Optikeren 04-2010 - Norges Optikerforbund
Nr 4 juni 2010 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Profil: Egil B. Stensholt Tema: Trafikk og syn så Nå og med g for dejeve sk nner i hornh LACREONTM-teknologi for fuktighet som aldri tar slutt 100 % Kumulativ fuktemiddel bevart i linsen (ug/linse) 80 60 Ikke noe tap av fuktemiddel under bruk 40 20 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Forandringer i linsens egenskaper under bruk er en viktig årsak til at linsene føles ubehagelige mot slutten av dagen. Med LACREON™-teknologien blir et fuktighetsbevarende middel innkapslet i Etafilcon A-materialet, og det bevares i linsestrukturen1. Fuktemiddelet simulerer mukuslagets naturlige fukteegenskaper. Det frigis ikke ved bruk, men bidrar til å bevare tårefilmens stabilitet og linsens hydrofile egenskaper, og gir dermed betraktelig bedre komfort mot slutten av dagen. Tid (timer) Komfort som varer fra morgen til sen kveld 1. Sheraton H et al. Chemical Characterisation of 1•DAY ACUVUE® MOIST® and 1•DAY ACUVUE® Contact Lenses. ARVO. 2006. UV-absorberende kontaktlinser erstatter ikke solbriller da de ikke helt dekker øyet og det omkringliggende området. ACUVUE®, 1•DAY ACUVUE® MOIST® og LACREON™er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Vision Care. ©JJVC 2010. Innhold juni 2010 Nyheter 80 Stadig flere bruker briller og linser!........................................................ 6 70 Ny metode for å bremse myopiutvikling................................................ 8 60 Bransjesamarbeid er svaret.................................................................... 8 50 Ny operasjonsmetode for glaukom........................................................ 10 Bruk av synshjelpemiddel 40 Ny forening for synsrehabilitering i Norge.............................................. 10 Bruk av briller 30 Finske optikere kan bruke diagnostika.................................................. 10 Optometry Giving Sight har mange prosjekter...................................... 12 10 0 Profil Bruk av kontaktlinser 20 6 1988 1992 1998 2002 2005 2008 2010 Egil B. Stensholt: En engasjert fagpolitiker som ikke tar nei for et svar 16 Tema: Trafikk og syn l Leder: ”Han hadd’ da førarkort”......................................................... 21 Synsinformasjons store markedsundersøkelse er nylig avsluttet og viser at 3 av 4 nordmenn over 15 år nå bruker briller eller linser. Det er 7 prosentpoeng flere enn for to år siden. l 300.000 kjører med for dårlig syn....................................................... 22 l Bristol har flest synsrelaterte bilulykker i UK..................................... 22 l Manglende melding til Fylkeslegen om førerkort............................... 22 l Endring av førerkortforskriften............................................................ 24 l Mange er bekymret over eget mørkesyn............................................ 24 l Ser for dårlig til å kjøre bil................................................................... 25 l Eldre reagerer sent i trafikken............................................................. 26 l Professor med egen ”bilbane”............................................................ 28 l Høringsdokument om Europas veisikkerhetsprogram 2011-2020.... 30 l Nytt produkt: Antiblendingslys........................................................... 32 l Kliniske retningslinjer: Trafikk og syn................................................. 33 Fagartikkel: UV-stråling og øyet.................................................................................. 34 Artikler: 21 VFAs bistandsarbeid i Eritrea 2004-2010 er fullført............................... 42 Reklamasjonsrett på briller..................................................................... 46 World Council of Optometry: Stipendprogram...................................... 48 Fagkonferanse Tema denne gangen er trafikk og syn og vi presenterer flere undersøkelser om nettopp dette. I Europa og Norge arbeides det stadig med trafikksikkerhet, men bilførernes syn er stort sett et ikke-tema. Foto: Stock.xchng Variert program på European Academys andre konferanse................. 44 Faste spalter Leder: Alltid beredt . ............................................................................... 4 Aktivitetskalender.................................................................................... 5 Nytt fra NOF............................................................................................. 50 Litt om mangt.......................................................................................... 52 Stilling ledig-annonser............................................................................ 54 34 Egil B. Stensholt med havna i Tønsberg i bakgrunnen. Foto: Inger Lewandowski Fagartikkelen i dette nummeret handler om hvordan øyet påvirkes av UV-stråling, hvilke skader som kan oppstå og nytten av UV-blokkerende kontaktlinser. Foto: Stock.xchng Optikeren 4/2010 3 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Telefaks: 23 35 54 40 E-post: [email protected] www.optikeren.org Redaksjon: Inger Lewandowski (Redaktør) Therese Backe Martiniussen (Red. sekr.) Redaksjon og annonseakkvisitør: Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: 32 75 09 30 E-post: [email protected] Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Inger Lewandowski, Gro Horgen Vikesdal og Bjørn Westerfjell Grafisk Formgivning: Pagina AS, www.pagina.no Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2100 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Ann.frist Utg. dato 5/2010 20.07.2010 20.08.2010 6/2010 20.09.2010 20.10.2010 7/2010 15.11.2010 14.12.2010 Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på www.optikerne.no. Alltid beredt! Tore var speiderlederen min. Som småspeider opplevde jeg Tore som voksen og fornuftig. Han ”visste alt” en speider hadde behov for å vite. Hvis vi var på tur i skogen, hadde speidermøte eller deltok på speideraktiviteter – var alltid Tore tryggheten sjøl. I Finland har optikerne fått rettigheter i forhold til bruk av diagnostiske medikamenter. Gratulerer Finland! Det som er interessant er at de finske myndighetene gir rettigheten før kompetansen er på plass. Dette er motsatt av hva som skjedde i Norge: først jobbet vi frem og synliggjorde kompetansen, så synliggjorde vi for myndighetene at vi hadde kompetansen og utdanningen samt at det var en samfunnsgevinst i at optikere fikk tilgang til å bruke medikamenter. Så fikk vi rettighetene til å bruke øyedråper til pasientenes beste. Dette var et arbeid som tok år. I et helsepolitisk perspektiv har prosessen tatt kort tid. I Finland har det i så fall gått bråfort. Et argument fra myndighetene har vært at de ser dette som en naturlig utvikling av optometrien som fag da dette er rettigheter optikere har i andre land. Noen vil si at dette vitner om uvitenhet fra myndighetene og lemfeldige politiske beslutninger, andre vil påpeke at dette synliggjør en politisk teft og viser at det er ønske om å bedre pasientenes rett til god helsehjelp på riktig nivå. Jeg støtter opp om det siste. Hvorfor er det viktig for optikerne i Norge å følge med hva som skjer i Finland? Vårt broderland i øst som gav oss innviklet TV-underholdning på 80-tallet. Har vi mye til felles med dem? Muligens ikke. Men saken viser et viktig prinsipp: hvis et lands myndigheter ønsker noe kan de bestemme seg i løpet av kort tid. Optikerens hverdag i Finland er endret over natten. Jeg tror mange av våre finske kollegaer nå er usikre og føler seg tatt på senga: noen er med og bestemmer i deres fag! Hverdagen blir ikke som før, de er nødt til å endre syn på sitt eget fag. Noe liknende skjedde i England der ryktene sier at optikerbransjen ble informert om rettigheter og plikter i forbin- delse med bruk av terapeutiske via en nyhetssak i radio. Tenk det – myndighetene valgte å bruke dette som en positiv nyhet som de ønsket å spre til befolkningen. Antagelig var de engstelig for negativ forsøpling av denne glad-nyheten, så de valgte å ikke informere noen på forhånd… Nå tror jeg at både det politiske og det helseadministrative systemet i Norge er noe mer transparent enn i mange andre land. Jeg ville blitt meget overrasket hvis vi får slike nyheter servert til 8-nyhetene på vei til jobb! Men disse hendelsene viser oss en ting: myndigheter er nok mer enn villige til å ta i bruk mulighetene og virkemidlene de har for å endre og effektivisere helsevesenet. I Norge er spesialistområdene under vurdering. Det er gitt signaler i media at pasientgrupper må forvente å bli prioritert ned ut fra økonomiske hensyn. Behovet for innsparinger i helsevesenet er store. Er dette å regne som en fordel eller en ulempe for optometri som fag? Tiden vil vise. Det er litt pussig å tenke 25 år tilbake i tid. Tore, som jeg opplevde som veldig voksen den gang, var så vidt rundet 30. Antagelig hadde han ikke svarene på alle utfordringer heller… Men han var en dyktig leder og fikk speiderne til å føle tryggheten. Tore var ellers en mester i en ting: å være forberedt. Dette er også en av de viktigste oppgavene til NOF og SI: å sørge for at bransjen er forberedt. Optiker – vær beredt: Alltid beredt! Hans Torvald Haugo Leder Norges Optikerforbund Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer. 16.-20. juni AOA Optometry´s meeting, Orlando, Florida www.optometrysmeeting.org 21.-25. juli AER International Conference 2010 Orientation & Mobility Division Little Rock, Arkansas, USA www.aerbvi.org/2010conference 2.-3. september ProVista-seminar Tvedestrand www.provista.no Essilor informerer: 14.-16. sept 23th China Int. Optics Fair Beijing, Kina www.ciof.cn • Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder». • En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter. «Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi produsere glassene». Visioffice med eyecode™ 20.-22. september World Congress of Refractive Error, Durban, Sør-Afrika www.icee.org 22.-24. september Sixth World Conference on Optometric Education, Durban, Sør-Afrika www.worldoptometry.org • • • • Ny polarisert merkevare fra Essilor. Utvidet program i progressive og enstyrke er lansert. Leveres i materialene Orma 1.5, Airwear og Ormix 1.6. Anbefalt behandling med Crizal Sun eller Hard. 23.-26. september SILMO, Paris www.silmo.fr 1.-3. oktober Vision Canada, Ottawa/Gatineau, Canada www.vision-canada.ca 22.-24. oktober First European Congress on Visual Impairment Valladolid, Spania www.eurovisionrehab.com 2.-3. november Nordisk konferanse om lysbehov og tilrettelegging for personer med nedsatt syn, Høgskolen i Gjøvik www.hig.no/academics/konferanser/lysbehov • Super-hydrofobisk top-coat og hard-coat på forflaten. • Ny AR på bakflaten, reduserer UV strålingen inn i øyet. Essilor slipesystem • Eneste slipesystem som sliper opp til basekurve 9. • Slipp fantasien løs og slip fasongen du vil med 3.-5. november Hong Kong Optical Fair www.hkopticalfair.com 17.-20. november American Academy 2010 San Francisco www.aaopt.org 2011 29. april – 1. mai NOFs landsmøte og fagkonferanse Kongsberg Essilor Norge AS Kongensgt. 2, 3602 Kongsberg. Tlf. 32 72 60 00 – www.essilor.no Nyheter Stadig flere bruker briller og linser! I løpet av de siste to årene har andelen av nordmenn over 15 år som bruker et synshjelpemiddel økt fra 67% til 75%, viser TNS Gallups nylig gjennomførte markedsundersøkelse på vegne av Synsinformasjon. Tekst: Inger Lewandowski før det nå igjen gjorde et hopp til hele 75%. Se figur 1. Dette betyr at det nå er tett opp mot 3 millioner mennesker over 15 år som bruker briller og/eller linser i Norge. Dette er en økning på 400.000 personer siden 2008. Det er nærliggende å tro at noe av årsaken til økningen kan ligge i at andelen Faktisk har andelen personer som bruker briller økt jevnt og trutt fra Synsinformasjons første målinger av dette på slutten av 1980-tallet. Da oppga 56% av respondentene at de brukte briller eller linser. Det samme gjorde de i 1992, mens tallet i 1998 hadde økt til 59%, og i 2002 til 61%. På 2000-tallet økte antallet opp til 67%, Figur 1: Bruk av briller og kontaktlinser 80 70 60 50 Bruk av synshjelpemiddel 40 Bruk av briller 30 Bruk av kontaktlinser 20 10 0 1988 1992 1998 2002 2005 2008 2010 Figur 2: Bruk av synshjelpemidler fordelt på alder 100 90 80 70 60 15 - 24 år 50 25 - (39) 44 år 40 (40) 45 - 59 år 30 60 + år 20 10 0 6 1992 Optikeren 4/2010 1998 2005 2008 2010 eldre i befolkningen er økende, men ved nærmere ettersyn viser det seg at bildet er mer komplekst enn det. Til tross for at det har blitt flere eldre gjør ikke dette så store utslag på vår statistikk. Blant personer over 60 år har andelen som bruker briller ligget noenlunde konstant på rundt 90%. Se figur 2. Økningen stor blant de yngste I gruppen 45-59 år kan det i figuren se ut til å ha vært en svært stor økning fra 80- og 90-tallet, men tallet lyver litt fordi gruppenes alderssammensetning ble endret rundt år 2000 fra 40-59 år til 45-59. Det førte naturligvis til at prosentandelen som bruker synshjelpemidler økte i gruppen uten at dette nødvendigvis må bety at det har blitt svært mange flere som har begynt å bruke briller. På samme måte ble aldersgruppen fra 25-44 endret fra 25-39, noe som også gjorde utslag på tallene. Den yngste aldersgruppen har imidlertid hele tiden hatt samme sammensetning, og det har opp gjennom årene alltid blitt målt at mellom 31 og 33% i denne gruppen bruker briller eller kontaktlinser. I år økte prosentandelen opp til 46%, en økning på hele 14 prosentpoeng. Det er vanskelig å forklare, men noe av endringen kan skyldes tilfeldigheter da antallet respondenter i denne gruppen er relativt lavt (183 personer). En annen årsak som man uvilkårlig tenker på, er kanskje likevel på den store myopiøkningen som man ser blant annet i de asiatiske landene. Fra svensk hold har det blitt hevdet at det også i de nordiske landene er en myopiøkning blant unge, om enn på et mer beskjedent nivå. Et annet moment som kan ha betydning, er at det nå i større grad er blitt mote å bruke briller. Kanskje fører dette til at de unge oppsøker optikere raskere enn før. Nyheter Kontaktlinser Som vi ser i figur 1 har også bruken av kontaktlinser økt jevnt og trutt siden Synsinformasjon startet med markedsundersøkelsene, og i år oppga hele 13% at de bruker linser, de fleste i kombinasjon med briller. Så skulle man tro at dette har sammenheng med at det nå er flere brille/linse-brukere blant de unge, men det er ikke tilfellet. Prosentandelen som bruker linser har ikke økt blant de unge, men har holdt seg fast på 19%. Høyest økning i kontaktlinsebruk har det vært i gruppen 25-44 år, hvor den har økt fra 20% til 23% fra 2008 til 2010. Hver fjerde nye brillebruker bruker kun ferdigbrille Ferdigbrillene har styrket sin betydning blant forbrukerne, og i løpet av de siste fem årene har andelen forbrukere som benytter ferdigbriller, økt fra 17% til 20% fra 480.000 til 590.000. Over halvparten oppgir at de bruker ferdigbrillen i tillegg til en optikertilpasset brille. 42%, eller 325.000 har den som sin eneste brille. Fra 2008 er dette tallet økt med 100.000. Når vi nå vet at det på to år er blitt totalt 400.000 nye brillebrukere, betyr dette at hver fjerde nye brillebruker kun bruker ferdigbrille. Resultatene viser at det er i gruppen 45-59 år at vi finner flest med ferdigbrille som eneste brille. Hele 17% i denne gruppen oppgir at de har det i 2010, mens tilsvarende tall var 13% for to år siden. Tallene tyder på at bransjen fortsatt ikke greier å få alle de nypresbyope inn til optiker. Femti prosent oppgir pris som grunn til å kjøpe ferdigbriller. Konklusjonen må blir at bransjens fokus på rimeligere briller ikke har greid å demme opp for salget av ferdigbriller. Flere resultater fra markedsundersøkelsen vil bli presentert i Optikeren nr 5 som kommer ut i august måned. Stadig flere – spesielt unge – bruker briller og kontaktlinser Foto: Yay micro Og stadig flere bruker ferdigbriller Foto: Yay micro Optikeren 4/2010 7 Nyheter Ny metode for å bremse Bransjemyopiutvikling samarbeid er svaret Australske forskere mener nå å ha funnet hvordan utviklingen av myopi hos barn kan holdes i sjakk. Oversettelse fra engelsk: Inger Lewandowski Det er bevist at bildet på den perifere netthinnen har stor betydning for stimulering av øyets vekst og myopi. Forskning som er foretatt av Vision CRC Partners ved Brien Holden Institute ved University of New South Wales og University of Houston College of Optometry, har resultert i forsøk hvor brilleglass og kontaktlinser designet for å kontrollere det perifere bildets posisjon, blir testet. De kliniske forsøkene som har involvert over 500 barn i Kina og Australia, har gitt lovende resultater. Vision CRC har nå gitt Carl Zeiss Vision og Ciba Vision lisens for å produsere henholdsvis brilleglass og kontaktlinser som bruker denne kontrollteknologien for myopi. Zeiss-glassene, som er de første i sitt slag, ble distribuert i Asia i april i år. - Kommersialiseringen av denne teknologien er svært viktig for CRC-programmet på grunn av fordelene for synet og øyehelsen, sa professor Brien Holden, le- der av Vision CRC. - I hundrevis av år har fokuseringsdefekter i øyet blitt korrigert ganske enkelt ved å flytte bildet bakover og framover med brilleglass. Nå har professor Earl Smith fra University of Houston College of Optometry bevist at hvis vi flytter det sentrale bildet til retina, men lar det perifere bildet forbli bak retina, kan det perifere bildet føre til at øyet forlenges, noe som fører til en myopiøkning. - Det fantastiske med den nye teknologien er at den tar tak i problemet ved å føre det perifere bildet framover, fram til retina eller til og med foran retina, samtidig som det sentrale bildet posisjonerer seg uavhengig på retina og gir klart syn, sa Holden. Houstons professor Smith la til: Denne teknologien er ikke bare for barn. Over 25% av de myope i den vestlige verden blir myope i voksen alder, ofte ved start på universitetet. Vi tror at denne teknologien har potensielle fordeler for alle myope. I UK har optikerbransjens forskjellige organisasjonene gått sammen i en ny konføderasjon, og samles nå under en paraply til beste for faget og bransjen. Tekst: Inger Lewandowski I slutten av april i år var optikerbransjens felles paraplyorganisasjon, Optical Confederation, i London et faktum. Medlemmer er følgende fem organisasjoner: Association of British Dispensing Opticians (ABDO), The Association of Contact Lens Manufacturers (ACLM), the Association of Optometrists (AOP), The Federation of Manufacturing Opticians (FMO) og The Federation of Ophthalmic and Dispensing Opticians (FODO). Her samles altså både organisasjoner for fagutøvere og produsenter under en paraply. Forut for seremonien hadde felles komiteer arbeidet i 18 måneder og til tross for enkelte småproblemer underveis, hadde man kommet til enighet. Samlingen under en paraply gjøres for å få større slagkraft spesielt i forhold til myndighetene. Det å snakke med en tunge og å ha et felles budskap har allerede ført til at regjeringen har begynt å høre på oss i større grad, ble det hevdet på møtet. - Vi har ganske enkelt ikke lenger råd til å jobbe hver for oss, slik som tidligere, uttalte David Hewlett, leder av FODO. Likevel understrekes det at det å jobbe sammen ikke endrer det faktum at organisasjonene hver for seg fortsatt vil beholde sin selvstendighet og sin ledelse. Kilde: opticianonline.net, 7. mai Foto: Brett Mulcahy, ScandinavianStockPhoto 8 Optikeren 4/2010 Nyheter Ny operasjonsmetode for glaukom Glaukom (grønn stær) er en av de vanligste årsakene til at folk blir blinde. Den skyldes et forhøyet øyetrykk som kan ødelegge synsnerven. Nå har det imidlertid kommet en ny operasjonsmetode som ved et lite kutt kan behandle sykdommen på bare et par minutter. Tekst: Inger Lewandowski - Ofte registrerer pasientene sykdommen først når allerede 95% av synsnerven er ødelagt, sier glaukom-kirurgen Randolf Widder fra Düsseldorf til Welt Online. Han og et par andre øyeleger har nå som de aller første i Tyskland startet med en ny og skånsom operasjonsmetode for grønn stær. Ved den nye operasjonsvarianten brukes et mikroskopisk lite verktøy, som kan foreta et såkalt minimalinvasivt inngrep: trabektomet. Med det blotte øyet ser dette verktøyet ut som en normal nål, men ser man på det under lupe, ser man at den har en spiss som inneholder en kniv, en elektrode, en suge- og en infusjonskanal. Hele verktøyet koster ca 35000 Euro (300.000 kr). Fram til nå har operasjoner for glaukom blitt gjort ved å skjære opp store flater i konjunktiva. Med denne metoden blir konjunktiva helt uskadd. Det 1,7 millimeter lille kuttet går gjennom hornhinnen. - Det er betydelig mindre traumatiserende for øyet. Så langt har inngrepene gått uten komplikasjoner og med svært oppløftende resultater, sier dr. Widder om sine operasjoner ved St. MartinusKrankenhaus i Düsseldorf. en nye operasjonsmetoden som er utviD klet ved University of California av Georg Baerveldt, er ikke noe vidundermiddel, men et videre våpen i kampen mot den grønne stæren, sier dr. Widder. I USA har det allerede blitt gjennomført rundt 2000 operasjoner etter den nye metoden, og resultatene viser en senkning av øyets intraokulære trykk på rundt 30%. Metoden er svært brukbar for pasienter som har behov for en lav senkning av trykket, mens den ikke er tilstrekkelig for de som har et høyt trykk. Det anslås at ca halvparten av alle glaukom-tilfellene vil være egnet for operasjon med trabektom. Med trabektomet er det under mikroskop mulig å drenere ut kammervannet i øyet gjennom elektrokirurgisk fjerning av vev i trabekelverket. Dette kan gjøres under lokal bedøvelse. Også etter operasjonen må mange av pasientene fortsatt bruke medikamenter mot forhøyet øyetrykk, selv om dosene vanligvis kan reduseres betraktelig. Kilde: www.welt.de/wissenschaft, 21. april 2010 Finske optikere kan bruke diagnostika Det finske Parlament vedtok 8. april i år et tillegg i lovverket som gir optikere rett til å bruke diagnostiske medikamenter. Det er kun optikere som har fullført opplæring i bruk som får denne tilgangen og opplæringen skal skje ved de insti10 Optikeren 4/2010 tusjoner som tilbyr