Høringssvar Norges Optikerforbund
Helse Nord RHF 8038 BODØ [email protected] Oslo 8. mai 2015 Høringssvar – Utkast til regional plan for øyefaget i Helse Nord 2015 – 2025 Norges Optikerforbund takker for å få være en del av denne høringen. Som høringen viser til, vil presset på helsetjenesten i forhold til syn- og øyerelaterte utfordringer øke. Endret demografi, nye behandlingsmuligheter innen øyefaget og et stadig større krav til visuell funksjon i samfunnet generelt, er blant påvirkningsfaktorene. Det er riktig og viktig av Helse Nord RHF å vurdere organiseringen av helsetilbudet de har ansvar for, og å lage en regional plan for øyefaget i landsdelen. Optikers fremtidige rolle På høringsutkastets side 45 stadfestes det at nye samarbeidsformer med optikere vil være gjenstand for en egen utredning, og derved ikke omtales nærmere i denne aktuelle planen. Norges Optikerforbund ser frem til å kunne være en del av en kommende utredning. Optikers rolle i øyehelsens førstelinje vil få større betydning i fremtiden og kunne vært gjenstand for diskusjon i den pågående høringen. Når utredningen rundt samarbeidsformer med optikere settes i gang, bør helseforetaket rådføre seg med fagpersoner fra optikermiljøet som kjenner både utdanningen på Kongsberg, optikers generelle kunnskapsnivå, og norske myndigheters fremtidsønsker relatert til optiker og synsfunksjonen på en god måte. Tilgang til bruk av diagnostiske medikamenter og henvisningsrett til øyespesialist er viktige elementer og må sees på som et ønske fra myndighetene om at optikere nettopp skal ta en mer aktiv rolle innen øyehelse enn i dag. Optikere er den klart største helsepersonellgruppen innen de tradisjonelle øyehelsefagene oftalmologi, ortoptikk og optometri. Optikeren representerer et lavterskeltilbud nært der folk bor, har god kunnskap om synsfunksjonen og benytter oppdatert og avansert utstyr. Det er flere eksempler på lokalt samarbeid mellom optiker og privatpraktiserende øyelege og/eller øyeavdeling ved sykehus som gir gode og pasientvennlige tjenester. Optikeren er den helsepersonellgruppen som står nærmest i å kunne avlaste øyelegene i forhold til mange av de problemstillingene det vises til i høringen. En slik avlastning vil følge Samhandlingsreformens intensjoner om øket bruk av ressurser i førstelinjen for å avlaste spesialisthelsetjenesten. Helseforetakets utfordringer Høringen viser spesifikt på fire pasientgrupper som står for brorparten av oppfølgning og behandling: Katarakt AMD Glaukom Diabetes retinopati. Slagpasienter nevnes også som et utfordrende felt. Derimot får oppfølging av barns synsfunksjon ingen stor oppmerksomhet. Politikerne på Stortinget og myndighetene har rettet ekstra oppmerksomhet på skolebarnas helsesituasjon som et ledd i bedre læring, også innen synsfunksjonen. Ut fra dette er det naturlig også å se på denne pasientgruppens plass i spesialisthelsetjenesten. Som høringen viser til vil det i løpet av få år vil være mange av dagens øyeleger tilknyttet helseforetaket som går av med alderspensjon. Dette er en ekstra utfordrende faktor i forhold til å kunne tilby det helsetilbudet helseforetaket ønsker. På side 6 viser høringen at det vil bli utfordrende å opprettholde dagens helsetjenesteproduksjonsnivå. Ønsket om å øke kapasiteten for å møte fremtidens behov, vil kreve målrettet og langvarig innsats. Store avstander og spredt befolkning må det tas spesielle hensyn til i utredningsarbeidet. Optikere samhandler i større grad i andre land Optikers bidrag i førstelinjen er tydeligere for eksempel i England og Skottland enn i Norge. Dette er land Norge i flere sammenheng har sett til i forhold til helsevesenets organisering. En tydelig fellesnevner her er at optometri regnes som en viktig ressurs ved siden av og som en del av det offentlige helsetilbudet. Mangelen på øyeleger er i mange land større enn hva vi har i Norge. Andre lands løsninger kan være et innblikk til en fremtidig situasjon hos oss. Denne høringen indikerer ikke at antallet øyeleger vil