Les mer - Sør-Helgeland regionråd
Ordfører « « « « Johnny Hanssen André Møller Andrine Solli Oppegaard Britt Helstad Kari Anne Bøkestad Andreassen Rådmann « « « « Pål Trælvik Brit Skjevling Erlend Eriksen Knut Toresen John Arne Andersen RKK Sør-Helgeland PPT Sør-Helgeland Fylkespolitikerne fra Sør-Helgeland Avisene Innkalling til årsmøte i Sør-Helgeland Regionråd 20. – 21. juni 2016 Vennesund Brygge, Sømna SAKSLISTE Mandag 20. juni Saker Sak 29/2016 Sak 30/2016 Sak 31/2016 Sak 32/2016 Sak 33/2016 Sak 34/2016 Sak 35/2016 Godkjenning av innkalling og saksliste Utredning av ny samarbeidsmodell for PPT og RKK Vedtektsendringer Sør-Helgeland Regionråd Endring av samarbeidssamtale PPT Sør-Helgeland Etablering av RKK etter § 27 i Kommuneloven Årsmeldinger 2015 Årsregnskap 2015 Sør-Helgeland Regionråd Postboks 473 8901 Brønnøysund Kontoradresse: Storgt. 51-53 Tlf. 75 01 82 00 (01) Sekretariatet Adm.leder Arnljot Arntsen Merkantil Charlotte Olsen Fax 75 01 82 09 Org.nr. 974 789 353 E-post: [email protected] E-post: [email protected] Web: www.sh-region.no Mob. 971 62 300 Tirsdag 21. juni Sak 36/2016 Sak 37/2016 Sak 38/2016 Sak 39/2016 Sak 40/2016 Sak 41/2016 Sak 42/2016 Sak 43/2016 Sak 44/2016 Sak 45/2016 Innkjøpssamarbeid Prosjektservice (se mail fra Jørn Johansen 24.05.16) Sykehus på Helgeland Nedstenging av FM-nettet Opprette stilling, daglig leder Trollfjell Friluftsråd Møteplan 2. halvår 2016 Diskusjonssaker - Oppfølging av saker tatt opp med fylkesrådet - Kommunereformen Valg Nærpolitireformen- kommunenes involvering Etablering av Helgeland krematorium IKS Eventuelt Johnny Hanssen Leder Sør-Helgeland Regionråd Postboks 473 8901 Brønnøysund Kontoradresse: Storgt. 51-53 Tlf. 75 01 82 00 (01) Arnljot Arntsen Adm. leder Sekretariatet Adm.leder Arnljot Arntsen Merkantil Charlotte Olsen Fax 75 01 82 09 Org.nr. 974 789 353 E-post: [email protected] E-post: [email protected] Web: www.sh-region.no Mob. 971 62 300 Årsmøte 20. – 21. juni 2016 Vennesund Brygge, Sømna Program Mandag 20. juni Kl.12.00 – 13.00 - Befaring Vik skole Kl.13.15 – 14.15 - Lunsj Kl. 14.15 – 18.00 - Behandling av saker Kl. 20.00 - Middag Klakkskjæret Tirsdag 21. juni Kl. 09.00 – 13.00 - Behandling av saker Kl. 13.00 – 14.00 - Lunsj og hjemreise BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO SAK NR Sømna, 20.-21. juni 2016 29/2016 Godkjenning av innkalling og saksliste Forslag til vedtak Innkalling og saksliste godkjennes. SAKSBEHANDLER BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO SAK NR Sømna, 20.-21. juni 2016 Sak 30/2016 SAKSBEHANDLER Utredning av ny samarbeidsmodell for PPT og RKK Bakgrunn Sør-Helgeland regionråd omfatter kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy. Både regionrådsdannelsen og inndelingen er kommet fram gjennom det kommunene har oppfattet som tjenlige sammenslutninger for å fremme felles saker og bygge samarbeid kommunene mellom. Dagens regionordning har vokst fram gjennom de siste 30 år og har vært et ganske stabilt samarbeid. Regionrådet var opprinnelig et rent politiske organ med svært lite driftsoppgaver ut over å avholde møter mellom kommunene. Regionrådets fokus var først og fremst rettet utad – mot felles krav til fylkesplaner og statlige investeringer. Fra 80- tallet er stadig flere av kommunenes egne oppgaver organisert gjennom ulike interkommunale samarbeid. I denne prosessen har regionrådet også vært hensiktsmessig å bruke som samordningsorgan. Regionrådet har også selve tatt driftsansvar for flere av slike interkommunale tjenester. I tillegg har regionrådet også i perioder fått tillagt oppgaver knyttet til regionale utviklingsoppgaver finansiert av fylkeskommunen (partnerskap/Regionale næringsfond/RDAmidler), samt oppgaver som prosjekteier for ulike statlige og fylkeskommunale prosjekter. Regionrådet/sekretariatet er dermed ikke entydig kun et redskap for politisk samordning slik det opprinnelig var, men har i varierende grad også - blitt tillagt administrative oppgaver. (jfr. NIVI-rapport 2014:2 Revidert status for interkommunalt samarbeid i Nordland.) Under arbeidet med kommunereformen er det signalisert at en ønsker å se på regionrådets funksjon. Skal det være et rent regionalpolitisk organ (politisk verksted) hvor driftsoppgavene som ligger inn under regionrådet i dag fases ut. I den sammenheng bør arbeidet med å utrede hvordan driftsoppgavene som ligger inn under regionrådet skal driftes og hvem som skal drifte. Med dette som bakgrunn fattet regionrådet i sak 17/2016 følgende vedtak: Sør-Helgeland Regionråd vedtar oppstart av utredning om fremtidig samarbeidsmodell for PPT og RKK. Rådmannsutvalget legger frem forslag til fremtidig organisering som skal være ferdig innen 01.10.2016, med målsetting om at ny modell trer i kraft fra 01.01.2017. Saksutredning Det har vært diskutert og drøftet forskjellige modeller for videre samarbeid. Vertskommunemodellen, kommunelovens §28b, har vært lansert som den mest ønsket modell. Nordland fylkeskommune og kommunene inngikk en samarbeidsavtale i slutten av 2014 om PPT-tjeneste etter §27 i kommuneloven, vedtatt av alle kommunene. I avtalen står det bl.a.: Avtalen kan sies opp skriftlig med minst 2 års varsel. 2-årsfriten regnes fra 31. Desember det året oppsigelsen finner sted. Avtalen skal revideres hvert 3. År. I og med at kommunene har en avtalen med fylkeskommunen er en eventuell ny modell (§28b) drøftet med fylkeskommunen. Nordland fylkeskommune har respondert med følgende svar på vertskommunemodellen: Kommunelovens §28b (vertskommunemodell) åpner ikke for samarbeid på tvers av forvaltningsnivå, og i utgangspunktet kan ikke Nordland fylkeskommune inngå i et slikt samarbeid. Det kan søkes departementet om forsøksordning etter Forsøksloven. Strategiplan går inn for etablering av fylkeskommunal PP-tjeneste, men fylkeskommunen skal ikke si opp samarbeidsavtalene med de interkommunale PP-tjenestene. Dersom en kommune velger å gjøre dette, åpner det for en prosess som kan ende med fylkeskommunal tjeneste, dette er en politisk avgjørelse. Tidspunktet mellom 01.10.16 hvor utredningen skal være fullført, og iverksetting av ny organisasjonsmodell fra 01.01.17 er ikke realistisk for en eventuell opprettelse av egen fylkeskommunal tjeneste, - noe som vil ramme elever og brukere. Budsjettet for 2016, PPT-tjenesten, er den fylkeskommunale andel på ca kr.1,2 mill, i tillegg kommer 1 stilling som lønnes av fylkeskommunen som er Helgelandsdekkende, kontorsted Sør-Helgeland. Konklusjon: Endre samarbeidsmodell for PPT-tjenesten fra §27 til §28b (vertskommunemodell) vil medføre store negative økonomiske konsekvenser for kommunene på Sør-Helgeland. En vil derfor forslå at samarbeidsmodell etter §27 i kommuneloven videreføres, men med endringer av styremedlemmer. Rådmenn oppnevnes som kommunenes representanter i stede for ordførerne(regionrådet) som i dag: Konsekvensen er at det må gjøres endringer i vedtektene til regionrådet og noen endringer i samarbeidsavtalen mellom PPT-tjenesten og fylkeskommunen. Regionalt kontor for kompetanseutvikling (RKK) En anbefaler samme modell for RKK som for PPT-tjenesten, §27 i kommuneloven. I dag er det regionrådet(ordførerne) som er styre, da RKK er en del av Sør-Helgeland Regionråd. En oppretter et eget §27(kommuneloven) samarbeid for RKK med egne vedtekter. En anbefaler at rådmenn oppnevnes som styre. Samarbeidsmodell for PPT-tjenesten og RKK er drøftet med organisasjonene som har gitt sin tilslutning om å anbefale fremtidig samarbeid etter §27 i kommuneloven. Det fremmes 3 separate saker: Vedtektsendringer Sør-Helgeland Regionråd Endring av samarbeidsavtale PPT-Sør-Helgeland Opprette samarbeid etter §27 i kommuneloven for RKK. Forslag til vedtak Sør-Helgeland Regionråd vedtar å skille ut PPT- Sør-Helgeland og RKK ut av Sør-Helgeland Regionråd. Sør-Helgeland Regionråd endres til et rent regional politisk organ, noe som medfører vedtektsendring. Det foretas endring i samarbeidsavtale PPT- Sør-Helgeland. Det opprettes samarbeid etter § 27 i kommuneloven for RKK. BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO SAK NR Sømna, 20.-21. juni 2016 31/2016 SAKSBEHANDLER Vedtektsendringer Sør-Helgeland Regionråd Bakgrunn Det vises til vedtak i Sør-Helgeland Regionråd i sak 17/2016: Sør-Helgeland Regionråd vedtar oppstart av utredning om fremtidig samarbeidsmodell for PPT og RKK. Rådmannsutvalget legger frem forslag til fremtidig organisering som skal være ferdig innen 01.10.2016, med målsetting om at ny modell trer i kraft fra 01.01.2017. Saksopplysninger Konsekvens av vedtak i sak 17/2016 og 32/2016 er at må det fremmes vedtektsendringer i Sør-Helgeland Regionråd. Tekst med blå markering i vedtektene er de endringer som foreslås tatt inn. Tekst med rød markering i vedtektene er tekst som tas ut. Endringene er i § 1, 4, 5 og 6. Kapittel 6 og 7 faller helt ut. Det fremmes egne saker for disse kapitlene. I § 1 Formål tas følgende tekst inn: Sør-Helgeland Regionråd er et regionalpolitisk organ. I § 4 Styre tas følgende tekst ut: Sør-Helgeland Regionråd er styre for alle interkommunale samarbeidstiltak for kommunene. Regionrådet Følgende tekst tas inn: Styre I § 5 Regionrådets ansvar og myndighet tas følgende tekst ut: 1. Sør-Helgeland Regionråd er den øverste ledelse for de regionale tiltak. I § 6 Årsmøte tas følgende tekst ut: April Følgende tekst tas inn: Juni Kapitel 6 og 7 tas helt ut av vedtektene. Forslag til vedtak: Sør-Helgeland Regionråd vedtar følgende endringer i vedtektene til Sør-Helgeland Regionråd: Rød tekst tas ut. Blå tekst tas inn. VEDTEKTER FOR SØR-HELGELAND REGIONRÅD KAPITTEL 1. FORMÅL, FORUTSETNINGER -----------------------------------********------------------------------- § 1. FORMÅL Sør-Helgeland Regionråd er et regionalpolitisk organ. Formålet med disse vedtektene er å legge forholdene til rette for et regionalt og interkommunalt samarbeid på Sør-Helgeland mellom kommunene Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad. § 2. FORUTSETNINGER Samarbeidet skal legge til grunn deltakelse fra likeverdige parter og det skal være et supplement og en støtte til kommunenes egen virksomhet. Dersom færre kommuner enn de fem ønsker å samarbeide om et tiltak som er åpent for deltakelse fra samtlige kommuner, kan dette komme inn i disse vedtekters virkeområde. § 3. MÅLSETTING Det tas sikte på å utvikle det interkommunale samarbeidet gjennom å bygge opp små, handlekraftige organisasjoner med stor omstillingsevne og korte beslutningslinjer. Hovedmålsettingene med det interkommunale samarbeidet er: å supplere kommunenes tilbud gjennom samordning og koordinering å utnytte regioners samlede ressurser – både menneskelige og økonomiske – på en mest mulig effektiv måte å få større lokal medbestemmelse på bruken av ressurser som tilflyter regionen fra stat og fylke å medvirke til at regionen får sin rettmessige del av offentlige overføringer, tilbud og lignende å ivareta regionens interesser utad KAPITTEL 2 ORGANISERING OG STYRING § 4. STYRE Sør-Helgeland Regionråd er styre for alle interkommunale samarbeidstiltak for kommunene. Regionrådet Styre består av ordførerne i kommunene Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad I tillegg har følgende tale- og forslagsrett. - Rådmann (administrasjonssjef) i de tilknyttede kommuner § 5. REGIONRÅDETS ANSVAR OG MYNDIGHET 2. Sør-Helgeland Regionråd er den øverste ledelse for de regionale tiltak. 3. Rådet behandler saker som oversendes fra kommunene og tar initiativ til samarbeid i tråd med målsettingene. 4. Rådet følger saksbehandlingsreglene som går frem av kommunelovens kapittel 6 – ”Saksbehandling i folkevalgte organer”. 5. Hovedutskrift av rådets møtebok sendes de deltakende kommune og eventuelt andre samarbeidsparter. 6. Ved enkelte tjenesteområder kan det opprettes rådgivende fagutvalg. 7. Regionrådet avgir innstilling om årsbudsjettet og økonomiplan som skal oversendes kommunene innen utgangen av august måned. 8. Regionrådet er budsjettansvarlig og har fullmakt til å foreta budsjettreguleringer innenfor budsjettets ramme. 9. Regionrådet kan ikke oppta lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser, utover rammene i godkjent budsjett. § 6. ÅRSMØTE 1. Regionrådet holder årsmøte hvert år innen utgangen av juni april måned. 2. Årsmøtet velger leder og nestleder. Leder og nestleder velges for et år, men kan velges for to år. 3. Årsmøtet avgir innstilling om budsjett/økonomiplan og godkjenner revidert regnskap og årsberetning for siste arbeidsår. Budsjettinnstillingene kan revurderes etter at rammene til kommunebudsjettene er klare fra statsbudsjettet. Eventuelle justeringer må forelegges regionrådet på forhånd. 4. Ekstraordinært årsmøte skal innkalles når rådets leder eller 3 av de deltakende kommuner forlanger det. § 7. ARBEIDSGIVERFUNKSJONEN 1. Regionrådet tilsetter personale ut fra bemanningsplan og vedtatte budsjett. Tilsetting av underordnet personale kan delegeres til et utvalg under regionrådet, jfr. kommuneloven § 26 og avtaleverket. 2. Regionrådet er forhandlingsmotpart overfor de ansattes organisasjoner og har myndighet til å inngå og si opp tariffavtale samt å gi eller motta kollektiv oppsigelse. Forhandlingene kan delegeres til et utvalg. § 8. FINANSIERING 1. Dersom ikke annet er vedtektsfestet for det enkelte samarbeidstiltak, fordeles utgiftene av driften av de enkelte tiltak mellom kommunene etter en fordelingsnøkkel basert på folketallet. Eventuelle eksterne tilskudd trekkes fra før fordelingen mellom kommunene foretas. Jfr. nr. 4. 2. Større prosjekter og utredningsoppgaver søkes primært finansiert gjennom anvendelse av distriktspolitiske virkemidler og statlige tilskuddsordninger. 3. Utgiftene ved prosjekter som er klart avgrenset til færre enn regionens fem kommuner skal, dersom de ikke lar seg dekke ved eksterne tilskudd, dekkes av de kommuner, eventuelt bedrifter/institusjoner som prosjektet berører. 4. I de tilfeller der folketallet ikke kan anvendes som fordelingsnøkkel for utgifter, kan regionrådet i samråd med oppdragsgiveren(e) fastsette en annen fordelingsnøkkel. KAPITTEL 3. KOMMUNENES ANSVAR OG FORPLIKTELSER. § 9. SAKSBEHANDLING Kommunene skal behandle saker som oversendes fra Regionrådet så raskt som mulig og innen de frister som regionrådet gir. § 10. ØKONOMI 1. Kommunene vedtar budsjett, økonomiplan og eventuelle tilleggsbevilgninger etter innstilling fra Regionrådet. 2. Deltakerkommunenes andel av driftsutgiftene til faste samarbeidstiltak overføres til regionrådet som et a` konto forskudd hvert år pr. 31.01. og 01.07. 3. Kommunene dekker selv utgifter i forbindelse med Regionrådets møter. § 11. VERTSKOMMUNEN. 1. Vertskommunen skal sørge for å skaffe tilveie tjenlige lokaler for tjenestene og ha ansvaret for nødvendig vaktmestertjeneste. 2. Brønnøy kommune sørger for lønnsutbetalinger, regnskapsføring og lignende. 3. Revisjonen utføres av Distriktsrevisjonen på Sør-Helgeland. KAPITTEL 4. VEDTEKTER, UTTREDEN FRA SAMARBEIDET. § 12. VEDTEKTER. Regionrådets vedtekter er gyldige når de er godkjent av de fem samarbeidskommunene. Forslag til vedtektsendringer kan bare foretas på årsmøtet. Endringene av vedtektene må godkjennes av de deltakende kommuner. § 13. UTTREDEN FRA ELLER OPPLØSNING AV SAMARBEIDET. Den enkelte kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i interkommunale samarbeidstiltak, og kreve seg utløst fra det. Oppsigelsesfristen på ett år gjelder fra 31.12. det året oppsigelsen finner sted. Oppsigelsen skal være regionrådet i hende innen 31.12. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune har skutt inn. KAPITTEL 5. SØR-HELGELAND REGIONRÅDS SEKRETARIAT. § 14. LOKALISERING, BEMANNING, ARBEIDSOPPGAVER. 1. Regionrådet skal ha sekretariat lokalisert til Brønnøysund. 2. Sekretariatet skal ha en permanent bemanning med daglig leder og nødvendig kontorhjelp. 