pengene - Olimb Group

REHAB
NR. 1 2016
MER FOR
PENGENE
MED GRAVEFRITT
DÅRLIG LEDNINGSNETT
EN HELSERISIKO
SAMFERDSELSMINISTEREN:
VEDLIKEHOLD VIKTIGERE ENN NYANLEGG | MÅ BRETTE
OPP ERMENE I OFFSHORE | HÅ SER 50 ÅR FRAM I TID
INNHOLD
UNDER LUPEN:
LEDER
Av Carl Christian Sibbern
CEO, Olimb Group AS
FORUTSIGBARHET
Denne utgaven av Rehab Nytt setter
fokus på detaljerte tekniske løsninger
som kan lette gjennomføring av grave- og
rivningsfrie løsninger. Vi ønsker en økt
bevissthet i markedet rundt begrepene
rørfornying, etablering av nye ledninger,
korrosjonsbeskyttelse og levetidsforleng­
else. Et behov på 500 milliarder kroner for
å opprettholde kvalitet på eksisterende
ledningsnett, medfører et næringspolitisk
fokus på rammeverk, tester, gjennom­
føringsevne og kontrollordninger.
«Tid for handling basert på tradisjon
mer enn bare innovasjon» sier direktøren
i Norsk Vann. Erfaring og gjennomførings­
evne er svært viktig for en oppskalert
aktivitet, og NoDig som begrep er ikke
lenger en innovasjon. Fra dette perspektivet ønsker jeg at samtlige beslutningstakere og påvirkere - fra grøft til styrerom
- gjør seg opp en mening om assosiasjoner til begrepene FORUTSIGBARHET og
LEVETIDSKOSTNAD.
Som MC entusiast er uforutsigbarheten
på en motorsykkeltur noe av det som fasinerer mest. Det er på fritiden. I hverdagen
er forutsigbarheten det som fasinerer
mest. Det er hverdagen. Regnestykket er
enkelt: Det er flere hverdager enn helligdager, selv i Norge.
De siste årene har vi i Olimb hatt et
stort fokus på bestillerkompetanse. Det
skal vi selvfølgelig fortsette med, ikke
minst fordi økte krav til en bestilling
nødvendigvis høyner eget nivå som leverandør. En konsekvens er et økt fokus på
forutsigbarhet: Trygghet rundt forventet
resultat medfører nødvendigvis at vi kan
prise risiko lavere. Risiko er den summen
i prosjektregnskapet som for ofte bytter
plass med fortjeneste. Forutsigbarhet er
altså en vinn-vinn for ledningseier så vel
som utførende entreprenør.
REHAB nytt
Midt i mellom disse sitter ofte en
konsulent med utfordrende oppgaver.
Arbeidsgiveren har ofte har inntjening
knyttet til medgått tid. Anskaffelsen av
disse er sjelden kriteriet «pris» alene.
Misforstå meg ikke; Gode råd er dyre.
Gode råd kan for min del være svært dyre
dersom de leder til økt forutsigbarhet,
lavere levetidskostnad (totalkostnad)
og økt inntjening hos entreprenørene.
Økt inntjening stimulerer til økt
innovasjonsgrad.
I anleggs-Norge omtales det ofte som
et tankekors dersom byggherre­-ansvaret
i for stor grad «outsources». Innen NoDig
er vi mer opptatt av å spille hverandre
bedre. Uansett skal det prosjekteres
(gode råd), utføres (grave- og rivningsfritt)
og forvaltes (investeres) i ledningsnettets
infrastruktur.
Med dette lagoppsettet vil uansett fag-,
leverandør- og bestilllerkompe­tanse aldri
gå av moten. Vi er med andre ord fortsatt
avhengig av en god og konstruktiv dialog
mellom disse tre aktørene for at økt
­forutsigbarhet skal gi lavere kostnad og
økt lønnsomhet for henholdsvis prosjektet
i seg selv så vel som i produktenes levetid.
Slik god dialog er vi heldige å ha i vår
del av bransjen, og jeg trekker fram SSTT
og RIN som eksempler på dette.
Bærumstesten (s. 10) er et eksempel
på praktisk bidrag til økt forutsigbarhet.
Det samme dersom flest mulig finner
veien til årets SSTT konferanse i Oslo
den 19. – 20. mai der ulike fokusområder
belyses. SSTT har blant annet løftet
fram en målsetting om at alle landets
ledningseiere (kommuner) bør vurdere
om NoDig lar seg benytte på hele
eller deler av samtlige VA prosjekter;
«Gravefritt selvfølgelig»!
(Se også side 34).
Tema: Levetidskostnader
Den reelle prisen
Norsk Vann jobber på bred front
Må vise vilje til risiko
KOMMUNEPROFILEN
Hå kommune ser 50 år fram i tid
Vedlikehold viktigere enn nyanlegg
Må bli bedre på å skape trygghet
Olimb støtter nasjonalt VA-senter
Innspill: Visjonære bestillere
2
Redaktør:
Odd Borgestrand
Telefon: 906 20 028
[email protected]
Markedssjef:
Val Sibbern
Telefon: 69 28 17 00
[email protected]
Driftssjef Olimb Anlegg AS:
Øystein Olimb
Telefon: 69 28 17 00
[email protected]
3
10
31
34
KURS OG KONFERANSER:
Håper på taktskifte for NoDig
Mer for pengene med gravefritt
Samarbeider gjerne med
Graveentreprenører
Håper på taktskifte for NoDig
Dårlig ledningsnett en helserisiko
Olimb-dag også i 2016
Gravefritt fra London til Sande
Bli med på SSTT 2016 17
18
19
20
25
35
36
37
RØRFORNYING
Østgård-feltet i Fredrikstad tok tak
Bedre manual for rørfornying
Våre hverdagshelter
22
24
38
OFFSHORE:
Bretter opp ermene nå
32
NORGE RUNDT:
Badesesongen reddet i Moss Det måtte bli tunellering
på Kongsberg
Ny overvannsledning på
to døgn i Bærum
Nytt medlem i Nordland
Rørfornying i Norge
27
28
30
37
39
Forsidebildet: CEO i Olimb Group, CC Sibbern
og direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen
i god dialog under Arctic Entrepreneur på
Gardermoen i slutten av januar.
Nr. 1 2016 – 29. årgang
REDAKSJON:
Daglig leder Olimb offshore:
Peer-Christian Nordby
Telefon: 69 28 17 00
[email protected]
12
AKTUELT
Utgis av Olimb Group i samarbeid med Rørfornying Norge.
Ansvarlig redaktør:
Carl Christian Sibbern
Telefon: 69 28 17 00
[email protected]
4
7
8
Grafisk produksjon:
07 Moss
Trykk:
07 Media - 07.no
Opplag: 8.500
To utgaver pr. år
Les på nett:
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen:
AKTUELT
VEDLIKEHOLD VIKTIGERE
EN NYANLEGG
- Det er mye som er relevant for vedlikehold av våre veier og jernbanestrekninger. Det blir
meningsløst bare å asfaltere på toppen og glemme det som ligger under og ved siden av veien.
Infrastrukturen med vann- og avløp, fiber, kabler og alt annet som ligger i bakken er med i
totalbildet når vi snakker om fornyelse, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i samtale
med Rehab Nytt.
Forfallet har økt både på veg og jernbane
i mange ti-år. I budsjettet for både 2015
og 2016 bidrar regjeringen med midler til
å redusere forfallet for første gang.
-Vi startet reduksjonen allerede i 2014,
men etterslepet er så enormt at det vil
ta mange år før vi er i mål, slår SolvikOlsen fast.
Vedlikeholdet i skyggen
-Det er åpenbart for alle involverte,
inklusiv oss politikere, at det er stas å
bygge nye veier og klippe snorer, men
det er enda viktigere å ta vare på det
vi har.
Vedlikeholdet er kommet i skyggen i
alt for mange år. Det er iboende hos oss
politikere å klippe snorer. Da får vi ære
og vi får hornmusikken, men det kan ikke
være slike feststunder som driver oss.
Vi er jo aldri ute og klipper snorer når
vedlikeholdsarbeidet blir tatt på alvor,
sier Solvik-Olsen.
Han er glad for at det er blitt et sterk­
ere fokus på avrenning og overvanns­
problematikken, og han er tydelig på
at det også er en viktig del av vedlikeholdsarbeidet for vei og jernbane i årene
som kommer.
-Vi må gjøre ting skikkelig når vi
først arbeider på en strekning. Ingen vil
juble om vi har asfaltert veier og fornyet
lange strekninger med jernbanelinjer
for deretter å konstatere at det oppstår
skader i grunnen fordi vi ikke har fornyet
avløpsrør, spillvannsledninger og tatt tak
i overvannsproblematikken. I budsjettet
for 2016 har vi den største økningen
nettopp på infrastruktur tilknyttet veiene, slik at vi får gjort en grundig jobb
fra «bunnen av» og ikke bare pynter på
det som er synlig på toppen, fortsetter
samferdselsministeren.
Helhetlig jobb
-Vi skal om 10 år kunne se oss tilbake og
konstatere at vi har redusert etterslepet
fordi vi gjorde en grundig og helhetlig
jobb. Jernbaneverket og Statens
vegvesen har i mange år ikke hatt
økonomi til å drive et forebyggende
vedlikehold. De har alltid drevet
brannslukking, og det er dårlig
forvaltning av offentlige midler, slår
Solvik-Olsen fast.
-Vi har bedt Vegdirektoratet gi oss
faglige råd for hvordan vi skal håndtere
dette etterslepet gjennom Nasjonal
Transportplan. De kommer med to
alternativer, enten skal vi eliminere
etterslepet i løpet av en
12-års periode eller innen
2050. Alle ønsker en rask
elimineringsperiode, men
på grunn av materielltilgang
og andre prosjekter kan det
kanskje være mest fornuftig
å trekke dette ut til 2050.
Investeringsbehovet i
­maskinelt utstyr vil bli stort
dersom vi skal forsere
dette arbeidet, og vi kan
ikke risikere at utstyret
blir satt på vent etter en
hektisk anleggsperiode
på 12 år, mener han.
Solvik-Olsen mener det er viktig at
ulike entreprenører blir enda flinkere å
snakke sammen og være
tydelige i sitt budskap også inn mot
politikere og inn
mot ulike etater tilknyttet
infrastrukturen.
Samferdselsminister Ketil
Solvik-Olsen tok med glede
imot bestillerhåndboka «ABC
for gravefri framtid» som Olimb
sammen med andre aktører i
bransjen har utarbeidet for å få
fart på fornyingstakten innen norsk
infrastruktur på en miljøvennlig og
bærekraftig måte.
REHAB 1-2016
3
UNDER
LUPEN
- Vi må profesjonalisere infrastruktur-tjenestene og danne store interkommunale tjenester,
mener Business Development Manager i Krüger Kaldnes AS, Jan Henrik Knudsen.
DEN REELLE PRISEN
-Vi må utarbeide fornuftige anbudsregler som sikrer at byggherren får det han betaler for og
at entreprenøren sikres den nødvendige inntjeningen for å drive et seriøst og godt selskap.
Begrepet levetidskostnader må løftes fram slik at offentlige anskaffelser også blir innovative
og bærekraftige anskaffelser.
Mannen bak utsagnet er en av senior­
ene i norsk vannbransje. 65-åringen
Jan Henrik Knudsen er i dag Business
Development Manager i Krüger Kaldnes
AS, en stilling han har besatt siden juni
i fjor.
Krüger Kaldnes AS inngår i Veolia
Water Technologies, og selskapet
leverer totale løsninger for akvakultur,
4
kommunal- og industriell vann- og
avløpsrensing, samt slam behandling
med fokus på energigjenvinning. I tillegg
leverer selskapet automasjonssystemer,
og utfører omfattende service- og
rehabiliteringsoppdrag.
Norwegian Clean Water
Knudsen var med å etablere Norwegian
Clean Water i 2002 da han sammen med
en kompanjong drev firmaet JOe Water.
Ideen kom fra Sverige, som allerede
hadde en tilsvarende organisasjon,
VARIM. Dette er en bransjeorganisasjon for konsulenter, entreprenører
og produktspesialister innenfor vannbehandling og vannrensing. Sammen
med andre aktører i norsk vannbransje
«DET ER NESTEN INGEN BYGGHERRER I
NORSK VANNBRANSJE SOM SPØR ETTER
LEVETIDSKOSTNADENE.»
etablerte han Clean Water Norway, i dag
mest kjent under navnet Vannklyngen.
Vannklyngen består av nærmere 70
bedrifter innen vannbehandling, der de
fleste er lokalisert rundt Oslofjorden.
Hele verdikjeden er representert, -fra
underleverandører til krevende kunder.
Den virkelig store endringen i
Vannklynges tilbud til medlems­
bedriftene kom da Vannklyngen fikk
Arenastatus i Innovasjon Norge med en
prosjektperiode på tre år og en bidragsramme på to millioner årlig. Dette ga
rom for en heltidsansatt daglig leder.
Bedriftene i Vannklyngen har over
3000 ansatte og over 8 milliarder kroner
i samlet omsetning.
Knudsen sitter i dag som styremedlem
sammen med blant andre Olimbs CC
Sibbern.
Levetidskostnad
Med levetidskostnader menes alle
kostnader relatert til prosjektets levetid.
Dette inkluderer alt fra prosjektering,
investering, til FDV i driftsfasen, samt
rivningskostnader i avhendingsfasen.
Knudsen ønsker å være en pådriver
med budskapet om levetidskostnad. Han
velger å forklare på denne måten:
-Vannverket skal investere 100 millioner kroner i et nytt anlegg. Dermed
er kapitalkostnaden låst. Denne kostnaden kan imidlertid finansieres. I det
offentlige er det klare regler for hvordan
investeringer skal avskrives. Dessuten
har norsk VA-bransje en regel om
«selvkostprinsippet».
Dette prinsippet er et fantastisk prinsipp. Du får betalt for de kostnader du
begår. Med et slikt prinsipp kan viljen
til effektivisering undermineres, og det
er den største hemskoen vi har mot nye
tanker, ny teknologi og nye løsninger i
offentlig sektor, slår Knudsen fast.
Må stille spørsmål
-Det er nesten ingen byggherrer i norsk
vannbransje som spør etter levetidskostnadene. Det må vi nå begynne med, for
det er her inntjeningen ligger. En dyktig
eller smart entreprenør følger den intensjonen som byggherren legger på bordet.
Han skal jo vinne et anbudsoppdrag.
For å vinne må entreprenøren finne den
laveste kostnaden selv om han vet at
dette ikke gir den laveste levetidskostnaden, forklarer Knudsen.
-De siste årene er det noen bygg­
herrer som har bedt om å få en oversikt
over levetidskostnader i forbindelse med
konkrete prosjekter, såkalte Life Cycle
Cost, LCC-analyser. Entreprenører som
vet hva dette handler om har et konkurransefortrinn. Byggherrer som blir
med på denne reisen er villig å betale
noe mer for selve investeringen fordi
de ser at de får igjen betydelig gevinst i
driftsfasen. Beregning av levetidskostnad
er imidlertid en komplisert formel, der vi
også må trekke inn karbonfotavtrykk. Vi
har også lagt inn det vi kaller «den reelle
vann-kosten». Internasjonalt er det
et sterkt fokus på ulike modeller for å
beregne levetidskostnader. Man ser ikke
på selve kapitalandelen, men måler i
stedet hele avskrivningstiden og kapitaliserer den kostnaden. Med en kapitalisert
driftskostnad over eksempelvis 40 år,
som er normalen for VA-infrastruktur
i Norge, vil et anbud på 100 millioner
kroner egentlig ha en reell verdi på 300
millioner eller muligens 500 millioner
kroner, som et eksempel. Det er dette
tallet en entreprenør egentlig skal konkurrere om, mener Knudsen.
Ønsker dyktige entreprenører og
rådgivere
Byggherrer i Norge ønsker seg gode og
seriøse entreprenører. Samtidig tvinges
de inn i Doffin, den nasjonale kunngjøringsdatabasen for offentlige anskaffelser, som fører med seg noen negative
spiraler fordi nesten alt handler om
lavest pris. Gleden over en lav pris blir en
kortsiktig glede, fordi prisen ikke ivaretar
det viktigste, nemlig driftskostnadene for
anleggets levetid.
Knudsen mener det er viktig å være
pragmatiker og forstå at teknologien
også utvikler seg.
Et ledningsnett i Norge skal holde i
100 år, men svært få av oss vet hva framtida bringer innen ledningsteknologi.
Valg av de «rette» produkter kan dermed
bli en utfordring både for bestiller og
leverandør.
-Regelverket blir tolket og brukt på
ulike måter. Enkelte kommuner bruker
selvkostpenger til å forskuttere framtidige investeringer for å bygge opp en
egenkapital for det konkrete, planlagte
prosjektet. Det er på høy tid at vi forlater
begrepet selvkost og alt hva det måtte
innebære.
Som byggherre i offentlig sektor
må man tvinges til å tenke nytt, slår
Knudsen fast.
Vann og avløp som forretning
-Vi må etablere selskaper som både
skal drive effektivt og levere et positivt
resultat. Her kan politikerne komme inn
og pålegge sitt lokale eller regionale selskap å levere et resultat, på lik linje med
eksempelvis med energiselskapene.
