1. No category

DYSPNOE VED KREFT
«LINDRENDE BEH»
P.C. Moe.
Lungelege UNN
DYSPNOE (=TUNG PUST)
Subjektiv følelse av å ikke få nok luft.
Dette er en lite ”organ-spesifikk” plage, og utspørring/undersøkelser av
pasient står derfor sentralt.
Tungpust kan være betinget i sykdom/skade fra de fleste, indre
organer.
DYSPNOE
Anamnese: man bør forsøke skille, mellom akutt- og kronisk innsettende
dyspnoe, samt gradere plagene fra lett til alvorlig. Ledsagende plager
er meget viktig.
Lett, kronisk dyspnoe er lite dramatisk, god tid til utredning/behandling.
Akutt, alvorlig dyspnoe vil være ø-hjelpssituasjoner, hvor pasienter føler
kvelning. Tiltak for å utrede/behandle må inntreffe raskt.
Anamnese vil noen ggr ikke være mulig. Situasjonen vil være preget av
angst/dramatikk. Utfordrende for helseutøvere.
DYSPNOE VED KREFT
Eksempler på årsaker:
infeksjoner/sepsis,
angst/smerter,
blødning/anemi,
sviktende organfunksjoner,
tromboser/ischemi,
mekaniske årsaker (tumorvekst, aspirasjon, stemmebåndsparese),
obstipasjon/urinretensjon/pleuravæske/ascites,
tap av effektivt sirkulerende blodvolum (sjokktilstander, arrytmi),
intoxikasjoner/bivirkninger cytostatika,
obstruktive lungesykdommer /reaksjoner(allergi/astma/KOLS) .
Slim /blod, i luftveier.
DYSPNOE UTREDNING SYKEPLEIE/LEGE.
Utenfor sykehus. Anamnese + klinisk undersøkelse av sykepleier/lege:
BT, puls, respirasjonsrate/dybde, saturasjon, temperatur, hudstatus,
mental status. Lytt til, se på pasienten!
Ved akutt alvorlig dyspnoe innlegges ø-hjelp (om ikke annet er
avklart på forhånd (f.eks lindring hjemme/HLR minus).
Ved lett kronisk dyspnoeta kontakt med lege for vurdering.
Innefor sykehus. Samme som over, men blodprøver/røntgen og et utall
tilleggsundersøkelser er mulig. Unødvendige undersøkelser bør unngås.
FORSKJELLER V. AKUTT OG KRONISK DYSPNOE
alvorlig akutt dyspnoe
Inntreffer raskt (dvs. få dager), akutt
oppstående/økende
Resp.rate: rask (>25-30/min),
overflatisk, lyder luftveier, stridor?
Puls: økt (>100)
lett kronisk dyspnoe
Kommet over tid (uker, mndr)
RR:normal/lett økt: (15-25/min),
normal dybde, lyder manglende.
Puls: normal
Hud: normal
Hud status: klam, kald perifert/svett,
unormal farge (blå, blek), feber?
Saturasjon: lav (som tidligere)/normal
Saturasjon: lav/normal
Mental funksjon: normal/ evt. lettere
engstelse.
Mental funksjon: påvirket, angst/uro.
ÅRSAKER DYSPNOE.
KRONISK DYSPNOE VED
KREFTSYKDOMMER
Underliggende årsak forsøkes korrigert, om mulig (listen er trolig ikke
uttømmende) :
1.Tumorrettet beh om mulig (kjemoterapi, stråling, kirurgi, medrol). For eksempel
venacavasyndrom, sentral tumor, lungemetastaser, hemoptyse, recurrensparese.
2. Pleuravæske, ascites, pericardvæske: tappes/drensbehandles/pleurodese.
3. Infeksjoner/sepsis: antibiotika/væske.
4. KOLS/obstruktive symptomer/slim: bronkolytika, steroider, saltvann.
5. Urinretensjon/obstipasjon: kateter/tømming.
6. Respirasjonssvikt: oksygen? Morfin!
7.Smertefulle metastaser. Smertebeh.
8.Palliativ beh. Dyspnoe, angst. Morfin, oksygen, benzodiazepiner, øke
omsorgsnivå, fastvakt.
AKUTT DYSPNOE VED KREFTSYKDOMMER
Utredning/behandling v.lege på sykehus for å avklare underliggende
årsak. Livstruende årsak må forventes, aktuelle eksempler.
blødning
trombose (lungeemboli)
Infeksjoner (sepsis)
mekaniske problemer (blodkar,luftrør)
sirkulatoriske årsaker (hjertetamponade, arrytmi, akutt hjertesvikt)
Behandling av årsak vurderes i hver enkelt tilfelle, avh av prognose.
Dersom pas er kommet til ”veis ende”, vil morfinbeh. stå sentralt!
OPIATER
LAV DOSE PO ELLER PARENTERALT.
Effekten synes å være mediert via sentral reduksjon av
ventilasjonsbehovet og endra følelse av tungpust
Systemiske opiater reduserte gjennomsnittlig tungpust med ca 20%
Ingen holdepkt for at opiater på forstøver har virkning
Effekt best hos yngre pasientar og hos de med mest alvorlig tungpust
OPIAT DOSER
Observasjonsstudie av 83 pas.
64% av disse angav reduksjon av tungpust ved bruk av opioider
70% av disse responderte på 10 mg MorfinSR /døgn
>90% på 20mg SR/døgn.
Effekten syntest å øke i løpet av uka etter oppstart, etter 3 mndr hadde
53% vedvarende nytte av opioider uten behov for å øke dose.
Regelmessig, lav dose med SR opiater synes trygt hos pasienter med
langtkommen og terminal sjukdom.
Bivirkninger: Kvalme innledningsvis. Obstipasjon.
Ikke assosiert med alvorlig resp. depresjon
OXYGEN
En stor dobbelblind randomisert studie – 239 pas- med mild eller ingen
hypoxi, - ingen endring i følelse av tungpust hos de som fikk O2
sammenliknet med luft.
O2 er dyrt og kan medføre ekstra belastning for pas/ fam.
En krossover studie viste at O2 ikke lindret tungpust i siste levedager, de
konkluderte med at for de fleste pasienter som nærmet seg døden var
O2 til lita nytte.
Hvis man skal anbefale dette, må det være til pas med moderat til sterk
tungpust samt hypoxi. Det bør seponeres om det ikke gir pasienten
bedring i løpet av få dager.