3. Sekretariatet skal, foruten å ta hånd om ordinære sekretariatsoppgaver for regionrådet, også forestå utredninger og administrere prosjekter i tråd med rådets intensjoner og beslutninger. 4. Regionrådets sekretariat skal i den utstrekning rådet finner det tjenlig, også fungere som sekretariat for permanente og midlertidige interkommunale tjenester og utvalg som arbeider innenfor regionrådets virkeområde. 5. Regionrådets daglig leder er øverste administrative leder for virksomheten innenfor regionrådets ansvarsområde og har anvisningsmyndighet på rådets vegne. § 15. UTGIFTSFORDELING. Når eventuelle eksterne tilskudd er trukket fra, fordeles utgiftene til sekretariatets drift slik: 25% av nettoutgiften fordeles likt mellom kommunene, resten fordeles etter folketall. Jfr. § 8 nr. 1. KAPITTEL 6. REGIONALT KONTOR FOR KOMPETANSEUTVIKLING (RKK SØR-HELGELAND) § 16. ARBEIDSOPPGAVER FOR RKK. 1. RKK`s hovedoppgave er å arbeide for å få en bedre samordning og effekt av kompetanseutvikling innefor den kommunale sektor i regionen. 2. I arbeidet med kompetanseutvikling skal RKK være et bindeledd mellom de enkelte kommuner, utdanningskontoret, høgskoler, fylkesmannen, kommunal opplæring og eventuelt andre samarbeidsparter når det gjelder utviklingsarbeid, etter- og videreutdanning. § 17. BEMANNING AV RKK. RKK skal ha en permanent bemanning med RKK-leder og nødvendig kontorhjelp. Bemanning utover dette skal avgjøres av styret på grunnlag av godkjent budsjett. § 18. FAGUTVALG. Det kan nedsettes administrativt et utvalg som skal være rådgivende i faglige spørsmål. Regionrådet oppnevner/nedlegger utvalget. § 19. UTGIFTSFORDELING TIL DRIFT AV RKK. Driftsutgifter ved RKK`s virksomhet og med nåværende arbeidsoppgaver og bemanning fordeles på følgende måte: Resten av utgiftene fordeles mellom de samarbeidende kommuner etter en fordelingsnøkkel basert på folketallet. Jfr. § 8 nr. 1. KAPITTEL 7. SØR-HELGELAND PPT. § 20. ORGANISERING. Pedagogisk-psykologisk tjeneste i regionen drives i samarbeid mellom kommunene på SørHelgeland og Nordland fylkeskommune. Sør-Helgeland PPT skal ha en kontorleder med styret som nærmeste overordnede. Leder av kontoret er saksbehandler for styret i saker som gjelder tjenesten. Leder fremmer forslag til innstilling i disse saker. § 21. ARBEIDSOPPGAVER. Det interkommunale samarbeidet som pedagogisk-psykologisk tjeneste for Sør-Helgeland følger retningslinjer som til enhver tid er fastsatt i Lov om grunnskole, Lov om videregående opplæring, Lov om voksenopplæring og Kommunelovens bestemmelser. Det utarbeides årlig en plan for virksomheten ved Sør-Helgeland PPT. Planen godkjennes av styret og sendes til samarbeidende kommuner/fylkeskommunen til uttalelse. § 22. BEMANNING. Sør-Helgeland PPT skal ha en permanent bemanning på nødvendig fagstillinger samt kontorhjelp. Bemanning ut over dette avgjøres av styret på grunnlag av godkjent budsjett. § 23. FAGUTVALG. Det kan nedsettes administrativt et utvalg som skal være rådgivende i faglige spørsmål. Regionrådet oppnevner/nedlegger utvalget. § 24. UTGIFTSFORDELING TIL DRIFT AV SØR-HELGELAND PPT. Av fagstillingene ved Sør-Helgeland PPT dekker Nordland fylkeskommune lønn tilsvarende fast tidsressurs. Tidsressursen beregnes etter gjennomsnittlig lønnstrinn for alle faste stillinger, inkludert leder og det beregnes også pensjon og arbeidsgiveravgift. Fra 01.07.89 er denne tidsressursen 0,75 av stilling for Sør-Helgeland PPT. Lønn til de resterende fagstillingene ved kontoret dekkes av de øvrige samarbeidende kommunene. Bemanningsnivået pr. elev bør ikke ligge lavere enn for videregående skole. Nordland fylkeskommune dekker ¼ av kontoen for kurs/opplæring av PP-personalet og av spesialpedagogiske læremidler med sikte på styrking av spesialpedagogiske tilbud for de gruppene som fylkeskommunene har ansvaret for, blant annet ved overgang mellom grunnskole og videregående skole, og for utvikling av nye spesialpedagogiske tiltak. De øvrige driftsutgifter, inkludert husleie fordeles mellom kommunene/fylkeskommunen etter elevtall. Beregningsgrunnlaget er 3 førskolekull, 9 grunnskolekull og elevene i videregående skole. Beregningen foretas pr. 01.10 i regnskapsåret. VEDTEKTER FOR SØR-HELGELAND REGIONRÅD KAPITTEL 1. FORMÅL, FORUTSETNINGER -----------------------------------********------------------------------- § 1. FORMÅL Sør-Helgeland Regionråd er et regionaltpolitisk organ. Formålet med disse vedtektene er å legge forholdene til rette for et regionalt og interkommunalt samarbeid på Sør-Helgeland mellom kommunene Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad. § 2. FORUTSETNINGER Samarbeidet skal legge til grunn deltakelse fra likeverdige parter og det skal være et supplement og en støtte til kommunenes egen virksomhet. Dersom færre kommuner enn de fem ønsker å samarbeide om et tiltak som er åpent for deltakelse fra samtlige kommuner, kan dette komme inn i disse vedtekters virkeområde. § 3. MÅLSETTING Det tas sikte på å utvikle det interkommunale samarbeidet gjennom å bygge opp små, handlekraftige organisasjoner med stor omstillingsevne og korte beslutningslinjer. Hovedmålsettingene med det interkommunale samarbeidet er: å supplere kommunenes tilbud gjennom samordning og koordinering å utnytte regioners samlede ressurser – både menneskelige og økonomiske – på en mest mulig effektiv måte å få større lokal medbestemmelse på bruken av ressurser som tilflyter regionen fra stat og fylke å medvirke til at regionen får sin rettmessige del av offentlige overføringer, tilbud og lignende å ivareta regionens interesser utad KAPITTEL 2 ORGANISERING OG STYRING § 4. STYRE Styre består av ordførerne i kommunene Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad I tillegg har følgende tale- og forslagsrett. - Rådmann (administrasjonssjef) i de tilknyttede kommuner § 5. REGIONRÅDETS ANSVAR OG MYNDIGHET 1. Rådet behandler saker som oversendes fra kommunene og tar initiativ til samarbeid i tråd med målsettingene. 2. Rådet følger sakabehandlingsreglene som går frem av kommunelovens kapittel 6 – ”Saksbehandling i folkevalgte organer”. 3. Hovedutskrift av rådets møtebok sendes de deltakende kommune og eventuelt andre samarbeidsparter. 4. Ved enkelte tjenesteområder kan det opprettes rådgivende fagutvalg. 5. Regionrådet avgir innstilling om årsbudsjettet og økonomiplan som skal oversendes kommunene innen utgangen av august måned. 6. Regionrådet er budsjettansvarlig og har fullmakt til å foreta budsjettreguleringer innenfor budsjettets ramme. 7. Regionrådet kan ikke oppta lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser, utover rammene i godkjent budsjett. § 6. ÅRSMØTE 1. Regionrådet holder årsmøte hvert år innen utgangen av juni måned. 2. Årsmøtet velger leder og nestleder. Leder og nestleder velges for et år, men kan velges for to år. 3. Årsmøtet avgir innstilling om budsjett/økonomiplan og godkjenner revidert regnskap og årsberetning for siste arbeidsår. Budsjettinnstillingene kan revurderes etter at rammene til kommunebudsjettene er klare fra statsbudsjettet. Eventuelle justeringer må forelegges regionrådet på forhånd. 4. Ekstraordinært årsmøte skal innkalles når rådets leder eller 3 av de deltakende kommuner forlanger det. § 7. ARBEIDSGIVERFUNKSJONEN 1. Regionrådet tilsetter personale ut fra bemanningsplan og vedtatte budsjett. Tilsetting av underordnet personale kan delegeres til et utvalg under regionrådet, jfr. kommuneloven § 26 og avtaleverket. 2. Regionrådet er forhandlingsmotpart overfor de ansattes organisasjoner og har myndighet til å inngå og si opp tariffavtale samt å gi eller motta kollektiv oppsigelse. Forhandlingene kan delegeres til et utvalg. § 8. FINANSIERING 1. Dersom ikke annet er vedtektsfestet for det enkelte samarbeidstiltak, fordeles utgiftene av driften av de enkelte tiltak mellom kommunene etter en fordelingsnøkkel basert på folketallet. Eventuelle eksterne tilskudd trekkes fra før fordelingen mellom kommunene foretas. Jfr. nr. 4. 2. Større prosjekter og utredningsoppgaver søkes primært finansiert gjennom anvendelse av distriktspolitiske virkemidler og statlige tilskuddsordninger. 3. Utgiftene ved prosjekter som er klart avgrenset til færre enn regionens fem kommuner skal, dersom de ikke lar seg dekke ved eksterne tilskudd, dekkes av de kommuner, eventuelt bedrifter/institusjoner som prosjektet berører. 4. I de tilfeller der folketallet ikke kan anvendes som fordelingsnøkkel for utgifter, kan regionrådet i samråd med oppdragsgiveren(e) fastsette en annen fordelingsnøkkel. KAPITTEL 3. KOMMUNENES ANSVAR OG FORPLIKTELSER. § 9. SAKSBEHANDLING Kommunene skal behandle saker som oversendes fra Regionrådet så raskt som mulig og innen de frister som regionrådet gir. § 10. ØKONOMI 1. Kommunene vedtar budsjett, økonomiplan og eventuelle tilleggsbevilgninger etter innstilling fra Regionrådet. 2. Deltakerkommunenes andel av driftsutgiftene til faste samarbeidstiltak overføres til regionrådet som et a` konto forskudd hvert år pr. 31.01. og 01.07. 3. Kommunene dekker selv utgifter i forbindelse med Regionrådets møter. § 11. VERTSKOMMUNEN. 1. Vertskommunen skal sørge for å skaffe tilveie tjenlige lokaler for tjenestene og ha ansvaret for nødvendig vaktmestertjeneste. 2. Brønnøy kommune sørger for lønnsutbetalinger, regnskapsføring og lignende. 3. Revisjonen utføres av Distriktsrevisjonen på Sør-Helgeland. KAPITTEL 4. VEDTEKTER, UTTREDEN FRA SAMARBEIDET. § 12. VEDTEKETER. Regionrådets vedtekter er gyldige når de er godkjent av de fem samarbeidskommunene. Forslag til vedtektsendringer kan bare foretas på årsmøtet. Endringene av vedtektene må godkjennes av de deltakende kommuner. § 13. UTTREDEN FRA ELLER OPPLØSNING AV SAMARBEIDET. Den enkelte kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i interkommunale samarbeidstiltak, og kreve seg utløst fra det. Oppsigelsesfristen på ett år gjelder fra 31.12. det året oppsigelsen finner sted. Oppsigelsen skal være regionrådet i hende innen 31.12. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune har skutt inn. KAPITTEL 5. SØR-HELGELAND REGIONRÅDS SEKRETARIAT. § 14. LOKALISERING, BEMANNING, ARBEIDSOPPGAVER. 1. Regionrådet skal ha sekretariat lokalisert til Brønnøysund. 2. Sekretariatet skal ha en permanent bemanning med daglig leder og nødvendig kontorhjelp. 3. Sekretariatet skal, foruten å ta hånd om ordinære sekretariatsoppgaver for regionrådet, også forestå utredninger og administrere prosjekter i tråd med rådets intensjoner og beslutninger. 4. Regionrådets sekretariat skal i den utstrekning rådet finner det tjenlig, også fungere som sekretariat for permanente og midlertidige interkommunale tjenester og utvalg som arbeider innenfor regionrådets virkeområde. 5. Regionrådets daglig leder er øverste administrative leder for virksomheten innenfor regionrådets ansvarsområde og har anvisningsmyndighet på rådets vegne. § 15. UTGIFTSFORDELING. Når eventuelle eksterne tilskudd er trukket fra, fordeles utgiftene til sekretariatets drift slik: 25% av nettoutgiften fordeles likt mellom kommunene, resten fordeles etter folketall. Jfr. § 8 nr. 1. BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO SAK NR Sømna, 20.-21. juni 2016 33/2016 SAKSBEHANDLER Etablering av Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling på SørHelgeland (RKK) etter § 27 i Kommuneloven Bakgrunn Det vises til vedtak i Sør-Helgeland Regionråd i sak 17/2016: Sør-Helgeland Regionråd vedtar oppstart av utredning om fremtidig samarbeidsmodell for PPT og RKK. Rådmannsutvalget legger frem forslag til fremtidig organisering som skal være ferdig innen 01.10.2016, med målsetting om at ny modell trer i kraft fra 01.01.2017. Saksopplysninger Konsekvens av vedtak i sak 17/2016 og 31/2016 er at det etableres vedtekter for Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling på Sør-Helgeland (RKK) etter § 27 i Kommuneloven. Forslag til vedtekter for RKK: REGIONALT KONTOR FOR KOMPETANSEUTVIKLING (RKK SØR-HELGELAND) § 1. LOVHJEMMEL Regionalt kontor for kompetanseutvikling (RKK SØR-HELGELAND) opprettes som et regionalt samarbeid mellom kommunene Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad med hjemmel i kommuneloven § 27. § 2. ARBEIDSOPPGAVER FOR RKK 1. RKKs hovedoppgave er å arbeide for å få en bedre samordning og effekt av kompetanseutvikling innenfor den kommunale sektor i regionen. 2. I arbeidet med kompetanseutvikling skal RKK være et bindeledd mellom kommunene, universitet, fylkesmannen, fylkeskommunen og eventuelt andre samarbeidsparter når det gjelder utviklingsarbeid, etter- og videreutdanning. § 3. STYRE Styre består av rådmenn i kommunene Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad § 4. BEMANNING AV RKK RKK skal ha en permanent bemanning med RKK-leder og nødvendig kontorhjelp. Bemanning utover dette skal avgjøres av styret på grunnlag av godkjent budsjett. § 5. FAGUTVALG Det kan nedsettes utvalg som skal være rådgivende i faglige spørsmål. Styre oppnevner/nedlegger utvalget. § 6. UTGIFTSFORDELING TIL DRIFT AV RKK Driftsutgifter ved RKKs virksomhet og med nåværende arbeidsoppgaver og bemanning fordeles etter folketall. § 7. ÅRSMØTE 1. RKK holder årsmøte hvert år innen utgangen av juni måned. 2. Årsmøtet velger leder og nestleder. Leder og nestleder velges for et år, men kan velges for to år. 3. Årsmøtet avgir innstilling om budsjett/økonomiplan og godkjenner revidert regnskap og årsberetning for siste arbeidsår. Budsjettinnstillingene kan revurderes etter at rammene til kommunebudsjettene er klare fra statsbudsjettet. Eventuelle justeringer må forelegges styre på forhånd. 4. Ekstraordinært årsmøte skal innkalles når styrets leder eller 3 av de deltakende kommuner forlanger det. § 8. ARBEIDSGIVERFUNKSJONEN RKK tilsetter personale ut fra bemanningsplan og vedtatte budsjett. § 9. VERTSKOMMUNEN 1. Brønnøy kommune sørger for lønnsutbetalinger, regnskapsføring og lignende. 2. Revisjonen utføres av Distriktsrevisjonen på Sør-Helgeland. § 10. VEDTEKTER RKKs vedtekter er gyldige når de er godkjent av de fem samarbeidskommunene. Forslag til vedtektsendringer kan bare foretas på årsmøtet. Endringene av vedtektene må godkjennes av de deltakende kommuner. § 11. UTTREDEN FRA- ELLER OPPLØSNING AV SAMARBEIDET Den enkelte kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i interkommunale samarbeidstiltak, og kreve seg utløst fra det. Oppsigelsesfristen på ett år gjelder fra 31.12. det året oppsigelsen finner sted. Oppsigelsen skal være styre i hende innen 31.12. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune har skutt inn. Jfr. kommuneloven § 27. Forslag til vedtak Sør-Helgeland Regionråd anbefaler kommunene å etablere Regionalt Kontor For Kompetanseutvikling på Sør-Helgeland (RKK) etter § 27 i kommuneloven. Sør-Helgeland Regionråd anbefaler følgende vedtekter for RKK: REGIONALT KONTOR FOR KOMPETANSEUTVIKLING (RKK SØR-HELGELAND) § 1. LOVHJEMMEL Regionalt kontor for kompetanseutvikling (RKK SØR-HELGELAND) opprettes som et regionalt samarbeid mellom kommunene Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad med hjemmel i kommuneloven § 27. § 2. ARBEIDSOPPGAVER FOR RKK 1. RKKs hovedoppgave er å arbeide for å få en bedre samordning og effekt av kompetanseutvikling innenfor den kommunale sektor i regionen. 2. I arbeidet med kompetanseutvikling skal RKK være et bindeledd mellom kommunene, universitet, fylkesmannen, fylkeskommunen og eventuelt andre samarbeidsparter når det gjelder utviklingsarbeid, etter- og videreutdanning. § 3. STYRE Styre består av rådmenn i kommunene Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad § 4. BEMANNING AV RKK RKK skal ha en permanent bemanning med RKK-leder og nødvendig kontorhjelp. Bemanning utover dette skal avgjøres av styret på grunnlag av godkjent budsjett. § 5. FAGUTVALG Det kan nedsettes utvalg som skal være rådgivende i faglige spørsmål. Styre oppnevner/nedlegger utvalget. § 6. UTGIFTSFORDELING TIL DRIFT AV RKK Driftsutgifter ved RKKs virksomhet og med nåværende arbeidsoppgaver og bemanning fordeles etter folketall. § 7. ÅRSMØTE 1. RKK holder årsmøte hvert år innen utgangen av juni måned. 