Vann og avløpsanlegg har ingenting i
kommunestyrer å gjøre. Det er brukere
som skal betale for en tjeneste. Det blir
vanskelig når vann og avløp skal blandes
med sykehjem, skoler og barnehager.
Vi må profesjonalisere infrastruktur-­
tjenestene og danne store interkommunale tjenester. IVAR i Stavangerregionen
er et godt eksempel. Det samme er
MOVAR, GIVAS, HIAS, MIRA, NRA og NRV
og flere andre, mener Knudsen.
-Det finnes mange dyktige rådgivere,
men da innkjøp av rådgiving også skal
innom DOFFIN kan man risikere at også
her er de kun med det laveste tilbudet
vinner. Jeg har alltid hevdet at gode råd
skal være dyre, fordi det handler om å
tenke ut de riktige løsningene og det gjør
man ikke på grunn av en lav pris.
Innkjøp og drift
-Interkommunale selskaper er i en situasjon der de både skal bygge og drifte
et anlegg. De har dermed et helt annet
fokus enn en byggherre som «bare» skal
stå for selve investeringen men ikke ha
ansvar for driften. Det er de som også
skal drifte et anlegg som spør de riktige
spørsmålene, fortsetter en engasjert Jan
Henrik Knudsen.
-VEAS har kommet langt på dette feltet, og ledelsen her er opptatt av levetidskostnader. Det vil trolig også gjenspeile
seg i anbudsunderlagene som vil komme
fra dette selskapet, håper Knudsen.
REHAB 1-2016
5
Infrastruktur-tjenestene må danne store interkommunale tjenester. IVAR i Stavangerregionen er et godt eksempel. Det samme er MOVAR, GIVAS,
HIAS, MIRA, NRA og NRV og flere andre, mener Jan Henrik Knudsen i Krüger Kaldnes AS. Dette bildet er fra NRA på Strømmen.
VEAS-anlegget er Norges største
renseanlegg, og er en helt avgjørende
bidragsyter i arbeidet med å holde
Oslofjorden ren. VEAS er et interkommunalt samarbeid som eies av kommunene
Asker, Bærum og Oslo.
Knudsen ser at flere internasjonale
aktører nå melder seg på i konkurransen
om oppdrag for norsk vannbransje.
-Det er bra, men det må ikke bli slik
at norske kommuner alltid henter inn
utenlandske entreprenører fordi de har
billigere arbeidskraft. Da blir det norske
miljøet med sin nasjonale kompetanse,
utarmet. Anbud basert på levetidskostnader vil helt klart også bidra til å holde
liv i norske entreprenører og leverandører og dermed også sikre god kvalitet
på prosjektene. Jeg tror alle byggherrer
egentlig er opptatt av totale kostnader
over tid, men de glemmer å spørre
om det når anbudene utarbeides, sier
Knudsen noe retorisk.
Forutsigbarhet
Norske entreprenører har i lang tid
etterlyst forutsigbarhet for å kunne
satse blant annet på forskning og
utvikling.
6
-Forutsetningen for forutsigbarhet og
langsiktighet er at aktørene i vannbransjen tjener penger. Uten god økonomi
har vi heller ingen forutsigbarhet. Jeg
mener en byggherre, som i de fleste
tilfeller enten er en kommune eller
et interkommunalt selskap, bør være
opptatt av forutsigbarhet. Det er viktig
at entreprenøren og rådgiveren som har
vært med å realisere prosjektet også er
tilstede i markedet dersom det skulle
oppstå driftstekniske utfordringer. Det
blir nesten slik at selve investeringen
er irrelevant i forhold til levetiden
eksempelvis på et ledningsstrekk som
skal holde i minst 100 år. Det er denne
tankegangen vi må få fram.
Da er det en forutsetning at både produkt, metode og utførelse er i tråd med
målsettingen om en levetid på nettopp
minstekravet på 100 år.
-Jeg ser at det nå finnes offentlige
byggherrer som har satt pris helt ned til
20 prosent av den totale beslutningen.
Dermed har de lagt inn en viktig mekanisme som åpner for forhandlinger.
Dessverre er de fleste kommunene
redde for KOFA (klagenemnda for
offentlige anskaffelser). De er ikke gode
nok på å benytte seg av det regelverket
som åpner for en rekke spennende
samarbeidsløsninger.
Forening som forvirrer?
Selv NKF, Norsk Kommunalteknisk
Forening, går ut til sine medlemmer
og advarer mot den type anbud som vi
varmt anbefaler. Personlig mener jeg
NKF forvirrer sine medlemmer. NKF må
oppfordre sine medlemmer til å gå nye
veier for å få mer ut av sine investeringer, sier Knudsen.
Han har ved flere anledninger framført sitt tydelige budskap, men det har
vært stille fra NKF.
-Jeg håper de kommer på banen
slik at vi kan få en god debatt om dette
temaet, sier han til Rehab Nytt.
-Jeg mener bestillerkompetansen
og kunnskapen om de ulike anbuds­
alternativene er jevnt over for dårlig i de
små og mellomstore kommunene. Når
rådgiveren også er «kjøpt» på en priskonkurranse, ja da kommer kommunen
feil ut av hoppet, mener han.
-Her har også RIF et arbeid å gjøre
i forhold til sine medlemmer. Det er
viktig at vi i våre faglige fora sammen
«FORUTSETNINGEN FOR FORUTSIGBARHET
OG LANGSIKTIGHET ER AT AKTØRENE I
VANNBRANSJEN TJENER PENGER.»
dyrker fram de gode rådgiverne. En god
idè kan aldri prissettes, men jeg fryder
meg når jeg ser gode råd blir fulgt opp
av eminente prosjektledere. Gode råd
skal være dyre. Det er hos rådgiverne
gullegget kan legges for de neste 100 år
i et prosjekt, sier Knudsen med et smil.
Ser en trend nå
-Hvor mange gullegg har Vannklyngen
lagt?
-Vi ser en trend hos byggherrer der
de tør å stille krav. De har en makt som
byggherre og de vet de kan stille krav
til livsløpskostnader. Vår oppgave er å
bygge stein på stein for å nå ut med budskapet om levetidskostnader. Jeg har de
siste årene sett meget gode eksempler
på anbudsrunder der dette kommer
tydelig fram. Så blir det opp til rådgivere
og entreprenørene å levere varene.
Vi ønsker å utfordre hele verdikjeden
i norsk vannbransje rundt dette temaet,
og vi vil gjerne også legge inn et punkt
om organiseringen av vann- og avløp.
Det er ingen grunn til at denne sektoren
skal følge kommunegrensene. Personlig
mener jeg interkommunalt samarbeid
er veien å gå, uavhengig av den nye
kommunestrukturen som nå er på
beddingen. Selvstendige selskaper
som driver etter forretningsmessige
prinsipper vil ha en positiv effekt.
Fora som Vannklyngen, Tekna og
NTNU med sine fagdager i Trondheim, og
andre fagtreff innen kommunalteknikk
og vannbehandling er sentrale arenaer.
Det er også viktig å nå ut i fagpresse med
saklig og veldokumentert informasjon
om dette, fortsetter han.
Spenningsfelt i bransjen
Knudsen mener Norsk Vann har
utarbeidet en rekke gode fagrapporter,
men samtidig mener han at denne
bransjeforeningen burde utnyttet
sin gode plattform på en betydelig
bedre måte.
-Jeg mener Norsk Vann ikke er prog­
ressive nok på det området vi nå drøfter,
sier han til Rehab Nytt.
Det er et spenningsfelt innen norsk
vannbransje om «retten til å opplyse».
Jeg mener alle som jobber i denne bransjen har den samme retten og plikten til
å drive opplysningsarbeid.
Jeg utfordrer derfor Norsk Vann til
å bli mer direkte i sin kommunikasjon
mot sine eiere. Jeg oppfordrer også til
et tettere samarbeid med vannklynger
av den typen vi driver, og dermed ta hele
bransjen enda mer på alvor. Samarbeid
mellom Norsk Vann, ulike vannklynger,
Norsk Kommunalteknisk forening,
Rådgivende Ingeniørers Forening og
en rekke andre ulike aktører er helt
nødvendig for å løse de enorme utfordringer vi står overfor de neste årene.
Her mener jeg Norsk Vann har et helt
spesielt ansvar. Da vil levetidskostander,
sikkerhet, ressursutnyttelse og energikostnader måtte stå sentralt.
Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, mener at Norsk Vann jobber
på bred front innen de områdene Knudsen etterlyser.
–Vi har et utstrakt samarbeid med svært
mange aktører for å stimulere til nødvendig utvikling av vannbransjen og vann- og
avløpstjenestene i Norge. Eksempelvis
kan jeg nevne vår satsing som pågår nå på
bærekraft og innovasjon, sier Hofshagen.
–Vi har også gjennom flere år hatt en
stor innsats for å synliggjøre utfordring­
ene på ledningsnettet overfor politikere,
myndigheter, ulike kundegrupper og
vannbransjen selv, påpeker Hofshagen.
– Det handler om å beskrive status og
investeringsbehov, få avklart nødvendig
fornyelsestakt og produsere stadig nye
verktøy og veiledninger for jobben som
må gjøres. Der har det skjedd svært mye
de siste fem årene.
Hofshagen understreker at Norsk
Vann hele tiden prioriterer det som
medlemmene mener er de viktigste
oppgavene, innenfor rammen av de
15 årsverk organisasjonen har til sin
rådighet.
–Det er viktig at også de andre aktørene i vannbransjen bidrar til satsingen
ut fra sine virkemidler og ressurser, og
vi samarbeider med svært mange av
aktørene om dette allerede. Vi inviterer
gjerne Knudsen til en nærmere prat om
alt som er på gang, både i regi av Norsk
Vann og hos våre mange samarbeidspartnere, avslutter Hofshagen.
UNDER
LUPEN
VI JOBBER PÅ BRED FRONT
Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, åpner
dørene for bredt samarbeid med aktører som
bringer norsk vannbransje videre framover.
REHAB 1-2016
7
UNDER
LUPEN
MÅ VISE VILJE TIL RISIKO
Kulturen for å ta risiko i offentlig sektor varierer proporsjonalt med kommunens størrelse. Små
kommuner har gjennomgående mindre kompetanse til å vurdere risiko, og de har ikke rom for en
økonomisk sprekk. En større kommune kan fordele risikoen over flere prosjekter, og bør derfor
være villig til å ta en risiko for å komme et skritt videre i utviklingen.
-Framtidig utfordring i forhold til planer, penger og personell er at vi trenger mer personell og kompetanse til å foreta de rette valgene i årene
som kommer. Vi må bli enda bedre på framtidsanalyser, sier overingeniør i Drammen kommune, Dag Lauvås.
8
«DET ER VIKTIG AT NORGE SOM SAMFUNN NÅ
SER MULIGHETEN FOR Å TENKE LEVETIDS­
KOSTNADER OGSÅ FOR VA SOM EN DEL AV
NORSK INFRASTRUKTUR.»
Det mener overingeniør Dag Lauvås med
26 års fartstid i virksomhet vann og avløp
i Drammen kommune. Han er tydelig
på at de større kommunene må være
pådriv­ere for økt ledningsfornyelse, mer
bruk av NoDig og vilje til økt risiko.
I en rekke faglige VA-sammenhenger
har overingeniør Dag Lauvås vært en
varm talsmann for gravefrie metoder.
Samtidig lever han i en kommunal
hverdag der bildet er så komplekst at
metodene i liten grad blir tatt i bruk til
tross for de klare miljømessige fordelene
NoDig medfører.
Muligheter og begrensninger
-Sett fra Drammen kommunes side
handler det om definere muligheter
og begrensninger ut fra VA-sektorens
eget behov. Vi har en NoDig andel som
er langt lavere andel enn det en rekke
andre kommuner har. Dette fordi vi har
sett på VA som en aktør i en byutviklingsprosess. Kostnadene for vår avdeling
er blitt høyere ved at vi har sett dette
i et byutviklingsperspektiv enn om vi
hadde løst hvert enkelt-tiltak som et
NoDig-prosjekt. Samfunnsøkonomisk og
kommuneøkonomisk mener vi likevel det
har vært best for Drammen å se det hele
innenfor rammen av total byutvikling,
forklarer Lauvås.
Han tror aktørene i NoDig bransjen
har forståelse for dette også når temaet
handler om levetidskostnader.
Lauvås mener innbyggerne i
Drammen får mest ut av hver investert
krone der det iverksettes en betydelig
grad av samordning og koordinering
mellom ulike etater og fagmiljøer.
-Det kreves god dialog med andre
infrastruktureiere, enten det er statlige eller private aktører, som har sine
installasjoner under eller over bakken.
Det handler også samordning i forhold
til framtidig utbygging enten i privat
eller offentlig regi. Statens vegvesen og
Jernbaneverket er viktige aktører som
vi må ha med på laget i planprosessene,
understreker Lauvås.
Mye separering
Drammen kommune har de siste årene
gjennomført en ledningsfornyelse på èn
prosent i året, men Lauvås innrømmer at
hans avdeling til tider har vært nødt til å
fornye «feil» ledningsstrekk fordi vi er en
del av et større bilde i byen.
-På avløpssiden har vi et behov for å
separere fellessystemet. Da er ofte ikke
NoDig den beste metoden. Det må i de
aller fleste tilfeller graves for å separere.
Da skifter vi også vannledning og tenker
også overvannsbehandling. Vi har fellesledninger i flate områder med lite fall. Da
er styrt boring vanskelig. Vi har likevel
gjennomført flere høyrisiko-­prosjekter
med lite fall, og med et godt resultat,
understreker Lauvås.
Mer NoDig
-Drammen har utfordrende grunnforhold, og det er en av grunnene til at vi
også ønsker å benytte oss mer av NoDig
metoder som styrt boring og rørpressing/tunellering. Personlig mener jeg
at Drammen kommune har vært med
å utvikle deler av NoDig teknologien i
Norge. Drammen var først ute med dype
avskjærende hovedavløpssystem allerede på 1990-tallet, sier en stolt Lauvås.
-Er dere effektive i ressursbruken
i Drammen kommune
-Vår fremste styrke i dag er at vi er
gode på å gjennomføre prosjektene. Vi har
investeringsbudsjetter på 130 millioner
kroner innen VA hvert år, og vi bruker
disse midlene på en fornuftig måte.
Vi har høy kompetanse på prosjekt- og
byggeledelse og vi har et lite byråkrati i
kommunen, mener Lauvås.
rette valgene i årene som kommer. Vi
må bli enda bedre på framtidsanalyser,
slik at vi prioriterer og dimensjonerer
ledningsfornyelse riktig, understreker
Lauvås.
-Utfordringene i Drammen er større
enn noensinne innenfor vår sektor.
Kravene og forventningene fra sentrale
myndigheter, lokalpolitikere og byens
befolkning øker. Vi blir aldri arbeidsledig,
men det er viktig at vi utvikler oss og
jobber enda smartere enn før.
Omstillingen fra oljeindustrien vil
hjelpe oss til å få bedre skikk på norsk
infrastruktur, og da er det vår oppgave å
løfte fram VA som en del av norsk infrastruktur. Der kan vi som ledningseiere,
leverandører, rådgivere og entreprenører
ta et felles løft, mener Lauvås.
Det er viktig at Norge som samfunn
nå ser muligheten for å tenke levetids­
kostnader også for VA som en del av
norsk infrastruktur, understreker han.
Entreprenørene
Lauvås tror på en vekst også for NoDig
entreprenørene i Norge. I dag har bransjen ledig kapasitet og det er ventet
at flere utenlandske entreprenører
vil «lukte» på det norske markedet.
Konkurranse utenfra er sunt, så lenge
det ikke går ut over kvaliteten.
Et investeringsbehov på 500 milliarder kroner fram til 2030 vil neppe la
seg gjennomføre, mener han. -Vi er
ikke i nærheten av å makte dette rent
kapasitetsmessig. Norske kommuner
og ledningseiere må bli enda flinkere på
å utnytte den kompetansen som entreprenørene har og tilrettelegge for at de
får en forutsigbarhet som gjør det mulig
å investere både i forskning, utvikling
og det beste materiellet, sier Lauvås
til slutt.
Planer, penger og personell
-Framtidig utfordring i forhold til planer,
penger og personell er at vi trenger mer
personell og kompetanse til å foreta de
REHAB 1-2016
9
AKTUELT
MÅ BLI ENDA BEDRE PÅ
Å SKAPE TRYGGHET
Olimb har ingen grunn til å frykte for sitt rykte dersom Bærum
kommune skulle velge full åpenhet omkring resultatene av
strømpetestene som ble gjennomført. Vi er godt fornøyd med
de tilbakemeldingene vi har fått fra testene og vet Bærum
kommune også har samme oppfatning.
Olimbs salgssjef Svein Rune Myhre og
driftssjef Bjørn Mathisen fulgte både
forberedelser og gjennomføring av den
mye omtalte «Bærumstesten», der en
avløpsledning ble strømperenovert med
filtfòring og glassfiberarmert foring.
De fem entreprenørselskapene NCC
Construction AS, TT-teknikk AS, Olimb
Rørfornying AS, Aarsleff AS og Kjeldaas
AS utførte totalt 8 ulike strømperenoveringer i en spesialkonstruert testrigg
i Bærum. Testperioden gikk over sju
dager, etterfulgt av omfattende kvalitetskontroller av det uavhengige testlaboratoriet Norner. Totalt blir det gjennomført
100 ulike laboratorietester.
