og OPTIKEREN NR 1, 2016 39 FAGARTIKLER MYOPI – EN KYLLINGSTUDIE KONGS BERG VISION MEETIN G TEKST OG FOTO: INGER LEWANDOWSKI Ved å sette linser foran øynene på kyllinger og måle effekten over tid, har forskere funnet ut at øyeeplets form forandrer seg. Christine Wildsoet fra Center for Eye Disease & Development, School of Optometry, University of California, Berkeley har ledet forskningen på kyl linger for å lære mer om hva som skjer når øyet blir myopt. En plusslinse foran kyllingens øyne førte til at øyeeplet ble tykkere og at skleras vekst ble redusert, noe som igjen førte til redusert kammerdybde og indusert hyperopi (langsynthet). En minuslinse foran øyet førte til at øyeeplet ble slankere og at skleras vekst økte, noe som igjen førte til større kammerdybde og indusert myopi (nærsynthet). Øyet forandrer størrelse for å tilpasse seg. HVORDAN FORSINKE PROSESSEN? Man har så gjort forsøk med å sette for skjellige linser foran kyllingenes myope øyne, for å se hvilke som hadde best ef fekt for å forsinke eller reversere utvik lingen av myopi. Forsøk ble gjort med forskjellige linsestyrker, enstyrke- og flerstyrkelinser. Da fant man at linser med to soner førte til mindre myopi. Linser med perifer addisjon (+5) og senter plan hadde større effekt enn motsatt. Videre fant man at linser med høyere perifere addisjoner forsinker eller reverserer myopiutviklingen bedre 40 OPTIKEREN NR 1, 2016 Professor Rigmor Baraas, arrangør for Kongsberg Vision Meeting, sammen med Christine Wildsoet fra University California Berkeley. enn linser med lavere perifere addisjo ner. Den positive effekten er mulig uten at linsene brukes hver dag. Wildsoets forskning har så langt kun omfattet forsøk med kyllinger, men hun kunne fortelle at ny forskning viser at disse resultatene også gjelder men nesker. Betydningen av godt lys ble vurdert i andre forsøk. Her fant man ikke store forskjeller. Totalt sett mente Wildsoet at hennes forskning bekrefter hvorfor bruk av Orto-K-linser for å forhindre myopi- progresjon hos mennesker kan virke. Hun refererte også til forsøk med å sette inn implantater for å reparere sklera hos personer som har meget høy myopi. Ved ett av forsøkene oppdaget man til sin overraskelse at sprøyten som ble satt før implantatet førte til en positiv effekt. Det var altså nok å skrape sklera. All forskning rundt myopi er naturlig nok blitt stadig mer aktuell i de senere årene, etter hvert som stadig flere barn og unge verden over blir myope. Forskningen vil derfor fortsette i lang tid fremover. £ F ANNERLEDES BRUK AV KONTAKTLINSER TEKST: MARIA JAHR Som en forlengelse av sitt doktorgradsarbeid fra 2010, fikk øyelege Sten Ræder studien «Xenobiotic- and Serum-Free Culture of Oral Mucosal Epithelial Cells on Contact Lenses», publisert i 2015, i Current Eye Research. Studien introduserer en annerledes og viktig bruk av kontaktlinser: behandling av stamcellesvikt i cornea. Øyelege Sten Ræder (Foto: Privat) Kan du fortelle kort om studien? Dyrkede epitelceller fra munnslimhin nen kan brukes i behandling av alvor lige sykdommer og skader på øyets overflate. Studien vår er den første som viser at epitelceller fra munnslimhin nen kan dyrkes på kontaktlinser i et serumfritt medium. Metoden har de fordelene at cellene enkelt kan trans porteres i kontaktlinsebeholdere til operasjonssalen og at man unngår tidkrevende og kostbar kirurgi. Fortell om LSCD – stammecellesvikt og tradisjonell behandling? Corneas ytre lag, epitelet, fornyes hele tiden av stamceller som ligger i periferien av limbus, men stamcellene kan skades av mange faktorer, som infeksjoner, kjemikalier, autoimmune og genetiske sykdommer. Alvorlig tørre øyne kan også forårsake skade på corneas stamceller ved limbus. Stamcellesvikt i hornhinnen, «limbal stem cell deficiency», forkortes LSCD og karakteriseres blant annet av at konjunk tivas epitelceller og blodkar vokser inn over hornhinnen. Tilstanden er smerte full og kan resultere i at man blir blind. En italiensk forskergruppe ledet av G. Pellegrini gjorde i 1997 en banebry tende studie der pasienter med LSCD ble behandlet med transplantasjon av dyrkede limbale epitelceller. Prinsippet med behandlingen var å ta en biopsi fra det friske øyet, fremdyrke celler i labo ratoriet og overføre cellene til det syke øyet. For pasienter som hadde sykdom på begge øynene (bilateralt), kunne man ta biopsi fra en slektning, men da var det nødvendig å bruke immunhem mende medisiner. For å unngå bruken av immunhemmende medisiner, var man på søken etter alternative cellekil der for behandling av LSCD. Hvorfor brukte dere celler fra munnslimhinnen? Det var japanske forskere som først oppdaget at man kan unngå bruken av immunhemmende medisiner ved å dyrke celler fra pasientens egen munnslimhinne. Kliniske studier viser svært gode resultater ved bruk av denne alternative metoden. Dyrestudi er har vist at man også kan bruke andre celletyper, som for eksempel hudceller. Hvorfor valgte dere å dyrke cellene på kontaktlinser? Mange forskjellige substrater har blitt anvendt gjennom historien ved rekon struksjon av cornea. Fosterhinne er blitt mest brukt siden det ikke dannes arr og den virker vekststimulerende og betennelsesdempende. Ulempene er at det er krevende å preparere fosterhin ner og at transplantatene må sutureres fast til bindehinnen. Det har derfor vært av stor interesse å utvikle alternative substrater for cel letransplantasjon til øyne med LSCD. Bruk av kontaktlinser for å overføre dyrkede celler er tidligere blitt de monstrert av australske forskere, men ingen har tidligere dyrket celler fra munnslimhinner på kontaktlinser i et serumfritt medium. Fordelen med å bruke et serumfritt medium, er at man unngår animalske produkter som kan overføre patogener, som for eksempel prioner. Hvordan gjorde dere det – rent praktisk? Vi valgte Air Optix, en kontaktlinse som er brukt tidligere i lignende stu dier. Celler fra munnslimhinner på gris ble løst opp med enzymer og festet til linsene med laminin (et glykoprotein). Celllene ble dyrket og monitorert i laboratoriet i seks dager og deret ter analysert med avanserte metoder, avslutter Ræder. £ OPTIKEREN NR 1, 2016 41 FAGARTIKLER NYSTARTEDE NORDIC EYE ACADEMY DEBUTERTE MED TØRRE ØYNE DAG TEKST OG FOTO: MARIA JAHR I forbindelse med Sveriges Kontaklinsförenings 50-års jubileum, holdt NEA – Nordic Eye Academy – sin «Torra Ögon Dag» i Frösundavik utenfor Stockholm. Det ble en suksess. NEA er en nystartet bedrift som ar rangerer utdanning for alle i optiker bransjen – leverandører, optikerkjeder, optikere og annet medisinsk perso nell. Bo Gudmundson var ansvarlig representant for leverandørene som medvirket på Torra Ögon Dag. Arran gementet ble tatt veldig godt imot av de ca 40 deltakende svenske optikerne. De representerte en stor bredde i bran sjen, da de kom fra flere optikerkjeder, Memira (refraktiv kirurgi), frittstående butikker, konsulentbedrifter, sykehus og leverandører. Samtlige forelesere var optikere med særlig interesse for tørre øyne: Fred rik Källmark – som driver Sveriges eneste spesialistklinikk for tørre øyne – Källmarkskliniken, Lovisa Petterson, som forsker på tørre øyne, Sara De Lima fra St Eriks Øyesykehus og for norske optikere velkjente Peter Karvik. Sammen ga de en helhetlig oversikt over hvordan man raskt kan komme i gang med å jobbe med tørre øyne. Dagen startet med forelesningen «Tørre Øyne – hva er det»? fulgt av 42 OPTIKEREN NR 1, 2016 «Tørre Øyne – hvordan gjør vi det»? Så ble man delt inn i fire grupper for fire parallelle workshops: «Grunnleggende undersøkelsesteknikker», «Meibomian Gland Dysfunction», «Dråper og rens ved tørre øyne», og sist «Tørre øyne og kontaktlinser – begrensning eller mulighet?». Karvik avsluttet dagen med «Hva gjør vi i praksis?» På den skriftlige vurderingen scoret foreleserne høyt, og alle som svarte på spørreundersøkelsen ville anbefale dagen, som ga syv CET-poeng. £ TØRRE ØYNE OG KONTAKTLINSER – BEGRENSNING ELLER MULIGHET? Sara De Lima jobber på St Eriks Øyesykehus' kontaktlinsemottak. Budskapet hennes er at optikere ikke skal se kontaktlinser som en umulighet ved tørre øyne, de kan være en mulighet til behandling av tørt øye! TEKST OG FOTO: MARIA JAHR De Lima er optiker med magister (one-year-master) i klinisk optometri, og hun jobber sammen med tre andre optikere og en optikerassistent på kon taktlinsemottaket ved St Eriks Øyesy kehus. I sin forelesning om kontaktlin ser og tørre øyne delte hun kunnskap og erfaringer blant annet ved å bruke kasuistikk. Målet var å inspirere til å bruke noe av arbeidsmåten på sykehu set også i vanlig optikerpraksis. NÅR KAN MAN BRUKE MYKE BANDASJELINSER OG SCLERALE LINSER? Myke bandasjelinser brukes ved alvor lig tørre øyne, sår som har problemer med å gro (for eksempel gjentakende GVH-erosjoner), corneale dystrofier og som beskyttelse ved trichiasis (irrita sjon av øyet grunnet øyevipper som vokser inn mot øyet). Sclerallinser bru kes ved ekstremt tørre øyne – som for eksempel ved Primær Sjögrens, GVHD F 1 2 3 1. Da Gøteborgeren Bo Gudmundson, Abbott, takket de fire foreleserne, måtte det selvfølgelig deles ut spesialkaffe og kake fra KAHL i Göteborg! Fra venstre på bildet: Peter Karvik, Sara De Lima, Fredrik Källmark og Lovisa Pettersson. 