Med blanke ark

OPTIKEREN
Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap
N°4
Barn og syn
Fagartikler og reportasjer
gjennom hele bladet
KREMMEREN
Jon Steinar Johnsen fikk gjennom
store endringer i optikerbransjen
Les mer på side 32-35
SEPTEMBER 2015
FARVEL
RAUMYR
SØLVRETINOSKOPET
Høytidelig avslutning
for studentene
Les mer på side 14-16
Tina Wammer med
beste masterprosjekt
Les mer på side 18-19
WWW.OPTIKEREN.ORG
NYHET
Fra ACUVUE® MOIST FAMILIEN
– Verdens mest ordinert merke av endagslinser*
Den ENESTE MULTIFOKALE LINSEN som
unikt tilpasser det optiske designet til pupillens
størrelse for å gi pasienter med presbyopi en
fremragende synsopplevelse
Besøk www.jnjvisioncare.no/multifocal for å få vite mer.
* Data fra 3.parts kilder.
ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® MOIST, LACREON® og INTUISIGHT™ er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Services Inc. © Janssen-Cilag AS 2015.
VI793NO
™
Foto øverst: Xxxxxxxxxxx
N°4
NYHETER
REPORTASJER
FAGARTIKLER
N
R
F
NOF er i nyhetsbildet hele året.
Se side 7
Ny kunnskap om øyets aldringsprosess.
Se side 18
Barn er hovedtema for fagstoffet.
Se side 40
04Leder
12 Synsrehabilitering i Elverum
40 Barn med særskilte behov
05Aktivitetskalender
14 Stolt avslutning på Raumyr
06 - Optiker til du er 80?
- SKLF jubileumskongress 2015
18 Ny kunnskap om øyets
aldringsprosess
42 Hvem får hjelp etter
folketrygdloven?
07 - Nyheter hele året!
- Lekker brillehøst
- Professor Nathan Efron hedret
av dronning Elizabeth
20 Varierte Masterprosjekter
54 Ny generasjon sportsbriller
fra Rodenstock
55 - Ny app fra Hoya
- Ny generasjon barnebriller
57 Fag, opplevelser og fellesskap
21Minneord
- Brien Holden 1942-2015
- Roar M. Stensland 1933-2015
24 Tøft og mykt på Holmlia
28 Krona innvies
32 Kremmeren som ble optikervenn
44 Nye retningslinjer for
synsundersøkelse av barn
48 Jenta som ikke klarte å se
58 Jobbsøker?
Aktuelle stillingsannonser
bakerst i bladet
37 Det skjer ting i Moldova
Forsidefoto:
Dag Øyvind Olsen
OPTIKEREN NR 4, 2015
OPTIKEREN
ANSVARLIG UTGIVER
Dag Øyvind Olsen
Redaktør
Norges Optikerforbund (NOF)
Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo
Telefon: 23 35 54 50
E-post: [email protected]
www.optikerne.no
OPTIKEREN
www.optikeren.org
[email protected]
MED BLANKE ARK
Redaktør
Dag Øyvind Olsen
E-post: [email protected]
Tlf: 92 45 00 39
Tenk så spennende det må være å begynne på optikerstudiet i høst! ­
I helt nye og velutrustede lokaler med sentral beliggenhet, med nærhet
til kultur- og næringsliv. Bygget som heter Krona gir fremtids­rettede
muligheter til læring, både for blivende optikere og de som søker
­etterutdanning. Optikerutdanningen i Norge er i Europatoppen, og
med nybygget kan det bare bli enda bedre. Vi gratulerer og ønsker alle
lykke til!
REDAKSJONSKOMITÉ
Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen,
Maria Jahr, Solveig Hovstein,
Dag Øyvind Olsen
Samtidig er skolebarn i alle aldre nettopp kommet i gang med et nytt
skoleår. Vi vet alle at skolearbeid krever godt syn, og det er viktig med
god oppfølging gjennom barneårene. Mange foreldre vet lite om syn,
og de tenker nok heller ikke over at synet kan endre seg fra småskole til
mellomtrinn. Det er viktig at alle er bevisst hvilke problemer barn kan
støte på, og at bildet i mange tilfeller er sammensatt. I denne utgaven
av Optikeren har vi derfor ekstra oppmerksomhet rundt barn og syn,
både med kasuspresentasjoner og besøk hos en optiker som driver
med oppfølging av barn på bredt plan. Du kan lese om hvorfor Norges
­Optikerforbund har revidert de kliniske retningslinjene for under­
søkelse av barn.
ANNONSESALG
Stina Olsen
Epost: [email protected]
Tlf: 23 25 54 50
Mobil: 92 29 28 74
DESIGN OG PRODUKSJON
Design: Coor Media
Trykk: 07 Oslo AS
Opplag: 2300
PLANLAGT UTGIVELSE
6 nummer pr. år
NR.
MATERIELLFRIST
ANNONSEFRIST
UTG. DATO
5
01.09.15
09.09.15
20.10.15
6
27.10.15
04.11.15
16.12.15
I løpet av sommeren har studenter blitt optikere, som nå er ute i jobb.
De fleste er i gang med synsundersøkelser og arbeid i forretning. Vi har
møtt en person som har betydd svært mye for utviklingen av butikkdrift siden han entret bransjen like etter årtusenskiftet. Jon Steinar
Johnsen har vært kremmer hele livet. Les hans beretning om høstjakt,
strid og sykdom – og kampen for å presse priser og tjene mer, men
også om å ta seg betalt for optikerens kompetanse og ikke gi gratis
synsundersøkelser. £
Jeg ønsker deg en fin september!
VEILEDNING TIL ARTIKKELFORFATTERE
Se www.optikeren.org – For forfattere.
Optikeren legges i sin helhet ut på
www.optikeren.org. Meningsytringer i
tidsskriftets ulike innlegg deles ikke
nødvendigvis av redaksjonen eller NOF.
ISSN 0333-1598
ØMERKE
ILJ
T
M
OPPLAGSKONTROLLERT
Dag Øyvind Olsen
Redaktør
[email protected]
AKTIVITETSKALENDER
Intuitivt syn
Faglige kurs, seminarer, møter osv. i tiden fremover.
Send en melding til [email protected]
dersom du kjenner til relevante arrangementer som
vi har utelatt. Optikere kan søke deltakelse på alle
arrangementene.
9.-11. SEPTEMBER
China International Optics Fair
Beijing, Kina
www.cif.cn
19. SEPTEMBER
Dagskonferanse klinisk optometri
Karolinska Institutet
Stockholm, Sverige
Påmelding/informasjon: [email protected]
25.-28. SEPTEMBER
Silmo
Paris, Frankrike
www.en.silmoparis.com
5. OKTOBER
Åpen fagdag: Specsavers Clinical Conference
Clarion Hotel og kongressenter
Gardermoen (5 NOFEP)
Påmelding: [email protected]
7.-10. OKTOBER
American Academy of Optometry
New Orleans, USA
www.aaopt.org
16.-20. OKTOBER
Åpningsuke Krona, Kongsberg kunnskapsog kulturpark
Kongsberg
www.kongsberg-kkp.no/portal
7.- 8. NOVEMBER
Dansk Optometri & Kontaktlinsekonference
Radisson Blu Falconer Hotel & Conference
Center
København, Danmark
www.optometrikonference.dk
21.-22. NOVEMBER
Kontaktlinsekongress 50-års jubileum
Sveriges Kontaktlinseforening
Frøsundvik, Sverige
www.sklf.se
Banebrytende teknologi:
Hurtigere reaksjonstid, klart og skarpt syn
og full stabilitet ved bevegelse.
Ta del i suksessen: Varilux S-serien utvider med
S-design og S-design short
For mer informasjon, og en mer komplett liste med
aktiviteter lenger frem i tid – logg deg inn på NOFs
medlemssider via www.optikerne.no. Her finner du
også hyperlinker til arrangørene med komplett
informasjon om programdetaljer, påmelding osv.
+
+
www.variluxsseries.no
NYHETER
OPTIKER
TIL DU ER 80?
Kan du tenke deg å jobbe til du er 80 år? ­
Som helsepersonell beholder du lisensen og
­spesialistgodkjenning frem til du fyller 80. Du kan
også søke om lisens for å fortsette yrkesutøvelsen
etter det.
En 80-åring er i dag langt sprekere enn før, og mange ønsker å arbeide
litt. Dessuten ligger det en stor ressurs blant eldre arbeidstakere som
ikke er utnyttet, sier Fremskrittspartipolitiker Morten Wold til Bygdeposten. Han sier det gjerne kan være behov for å være ferievikar og ved
sykdom på sin gamle arbeidsplass – ikke nødvendigvis å fortsette i full
jobb.
Dersom man ønsker å fortsette å arbeide etter fylte 80 år, må man
fremlegge legeattest som bekrefter at vedkommende er fysisk og
psykisk i stand til å utføre sitt arbeid. I Finland og Sverige er det ingen
aldersgrense for bortfall av autorisasjon.£
SKLF JUBILEMUNSKONGRESS
2015
Det har nå gått 50 år siden Sveriges Kontaktlinsförening
(SKLF) ble stiftet, og på høstens kontaktlinsekongress får vi
høre hvordan man kan bruke nye teknikker og ny forskning til
å gi sine kunder bedre syn.
”Til vår jubileumskongress i Stockholm, 21.-22. november, har vi lyktes
med å lokke flere fremstående personer
fra ulike deler av verden. De skal gi
oss innsikt i ny forskning, men også
gi gode råd om hvordan man kan
utvikle sin praksis og møte fremtidens
utfordringer,” sier leder i SKLF Mia
Smedjevik.
Blant foredragsholderne er Kate Gifford fra Brisbane, William Miller fra
San Antonio, Jan Bergmanson fra
Houston, Randy Kojima fra Vancouver
6
OPTIKEREN NR 4, 2015
og Brian Tompkins fra Northampton. De kommer til å snakke om sin
forskning og sine erfaringer blant
annet med myopihåndtering, ortho-K,
sclerallinser og hypoxi og keratokonus.
Foredragene vil også gi råd om bedre
utnyttelse av instrumenter som topografer og OCT.
Dette er bare et utsnitt av det to dager
lange programmet, som blir ledet av
Jan Johnson og Anita Robertson. Hele
programmet vil bli presentert i forbindelse med Optikmässan. Følg med på
SK
L
50 F
ÅR!
www.sklf.se og merk allerede nå av novemberhelgen 21.-22. i kalenderen.£
For mer informasjon, kontakt Anita
Hermelin, [email protected]
eller [email protected]
N
NYHETER HELE ÅRET!
Hver virkedag legger Norges Optikerforbund ut aktuelt stoff på nettsiden optikerne.no. Det
lages jevnlig nyhetsmeldinger som sendes ut til mediene, og egne pressemeldinger som får
mange presseoppslag. TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
Nyhetene på nettsiden gir et blikk inn i
det som rører seg i optikerverden, både
i Norge og globalt. NOF overvåker
norsk presse og har tilgang på internasjonale tidsskrifter. Dessuten dekkes
nyheter fra internasjonale optikernettsteder. Disse daglige meldingene
gjør det enklere for deg å følge med
på ­optikernyheter fra nær og fjern,
og leses daglig av flere hundre som er
innom nettstedet til NOF.
Det lages pressemeldinger som sendes
ut til enkeltmedier, og i tillegg produseres og distribueres nyhetsmeldinger
bredt til alle norske medier gjennom
byrået Newswire. Disse meldingene tar
gjerne utgangspunkt i forskningsnyheter og spørreundersøkelser som NOF
får gjennomført. Materialet gjennomgår en journalistisk bearbeiding som
sørger for bred dekning av optikerfaget
i medier over hele landet, hele året.
Disse meldingene benyttes i gjennomsnitt av 20 ulike medier hver.
Hvorfor gjøres dette? Jo, for å fremme
optikerens kompetanse for første
kontakt for bedre syn – og å gi befolk­
ningen kunnskap om den viktige
jobben optikere gjør i hele landet.
Takket være jevn tilstedeværelse og at
fagpersoner er tilgjengelige for å svare
på spørsmål fra mediene, er det nå mye
oppmerksomhet rundt syn og optikere.
Når det sendes ut nyhetsmeldinger
oppgis alltid kontaktpersoner både i
NOF og som er fageksperter, dersom
mediene ønsker egne intervjuer. Det
gjør jobben enklere for journalister,
og fører til at a­ dministrasjonen ofte
blir kontaktet, også om andre aktuelle
saker. Det skjedde blant annet i juli, da
NRK laget innslag om solbriller, både
til nett og TV.
Synsinformasjon har dessuten opprettet et eget Kommunikasjonsutvalg der
Generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund i bilaget «Dine Øyne» som kom i
sommer, og der NOF hadde lederartikkelen
alle optikerkjedene er representert.
Her diskuteres kommunikasjon på alle
plattformer, og det legges planer for
mediesaker fremover. Dette er nyttig
for kjedene, og det er optikeres kompetanse innen syn som alltid profileres.
Det skaper troverdighet når forbundet
og bransjen er avsender av slike saker –
noe alle tjener på.
For interninformasjon satses det videre
med å styrke tilstedeværelsen med
nyheter på nettsiden, i egne nyhetsbrev, og det jobbes hele tiden med å
lage et best mulig fagtidsskrift som
hele bransjen synes det er spennende
å lese. Fremover skal det vurderes om
nettsiden skal bygges om, etter en spørreundersøkelse som ble gjennomført
i sommer. Tilstedeværelse på sosiale
medier er også et aktuelt tema. I dag
er NOF kun beskjedent til stede på
Twitter og Optikeren har en Facebookgruppe. Selv om dette i dag ikke er
prioriterte satsingsområder, er mange
interessert – Optikeren på Facebook
har nå nær 800 følgere. £
OPTIKEREN NR 4, 2015
7
NYHETER
LEKKER BRILLEHØST
Kreativitet, eleganse og innovasjon er stikkord for høstens store brillemønstring i Paris.
I år samles alle de nye kolleksjonene i en egen hall på Silmo.
TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: PRODUSENTENE
2
1
2
3
1. Håndlaget er i høyeste grad brillene fra den lille tyske produsenten Lunor. Her ser du glimt fra produksjonsprosessen! 2. La Dolce Vita.
Italiensk håndverk med inspirasjon fra det svingende 60-tallet. Briller med minner fra en uforglemmelig tid man forbinder med skjønnhet,
entusiasme og stor kreativitet. – Selskapet vårt er produkt av en drøm, sier brødrene Alberto og Larry Sordi. De er lidenskapelig opptatt av
detaljer, eleganse, raffinement og originalitet. Briller i høykvalitets-acetat, med en fløyelfinish! 3. Converse All Star Eyewear står for uavhengighet og en dose kreativitet. Og kulhet. Individualisme og kraftige farger. Dette er deres flaggskipmodeller som lanseres på Silmo denne
måneden!
Silmo dekker det meste, med faglig program innen en
rekke områder, men de fleste kommer for å se briller, og
følge u
­ tviklingen innen mote og design. I år er det en egen
avdeling for luksus som omfatter design, luksusmerker og
eksklusive rammer. Utstillerne på dette området utnytter de
fineste materialer for å skape sine brillemoter, skriver Silmo
i en pressemelding. Et nytt utstillingsområde, som særlig
fremhever spesialprodusentene innen sport og fritid, er
også på plass.
8
OPTIKEREN NR 4, 2015
Messen holdes 25.-28.september i Paris. Noen av brillene er
presentert i bildene over. £
N
Optikere over hele landet har talt
– bli en del av c)optikk
c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene.
Med ca. 125 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer
svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får
mye igjen i form av gode avtaler, stor kursaktivitet og tilgang til attraktive
markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest
lønnsomme optikerforretningene i Norge.
Ønsker du mer informasjon, ta kontakt
med oss på telefon
32 72 27 27.
OPTIKEREN NR 4, 2015
9
NYHETER
Experience life without glare.
395 NOK
10
OPTIKEREN NR 4, 2015
*Manufacturer suggested retail price.
As the inventor of the polarized lens, our mission
is to help you see more without having to pay extra
for it. Try on a pair and see for yourself.
N
PROFESSOR NATHAN EFRON
HEDRET AV DRONNING ELIZABETH
Nathan Efron var på 1990-tallet helt sentral i utviklingen av endagslinser, og han er blant
verdens fremste eksperter på kontaktlinser. Nå kommer han til Norge.
TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: PRIVAT
Professor Nathan Efron ble i juni tildelt
utmerkelsen Companion of the Order
of Australia av dronning Elizabeth, en
av de høyeste utmerkelsene man kan
få i Australia. Han fikk medaljen for
sitt eminente arbeid innen medisin og
klinisk optometri.
Han er professor innen forskning i
klinisk optometri ved Queensland
­University of Technology i Brisbane.
Professor Efron har forfattet en rekke
fagbøker og forskningsartikler, og
er en anerkjent internasjonal foredragsholder. Han har blant annet
utviklet en ­øyetest for å finne ut om
diabetes­pasienter har nerveskade. Slike
nerveskader kan gi smerter hos opptil
halvparten som har diabetes.
hjemlandet på sine foredrag verden
rundt.
Nathan Efron forteller oss at han skal
på turne i de nordiske landene i oktober, og han kommer til Gardermoen
5. oktober for å delta på Specsavers’
kliniske konferanse. £
Professoren er en sterk ambassadør for
Australia, og han viser ofte bilder fra
OPTIKEREN NR 4, 2015
11
REPORTASJE
SYNSREHABILITERING I ELVERUM
I 20 år har NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark hatt fagdag med spennende temaer på
agendaen.
TEKST: DAG ØYVIND OLSEN FOTO: TOR THOMASSEN
Optiker Gaute Mohn Jenssen har
sammen med sine kolleger fått til et
variert seminar som både er aktuelt
og favner bredt. De siste årene har
det vært økt oppmerksomhet rundt
synsfeltutfall etter hjerneslag. Dette
er et problem som til en viss grad er
oversett i rehabiliteringen av denne
pasientgruppen.
visus og synsskarphet for å kunne delta
på disse kursene.
Eva Irene Nordhagen fortalte om synets grunnleggende funksjoner, visus,
fargesyn, kontrastfølsomhet, evne til
lys- og mørkeadapsjon, øyedominans
og synsfelt.