-Vi leverte i henhold til de spesifika­
sjoner vi har gitt, og det kom ingen
overraskelser når vi ble kjent med egne
resultater, sier Svein Rune Myhre til
Rehab Nytt.
-Olimb hadde likevel stort utbytte,
understreker Mathisen.
Vann og damp
Olimbs mannskap gjennomførte to
tester, der første foring ble herdet
med vann, mens den andre foringen
ble herdet med damp. Foringenes
egenskaper var for øvrig identiske.
-Vi var skeptisk til en test med damp
på grunn av en forholdsvis utpreget
svanke i det eksisterende betongrøret.
I denne svanka regnet vi med at det ville
bli vanskelig å oppnå ønsket herdetemperatur på grunn av kondensvann,
og utvendig kjøling. Herdetiden med
damp ville uansett måtte økes noe på
grunn av denne svanka, og i en vanlig
10
arbeidssituasjon ville vi valgt vannherding som metode, forklarer Mathisen.
Olimb velger i størst mulig utstrekning
steam-herding. Herdeprosessen går
raskere og er dermed også mer effektiv.
I de tilfeller hvor dimensjoner, grunnforhold og lengder ikke kan utføres med
steam-herding, vil herding med vann bli
valgt. Vann er mer homogent og varmer
i hele tverrsnittet.
Gode resultater for Olimb
-Det mest positive sett med våre øyne
var at de oppnådde resultatene med
steam-herding var bedre enn vi hadde
forventet. Bærum kommune ønsket
under denne testen temperaturlogging
på hele strekket. Det er første gang
en norsk kommune har kommet
med dette «pålegget» Tidligere har
vi kun målt temperatur på kritiske
punkter, eksempelvis i en svanke. Vi
har tidligere gjennomført tester med
sammenhengende tempera­turmåling,
men konkluderte med at målekabelen
ikke var pålitelig nok. Nå har vi funnet
fram til en produsent med et forbedret
produkt, og produsenten var også
tilstede under testen. Dermed fikk vi
en kvalitetssikret logg som ga oss god
informasjon om hele herdeprosessen i
det aktuelle strekket, forklarer Myhre.
Ekstrem-situasjoner
-Vi dimensjonerte denne testen mot de
kriteriene som ble stilt med tanke på
ringstivhet for kort – og lang tids styrke.
Testriggen var jo bygget nettopp for at
vi skulle takle ekstrem-situasjoner som
vi blir stilt ovenfor fra tid til annen i den
virkelige hverdagen.
Det mest ekstreme var kontinuerlig
innlekk av kaldt vann fra en stikk­
ledning. Normalt ville vi vært i stand til å
varme opp vannet også i stikkledningen,
men helt bevisst ble dette vannet byttet
ut med med iskaldt vann kontinuerlig.
Dermed kunne vi risikert å få en kald
lomme. Denne lomma ville uansett bli
Det var lagt inn en rekke utfordringer i Bærum kommunes testrigg, og Olimb stilte godt forberedt til testen på Rud i Bærum.
fjernet når grenrøret igjen skulle åpnes,
forklarer Mathisen.
Dimensjonsendring
Det var også lagt inn en dimensjons­
endring fra 250 mm til 300 mm.
Normalt ville Olimb sydd en overgang
slik at foringen kunne legge seg
helt ut til eksisterende rør. Bærum
kommune ville imidlertid teste om
strømpeforingen ble svekket dersom
den ble «tvunget» til å strekke seg ut
mot den nye innvendige dimensjonen.
Det viste seg at ei filtstrømpe beholder
ringstivheten også i forbindelse med
en dimensjonsovergang, i motsetning
til en glassfiberstrømpe. Den føyer
seg etter innvendig dimensjon, - blir
dermed tynnere og ringstivheten
svekkes.
Gjør testen kjent
Myhre er positiv til at Bærum kommune
offentliggjør alle testresultater.
-For oss som utførende entreprenør er
det alltid en fordel å komme i dialog med
ledningseiere som ønsker å fornye et
ledningsstrekk. Dette var en enkeltstående test der rørene faktisk lå over bakken, og resultatene må leses ut fra dette
konkrete tilfellet. Testresultatene
REHAB 1-2016
11
må derfor ikke sees på som en fasit for
alle typer oppdrag, mener Myhre.
Han mener Bærum er et lokomotiv
innen gravefrie metoder.
-Det er en krevende kommune, og det
skal vi være glad for. Kommunen bidrar
til at NoDig entreprenørene og testlaboratorier øker egen kompetanse på produktegenskaper. Et annet viktig moment
er at selve installasjonen også må utføres
profesjonelt. Det er ingen tvil om at operatørenes kompetanse har innvirkning på
sluttresultatet, slår Myhre fast.
Etterlyser kontroll
Olimb mener det nå er på tide å få på
plass en kontrollordning også for rørfornying, både av hensyn til ledningseier,
men også av hensyn til bransjens eget
omdømme.
-Det er viktig at vi blir testet på de
produktene vi leverer og den jobben vi
utfører. Vi utfører i dag en rekke interntester som svært få oppdragsgivere
etterspør. Nå ser det ut til at flere ønsker
å få denne dokumentasjonen, og det er
positivt, sier Mathisen.
-I et åpent samspill med kommunen
kommer vi tettere inn på oppdragsgiveren. Vi er blitt mer bevisst på å
synliggjøre og forklare hva vi gjør og
hvorfor vi løser oppgaven på den ene
eller andre måten. Det skaper trygghet.
Når tester fra et testlaboratorium, som i
dette tilfelle var Norner i Stathelle, også
bekrefter tryggheten, ja da er det en
vinn-vinn situasjon både for entreprenør
og ledningseier, mener Myhre.
Kompetanseoverføring
-Sammen med Bærum kommunen har
vi et ansvar for formidle kompetanse om
rørfornying i forbindelse med dette prosjektet. Olimb må bli enda flinkere til å
fortelle om muligheter og begrensninger
med de ulike metodene. For oss er det
viktig å gjøre potensielle oppdragsgivere
trygge på at de velger rett metode når
de skal fornye sitt ledningsnett, mener
Mathisen.
-Vi ser at det er svært personavhengig
om en kommune satser på strømperenovering. Et eksempel er Vindafjord
kommune, der vi vant et anbud og hvor
kommunens tekniske etat ble begeistret
over rask gjennomføring og godt resultat.
Da vil de benytte metoden også på neste
egnede strekk. Slik fungerer det i norsk
VA-hverdag, sier Myhre med et smil.
-Det handler om den gode dialogen,
og vi skulle gjerne brukt enda mer tid på
samtale, legger han til. Driftsassistans­
ene rundt om i landet blir i denne sammenheng trukket fram som svært gode
arenaer for den gode dialogen.
-Selv om vi har 40 års erfaring med
strømpefornying er vi alltid bevisst på
at det ikke er noen snarveier til gode
løsninger. Nå er det viktig at alle entreprenører sørger for å utføre oppdragene
så solid og godt at gravefrie metoder
vinner fram i markedet. Dette var ikke en
konkurranse mellom fem entreprenører,
men en felles eksamen for å gjøre oss
fortjent til oppdrag innenfor vårt fagfelt,
konkluderer driftssjef Bjørn Mathisen.
Olimbs driftssjef Bjørn Mathisen (t.v.) og overingeniør Arild Rydh i prosjektenheten i Bærum
kommune fikk god tid til å snakke sammen under Olimbs testdag.
12
NYTTIGE
ERFARINGER
FOR BÆRUM
-Hensikten med testriggen var
å sjekke hva som skjer med
strømper i utførelses­fasen når
uforutsette forhold inntreffer og
hvilke konsekvenser det har for
kvaliteten.
Det sier overingeniør Arild Rydh
og prosjektleder Dan Magnus
Gjerstad.
De to trekker fram følgende
erfaringer som svært nyttig for
kommunen som ledningseier:
•Vi har lært mer om forskjellene
på glassfiber- og filtstrømper
samt herdemetodene. Alle herdemetodene påvirkes negativt av
lav temperatur, også UV.
•Vi har fått bekreftet/avkreftet
flere påstander vi har hatt. For
eksempel at singel under røret
har mindre påvirkning på ring­
stivhet/styrke enn forvente
•Herdig med damp kan utføres
på forskjellige måter. Entrepre­
nørene har sine knep for å få et
best mulig resultat.
•Vi har hevet egen kompetanse
betraktelig slik at vi nå har bedre
forutsetninger til å diskutere
tekniske utfordringer med
entreprenørene.
•Testriggen har bekreftet viktigheten av å følge rutiner/prosedyrer fra strømpeprodusentene.
•Ved mindre deformasjoner
(5-7%) påvirkes styrken til
strømpen i liten grad.
•Den mest kritiske momentet i en
strømpeinstallasjon er strømmende, kaldt vann rundt eksisterende rør (cold spot).
•Uforutsett økt dimensjon på
eksisterende rør medfører
redusert veggtykkelse på glassfiberstrømper. Dette fører igjen til
redusert styrke. Filt påvirkes lite
da den utvider seg i mindre grad.
•Vi vil øke fokuset på uttak av
prøver som skal sendes til lab for
testing av ringstivhet. Dette for å
kontrollere at korrekt ringstivhet
faktisk blir levert.
Det er noe spesielt med Jæren og befolkningen her. De har en mentalitet for å finne gode løsninger og leve opp til kommunens motto «Me
løfter i lag», mener driftssjef Øystein Olimb (t.v.) der han løfter i lag med leder i kommunalteknisk avdeling i Hå kommune, Eirik Sør-Reime og
avdelingsingeniør Henning Kristensen (t.h.).
KOMMUNEPROFILEN
HÅ KOMMUNE SER
50 ÅR FRAM I TID
Hå kommune i Rogaland er en av de få kommunene i landet som har utarbeidet en
hovedplan for vann, avløp og vannmiljø for de neste 50 år. Det mangler ikke på tiltak
og visjoner i denne kommunen.
-Jeg vil betegne situasjonen for vårt
ledningsnett som god. Vi har om lag
260 kilometer med vannledning og 360
kilometer med avløpsledning, og det
meste av ledningsnettet i kommunen
er fra 1980-1990-tallet og nyere. Det
forteller leder for kommunalteknisk
avdeling i Hå kommune, Eirik
Sør-Reime.
Sammen med avdelingsingeniør
Henning Kristensen, har han takket
ja til besøk av Rehab Nytt i vår serie
med søkelys på norske kommuners
VA-visjoner.
Nedgang i lekkasjer
Til tross for et forholdsvis nytt ledningsnett har kommunen slitt med
REHAB 1-2016
13
«VI ER KLAR OVER AT TUNELLERING, UTBLOKK­ING
OG ANDRE METODER HAR SINE FORDELER, MEN
DET MÅ LIGGE TIL RETTE FOR DETTE.»
betydelige lekkasjer. Lekkasjeprosenten
på vann var oppe i 36 prosent for fire år
siden. Nå er dette redusert til 22 prosent,
takket være et aktivt lekkasjesøk-arbeid
og mange punktreparasjoner.
Mange av lekkasjene er på stikkledninger og derfor har kommunen over
flere år bidratt til at private grunneiere
har fått hjelp med å stoppe lekkasjene.
Dette har kommunen gjort litt i det stille
fordi det egentlig ikke er kommunens
ansvar å ta seg av dette. Samtidig er det
kommunen som må bære tapet med
vann på avveier. I en samfunnsmessig
perspektiv er det fornuftig, mener
Sør-Reime.
I forbindelse med behandling av
hovedplan for vann- vannmiljø og avløp
ønsker vi å foreslå for Hå kommunestyre
å overta drift av alle stikkledninger som
ligger i offentlig areal, slik Stavanger
kommune har gjennomført.
-Vi går i dag tre meter inn på private
tomter i forbindelse med sanering, og
dermed sikrer vi en god løsning for både
kommunen og for innbyggerne, opplyser
Sør-Reime.
avløp og overvann. Vi vet også det er en
del feilkoblinger som vi skal rette opp i
de samme områdene. I tillegg er vi opptatt av å øke dimensjonene på deler av
nettet. Så får prosent være prosent, sier
lederen for kommunalteknisk avdeling
med et skjevt smil.
-Vi ser på våre faktiske behov og ikke
på prosenter, slår han fast.
-Vi renser nå overvann for to millioner
kroner i året, og disse pengene vil vi
gjerne bruke på en mer fornuftig måte.
Flere sentrale ledningsnett må
fornyes eller byttes ut. Det er også
nødvendig med en kapasitetsøkning.
Prognosene for de neste tjue årene viser
at innbygger­tallet vil øke fra 18.500 til
opp mot 26.000 i 2028, som er utgangen
av gjeldende kommuneplanperiode.
Alt vann leveres av IVAR, som har sin
ledning gjennom Hå, men kommunen
har ikke etablert en krisevannforsyning i
form av høydebasseng. Kommunen kan
risikere å være vannløse i 8-10 timer
dersom IVARs ledningsnett blir kuttet.
Dette må vi gjøre noe med, slår SørReime fast.
Behov framfor prosenter
Hå kommune har ikke lagt opp til
en prosentvis fornyelsestakt på sitt
ledningsnett.
Vi er mer opptatt av å utbedre de
strekkene der vi ser vi har en utfordring.
Vi har noen kilometer med asbest-­
vannledninger som skal skiftes ut. Når
disse skiftes ut tar vi samtidig med oss
Overvann og flomsikring
Avdelingsleder Eirik Sør-Reime og
kollega Henning Kristensen mener
Hå kommune har brettet opp ermene
for flere år siden når det gjelder
vann- og avløpssektoren, inklusiv
overvannshåndtering.
-I 2008 startet vi med å ta overvanns­
problematikken virkelig på alvor. Vi ser
HÅ KOMMUNE
> Hå kommune i Rogaland ligger 40 kilometer sørøst for Stavanger.
I dag har kommunen omlag 18 500 innbygg­ere. Folketallet er i sterk
vekst. Hå kommune er 255 km² i areal. > Hå er den største landbrukskommunen i Norge. Halvparten av arealet i
kommunen benyttes til jordbruksformål. Hovedvekta i jordbruket ligger på
husdyrbruk med dyrking av gress. Næringsmiddelindustrien og den mekaniske
industrien er de dominerende industrinæringene. Hå kommune er den største
arbeidsplassen med omlag 1000 årsverk.
>Tettstedene har vokst fram rundt kommunens seks jernbane­stasjoner,
Nærbø, Varhaug, Vigrestad, Brusand, Ogna og Sirevåg. Rådhuset med
kommune­administrasjonen er på Varhaug.
14
at vårt ledningsnett er dimensjonert alt
for dårlig i forhold til den lokale nedbør­
intensiteten. Avrenningssituasjonen
har også endret seg dramatisk de siste
årene. I en av landets største landbrukskommuner var det tidligere mye
beitemark som tok unna mye av vannet.
Nå er mye av dette blitt dyrket mark. Den
7. august 2014 kom det 180 millimeter
nedbør på seks timer på Vigrestad og
Brusand. Avrenning fra dyrket mark
er like heftig som fra asfalt, og det var
en medvirkende årsak til at sentrum
­flommet over.
-Vi lærte mye av den episoden, innrømmer Sør-Reime.
-Varhaug og Nærbø er også svært
sårbare for ekstremsituasjoner. Vi har
fått politisk gjennomslag for å øke den
årlige investeringstakten på overvanns­
nettet fra 4,5 millioner til 20 millioner
årlig. Det gjennomslaget skjedde tre år
før dramatikken utspant seg på Vigrestad
og Brusand. Avløpsgebyrene økte med
30 prosent på ett år, men både politikere
og innbyggere mente dette var riktig og
viktig. Det store flertall i Hå kommune
er enig om å ta de investeringer som
er nødvendig for å unngå nye flom­
katastrofer, slår Sør-Reime fast.
-Allerede noen måneder før flommen
rammet hadde kommunalteknisk avdel­
ing bestilt en gjennomgang av flomfaren.
Flommen bekreftet dermed det behovet
som kommunens kommunal­tekniske
avdeling hadde innsett, og kom således
beleilig.
Tysk/norsk ekspertise
Hå kommune har gått til Tyskland for å
få de beste analysene for ekstremvær-­
konsekvensene. Det er rådgiverfirmaet
til nordmannen Halvor Øverland som er
i gang med å analysere situasjonen for
kommunens tettsteder. NVE har også
vært en aktiv partner i dette arbeidet, og
det er et omfattende arbeid som nå er
kommet godt i gang. Det viktigste er å
lede vannet ut av tettbebyggelsen uten
at det gjør for stor skade. Det betyr blant
annet at veiene må bygges om slik at de
også blir vannveier når vannet strømmer
på. Millionene vil også rulle når det
Operatørene f.v. Jård Andersson, Kristian August Olimb og Per Inge Nybakken sto for tunellering av 50 meter med betongrør i dimensjon på 2000
mm innvendig og 2500 mm utvendig i Nærbø sentrum.
gjelder flomtiltak, anslagsvis 30 millioner kroner årlig de nærmeste årene.
-Det er viktig og nødvendig for oss å
ha en god dialog med blant andre NVE,
Jernbaneverket og Statens vegvesen
i flomsikringsarbeidet. Dette er ikke
bare en kommunal oppgave, men også
regional og nasjonal, mener Sør-Reime.
Også økonomisk må vi dele på dette,
mener han.