2. Blant utstillerne var ekteparet Claus og Anne Merete Oldenburg for AMWO som presenterte produkter som: Eyepeace for øyelokksmassasje, og BlephEx, en elektrisk fjerner av MGD og Demodex (raskere og sikrere enn manuell fjerning). Man hadde også flere type øyemasker på display: MGD behandles med varm øyemaske (linfrø), menns allergiske øyereaksjoner behandles gjennom å kjøle øyet med en annen type maske (hvete). 3. Sara De Lima foreleste om hvordan tørre øyne kan behandles med kontaktlinser. (en autoimmun sykdom som skader konjunktiva og tårekjertler) eller når neurotrope sår (på grunn av nedsatt sensibilitet som kan komme av diabe tes, herpesinfeksjon eller hos pasienter som har eller har hatt hjernetumor) ikke vil leges. På klinikken deler man opp det slik: • CLD – Contact Lens Discomfort – er en tilstand av ubehag som kommer etter at man har vent seg til kontakt linser. Ubehaget stopper når man slutter med linsen. • Pasienter som har tørre øyne før tilpasning av linser der ubehag kan, men ikke nødvendigvis trenger å, øke etter tilpasning. • Ekstremt tørre øyne der linser kan være en måte å behandle tilstanden. RIKTIG LINSE OG UTDANNING AV PASIENTEN Silikonhydrogellinser med bra gjen nomgang av oksygen er førstevalg. Passformen er veldig viktig. Beveger linsen seg for mye kan den irritere øynene og skade epitelet, er den for stram kommer den til å suge seg fast for mye. En viktig ting å tenke på er om pasienten klarer å skifte linser selv, eller om dette skjer på mottaket. Gjøres skifte av linser på mottaket må linsen vare 2-4 uker, hvis ikke er en linse med hyppig byttefrekvens å foretrekke. De Lima forteller hva som er viktig å tenke på før du starter tilpasning av kontaktlinser på personer med tørre øyne: • Hvordan ser øynene ut? Dokumenter nøye for å gjøre oppfølging lettere – gjerne med bilder. Hva med øyelokk og øyelokkshygiene? • Compliance! Kommer pasienten virkelig til å gjøre som du sier? Ved tørre øyne trengs det tettere opp følging i starten enn hva som er nødvendig vanlig linsetilpasning. Er pasienten din forberedt på det? • Bruker pasienten smørende øye dråper eller salve? Hvis ja, så skal pasienten fortsette med det også når linsene er tilpasset. Hvis ikke bør pasienten starte med dråper på dagtid og eventuelt salve om natten noen uker før tilpasning startes, for å OPTIKEREN NR 1, 2016 43 FAGARTIKLER optimere forutsetningen for en best mulig kontaktlinsetilpasning. • Se alltid til at pasienten har briller som fungerer! Det er også viktig å utdanne pasienten: • Det er vanlig at linsene suger seg fast litt i løpet av dagen. Lær pasienten å alltid dryppe smørende dråper før de tar ut linsen slik at den løsner lettere. • Når pasienten har tørre øyne er det enda viktigere å gjøre selvkontroll hver dag: Er øynene like hvite som vanlig? Er synet like bra som vanlig? Føles det like bra som vanlig? £ KONKURRENTER? NEI, HER ER DET NOK JOBB FOR ALLE SOM VIL ENGASJERE SEG! Det sier Fredrik Källmark og Peter Karvik om sitt nystartede samarbeid innen tørre øyne. Optikeren fikk en prat med de to veteranene i en av pausene på Torra Ögon Dag. TEKST MARIA JAHR Har det vært konkurranse mellom dere? Fredrik Källmark (F): Spør de som er her, ikke oss! Dette er første gang vi gjør dette, så vi lærer. Folk virker fornøyde, spesielt har vi fått positive kommentarer på at det ligger på et passe nivå. F: Nei, det har vi ikke opplevd. Her fin nes det virkelig nok å ta av. Vi vil jo det samme; å gi hjelp til alle de som lider av tørre øyne. Vi har heller ikke hatt særlig forskjellige meninger om ting, men er veldig enige. Peter Karvik (P): Målet er ikke å fordype seg her, men at de som deltar skal få informasjon nok til å jobbe med dette. Det skal være enkelt å komme i gang – ikke vanskelig og ikke dyrt. P: Men vi jobber ulikt, noe som er en styrke. Fredrik jobber jo på sin klinikk kun med tørrhetsproblemer, mens jeg har det som en del av arbeidshverdagen å lære fagfolk hvordan de skal få inn arbeidet med tørre øyne i den travle hverdagen. F: Vi har så klart kjent til hverandres jobb, men først da vi traff hverandre på BCLA for noen år siden fikk vi snak ket sammen, og ideen om å gjøre noe sammen fødtes. Vi har begge reist mye rundt og jobbet med opplæring, jeg mest i Sverige, men også på steder som Hong Kong. P: Selv har jeg jobbet med opplæring hovedsakelig utenfor Sverige, ikke minst i Norge. 44 OPTIKEREN NR 1, 2016 Hvordan er det å forelese om tørre øyne? F: Det gir veldig mye, og er den beste måten å lære på. P: Problemet med jobben som optiker er at du sitter i ditt rom, og ingen ser hva du gjør, og du sier det samme, ikke bare til 100 pasienter, men 100 ganger til deg selv. Til slutt blir det du har sagt noe du sitter fast i, en pseudo-sannhet som ikke forandres. Slik er det ikke for oss – ALLE ser hva vi gjør, og vi må hele tiden kunne svare for det. F: I tillegg leser vi hele tiden vitenska pelige artikler, for å ikke stivne i en måte å tenke på. Det komplekse er jo at ved tørre øyne er det forskjellige typer problemer, og de krever forskjellige løsninger. Hvordan ligger Sverige og Norge an, internasjonalt sett? Hvordan har dagen vært hittil? Hva fikk dere til å samarbeide? F: Og heldigvis er det veldig få i den pasientgruppen. Er det noen tilfeller der man som optiker i vanlig forretning faktisk ikke skal legge ned tid, men henvise direkte? F: Mye kan jo optikeren gjøre selv. Det er bare sykelig tørt øye som virkelig trengs å henvises, men personer som har det så ille er ofte allerede ute og søker … P: … og finner for eksempel Fredriks klinikk. F: Vi opplever at Skandinavia ligger etter. Her går man etter Københavns kriteriene, som er foreldet. P: Det er likevel en økende interesse i Sverige og Norge. Norge ligger et steg foran, med et stort antall optikere som allerede har tatt forskjellig utdanning innen tørre øyne-problematikk. Forskjellige land har ulik tilnærming. I USA der optometristene kan bruke terapeutiske legemidler, brukes dette ganske mye. I Skandinavia brukes det kanskje for lite i forhold til hva som er det beste for pasienten. Siste spørsmålet til deg Fredrik, studien (se Optikeren 1, 2014) som du og Lovisa Pettersson gjorde om fuktende øyedråper - hva ble konklusjonen? Når kommer de endelige resultatene til å presenteres? F: Vi har gjort studien vår større og bedre gjennom å inkludere flere dråper. Derfor har det tatt lengre tid. Men den er sendt inn for publisering, og vi håper på aksept i begynnelsen av 2016. £ F ENGASJERT LEDER I AUSTRALIAS OPTIKERFORBUND TEKST OG FOTO: MARIA JAHR Kate Gifford er Australias Optikerforbunds president, og den yngste noensinne. Hun holdt nylig to forelesninger om myopi kontroll og Ortho-K på Sveriges Kontaktlinsförenings årlige seminar og 50-årsjubileum. Sammen med mannen sin, også han optiker, har Kate Gifford nylig løpt New York Marathon, «og han løper mye raskere enn meg», forteller hun med et smil. Jeg husker fra jeg gikk på skolen at studentene ofte likte enten samsyn eller kontaktlinser – men jeg syntes allerede da at begge temaer var interessante. I myopikontroll er begge deler veldig viktig. Du kan gjøre mye bare gjennom å få hjulpet samsynet. Hvordan ser du på fremtiden – finnes det noen mulighet for å stoppe økningen av myopi, eller er det håpløst? Kate Gifford brenner for å gjøre forskning tilgjengelig og forståelig. Hvorfor valgte du å bli optiker? Egentlig hadde jeg tenkt å bli advokat, jeg er jo så glad i å lese! Jeg hadde heller ingen problemer med øyne eller syn, så jeg kom ikke i kontakt med optikere. Men så deltok jeg på en messe om forskjellige yrker, og jeg syntes optikeryrket virket spennende. Jeg ble plassert hos en optikerpraksis, og da følte jeg at dette var det riktige yrkes valget for meg. Hva er det som virkelig interesserer deg med myopikontroll? Vi kan absolutt gjøre noe med dette, men problemet er å få forskningen ut i praksisen til de