Synsforstyrrelsene kan gå ut over øye­
motorikken, med problemer knyttet til
fiksering, sakkader og følge­bevegelser,
akkommodasjon, konvergens og
samsyn. Disse synsforstyrrelsene
virker negativt inn
på kommunikasjon,
For mange kan du se hvordan
visuell orientering,
kroppsholdningen har bedret seg
nærarbeid, arbeidsbetydelig etter å ha vært gjennom evne, selvstendighet
og kroppsholdning.
kurs hos oss.
I sum gir det nedsatt
livskvalitet.
- Alle slagpasienter
er den største gruppen. Målgruppen
bør få synsfunksjonen vurdert etter et
for Blindeforbundets kurs er personer
hjerneslag. Pasientene kan vurderes
med ervervet hjerneskade og synsav øyelege, optiker eller synspedagog,
- eller flere av disse fagpersonene, sa
svekkelse som primært er en følge av
Nordhagen.
denne hjerneskaden, og man skal ikke
ha andre fremtredende øyesykdommer.
Rehabiliteringens hovedmål er å gjenSelve øyet må være i orden, og hjernen
må kunne oppfatte og bearbeide den
vinne visuell ferdighet og bedre visuell
visuelle informasjonen. Det er krav til
funksjon. Men det handler også om
Eva Irene Nordhagen fra Norges
Blindeforbund presenterte forbundets
kurs som er knyttet til hjernerelaterte
synsvansker (HRS), der slagpasienter
12
OPTIKEREN NR 4, 2015
mestring og bevisstgjøring. Kartleggingen består i at synsfunksjonen testes av
optiker og synspedagog, og foredrag av
synspedagog. Så går pasientene gjennom manuelle øvelser, dataprogram og
visuelle øvelser kombinert med øvelser
i kroppsmotorikk. Hjelpemidlene kan
bestå i filterbriller, hjelp til bedre belysning, prismebriller, eli-peli prisme,
eller lese-tv med talefunksjon.
- For mange kan du se hvordan
kroppsholdningen har bedret seg
betydelig etter å ha vært gjennom kurs
hos oss, fortalte Eva Irene Nordhagen
fra B
­ lindeforbundet. Hun sier noen
kommer inn til synsrehabilitering lenge
etter et hjerneslag, andre like etter.
Man skal ikke vente for lenge, men heller ikke starte synsrehabiliteringen like
etter et slag. Det er viktig at pasienten
har gjennomgått annen rehabilitering
først, og blitt klar over endring i synsfunksjonen for å bli mottakelig. £
Let’s grow together
CooperVision har som målsetting å være den ledende aktøren på kontaktlinsemarkedet. Det mener vi vi kan oppnå ved å ha det største sortimentet, med en
linse for enhver synsfeil. Men også ved å hjelpe bedriften din, slik at dere kan
betjene kundene deres på best mulig måte.
Vi lanserer derfor et knippe merverditjenester satt sammen spesielt med
tanke på åutvikle bedriften din videre. Bruker du dem rett, kan de hjelpe både
deg og CooperVision til videre vekst.
Siden porteføljen er full av fordeler for deg, har vi kalt den CooperVision
advantage. Ta gjerne kontakt med den lokale CooperVision-representanten
din hvis du vil vite mer om de nye tjenestene våre.
Anne Gill 99 11 14 41
Merete Iversen 95 41 93 36
Richard Hangaas 95 86 83 83
Marie Sandholtet 92 23 94 84
OPTIKEREN NR 4, 2015
13
GA _CVN_NO_008_T_150304
R
REPORTASJE
STOLT AVSLUTNING
PÅ RAUMYR
For siste gang har bunadskledde og høytidsstemte optikere fått
sine vitnemål på Raumyr. Dekan Heidi Kapstad minnet om at man
som optiker kan gjøre en forskjell for medmennesker – hver dag!
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
14
OPTIKEREN NR 4, 2015
R
Prisvinnere fra venstre øverst: Beste kliniker: Ingrid Rugland (Sponsor: Synoptik), Beste
forbilde: Anette Johansson (Sponsor: Krogh Optikk), Beste masterstudent: Hilde Røgeberg
Pedersen (Sponsor: Synsam).
Midten fra toppen: Beste bachelorstudent: Agnes Holtskog Nyhuus (Sponsor: Carl Zeiss),
Beste masterstudent (2) Kristine Høydal (Sponsor: Synsam).
Høyre fra toppen: Beste kontaktlinsestudent: Anne Margrethe Øie (Sponsor: Johnson +
Johnson Vision Care), Beste masterpresentasjon: Jon Gjelle (Sponsor: Specsavers).
dens helsevesen, sa Heidi Kapstad i
sin avskjedstale til studentene. Hun
minnet om at optikere er her for andre
mennesker.
- Fortsett å utvikle kompetansen, dere
er hjertelig velkomne tilbake til høyskolen for å ta videreutdanning.
- Jeg føler stolthet og ydmykhet på en
slik dag. Og til dere som har tatt mastergraden, takk for at dere har satset!
Dere har oppnådd kunnskap på et høyt
nivå. Ha mot til å gjøre en forskjell, sett
optikerne på kartet og bli synlige for
innbyggerne i Norges kommuner. Dere
kan påvirke og videreutvikle fremti-
Leder i Norges Optikerforbund, Sigrid
Midtbø Storkås, sa i sin hilsen til
studentene at de har valgt et fantastisk
yrke.
- Du sitter nå på kunnskap som har
betydning for andre mennesker. Vær
stolt av den kunnskapen, og bruk den
til beste for andre. Vi er autorisert helsepersonell, og samfunnet har behov
for den kompetansen vi har. Vi jobber
selvstendig, og vi skal yte omsorgsfull
helsehjelp. Ta til enhver tid valg og
avgjørelser som er til beste for pasientene, og bruk Norges Optikerforbunds
kliniske retningslinjer, oppfordret hun.
- Ingen forventer at dere fikser alt. Vi
blir gode på det vi holder på med. Søk
kunnskap, spør en kollega, les tilgjengelig litteratur eller kontakt forbundet
– vi har masse kunnskap!
NOFs leder sier at optikere i dag har
fantastiske muligheter til å tilby gode
OPTIKEREN NR 4, 2015
15
REPORTASJE
Fullført mastergrad og klar for nye utfordringer på jobb!
løsninger. Det faglige nivået ved høyskolen gjør den til ledende i Europa.
For at man skal trives og føle seg
ivaretatt på jobben, er det viktig å selv
ta ansvar.
- Snakk med sjefen, prøv å få til gode
løsninger. Du har også muligheten til å
skape din egen arbeidsplass. Ny kunnskap er også viktig for trivselen, og
husk at kunnskap er ferskvare.
Anette Johannessen holdt tale på vegne
av studentene. Hun sa det er viktig
å gjøre seg opp noen tanker om hva
slags optiker man ønsker å være, for å
være rustet for arbeidshverdagen. Hun
påpekte at årets avgangskull har vært
lærevillige, har vist godt samarbeid, og
er det beste kullet på ti år.
- Optiker-Norge kan vente seg store
ting av dere!
16
OPTIKEREN NR 4, 2015
Helle Falkenberg uttrykte begeistring
for de som tar Europeisk Diplom. For å
få diplomet må 150 synsundersøkelser
loggføres, og man må skrive kasusbeskrivelser for å vise at man bruker
kompetansen sin. Over halvparten av
bachelorstudentene har søkt Europeisk
Diplom, som innebærer to emner
på mastergradsstudiet i tillegg til
bachelor­graden.
Erle Hortense Veim fortalte at flere
som nå har tatt mastergraden, har planer om å ta doktorgrad. Hun anbefaler
flere optikere å ta en mastergrad, som
gir viktig påfyll av kunnskap.
Etter prisutdeling (se bilder!) talte instituttleder Bente Monica Aakre. Hun
sa at for å ha det moro på jobb, må
man ha en følelse av mestring.
- Det er utrolig mange behov i samfunnet, der dere kan bli et talent. Det
forplikter å erverve seg kunnskap. Det
skal deles. Ta deg selv om din kunnskap på alvor, oppfordret Aakre. £
Let’s grow together
Et digitalt utstillingsvindu
EyeCare Prime er et komplett verktøy som analyserer
den digitale plattformen din og anbefaler forbedringer.
EyeCare Prime inngår i tjenesteporteføljen CooperVision advantage
og er et av mange verktøy som hjelper oss å vokse i fellesskap.
68 %
*
bruker Internett til å søke
etter produktinformasjon
EyeCare Prime kan gi deg:
• bedre søkbarhet på nettet
• bedre digital tilstedeværelse
• høyere besøkstall i fysisk butikk
• høyere avslutningsfrekvens
Ta gjerne kontakt med den lokale CooperVision-representanten
din hvis du vil vite mer om EyeCare Prime:
Anne Gill 99 11 14 41
Merete Iversen 95 41 93 36
Richard Hangaas 95 86 83 83
Marie Sandholtet 92 23 94 84
*Kilde: http://think.withgoogle.com/mobileplanet/no/
OPTIKEREN NR 4, 2015
17
GA _CVN_NO_008_T_150304
R
REPORTASJE
NY KUNNSKAP
OM ØYETS
ALDRINGSPROSESS
Optiker Tina G. Wammer har funnet at 28 prosent av de over 50 år som k­ ommer
til synsundersøkelse har epiretinal membran, en tilstand der arrvev bak i øyet
hindrer synet fordi vevet blir uklart. Tilstanden kan forårsake deformering i
­underliggende retina og gi varierende grad av synsnedsettelse.
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN (PRESSEMELDING)
18
OPTIKEREN NR 4, 2015
R
Halvparten av pasientene Wammer har
undersøkt, har dessuten tegn på bakre
korpusavløsning – som kan være et
forstadium til netthinneløsning.
Det er første gang en slik kartlegging er
gjennomført i Norge. At så mange har
epiretinal membran er oppsiktsvekkende, mener Norges Optikerforbund.
Tina G. Wammer har samlet inn data
hun har gjort blant brille- og kontaktlinsebrukere. Hun har undersøkt 117
menn og kvinner over 50 år, og sett inn
i det indre av øyet.
Wammer har benyttet avansert teknisk
utstyr, OCT, i sin masteroppgave som
har tittelen «Forekomsten av bakre
korpusavløsning og epiretinale membraner identifisert med optisk koherens
tomografi (OCT) hos personer over 50
år som oppsøker en norsk optometrisk
praksis».
Hun fant at drøyt 28 prosent hadde
epiretinal membran, som assosieres
med aldring. Vev bak i øyet endrer seg
og netthinnen kan bukle seg på grunn
av at vevet trekkes, tøyes og bøyes.
Hvordan synet påvirkes avhenger av
alvorlighetsgrad, membranens tykkelse, hvor i øyet membranen oppstår
og hvor store spenningene er. Symptomene øker etter hvert som membranen
vokser og kontraksjonskraften øker.
Tilstanden kan opptre fra fullstendig
uten symptomer til sterk synsnedsettelse og opplevelser av sterke forvrengninger i synsfeltet.
Hun fant også at over halvparten av
de undersøkte pasientene hadde tegn
til bakre korpusavløsning. Det er en
naturlig del av øyets aldringsprosess,
men et unormalt forløp kan utløse
synstruende tilstander, som netthinneløsning. Det kan man miste synet
av om tilstanden ikke behandles raskt.
Som pasient kan man oppleve lysglimt
eller prikker som svever i synsfeltet,
både ved bakre korpusavløsning og ved
netthinneløsning.
Arbeidet til Tina G. Wammer er tildelt
prisen Sølvretinoskopet for beste masterprosjekt av Norges Optikerforbund.
- Jeg har blitt en bedre optiker ved
å ta mastergraden. Det gir mestrings­
Tina G. Wammer ble tildelt Sølvretinoskopet for beste mastergradsprosjekt av
generalsekretær Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund.
følelse og selvtillit til å gjøre jobben
enda bedre. Videreutdanning øker
trivselen, sier Wammer.
En optiker er helsepersonell som gjør
langt mer enn å undersøke synsfunksjonen og finne passende briller eller
kontaktlinser. Med bedre utdanning
og stadig mer avansert teknisk utstyr
er landets optikere rustet til å se på øynene på en helt annen måte enn før. De
kan avdekke en rekke øyesykdommer
og tilstander som krever oppfølging
av helsepersonell. Optikere kan også
henvise pasienter til øyelege for videre
behandling.
Generalsekretær og fagsjef Hans Torvald Haugo i forbundet sier at vinnerprosjektet er en klinisk relevant studie
som gir ny kunnskap om pasientgrupper som er undersøkt, og at det er nyttig med mer kunnskap på feltet.
- Prosjektet viser at OCT er et godt
verktøy for optikere og som et supplement til andre undersøkelser. Det kan
gi god kunnskap om tilstander over
mennesker på 50 år som det er viktig
å følge opp og henvise videre i helse­
vesenet ved behov, sier Haugo.
Han sier at resultatene i master­
prosjektet bør endre måten vi tenker og
vurderer denne pasientgruppen på.
- For de fleste er endringene i øyet
ufarlige, men dette er viktige funn som
betyr mye for når vi skal henvise pasi­
enter videre. I dag kan for eksempel
synet reddes dersom netthinneløsning
avdekkes i tide. Slik var det ikke før,
sier Haugo.
OCT blir stadig mer vanlig utstyr
hos norske optikere. Tina G. Wammer j­ obber til daglig ved Specsavers i
Trondheim. Hun har tatt mastergraden
på deltid, over tre år. £
OPTIKEREN NR 4, 2015
19
REPORTASJE
VARIERTE
MASTERPROSJEKTER
13 spente mastergradsstudenter la frem resultatene av sine
arbeider foran engasjerte kolleger i sommer. Prosjektene bidrar
med nyttig forskning.
Hilde Røgeberg Pedersen, Tone Svela, Erle H.
Veim, Norunn Bø, Elisabeth B. Finstad og Tina
G. Wammer øverst fra sine presentasjoner.
Dette kullet masterstudenter gjør
oss stolte. Spørsmålet er ikke lenger
om optikere kan forske, men når
samfunnet vil se det fulle potensialet i optikeren. – Hans Torvald Haugo, fagsjef i NOF
Barn og syn var tema for flere av arbeidene, med kartlegginger av synsfunksjonen av barn i småskolealder i blant
annet Bodø og Bergen. To av prosjektene omhandlet 3D-syn hos barn, og
hva det å se på 3D-filmer gjør for synet
på kort sikt.
20
OPTIKEREN NR 4, 2015
Tappe- og tappemosaikken, screening av diabetes retinopati og synsundersøkelse av slagrammede pasienter
var andre aktuelle temaer.
Norges Optikerforbunds pris for
beste masterprosjekt gikk til Tina G.
Wammer (se egen reportasje). Wam-
mer har sett på bakre korpusavløsning og epiretinale membraner blant
pasienter over 50 år. Juryen sier at
prosjektet er dagsaktuelt sett i lys av at
helsevesenet er i endring, og på grunn
av diskusjoner om hva ulike helse­
personellgrupper skal gjøre. Prosjektet
viser også at teknologiutviklingen
innen helsevesenet berører optikerens
arbeidshverdag.
Juryen ønsket dessuten å fremheve
to andre prosjekter i tillegg.
Hilde Røgeberg Pedersens prosjekt
«Små harde drusen identifisert på
fundusbilder: Hvordan påvirker de lokal
netthinnestruktur ved invivo avbildning med adaptiv optikk oftalmoskop og
optisk koherens tomografi» og Norunn
Bøs prosjekt «Samhandling mellom optiker og annet helsepersonell – utprøving
av systemrutine og synsrehabilitering
etter hjerneslag på Voss». £
R
Professor Brien Holden (t.v) mottar den høyeste utmerkelsen The Charles F. Prentice Medal av president
Bernard J. Dolan i American Academy of Optometry i
Denver i november i fjor.
MINNEORD
BRIEN HOLDEN 1942-2015
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
En global ener har gått bort. Brien Holden omtales som den mest innflytelsesrike optikeren
i vår tid. Han så muligheter og klarte å gjennomføre der andre ga opp. I slutten av juli døde
Brien Holden brått i Sydney, 73 år gammel.
Under fjorårets American Academy of Optometry i Denver
fikk jeg oppleve Brien Holden holde foredrag om myopiutvikling blant barn, motta Academys høyeste utmerkelse,
svinge seg fra den ene til den andre på dansegulvet som en
superhelt – og dele ut øl og slå av en prat med oss nordmenn på Australian Party. Jeg visste at Brien Holden var en
internasjonal gigant i optometriverden – men ikke at han
nærmest ble dyrket og hadde så enorm respekt. Jeg visste at
han også var litt fryktet.
- Han var en bulldoser, en god venn, røff i kantene, og en
mann man ikke ønsker seg som uvenn, forteller Tone Garaas-Maurdalen, som kjente ham godt, blant annet ­gjennom
sitt arbeid i World Council of Optometry.
Brien Holden var med å utvikle kontaktlinser i silikon-hydrogelmateriale. Halvparten av dagens kontaktlinser består
av dette materialet, og i bisettelsen fortalte professor Kovin
Naidoo at lisensinntektene til Brien Holden Vision Institute
(BHVI) for disse linsene har passert 1,5 milliarder kroner.
Dette er penger som brukes til beste for mennesker over hele
verden.
- Han sikret at forskningen vår ville generere inntekter til
humanitært arbeid, spesielt for å unngå unødig blindhet,
sa Naidoo, som nå er konstituert direktør i Brien Holden
Vision Institute. BHVI er en global non-profit-organisasjon
som arbeider med forskning, innovasjon, utdanning, lisensiering og helse over store deler av verden. Pengene man
tjener brukes til nye prosjekter for å eliminere dårlig syn.
Allerede i 1997 ble Brien Holden tildelt Order of Australia
av Dronning Elizabeth for sitt uegennyttige humanitære
arbeid, som forsker og entreprenør.
- Innen forskning relatert til bruk og utvikling av kontaktlinser og myopi var han visjonær. Men, hans engasjement
innen utbredelsen av helsehjelp, synshjelp og utdanning har
vært enestående, sier Tone Garaas-Maurdalen.
Hun trekker frem arbeidet blant annet innen Optometry Giving Sight og Verdens Helseorganisasjon som banebrytende
for optometrien.
- Han har åpnet dører og har ikke minst skapt aksept der
profesjonen før ikke ble respektert og brukt.