2. Årsmøtet velger leder og nestleder. Leder og nestleder velges for et år, men kan velges for to år. 3. Årsmøtet avgir innstilling om budsjett/økonomiplan og godkjenner revidert regnskap og årsberetning for siste arbeidsår. Budsjettinnstillingene kan revurderes etter at rammene til kommunebudsjettene er klare fra statsbudsjettet. Eventuelle justeringer må forelegges styre på forhånd. 4. Ekstraordinært årsmøte skal innkalles når styrets leder eller 3 av de deltakende kommuner forlanger det. § 8. ARBEIDSGIVERFUNKSJONEN RKK tilsetter personale ut fra bemanningsplan og vedtatte budsjett. § 9. VERTSKOMMUNEN 1. Brønnøy kommune sørger for lønnsutbetalinger, regnskapsføring og lignende. 2. Revisjonen utføres av Distriktsrevisjonen på Sør-Helgeland. § 10. VEDTEKTER RKKs vedtekter er gyldige når de er godkjent av de fem samarbeidskommunene. Forslag til vedtektsendringer kan bare foretas på årsmøtet. Endringene av vedtektene må godkjennes av de deltakende kommuner. § 11. UTTREDEN FRA ELLER OPPLØSNING AV SAMARBEIDET Den enkelte kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i interkommunale samarbeidstiltak, og kreve seg utløst fra det. Oppsigelsesfristen på ett år gjelder fra 31.12. det året oppsigelsen finner sted. Oppsigelsen skal være styre i hende innen 31.12. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune har skutt inn. Jfr. kommuneloven § 27. BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO SAK NR Sømna, 20.-21. juni 2016 34/2016 SAKSBEHANDLER Årsmeldinger for regionale tjenester 2015 Sekretariatet Sør-Helgeland PPT RKK Sør-Helgeland Forslag til vedtak Sør-Helgeland Regionråd tar årsmeldingene for regionale tjenester 2015 til orientering. Årsmelding 2015 Innhold 1. Innledning …………………………………………….. 2 2 Formål ………………………………………………… 4 3 Organisasjon …………………………………………… 5 4 Regionens spesielle utfordringer…….…………… 7 5 Det politiske samarbeidet………………………… 12 6 Prosjektarbeid………………………………………… 14 1 Innledning Sør-Helgeland ligger helt sør i Nordland. Regionen består av kommunene Bindal (1.482 innbyggere), Sømna (2.063 innbyggere), Brønnøy (7.934 innbyggere), Vega (1.225 innbyggere) og Vevelstad (510 innbyggere). Totalt bor det således 13.214 mennesker i regionen pr. 01.01.15. Samtlige kommuner er kystkommuner med en stor kystsone, hvor det ligger et stort potensiale i å utnytte. Fra Bindal i sør til Vevelstad i nord er regionens hovedferdselsåre Fylkesvei 17. Totalt utgjør Fylkesvei 17 i regionen ca 8o km. Med to ferjesamband tar det ca 2-2,5 time å kjøre strekningen Bindal-Vevelstad. Vevelstad er tilknyttet nabokommunen i nord med enda et ferjesamband. Den eneste kommunen som ikke direkte er tilknyttet Fylkesvei 17, er øy kommunen Vega. Vega er tilknyttet nabokommunen Brønnøy via et ferjesamband (Horn) og hurtigbåt til Brønnøysund. Sambandene tar hhv 45 og 35 minutter. Ved siden av dette har Vega daglig hurtigbåtanløp mot Sandnessjøen og øyene utenfor, samt ferje til Tjøtta. Regionen er tilknyttet E6 via FV 76 gjennom Velfjorden (Tosenveien, Brønnøy kommune). Dette betyr at kommunene Sømna og Brønnøy kan nå midt-Helgeland direkte mot E6 uten ferjesamband. Bindal kommune i sør er tilknyttet E6 via tettstedet Grong i Nord-Trøndelag. Veistrekningen Fv76 benyttes hovedsakelig for trafikk i nordlig retning. Mot Sør-Norge benyttes vanligvis ferjesambandet Holm-Vennesund mellom kommunene Sømna og Bindal. Figur 1. Sør-Helgeland 2 Formål 2.1 Formål med virksomheten • • • • • • • Bygge opp felles tilbud Supplere kommunenes tilbud Gjennom samordning og koordinering å utnytte regionens samlede ressurser – både menneskelige og økonomiske – på en mest mulig effektiv måte Få større lokal medbestemmelse på bruken av ressurser som tilflyter regionen fra stat og fylke Medvirke til at regionen får sin rettmessige del av offentlige overføringer. Ivareta regionens interesser utad Drive frem næringspolitisk- og samferdselspolitiske saker for regionen 3 Organisering 3.1 Organisasjonskart Sør-Helgeland Regionråd (Ordførere) Daglig leder PPT RKK Prosjekt Prosjekt Prosjekt Reisemåls utvikling Kystplan Helgeland Trollfjell Geopark Figuren viser organisasjonskart over Sør-Helgeland Regionråd sin virksomhet 3.2 Historie Ordførerutvalget på Sør-Helgeland ble etablert i 1980. Dette ble avløst av et Interkommunalt Plankontor for Sør-Helgeland. Sør-Helgeland Regionråd ble formelt etablert i 1989. Styre i Sør-Helgeland Regionråd har i perioden vært: - 3.3 - Johnny Hansen, ordfører i Brønnøy, leder Andre Møller, ordfører i Vega, nestleder Andrine Oppegaard, ordfører i Sømna Britt Helstad, ordfører i Bindal, Kari Anne Andreassen, ordfører i Vevelstad, leder De enkelte tjenestene SEKRETARIAT o Etablert 1980 o Årsverk 1,25 o Prosjektstillinger, 2 årsverk. - Psykologisk Pedagogisk Tjeneste (PPT) o Etablert 1980 o Årsverk 7,10 Nordland Fylkeskommune har plassert 1 stilling her, som er for hele Helgeland. - Regional Kompetansekontor (RKK) o Etablert 1987 o Årsverk 1,25 Sør-Helgeland Regionråd hadde arbeidsgiveransvaret for 11.6 årsverk i 2015. Det vises for øvrig til egne årsmeldinger fra de respektive tjenestene. 4. 4.1 Regionens spesielle ressurser og utfordringer Betydelige naturressurser innen primærnæringene Sør Helgeland har, som mange andre kystkommuner, betydelige ressurser tilknyttet naturgitte forhold. Natur-ressursene vedrører både gruvedrift, jord-, skog- og havbruk , herunder fiske. Selv vil vi hevde at disse naturressurser både i nasjonal og internasjonal sammenheng er unike. Sør-Helgeland er et av Norges mest naturskjønne områder, med en kombinasjon av store uutnyttede kystområder med en fantastisk skjærgård som består av 1000-vis av holmer og skjær, store og fruktbare landbruksområder, samt store og uberørte kystnære skogs- og fjellområder. I denne sammenheng kan det spesielt nevnes at Vega kommunen er en del av Unescos ”Verdensarvområde”; som omfatter områder i verden med helt spesielle fortrinn. Sør-Helgeland er også utpekt av Nordland Fylkeskommune som et satsningsområde for reiseliv. Sør-Helgeland fremstår som vidstrakt og vakkert, i stor grad uberørt av massereiseliv – og geografisk nærmere enn de fleste er klar over. Et i hovedsak velutbygd kommunikasjonsnett gjør regionen lett tilgjengelig fra alle deler av landet for øvrig. Knyttet til naturressursene, samt eksisterende aktiviteter i regionen, vil det således være naturlig å peke på følgende næringer med spesielle ressurser knyttet til de naturgitte forhold; • • • • • • 4.2 Havbruk/fiskeri Landbruk (jord- og skogbruk) Industri og Bergverk Olje/gass Reiseliv Kraft Reiseliv – satsingsområde og store konkurransefortrinn Sør Helgeland er i fylkesplanen for Nordland satsningsområde for reiseliv. Med Vega på Unescos,s verdensarvliste, Visten/Lomsdal Nasjonalpark betyr dette en sterk vinkling der de naturgitte forutsetningene er basis i ”produktet”. Regionens rike kysttradisjon, mattradisjoner, håndverk og sagn/fortellinger vil kunne inngå som en vesentlig del av et slikt konsept – og det kan utvikles et unikt naturbasert produkt – som kan legge grunnlag for ”opplevelsesreiseliv”. Innenfor et slik konsept kan også aktører etablert innen primærnæringene finne sin plass, f. eks landbruk og havbruk. For å utnytte potensialet regionen har innen reiseliv, er det viktig å styrke infrastrukturen gjennom stedsutviklingstiltak og legge til rette for et tettere samarbeid mellom kultur, øvrig næring og reiselivsnæringen. Alle trender tilsier at de som søker til vår landsdel og vårt område er yngre og mer aktive, de har ønske om å være deltakende i lokalmiljøet og utfordringen er således å legge til rette for aktiviteter og opplevelser som virker inkluderende for både regionens befolkning og de besøkende. 4.3 Havbruk – vekstpotensiale og store konkurransefortrinn Sør-Helgeland er etter Nordland Fylkes ”egnethetsanalyse” den regionen i hele fylket som har det største potensialet innen oppdrett. Det er betydelige uutnyttet sjøarealet i regionen. Regionen har relativt få konsesjoner i drift, og den tradisjonelle fiskerinæringen har hatt en dramatisk nedgang. Potensielle konflikter i forhold til den tradisjonelle fiskerinæringen er liten. Alle kommunene på Sør-Helgeland har godkjente kystsoneplaner. Infrastrukturen mht effektiv utnyttelse av havbruksnæringens potensiale for øvrig i regionen er svært god. Regionen besitter høy kompetanse på alle områder innen havbruk. Foruten matkonsesjoner i regionen, er det både i Bindal kommune og i Brønnøy kommune yngel- og påvekstanlegg for smolt, samt visnings- og FoU konsesjoner. Til sammen innehar regionen således stor kompetanse mht oppdrett av laks og ørret. Norsk Havbrukssenter, Aqua Innovation, Aqua Design og Marin Harvest i Brønnøy, SinkabergHansen AS i Bindal, Vega Sjøfarm, Vegalaks i Vega. Nova Sea er både i Vega og Vevelstad. AquaGroup (Plastsveis) i Sømna er en stor utstyrsleverandør til både settefisk og matfiskbransjen. Dette mangfold er både i norsk og internasjonal sammenheng betydelig, med både bredde i kompetanse og erfaring, og med både teoretisk og praktisk kunnskap. Regionen har også et betydelig teknologisk oppdrettsmiljø, og en av landets største leverandører av utstyr til oppdrettsbransjen. Oppdrettsbransjen på Sør-Helgeland har utstrakt kontakt med norske og internasjonale FOUinstitusjoner, og må kunne hevdes å være svært innovativ og utviklingsorientert.. 4.4 Jordbruk – endrede rammebetingelser Jordbruk er den største næringa på Sør-Helgeland, og sannsynligvis den næringa som skaper størst ringvirkninger i form av arbeidsplasser i andre næringer. Jordbruket har gjennom de siste 10 årene opplevd en gradvis nedgang i antall bruk og antall næringsutøvere, men opplever nå et stort engasjement hos de som fortsatt vil satse i næringa. I mange sammenhenger kan det hevdes at kostnadene for å opprettholde en arbeidsplass er lavere enn å utvikle en ny. Jordbruksvirksomhet på Sør-Helgeland er basert på melkeproduksjon, og er i så henseende størst i Nord-Norge, og også en vesentlig aktør i norsk sammenheng. Sør-Helgeland er også stor på svin og storfe. Vega er den største svineprodusenten i Nord-Norge. Av spesielle ressurser kan kort nevnes; • • • • • • • Den menneskelige ressurs - Næringsutøvere med vilje og evne til å satse på en framtid innenfor yrket Maskiner og redskaper - Stor allsidig maskinpark som kan nyttes innenfor egen næring, eller til leiekjøring både innenfor og utenfor jordbruket. Klima - Bra klima i nordlandssammenheng som gir potensiale for gode avlinger, dyrking av flere typer vekster, herunder en tilnærmet økologisk driftsform. Areal - Regionen har store ressurser i form av fulldyrka jord, samt potensiale for mer beite ved rydding av utmark, samt det mest aktive skogreisingsområdet i Nordland. Service- og foredlingsapparat lokalt. - Både foredling ( meieri med mer) servicebedrifter ( AK-maskiner, Felleskjøpet osv ) Fagmiljø - Næringa har et meget godt fagmiljø som både styrker kompetanse og innsatsvilje. Transportapparat - Regionen har en godt utbygd transportapparat som sikrer utstyr til Jordbruket og levering av ferdige produkt. 4.5 Skogbruk Skogbruket har et spesielt stort potensiale i Bindal, også i fylkesmålestokk. Det er imidlertid en utfordring for denne næringen at ordninger som har gjort oversjøisk skogbruksdrift mulig og attraktiv, nå er avviklet. Store deler av den produktive skogen i kommunen ligger oversjøisk. Det er også en utfordring for skogbruket at den lokale foredlingen pr. i dag så godt som ikke eksiterer. Selv om skogbruksnæringa i Bindal står ovenfor store utfordringer, har næringa en stor styrke i aktørenes høye faglige nivå. Dette er viktig i en så langsiktig næring som skogbruket er, der nettopp langsiktighet, kompetanse og forvaltning er selve grunnlaget for aktiviteten. 4.6 Industri og håndverk Generelt må det kunne sies at Sør-Helgeland er en meget industrifattig region. Tine meieri (Sømna) og Brønnøy Kalk. Også innen området småindustri/håndverk er det relativ få aktører , men enkelte med svært god kompetanse. Totalt sett betyr dette at verdiskapningen i form av vareproduksjon er liten i regionen. Lokalisering av virksomheter som driver ren handel med innkjøpte varer for videresalg vil bestandig ha større nytte av lokalisering i befolkningstette områder. Samtidig vet vi at en rekke virksomheter som driver produksjon basert på egne eller kjøpte råvarer, gjerne er knyttet opp mot stedbunden aktivitet(jordbruk, skogbruk osv). En mer spredt aktivitet og utvikling av disse produksjonene vil også være positivt for utvikling av de enkelte bygder i regionen. Potensialet synes å ligge i å trekke nytt publikum og økonomi til regionen gjennom å fremstå som attraktivt reisemål, og derigjennom utvidet aktivitet knyttet til salg utenom regionen. Vi ser også her at stedsutviklingstiltak er av stor betydning. Det å skape trivelige lokalmiljø rundt om i regionen som påvirker positivt til aktiviteter og handel. 4.7 Olje/Gass utenfor Helgeland • Olje/gass feltene, Norne(Statoil), Skarv(BP) har all utflyging fra Brønnøysund. • Aasta Hansteen(Statoil) feltet er vedtatt med utflygning fra Brønnøysund når den settes i produksjon, planlagt fra 2017. • SAR-helikopteret er vedtatt plasser i Brønnøysund Leteaktiviteten utenfor Helgeland er betydelig redusert i perioden noe som merkes på basene på Helgeland. Bransjen har nedbemannet med flere tusen arbeidsplasser og enkelte steder merkes dette godt. Statistikken på antall flypassasjer har gått kraftig ned som følge av nedgangen og det merkes også på bl.a. flyrutene til Oslo. 4.8 Transportnæringen – næring med stort regionalt potensial Transportnæringen på Sør-Helgeland er en betydelig ressurs for regionen. Foruten en velfungerende, men dog mindre lokal transportnæring, har bransjen to transportselskaper som hver for seg er betydelige aktører innen den norske transportnæringa. I denne sammenheng kan spesielt pekes på firmaene Torghatten Trafikkselskap ASA (TTS) og Hans Ivar Slåttøy Transport AS. Torghatten Trafikkselskap ASA er ett av landets største transport selskap. Selskapet er også inne i offshorevirksomhet. Selskapet eier også Torghatten Nord og største eierpost Widerøe flyselskap. TTS har sitt hovedkontor i Brønnøysund på Sør-Helgeland, men er også i nasjonal sammenheng en betydelig aktør. Selskapet forestår drift av ferjer, busser, hurtigbåter, fly, verksted, reisebyrå og andre aktiviteter som står i forbindelse med dette. • Kjernevirksomhet innen buss, ferge og hurtigbåter. • Eier av helikopterbasen i Brønnøysund. • Medeier i tankbåt, heavy-lift, fly og offshoreskip • Ca 6.400 ansatte Hans Ivar Slåttøy Transport AS har 70 ansatte, og frakter melk fra Saltfjellet i Nord til Bindal i sør. Ca 100 millioner liter fraktes årlig inn til meieriene i hhv Sandnessjøen og på Sømna. Det bør være en stor utfordring for regionen å utvikle de muligheter som er tilstede for å styrke hverandres verdiskapning. Både reiseliv, havbruk, landbruk, transport og servicenæringa har åpenbare muligheter for utstrakt samarbeid. Utfordringen i en slik sammenheng vil være å finne de riktige prosjekter å samarbeide om, herunder finne de riktige eiermessige- og forretningsmessige modeller for slikt samarbeid. Helikopterbase Brønnøy Lufthavn er base for all utflyging av personell ute i Norskehavet. Aktiviteten vil etter hvert øke på i årene fremover når Aasta Hansteen kommer i drift. Til sammen representere denne næringa en betydelig ressurs for regionen og en betydelig mulighet for ytterligere verdiskapning i regionen. Regionens sentrale plassering –midt i Norge- og med en velfungerende flyplass og hurtigruteanløp ytterligere understreker transportnæringas potensiale. 