optometriutdanning. Bakgrunnen for vedtaket er optometriens utvikling ellers i Europa. Kilde: www.optikerne.no Ny forening for synsrehabilitering i Norge Registrer deg som støtte til etableringen av en norsk Forening For Synsrehabilitering (FFS) på www.ffsa.no Med synsrehabilitering menes her både habilitering og rehabilitering. Registreringen er gratis og helt uforpliktende. Målet med dette er i første omgang å registrere interesse for at en slik forening blir etablert. Alle som støtter etableringen vil automatisk få tilsendt informasjon om hva som skjer og invitasjon til arrangementer og aktiviteter. Jeg har fått dette i oppdrag av Styret og årsmøtet i Norsk Synspedagogforening som har foreslått at vi danner en ny organisering som kan favne bredere innen fagfeltet og gi andre yrkesgrupper og brukere muligheter for å være medlem. En slik forening vil samle brukere, pårørende og alle fag- og yrkesgrupper; mobilitets- og synspedagoger, optikere, øyeleger, brukere, brukerorganisasjoner, ansatte hos hjelpemiddelforhandlere og ulike andre faglige virksomheter innen synsrehabilitering. Det legges opp til muligheter for å danne undergrupper innen organisasjonen dersom det viser seg at det er behov for dette. Vi ser for oss at synspedagogene, offentlig ansatte optikere og forhandlere utgjør tre slike undergrupper, men det er rom for andre grupperinger innenfor organisasjonen dersom vi bare blir mange nok. Vi ønsker å bygge foreningen på erfaringer fra Sverige, der man i mange år med stor suksess har hatt en forening for synsrehabilitering (FFS) se linken www.ffsa.se. Det vil knyttes nær kontakt mellom den norske, den svenske og en eventuell dansk forening. Med sommerlig hilsen Rolf Lund Synspedagog Mob +47 909 38 038 Nyheter Optometry Giving Sight har mange prosjekter Takket være global støtte fra den optometriske profesjonen og industrien, har Optometry Giving Sight nå fordelt nesten 3 millioner US dollar (20 millioner kr) til et økende antall varige synsprosjekt over hele verden. Tekst: Inger Lewandowski Bidraget har ført til at flere enn 3,5 millioner mennesker har blitt screenet og har fått tilgang på grunnleggende synshelseservice inkludert briller, at flere enn 1500 lokale personer har fått opplæring på et mellomnivå innen synshelse og at 100 samfunn har fått etablert helse- og synssenter. Folk i Mosambik, Zambia, Sri Lanka, Sør-Afrika, Malawi, Mexico, Tanzania, Øst-Timor og urfolket i Australia har tatt i mot svært nødvendig synshjelp gjennom disse prosjektene. Utdanning av optisk personell Et av de nyeste prosjektene som finansieres er Mozambique Eyecare Project. Dette programmet vil utdanne Mosambiks første optometrister og optometriteknikere, og vil bidra til å skaffe varig, langsiktig synshelse for landets 21 millioner innbyggere. Seksten studenter har allerede fullført sine første to semestre ved Lurio University, og byggingen av en optometrisk klinikk begynte i desember. Utdanning, synsundersøkelser og brilleproduksjon vil foregå på klinikken. Lærere screener skolebarn Gjennom et program i Zambia har 512 lærere fått opplæring i å screene for refraktive feil, noe som kommer 56.296 skolebarn i alderen 11 til 15 år til gode. - Nå screener jeg barna for øyeproblemer en gang i semesteret, forteller en av lærerne. – Men i tillegg til dette kommer elever til meg – ofte en gang om dagen – med et øyeproblem. Vanligvis dreier det seg om en refraktiv feil. Siden vi startet opp med denne screeningen og de elevene som trenger det har fått briller, kan jeg se at karakterene blir bedre og at de er mer interessert i skolen. Dette har virkelig hjulpet skolen mye. Optometrisk klinikk i Mexico Økonomisk støtte har blitt gitt til byggingen av en optometrisk klinikk ved Xochicalco University i Mexico. Klinikken huser fem undersøkelsesrom hvor fjerde års optometristudenter kan undersøke noen av Tijuanas fattigste innbyggere under oppsyn av lærere, og skaffe briller til en lav pris. For mange av disse personene vil det være første gang de får tilgang til synshelsetjenester. Synshjelp i Øst-Timor Maria Ernesta Correia er 49 år gammel og hadde aldri hatt en synsundersøkelse. Hun kom på eget initiativ inn på Suai Hospital og møtte Peter Bell, en optometrist fra Australia, som deltok som frivillig i et ProVision Optometry Team. Hun forklarte at hun ikke hadde gått på skole og at hun hadde problemer med å lage mat og ta seg av sin mann og sine fire barn. Utrolig nok var denne beskjedne damen en -24.00D! De nye brillene forandret livet hennes. Optometry Giving Sight takker giverne som har bidratt til å finansiere The East Timor Eye Program i løpet av de siste fire årene. Etter hvert som varig synshjelp utbygges, ser de frivillige færre personer som aldri har hatt tilgang til synshjelp. Nå fokuseres det på veiledning av 11 utlærte synshelsesøstre og med å bistå dem med komplekse saker. Undervisning Foto: Kerstin Hacker 12 Optikeren 4/2010 Nyheter Professor Brien Holden med en synstekniker Sri Lanka. Foto: ICEE Norge er medlem av Optometry Giving Sight Norge ble i 2009 fullverdig medlem av Optometry Giving Sight, som har som hovedmål å samle inn penger og støtte synsprosjekter rundt omkring i verden. Norge gir blant annet støtte til optikerskolen i Malawi, hvor det i løpet av de neste årene vil bli utdannet til sammen 130 personer på forskjellig nivå innen øyehelsefaget. Støtte til arbeidet kan gis ved å gå inn på www.optikerne.no hvor det ligger en link til en donasjonsside. Optikeren 4/2010 13 Nouvelle génération 23 g 26 sePt . 2010 PARiS nORD VILLEPINTE silmoparis.com SILMO 2010, à seulement 30 miNutes du ceNtre de Paris ! Bienvenue à Paris Nord VillePiNte la Plateforme iNterNatioNale busiNess Accès en ReR, vOiTuRe ou nAveTTeS gRATuiTeS AÉROPORT ROISSY CHARLES DE GAULLE PORTE MAILLOT GARE DU NOR D GARE SAINT LAZAR E GARE DE L’EST GARE DE LYON GARE D’AUSTERLITZ GARE MONTPARNASSE AÉROPORT D’ORLY SILMO PraTIquE : accès, horaires navettes, hébergement... sur silmoparis.com Profil: Egil B. Stensholt En engasjert fagpolitiker som ikke tar nei for et svar Egil B. Stensholt har æren for at optikerforkriften endelig ble vedtatt i 1988. Bilføreres syn er en annen sak som han har vært og er opptatt av. Det er lettere å bli Lotto-millionær enn å bli stoppet i en synskontroll langs veien, hevder han, og er skuffet over at lite har skjedd de siste ti årene når det gjelder krav og kontroll av bilførerens helse. Bilen kontrolleres jevnlig, men hva med bilførerne? Tekst og foto: Inger Lewandowski Egil B. Stensholt er nøyaktig det motsatte av sin navnebror Egil som det fortelles om i Egilssoga (levde på Island på 900-tallet). Om sistnevnte fortelles det at han var en vrang og vanskelig hardhaus som la seg ut med alle. ”Vår” Egil er både blid og jovial og er opptatt av rettferdighet. Dog har han fellestrekk med sin lengst avdøde navnebror: Han snakker islandsk, og han gir seg ikke ved første sverdslag. Da snur han seg rundt og finner en annen taktikk. Nettopp denne egenskapen var utslagsgivende da Egil fikk igjennom optikerforskriften i 1988. - I årtier hadde Norges Optikerforbund sendt offisielle brev og henvendelser til myndighetene med ønske om først å få en optikerlov, senere en optikerforskrift. Jeg ble på ett eller annet tidspunkt klar over viktigheten av uformell kontakt. Det er i de uformelle samtalene ting kan drøftes åpent. Dessuten fant jeg ut at det var viktig ikke bare å presentere NOFs ønsker på vegne av optikerne, men også å presentere for Helsedirektoratet hvilke fordeler samfunnet og forbrukerne ville ha av at optikerne ble regulert, sier Egil Stensholt. - Jeg prøvde å se saken fra ulike sider og presentere en helhet. Dette førte til at jeg fikk innpass og tillit. fikk mellom saksbehandlerens kjøkkenbenk og byråsjefen i Helsedirektoratet. Jeg lagde konsekvensutredninger og tilrettela så godt jeg kunne slik at jobben til de impliserte ble enklere. - Det var en interessant, men også slitsom periode, fortsetter Egil og minnes dager da han satt på jobb som generalsekretær i NOF bokstavelig talt døgnet rundt. - Jeg husker en gang jeg bryskt spurte en fyr som plutselig stod i gangen utenfor kontorene hva han gjorde der så sent på kvelden, og han svarte med skjelvende stemme at han var der for å levere ut morgenavisene! Egil B. Stensholt var generalsekretær i NOF i to år, fra 1986 til 1988, og ser på dette som en utrolig lærerik periode, selv om han jobbet mye. Mellom kjøkkenbenk og byråsjef Likevel gikk ikke alt på skinner. Jeg mener å huske utradisjonelle metoder for å få det hele i havn. - Vi fikk plutselig et enormt tidspress da ”vår”saksbehandler ble gravid. Jeg så viktigheten av å få denne saken igjennom før hun gikk ut i svangerskapspermisjon, da det å sette en ny person inn i saken ville ført til nye utsettelser. Derfor jobbet jeg i den perioden faktisk talt i skytteltra- Synstesttavler – også på rasteplassene Ditt enormt store trafikkengasjement er en av de andre sakene som du huskes for. Så vidt jeg vet startet dette opp i 1992 med en undersøkelse om Syn og trafikk som du gjennomførte sammen med Thomas Bergsaker i regi av NOFI. - Ja, og et par år senere lagde jeg i samarbeid med Synsinformasjon synstesttavler til bruk for Biltilsynet, trafikkskoler, 16 Optikeren 4/2010 Hvordan var dine følelser da optikerforskriften ble opphevd og erstattet av Lov om helsepersonell? - Blandede følelser med tanke på alle ressursene og tiden som jeg brukte på den, og så vips med et pennestrøk er den ikke mer. Men den ble jo ikke borte, alt videreføres jo i den nye loven, trøster han seg med. Forsvaret og egne medlemmer. Så vidt jeg vet brukes disse enda mange steder, svarer Egil. - Siden lagde vi på oppdrag fra Vegkontoret i Vestfold store synstesttavler til bruk på rasteplassene, og mange av disse står der fortsatt. Her kan bilførerne selv sjekke synet sitt. Det kom for øvrig noen forespørsler om slike tavler fra Sverige også for noen år siden. Redusert syn i store militærkjøretøyer Midt på 1990-tallet ble det også lagd trafikkbrosjyrer for kjøreskoleelever og for yngre trafikanter, og Egil holdt kurs for kjøreinstruktører i Forsvaret. - Ja det ble mange kurs for Forsvaret, og mange fikk seg en aha-opplevelse når de skulle kjøre store militærbiler med simulert nedsatt syn, sier Egil, som imidlertid husker 12. september 2001 aller best. Det var dagen etter den etter hvert så berømte 11. september, og det skulle være et stort europeisk møte om trafikk og trafikksikkerhet i regi av Forsvaret. Der holdt han selv foredrag, og det var mange deltakere til tross for en noe amputert deltakelse grunnet hendelsene dagen før. Egils tilstedeværelse på dette møtet førte siden til at han holdt kurs om trafikk og syn for både det svenske og det danske Forsvaret. - Siden ble kjøreopplæringen i det norske Forsvaret sentralisert til Sessvoldmoen og jeg var i mange år fast der oppe en gang i året for å snakke om trafikk og syn, forteller han. Egil B. Stensholt i havna i Tønsberg en maidag i sol. Profil: Egil B. Stensholt Optikeren 4/2010 17 Profil: Egil B. Stensholt På en av rasteplassene utenfor Tønsberg står det fortsatt synsprøvetavle til egentesting av synet. Havarikommisjon og trafikklege Er du fortsatt engasjert i trafikk og syn? - Jeg sitter fremdeles i Kompetansesenteret for eldre bilførere, hvor vi blir innkalt etter behov, sier han, ellers har han ikke noe formelt engasjement. Men det personlige engasjementet er fortsatt der! - Jeg var jo tidlig opptatt av at det bør opprettes en havarikommisjon som i etterkant forsøker å finne årsakene til alvorlige bilulykker, sier Egil B. Stensholt, - og jeg er opptatt av at det bør innføres en ordning med en trafikklege, som vi optikere og leger skal henvise til i grensetilfeller. Vår rolle som optikere må være å behandle, korrigere og hjelpe pasienter. En trafikklege vil være en nøytral instans, som alene eller i fellesskap med sensor avgjør om vedkommendes totale helsesituasjon er tilstrekkelig for å kunne få eller beholde førerkortet. Egil er overbevist om at det finnes store mørketall og stor underrapportering når det gjelder for dårlig helse i forhold til førerkortforskriften. - Saken er jo den at ingen vil ta i problemet! sier han engasjert. – Årsaken er en uholdbar dobbeltrolle. På den ene siden sitter vi og mottar informasjon for å hjelpe pasienten, for i neste øyeblikk å bruke den samme informasjonen for å sende 18 Optikeren 4/2010 melding til fylkeslegen slik at pasienten trolig mister førerkortet. Hvem ville bruke en forsvarsadvokat som etter å ha kartlagt alle forhold, endrer rolle og blir dommer som sørger for at du blir dømt? spør han retorisk. Egil forteller at han opplever at regelverket praktiseres veldig forskjellig. Helsetilsynet har tidligere uttalt at alle pasienter skal spørres om han/hun kjører lastebil hvis synet ikke tilfredsstiller kravene til førerkort i klasse C, og de skal spørres om de kjører vanlig bil hvis disse kravene ikke tilfredsstilles. Men en del leger og optikere ”glemmer” dette, mener han. Konklusjonen blir at håndteringen av førerkortforskriften er et problem. Manglende synskontroller langs veien Han synes også at det er frustrerende at det ikke er tillatt for politiet rutinemessig å sjekke synet hos bilførere langs veien. Selv deltok han i en undersøkelse i regi av en trafikkstasjon på Kongsvinger, men resultatene kan ikke bli troverdige når synssjekken baseres på frivillighet. De som kanskje selv mistenkte at de så for dårlig, kunne bare si nei til synskontrollen og reise videre. - Faktisk talt er det lettere bli Lotto-mil- lionær enn å bli stoppet for en synskontroll! sier Egil, som mener at det burde vært en hjemmel som ga politiet slik tillatelse. Dette bør det jobbes med! - I alle år har man vært mer opptatt av å kontrollere bilen enn av førerens helse, fortsetter han. – Siden jeg jobbet med dette for tyve år siden har ingenting skjedd for de med lavere klasser, A motorsykkel og B personbil, til tross for at Veidirektoratet har blitt gjort klar over problemstillingen. Dagens egenevaluering er en vits. Det samme er ordningen med at det ikke er påkrevd med obligatorisk helseundersøkelse før man er 70 år. Selv deltok han rundt årtusenskiftet som ansvarlig for syn i en trafikkundersøkelse i regi av Transportøkonomisk Institutt (TØI). Denne viste at visuskravet på 0,5 var greit nok, mens svekkelser i det såkalte ”aktive synsfeltet” (useful field of view) var et større problem. Det aktive synsfeltet måles binokulært og innebærer oppdaging, lokalisering og identifikasjon av svake stimuli i et komplekst bilde. - Dårlige kontraster og bevegelser ble problematisk for mange førere, forteller Egil B. Stensholt. - Dessverre ble oppfølgingsstudiene som skulle foregå i Oslo og Stavanger rammet av stort frafall og ga derfor ikke viktige oppfølgingssvar. Profil: Egil B. Stensholt Islendingenes talsmann En annet sak som opptok Egil Stensholt både før, etter og mens han var generalsekretær i NOF var islandske optikeres kompetanse, og lenge var han islendingenes talsmann i Nordisk Optikerråd. Islandske optikere har en noe forskjellig bakgrunn fra henholdsvis Norge, Sverige og Danmark. Det var derfor etter Egils mening helt nødvendig å tilby dem kurs i nordisk regi slik at alle skulle komme opp på et jevngodt nivå. Etter forespørsel fra Egil stilte professor Bob Fletcher fra UK opp som faglig ansvarlig, og kursene startet. Selv underviste Egil islandske optikere i en periode på tre uker, og han holdt forelesningene på islandsk! Alle anstrengelsene ble kronet med hell, og de islandske optikerne fikk sin godkjenning i 2005. Men hvordan hadde Egil lært islandsk? Jo, det hadde han lært av sin kone, Hafdis, og av hennes familie på Island. Det var ikke noe nytt for Egil å interessere seg for undervisning. Mange vil huske ham som optikerlærer på Tinius Olsens Skole på Kongsberg, hvor han var fra 1978 til 1985. – I min tid som generalsekretær fikk vi også igjennom en dobbel klasse optometristudenter på høyskolen på Kongsberg, sier han. - Det fikk vi til fordi organisasjonen finansierte den første klassen. Året etter tok det offentlige over. Startet ren optometrisk praksis Du har også selv tatt etterutdanning, en Master? - Jeg tok masterutdanningen ved HiBu og PCO i 2000. Da hadde jeg og min bror Ole drevet optikerforretning i Tønsberg i over ti år, etter at vi tok den over etter vår far. Men jeg var i løpet av disse årene blitt stadig mer frustrert over kjedenes fokus på markedsføring og ikke på fag, så i løpet av etterutdanningen ble det klart for meg at jeg måtte bort fra butikkdrift. Jeg solgte min andel og begynte for meg selv med en ren optometrisk praksis. I utgangspunktet var det ikke liv laga for den slags praksis, men jeg overlevde på salget av butikken og med konsulentvirksomhet for NOF. Egil forteller at mange ting skjedde i de første årene han drev alene. Han fikk stadig flere svaksynte pasienter og ble engasjert i å gi dem mulighet til å bli en del av samfunnet igjen. Dermed fikk han en avtale med hjelpemiddelsentralen. Siden har det blitt en ganske stor del av hans hverdag, og han har tatt videreut- Egil på kontoret midt i Tønsberg sentrum. Utsikten var 4. mai litt diffus på grunn av snøvær! danning også innen dette feltet, blant annet på Tambartun. I hele tre år jobbet Egil B. Stensholt alene med sin optometriske praksis. Da inngikk han et formelt samarbeid med to øyeleger og de samlet sine virksomheter sentralt i Tønsberg. Hver fortsatte med sine praksiser, mens de felles tok seg av refraktiv kirurgi. Da finanskrisen kom, ble det veldig få pasienter som ønsket laserbehandling. Derfor valgte de å legge ned denne virksomheten for et år siden, men fortsatt er de i samme lokale, deler personale og har ofte de samme pasientene. Egil har blant annet ansvaret for for- og etterundersøkelsene i forbindelse med kataraktoperasjoner. Men formelle henvisninger må likevel gjøres – selv om det er bare rett over gangen! - Vi har et tett og nært samarbeid. Jeg er overbevist om at dette tverrfaglige samarbeidet er en stor fordel for alle parter, sier Egil. En samler Som tidligere kollega av Egil B. Stensholt kjenner jeg ett av hans ømme punkter og kan ikke dy meg helt til slutt i intervjuet. - Nei, den tiden er forbi, forsikrer han meg om, selv om han leende må innrømme at ordet ”kaste” er et vanskelig ord. Hvis noe kan gjenbrukes er det så mye hyggeligere. - Men jeg har blitt flinkere til å kvitte meg med ting som jeg ikke har savnet på noen år, og etter å ha flyttet to ganger de siste fem årene har jeg vært nødt til å kaste. Egil forsikrer meg om at han har endret seg på andre måter også. Blant annet har han begynt å ta lengre ferier, noe som var utenkelig tidligere. Dessuten har han pasienter bare fire dager i uka – fredag er avsatt til kontorarbeid, og det hender til og med at han tar fri på fredagen. - Men faget opptar meg fortsatt veldig, sier han, til tross for at jeg har vært borte fra landsmøtene en periode. Men jeg har blant annet deltatt på øyelegenes internasjonale møter, avslutter han. Jeg hører hva han sier og jeg tror ham på hans ord – Egil har alltid vært en bunnærlig person. Men jeg tror også at hvis noen skulle trenge konsulentbistand i forbindelse med ”trafikk og syn” eller svaksyntoptikk, ja da ville han igjen være på barrikadene. På disse feltene føler han at mye er ugjort! Leier du fortsatt en låve for å få plass til alle tingene som du samler på? Optikeren 4/2010 19 Styrken ligger i detaljene X PERIO ™ BESTE GENERASJON SOLBRILLEGLASS ● VAKKER VERDEN: NATURLIG FARGEGJENGIVELSE – ØKT SYNSSKARPHET ● TRYGGERE VERDEN: HINDRER PLAGSOM BLENDING – 100% UVA/UVB BESKYTTELSE Essilor Norge AS • Kongensgt. 2, 3611 Kongsberg • Tlf. 32 72 60 00 • www.essilor.no Tema: Trafikk og syn Foto: Stock.xchng ”Han hadd’ da førarkort” ”Æ tøkt’ det va’ rart for æ hadd’ da førarkort”het det i en vise på 70-tallet – en vise hvor hovedpersonen kjørte både fort og flott og mot alle odds havnet utfor veien. På samme måte kan vi undre oss i dag. Hvorfor går ikke antallet ulykker drastisk ned når både veier og ikke minst biler blir stadig bedre? I årtier har man studert sikkerhetstiltak av forskjellige slag, vi har fått veier med midtskiller og dobbel merking, og vi har biler som straks gir oss beskjed hvis ikke alt er som det skal være med bilen eller sikkerhetsbeltet. Lite overlates til tilfeldighetene, eller…? Ja, rent bortsett fra bilførerens helse og skikkethet til å føre kjøretøyet naturligvis., for det tas jo som en selvfølge! I dette minitemaet om trafikk og syn leser vi at det hvert år dør over 40.000 personer i trafikken i Europa. Det tilsvarer fem mellomstore passasjerfly-krasj hver uke! Undersøkelser som er referert, viser at ca 300.000 personer i Norge kjører med for dårlig syn, at fem prosent av 65-åringene ikke tilfredsstiller synskravet i førerkortforskriften, at en liten gruppe eldre har en reaksjonstid på flere sek- under og ikke oppfatter farer som dukker opp i synsfeltet spesielt når trafikkbildet er komplisert. I USA skjer det tre ganger så mange trafikkulykker om natten som om dagen, I Italia har 25% av bilførerne for dårlig nattesyn, og i Australia tror hver tredje ungdom (18-25 år) at synet deres ikke er godt nok til å oppdage farer i mørket. Men å igangsette tiltak for å fange opp farlige sjåfører står ikke på dagsorden. I det europeiske trafikksikkerhetsprogrammet fram mot år 2020 nevnes ikke førerne helse eller skikkethet til å kjøre bil i det hele tatt, og det eneste norske myndigheter legger opp til er en innskjerping av kravet til synsfelt! Et krav som man kanskje ikke stilles over for før man fyller 70! For i Norge kan en 18-åring krysse av på egenmeldingen at han ser godt uten at det er tilfellet. Mange undersøkelser viser at vi ikke selv er i stand til å vurdere vårt eget syn. Vi har vent oss til at det er som det er – enten det er godt eller dårlig! 