Svært mange optikere over hele verden har hørt hans engasjerte foredrag, og blitt motivert av hans drivkraft og styrke.
- Brien var også et av de mest elskelige og støttende mennesker du kan forestille deg å jobbe for, sier Kovin Naidoo. £
OPTIKEREN NR 4, 2015
21
REPORTASJE
MINNEORD
ROAR M. STENSLAND 1933 - 2015
TEKST: INGER LEWANDOWSKI FOTO: PRIVAT
Med Roar M. Stensland er en foregangsmann gått bort.
På 1970-tallet satt han i Norges Optiker­forbunds styre, herav
to år som leder. På den tiden ble det arbeidet med mange og
tunge saker, hvor autorisasjon og etter- og videreutdanning
var de viktigste.
Stensland var antageligvis den aller første norske optikeren
som allerede på 1970-tallet tok betalt for synsprøven: ­
fem kroner. Det vakte oppsikt blant kollegene, fortalte han
­senere til Optikeren. Få optikere hadde den gang optometrisk utdanning, og det var vanlig at synsprøven var gratis.
Etter hvert som optikerne fikk bedre kunnskaper, mente
Stensland at det var naturlig å ta betalt.
En annen hjertesak var forbedring av henvisningene fra
optiker til øyelege. På 1970-tallet tok man gjerne bare en
telefon til øyelegen. Da Stensland utarbeidet et nytt henvisningsskjema, ble det ikke godt tatt i mot av kollegene. Mange
kviet seg for å skrive og ville fortsette sin uformelle praksis.
Mange vil også huske Stensland for innføring av synssjekk
ved fire-årskontrollene av barn i Vefsn kommune. Og til
tross for at dette foregikk i samarbeid med lokal øyelege og
22
OPTIKEREN NR 4, 2015
helsestasjonen, ble det kritisert fra øyelegehold. Kritisert ble
også spesialtilpassingen av briller til bruk ved skjermterminaler. Dette mente mange var en jobb for øyelegene.
Roar M. Stensland fikk merke at det å gå foran ikke er noen
takknemlig oppgave. Ofte ble han motarbeidet av så vel
optikere som øyeleger. Til Optikeren fortalte han at mye av
kritikken gikk inn på ham.
Han var en foregangsmann, uredd og utfordrende, alltid
med fagets og bransjens beste i tankene. Uten personer som
ham ville optikerfaget i Norge ikke hatt samme utvikling og
posisjon som nå.
I 1982 ble Roar M. Stensland tildelt Norges Optikerforbunds
hederstegn i gull for sitt arbeid og sin innsats. £
Let’s grow together
Kunden får en smartere løsning for linsebestilling fra deg, uavhengig av
leverandør. LensRefill inngår i tjenesteporteføljen CooperVision advantage
og er et av mange verktøy som hjelper oss å vokse i fellesskap.
Ta gjerne kontakt med den lokale CooperVision-representanten
din hvis du vil vite mer om LensRefill:
Anne Gill 99 11 14 41
Merete Iversen 95 41 93 36
Richard Hangaas 95 86 83 83
Marie Sandholtet 92 23 94 84
OPTIKEREN NR 4, 2015
23
GA _CVN_NO_008_T_150304
R
REPORTASJE
Midt i arbeidet
TØFT OG MYKT
PÅ HOLMLIA
Lars Angaard på Synssenteret Holmlia Optometri mener det
blir lettere å drive optikerfaget videre dersom man er tøff nok
til å spesialisere seg og stå opp for det man tror på.
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
Blant harde briller og myke baller som
henger fra taket og brukes i synstrening, finner vi Lars Angaard, optiker
siden 1998. Han ble først utdannet på
Kongsberg, og tok i 2003 en mastergrad i Sydney. Nå holder han på med
mastergraden i pediatrisk optometri og
ortoptikk ved HBV. Vi treffer han på
jobb, selvsagt, på Synssenteret Holmlia
Optometri. Her kommer barn fra store
24
OPTIKEREN NR 4, 2015
deler av landet for synsundersøkelse,
oppfølging og synstrening. Blant annet.
- En skikkelig faglig utredning er nøkkelen til å løse problemer, og det tar
tid. En god undersøkelse og korrekt
diagnose leder til hva man eksakt
bør gjøre i hvert enkelt tilfelle. Med
faglig tyngde er det lettere å stille en
presis diagnose. Mange kan jo ha flere
diagnoser som opptrer samtidig, og da
er det nyttig å ha en fornemmelse om
barnet trenger briller, synstrening eller
prismeglass. Jeg bruker alt av «verktøy»
i verktøykassa.
Hva gjør du om du er i tvil?
- Det er nyttig å ha et godt nettverk.
Man kan lese alle mulige «bibler», men
R
Midt i arbeidet
det er viktig å høre på andres erfaringer.
Vi kan ikke sitte på hver vår tue. Jeg jobber så tett jeg kan med øyeleger, lærere
og kiropraktorer, for eksempel.
Halvparten av barna som er innom
Holmlia Optometri er lokale, mens resten kommer fra andre steder i landet.
Noen kommer langveisfra på grunn
av jungeltelegrafen. Andre fordi de får
henvisning fra for eksempel øyeleger,
optikere eller fysioterapeuter.
Kjernegruppen som kommer hit er
skolebarn i alderen 8-14 år. Spennet
er stort. Noen pasienter kan ha vært
i trafikkulykker, de kan ha nakkeskader eller ME, og det krever en annen
tilnærming til hjelp når man leter
etter hva synsproblemet er.
- Det er som regel ingen «quick-fix»
på de pasientene. Det er heller ikke
dem man tjener mest på. Men det er
en veldig takknemlig gruppe pasienter å jobbe med. Og jeg tror øyelegene
vil jobbe mindre med barn over
tid. Synstrening er et verktøy som
er litt for lite brukt i Norge, og som
flere optikere bør kaste seg ut i. Det
krever en del, både utstyr, kunnskap,
plass og personlig innsats. Men man
skal også være varsom med å flagge
«hjernetrening». Primærverktøyet er
det øyemotoriske, fokusering – og jeg
holder meg innen skolemedisinen.
Det er stort spenn i optikeres forhold til
forskjellige øyeleger?
- Jeg føler en liten trendendring ved
at flere øyeleger henviser til private
optikere. Derfor er det viktig at vi gjør
en god jobb med å skrive epikriser
tilbake og hele tiden strever etter å gi
best mulig hjelp. Tilliten sitter langt
inne, og jeg tror nok at øyelegene
har en skepsis nasjonalt, selv om det
ofte samarbeides godt lokalt mellom
optikere og øyeleger. Ser vi oss selv
utenfra, kan det være nyttig å stille seg
spørsmål om vi er faglig sterke nok.
Mange optikere ønsker ikke et løp der
vi skal ta på oss flere oppgaver. Det må
vi respektere. Det er viktig å ha respekt
for det viktigste vi gjør, å skaffe gode
briller. Det er jo nettopp det vi primært
er utdannet til å gi. Da kan man spørre
seg om fremtiden for faget er todelt,
Stadig flere tar nå kurs, videreutdanning
og mastergrader. Det betyr jo at mange
øker sin kompetanse vesentlig?
- Ja, men vi optikere er nok litt feige. Vi
liker ikke å stikke hodet ut og si at vi er
flinke! Vi er en ganske høyt utdannet faggruppe, selv om vi i hovedsak
tilpasser briller og kontaktlinser.
Optikere skal tørre å være litt mer
frempå. Vårt fag går i mange retninger. Finn din egen retning, det er
mange nye kurs å velge blant. Spesielt
tilbyr HBV fantastiske mastergradutdannelser nå. Dessuten bør vi bli mer
engasjerte, være aktive medlemmer i
Norges Optikerforbund, bli med på
landsmøtet, få faglig inspirasjon og se
hva som rører seg i bransjen.
Har foreldre blitt mer bevisste på bredden av tilbud som finnes hos optikere?
- Bevisstheten er økende, men
fremdeles dårlig. Foreldre er generelt
blitt mer skeptiske til at barn sitter så
mye med iPaden sin. Mange barn i
skolealder har lese- og skrivevansker.
Opptil 40 prosent kan ha problemer, og årsakene er mange; det kan
være dysleksi, adferdsproblemer,
og språkvansker. Fem prosent har
konvergens insuffisiens, problemer
med å samle øynene på nært hold, og
like mange har fokuseringsproblemer.
Noen sliter med hoppe- og følgebevegelsene under lesing.
Så er spørsmålet, blir disse barna
undersøkt korrekt? Får de skikkelig behandling? Mange får god
Vær bevisst din
synskorreksjon hos optiker, men de
­undersøkelse, diagnose blir ikke alltid undersøkt skikkelig.
Majoriteten av barna som sliter med
og tiltak!
andre synsrelaterte vansker enn ren
synskorrigering, tror jeg dessverre
ikke blir oppdaget. Optikerne er
eller om man finner en løsning med
de flinkeste til dette, men vi kan bli
tanke på spesialistsertifisering av
flinkere. Og husk: god undersøkelse,
fagretninger. Øyelegeforeningen setter diagnose, og tiltak! £
oss alle i samme båt, og vi er egentlig
en lite homogen yrkesgruppe.
OPTIKEREN NR 4, 2015
25
REPORTASJE
Annonse; sYnsAM VoKseR VIDeRe
VoKseR VIDeRe MeD
FoRnØYDe KUnDeR
Synsam har optikerbransjens mest
fornøyde kunder. Det slår Norsk
Kundebarometer fast for andre
år på rad.
I Synsam skal vi være faglig ledende. Samtidig skal all den kunnskapen vi forvalter formidles til kundene våre på en god måte. Jeg
er stolt av seieren i Norsk Kundebarometer, en stor fjær i hatten
for alle medarbeidere som daglig møter kundene våre, sier
administrerende direktør Johan Baklund i Synsam Norge.
Norsk Kundebarometer rangerer årlig virksomheter innenfor
en rekke bransjer, basert på hvordan kundene opplever
de ulike virksomhetene. Innenfor optikerbransjen var det
Synsam som fikk beste score i årets kåring. Dermed har
markedslederen vunnet bransjekåringen to år på rad.
God plattform for videre vekst
Vi i Synsam har vokst kraftig de seneste årene. Det at kundene
våre liker konseptet og måten vi møter dem på er det viktigste
utgangspunktet for videre vekst, sier Baklund.
Johan Baklund
adm. dir. i Synsam norge
Synsams sterke økonomiske utvikling bekrefter at denne
modellen fungerer.
Bransjens Beste i møte med kundene
Målingen Daymakerindex kartlegger kundemøter i den norske
detaljhandelen. 58 kjeder i 10 ulike bransjer får besøk av
Daymakers observatører, som opptrer som vanlige kunder.
Basert på handleopplevelsene gir de kjedene poeng på flere
kriterier relatert til hvordan kundemøtene gjennomføres fra
butikkenes side.
Slik dokumenterer Daymakerindex hvordan kundene tas imot og
følges opp når de besøker butikkjedene. Det gis en maksimum
score på 100 og Synsams 88 poeng var nok til å sikre bransjeseier
også i denne målingen.
Også lojalitet blir målt i Norsk Kundebarometers undersøkelse.
Heller ikke innenfor denne målingen var det noen i optikerbransjen som kunne hamle opp med Synsam. Med bransjens
høyeste kundetilfredshet og lojalitet, ser Baklund lyst på
fremtiden.
Baklund mener seierne og de mange fornøyde kundene er en
hyggelig respons på det harde arbeidet som alle i Synsamkjeden
har lagt ned for å oppnå fremgang. – Hos oss har medarbeiderne
og butikkteamene et stort ansvar for å gjennomføre Beste
Praksis i kundemøtene. Vår jobb på kjedekontoret er først og
fremst å legge til rette for dette med gode verktøy, konsepter,
opplæring og trening i butikk, til beste for kundene, sier han.
Grunnlaget for all vekst og utvikling er jo nettopp fornøyde og
lojale kunder. Samtidig er vi klare til å ønske enda flere butikker
velkommen inn i kjeden. Forretningsmodellen vår handler om
å gi butikkene den støtten de trenger for å lykkes best mulig i
kundemøtet, sier Baklund.
“jeg vet at synsam’erne trives i faget og i jobben sin, og det
henger nært sammen med den opplevelsen kundene våre får
når de besøker oss,” avslutter Baklund.
Har du lyst til å jobbe i Synsam?
Send gjerne en åpen søknad til [email protected] eller se våre konkrete stillingsutlysninger på www.synsam.no.
Har du spørsmål? Ta kontakt med Mette Hopsdal, direktør HR og organisasjonsutvikling. Tlf: 901 00 197.
26
OPTIKEREN NR 4, 2015
NYE
MOTEMERKER
TIL NORGE.
www.aoptikk.no
OPTIKERE ØNSKES TIL SYNSNETTVERK VESTRE VIKEN
Synsnettverk Vestre Viken (SNV) er et samarbeidsprosjekt
mellom Øyeavdelingen ved Vestre Viken HF, Høgskolen i
Buskerud og Vestfold ved Nasjonalt senter for optikk, syn og
øyehelse, og optikere i privat praksis. SNV ønsker å knytte til
seg optikere i nedslagsfeltet til Vestre Viken Helseforetak;
Buskerud fylke, samt kommunene Asker, Bærum, Sande i
Vestfold, Svelvik og Jevnaker.
SNV har som mål at alle barn i nedslagsfeltet skal ha rask
tilgang på god og riktig synshjelp. Synsundersøkelser
rekvireres fra helsestasjon, helsesøster eller fastlege.
Optikerne i nettverket foretar synsundersøkelse og vurder­
ing av barnet, samt gir korreksjon når dette behøves.
Rutiner for videre henvisning til Øyeavdelingen VVHF og
rapporter til henvisende instans fastsettes av SNV.
Det vil bli arrangert hospitering ved øyeavdelingen samt
regelmessige møter og faglige oppdateringer i nettv­
erket. Deltakere i SNV vil få interessante arbeidsoppgaver,
kunnskap om andre fagpersoners arbeidsfelt og tverrfaglig
samarbeid med annet helsefaglig personell.
Krav til deltakelse
• Optiker med minimum 3­årig Bachelor i Optometri eller
tilsvarende, inkludert kompetanse i bruk av diagnostiske
medikamenter
• Bør ha fullført kurs/emne innen pediatrisk optometri og
ortoptikk eller annen relevant etterutdanning
• Klinisk erfaring på 5 år eller mer prioriteres
• Erfaring fra arbeid med barn foretrekkes
Alle søknader vurderes og optikere velges ut på bakgrunn
av kompetanse og geografisk beliggenhet. Nødvendig kurs
og opplæring vil bli gitt.
Skriftlig søknad med CV og referanser sendes til:
Synsnettverk Vestre Viken
v/Vestre Viken HF
Drammen sykehus
Øyeavdelingen ved Opt. Jørn Grønborg
Postboks 800
3004 Drammen
Synsneverkk Vestree Viken
OPTIKEREN NR 4, 2015
27
REPORTASJE
KRONA INNVIES
20. august var det offisiell åpning av nye Campus Kongsberg og studiestart i Krona.
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
Krona er Kongsbergs nye kultur- og kunnskapssenter. ­
I sommer flyttet de første leietakerne inn, blant dem er som
kjent optikerutdanningen. På 24 500 kvadratmeter skal det
bli plass til hele Campus Kongsberg, Fagskolen Tinius Olsen,
biblioteker, kinosaler, teatersaler og kontorer til Kongsberg
kommune. Da Optikeren besøkte området i midten av juli
bar området fremdeles preg av å være en byggeplass som
28
OPTIKEREN NR 4, 2015
ikke er helt ferdig. Men hovedbygget har reist seg, og inn­
flyttingen er i full gang. Det er et gigantbygg som nå ligger
her, omkranset av byens historie med sine karakteristiske
tømmerbygninger rundt seg. Vi kommer tilbake med reportasje fra åpningen i neste utgave! £
R
DERFOR gir vår multifokale
endagslinse godt syn på alle avstander og oppfriskende
komfort hver gang du blunker
PRECISION PROFILE DESIGN
MED BLUNKEAKTIVERT FUKTIGHET
NÆR
MELLOMAVSTAND
AVSTAND
DAILIES® AquaComfort PLUS®
MULTIFOCAL kontaktlinser er utformet
for å gi klart, binokulært syn og
oppfriskende komfort.
PRECISION PROFILE
DESIGN Smidig,
uavbrutt omstilling fra
kort til middels og til
lang avstand.
BLUNKEAKTIVERT
FUKTETEKNOLOGI
Fuktighetsmidler frigjøres
hver gang du blunker, slik
at tårefilmen holdes stabil.
VELLYKKET
BRUK Skarpt, klart
syn og komfort hele
dagen.
Med samme Precision Profile Design som AIR OPTIX® AQUA
MULTIFOCAL – de foretrukne multifokale kontaktlinsene.1
PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE™
Referanser: 1. Basert på en tredjeparts bransjerapport, 12 måneder, avsluttet i mars 2013. Data registrert av Alcon.
Se instruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, pleie og sikkerhet.
© 2013 Novartis AG 09/13 2013-225-98246
OPTIKEREN NR 4, 2015
29
REPORTASJE
NYHET
Fra ACUVUE® MOIST FAMILIEN
– Verdens mest ordinert merke av endagslinser*
Nå kan du fortsette å gi enestående service også
Den ENESTE MULTIFOKALE LINSEN som på en unik måte tilpasser det optiske designet til
pupillens størrelse og gir stabilt syn med alle refraktive variasjoner og addisjonsstyrker.
Den ENESTE MULTIFOKALE LINSEN som tilpasser seg pupillen: INTUISIGHT™ Technology.
PUPILLSTØRRELSEN
varierer med alder og styrke.
Individuelt utviklet med
61 avstandsstyrker
(+6.00D til -9.00D i
trinn på 0.25D) og
3 addisjonsstyrker.
Myope
Emmetrope
Hyperope
OPTISK DESIGN
30
OPTIKEREN NR 4, 2015
For illustrative formål. Pupillens areal kan variere med ~ 20 % under en gitt luminans.
Konkurrerende
linsedesign:
fast optisk design.
Hennes syn endrer seg.
Hennes opplevelse er
den samme.