I vedtatt budsjett for 2016 er det
totalt bevilger 40 millioner kroner til
sanerings- og flomsikringstiltak i Hå
kommune. For de kommende årene
er det estimert en årlig bevilgning
på 25–30 millioner kroner over det
kommunale budsjettet.
-Vi skal jobbe sammen med andre
infrastrukturaktører for å få til et godt
spleiselag og dermed makte alle de oppgavene som vi må løse de neste årene,
sier avdelingsleder Eirik Sør-Reime og
avdelingsingeniør Henning Kristensen.
Ingen stor NoDig-kommune
Hå kan ikke betegnes som en av de store
NoDig-kommunene i landet, men ulike
metoder har vært benyttet.
-NoDig er utvilsomt et godt
alternativ til graving, sier Sør-Reime
imøtekommende.
-Vi har en utfordring med overvanns­
problematikken i tilknytning til enkelte
jernbanestrekninger og hovedveier. Her
ser vi at rørpressing eller tunellering er
en godt egnet metode. Vår oppfatning er
imidlertid at NoDig metoder er kostbare
pr meter, sier Sør-Reime videre.
Når vi skal legge nye traseer for vannledning, overvann, avløp, fiber, strøm og
telekabler blir graving det aktuelle alternativet selv om det er midt i sentrum av
våre stasjonsbyer. Vi har dessuten mange
kummer med til dels dårlig kvalitet.
Kartgrunnlaget er også dårlig, spesielt
på de private stikkledningene. Da er
det naturlig at vi benytter konvensjonell
graving, slår avdelingsingeniør Henning
Kristensen fast.
-Vi er klar over at tunellering, utblokk­
ing og andre metoder har sine fordeler,
men det må ligge til rette for dette. Vi
benytter selvsagt strømperenovering ved
fornying av ledninger der det er behov
for fornying, og ledningen har korrekt
dimensjon, samt at det er godt fall på
ledningen.
-Når vi skal fornye infrastrukturen i
våre hovedgater har vi som oftest tilgjengelige omkjøringsveier i sentrum av alle
våre tettsteder og da blir det graving.
Når vi får lagt all infrastruktur for 20.000
kroner pr løpemeter og i enkelte tilfeller
helt ned i 10-15.000 kroner vet vi at vi
forvalter midlene på en god måte. Vi
gjør dessuten det vi kan for å redusere
ulempene for næringsliv og publikum i
anleggsperioden, sier de to representantene for kommunalteknisk sektor i Hå
kommune.
Etterlyser mer NoDig informasjon
-Avdelingsingeniør Henning Kristensen
mener NoDig-entreprenørene kunne
vært enda mer aktive i sin informasjon
overfor små og mellomstore kommuner.
-Vi har mange aktører som reklamerer for sine produkter, og vi har selvsagt
fått med oss miljøgevinstene.
NoDig entreprenører må virkelig
spisse sitt budskap for at det skal nå
fram i flommen av reklamemateriell som
kommer inn til en kommunal teknisk
etat, mener Kristensen og Sør-Reime.
Vi følger med i Rehab Nytt,
Kommunalteknikk og Norsk Vann
sin bulletin for å fange opp nyheter.
Dessuten leser vi med stor interesse
aktuelle reportasjer i ulike fagblader,
sier de to.
Vilje og evne til samarbeid
Eirik Sør-Reime ønsker å avslutte
REHAB 1-2016
15
kommune-praten i Hå med et konkret
eksempel på viljen til samarbeid.
Jæren Elverk kontaktet kommunen
i forbindelse med strømforsyning til
en eiendom, og spurte om det var
aktuelt med felles­føring. Det var det.
Grunneierne ble kontaktet og alle
seks grunneierne ville ha vann og
kloakktilkopling til det offentlige nettet.
I tillegg var det aktuelt å legge fiber
i bakken.
Det innebar seks kilometer med
vann og avløpsledninger. Kalkylen var
en egenandel på 100.000 kroner pr
eiendom dersom kommunen, elverket
og grunneierne utførte jobben sammen.
Grunneierne utførte en del av jobben
på dugnad. Elverket og Lyse var med
på spleiselaget og det endte med at
grunneierne utførte så mye av arbeidet
at de ikke behøvde å betale inn kalkulert
egenandel. Grunneierne fikk selv være
med å bestemme hvor grøftene skulle
etableres. Dermed ble det et fantastisk
samarbeidsprosjekt til beste både
for offentlig sektor og for de aktuelle
gårdbrukerne, forteller en entusiastisk
leder for kommunalteknisk avdeling
i Hå kommune.
-Likevel ser vi at gravefrie metoder
i noen tilfeller er den optimale løsningen. For oss er det viktig å ta de rette
valgene og være bevisst på at vi faktisk
kan foreta gode valg dersom vi følger
med i utviklingen. Det handler selvsagt
om bestillerkompetanse, og her må vi
også sørge for å heve kompetansen i
rådgiverselskapene, sier Sør-Reime til
slutt med en liten pasning til nettopp
rådgiverstanden.
Snart blir det tunelleringsoppdrag under
jernbanelinja ved Vigrestad stasjon, slår
driftssjef Øystein Olimb fast.
16
Det er store dimensjoner når Olimb drar i gang med tunelleringsprosjekter,
slår driftssjef Øystein Olimb fast. Her på anleggsområdet på Nærbø, der Olimb
samarbeidet med hovedentreprenør Erik Håland Maskin AS.
HÅ KOMMUNE IMPONERER
-Jeg er imponert over yrkesstoltheten, måten
offentlige midler blir forvaltet på og ikke minst stå-på
viljen i kommunalteknisk avdeling i Hå kommune.
Det sier driftssjef Øystein Olimb, som mener de medarbeiderne han har
møtt har en eksepsjonelt positiv innstilling til jobben sin. Her handler
det om å få mest mulig ut av hver krone, sikre best mulig kompetanse i
planarbeid og prosjektgjennomføring.
Det er noe spesielt med Jæren og befolkningen her. De har en mentalitet for å finne gode løsninger og leve opp til kommunens motto «Me
løfter i lag».
-Når kommunen skal gjennomføre fornying i ledningsnettet sørger de
for å få med seg alle etater og selskaper som ønsker plass i grunnen.
Her er det vann og avløp, fjernvarme, el-kabler, fiber og andre installasjoner som kommer på plass samtidig. Det er ikke mange steder man
lykkes med dette. Når det først skal graves så gjør man det èn gang i
Hå, slik jeg har fått inntrykk av, sier en imponert driftsleder hos Olimb
Anlegg.
Olimb har utført oppdrag for Hå kommune, men det er foreløpig ikke
blitt det store volumet.
–Det som er viktig for oss er at de oppdragene vi får blir utført på en
slik måte at vi setter igjen et godt fotavtrykk i kommunen og regionen.
Vi har løst krevende utfordringer med tunellering på Nærbø, der vi
etablerte en ny trasè under jernbanesporene i sentrum. Dette var et
strekk på 50 meter med rør i innvendig dimensjon på 2000 millimeter
og 2500 millimeter utvendig dimensjon. Dette røret ble etablert som et
ledd i overvannshåndteringen som kommunen nå er godt i gang med.
Oppdraget som nå er i gang på Vigrestad er av samme karakter, med
tunellering under jernbanelinjene. Her er dimensjonen på 1600 millimeter innvendig og samme lengde som på Nærbø, opplyser Olimb.
KURS OG KONFERANSER
Arctic Entrepreneur
ET STORT OG VIKTIG
TREFFSTED
Det er en meget godt fornøyd administrerende direktør Trond Johannesen i
Maskinentreprenørenes Forbund som konstaterer at også årets Arctic Entrepreneur
har fått svært gode tilbakemeldinger fra deltakere og utstillere.
Administrerende direktør i MEF, Trond Johannesen, mener det er lyse utsikter for norske maskinentreprenører i årene som kommer.
-Arctic Entrepreneur er utvilsomt den
viktigste møteplassen for norske entreprenører, slår Trond Johannesen fast
overfor Rehab Nytt.
-Vi dekker bredden innen de sektorer
som MEF er opptatt av gjennom ulike
faglige programmer og sesjoner. Det
offentlige markedet er viktig for entreprenørene, og vi ser at det er mange
oppdrag innen norsk infrastruktur som
skal løses av våre medlemmer.
-Det er ingen krisestemning i
anleggsbransjen. Vi ser at utsiktene
er gode. Det kan bli noe stille i første
halvår 2016, men deretter braker det
løs med mange og store infrastrukturprosjekter fram til 2020. Vår utfordring
er at det kommer for mange store
prosjekter samtidig. Det kan bli
krevende for våre medlemmer, sier
direktør Johannesen.
-Statens vegvesen og Nye veier AS har
gitt signaler om store oppdrag, slår han
fast.
De 120 utstillerne som deltok på årets
konferanse var svært godt fornøyd med
det kompakte opplegget arrangøren la
opp til i år. Alle pauser, inklusiv lunsjene
ble lagt til utstillerområdet, og dermed
ble det god tid til besøk ved ulike stander.
Alt foregikk inne på utstillingsområdet,
og leverandører Rehab Nytt snakket med
var godt fornøyd med denne delen av
arrangementet.
–MEF har lyttet til våre tilbake­
meldinger fra fjorårets treff, var
gjennomgangsmelodien fra samtlige
utstillere. Arrangøren har en meget
dyktig stab som beviser at de mestrer
oppgaven med et så stort arrangement
på en utmerket måte.
-Det viktigste for oss med Arctic
Entrepreneur er fokus på ny teknologi,
markedssituasjonen, bestillerkompetanse, offentlige innkjøpsordninger,
forhindre økonomisk kriminalitet og
sosial dumping og hele tiden arbeide for
de innovative løsningene, konkluderer
direktør Trond Johannesen.
REHAB 1-2016
17
KURS OG KONFERANSER
MER FOR PENGENE
MED GRAVEFRITT
-Vi klarer oss ikke uten vann og avløp. Vi vil ikke kunne fungere dersom dette ikke
er på plass, og nå er tiden inne for å satse på alle fronter, og vi må satse mer på
gravefritt for å få mer ut av pengene.
Det var en offensiv direktør i Norsk Vann
som svarte på de to spørsmålene om
hvorfor og hvordan det skal satses på
vann- og avløpsinfrastrukturen under
sitt foredrag på Arctic Entrepreneur på
Gardermoen i slutten av januar.
-Vi bor i et vannrikt land, men vi er et
krevende land med tanke på infrastruktur. Vi har krevende topografi og teleproblematikk. I tillegg har vi krevende
klimautfordringer, slo Hofshagen fast.
Under Arctic Entrepreneur gjentok
direktør Toril Hofshagen at norsk vannbransje har store utfordringer for å
komme opp på et akseptabelt nivå.
Dobling av fornyingstakten
Norsk Vann slår fast at det er nødvendig
med en dobling i fornyingstakten fram til
2040 for å komme ajour.
-Vi må ta i bruk gravefrie løsninger for
å få gjort mer for pengene, raskere. Det
er viktig at vi skrur opp tempoet så raskt
som mulig, sa en offensiv Norsk Vann
direktør.
Hun mente behovene vil variere
­mellom de ulike kommunene. Noen
kommuner har et forholdsvis nytt ledningsnett, mens andre har et betydelig
eldre ledningsnett. Hver kommune må
utarbeide lokale planer, mener hun.
Smertens barn
Hun karakteriserte de private stikk­
ledningene som et «smertens barn».
Det er en formidabel infrastruktur som
private huseiere står ansvarlig for.
-Vi må ta et kollektivt løft også inn på
dette segmentet, sa Hofshagen.
-Vi må satse på alle fronter. Vi har
snakket lenge nok. Alle må brette opp
ermene og komme i gang. Investerings­
behovet for å komme opp på en akseptabel standard er 500 milliarder kroner.
Mange kommuner trenger nytt ledningskartverk, god tilstandskontroll og
de trenger ambisjoner for nybygging.
-Vi må utvikle verktøykassa, og vi
må få opp bestillerkompetansen.
Byggekontroll er
også viktig.
Det aller viktigste er å styrke gjennomføringsevnen, understreket hun. Det
betyr at penger, planer og personell må
på plass.
-Vi har nok av planer. Det er ikke noen
mangel her. Rapporter er utgitt og flere
er under produksjon. Disse må studeres
og bli tatt i bruk. Det legges ned store
ressurser på å hjelpe ledningseiere til
å ta de rette valgene, og i tillegg har
vi også rådgivere, entreprenører og
leverandører som alle har konstruktive
innspill for innovative løsninger.
Økte gebyrer
-Det er egentlig ikke hindringer når det
gjelder penger heller. Det må arbeides
for forståelse for økte gebyrer, slik at vi
får gjort jobben. Det betyr en betydelig
styrking av kommunale tekniske etater
og tverrfaglig samarbeid i den enkelte
kommune og den enkelte region, mente
Hofshagen.
-Nå må nye anlegg utføres på en måte
som gjør at de holder i nye generasjoner.
Vi har nok av synder som er gravd ned
i norsk infrastruktur. Vi har ikke råd
til å gjenta disse syndene, slo hun
fast.
Hofshagen trakk fram nødvendigheten av at bransjen jobber
sammen for å nå felles mål
under bakken og løfte dette
fram for bevilgende myndigheter. Det er en krevende,
men uhyre viktig oppgave,
konkluderte hun.
Mer for pengene når vi tar i
bruk gravefrie metoder, slo
Norsk Vann direktør Toril
Hofshagen fast under
Arctic Entrepreneur. Slike
uttalelser setter Olimblederne CC Sibbern (t.v.)
og Peer-Christian Nordby (t.h.)
pris på.
18
-Vår erfaring er at samarbeid mellom ulike entreprenører og ulike metoder medfører en vinnvinn situasjon. Vi har gjennomført en rekke spennende prosjekter med ulike NoDig metoder som
underleverandør til en graveentreprenør.
For driftsleder Øystein Olimb i Olimb
Anlegg var det både spennende og
utford­rende å ta for seg temaet styrt boring for vann- og avløpsledninger i spredt
bebyggelse under Arctic Entrepreneur
i regi av MEF.
-Når entreprenører med ulik bakgrunn
deler erfaringer og jobber sammen for
de kreative løsningene blir resultatet
godt, og i enkelte tilfeller har dette vært
årsaken til at hovedentreprenøren har
vunnet anbudsrunden, hevder Øystein
Olimb overfor Rehab Nytt.
Mens de fleste av medlemmene i
Maskinentreprenørenes Forening lever
av å grave er entreprenørselskapet Olimb
Anlegg blant de selskapene som lever
av å grave minst mulig. Olimb har lengst
erfaring i Norge med gravefrie metoder.
Boring i spredt bebyggelse
Under sitt foredrag var det styrt boring i
spredt bebyggelse som var hovedfokuset.
Olimb trakk fram eksempler på prosjekter der styrt boring har vært nærmest
en forutsetning for å føre fram nytt
ledningsnett. Ved å benytte styrt boring
kan man etablere rør med små terrenginngrep i store dybder og med vanskelig
grunnforhold.
-Det kan være kvikk-leire eller svært
bløte masser og myrområder som
ellers ville være vanskelig tilgjengelig.
Områder som krever spesielle miljø­
hensyn kan også forseres på en skånsom
måte.
Metoden gir en god total-økonomi og
et godt miljøregnskap, hevdet Olimb i sitt
foredrag.
Bredt spekter
Han mente også at styrt boring medførte
en betydelig kortere gjennomføringstid
i forhold til konvensjonell graving i de
fleste tilfeller.
Olimb benytter i dag styrt boring
kan under veier, jernbane, bygninger,
elver, ilandføring av sjøledninger,
hage- og parkområder, dyrket mark,
Driftssjef Øystein Olimb i Olimb Anlegg AS er ikke i tvil om at gravefrie metoder vil øke
i omfang som følge av økt miljøbevissthet og klimaendringene, og tror samarbeid med
graveentreprenører er veien å gå.
våtmarksområde, kvikkleire-områder,
og på store dyp. Før oppstart er det
viktig å ha god oversikt over eksiterende
grunnforhold og det er ledningseier som
­normalt har ansvaret for å fremskaffe
denne oversikten, understreket Olimb.
Distriktskommuner
Olimb trakk fram prosjekter fra
distriktskommuner der styrt boring
er benyttet med ønsket resultat. I
Rauma kommune i Møre og Romsdal
gjennomførte Olimb Anlegg en vellykket
kryssing under lakseelva med samme
navn. Overingeniør Leif Grande i Rauma
kommune inviterte Olimb tilbake til et
oppdrag med styrt boring i Isfjorden
i samme kommune, og er en lokal
­«misjonær» for styrt boring.
I Onsøy utenfor Fredrikstad ønsket
et privat vann- og avløpslag å benytte
metoden for å koble seg til et offentlig
VA-nett. Det ble en suksess midt på
jordet, sa Øystein Olimb med et smil.
Totalt ble det lagt 2400 meter med
vann- og avløpsledninger under dyrket
mark for tilkobling til Fredrikstad
kommunes VA-nett.
Eid kommune i Nordfjord er blitt en
lokal foregangskommune innen NoDig,
fortalte Olimb, som roste mindre kommuner for viljen til å prøve noe nytt.
Ledningsnettet har behov for en investering på minst 210 milliarder kroner for å
komme opp på et driftssikkert nivå.