som jobber som optikere i det daglige. Myopikontroll er ikke noe nytt, man har sett forsknings resultater fra ti år tilbake – likevel snakker jeg med optikere som er veldig usikre på dette. Det er frustrerende at det går så tregt! Det er en forskers jobb å være skeptisk, og å ikke snakke om resultater i abso lutte termer, men siden må noen “over sette” denne forskning til praksis. Noen må si at «det er nok beviser til å gjøre dette». Jeg jobber for å være en av disse stemmene, jobber for å koble sammen den praktiske kliniske virkeligheten med forskning innen myopikontroll. Foredrag som holdes på konferanser som denne, kan være langt fra den vanlige optikers arbeidshverdag. Hva gjør du med det? I mine områder av klinisk ekspertise har jeg undervist kolleger i flere land, jeg har til og med undervist oftalmologer og sy kepleiere i Vietnam i tilpasning av spesi allinser. Det kommer an på publikum og typen konferanse, om jeg får feedback som gjør at jeg endrer på en forelesning. Her skjønte jeg at ikke mange jobber med Ortho-K, og da går jeg over til å snakke mer om hva man kan gjøre med myke linser. Det holder ikke at de som lytter synes at det jeg snakker om er interessant – jeg vil at de skal få med seg noe de kan bruke i jobben. Hva er det du gjør som president i Australias Optikerforbund? Jeg representerer ca 90% av australske optikere, og skal lede, engasjere og pro motere. Jeg jobber for bedre samarbeid innen profesjonen, arbeid utad mot andre profesjoner, allmennheten og po litikere. Det tar mye tid, og jeg bruker to dager i uka på det. Rent praktisk – hvordan ser en vanlig dag som president ut for deg? Det blir mange telefonsamtaler med min CEO og hennes personale. Det er mange beslutninger jeg tar på vegne av komitéen, alt fra kommunikasjon med medlemmer og interesseholdere, og kunngjøringer i media, til beslutnin ger som vedrører økonomien. Større spørsmål som kommer opp diskuteres med komitéen på møter som vi har to ganger i måneden, og via epost. Jeg møter også personlig opp på møter med for eksempel politikere, partnere i industrien og media for å lede og promotere optometri. OPTIKEREN NR 1, 2016 45 FAGARTIKLER Hvilke mål ønsker du å nå i rollen din? Jeg har tre områder som jeg har virkelig fokus på: samarbeid, kommunikasjon og utdanning. Jeg ønsker at optikere ikke skal konkurrere så mye med hver andre, men heller samarbeide og føle fellesskap uansett arbeidsplass. Innen kommunikasjon jobber jeg mye med digitalisering, for eksempel at man skal kunne få nyheter direkte på mobilen. Jeg er også opptatt av å sikre god utdan ning. I Australia finnes fem forskjellige skoler, som har litt forskjellige opp legg. Når du går en variant blir du for eksempel doktor i Optometri (totalt syv år), på en annen skole er det Bachelor utdanning, en annen har Mastergrad. Men alle leder frem til det samme: du blir optiker med rett til å bruke både diagnostika og terapeutika (red. kun dråper, ikke oralt som i USA). Gifford holdt to forelesninger på Sveriges Kontaktlinsförenings seminar og 50-årsjubileum. Hva med etterutdanningspoeng, slik som vi får på konferansen i dag? I Australia er det et krav at du, for å beholde lisensen din, må ha 40 CET i året, og 20 av disse må være «live», resten kan for eksempel være på nett. Da kravet ble innført skjøt deltakelsen på konferanser i været, og jeg fikk blant annet snakket med en kollega som ikke hadde vært på forelesning på ti år! Du er den yngste presidenten noensinne? Med mine 34 år er jeg det ja, og den andre kvinnen i rollen. Folk har ofte spurt hvordan jeg ser på det, men jeg kan ikke si det har hatt så mye å si for meg. Det positive er at jeg er mer representativ for den australske opti keren. Det blir jo flere og flere yngre kvinner i profesjonen. Hvordan ser du for deg din profesjonelle fremtid – er det noe du har lyst til å gjøre? Nei, jeg vet jo fortsatt ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor. Jeg bare gjør det jeg har lyst til her og nå. Men det er klart, jeg ønsker virkelig at jeg hadde mer tid til å skrive, til å gjøre forskningen begripelig og praktisk, for det brenner jeg for. 46 OPTIKEREN NR 1, 2016 Du angrer ikke på at du ikke ble advokat? Nei, virkelig ikke. Jeg kommer jo litt bort i lov og rett og arbeid med det i rollen som president, det holder abso lutt. Jeg tror heller ikke at jeg hadde likt å gå i strid med folk, som en advokat i blant må gjøre. Som optiker må du av og til gi triste beskjeder, men i de fleste tilfeller finner man en løsning. Det er så herlig å gjøre folk blide og fornøyde! Du har nylig løpt New York Marathon – hvordan var det? Fantastisk! Maraton er en leksjon i utholdenhet, både under treningen og før og under selve løpet. Du må også fokusere på selve reisen heller enn må let. Du kan helt enkelt ikke løpe et ma raton og tenke på målet! Den dagen jeg sprang i 5 timer så jeg inn i meg selv, utfordret og oppmuntret meg selv, og jeg så utover på de tusener av tilskuere som kom fra hele verden, og som heiet og oppmuntret løpere på alle nivåer. Var det mannen din som inspirerte deg til å begynne å løpe maraton? Ja, Paul begynte å løpe for cirka ti år siden, selv er jeg ny i sporten. For noen år siden gjennomførte jeg mitt første tikilometersløp, sammen med min tenårige stesønn Jack. Siden den gang er Jack blitt kjappere over kortere distanser, men jeg er bedre på lengre strekninger! Jeg sa jeg aldri skulle løpe et maraton, og mente det var for gale folk. Men da Paul planla sitt andre maraton og fortalte meg at det er like mye en mental som fysisk utfordring, da måtte jeg bare prøve. Nå er vi med i Brisbane Running Buddies. Vi springer og drikker kaffe sammen to ganger i uka. De er en støt tende gjeng av blide folk som inspirerte meg til å gjennomføre mitt første Ma rathon 2013 i Berlin, og nå det andre i New York. Jeg er sikkert det tregeste medlemmet! Når det gjelder løping, konkurrerer jeg kun mot meg selv. Det er gøy å hele tiden bli bedre! Jeg liker også veldig godt å få medalje når jeg har passert mållinjen. £ F PROTEINAVLEIRING – VENN ELLER FIENDE? PRESSEMELDING: ALCON Kontaktlinseindustrien og optometriske forskningsmiljøer har lenge vært interessert i samspillet mellom tårefilmen og kontaktlinsematerialer. Det er velkjent at de fleste silikonhydro gelmaterialer er utsatt for lipidavleiring, og at hydrogeler har større sannsyn lighet for å tiltrekke seg proteiner fra tårefilmen. Studier in vitro har vist at lysozym er det proteinet som i størst grad avleires på hydrogeler. Det utgjør ca. 40% av alle proteiner som finnes i tårefilmen.1,2 Lysozymet i tårefilmen er et nyttig protein, og er en del av øyets naturlige forsvarsmekanisme. Lysozym er et positivt ladet enzym som produseres av tårekjertlene. Det forekommer i tårefilmen i aktiv eller opprinnelig tilstand. Introduksjo nen av en kontaktlinse i det okulære miljøet, og den påfølgende avleiringen av lysozym, kan indusere strukturelle endringer i proteinet som kan føre til redusert enzymatisk aktivitet. Dette betegnes som inaktiv eller denaturert tilstand. Mengden og kvaliteten til proteinet som avleires på kontaktlinser påvirkes av en rekke faktorer, deriblant vanninnhold, materialets ladning (io nisk eller ikke-ionisk) og porestørrelse, kjemisk sammensetning og linsematri sens tetthet. Proteinavleiringer er også påvirket av overflatemodifikasjoner og type vedlikeholdssystem som brukes. 