R
når hun får presbyopi
Fortsett å gi samme service
som før, med en multifokal
linse du kan stole på.
* Data fra 3.parts kilder.
ACUVUE®, 1-DAY ACUVUE® MOIST, LACREON® og INTUISIGHT™ er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Services Inc. © Janssen-Cilag AS 2015.OPTIKEREN NR 4, 2015
VI791NO
Besøk www.jnjvisioncare.no/multifocal for å få vite mer.
31
REPORTASJE
KREMMEREN SOM
BLE OPTIKERVENN
Med solid erfaring fra matvarekjedene innførte Jon Steinar Johnsen
den beinharde «høstjakta», til forskrekkelse for leverandører i optiker­
bransjen. Men kremmeren har kjempet for at optikerne skal ta seg
skikkelig betalt for jobben de gjør, og at butikkeiere og optikere skal
forstå hverandre bedre.
TEKST OG FOTO: DAG ØYVIND OLSEN
32
OPTIKEREN NR 4, 2015
R
Mange har fått med seg hvordan dagligvarekjedene forhandler med leverandørene. De setter dem på pinebenken
og stiller knallharde krav om rabatter,
lojalitet og annonsestøtte. Det kalles
høstjakta. Slik har flere leverandører
som ikke følger opp, blitt presset ut av
butikker. Det var fra dette miljøet Jon
Steinar Johnsen kom i 2002. Han hadde i en årrekke ledet store dagligvarekjeder som Spar og Obs!. Erfaring med
kjededrift var utslagsgivende for at han
fikk jobben som sjef i Optikk Norge,
med kjedene Interoptik og Z-optikk
under seg. På denne tiden var Inter­
optik størst i landet, mens Z-optikk var
en liten fagdrevet sammenslutning som
slet med å vokse.
- Da jeg kom inn i bransjen, visste
jeg ingenting om faget. Jeg skulle forholde meg til 120 butikkeiere som var
hyggelige folk, men som egentlig ikke
ville være i en kjede.
Det var en motsetningsfylt konstellasjon fra første dag. Interessene sprikte i
alle retninger.
- Nå har dere fått en skikkelig kremmer til sjef! sa jeg på den første samlingen. Responsen var lik null. Det var
gnisninger som gjorde at flere ønsket å
melde seg ut.
Noe av det første Jon Steinar så, var at
kjedene hadde avtaler med 17 av 18
grossister for brilleinnfatninger. Det
syntes han var alt for mange. Så han
innførte høstjakt i optikerbransjen.
Selvsagt for å tjene penger, men også
for å flytte makt fra grossistene til
detaljistene, altså butikkene.
Han satte seg mål som skulle gi 25
millioner kroner i bedre innkjøps­
betingelser første år, og krav til alle
leverandørene om at de måtte gi 20
prosent rabatt for å være med videre.
Leverandørene skulle få lojalitet til­
bake. Han sa til butikkeierne at hvis
alle fortsetter å gjøre som de selv
vil, kommer vi til å gå glipp av den
­rabatten.
Prosessen ble smertefull for flere. Noen
butikkeiere følte at de mistet verdifulle
merker. Leverandører måtte kutte
utgifter, noen sa opp ansatte, andre la
ned kontorer, kompetanse forsvant fra
Norge. Men Jon Steinar mener dette
var en utvikling som uansett ville
komme. Optikerbransjen hang etter for
eksempel matvarebransjen.
- De dyktigste tilpasset seg og overlevde, men det ble færre folk. For forbrukerne betød det gunstigere priser.
Første høstjakt var vellykket.
- Vi fikk bedre betingelser, lojale
butikkeiere og lojale leverandører.
Men da jeg så at mange leverandører
fortsatt tok med butikkeiere på messer
og flotte middager, krevde vi ti prosent
i markedsstøtte (støtte til annonsering
red. anm.) i tillegg.
SKRUDDE OPP PRISEN
Den kompromissløse holdningen
vitner om Jon Steinars kremmerånd.
Han var også en pioner når det gjaldt
å ta seg skikkelig betalt for synsundersøkelser.
- Ja, jeg syntes det var for billig.
Vi tok 170 kroner da jeg startet. Så
skrudde vi opp prisen til 260 kroner,
og annonserte at nå koster synsundersøkelse 260 kroner. Da ble det plutselig
kø og ventetid i butikkene!
Senere har han kjempet en evig kamp
for å ta seg betalt for synsunder­
søkelser. Ikke minst var presset stort
da han startet Specsavers i Norge noen
år senere. Men Jon Steinar ville helst
fortsette å skru opp prisen. Optikeren skal jo ta seg betalt for jobben og
kompetansen!
Men er du bare en kremmer?
- Det var kremmeren i meg som tenkte
løsninger i begynnelsen, men jeg har
alltid hatt et supert forhold til den
vanlige butikkansatte optiker. Jeg fikk
en stor respekt for faget og den jobben
optikeren gjør. Jeg fikk et godt innblikk
i faget, og jeg har jo også en datter,
Trine, som er optiker. Jeg har lært mye
av henne.
Det er en liten bransje der alle vet
hva som skjer, men det var litt avstand
mellom optikere og bransjefolk på
samlingene, ikke minst på landsmøtene
til Norges Optikerforbund og Syns­
informasjon.
Jon Steinar, mannen som virkelig
hadde røsket opp i bransjen, ble invitert til å snakke på den årlige samlingen til NOF/SI. Han begynte med å
vise en filmsnutt av James Bond.
Hvorfor det?
- Fordi både Bond og optikerne opererte i de hemmeliges tjenesters bransje. På denne tiden var kompetansen i
optikerbransjen altfor dårlig kjent. Der
har vi kommet et godt stykke på vei nå.
Jeg fortalte om mine grep for å flytte
makt fra leverandørleddet til kjedene,
og hvordan jeg var i ferd med å bli
veldig glad i bransjen.
Det var mye som skjedde i optikerNorge etter årtusenskiftet. Faglig
utvikling og kompetanseløft gikk hånd
i hånd med at nye aktører kom, mens
andre forsvant.
Høsten 2004 fikk flere butikker brev
fra Specsavers, som var interessert i å
starte opp i Norge. Jon Steinar mente
henvendelsen var interessant, og at
man måtte foreta seg noe. Han satt
med to kjeder der den ene, Z
­ -optikk,
var i oppløsning. Jon Steinar gikk
i møte med Nigel Parker som var
ansvarlig for oppkjøp av butikker i
Sverige, og interessen var stor.
Men Specsavers krevde å få tilgang
på all informasjon fra Optikk Norge,
noe som flertallet i styret var imot. Jon
Steinar opplevde å få mistillit mot seg,
og det ble innkalt til ekstraordinær
generalforsamling innen en uke. 92 av
100 stemte imot mistillitsforslaget, og
de sparket styret i stedet. Men med det
nye styret på plass ble Jon Steinar enig
med dem om at det eneste fornuftige
var at han trådte til side.
Da ringer Nigel Parker på nytt, og får
vite om den dramatiske avgangen.
På senhøsten 2004 reiser Jon Steinar
til øya Guernsey for å treffe familien
Perkins som startet og eier Specsavers, og styret i kjeden. «Vi vil ansette
deg» er beskjeden etter styremøtet.
OPTIKEREN NR 4, 2015
33
REPORTASJE
Ikke bare som Norgessjef, men som
Norden-direktør. Jon Steinar sa ja til å
lede oppbyggingen i Norge, men som
55-åring følte han det ble for mye å ha
ansvar for flere land – og etter et halvt
års karantenetid var han i gang.
- Vi begynte med null butikker og
null ansatte. Mandatet var 20 butikker
første driftsår. Vi startet i Bergen. Der
fikk vi våre fem første butikker, og vi
bygde butikk for butikk. I september
gikk kjeden på lufta med en TVreklame som skapte mye blest, der man
«smuglet» inn lave priser i Norge.
Med Specsavers fikk Norge en ny og
klar aktør. Brilleland, som hadde etablert seg som en lavpriskjede ti år tidligere, fikk en utfordrer. Med Specsavers
kom den profesjonelle kjededriften
også til Norge, i en ny modell bransjen
ikke tidligere hadde sett.
- Jeg fikk et konsept å forholde seg
til, men ellers frie tøyler. Eierne var
ikke redd for å bruke penger, og de
satt på mye kompetanse. Vi fikk et lån
34
OPTIKEREN NR 4, 2015
på 30 millioner kroner som vi betalte
tilbake på tre år. Vi opplevde raskt fin
vekst, og gikk med overskudd etter tre
år. Det vakte oppsikt internasjonalt. De
ti årene i Specsavers har vært en fantastisk reise. Nå er kjeden anerkjent i
Norge, av både optikere og befolkning,
og med en god markedsandel. Butikk­
eierne er fornøyde, og de ønsker å
fortsette. Selv om det er en styrt kjede,
den mest styrte av alle, er det rom for
individualister. Det gir troverdighet og
aktelse.
Hva skjedde egentlig i bransjen etter
2005?
- Man innså at det var nødvendig å
samarbeide med noen sterkere krefter
enn seg selv. På denne tiden var
Synsam teknisk sett konkurs, og ble
kjøpt opp. Interoptik og Brilleland ble
ikke lenger kjedeeid, men kjøpt opp
av internasjonale investorer gjennom
Pearle. Senere kom en motvekt til de
sentralt eide kjedene, gjennom Alliance
Optikk og C-optikk, men det var først
en stund etterpå.
FORNØYDE KUNDER
Jon Steinar mener Specsavers bidro til
at folk flest byttet briller langt oftere
enn før.
- Før byttet folk briller hvert femte år.
Nå er vi nede i brillebytte annethvert
år, og en viktig årsak til det er kampanjene med våre faste priser. Det har vært
en fin vekst for hele bransjen det siste
tiåret, og mye av det skyldes faktisk
Specsavers. Vi har også vært viktige
pådrivere for at folk har mer enn ett
par briller hver. Rentefri nedbetaling
av briller over 36 måneder som jeg innførte, ble også en suksess.
Og, minner han på, prisen for briller er
i gjennomsnitt fortsatt 30 prosent høyere i Norge enn i resten av Europa.
- Det ble en totalt endret eierstruktur i bransjen der internasjonale fond
overtok makten. Det som skjer nå er at
kjedene blir mer og mer proffe. De har
R
god inntjening, mens noen vinner på å
være frie og selvstendige i løsere sammenslutninger.
- Hele bransjen er blitt profesjonalisert, alle satser på å gjøre kundene superfornøyde, og jeg vil tro at det nå er
vanskelig for nye aktører å komme inn
i Norge. Det er stor lojalitet blant optikerkundene, men jeg tror små butikker
på mindre steder vil dø ut på naturlig
vis, når driverne blir pensjonister.
Hva så med den norske optikeren?
- Ingen optikere er så kompetente
som de norske. De er flinke til å ta etterutdanning, bruke de nyeste verktøyene og tilegne seg ny kunnskap. Det er
ingen europeiske land som er i nærheten av Norge. Selv i Danmark har ikke
optikeren samme anerkjennelse som
her i landet, og de tar seg jo ikke betalt
for synsundersøkelser. I Nederland
trenger man ikke være optiker en gang
for å gjennomføre en synsundersøkelse! Kompetansen i Norge gjelder alle
optikere, uansett kjede!
STYREVERV
Som første person uten optikerbakgrunn inntok Jon Steinar Johnsen
styret i Synsinformasjon. Han tok
med seg viktig kunnskap om kjedeog butikkdrift, og han lærte mye om
optikerfaget.
- Det var moro å kunne bidra, og jeg
følte at det var helt riktig. SI-styret må
av de to organisasjonene, en tydeliggjøring hva NOF skal jobbe med og hva
som er SI sine oppgaver.
- Det er gjort en meget god jobb med
rekruttering til optikerstudiet og prosjektet der man nå jobber med å hindre
frafall i bransjen. Her må innsatsen til
administrasjonen fremheves etter­
trykkelig.
Bransjen står sterkt, og det skyldes
ikke minst rollen til NOF og SI. Man
har oppnådd en anerkjennelse blant
medlemmene, og optikerens anseelse
øker år for år. Man har pushet på for
å få masterutdannelse, diagnostiske
legemidler, og vi ser nå at det løsner i
forhold til politikernes anerkjennelse
av optikeres rolle i helsevesenet. Det er
viktig at nye optikere engasjerer seg i
organisasjonsarbeid.
Hva skjer så fremover? Kan du se inn i
krystallkulen?
- Jeg tror de små butikkene og kjedene
vil bli mindre. Jeg har ikke tro på at nye
kjeder vil få sterkt innpass, men internett og butikker som LensWay blir en
tøff aktør. Spesielt hvis de åpner flere av
sine små butikker på trafikknutepunkt
som jernbanestasjoner. Kapitalkreftene
vil bli ytterligere samlet på få hender,
både innen leverandør- og detaljistleddet. Optikere vil få flere oppgaver som
autorisert helsepersonell. Helsevesenet
må anerkjenne at optikere kan gjøre
mer, og det vil man kunne tjene mer
penger på.
HJERTEINFARKTET
Vi treffer Jon Steinar
Pang sa det, hjerteinfarktet
Johnsen på Café Envar et faktum.
gebret i Oslo. Han elsker Oslo og historie,
så valget faller i smak.
jo også ta hensyn til den kommersiFor to år siden fikk han hjerteinfarkt
og måtte legge om livsstilen fullstendig.
elle delen av bransjen! Vi har skapt en
Nå er han en aktiv pensjonist med flere
forståelse for at faget alene ikke er nok,
styreverv, og er involvert i b
­ edrifter.
og nettopp kampen for honorar for
Men Specsavers er han helt ute av, og
de viktige oppgavene optikere gjør, og
han er ferdig med optikerbransjen,
motstand mot gratis synsundersøkelse
som han ble så glad i.
har vært en samlende oppgave i både
- Jeg hadde jobbet vanvittig mye
NOF og SI.
i mange år. I Spar-kjeden hadde jeg
Han trekker frem prosjekt 2012 som
ansvar for 300 butikker. Det ble litt
en suksess. Det var en modernisering
roligere i Obs!, men fullt kjør igjen i
optikerbransjen. Jeg var stadig på reise,
på besøk i butikkene. Jeg kunne besøke
100 butikker på ett år. Da ble det middager med godt drikke veldig mange
dager i løpet av et år. Det hjalp heller
ikke at jeg begynte å røyke igjen. Jeg
var dum og gjorde alle feilene i boka.
Pang sa det, hjerteinfarktet var et
faktum.
- Det var så vondt. De første dagene
ønsket jeg bare at legene skulle skru av
bryterne og at jeg kunne få dø i fred.
Så kom nervene. Jeg var redd for at å
ende opp som helt handikappet, men
så viste det seg at ingenting var ødelagt.
Jeg innså at jeg ikke kunne fortsette å
leve som før.
Dermed ble det en radikal omlegging av livsstilen. Røyken ble stumpet,
alkoholforbruket kraftig redusert,
kostholdet ble sunnere, og han begynte
å trene. Nå trener han minst to ganger i
uken, har gått ned over 20 kilo, og føler
seg mye bedre. I mars fylte han 66 år.
Da gikk han av i Specsavers.
- Jeg var så heldig å få en fin nedtrapping med lønn. Det var «payback
time», og jeg har stor respekt for
­familien som eier Specsavers for ­
måten jeg ble behandlet på.
Nå er Jon Steinar Johnsen helt ute av
optiker-Norge. Men han sitter fremdeles i flere styrer, og til høsten starter
han en liten agenturbusiness.
- Nå har jeg fått en god balanse i
livet mitt, etter mange hyggelige år i
optiker­bransjen, smiler han lurt. £
OPTIKEREN NR 4, 2015
35
REPORTASJE
DERFOR gir vår toriske endagslinse
oppfriskende komfort hver gang du blunker
DUA
L THIN ZONE
S
PRECISION CURVE™ LENS DESIGN
MED BLUNKEAKTIVERT FUKTIGHET
< 5°
ROTASJON *
D UA
DAILIES® AquaComfort PLUS® TORIC
kontaktlinser er utviklet for å levere
enestående visuell ytelse og komfort.
PRECISION CURVE™
LINSEDESIGN
Stabil ytelse på øyet med
<5° rotasjon ved blunk.1*
L THIN ZONES
BLUNKEAKTIVERT
FUKTETEKNOLOGI
Fuktighetsmidler frigjøres
hver gang du blunker, slik
at tårefilmen holdes stabil.
UL
TR
AT
YN
N
KAN
T
OPTISK SONE
VELLYKKET
BRUK Klart syn og
komfort hele dagen.
Ekstra akser og sylinderstyrker med samme flotte
utforming som FOCUS® DAILIES® TORIC kontaktlinser
PERFORMANCE DRIVEN BY SCIENCE™
*Basert på FOCUS® DAILIES® TORIC kontaktlinser.
Referanser: 1. I en klinisk studie med 54 pasienter; signifikans påvist på 0,05-nivå. Data registrert av Alcon, 2008.
Se instruksjonene for fullstendig informasjon om bruk, pleie og sikkerhet.
© 2013OPTIKEREN
Novartis AG NR
9/13
2013-225-98020
4, 2015
36
R
DET SKJER TING
I MOLDOVA
I de siste to årene er norske optikere og bransjen blitt oppfordret til å støtte opp om et stort
optometriprosjekt i Moldova. Pengene som er samlet inn har helt klart kommet til nytte!
TEKST: ANNE NORVIK JERVELL FOTO: HJELP MOLDOVA
Moldova er som kjent Europas fattigste
land, og befolkningens tilgang til synsundersøkelser, briller og hjelpemidler
er svært dårlig. Øyelegene i landet
har nesten ikke kompetanse innen
optometri. Det er man på god vei til å
gjøre noe med takket være organisasjonen Hjelp Moldova og deres samarbeid
med Universitetet i Chisinau, Norges
Optikerforbund, Brien Holden Vision
Institute (BHVI) og nå i enda sterkere
grad Høgskolen i Buskerud og Vestfold
(HBV).
KURS FOR ØYELEGER
Tre kurs, hvert over 13 uker, hvor
øyeleger undervises av optikere innen
optometri er gjennomført. Denne
høsten starter det siste kurset, et såkalt
overleveringskurs, hvor universitetet
skal gjennomføre undervisningen mer
eller mindre selv, men under observasjon av veiledere fra Norge og BHVI.