øke betraktelig frem mot 2020, i samsvar med offentlig dokumentasjon. Samfunnet har behov for større tilgang til øyehelsetjenester. Det er mange signaler som viser at det er behov for avlastning av den spesialiserte øyehelsetjenesten. Fastlegenes kapasitet er allerede utfordret. Økt og bedre bruk av optikere er mulig og vil bidra til mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Ser frem til videre arbeid Norges Optikerforbund ønsker å delta i diskusjoner der organisering, oppgavefordeling og oppgaveglidning er tema, gjerne sammen med diskusjoner rundt standardiserte pasientforløp, god overføring av pasientinformasjon samt helseforetakets uttalte ønske om tettere samarbeid mellom førstelinje og spesialisthelsetjenesten. Fokus på tilbakeføring av ferdig behandlede pasienter til førstelinjen vil bli viktig for å gi mer kapasitet i spesialisthelsetjenesten. Det er eksempler på godt og effektivt samarbeid mellom øyelege og optiker innen refraktiv kirurgi, diabetesoppfølgning, utredning og oppfølgning av katarakt, og i noen tilfeller i forbindelse med glaukom. Norges Optikerforbund mener det er mulighet både for gode standardiserte pasientforløp når det gjelder henvisning og utredning, men også i forhold til samarbeid rundt oppfølgning av pasienter med oppfølgingsbehov etter satt diagnose, men hvor det ikke lenger er direkte behandlingsbehov hos spesialist. Et tettere samarbeid mellom fastlege og optiker vil i fremtiden være nødvendig da vi vet at flere av de utfordrende syn- og øyestilstandene som for eksempel diabetesretinopati, macula degenerasjon og hypertensjonsendringer på netthinnen relateres til generell helse og ikke nødvendigvis ren øyeproblematikk. Et økende antall eldre med endret synsfunksjon tilsier et tettere samarbeid i førstelinjen. Fastlegene vil ifølge helseminister Høies presentasjon av Primærhelsemeldingen 7. mai 2015 få et stort helsemessig koordineringsansvar. Synsfunksjonen er ikke nevnt som kommunehelsetjenestens kjerneområde, noe som tilsier behov for styrket samarbeid med optiker og øyelege fra kommunens side. Dette vil i så fall bygge oppunder Helse Nord RHFs ønske om en større grad av desentralisering av tjenestetilbudet. Høringen tar opp diskusjonen om det i dag er en fornuftig arbeidsfordeling mellom leger, øyeleger, ortoptister, optikere og andre helsearbeidere innen øyehelse. Norges Optikerforbund deltar gjerne i utredninger og utvalg som eventuelt ser på dette. Se ellers kommentarer til den regionale planens områder vedlagt. Vennlig hilsen Hans Torvald Haugo Generalsekretær Norges Optikerforbund Mangel på øyespesialister Høringen sier direkte at det er en mangel på øyespesialister. Norges Optikerforbund deler bekymringen i forhold til øyelegekapasitet innen øyehelsetjenesten og har derfor i lang tid arbeidet for bedre oppgavedeling, fornuftig og mer effektiv bruk av kompetanse samt å nyttiggjøre seg av ressurser hos ulike helsepersonellgrupper. Flere pasienter må få hjelp i førstelinjen. Helsedirektoratets rapport «IS-1966: Behov for spesialisert kompetanse i helsetjenesten» viser spesiell bekymring innen pasientgruppene Diabetes type 2 og sansetap, som også nevnes i høringen. Det er dokumentert at disse pasientgruppene vil øke i omfang og at de i dag får ufortjent lite oppmerksomhet fra helsetjenesten når det gjelder synsfunksjonen. Skal myndighetenes mål satt i Samhandlingsreformen om at flere skal bo hjemme lenger oppnås, må disse pasientgruppene ivaretas på en god måte. Helsedirektoratets rapport viser en betydelig økning av antall øyespesialister i Norge fra 2000 til 2011 med +21,9%. Tall fra World Council of Optometry (WCO – offisiell partner med WHO) viser at andelen øyeleger ligger høyere i Norge enn for eksempel i Sverige, Danmark, Nederland og England (United Kingdom). Norge har mer enn dobbelt så mange øyeleger per 10 000 i befolkningen enn Irland. Direktoratets rapport viser også at det er andre enn øyespesialitetene som vil prioriteres i nær fremtid. Dette øker helseforetakets