I forbindelse med etablering av nytt
vannverk i Nordfjordeid ble det også
nødvendig å etablere en ny ledningstrasé
under Eidselva ved utløpet til
Hornindals­vatnet. I forprosjektet ble det
beskrevet konvensjonell graving.
Miljøgevinst
–Vi kan ikke stå stille og benytte metoder
som både belaster miljøet og kommuneøkonomien, slo Olimb fast.
-For oss er det viktig å være tilstede
rundt om i landet og påta oss oppdrag
av denne typen. Når representanter fra
kommuner og rådgivende selskaper ser
at vi leverer i henhold til avtale vil også
de gravefrie metodene vinne terreng, slo
Olimb fast. Han var tydelig på at gravefrie metoder vil bli stadig mer utbredt
også som en konsekvens av de klimaendringene som nå kommer.
REHAB 1-2016
19
KURS OG KONFERANSER
SAMARBEIDER GJERNE MED
GRAVE-ENTREPRENØRER
«FOLK ER LEI AV GRAVING I GATENE,
OG VI HAR DERFOR ET ANSVAR
FOR Å REDUSERE GRAVINGA TIL
ET MINIMUM, SIER DAG LAUVÅS I
DRAMMEN KOMMUNE.»
KURS OG KONFERANSER
Hallingtreff
HÅPER PÅ TAKTSKIFTE
FOR GRAVEFRIE METODER
Det blir et taktskifte innen gravefrie metoder. Det er konklusjonen etter en frisk menings­
utveksling under Hallingtreffet på Geilo i midten av januar.
Her rapporterte kommunene Skedsmo, Drammen, Bærum, Porsgrunn og Os om økt satsing
på rørfornying, og entreprenørene er klare for innsats. NoDig-entreprenørene har ledig
kapasitet og hilser økt oppdragsmengde varmt velkommen.
I dag utgjør gravefrie metoder i underkant av 20 prosent i snitt i de aktuelle
kommunene som deltok i en oppsummerende debatt på Geilo. Os kommune har
fortsatt til gode å benytte seg av NoDig
metoder, mens Porsgrunn er blant
landets fremste i forhold til sitt innbyggertall. Porsgrunn, Skedsmo og Bærum
kommuner har alle en høy utbedringstakt og har en felles visjon om å benytte
gravefrie metoder som sitt førstevalg.
Det er en rekke andre kommuner som
har sendt ut det samme signalet.
På landsbasis har NoDig en andel på
25 prosent av all ledningsfornying, og det
har vært en konstant prosentandel de
siste åtte årene.
Personavhengig
Enkeltpersoners engasjement i kommun­
ene er ofte avgjørende for hvilke metoder
som velges, og i hvor stor grad kommun­
­en satser. Det er mange kommuner som
lykkes, og det er hardt arbeid som må
20
til, mente direktøren i Norsk Vann, Toril
Hofshagen, som var en av hovedforedragsholderne under årets Hallingtreff.
-Ved å benytte NoDig metoder fornyes
ledningsnett i eksisterende traseer. Da er
også den kommunale saksbehandlingsmølla mye enklere, mente overingeniør
Dag Lauvås i Drammen kommune.
Han hevdet byen hadde stor gjennomføringskraft, men at veimyndighetene
enkelte ganger kan være en hemsko for
framdriften.
Han mente gravefrie metoder vil være
en stor fordel for næringsinteressene i
de områder som blir berørt av ledningsfornyelser. Det er viktig å holde et lavt
konfliktnivå, var hans anbefaling.
-Hvis vi graver i en gate der vi kunne
benyttet NoDig kan vi bli erstatningspliktig. Vi skal med andre ord velge gravefrie
metoder der dette er mulig. Folk er lei
av graving i gatene, og vi har derfor et
ansvar for å redusere gravinga til et
minimum, mente han.
-Navnet NoDig
må inn i kommunale VA-normer der vi
slår fast at NoDig alltid skal vurderes i
alle prosjekter, mener seniorrådgiver
Tom A. Karlsen i Cowi.
Han mener også Norsk Vann må
arbeide for å få bedret utdannelsen innen
NoDig spesielt, men i hele verdikjeden.
NoDig bør også komme inn i Kostrarapporteringen, mente Tom A. Karlsen
Entreprenører ønsker flere oppdrag
NoDig entreprenørene Båsum Boring
og Steg Entreprenør er to av de ledende
entreprenørene innen utblokking.
Begge selskapene rapporterte om ledig
kapasitet. Dag Espen Båsum anslo at
oppdragsmengden utgjorde 20 prosent
av selskapets kapasitet.
-Vi mener det ligger en besparelse i
NoDig metodene, og vi vil svært gjerne
bidra overfor rådgiverne når utblokking
skal planlegges. Utblokking er en forutsigbar teknikk, men kartlegging er viktig.
Salgssjef Svein Rune Myhre i Olimb (i midten) har sine kolleger og konkurrenter i NoDig bransjen med seg på at det bør komme et taktskifte for
flere gravefrie oppdrag rundt om i norske kommuner.
Ofte opplever vi at driftspersonellet
kommer for sent inn i prosjektet. Jevnere
ordretilgang og økt kunnskapsnivå og dermed bedre bestillerkompetanse står høyt
på vår ønskeliste, sa de to entreprenørene.
-Vi må ha en jevn strøm av oppdrag for
å beholde folk og kunne foreta investeringer av det beste utstyret, understreket
Båsum.
De siste årene har utviklingen på
utblokking vist en negativ tendens.
Entreprenørene håper denne utviklingen
vil snu.
på markedet. De fleste oppdragene
stopper i Trøndelag, opplyste salgssjef
Svein Rune Myhre under Hallingtreffkonferansen. Han trakk fram lille
Vindafjord kommune som er inne på
10 på topp-lista hos Olimb. Nord Odal
kommune ble også trukket fram, der
det ble fornyet en 160 meters ledning på
1000 mm. Den jobben utførte Olimb på to
dager og satte igjen positive fotavtrykk.
Prosjektleder Hendrik Panman i
Kjeldaas AS mente han selskap har
mulighet til å fordoble sin kapasitet.
Stort volum på strømper kan bli større
Olimb leverte hele 78.000 meter med
strømperenovering for det norske ledningsnettet i fjor. Nesten halvparten av
dette var på det private ledningsnettet.
Likevel er ikke selskapets kapasitet
utnyttet hundre prosent.
Bergen kommune var Olimbs ­største
kunde i fjor. Deretter følger Oslo, Bærum
og Trondheim. Østlandet er dominerende
Samhandling
Myrhre tok et oppgjør med festtalere
som snakker om de store planene og de
store visjonene.
-Vi har mange fine dokumenter, men
vi lever ikke opp til det som blir sagt og
det som faktisk skjer ute i felt. Vi må
være mer jordnære og vi må være etterrettelige i det vi sier og i det vi gjør, sa
salgssjef Myhre.
Begge representantene for strømperenovering mente det er viktig at oppdragsgivere, rådgivere og entreprenører
utveksler erfaring og kompetanse.
-Da må vi også være sammen ute i
felt, mente Myhre.
-Samspill er et viktig stikkord. Når vi
løser utfordringene sammen blir resultatene også gode, understreket Hendrik
Panman.
Han mente det også det er viktig med
funksjonsbeskrivelser der entreprenør­
ene kan delta med sine produkter og
løsninger.
-Dersom konsulentene kan bli med
hele veien vil vi løfte oss betydelig, sa han.
Både Myhre og Panman mente
anbudsgrunnlaget blir stadig bedre, men
det er manglende kompetanse særlig
når et graveprosjekt blir gjort om til et
NoDig-prosjekt.
-Det er mange poster som
blir meningsløse i forhold til
graveentrepriser, sa Myhre.
REHAB 1-2016
21
RØRFORNYING
NYE RØR PÅ
ØSTGÅRD-FELTET
Fem av sju blokker på Østgård-feltet på Lisleby i Fredrikstad er nå rørfornyet av Olimb
Rørfornying. Østgård feltet består av sju selvstendige borettslag, og hvert borettslag har
24 boenheter som er typiske for den tidsperioden borettslaget ble etablert.
Østgård feltet består av sju selvstendige borettslag. Hver blokk er et selvstendig borettslag og har 24 boenheter. (Alle fotos: Frode Berntzen)
Siden hver enkelt blokk er sitt eget
borettslag ble det skrevet identiske
kontrakter med identisk tilbud til hvert
enkelt borettslag
-Vi så dette prosjektet som et fellesprosjekt og kunne dermed redusere våre
rigg-kostnader.
Gjennomsnittlig arbeidstid på hver
bo-enhet var på 1-2 uker. 6 leiligheter
var knyttet til samme stamme.
Blokkene ble bygget i tidsrommet
1958–1961 og har den tids støpejernsrør
i bygningene, forklarer prosjektingeniør
Frode Berntzen.
22
Han mener styrene i de sju borettslagene på Østgård feltet har vist en god
vurderingsevne når det gjelder vedlikehold. Den estimerte levetiden på rørene
fra denne tidsepoken er beregnet til om
lag 50 år, og det betyr at borettslagene
«var på ballen», selv om det ikke nødvendigvis hadde begynt å lekke overalt.
Typiske trekk
I Olimb Rørfornyings bestillerhåndbok
for rørfornying under- og innvendig i
bygninger står det følgende beskrivelse
for tidsperioden 1950-1960:
Fortsatt kun støpejern med korte
gren. Noe mindre fall på gren enn typisk
for 1930 tallet. Støpejernet av tynnere
gods enn det som ble montert før krigen.
Rørene bærer preg av alderen og har
ofte stedvis svært lite gods igjen i rørene.
Sluk er ofte i meget dårlig forfatning.
I perioden 1960-1970:
begynte man med kun èn stamme
som var påkoblet både fra bad og
kjøkken. Dette medførte lange gren på
3-4 meters lengde og med lite fall og
dimensjonsoverganger.
De lange grenene er ofte i meget
dårlig forfatning. Spesielt er de lange
grenene fra kjøkkenet utfordrende.
Stammene bærer preg av større belastning. Betydelig bruk av fettoppløselige
vaske-midler har medført økt korrosjon
i rørene. De fleste bygg er modne for
rørfornying av rørene.
I tråd med tiden
På Østgård-feltet på Lisleby har hver
blokk tre oppganger og det er en fallstamme som betjener alle oppganger
i blokka, forklarer driftssjef Andreas
Nilsen.
-Dette er typisk for denne årsklassen
hvor man reduserte antall fallstammer,
og heller produserte lange gren med
mange påkoblinger inn mot hver leilighet. Dette er også tilfelle for Østgård
feltet hvor alle blokkene har et langt
gren som betjener både sluk, toalett og
vaskerom.
-Da vi startet planleggingen av disse
prosjektene så var det viktig å finne den
mest effektive løsningen for installasjon
av disse lange grenene med vår teknisk
godkjente foringsløsning. Den fleksibiliteten vi har med en egen systue som
på mål kan produsere spesial verktøy og
gren på kort varsel var til god nytte på
dette prosjektet, understreker Nilsen og
Berntzen overfor Rehab Nytt.
Med god veiledning fra Olimbs bas
for hele feltet, Per Morten Høvik, ble
spesial­konstruerte grenforsterkere, til
daglig betegnet som hatter, tatt i bruk.
To og to leiligheter ble montert samtidig med gren som er nesten tre meter
lange på hver side av fallstamme. Dette
var både en spennende og krevende
oppgave, men med dyktige operatører
på plassen ble det alltid et godt resultat,
understreker Nilsen.
Det gjenstår fortsatt to blokker på
feltet, men de to siste borettslagene har
valgt å vente litt med gjennomføringen.
Rørfornying er imidlertid inne i de framtidige vedlikeholdsplanene og styrene
i de to siste borettslagene kan nå nyte
godt av de erfaringer som allerede er
gjort på feltet. Vi kan konkludere med
jevn og god framdrift og konstaterer at
prosjektet har gått slik vi forutsatte, sier
Andreas Nilsen. Han gir ros til både bas
og operatører som har utført oppdraget på Lisleby. Tilbakemeldingene fra
borettslagene har også vært positive.
Stefan G. Gulliksen (t.v.) og Kjetil Tomter har foretatt en rekke installasjoner på Østgård-feltet
på Lisleby i Fredrikstad.
Kjetil Tomter har full kontroll
i sluket på badet i en av
leilighetene i borettslaget.
REHAB 1-2016
23
RØRFORNYING
BEDRE MANUAL FOR
RØRINSPEKSJON
Styret i Norsk Vann har vedtatt at Norvarrapport 145, Inspeksjonsmanual for avløpssystemer
skal revideres. Inkludert i dette arbeidet blir også rapport 129 rapportering/Veiledning
hovedvannledninger.
Nytt Rør AS er aktivt medlem i både Rørinspeksjon Norge og RIN og kan nå glede seg over at manualen for rørinspeksjon i Norge blir revidert.
Prosjektet skal gjennomføres i 2016, og
har en kostnadsramme på 1,1 millioner
kroner. Norsk Vann bidrar med 900.000
kroner og RIN bidrar med 200.000
kroner. Revisjon av rapport 145 og
129 har vært ønsket lenge siden disse
er svært sentrale ved rørinspeksjon.
Nøyaktig og riktig klassifisering av feil
er viktig for vurdering av tiltak og behov
for rehabilitering av ledningsnettet, heter
det i styrevedtaket fra Norsk Vann.
Rapport 145 ble utgitt i 2005,
og bygget på et felles nordisk prosjekt.
Bakgrunnen for det nordiske sam­
arbeidet var å få til felles beskrivelser
og rapportering, som nasjonale bilag, og
som bygget på europastandarden NS-EN
13508-2. Erfaringene fra bruk av inspeksjonsmanualen de 10 årene den har vært
i bruk tilsier at det nå er behov for en
grundig revisjon.
Rørinspeksjon Norge (RIN), som ba
om revisjonen, har kommet med noen
eksempler på revisjonsbehov.
Leder av faggruppa for spyling,
rørinspeksjon og stikkledninger i RIN,
24
Peer-Christian Nordby hos Olimb, har
vært en pådriver for revidering av rapportene, og er godt fornøyd med vedtaket
som nå er fattet i Norsk Vanns styre.
kravspesifikasjon for måling av nøyaktig
fall, og én beskrivelse for indikasjon
på fall. Nøyaktig fallmåling er et viktig
hjelpe­middel ved kontroll av nyanlegg.
-Det er i dag for dårlig mulighet
for rapportering av nyanlegg, så det er
behov for en omarbeiding for å ivareta
både nye og gamle anlegg.
Det bør også inkluderes ledninger som
er rehabilitert, særlig når det gjelder
strømpeprodukter. Flere observasjons­
typer og forbedrede graderinger av
observasjoner på strømperenoverte
ledninger bør utarbeides, mener han.
RIN har påpekt at deformasjon «DF»
også må kunne rapporteres for stive rør
(betong/glasserte leirrør). Spesielt er
dette viktig for å vurdere muligheten for
etterfølgende strømperenovering. Dette
er to av punktene i rapportsøknaden.
Fallmålinger er også et viktig punkt.
På ledningsnettet utføres i dag ofte i
tilknytning til ordinær rørinspeksjon.
Nøyaktigheten på denne type fall­målinger
er ofte ikke god nok, og kan anses som
en indikasjon. Det skal utarbeides én
Organisering/deltagere
Prosjektet skal styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra
Norsk Vanns medlemmer, som er
oppnevnt av Norsk Vanns Vannkomité
og Avløpskomité. I styringsgruppen
skal det også sitte representanter fra
Rørinspeksjon Norge (RIN). For eventuelle tester avklares det underveis i
prosjektet hvem som bør delta og bidra.
Eventuelle arbeidsmøter ut over dette vil
avhenge av økonomi og hensiktsmessig
fremdrift, og avtales eventuelt spesielt.
Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en
referansegruppe. Referansegruppen blir
invitert til workshopen og til å gi innspill
til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil
ivareta prosjektadministrasjon, trykking
og markedsføring. RINs medlemmer
håper å få anledning til å laste ned den
nye ­rapporten kostnadsfritt.
Norge har fortsatt Europarekord i lekkasjer. Det er bare
Bulgaria som ligger foran.
Med en fornyingsprosent
på 0,6 prosent, som er
dagens situasjon i Norge,
blir situasjonen bare verre
og verre, mener under­
direktør Kjetil Tveitan i
Folkehelseavdelingen i Helse
og omsorgsdepartementet.
-Oppgradering av gammelt og dårlig ledningsnett må skyte fart. Helse- og omsorgs­
departementet mener 40 prosent av ledningsnettet må oppgraderes de neste 20 årene, og
forstår ikke hvorfor norsk vannbransje ikke vil bli med på denne målsettingen.
Det var en uredd og offensiv underdirektør Kjetil Tveitan i Folkehelse­avdelingen
i Helse og omsorgsdepartementet som
kom med sine meningsytringer om ledningsnett og helse under Kursdagene i
Trondheim i begynnelsen av januar.
-Jeg registrerer en uvilje i deler av
bransjen til fornying. Jeg hører at vi
har så mye vann at vi kan sløse med
drøyt 30 prosent av det som produseres. Dette er en argumentasjon jeg har
lite til overs for, sa Tveitan.
Lekkasjeproblematikken
-Nå er tiden inne for en økonomisering av vann som en viktig ressurs.