4.9 Kraftutvinning, gruvedrift og oljeutvinning Regionen har en betydelig kraftproduksjon, og utenfor kysten foregår det oljeutvinning. Brønnøysund er base for all helikopterflyging ut til olje/gassfeltene utenfor Helgelandskysten. Gjennom de siste 10 år har det vokst frem en betydelig utvinning av kalk i Velfjorden, Brønnøy kommune. Kalkdriften går godt. Det ble tatt ut 1 823 000 tonn kalk og 1 216 000 tonn sideberg. Noe av dette er flåsprenging som kan tas igjen og brukes i produksjonen senere. Regionen har en svært sammensatt og spennende geologi som gir potensiale til å bli en betydelig bergverksregion. Forekomstene av kalk, shelitt (wolfram), gull, granitt sammen med gode utskipningsforhold utgjør et stort utviklingspotensialet. 4.10 Brønnøysund Registrene – regionens hjørnesteinsbedrift Anvendelse og bruk av Løsøreregisteret ble først etabler i 1979, videre ble det utvidet med flere registerfunksjoner og Brønnøysund Registrene fremstod i 1987. Bedriften har utviklet seg til å bli den betydeligste arbeidsgiveren i distriktet. Virksomheten sysselsetter nå ca 600 mennesker, både med bopel i Brønnøysund, men også i stor grad fra omkringliggende kommuner. Registrene har et svært høyt formelt kompetansenivå, og har på mange måter medført en kraftig økning i regionens formelle kompetansenivå. Brønnøysund Registrene er en forvaltningsetat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, med ansvar for en rekke nasjonale kontroll- og registreringsordninger for næringslivet. Brønnøysundregistrenes hovedformål er å være en tillitsskapende registerfører og datakilde og regjeringens utøvende organ i utviklingen av elektroniske tjenester, særlig for næringslivet. Det er definert fire hovedmål for Brønnøysundregistrene: 1. 2. 3. 4. Å være en tillitsskapende myndighetsutøver og datakilde Å bidra til å gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere Å bidra til å gjøre norsk forvaltning enklere Å utvikle og forvalte Altinn for norsk næringsliv, innbyggere og offentlig forvaltning. Avansert data- og informasjonsteknologi er selve basisen for virksomheten. Registeret besitter således svært stor IT-kompetanse, herunder internett - også sett i et internasjonalt perspektiv. 5.0 Det politiske samarbeidet i regionrådet. Sør-Helgeland Regionråd har hatt stor aktivitet i 2015. Det ble avholdt 6 møter og behandlet 78 saker. Foruten det politiske arbeid har Sør-Helgeland Regionråd også det overordnede ansvar , styre for de regionale tjenester som PPT-tjenesten og RKK. De regionale tjenestene har også i 2015 drevet sin virksomhet innenfor de tilmålte økonomiske rammer. Eget regnskap for de enkelte tjenestene foreligger. I året 2015 vil en spesielt trekke frem det resultatet en har oppnådd gjennom et nitidig politisk arbeid. • Det er oppnådd enighet mellom Sør-Helgeland Regionråd og Helgeland Regionråd om en bedre samferdselsløsning mellom base byene Brønnøysund - Sandnessjøen som vil kunne halvere reisetiden mellom byene. Vedtak i fylkestinget at det skal konseptvalgsutredes. Konklusjonen på konseptvalsutredningen, negativ innstilling på bygging av tunell under Velfjorden. Både fylkesrådet og fylkestinget har vedtatt samfunnsøkonomiske tilleggs analyser og at det legges nyeste (flytebro) kunnskap til grunn i den videre detaljplanleggingen • ”Kystplan Helgeland”. Ett plansamarbeid mellom Sør-Helgeland Regionråd, Helgeland Regionråd og Indre Helgeland Regionråd, som skal legge til rette for økt satsning innen havbruk på Helgeland. Prosjektet er finansiert av Nordland Fylkeskommune. Arbeidet er en pilot i nasjonal sammenheng. Plansamarbeidet er i fase hvor planer i ferd med å sendes ut på høring. Arbeidet nå i en sluttfase. • Reisemålsstrategi for Sør-Helgeland 2020 Fase III , ”Fra ord til handling” i regi av Sør-Helgeland Regionråd. Et arbeide som det er satt store forventninger til fremover. Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge, Nordland Fylkeskommune, SørHelgeland Regionråd og privat næringsliv som TTS og Thon Hotell. Arbeidet ble formelt avsluttet i midten av året. • Geo-prosjektet – Trollfjell Geopark , eier Sør-Helgeland Regionråd. Finansiert av Innovasjon Norge, Nordland Fylkeskommune og oljeselskapene. Prosjektmål: Utvikle geotopene Leka, Torghatten (Brønnøy) og Verdensarven Vegaøyan til bærekraftige besøks- og turistmål med opplevelser i verdensklasse. • Kommunestruktur. • Sør-Helgeland Regionråd og Helgeland Regionråd hadde sammen med næringslivet organisert felles tur til verdens største sjømatmesse i Bryssel i 2015 Det ble avgitt uttalelser/engasjert i en rekke saker, det kan blant annet nevnes: • • • • • • • • • • • • • Konseptvalgs utredning – høring. Utredning om bedre samferdselsløsning mellom base byene Sandnessjøen – Brønnøysund. Sør-Helgeland Regionråd har bedt om tilleggsutredning på samfunnsøkonomiske analyser og bruk av ny teknologi (flytebro). Domstolstrukturen, Brønnøy bestå som i dag. Regional Transportplan – høring Regional plan for by- og regionsenterpolitikk – høring. Felles organisering Sør-Helgeland Regionråd og Helgeland Regionråd. Frivillighetssentraler – uttalelse. Rådgivende utvalg båt og ferjer – oppnevning av representant. Helgelandssykehuset – politisk engasjement for å få inn representant fra SørHelgeland i arbeidsgruppen som ser på sykehusstrukturen på Helgeland. Brønnøysund Videregående skole – kommunene. Samarbeidsavtale. Ambulanseplan Samhandling av kompetanse på Sør-Helgeland. Offentlig støtte til breibåndsutbygging. Utredning ny kommunestruktur Fylkesmannen og Fylkeskommunen bruker regionrådet som koordinator for informasjon og høringer med kommunene. Noen av de politiske sakene regionrådet har uttalt seg om er fulgt opp med videre arbeid på flere måter, for eksempel direkte arbeid overfor fylkesråd, fylkesting, div. departementer og i samarbeid med andre regioner. Politisk samarbeid er teamwork, og de saker der vi har fått positiv bevegelse er det oftest oppnådd i samarbeid med andre. Tosenveinemda Ordfører i Brønnøy er leder i Tosenveinemda. Sør-Helgeland Regionråd er sekretær i nemnda. Det ble avholdt 1 møte i Tosenveinemda i 2015 6.0 Prosjektarbeid: I 2015 er det brukt betydelige ressurs til prosjektarbeid, noen områder er det brukt mer tid på enn andre. • • • • • • Helgelandskonferansen – Samarbeid mellom de tre regionrådene på Helgeland. Sør-Helgeland hadde ansvar og regi for konferansen i 2105. Kystplan Helgeland – samarbeid om en felles juridisk arealplan i sjø på Helgeland samarbeid mellom tre regionråd – Sør-Helgeland Regionråd er prosjekteier og har hovedansvaret. Kystplan Helgeland er en pilot i nasjonal sammenheng. Reisemålsutvikling Sør-Helgeland, fra ord til handling – Sør-Helgeland Regionråd er eier av prosjektet. Prosjektet ble avsluttet i 2015. Geo-prosjekt – Trollfjell Geopark. Mål: Få Unesco godkjenning på Geo-parken. Samarbeidsprosjekt mellom Vega, Brønnøy og Leka. Sør-Helgeland Regionråd er eier av prosjektet . Breibåndsutbygging på Sør-Helgeland. Sør-Helgeland Regionråd har finansiert dekningsanalyse for alle kommunene slik at en hadde et godt grunnlag for å søke på midler til fiberutbygging Kommunestruktur – Telemarksforsking ble engasjert til å utføre utredning på SørHelgeland. Rapporten ble presentert 22.09.15. Utredningen ble finansiert av Fylkesmannen i Nordland Det ble avholdt felles kommunestyre for de 5 kommunene på Sør-Helgeland den 08.12.15. Til det videre arbeidet med kommunestruktur er Nivi Analyse engasjert. Informasjon om de enkelte prosjektene ligger på vår hjemmeside www.sh-region.no, Det kan også fås ved å ta direkte kontakt med sekretariatet. Sør-Helgeland Regionråd Arnljot Arntsen Daglig leder Å R S R A P P O R T RKK RKK SØR-HELGELAND Regionalt kontor for kompetanseutvikling for Sør-Helgeland 2 0 1 5 RKK A. Årsmelding 2015 1. Organisering og samarbeid Regionen Regionen består av kommunene Brønnøy, Bindal, Sømna, Vega og Vevelstad. Totalt er det over 1000 kommunalt tilsatte i de fem kommunene som er målgruppe for RKK. Personale ved RKK Kontoret hadde i 2015 følgende bemanning: RKK leder, Morten Linseth 100 %. I tillegg deler RKK en merkantil stilling på 50% med Regionrådet. Fortsatt bør det opprettes en fagstilling for å kunne ta seg av oppfølging av flere store prosjekter som krever tett oppfølging framover. Kompetent prosjektledelse er en viktig suksessfaktor for at vi oppnår gode resultater for prosjektene. Dette trenger ikke bety ekstra utgifter for kommunene, da prosjektene mottar ekstern finansiering. Og i tillegg kan RKKs fond brukes som buffer i magrere tider. Lokaler, utstyr og annet Tjenesten er samlokalisert med andre regionale tjenester: Sekretariatet til Sør-Helgeland regionråd (inkl reiselivsprosjektet) og Sør-Helgeland PTT. Rent kontorteknisk er kontoret godt utstyrt. Fremdeles har ikke RKK direkte adgang til eget regnskap hos Brønnøy kommune. Styring og administrasjon RKK Sør-Helgeland har Sør-Helgeland regionråd som sitt styre og som også ivaretar arbeidsgiverfunksjonen. Fagutvalget for skole og barnehage fungerer godt i forhold til disse områdene. Samtidig er det klart at man i de minste kommunene ville vært tjent med en tydeligere avklaring av skoleeiers representant. Ofte blir de ikke representert i møtene. 2 Viktige nettverk i RKK: Rektornettverk Nettverk for barnehageledere (fagutvalgsvedtak om revitalisering) Nettverk for pleie- og omsorgsledere TekNett Nettverk for ansatte i psykiatri og rus Nettverk for folkehelsekoordinatorene på Sør-Helgeland Helsesøsternettverk Rådgivernettverk Andre viktige samarbeidspartnere: Høyskolene og universitetet i Nordland Fylkesmannen i Nordland KS Nordland fylkeskommune Brønnøysund videregående skole Karrieresenteret De andre RKK-kontorene på Helgeland/Nordland NAV 3 Koordinering, samordning og planlegging For å oppnå de overordnede målene er RKK avhengig av utstrakt samarbeid med kommunene. RKK-systemet er avhengig av å få etablert faggrupper rundt i kommunene som er faglig ansvarlig for bestilling av kompetansetiltak. Omorganiseringen i kommunene har endret forutsetningene for dette arbeidet. Der vi har fått etablert regionale nettverk, fungerer ordningen meget bra. Vurdering av arbeidet: Den primære oppgaven ligger i målsettinga for RKK: Å arbeide for å få en bedre samordning og effekt av kompetanseutvikling innenfor den kommunale sektor i regionen. I arbeidet med kompetanseutvikling skal RKK være et bindeledd mellom de enkelte kommuner, høgskoler, fylkesmannen, fylkeskommunen, KS og andre samarbeidsparter, når det gjelder utviklingsarbeid og etterog videreutdanning. Dette er et tidkrevende arbeid, men samtidig er det svært viktig at vi har disse systemene. På grunn av at RKK er eid av kommunene og kan representere alle, kan vi delta i nettverk sammen med Fylkesmann, NAV, NFK og KS. I disse nettverk legges mange av de overordnete strategiene for utviklingsarbeid. Her får vi også tilgang på midler til dette arbeidet. KS har utarbeidet en arbeidsstrategi mot 2020, som de har fulgt opp med et refleksjonshefte om arbeidsgiverpolitikk; Skodd for framtida? Denne er et meget godt utgangspunkt for å diskutere kompetanseutvikling/ rekruttering / utviklingskompetanse i kommunene. Her blir det oppfordret til å bevege seg fra kompetanseutvikling til utviklingskompetanse. Dette har gjort at det å rydde tid og rom for utvikling i dag er mye viktigere enn den rene kursarrangeringen. Fokus er i dag i mye større grad rettet mot den enkelte enhet, og at denne arbeider mot å bli en lærende organisasjon. I mange tilfeller handler det også om å rydde seg kapasitet til det å lede utviklingsarbeidet. RKK har fremdeles god oversikt over den økonomiske situasjonen. Også regnskapet for 2015 ble gjort opp i balanse. Etter nedbemanningen på kontoret har det blitt merkbart vanskeligere å holde oppe aktiviteten i forhold til å være en attraktiv samarbeidspart for eksterne aktører. Dette har sin årsak at kontoret ikke har kapasitet til å påta seg for store tiltak. Dette går igjen ut over ressurstilgangen. Viser til det som er sagt under personale. Innen skole arbeides det med Ungdomstrinn i Utvikling. Det er organisert som et skolebasert utviklingsarbeid. Det kan se ut som det er litt ”strekk i feltet”. Både innenfor den enkelte skole og blant skolene. Det er svært viktig at kommunene som skoleeier er flink til å følge opp de enkelte skolene. Arbeidet skjer i nær kontakt med utviklingsveileder for Helgeland og det regionale rektornettverket er en viktig arena for arbeidet. TPO er kommet inn i en implementeringsfase. I alle rektor nettverk blir statusen sjekket ut. Det er 4 spennende å se utviklingen på dette området! På barnehageområdet har 2015 blitt brukt til planlegging av store tiltak i 2016. Dette går på ”Ledelse og kvalitet”. På pleie- og omsorgssektoren skjer det spennende, innovative prosjekter omkring hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Det har vært noe frustrasjon over at den funksjonen som Grete Bang hadde, i forhold til regional samordning, ikke er erstattet. Et annet viktig prosjekt RKK har arbeidet mye med i løpet av flere år er: Samhandling om kompetanse for voksne på Sør-Helgeland. Arbeidet med å få til enighet om satsingen ble lagt på is av Regionrådet. Høsten 2015 ble studieverksted, Karrieresentret, Opplæringskontoret og Oppfølgingstjenesten samlokalisert i moderne lokaler ved Brønnøysund videregående skole. Deltakerne har et sterkt ønske om at også RKK Sør-Helgeland skal bli en del av miljøet. Prosjektoversikt: Prosjekt(T) Prosjektadm Microsoft Rektornettverk Nettverksamlinger Barnehageleder-nettverk Pleie/omsorg nettverk TekNett Demensomsorgens ABC Den vanskelige foreldresamtalen Folkehelsekoordinatornettverk Interkommunalt minoritetsnettverk på Sør-Helgeland Vurdering for læring Vårres unga - vårres framtid Tilsyn og ekstern vurdering i barnehage Nordlandsløftet Nynorsk Fagutvalg skole/barnehage Helsesøsternettverk Psykiatrinettverk Beløp 82 115,64 -39 161,33 32 955,49 1 940,00 -118 452,02 -55 637,67 13 423,77 23 648,00 400,00 829,00 22 062,52 38 426,00 500,00 212 892,27 16 322,09 -776,60 3 596,00 9 515,40 2 250,00 5 Veiledning av nytilsatte Skilsmissebarn Forum for nytilsatte lærere Ungdomstrinn i utvikling Turnuskurs Kompetanse for mangfold Kjøkkenrutiner Fagdag vold og seksuelle overgrep COPM ZALIK 4 848,00 20 400,70 17 296,00 328,22 100 620,14 -303 981,97 1 950,00 -340,00 38 809,79 29 873,00 156 652,44 Det er dessverre ikke alt som er registrert i vår database dette året. Kursnavn Deltakere Turnuskurs 39 Turnuskurs 39 Kjøkkenrutiner 9 Helsesøsternettverk 12 Folkehelsenettverk 5 PLO-nettverk TekNett 10 6 Innføring i lydfargemetoden 46 Kompetanse for mangfold 20 Kompetanseheving av assistenter i barnehage 11 UiU: Lærende møte ressurslærere 11 Engelsk fagnettverk 14 Forum for nytilsatte lærere / barnehagelærere 6 PIS-grupper 19 Rektornettverk 12 Nettverk for rus og psykiatri 14 6 Kompetanse for mangfold Forum Nordlandsløftet Demens ABC 14 8 57 Forum Nordlandsløftet 7 Barnehagenettverk 2 Rektornettverk 12 Rektornettverk Fagdag vold og seksuelle overgrep mot barn og ungd 12 Engelsk fagnettverk Ressurslærernettverk Helsesøsternettverk 74 9 19 2 Rektornettverk 11 Kurs i COPM 20 Kurs i COPM 20 Forum nytilsatte lærere/bhglærere 7 7 BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO SAK NR Sømna, 20.-21. juni 2016 35/2016 Årsregnskap for regionale tjenester 2015 Sekretariatet Sør-Helgeland PPT RKK Sør-Helgeland SAKSBEHANDLER BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO SAK NR Sømna, 20.-21. juni 2016 36/2016 Innkjøpssamarbeid Prosjektservice Bakgrunn Prosjektservice orienterer om innkjøpssamarbeid i Nordland. Forslag til vedtak Saken tas til orientering. SAKSBEHANDLER BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO SAK NR Sømna, 20.