utfordring innen feltet. Øket behov for samhandling Norges Optikerforbund deler høringens syn på at bedret samhandlingen mellom førstelinjen og de spesialiserte tjenestene samt god balanse mellom sentralisering og desentralisering både er ønskelig og blir viktigere i fremtiden. Skottland har i dag en liknende utfordring innen øyehelse som det vi står ovenfor i Norge. Her har NHS Health Scotland integrert optometri som en naturlig del av øyehelsens førstelinje og laget standardiserte pasientforløp innen noen pasientgrupper. Integrasjonen av optometri i helsetjenesten er gjennomført etter ønske fra politikerne og er gjennomført med økonomiske bidrag til nettverksbygging, kunnskapsutjevning samt ny og nødvendig teknologi. Helse Nord RHF vil ved å stimulere til dette kunne være med å bygge helhetlige nettverk mellom helseprofesjonene, åpne for større aksept for oppgavedeling og derved sørge for bedre tilgjengelighet til øyehelsetjenestene. Standardiserte pasientforløp kan løse utfordringer Norges Optikerforbund mener det vil være i helseforetakets interesse å standardisere pasientforløpene innen visse pasientgrupper for å sikre god pasient- og informasjonsflyt både i forhold henvisning opp i spesialisthelsetjenesten samt når pasientene er ferdig behandlet og skal tilbake til henviser i førstelinjen. Målet med en slik standardisering bør være å sørge for rett hjelp til rett tid både i førstelinjen og hos spesialist, men også å sørge for at pasienter som er ferdig behandlet hos spesialist kommer raskt tilbake for videre oppfølgning i førstelinjen. Optikerens viktigste rolle er å gi gode råd om brille- og kontaktlinsebruk, og hvordan den enkelte skal følge opp eget syn. Vi vet at optikere er viktig i forhold til tidlig oppdagelse av øyesykdom. I fremtiden vil forebyggingsaspektet i forhold til øyesykdom, habilitering og rehabilitering bli en viktigere del av optikerens hverdag. Norges Optikerforbund mener optikere vil kunne samarbeide tettere med, og avlaste legene og øyelegene i forhold til oppfølging innen flere pasientgrupper. Standardiserte pasientforløp vil medvirke til at befolkningen får rett synshjelp til rett tid. Oppgavedeling På høringens side 7 nevnes mulighetene for oppgavedeling, telemedisinske løsninger, organisatoriske endringer og tiltak for å opprettholde og øke kompetanse og kapasitet som viktige svar på utfordringene. Her mener Norges Optikerforbund at optikeren har en naturlig plass da mye av teknologien det pekes på allerede finnes ute hos optiker. Optikere har god kompetanse til å bruke teknologien samt er opplært og trent til å vurdere funn. Myndighetene har oppfordret helseforetakene til å benytte seg av tilgjengelig kapasitet, også i det private helsetjenestemarkedet. Dette poengterte Helse- og omsorgsdepartementet blant annet i sin høring «Fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten». Skal Helse Nord RHF endre organisering, prioritering og lokalisering av tjenestetilbudet sitt slik det foreslås i rapporten, er det naturlig å se på optikere som en del av løsningen. Det er et uttalt ønske om lokalisering av helsetjenester, noe som også er mulig innen øyehelse, spesielt hvis helseforetaket setter krav til samhandlingen mellom blant annet lege, øyelege, ortoptist og optiker. Rehabilitering og mestring av alvorlige synstap Tall oppgitt fra Norges Blindeforbund viser at det i gjennomsnitt tar fem år fra en med synsproblemer sluttfører sin behandling i spesialisthelsetjenesten til de mottar konkrete rehabiliteringstilbud. Dette er for lang tid for mange. Hovedårsaken er trolig for lite kunnskap og informasjon om rehabiliteringsmulighetene synshemmede kan dra nytte av når medisinsk behandling ikke lenger har noen signifikant nytteverdi. Norges Optikerforbund har i 2015 hatt stor oppmerksomhet rundt optikers rolle i forbindelse med arbeid med personer med synshemminger, blant annet via vår fagkonferanse. Vi er opptatt av optikers samhandling mot kommunale helsetjenester (fastlege, synskontakt