3,4 Etafilcon A er et ionisk (negativt ladet) høyvæskeholdig materiale (FDA gruppe IV). Det er kjent for hurtig og selektivt å tiltrekke en mengde positivt ladet lysozym fra tårefilmen.5 Det har blitt påvist at nesten 100% av lysozymene som avleires på etafilcon A forblir aktive, dvs. i sin opprinnelige tilstand. Det antas at den unike kjemien i etafilcon A materialet lar lysozym flyte fritt og reversibelt gjennom linsematrisen, og derfor beskytter lysozymet fra denature ring. I ikke-ioniske materialer med lavt vanninnhold forekommer lysozym som oftest på linseoverflaten. Over tid blir det bundne proteinet denaturert, og ikke lenger i stand til å utføre sin opprin nelige funksjon. Dette kan utløse en immunologisk reaksjon, og kan resulte rer i allergiske reaksjoner som kontakt linseindusert papillær konjunktivitt.6 Nyere studier med avanserte teknikker (Meso Scale Discovery-teknologi som bruker elektrokjemiluminescens) har vist in vitro at denaturert lysozym en drer den metabolske aktiviteten i men neskelige korneale epitelceller (HCEC) og utløser frigjøring av inflammato riske biomarkører i omkringliggende medium. Responsen var doseavhengig. Jo større mengde denaturert lysozym cellene ble eksponert for, jo høyere var frigjøringen av inflammatoriske bio markører fra HCEC. Sammenhengen mellom betennelse kjennetegnet ved frigjøring av biomarkører og irritasjon er godt dokumentert. Denne studien viser også etafilcon As unike evne til å opprettholde lave nivåer av inflam matoriske biomarkører frigjort av hornhinneepitelet. Det må imidlertid bemerkes at det ikke har blitt gjen nomført kliniske studier som direkte knytter forskjeller i lysozymprofil til spesifikke kliniske fordeler. Denne nye studien ble presentert av forskere ved CCLR, Waterloo i Canada, i form av flere vitenskapelige plakater under konferansen til British Con tact Lens Association (BCLA) som fant sted i Storbritannia i mai i år. En vitenskapelig artikkel med tittelen ”Biological and clinical implicati ons of lysozyme deposition on soft contact lenses” ble nylig publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Optometry and Vision Science. Den tar for seg proteinavleiring på linser, og fremhever at lysozymavleiring på visse linsema terialer kan ha flere positive virknin ger ved kontaktlinsebruk. Artikkelen er tilgjengelig via Open Access på: http://journals.lww.com/optvissci/Fulltext/2015/07000/Biological_and_Clinical_Implications_of_Lysozyme.5.aspx £ Etafilcon A er det etterprøvde materialet i endagslinser i 1-DAY ACUVUE® MOIST serien. 1-DAY ACUVUE® MOIST er nå tilgjengelig i en unik ny multifokal design for presbyope. Designet til 1-DAY ACUVUE® MOIST MULTIFOCAL gjenspeiler de naturlige variasjonene i pupillstørrelse forbundet med alder og refraktiv feil, og gir vellykket tilpassing for 94% av pasientene med to par linser eller mindre.7 1.Leahy C et al. Initial in vivo tear protein deposition on individual hydrogel contact lenses. Optom Vis Sci, 1990; 67(7): 504-11 2.Zhao Z et al. Proteomic analysis of protein deposits on worn daily wear silicone hydrogel contact lenses. Mol Vis, 2008; 14: 2016-24 3.Suwala M et al. Quantity and conformation of lysozyme deposited on conventional and silicone hydrogel contact lens materials using an in vitro model. Eye Contact Lens 2007; 33(3): 138-43 4.Senchyna M et al. Quantitative and conformational characterization of lysozyme deposited on balafilcon and etafilcon contact lens materials. Curr Eye Res 2004; 28: 25-36 5.Jones L et al. Determining qualitative and quantitative uptake of lysozyme by various contact lens materials. Poster Presentation at BCLA conference 2015 6.Morgan P. Tear film proteins: Examining production, role and interaction with contact lenses. Contact Lens Spectrum, April 2010 7.Moody K et al. Innovating for multifocal fitting success. Optician (2015) 249; 6509: 12-17 OPTIKEREN NR 1, 2016 47 FAGARTIKLER KERATOKONUS – HVA OG HVORDAN? TEKST OG FOTO: SOLVEIG HOVSTEIN Hvordan kan keratokonus oppdages og behandles? Hva skal optikere være spesielt oppmerksomme på? Andreas Thorsrud, overlege på øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus, gir noen svar. Under Enseyes seminar på Garder moen i fjor høst tok han for seg aktuelleproblemstillinger for optikere. Oppdages endring av refraksjon eller visus, må dette undersøkes nærmere, spesielt hvis det er andre risikofaktorer i tillegg. Faktorer som innebærer økt risiko er gjerne allergi, etnisitet og ulike sykdommer som blant annet Downs syndrom. Endokrinologiske endringer er en annen risikofaktor. Det samme er pubertet og graviditet. Keratokonus er 10% arvelig, men arve gangen er ukjent. Mekaniske faktorer kan påvirke, som at man gnir øynene, så gi råd om å ikke gjøre det. Funn i spaltelampe kan være: Oljedråperefleks, Vogts striae, framtre dende corneale nerver, Fleischer ring og arrdannelse. Ved tomografi ser man gjerne ab normal bakre elevasjon, abnormal fordeling av hornhinnetykkelse, ikke inflammasjon klinisk og fortynning. Thorsrud anbefaler å bruke tomografi, da topografi er mindre sensitivt. 48 OPTIKEREN NR 1, 2016 Får man en pasient i stolen som har keratokonus er det i første omgang vik tig å tilpasse briller eller linser så disse fungerer så godt som mulig. Briller kan i noen tilfeller være en utfordring da pasienten kan bli svimmel, spesielt ved stor sylinder. NÅR SKAL VI HENVISE TIL CROSS-LINKING? Barn, tenåringer og unge kvinner må henvises med en gang. I puberteten er det store hormonendringer, jo yngre tenåringene er jo høyere risiko er det. Graviditet er risiko for progresjon av keratokonus, så spør unge kvinner om de planlegger å få barn eller er gravide. Andre hormonendringer kan også påvirke. Hvis det er mistanke om progresjon av keratokonus skal man henvise. En progresjon er en gradvis endring av hornhinnens form som merkes med økning i sfære og/eller økning i sylinder. Visustap er også et tegn. Hvis briller og kontaktlinser ikke fungerer lenger er det også på tide å henvise. TOMOGRAFI/TOPOGRAFI Økning av k-verdier kan være et tegn på keratokonus. Thorsrud ser på den maksimale k-verdien da den har vist seg å være mest følsom. En økning på en dioptri er en sikker endring. Det er lurt å ta flere målinger ettersom noen av målingene kan mangle data. Fortynning av tynneste område på hornhinna er også et tegn på at kerato konusen progredierer. Det anbefales at kontaktlinser ikke må brukes ca en uke før for å få pålitelige målinger. Hvorfor blir så ikke cross-linking brukt på alle? Det er en komplikasjonsrisiko på 1%. Eksempel på komplikasjoner er keratitt eller soppinfeksjon. Hornhinnetransplantasjon har vært tradisjonell behandling for keratoko nus. Fortsatt er dette behandlingen ved dårlig syn som følge av sykdommen. Alternativene er tradisjonell gjennom gripende operasjon og en nyere fremre lamellær teknikk. COLLAGEN CROSS-LINKING (CXL) En cross-linking-behandling gjøres ved at epitelet fjernes, og deretter dryppes riboflavin på hornhinnen. Riboflavinet trekker så inn i hornhinnen og blir bestrålt med UV-lys. Dette skaper en reaksjon som gjør at hornhinnen blir stivere og slutter å endre form. Behand lingen tar ca 30 minutter. En behandling er oftest nok, men hvis keratokonusen fortsetter å øke, gjøres en behandling til. Pasienten må regne med mye smerter i en til to dager på grunn av erosjonen. Behandlingen stabiliserer hornhinnens form og man behandler også normale øyne forebyg gende. Noen får en liten synsbedring, horn hinnen blir litt flatere. Hos noen få blir hornhinnen veldig mye flatere fordi det skjer en kontraksjon i hornhinnen. F Overlege Andreas Thorsrud ga råd om oppfølging ved keratokonus og informasjon om hvilke behandlingsalternativer som finnes. En annen metode er å sette inn intracorneale ringsegmenter (ICRS) som gjør at hornhinna flates av. En kombinasjonsbehandling med topografistyrt PRK (T-ASA) og CXL er også en mulighet. Thorsrud forteller om en mann på 30 år som forstyrres av venstre øye, og som ikke har klart å finne en linse som fungerer på dette øyet. Visus ved henvisning er: • OD 0,9++ uk./ -0,5/-0,5x115: 1,0– • OS 0,4++ uk./ ingen bedring med korreksjon etter topografistyrt regu larisering + CXL • Visus OS etter behandling: 0,9- uk./ Metoden er mer overfladisk og gir min dre mekanisk stabilisering enn CXL. På refraktiv CXL (PiXL) er det få stu dier til nå. Denne kombinasjonsbehandlingen har pr. i dag noe uforutsigbare resul tater, med 15-20% risiko for tap av 1-3 linjer på synstavlen. Derfor tilbys den foreløpig kun til pasienter hvor kontaktlinser eller briller ikke fungerer i hverdagen. Cross-linking brukes altså når pasien ten fortsatt ser brukbart, og gjøres ved keratokonus i progresjon eller ved ri siko for progresjon. Cross-linking kan også gjøres som kombinasjonsbehand ling, enten kombinert med annen be handling eller med topografistyrt PRK (T-ASA) og CXL i samme seanse.£ +1,0/-1,0x175: 0,9+. Han forstyrres mindre av venstreøyet og har lite plager. To nye metoder med cross-linking har også kommet. Transepitelial metode har svakere effekt og brukes når man ikke kan bruke tradisjonell metode. OPTIKEREN NR 1, 2016 49 NYHETER Bransjenytt NY NORSK OPTIKERKJEDE På tross av navnet er Eye Factory en hundre prosent norsk nyetablering i optikerbransjen. De frir til optikere som vil ha mer igjen av verdiskapningen i bransjen selv. Kunder skal kapres med egen brillekolleksjon og designerbriller til faste priser. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN På eiersiden står optiker Tina Nyeman sammen med Ariel Holding AS, morselskapet til Bjørklund-kjeden, som driver 100 ur- og gullsmedbutik ker i Norge og Danmark. Første butikk åpnet på Byporten kjøpesenter i Oslo i oktober i fjor, og flere åpner nå i vinter og frem mot våren. Går alt etter planen vil det poppe opp «Eye Factories» mange steder i landet etter hvert. Vi møter tre nøkkelpersoner: sjefen sjøl, Tina Nyeman, optiker med 30 års bransje erfaring, sist som kjededirektør i Brille land, forretningsutvikler og optiker Tuyen Vo Olsen, og styreformann Kai Gustav Piene i ur- og gullsmedkjeden Bjørklund. Tina Nyeman har lang bransje erfaring og har vært med på å sette nye bransjestandarder tidligere. Hun sier: - Jeg ser igjen et behov for innovasjon i en bransje som jeg ellers synes er litt kjedelig, og jeg hadde lyst til å jobbe med design, trender og inspirasjon. Lysten til å skape noe nytt kriblet i mitt optiker hjerte, lysten til å skape en ny faglig arena for optikere som vil ha noe igjen av verdiskapningen og samtidig skape en ny destinasjon for trendbevisste kunder. Dette er hovedårsaken til at hun valgte å starte sin egen optikerkjede. Ikke bare innen optikerbransjen er det en sjeldenhet med en slik norsk nyetablering. I følge Kai Gustav Piene er det ti år siden en norsk kjede innen hvilken som helst varehandelsbransje etablerte seg. En stor begivenhet med andre ord, og det bobler av energi og entusiasme når Optikeren besøker pioneerbutikken i Oslo. Butikken har tre ansatte optikere. Stillingene har ikke blitt annonsert, optikerne ble headhuntet. Og dette i en bransje med beinhard konkurranse mellom kjedene, der 50 OPTIKEREN NR 1, 2016 Kai Gustav Piene, Tuyen Vo Olsen og Tina Nyeman i Eye Factory på Byporten kjøpesenter i Oslo, den første butikken i den nye norske optikerkjeden. internasjonale investorer viser muskler, der noen mener markedet er mettet, og behovet for optikere er stort? - Vi tror at mange optikere har en drøm om å drive noe eget, og vi ønsker å tiltrekke oss talenter. Vi tilbyr ulike for retningsmodeller. Vi satser sterkt på fag og faglig utvikling for våre optikere, og ikke minst at ekstra innsats skal lønne seg. I dag forsvinner jo overskuddene i optikerbutikkene ofte ut av landet til in ternasjonale eiere. Lite havner i lomma på optikeren selv, sier Tina Nyeman. Hun tror det er mange optikere som ønsker noe mer enn en arbeidshverdag der man bare tilbringer dagen på syns prøverommet, går hjem og får sin faste lønn en gang i måneden. Men det finnes jo i dag en rekke ulike forretningsmodeller og kjedetilknytninger som gir rom for frihet og mulighet til å skape sin egen arbeidsplass, butikk og å tjene godt? - Vi skal være et alternativ til tradi sjonell kjededrift. Vi skal ha nærhet til de som vil drive butikk med oss, og ønsker at de skal være tett på hele verdikjeden og ikke gå glipp av verdi skapningen. Til det har vi utviklet et helt nytt og lett forståelig konsept. KONSEPT MED FOKUS PÅ MOTE, EGNE MERKEVARER OG FASTE PRISER Nyeman mener at Eye Factory-butikke ne er unike med sin høye grad av mote og fokuset på å formidle brilletrender. - Eye Factory skal være en ny de stinasjon for den motebevisste mann og kvinne, som ønsker å gjøre briller og solbriller til en naturlig del av sin garderobe. - Eye Factory skal til enhver tid føre N - Jeg er opptatt av å få «eierskap» til butikken, selv om man er en del av et stort selskap. Mulighet til å påvirke hverdagen er viktig. Verdiskapningen som skjer i siste ledd er veldig viktig. I tillegg får jeg mulighet til å utvikle meg faglig i et større fellesskap. Tina Nyeman har selv designet de tre kolleksjonene til Eye Factory. det siste innen brillemote til faste pri ser, som gjør det mulig å bytte briller i tråd med garderoben. For ett år siden satte Tina Nyeman seg til ved kjøkkenbenken hjemme i Oslo. Hun begynte å tegne briller og laget sine egne Eye Factory kolleksjo ner. Den kreative siden til optikeren og direktøren fikk fritt utløp. Gode kvalitetsbriller til prisen av et par jeans eller joggesko var målet, og hun har utviklet tre kolleksjoner. Oslokollek sjonen har tatt navn fra lokale fossefall langs Akerselva, Cph- Copenhagen er en ren titanium-serie, og CVC er en klassisk vintage kolleksjon. Brillene produseres ved forskjellige håndpluk kede fabrikker . Nyeman har opprettet mange nye forretningsforbindelser fordi hun ønsket å være fri fra gamle bånd. I fjor høst møtte hun styreformann Kai Gustav Piene i ur- og gullsmed kjeden Bjørklund på en bransjemiddag i organisasjonen Virke. De hadde mye å snakke om, og på mindre enn et år ble konseptet utviklet, fra egne briller til butikkdesign, forretningsmodeller og prissetting. Her har det gått unna! Piene er sjef for en kjede med hele 100 butikker, som utelukkende er etablert på kjøpesentre. Han kjenner senterbransjen godt, men hva kan han friste optikere med? - Vi tilbyr muligheter i Eye Factory som du kanskje ikke finner andre steder. I tillegg til gode lokaler er vi helt avhengig av å finne de dyktigste butikksjefene og medarbeiderne. Vi har stor forståelse for at dyktige butikk sjefer også ønsker å ta del i den verdi skapningen som skjer i butikk. Vi har derfor en modell som gjør at butikksjef kan komme med på eiersiden til en rimelig inngangsbillett, og vi har for skjellige løsninger der man gradvis kan ta over mer av eierskapet i butikken. GENERASJONSSKIFTE Tina Nyeman var med på å etablere kjeden Brilleland i Norge. Hun har et stort nettverk i bransjen som hun har vært med på å utvikle. - Bransjen er blitt mer toppstyrt de siste årene, og nå hadde jeg lyst til å gjøre noe nytt. Samtidig ser vi at det er et genera sjonsskifte på gang i optikerbransjen. - Eierne av mange små men vel drevne butikker nærmer seg pensjons alder, og det kommer nye faglig dyktige optikere ut i arbeidsmarkedet. Jeg tror mange av den yngre generasjon også har lyst å drive sitt eget på lik linje med den dyktige generasjonen som driver mange butikker i dag. - Vi ser på oss selv som et alternativ til de store kjedene, men der man kan skape sine egne verdier. Tuyen Vo Olsen har vært i optikk bransjen siden 2003, med bakgrunn fra blant annet Optikkpartner, og som partner i Specsavers. RØFT OG VARMT Kai Gustav Piene er opptatt av at kun dene skal få en god shoppingopplevelse hos Eye Factory. - Vi har testet og fått positive tilbake meldinger fra alle aldersgrupper, i forhold til at prisingsstrukturen er transparent og lett forståelig, samt at designet er utradisjonelt og spennende. Kundene føler seg veldig komfortable i butikken og bruker god tid på å prøve forskjellige briller. Vi ønsker å tiltrekke oss dyktige bransjefolk som ikke bare er dyktige klinikere, men som også har det gøy på jobb med kundene. Vi satser også på høy faglig kvalitet og topp moderne utstyr, blant annet med funduskamera i alle butikkene. Du som har erfaring med en stor kjede, hva er de viktigste verdiene for dere? - Innen all retail er det tre viktige verdier. Et godt lokale med riktig beliggenhet er svært viktig, og vi er like avhengig av å ha de faglig dyktig ste medarbeiderne! Kombinert med et spennende konsept trekker dette kunder, sier Piene. Han mener det bør gi trygghet at det er sterk og solid økonomi bak kjeden, og at optikerbransjen er sterk og solid fra før. Tina Nyeman beskriver seg selv som veldig dedikert, og en som stiller høye krav til seg selv. - Det er en viktig grunn til at jeg ønsker å stimulere flere gründere. Butikken oppleves som urban og spen nende, rå, men samtidig varm. Butik ken er designet av Tina Nyeman og Kai Gustav Piene. Butikken er utformet med inspirasjon fra rustikke Brooklyn i New York, og de beskriver konseptet som urbant, men ikke nødvendigvis bare for de største byene. £ OPTIKEREN NR 1, 2016 51 NYHETER Bransjenytt BRILLEFIN HJELP PÅ KONGSBERG Ingrid L. Stenersen fra Specsavers på Sørlandssenteret stiller opp for å gi fag lig veiledning til optometristudentene. – Det er veldig fint å kunne bruke min kunnskap til nytte for morgendagens optikere, fastslår Ingrid. Ingrid L. Stenersen er en av Specsavers' mange erfarne optikere, og ble partner for to år siden. Hun har jobbet i den familieeide optikerkjeden siden hun var 16 år, og er nå å finne som mentor i samarbeidet som optikerkjeden har med høyskolen, som har navnet Nordic Graduate Program. - Studentene er nysgjerrige på hvordan dette spennende yrket fungerer i praksis, og da er det bra at de kan få svar på sine spørsmål fra noen som er i bransjen, sier Ingrid. Den erfarne optikeren vil ha en student ved Nordic Graduate Program, i sin optikerforretning, der hun vil rettlede og veilede studenten frem til vedkom mende er ferdigutdannet. - Jeg gleder meg til å kunne bidra i dette viktige samarbeidet mellom Specsavers og høyskolen, forteller Ingrid videre. Cecilie Riise-Røraas, er