-21. juni 2016 37/2016 SAKSBEHANDLER Høring – Idefase Helgelandssykehuset 2025 Bakgrunn Prosess for ny sykehusstruktur på Helgeland har en lang historie. Allerede i 1996 ble det fattet vedtak om ett sykehus, lokalisert til Sandnessjøen. Dette vedtaket er aldri blitt realisert. Etter dette har framtidig sykehusstruktur i Helse Nord vært tema i flere prosesser. Helgelandssykehuset utarbeidet en rapport, datert 29. oktober 2014, også kalt Utviklingsplan Helgelandssykehuset. Denne utviklingsplanen ble sendt på høring, med høringsfrist 1. mars 2015 Helgelandssykehuset har nå sendt ut høringsnotat for idefase Helgelandssykehuset 2025. Vedlagt høringsnotatet følger en rapport med overordnede føringer og retningslinjer for lokalisering og tomt, og sjekkliste med vekting av kriterier. Helgelandssykehuset ønsker faglige tilbakemeldinger på eventuelle forhold som ikke er tilstrekkelig belyst i høringsnotatet. Innspillene vil bli behandlet og besvart av Helgelandssykehuset i en samlet tilbakemelding. Høringsfrist er 30.06.2016 31. august 2016 vil saken bli behandlet, først i styret for Helgelandssykehuset, så i styret for Helse Nord. ____________________________________________________________________ Sykehusstruktur I høringsnotatet oppgir Helgelandssykehuset at følgende alternativer til sykehusstruktur skal utredes: - 0-alternativet - 2a: Stort akuttsykehus med inntil 3 distriktsmedisinske sentre (DMS) - 2b: Stort akuttsykehus, 1-2 desentrale akuttsykehus, inntil 2 DMS - 3: Stort akuttsykehus som ivaretar all spesialisthelsetjeneste på Helgeland I utviklingsplanen for Hegelandssykehuset, datert 29. oktober 2014, opereres det med følgende alternativer: - 0-alternativet – sykehusstruktur som i dag - 1: Dagens modell med fremskrevet modell til 2025 - 2: En modell med tre klinikker lokalisert til nåværende sykehus og et nytt «sengesykehus» - 3: En modell der man legger ned all somatisk aktivitet i nåværende sykehuslokasjoner og bygger ett nytt sykehus. I veilederen Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter heter det at det skal utredes 3-4 alternativer, inklusive nullalternativet. Hvis utviklingsplanen gir entydige avklaringer på hvilket alternativ som det er aktuelt å gjennomføre, kan antallet som utredes reduseres. Nullalternativet skal utredes. Føringer og retningslinjer som skal legges til grunn for lokalisering og valg av tomt - Statlige føringer og retningslinjer - Sykehusfaglige føringer, retningslinjer og erfaringer som er gjort i andre sykehusprosjekter - Regionale og lokale føringer og retningslinjer ”Overordnede føringer og retningslinjer til lokalisering og tomt». Her er opplistet alle føringer som er planlagt benyttet til prosjektet «Idefase Helgelandssykehuset 2025» Sjekkpunkt med vekting for vurdering av alternativer for lokalisering og tomt Ved vurdering av de ulike alternativene vil den lokalisering og tomt som tilfredsstiller flest må/absolutte kriterier og deretter flest bør/innsigelseskriterier være den beste. Vekting: I forhold til vekting er det angitt hvordan de ulike kriteriene skal vektes ifm valg av lokalisering og sykehus. Vektingen av alternativene er foreslått utfra: • Må krav = Absolutte planfaglige krav. Omfatter lover, forskrifter og absolutte sykehusfaglige krav som krav til sikkerhet og beredskap. • Bør krav = Planfaglige krav som kan gi innsigelsesmulighet ved avvik. Omfatter rikspolitiske retningslinjer, fylkeskommunale planer mm. • Kan krav = Planfaglige krav som kan gi kommentarer ved avvik. • Må også hensyntas = Krav som det også må vurderes konsekvenser for ifm de ulike alternativene. Målet med idefasen er ifølge mandatet til Helse Nord: - Alternativ 2 og 3 i utviklingsplan 2025 utredes videre med tanke på å beslutte fremtidig organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet på Helgeland. - Å komme fram til hvilke alternativ en ønsker å ta med videre i konseptfasen. Idefasearbeidet starter med å klargjøre hvilke alternativer som skal utredes fullt ut i idefasen. Forutsetninger og rammer jf. mandatet fra Helse Nord: Utredningen av det framtidige spesialisthelsetjenestetilbudet på Helgeland skal baseres på: - Vedtatt arbeids- og funksjonsfordeling i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord - Styrevedtak i Helgelandssykehuset, sak 26/2015, 30.04.2015 Utviklingsplan Helgelandssykehuset, datert 29. oktober 2014 Rapporten «Desentraliserte spesialisthelsetjenester/LMS Brønnøysund» datert 19.12.2014 Meld St. 11 Nasjonal helse- og sykehusplan (2016 – 2019), vedtatt i stortinget 17.03.2016 Helsedirektoratets veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Identifisering av prinsipielle alternative løsninger jf. mandatet fra Helse Nord: 1. I alternativ 2 skal det utredes ett komplett sykehus med akuttfunksjoner med døgnkontinuerlig beredskap i både indremedisin, generell kirurgi og anestesi (tidligere omtalt som sengesykehus) med inntil tre lokalmedisinske sentre (LMS) lokalisert til dagens sykehus og LMS i Brønnøysund. Andre kombinasjoner kan også vurderes. Alternativet er i henhold til scenario 2 i forslag til ny Nasjonal helse- og sykehusplan. 2. For alternativ 2 skal også behovet for et indremedisinsk akuttsykehus ved en eller flere av de desentraliserte lokasjoner vurderes. Lokalisering av det nye Helgelandssykehuset vil påvirke dette behovet. Alternativet er i henhold til scenario 1 i forslag til ny Nasjonal helse- og sykehusplan. 3. I alternativ 3 skal det utredes ett sykehus som ivaretar all somatisk spesialisthelsetjeneste på Helgeland. 4. Utredning av alternativene skal også inkludere psykisk helsevern og rus. Det betyr at en i alternativ 2 skal kunne lokalisere tjenester både ved det komplette sykehuset og ved lokalmedisinske sentra (DPS). I alternativ 3 skal all virksomhet også innen psykisk helse og rus samles ett sted. 5. Det desentraliserte spesialisthelsetjenestetilbudet/LMS i Brønnøysund skal styrkes i tråd med rapporten «Desentraliserte spesialisthelsetjenester/LMS Brønnøysund» datert 19.12.2014. 6. Utviklingsplanens 0-alternativ skal videreutvikles på en måte som gjør det mulig for Helgelandssykehuset å gå videre til neste fase i prosessen. 7. Utredningen skal beskrive et moderne prehospitalt tilbud som sentralt element i den akuttmedisinske kjeden. Den skal også vise hvordan den prehospitale aktiviteten er tilpasset en ny organisering og lokalisering av spesialisthelsetjenesten. Mulige konsekvenser av å endre lokalisering av luftambulansetjenesten skal også utredes. 8. Idefaseutredningen skal inneholde konkrete beskrivelser av hvilke konsekvenser ny struktur for spesialisthelsetjenesten har for samhandlingen med kommunenes tjenestetilbud, og en vurdering av evt. tiltak som må iverksettes. 9. Det skal utvikles et sett kriterier som lokaliseringsalternativene skal vurderes mot. Kriteriene skal behandles av styret i Helgelandssykehuset HF og vedtas av styret i Helse Nord RHF. Anerkjente metoder og kriterier fra andre prosjekter skal legges til grunn. Samfunnsmessige konsekvenser skal analyseres og transportkostnader skal beregnes for de alternativer som tilfredsstiller kriteriene og utredes fullt ut i idéfasen. 10. Idéfaseutredningen skal inneholde en ny bærekraftsanalyse basert på nåværende inntektsfordelingsmodell og alle kjente forhold som påvirker den økonomiske situasjonen. 11. Aktivitetstallene for Helgeland fremskrives til 2030. Styret i Helse Nord vedtok mandat for idefasen i møte 16.12.2015, styresak 136-2015 Betegnelser på ulike typer sykehus, jf Nasjonal helse- og sykehusplan - Betegnelsen regionsykehus skal brukes om det ene sykehuset i hver helseregion som er utpekt som hovedsykehus. De fire regionsykehusene er Universitetssykehuset i NordNorge, St. Olavs Hospital, Haukeland universitetssykehus og Oslo universitetssykehus. Disse sykehusene vil ha det største tilbudet av regionsfunksjoner og nasjonale behandlingstjenester i helseregionen. - Betegnelsen stort akuttsykehus brukes om sykehus med opptaksområde på mer enn 60- 80 000 innbyggere, og som har et bredt akuttilbud med akutt kirurgi og flere medisinske spesialiteter. - Betegnelsen akuttsykehus brukes om sykehus som minst har akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. Sykehuset kan ha akuttkirurgi dersom geografi og bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet til bil, båt, og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig. - Betegnelsen sykehus uten akuttfunksjoner brukes om sykehus med planlagt behandling som ikke har akuttfunksjoner. Forslag til vedtak Sør-Helgeland Regionråd gir høringsuttalelse for idefase Helgelandssykehuset 2025 på følgende tema: Sykehusstruktur: I høringsnotatet for Idefase Helgelandssykehuset 2025, som kommunene nå skal ta stilling til, opereres det med andre alternativer enn det kommunene tok stilling til ved høring av utviklingsplanen. En finner det derfor nødvendig å komme med innspill på hvilke alternativer som bør utredes videre, også i denne høringsrunden. I høringsnotatet oppgir Helgelandssykehuset at følgende alternativer til sykehusstruktur skal utredes: - 0-alternativet - 2a: Stort akuttsykehus med inntil 3 distriktsmedisinske sentre (DMS) - 2b: Stort akuttsykehus, 1-2 desentrale akuttsykehus, inntil 2 DMS - 3: Stort akuttsykehus som ivaretar all spesialisthelsetjeneste på Helgeland Sør-Helgeland Regionråd ønsker videre utredning av alternativ 2a, stort akuttsykehus med inntil tre distriktsmedisinske sentre (DMS) og alternativ 3, ett nytt samlet sykehus som ivaretar all spesialisthelsetjeneste på Helgeland. Ved alternativ 3, må det også etableres samhandling med kommunene (primærhelsetjenesten). Disse alternativene legger best til rette for å sikre tilstrekkelig store og dermed stabile fagmiljø. Dette vil danne grunnlag for en stabil og god funksjonsfordeling med høy kvalitet og egendekningsgrad på Helgeland. Noe som igjen vil gi lav pasientlekkasje ut av regionen. I Norge har vi fritt sykehusvalg. Et felles sykehus plassert sentralt på Helgeland vil, etter regionrådets oppfatning, gi det beste resultatet for pasientene, fagmiljø, helse, samfunnsøkonomi og for samfunnet som helhet. Et nytt sykehus må plasseres slik at det kan nås av alle. Uten sentral plassering risikerer Helse Nord å miste pasienter til andre regioner. Et felles akuttsykehus må lokaliseres sentralt på Helgeland, samtidig som DMS, og kommunal helsetjeneste, kan gi nødvendig oppfølging av enklere art, i tilknytning til pasientenes hjemsted. Sykehuset må være lokalisert slik at det kan nås med ordinær kollektivtransport fra hele Helgeland, innen akseptabel reisetid, både for pasienter og pårørende. For å skape gode helsetjenester til alle, er det nødvendig med helhetstenkning og samhandling både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Prehospitale tjenester, samt rus og psykiatri, må tilpasses ny sykehusstruktur. Alternativ 2a og alternativ 3 vil også redusere faren for pasientflukt ut av regionen, og dermed også styrke hele Helse Nord, inkludert regionsykehuset i Tromsø som læringsinstitusjon og forskningsmiljø. Alternativene 0 og 2b vil gi splittet fagmiljø, uforutsigbarhet for pasienter og pårørende, samt større fare for lekkasje til andre helseregioner. Disse alternativene vil i tillegg gi økonomiske utfordringer både når det gjelder innvesteringer og drift. I stortingsmelding 11, Nasjonal helse- og sykehusplan (2016 – 2019) er anbefalt nedre grense for opptaksområde for akuttkirurgi på 80 000 – 100 000 innbyggere, med en veiledende nedre grense på 60 000 – 80 000. På Helgeland er det ca 78 000 Sjekkliste med vekting av kriterier for valg av lokalisering og tomt I utgangspunktet et ryddig og konkret grunnlag for videre prosess. Metoden virker noe ”enkel”, de medisinskfaglige sjekkpunktene har liten egenvekt og vil kunne brukes for/imot alle tomter. Selve tjenestetilbudet og tilgjengelighet bør ha større egenvekt. Regionrådet gir følgene tilbakemeldinger på sjekklista: - Trafikk og tilgjengelighet. Første kulepunkt: «Tilgjengelighet for ansatte, pasienter og pårørende (kollektivknutepunkt)» er vektet for lavt. Det viktigste med ny sykehusstruktur må være at tilbudet er tilgjengelig for hele befolkninga. (jf blant annet lov om spesialisthelsetjenester og Nasjonal helse-og sykehusplan). Primærhelsetjenesten er helt avhengig av sømløst samarbeid med spesialisthelsetjenesten, for å utøve sitt samfunnsoppdrag. Det må finnes reell tilgang til sykehustjenester for hele distriktet, og god samhandling mellom kommuner og sykehus, for å sikre en fremtidsrettet og pasientorientert primærhelsetjeneste. Nærhet til sykehus er en ikke uvesentlig faktor for å unngå unødig liggetid i sykehus, og trygg overføring av pasient til hjemkommune etter ferdigbehandling i sykehus. Punktet må vektes som Må =Absolutte. - - - Trafikk og tilgjengelighet. Fjerde kulepunkt: «Tilgjengelighet og nærhet til akuttfunksjoner. Hvor langt er det til sykehuset?» er vektet for lavt. Krav til responstid og dekningsgrad må kunne oppfylles. Punktet må vektes som Må =Absolutte. Tilstrekkelig pasientgrunnlag må være eget punkt i sjekklista og må vektlegges høyt. Pasienten er grunnlaget for hele sykehusdrifta. Ny sykehusstruktur må sikre tilgjengelighet for en så stor del av Helgelands befolkning at pasientlekkasjen ut av Helgelandssykehuset og Helse Nord blir minst mulig. Samfunnskostnader for samlede offentlige helsetjenester på Helgeland må også inngå i sjekklista og vektlegges høyt. Helsetjenester utgjør en stor utgiftspost nasjonalt, og Helgelandssykehusets drift og plassering gir økonomiske ringvirkninger for kommunene i distriktet, spesielt kommunehelsetjenesten. Det er viktig å se på samfunnskostnadene de ulike tomtevalg vil medføre for hele Helgelandssamfunnet, også kommunehelsetjenesten. Primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må ha en struktur som muliggjør en samfunnsmessig rasjonell drift på Helgeland, slik Helgelandsgeografien faktisk er. Til berørte høringsparter Deres ref.: Vår ref.:2016/360 Saksbehandler: Bjørn Bech-Hanssen, 75 12 53 25 Idéfase Helgelandssykehuset 2025 - Høringsnotat Dato: 19.05.2016 Kriterier for lokalisering og tomt for sykehus på Helgeland samt anbefaling om hvilke kommuner som utredes videre. Helgelandssykehuset har utarbeidet en rapport som viser hvilke overordnede føringer og retningslinjer som finnes for lokalisering og tomt for sykehus. I arbeidet med ny sykehusstruktur på Helgeland spiller både statlige, lokale og sykehusfaglige føringer inn. Rapporten er todelt: 1. Sammenstilling av overordnede føringer og retningslinjer 2. Sjekkliste for valg av lokalisering og tomt og vekting av disse I tråd med overordnede føringer og retningslinjer har Helgelandssykehuset kommet med en foreløpig anbefaling av hvilke kommuner som vil være aktuelle for lokalisering (sted) av sykehus på Helgeland, se redegjørelse. De aktuelle kommunene vil bli invitert inn i en planprosess basert på plan- og bygningsloven med å vurdere konsekvenser ved ulike alternativer for lokalisering og tomt. Denne forespørselen sendes i eget brev. Forespørsel om aktuelle tomter skjer på et senere tidspunkt i planprosessen. Valg av lokalisering (sted) og tomt avklares endelig høsten 2017. Helgelandssykehuset har valgt å sende saken ut på høring hos fylkeskommunen, Statens Vegvesen, kommunene på Helgeland og andre interessenter. Det er ønskelig med faglig tilbakemelding på eventuelle forhold som ikke er tilstrekkelig belyst i høringsnotatet. Innspillene vil bli behandlet og besvart av Helgelandssykehuset i en samlet tilbakemelding. Saken ligger også tilgjengelig på: www.helgelandssykehuset.no For eventuelle spørsmål og kommentarer kan disse sendes til: [email protected]. Høringsfrist settes til: 30.06.2016 Styrene i Helgelandssykehuset og Helse Nord vil behandle saken 