18-åringen kan kjøre helt til han/ hun fyller 70 før det oppdages. Politiet har ikke lov til å gjøre rutinekontroll av synet til bilførere, og det derfor ingen sjanse for at synsproblemene vil bli oppdaget med mindre han/hun selv tar kontakt med optiker. Sjansen for at andre synsproblemer enn redusert visus, som for eksempel dårlig kontrastsyn, sidesyn eller nattesyn skal bli oppdaget er mikroskopisk – også etter fylte 70 år. Ja, selv i etterkant av en ulykke blir det ikke undersøkt om sjåførens syn eller helse kan ha hatt betydning! Hvis det konstateres at farten ikke var for høy, at det ikke var promillekjøring og at det ikke var feil verken på bilen eller veien, er det bare undring tilbake, ”han hadd’ da førarkort!!” Inger Lewandowski Redaktør Bjørn Westerfjell Fagsjef NOF Optikeren 4/2010 21 Tema: Trafikk og syn 300.000 kjører med for dårlig syn Trygg Trafikk konkluderte i fjor høst med at 300.000 norske bilister kjører bil selv om de er usikre på om synet er godt nok. Spørreundersøkelsen som ble gjennomført av TNS Gallup for Trygg Trafikk og Specsavers, viser at en av ti bilister ikke tror de ville oppfylle minstekravet til godkjent syn om de sjekket synet i dag. Av totalt 3.024.749 bilister i Norge utgjør dette over 300.000 bilister. I tillegg sier 15 prosent av de som har opplyst i førerkortet at de må bruke briller eller linser når de kjører bil, at de nesten aldri eller aldri gjør dette. Dette tilsvarer over 70.000 bilister som dermed kan kjøre rundt nærmest i blinde på norske veier. - Selv om dette er en lav prosentandel av alle bilister, er tallet likevel skremmende. Når det står oppført i førerkortet at man må bruke briller eller linser når man kjører bil, er det både uansvarlig og ulovlig å ikke følge dette, mener optiker i Specsavers, Arne Aasrud. trafikken, og å se andre trafikanter som fotgjengere, syklister og barn i tide. Med dårlig syn blir man også mer sliten og trøtt av å kjøre langt med bil. - Å ikke se godt nok kan føre til uoppmerksomhet i trafikken, som igjen er en medvirkende faktor i mange trafikkulykker. Ca. 80 prosent av informasjonen man får i trafikken kommer gjennom synet. På høstmørke veier er det enda viktigere at synet er godt nok, sier kommunikasjonssjef i Trygg Trafikk, Kristin Øyen. I forbindelse med fjorårets høstferie samarbeidet derfor Trygg Trafikk og Specsavers om en kampanje for å øke bilisters kunnskap om viktigheten av å sjekke synet jevnlig. En av ti bilister tror ikke at de ville oppfylle minstekravet til godkjent syn om de sjekket synet i dag. Mange av disse antas å være bilførere som kjører med ferdigbriller. Kilde: Trygg Trafikk, www.tryggtrafikk.no Manglende melding til Fylkeslegen om førerkort 22 Optikeren 4/2010 En britisk undersøkelse viser at en av fem bilførere ikke setter brillene på nesen når de setter seg bak rattet. Men som om ikke dette skulle være ille nok, oppgir hele 47% av alle bilførere i Bristol dårlig syn eller manglende brillebruk som grunner for at de hadde en bilulykke. Undersøkelsen viste videre at hver tredje bilist som ble spurt, ikke hadde hatt en synsundersøkelse på over to år, og 6% innrømmet at de ikke hadde fått sjekket synet på 11 år. Til tross for manglende synskontroller, mente tre av fire av deltakerne at bilførere burde påbys ved lov å sjekke synet regelmessig. Totalt 96% mente at de ville gå og få synet sjekket oftere hvis dette kunne redusere kostnadene for bilforsikring. Undersøkelsen ble foretatt av Specsavers og 3000 bilførere ble intervjuet. Kilde: Optometry Today, 4.12.09 Farlig høstmørke Svekket syn fører til lengre reaksjonstid og dårligere oppmerksomhet når det gjelder å få med seg viktig informasjon i I en artikkel som i all hovedsak angår angstdempende og vanedannende medisiner og bilkjøring, ble det i Aftenposten slått fast at Helsetilsynets gjennomgang avslørte at legene slurver når det gjelder meldeplikten om pasienter som ikke fyller helsevilkårene for å inneha førerkort. ”Legene skal der de mener det er grunn til det, melde fra til Fylkeslegen som avgjør om førerkortet bør inndras. Tilsynet har gått gjennom 10 journaler per lege. Hos nesten samtlige fant de fra 3-7 tilfeller hvor en pasient ikke burde hatt førerkort lenger på grunn av for mye medisinbruk, men hvor legen ikke hadde meldt Bristol har flest synsrelaterte bilulykker i UK fra,” skriver avisen. Undersøkelsen som det vises til ble foretatt i Østfold. I Optikeren nr 2/2009 kunne vi lese at tre kontroller gjennomført av Helsetilsynet i Vestfold viste at det heller ikke der finnes rutiner for å gi melding når sykdom eller medikamentbruk gjør at personer ikke lenger fyller helsekravene i førerkortforskriften. Kilde: Aftenposten, 17. mars 2010 og Optikeren 2/2009 VI TAR SUKSESSEN VI FORTSETTER SUKSESSEN TIL ROGALAND! OG TRENGERDYKTIGE DYKTIGE OPTIKERE Å DRIVE BUTIKKER VI TRENGER OPTIKERE TILTIL Å DRIVE BUTIKKER HER:I: STAVANGER SENTRUM FORUS STOR-OSLO BRYNE ØSTLANDET Som Specsavers-partner eier du virksomheten selv, og du har muligheten til å fokusere på kundene dine og på ditt fagfelt som optiker – samtidig som du kan stole på at ressursene og erfaringen til et ledende verdensomspennende selskap hele tiden blir benyttet for å gi degselv, et forsprang konkurrentene. Som Specsavers-partner eier du virksomheten og du har på muligheten til å fokusere på kundene dine og på ditt fagfelt som optiker – samtidig som du kan stole på at ressursene og erfaringen til et ledende verdensomspennende selskap hele tiden blir For ytterligere Kontakt Tone Borgen via e-post: [email protected] eller via vår benyttet for å gi informasjon: deg et forsprang på konkurrentene. rekrutteringsside: www.specsaverspartnership.com For ytterligere informasjon: Kontakt Trond A. Brækken via e-post: [email protected] eller via vår rekrutteringsside: www.specsaverspartnership.com Specsavers Optical Group er verdens største privateide optikerkjede. Vi selger stilige kvalitetsbriller til lave priser. Kjeden ekspanderer over hele verden. Vi har nå 1390 butikker i England, Irland, Nederland, Spania, Australia, Sverige, Norge, Danmark, Finland og New Zealand. Optikerne Doug og Mary Perkins grunnla bedriften i 1984, og Specsavers er fremdeles en familiebedrift. I Norge har Specsavers allerede 64 butikker. Specsavers Optical Group er verdens største privateide optikerkjede. Vi selger stilige kvalitetsbriller til lave priser. Kjeden ekspanderer over hele verden. Vi har nå mer enn 1200 butikker i England, Irland, Nederland, Spania, Australia, Sverige, Norge, Danmark, Finland og New Zealand. Optikerne Doug og Mary Perkins grunnla bedriften i 1984, og Specsavers er fremdeles en familiebedrift. I Norge har Specsavers allerede 60 butikker. Tema: Trafikk og syn Endring av førerkortforskriften EUs direktiv 2009/112/EF av 25. august 2009 har fastsatt endringer i direktiv 91/439/EØF om førerkort. Endringene gjelder først og fremst helsekravene som omhandler syn, diabetes og epilepsi. Som svar på dette har Vegdirektoratet i samarbeid med Helsedirektoratet utarbeidet utkast til endring av førerkortforskriften. Norges Optikerforbund er høringsinstans. Tekst: Bjørn Westerfjell Fagsjef Norges Optikerforbund I bilag III til direktiv 91/439/EØF gjøres følgende endringer når det gjelder synskrav. ”Den som søker om førerkort skal undersøkes med henblikk på å sikre at vedkommendes synssans er tilstrekkelig god til at vedkommende kan føre motorkjøretøy. Er det grunn til å anta at søkerens syn ikke er tilstrekkelig, skal vedkommendes syn undersøkes av kompetent medisinsk personell (competent medical authority). Ved undersøkelsen skal det legges vekt på følgende: synsstyrke, synsfelt, synsevne i mørke, følsomhet overfor blending og kontraster, dobbeltsyn og andre synsfunksjoner som kan sette trafikksikkerheten i fare. Foreslåtte endringer i Norge Følgende endringer er gjeldende for gruppe 1 førere (klasse A og B): Synsstyrken må være minst 0,5 når begge øyne undersøkes samtidig (som i dag). Kravet om at synsstyrken skal være minst 0,6 på det ene øyet dersom synsstyrken på det andre øyet er mindre enn 0,05, er fjernet i det nye direktivet. Når det gjelder krav til synsfelt, er dette innskjerpet. Den nye bestemmelsen sier at synsfeltet skal være minst 120 grader vidt i horisontalplanet og minst 50 grader til hver side. I vertikalplanet skal synsfeltet være intakt minst 20 grader opp og ned. Det må ikke være sentrale synsfeltutfall innenfor en radius på 20 grader. For gruppe 2 førere (klasse C og E) er det innført lignende endringer. Den stør- 24 Optikeren 4/2010 ste endringen her er at visuskrav på dårligste øye er redusert fra 0,5 til 0,1. Dessuten sier det nye direktivet at det kun er ved plussbriller at styrken på optisk korreksjon ikke må overstige 8 dioptrier. Det er ikke angitt noen styrkebegrensning for minuskorreksjoner. Synsfeltet må være minst 160 grader vidt i horisontalplanet og minst 70 grader til hver side. I vertikalplanet må synsfeltet være intakt minst 30 grader opp og ned. Det må ikke være sentrale synsfeltutfall innenfor en radius på 30 grader. NOFs høringssvar Norges Optikerforbund har i sitt høringssvar støttet endringene som er gjort for å tilpasse det norske regelverket til EUs direktiver, men har samtidig påpekt at kravene som stilles når det gjelder synsfelt, ikke vil la seg undersøke ved hjelp av Donders metode alene. Videre har vi også anbefalt at det utarbeides mer enhetlige metoder for utprøving av synsstyrke, mørkeadaptasjon, kontrastfølsomhet og blending. I vegdirektoratets forslag til ny førerkortforskrift gis gruppe 1 førerkort fortsatt en livsvarig gyldighet. Fra og med 19. januar 2013 vil det i EU innføres en tidsbegrensning på 10 år for gruppe 1 førere. Vi foreslår at denne endringen også innføres hos oss. Norges Optikerforbund vil holde sine medlemmer oppdatert i forhold til endringer som vil komme. Mange er bekymret over eget mørkesyn Tekst: Inger Lewandowski En australsk undersøkelse av 1000 personer i alderen 18-25 år slår fast at en av tre bilførere er bekymret for at synet deres ikke greier å identifisere farer i mørket. Over halvparten (51%) av kvinnene og 36 % av mennene vurderte sitt eget mørkesyn som ”dårlig til middels”. Trafikkulykkeskommisjonen (TAC) og optikernes organisasjon i Australia uttalte at mørkesyn er en nøkkelfaktor i veisikkerhet. - Når dagene blir kortere blir det også stadig større behov for å kjøre under mørkere forhold, sa TAC Road Safety Manager, Samantha Cockfield. - Godt syn er viktig for en bilførers evne til å oppdage farer og konsentrere seg på veiene, spesielt på mørke strekninger og under dårlige værforhold. Funnene i undersøkelsen understreker viktigheten av å ta jevnlige synsundersøkelser for å forsikre seg om at man er så godt skikket som mulig for å kjøre trygt på veiene våre. I undersøkelsen svarte 14% av respondentene at de unngikk å kjøre om natten på grunn av problemer med synet. På spørsmål om andre faktorer som gjør bilkjøring om natten mer vanskelig, svarte 91% at trøtthet var et moment. De sterke lysene fra møtende biler (86%), forstyrrelser inne i bilen (82%) og synsforhold som eksempelvis nærsynthet (32%) ble også nevnt som faktorer. Kilde: http://news.theage.com.au Tema: Trafikk og syn Ser for dårlig til å kjøre bil Fem prosent av 65-åringene her i landet ser for dårlig til å kjøre bil, selv om de bruker briller. Tekst: Dag Øyvind Olsen, Newswire Det viser den første undersøkelsen av synet til norske 65-åringer. Optikere har undersøkt synet til et utvalg 65-åringer i Hedmark. – Det er oppsiktsvekkende at så mange som hver tyvende 65-åring ser så dårlig med den synskorreksjonen de bruker til vanlig at de ikke tilfredsstiller synskravet til å kjøre bil. De utgjør dermed en fare for seg selv og andre i trafikken, sier Vibeke Sundling, høgskolelektor ved Avdeling for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud. Fem prosent av landets 65-åringer utgjør over 2700 nordmenn. Det er først når man er 70 år at det kreves attest fra fastlegen om at man ser godt nok til å kjøre bil. Før det er det ingen slik kontroll. Store synsendringer Undersøkelsen er gjennomført for Norges Blindeforbund, som ønsker at alle over 65 år skal tilbys gratis synsundersøkelse hos optiker. – Studien viser at mange i denne aldersgruppen ikke sjekker synet ofte nok, sier prosjektleder Vibeke Sundling. Når man blir eldre øker risikoen for varig synshemming. Dette koster i sin tur samfunnet store summer i tilrettelegging og rehabilitering, for eksempel etter fallulykker. – Det skjer mye med synet og øynene når man blir eldre. Ikke bare blir synet gradvis dårligere, men risikoen for å få øyesykdommer er også høyere i denne aldersgruppen, sier hun. or flere av øyesykdommene er det viktig F å få rask behandling, for å unngå synstap. Mange øyelidelser – Hver femte 65-åring som ble undersøkt hadde øyefunn som krevde videre oppfølging hos fastlege eller øyelege, sier Sundling. Flere øyesykdommer merker man ikke symptomer på tidlig nok. Det betyr at synet kan bli betydelig skadet før tilstanden oppdages. Skadet syn kan sjelden repareres. – Når øyelidelser oppdages på et tidlig stadium og man får god behandling, kan de fleste ha et brukbart syn livet ut. Undersøkelser fra andre land viser at svært mange eldre i alderen 69-75 år går med uoppdagede øyelidelser. I Norge er det gjort lite kartlegging av synshemming hos denne aldersgruppen. Slitte briller – Undersøkelsen i Hedmark avdekket også ut at mange hadde briller med feil styrke, eller de hadde dårlige briller med ripete og slitte brilleglass. Bare halvparten av de som brukte briller gikk regelmessig til synsundersøkelse, mens hver femte oppga at det var fem år eller mer siden de sist hadde undersøkt synet. – Ved obligatoriske synsundersøkelser vil unødvendig synsnedsettelse på grunn av feil eller dårlige briller avdekkes, og synshemming vil kunne forebygges ved at øyetilstander oppdages på et tidlig tidspunkt, sier Vibeke Sundling ved Høgskolen i Buskerud. Kontaktperson: Høgskolelektor og stipendiat Vibeke Sundling, Avdeling for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud, tlf. 32 86 97 59 Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Denne pressemeldingen er skrevet for Norges Optikerforbund og er blitt sendt ut til alle landets aviser. Foto: Newswire Optikeren 4/2010 25 Tema: Trafikk og syn Eldre reagerer sent i trafikken Eldre bilister har opptil flere sekunder lengre reaksjonstid enn yngre sjåfører, og de skjønner ikke nødvendigvis konsekvensene av det de ser i trafikken. Tekst: Simen Slette Sunde, Trygg Trafikk Den nylig publiserte forskningsrapporten ”Äldre bilförare i Norge och Sverige” ser på hvilke utfordringer denne aldersgruppen sliter med bak rattet. Til grunn for undersøkelsen ligger politirapporterte ulykker fra Norge, en litteraturstudie av tidligere forskning på området og tester av reaksjons- og oppfattelsesevne foretatt i Sverige og Norge. Så ikke fotgjengere - Det nye i undersøkelsen er videobaserte tester for å måle reaksjonstid. Det er tidligere lite brukt på eldre, forteller forskningsleder Fridulv Sagberg ved Transportøkonomisk institutt. Han er en av forfatterne bak studien, som er utgitt av 26 Optikeren 4/2010 svenske VTI. Enkelte av resultatene viser at eldre bilister har svært lang reaksjonstid, faktisk flere sekunder lengre enn de sjåførene som oppfatter fare raskest. Dette er de erfarne og minst ulykkesutsatte bilistene i aldersgruppen 35 til 55 år. - Flere sekunder er lang tid i trafikken. Kjører du i 80 km/t beveger bilen seg 22 meter i sekundet, sier Sagberg. Han forteller at det spesielt var to situasjoner eldre hadde vanskeligheter med å tolke. I den første hadde bilen foran på veien tatt igjen en syklist. I mot kom en bilist og enda en syklist. - En måtte derfor forvente at bilen foran stoppet opp, forklarer forskningslederen. Det tok imidlertid de eldre lang tid å oppfatte den potensielt farlige situasjonen. - I det andre tilfellet krysset fotgjengere et gangfelt lengre framme på veien. En varebil kom i mot og skjulte de gående en kort stund, før de igjen dukket opp i synsfeltet, forteller Sagberg. De yngre i testen så fotgjengerne før de ”forsvant” bak varebilen, og reagerte raskt. Flere eldre oppfattet ikke situasjonen i det hele tatt. Alle eksemplene var reelle hendelser VRIENT: Mange eldre trives dårlig i rundkjøringer. Men disse senker bilistenes hastighet og dermed reduseres ulykker med alvorlige personskader. Foto: Kim André Silkebækken Tema: Trafikk og syn BYTRAFIKK: Jo mer komplisert trafikkbilde, jo vanskeligere er det for eldre å oppfatte farlige situasjoner. Foto: click, Stock.xchng fra trafikken som forskerne hadde filmet fra egen bil. Venstresving vanskelig Ulykkesstatistikken viser at eldre er overrepresentert i kryssulykker. Særlig når de skal svinge til venstre, får de mest erfarne bilistene problemer. Det kan ende i sidekollisjoner. - Skal du svinge til venstre, kan det være møtende trafikk, og biler fra høyre. Flere steder finnes det gangfelt både før krysset og på vei ut av det, sier Sagberg. Han forteller at dette bekrefter tidligere funn. Jo mer komplisert trafikken er, dess større vansker har de eldre trafikantene. Han mener veibyggerne må sørge for at informasjonsmengden bilistene møter ikke blir for stor, og at utformingen av kryssene er så enkel som mulig. - Mange eldre sier selv at de har problemer i rundkjøringer. Men her reduseres hastigheten, slik at det ikke oppstår alvorlige personskader, sier forskningslederen. Oppfatter ikke fare Å analysere trafikkbildet raskt, kan være en utfordring for eldre bilister. De yngre registrerer farer som oppfattes med sidesynet. Det gjør ikke alltid de eldste. - Dette handler ikke om dårlig syn. Eldre ser ofte det samme som de yngre. Men hjernen vektlegger ikke informasjonen, forteller Sagberg. Farer blir med andre ord ikke registrert, og dermed ikke unngått. - Jeg vil understreke at det er veldig mange eldre som fungerer godt i trafikken. Men vi har noen få som fungerer veldig dårlig. Mange tilpasser kjøringen til sine nedsatte reaksjonsevner, men ikke alle har like god selvinnsikt. Særlig gjelder dette de med demenssymptomer. Og dem finnes det en del av, sier forskningslederen. tene er for å trene opp reaksjonsevnen til denne aldersgruppen, sier Sagberg. Er det for få eldre som blir fratatt førerkortet? - Det er nok en del som ikke burde kjørt bil. Men hvordan vi skiller dem ut er et annet spørsmål. Legene har ikke god nok kompetanse eller hjelpemidler. Det har vært foreslått at eksperter i trafikkmedisin vurderer fornyelse av eldres førerkort. Når det gjelder de demente, må de nærmeste pårørende gripe inn hvis de ser at kjøringen er uforsvarlig, sier forskeren. Artikkelen som ligger ute på Trygg Trafikks nettsider er gjengitt med tillatelse av Trygg Trafikk. Hvordan kan samfunnet hjelpe de eldre bak rattet? - Ved å forenkle kryss, og legge til rette for mer trening og opplæring av eldre bilister. Men jeg vet ikke hvor gode muligheOptikeren 4/2010 27 Tema: Trafikk og syn Professor med egen ”bilbane” Når er en bilfører trygg, og når utgjør han en fare på veien? Professor Joanne Wood ved Queensland University of Technology (QUT) i Australia, er blant verdens fremste forskere på trafikk og syn. Hun disponerer både egen testbil og en avstengt veibane til sin forskning. Tekst og foto: Dag Øyvind Olsen, Newswire Bilkjøring blant eldre er Joanne Woods spesialfelt, noe hun har forsket på i over 10 år. Siden 1989 har hun vært ansatt ved QUT i Brisbane, der hun nå er professor, forskningsleder og ansvarlig for synsavdelingen ved universitetet. Hun har publisert 136 vitenskapelige artikler om sin forskning, som i hovedsak omhandler bilkjøring og syn. Takket være testbanen i Brisbane får Joanne Wood og hennes forskningsassistenter mulighet til å drive svært realistisk forskning. – Viktige spørsmål vi ønsker å få svar på er hvilke problemer eldre bilførere opplever, og hvordan kan vi best fastslå når en bilfører er trygg eller utgjør en fare på veien. Det er veldig spennende å kunne jobbe med slik samfunnsnyttig forskning. Godt utstyrt Det var i 1991 Joanne Wood etablerte ”billaboratoriet” som benytter en unik kombinasjon av reell kjøring med reelle testpersoner, i motsetning til annen forskning som er basert på tall og fakta etter ulykker. Denne måten å drive forskning på har ført til et bredt internasjonalt samarbeid. – På testbanen, som vi disponerer sammen med veimyndighetene og politiet, simulerer vi ulike situasjoner. Testpersonene er ofte eldre, og en del har øyesykdommer som kan påvirke bilkjøringen, i tillegg til redusert syn. I noen tilfeller blir øyesykdommer manipulert ved hjelp av spesialbriller. Mt. Cotton-banen ligger i landlige omgivelser, med variert terreng, slik at det er enkelt å arrangere situasjoner, ikke minst til nattkjøring. Utstyret i forskningsbilen registrerer med stor nøyaktighet når bilførerne registrerer veiskilt, objekter i veien, fotgjengere og syklister. Det registrerer også øyebevegelser, fart, akselerasjon, bremsing og konsentrasjon under kjøringen. Flere eldre, flere ulykker – Vi vet at eldre bilførere er involvert i ulykker langt oftere enn andre, og eldre opplever bilkjøring mye mer krevende enn yngre mennesker. På sikt er målet med denne forskningen å lettere kunne identifisere hvilke bilførere som utgjør en fare i trafikken og å kunne hjelpe dem før problemene blir for store og de dermed utgjør en fare for seg selv og andre. Nattkjøring er spesielt vanskelig for mange eldre bilførere. Fotgjengere er opptil 70 prosent mindre synlige om natten enn om dagen. – Refleksvest er blitt populært i mange land, blant annet i Norge, men det er ikke sikkert de gjør oss like synlige som vi liker å tro, sier Joanne Wood. Det siste forskningsprosjektet hennes viser nemlig at 95 prosent opplever at re- – Her er testbilen vi bruker i forskningen vår, sier professor Joanne Wood. 28 Optikeren 4/2010 Tema: Trafikk og syn flekser på bevegelige ledd som knær og albuer gir bedre synlighet enn refleksvest. Forskningsassistent Ralph Marszalek klar for en kjøretur! Viktig jobb Med alderen får de fleste katarakt, en tilstand som gjør det vanskeligere å kjøre bil, og ettersom vi lever stadig lenger, vil problemet med bilkjøring og eldre bare øke. – For optikere vil det i fremtiden bli enda viktigere å kunne identifisere hvem som er egnet og hvem som er uegnet til å kjøre bil. Vi må være absolutt sikre når vi tar slike avgjørelser, fordi det setter så store begrensninger i folks liv. Joanne Wood håper optikere i fremtiden kan være rustet til å ta objektive avgjørelser, fordi det å miste førerkortet er følelsesmessig opprivende. – Optikere har en særdeles viktig jobb å gjøre både ved å informere om og ta avgjørelser når det gjelder eldre menneskers bilkjøring. Er du interessert i Joanne Woods forskning? Her er en link til hennes forskningsrapporter: http://www.hlth.qut.edu.au/opt/about/staff/ staffprofile.jsp?id=200 Forskningsassistent Trent Carberry studerer data i baksetet Professor Joanne Woods siste forskningsprosjekt handler om refleksbruk. Optikeren 4/2010 29 Tema: Trafikk og syn Høringsdokument om Europas veisikkerhetsprogram 2011-2020 Svar fra de optometriske fag- og handelsorganisasjonene Oversettelse: Inger Lewandowski De europeiske organisasjonene i optikerbransjen (1) er glade for å få muligheten til å svare på høringsdokumentet som omhandler fører- og trafikksikkerhetsopplæring. Vi håper at dokumentet vil resultere i konkrete handlinger for å forbedre trafikksikkerheten i Europa ved at det bygges inn tiltak som forbedrer ikke bare kjørekompetanse og –erfaring, men også fysisk skikkethet til å kjøre, inkludert god synsskarphet. Synet har både fra et statistisk og et intuitivt perspektiv en enorm innvirkning på førersikkerheten. Trafikksikkerhet og synets viktighet Vi setter pris på initiativet som den europeiske kommisjonen har tatt i forhold til vei- og førersikkerhet. Mens førersikkerhet er en integrert del av direktiv 2006/126/EC om førerkort, er det fortsatt rom for bedre implementering av eksisterende lov og videre tiltak for å forbedre sikkerheten på Europas veier. I 2001 etablerte kommisjonen et mål om 50% reduksjon i trafikkulykkene innen 2010. Stor fremgang har blitt gjort (20% reduksjon i 2007), men det er behov for videre tiltak for å oppfylle dette målet. Bare i 2007 døde 43.000 personer i veitrafikkulykker i Europa, et tall som kan sammenlignes med at fem mellomstore passasjerfly krasjer hver uke. Et grovt anslag sier at biler har drept flere mennesker siden de ble oppfunnet enn alle krigene som ble ført i samme periode. (2) De økonomiske kostnadene for ulykker er også høye. For eksempel anslår ISTATs forskning at kostnadene for italienske veitrafikkulykker tilsvarer 2% av deres bruttonasjonalprodukt.