Jeg mener vi skal ta lekkasjeproblematikken på alvor. Vi renser enorme
mengder vann som aldri kommer
REHAB 1-2016
25
KURS OG KONFERANSER
DÅRLIG LEDNINGSNETT
EN HELSERISIKO
fram til forbrukerne. Et annet argument
er at vi vet svakhetene i ledningsnettet er
potensielle sykdomsfremkallere. Dette
er Folkehelseinstituttet svært opptatt av.
Med klimaendringer og mye overvann
kan fremmedvannet lett komme inn
også i drikkevannsledningene. De som
protesterer mot vår målsetting om to
prosent ledningsfornyelse på nasjonalt
nivå i året undervurderer muligheten for
at innlekking av fremmedvann blir en
helserisiko, sa en usedvanlig tydelig og
klar byråkrat.
Ny drikkevannsforskrift
Helseminister og omsorgsminister
Bent Høie har nå sendt ut utkastet til
ny drikkevannsforskrift på høring. Et av
punktene er kraftig økning i lednings­
fornyelse for nettopp å redusere helse­
risikoen ved innlekking av fremmedvann
i vannledningsnettet.
Tveitan pekte også på at revisjonen av
drikkevannsforskriften er viktig fordi det
fortsatt er mangelfull rensing i flere små
vannverk rundt om i landet. 600.000 mennesker er tilknyttet disse vannverkene.
Tveitan mener det også er manglende
kompetanse i deler av bransjen, særlig i
de små vannverkene.
Manglende ROS-analyser, beredskapsplaner, øvelser og samhandling er
også en utfordring.
Klimaendringene er også et viktig tema,
understreket han.
Europa-rekord
Norge har fortsatt Europa-rekord i
lekkasjer. Det er bare Bulgaria som
ligger foran. Med en fornyingsprosent
på 0,6 prosent, som er dagens situasjon
i Norge, blir situasjonen bare verre og
verre, slo Tveitan fast.
-Nå må vi opp på en utskiftingstakt
som monner. Det blir en stor utfordring
for oss at Norsk Vann mener dette er
for ambisiøst. Vi må gjøre mer enn
det som er helt nødvendig. Helse og
Omsorgsdepartementets mål ligger fast
på to prosent, slik at vi innen 2035 har
fornyet 40 prosent av det ledningsnettet
som er i dårligst tilstand, slo underdirektør Kjetil Tveitan i Folkehelseavdelingen i
Helse og omsorgsdepartementet fast.
Motforestillinger
Tveitan møtte klare motforestillinger fra
VA-nestorene Gunnar Mosevoll i Skien
kommune og rådgiver Christen Ræstad
etter sitt foredrag.
Overingeniør Gunnar Mosevoll
mente norske kommuner ikke har
kapasitet til 40 prosent fornyelse av
ledningsnettet i løpet av 20 år. Det vil bli
en formidabel investering. I Danmark må
forbrukere dekke kostnadene også for
Stort engasjement rundt vann, helse og fornyingstakt av ledningsnettet under
Fagdagene i Trondheim. Fra venstre rådgiver Christen Ræstad, overingeniør Gunnar
Mosevoll, Skien kommune, underdirektør Kjetil Tveitan i Folkehelseavdelingen i Helse
og omsorgsdepartementet og fagdirektør Magnar Sekse i Bergen kommune.
26
lekkasjevannet. Dermed har kommuner
og innbyggerne en felles interesse av
å redusere lekkasjenivået. Mosevoll
opplyste at flere norske kommuner i
dag gir støtte til utbedring av private
stikkledninger selv om det egentlig ikke
er lovlig.
-Jeg mener dette er en effektiv måte å
redusere utlekkingen. Vi kan bruke positive virkemidler og likevel oppnå bedre
resultater enn det som norske myndigheter legger opp til, slo Mosevoll fast.
På ville veier
Christen Ræstad advarte helsemyndig­
hetene med å stille konkrete krav til
utbedringer.
-Dere er på ville veier ved å sette
krav til tiltak. Men dere må gjerne
komme med resultatkrav ut fra et
folkehelseperspektiv.
Underdirektør Kjetil Tveitan gjentok
sitt hovedpoeng om en nasjonal dugnad
for å redusere lekkasjetapet.
-Vi setter ikke et absolutt mål om en
prosentsats. Det varierer fra vannverk til
vannverk og fra kommune til kommune.
Dersom bransjen ikke blir med på
dugnaden vil heller ikke lokalpolitikere
forstå hvorfor de skal bevilge penger til
sektoren, dersom det ikke er så viktig, sa
Tveitan, med en advarende pekefinger til
de to seniorene.
-Vi går for en miljøvennlig løsning med minimal
graving slår VA-gjengen i Moss fast. Fra venstre
prosjektlederne Alexander Rådal og Rune Hansen,
byingeniør Elisabeth Syversen Mæhlum og
ingeniør Heidi Kringstad.
Rørfornying med strømpeforing og dermed
minimal graving ved Sjøbadet i Moss sentrum.
Dermed skal lekkasjeproblematikken i den
25 år gamle ledningen være løst, forsikrer
rørfornyerne hos Olimb.
NORGE RUNDT
BADESESONGEN REDDET I MOSS
Det skal være trygt å bade i bystranda i Moss. Derfor har Moss kommune totalrenovert pumpeavløpsledningen som strekker seg langs hele bystranda i en lengde på 320 meter. Olimb
Rørfornying utførte jobben med strømpe­renovering med minimal graving.
Det ble betydelig medieoppmerksomhet
i Moss i fjor sommer da det ble oppdaget
lekkasje i den aktuelle avløpsledningen
midt i badesesongen. Kommunen gjennomførte strakstiltak, men innså at det
kunne oppstå flere lekkasjer dersom
ikke ledningen ble totalrenovert.
Prosjektleder Rune Hansen, med 40
års erfaring i VA-sektoren i Moss kommune, opplyser til Rehab Nytt at det det
de siste par årene er konstatert flere
brudd i denne ledningen, som ikke er
mer enn 25 år gammel.
-De duktile støpejernrørene er sterkt
preget av innvendig tæring, og derfor vil
en ledningsfornyelse med strømpeforing
være en god løsning, mener han.
Permanent løsning
Derfor ble Olimb i fjor bedt om å komme
med forslag til en permanente løsning.
Etter en gjennomgang av kostnadsoverslag ble prosjektet lagt ut på anbud, og
Olimb vant denne konkurransen. Dermed
er det nå installert en strømpeforing på
300 millimeter i den eksisterende ledningstraseen. Det ble gravd to groper for
tilkomst i begge ender, og dette arbeidet
ble utført av Moss Drift og Anlegg KF.
Ut over dette blir det ingen graving på
bystranda.
Miljøvennlig løsning
-Vi har gått for strømperenovering av
flere årsaker. Det er ikke spesielt miljø­
vennlig å grave tett inntil en populær
bystrand som har blått flagg status.
I tillegg er det nylig etablert et flott park­
område over deler av ledningsstrekket.
Det heller ingen påkoblingspunkter på
det aktuelle strekket, og dermed anser vi
dette som et perfekt strekk for rørfornying med strømpeforing, sier byingeniør
Elisabeth Syversen Mæhlum.
Den erfarne VA-ingeniøren, som
en periode også hadde ledervervet i
Rørinspeksjon Norge,RIN, har nylig
tiltrådt stillingen som byingeniør. Hun
skal nå lede en rekke store byutviklingsprosjekter i Moss de kommende årene.
Utrolig nok er hun den første kvinnelige
byingeniøren i Moss` historie.
Elisabeth Syversen Mæhlum er mer
opptatt av å få fram det gode arbeids­
miljøet og stå-på viljen som preger
­hennes seksjon.
-Jeg leder en seksjon med mange
flinke ansatte som har ansvaret for
samferdsel, vann og avløp. Vi har 160
kilometer med hovedvannledninger og
tilsvarende mengde med avløpsledninger
i tillegg til 50 pumpestasjoner. Vi jobber
systematisk med opprusting av vann- og
avløpsnettet i Moss for 25 millioner
kroner hvert år, og det er klart vi også
skal sørge for at Moss skal beholde
blått-flagg –kvaliteten ved Sjøbadet
også i sommer og i årene som kommer,
avslutter Syversen Mæhlum.
REHAB 1-2016
27
NORGE RUNDT
Olimb-operatør Jård Andersson (t.v) var godt fornøyd med grunnforholdene utenfor Kongsberg og kunne dermed holde god framdrift til tross for
ei uke med sterk kulde. Byggeleder i Statens vegvesen, Roy Are Haare og prosjektleder Erlend Solheim i Tveito Maskin AS var også fornøyd med
gjennomføringen og med samarbeidet. Foto: Stine L. Knudsen.
DET MÅTTE BLI
TUNNELERING
PÅ KONGSBERG
- Mesteparten av det som blir utført på den nye E 134 vil
bilistene aldri legge merke til. Når ny vei skal bygges er det
ikke bare å rulle ut ny asfalt. Drenering og overvannsløsninger
er også en viktig del av prosjektet, understreker byggeleder
i Statens vegvesen, Roy Are Haare.
- Uten et rørsystem som tar unna vannet
vil veien rett og slett skli ut, forklarer
byggelederen til Laagendalsposten.
Lokalavisa på Kongsberg gir et godt bilde
av NoDig-prosjektet med tunnelering
som metode.
28
Entreprenør Tveito Maskin AS i Lunde
i Telemark er ansvarlig for det aktuelle
delprosjektet som også omfatter
gang- og sykkelveier, rundkjøringer og
tilførelsesveier. Hovedoppdraget er en
800 meter lang kulvert på en tverrvei ved
et område som heter Trollerudmoen,
fem kilometer utenfor Kongsberg
sentrum i retning Notodden. Kulverten
starter med en 15 meters strekning
med 800 millimeter betongrør, før
dimensjonen økes til 1200 mm i et strekk
på 150 meter. Deretter følger strekket
med tunnelering der rørene er 1400 mm
innvendig og nærmere 1800 mm
utvendig. Kulverten avsluttes så med 120
meters strekk med helsveiset PE-ledning
som ender ut i Numedalslågen.
Statens vegvesen valgte tunnelering
Tunnelering var beskrevet som metode
av byggherren Statens vegvesen der
kulverten krysset E134, og årsaken var
åpenbar, forklarer prosjektleder i Tveito
Maskin AS, Erlend Solheim.
E134 er en sterkt trafikkert vei, og
dersom vi skulle startet graving over
denne veien ville miljøkonsekvensene
blitt store. Vi måtte anlagt en provisorisk
omkjøringsvei midt i et boligstrøk der
det er både barne- og ungdomsskoler og
dermed mange myke trafikanter. Vi ville
også hemmet vare- og persontrafikken
inn til Kongsberg Teknologipark, som
sysselsetter et par tusen personer.
Et annet sentralt argument mot graving
var overdekningen på mellom tre og fem
meter. Dermed ville grøftedybdene vært på
mellom fem til sju meter under europa­
veien, og innkjøringen til Kongsberg fra
Notodden ville i praksis blitt stengt, forklarer Erlend Solheim. Mens tunnelleringen
pågikk var det i praksis ingen som ble
berørt av anleggsarbeidene, og dermed er
det liten tvil om miljøgevinsten, konkluderer både han og byggeleder i Statens
vegvesen, Roy Are Haare.
Pilotprosjekt
-Tunneleringen ble et lokalt pilotprosjekt
både for Statens vegvesen og for oss som
entreprenør i vår region. Dette har vi hørt
om og lest om, men det er første gang vi
selv har fått være med på et prosjekt av
denne typen, sier en godt fornøyd Erlend
Solheim.
-Vi ser klart at dette er en metode som
er godt egnet for kryssing under veier
og jernbane. Meterprisen kan synes høy
med etablering av groper og nødvendig
tunneleringsutstyr dersom man kun
ser på meterpris for etablering. Men
regnestykket er ikke så enkelt. Det er en
rekke faktorer som slår positivt ut både
når det gjelder redusert massetransport,
gjennomføringstid og ulemper for lokalmiljø og trafikk gjennom Kongsberg,
fortsetter prosjektleder Solheim.
Gode forhold for tunnelering
Olimb anlegg vant utlysningen på
tunnelering, og hadde regnet med en
daglig framdrift på tre til fire meter.
Hvert rør kom fra Tyskland i tre meters
lengder og ble presset fram ved hjelp
av fire hydrauliske sylindre som er
forankret i startgropa. I fronten satt
også denne gang maskinoperatør Jård
Andersson som fikk en lettere gravejobb
enn ventet med sin minigraver. På de
første 90 meterne av strekningen under
E134 var det velegnede morenemasser.
På èn arbeidsdag var Andersson oppe
i en framdrift på 10 meter, og selve
tunneleringen gikk dermed raskere enn
forventet. Dette ble dermed en vinn-vinn
situasjon både for Olimb, for entreprenør
Tveito og for byggherre Statens vegvesen.
Den største utfordringen var faktisk de
store temperaturforskjellene i anleggsperioden. Den varierte med 30 grader fra
pluss sju på det varmeste og 23 blå på
det kaldeste.
-Dette måtte vi regne med i vinter­
landet Norge, kommenterer daglig leder i
Olimb, Tor-Erik Olimb. Kongsberg er kjent
for både kulde og snø, og var dermed en
faktor vi måtte ta hensyn til, slår han fast.
Bommet med fem centimeter
Selv om dette var et pilotprosjekt i
Buskerud er ikke Tor-Erik Olimb i tvil om
at erfaringene fra dette prosjektet har
vært nyttig både for entreprenør Tveito
og for Statens vegvesen.
-Byggherrer og rådgivere etterspør
oftere større dimensjoner for bedre å
håndtere overvannsproblematikken.
Klimatiske forhold er en stadig viktigere
faktor. Tunnelering er en aktuell NoDig
metode, ved at det kan etableres
store rør på en meget effektiv måte,
med minimalt behov for graving, sier
Tor-Erik Olimb.
Innenfor tunneleringsteknologien
finnes det flere maskintyper. Maskiner
med lukket front, såkalt slurry maskin,
og maskiner med åpen front. Begge kan
kjøres med og uten overtrykk.
Maskinen er i hovedsak beregnet
for horisontal tunnelering, med stor
presisjonsgrad.
-I Kongsberg-prosjektet endte vi opp
med 99,9 prosent treff. Avviket var 5 cm
i bredde og 3 cm i høyde. Det mener jeg
bør være akseptabelt når rørdimensjon­
ene på det hundre meter lange strekket
nærmer seg to to meter i diameter, sier
en godt fornøyd Tor-Erik Olimb.
Derfor gir han honnør til Kongsbergteamet bestående av maskinoperatørene
Jård Andersson og Per Inge Nybakken.
Hvert av betongrørene veier seks tonn og
kom på plass fire til fem meter under E134.
Trafikken på europaveien kunne gå helt som
normalt i anleggsperioden.
Foto: Tor-Erik Olimb
REHAB 1-2016
29
NORGE RUNDT
NY OVERVANNSLEDNING
PÅ TO DØGN
Det ble ikke en helt vanlig dag på jobben for operatørene i Olimb Rørfornying da Bærum
kommune ba om rask assistanse for etablering av en strømpefòring i en fjelltunell.
Bærum kommune har i lengre tid
arbeidet for å etablere en ledning for
overvann til Lysakerelva fra krysset
Bærumsveien/Vollsveien på Jar. Her
det boret et borehull i fjell for å lede
overvannet til elva.
Det etablerte fjellhullet er på 220
meter, og bestillingen var en diameter
på 600 millimeter på hele strekningen.
Dimensjonsendring
Grunnet utfordrende grunnforhold ble
boringen avsluttet uten av det var boret
opp til 600mm på hele strekket.
-Vi stod da igjen med et borehull
med dimensjon 600mm de første 77
meterne og 440mm de siste ca. 140
meterne. Opprinnelig var det tenkt
å trekke 560mm PE-rør gjennom
borehullet. For å utnytte de to dimensjonene maksimalt var det fornuftig å
vurdere strømpe med sydd overgang,
forklarer prosjektleder Dan Gjerstad i
prosjektenheten i Bærum kommune til
Rehab Nytt.
Olimb påtok seg oppgaven med
å erstatte PE-ledningen med en
skreddersydd strømpeforing.
-Vår utfordring med dette borehullet
var et fall på 25 meter, samt et
utvendig grunnvannstrykk på antatt
1,5-2 kg. Høydeforskjellen medfører
et stort trykk i foringen når den skal
fylles med vann for utherding. Vi kan
ikke slippe en strømpeforing rett ut av
hullet i fjellet, og måtte derfor etablere
en støttehylse der foringen kom ut i
enden, forklarer anleggsleder Terje
Wold i Olimb Rørfornying.
Spesialtilpasset foring
Han forteller videre at Olimb også
måtte produsere en foring med to
I krysset Bærumsveien/Vollsveien var det
nødvendig å etablere et innkjøringstårn på
seks meter og i tillegg justerte vanntrykket
i foringen underveis. På den måten
hadde operatørene full kontroll på hele
installasjonsprosessen. Foto: Geir-Johansen.
30
dimensjoner, henholdsvis 600 mm og
440 mm i èn lengde, fra Insituform i
England. Den ble utvætet med vinylester
i Olimbs fabrikklokaler i Råde før den
ble kjørt med kranbil til Bærum.