31. august 2016. For mer info, se redegjørelse. Helgelandssykehuset HF Postboks 601 8607 Mo i Rana Organisasjonsnummer 983974929 E-post: [email protected] Internett: www.helgelandssykehuset.no Helgelandssykehuset Mo i Rana Postboks 601 8607 Mo i Rana Telefon 75 12 51 00 Telefaks 75 12 51 06 Helgelandssykehuset Mosjøen Postboks 568 8651 Mosjøen Telefon 75 11 51 00 Telefaks 75 11 51 05 Helgelandssykehuset Sandnessjøen Postboks 613 8801 Sandnessjøen Telefon 75 06 51 00 Telefaks 75 06 51 84 Side 2 av 2 Redegjørelse: Det vises til mandat for idéfasen der følgende alternativer skal utredes: • 0-alternativet • 2a: Stort akuttsykehus med inntil 3 distriktsmedisinske sentre (DMS) • 2b: Stort akuttsykehus, 1-2 desentrale akuttsykehus, inntil 2 DMS • 3: Stort akuttsykehus som ivaretar all spesialisthelsetjeneste på Helgeland Alternativ 1 utgikk som alternativ i forbindelse med behandling av utviklingsplanen for Helgelandssykehuset 2025. Vedrørende definisjoner av alternativene vises det til mandatet for idéfasen, Nasjonal helse- og sykehusplan og senere presiseringer i foretaksprotokoll for Helse Nord 4.5.2016. Det vises til mandat for idéfasen for Helgelandssykehuset 2025, pkt. 9: «Det skal utvikles et sett kriterier som lokaliseringsalternativene skal vurderes mot. Kriteriene skal behandles av styret i Helgelandssykehuset HF og vedtas av styret i Helse Nord RHF. Anerkjente metoder og kriterier fra andre prosjekter skal legges til grunn. Samfunnsmessige konsekvenser skal analyseres og transportkostnader skal beregnes for de alternativer som tilfredsstiller kriteriene og utredes fullt ut i idéfasen.» Det vises til vedlegg 1 Sammenstilling av overordnede føringer og retningslinjer Sammenstillingen viser hvilke overordnede føringer og retningslinjer som gjelder som kriterier for lokalisering av et sykehus på Helgeland. Sammenstillingen er basert på: • Statlige og rikspolitiske føringer og retningslinjer • Sykehusfaglige føringer, retningslinjer og erfaringer fra andre sykehusprosjekter • Fylkeskommunale og kommunale føringer og retningslinjer 1. Sjekkliste for valg av lokalisering og tomt Sjekklisten er basert på de overordnede føringene og retningslinjene som finnes. Den viser også hvordan de ulike kriteriene vektes. Sjekklisten vil ligge til grunn for: a) Valg av kommuner som er aktuelle for lokalisering. b) De rammebetingelsene som Helgelandssykehuset og Helse Nord gir for planprogrammet. Planprogrammet starter høsten 2016. 2. Vekting av de ulike kriteriene Vektingen av alternativene for lokalisering og tomt er foreslått ut fra: • MÅ-krav = Absolutte planfaglige krav. Omfatter lover, forskrifter og absolutte sykehusfaglige krav. • BØR-krav = Planfaglige krav som kan gi innsigelsesmulighet ved avvik. Omfatter rikspolitiske retningslinjer, fylkeskommunale planer m.m. • KAN-krav = Planfaglige krav som kan gi kommentarer ved avvik. • Forhold som også må vurderes = Krav som det må vurderes konsekvenser for i forbindelse med de ulike alternativene. Side 3 av 3 Når det gjelder planfaglige krav som kan gi innsigelsesmulighet ved avvik henvises det til Kommunal- og moderniseringsdepartementets rundskriv H-2/14 «Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven». 3. Valg av hvilke kommuner som vil være aktuelle for lokalisering og tomt for sykehus på Helgeland Basert på pkt. 1-2 over anbefales foreløpig de fire byene/regionstettstedene på Helgeland - Mo i Rana, Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund - som aktuelle for lokalisering. Det vil senere i prosessen utføres en sykehusfaglig vurdering av hvilke lokalisering som vil være den beste basert på vedlegg 1. Anbefalingen baseres på vedlegg 1 med hensyn til regjeringens mål for lokalisering av statlig virksomhet, samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, forslag til ny transportplan, sykehusfaglige anbefalinger og Fylkesplan for Nordland 2013 – 2025. Her er det blant annet stilt føringer til: • By- og sentrumsnært, definert som i/umiddelbar nærhet til sentrum. • Lokal stedsutvikling og verdiskaping • Utslipp av klimagasser • Effektiv arealbruk • Kvalitet i utforming • Tilgjengelighet og for alle (universell utforming) • Nærhet til kollektivtrafikk og kollektivknutepunkt Fylkesplan for Nordland 2013-2025 sier: «Regionsentrene skal være lokomotiver i livskraftige regioner. I utviklingen av livskraftige lokalsamfunn og regioner må både fylkessenteret, regionsentrene og lokalsentrene utvikles. Sentralisering er en global trend. Befolkningen velger i stadig større grad å bo i byene - også i Nordland. For å demme opp for fraflytting fra fylket og spesielt fra distriktene, må det satses særskilt på regionsentrene som lokomotiver for god utvikling i regionene. ........Nordland har følgende sentra med regionale funksjoner: Bodø, Fauske, Leknes, Svolvær, Sortland, Narvik, Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund…… Utbygging av boligområder og arbeidsplasser skal i hovedsak skje innenfor de etablerte by- og tettstedsstrukturene. I arealplanleggingen skal transformasjon og fortetting i by- og tettsted og rundt kollektivknutepunkter vurderes som virkemidler for å unngå uønsket spredning av bebyggelse…… Arbeidsplasser, besøksintensive virksomheter og nye boligområder bør lokaliseres i gangavstand fra gode kollektivtilbud.» Fylkesplanen for Nordland bygger igjen på overordnede statlige føringer og retningslinjer. Plassering og utbredelse av statlige bygninger som for eksempel sykehus har store konsekvenser for by- og tettstedsutvikling, miljø, arealbruk, transport, beredskap, arbeidsplasser, rekruttering m.m. Side 4 av 4 Øvrige forhold iht. pkt. 1-3 over sjekkes videre i forbindelse med planprosessen som starter høsten 2016. Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helgelandssykehuset HF Elektronisk godkjent uten signatur Vedlegg: 1. 160426 Overordnede føringer og retningslinjer til lokalisering og tomt Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Helgelandssykehuset HF og har derfor ingen signatur. Overordnede føringer og retningslinjer til lokalisering og tomt IDÉFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025 SYKEHUSBYGG OVERORDNEDE FØRINGER OG RETNINGSLINJER TIL LOKALISERING OG TOMT IDÉFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025 DOKUMENTNUMMER: 00-000000000-00-00-00 Prosjekt Hovedfunksjon Disiplin Prosess Dokumenttype Løpenr. Revisjon Side UTARBEIDET AV Vigdis Hartmann Sykehusbygg HF Prosjektleder Gunn Håberget Sykehusbygg HF Programmeringsleder Gudmund Moen Sykehusbygg HF Referansegruppe Ragnhild Aslaksen Sykehusbygg HF Referansegruppe DOKUMENTSTATUS 0.1 07.04.2016 Utkast til NFK og HS HF 0.2 12.04.2016 Utkast til Styringsgruppen 21.04.2016 0.3 26.04.2016 Høringsutkast sendt SG 1.0 19.05.2016 Høringsutkast sendt ut på høring BEHANDLINGSPROSEDYRE Oversendt for behandling Forventet dato for behandling Instans Dato for behandling SYKEHUSBYGG Overordnede føringer og retningslinjer til lokalisering og tomt IDÉFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025 Dato: 19.05.2016 Side 1 Innhold Bakgrunn...............................................................................................................................................................................2 Henvisninger .........................................................................................................................................................................2 Statlige føringer og retningslinjer .....................................................................................................................................2 Sykehusfaglige føringer, retningslinjer og erfaringer .......................................................................................................2 Regionale og lokale føringer og retningslinjer (prosjektspesifikt)....................................................................................3 Sammenstilling av overordnede føringer og retningslinjer til lokalisering og tomt for sykehusprosjekter.........................4 Sjekkpunkt med vekting for vurdering av alternativer for lokalisering og tomt ..................................................................4 Sjekkliste - .........................................................................................................................................................................4 Vekting -............................................................................................................................................................................4 SYKEHUSBYGG Overordnede føringer og retningslinjer til lokalisering og tomt IDÉFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025 Dato: 19.05.2016 Bakgrunn Side 2 I forbindelse med valg av lokalisering og tomt for sykehus er det utarbeidet en sammenstilling av hvilke overordnede føringer og retningslinjer som finnes for lokalisering og tomt for sykehus. Dette gjelder objektive overordnede statlige, sykehusfaglige og regionale føringer og retningslinjer som vil danne grunnlag som rammebetingelser for vurdering av lokalisering og tomt. Dette dokumentet baserer seg på hvilke føringer og retningslinjer som finnes i forhold til: A. Statlige føringer og retningslinjer B. Sykehusfaglige føringer, retningslinjer og erfaringer som er gjort i andre sykehusprosjekter C. Regionale og lokale føringer og retningslinjer Dokumentet er utarbeidet som en generell oversikt og sjekkliste som kan benyttes i forbindelse med vurdering av lokalisering og tomt for et sykehus. Sjekklisten er utarbeidet slik at den kan tilpasses det enkelte sykehusprosjekt for punkt C – Regionale og lokale føringer og retningslinjer for det konkrete sykehusprosjektet. Dette dokumentet er tilpasset prosjektet: Idéfase Helgelandssykehuset 2025. Staten gir føringer gjennom overordnede retningslinjer om hvilke vurderinger og premisser som skal ligge til grunn for lokalisering av statlig virksomhet, i denne sammenheng sykehus. Statlige bygninger som sykehus sin plassering og utbredelse har store konsekvenser for by- og tettstedsutvikling, miljø, arealbruk, transport, beredskap, arbeidsplasser, rekruttering mm. De regionale og lokale planene skal igjen bygge på statlige føringer og retningslinjer. For sykehusprosjekter er de regionale helseforetakene som til slutt vedtar lokalisering og tomt for et sykehusprosjekt. I noen sammenhenger vil endelig beslutning ligge hos Helse- og omsorgsdepartementet dersom beslutningen innebærer nedleggelse eller etablering av sykehus. Vedtaket som gjøres er basert på innspill fra lokale planmyndigheter og berørte parter. Dersom de regionale helseforetakene velger å se bort fra overordnede føringer og retningslinjer må dette begrunnes særskilt. Henvisninger Statlige føringer og retningslinjer Det vises til følgende linker: Plan- og bygningsloven 2014 Retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon 2014 Statlig planretningslinjer for samordnet bolig-, og transportplanlegging 2011 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen 2016 Nasjonal transportplan 2018-2029 (forslag, Stortingsmelding våren 2017) Teknisk forskrift med veiledning (TEK10) Sykehusfaglige føringer, retningslinjer og erfaringer LOV-1999-07-02-61 Spesialisthelsetjenesteloven «plikt til å yte nødvendig helsehjelp» LOV-1999-07-02-64 Helsepersonelloven St.meld. 11 Nasjonal helse- og sykehusplan (2016 – 2019) med føringer fra behandling i Stortinget og presiseringer fra foretaksprotokoll i Helse Nord 04.05.2016. SYKEHUSBYGG Overordnede føringer og retningslinjer til lokalisering og tomt IDÉFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025 Dato: 19.05.2016 Side 3 o Kap 12.14 Geografi og bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester, værforhold og rekrutteringsmuligheter må tillegges stor vekt i utformingen av framtidens akuttsykehus NOU 2015:17 «Først og fremst» Akuttforskriften ( 2015) St.meld. nr 43 (2008-2009) Om akuttmedisinsk beredskap St.meld. nr 47 (2008 – 2009) Samhandlingsreformen – rett behandling - på rett sted – til rett tid St.meld. nr 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet. Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg NOU 2014:12 Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten Traumesystem i Norge (2006) rapport – krav til sykehus med akuttfunksjon som skal motta alvorlig skadde pasienter Oppdragsdokument fra det enkelte RHF Regionale føringer på fagspesifikke planer Regionale føringer på funksjonsfordeling innad mellom foretakene Funksjonsfordeling innad i helseforetaket mellom foretakets lokasjoner Samarbeidsavtaler mellom Spesialisthelsetjenesten og kommunene Ambulanseplan Nasjonal føring på opprettelse av KommunaleAkutteDøgnsenger fra 1.1.2016 Regionale og lokale føringer og retningslinjer (prosjektspesifikt) Det vises til følgende linker: Fylkesplan for Nordland 2013-2025 Regionalplan – Klimautfordringer i Nordland 2016-2020 Regionalplan for by- og regionsenterpolitikk for Nordland (under arbeid) Transportplan Nordland 2013-2024 (under revisjon) Handlingsplan for folkehelsearbeid 2013-2016 (kap 11.2 aktiv transport) Diverse kommunedelplaner for kommunene på Helgeland, herunder: o Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2015-2020. Planprogram høringsutkast. Mo i Rana o Vefsn kommune. Kommuneplanens langsiktige samfunnsdel 2009-2010 o Brønnøy kommune. Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2020. o Alstadhaug commune. Kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2012-2022 SYKEHUSBYGG Overordnede føringer og retningslinjer til lokalisering og tomt IDÉFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025 Dato: 19.05.2016 Side 4 Sammenstilling av overordnede føringer og retningslinjer til lokalisering og tomt for sykehusprosjekter Det vises til vedlegg. Sammenstillingen viser hvilke overordnede føringer og retningslinjer som gjelder som kriterier for lokalisering av et sykehus på Helgeland. Sammenstillingen er basert på: Statlige og rikspolitiske føringer og retningslinjer Sykehusfaglige føringer, retningslinjer og erfaringer fra andre sykehusprosjekter Fylkeskommunale og kommunale føringer og retningslinjer Sjekkpunkt med vekting for vurdering av alternativer for lokalisering og tomt Sjekkliste Under følger forslag til sjekkliste for valg av lokalisering og tomt. Sjekklisten er basert på overordnede føringer og retningslinjer for lokalisering og tomt av et sykehus. Kriteriene sjekkes i første omgang ut mot aktuelle lokaliseringer (sted). Etter en grovsortering for lokalisering (sted) gjøres en vurdering av aktuelle tomter innenfor aktuell lokalisering (sted). Vekting I forhold til vekting er det angitt hvordan de ulike kriteriene skal vektes ifm valg av lokalisering og sykehus. Vektingen av alternativene er foreslått utfra: Må krav = Absolutte planfaglige krav. Omfatter lover, forskrifter og absolutte sykehusfaglige krav som krav til sikkerhet og beredskap. Bør krav = Planfaglige krav som kan gi innsigelsesmulighet ved avvik. Omfatter rikspolitiske retningslinjer, fylkeskommunale planer mm. Kan krav = Planfaglige krav som kan gi kommentarer ved avvik. Må også hensyntas = Krav som det også må vurderes konsekvenser for ifm de ulike alternativene. Vedrørende planfaglige krav som kan gi innsigelsesgrunn ved avvik henvises til Kommunal- og moderniseringsdepartementets rundskriv H-2/14 «Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven». Ved vurdering av de ulike alternativene vil den lokalisering og tomt som tilfredsstiller flest må/absolutte kriterier og deretter flest bør/innsigelseskriterier være den beste: SYKEHUSBYGG Overordnede føringer og retningslinjer til lokalisering og tomt IDÉFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025 Dato: 19.05.2016 Sjekkpunkt Byutvikling By- og tettstedsnært Klimatilpasning