en av studen tene ved Nordic Graduate Program. Hun har nettopp deltatt på kurs 2 i programmet, som har handlet om kommunikasjon og pasientbehandling under synsundersøkelsen. Venneslajenta synes kurset har vært nyttig og lærerikt, og ser frem til neste kurs i februar. - Man blir bevisst på kommunikasjo nen med pasienten og hvordan man 52 OPTIKEREN NR 1, 2016 Studentene Amina Jama, Cecilie Riise-Røraas og Hien Anh Nguyen (f.v.) er enige om at de får bra utbytte av å delta på Nordic Graduate Program, som er et samarbeid mellom Specsavers og optikerstudiet på Kongsberg. Specsavers-partner Ingrid L. Stenersen er mentor og bidrar med sin fagkunnskap og brede erfaring. Her i engasjert dialog med student Cecilie Riise-Røraas. skal forholde seg i synsprøverommet. Jeg synes vi fikk mange gode tips som vi kan ta med oss videre, forteller Cecilie. Det neste kurset i programmet vil være i februar, og skal fokusere på fundusfotografering og nye perspekti ver i analysering av dette. £ (Pressemelding: Specsavers) N // DRIVE SA FE LENSES MADE BY ZEISS COOPERVISION Nyhet! DriveSafe En stor nyvinning – nå utvikler vi suksessen med ZEISS DriveSafe Lenses. Individ ual – skredde rsydde gla ss for enda b edre syn. ZEISS DriveSafe Lenses er et unikt brilleglass som er utviklet med en teknologi vi er helt alene om. Glasset er et allroundglass med ekstra egenskaper for bilkjøring. Nå lanserer vi dessuten DriveSafe Individual, som innebærer at du kan tilby helt skreddersydde og spesialtilpassede glass for enda bedre syn og en enda bedre kjøreopplevelse. Du kan lese mer på hjemmesiden vår. Kjør forsiktig. zeiss.no/vision OPTIKEREN NR 1, 2016 53 NYHETER Bransjenytt FRA APOTEK TIL OPTIKK Karina Langgård var med på å starte Vitus apotek-kjeden i 2001. Nå er hun sjef for Interoptik. Hun ser klare paralleller mellom de to bransjene. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN - Jeg er opptatt av kompetanse og opp tatt av fag. Både optikere og farmasøy ter er jo helsepersonell, og dessuten er både optiker- og apotekbransjen drevet av private kjeder. Det er spennende! Nervepirrende ble det kanskje i fjor høst for å få franchisetakerne i Inter optik til å gå med på en ny avtale. Men de kom i havn, og hevder selv at det er på bransjens beste vilkår. - Det åpner for at vi skal få nye fran chisetakere. Det er en ny giv ute i den enkelte butikk, og vi satser offensivt. Vi skal oppleve ny vekst i antall butikker. 2015 ble et bra år for kjeden, med solid vekst. Det betyr at vi har truffet riktig med den kompromissløse satsingen på fag, mener Langgård. 54 OPTIKEREN NR 1, 2016 Interoptiks kunder er svært opptatt av fag. De vil gjerne ha utvidet synsunder søkelse, og får det. -Vi skal være opptatt av optikerfaget. Det gir stolthetsfølelse blant våre opti kere, og det er jo så viktig arbeid. Det er kundens øyehelse det handler om! Kjeden holder to fulle fagdager i året, pluss at man har andre lokale akti viteter. Det satses mye på kurs med leverandører og ren produkttrening. Interoptik har i dag 69 butikker, og Karina Langgård har tro på at det snart blir flere. Hun mener kjeden nå er inne i en riktig utvikling, der man satser stort på opplæring og kompetanse. -Vi har stort fokus på optomap, som nå er på plass i alle våre butikker. Det er viktig internt, men også ut mot kun dene. Vi videreutvikler faget og har en fantastisk fagsjef med masse ideer om hva vi skal gjøre videre. Interoptik arrangerer skreddersydde fagdager der man først stiller seg spørs målet: hva trenger vi? Det er en rød tråd gjennom hele opplæringen. Derfor utvikler også kjeden egne kurs. Fagdagene tar gjerne for seg nye ting som kommer, det være seg forskning eller teknologi. £ N BRILLELAND FYLLER PÅ MED FAG I 30 år har Brilleland lovet nordmenn gode briller og kontaktlinser til en fornuftig pris. Ifølge kjededirektør Kjetil Nygaard Engen satser de også sterkt på fag med tre fulle dager faglig påfyll for alle optikere – hvert år. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN Brilleland har et fagråd og «buddy»grupper som sørger for faglig opp datering av optikerne hvert halvår. De har delt landet inn i regioner, og fagansvarlige følger opp optikere med heldagsmøter for å se på hva er det man har behov for påfyll av nå? Buddygruppene er en læringsarena. - Vi er opptatt av lojalitet blant op tikerne våre, og opplever at så å si alle de studentene som har hatt praksis hos oss, ender opp med jobb i Brilleland. De tar et opplyst valg. Det er viktig å ivareta optikerne våre, det er det vi lever av, sier Kjetil Nygaard Engen. Det er viktig å ikke bare ha en jobb å gå til, men et godt arbeidsmiljø, mener Engen. -Derfor jobber vi mye med å ansvar liggjøre butikksjefene rundt deres rolle som personalledere. Å skape sterke, lokale team i butikk og synsprøverom er et lagarbeid og ikke butikksjefenes ansvar alene. Arbeidsgiver er likevel en kritisk faktor for hvordan optikere tri ves, og personaltilfredshet drøftes jevn lig i våre 71 butikker. Er det ikke godt nok, har vi planer som blir iverksatt. Kjetil Nygaard Engen kom til Brilleland for 2 1/2 år siden. Han har hatt en rekke lederstillinger i blant annet sportskjeder som Intersport, og i elektronikkjeden Expert. (Foto: Gyro) Kritiske røster hevder at dere i kjedene vil holde optikerne for dere selv, også faglig? - Optikere i Brilleland er og skal være en del av samfunnsdiskusjonen, vi skal ikke leve isolerte liv, og det er nyttig for alle parter at vi er åpne og samarbeider – også om det faglige. FELLESSKAP Han er opptatt av å sikre fag «på huset», innen kjeden, men sier NOFEP-poeng også er viktig. Hva tenker du om usikkerheten vi nå opplever i norsk økonomi. Vil den også ramme optikerbransjen? - Jeg mener at vår bransje er mer robust i forhold til konjunkturene. Det skyldes ikke minst vår helsetilknytning, at vi tilpasser og selger tjenester og utstyr. Hva så med fagkonferansen til Norges Optikerforbund? - Det er viktig at programmet er rele vant i forhold til våre optikeres arbeids hverdag for at de skal delta. Vi skal ikke tvinge våre optikere til å delta på slike konferanser. De skal ha lyst til å være med. Slik jeg ser den største utfordringen å få fagprogrammet til å være mest mulig relatert til arbeidshverdagen i butikk. SATSER OFFENSIVT Hva ser du som den største trusselen for optikerforretningene? - Netthandel, som samtidig er en stor mulighet for oss. Vi må være til stede der, men vi er i en spesiell situasjon for di kunden må forholde seg til optiker i forhold til øyehelse. Men, vi må tenke langsiktig, og tenke på hvilke tjenester vi kan tilby befolkningen fremover. Brilleland har som filosofi at man skal være kompromissløst ærlige. Man skal være tydelig, og holde det man lover. Men, på tross av god lønnsomhet i bransjen, er det mange om beinet. Hva bringer fremtiden? - Alle må ruste seg for ytterligere konkurranse. Vi liker konkurranse, og har evnen til å snu oss raskt når det er nødvendig. Vi ruller ut kampanjemas kinen for Brilleland når det trengs, og det vil fortsette. Ikke minst har vi en trofast eksisterende kundemasse – og kundetilfredshet jobbes det beinhardt med, hele tiden. Og vi leverer stadig mer tilfredse kunder. - I 2015 ble funduskameraer og HEADS implementert i alle Brillelandbutikkene. Det har vært mye arbeid med å innføre elektronisk pasientjour nal, men nå er det på plass. Det skal gjøre oss robuste, og gi enda bedre kundetilfredshet, lover Brillelands kjededirektør Kjetil Nygaard Engen. £ OPTIKEREN NR 1, 2016 55 NYHETER Bransjenytt FIRE AV TI MIDDELALDRENDE NORDMENN RAMMET HINDRES AV SVEKKET SYN PÅ JOBB Flere feil, mindre effektivitet og spenningshodepiner. 42 prosent av nordmenn over 40 år sliter daglig med unødvendig ubehag på jobb på grunn av uvitenhet knyttet til aldersrelaterte synsproblemer, viser en fersk nordisk undersøkelse gjennomført for Alcon Nordic. Når vi runder 40 år, reduseres øynenes evne til å fokusere på ulike avstan der (akkomodasjon) med mer enn 68 prosent. Til tross for at alderssyn (presbyopi) er et naturlig, aldersrelatert fenomen, påvirker den hverdagen og arbeidslivet lenge før vi pensjonerer oss. For å finne ut i hvor stor grad de middelaldrende faktisk blir rammet, har Alcon Nordic gjennomført en undersøkelse blant 5000 nordmenn, svensker, dansker og finner. MINDRE EFFEKTIVE PÅ JOBB Funnene viser at fire av ti nordmenn over 40 år er hemmet av alderssyn på jobb. Omtrent en tredjedel (34 prosent) blir slitne og har hodepine fordi de må myse for å fokusere og se skarpt. Hver sjette (14 prosent) har gjort feil i job ben, eller vært redd for å gjøre det, på grunn av alderssyn. Nesten én av fem (19 prosent) vedkjenner at de bruker mer tid på arbeidsoppgavene enn tidligere, og at de føler seg mindre effektive. Ifølge Jon Thoresen, optometrist hos Mojord & Thoresen Optometri AS, er problemer med alderssyn en utfordring i mange yrker. – Alderssyn påvirker oss alle, uav hengig av om vi har hatt synsproble mer tidligere eller ikke. Vi oppdager symptomene når vi passerer 40 år. Det blir gradvis vanskeligere å holde kon sentrasjonen, fart, presisjon og klarhet når synet er utydelig og alt blir uskarpt. Tilstanden blir verre på ettermiddagen og gjennom de mørke månedene av året, påpeker han. Thoresen mener at alderssyn påvirker alle typer yrker og jobbfunksjoner. 