-Vi var aldri i tvil om at vi ville løse
denne oppgaven, men det er klart en
utfordring for oss med slike fallforhold,
slepper i fjellet og grunnvannstrykk.
Utfordringen er først og fremst
det trykket foringen blir utsatt for
under montering og utherding. I dette
tilfellet måtte foringen dimensjoneres
spesielt for de belastningene
grunnvannstrykket kunne skape,
understreker anleggs­leder Wold, som
mener denne typen oppdrag er det
som gjør jobben hos Olimb ekstra
meningsfull og morsom.
Innføringstårn
I krysset Bærumsveien/Vollsveien var det
nødvendig å etablere et innkjøringstårn
på seks meter og i tillegg justerte vanntrykket i foringen underveis. Utherdingen
ble nøye kontrollert ved bruk av en optisk
målekabel i hele ledningens lengde.
På den måten hadde operatørene full
kontroll på hele installasjonsprosessen.
Installasjonen ble gjennomført i løpet av
drøyt to døgn, inkludert opprydding.
-Med den spesialtilpassede strømpe­
foringen løste vi en utfordring for Bærum
kommune, og vi viste nok en gang at
vi virkelig har kompetanse med så
krevende og store oppdrag. Derfor vil jeg
gjerne fremheve den jobben som våre
seks dyktige operatører utførte i Bærum,
sier anleggsleder Terje Wold.
Olimb har satset store ressurser på intern-opplæring blant annet i innvendig rørfornying. Nå arbeides det for et nasjonalt VA-senter, og det
støtter Olimb helhjertet opp om. (Illustrasjonsfoto)
AKTUELT
OLIMB STØTTER OPP OM
KOMPETANSESENTER
Olimb Group har bidratt med 50.000 kroner i prosjektstøtte til et etterlengtet nasjonalt
kompetanse­senter for ledningsteknologi, som er tenkt lagt til Norges miljø- og biovitenskapelige
universitet NMBU, på Ås. Gjennom ulike bidragsytere har prosjektet sikret seg utredningsmidler
for 1,1 million kroner.
-Jeg skulle ønske at vi kunne bidratt
med betydelig større midler, men dette
beløpet er i det minste et signal fra oss
at vi mener kompetansesenteret er så
viktig at vi som landets ledende NoDig
entreprenør må bidra til realiseringen,
sier CEO i Olimb Group, CC Sibbern.
Han mener et nasjonalt kompetanse­
senter er viktig for å få fram enda
smartere produkter og enda høyere
kompetanse for å forvalte de enorme
ressursene som ligger gjemt under
bakken. Sibbern understreker også
viktigheten av å fokusere på forutsig­
barhet i leveransene. Alle leverandører
har vært med å gå opp en ukjent vei,
og dette senteret blir et fint tilskudd til
veien videre, mener han.
-Vi som leverandører skal være glad
for å få muligheten til å bli bedre. Nå får
vi muligheten til å teste ut våre nye produkter i trygge omgivelser, sier Sibbern.
Mye må avklares
Olimbs ledelse har ikke tatt stilling til
om selskapet vil bruke et VA-senter
til intern-opplæring for Olimbs egne
medarbeidere. Sibbern mener det fortsatt er mye som er uklart rundt det framtidige kompetansesenteret, og derfor vil
mye ble til mens vi går, mener han.
Han gir imidlertid honnør til den
sterke interessen som er kommet fra
Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten.
Sibbern mener Oslo VAV er et lokomotiv
som vil bidra til at kompetansesenteret
ser dagens lys. Han håper også
den tenkte vertskommunen Ås og
universitets­miljøet på NMBU ser verdien
av senteret som et sted for rekruttering,
opplæring, forskning og utvikling.
-Det er viktig at vår skjulte infrastruktur kommer fram i lyset. Derfor er det
viktig og riktig også med en akademisk
ballast i vårt fagområde, selv om det i
seg selv ikke løser alle utfordringer. Ved
å legge senteret til NMBU-miljøet på Ås
tror jeg vi også kan bidra til økt rekruttering til vannbransjen, og det trenger vi
virkelig, sier Sibbern.
Utvikle ny teknologi
Norsk Vann har bidratt med en halv million kroner i prosjektmidler til senteret
og mener nøkkelen til en langsiktig og
bærekraftig forvaltning av ledningsnettet
ligger i kompetanse og evne til å utvikle
og ta i bruk ny teknologi.
-For å møte framtidige krav og
utford­ringer må alle aktører utvikle
robuste kompetansemiljøer og disse
miljøene må samarbeide. Dagens
mange små og fragmenterte kurs- og
opplæringsmoduler klarer ikke å
tilfredsstille det samlede nasjonale
kompetansebehov uten å være en
del av et større og mer robust fag­
miljø. Målet med vannbransjens
nasjonale kompetansesenter for
ledningsteknologi er å videreutvikle
og formidle kompetanse som er helt
nødvendig for å møte teknologiske
endringer og opprettholde funksjonen i
VA-transportsystemet gjennom å samle
ressurser og innovativt potensiale.
Kompetansesenteret skal bidra til et
tettere samarbeid mellom kommuner/
VA-selskaper, leverandører, rådgivere og
undervisningsinstitusjoner og kurshold­
ere om teknologiutvikling og kompetanse­
formidling, mener Norsk Vann.
REHAB 1-2016
31
OFFSHORE
BRETTER OPP
ERMENE NÅ
Vi skal være godt forberedt den
dagen oppdragene igjen kommer,
sier daglig leder i Olimb Offshore,
Peer Christian Nordby.
Det sier daglig leder i Olimb Offshore,
Peer-Christian Nordby. Årets
viktigste konferanse for Olimb blir
Modifikasjons­konferansen i Stavanger
Forum 16.-17. mars. Dette er den
19. Modifikasjonskonferansen i rekken,
men første gang Olimb Offshore deltar
med egen stand.
Når godt nok er nok
-Tittelen på messa pirret oss i Olimb
Offshore. «Når godt nok er nok» sier noe
om den nye vinden som nå feirer inn over
olje- og gassbransjen. Det er tid for å
tenke alternative og rimeligere løsninger.
Det er mange som glemmer at Norge
skal hente opp enorme naturforekomster
fra norsk sokkel de neste 30-50 årene,
og dermed må anleggene på sokkelen
vedlikeholdes og fornyes. Vi må ikke
havne i en situasjon der leverandørene er
borte når bransjen igjen etterspør varer
og tjenester, under­streker Nordby.
32
-Vi må konstatere at det er svært stille på
oppdragssiden, og vi ser heller ikke at det kommer
mange oppdrag inneværende år. Dette er et år
for konsolidering, men også et år der vi bretter
opp ermene for å være best mulig forberedt når
oppdragene igjen kommer.
Han er fullstendig klar over at norsk
leverandørbransje vil oppleve et vakuum
de neste månedene. Dette er noe også vi
i Olimb Offshore har vært forberedt på.
«Når godt nok er nok» er helt i tråd med
det som har vært vårt hovedbudskap de
siste årene. Vi har svaret på hvordan kan
anleggenes levetid kan forlenges med
enkle utbedringer, i hvert fall når det
gjelder rørinstallasjonene.
Utvikler kompetansen
-Vi har produkter og vi tar våre på- og
utvikler stadig vår kompetanse på fornyelse av både høytrykks- og lavtrykkssystemer både for norsk og internasjonal
sokkel. Vi har løsninger som kan forlenge levetiden på eksisterende rør med
minimale inngrep, rask gjennomføring
og uten behov for varme arbeidstillatelse. Sikkerheten er selvsagt i høysetet
ute på olje- og gassfeltene, men våre
fornyingsmetoder innebærer svært liten
risiko. Olimb Offshore vil ikke redusere
sitt program innen forskning og utvikling
selv om det er rolige tider, sier Nordby
videre.
Kostnadsreduksjoner
Under Modifikasjonskonferansen blir
det stilt en rekke sentrale spørsmål
som leverandører må være i stand å
besvare. Et av spørsmålene er hvordan
kostnadsbesparelser på minst 30 prosent
kan realiseres.
-Vi mener vi kan bidra til større besparelser enn 30 prosent. Det kan være
­vanskelig å oppgi en nøyaktig prosentsats,
men vi har vist at vi kan levere «godt nok»
til en brøkdel av den prisen det vil koste å
stenge av et anlegg og foreta full utskifting. På de eldre installasjonene er ikke
full utskifting et reelt alternativ, og det er
her vi ser vårt største og viktigste bidrag
med levetidsforlengelse på minst 20–30
år på rør, fortsetter Nordby.
Olimb Offshore er en liten aktør på
leverandørsiden til norsk olje og gassindustri, men innen sitt primærområde
har firmaet oppnådd anerkjennelse fra
operatører og samarbeidspartnere.
-Operatørselskapene er de samme
selv om tidene skifter. Det er nå vi i
Olimb Offshore må brette opp ermene
og bruke vakuumtiden til å sikre oss at vi
står klar i startblokkene når oppdragene
igjen kommer. Vår oppgave er å knytte
rette kontakter og formidle vårt budskap
som virkelig betyr betydelige besparelser
for operatørselskapene.
Flere bein å stå på
Selv om det er stille i markedet er det
ingen fare Olimb Offshore som selskap,
understreker Nordby overfor Rehab Nytt.
-Vi er en del av et større selskap.
Derfor er Olimb Offshore i den heldige
situasjonen at vi har tid til å vente på
markedet. De andre avdelingene i
Olimb Group har gode ordrereserver
og har levert gode resultater i 2015. Vi
må nå avvente planlagte nyansettelser
og arbeide godt innen landbasert
ledningsfornyelse. Det er viktig at vi
klarer å beholde kompetansen innen
Olimb Group, og derfor blir ikke dagens
situasjon en sovepute for oss i 0limb
Offshore, sier Nordby.
Tilbudsaktiviteter
Modifikasjonskonferansen blir dermed
viktig for Olimb Offshore i år. Selv i tøffe
tider i den norske offshore industrien
merker man at det fortsatt er tilbuds­
aktiviteter i modifikasjonsmarkedet.
For Flere anbudsprosesser som blant
annet omfatter større oppgaver på Njord,
Troll, Åsgard og Sleipner. De nye V&M
og ramme­avtaler fra ConocoPhillips og
Statoil vil definere denne delen av norsk
offshoremarked i mange år fremover.
Under konferansen vil de sentrale
operatørene og hovedleverandørene gi en
oversikt over kommende prosjekter og
forventninger til sine leverandørkjeder.
Her bidrar nøkkelpersoner fra Statoil,
ConocoPhillips, Shell, Centrica, Aker,
Aibel, samt vinnere av de store V&M
relaterte rammeavtalene og et knippe
spesialleverandører vil presentere sine
innovative løsninger.
Konferansen er ikke av de store samlingene, men den er likevel svært viktig
for de 300-400 nøkkelpersoner fra oljeog gassindustrien. Konferansen får alltid
innholdsmessig meget høye score, og
derfor er dette også en viktig konferanse
for Olimb Offshore`s representanter. De
møter med innbydende stand og kanskje
med oppbrettede ermer.
Olimb Offshore vil også delta på
Subsea Valley i Telenor Arena 5.-7. april
og Offshore Technology Days 2016 i Sotra
Arena utenfor Bergen, 19.-20. oktober
i år.
REHAB 1-2016
33
INNSPILL
«ET NYTT ORD FOR MANGE NÅ I 2016 ER
BEGREPET LEVETIDS­KOSTNAD.»
VISJONÆRE BESTILLERE OG
MODIGE LEVERANDØRER
Vi er aktører i et marked med økende forståelse av uheldige konsekvenser når «pris» blir eneste
eller overvektet kriteriet for valg av leverandør uavhengig av vanskelighetsgrad, entreprisens
målsetting eller andre samfunnskrav.
AV CC SIBBERN, CEO OLIMB GROUP
Som beskrevet i lederen på side 2 er
forutsigbarhet et nøkkelord for hele
verdikjeden.
I Norge lever vi i mange sammenhenger innenfor et politisk tidsperspektiv på
fire år. Det er den politiske valgperioden,
og er derfor også politisk målbart.
I denne valgperioden bedriver
entreprenører, forvaltning og industri
sine oppgaver basert på et helt annet
tidsperspektiv: Vi som arbeider med ledningsnettet har ofte en forventning om
alt fra 10 til 100 års levetid på produkter,
avhengig av oppdrag. Alle forstår dermed
at kvalitet er viktig.
Et perspektiv på 100 år er flott. Ordet
kvalitet er flott. Det krever imidlertid
litt ettertanke, visjonære bestillere og
modige leverandører:
Visjonære bestillere
Den bragd det må ha vært for ingeniører
i perioden 1915-17 å dimensjonere alt fra
ledningsnett til jernbane i en tid hvor det
internasjonale nyhetsbildet var preget
av første verdenskrig og den russiske
revolusjonen, men også: Påskeopprøret i
Irland, den siste keiser av Kina abdiserer,
Ernest Shackleton og fem karer utfører
redningsaksjonen for Endurance
fastfrossset i Sørishavet, Albert Einstein
lanserer relativitetsteorien, for å nevne
noen historiske høydepunkter.
Begreper som internett, software,
SHAplaner, levetidsforlengelse,
klimakrise og befolkningseksplosjon
fantes ikke.
Et nytt ord for mange nå i 2016 er
begrepet levetidskostnad. Hvis anleggs­
kostnad kan fordeles på antall år et
34
produkt er forventet å vare, vil hele vår
bransje bli betydelig mer bærekraftig.
Se side 4-7. Politikere vil gjerne
oversette ordet infrastruktur med veg
og jernbane, så la oss bruke det som
eksempel. Når dyktige ingeniører
laget broer, kulverter og traseer for
riksveger og baner for 100 år siden var
de ment å vare evig. De fleste står der
den dag i dag, men mest som historiske
monumenter. Antall trafikanter og
reisende har gjort de gamle riksvegene
uegnet. Jernbanen skal ha annen
kurvatur og tilpasses høyhastighetstog.
Det var få den gang som så den komme.
Hvis vi ser på en by som Oslo, så er
det meste over bakken restaurert,
vedlikeholdt eller bygget nytt. Under
bakken er etterslepet enormt til tross
for en kompleksitet på ledninger og rør
de færreste kan forestille seg.
Oversatt blir det nesten som å bytte
skjorte hver dag, men beholde den
samme underbuksa. Denne politiske
bevisstløsheten er både upraktisk, uøkonomisk, lite hygienisk og totalt usexy
– trolig også om 100 år. Klimaendringer
medfører fokus på overvann og dimensjonering. Nå er det engang slik at
dersom et rør dimensjoneres for stort,
så mister det mye av sine hydrauliske
egenskaper og evne til selvrensing. Med
det som bakgrunn kan vi minne om 4-års
perspektivet eller kommunens rullering av arealplaner; Ettersom rørene
er «usynlige» blir det svært ofte opp til
visjonære VA avdelinger å dimensjonere
for morgen­dagens utbyggingspolitikk.
Disse menneskene trenger å bli hørt for
de legger mye av premissene for hvordan
mine barn kan bygge landet. De fortjener
all respekt!
OLIMB-DAG OGSÅ I 2016
Planleggingen av Olimb-dagen 2016 er allerede godt i
gang. Trolig blir arrangementet utvidet til to dager, og
datoene er 14.–15. september.
Modige leverandører
Når små selskaper med liten
omsetning blir foretrukket på standardkontrakter og enkeltanbud på
mer enn 30 prosent av omsetningen
er det kan hende modig av leverandøren. Av kunden er slike valg ofte
dumdristige.
Når en innovasjon fører til at
«kartet stemmer med terrenget»,
når det er sendt en faktura på
nyvinningen, og når forventninger og
dokumentasjon er innenfor et 80-20
perspektiv, da er det trygt og godt.
Imidlertid er det et visst
samfunns­ansvar å huske at fremtiden også skal bygges på erfaringer.
Fremtidsrettede aktører ender for
ofte i skifteretten istedenfor på
stjernehimmelen. Det er ikke modig.
Det er synd, men et faktum som
morgendagens brukere av VA nettet
ikke skal lide for.
Når fokus på innovasjon går for
mye på bekostning av tradisjon, er
dette uheldig. Den modige leverandøren er altså den som blir husket.
Den som blir husket har evnet å
endre seg i takt med forventninger
eller en gang gjort noe eksepsjonelt
bra.
Etterslepet på vårt ledningsnett
er enormt, og vi trenger mer enn et
ett eksepsjonelt bra rør. Vi trenger
svært mange eksepsjonelt bra rør
som skal virke i en fremtid vi vet lite
om.
Vi kan anta at vann fra springen,
dusjen og brannhydranten er ønskelig også da. Vi kan forvente at beboere gjerne ser at sluk og toaletter
tømmes problemfritt for avløp. Vi
kan forvente at løsningene er smartere om 100 år, og vi kan beregne
et innbyggertall. Vi kan bedrive
kvalifisert gjetning på hvor disse
innbyggerne vil bo, men anleggene vi
lager i dag definerer i stor grad hvor
de må bo.
Den modige leverandøren er den
om tør å påpeke, håndheve og investere i balansen mellom innovasjon
og tradisjon.
God stemning og stor interesse for demo av rørfornying under Olimb-dagen i fjor.