Flomfare skredfare Grunnforhold Kapasitet og stabilitet for overordnet infrastruktur Trafikk og tilgjengelighet Tilgjengelighet for ansatte, pasienter og pårørende (kollektivtilbudknutepunkter) Tilgjengelig for akuttransport med bil, luft- og båtambulanse Konsekvenser for beredskap som følge av avstand mellom sykehus Tilgjengelighet og nærhet til akuttfunksjoner for pasienter. Hvor langt er det til sykehuset? Responstid fra legevakt, ambulansestasjon, sykehjem og andre som kan yte akuttmedisinsk hjelp Nærhet til utrykning som politi, brann og redningstjeneste Stabile forhold for helikopterlandingsplass Stabil infrastruktur Areal- og byplanmessig forankring. Reguleringsrisiko Miljø- og naturmangfold (grønt sykehus) Rekruttering/arbeidsplasser Mulighet for fremtidig utvidelse Opprettholde full og sikker drift i anleggs-, bygge- og flyttefasen Tomtekostnader Side 5 Føringer og retningslinjer Statlig Sykehusfaglig Regional/ lokalt X X X X X X X X X X X X X X X X X X Vekting av sjekkpunktene/kriterier Må = Bør = Kan = Må også Absolutte Innsigelse Kommentarer hensyntas X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X SYKEHUSBYGG IDEFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025 Sammenstilling av overordnede føringer og retningslinjer til lokalisering og tomt Utarbeidet av Sykehusbygg HF Versjon: Utkast 02 Dato: 29.04.2016 A. STATLIGE FØRINGER OG RETNINGSLINJER Føringer og retningslinjer A0 Nasjonale forventninger Beskrivelse av føringer og retningslinjer Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktiven og klimavennlige by- og tettstedsområder A1 2014 Retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon 2014 Retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon Krav til nærleik til tenesta Det er naturleg å skilje mellom staduavhengige og stadavhengige tenester etter kva grad tenesta krev fysisk nærleik til brukarane. Før avgjerd om (ny) lokalisering av verksemd, skal type og hyppigheit av publikumskontakt dokumenterast. Jo meir avhengig verksemda er av direkte kontakt med brukarane, desto A1.1 nærare brukarane må verksemda vere lokalisert. Kompetansekrav til dei som skal utføre arbeidsoppgåvene . I kor stor grad verksemda vil vere i stand til å rekruttere og ta vare på kvalifisert arbeidskraft, er eit viktig moment når ein skal ta stilling til lokaliseringa. Verksemda sitt kompetansebehov skal dokumenterast og grunngjevast. Dette må vurderast opp mot A1.2 potensialet for at aktuelle lokaliseringsalternativ kan tilfredsstille verksemda sitt kompetansebehov. Særskilt om formålet ved lokaliseringspolitikken Krav til infrastruktur, nærleik til andre typar fagmiljø, offentlege styresmakter m.m . Enkelte verksemder stiller særskilde krav til fysisk og digital infrastruktur. Det kan til dømes vere nærleik til flyplass, jernbane, eller annan kommunikasjon. Ein del verksemder kan også ha behov for nærleik til særskilde offentlege styresmakter, forskingsmiljø osb. Verksemda sitt behov for nærleik til særskild infrastruktur eller spesielle typar fagmiljø, A1.3 offentlege styresmakter eller anna skal dokumenterast og grunngjevast. Ved oppretting av nye eller ved omlokalisering av statlege verksemder, skal det leggjast vekt på lokalisering i regionale sentra der verksemda har størst potensial for å bidra til det lokale tilbodet av arbeidsplassar, både A1.4 med omsyn til omfang og breidde. Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning Eit av dei overordna måla for statleg forvalting er at ho skal vere kostnadseffektiv. Ved val av (ny) lokalisering av statleg verksemd skal kostnadene ved dei ulike lokaliserings-alternativa dokumenterast. Dette kan mellom anna vere kostnader knytt til husleige, løn, kvalitet i tenesta, men òg produktivitetsforbetringar gjennom A1.5 realisering av potensielle effektiviseringsgevinstar ved omorganisering og utskifting av tilsette. Vilkår for lokalisering: A2 Særskilt om å gjere greie for konsekvensane for Ved forslag om å endre lokalisering av eksisterande statleg verksemd skal det gjerast greie for konsekvensane arbeidsmarknader som mister statlege for arbeidsmarknaden(e) som mistar statlege arbeidsplassar. Ved større strukturendringar har arbeidsplassar A1.6 fagdepartementet ansvar for å vurdere behov for avbøtande tiltak. 2014 Statlige retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/plan--og-bygningsloven/plan/statlige-planoppgaver/statlige-planretningslinjer-spr/id664274/ Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transport-planleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. Hensikt og mål: A2.1. A2.2 4.1 Rammer for utbyggingsmønster og transportsystem bør fastsettes i regionale planer i tråd med disse retningslinjene. Planene bør avklare utbyggingsmønster, lokalisering av regionale handels- og servicefunksjoner og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken. Planene bør trekke langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder. 4.2 Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å oppnå effektive løsninger, og slik at transportbehovet kan begrenses og det legges til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. A2.3 4.3 I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utover det som er typisk. Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt, i tråd med statlige normer og retningslinjer. Potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Nye utbyggingsområder bør styres mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter. Utvikling av nye, større boligområder må sees i sammenheng med behovet for infrastruktur. Det er nødvendig å ta vare på god matjord, men jordvernet må balanseres mot storsamfunnets behov. I områder med lite utbyggingspress, og hvor lokale myndigheter vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting, kan det planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster. A2.4 4.4 Infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikken skal prioriteres i planleggingen. I transportkorridorer hvor det er grunnlag for det, skal areal og kapasitet til bane og annen kollektivtrafikk vektlegges. Knutepunkter for kollektivtrafikken bør ha gode overgangsmuligheter mellom ulike transportmidler. Det bør legges til rette for innfartsparkering langs hovedlinjene for kollektivtrafikken. Tilrettelegging for innfartsparkering må sees i sammenheng med behovet for fortetting og effektiv arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkter. Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. I større by- og tettstedsområder der økt bruk av sykkel og gange kan bidra til effektive løsninger for transportsystemet, bør det utarbeides planer for et sammenhengende gang- og sykkelvegnett med høy kvalitet. A2.5 4.5 Det skal legges til rette for at handelsvirksomhet og andre publikumsrettede private og offentlige tjenestetilbud kan lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Dette gjelder også for besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter. Virksomhetene må tilpasses omgivelsene med hensyn til størrelse og utforming. A2.6 A2.7 4.6 Effektiv og sikker trafikkavvikling og god framkommelighet for næringstransport må vektlegges i planleggingen. Virksomheter for godstransport bør lokaliseres med god tilgjengelighet til jernbane, havn eller hovedvegnett. 4.7 I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen. A2.8 Retningslinjer for samordning av bolig-, areal- og transportplanlegging: A2.9 A3 4.8 Planleggingen skal ta høyde for universell utforming og tilgjengelighet for alle, og ta hensyn til den delen av befolkningen som har lav mobilitet. 2011 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/plan--og-bygningsloven/plan/statlige-planoppgaver/statlige-planretningslinjer-spr/id664274/ Retningslinjene følger opp den nye plan- og bygningsloven, der byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen er videreført og strammet inn. Målet er å ivareta allmennhetens interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. I 100-metersbeltet skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre A3.1 allmenne interesser. A4 2009 Statlige retningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/plan--og-bygningsloven/plan/statlige-planoppgaver/statlige-planretningslinjer-spr/id664274/ Den statlige retningslinjen setter nasjonale mål for klima- og energiplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner. De skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. A4.1 A5 2016 Nasjonal transportplan 2018-2029 (forslag, Stortingsmelding våren 2017 ) http://www.ntp.dep.no/Nasjonale+transportplaner/2018-2029/Plangrunnlag Transportetatene foreslår følgende mål: - Nullvekstmålet for personbiler skal utvides til alle mellomstore byområdet og byer der hvor det er aktuelt med bypakker. - Det skal legges til rette for arealbruk som reduserer transportbehovet. Det skal også være et premiss i Endret transportmiddelfordeling i byene A5.1 planleggingen av veg og jernbane. Tiltak og virkemiddel A5.2 Bærekraftig mobilitet og effektiv arealbruk er sentrale elementer i byutviklingen fram mot 2050. Arealbruksmønsteret må bygge opp under kollektivtransporten og infrastruktur for gåing og sykling. Det er nødvendig med en tetter arealbruksutvikling ved knutepunkter, og det må etableres sammenhengende og trygg adkomst for gående og syklende. Det offentlige bør i større grad enn i dag praktisere en samordnet arealog trnasportplanlegging ved lokalisering av publikumsrettet virksomhet og større arbeidsplasser, for eksempel sykehus, universiteter, høyskoler og videregående skoler. Strategier for arealbruksutvikling i byområdene beskrives nærmere i kap. 5. A6 Teknisk forskrift med veiledning (TEK10) http://dibk.no/no/BYGGEREGLER/Gjeldende-byggeregler/Veiledning-om-tekniske-krav-til-byggverk/?dxp=/dxp/content/tekniskekrav/7/ §7.2 Sikkerhet mot storm og stormflo A6.1 Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område Kravet gjelder byggverk som har nasjonal eller regional betydning for beredskap og krisehåndtering, slik som regionsykehus, regionale/nasjonale beredskapsinstitusjoner o.l. Kravet gjelder videre byggverk for virksomheter som omfattes av storulykkeforskriften (virksomheter med anlegg der det fremstilles, brukes, håndteres eller lagres farlige stoffer). Kravet i denne bestemmelsen kan bare tilfredsstilles ved å plassere byggverket flomsikkert, dvs. at det ikke er en løsning å sikre eller tilpasse tiltaket slik at det tåler oversvømmelse. Bakgrunnen er at de spesielle tiltakene som denne bestemmelsen er myntet på må fungere også under flom, eller at flomskader kan gi livsfarlig forurensning. Veiledning til §7.2. Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke §7.3 Sikkerhet mot skred A6.2 plasseres i skredfarlig område Kravet gjelder for eksempel bygninger som har nasjonal eller regional betydning for beredskap og krisehåndtering, slik som regionsykehus, regional/nasjonal beredskapsinstitusjon og lignende…… Kravet i denne bestemmelsen kan bare tilfredsstilles ved å plassere byggverket utenfor skredfarlig område, dvs. at det ikke er en løsning å sikre byggverket mot skred. Bakgrunnen er at de spesielle byggverkene denne bestemmelsen er myntet på må fungere også ved store skredulykker, eller at et skred kan gi livsfarlig forurensning. Veiledning til §7.3 §7.4 Sikkerhet mot skred. Unntak for flodbølge som skyldes fjellskred A6.3 Når det gjelder fjellskred med påfølgende flodbølge der personsikkerhet er ivaretatt og vilkårene i §7.4 er oppfylt vil imidlertid bestemmelsen eksempelvis omfatte: Byggverk som må fungere i beredskapssituasjoner. Dette kan være sykehus, brannstasjon, politistasjon, sivilforsvarsanlegg og infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning så som telekommunikasjon og energiforsyning....... Veiledning til §7.4 B. SYKEHUSFAGLIGE FØRINGER OG RETNINGSLINJER FOR LOKALISERING AV AKUTTSYKEHUS Føringer, retningslinjer og erfaringer Beskrivelse av føringer, retningslinjer og erfaringer B1 Miljø- og klimatiltak innen bygg og eiendomsforvaltning i spesialisthelsetjenesten p/RHF%20INTER/Styret/Styredokumenter/2013/Styresak%20131-2013%20Det%20nasjonale%20milj%C3%B8-%20og%20klimaprosjektet%20%E2%80%93%20rapport%20fr%C3%A5%20delprosjekt%20Bygg%20og%2 Det skal utarbeides klimaregnskap for alle nye prosjekter. Dette skal foreligge før en prosjektbeslutning (dvs. i Handlingsplan 2013-2016: Klimagassutslipp B1.1 konseptfasen og forprosjektfasen). B2 Sykehusfaglige forhold. Følgende må sjekkes: Flomfare Sikkerhetsrelaterte forhold - sikkerhet mot Rasfare naturpåkjenning B2.1 Grunnforhold Sikkerhetsrelaterte forhold - Teknisk infrastruktur B2.2 Kapasitet overoverdnet teknisk infrastruktur Stabil infrastruktur (påvirker pasientsikkerhet) Tigjengelighet for ansatte, pasienter og pårørende (veg, bane, fly, kollektivttilbud) Tilgjengelighet for akuttransport med bil-, luft- og båtambulanse Konsekvenser for beredskap som følge av avstand mellom sykehus, herunder funksjonsfordelte tilbud Tilgjengelighet og nærhet til akuttfunksjoner for pasienter. Hvor langt er det til sykehuset? Responstid fra legevakt, ambulansestasjon, sykehjem og andre som kan yte akuttmedisinsk hjelp Nærhet til utrykning som politi, brann og redningstjeneste Sikkerhetsrelaterte forhold - Trafikk, Mulighet for helikopterlandingsplass tilgjengelighet B2.3 Stabil infrastruktur (påvirker pasientsikkerhet) Planforhold B2.2 Reguleringsstatus - vernestatus Utvidelsesmuligheter B2.3 Utvidelsesmuligheter Rekruttering B2.4 Konsekvenser for rekruttering C. REGIONALE OG LOKALE FØRINGER RETNINGSLINJER FOR LOKALISERING AV AKUTTSYKEHUS (PROSJEKTSPESIFIKT) Føringer og etningslinjer Beskrivelse av føringer og retningslinjer C1 Plan- og bygningsloven Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og § 8-2 Virkning av regional plan C1.1 virksomhet i regionen. C2 Fylkesplan for Nordland 2013-2025 https://www.nfk.no/Handlers/fh.ashx?MId1=5056&FilId=20596 Livskvalitet (kap 4) Livskraftige lokalsamfunn og regioner (kap 5) 3 målområder: Livskvalitet Verdiskaping og kompetanse (kap 6) Kap. 5.2 Livskraftige lokalsamfunn og regioner C2.1 C2.2 Kap 8.2 By- og tettstedsutvikling C2.3 Regionsentrene skal være lokomotiver i livskraftige regioner. I utviklingen av livskraftige lokalsamfunn og regioner må både fylkessenteret, regionsentrene og lokalsentrene utvikles. Sentralisering er en global trend. Befolkningen velger i stadig større grad å bo i byene - også i Nordland. For å demme opp for fraflytting fra fylket og spesielt fra distriktene, må det satses særskilt på regionsentrene som lokomotiver for god utvikling i regionene. ........Nordland har følgende sentra med regionale funksjoner: Bodø, Fauske, Leknes, Svolvær, Sortland, Narvik, Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund. a)Utbygging av boligområder og arbeidsplasser skal i hovedsak skje innenfor de etablerte by- og tettstedsstrukturene. I arealplanleggingen skal transformasjon og fortetting i byg- og tettsted og rundt kollektivknutepunkter vurderes som virkemidler for å unngå uønsket spredning av bebyggelse. k) Arbeidsplasser, besøksintensive virksomheter og nye boligområder bør lokaliseres i gangavstand fra gode kollektivtilbud. C3 Regional plan - Klimautfordringer i Nordland 2016-2020 https://www.nfk.no/Handlers/fh.ashx?MId1=15198&FilId=13165 C4 Regional plan for by- og regionsenterpolitikk for Nordland (under arbeid) Byer og regionsentre er i økende grad viktige geografiske enheter i den regionale utviklingen. Både folk og næringsliv trekkes mot byer og større tettsteder. Regional plan for by- og regionsenterpolitikk skal være et verktøy i arbeidet med regional utvikling i Nordland og skal bidra til både å styrke våre by- og regionsentre, samtidig som satsingen skal gi positiv effekt på byenes omland. Planprogram vedtatt 24.11.2015. C4.1 C5 Transportplan Nordland 2013-2024 (under revisjon) https://www.nfk.no/tjenester/samferdsel/samferdselsplanlegging/regional-transportplan/ C6 Handlingsplan for folkehelsearbeid 2013-2016 https://www.nfk.no/Handlers/fh.ashx?MId1=15401&FilId=20921 Aktiv transport er transport som gir fysisk aktivitet på reiser som uansett må gjennomføres, som for eksempel til/fra jobb, skole og handle- og følgesreiser. Aktiv transport kan også gjøres i sammenheng med annen transport, som ulike former for kollektivtrnasport og bil....Sykling, gåiing og kollektivtrafikk må derfor ta veksten i persontrafikken i de store byregionene....Flere syklende og gående er god samfunnsøkonomi. Det å være fysisk aktiv legger grunnlag for sunn vekst og utvikling hos barn og unge, og er viktig for å bidra til god Kap. 11.1 Aktiv transport C6.1 helse i befolkningen.... C7 Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2015-2020. Planprogram høringsutkast. Mo i Rana https://login.microsoftonline.com/login.srf?wa=wsignin1.0&whr=sbhf.no&wreply=http://www.rana.kommune.no/nyheter/Documents/KDP%20Kollektivt%20planprogram%20h%C3%B8ringsutkast.pd C8 Vefsn kommune. Kommuneplanens langsiktige samfunnsdel 2009-2019. http://www.vefsn.kommune.no/aktuelle-planer.5024036-243639.html C9 Brønnøy kommune. Kommunedelplanens samfunnsdel 2013-2020 http://www.bronnoy.kommune.no/www/bronnoy/resource.nsf/files/wwww9ftb3d-kommuneplanens_samfunnsdel_2013-2024/$FILE/kommuneplanens_samfunnsdel_2013-2024.pdf By-, distrikts- og regionsenterutvikling. Kap 3: I 2024 er Brønnøysund en livskrftig, lekker og Kommunen vil lokalisere arbeidsintensiv virksomhet nær sentrum (for å redusere transportbehov), herunder levende by for alle C9.1 tilrettelegging for nybygg til Brønnøysundregistrene C10 Alstadhaug kommune. Kommunedelplanens samfunnsdel for perioden 2012-2022. http://www.alstahaug.kommune.no/plan-og-utredning.202296.no.html BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO SAK NR Sømna, 20.