mm), spesialisthelsetjenesten, samt Norges Blindeforbund, Statped og NAV Hjelpemiddelsentral som tilbydere av tjenester til ulike segmenter innenfor pasientgruppen. Synshemming som følge av ervervet hjerneskade Det er kjent at mørketallene i denne pasientgruppen kan være store. Helsedirektoratets rapport «IS0350: Kartlegging av de regionale helse-foretakenes oppfølging av slagrammede med synsforstyrrelser» viser at det er mange utfordringer som skal løses. I rapportens oppsummering står det blant annet: De regionale helseforetakene kan neppe ta planmessige grep før de hver for seg har fått bedre oversikt over antallet slagrammede med synsforstyrrelser og antall og sammensetning av synsfaglig kompetanse tilknyttet slagbehandling og -rehabilitering. Det har de ikke i dag. Norges Optikerforbund kjenner ikke Helse Nord RHFs grunnlag for sine vurderinger innen pasientgruppen, men mener at det er viktig at tiltak settes i gang. Et konkret forslag er å ansette synspedagog ved UNN Tromsø og Nordlandssykehuset Bodø. Tilgangen til synspedagoger er utfordrende. Høgskolen i Buskerud og Vestfold tilbyr en mastergradsutdanning innen «Synspedagogikk og synsrehabilitering». Studiet har tverrfaglige opptakskrav og utdannelsen gir spesialkompetanse i synspedagogisk arbeid innen synsrehabilitering, habilitering og pedagogisk virksomhet. Helseforetaket vil ha muligheter til å søke ansatte herifra med ønsket helsefaglig bakgrunn. Studiet har hatt god søkertilgang og kjøres for første gang nå. Optikere med denne mastergraden vil kunne løse mange av sykehusets oppgaver relatert til pasientgruppen. Aldersrelatert makuladegenerasjon/AMD Dette er en øyesykdom som fremover vil oppta stor kapasitet ved øyeavdelinger på sykehus. Norges Optikerforbund mener at pasienter med et rent oppfølgingsbehov (stabil tørr AMD) i minst mulig grad bør belaste spesialisthelsetjenesten. I Helsedirektoratets prioriteringsveileder for øyesykdommer står det at pasienter med tørr AMD ikke har rett til prioritert helsehjelp. Derimot bør pasienter med et avgjørende oppfølgnings- og behandlingsbehov få den oppmerksomhet som er nødvendig. Dette betyr trolig at pasienter som i dag følges av spesialisthelsetjenesten over tid vil overføres fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten. Fastlege og optiker vil kunne følge opp pasientene, og henvise direkte til spesialisthelsetjenesten hvis tilstanden endres raskt og det er behov for tettere oppfølgning og behandling. I rapporten «Euro Vision Scorecard – 2013» vises det spesielt til Danmark som har hatt en betydelig nedgang i AMD-relatert blindhet fra år 2000 til 2010. Danmark har klart å etablere et fungerende oppfølgnings- og behandlingssystem der sykepleiere ved øyeavdeling har tatt et stort ansvar for pasienter med behandlingsbehov. Helse Nord RHF bør se på mulighetene for å lage standardiserte pasientforløp for pasientgruppen. Det er behov for avlastning av spesialisthelsetjenesten, men samtidig behov for regelmessige kontroller. Pasientens bør ha god tilgang på informasjon om egen tilstand og vite hvem de skal kontakte ved raske endringer. Grå stær/katarakt Øyelegeforeningens KONUS-rapport viser at det i 2009 var et konsultasjonsvolum på hele 110 827 innen katarakt i Norge (tall fra NPR aktivitetsdata). Pasientgruppen opptar en betydelig del av kapasitetsvolumet, og overgås kun av glaukom. Norges Optikerforbund støtter Helse Nord RHFs intensjon om å lage strukturerte pasientforløp for denne pasientgruppen. Helsedirektoratets prioriteringsveileder skiller kun på synsstyrke (visus) over eller under 0,5. Det er i Høringen «NOU 2014:12 Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten» diskutert en differensiert egenbetaling ved visus over/under 0,5 (se høringens side 182). I forbindelse med dette spørsmålet har Norges Optikerforbund sagt følgende: Øyetilstandene som er nevnt, er blant «Ikke rett til prioritert helsehjelp» i Helsedirektoratets prioriteringsveileder for øyesykdommer. Norges Optikerforbund var ikke involvert i utarbeidelsen