(3) Høringsdokumentet peker på kompleksiteten i trafikksikkerhetsproblemet og foreslår gjennomtenkte og effektive løsninger. Vi berømmer forslagene som er framsatt og ønsker velkommen anerkjennelsen om at ”personlige og sammensatte faktorer spiller en viktig rolle i trafikantenes oppførsel”. Likevel refererer 30 Optikeren 4/2010 ikke dokumentet til førernes medisinske tilstand. Det tar heller ikke opp viktigheten av fysisk skikkethet til å kjøre, spesielt med henblikk på adekvat syn. - Synet er en parameter som spiller en avgjørende rolle i trygg kjøring, og som kan kontrolleres enkelt og billig. - Synskontroller varierer svært mellom de forskjellige medlemsstatene, med et enormt potensiale for bedre koordinering, harmonisering og utveksling av beste prasis. Synets rolle Utilstrekkelig syn er et hyppig bidrag til de 1,3 millioner trafikkulykkene som skjer i Europa hvert år. Intuitivt forstår vi at synet har stor betydning for kjøring. Alle bilførere kan skrive under på viktigheten av det å se klart og presist. Faktisk er 90% av de nødvendige beslutningene og bevegelsene når vi kjører avhengige av førerens syn.(4) Det å kjøre med godt syn er mindre slitsomt. Hypermetropi kan føre til at unge ser tilstrekkelig til tross for synsfeilen, men det er en tilstand som ofte fører til migrene, trøtthet, hodepine og lesevegring. De mindre alvorlige formene av denne tilstanden avdekkes i midten eller slutten av 30-årene. Når de korrigeres er personen mer avslappet. Katarakter, som forårsaker redusert synsskarphet, blendingsømfintlighet og redusert kontrastsyn, er et signifikant og voksende problem etter hvert som befolkningen eldes. I USA hvor antallet trafikkulykker er tre ganger høyere om natten enn om dagen, kan en del av disse kobles til nattesynproblemer. (5) Førere av motorkjøretøy som har en fargesynsdefekt (fargeblindhet), bør velge farge på solbrilleglassene med omhu og ved tilsyn. (6) Dessverre synes det som om mange førere er likegyldige til eller ignorerer at synet ikke er godt nok. Undersøkelser viser ofte til utbredt synsnedsettelse hos mange førere. Association Nationale de l’Amélioration de la Vue (ASNAV) avdekket nylig skjulte, høygradige synsproblemer i Frankrike. Etter å ha testet 30.000 førere oppdaget de at 30% ikke var klar over at de hadde en mindre synsdefekt og at 5% ikke var klar over at de hadde veldig dårlig syn. Ved Paris Motor show i 2008, testet ASNAV 2.000 førere. Av disse ble 20% anbefalt å oppsøke en oftalmolog, og et signifikant antall hadde en binokulær visus lavere enn 0,5, nivået som er satt i førerkortdirektivet. I en annen undersøkelse av mer enn 1000 førere, oppdaget Università degla Studi di Milano at av alle førerne hadde: • 25% for dårlig nattesyn • 19% for dårlig visus • 3% for dårlig binokulært syn • 2% for dårlig fargesyn • 2% for dårlig synsfelt sammenlignet med standardene som er fastlagt i Italian Road Code. Alt i alt oppdaget man grovt sagt at en av tre deltakere hadde en synssvakhet som var dårligere enn de lovbestemte minimumskravene. Studien identifiserte flere andre viktige synskriterier for kjøring (sakkadisk mobilitet, synskonsentrasjon, visus med variable kontraster og kognitive forstyrrelser) og oppdaget enda større andeler av reduksjoner i disse kategoriene. (7) Åpenbart er det vanskelig å kvantifisere synets nøyaktige betydning i forbindelse med ulykker, da det er en rekke faktorer som spiller inn. Likevel finnes det mange nyere studier som viser en klar korrelasjon mellom dårlig syn og utrygg kjøring og ulykker. • ISTAT data (2008) avdekker at det er en direkte forbindelse mellom ulykker og synspersepsjon i 59% av ulykkene. (9) • Milano-forskningen fant at førere med lite til moderat simulert katarakt hadde signifikant nedsatt evne til å oppfatte fare. Likevel fortsetter mange personer som utvikler Tema: Trafikk og syn katarakt i øynene, å kjøre over lengre tid. 23% av et utvalg australske pasient som skulle få fjernet sin katarakt, hadde kjørt ulovlig på grunn av for dårlig syn. (10) • Over en 5-års periode har amerikanske førere med katarakt hatt 2,5 ganger så høy sjanse for å være skyld i en ulykke, selv om de hadde katarakt bare på det ene øyet. (11) • Amerikanske førere som ble operert for katarakt hadde en ulykkesrate som var 50% lavere enn de som ganske enkelt fortsatte å kjøre. (12) • Redusert kontrastsensitivitet som en følge av katarakt, påvirker oppfatningen av fare – noe som er forbundet med ulykkesrisiko. Det har vist seg at førere i USA som har vært involvert i bilulykker, har en åtte ganger så stor sjanse til å ha dårlig kontrastsensitivitet i sitt dårligste øye som førere som ikke har hatt ulykker. (13) • I Polen gjennomførte politiet i Torun og Poznan visuskontroller på førere som var involvert i trafikkulykker. De konkluderte med at redusert syn var den nest viktigste faktoren som årsak for disse ulykkene. Til tross for alt dette, har nær en av fem førere over 50 år i Spania og Holland ikke tatt regelmessige synskontroller. En av to britiske førere tar ikke regelmessige tester. Verdien av synstesting Det å forbedre trafikksikkerheten kan være et storskalaprosjekt som krever store pengesummer og felles innsats fra politikerne. Det å lære opp førere og instruktører krever engasjement over tid, store offentlige pengesummer og ofte komplekse, offentlige infrastrukturprogram. Dårlig syn er på den andre siden en av faktorene som det er billigst og enklest å korrigere og kontrollere. En enkel, kvalitetssikret synskontroll foretatt av en oftalmolog eller optiker kan enkelt og raskt oppdage et hvilket som helst synsproblem og raskt skape et tryggere kjøremiljø. Opp til 10% av førerne kan se signifikante bedringer i visus når synskorreksjonen er justert. (14) Mange personer utsetter eller kutter ut å besøke øyehelsepersonell når de merker redusert syn, eller de merker ikke gradvis reduksjon over tid. Når vi nå vet hva vi vet om antallet førere som i dag er på veien uten optimalt syn, ville synskontroller av førere uten tvil fange opp mange udiagnostiserte tilfeller som trenger synskorreksjoner. Klar veiledning på dette feltet fra kommisjonen ville være til stor hjelp. Synsscreening er meget kosteffektivt. En enkel test hos en øyespesialist koster rundt 11 Euro i Tyskland (ikke refundert og altså ingen økte offentlige helsekostnader). Dette er lik omtrent 1 Euro per år for et førerkort som har 10 års gyldighet, en ubetydelig kostnad. ASNAV Barometer for synshelse fant at 91% av de franske innbyggerne som ble intervjuet bifalt jevnlige synskontroller for førere og er villige til å betale et rimelig honorar for det. orslag til førerkortdirektivet: F Tvungne synskontroller Førerkortdirektivet (2006/126/EC) som ble godkjent i 2006 gir grunnlag for noe fremgang. Vi vil anmode kommisjonen om å overvåke medlemsstatenes implementering av forhold rundt skikkethet til å kjøre slik det står i direktivet og å oppfordre implementering før fristen i 2013. Direktivet inkluderer noen viktige begrunnelser for grunnleggende krav til syn. I henhold til direktivet, vil førerkort bare kunne utstedes til søkere som tilfredsstiller de medisinske standardene som er listet opp i vedlegg III. Blant kravene i vedlegg III er noen grunnleggende visuskrav inkludert av- standsvisus (monokulært og binokulært), synsfelt, og en rød/grønn fargetest. Vedlegget fastslår at alle søkere vil ”gjennomgå en passende undersøkelse” for å sikre at de har tilstrekkelig visus. Når ”det er grunn til å tvile på at søkerens syn er tilstrekkelig, skal han undersøkes av kompetent medisinsk personell. Ved denne undersøkelsen skal det vises spesielle oppmerksomhet overfor: visus, synsfelt, dobbeltsyn og progressive øyesykdommer”. Spesielle standarder er listet opp for de to førerkortkategoriene. (15) Sikkert må det en avklaring til når det gjelder meningen i uttrykket ”en passende undersøkelse”, fordi en grunnleggende, uvitenskapelig synstest (for eksempel foretatt av bilsakkyndig) kan være svært unøyaktig og urettferdig. Kompetent personell er i stand til å foreta enkle, nøyaktige, standardiserte og validerte tester og er i stand til å foreta videre undersøkelser der hvor dette er nødvendig. De kan også gi råd om synskorreksjon. Slike tester er allerede et krav i Spania, Italia, Finland, Sverige, Danmark og Holland. I dag trenger førere bare å tilfredsstille synskravene i vedlegg III ved førstegangs utstedelse av førerkortet. I henhold til artikkel 7 i direktivet skal ”fornyelse av førerkortet, når det går ut, tilfredsstille og fortsatt være i samsvar med minimumsstandardene til fysisk og mental skikkethet for kjøring slik det står i vedlegg III for førerkort” i kategoriene C til D1E. Når det gjelder førere av klassene AM til BE (dvs biler, motorsykler etc) er det opp til medlemsstatenes skjønn å innføre standardene som er beskrevet i vedlegg III ved fornyelse. Vi tror at kommisjonen har en vital rolle i å markere fordelene ved å kreve at synsstandardene i vedlegg III skal tilfredsstilles både ved førerkortutstedelse og ved fornyelse. Fornyelse hvert 10. år for kategoriene AM til BE ville uten tvil fange opp flere personer som trenger synskorreksjoner Optikeren 4/2010 31 Tema: Trafikk og syn enn en 15-års fornyelsesperiode. Faktisk bør det spesifiseres kortere perioder for nye førere, for førere med spesielle medisinske tilstander og for førere over 50 år. Forverring av synet er en naturlig prosess som følger kroppens aldring. Øyne, i enda større grad enn mange andre deler av kroppen, kan forverres raskt. Gjennomsnittlig har unge personer som får sitt førerkort første gang, friskere syn enn den typiske erfarne føreren. Dessverre blir mange førere værende på veien uten synskorreksjon selv når synet blir gradvis dårligere. Rutinesjekker av øynene er derfor en absolutt nødvendig komponent for å identifisere førere som trenger synskorreksjon og for å forbedre trafikksikkerheten. Faktisk kan de fysiske kravene i vedlegg III være mer relevante og viktige for mange mennesker ved fornyelse av førerkortet enn ved første gangs utstedelse. Enkle monokulære synsskarphetstester utført av trafikkpolitiet i forbindelse med rutinekontroller sammen med en bot for ikke-tilstrekkelig syn, vil alarmere alle de førerne som i henhold til statistikken kjører uten korreksjon. Konklusjonen er at vi oppfordrer kommisjonen og den europeiske komiteen for trafikksikkerhet til å godkjenne verdien av å være fysisk skikket til å kjøre, og de enkle, raske fordelene som kan oppnås ved at en øyehelseprofesjonell sjekker føreres syn mer systematisk i løpet av den tiden en fører har sin lisens. En obligatorisk bestått/ikke-bestått undersøkelse for alle utført i et hensiktsmessig faglig miljø er et enkelt tiltak som kan redusere synsrelaterte ulykker vesentlig og dermed også tilhørende menneskelige og økonomiske kostnadene ved skader og dødsfall. Synshelse bør inkluderes i enhver plan som har som mål å redusere det tragiske antallet trafikkskader og dødsfall i EU. Referanser: 1) The European Council of Optometry and Optics (ECOO), The European Federation of the Contact Lens Industry (EFCLIN), The European Federation of National Associations and International Manufactuers of Contact Lens Products (EUROMCONTACT), The European representative of the International Association of Contact Lens Educators (IACLE) og EUROM 1: represents the national associations of Spectacle and Frame Manufacturers 2) “The Importance of Precise Sight Correction for Safe Driving”, Silvio 32 Optikeren 4/2010 Maffioletti, Renato Pocaterra and Silvia Tavazzi, the Università degli Studi di Milano, January 2009 3) Ibid 4) “Au Volant, c’est la vie”, ASNAV, http://www.asnav.org/auvolant.html 5) “Passanger Vehicle Occupant Fatalities by Day and Night – A Contrast”, Varghese et al, May 2007 6) Sunglasses, Traffic Signals and Color Vision Deficiencies, S J Dain, J M Wood, D A Atchison, School of Optometry and Vision Science, University of New South Wales and the School of Optometry and Institute of Health and Biomedical Innovation, Queensland University of Technology, Australia, April 2009 7) “The Importance fo Precise Sight Correction for Safe Driving”, Silvio Maffioletti, Renato Pocaterra and Silvia Tavazzi, the Università degli Studi di Milano, January 2009 8) “The Importance fo Precise Sight Correction for Safe Driving”, Silvio Maffioletti, Renato Pocaterra and Silvia Tavazzi, the Università degli Studi di Milano, January 2009 9) Ibid 10) “Poor eyesight causes bad driving”, European Council of Optometry and Optics, 23. January 2009 11) Ibid 12) Ibid 13) Ibid 14) “Driver’s Vision Comes Into Focus”, http://www.fmo.co.uk/news/article. asp?id=38 15) I vurderingen av videre forbedringer til standardene i vedlegg III, vil vi gjøre oppmerksom på fordelene ved å vurdere følgende: Sakkadisk mobilitet, en synsevne som fører bruker for raskt å skifte mellom objekter i synsfeltet (dvs hindringer på venstre og høyre side av veien) Synskonsentrasjon, evnen til kontinuerlig å fokusere synet og oppmerksomheten i senter av synsfeltet Synsskarphet med variabel kontrast, evnen til å skille mellom objekter og hindringer når kontrasten er redusert (dvs tåkete veier) Kognitive lidelser, eller evnen til å fokusere oppmerksomheten på flere synsinntrykk samtidig (indirekte relatert til synshelse). Nytt produkt: Antiblendingslys Tekst: Inger Lewandowski Om natten er reseptorene i øynene våre svært ømfintlige – pupilleåpningen er utvidet til rundt 8 millimeter og trekker seg raskt sammen nå den utsettes for lysstråling. Når vi kjører bil og blendes fører dette til en forbigående blindhet på ca 2 sekunder, eller en kjørestrekning på knapt 14 meter når vi kjører i 50 km/t, og nær 42 meter i 150 km/t. Det varer fra noen sekunder til minutter før normal synstilstand er gjenopprettet etter blendingen. Når lyskilder plutselig opptrer vekselvis med mørkhet forstørrer og forminsker pupillen seg stadig. Nå har det kommet et antiblendingslys (ABL) på markedet. Dette er en slags lysplate som kan festes på solskjermen i bilen, og som er koblet til strøm over sigarettenneren i bilen. Denne sørger for at førerens pupiller bare blir litt mindre når man blendes av gatelys, reflekterende lys i vann på veien eller lys fra møtende biler. Dette fører til at øynene og hjernen avlastes og at man unngår konsentrasjonsvansker og trøtthet, heter det i informasjonen fra leverandøren. Det som skjer er at to sensorer som peker framover og en som peker bakover, oppdager ytre blendingskilder betydelig tidligere og innstiller øynene harmonisk på blendingen (lyset på ABLen blir tydelig lysere). ABLens lys som er blålig og som lyser hele tiden, sørger for at førerens øyne kan reagere vesentlig raskere på vekslende lysforhold. Lyset kan innstilles individuelt for den enkelte bilfører. Ifølge en studie skal antiblendingslyset (ABL) minst kunne redusere reaksjonstiden med 50% avhengig av alder og synsevne. Dette betyr at den dynamiske reaksjonstiden ved blending og innebygget ABL kan være minst tre ganger så rask som uten ABL. Kilder: Optikum og www.antiblendlicht.com Tema: Trafikk og syn Trafikk og syn – kliniske retningslinjer Optikere fikk i 1992 rett til å attestere på synsdelen av helseerklæringen ved søknad om førerkort. I forbindelse med den nye Helsepersonelloven fikk optikere fra 2001 plikt til å melde fra om tilstander der kravene til syn i den aktuelle førerkortklasse ikke lenger oppfylles. 1 Råd I tillegg til den generelle anamnesen ved rutineundersøkelse, bør anamnesen vektlegge ekstra informasjon som; • Om vedkommende har førerkort, kjører han bil/motorkjøretøy, hvilken klasse, yrkessjåfør • Om han selv oppfatter at han har synsproblem og om det har vært forandring siste tiden • Har pasienten synsforstyrrelser, dobbeltsyn, svimmelhet eller forelig ger det andre tilstander som kan ha innvirkning på kjøreadferden? • Bruk av medisiner og deres eventuel le effekt på kjøreferdigheten er et forhold mellom pasient og lege. Dersom optiker skulle få mistanke om at pasientens bruk av medisiner eller narkotiske stoffer er av en slik art at det kan føre til alvorlig skade på person eller eiendom, skal politiet varsles. • Blendingsplager, mørkesyn • Hvilke optisk korrigering brukes, briller eller kontaktlinser ved kjøring. Monovision er ikke lov ved klasse C/D Det bør under anamnesen vurderes om pasienten virker nøktern og ansvarsbevisst; har en realistisk oppfatning av sine evner som bilfører. 1.1 Tester • Fri visus, monokulært og binokulært • Beste habituelle og korrigert visus, monokulært og binokulært • Konfrontasjonstest/Synsfelt • Enkel samsynstest spesielt med tanke på diplopi • Vurdering av øyets fremre og bakre segment • Generelle optometriske undersøkel ser tilpasset etter behov 1.2 Standardisering av utstyr og undersøkelsesbetingelser • Belysning tilpasses oppgaven. Belys ningskravene er satt i NS-EN ISO • • • 8596 (normal rombelysning 500 lux) Avstand mellom pasient og synsprøvetavle må tilpasses det tavlen er beregnet for. Projektorene må monteres forskriftsmessig Synsprøvetavle – fortrinnsvis anbefales en Snellen synsprøvetavle (EU godkjent) eller en Log Mar-tavle En standardisert tavle skal benyttes, og visus skal oppgis som Snellen desimal. (Se NS-EN ISO 8596 og NS-EN ISO 8597 for krav til utførelse) 1.3 Synsrådgivning Ved lavgradig styrke, der visuskravet oppfylles ukorrigert, kan det likevel vurderes å gi fullkorreksjon. Optikeren skal gi hensiktsmessig veiledning i forhold til valg av innfatning og brilleglass. Optikeren bør også anbefale å fornye brilleglassene dersom disse er slitte og kan gi plager med lysblending pga riper ol. Ved bruk av kontaktlinser ved bilkjøring forutsettes det at disse tolereres godt. Som dokumentasjon på god toleranse ved dispensasjonssøknad til Fylkesmannen, godtas attest fra spesialist i kontaktlinsetilpasning eller øyelege om at kontaktlinsene har vært brukt omtrent daglig i minst et år. Kontaktlinsebrukerne bør dessuten informeres om mulig tørrhet ved bilkjøring og alltid anbefales å ha en reservebrille liggende i bilen, forutsatt at synskravene tilfredsstilles med disse. 1.4 Journalføring Sørg for at journalen dekker de punktene som er gjort. Ikke glem å notere hvilke vurderinger som er gjort og hvilke råd som er gitt. Journalfør også at melding er sendt Fylkesmannen dersom dette blir resultatet. Trenger vedkommende korrigering så konkluder med dette. 1.5 Meldeplikt Optikeren plikter å oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet dersom det etter en synsundersøkelse kommer fram at pasienten ikke har tilfredsstillende syn etter førerkortforskriften. I denne forbindelse skal optikeren opplyse om innholdet i førerkortforskriften. Optikeren skal samtidig sende melding til Fylkesmannen, jamfør lov om helsepersonell § 34, om at slik oppfor- dring er gitt. Denne type melding er unntatt fra taushetsplikten. Førerkortinnehaver skal levere inn førerkortet til politiet. Dersom synsnedsettelsen antas å være kortvarig, skal det ikke sendes melding til Fylkesmannen. Hva som er å anse som kortvarig må vurderes konkret. Selv en antatt ikke-varig helsemessig tilstand kan tilsi at vilkåret for å gi opplysninger kan anses oppfylt. Det kan være en tilstand som varer noen uker. Det skal merkes med kode 01 i felt 12 på baksiden av førerkortet dersom pasienten plikter å bruke briller eller kontaktlinser ved bilkjøring for å tilfredsstille synskravene. Hvis pasienten ikke tilfredsstiller synskravet uten korreksjon og det ikke er avmerket i sertifikatet at han må bruke briller under kjøring, skal det sendes melding til Fylkesmannen, slik at førerkortet blir rettet opp. Dersom kode 01 står helt nederst på førerkortet i felt 12 betyr det at korreksjon er nødvendig i alle klasser. Men om 01 plasseres i felt 12 bak aktuell førerkortklasse gjelder korreksjonskravet kun for denne klassen. 