På den måten er bærekraften i prosjektet sikret. Da vil nesten 50 øyeleger ha
ny kunnskap innen optometri til glede
for Moldovas befolkning. De dyktigste
av kursdeltagerne vil bli brukt videre
i undervisning og på den kommende
optometriutdanningen.
OPTIKEREN NR 4, 2015
37
REPORTASJE
Interessen for og troen på prosjektet er
også stor hos Utenriksdepartementet,
som nylig bidro med over fire millioner
kroner til blant annet utstyr og videre
planlegging.
VERDENS SYNSDAG
Det koster å etablere en helt ny
profesjon, og ikke minst å etablere
en ny utdanning. Norske optikere og
bransjen har allerede bidratt med flere
hundre tusen kroner gjennom å støtte
opp om Optometry Giving Sight. Det
er selvfølgelig et håp om et enda større
engasjement i forbindelse med Verdens
Synsdag den 8. oktober.
Tanken bak Verdens synsdag er å
sette fokus på unødvendig blindhet og
svaksynthet. I Moldova er det mange
som er nettopp unødvendig blinde og
svaksynte fordi de ikke har tilgang til
synsundersøkelser og hjelpemidler. £
Materiell til bruk i butikken får du
ved å henvende deg til
[email protected]
Ta
utfordringen
i oktober
Verdens synsdag er 8. oktober
, Moldova. Foto Brien Holden
Low Vision Clinic i Chisinau
Vision Institute.
STØRRE MÅL
Målet er altså, som det er skrevet om i
Optikeren tidligere, å etablere en fullverdig optometriutdanning ved State
University of Medicine and Pharmacy
«Nicolae Testemitanu» i Chisinau.
Dette arbeidet har tatt noe mer tid
enn vi hadde håpet. Det skyldes i all
hovedsak en turbulent tid i Moldova
med nyvalg og tildels politisk usikkerhet. For nettopp å sikre bærekraft må
helsemyndighetene være med på laget.
Politikere i Moldova er like travle som
her hjemme, men optiker Hans Bjørn
Bakketeig, leder i Hjelp Moldova, har
nylig vært i flere konstruktive møter
med helsemyndighetene.
Brien Holden Vision Institute har
vært og er en viktig samarbeidspartner
i etableringen av optometriutdanningen. I fremtiden vil høyskolen vår
(HBV) ha en enda større rolle i dette
arbeidet. De vil bistå med fagplaner,
forelesere og utveksling. Dette kan bli
en stor norsk satsning som vi håper at
hele den optometriske bransjen blir
med på.
Ditt bidrag kan
hjelpe flere i Moldova
3 Støtt opp om den årlige “Gi en synsundersøkelse”
3 Lag en event i din praksis eller bedrift
Moldova trenger din hjelp.
Ønsker du materiell og ideer
på hva du kan gjøre send en
e-post til [email protected]
38
OPTIKEREN NR 4, 2015
World Sight Day is an
initiative of VISION 2020
R
DERFOR kan kundene
oppleve en kontaktlinse
som ikke merkes på øyet1**
UNIK T GR ADERT VANNINNHOLD
ULTRAMYK
HYDROFIL OVERFLATEGEL
SILIKON
HYDROGEL
KJERNE
DAILIESTOTAL1®kontaktlinserharenultramykoverflate
som er nesten like myk som epitelcellene i hornhinnen.2-4
De første og eneste kontaktlinsene med gradert vanninnhold
>80%
†
33%
~0.01
MPa
>80%
†
Tverrsnitt av kontaktlinse
UNIK VANNGRADIENT
Medforskjelligvanninnhold
ioverflateogkjerne5
Forstørret gradert vanninnhold
LANGVARIG SMØREEVNE
Hydrofiloverflategel
består av nærmere 100%
vann i det ytterste laget2†
Overflatemodulus
LAV OVERFLATEMODULUS
Moduluspå~0,01MPa
i det ytterste laget2,6
LakundenedineoppleveDAILIESTOTAL1® i dag.
*Dk/t = 156 @ -3.00D. **Basert på brukere som er enig i utsagnet “Det er komfortabelt å bruke disse linsene hele dagen” †Basert på in vitro-måling av ubrukte linser.
References:1.Inaclinicalstudywith80subjects;Alcondataonfile,2011.2.AngeliniTE,NixonRM,DunnAC,UruenaJM,PruittJ,SawyerWG.InvestOph&VisSci.2013;54:E-Abstract500.
3. AngeliniT.Hydrogelsurfaceviscoelasticityandmesh-sizecharacterizedwithmicrorheology.ARVO,2013.4.DunnAC,UrenaJM,HuoY,etal.Lubricityofsurfacehydrogellayers.TribologyLetters.
2013;49(2):371-378.5.ThekveliS,QuiY,KapoorY,etal.Structure-propertyrelationshipofdelefilconAlenses.ContLensAnteriorEye.2012;35(Supp1):e14.6.ThekveliS,BaumanE.Comparison
ofthesurfacemorphologyofdailydisposablesiliconehydrogelcontactlensesviaatomicforcemicroscopy.ContactLensandAnteriorEye.2013;36(S2):e30.
Seinstruksjoneneforfullstendiginformasjonombruk,pleieogsikkerhet.
©2014NovartisAG2014-019-70917
™
PERFORMANCE DRIVENOPTIKEREN
BY SCIENCE
NR 4, 2015
39
FAGARTIKLER
BARN MED SÆRSKILTE BEHOV
TEKST OG FOTO: SOLVEIG HOVSTEIN
• mangelfull eller forsinket utvikling
av funksjoner knyttet til den biologiske modning av sentralnervesystemet, og
• jevnt forløp som ikke innebærer
remisjoner eller tilbakefall. I de fleste
tilfeller er språkfunksjon, visuo-spatiale ferdigheter og motorisk koordinasjon påvirket. Vanligvis har den
forsinkede eller mangelfulle utviklingen vært tilstede fra det tidspunkt
den kunne påvises med sikkerhet,
og vil avta etter hvert som barna blir
eldre, selv om mindre defekter ofte
kan vedvare i voksen alder.
KAN OPTIKEREN GJØRE EN
FORSKJELL?
Barn med utviklingsforstyrrelser kan
være alt fra relativt velfungerende barn
til barn med autisme eller andre utfordringer. Denne typen forstyrrelser kan
gi seg utslag på ulike måter.
Eldar Kjelbotn Evensen er optiker og
adferdsoptometrist hos Krogh Optikk
H.Iversen i Trondheim.
Casen Evensen fortalte om gjaldt
ei jente på ti år som gikk i 5. klasse.
Foreldrene hadde tatt kontakt, og
problematikken var lese/skrivevansker
samt store sosiale utfordringer både i
forhold til skole og mennesker ellers.
Jenta hadde også strabisme.
I denne casen var det avgjørende
med et godt samarbeid med jentas
foreldre. Alle aspekter ble belyst, forklarte Evensen. Jenta hadde en visuell
forstyrrelse hvor de ulike delene av det
visuelle systemet ikke var optimalisert/
samkjørt. Visuell trening for lese/­
skrivevansker ble derfor viktig.
Informasjon fra helsedirektoratets
sider gir disse opplysningene: Utviklingsforstyrrelser (F80-F89). Forstyrrelsene inkludert i F80-F89 har
følgende fellestrekk:
• alltid debut i barndommen,
40
OPTIKEREN NR 4, 2015
Kjennetegn ved utviklingsforstyrrelse:
Autisme: 21-50% strabisme (normalt
3-4%). Det er gjerne redusert øyekontakt. Hodebevegelse medfører kroppsbevegelse, ser «på skrå». Motoriske vansker og uro. De utforsker ved å ta på.
Usikkerhet ved høyde/i trapper. Barna
har gjerne disse problemene: Språkvansker/lesevansker/sensorisk integrasjon.
De vil gjerne gå rundt i rommet for å
orientere seg.
Vurdering fra BFT/BUP av jenta:
«Hennes problemer beskrives best med
en diagnose innenfor autismespekteret
uten at hun fyller kriteriene for hverken
Infantil autisme eller Asperger Syndrom». F:89.9 Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse.
Evensen finner disse symptomene:
Hun leser sent og svært varierende og
har unormal hodestilling ved lesing.
Hun har også hatt vansker med blikkontakt siden småbarnstadiet. Balansen er dårlig, og det er vansker med
romfølelse. Hun er også avhengig av
tilrettelagte rutiner og forutsigbarhet,
klarer ikke tilegne seg nye ting.
Tidligere undersøkelser har vært
på St. Olavs fra tre års alder. Der var
tilbakemeldingen at de skulle se ting an.
Årlig kontroll også hos ortoptist, men
det er ikke gjort noen tiltak. Hun er
frisk, fødselen var normal.
Visus er 1,0. Refraksjon er plan ou.
På avstand er det alternerende exotropi
pref HØ, på nært: 15 exofori, varierende
ved cover. Motilitet gir normale yttergrenser, varierende grad av exotropi og
ustabil fiksering. Konvergens nærpunkt
er 9/15, ustabil. Jump konvergens:
ustabil. Ingen dissosierte forimålinger
er mulig da alt virker ustabilt. Randot
stereosyn: 30». Worth 4 dots: Avstand:
Alternerer, preferanse for HØ. Nær:
ustabil, 2-3-4-5. Core tests for lese/skrivevansker: Hun feiler på alle.
TILTAK
Hun får visuell terapi (VT2), og er
motivert for det. Hun kommer til
optiker og gjør hjemmeøvelser. Dette
er øyebevegelser, øye-hånd, motoriske
øvelser, sentral/perifer oppmerksomhet, akkommodasjon, visuelle/visiomotoriske ferdigheter. Hun er på 32
sesjoner i løpet av tolv måneder.
OPPFØLGINGSKONTROLL
ETTER 16 UKER
Hun har fått stabil motilitet. Det er
intermitterende exotropi på avstand,
exofori på nært. Worth 4 dots: 4 avstand, 4 nær og Randot er 20». Det er
bedring på core tests men ikke fullgode
resultater, så hun skal fortsette med
visuell trening.
Hun er i dag en velfungerende jente
i ungdomsskolen, og visuell trening er
en medvirkende årsak til de positive
endringene.
- Tenk tverrfaglig i forhold til skole,
Bup, BFT, PPT og barnehage og gjør
vurderinger langt utover målingene i
prøverommet, anbefaler Evensen.
- Husk at optikere kan gjøre en
forskjell! £
F
Øyeblikket når reaksjonene dine er like skarpe som synet ditt.
ZEISS DriveSafe Lenses for sikker og pålitelig
bilkjøring.
// DRIVESAFE LENSES
MADE BY ZEISS
Ha skarpt fokus på en fantastisk mulighet for å gjøre god butikk!*
■
Av 480 brillebrukere er 72 % interesserte i et alternativ for hverdagsbriller
som er spesialisert for bilkjøring.
■
Økt inntjening: Brillebrukere er villige til å betale 20 % mer for denne unike
teknologien.
■
Blir levert både som enstyrkeglass og progressive glass.
* Kilde: Markedsundersøkelse med 36 optikere og 480 brillebrukere i USA og Tyskland, august 2013
Carl Zeiss Vision Nordics
www.zeiss.no/vision
OPTIKEREN NR 4, 2015
41
FAGARTIKLER
HVEM FÅR HJELP ETTER
FOLKETRYGDLOVEN?
TEKST: MARIA JAHR
Lurer du på hvem som egentlig har rett til stønad for
syns­hjelpemiddel, og hvor du finner slik informasjon?
Optiker Gaute Mohn Jenssen forteller om folketrygdloven
i henhold til syn.
Norge ligger bra an når det gjelder
synshjelpemiddel – men det er ikke
en selvfølge at det kommer til å forbli
slik. Pr. i dag er det som en ”hemmelig
tjeneste”, sier Gaute Mohn Jenssen fra
NAV HMS-Hedmark. Hvor finner man
egentlig gjeldende paragrafer for rett til
synshjelpemiddel i folketrygdloven?
Med sine 426 paragrafer er folketrygdloven en av de største lovene i Norge,
og er kun tilgjengelig på nett. Den er
en sosial forsikringslov som dekker
hele befolkningen. Den skal gi økonomisk støtte ved eksempelvis sykdom og
alderdom. Det grunnleggende prinsippet er hjelp til selvhjelp. Hjelpemidler
skal direkte avhjelpe en funksjonssvikt.
Databriller og hjelpemidler ved kortvarige behov (under to år) innbefattes
ikke av folketrygdloven, men dekkes på
annet vis.
Vilkår for å få stønad er sykdom, skade
eller lyte. Synet skal være vesentlig og
varig nedsatt (over 2 år), og tiltaket
skal være både nødvendig og hensikts-
42
OPTIKEREN NR 4, 2015
messig. Hvor varig nedsatt synet er,
avgjøres av individets behov. Sport og
hobby dekkes normalt ikke av folketrygden, men tiltak i dagliglivet og på
jobb dekkes. Brukerne skal først prøve
såkalte rimeligere og enklere løsninger,
for eksempel solbriller og caps i forhold
til lysskyhet og blending. Når du vet
at såkalt rimeligere og enklere utstyr
ikke fungerer, er det lettere å få dekket
eksempelvis filterbrille.
Tidligere visusgrense med riktig
korreksjon for å bevilge stønad var
tidligere 0,2, nå er det 0,33. Med visus
på 0,33 har de fleste problemer med
å lese avisskrift på vanlig leseavstand.
Synet skal ses på som en helhet, der
visus er kun en del, poengterer Gaute.
Derfor kan andre forhold, som for eksempel nedsatt kontrastsyn eller dårlig
mørkesyn, gjøre at en person har rett
til stønad – til tross for at visus er over
0,33. Da må dette være dokumentert.
I tillegg til en rekke synshjelpemidler
kan man få stønad til briller/kontakt-
linser ved afaki, marfans syndrom,
hornhinneanomalier, sterk grad av
lysømfintlighet og sterkt nedsatt kontrastsyn. Til barn/ungdom under 18
år kan det innvilges stønad til briller,
eventuelt kontaktlinser når disse gis
som ledd i behandling av en spesifikk
tilstand som for eksempel skjeling.
I 2014 ga NAV etter Folketrygdloven
ut 14 228 briller/kontaktlinseløsninger (17,1 mill), 6744 filtre (20,6 mill),
4418 lupebriller/luper (3,4 mill), 1108
kikkertbriller/kikkerter (2,8 mill), 2129
lese-tv (40,3 mill), og 1684 avspillingsutstyr (5,4 mill).
Istedenfor å lese lovtekster, finnes all
informasjon på kriterier for å få støtte i
henhold til syn etter folketrygdloven på
NAVs hjemmeside. Slik finner du frem:
1.Gå inn på www.nav.no.
2.Fra forsiden klikker du på «NAV og
Samfunn» (øverste linje)
3.Klikk så på Lover og regler under
overskriften «Om NAV» - da kommer du til siden «Velkommen til
rettskildene».
4.Øverst på denne siden er det noen
nedtrekksmenyer, bruk den første
der det står «Folketrygden» og klikk
på valget «Kapittel 10».
5.Gå ned til «§10-7 Stønadsformer» og
videre til «Vedlegg 7 til §10-7 a, c, d
samt annet og tredje ledd….». Klikk
på denne linja.
6.Da kommer du til det aktuelle vedlegget, bla deg frem til overskriften
«Hjelpemidler for synshemmede
(svaksynte og blinde)».
Dette vedlegget, eller NOFs forkortede
versjon, bør alle optikere ha tilgjengelig. £
F
Design
basert på
mennesker
Nyt glass
i V+
familien!
www.hoya.no
Skreddersydd syn, med optimal tilpasning.
Hoyas nye progressive glassdesign Hoyalux iD LifeStyle V+ X-Act er freeform-glasset
som det er lett å foreskrive. Som Hoyalux iD LifeStyle V+ kommer det i to designvarianter,
Clarity og Harmony, men tar nu også hensyn til brilleposisjon. Det gir en mer nøyaktig
korreksjon og et bredere felt for nær og middels lang avstand. Med Hoyalux iD LifeStyle
V+ X-Act imøtekommer du i enda større grad dine kunders ulike synsbehov.
OPTIKEREN NR 4, 2015
43
FAGARTIKLER
NYE RETNINGSLINJER FOR
SYNSUNDERSØKELSE AV BARN
TEKST: SOLVEIG HOVSTEIN
FOTO: PRIVAT OG COLOURBOX
Gro Horgen Vikesdal ­sitter
i fagutvalget i Norges
­Optikerforbund. Fagutvalget
jobber med å revidere de
kliniske retningslinjene for
synsprøver. Retningslinjene
revideres kontinuerlig for
at de skal være oppdaterte
hele tiden. Nå er de reviderte
­retningslinjene for undersøkelse av barn klare.
De eldste retningslinjene blir ofte
revidert først, men fagområder som
har ­utviklet og forandret seg, er også
viktige å revidere. Optikeres ansvarsområde når det gjelder undersøkelse av
barn, har forandret seg en del i løpet av
de ti årene som har gått siden retningslinjen ble laget, og den var moden for
en oppdatering. Det er viktig å huske
at når man leser retningslinjene for
undersøkelse av barn, så kommer den
44
OPTIKEREN NR 4, 2015
i tillegg til retningslinjene for generell
undersøkelse.
HVA ER NYTT?
Nå blir det tydeligere presisert optikers rolle og ansvar. Grunntanken
bak retningslinjene er at de skal være
forholdsvis korte og presise. - En del
formuleringer rundt hvordan man
skulle oppføre seg i synsprøverommet
syntes vi var unødvendige. Vi har også
tatt bort ting som ikke har med selve
undersøkelsen å gjøre, men mer med
organiseringen av praksisen å gjøre. Vi
fokuserer på å beskrive selve undersøkelsen. Den er finpusset i forhold til
den gamle retningslinjen og inkluderer
noen flere spesifikke tester, forklarer
Vikesdal.
HISTORIKK
Optikere har i løpet av de siste årene
fått et større ansvar for barns syn. Fra
1988 var optikere regulert av optiker­
forskriften som sa at optikere ikke
kunne ordinere briller til barn under
åtte år uten i samråd med lege. Denne
forskriften ble opphevet i 2001, så
fra da har det vært optikeres ansvar
både å undersøke barns syn og å
ordinere b
­ riller til barn. Da optikere
fikk r­ ekvireringsrett for diagnostiske
medikamenter i 2004, ble dette ansvaret ytterligere understreket. Optikere
har ansvaret for synet til barn fra fem
år og oppover. Dette er det på tide å ta
innover seg, synes fagutvalget.