av veilederen, men ønsker å påpeke at det i vurdering rundt enkelt-tilstander kreves ett sett av vurderingskriterier, ikke bare enkeltvurderinger. Katarakt er et enkelt eksempel på dette: Utvalget foreslår at egenbetalingen økes for pasienter som opereres med visus over 0,5, som følge av veilederens gitte anbefaling. Norges Optikerforbund mener det er fornuftig av samfunnet å ha en diskusjon på når kataraktkirurgi er generelt formålstjenlig. Å sette et ensidig visuskrav er feilslått. Pasienter med katarakt bør vurderes ut fra flere kriterier enn kun visus. I Sverige benyttes systemet NIKE, som gir en bredere og bedre vurdering enn kun visusangivelse. Rutiner som dette bør på plass i Norge, da det vil være med på å skape et godt grunnlag for standardiserte pasientforløp for pasientgruppen. Forslaget slik det foreligger pålegger pasienten en øket egenbetaling. Ønsker myndighetene endret praksis innen feltet bør de se på takstgrunnlaget. Argumentasjonen her viser at ved å forenkle vurderingene rundt enkelte tilstander, skaper en utfordringer det ansvarlige helsepersonellet som skal ta vurderingen møter. Uklarheter vil kunne føre til ulik håndtering rundt om i landet, og vanskeliggjøre ønsket og intensjonen om lik og rettferdig Helse Sør-Øst, Sykehuset Innlandet HF, Øyeavdelingen Elverum og Lillehammer har kjørt to prosjekter der optikere har henvist direkte inn for kataraktkirurgi. Ordningen har spart pasientene for lange reiser, og helsetjenesten for utgifter. Pasientene med ukomplisert kirurgi er sendt direkte tilbake til egen optiker for videre oppfølging der. Tallene fra 2011 viser at av 85 henviste pasienter ble 80 operert direkte på optikers henvisning etter beregning av den kunstige linsens styrke og raske vurderinger av kirurgen. Tallene viser at 94,1% av pasientene ikke hadde behov for innledende undersøkelse ved øyeavdelingen, eller oppfølging der etterpå. Grønn stær (glaukom) Tall fra KONUS-rapporten er entydige: Glaukom opptok i 2009 mer enn 150 000 pasientkonsultasjoner og er den klart største enkeltårsaken til øyelegebesøk i Norge. KONUS fastslår at det vil bli en økning på antall konsultasjoner på 50% frem til 2030. Det er ca 20 000 med kjent glaukomdiagnose i Norge, og anslagvis det samme antallet uten kjent diagnose. Det ligger en stor utfordring i å følge opp de med kjent diagnose, men det ligger også en stor utfordring i å finne frem til de som går udiagnostisert. Øyelegene bør i størst mulig grad benytte sin kapasitet på pasienter med kjent glaukom som trenger avansert behandling og oppfølging. Ifølge Helsedirektoratets prioriteringsveileder skal ikke pasienter med mistanke om glaukom der tilstanden anses ikke å være alvorlig, ha rett til prioritert helsehjelp. Optiker er trolig den helsepersonellgruppen som står nærmest til å avlaste øyelegene lokalt i forhold til glaukom. Tidligere leder i øyelegeforeningen, Hilde Heger uttalte seg i Dagens Medisin om oppgavedeling for en tid tilbake. Det stod: «Hun tror at optikerne kan avlaste øyelegene noe, hvis dette blir godt tilrettelagt. – Det må være helt klart hva optikerne kan gjøre – og hva de ikke kan gjøre. For eksempel kan de nok følge opp glaukompasienter, hvis vi har klare regler, sier hun.» Norsk Glaukomforening sendte i mars i år brev til helseminister Bent Høie og rettet oppmerksomheten mot glaukom som en fremtidig utfordring, og ønsker en «Nasjonal øyehelseplan». Foreningen skriver blant annet: «Norsk Glaukomforening er oppriktig bekymret for hvordan oppfølgning og behandling av denne pasientgruppen skal kunne bli ivaretatt på en forsvarlig måte i fremtiden om noe ikke gjøres raskt.» Foreningen ber på slutten helseministeren: «Utnytter den tilgjengelige kompetansen om glaukom, ved å optimalisere samspillet mellom øyeleger, øyesykepleiere og spesialutdannede optikere.» Et tettere samarbeid mellom øyelege og optiker når det gjelder glaukompasienter vil ikke bare bidra til å avlaste spesialisthelsetjenesten. Et godt samarbeid vil være med å øke forståelsen