2 Informasjon Synskrav for førerkort: se Forskrift for førerkort; www.lovdata.no Skjema som brukes ved utfylling av helseerklæring: NA0202 eller skjema som inneholder minst samme opplysninger. Hele personnummeret skal påføres. Førerkortattesten skal ikke være eldre enn 6 mnd. Dersom det er grunn til å anta at helsetilstanden er endret, kan ny attest kreves etter kortere tid. Fra fylte 70 år er legeattest obligatorisk for fortsatt bibeholdelse av førerkortet. Intervallet mellom legeundersøkelsen bestemmes av lege. 3 Kilder Vegtrafikkloven Forskrift om førerkort Helsekrav til førerkort – en veiledning (www.shdir.no) http://www.fylkesmannen.no Lov om helsepersonell www.lovdata.no Bruun, S. (2006). ”Optikere og førerkort for motorkjøretøy”. Optikeren 4/06 Lewandowski, I. (2001). ”Meldeplikt i førerkortsaker”. Optikeren 6/01 s. 4-7 Stensholt, E. B. (2001) ”Førerkortforskrifter og fylkeslegenes retningslinjer ved dispensasjonssaker”. Optikeren 6/01 s.19-22. Optikeren 4/2010 33 Fagartikkel UV-stråling og øyet Karen Walsh vurderer UV-indusert okulær patologi, utfordringene med å sørge for tilstrekkelig beskyttelse og rollen til UV-blokkerende myke kontaktlinser. Tekst: Karen Walsh Artikkelen har tidligere stått på trykk i Optician 29. mai 2009 og gjengis med tillatelse. Johnson & Johnson har oversatt artikkelen til norsk. Multiple choice-spørsmål på side 54. Konsekvensene av å utsette huden for ultrafiolett (UV) stråling er godt forstått i befolkningen generelt, med 95% som assosierer UV-stråling med hudproblemer og 85% som kjenner til faren for hudmelanom.1 Dette nivået for forståelse er derimot helt forskjellig når det kommer til øyet, med kun 7% som assosierer UVstråling med øyeproblemer.1 Det har blitt sagt at ved siden av huden, er øyet det organet som er mest følsomt for sollys-indusert skade.2 I lys av dette kan det argumenteres for at optikerindustrien og optikere har en forpliktelse, eller i det minste, en mulighet, til å opplyse allmennheten bredere om fareneved okulær eksponering for UV, og hvordan man best kan oppnå beskyttelse. Denne artikkelen oppsummerer vår forståelse av interaksjonen mellom UV-stråling og okulært vev, diskuterer utfordringene med å oppnå tilstrekkelig beskyttelse, og vurderer til slutt rollen til UV-blokkerende myke kontaktlinser i okulær beskyttelse. Hva er UV-stråling? Det er viktig å begynne med en klar forståelse av hva UV-stråling er. Dette kan bli mer tydelig demonstrert, ved å definere hva det ikke er: UV-stråling er ikke lyd; det er ikke en del av det synlige lysspekteret. Det er nær den blå enden av den synlige delen av det elektromagnetiske spekteret. Bølgelengder fra 400-100 nm er innenfor UV-spektret (Figur 1), som videre er kategorisert som: UVA 400-315 nm, UVB 315-280 nm, UVC 280-200 nm og UV-vakuum 200-100 nm.3 Solen er en naturlig kilde til ultrafiolett energi. De kortere og mer skadelige bølgelengdene i UVC og UV-vakuum blokkeres fra å nå jorden av ozon i stratosfæren.3 Det er derfor mer relevant å fokusere på effekten av UVA og UVB i denne artikkelen. 34 Optikeren 4/2010 Virkemåte Når et foton med strålende solenergi, slik som UV-stråling, absorberes, overføres energien til molekylet som absorberte det.4 Virkemåten til UV-strålingen avhenger av bølgelengden. Energi er omvendt proporsjonal med bølgelengde, derfor økes energien når bølgelengden synker. Resultatet er at UV-stråling med kort bølgelengde, har det største potensialet for å skade organismer. Dette illustreres av det faktum at UVB på 300 nm er omtrent 600 ganger mer biologisk effektiv til å skade okulært vev, enn UVA på 325 nm.5 Som en konsekvens, jo lengre bølgelengde, desto dypere kan strålingen trenge inn i levende vev. Omfanget av skaden fra UVstråling avgjøres av bølgelengde, varighet, intensitet og størrelse på eksponeringen. Noen effekter av UV er nyttige, slik som den rollen UV-stråling spiller i dannelsen av vitamin D i huden. Men den samme bølgelengden med UVA forårsaker også solforbrenninger på huden hos mennesker.6 Både UVA og UVB kan skade kollagenfibrene og dermed akselerere hudens aldring. UVA skader ikke DNA direkte slik som UVB, men kan generere svært reaktive kjemiske mellomprodukter, slik som hydroksyl og oksygenradikaler, som igjen kan skade DNA. Fordi UVA ikke forårsaker rødhet i huden (erytem), kan det ikke måles i testing av solbeskyttelsesfaktor (SPF) i solkremer. Når det gjelder hudbeskyttelse, er det ingen gode kliniske målinger for blokkering av UVAstråling, men det er viktig at solkremer blokkerer både UVA og UVB. UV-stråling med kortere bølgelengde, betegnet som UVB, forårsaker skade på molekylært nivå i de grunnleggende byggesteinene i livet: deoksyribonukleinsyre (DNA).6 DNA absorberer lett UVBstråling. Dette endrer ofte formen på molekylet gjennom forstyrrelser av hy- drogenbindinger, dannelsen av proteinDNA-aggregater og fiberbrudd (Figur 2). Endring i DNA-molekylet betyr ofte at proteinbyggende enzymer ikke kan ”lese” DNA-koden på molekylet. Som et resultat kan det dannes forvrengte proteiner, eller celler kan dø. Konsekvenser av eksponering for huden UV-stråling er en viktig årsak til utvikling av hudkreft.7 Det er velkjent at en økt forekomst av maligne hudmelanomer har blitt tilskrevet alvorlige solforbrenninger og/eller eksponering for store mengder sollys i en tidlig alder.8 Vedvarende UVeksponering har også vist seg å være den fremste disponerende faktoren for utvikling av plateepitelkarsinom på øyelokket.9 Dessuten er forekomsten av basalcellekreft betydelig høyere på siden av nesen, sammenlignet med andre deler av ansiktet som utsettes for direkte sol, med den buede formen på øyet som danner en fokuserende effekt og medfører UV ”hot spots” på siden av nesen.10 Hva kan UV-stråling gjøre med okulært vev? Absorpsjonskjennetegn ved okulært vev Det har allerede blitt illustrert at UVA og UVB utøver ulik effekt på biologisk vev, bestemt av deres respektive bølgelengder. På samme måte er det forskjeller i absorpsjonskjennetegnene til okulært vev for UV-stråling. Kornea og øyelinsen er de viktigste vevene for absorpsjon av UV-stråling i øyet. Under 300 nm (UV-B) er det kornea som absorberer mest stråling.; linsen absorberer primært UVA på mindre enn 370 nm (Figur 3).11 UV-eksponering er implisert som en risikofaktor eller som en årsak til utviklingen av et stort antall okulære tilstander.12, 13 Fagartikkel Figur 1: Lysspektret Konjunktiva Konjunktiva kan lett bli skadet av UVstråling, som aktiverer en kompleks serie av oksidative reaksjoner og tydelige kjeder med celledød.14 Plateepitelcellekarsinom i konjunktiva er mulig og starter ofte ved limbus.9 En studie viste at okulære melanomer, slik som choroidalt melanom, er åtte til ti ganger vanligere hos hvite enn hos mørkhudede.15 UV-stråling anses som en risikofaktor i begge tilfellene ovenfor. Det er sterke epidemiologiske bevis som støtter sammenhengen mellom vedvarende UV-eksponering og dannelsen av pterygium.16, 17 Denne vingeformede fortykningen av konjunktiva og kornea ses særlig hos mennesker som bor i solrike klima, og hos de som jobber utendørs (Figur 4).12, 18, 19 Forekomsten av pterygia nasalt på konjunktiva er blitt forklart med perifert lys som fokuseres medialt i forkammeret under de limbale korneale stamcellene. Aktivt delte stamceller kan ha en lavere skadeterskel enn ikke-mitotiske korneale epitelceller.20 Det er funnet en svakere sammenheng mellom UV-stråling og dannelsen av pinguecula,12, 21 med en høy forekomst funnet i populasjoner som bor i både solrike og snødekte miljø.22, 23 Kornea Både kornealt epitel og endotel (som ikke kan regenereres) er sårbare for UVstråling. Økt UVB-eksponering forårsaker skade på den antioksidantbeskyttende mekanismen, noe som resulterer i skade på kornea og andre deler av øyet.24 En betydelig mengde UVB absorberes av korneas stroma, slik at tynning ved keratokonus eller refraktiv kirurgi medfører at mer UVB når fram til linsen. Det er ennå ikke kjent om kirurgisk stromal tynning øker risikoen for katarakt.25 Figur 2: UV-stråling kan forstyrre kjemisk binding med DNA, og resultere i fraværende eller feilplassert nukleotide Figur 3: Intraokulær filtrering av UV-stråling av okulært vev Figur 4: Pterygium (Med tillatelse fra Rachael Peterson, University of Waterloo, Canada) Optikeren 4/2010 35 Fagartikkel Figur 5: UV-fluorescensfotografi avslører tidlig solskade som ikke sees med standard foto (med tillatelse fra Coroneo) Figur 6: Gjennomsnittlig UV-B-intensitet fra soloppgang til solnedgang - okulær UV-eksponering inntreffer på usannsynlige tidspunkt (etter Sasaki) Figur 7: Perifer lysfokuserende effekt ens mange av patologiene knyttet til M UV-eksponering er kroniske, tar år å utvikle, er fotokeratitt et åpenbart eksempel på en akutt respons på UV-stråling. Også kjent som snøblindhet, er denne reversible tilstanden karakterisert ved sterke smerter, lakrimasjon, blefarospasme og fotofobi.26 Korneas epitel og Bowmans lag absorberer omtrent dobbelt så mye UVB-stråling som de bakre lagene i kornea27 Det er det overfladiske epitelet som blir irritert ved fotokeratitt. En times eksponering for UV reflektert fra snø, eller åtte timers eksponering reflektert fra lys sand midt på dagen, er nok til å forårsake fotokeratitt.23 Ved nivåer lavere enn dette 36 Optikeren 4/2010 kan det fremdeles være milde symptomer på okulært ubehag. Klimatisk dråpekeratopati eller sfæroidal degenerering, er en permanent patologisk endring som er kjennetegnet ved akkumulering av dråpeformede lesjoner i overflaten til korneale stroma.11 Vedvarende eksponering for miljøbestemt UVstråling er blitt foreslått som en signifikant faktor i denne utviklingen.16 Fremre kammer Antioksidanten askorbinsyre (vitamin C) finnes i høye konsentrasjoner i kammervannet. Denne er i stand til å fjerne frie radikaler i kammervannet og beskytte mot UV-indusert DNA-skade i linsen.28 Tilstedeværelsen fungerer som et filter for både stråling av type UV-A og UV-B, og det har blitt antydet at den har en beskyttende rolle i patogenesen av katarakt.29 Pasienter med katarakt har redusert nivå av askorbinsyre i fremre kammer30, og en betydelig reduksjon i askorbinsyre har vært observert i kammervannet etter UVeksponering. 31 Krystallinske linse Over tid vil linsen bli gulfarget og miste sin gjennomsiktighet, primært på grunn av ikke-reversible proteinendringer forårsaket av alder, arv og UV-eksponering.32 Eksponering for UV-stråling har vist seg å føre til utvikling av katarakt i dyremodeller33, og koblingen mellom UV-stråling og fremveksten av katarakt hos mennesker er godt dokumentert.34, 35, 36 Verdens helseorganisasjon estimerer at av de 12 til 15 millionene mennesker som årlig blir blinde fra katarakt, kan opptil 20 prosent være forårsaket eller forsterket av soleksponering.37 Linsen absorberer både UVA og UVB. Den eksponeres for tre ganger mer UVA, men begge typene med stråling er kjente for å skade linsen via ulike mekanismer.38 Det er rapportert en signifikant positiv korrelasjon mellom UVB og kortikal katarakt; det er også en positiv assosiasjon med posterior subkapsulær katarakt.39, 40 Proteinbundne gule kromoforer finnes i det aldrende øyet, de fungerer som filtre som absorberer UV-stråling. Når de eksponeres for UVA genererer kromoforene reaktive oksygensubstanser (ROS).41 Det er antatt at økte nivåer av ROS i linsen kan føre til skader på DNA og kryssbinding av proteiner. Daglig eksponering for UV-stråling og påfølgende introduksjon av ROS resulterer i kataraktdanning.42, 43 Retina Selv om mengden av UV-stråling som når retina i det voksne øyet er svært lav, med beskyttelse fra filtreringsevnen i den krystallinske linsen (1 prosent UV under 340 nm og 2 prosent mellom 340-360 nm44), har studier knyttet den tidlige utviklingen av aldersrelatert makuladegenerasjon til større tidsbruk utendørs,12, 45, 46, 47 mens noen studier ikke har funnet noen sammenheng.48 Det er nylig rapportert en signifikant kobling mellom 10års insidens av tidlig aldersrelatert makuladegenerasjon og utvidet eksponering for sommersol.49 Fagartikkel Eksponeringfare Ozonnedbryting Atmosfærisk ozon gir en nødvendig beskyttende barriere mot stråling fra kortere bølgelengder. Ikke bare filtrerer det ut de skadelige UVC og UV-vakuumdelene av UV-spekteret, det svekker også andelen UVB som når jorden. Mengden ozon som finnes i den øvre atmosfæren, som varierer med sted, årstid og tid på dagen, bestemmer hvor mye UVB og UVA opptil 330 nm, vi er utsatt for på jordens overflate50 Fortynning av ozonlaget er særlig relevant når man diskuterer UV-stråling, og vil resultere i en økning av UVB som når jorden. Etter forbudet mot utbredt bruk av klorfluorkarboner (KFK), har det blitt estimert at ozonnivåene kanskje ikke er tilbake på opprinnelig nivå før 2050.51 Det er blitt sagt at for de av oss som er i praksis, ”UV-beskyttelse må anses som en viktig del av våre kritiske oppgaver”.52 Høyde over havet og breddegrader Nivået på UV-strålingen påvirkes av høyde over havet. Siden atmosfæren er tynnere i høyden, absorberer den mindre UV-stråling og eksponeringen øker. UVdosene øker med synkende breddegrad, regioner nær ekvator mottar høyere nivå av UV-stråling.53 Kumulert effekt Det er nyttig å forstå når vi er mest eksponert for UV-stråling. For å gjøre dette er det viktig å forstå noen sentrale punkter. For det første, effekten av UV-stråling er kumulativ gjennom livet. Mange har også mer fritid, og velger å tilbringe den utendørs. Dette, kombinert med det faktum at forventet levealder øker, øker muligheten for eksponering og gir tid for utvikling av induserte vevsforandringer.3, 54 Større pupiller og klarere okulære medier hos barn gjør dem spesielt sårbare for UV-stråling, Verdens helseorganisasjon sier at ”opptil 80 prosent av en persons levetids eksponering for UV-stråling er nådd før 18 års-alderen”. Fluorescensfotograferinggjør det mulig å vise eksempler på tidlige solskader på unge øyne som ikke er synlige med normalt hvitt lys (figur 5).55 Dette er klart bevis på at UVbeskyttelse fra en ung alder, som opprettholdes gjennom hele livet, er svært viktig. Eksponeringkilder For omtrent ti år siden, rettet Voke oppmerksomhet mot den vanlige oppfatningen at den primære risikoen for UV-stråling kommer fra direkte sollys.44 Figur 8: Perifer lysfokuserende effekt – UV-deteksjon ved nasale limbus (etter Kwok et al) Figur 9: UV-blokkering for et utvalg kontaktlinser Eksponering både fra spredte kilder som UV som passerer gjennom atmosfæren, og reflekterende kilder som snø, bygninger og vann er kanskje mer viktig. Mengden av spredt eller reflektert UV-stråling er avhengig av overflatetype, for eksempel reflekterer snø 80 til 94 prosent av UVB-stråler i forhold til vann som reflekterer 5 til 8 prosent. Ikke bare er denne typen indirekte eksponering ansvarlig for 50 prosent av UV-strålingen vi mottar,56 men den representerer også en form for eksponering som kanskje ikke er innlysende for allmennheten. Tilsvarende beskytter ikke de fleste skyene mot UV-stråling, noe som gjør overskyede dager, der folk ikke tar skritt for å beskytte seg selv, særlig farlige.44 Forskning har vist at selv på overskyete dager med høyt skydekke, er UV-indeksen kun redusert til 0,9 fra 1.0, når intet eller minimalt skydekke er til stede. Bare regn, tåke og lave skyer reduserer eksponering for UV-stråling betydelig.57 Eksponering på usannsynlige tidspunkt Det har tidligere blitt anslått at rundt 80 prosent av UV-strålingen når jordoverflaten mellom klokken 10:00 og 14:00, med nivåer som er særlig høye i sommermånedene.56 Nyere forskning målte okulær eksponering for UVB gjennom dagen, og til forskjellige tider på året.58 Denne japanske studien fant at okulær UV-eksponering er størst tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen for alle årstider unntatt vinteren. I løpet av våren, sommeren og høsten, var eksponeringen i disse perioder fra tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen nesten dobbelt så høy som midt på dagen (figur 6). Konklusjonen som kan trekkes fra dette er å erkjenne hvor vanskelig det er for allmennheten å vite når de er mest utsatt for okulær UV-stråling. Det finnes en mulighet til å gi dem opplæring om behovet for konstant UV-beskyttelse når de er utendørs, både i løpet av dagen og i alle måneder i året. Utfordringer med beskyttelse Formen på orbita og øyenbryn gir noe anatomisk beskyttelse mot direkte UVstråling, og i sterkt lys blir eksponeringen ytterligere redusert med skjeling. Det er vist at reflektert lys fortsatt kan nå orbita,59 og anatomi av okulære adneksa er slik at det gjør det særlig sårbart for spredte eller reflekterte UV-kilder, for eksempel reflektert av tårevæsken.56 Det har blitt vist eksperimentelt at bruk av en bredbremmet hatt kan redusere UVstråling i øynene med inntil en faktor på Optikeren 4/2010 37 Fagartikkel fire.60 Hyppig bruk av solbriller har vært forbundet med 40 prosent reduksjon i risikoen for bakre subkapsulær katarakt.39 Råd om bruk av hatter og solbriller er selvsagt viktig, men det finnes ytterligere to faktorer som må vurderes. For det første varierer bruken av solbriller i befolkningen. En undersøkelse antyder at flertallet av befolkningen ikke bruker beskyttelse i mer enn 30 prosent av sin tid utendørs, dessuten bruker nesten en fjerdedel aldri solbriller.61 For det andre, forhindrer ikke de fleste solbrillene perifere stråler i å nå øyet.62 Barn er også særlig sårbare mot skader fra UV-stråling, siden de har større pupiller,63 klarere linser64, 65 og tilbringer mer tid utendørs, mens bare tre prosent bruker solbriller regelmessig.66 Perifer lysfokuserende effekt Det er hevdet at perifere UV-stråler faktisk er de mest skadelige.62 Coroneo presenterte en hypotese tidlig på 1990-tallet om hvorfor pterygia er mer vanlig på den nasale siden av konjunktiva.67, 68, 69 Innledende studier viste at kornea fungerer som en side på en linse, og fokuserer innfallende lys på temporale kornea, mot motsatt side av øyet. Nesens anatomi hindrer at denne effekten oppstår i motsatt retning, dvs. at innfallende lys mot nasale limbus har ikke en perifer vinkel somtillater en fokuserende effekt mot temporale limbus. Mengden av limbal fokusering bestemmes delvis av korneas form og forkammerdybde, og forklarer kanskje hvorfor enkelte individer i spesielle miljøer påvirkes.70 Det er beregnet at, via den perifere lysfokuserende effekten (PLF), er maksimal lysintensitet på nasale limbus ca. 20 ganger høyere enn intensiteten av innfallende lys.69 Videre er lys også konsentrert som følge av den samme mekanismen, på nasalsiden av den krystallinske linsen, med en maksimal intensitet som er mellom 3,7 og 4,8 ganger høyere enn normalt innfallende lys.71 Det er antatt at PLF er en faktor i utviklingen av kortikal katarakt, og dette støttes av det faktum at de fleste vanligvis oppstår i nedre nasale kvadrant.45 Beskyttelse av øynene fra PLF-effekten PLF har vist seg å forekomme over et spekter av innfallsvinkler, inkludert svært skråstilte baner som kommer fra bak øyets frontalplan.72 Mens gode solbriller blokkerer nesten all UV-stråling som 38 Optikeren 4/2010 kommer inn gjennom linsen,62 gir de fleste design utilstrekkelig sidebeskyttelse.73 Faktisk har det vist seg at solbriller som ikke er ”wrap-around” gir liten eller ingen beskyttelse fra perifert fokusert UVstråling (figur 7).74 UV-blokkerende kontaktlinser Godt tilpassede myke kontaktlinser dekker hele kornea og limbus. Tilsetting av UV-blokkerer i en myk linse gir beskyttelse til både dette området og det indre øyet fra direkte og reflekterte UV-stråler. Til forskjell fra noen solbriller er de også effektive til å beskytte mot PLF-effekten. Dette har blitt demonstrert eksperimentelt hvor tilstedeværelsen av en UV-blokkerende kontaktlinse, etafilcon A, reduserte intensiteten til perifert UV-lys som ble fokusert på nasale limbus (figur 8).74 Beskyttelsen virket for alle lysets innfallsvinkler, og forfatterne tar opp spørsmålet om risikoen for øyesykdommer som pterygium og tidlig kortikal katarakt kan reduseres med UV-blokkerende kontaktlinser. Forskning på den beskyttende effekten av UV-blokkerende kontaktlinser pågår for tiden. UV-absorberende silikonhydrogellinsers innvirkning på forebygging av UV-induserte patologiske forandringer i kornea, kammervannet og den krystallinske linsen måles av et team ved Ohio State University. Matrix-metalloproteinases (MMPer) kan induseres i kornea ved UV-stråling og er forbundet med mange patologiske inflammatoriske kaskader. Nivåene av MMPer og askorbinsyre i forkammeret etter eksponering for UV-stråling ble målt med og uten tilstedeværelse av en UV-blokkerende kontaktlinse. Forfatteren konkluderte at dette er en av de første studiene som viste at UV-blokkerende linser kunne beskytte kornea, kammervann og den krystallinske linse fra UV-induserte patologiske prosesser.75 Noen myke kontaktlinser gir UVbeskyttelse, men mengde UV som absorberes og sendes fra en linse avhenger av materiale og design. UV-blokkerende kontaktlinser må tilfredsstille bestemte standarder spesifisert av Food and Drug Administration (FDA), sammen med International Standards organisation (ISO), basert på absorpsjonsevne ved minimum tykkelse (ofte –3.00D);76 for eksempel må Klasse I blokkere minst 90% av UVA og minst 99% av UVB, og Klasse II må blokkere minst 70% av UVA og 95% av UVB. ACUVUE kontaktlinser (Johnson & Johnson Vision Care) er unike ved at alle tilgjengelige kontaktlinser inneholder UV-blokkering som tilfredsstiller enten Klasse I eller II standarer (Figur 9). De UV-blokkerende egenskapene til ACUVUE kontaktlinser er oppnådd ved kopolymerisering av en benzotriazole UV-absorberende monomer, med linsemonomer, for eksempel etafilcon A, under produksjonen. Benzatriazole absorberer UVA og UV-B stråling og er kjent for å være spesielt stabil når polymerisert.56 Det er vist at tilføring av en UV-blokkerer til ACUVUE kontaktlinser ikke har påvirket deres kliniske resultater i daglig bruk.77 Galyfilcon A og senofilcon A linser, begge med klasse I UV-blokkering, var de første til å motta World Council of Optometrys globale segl som aksept for deres UV-beskyttelse. En studie som undersøkte UV-dempende egenskaper ved ulike linser, 78 viste at senofilcon A hadde den laveste UV-transmisjonen av alle testede linser (8,36 prosent), og tilfredsstilte ANSIstandarden for UV-blokkering.79 Det var en statistisk signifikant forskjell i UVtransmisjonen til senofilcon A og galyfilcon A sammenliknet med de andre SiHene uten UV-blokkere, som ble testet. Forfatterne har også beregnet en beskyttelsesfaktor for hver av linsene i undersøkelsen, som