56 OPTIKEREN NR 1, 2016 – Kontoransatte merker det ofte foran pc-en, i konferanserommet eller når de kjører bil til og fra møter. Håndverkere, mekanikere og industriarbeidere opp lever problemer når de bruker utstyr og maskiner, eller gjør presisjonsarbeid. OVERSER PROBLEMET Tross synkende effektivitet, feil, stress og hodepiner, viser undersøkelsen at nesten halvparten (45 prosent) av de som er berørt av alderssyn i jobben for holder seg passive til problemet. Kun hver fjerde (26 prosent) har forsøkt å finne en løsning på det reduserte synet. Jon Thoresen tror passiviteten kom mer av at vi venner oss til symptomene. – Alderssyn kommer snikende over tid og mange blir derfor gradvis vant til plagene. Hadde vår evne til å fokusere og å se klart forsvunnet i løpet av en dag, hadde vi nok blitt skremt. Men når reduksjonen skjer over en periode på flere år, glemmer vi muligens hvor godt synet vårt var da vi var unge, påpeker Thoresen. VENTER TIL SISTE LITEN Nesten fire av ti nordmenn (36 pro sent) som opplever aldersrelaterte synsproblemer, erkjenner at de har skjøvet problemet foran seg inntil det vokser seg så stort at de blir nødt til å gjøre noe med det. – Mange venter for lenge med å korri gere det svekkede synet. Jeg møter både kvinner og menn i 40- og 50-årsalde ren som har ignorert symptomene i flere år. De merker at det blir vanske ligere og vanskeligere å fokusere og justere synet. Over tid blir det helt klart en hindring i hverdagen. Det er rett og slett paradoksalt at mange ikke tar kroppens signaler på alvor, særlig når arbeidsevnen deres påvirkes negativt, sier Thoresen. STOR INFORMASJONSMANGEL Over halvparten (53 prosent) av de som sliter med alderssyn på jobb vet lite eller ingenting om denne forand ringen, og enda flere er uvitende om de ulike løsningene som finnes. Én av fire (25 prosent) kjenner til at alderssyn kan korrigeres med progressive briller, men bare én av seks (14 prosent) vet at alderssyn også kan korrigeres med progressive kontaktlinser. – Det er ingen grunn til å forsone seg med alderssyn, da dette for de aller fleste kan korrigeres med progressive briller og/eller progressive kontaktlin ser, foreskrevet av en optiker. I dag er den progressive kontaktlinseteknologi en så avansert at de som lider av alders syn, kan oppnå skarpt syn på både kort og lang avstand, påpeker Thoresen. OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført av TargetPR i samarbeid med Megafon på vegne av Alcon Nordic AS i september og oktober 2015. I alt har 5195 respon denter fra Danmark, Sverige, Norge og Finland deltatt. Fordelingen var: 1023 dansker, 2032 svensker, 1038 nord menn og 1102 finner. Undersøkelsen er foretatt på internett og er vektet på bakgrunn av kjønn, alder og region for å sikre representativitet. £ (Kilde: Pressemelding) 300.000 NOK til Redd Barnas arbeid for alle barns rett til utdannelse. CooperVision er strålende fornøyd over at så mange ville være med i vår aktivitet til fordel for Redd Barna. Hver deltager gjør forskjell og sammen hjelper vi flere barn til å se lysere på fremtiden. Takk for din innsats! NORGE: ALLIANCE HOLMESTRAND AS • ALLIANCE LYNGDAL AS • BRILLEHJØRNET MOLDE AS • BRILLEHUSET TROMSØ AS • BRILLEHUSET TROMSØ AS • HOKKSUND OPTISKE A/S • HORDALAND OPTOMETRI OG KONTAKTLINSE • ILMO OPTIKK AS • JØRPELAND OPTIKK AS • ONSØY SYNSSENTER AS • OPTIKEREN ÅMOT BRILLER OG KONTAKTLI • OPTIKUS KROHN BYSTASJONEN AS • RAKKESTAD OPTIKK AS • SCHAU OPTIKK • SELLEBAKK SYNSSENTER AS • SLEMMESTAD OPTIKK AS • SOGN SYNSSENTER AS • STAVANGER OPTIK • SVEND TVEDT OPTIKK AS • SYNSENTERET DRAMMEN AS • SYNSENTERET STAVANGER • SYNSENTERET VOSS AS • ØYE FOR ØYE AS SVERIGE: BENCKERTS OPTIK AB • BERGLUNDS OPTIK AB • BJÄRKE OPTIK • CONNINGS OPTIK • DALBYOPTIKERNA ÅSE GIDNERT AB • EYE DO • FIHN OPTIK AB • GLASÖGONHUSET • GLASÖGONINSTITUTET • GRAND OPTIK I FALUN AB • GÖTENE OPTIK • LARSSON OPTIK NORD AB • LIX OPTIK • LYCKEBY OPTIK AB • MALMBORG OPTIK AB • MARIANNES OPTIK AB • NORDBERG OPTIK CITY AB • OPTIKER ALMÅ AB • OPTIKER ANDERBERG ÄNGELHOLM • OPTIKER BURMAN • OPTIKER MÅNSSON JÄGERSRO AB • OPTIKER STEN ANDERSSON AB • OPTIKERHUSET I HÖÖR AB • OPTIKERN I HOFORS AB • OPTIKERN I OCKELBO • OPTIQUE • ORUST OPTIK • RASTEDALS OPTIK • SE & SYNAS ESKILSTUNA • SKOGLUNDS OPTIK • SKÄRGÅRDENS OPTIK AB • SPERRINGS OPTIK • TELLS OPTIK • TIMS OPTIK • TRENDOPTIK • VARBERGS OPTIK AB • WASA OPTIK AB • WIBORGS OPTIK • YSTAD OPTIK • ÅSTRÖMS UR & OPTIK • ÖGAT SYNCENTER • ÖGONKONTAKTEN I SOLLENTUNA AB • ÖGRENS OPTIK ÖRNSKÖLDSVIK FINLAND: AJANKULMA KY • ARABIANRANNAN SILMÄASEMA • FENNO OPTIIKKA MUURAME • HEINOLAN SILMÄASEMA OY • HELSINGIN OPTIIKKA • HUITTISTEN NÄKÖKESKUS OY • JOENSUUN NÄKÖPISTE OY • JÄMSÄN SILMÄASEMA • KAINUUN NÄKÖKULMA • KERAVAN SILMÄKULMA OY • KIRKASSILMÄ FORSSA • KIRKASSILMÄ LOIMAA • KOKEMÄEN NÄKÖKESKUS OY • LAPPEENRANTA SILMALASIKESKUS OY • LAPUAN IIRIS OY • ML-OPTIIKKA OY • NÄKÖ DUO • NÄKÖIDEA OY • NÄKÖMESTARI OY - SYNMÄSTARE AB • NÄKÖSET • NÄKÖTIIMI OY • OCULUS OPTIIKKA • OPTI-SILMÄ • OPTIDENT JUHA-PEKKA AHONEN • OPTIIKKA ASEMA RASI & RASI AVOIN YH • OPTIKKO ARVOLA OY • OPTIKKO KAAKINEN OY • OPTIKKO KANGASNIEMI OY • OPTIKKO MÄKELÄ OPTILA OY • OPTIKKO PAJULA KY • OPTIKKOMESTARI UOTILA • RAAHEN SILMÄLASI KY • RAISION NÄKÖKULMA • RIIHIMÄEN AJAN OPTIIKKA • ROVANIEMEN OPTIIKKA OY • SASTAMALAN NÄKÖKESKUS OY • SILMÄASEMA COLUMBUS • SILMÄLASILIIKE NÄKÖMESTARI • SILMÄLASILIIKE NÄKÖMESTARI • SILMÄOPTIKOT PALMU • SJÖHOLM OPTIQUE OY • TAMPEREEN NÄKÖKESKUS • TORI-OPTIIKKA OY • VAASAN IRIS OY • YLÖJÄRVEN NÄKÖKESKUS • YMPYRÄTALON SILMÄASEMA DANMARK: ALBERTSLUND OPTIK • ALLÉ OPTIK • BRANDE BRILLECENTER APS • BRILLECENTRET APS • BRILLECENTRUM V/THOMAS LUND • BRILLEGALLERIET • BRILLEGALLERIET • BRILLEHUSET • BRILLEHUSET V/CHRISTIAN LIND • BRILLEMANDEN • BRODERSEN+KOBBORG APS • BROTORVETS OPTIK • BYENS OPTIK APS • BYENS OPTIK FUGLEBJERG APS • CITY OPTIK APS • CLINIC C • DEN RIGTIGE OPTIKER, RY • DIN OPTIKER APS • DK OPTIK • FARSTAD OPTIK • FIOL OPTIK • FIOL OPTIK FREDERIKSBERG APS • FOSS BRILLER MIDDELFART APS • FUGLSIG & JESPERSEN APS • GULDSMED MEEGAARD • HAMM & STENFELDT OPTIK APS • HJALLERUP OPTIK • LARS BLOCH BRILLER , VESTBYEN APS • LARS BLOCH BRILLER AABYBRO APS • LARS BLOCH BRILLER APS • LARS BLOCH BRILLER, HOBRO APS • LARS BLOCH BRILLER, NIBE APS • LJ OPTIK • MATHIASEN APS • OPTIKERNE PÅ OVE SPROGØES PLADS • PANDRUP OPTIK • PILBORG OPTIK • SEERUP OPTICS • SORGENFRI OPTIK • SORGENFRI OPTIK • STUBBEKØBING OPTIK • SØBORG BRILLECENTER • UNIK OPTIK AMAGER APS • UNIK OPTIK V/ERIK SEWERIN • UNIK OPTIK, HILLERØD • UNIK OPTIK, HØRSHOLM • VAMDRUP SPECIALOPTIK • ZOFFMANN • ØJENSYNLIG • ØRKILDS I samarbeid med: OPTIKEREN NR 1, 2016 57 GA _CVN_NO_008_T_160113 N NYHETER Bransjenytt Roberto Vedovotto er direktør i Kering. KERING EYEWEAR – SATSER PÅ BRILLELUKSUS Kering Group er en av verdens største innen luksusdesign, med mange eksklusive merkevarer i porteføljen. Nå satser de på briller. TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: KERING De beskriver seg som et «Luxurycompany that makes eyewear», og ikke det motsatte. - Vi investerer mer i kvalitetsmaterialer, og beveger oss bort fra masseprodu serte varer for å holde full kontroll, forteller direktør Roberto Vedovotto. Kering har ansatt Alex Ceselli-Liebst som selger i Norge. Nordisk salgssjef er Roger Hansen. Selskapet mener at norske kunder har stor appetitt for merkevarer. Brille-kolleksjonene kommer med merkevarer som Bottega Veneta, Saint Laurent og Stella McCartney. Fra 2017 58 OPTIKEREN NR 1, 2016 overtar Kering distribusjonen av Gucci. Brillene designes og utvikles hos Kering selv, sammen med kreative krefter fra hvert enkelt firma. Målet til RobertoVedovotto er å bli verdens leder i luksussegmentet både innen solbriller og innfatninger. Kering benytter forskjellige produsen ter og mener det sikrer best