F
CYKLOPLEGI
Et viktig punkt i retningslinjen er
­betydningen av å gjøre en cykloplegisk
refraksjon på barn. Fagutvalget har sett
at ikke alle optikere er fortrolige med
dette, og har følt et behov for å presisere
hvor viktig det er. De fleste optikere i
Norge har muligheten til å gjøre cykloplegisk refraksjon. Er man optiker med
utdanning uten kurs i bruk av diagnostiske medikamenter, så bør man få hjelp
av en kollega som har denne kompetansen, eller henvise barnet til en annen
kollega.
men det er andre tester som kan være
vel så gode, sier Vikesdal. HRR-testen,
4. utgave (1) har blitt brukt i flere
studier på Høgskolen (2,3) og den er
designet for å oppdage og klassifisere
både rød-grønn, blå-grønn og blå-gul
fargesvakhet.
AKKOMMODASJON
Fagutvalget anbefaler å måle akkomodasjon så tidlig som mulig. Det blir
enda viktigere ettersom barn begynner
med nærarbeid i stadig yngre alder. Allerede før skolealder sitter de med nesa
inntil Ipaden, og akkommodasjonskraTRE HOVEDGRUPPER
vet øker hele tiden. De ser mye på nært
En ting fagutvalget har endret på, er å
hold allerede fra barnehagealder. Studele barna inn i ulike aldersgrupper.
dier fra andre land viser at barn som
Det er gjerne litt annerledes å undersøke begynner tidlig med skolegang, kan få
barn på 0-5 år enn barn på 5-8 år og på tidligere akkommodasjonsvansker.
8-12 år.
Gruppen på 0-5 år er opprettet for å
BEHANDLING
understreke at optikere er fullt kompeOptikere behandler pasientene sine
hele tiden, sier Vikesdal. Optikere
tente til å undersøke barn også i denne
foreskriver briller og kontaktlinser,
aldersgruppen. Siden det er anbefalt å
behandler tørre øyne og gir råd ved
bruke retinoskopi i cykloplegi for å få
allergiproblemer. I tillegg gir optikere
en god refraksjon, må man gjøre det i
synstrening og amblyopibehandling.
samarbeid med noen som har denne
Ved behandling av barn er det ekstra
rekvireringsretten, og for barn under
viktig å avtale oppfølgende kontrolfem år er det lege eller øyelege.
ler og informere om behandlingens
SPESIFIKKE TESTER
tidsperspektiv.
Utvalget har spesifisert visustester til
alle gruppene. Et eksempel på dette er
LOVMESSIG GYLDIGHET
såkalte «preferential looking» - tester for De kliniske retningslinjene er et verkbarn under fem år. Dette er tester hvor
tøy for optikere, og har ingen formell
to ulike kort holdes opp foran barnet, og rettslig status. De er likevel ikke helt
barnet vil da se mot det kortet som er
uten betydning, da de ofte blir brukt
mest interessant. På det ene kortet er det som et verktøy også av instanser som
gjerne et stripemønster eller et omriss
av en eller annen grunn ønsker å etter­
av en figur. Det andre kortet er grått.
se vår praksis. Likevel, hvis du som opBegge kort holdes opp, og man observe- tiker gjør en vurdering av pasienten og
rer hvor barnet ser. Så kan man redusere velger å undersøke på en annen måte
stripebredden eller kontrasten, og slik få enn det som er anbefalt i retnings­
linjene, og du kan begrunne hvorfor,
et mål på barnets synsskarphet. Fagutvalget har tre anbefalinger på slike kort- så er det fullt lovlig, sier Vikesdal. Det
tester: Cardiff Acuity Test, Teller Acuity er helsepersonelloven som regulerer
optikere, og paragraf 4 om forsvarligCard og Lea Gratings Acuity Test.
het sier at man skal drive forsvarlig
Ved samsynstester har fagutvalget
helsearbeid.
anbefalt Hirschbergs metode, Brükner
refleks og prisme covertest. Stereotest er TIPS VED UNDERSØKELSE
også mulig på svært unge barn.
AV BARN
- Spesifikke tester for undersøkelse av Med lang erfaring i å undersøke barn
fargesynet er også inkludert. Ishihara
som kommer til øyeavdelingen på
er nok den mest brukte testen i Norge,
sykehus, samt erfaring fra sitt doktor-
gradsarbeid, tenkte jeg Vikesdal kunne
ha gode tips fra egen praksis:
- Etter å ha jobbet med barn i flere
år, merker jeg først og fremst at jeg har
blitt flinkere til å vite hvordan jeg skal
forholde meg til det enkelte barnet. Det
første personlige møtet når du henter
barna til synsprøverommet er viktig.
Hils på barnet før du hilser på foreldrene. Sett deg gjerne på kne og prat.
Alle unger er forskjellige, og da blir din
oppførsel forskjellig også. Det er viktig
å skape tillit i det første møtet, det får
man igjen for senere i undersøkelsen.
Vikesdal anbefaler å være effektiv og
ikke minst selektiv under synsprøven.
- Du må bestemme deg tidlig for hva
som er viktigst. Ofte er det visus som
er viktigst, men noen ganger kan du
ikke gjøre monokulær visus før du har
gjort samsynsevaluering - da kan du
plutselig ha brutt ned samsynet! Så det
å tenke på rekkefølgen av tester kan
være litt annerledes ved undersøkelse
av barn enn voksne, hvor man ofte kan
gjøre ting likt fra person til person. Det
kan man ikke med barn.
UTDRYPPING AV BARN
- Jeg pleier egentlig ikke å si så mye før
øynene dryppes, sier Vikesdal. - Jeg
har selvfølgelig på forhånd forsikret
meg om at de ikke er allergiske mot
dråpene. Når vi nærmer oss dråpene
på slutten av undersøkelsen, åpner jeg
pakken diskret og sier vi skal dryppe
noen øyedråper. Så drypper jeg bare,
og mens jeg drypper, sier jeg at det kan
svi litt. Det er viktig at de får vite at det
kan svi, slik at jeg ikke lurer dem på
noen måte. Jeg sier det underveis mens
jeg drypper, så de ikke rekker å trekke
seg tilbake. På denne måten rekker de
ikke å grue seg. Jeg har prøvd å si fra
på forhånd, men denne måten synes
jeg fungerer mye bedre. Hvis man skal
ta den pedagogiske måten og forberede
dem, så kan man ende opp med så
mange hylende unger at man kanskje
slutter å jobbe med barn,
ler Vikesdal. £
OPTIKEREN NR 4, 2015
45
FAGARTIKLER
DIAGNOSTISKE DRÅPER VED
UNDERSØKELSE AV BARN
TEKST: FAGUTVALGET I NORGES OPTIKERFORBUND
Fagutvalget ønsker å presisere at vi anbefaler å bruke diagnostiske medikamenter ved undersøkelse av barn. Det er flere
årsaker til dette. Bruk av cykloplegi erstatter ikke en god subjektiv refraksjon, men er en trygghet for at man har oppnådd
riktig resultat.
OPTIKEREN, EN GOD
SAMARBEIDSPARTNER
I 2004 fikk optikere rekvireringsrett for
diagnostiske medikamenter til bruk
på barn ned til fem år. Dette medførte
et økt ansvar i primærhelsetjenesten.
Optikerne skal tilby en fullverdig
øyehelsetjeneste for alle barn. Øyeleger
i Norge undersøker barns synsfunksjon ved bruk av cykloplegi [1]. Det
bør optikere også gjøre. Det vil bedre
­kommunikasjonen med annet helse­
personell som helsesøster, fastlege,
øyelege, ortoptist og andre. For foreldrene betyr det at undersøkelsen hos
optikeren er tilsvarende undersøkelsen
de får hos øyelegen når det gjelder
barnets refraksjonsfeil.
Det er særlig på de minste barna at
cykloplegi er faglig indikert. Likevel
anbefaler fagutvalget at alle barn bør
får en undersøkelse i cykloplegi første
gang de er hos optikeren. Ved undersøkelse av barn under fem år må bruk av
dråper skje i samarbeid med lege eller
øyelege.
FAGLIG BEGRUNNELSE
For de minste barna er objektiv måling
av refraksjon eneste mulighet og cykloplegi uvurderlig. Andre metoder som
nær-retinoskopi kan være gode nok til
oppfølgingskontroller, men er ikke vist
gode nok for å finne sikker størrelse på
brytningsfeilen [2]. I den amerikanske
retningslinjen for optikere anbefales
46
OPTIKEREN NR 4, 2015
retinoskopi i cykloplegi ved førstegangsundersøkelser av barn og spesielt
der det er medisinsk indikert [3]. Slik
indikasjon er strabisme, signifikant
ametropi eller hvis statisk retinoskopi
oppleves usikkert.
En studie fra England, på spedbarn
ca. ett år og barn ca. seks år, fant at
nærretinoskopi gav mindre hypermetropi enn retinoskopi i cykloplegi for
begge gruppene [4]. En australsk studie
på barn mellom seks og 13 år fant at
akkommodasjonskontroll med overkorreksjon i pluss er mindre effektivt
enn cyclopentolat for å finne latent
hypermetropi (Hopkins, 2012).
I denne studien brukte barna +2.00 DS
overkorreksjon i 20 minutter, deretter
ble statisk retinoskopi og autorefraktor
foretatt. Resultatet ble sammenlignet
med retinoskopi i cykloplegi. De fant at
retinoskopi i cykloplegi ga mest pluss
[5]. En studie på mindre barn (opp til
seks år) fant at retinoskopi i cykloplegi
var mer pålitelig enn Plusoptix barneautorefraktor, både med og uten bruk
av cyklopentolat [6].
Undersøkelse av bakre segment i
dilatert tilstand gjelder for barn i alle
aldersgrupper som foretrukne metode
[1-3].
VALG AV DRÅPER
De amerikanske retningslinjene
foreslår at de minste barna skal ha
en mildere variant av cyclopentolat,
0,5%, gjerne i kombinasjon med svake
blandinger av tropikamid (0,5%) og
phenylephrine (metaoxedrin 2,5%).
For førskolebarn og skolebarn anbefales cyklopentolat 1%, med visse unntak
av barn som krever ekstra hensyn.
Undersøkelse kan starte etter 20-30
minutter, tiden vil kunne variere med
barnets øyefarge [3]. Se også NOFs
skriv om bruk av diagnostiske øye­
medikamenter [7].
REFERANSER
1. Norsk Oftalmologisk Forening. Nasjonal
kvalitetshåndbok for Oftalmologi 2015
26.06.2015]; Available from: http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-oftalmologiskforening/Fag/Nasjonal-kvalitetshandbok-iOftalmologi/.
2. American Academy of Ophthalmology,
Guidelines - Preferred Practice Patterns, in
Pediatric Eye Evaluations, Esotropia and
exotropia, Amblyopia, P.O.S.P. Panel, Editor.
2012.
3. American Academy of Optometry, Optometric Clinical Practice Guideline. Pediatric Eye
and Vision Examination, 1994, 2002.
4. Saunders, K.J. and C.A. Westall, Comparison
between near retinoscopy and cycloplegic
retinoscopy in the refraction of infants and
children. Optom Vis Sci., 1992. 69(8): p.
615-22.
5. Hopkins, S., et al., Refraction in children:
a comparison of two methods of accommodation control. Optom Vis Sci.,
2012. 89(12): p. 1734-9. doi: 10.1097/
OPX.0b013e318277182c.
6. Ozdemir, O., et al., Comparison of noncycloplegic photorefraction, cycloplegic
photorefraction and cycloplegic retinoscopy in children. Int J Ophthalmol., 2015.
8(1): p. 128-31. doi: 10.3980/j.issn.22223959.2015.01.24. eCollection 2015.
7. Norges Optikerforbund, Kort klinisk
veiledning i optikeres bruk av diagnostiske
øyemedikamenter. 2006.
F
Alliance Optikk er en kjede med ca. 80 medlemsbutikker over hele landet. I Norden skjer samarbeidet via
Nordic Vision Retail. Totalt utgjør dette ca. 275 butikker. Våre to årlige messer er viktige samlingspunkter for kjeden.
Alliance Optikk har konkurransedyktige avtaler med de beste leverandørene på brilleglass, innfatninger og kontaktlinser.
Bli medlem i en av Norges ledende optikerkjeder
Vi tilbyr våre medlemmer alt som trengs for å kunne
drive en god butikk:
•
•
•
•
•
•
Egne nettsider
Nettbutikk linser
Nettkonsepter
Kampanjer
Annonsebank
Butikkonsepter
•
•
•
•
•
•
Egenkolleksjon innfatninger
Bedriftsavtaler
Forsikringer (brille og butikk)
Butikkinnredning
Faktura og Kortbetalinger
Linseabonnement m.m.
Det utbetales årlig «utbytte» av overskudd i kjeden.
Vi ser etter nye medlemmer og ønsker oss
optikere som brenner for faget. Vi fokuserer
på kunden og ønsker å overgå deres
forventninger.
Ta kontakt for nærmere informasjon og et
uforpliktende møte.
Rolf Bøgeberg 90 15 51 16 – [email protected]
Jan P. Dokken 90 91 12 95 – [email protected]
Alliance Optikk AS – Storgt. 8 – 3611 Kongsberg
Alliance Optikk søker flere fastoptikere til våre medlemsbutikker
Se ledige stillinger på allianceoptikk.no
OPTIKEREN NR 4, 2015
47
FAGARTIKLER
JENTA SOM IKKE KLARTE Å SE
TEKST OG FOTO: SOLVEIG HOVSTEIN
hadde det siste året vært uten briller.
En optikerkollega av Marianne hadde
anbefalt +1 brille til lesing for seks måneder siden. Denne ble gitt for å bedre
hodepine ved nærarbeid.
Jenta sier hun ofte glemmer brillene,
men innrømmer at hun ser bedre med
brillene. Hun prøver likevel å konsentrere seg for å klare seg uten, og synes
selv det går bra med lesing når hun
ikke er trett. Hun sier hun får hodepine
uten briller.
Hva gjør du når visus hos en
13 år gammel jente i løpet
av to uker er redusert til 0,1?
Hvor synsfeltet er innsnevret
mens det er normale øyebunnsforhold?
Optiker Marianne Mathiesen presenterte på fagkonferansen en spennende
case hvor det er viktig å ha forskjellige
forklaringer i bakhodet. Marianne har
stor interesse for barn, synshemmede
og svaksyntoptikk, og hun har erfaring
fra både butikk og sykehus.
Denne gangen var det ei jente, født
08.04.01 som ble satt opp til kontroll
hos Marianne. En undersøkelse 15
dager tidligere viste dårlig konvergens
og akkommodasjon. Kanskje ville det
være aktuelt med synstrening?
Jenta hadde i 2010 fått progressive
briller fra øyeavdelingen ved sykehuset
i Drammen. Denne hadde styrkene
HØ +0,25, VØ 0,00, add 0,75 OU. Hun
hadde aldri vært glad i brillene og
48
OPTIKEREN NR 4, 2015
Undersøkelsen hos Marianne viste: Fri
visus HØ 0,1, VØ 0,1, BIN 0,1 mot at
hun hadde hatt visus 1,0 for to uker
siden. Konvergensnærpunkt var 20 cm,
dvs. punktet der Marianne så at øynene
til jenta skled ut. Akkommodasjonsnærpunkt blir satt til 0D, for Marianne
fant rett og slett ikke noe jenta klarte
se på nært hold. Synsfelt (Donders) var
innsnevret 360 grader. Retinoskopi ga
+1,25DS OU, cyklorefraksjon +1,50DS.
Øyebunnsundersøkelse viste normal
fundus, flat og velavgrenset papille og
normal macula OU.
På dette tidspunktet begynte Marianne å få en sterk mistanke om hva
dette dreide seg om, og tok en Ishihara
fargesynstest. Den var negativ. Jenta
så ingenting, bare demoplaten. Alt var
bare skurr for henne, fargesynsplatene
så hun ikke.
BEHANDLING
Marianne diagnostiserer jenta med
Streff syndrom og anbefaler henne å
bruke brillene hun allerede har fått
kontinuerlig, ikke bare til lesing. Hun
setter henne opp på oppfølgingskontroll om fire uker. Marianne sier hun
forventer stor forbedring i alle målin-
ger. Hun gir også jenta beskjed om at
hun forventer bedring, og ber henne gi
beskjed om det ikke er bedring innen
en uke eller to.
Streff syndrom har mange forskjellige
navn. Det er også kjent som juvenil
bilateral funksjonell amblyopi eller
non-malingering syndrom. Dette er
en tilstand med bilateralt funksjonelt
synstap som kommer relativt akutt.
Syndromet er vanligst hos barn i
alderen 10-14 år, og det er flere jenter
enn gutter (2:1) som har syndromet.
Det er ofte assosiert med økt stressnivå.
Stressfaktoren hos denne jenta var at
hun hadde bestemt seg for å lese uten
lesebriller, selv om hun egentlig ikke
så noe.
Det er viktig å huske hva som er diagnostiserende tegn for Streff syndrom:
• Redusert visus både for avstand
og nær
• Ingen tegn på øyesykdom
• Lavgradig hypermetropi (vanligvis
rundt +0,50)
• Ingen endring i avstandsvisus
med korreksjon
• Redusert stereosyn
• Innsnevret synsfelt v/Donders (Synsfelt er ikke innsnevret ved perimetri,
noe som er litt snodig, bemerker
Marianne)
• Fargesynsdefekt på Ishihara
• Anamnese avdekker stress-situasjon
Den endelige diagnosen får man når
man tar 3-4 ukers kontroll.
Når jenta kommer til fire-ukers-kontroll
har hun brukt brillene kontinuerlig og
har ingen hodepine lenger. Hun er fortsatt litt sliten ved lesing, men ser klart.
F
når som helst, ikke bare ved nærarbeid.
MEN – dette er viktigste differensialdiagnose: uten rask bedring av symptomer med briller – henvis for MR/CT!
Malingering kan lett avsløres av
­optiker.