er laget for å kvantifisere UV-beskyttelsen til en kontaktlinse på tilsvarende måte som en beskyttelsefaktor for solkrem. Senofilcon A ble funnet å ha bedre UV-beskyttelsesfaktor i forhold til de andre silikonhydrogelene som ble testet. UV-blokkering, til klasse II-standarden, kan også finnes i enkelte andre hydrogel- og silikon-hydrogellinser (for eksempel Precision UV fra CIBA Vision og Avaira, Biomedics 55 Evolution og Biomedics 1-Day fra CooperVision). Opplæring i praksis Når pasientene har fått forklart fordelene med UV-beskyttelse, er interessen for UV-blokkerende kontaktlinser stor. Tre fjerdedeler av kontaktlinsebrukerne kan tenke seg å betale mer for en kontaktlinse som har UV-beskyttelse.80 I en fersk studie mente 95 prosent av tenåringsforeldre og foreldre til barn som snart var tenåringer, at UV-beskyttelse var enten viktig eller svært viktig når de skulle beslutte hvilke kontaktlinser barna dere skulle bruke.81 Pasientlitteratur om UV-beskyttelse av øyet kan plasseres i resepsjonsområdet. Under historie og symptomer, inkluder spørsmål om livsstil og medisi- Fagartikkel ner for å identifisere høyrisikopasienter. Når man diskuterer tiltak etter undersøkelsen, inkluder hvordan pasienten kan minimere eksponeringen for UV-stråling, som for eksempel bruk av ”wrap-around” solbriller når de er utendørs, og fordelene med UV-blokkerende kontaktlinser. Mer informasjon om UV-stråling og potensiell øyeskade, og måter å lære opp pasienter om dette, er tilgjengelig på www.jnjvisioncare.com/acuvue-uv-initiative.htm Konklusjon Mens dagens kunnskapsnivå er høyt når det gjelder effektene av UV-stråling på huden, eksisterer det en enorm mulighet til å utdanne de 93 prosentene av pasientene som ikke knytter UV-stråling til øyeproblemer. Øyet eksponeres for både UVA-og UVB, hvor den sistnevnte, selv om den er til stede i mindre mengder, kanskje er farligere på grunn av høyere energi og evne til å påvirke DNA direkte. Epidemiologiske og eksperimentelle bevis finnes for at UV-stråling spiller en rolle for en rekke okulære patologier som pterygia, fotokeratitt og katarakt. Effektene av UV-stråling er kumulative over vår levetid, og unge øyne er spesielt sårbare. Viktigheten av å starte okulær UV-beskyttelse fra en ung alder bør vektlegges. Maksimal eksponering for okulær UV skjer på usannsynlige tidspunkt, og er relativt upåvirket av skyer, noe som gjør beskyttelse viktig året rundt. Perifer lysfokuserende effekt (PLF) er involvert i å danne nasale pterygia og kortikal katarakt. Solbriller uten tilstrekkelig sidebeskyttelse forhindrer ikke PLF-effekten. Bruk av klasse I eller II UV-blokkerende myke linser reduserer eksponeringen ved nasale limbus for perifert lys. UV-blokkerende linser gir beskyttelse til kornea, limbus og interne strukturer i øyet i situasjoner der solbriller ikke er egnet. Kanskje det mest omfattende budskapet til pasientene bør være å hjelpe dem med bruken av kombinert beskyttelse: en hatt med bred brem; god kvalitet ”wrap-around” tettsittende solbriller og, for de som trenger synskorreksjon, UV-blokkerende kontaktlinser. Om forfatteren Karen Walsh er optiker og Professional Affairs Manager i Johnson & Johnson Vision Care. Hun har arbeidet både i uavhengige praksiser og praksiser tilknyttet en kjede, og avslutter for tiden sin mastergrad i optometri ved City University. Referanser: 1. Transitions UK. Transitions European Study. 2008. 2. Roberts J. Ocular phototoxcity. J Photochem Photobiol B, 2001: 64:136-43. 3. Bergmanson J and Sheldon T. Ultraviolet radiation revisited. CLAO J, 1997: 23:3:196-204. 4. Young R. The family of sunlight-related eye diseases. Optom Vis Sci, 1994: 71(2): 125-44 5. Young A. Acute effects of UVR on human eyes and skin. Prog Biophys Mol Biol, 2006: 92:80-5. 6. Allan J. Ultraviolet radiation: how it affects life on earth. September 6, 2001. 7. Heck D et al. Solar ultraviolet radiation as a trigger of cel signal transduction. Toxicol Appl Pharmacol, 2004: 195:288-97. 8. Gallagher R, McLean D, and Yang C. Suntan, sunburn and pigmentation factors and frequency of acquired melanotic nevi in children. Arch Dermatol, 1990: 126:770-6. 9. Taub M. Ocular effects of Ultraviolet radiation. OT, 2004: 34-8. 10. Birt B, Cowling I, Coyne S, Michael G. The effect of the eye’s surface topography on the total irradiance of ultraviolet radiation on the inner canthus. J Photochem Photobiol B. 2007; 87(2)27–36 11. Longstretch J et al. Health risks. J Photochem Photobiol B, 1998: 46:20-39. 12. Taylor H, West S, Munoz B et al. The long-term effects of visible light on the eye. Arch Ophthalmol. 1992;110(1): 99–104 13. Wittenberg S. Solar radiation and the eye: a review of knowledge relevant to eye care. Am J Optom Physiol Opt. 1986;63(8):676-89 14. Buron N, Micheau O, Cathelin E et al. Differential mechanisms of conjunctival cell death induction by ultraviolet irradiation and benzalkonium chloride. Inv Ophthalmol Vis Sci. 2006; 47(10):4221-30 15. McLaughlin C et al. Incidence of noncutaneous melanomas in the US. Cancer, 2005: 103:1000-7. 16. Taylor H. Aetiology of climatic droplet keratopathy and pterygium. Br J Ophthalmol, 1980: 64:154-163. 17. Saw S, Tan D. Pterygium: prevalence, demography and risk factors. Ophthalmic Epidemiol. 1999; 6(3):219-28 18. Moran D and Hollows F. Pterygium and ultraviolet radiation: a positive correlation. Br J Ophthalmol, 1984: 68:343-6. 19. Khoo J et al. Outdoor work and the risk of pterygia: a case control study. Int Ophthalmol, 1998: 22:293-8. 20. Cullen A. Contact lenses and the ophthalmohelioses. OT, 2005: June:30-34. 21. Perkins ES. The association between pinguecula, sunlight and cataract. Ophthalmic Res. 1985; 17(6):325–30 22. Loeffler K et al. Is age-related macula degeneration associated with pingueculae or scleral plaque formation? Curr Eye Res, 2001: 23:33-7. 23. International Programme on Chemical Safety. Ultraviolet radiation. 2nd Edition. E.H.C, 1994. 24. Cejkova J, Stipek S, Crkovska J, Ardan T, Platenik J, Cejka C, Midelfart A. UV rays, the prooxidant/antioxidant imbalance in the cornea and oxidative eye damage. Physiol Res. 2004; 53:1–10 25. Cohen S. SOS: ultraviolet radiation and the eye. Rev Cornea Contact Lens. October 2007:28–33. 26. Bergmanson J. Corneal damage in photokeratitis – why is it so painful? Optom Vis Sci, 1990: 67:407-13. 27. Kolozsvari L, Nogradi A, Hopp B et al. UV absorbance of the human cornea in the 240- to 400nm range. Invest Ophthalmol Vis Sci, 2002: 43:2165-2168. 28. Reddy V, Giblin F, Lin L et al. The effect of aqueous humor ascorbate on ultraviolet-B induced DNA damage in lens epithelium. Invest Ophthalmol Vis Sci, 1998: 39:344-50. 29. de Berardinis E, Tieri O, Polzella A et al. The chemical composition of the human aqueous humour in normal and pathological conditions. Exp Eye Res, 1965: 4:179-186. 30. Rose R and Bode A. Ocular ascorbate transport and metabolism. Comp Biochem Physiol, 1991: 100:273-85. 31. Tessem M, Bathen T, Cejkova J et al. Effect of UV-A and UV-B irradiation on the metabolic profile of aquoes humor in rabbits analysed by 1H NMR spectroscopy. Invest Ophthalmol Vis Sci, 2005: 46:776-81. 32. Robman L, Taylor H. External factors in the development of the cataract. Eye. 2005; 19(10):1074-82 33. Bergbauer K, Kuck J, Su K et al. Use of an UV-blocking contact lens in evaluation of UV-induced damage to the guinea pig lens. ICLC, 1991: 18:182-7. 34. Hollows F, and D Moran. Cataract - the ultraviolet risk factor. Lancet, 1981: December: 1249-51. 35. Taylor H, West S, Rosenthal F et al. Effect of ultraviolet radiation on cataract formation. New Eng J Med, 1988: 319:1429-33. 36. Taylor L, Andrew Aquilina J, Jamie J, Truscott R. UV filter instability: consequences for the human lens. Exp Eye Res. 2002; 75(2):165-75 37. Lucas R, McMichael T, Smith W and Armstrong B. Solar ultraviolet radiation: Global burden of disease from solar ultraviolet radiation. World Health Organization, 2006. 38. Parker N et al. Protein-bound kynurenine is a photosensitiser of oxidative damage. Optikeren 4/2010 39 Fagartikkel Free Radical Biology & Medicine, 2004: 37:1479-89. 39. Delcourt C et al. Light exposure and the risk of corticol, nuclear and posterior subcapsular cataracts: the Pathologies Oculaires Liees a l’Age (POLA) study. Arch Ophthalmol, 2000: 118:385-92. 40. West S, Longstretch J, Munoz E et al. Model of risk of cortical cataract in the US population with exposure to increased ultraviolet radiation due to statospheric ozone depletion. Am J Epidemiol, 2005: 162:1080-88. 41. Truscott R. Human cataract: the mechanism responsible; light and butterfly eyes. Int J Biochem Cell Biol, 2003: 35:38-44. 42. Andley U, Lewis R, Reddan J et al. Action Spectrum for cytoxicity in the UVA and UVB wavelength region in cultured lens epithelial cells. Invest Ophthalmol Vis Sci, 1994: 35:367. 43. Kleinmann M, Wang R, and Spector A. Ultraviolet light induced DNA damage and repair in bovine lens epithelial cells. Curr Eye Res, 1990: 240:35-45. 44. Voke J. Radiation effects on the eye. Part 3b - Ocular effects of ultraviolet radiation. OT, 1999: July:37-40. 45. Cruickshanks K, Klein R and Klein B. Sunlight and age-related macular degeneration. The Beaver Dam eye study. Arch Ophthalmol, 1993: 111:524-8. 46. Bialek-Szymanska A, Misiuk-Hojlo M, Witkowska D. Risk factor evaluation in age-related macular degeneration. Klin Oczna. 2007; 109(4–6):127–30 47. Taylor H, Munoz B, West S et al. Visible light and risk of age-related macular degeneration. Trans Am Ophthalmol Soc. 1990;88:163–73 48. Delcourt C et al. Light exposure and the risk of age-related macula degeneration: the Pathologies Oculaires Liees a l’Age (POLA) study. Arch Ophthalmol, 2001: 119:1463-8. 49. Tommy S et al. Sunlight and the 10-year incidence of age-related maculopathy: the Beaver Dam Eye Study. Arch Ophthalmol, 2004: 122:750-7. 50. Charman W. Ocular hazards arising from the depletion of the natural astmospheric ozone layer; a review. Ophthamol Physiol Opt, 1994: 10:333-41. 51. Clarkson D. UV and the eye - the future unfolds. Optician, 2002: 221(5785): 22-6. 52. Cohen S, Bergmanson J, Newsome J and Nichols J. Raising the awareness of the ocular dangers of UV radiation exposure and the need for protection. CL Spectrum, 2007: Nov supplement:1-8. 53. Sasaki H, Kawakami Y, Ono M et al. Localization of cortical cataract in subjects of diverse races and latitude. Invest Ophthalmol Vis Sci. 2003;44(10):4210-4 54. Minino A, Heron M, Murphy S and Kochanek K. Centers for Disease 40 Optikeren 4/2010 Control and Prevention National Center for Health Statistics National Vital Statistics System. Deaths: final data for 2004. Natl Vital Stat Rep, 2007: 55(19):1-119. 55. Ooi J-L et al. Ultraviolet Fluorescence Photography to Detect Early Sun Damage in the Eyes of School-Aged Children. Am J Ophthal, 2006: Feb: 284-98. 56. Meyler J and Schnider C. The role of UV-blocking soft CLs in ocular protection. Optician 2002, 223: 5854: 28-32. 57. Vanicek K, Frei T, Litynska Z and A Schmalwieser. UV-Index for the Public. 281999. 58. Sasaki H. UV exposure to eyes greater in morning, late afternoon. Proc. 111th Ann. Meeting, Japanese Ophthalmological Soc. Osaka, Japan, April, 2007. 59. Urbach F. Geographic pathology of skin cancer. In Urbach F, Ed. The Biologic effects of ultraviolet radiation. Oxford: Pergamon, 1969. 60. Rosenthal F, Safran M and Taylor H. The ocular dose of ultrviolet radiation from sunlight exposure. Photochem Photobiol, 1985: 42:163-171. 61. Vistakon, Johnson & Johnson Vision Care. Vistakon Consumer Research. Data on file, 2005. 62. Schnider C. UV protection and summer preparation. Review of Cornea & Contact Lenses, 2006: April:36-38. 63. Winn B, Whitaker D, Elliott D, Phillips N. Factors affecting light-adapted pupil size in normal human subjects. Invest Ophthalmol Vis Sci. 1994; 35(3):1132-6 64. Weale RA. Age and the transmittance of the human crystalline lens. J Physiol. 1988; 395:577-87 65. Gaillard E, Zheng L, Merriam J, Dillon J. Age-related changes in the absorption characteristics of the primate lens. Invest Ophthalmol Vis Sci. 2000; 41(6):1454-9 66. Young S, Sands J. Sun and the eye: prevention and detection of light-induced disease. Clin Dermatol. 1998; 16(4):477-85 67. Coroneo M. Albedo concentration in the anterior eye: a phenomenon that locates some solar diseases. Ophthalmic Surg., 1990: Jan:21(1):60-6. 68. Coroneo M, Muller-Stolzenburg N and Ho A. Peripheral light focussing by the anterior eye and the ophthalmohelioses. Ophthalmic Surg., 1991: Dec;22(12):705-11. 69. Coroneo MT. Pterygium as an early indicator of ultraviolet insolation: a hypothesis. Br J Ophthalmol, 1993: Nov;77(11):734-9. 70. Coroneo MT. Sun, eye, the ophthalmohelioses and the contact lens. Eye Health Advisor Newsletter, Special Edition, Johnson & Johnson Vision Care, 2006: 1-27. 71. Kwok L, Daszynski D, Kuznetsov V et al. Peripheral light focussing as a potential mechanism for phakic dysphotopsia and lens phototoxicity. Opthal Physiol Opt, 2004: 24(2):119-29. 72. Maloof A, Ho A, and Coroneo M. Influence of corneal shape on limbal light focussing. Invest Ophthalmol Vis Sci, 1994: 35:2592-2598. 73. Sliney D. Epidemiological studies of sunlight and cataract: the critical factor of ultraviolet exposure geometry. Ophthalmic Epidemiol, 1994: 1:107-119. 74. Kwok L, Kuznetsov V, Ho A and Coroneo M. Prevention of the adverse photic effects of peripheral light focussing using UV-blocking contact lenses. Invest Ophthal Vis Sci, 2003: 44:4:1501-1507. 75. Chandler H, Nichols J, Reuter K. The impact of UV-blocking hydrogel polymers on the prevention of UV-induced ophthalmic damage. Optom Vis Sci 2008; E-abstract 80104 76. ISO 8599:1994 Optics and optical instruments – contact lenses – Determination of the spectral and luminous transmittance 77. Hickson-Curran S, Nason R, Becherer P et al. Clinical evaluation of Acuvue contact lenses with UV-blocking characteristics. Optom Vis Sci, 1997: 74:8:632-8. 78. Moore L and Ferreira J. Ultraviolet transmittance characteristics of daily disposable and silicone hydrogel contact lenses. CLAE, 2006: 29(3): 115-22. 79. ANSI/Z80.3. Non-prescription sunglasses and fashion eyewear requirements. 80. Brand Health Monitor Report. Johnson & Johnson Vision Care, Data on File 2006. 81. Walline J, Jones L, Rah M et al. Contact Lenses in Paediatrics (CLIP) Study: Chair Time and Ocular Health. Optom Vis Sci September 2007; 84 (9): 896–902 Multiple choice-spørsmål på side 54. Besøk våre nettsider www.skytterbriller.no Egne priser for optiske bedrifter. [email protected] Alliance Optikk informerer Første del av kurset for arbeidsplassoptometri ble gjennomført ved HIBU - Kongsberg fredag 11. og lørdag 12. juni. Over 40 butikker deltok på kurset. Siste del av kurset gjennomføres fredag 5. og lørdag 6. november 2010. Vi minner om Alliance-messe på Thon Hotel Oslofjord i Sandvika (tidl. Sheraton) fra fredag 10. til søndag 12. september 2010. Invitasjon/påmelding kommer om kort tid. Vi ønsker alle våre medlemmer en riktig God Sommer Storgt. 6, 3. etg. - Postboks 724, 3606 Kongsberg tlf. 32 76 61 40 - Fax 32 76 61 42 e-post: [email protected] - www.allianceoptikk.no VFAs bistandsarbeid i Eritrea 2004-2010 er fullført Vision for all (VFA) har siden 2004 hatt bistandsprosjekt i Eritrea. Målet med prosjektet er å gi lokalbefolkningen i Eritrea et øyehelsetilbud og tilgang til synshjelpemidler. Tekst: Åshild Martinsen Eritrea er et av verdens fattigste land. Vision for All (VFA) har hatt årlige arbeidsreiser til Eritrea fra 2004 til i år. De siste årene har prosjektet blitt finansiert av Norad. VFAs samarbeidspartnere i Eritrea er Helseministeriet, Krigsinvalideforbundet og øyeavdelingen på sykehuset i hovedstaden Asmara. I forkant av turene har deltakerne deltatt på dugnader hvor innsamlede briller har blitt vasket, målt opp, merket og sortert. I løpet av prosjektperioden har VFA blant annet delt ut 6000 innfatninger, og i overkant av 7200 synsundersøkelser har blitt gjennomført. Utstyr som har blitt sendt til Eritrea av VFA: • 4 slipemaskiner • 3 vannpumper • 4 pakker med malemner • 6 pakker slipetape • 6000 innfatninger • 2000 styrkeglass • 2 fokusmålere • 1 tracer • 2 foroptere • 2 prøvebriller • 1 non-contact tonometer • 2 autorefraktorer • 1 varmluftsblåser • • • • 1 Goldmann tonometer 1 prosjektor 1 håndsliper 10 visustavler Årets tur På årets tur deltok fem optikerstudenter fra Høgskolen i Buskerud, tre optikere, en tekniker fra InnZ, to assistenter, en tolk og en reiseleder. Arbeidsprosjektet startet i hovedstaden Asmara. Her har Vision For All bygget opp et verksted for krigsinvalide, som er utstyrt med slipemaskin og annet optisk utstyr som gjør at de kan hjelpe sine medlemmer og deres familier med synshjelpemidler. Hit sendes alle innfatningene som VFA har samlet inn. VFA holder dem også med glass da avtaler med glassleverandør i nærliggende land har vært vanskelig å gjennomføre. Teknikeren og en optiker ble igjen på verkstedet for å installere slipemaskiner og annet utstyr som ble sendt ned i forkant av turen, og bidro med opplæring i bruk av utstyret. Resten av gruppen reiste videre til Keren for å jobbe der. I løpet av seks arbeidsdager ble det utført 1252 synsundersøkelser. 750 av disse var menn, mens de resterende 502 var kvinner. De som trengte det fikk briller, og de som trengte medisinsk hjelp ble henvist til øyeavdelingen på sykehuset. I tillegg ble det slipt briller til de med spesielle styrkebehov. Det ble også delt ut en hel del nye solbriller, som norske optikerforretninger hadde bidratt med. Fornøyd skolejente Foto: VFA 42 Optikeren 4/2010 Optikerskole Høsten 2009 ble det startet en optikerskole i hovedstaden for selv å kunne drive arbeidet videre. VFA har bidratt med optisk utstyr. Skolen har pr i dag 20 elever, og lærerne er hentet fra India og Malaysia og lønnes av ICEE, International Center for Eyecare Education. Planen til VFA videre er å bygge opp en OPD-avdeling på sykehuset i Asmara. Denne avdelingen vil også brukes som en universitetsavdeling og drive med opplæring av studenter. Her trengs det mer optisk utstyr til refraksjonsrommet. Takk Vision for All ønsker å takke alle bidragsytere med deltagelse på turer og dugnader, donasjon av penger, optisk utstyr, briller, innfatninger, solbriller og glass. Medlemskap Vision For All trenger nye medlemmer, meld deg inn, engasjement hjelper. Person kr. 150,Bedrift kr. 250,Student kr. 100,Send en e-post til [email protected] med navn, adresse og telefonnummer for å få tilsendt en giro. Optometristudent Ida Steinsdottir Ihler får god hjelp av tolk og assistent Tsige. Foto: VFA År Antall synsundersøkelser Antall briller utdelt 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 1000 (estimert) 1000 (estimert) 1402 1475 1654 1467 1263(40% K, 60% menn) 1000 briller, 200 solbriller 1000 briller, 200 solbriller 1400 briller, 247 solbriller 963 briller, 205 solbriller 1510 briller, 300 solbriller 1188 briller, 407 solbriller 1062 briller, 1161 solbriller Optikeren 4/2010 43 Fagkonferanse Variert program på European Academys andre konferanse København og Danmarks Optikerforening var vertskap for det andre European Academy of Optometry and Optics (EAOO) 15. og 16. mai i år. Lanseringen av EAOO foregikk i Lausanne i Sveits i 2009, den gangen med et 6 timers symposium. Årets Academy gikk over 2 dager og tilbød et bredt spekter av foredrag og workshops rettet mot utdanning, forskning og øyehelse. Tekst: Bjørn Westerfjell Årets Academy åpnet lørdag etter lunsj med generalforsamling og valg. Etter at generalforsamlingen var avsluttet, ble Academy høytidlig åpnet av organisasjonens president Dr. Feike Grit. I forkant av åpningen var det mulighet for å delta på Workshops som ble avholdt Teknisk Erhvervsskole Center i Fredriksberg som huser optometri-utdanningen i København. En kunne her velge mellom 4 forskjellige workshops som ble arrangert i 2 paralleller. Administrasjon, diagnose, kommunikasjon og OCT Den ene workshopen var rettet mot utdanning og tok for seg klinikkadminis- trering i en utdanningssituasjon. I den andre diskuterte Trevor Warburton, som for øvrig hadde 3 innlegg på vår fagkonferanse i Trondheim, forskjellen mellom screening og diagnose. Helmer Schweizer, ansatt i Ciba Vision og aktiv deltager i ECOO, fokuserte i workshop 3 på viktigheten av pasientkommunikasjon som suksessfaktor i optometrisk praksis. Siste workshop omhandlet OCT og mulig klinisk nytte i optometrisk praksis. Nyeste generasjon OCT med 3D bilder og funksjoner for fundusfotografering og fremre segment målinger ble presentert. Undertegnede fikk her selv undersøkt sin suspekte disk med C/D 0,8 men ble beroliget med at nervefiberlaget fortsatt er intakt! Myopi – prevalens, parametre og forebygging Etter deltagelse på workshops ble vi fraktet med buss tilbake til IDA Conference Center i sentrum av København for å overvære åpningen av Academy. Etter den høytidlige åpningen var Professor Bernard Gilmartin første ”keynote speaker” med tema myopi - prevalens, parametre og forebygging. Gilmartin er professor i optometri ved School of Health and Life Sciences ved Aston University i England. Han ga en tankevekkende og oversiktlig fremstilling av temaet som viste at myopiforskning på ingen måte er ny og at Danmark også har bidratt til denne. Den danske øyelegen Marius Tscherning (1854 – 1938) ga i 1888 ut ”Studier over myopiens aetiologi” og professor Ernst Goldschmidt hadde i 2002 en artikkel kalt ”The mystery of myopia”. Myopi klassifiseres i forhold til når den debuterer, ”congenital” er medfødt, tidlig myopi opptrer før 4-5 års alder, juvenil før 9-10 år, ”late” etter 15 år og ”late adult” etter 40 års alder. Man mener i dag å ha funnet gener som koder for myopi. Prevalens i vår del av verden ligger på rundt 22- 25 %, i Afrika og i Sør-Amerika på 10-15 % og i Østen på 70 % eller mer. Studier viser at det er en klar sammen- President i EAOO, Feike Grit, ønsket velkommen til generalforsamlingen som ble avholdt i forkant av fagkonferansen. Foto: EAOO 44 Optikeren 4/2010 Fagkonferanse heng mellom befolkningstetthet og andel nærsynte. Gilmartin diskuterte videre de ulike teorier for myopiutvikling og mulige metoder for å bremse den. Faktorer som kan ha