rundt pasientgruppen hos optikere generelt, noe som igjen vil bidra til at flere med sykdommen oppdages tidligere i sine sykdomsforløp i forbindelse med rutinemessig synsundersøkelse. Diabetes retinopati KONUS-rapporten viser det kan være mer enn 200 000 diabetespasienter som ikke får den oppfølgingen av syn og øyebunnen en forventer. Det ligger en betydelig samfunnsgevinst i å øke oppmerksomheten mot pasienter med diabetes når det gjelder deres øyehelse. Screening av diabetespasienter er vist å være økonomisk samfunnsnyttig. Etablering av regionale screeningssenter vil oppleves som lettere tilgjengelig for pasientene enn sentraliserte tjenester. En virkelig desentralisert tjeneste kan oppnås ved å utnytte lokale optikere med særskilt kompetanse, tilgjengelighet til bruk av diagnostiske medikamenter og tilgang til fundusfoto. Det finnes som høringen viser til, nyere teknologi som er interessant i debatten rundt å løse noe av problemet med screening av diabetespasientene. Norges Optikerforbund er kjent med at det allerede i dag er etablert et samarbeid mellom øyeavdelingen i Harstad og lokale optikere for screening og oppfølging av diabetespasienter uten synstruende retinopatier. Ut fra vår kjennskap foregår samarbeidet mellom fastlege – øyeavdeling – lokal optiker. Avdelingen har satt krav til optikerne som deltar. Liknende ordninger som i Harstad er også etablert lokalt mellom øyelege og optiker andre steder i landet. Vibeke Sundling disputerte sin doktorgrad «Diabetes Eye Care in Norwegian Optometric Practice» ved Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo 2013. Deler av Sundlings doktorgradsarbeid har sett på norske optikeres kompetanse som en integrert del av helsetjenestetilbudet innen synsoppfølging av diabetikere. Forskningen har blant annet tatt utgangspunkt i data fra HUNT (Helseundersøkelsen i NordTrøndelag). Sundling har vist at optikere allerede i dag har en stor grad av den kunnskap og kompetanse som skal til for å utføre screening av diabetespasienter, og at de ved noe faglig veiledning og oppgradering vil kunne utføre dette på en samfunnstjenlig måte. Ut fra utfordringene som listes i høringen, vises det til at det i dag en flere kritikkverdige forhold relatert til diabetesoppfølgingen i landsdelen (se side 20). Dette tilsier at kapasiteten må bedres og det må gjøres et stykke arbeid for å hindre unødvendige synstap for personer i nord med diabetes. I England og Skottland er optikere i betydelig grad integrert som en del av den offentlige diabetesscreeningen. Landene har løst dette på noe ulik måte, men viser at det er godt mulig å etablere nettverk av fagpersoner med ulik bakgrunn som sammen kan ta felles samfunnsmessig ansvar for en utsatt pasientgruppe. Utfordringen med robuste fagmiljøer og tilgjengelig tilbud Høringen viser til et kombinert ønske om robusthet og tilgjengelighet. Dette er spesielt utfordrende i en landsdel med utfordrende geografi og lange reiseavstander. Nord-Norge er et godt sted å la helseforetaket ta grep om relasjonsbygging, opprettelse av pasientvennlige nettverk og etablering av pasientforløp som gjør hverdagen for øyepasientene enklere. Det vil være viktig å innlemme førstelinjehelsetjenesten i slike nettverk, også optiker. For å oppnå ønsket om likeverdig tilgjengelighet i en tid da en vet at kapasiteten på spesialistnivå blir utfordrende, må en satse mer på å spre ansvar for øyepasientene på flere yrkesgrupper. Gode nettverk vil bidra til at øyespesialist lokalt ikke føler seg alene som fagperson. Øket antall henvisninger fra optiker? På høringens side 31 står det at avtalespesialistene deler noen utfordringer med sykehusene. Et økende antall henvisninger fra optiker nevnes. Dette med henvisning fra optiker til spesialist har vært et tema siden ordningen ble bestemt av helseminister Bjarne Håkon Hanssen 21. januar 2009. Ved flere anledninger har vi hørt at andelen henvisninger fra optiker fyller opp hos øyelegene. Tall publisert i «Tidsskriftet for Den norske legeforening» i 