Optisk nevritt kommer vanligvis i en
litt senere aldersgruppe, 18-45 år. Den
kan komme bilateralt, men vanligvis
monokulært. Streff-pasienter får ikke
vondt på motilitetstesten, noe 90% av
ON-pasienter gjør. Man kan også se
”swollen disc” eller papillitt.
Marianne måler fri og korrigert visus
til å være: HØ 1,0 VØ 1,0 BIN 1,2.
Nærvisus er 1,0. Nå konvergerer hun
inn til nesen. Akkommodasjonsnærpunkt har nå blitt 8D/8D/12D, stereosyn TNO 60” og Ishihara er normal.
Donders er også normal OU.
Marianne påpeker at refraksjonen er
stabil, men at hun fortsatt har litt redusert akkommodasjon. Jenta kan nå lese
N5-linjen ved NRA/PRA måling. NRA
(sier at det blir tydeligere underveis)
+3,50, PRA -0,50.
Marianne påpeker at det er viktig å
differensialdiagnostisere i forhold til
andre tilstander.
En av disse er Stargardts disease. Også
her kan det være bilateralt synstap.
Arvelig recessiv maculadystrofi forekommer. Ved Stargardt er det normal
akkommodasjon og ingen synsfelttap
på Donders (mulig sentralt skotom på
perimetri), sjelden hodepine.
I langtkomne tilfeller kan det også være
depigmenterte maculae.
Hysterisk amblyopi og konvergensproblemer er en annen differensialdiagnose. Anamnesen vil hjelpe med å
avdekke dette. Dette har ofte en mer
psykologisk årsak.
Latent hypermetropi kan ligne. Det
kan også gi redusert avstands- og
nærvisus, hodepine og problemer med
nærarbeid, men man får ikke feilen
ved Ishihara. Fargesyn, stereosyn og
synsfelt ved Donders vil være normale
i tilfeller med latent hypermetropi eller
akkommodasjonsspasme. Man kan av
og til få redusert stereosyn ved latent
hypermetropi.
En annen årsak kan være aneurismer
og svulster som også kan gi hodepine
og tåkesyn, men her vil ikke synsfeltet
være innsnevret 360 grader, og akkommodasjonen er ikke påvirket. Synsfelt
ville også vise kvadrantanopsi eller
hemianopsi med respekt for midt­
linjen. Svulst/lesjon i synsbanen vil
også kunne vises ved papilleødem eller
optisk atrofi. Hodepine ville kommet
KONKLUSJON
• Streff syndrom er en tilstand med
plutselig oppstått bilateral amblyopi,
hodepine, problemer med akkommodasjon og konvergens, innsnevret
synsfelt, fargesynsdefekt og redusert
stereosyn
• Relativt sjelden
• Enkel behandling med plussbriller
• Alltid utelukke patologiske årsaker
til synstap
• Kan unngå unødvendige henvisninger og utredninger i det medisinske
apparat om en har denne diagnosen
i bakhodet
Marianne har sett fem pasienter med
Streff syndrom på 15 år, og hun ser
minst 20 barn i uken. Det siste året har
hun hatt to slike pasienter, begge jenter.
Det har vært mye fokus på stress i skolen og prestasjoner, og dette tror hun
kan påvirke at det kommer flere som
har dette syndromet. Flere optikere kan
derfor møte pasienter med Streff.
Det er en enkel behandling hvor pasientene bare må huske å bruke brillene.
Da holder synet seg bra, så lenge brillene blir brukt. Slutter de med briller,
er man gjerne tilbake der man var. Det
blir en slags ”shut-down” i systemet.
Når hodepine og alle varsler er sendt
ut, så skrus systemet av. £
OPTIKEREN NR 4, 2015
49
FAGARTIKLER
FØRSTE KONTAKT FOR BEDRE
SYN – HAR DU KOMPETANSEN
SAMFUNNET TRENGER?
TEKST: ELLEN SVARVERUD, PER LUNDMARK, VIBEKE SUNDLING. NASJONALT SENTER FOR OPTIKK, SYN OG ØYEHELS, INSTITUTT
FOR OPTOMETRI OG SYNSVITENSKAP, FAKULTET FOR HELSEVITENSKAP, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD.
Optikerutdanningen har utviklet seg vesentlig i de siste 25
årene, og kravet til optikeren som helsetjenesteyter har endret seg betraktelig i de siste ti årene. Det er viktigere enn
noensinne at kompetansenivået til alle norske optikere er
tilstrekkelig til enhver tid. Gjennom prosjektet «Første kontakt for bedre syn» er ett av formålene å utvikle fleksible etterutdanninger der tanken er å kunne gi alle norske optikere
mulighet til å vedlikeholde og øke sin kompetanse slik at de
tilfredsstiller dagens kompetansenivå.
NORSK OPTOMETRI ER I STADIG
ENDRING
Optikerne som utdannes i dag har en
kompetanse, og et autorisasjonskrav,
som innebærer at de både kan gjøre
grunnleggende kontaktlinsetilpassing
og benytte diagnostiske medikamenter
ved refraksjonsbestemmelse og øyehelseundersøkelser. Autorisasjonskravet
gjelder også for utenlandske optikere
som søker autorisasjon som optiker i
Norge, med unntak av optikere utdannet i de andre nordiske landene. De
siste årene har det skjedd mange endringer i helsevesenet som innebærer at
optikeren kan og bør ta større ansvar
for befolkningens syns- og øyehelse.
Nye og større krav til optikeren som
helsepersonell i en større sammenheng
følger både av direkte henvisningsrett
til øyelege1, og av samhandlingsreformen2 som har fokus på bedre samhandling i helsetjenesten, forebygging
av helseproblemer og habilitering/
rehabilitering. I Helsepersonelloven
av 20013 står forsvarlighetsprinsippet sentralt, og dette understreker
viktigheten av å være faglig oppdatert.
50
OPTIKEREN NR 4, 2015
Forsvarlighetskravet innebærer en plikt
til å opptre i samsvar med lovbestemte
krav til yrkesutøvelsen og de til enhver
tid gjeldende faglige normer, men
også en plikt til å vurdere egne faglige
kvalifikasjoner4.
For å møte de stadige endringene i
optikeryrket har optometriutdanningen på Kongsberg utviklet etter- og
videreutdanninger. De viktigste har
vært Spesialistutdanning i kontaktlinsetilpassing og, i senere tid, utdanning
for Godkjenning i bruk av diagnostiske
medikamenter. Imidlertid ser vi et
behov for å gi optikere en mulighet
til å vedlikeholde og øke sin kompetanse også på andre områder, slik at
de tilfredsstiller dagens forventede
kompetansenivå. Gjennom prosjektet
«Første kontakt for bedre syn» ledet av
førsteamanuesis Vibeke Sundling er ett
av formålene å utvikle fleksible etterog videreutdanninger. Disse skal være
tilgjengelig for optikere uavhengig av
tid, sted, og arbeids- og livssituasjon.
Prosjektet er støttet av Norgesuniversitetet og gjennomføres i samarbeid med
Norges Optikerforbund og Synsinformasjon. Som en del av prosjektet skal
det utvikles et verktøy som optikere
og arbeidsgivere i første omgang kan
bruke til å identifisere de områdene
hvor formell kompetanse mangler.
Videre skal verktøyet kunne brukes til å
identifisere de områdene hvor kunnskaper og ferdigheter er begrenset i
forhold til Norges Optikerforbund sine
retningslinjer i klinisk optometri5. På
denne måten vil man kunne anbefale
skreddersydde etter- og videreutdanninger i forhold til formell kompetanse
og aktuelle arbeidsoppgaver.
OPTIKERUTDANNINGEN I GÅR
OG I DAG
En oversikt over hvilken formell kompetanse optikere har etter endt utdanning i Norge er vist i Tabell 1. Hovedsakelig kan formell kompetanse deles inn
i følgende grupper etter nivå:
1.toårig utdanning (før 1990)
2.treårig høyskoleutdanning (19902005)
3.treårig bachelorutdanning med rekvireringsrett for diagnostiske medikamenter (2006-2013)
4.treårig bachelorutdanning med rekvireringsrett for diagnostiske medikamenter og kompetanse i grunnleggende kontaktlinsetilpassing (2014 og
senere).
Den øverste raden i tabellen viser kompetansene som er relatert til kontaktlinsetilpassing og bruk av diagnostiske
medikamenter ved de ulike grunnutdanningene. Alle disse kompetansene
F
Okulær patologi (fordypning)
Diagnostika
Førstehjelp ved diagnostika (inkl adrenalin)
Cyklorefraksjon
Spaltelampe (undersøkelse fremre segment)
Applanasjonstonometri
Pakymetri
Gonisokopi
Indirekte oftalmoskopi vha spaltelampe (90D)
●
●
●
2006 - 2013
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
2013*
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
2014 og senere
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
Binokulært indirekte oftalmoskopi (BIO)
Generell patologi
1990 - 2005
Avansert kontaktlinsetilpassing (masternivå)
●
Grunnleggende kontaktlinsetilpassning
Før 1990
Grunnutdanning
Grunnleggende optometri
Generell anatomi og fysiologi
Tabell 1. Oversikt over formell kompetanse etter endt optikerutdanning i Norge.
* Grunnutdanningen for året 2013 er den samme som for årene før, men binokulært indirekte oftalmoskopi ble
implementert i 2013 som følge av akkreditering for Europeisk diplom.
undervises i dagens bachelorutdanning,
og definerer dermed dagens autorisasjonskrav og virkeområde for optikere
som har norsk autorisasjon. De blå
prikkene markerer hvilke av kompetansene som erverves ved de ulike utdanningsnivåene.
Tabell 2 gir en oversikt over tidligere
og eksisterende etter- og videreutdanninger relatert til kontaktlinsetilpassing
og bruk av diagnostiske medikamenter.
Etterutdanning gir kompetanse på det
nivået som tilsvarer grunnutdanning,
mens videreutdanning gir kompetanse
utover grunnutdanningen, og som
oftest på et høyere nivå (masternivå).
De blå prikkene i tabellen angir kompetanser oppnådd innenfor tidligere
og eksisterende etter- og videreutdanningstilbud ved Institutt for optometri
og synsvitenskap (IFOS) for å få kompetanse innen kontaktlinsetilpassing og
bruk av diagnostiske medikamenter.
Optikere med utdanning fra før 2014
har ikke formell kompetanse innen
kontaktlinsetilpassing, med mindre
1. Helse- og omsorgsdepartementet (2009). Nye regler for henvisning
til øyelege (henvisningsadgang for optiker) (I-3/2009). https://www.
regjeringen.no/no/aktuelt/optikere-far-rett-til-a-henvise-til-oyel/
id543198/
2. Helse- og omsorgsdepartementet (2009). St.meld. nr. 47 (2008-2009).
Samhandlingsreformen – Rett behandling – på rett sted – til rett tid.
Samhandlingsreformen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/
stmeld-nr-47-2008-2009-/id567201/
3. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). https://lovdata.no/
dokument/NL/lov/1999-07-02-64#KAPITTEL_1
de har tatt videreutdanningen som
tidligere ga spesialistgodkjenning, eller
etterutdanningen i grunnleggende
kontaktlinsetilpassing (VUGK4014).
Dette siste kurset gir kompetanse på
nivå med bachelorstudenter utdannet fra 2014. Videreutdanningskurset
MSKL4020 er et emne på mastergradsnivå og gir kompetanse i avansert kontaktlinsetilpassing. Optikere
med utdanning fra før 2006 har ikke
rekvireringsrett som en del av grunnutdanningen, men har hatt muligheter
til å få kompetansen gjennom å ta
4. Helsedirektoratet (2012). Helsepersonelloven med kommentarer
(IS-8/2012) https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/207/Helsepersonelloven-med-kommentarer-IS-8-2012.pdf
5. Norges Optikerforbund. Retningslinjer i klinisk optometri. http://
www.optikerne.no/pop.cfm?FuseAction=Doc&pAction=View&pDoc
umentId=24517
OPTIKEREN NR 4, 2015
51
FAGARTIKLER
●
GKD 2
●
VUGK4014
●
●
●
●
●
Kontaktlinser - Spesialistgodkjenning*
●
VUGK4014
●
●
VUGK4014
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
MSKL4020
●
MSKL4020
●
* Siste kurs våren 2013
ETTERUTDANNING UAVHENGIG
AV TID, STED OG ARBEIDS- OG
LIVSSITUASJON
Institutt for optometri og synsvitenskap
ved Fakultet for helsevitenskap ønsker
å kunne tilby optikere et relevant,
studiepoenggivende og fleksibelt
etterutdanningstilbud innen klinisk
52
OPTIKEREN NR 4, 2015
Binokulært indirekte oftalmoskopi (BIO)
Indirekte oftalmoskopi vha spaltelampe (90D)
Gonisokopi
●
●
Kontaktlinser - Spesialistgodkjenning*
Godkjenningskurs for bruk av diagnostiske medikamenter (GKD1 og
GKD2), eller kurs eller studier som
kvalifiserer for denne kompetansen fra
andre utdanningsinstitusjoner. Kursene
VUGK4014, MSKL4020, GKD1 og
GKD2 tilbys i dag.
Pakymetri
Applanasjonstonometri
●
●
●
MSKL4020
2014 og senere
●
●
GKD 2
2013
●
●
Kontaktlinser - Spesialistgodkjenning*
MSKL4020
2006 - 2013
●
●
GKD 1
1990 - 2005
Spaltelampe (undersøkelse fremre segment)
●
MSKL4020
Cyklorefraksjon
VUGK4014
Førstehjelp ved diagnostika (inkl adrenalin)
●
Diagnostika
●
Okulær patologi (fordypning)
Kontaktlinser - Spesialistgodkjenning*
Generell patologi
Grunnleggende kontaktlinsetilpassning
Før 1990
Generell anatomi og fysiologi
Etter- og videreutdanning
Avansert kontaktlinsetilpassing (masternivå)
Grunnutdanning
Grunnleggende optometri
Tabell 2. Oversikt over etter- og videreutdanninger som er relatert til kontaktlinsetilpassing og bruk av
diagnostiske medikamenter.
optometri, slik at de best mulig kan
være første kontakt for bedre syn. Etterutdanningen i klinisk optometri vil
kunne skreddersys den enkelte optikers
behov ut fra kartleggingsverktøyet som
lanseres i 2016. Utdanningen vil være
basert på nettbasert undervisning og
noen samlinger på Kongsberg med
workshops og diskusjoner knyttet opp
mot kliniske ferdigheter. Målet er at
etterutdanningen skal være tilgjengelig for optikere uavhengig av tid, sted,
arbeids- og livssituasjon. Innholdet vil
være tilpasset de endringene som har
skjedd i forhold til optikers rettigheter og samfunnets behov for syns- og
øyehelsetjenester. £
●
N
Brilleland er landets mest kjente
optikerkjede, med 70 butikker
og en omsetning på over 500
millioner kroner. Brilleland er
den profesjonelle kjeden for
folk flest, med variert og tidsriktig utvalg til lav pris. Hos
Brilleland skal alle oppleve at
de har råd til høy kvalitet, både
når det gjelder briller, kontaktlinser og behandling.
Se http://www.brilleland.no/
Om-Brilleland/LedigeStillinger/
Ved spørsmål, kontakt
Karianne Huseby Nossen
på tlf. 90 68 78 79.
Vil du jobbe
med oss som
brenner for
øyehelsefaget?
Vil du jobbe i folkets optikerkjede?
Våre butikker er en arbeidsplass med godt miljø, flinke kollegaer og spennende
oppgaver. Det er i vår natur å være folkelige, derfor jobber vi hardt med å forstå
hva folk vil ha. Vi skal gi kunden en enkel og trygg kjøpsopplevelse gjennom gode
råd og veiledning. Nøkkelen er profesjonelle og engasjerte medarbeidere. Vi har
fokus på personlig og faglig utvikling, og investerer tungt i butikknettverk og utstyr.
Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og gode bonusordninger.
BRILLELAND SØKER NÅ:
OPTIKER TIL
Oslo, Sandvika, Bodø, Levanger, Narvik, Madla, Strømmen, Horten,
Larvik, Kristiansand (vikariat), Stavanger, Åsane, Rådal (Bergen),
Tromsø (vikariat) og Sandnes (vikariat).
Interoptik er en av landets ledende optikerkjeder med 70 butikker og en omsetning på 500
millioner kroner. Hos Interoptik møter du eksperter som tar ansvar for din øyehelse. Vi brenner
for fag og kundeservice, og har stor kunnskap om produkter og merkevarer. Vi skal være
kundens personlige optiker, som alltid finner de beste synsløsningene.
Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser, en arbeidsplass med godt miljø,
faglige utfordringer, spennende oppgaver og dyktige kollegaer.
Vi har fokus på nyskapning og en sterk serviceholdning. Vårt mål er å tilby
våre kunder det beste og siste innen øyehelse og synsløsninger, fra utstyr til
trender. For deg betyr det gode muligheter for personlig og faglig utvikling.
INTEROPTIK SØKER KONTINUERLIG ETTER
DYKTIGE OPTIKERE TIL VÅRE BUTIKKER.
Akkurat nå søker vi optiker til Levanger,
Kongsberg (kort vikariat), Oslo (Majorstuen),
Skårer, Tromsø og Kristiansund.
Utlysninger og søknadsskjema finner du på:
synoptik.easycruit.com/intranet/interoptik
Har du spørsmål, kan du kontakte
Karianne Huseby Nossen på tlf. 90 68 78 79,
eller [email protected]
Synoptik Norge AS er med kjedene Brilleland og Interoptik den største optikeraktøren i Norge
med 140 butikker landet rundt. Synoptik er et offensivt og vekstorientert selskap i kontinuerlig
endring, og eies av Grand Vision, verdens største selskap innen optisk detaljhandel. Vi har et
stort fagmiljø og gir mulighet for å gjøre internasjonal karriere.
OPTIKEREN NR 4, 2015
53
NYHETER
Bransjenytt
NY GENERASJON SPORTSBRILLER
FRA RODENSTOCK
Med nye modeller, i tillegg til et omfattende program av sportsglass, tilbyr Rodenstock
­komplette sportsbriller fra en og samme kilde. Derfor kan alle ProAct® glassfarger også
­leveres med individuell korreksjon.
Egnede sportsbriller er uunnværlig
når det gjelder å garantere sikkerhet, ytelse og fremfor alt idrettsglede.