Det blir tredje år på rad Olimb inviterer rådgivere, ledningseiere og andre
offentlige etater til grundige foredrag
og debatter om gravefrie metoder for
å bedre norsk infrastruktur mer effektivt, rimeligere og så miljøvennlig som
mulig, sier markedssjef Val Sibbern til
Rehab Nytt.
I det foreløpige programmet er det
også lagt opp til en solid bolk med
demonstrasjoner av ulike gravefrie
metoder.
Utvider rammene
-Fjorårets arrangement samlet 50
deltakere, og det er et passende
antall for denne typen arrangement,
mener Sibbern.
-Vi planlegger denne gang en
gruppe­inndeling der de som deltar
for første gang kan få med seg en
grunnleggende innføring, samtidig som vi tilbyr et seminar for
«videregående».
Vi mener også en sosial ramme
omkring arrangementet er viktig.
Sibbern ønsker ikke å gå mer i
detalj om årets program, men lover
å komme tilbake med komplett
program rett før sommerferien. Det
viktigste er å sette av datoene allerede nå, sier han. Mer info kommer
på Olimbs nettsider, nyhetsbrev
og epost til tidligere deltakere. Gi
gjerne kolleger tips om dette tilbudet,
avslutter Sibbern, som mener Norsk
Vanns direktør, Toril Hofshagen,
hadde mange poenger da hun blant
annet sa følgende i fjor:
Heier fram innovasjon
-Vi har ikke råd til å la være å øke
fornyelsestakten. Vi kan ikke overlate
dette til de kommende generasjonene, og vi ser at forbrukerne har
forståelse for økte gebyrer også.
Dette er faglig krevende arbeid
som hele verdikjeden må håndtere.
Verktøy­kassa kan ikke bli rikholdig
nok. Vi må få fram gode forbildeprosjekter, og vi må heie fram innovasjon i bransjen.
Rørfornying Norge og Olimb tar
ansvar for kompetanseutvikling i
vannbransjen. Vi vet hva gravefrie
løsninger kan bety for utbedringen av
ledningsnettet.
REHAB 1-2016
35
KURS OG KONFERANSER
SSTTs NoDig-konferanse 2016:
GRAVEFRITT FRA
LONDON TIL SANDE
Har du lyst å høre hvordan London fornyet et avløpssystem som ble etablert i 1860 for å håndtere
dagens utfordringer i en by med nærmere 10 millioner innbyggere? Eller kanskje vil du vite
hvordan Sande kommune i Vestfold med sine 8.000 innbyggere benytter gravefrie metoder for
å fornye sitt ledningsnett?
Enorme dimensjoner over den nye avløpstunellen i London, men små kommuner i Norge og Sverige har også store ting på gang. Det kan du høre
om under årets SSTT-konferanse i Oslo 19.-20. mai.
Svarene får du under NoDig-konferansen
2016, konferansen for gravefrie metoder
i regi av Scandinavian Society for
Trenchless Technology, i Oslo 19.–20. mai.
Nå er det åpnet for påmelding
på www.sstt.no, og det er ventet i
overkant av 200 deltakere fra hele Norden
til ærverdige Gamle Logen i Oslo.
Hovedtemaet for årets konferanse
er «Hvordan møte utfordringen med et
ledningsnett i forfall?»
Under konferansen vil det bli drøftet
hvordan forvaltningen av ledningsnettet
kan bli så effektivt at det enorme etterslepet kan reduseres.
- Vi samler ledende aktører fra
nasjonale myndigheter, kommuner,
36
rådgivende ingeniører, entreprenører,
leverandører og organisasjoner til et
innovativt forum for ledningsfornyelse.
Tiden er virkelig inne for gode løsninger
og handling, sier prosjektleder for
konferansen, VA-rådgiver Borghild
Teigland Folkedal.
Hun mener en bærekraftig forvaltning
av VA-tjenestene innebærer at både
økonomiske, miljømessige og sosiale
aspekter blir vurdert. Tiden er inne
for å få et økt fokus på de samfunns­
økonomiske aspektene ved mangelfull
ledningsfornyelse, mener hun.
Arrangørene av årets store treff
i Oslo stiller spørsmål ved om
skandinaviske kommuner har god
nok oversikt over tilstanden på eget
ledningsnett, og om bruk av gravefrie
metoder kan bidra til økt fornyelsestakt.
I tillegg til en rekke utstillere med
spesialkompetanse på gravefrie metoder
stiller arrangørene med et sterkt felt
som foredragsholdere. Under årets SSTT
deltar blant andre Mr. Phil Stride, som
er External affairs director i Thames
Tideway Tunnel, direktør i Norsk Vann,
Toril Hofshagen, prosjektleder i Svensk
Vatten, Anne Adrup og Sande kommunes
VA-leder, Øystein Bjørløw, i tilfelle du vil
vite hvordan gravefrie metoder gjør sitt
inntog i små og mellomstore kommuner
i Skandinavia.
For komplett program og påmelding
se www.sstt.no
NODIG-KONFERANSEN 2016
Noen av
foredrags­holderne:
ønsker deg velkommen til:
Gamle Logen i Oslo, 19.–20. mai
HVORDAN MØTE UTFORDRINGEN MED ET LEDNINGSNETT I FORFALL?
Hvordan kan vi oppnå en mer effektiv forvaltning av ledningsnettet?
Vi samler ledende aktører fra nasjonale myndigheter, kommuner, rådgivende ingeniører,
entreprenører, leverandører og organisasjoner til et innovativt forum for ledningsfornyelse.
Tiden er virkelig inne for gode løsninger og handling.
En bærekraftig forvaltning av VA-tjenestene innebærer at både økonomiske, miljømessige og
sosiale aspekter blir vurdert. Tiden er inne for å få et overblikk over de samfunnsøkonomiske
aspektene ved mangelfull ledningsfornyelse:
•Hvor ligger de største utfordringene på operasjonelle, taktiske og strategiske nivåer?
•Hva er investeringsbehovet? Er forvaltningen av ressursene riktig?
•Hvordan kan bruk av gravefrie metoder bidra til økt fornyelsestakt?
•Hvilke forbedringer kreves? Har skandinaviske kommuner god nok oversikt over tilstanden på
eget ledninsnett?
DERFOR BØR DU DELTA:
è Speed-møter med entreprenører Helpdesk – gratis rådgivning
è NoDig Challenge-prosjektet i Oslo NoDig i de mindre kommunene Driftsteknisk
planlegging Entreprenører oppe til eksamen i Bærum PE som rørmateriale i vannledninger
Utstillingsvandring inne og ute
è Sosialt samvær og festmiddag
TORIL
HOFSHAGEN,
Direktør i Norsk
Vann.
MR. PHIL STRIDE,
External Affairs
Director,
Thames
Tideway Tunnel.
ANNE ADRUP,
Prosjektleder,
Svensk Vatten.
ANETTE
KVELDSVIK
DESJARDINS,
Sivilingeniør
i Asplan Viak.
KENTH OLSSON,
Enhetssjef
Stockholm
Vatten AB.
ELI GRIMSBY,
Administrerende
direktør i
Kultur- og
idretts­bygg
Oslo KF.
SELDA EKIZ,
Fysiker og
programleder i
NRK Selda blir
vår konferansier.
Mer informasjon samt påmelding på www.sstt.no / www.sstt.se
RØRFORNYING NORGE STYRKER SEG I NORDLAND
Entrep-Nor AS i Korgen i Hemnes kommune i Nordland er siste tilskudd blant
medlemsbedriftene i Rørfornying Norge. Selskapet er en nyetablert entrepre­
nørbedrift, med hovedfokus på vann og avløpstjenester.
-På bakgrunn av erfaring og kompe­tanse
ønsker vi å være ledende på åpning av
avløpsrør, rørinspeksjoner, rørfornying
uten graving og andre NoDig- metoder,
sier daglig leder i selskapet, Lennart
Miljkovic.
-Flere av våre ansatte har vært i
bransjen i mange år. Vi kjenner kundens
behov, og skal levere riktige løsninger,
punktlig, i henhold til avtaler og til konkurransedyktige priser, sier Hallvard
Johansen, som er avdelingsleder for
rørfornying. Johansen var i mange år tilknyttet Høytrykksteknikk AS i Bodø, men
ønsket å være med drive egen bedrift.
Han har i flere år vært valgt styreleder i
Rørfornying Norge, og er dermed svært
godt kjent med Olimbs produkter og
metoder.
-Vi kan jobben vår og har bygget oss
opp med spesialtilpassede biler og
utstyr. Derfor kan vi løse de aller fleste
problemer, mener Johansen.
REHAB 1-2016
37
GS
HVERDANE
HELTE
140 medarbeidere med ulik bakgrunn og ulike oppgaver, men med et felles
mål om en trygg og god arbeidsplass og en solid innsats for et best mulig
vannmiljø. Olimb er en betydelig aktør innen vannbransjen i Norge, og i
Rehab Nytt møter du noen av våre hverdagshelter.
KRISTIN SKJETNE,
ARBEIDSLEDER, OLIMB RØRFORNYING MIDT-NORGE
Kristin har seks års fartstid som rørfornyer i Olimb, og er nå arbeidsleder for de
to servicelagene som håndterer alle oppdrag i Midt-Norge. Med base på Heimdal
utenfor Trondheim har Kristin og hennes
team opparbeidet seg et godt rykte og
det er en positiv utvikling i rørfornyingsmarkedet for Olimb-medarbeiderne.
Kristin var med på oppstarten av avdelingskontoret for Midt-Norge for seks år
siden. Hun hadde allerede et par år bak
seg som kollega med Jens Bjørndahl i
Grunnarbeid Rørfornying, og sammen
takket de ja til tilbudet om å starte opp i
regi av Olimb.
Bjørndahl betegner Kristin som en
svært dyktig fagarbeider. Hun løser
kompliserte oppdrag, har et godt forhold
til sine kunder og er en kollega som
ønsker at alle skal trives og levere gode
resultater.
-Jeg brenner for jobben min, sier
Kristin.
-Vi har det travelt, men det er også
veldig spennende. Når vi har gått ut i
lokalmarkedet og markedsført oss på
service blir det mange hasteoppdrag.
Dermed kan vi trygt slå fast at ingen
dager er like. Det trives jeg godt med,
sier Kristin med et smil. Jeg gleder meg
til hver dag på jobb, og om kveldene sitter jeg ofte og planlegger hvordan vi kan
løse morgendagens oppdrag best mulig.
Det er viktig for meg at vi er godt
forberedt når vi kommer til en kunde og
jobber raskt og effektivt.
Privatkunder setter stor pris på at vi
løser problemene som er oppstått med
ledningsnettet. Ryktet om vår metode
når stadig lenger ut, og jeg ser et stort
potensial i vårt regionale marked, sier
Kristin som runder 50 senere i år.
GIEDRAITIS GEDIMINAS
OPERATØR, OLIMB RØRFORNYING
Giedraitis Gediminas kommer fra Litauen
og er 37 år. Han er gift og har kone og
barn som fortsatt bor i Litauen. Han
er godt fornøyd med gode og rimelige
flyforbindelser mellom flyplassen på
Rygge og hjemlandet.
Giedraitis ble ansatt hos Olimb i
august 2014 og begynte å jobbe på
fornyings­prosjektet på Godlia borettslag
i Oslo.
-Etter kort tid så vi en person som
tok både håndverket rørfornying og oppgavene sine veldig seriøst, sier driftssjef
Andreas Nilsen.
-Etter bare noen uker i jobb kunne vi
sette han til kompliserte installasjoner
som han taklet med glans. Det har etter
dette vært lite å utsette på både innsats
og kvalitet på de arbeidene han leverer,
sier Nilsen.
38
I dag er Giedraitis tilbake i Godlia
borettslag, som er Olimb Rørfornyings
nest største byggeplass med over 300
leiligheter.
Her er min oppgave å sørge for at alt går
på skinner både når det gjelder framdrift
og kvalitet. Alt planlegges til minste detalj
før installasjonene begynner, sier han med
et stort smil.
Giedraitis Gediminas legger ikke
skjul på at han stortrives i jobben som
rørfornyer.
-Det er mange spennende oppdrag,
og morsomt når vi møter beboere som
takker oss for den jobben vi har gjort,
selv om vi sikkert var til litt bry akkurat
de dagene vi var på «besøk».
-Vi er stolte over å ha en så flott
medarbeider med på laget i Olimb
Rørfornying AS, legger Andreas Nilsen til.
«THE HEAT IS ON»
I SVERIGE
Som Rehab Nytt har skrevet om tidligere, har Olimb utviklet
en foring for rørfornying av fjernvarmerør. Den første testen
ble utført vinteren 2014–2015 i Märsta utenfor Stockholm.
Fortum eier røret og RagnSells har hånd om rensing. Dette
røret fungerer som planlagt og er nå operativt på andre
året.
Den andre testen er nå i gang i
forlengelse av det samme røret
som ble rehabilitert i fjor. Denne
testen er noe utvidet sammenlignet
med fjorårets test. Blant annet skal
foringen passere kompensatorer
som er etablert for å ivareta rørenes
ekspansjon i lengderetningen.
Det er miljø og økonomi
som er de sentrale parameterne
for energiselskapene. De har et
stort behov for å finne nye måter å
oppgradere et slitt fjernvarmenett på.
-I de årene vi har arbeidet med
dette, har ledningsnettet blitt enda
dårligere og behovet for rehabilitering økt tilsvarende. Interessen for
våre tester er således stort. Testen
som utføres denne vinteren gjøres
med en foring som er både rimeligere å produsere og enklere å installere. Det betyr at dersom alt går som
vi tror og håper, kan kommersiell
installasjon og produksjon fremskyndes. Det er av interesse for alle
parter, opplyser markedssjef i Olimb,
Val Sibbern.
-Olimb har sammen med
produsenten utviklet en enklere
foring med lavere produksjons­
kostnad. Alt i alt en rimeligere foring
med rimeligere installasjonskostnad
men med samme miljøvennlige,
gravefrie løsning. Olimb har også
introdusert foringen for et par norske
energiselskaper og interessen er stor
også i Norge, opplyser Sibbern.
OLIMB TILSTEDE
DER DET SKJER
Olimb skal delta på flere konferanser og
messer denne våren. En av de største er
Miljø & Teknikk 2016, som arrangeres 19.21. april i Telenor Arena på Fornebu.
Messen er den eneste i sitt slag som
omfatter all lokal infrastruktur. I tillegg
til en omfattende utstilling er det en
rekke faglige og sosiale aktiviteter
med seminarer, konkurranser og
underholdning. Messen dekker en rekke
fagområder, inklusiv vannforsyning og
avløp, som er Olimbs viktigste fagområder.
Arrangør for messen Miljø & Teknikk er
Norsk Kommunalteknisk Forening og KS
Bedrift i samarbeid med en rekke faglige
og ideelle foreninger.
Denne våren kan du møte representanter
fra Olimb følgende steder:
5.–7. april:
Telenor Arena, Fornebu:
Subsea Valley, Olimb Offshore
13.–14. april:
Kristiansand: VA-dagene på Sørlandet
19.–21. april:
Telenor Arena, Bærum:
Kommunalteknikk 2016
12.–14. mai:
Haugesund: Anlegg 2016
19.–21. mai:
Gamle Logen, Oslo: SSTT årskonferanse
27.–29. mai:
Stavanger: MEFA 2016
Vi er Rørfornying Norge
Høytrykksteknikk AS
Tlf 75 56 2210
www.hoytrykksteknikk.com
Olimb Rørfornying AS
Hovedkontor, Råde
Tlf 69 28 17 00
www.olimb.no
Olimb Rørfornying AS
Avd. Midt Norge
Tlf 928 90 010
www.olimb.no
Flagstad AS
Tlf 62 59 11 00
www.flagstad-as.no
Sørmiljø AS
Tlf 38 01 200
www.sormoiljo.no
Entrep-Nor
Tlf 901 87 831
www.entrepnor.no
Olimb Rørfornying Rogaland AS
Tlf 955 58 946
www.olimb.no
Nytt Rør AS
Tlf 97 00 48 66
www.nyttror.no
Ringerike Septikservice AS
Tlf 32 17 13 90
www.ringerike-septikservice.no
Utland
Oliner System AB Midt-Sverige
Brandthovdagatan 17 A, 721 35 Västerås, Sverige
Tlf +46 (0)21-621 00
www.olinersystem.se
Oliner System AB Nord-Sverige
Porsnästorget 1, 945 31 Norrfjärden
Tel +46911-105 15
[email protected]
Oliner System Canada
230 Regional Road 20
Hannon,
Ontario
L0R 2A0, Canada
Tlf 001 905-481-2458
www.olinersystem.ca
Oliner System Island
Gylfaflöt 13, 112 Reykjavík, Island
Tlf 00354 8480900 / 8410001
www.olinersystem.is
Oliner System Nederland B.V.
Oostwijkstraat 15, 8331EA Steenwijk, Nederland
Tlf 0521854780
www.olinersystem.com
O P D ES I G N ST U D I O
REPARER GAMLE RØR
UTEN Å GRAVE
Sørmiljø rørfornying reparerer og bytter ut gamle rør
uten å grave opp hagen din, pigge opp gulv og eller rive
vegger. Vi trenger bare tilkomst i én ende av rørsystemet,
så kan vi legge nye rør på innsiden av de gamle.
Les hvordan på sormiljo.no
Medlem av
38 00 38 00
Sørmiljø er problemløsere
for rør, tank og grunn