2000 viste at ca 4% av alle pasienter som var til optiker ble henvist videre, hovedsakelig til øyespesialist. Nyere tall fra 2015 viser at antall henvisninger i dag er ca 3,6% av totalantallet undersøkelser. Befolkningsveksten påvirker direkte antallet personer vi snakker om, men tallene viser at optikere i prosent henviser mindre enn tidligere. Et bedret samarbeid i førstelinjen vil bidra til at antallet henvisninger til spesialist kan reduseres ytterligere. Ved å bygge lokale nettverk mellom øyelege, fastlege, skolehelsetjeneste, optiker (og andre) bør spesialisthelsetjenesten kunne skjermes i noe større grad enn i dag. Spesialutdanning for sykepleiere Norges Optikerforbund har støttet at det etableres en ny videreutdanning for øyesykepleie ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Forholdene ligger godt til rette for dette da skolen dag er store på utdanning av sykepleiere, og har de beste akademiske forutsetninger innen syn. Norge trenger en egen stabil utdanning for øyesykepleiere og den kan løftes til mastergradsnivå. Det vil være grader av muligheter for overlapp mellom arbeidsoppgaver en optiker og en øyesykepleier kan utføre. Ved mangel av den ene faggruppen bør Helse Nord RHF være oppmerksomme på at ansettelse av optiker ved øyeavdeling løser noen av utfordringene ved mangel av øyesykepleier. Det er optikere i dag som arbeider som operasjonsassistent i forbindelse med ulike typer øyekirurgi, etter internopplæring. Optiker vil avlaste en øyeavdeling på områder der øyesykepleiere ikke kan, for eksempel refraksjon og kontaktlinsetilpasning. Optikere – utdanning Optikerutdanningen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold har i mange år hatt 66 studieplasser. Optikere ble helsepersonell i 1988, og svenneprøven ble faset ut i denne forbindelse. Det finnes derfor i dag få optikere med høringens nevnte håndtverkstradisjonen som basis for sin yrkesutøvelse. Høgskolen utdanner optikere via en treårig bachelorutdanning i optometri, som fører til autorisasjon som optiker. Internasjonalt benyttes tittelen optometrist. Dette er helsepersonell som er i stand til å ivareta de fleste pasienters behov lokalt, ut fra et godt faglig nivå. Høgskolen tilbyr optikere utdanning både på mastergradsnivå og på doktorgradsnivå, samt ulike videre- og etterutdanningskurs. De to mastergradene er: Master i optometri og synsvitenskap (kun for optikere) o Fordypning allmennoptometri o Fordypning ortoptikk og pediatrisk optometri Master i synspedagogikk og synsrehabilitering (tverrfaglig) Doktorgraden innen personorientert helsearbeid, er som annen utdanning ved skolen, godkjent av NOKUT. Utdanningen på Kongsberg er i dag en av to utdanninger i Europa som er akkreditert for Europeisk diplom innen optometri – et faglig ønsket nivå i European Council of Optometry and Optics (ECOO). Europakommisjonen har et pågående prosjekt der yrkesmessig harmonisering av ulike yrkesgrupper er målet. Kommisjonen har med interesse fått informasjon om kvalifikasjonsnivået for optikere med Europeisk diplom, og det antas at dette blir det fremtidige nivået på optometrister innen EU. Det er en høy grad av forskningsaktivitet ved Institutt for optometri og synsvitenskap. Instituttet er en del av fakultetet for helsevitenskap, og er således kjent med å tenke tverrfaglig mot andre yrkesgrupper. «Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse» er etablert på Kongsberg, og vil finne sin form i nybygget «Krona» som er i ferd med å vokse på plass i byens sentrum. Dette nylig offentlig anerkjente senteret vil være et naturlig knutepunkt for flere innen flere øyehelse: pasientgrupper, helseprofesjoner, offentlige og private aktører, leverandører, industri mm. Oppgavedeling Det er et klart politisk ønske at helsetjenestene skal bli mer fleksible i forhold til å samarbeide og dele på arbeidsoppgaver. Oppgavedeling er veien fremover for helsevesenet. Helse Nord RHFs høringsutkast kunne derfor hatt større fokus på dette – og samtidig beholdt fokus på