Med nye ProAct®-modeller setter
Rodenstock standarder for komfort,
funksjonalitet og optisk ytelse. De fire
ProAct®-modellene leveres i fire farger.
To av modellene har basiskurve 4.5 og
kan derfor også slipes inn med høye
styrker. Med basiskurver på 6 og 8 står
de to andre for et sporty og funksjonell utseende, og kan slipes inn opp til
+4/-6 dpt.
Alle modellene leveres i et lett polyamid-plastmateriale som gir både god
brukskomfort og ergonomisk form.
De kommer med såkalte skråstilte
hengsler og har en justerbar flex-sone,
noe som gjør at stengene kan justeres
til hver enkelt hodefasong. Sammen
med justerbare neseputer og endestykker som ikke sklir, sikrer dette den best
mulig brukskomfort.
54
OPTIKEREN NR 4, 2015
Avhengig av modell leveres Rodenstock ProAct® med polariserende glass
for refleksfritt syn, eller SunContrastglass for de beste kontraster og
naturlige farger, spesielt i diffust eller
blendende lys.
INTELLIGENTE SPORTSBRILLER
Solbeskyttelsen ColorMatic IQ® Sun
brilleglass tilpasser seg et bredt spekter
av lysforhold gjennom automatisk
mørkning eller lysning mellom 40
og 90 prosent. Med typene Contrast
Brown, Contrast Green og Contrast
Orange opplever brillebrukeren syn
med økt kontrast. Kombinert med
SilverMoon speilbehandling gir de et
spesielt stilig uttrykk.
SPORTSBRILLER FOR MER
­DYNAMIKK
For kunder som ønsker markedets
mest innovative og mektige produkt,
er Impression® Sport 2 den perfekte
løsningen. Glassene, som er i enstyrke
og progressive, ble utviklet spesielt
for dynamiske synskrav i sport, og ble
kalkulert med basis i Eye Lens Technology (EyeLT®). Selv ved brillekrumning
opp til 30° får brillebrukeren fordelen
av et optimalt panoramasyn og enda
skarpere, mer kontrastrikt syn på alle
avstander – selv i dårlige lysforhold.
OM RODENSTOCK
Rodenstock er Tysklands ledende produsent av brilleglass og briller. Bedriften, som ble grunnlagt i 1877, har sitt
hovedsete i München og har omtrent
4450 ansatte i verden fordelt på over 85
land. Rodenstock har produksjonsanlegg i 15 byer i totalt 13 land. Rodenstock Norge as, med hovedkontor på
Kongsberg, markedsfører og selger
brilleglass til optikere i Norge. £
virkelighetstro visning. Rådgivingen blir nøyaktig og kundeorientert, og kunden vil
oppleve hvordan de ulike glassene fungerer i forskjellige hverdagssituasjoner.
- Kundene får oppleve hvordan synet er med ulike glass før de bestilles, og optikeren
kan på en enkel måte synliggjøre effekten av de ulike glassalternativene og gjøre
forskjellene enklere å forstå. Takket være det tydelige, intuitive og informative
innholdet får HVC Viewer raskt en viktig rolle å spille i jobbhverdagen, forteller Hoyas
IT-sjef Christoffer Larsson.
Forskjellen på ulike typer progressive glass vises. Synsfelt og utydelige områder avhenger
av designen, og optikeren kan lett justere brillestyrken så den stemmer overens med
kundens brilleseddel. Det samme gjelder enstyrkeglass og arbeidsprogressive glass.
Egenskapene til polariserte og fotokromatiske glass vises også.
Når det gjelder AR-behandlingene, demonstreres det hvordan blendingsrisikoen blir
mindre, samt effekten av skarpere kontraster. Med HVC Viewer Sensor kan optikeren
måle mengden av blått lys og UV-stråling som kan påvirke pasientens øyne, og dermed
tydeliggjøre hvordan glasset beskytter øynene.
N
NY APP FRA HOYA
Hoyas HVC Viewer er en app med en
fullstendig interaktiv og virkelighetstro
visning, skriver de i en pressemelding.
Hoyas HVC Viewer er markedets første app med en fullstendig
interaktiv og virkelighetstro visning. Rådgivningen blir nøyaktig og
kundeorientert, og kunden vil oppleve hvordan de ulike glassene
fungerer i forskjellige hverdagssituasjoner.
- Kundene får oppleve hvordan synet er med ulike glass før de
­bestilles, og optikeren kan på en enkel måte synliggjøre effekten
av de ulike glassalternativene og gjøre forskjellene enklere å forstå.
Takket være det tydelige, intuitive og informative innholdet får HVC
Viewer raskt en viktig rolle å spille i jobbhverdagen, forteller Hoyas
IT-sjef Christoffer Larsson.
Forskjellen på ulike typer progressive glass vises. Synsfelt og
­utydelige områder avhenger av designen, og optikeren kan lett
justere brillestyrken så den stemmer overens med kundens brille­
seddel. Det samme gjelder enstyrkeglass og arbeidsprogressive glass.
Egenskapene til polariserte og fotokromatiske glass vises også.
Når det gjelder AR-behandlingene, demonstreres det hvordan
­blendingsrisikoen blir mindre, samt effekten av skarpere kontraster.
Med HVC Viewer Sensor kan optikeren måle mengden av blått lys
og UV-stråling som kan påvirke pasientens øyne, og dermed tydeliggjøre hvordan glasset beskytter øynene. £
NY GENERASJON
BARNEBRILLER
De skal være trygge, stabile og lette å
gå med. De må tåle en trøkk, se bra ut
og ha riktig pris. Det er filosofien bak
Safilos nye satsing på barnebriller.
Utgangspunktet for å lage en god
­barnebrille er at et barnehode er
­annerledes enn hodet til en voksen
person. Fasongen er rundere, nese og
øyenbryn er ikke ferdig utviklet. Da
kan brillen sitte tettere på ansiktet.
Safilo har utviklet stenger, broer og
hengsler som er myke, lette og tåler
tøff behandling. Gummimateriale øker
fleksibiliteten, reduserer press og dermed risikoen for rødmerker. En myk
strikkfunksjon er standard på brillene
for de minste barna.
Materialene som brukes i barnebrillene
er lette, trygge og allergivennlige. Når
det gjelder design har kolleksjonen en
diskret tilnærming til farger, og den
transparente fronten harmoniserer
bedre med et barneansikt. For barn
over fem år som begynner å danne
seg et selvbilde og personlig smak er
fargene sterkere, og der leker man seg
med kontraster.
DESIGNET
FOR
Brillene er utviklet i samarbeid med
DERES
barneleger, og produseres i Italia av
miljøvennlige
materialer. £
SYNSVINKEL
Våre pediatriske innfatninger er i overensstemmelse med alle retningslinjene i:
Italian Society
of Pediatric
Ophthalmology
LETTE
RESISTENTE
OPTIKEREN NR 4, 2015
SIKRE
KOMFORTABLE
ERGONOMISKE
BIOLOGISK BASERTE
55
NYHETER
Bransjenytt
Med mer enn 75 butikker, over 1 million kunder og over 2 millioner solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike
optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser.
Les mer på specsavers.no
SER DU DEG OM ETTER NY JOBB?
SPECSAVERS SØKER OPTIKERE
Nå trenger vi enda flere dyktige optikere. Vi er på utkikk etter deg som er faglig interessert, engasjert, selvstendig
og imøtekommende. Du må være opptatt av å yte god service og flink til å se kundens behov slik at du kan gi god
faglig veiledning.
Som optiker i Specsavers vil du ha fokus på klinisk arbeid og kundeveileding. Du vil jobbe tett sammen med
engasjerte kollegaer og et dyktig team av optikerassistenter.
Langsiktig satsing på faglig utvikling er en hovedårsak til Specsavers suksess i Norge, og alle ansatte kan benytte
seg av et bredt tilbud av kurs (i butikk, klasserom eller via e-læring) fra Specsavers eget akademi. Drømmer du
om en gang å drive en egen optikervirksomhet, har også Specsavers et skreddersydd utviklingsprogram for deg.
Vi har behov for opptiker følgende steder:
Bergen
Bodø
Fyllingsdalen
Grønland Torg
Mandal
Hamar
Harstad
Haugesund
Jessheim
Kongsberg
Trondheim
Mosjøen
Sandefjord
Strømmen
Ulset
v/Kjetil Løwø
v/Hanne A. Veland
v/Nina Herdlevær
v/Børre Sand
v/Anita Scharffenberg
v/Eilert Vik
v/Merethe Grønnevik
v/Holger Holgersen
v/Yabin Feng
v/Anita Aakre
v/Tone Myhren
v/Mette Stensland
v/Frode Leborg
v/Svein Magne Roten
v/Beate Hillestad Stokke
55 21 55 55
75 80 33 00
40 23 99 40
21 01 33 50
92 23 92 14
90 63 44 19
77 07 73 00
52 70 94 00
40 40 19 81
32 72 87 00
45 26 29 49
95 10 96 45
33 80 48 10
99 63 08 88
55 25 19 00
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected].
[email protected]
Send søknad direkte til den aktuelle butikken, eller send en generell søknad til [email protected].
56
OPTIKEREN NR 4, 2015
N
Fag, opplevelser og fellesskap. Det er stikkord for fagkonferansen til Norges Optikerforbund. Her ser du glimt fra årets konferanse som ble holdt på Gardermoen og ved
Hurdalssjøen i Akershus i slutten av april. 70-årsjubileet til forbundet ble også mar­
kert på høvelig vis! Nå er planleggingen av neste års konferanse godt i gang! Sett av
datoene 24.-26. april 2016. Tema for konferansen er kontaktlinser og fremre segment.
Bli med til trivelige Kristiansand og ærverdige Clarion Hotel Ernst. Føl på samholdet,
lær noe nytt og viktig og opplev det blide Sørland med gode venner og kolleger!
OPTIKEREN NR 4, 2015
57
STILLINGSANNONSER
Specsavers søker optiker
TIL SALGS
Specsavers Norway er en del av den internasjonale optikkjeden Specsavers Optical Group
som ble etablert på Guernsey i 1984. I løpet av disse årene har Specsavers vokst til å bli
verdens største privateide optikerkjede med 1.600 butikker i Europa, Australia og New
Zealand. Specsavers etablerte seg i Norge i 2005 og er nå markedsleder med 75 butikker
fordelt over hele Norge.
Frittstående enmanns
optisk forretning i Oslo
Specsavers Trondheim søker 2
dyktige optikere i 100% stilling
Instrumentering for brille- og linsepraksis.
Komplett verksted med eldre maskiner.
Forretningen har alltid hatt lørdagsstengt.
Vi er en butikk som ligger på gateplan midt i Trondheim sentrum, med gode
åpningstider. Hos oss står faget i sentrum og har en meget godt utstyrt
klinikk. Vi er per i dag 7 optikere og arbeidet består hovedsakelig av å utføre
grundige synsundersøkelser etter kundens ønske og behov!
Ønskede kvalifikasjoner:
Vi tilbyr:
• Faglig dyktig og med sterk vilje til
utvikling
• Serviceinnstilt og en god
kundebehandler
• Ansvarsbevisst og selvstendig
• Fleksibel og arbeidsglad, med god
evne til å jobbe i team
• Spennende, hektisk og utviklende
jobb i en av landets største
optikerbedrifter
• Faglig og personlig utvikling
• Hyggelig arbeidsmiljø og mange
dyktige medarbeidere
• Stor og variert kundemasse gir
anledning til å jobbe med alle deler
av faget
• Konkurransedyktige betingelser
Søknadsfrist: 1.10.15
Oppstart: Etter avtale
Lønn: Etter avtale
Nåværende leiekontrakt skal snart fornyes, hvilket
også gir mulighet for flytting, om ønskelig.
Dersom forretningen ikke er solgt innen
15. oktober selges varer, instrumenter, maskiner
etc. enkeltvis. Ta kontakt!
Selv går jeg snart over i pensjonisttilværelsen.
Interresserte kan henvende seg til eier/selger.
Alle henvendelser vil bli behandlet konfidensielt.
OPTIKER ERIK FALCHENBERG
Pløensgt. 1, 0181 Oslo
Spørsmål om stillingen rettes til:
Tone Myhren, tlf 45 26 29 49 eller på
e-post: [email protected]
Søknad sendes på e-post til:
[email protected]
[email protected]
Mobil: 924 96 817
Jobb: 22 20 74 35
Privat (kveld): 66 80 89 01
Tønsberg Øyelegesenter AS
søker optometrist
Vi søker etter en optiker, helst med masterutdannelse i klinisk
optometri. Deltidsstilling, 60%-80% (etter nærmere avtale).
Arbeidet vil bestå av kliniske undersøkelser av barn og voksne
i nært samarbeid med øyelege.
Vi tilbyr et godt og fleksibelt arbeidsmiljø med varierte og
utfordrende oppgaver.
Du bør være effektiv, glad og omgjengelig. Du bør også være
fleksibel og villig til å ta utfordringer.
Søknadsfrist: 01.10.2015
For mer informasjon ring øyelege Hjalmar Broch, tlf:
99150925 eller optometrist Inger Broch, tlf: 90734304,
begge helst på kveldstid.
58
OPTIKEREN NR 4, 2015
Tønsberg Øyelegesenter AS er
en moderne og velutstyrt øye­
klinikk med stort pasientvolum.
Vi arbeider innen det offentlige
helsevesenet (driftshjemmel) og
driver både øyemedisinsk og
øyekirurgisk virksomhet. Vi er i
dag seks ansatte, lege, optiker,
sykepleier og tre sekretærer.
Søknad med CV og referanser sendes til:
Øyelege Hj. Broch, epost: [email protected]
S
VI SØKER OPTIKER
Til vår butikk i Lagunen Storsenter
søker vi optiker m/kontaktlinsekompetanse
i 100 % stilling.
Arbeidslisten tilsier arbeid to kvelder pr uke
samt tredje hver helg.
Krogh Optikk er en familieeid kjede med 22 butikker og over 250
medarbeidere i Oslo, Akershus, Drammen, Vestfold, Bergen og
Trondheim. Krogh Optikk er ledende innenfor høyprofilsegmentet
i Norge og vil i år omsette for ca. 310 millioner kroner.
KROGH OPTIKK SØKER
OPTIKERE TIL OSLO OG OMEGN
Vi søker optikere til fulltidsstilling i våre butikker i
Oslo og omegn. Vi er på utkikk etter deg som er
utadvendt, har faglig engasjement og trives med
kundebehandling og salg. Stilling som butikksjef kan
bli aktuelt for rett kandidat.
Krogh Optikk er en høyprofilert aktør som tilbyr
kundene anerkjente merkevarer og ekstraordinær
kundeservice. Vi tilbyr deg en variert og interessant
arbeidshverdag med et faglig utfordrende miljø, gode
betingelser og muligheter for etterutdanning.
Snarlig tiltredelse.
For eventuelle spørsmål
ring Marcello på tlf 94127614.
For fullstendig stillingsannonse, se www.kroghoptikk.no
Send din søknad og CV til [email protected]
Eventuelle spørsmål vedr. stillingene rettes til
Siv Brattlie på tlf. 22 47 94 50.
Søknad sendes pr mail til
[email protected]
med kopi til
[email protected]
Søknadsfrist: Snarest og senest innen 21. september.
Vi gleder oss til å motta din søknad!
Vi søker optikere til Bergen, Oslo og Tromsø
Til klinikken vår i Tromsø søker vi etter optiker på deltid/heltid, og til klinikkene i Bergen
og Oslo søker vi etter optikere i 100% stilling. Vi søker deg som har et ønske om å
kombinere det kommersielle med det faglige, vil være med på utviklingen av klinikken
og ha sterkt ønske om å nå de mål klinikken setter seg. Opplæring vil bli gitt, og du vil få
god støtte av våre dyktige medarbeidere med lang erfaring innen både den faglige og
kommersielle delen av bransjen.
Arbeidsoppgaver
• Utføre forundersøkelser, etterkontroller og gi
god rådgivning til våre kunder
• Planlegging av operasjonsdager
• Sikre god service og god oppfølging av våre
kunder i alle kontaktledd
• Sikre optimal behandling av kunden og sørge
for at våre kliniske retningslinjer etterfølges
• Være med på å bearbeide lokalmarkedet ved å
gjennomføre markedsrettede aktiviteter
• Bidra til en god og lønnsom drift av klinikken
Språkkunnskaper
• Beherske norsk
Vi tilbyr
• Spennende og varierte dager i et stimulerende
arbeidsmiljø.
• Grundig opplæring og jevnlig faglig opp­
dateringer.
• Meget hyggelig og godt arbeidsmiljø
• Konkurransedyktige betingelser
Du kan lese mer om Memira på www.memira.no.
Personlige egenskaper
• Ønsker å bidra til høy pasienttilfredshet og
setter fokus på service høyt
• Du er positiv, fleksibel og har utpreget ordens­
sans
• Gode samarbeidsevner, men også evnen til å
arbeide selvstendig
For ytterligere spørsmål om stillingen ta kontakt
med Regionsjef Mari Stenersen på telefon 91 62
48 48.
Søknad sendes til [email protected]
Søknadsfrist: snarest.
Memira er Nordens ledende aktør
innenfor synskorrigerende øyen­
behandlinger. I dag har vi ca 50
klinikker og 250 ansatte i Sverige,
Norge, Danmark og Finland. Vår
misjon er å tilby mennesker frihet
uten briller og linser, og en viktig
del av Memiras forretningsidé er å
tilby den høyeste kliniske kvaliteten
med høyt servicenivå og god
tilgjengelighet. I praksis innebærer
det at bedriftskulturen preges av
høy kvalitet , stort engasjement og
tydelige mål med ambisjon om alltid
å være ”best i klassen”.
Som medarbeider i Memira får du
bra utviklingsmuligheter, varierte
arbeidsoppgaver og stor frihet under
ansvar i din rolle. Våre verdier er
engasjert, trygg og nærværende,
noe som vi forventer at alle våre
medarbeidere lever opp til. I Memira
brenner vi for å gjøre våre kunder
fornøyde og å kunne tilby mennesker
frihet uten briller og linser.
OPTIKEREN NR 4, 2015
59
Returadresse:
Norges Optikerforbund
Øvre Slottsgate 18/20
0157 OSLO
OPTIKEREN NR 4, 2015