innvirkning er akselengde, okulært volum, retinas form, ekvatorial strekk og dysfunksjon av ciliarlegemet. Hans gjennomgang endte ved perifer hyperop defokus som det forskes mye på i dag og som både kontaktlinseprodusenter og glassprodusenter utvikler løsninger i forhold til. Han avsluttet med spørsmålet om vi står overfor en ny æra i myopikontroll og med følgende råd til barn: lek mer ute, men forsett å lese. Til studenter: tren mer (fysisk trening) og til alle, spis sunt. Forskningsrelaterte tema Etter kaffepause og tid til posterutstilling, var det satt av tid til korte foredrag med akademisk og forskningsrelatert tema. Sten Aalberg fra Danmark referert en studie som tilbød synstrening til pasienter med ervervet eller traumatisk hjerneskade. Alle som fikk tilbud om synstrening hadde subjektive forbedringer med synstrening og noen hadde også målbare forbedringer. Roger Anderson ved Moorfields Eye Hospital i London presenterte en studie der ”Vanishing Optotypes” ble brukt for visustesting både fovealt og perifert. Mens ”vanishing optotypes” går i ett med bakgrunnen når grensenivået nås sentralt, skjer ikke det samme når det testes perifert. Som forklaring på dette gis ”retinal sampling” i periferien. Holger Dietze og kolleger ved University of Applied Science i Berlin, hadde sammenlignet presisjonen av autorefraktometri, subjektiv refraksjon og aberrometribasert refraksjon i forhold til toleranser for brillekorreksjon. Deres konklusjon er at subjektiv refraksjon fortsatt er førstevalg. Cornelius A. Verezen fra Nederland viste flere eksempler der personer med bilateralt sentralt absolutt skotom fikk tilpasset prismebriller som lettet opprettelsen av ”preferred retinal locus”PRL og korrigerte for okulær tortikollis. Internett som hjelpemiddel Søndagens foredragsrekke startet med en gjennomgang av et prosjekt for E-læring tatt i bruk ved School of Optics and Optometry i Terrassa i Spania. Videre fortalte Frank Eperjesi fra Ophthalmic Research Group ved Aston University om en un- Professor Bernard Gilmartin var første ”keynote speaker” med temaet myopi - prevalens, parametre og forebygging. Foto: EAOO dersøkelse om studenters bruk av Google som et hjelpemiddel ved diagnosesetting i Optometrisk praksis. Forsøket gikk ut på at 2 grupper studenter skulle stille riktige diagnoser basert på beskrevne funn og symptomer. Den ene gruppen skulle bare søke bare i skolens egen database, Aston-e-Library, mens den andre gruppen også kunne søke i Google. De som brukte begge søkemotorer skåret høyere, og konkusjonen var at Google kan være et nyttig verktøy for optometristudenter. Så fulgte to innlegg fra City University som omhandlet forskjellige aspekter ved optometristers oppfølging av glaukompasienter. Andre korte foredrag berørte temaer som kontaktlinsetilpassing til afake barn, ortoptisk synstrening, endringer i tårefilmen hos keratokonuspasienter som dryppet med hyaluronsyreholdige øyedråper, trykkmåling over tynne kontaktlinser og andre interessante temaer. Barbara Ryan fra Cardiff University UK ga som ”keynote speaker” nummer 2 et interessant fordrag om etter- og videreutdanning. Konferansen presenterte et bredt utvalg av postere fra store deler av Europa som viste et bredt engasjement for optometrien. Norges Optikerforbund tror European Academy og Optometry and Optics vil lykkes med å bli den sentrale møteplass for Europas optikere i årene som kommer. Hva er EAOO? EAOO er et samarbeid mellom ECOO og Association of European Universities and Schools of Optometry (AEUSCO) og bygger videre på AEUSCOs arbeid. EAOO har følgende strategiske mål: • Å utvikle vitenskapelig kjennskap til optometri og optikk • Å utvikle og promotere utdanning og forskning innen fagfeltet • Å gjøre forskning og praksis innen fagfeltet tilgjengelig for publikum ved å arbeide for profesjonell kompetanse og utøvelse av faget. Medlemskap i EAOO er åpent for optikere, optometrister, undervisere og andre med spesiell interesse i faget. Medlemskap koster € 150 pr. år. Det er et klart mål at EAOO skal bli en sentral møteplass innen faget, og Norges Optikerforbund oppfordrer med dette sine medlemmer om å søke medlemskap også i Academy. Ved utgangen av 2009 hadde EAOO 250 medlemmer, derav 5 fra Norge. I 2011 er Praha i Tsjekkia vertskap for konferansen. Vi sees i Praha neste år! Optikeren 4/2010 45 Reklamasjonsrett på briller Artikkelen er et sammendrag av et foredrag holdt av forfatteren på fagkonferansen i Trondheim i april måned, og omhandler forhold rundt begrepene reklamasjon og reparasjon, og hvorfor NOF mener at reklamasjonsfristen på briller er to år. Tekst: Inger Lewandowski Spørsmålet om hvorvidt reklamasjonsretten på briller skal være på to eller fem år har versert i lengre tid. Forbrukerrådet mener at den skal være fem år, mens Norges Optikerforbund mener at den skal være to år. Her er det ingen misforståelser. Partene er enige om at de er uenige. Men ute i optikerforretningene og blant publikum skjer det nok dessverre at kommunikasjonen ikke er oppklarende. La meg ta et eksempel. Kommunikasjonsproblem Ved påsketider i år ringte en forbruker til Norges Optikerforbund med et stort spørsmål. Han hadde en datter som hadde kjøpt en brille i februar i 2008. Brillen kostet ca 5000 kroner. I februar/mars i 2010 ødela hun brillen og gikk tilbake til optiker og ”reklamerte”. Hos optikeren fikk hun til svar at de dessverre ikke hadde reservedeler og dessuten var det over to år siden brillen var kjøpt. Spørsmålet som faren hadde til NOF var: ”Har ikke optiker plikt til å reparere? Synd at vi var en måned for sent ute.” På spørsmål fra meg kunne kunden bekrefte at datteren slett ikke var ute etter å få erstattet brillen – den hadde hun selv ødelagt, så det var ikke noen sak. Men så var det dette med å reparere og at toårsfristen jo var gått ut. Til dette er å si at hvis forbrukerens versjon av historien er rett, var det mange misforståelser og feil bruk av ord og begreper i denne historien. va er en reklamasjon H og hva er det ikke? Jeg tror at mange kunder feilaktig bruker ordet ”reklamasjon” også når de i virkeligheten mener ”reparasjon”. Det var nok ganske sikkert tilfellet i denne saken. Begrepene blandes og i optikerforretningen 46 Optikeren 4/2010 hører man ordet ”reklamasjon” og svarer på dette uten å tenke over at kunden kanskje ikke har ment reklamasjon, men reparasjon. En reklamasjon trer i kraft ved en fabrikasjonsfeil eller hvis selger har gitt feil informasjoner om produktet eller bruksområdet. Reklamasjonsretten gjelder ikke ved slitasje etter bruk, ved feil bruk og behandling eller ved hendelige uhell og lignende. Kun ved reklamasjoner snakker vi om reklamasjonsfrister. Første bud blir altså alltid å finne ut av om det er snakk om en reklamasjon eller en reparasjon. Optikerforretningen har ikke plikt til å ha reservedeler slik at man kan reparere en brille når kunden selv har ødelagt brillen, uansett om kunden ødela brillen bare dager etter at den ble levert ut. (En annen sak er at det vil være god service.) Ved en reklamasjon derimot må forretningen erstatte den ødelagte delen eller eventuelt hele produktet. Når gjelder reklamasjonsretten? Reklamasjonsretten gjelder i følgende tilfeller: - hvis varen har en feil som var der da varen ble levert ut (en fabrikasjonsfeil) - som hovedregel hvis varen har en funksjonsfeil som viser seg i løpet av seks måneder etter levering (en fabrikasjonsfeil) (Dette er hovedregelen, unntaksvis kan det være en funksjonsfeil som viser seg etter lengre tid enn seks måneder.) - hvis varen ikke er i samsvar med avtalen som ble inngått ved salget eller hvis selgeren har gitt kjøper feil informasjoner eller har unnlatt å gi viktige informasjoner To lover om kjøp og salg Det eksisterer i Norge to lover om kjøp og salg. Den eldste, Kjøpsloven av 1.1.1989 gjelder mellom næringsdrivende. Den nyeste, Forbrukerkjøpsloven av 1.7.2002, gjelder mellom forbruker og selger ”som opptrer i næringsvirksomhet”. Når en optikerforretning kjøper varer hos en leverandør gjelder Kjøpsloven, og den sier at reklamasjonsfristen er to år. Når en kunde kjøper varer i en optikerforretning gjelder Forbrukerkjøpsloven som opptrer med to absolutte reklamasjonsfrister, 2 år som hovedregel, men 5 år ”dersom tingen ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger”. Reklamasjonsfrister I Forbrukerkjøpsloven står det at kunden må reklamere ”innen rimelig tid” etter at han/hun oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Reklamasjonsfristen begynner å løpe fra det øyeblikket kunden henter brillen. Norges Optikerforbund mener at siste frist for fremsetting av en reklamasjon på briller er to år, mens Forbrukerrådet mener at briller ”er ment å vare vesentlig lenger” enn to år og at siste frist er fem år. Der står saken i dag. Noen tror at Forbrukerrådet er en myndighet som kan avgjøre. Det er ikke rett. Her snakker vi om to parter som tolker loven forskjellig. Avgjørelsen om hvem som har rett må gjøres av domstolene. I 2007 gikk en sak om hvorvidt reklamasjonsretten på mobiltelefoner skulle være to eller fem år helt til Høyesterett. Der ble reklamasjonsfristen satt til fem år. En av de viktigste grunnene til dette var at mobilbransjen selv i sine ”mobilvettregler” hadde sagt at mobiltelefoner har holdbarhet på tre til fire år. I vår bransje har ingen så vidt jeg kjenner til, verken sagt eller skrevet noe annet enn to år. NOFs argumenter for to års frist Det første argumentet er at hovedregelen i Forbrukerkjøpsloven er to år. ”Reklamasjon må senest skje to år etter at forbrukeren overtok tingen.”Unntaket fra regelen er fem år: ”Dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, er fristen for å reklamere fem år.” Dernest er briller i henhold til Lov om medisinsk utstyr §3 definert som medisinsk utstyr. Paragrafen omhandler hjelpemidler som a) er ment å skulle brukes i den hensikt å ”forebygge, behandle eller lindre sykdom” og b) ”lindre eller kompensere for skade eller uførhet”. Denne loven inkorporerer EUs direktiv og de europeiske normene, og det finnes en egen EU-norm for brilleinnfatninger. Denne setter krav til simulert toårig testing for nikkellekkasje mot normal svette og bruk. Med en femårig reklamasjonsfrist vil optikerforretningene komme opp i et problem hvis brillene lekker nikkel etter de to årene som er produksjonskravet. Hvem skal etter da erstatte skader på personen? Et siste argument er at reklamasjonsfristen på briller er to år i alle andre europeiske land, visstnok med ett unntak (muligens Sveits). En sak i Forbrukertvistutvalget Det har vært noen få saker oppe til behandling i Forbrukerrådet, hvor striden har stått mellom to eller fem års reklamasjonstid. Kun en av dem har kommet til Forbrukertvistutvalget (FTU). I FTU sitter tre advokater som fatter sin avgjørelse på bakgrunn av momenter som er fremlagt fra begge parter i saken. Avgjørelser i FTU har ikke presedens, det vil si at de kun har betydning for den saken som er oppe og er ikke retningsgivende for saker som kommer senere. FTU er ingen domstol. Saken som NOF førte for ett av sine medlemmer gjaldt en stang som var brukket på en titanbrille. Her ble ingen av NOFs argumenter tatt til følge, og FTU valgte å ikke kommentere eller ta hensyn til momentet om at briller er en medisinsk enhet og at de testes mot nikkellekkasje i to år. FTU uttalte at briller ”etter utvalget syn er ment å vare vesentlig lenger enn to år, derfor fem års frist”, men begrunnet ikke sitt standpunkt. NOF mener at det er viktig å få flere saker opp i FTU, og har nå en ny sak på gang. Også denne gangen gjelder det en titanbrille, hvor fronten har brukket. I dette tilfellet er det blitt levert ut bruksanvisning med opplysning om at reklamasjonsfristen er to år. Vi venter i spenning på at denne saken skal komme til FTU og vil informere leserne om avgjørelsen. Hva er en garanti? Noen blander begrepene reklamasjon og garanti. Mens en reklamasjon er fastsatt i lov, kan en garanti gis av en selger på en vare eller deler av en vare ut over reklamasjonsfristen. En produsent eller selger kan eksempelvis gi en garanti på ett år lenger enn reklamasjonsfristen. Dette betyr at varen (eller deler av denne) kan reklameres overfor produsent/selger i inntil tre år. Foto: Torstein Lorenz, ScandinavianStockPhoto len blir skadet fordi kunden ikke har behandlet og rengjort brillen på riktig måte. Norges Optikerforbund har utarbeidet et forslag til bruksanvisning som stod på trykk i Optikeren nummer 7 side 16, og som kan finnes på NOFs medlemssider. Forslaget ble i november i fjor sendt ut på epost til alle medlemmene. Tenk deg om når kunden klager For å unngå misforståelser når kunder kommer inn med en ødelagt brille, still deg følgende spørsmål: -Gjelder problemet noe som kan synes som en fabrikasjonsfeil eller at forretningen har gitt feil informasjoner om brillen? I så fall kan det være en reklamasjon, hvis kunden har reklamert innen rimelig tid og den endelige toårsfristen er overholdt. -Eller skyldes problemet feil bruk og behandling, slitasje etter bruk eller hendelige uhell? I så fall er det ingen reklamasjon, men eventuelt en reparasjon. Tenk over at kunden kanskje bruker uttrykket ”reklamasjon” mens han i virkeligheten mener ”reparasjon”. Vær selv bevisst hvilke ord du bruker når du snakker med kunden. Husk bruksanvisning!! I henhold til Forbrukerkjøpslovens §16 d) har tingen en mangel dersom ”nødvendige opplysninger om installering, montering, bruk, stell og oppbevaring ikke følger med tingen”. Dette betyr at kunden kan få rett til reklamasjon hvis brilOptikeren 4/2010 47 World Council of Optometry Stipendprogram Oversettelse fra engelsk: Inger Lewandowski World Council of Optometry (WCO) er optikerprofesjonenes og deres institusjoners egen verdensorganisasjon. WCO har flere enn 85 medlemsorganisasjoner fra 48 land fordelt over seks verdensregioner. WCO er den første og eneste organisasjonen som har offisielle relasjoner med Verdens Helseorganisasjon (WHO) og som har medlemskap på høyeste nivå i International Agency for the Prevention of Blindness. WCOs oppgave er – å skaffe tilveie, styrke og utvikle øye- og synshelsen verden over gjennom utdanning, humanitært arbeid og politisk utvikling. WCOs sekretariat er basert i College of Optometrists kontorer i London og i perioden 2009-2011 er professor George Woo fra Hong Kong Polytechnic University organisasjonens president. 2. Teknisk støtte til WCO-definerte prosjekter (maksimum $5000/€3300 per år i opp til 2 år) Støtte gis til WCO-definerte prosjekter etter anbefaling av WCOs styre og deres komiteer for Education, Public Health and Legislation, Regulation and Standards. Informasjoner om WCO-definerte prosjekter listes på WCOs webside www.worldoptometry.org 3. Ad hoc søknader (maksimum $3000/€2000) Støtte gis til prosjekter, reiser eller initiativer som ikke faller inn under stipendkategoriene 1 eller 2 over, men som kan fremvise en direkte relevans til WCOs formål. Stipendprogram The World Optometry Foundation støtter WCOs fellowship, som har som formål å støtte utviklingen av øye- og synshelse verden over ved å gi finansiell assistanse til optometrister i de følgende tre kategorier: 1. Reisestipend 2. Teknisk støtte til WCO-prosjekter 3. Ad hoc søknader (som ikke tilfredsstiller kriteriene for reisestipend eller prosjektstipend) Søknadskriterier 1. Søker må være optiker/optometrist eller optometristudent 2. Søkere må være medlem av en WCO-medlemsorganisasjon (hvis det eksisterer en slik) 3. Det må skrives kun en stipendsøknad av gangen 4. Søkere som ikke tidligere har fått WCO-stipend vil bli foretrukket 5. Søknaden må synliggjøre hvordan den foreslåtte finansieringen skal bidra til utviklingen av øye- og synshelse lokalt og på verdensbasis gjennom enten a) utdanning og/eller b) humanitært arbeid og/eller c) politisk utvikling 6. Søkere må fortelle hvor man ellers har søkt om støtte 7. For kategoriene 1 (reisestipend) og 3 (ad hoc-søknader) vil søkere fra utviklingsland og land med middels inntekt og søknader som gjelder utviklingsland eller land med middels inntekt bli foretrukket. Stipendtyper og søknadskriterier 1. Reisestipend (maksimum US$3000/€2000) Eksempler på slike stipender er: Stipend for deltakelse på en utdanningskonferanse eller lignende med fokus på optometri/øye- og synshelse. Reise for å besøke optometri/øye- og synsinstitusjoner for utveksling av ekspertise og god praksis. Søkere fra utviklingsland og fra land med middels inntekt (i henhold til Verdensbankens klassifisering) og søknader om å reise til utviklingsland og land med middels inntekt vil bli foretrukket. 48 Optikeren 4/2010 Søknadsprosess 1. Stipendutlysning skjer to ganger i året. 2. Alle søknader må skrives på eget søknadsskjema og tilleggsinforma sjon kan fås av stipendkomiteen eller WCOs sekretariat. 3. WCOs sekretariat sender bekreftelse på at søknadsskjemaet er mottatt. 4. WCOs stipendkomité vurderer søknadene, og søkerne vil bli informert om endelig avgjørelse innen tre måneder etter søknads- fristen. 5. Vurdering av for sent innkomne søknader gjøres av stipendkomiteen. 6. WCOs stipendkomité behandler søknadene og informerer WCOs styre om sin avgjørelse. Endelig vedtak fattes av stipendkomiteen. 7. Alle søkere vil få svar på sine søknader fra WCOs sekretariat. 8. Alle søkere som har fått innvilget sine søknader vil bli bedt om å sende en skriftlig rapport til WCO om hva de har oppnådd gjennom sitt stipend. De blir også bedt om å oppgi at støtte er mottatt fra WCO/ WOF i alle artikler og annen informasjon som angår reisen eller prosjektet. 9. Reisestipendkategorien vil dekke bare jernbane- eller flybillett på økonomiklasse. Alle krav må sendes på WCO-skjemaet med vedlagte kvitteringer innen seks uker etter avsluttet oppdrag. 10. Alle søknader sendes til World Council of Optometrys (WCO) sekretariat, World Council of Optometry 42 Craven Street WC2N 5NG London United Kingdom [email protected] AIR OPTIX® AQUA MULTIFOCAL Tydelig Klart Syn På alle avstander* BEGYNNENDE PRESBYOPI LAV ADD ≤ +1.00D ETABLERTE PRESBYOPER MEDIUM ADD +1.25D TIL +2.00D Precision Profile Lens Designet gir klart syn på alle avstander* med jevn overgang fra nær til fjern. Linsene med 3 ADD-styrker er utviklet for å tilpasse kunder med en begynnende presbyopi og holde dem til linsebruk lenger. 86% av AIR OPTIX AQUA MULTIFOCAL linsene fungerer ved første forsøk hos tidlige presbyope.1 DU HAR VEL PRØVD DEM? Om du har spørsmål, kontakt din CIBA VISION representant eller vår kundeservice. *In emerging presbyopes. AIR OPTIX™ AQUA Multifocal (lotrafilcon B) Dk/t = 138 @ -3.00D. AIR OPTIX™ AQUA Multifocal: For daily wear or up to 6 nights extended wear for presbyopia. References: 1. CIBA VISION, data on file, 2008. CIBA VISION Nordic AB, Tlf. 32 77 11 33, Datavägen 24, S–436 32 Askim, www.cibavision.no HØY ADD> +2.00D Nytt fra NOF Pressemeldinger våren 2010 Norges Optikerforbund har denne våren sendt ut en rekke pressemeldinger, som vi gjengir nedenfor. I tillegg ble artikkelen på side 25 om at fem prosent av 65-åringene her i landet ser for dårlig til å kjøre bil, selv om de bruker briller, sendt ut 22. april. Alle pressemeldingene har fått oppslag i diverse aviser. Flest oppslag har de to artiklene om forskning på Høgskolen i Buskerud fått. Blant annet hadde Aftenposten en nesten full dobbeltside om 65-åringene og deres dårlige syn i trafikken. Men også Bergen Arbeiderblad, Hamar Arbeiderblad, Dagbladet, Glåmdalen, Din Side og Adresseavisen hadde oppslag rundt dette temaet. Mens noen bruker pressemeldingen direkte, lager andre sin egen vri på saken. Like fullt er det fokus rundt temaet. Gunnar Horgens forskning rundt lysmålinger i hjemmene hos 160 eldre (gjengitt i sin helhet her på siden) har også fått svært mange oppslag. Allerede to dager etter at pressemeldingen var sendt ut kunne det rapporteres om ikke mindre enn 40 oppslag på Internett. Siden har svært mange papiraviser også skrevet om denne saken. Når det gjelder artiklene om priser som ble utdelt på landsmøtet, har disse vært gjengitt hovedsakelig i lokalaviser i prisvinnernes nærhet. Hedersprisen i gull som gikk til Arne Aarås ble for øvrig også omtalt i en del fagtidsskrifter rettet mot hms-arbeid. Pressemelding fra Newswire 19.05.2010 Dag Øyvind Olsen Heder til Bergens-optiker Oslo (NW): Hans Bjørn Bakketeig fra Bergen hedres av Norges Optikerforbund for sitt arbeid blant svaksynte i Moldova. Arbeidet til Bakketeig har ført til at når 2000 barn og svaksynte er blitt undersøkt og har fått synshjelpemidler i Moldovas hovedstad Chisinau. For ett år siden ble det etablert et nasjonalt kompetansesenter for svaksynte i Chisinau, men på grunn av finanskrisen ble senterets offentlige lønnsmidler inndratt. Da klarte Hans Bjørn Bakketeig å inspirere et øyelegesenter i Norge til å betale full lønn for tre ansatte i tre år. På denne måten ble driften sikret. 