fleksibilitet og høyest kvalitet på produktene. I hovedsak lages innfatningene ved fabrikker i Italia og Japan. Med å ta tilbake «in-house»-lisenser mener Kering de vil ha større mulighet til å investere i de forskjellige merke varene, ta full kontroll over verdikjeden og få mer skreddersydd logistikk. - Briller er allerede et fundamentalt tilbehør, men vi ønsker å gjøre det til et hovedelement i porteføljen til våre merkevarer, og dermed mer interessant for kundene. Et viktig mål er å bygge solide bånd med våre forhandlere og yte best service, sier Roberto Vedo votto. Hovedkvarteret til Kering er i Padova, Italia. £ N PRISDRYSS TIL FLEYE Nok en gang har danske Fleye blitt kåret til «Eyewear of the Year» i Japan. – Det er et bevis på at vårt harde arbeid lønner seg, og det er en fantastisk følelse å få vårt design anerkjent, sier designer og eier Anette Estø. Det er femte år på rad at Fleye vinner prisen på messen IOFT i Tokyo, Japan. Denne gangen var det modellen Ena 4634 som stakk av med prisen «Eyewear of the Year» i kvinnekategorien. Brillen er laget i karbon og tre, med organiske og elegante former. Innfatningen er håndlaget i en helt ny og innovativ kombinasjon av kullfiber og naturlig tre, med stenger av beta-titan i det Fleye beskriver som en vakker majestetisk lillafarge. Det er bare kort tid siden Fleye fikk pris for solbrillemodel len Moe, og de var også nominert til den prestisjefylte Silmo d’Or prisen i kategorien teknisk innovasjon for modellen Lolan, som også er laget i karbon og tre. £ (Kilde: Pressemelding) EYEROOM EYEROOM eies av Henrik Bo Larsen, et kjent navn i bransjen. Han kom fra stillingen som Head of Professional Affairs i Alcon. Hans nye firma løser et bredt utvalg kon sulentoppgaver samtidig som firmaet er agent for brillemerkene ic!Berlin og Robert La Roche Eyewear i Skandinavia. Henrik Bo Larsen har dessuten inngått samarbeid med BAUSCH+LOMB i forbindelse med forestående høyt prioriterte oppgaver. På konsulentsiden er hovedkomponentene produktlansering, presentasjon, posisjonering og prissetting, samt klinisk og kommersiell trening. EYEROOM ivaretar også oppgaver innen salg, marketing og PR. Epost: [email protected] NESTE OPTIKEREN HAR ANNONSEFRIST 26. FEBRUAR. TEMA: SOLBRILLER! OPTIKEREN NR 1, 2016 59 STILLINGSANNONSER FORBEDRE LIVSKVALITETEN FOR TØRRE ØYNE PASIENTER The EyeBag® - sikker, effektiv behandling for tørre øyne, blefaritt og MGD*. Den eneste frøfylte varmekompress som er bevist å opprettholde optimal temperatur i mer enn 8 minutter – den ideelle tiden som behøves for å smelte det meibomske sekretet† . 93% av brukere ville anbefalt EyeBag® til en venn eller slektning. Nå lanseres EyeBag® Instant Varm øyekompress til éngangsbruk. Ideell for pasienter som er på reise eller ikke har tilgang til mikrobølgeovn. Tilgjengelig i praktisk 4-pakning med individuelt innpakkede kompresser med bruksanvisning. * Bilkhu et al bjo dec 2014 † Lacroix et al clae jan 15 60 OPTIKEREN NR 1, 2016 www.procornea.no S Brilleland er landets mest kjente optikerkjede, med 70 butikker og en omsetning på over 500 millioner kroner. Brilleland er den profesjonelle kjeden for folk flest, med variert og tidsriktig utvalg til lav pris. Hos Brilleland skal alle oppleve at de har råd til høy kvalitet, både når det gjelder briller, kontaktlinser og behandling. Se http://www.brilleland.no/ Om-Brilleland/LedigeStillinger/ Ved spørsmål, kontakt Karianne Huseby Nossen på tlf. 90 68 78 79. Vil du jobbe med oss som brenner for øyehelsefaget? Vil du jobbe i folkets optikerkjede? Våre butikker er en arbeidsplass med godt miljø, flinke kollegaer og spennende oppgaver. Det er i vår natur å være folkelige, derfor jobber vi hardt med å forstå hva folk vil ha. Vi skal gi kunden en enkel og trygg kjøpsopplevelse gjennom gode råd og veiledning. Nøkkelen er profesjonelle og engasjerte medarbeidere. Vi har fokus på personlig og faglig utvikling, og investerer tungt i butikknettverk og utstyr. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og gode bonusordninger. BRILLELAND SØKER NÅ: OPTIKER TIL Oslo, Bodø, Narvik, Bergen, Madla, Strømmen, Jessheim, Stavanger, Horten, Åsane, Tromsø (vikariat), Vinterbro og Østfold Interoptik er en av landets ledende optikerkjeder med 70 butikker og en omsetning på 500 millioner kroner. Hos Interoptik møter du eksperter som tar ansvar for din øyehelse. Vi brenner for fag og kundeservice, og har stor kunnskap om produkter og merkevarer. Vi skal være kundens personlige optiker, som alltid finner de beste synsløsningene. Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser, en arbeidsplass med godt miljø, faglige utfordringer, spennende oppgaver og dyktige kollegaer. Vi har fokus på nyskapning og en sterk serviceholdning. Vårt mål er å tilby våre kunder det beste og siste innen øyehelse og synsløsninger, fra utstyr til trender. For deg betyr det gode muligheter for personlig og faglig utvikling. INTEROPTIK SØKER KONTINUERLIG ETTER DYKTIGE OPTIKERE TIL VÅRE BUTIKKER. Akkurat nå søker vi optiker til Bergen, Levanger, Steinkjer, Asker, Oslo Vest, Tromsø og Lillehammer. Utlysninger og søknadsskjema finner du på: synoptik.easycruit.com/intranet/interoptik Har du spørsmål, kan du kontakte Karianne Huseby Nossen på tlf. 90 68 78 79, eller [email protected] Synoptik Norge AS er med kjedene Brilleland og Interoptik den største optikeraktøren i Norge med 140 butikker landet rundt. Synoptik er et offensivt og vekstorientert selskap i kontinuerlig endring, og eies av Grand Vision, verdens største selskap innen optisk detaljhandel. Vi har et stort fagmiljø og gir mulighet for å gjøre internasjonal karriere. OPTIKEREN NR 1, 2016 61 STILLINGSANNONSER OPTIKEREN OPTIKER SØKES Optiker med k-linse kompetanse for full stilling. ANNONSERE I OPTIKEREN? KONTAKT STINA OLSEN [email protected] Klinikk Øyeblikk er en øyelegepraksis med driftstilskudd beliggende sentralt i Trondheim. En øyelege, en optiker i 80 % stilling og en sekretær er i dag ansatt. Viser til www:klinikkoyeblikk.no Vi søker optiker med k-linse kompetanse for full stilling, årsvikariat med mulighet for forlengelse fra mai 2016. Noe av arbeidstiden vil optikeren jobbe ved Trondheim Øyelegesenter som ligger i etasjen over. Trondheim Øyelegesenter er en privat klinikk som kun driver med refraktiv kirurgi samt private cat operasjoner. To optikere jobber i dag i helstilling ved klinikken. Viser til:www:brillefri.no Våtservie)er Våtservie*er med dokumentert an2bakteriell og an2dugg-‐effekt. En brillerens som er like effek2v som den er populær blant våre kunder. Frak.ri levering, gjelder ved bes2lling av hele kartonger. WEBOPTIK Tlf 32 73 20 38 FAX 32 73 15 80 Email [email protected] www.webop2k.no 62 OPTIKEREN NR 1, 2016 S Med mer enn 75 butikker, over 1 million kunder og over 2 millioner solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no SER DU DEG OM ETTER NY JOBB? SPECSAVERS SØKER OPTIKERE Nå trenger vi enda flere dyktige optikere. Vi er på utkikk etter deg som er faglig interessert, engasjert, selvstendig og imøtekommende. Du må være opptatt av å yte god service og flink til å se kundens behov slik at du kan gi god faglig veiledning. Som optiker i Specsavers vil du ha fokus på klinisk arbeid og kundeveileding. Du vil jobbe tett sammen med engasjerte kollegaer og et dyktig team av optikerassistenter. Langsiktig satsing på faglig utvikling er en hovedårsak til Specsavers suksess i Norge, og alle ansatte kan benytte seg av et bredt tilbud av kurs (i butikk, klasserom eller via e-læring) fra Specsavers eget akademi. Drømmer du om en gang å drive en egen optikervirksomhet, har også Specsavers et skreddersydd utviklingsprogram for deg. Vi har behov for optiker følgende steder: Arendal Bergen Bodø Halden Horten Lade Mandal Metrosenteret Grensen Sandefjord Sandvika Stokmarknes Stovner Strømmen Sørlandsenteret Tiller v/Kjetil Ramsland v/Kjetil Løwø v/Hanne A. Veland v/Jørn Seim v/Inger Marie Wiik v/Kjærsti Wiig v/Kjetil Ramsland v/Kjetil Ramsland v/Tore Syversen v/Frode Leborg v/Kjetil Ramsland v/Even Larssen v/Nina Grong v/Svein Magne Roten v/Pernille Bringsdal v/Stian Bergh 92 23 92 14 55 21 55 55 75 80 33 00 69 79 11 50 33 80 48 00 73 92 99 69 92 23 92 14 37 02 37 00 22 33 59 33 33 80 48 10 92 23 92 14 97 19 91 33 21 06 33 85 99 63 08 88 38 02 33 20 90 55 90 64 [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Send søknad direkte til den aktuelle butikken, eller send en generell søknad til [email protected]. OPTIKEREN NR 1, 2016 63 Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/20 0157 OSLO
© Copyright 2024