interne forhold som rapporten belyser på bred basis. Samhandling med kommunehelsetjenesten I høringens side 44 står det at mangel på god informasjonsutveksling er en utfordring. Spesialisthelsetjenesten bør i denne sammenheng se på seg selv som samhandlingspartner. Det er et uttalt at spesialisthelsetjenesten har et opplæringsansvar ved videreføring av kunnskap til andre helseprofesjoner. Vi vet at det er varierende praksis vedrørende epikriser, som er en viktig del av tilbakeføringen av kunnskap. Epikrisehåndtering er derfor nå løftet fra forskrift til lov, og er hjemlet i §45a i Helsepersonelloven. Dette skal sikre at utvekslingen av informasjon i helsevesenet flyter slik myndighetene har ønske om. Spesialisthelsetjenesten bør i opplæringsøyemed og for å sikre fremtidig kvalitet, i større grad avvise henvisninger med store mangler eller hvis pasienten er sendt feil. Dette vil gi klare signaler tilbake til henviser om å bedre og endre sin henvisningspraksis. Bruk av maler, som beskrevet på side 44, viser at UNN Tromsø har klare kriterier for hva de ønsker at en henvisning skal inneholde. Det er legitimt av en mottaker å stille generelt fornuftige krav til en henvisning. Dette gjøres i stor grad innen det private helsevesenet som en sikkerhet for pasienten, men også som et ledd i effektivisering og logistikk. Her har UNN Tromsø tatt et skritt i riktig retning. Det er viktig å påpeke at ansvaret går begge veier: settes det krav til den som henviser, settes det samtidig en forventning i forhold til epikrisehyppighet og kvalitet på denne. Samhandling med andre yrkesgrupper Optikere har en viktig portvaktrolle sammen med fastlegene, og skal sørge for at de som har behov for spesialiserte øyehelsetjenester får disse innen rimelig tid, og å sørge for at spesialisthelsetjenesten ikke belastes unødvendig. Helse Nord RHF har sett at fremtiden blir svært utfordrende for spesialisthelsetjenesten innen øyehelse, noe som tilsier at prosessene som kreves for å sørge for den samhandlingen som kreves både innen primærhelse, men også mellom helsetjenestenivåene, settes i gang. Optiker kan bidra mer lokalt – både i samarbeid med fastlege, skolehelsetjenesten og opp i spesialisthelsetjenesten. Noe handler om aksept mellom profesjonene og generelt aksept for å handle sammen til pasientens beste, annet handler om reell mulighet til å dele oppgaver. Allerede i dag er det mange eksempler på lokalt samarbeid som gjør helsetjenesten bedre rustet til å håndtere øyepasienter. Helse Nord RHF har en viktig funksjon i å stimulere, veilede, tilrettelegge og eventuelt sette krav til samhandling mellom yrkesgrupper. Er helseforetaket tydelig på hva foretaket ønsker av sine samarbeidsparter, vil det være enklere å tilpasse seg. Slik samhandling må oppleves formålstjenlig for de ulike aktørene, og vil derfor kunne være utfordrende innen visse fagfelt. Norges Optikerforbund ønsker å poengtere at vi ikke er kjent med at noen av våre medlemmer driver med det som i helsetjenesten er definert som screening, som angitt i rapportens side 45. Våre medlemmer driver med case-findings, noe som ikke kan sammenliknes med screening. Screening er forhåndsbestemt masseundersøkelse med definerte mål. Normalt henviser optiker til avtalespesialist – lokal øyelege. Hvis disse funnene øker presset på spesialisthelsetjenesten innen sykehus etter henvisning fra lokal øyelege, viser jo dette at optikerne faktisk oppdager tilstander som tidligere gikk uoppdaget. Vi vet fra undersøkelser at optikers treffsikkerhet med hensyn til diagnose er god, og at optikers ICPC-kode i ni av ti tilfeller sammenfaller med øyespesialistens ICD-10 kode. Ved å oppdage tidlig, reduseres risikoen for varige synstap, og samfunnet har oppnådd en betydelig gevinst. Det virker underlig for Norges Optikerforbund at det gjøres til et problem at det i dag oppdages med øyesykdom og patologi enn tidligere. Samtidig mener vi, som øyelegene, at det er viktig å ikke sende pasienter til spesialist unødvendig.
© Copyright 2024