50 Optikeren 4/2010 - Dette er en fantastisk suksesshistorie helt i tråd med hvordan vi i Norges Optikerforbund ønsker å bistå fattige land med hjelp til selvhjelp. Hans Bjørn Bakketeig har vist et personlig engasjement som har gitt formidable resultater, sier styreleder Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Han sier det er få mennesker som på en så uegennyttig måte har gitt av seg selv og brukt nær all sin fritid til fordel for øyehelsetjeneste og synsrehabilitering i en hjelpetrengende nasjon. - Hans Bjørn er full av ideer om hvordan man best kan hjelpe, og han har stor evne til også å inspirere og engasjere andre til å hjelpe, sa Haugo, da han delte ut Samfunnsprisen til Bergens-optikeren nylig. Samfunnsprisen utdeles blant annet til optikere som har bedrevet samfunnsnyttig veldedighet. Pressemelding fra Newswire 19.05.2010 Dag Øyvind Olsen Optikerpris til Rigmor Baraas Oslo (NW): Rigmor Baraas fra Kongsberg er tildelt Norges Optikerforbunds innovasjonspris. Hun får prisen for sitt arbeid for  starte et skandinavisk fagtidsskrift om optometri. Tidsskriftet Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science (SJOVS) presenterer forskning og vitenskapelig arbeid innen optometri i Skandinavia. - Bladet vil ha stor betydning for fagets anseelse. Det vil inspirere andre optikere til vitenskapelig arbeid og dermed bidra til å utvikle faget, sier styreleder Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Det er ikke enkelt å få godkjent et fagtidsskrift internasjonalt. - Rigmor Baraas har lagt ned et betydelig arbeid i å utarbeide retningslinjer på norsk og engelsk for artikkelforfatterne. På den måten blir fagartikler poenggivende for artikkelforfattere innen forskning, sier Haugo. SJOVS ble godkjent som fagtidsskrift sent i fjor høst. - Rigmor har vært, og er, en drivkraft og en uvurderlig nøkkelperson i den viktige innledningsfasen for å stable vårt vitenskapelige tidsskrift på bena, sier styreleder Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Pressemelding Newswire 19.05.2010 Dag Øyvind Olsen Årets optiker: Tone Walberg Oslo (NW): Tone Walberg fra Gjøvik er hedret som årets optiker av Norges Optikerforbund. Optikerpriser gikk også til Bergen, Kongsberg og Lørenskog. - Helt siden hun var student har Tone hatt en uvanlig sterk interesse for optikerfaget. Hun har utmerket seg på mange områder, sier styreleder Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund (NOF). Tone og ektemannen Ola Walberg driver optikerforretningen Walberg Synsam på Gjøvik, men optikerfaget tar også svært mye av fritiden til Tone Walberg. - Hun har videreutdannet seg og gjort seg bemerket på en rekke områder. Tone har blant annet jobbet mye med synsforhold i arbeidslivet, såkalt arbeidsplassoptometri. Hun har dessuten spilt en stor rolle innen rehabilitering av svaksynte, sier Haugo. Hun har arbeidet med synsmessig rehabilitering av slagpasienter og oppfølging av skolebarn. Tone Walberg har hatt styreverv i både Norges Optikerforbund og Synsinformasjon. - På vegne av pasienter har hun også ført pasientsaker mot offentlige myndigheter, der pasienter først hadde fått avslag på trygderefusjon, sier Hans Torvald Haugo. Når NOF har jobbet med spesialisering, har Tone Walberg vært blant de første til å tilegne seg ny kunnskap. Pressemelding fra Newswire 23.05.2010 Dag Øyvind Olsen Optiker-gull til Arne Aarås Oslo (NW): Norges Optikerforbunds hederstegn i gull er tildelt professor Arne Aarås fra Lørenskog for hans store innsats for optikerfaget. Arne Aarås har i en årrekke arbeidet for å fremme optometritjenesten som en viktig del av bedriftshelsetjenesten, sier juryen i sin begrunnelse. Aarås har jobbet og forsket mye innen ergonomi og muskel-skjelettsykdommer både som bedriftslege ved Alcatel-Lucent på Fornebu og som professor ved optikerutdanningen på Kongsberg. For dette har han tidligere vunnet priser, sist ved en stor ergonomikonferanse i Kina for et år siden. - Han er en betydelig internasjonal Nytt fra NOF aktør innen det ergonomifaglige området, og han har holdt utallige foredrag både i Norge og utlandet, sier styreleder Hans Torvald Haugo i Norges Optikerforbund. Aarås har arbeidet for hvordan en skikkelig arbeidsplasstilpasning må inkludere en fullstendig synsundersøkelse og eventuelt korreksjon med tilpassede styrker der det er nødvendig. Gjennom sitt arbeid ved Avdelig for optometri og synsvitenskap p Høgskolen i Buskerud har han vært med å bygge opp et eget synsergonomisk laboratorium. - Han er også en brobygger mellom ulike fagmiljøer, sier Hans Torvald Haugo. Norges Optikerforbunds hederstegn i gull tildeles for særlig utvist interesse og aktivitet til fremme av faget. Prisen deles ikke ut hvert år. Pressemelding fra Newswire 01.06.2010 Dag Øyvind Olsen Sjekker lyset hos eldre Oslo (NW): Sviktende syn og dårlig belysning i hjemmet er en farlig kombinasjon. For første gang kartlegges lysforholdene hjemme hos norske 75-åringer. Hver femte pensjonist i Norge ser så dårlig at de har vanskelig for å utføre dagligdagse gjøremål. Svekket syn fører til mange fallulykker og kostbare bruddskader, ifølge Norges Blindeforbund. Kvinner over 80 år utgjør rundt halvparten av de 800 nordmennene som dør i fallulykker hvert år. Årsaken til ulykkene er ofte dårlig balanse, sviktende syn og dårlig belysning. Hjemmeulykker Gunnar Horgen har forsket innen området syn og belysning i mange år. Tidligere har han jobbet mest med synsforhold og belysning på kontorarbeidsplasser, men sier det antakelig er vel så viktig å se på forholdene i hjemmet. - Riktig belysning er viktig enten man er på jobb eller hjemme. For mye lys kan være like ille som for lite lys. Feil belysning på jobb kan gi hodepine og andre helseplager, som muskelspenninger. Tilsvarende kan det i hjemmet føre til mistrivsel og i verste fall kan det være medvirkende til ulykker. Ved å unngå mange av disse hjemmeulykkene vil man kunne spare helsevesenet for store utgifter, ettersom eldre bor stadig lenger hjemme. Sjekk synet - Riktig belysning er en viktig faktor for å unngå ulykker. Men det har også veldig mye å si for trivselen hjemme, når vi vet at 80 prosent av sanseinntrykkene våre kommer fra synet, sier Horgen. Synet endrer seg for de fleste fra 40-årsalderen, og aldersrelaterte øyesykdommer begynner å dukke opp når vi når pensjonsalder. - Det er viktig å sjekke synet regelmessig, og ha riktig belysning i hjemmet, mest av alt fordi man skal kunne se best mulig lengst mulig, sier generalsekretær Tone Garaas-Maurdalen i Norges Optikerforbund. Juridisk rådgivning Advokat Trygve Nodeland gir i henhold til avtale enkel, kostnadsfri konsultasjon til våre medlemmer. Benytt e-post nodeland@kindemco eller telefon 22 34 61 00 / 920 42 955. NOFs sekretariat Telefon 23 35 54 50 mellom 09.15 og 15.00 mandag – fredag Direkte kontakt kan nås på telefon eller mail: Tone telefon: 23 35 54 55 e-post: [email protected] Pelle telefon: 23 35 54 56 e-post: [email protected] Berit telefon: 23 35 54 51 e-post: [email protected] Bjørn telefon: 23 35 54 57 e-post: [email protected] Inger telefon: 23 35 54 54 e-post: [email protected] NOFs styreledelse Leder Hans Torvald Haugo og nestleder Anne Jervell kan nås på følgende mailadresser: [email protected] og [email protected] For første gang kartlegges lysforholdene hjemme hos norske 75-åringer. Foto: Knud Nielsen, ScandinavianStockPhoto Økende problem - I vinter har vi i samarbeid med forebyggende helseteam i Drammen kommune foretatt lysmålinger hjemme hos cirka 160 eldre. Vi har målt lysforholdene i en rekke rom og samtidig tatt enkle synsprøver av 75-åringene, sier professor Gunnar Horgen ved Avdeling for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud. Sammen med førsteamanuensis Grethe Eilertsen fra samme høyskole leder Horgen et nytt forskningsprosjekt om lys og helse. Alle friske hjemmeboende 75-åringer i Drammen har fått tilbud om besøk av undersøkelsesteamet. I neste fase av prosjektet skal det foretas nye oppmålinger, og deltakerne skal svare på spørsmål om lys og trivsel. Optikeren 4/2010 51 Litt om mangt Klart syn for politikerne Robot kan holde orden på brillene dine Akutt helsetjeneste roses i England DOZ (Deutsche Optikerzeitung) forteller i nummer 4, 2010 at optikerne i Hannover i februar i år gjennomførte en synstestaksjon blant bystyremedlemmene i Niedersachsen. Her kunne både medlemmene og deres medarbeidere få en gratis synskontroll og få råd fra optikerne som deltok. Tidsskriftet røper ikke hvordan det stod til med politikernes syn, men kan berette at optikerne var godt fornøyd med å kunne fortelle politikerne om synets betydning, blant annet i trafikken. Kilde: DOZ 04-2010 I Japan har de ikke nok unge til å ta seg av de gamle. De satser derfor på teknologiske løsninger, skriver dagensit.no, som forteller at også i Norge vil andelen yrkesaktive personer bli redusert og antall personer over 65 år bli fordoblet etter år 2040. Trøsten er da at japanske forskere allerede har jobbet med robotløsninger i over fire år. Et av spørsmålene som de japanske forskerne stiller seg er hvordan teknologi kan redusere utgifter til helse og samtidig gi selvstendighet og muligheter til gamle. Mamoru er en nyutviklet robot som gjennom et vidvinkelkamera og bildegjenkjenning husker hvor bestemor la brillene sine og kan minne bestefar på å ta medisinen sin. Han (hun?) kan også varsle legen hvis pasienten ikke tar medisinen sin. Andre roboter kan dekke bordet, sette i oppvaskmaskinen og vaske klær ved hjelp av et kamera og en sensor. Det estimeres at roboter i Japan vil kunne skape arbeidskraft tilsvarende 3,5 millioner mennesker. Kilde: dagensit.no En ny helsetjeneste som tilbys av vanlige optikere i samarbeid med det offentlige helsevesenet i Somerset i England får mye ros fordi den sannsynligvis reddet livet til en lokal pensjonist. The Acute Community Eyecare Service (den akutte kommune-øyehelseservicen), ACES, tilbyr gratis tjenester ved registrerte optikerpraksiser i Somerset for pasienter som nettopp har hatt øyeproblemer som redusert syn, lysglimt eller flytere, dobbeltsyn eller rennende øyne. Hvis problemene anses som alvorlige nok kan pasienten straks henvises direkte til sykehuset, slik det skjedde med pensjonisten Stanley Powell. Han oppsøkte optometrist David Bull som oppdaget en alvorlig øyetumor og straks sendte ham til nærmeste sykehus med øyespesialist. Her ble øyet hans fjernet, og sannsynligvis livet reddet. Kilde: Optometry Today, 26.03.2010 Aboriginer har store øyeproblemer Den australske urbefolkningen, aboriginene, har nær dobbelt så høy forekomst av katarakt som resten av befolkningen viser ny forskning. Blant andre australiere er forekomsten av synstap på grunn av katarakt på 14%, mens den hos urbefolkningen er på hele 27%. Katarakt har også skylden for 32% av blindheten blant aboriginene, mens tilsvarende tall blant den øvrige befolkningen er på 12%. Men helseundersøkelsen har også funnet ut at det er et stort problem å få urbefolkningen til å oppsøke en øyespesialist. - Vi må lære mer om de kulturelle hindringene som fører til at de ikke får den øyehelsetjenesten som de trenger, sa professor Hugh Taylor fra University of Melbourne. Undersøkelsen viser nemlig at 94% av synsproblemene kan unngås eller behandles. Kilde: The Sunday Morning Herald, smh. com.au Vitamin E-linser for å stoppe glaukom Kontaktlinser fulle av vitamin E kan ifølge en ny undersøkelse bidra til å stoppe utviklingen av glaukom. Forskere hevder at vitamintilskuddet holder seg nær øye i opptil hundre ganger lenger tid når de tilføres på medisinske kontaktlinser. Bare 1-5% av medisinen som skrives ut gjennom øyedråper når kornea, sa forskningsleder Anui Chauhan ved University of Florida. – Problemet er at i løpet av to til fem minutter etter at øyedråpen er kommet på øyet, vil tårer frakte medisinen vekk og den når ikke fram dit den skal. Dessuten vil mye av medisinen bli absorbert inn i blodbanene som vil ta den med ut i kroppen hvor den kan føre til bivirkninger. Man tror at disse nye medisinske kontaktlinsene vil kunne bli designet for bruk i inntil en måned og at de også vil kunne bli brukt for å behandle andre øyetilstander som katarakt og tørt øye, sa forskerne. Kilde: Optometry Today, 9.4.2010 Foto: Yay Micro 52 Optikeren 4/2010 Bransjestatistikk i Tyskland De tyske optikerorganisasjonene imponerer stadig med god statistikk. En av grunnene til dette er at de i flere årtier har hatt en såkalt ERFA-statistikk, hvor optikerne selv rapporterer inn tall på salg av glass og fatninger i ulike materialer, styrkeområder etc. Alle medlemmer av det tyske optikerforbundet (ZVA) kan delta gratis i statistikken og får som bonus for å delta alle de samlede tallene tilbake slik at de kan sammenligne seg selv med de andre. Her kan egne styrker og svakheter ses og problemområder oppdages, slik at det kan tas affære. Egne tall sendes på epost i en kodet tabell til en nøytral instans som har taushetsplikt. For organisasjonen er ERFA-statistikken viktig for blant annet å kunne argumentere bedre overfor myndighetene og politikerne, men også i forhold til pressen. I en artikkel oppfordrer ZVA flere optikere til å melde seg som statistikkleverandører. I Norge har optikerbransjen svært lite tall. Kanskje kunne den tyske fremgangsmåten også vurderes her? Kilde: DOZ, 04-2010 Litt om mangt Leger får øyehelseopplæring I UK har det britiske blindeforbundet (RNIB) tatt initiativet til en kampanje som sikter på å forbedre allmennpraktiserende legers forståelse av hvordan pasienter med øyehelseproblemer skal behandles. Det dreier seg om en online-kampanje på nettstedet doctors.net.uk, og RNIB håper at allmennpraktiserende leger ute i distriktene kan bidra i kampen mot blindhet når de får bedre kunnskaper. Bakgrunnen for kampanjen er en undersøkelse som er gjort blant allmennpraktikere for å vurdere deres kunnskapsnivå innenfor øyehelse, og den er utarbeidet med bakgrunn i resultatene fra denne. Utdannelsen som tilbys går over fem måneder og er designet for å forbedre forståelsen av diagnose, behandling og oppfølging av pasienter med øyehelseproblemer. Kilde: Optometry Today, 26.02.2010 Bedre syn for pasienter med diabetisk retinopati En amerikansk studie sponset av det offentlige, har konkludert med at personer med vanlig form for diabetisk retinopati kan ha fordeler av en medisin som først ble utviklet for behandling av en helt annen, men også potensielt synstruende øyesykdom, nemlig aldersrelatert makula degenerasjon (AMD). Det å behandle diabetisk makulaødem (DME) med øyeinjeksjoner med ranibuzumab (Lucentis) pluss laserbehandling ser ut til å resultere i bedre syn enn behandling kun med laser, i henhold til forskerne i Diabetic Retinopathy Clinical Research Network study som ble publisert i Ophthalmology online i april i år. DME er hovedgrunnen til synstap hos personer med diabetes mellitus. Ved oppfølging ett år etter hadde nær 50% av pasientene som hadde fått den nye kombinerte behandlingen, hatt betydelig forbedring i synet, sammenlignet med 28% av pasientene som kun hadde fått laserbehandling. Laserbehandling har vært standard behandling for DME i 25 år. Kilde: eurekalert.org 27.04.2010 ProVista i Kina 25th Annual APAO Congress - The Asia-Pacific Academy of Ophthalmology (APAO) Congress har et felles arrangement med the American Academy of Ophthalmology i september fra 16. til 20. i Beijing. Delegater og foredragsholdere fra hele verden samles i the China National Convention Centre som ligger i nærheten av mange de kjente olympiske arenaene i hjertet av Beijing’s Olympic Green. Low Vision-konferanse Like før denne kongressen, 10. og 11. september, arrangeres Low Vision International Forum i Beijing. Dette er et kinesisk arrangement i regi av China Disabled Persons’ Federation (CDPF). Dette er en fellesorganisasjon for 83 millioner personer med ulike handikap i Kina. På Low Vision konferansen er det deltagere og utstillere fra hele verden. ProVista er med i den faglige delen av konferansen og som prosjektleder for etablering av den første synssentralen i Kina. Prosjektet skjer på oppdrag fra nettopp CDPF og bygges opp etter de erfaringene vi har i Norden. Prosjektet utføres i samarbeid med en gruppe kjente øyeleger og optikere fra Universitetene i Beijing (www. lowvision.org.cn). IT-medisin Samtidig, fra 8. til 22. september arrangeres det en presentasjon av norsk IT-medisin i the Nordic Lighthouse i Shanghai. Dette skjer i nær tilknytning til Expo 2010 og arrangementer der. Her vil det bli arrangert faglige seminarer i kombinasjon med en utstilling av moderne medisinsk teknologi. Sentralt i den norske utstillingen er St.Olavs hospital, en rekke norske teknologibedrifter og fra øyesiden er det ProVista som koordinerer programmet. ProVista er med andre ord sterkt involvert både i arrangementene i Shanghai og Beijing. I augustnummeret av Optikeren kommer vi tilbake med en bred reportasje om Kina og disse prosjektene. For mer informasjon, kontakt ProVista v/ Rolf Lund, [email protected] Vi er faste givere, er dere? Optometry Giving Sight er den eneste globale innsamlingsaksjonen som spesifikt har som mål å hindre blindhet og svaks synthet som skyldes ukorrigerte refraktive feil. Monica Thomsen Lie Interoptik Halden Optiske Kontonummer: 1503.13.80003 SMS/WAP: OGS <beløp> til 1960 Internett: www.optikerne.no Optikeren 4/2010 53 Redaktør Optikeren Optikerens redaktør ønsker å trappe ned etter mange års innsats. Det søkes derfor etter ny redaktør fra 1. januar 2011. Optikeren utkommer med 7 utgivelser i året. Hvert nummer er på ca 56 sider. Stillingen er et engasjement på 50 prosent. Arbeidskontrakten fornyes for ett år av gangen. Arbeidet kan utføres fra hjemmekontor, eller i forbundets lokaler i Oslo. Optikeren følger redaktørplakaten og er medlem av Fagpressen. Arbeidsoppgaver - Stoffet må ha interesse for Optikerens lesere. - Bidra til at Optikeren beholder og videreutvikler sin sterke posisjon i bransjen. - Koordinere alt redaksjonelt arbeid, fra ide til ferdig produkt. - Koordinere bidragsytere og selv bidra med en betydelig del av stoffproduksjonen. - Redaktøren har det økonomiske ansvaret. Avtroppende redaktør blir engasjert i annonsesalget. Kvalifikasjoner - Den som tilsettes må ha nødvendig blikk for den redaksjonelle produksjon og selv kunne bidra med kvalifisert stoff, fra store og små nyheter til reportasjer med bilder. - - - Kunne skaffe seg innsikt i hva som skjer i forbundet og i bransjen og kunne sikre stoff fra forskning og faglig utvikling. Gode kommunikasjonsevner, både skriftlig og muntlig. Optikerutdanning er en fordel. Egenskaper - Stor arbeidskapasitet, evne og vilje til å arbeide selvstendig og strukturert. - Har et engasjement som kan smitte over på andre. - Kontaktskapende, personlig integritet og god vurderingsevne. - Er åpen for andres tilbakemeldinger og evner selv å være lærende, kritisk og konstruktiv. Henvendelser om stillingen til redaktør Inger Lewandowski, tlf. 926 89 943 (mobil) eller mail [email protected], eller til generalsekretær Tone GaraasMaurdalen, tlf. 908 42 225 (mobil) eller mail. Søknad sendes til Norges Optikerforbund, Øvre Slottsgate 18-20, 0157 Oslo eller til e-post: [email protected] Søknadsfrist 1. august Multiple Choice-spørsmål – delta på www.optikerne.no Spørsmålene er hentet fra artikkelen ”UV-stråling og øyet” på side 35 1 2 3 4 5 6 Hvilken av følgende typer stråling defineres av bølgelengdene 315 til 280 nm? A UV-A B UV-B C UV-C D UV-vakuum Hvilken av følgende typer stråling filtreres mest effektivt av ozonlaget? A UV-A B UV-B C UV-C D Infrarødt Hvor mange prosent av kataraktrelaterte synstap er anslått å være relatert til UV-eksponering hvert år? A 5 prosent B 10 prosent C 20 prosent D 50 prosent Hvor mange prosent av lys under 340 nm er anslått å nå netthinnen? A0 B 1 prosent C 5 prosent D 10 prosent Hvilket av følgende alternativer beskriver best standarden for Klasse I UV-blokkering? A Må blokkere UV-C B Må blokkere all UV-B og minst 90 prosent UV-A C Må blokkere minst 99 prosent UV-B og minst 90 prosent UV-A D Må blokkere minst 95 prosent UV-B og minst 70 prosent UV-A Hvor mange ganger økes lysintensiteten ved perifere limbus via den perifere lysfokuserende effekten? A 3,7ganger B 4,8 ganger C 10 ganger D 20 ganger Vellykket deltakelse er poenggivende i NOFs etterutdanningssystem. 54 Optikeren 4/2010 Innsliping av brilleglass utføres NY JOBB? Med mer enn 64 butikker, 460.000 kunder og nær 1 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse og lave og tydelige priser. Les mer på www.specsavers.no OPTIKER OG BUTIKKMEDARBEIDER Vi søker en butikkmedarbeider og en optiker til vår butikk på Manglerud senter. Vi kan tilby en interessant og variert jobb, i et godt arbeidsmiljø, med gode betingelser. Lønn etter avtale. BUTIKKMEDARBEIDER: Dine hovedoppgaver vil være salg, kundeveiledning og ordrebehandling. Du bør være interessert i form og farge. Du er selvstendig og ansvarsbevisst. Du er ikke redd for utfordringer. OPTIKER: Du må være strukturert og ryddig, være faglig engasjert og samtidig en god selger. KONTAKT OSS: Søknad med CV sendes til: [email protected] Ønskes mer informasjon, ring daglig leder Anette Flåta på tlf. 22262039 eller 93489142. “ HURTIG LEVERING ! “ SpESIaLIST på INNSLIpING aV GaRNITyRbRILLER, men tar imot alle typer innslipingsoppdrag. Bestillinger mottas fra alle, enkeltoptikere og kjeder. Rask og god service petter Halvorsen innslipningsservice Postboks 214, 2021 Skedsmokorset Telefon: 45 27 73 65, Telefaks: 63 87 41 51 E-post: [email protected] Besøk min hjemmeside på: www.peha.no Søknadsfrist: Snarest. God sommer! Interoptik Toten søker optiker til et års vikariat som daglig leder. Interoptik har hovedfokus på øyehelse, det optiske faget og høy kvalitet på varesortimentet. Vi har 69 butikker over hele landet og bruker store ressurser på utvikling av de ansatte i kjeden når det gjelder fag, salg, service og ledelse. Butikken ligger på Lena, Østre Toten, ca 15 minutters kjøring fra Gjøvik. Dette er jobben for deg som ikke bare vil sitte på synsprøverommet. Den består av mye administrativt ansvar, delansvar for markedsføring lokalt, mye slip og optoteknikk, samt refraksjonering etter behov. En svært variert arbeidsdag. Du vil jobbe sammen med en erfaren linseoptiker, samt 1-2 ekstrahjelper. Gode arbeidstider; 10-17 på hverdager, fri hver lørdag. Sommertid 10-16! Lønn og øvrige betingelser etter avtale. Vi ønsker snarlig tiltredelse. Aller helst fra 1. juli 2010. Det er store muligheter for at du vil bli tilbudt fast jobb fra juni 2011. Ring eller mail Rune Varmo for spørsmål knyttet til stillingen. Tlf: 93 43 35 73 / E-post: [email protected] Søknad med CV sendes til [email protected] www.interoptik.no Optikeren 4/2010 55 Returadresse: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgate 18/20 NO-0157 Oslo B - Economique Tilby kundene dine vår mest behagelige endagslinse – med blunkaktivert komfort! Tradisjonelle endagslinser lm Tårefi 1 Tårefilmen er mindre stabil over linsens overflate. 2 Linsen behandles med fuktgivende stoff som holder seg inne i linsen, og effekten reduseres dermed raskt i løpet av dagen. tlinse k Konta Øye DAILIES® AquaComfort Plus™ lm Tårefi e ktlins Konta Øye 1 Fukting av linsens overflate skjer hele dagen ved hjelp av frigjøring av et blunkaktivert stoff fra linsen. 2 Fuktgivende stoff inne i linsen er ikke bundet fast. 3 Fuktgivende stoff frigjøres til linsens overflate med ulik hastighet. De små PEG-molekylene frigjøres raskere, mens de lengre PVA-kjedene avgis mot slutten av dagen. Det unike Triple Action Moisture™-systemet smører, fukter og frisker opp hver gang du blunker!
© Copyright 2024