-21. juni 2016 38/2016 SAKSBEHANDLER Nedstenging av FM-nettet i 2017 Bakgrunn Stortinget besluttet i 2011 at FM-nettet i Norge skulle stenges i 2017. Saksopplysninger Fra 2017 stenger FM-nettet til NRK, P4 og Radio Norge over hele landet. Nordland er først ute, stenges 11. Januar 2017. Et sted mellom 8 og 12 millioner norske radioapparater blir ubrukelig til alt annet enn noen få lokale stasjoner som fortsetter i en overgangsperiode med FM. Alle som vil høre på riksdekkende radio, må skaffe seg et DAB-apparat, enten det er hjemme, i bilen eller på hytta. Ved å slukke FM-nettet slipper en å betale for å drifte to radionett med parallelle sendinger. Om kort tid skal regjeringen beslutte om de nasjonale FM-nettene skal stenges i 2017 eller om det skal utsettes til i 2019. Hva skjer med DAB i andre land? Norge er det eneste land i verden som har fastlagt en sluttdato for FM. I Sverige er det nylig anbefalt en eventuell sluttdato for FM tidligst bør settes til 2022 eller 2024. I Danmark har bransjen bedt myndighetene om å revurdere DAB planene. Finland har skrinlagt planene for DAB for godt. Storbritannia som lenge var lokomotivet i DAB utbyggingen, har utsatt avviklingen av FM. Kulturministeren har bestemt at det er forbrukerne som skal bestemme og nektet derfor å sette en sluttdato for FM. I Tyskland, Italia og Frankrike har DAB i lang tid vært tilgjengelig i enkelte byer, men en forsvinnende liten del av befolkningen hører på DAB. Trafikkinformasjon Varsling over radio er en av de beste og mest effektive måtene å få varslet bilister, turister og andre om fare. FM-RDS benytter en datakanal som kalles TMC. Dette systemet er utbredt over hele verden for å gi bilene tilgang til viktig informasjon. De fleste biler med GPS kart, har TMC mulighet. Den gir deg oppdatert om stengte veier og køer. I DAB systemet finnes det et tilsvarende mulighet som heter TPEG. Den er svært lite utbredt og finns i svært få DAB mottakere. For utenlandske trafikanter er tilgang til TMC en viktig tjeneste når de ferdes i Norge. TMC sender ut standardkoder slik at man kan varsle på alle tilgjengelige språk som er tilgjengelig i bilradioen. Skjer det en ulykke eller en tunnelbrann, vil dette være helt avgjørende informasjon til utenlandske bilister. Flere kanaler I FM-nettet er det bare plass til 5 riksdekkende kanaler, mens på DAB vil lyttere velge mellom 22 riksdekkende kanaler i dag, og det er plass til ytterligere 20, så det vil mangedoble mulighetene. Dyrt FM-nett FM-nettet er dyrt å holde i live for de store aktørene. Kostnadene pr. rikskanal er åtte ganger høyere enn DAB-nettet, og P4, Radio Norge og NRK bruker i dag store ressurser til dobbeltdistribusjon. Dobbeltdistribusjon av FM og DAB er veldig dyrt i Norge på grunn av de topografiske forholdene vi har. Det er anslått at de vil spare over 200 millioner kroner i året på å slukke FM-nettet. Slukkekriterier: NRK,s radiotilbud må ha digital dekning tilsvarende dagens P1-dekning i FM-nettet. Det kommersielle nettet må være bygget ut til minst 90 prosent befolkningsdekning. Det digitale radiotilbudet må representere en merverdi for publikum. Det må finnes rimelige og teknisk tilfredsstillende løsninger for radiomottak i bil. Minst halvparten av radiolytterne må daglig høre helt eller delvis på en digital radioplattform. Forslag til vedtak Sør-Helgeland Regionråd ber regjeringen om å utsette nedstengingen av FM-nettet i 2017. En nedstenging av FM-nettet i 2017 vil kunne få alvorlige negative konsekvenser for landet, en tenker spesielt på: Varsling over radio er den mest effektive måten å varsle befolkningen på om farer, kriser og annet, denne muligheten blir borte. Bilister nås ikke med livsviktige trafikkmeldinger Det innebærer en fare for turister og ikke minst yrkessjåfører fra utlandet som ikke vil kunne lytte på radio fra Norge. Samfunnsøkonomi og sikkerhet, 8 – 12 millioner radioapparater blir ubrukelig. Sør-Helgeland Regionråd ber regjeringen se til Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Tyskland, Italia og Frankrike som har utsatt lukking av FM-nettet. BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO SAK NR Sømna, 20.-21. juni 2016 39/2016 SAKSBEHANDLER Opprette stilling, daglig leder Trollfjell Friluftsråd Bakgrunn Kommunene har vedtatt å danne Trollfjell Friluftsråd med godkjenning av vedtekter. Saksopplysninger 2. uka i august kommer en ekspertgruppe fra Unesco for å vurdere om Trollfjell Geopark er kommet så langt at den kan få godkjenning av Unesco i slutten av september. Det er derfor viktig at vi kan vise til at geoparken er etablert og stillingen som daglig leder er under etablering. Regionrådet påtar seg oppgaven med å etablere og lyse ut stilling som daglig leder i Trollfjell Friluftsråd, da styre i friluftsrådet ikke er etablert/konstituert. Stillingen lyses foreløpig ut som prosjektstilling i 2 år med muligheter til fast stilling. Forslag til vedtak Sør-Helgeland Regionråd oppretter og lyser ut 2 års engasjement stilling, med mulighet til fast stilling, som daglig leder i Trollfjell Friluftsråd med følgende utlysningstekst: Fra 01.09.2016 har vi ledig 100 % 2-årig prosjektstilling som DAGLIG LEDER i Trollfjell Friluftsråd (med mulighet for fast stilling). Sør-Helgeland Regionråd lyser ut stilling som daglig leder i Trollfjell Friluftsråd. Trollfjell Friluftsråd er et nyetablert friluftsråd som skal jobbe i og for kommunene Brønnøy, Vega, Sømna, Vevelstad, Bindal og Leka. Friluftsrådet er organisert som et samarbeidsorgan etter kommunelovens §27. Formålet med Trollfjell Friluftsråd er fremme allsidig og miljøvennlig friluftsliv til beste for befolkningens trivsel og helse. Friluftsrådet kommer til å ha tett samarbeid med Trollfjell Geopark. Det er mange sammenfallende oppgaver mellom friluftsråd og geopark. Friluftsrådet etableres som et toårig prosjekt, med mulighet for forlengelse dersom erfaringene fra prosjektperioden tilsier det. Daglig leder vil ha en sentral plass i etablering av en nyopprettet organisasjon med mange varierte oppgaver. Det søkes derfor etter en person som ikke er redd for utfordringer, og som evner å se mulighetene innenfor organisasjonens ansvarsoppgaver. Den som tilsettes må kunne formidle friluftsrådets arbeid utad, og stå for friluftsrådets administrative arbeid. Kontakt med friluftsorganisasjoner, frivillige lag og foreninger i området og andre geoparker er en vesentlig del av oppgavene. Den som tilsettes bør også kunne utføre nødvendig utearbeid når behovet dukker opp. Daglig leders oppgaver - Ansvar for daglig drift og utvikling av Trollfjell Friluftsråd Ansvarlig for å iverksette årsmøtet og styrets vedtak Økonomiansvar, budsjettoppfølging Ansvarlig for alle samarbeidsavtaler og tjenestekjøpsavtaler og følge opp disse Prosjektledelse i mindre prosjekt Vi ser etter deg med - Relevant høyskole- eller universitetsutdannelse - Gode samarbeids- og relasjonsbyggende evner - Erfaring fra administrasjon/ledelse og gjerne internasjonalt arbeid. - Erfaring fra prosjektledelse og prosjektarbeid - Muntlig og skriftlig gode framstillingsevner - Engelsk muntlig og skriftlig fremstillingsevne Vi tilbyr - Lønn etter avtale - Gode pensjons- og forsikringsordninger - Utfordrende og interessante arbeidsoppgaver Kontorsted: Sør-Helgeland Regionråd, Brønnøysund Søknadsfrist 01.08.2016. Send din søknad med vedlegg til [email protected] For mer opplysninger kontakt Arnljot Arntsen, tlf. 75018201 BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO SAK NR Sømna, 20.-21. juni 2016 40/2016 Møteplan 2. halvår 2016 Fylkestinget har samling i uke 40, 03. – 05. Oktober uke 49, 05. - 08. Desember Forslag til vedtak 05. – 06. September, Vega, 14. – 15. November, Bindal 12. Desember, Brønnøy (Julemøte) SAKSBEHANDLER BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO SAK NR Sømna, 20.-21. juni 2016 41/2016 Diskusjonssaker Oppfølging av saker tatt opp med Fylkesrådet Kommunereformen SAKSBEHANDLER BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO SAK NR Sømna, 20.-21. juni 2016 42/2016 Valg Leder Nestleder Administrasjonsutvalg Forhandlingsutvalg Arbeidsmiljøutvalg SAKSBEHANDLER BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO SAK NR Sømna, 20.-21. juni 2016 43/2016 SAKSBEHANDLER Nærpolitireformen – kommunenes involvering Bakgrunn Sør-Helgeland Regionråd har mottatt brev fra politimester Tone Vangen i Nordland der det vises til informasjon fra Nordland politidistrikt gitt gjennom regionråd og fylkesting om endringsprosessene i politiet. Saksfremlegg Nærpolitireformen, som har som mål å styrke politiet, skal gjennomføres over flere år og inneholder mange elementer. Vi skal blant annet arbeide med metoder samt ledelse og kultur. Ett annet element er endringen av politiets organisasjon. Nordland politidistrikt ble etablert fra 1.1.2016, men driftes for tiden gjennom en interimløsning inntil den nye organisasjonen er besluttet og satt opp. Justis og beredskapsdepartementet har fastsatt distriktenes overordna struktur. Det gjenstår å fastsette antall geografiske driftsenheter, tjenesteenheter/tjenestested. Det gjenstår videre å sette opp de funksjonelle enhetene/stabsenhetene. I den forbindelse må det gjennomføres lokale prosesser som sikrer at relevant informasjon foreligger i forkant av beslutningene. Et av målene i reformen er et mer enhetlig politi. Politidistriktene mottar oppdragsbrev fra Justisdepartementet /Politidirektoratet som også vil være førende for våre lokale prosesser. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser slik at politiet kan være mer tilstede i de ulike nærmiljøene. Antall fysiske politilokasjoner vil bli redusert. I oppdragsbrev fra Justisdepartementet er det lagt stor vekt på samspillet med kommunene i endringen av politiets lokale struktur, se vedlagte skriv av 14. mars. Politimesteren skal inngi sitt forslag til lokal struktur til Politidirektoratet senest 15.desember 2016. Dette betyr at det er et kort tidsvindu for å få til en god dialog mellom kommune og politi i forkant av saksfremlegget. Dette innebærer i praksis: Nordland politidistrikt ønsker å få etablert den styringsgruppen som er nevnt i Justisdepartementets oppdragsbrev før sommerferien. Gjennom møtene i regionrådene har jeg oppfattet at det kan være akseptabelt at kommunene stiller med en representant per regionråd og jeg ber om snarlig tilbakemelding fra regionrådene om dette. Nordland politidistrikt ønsker dialog med hver av våre kommuner i tiden ultimoaugust / september i forbindelse med arbeidet. Lokale politiledere vil ta kontakt og avtale nærmere om dette. Kommunene/ Fylkeskommunen vil få en sak om organisering av politiets lokale struktur til høring i tiden mellom 1 til 15.oktober 2016 med 6 ukers høringsfrist. Kommunene skal gis orienteringer knyttet til fremtidig polititjeneste i sammenheng med oversendelse av sak til Politidirektoratet pr 1.desember 2016. Forslag til vedtak Sør-Helgeland Regionråd utnevner; prosjektstyret. som sin representant til Kommunene i Nordland politidistrikt Regionrådene Fylkesrådsleder i Nordland fylkeskommune Fylkesordfører i Nordland fylkeskommune Deres referanse Vår referanse 201600860 Dato 13062016 Nærpolitireformen – Kommunenes involvering Det vises til informasjon fra Nordland politidistrikt gitt gjennom regionråd og fylkesting om endringsprosessene i politiet. Vedlagt følger presentasjonen benyttet i regionrådene (pr medio juni) Nærpolitireformen, som har som mål å styrke politiet, skal gjennomføres over flere år og inneholder mange elementer. Vi skal blant annet arbeide med metoder samt ledelse og kultur. Ett annet element er endringen av politiets organisasjon. Nordland politidistrikt ble etablert fra 1.1.2016, men driftes for tiden gjennom en interimløsning inntil den nye organisasjonen er besluttet og satt opp. Justis og beredskapsdepartementet har fastsatt distriktenes overordna struktur. Det gjenstår å fastsette antall geografiske driftsenheter, tjenesteenheter/tjenestested. Det gjenstår videre å sette opp de funksjonelle enhetene/stabsenhetene. I den forbindelse må det gjennomføres lokale prosesser som sikrer at relevant informasjon foreligger i forkant av beslutningene. Et av målene i reformen er et mer enhetlig politi. Politidistriktene mottar oppdragsbrev fra Justisdepartementet /Politidirektoratet som også vil være førende for våre lokale prosesser. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser slik at politiet kan være mer tilstede i de ulike nærmiljøene. Antall fysiske politilokasjoner vil bli redusert. I oppdragsbrev fra Justisdepartementet er det lagt stor vekt på samspillet med kommunene i endringen av politiets lokale struktur, se vedlagte skriv av 14. mars. 2 Vi har rimelig nylig blitt gjort kjent med at det bes om at politimesteren skal inngi sitt forslag til lokal struktur til Politidirektoratet senest 15.desember 2016. Dette betyr at vi har et kort tidsvindu for å få til en god dialog mellom kommune og politi i forkant av saksfremlegget. Dette innebærer i praksis Nordland politidistrikt ønsker å få etablert den styringsgruppen som er nevnt i Justisdepartementets oppdragsbrev før sommerferien. Gjennom møtene i regionrådene har jeg oppfattet at det kan være akseptabelt at kommunene stiller med en representant per regionråd og jeg ber om snarlig tilbakemelding fra regionrådene om dette. Nordland politidistrikt ønsker dialog med hver av våre kommer i tiden ultimo-august / september i forbindelse med arbeidet. Lokale politiledere vil ta kontakt og avtale nærmere om dette. Kommunene/ Fylkeskommunen vil få en sak om organisering av politiets lokale struktur til høring i tiden mellom 1 til 15.oktober 2016 med 6 ukers høringsfrist. Kommunene skal gis orienteringer knyttet til fremtidig polititjeneste i sammenheng med oversendelse av sak til Politidirektoratet pr 1.desember 2016. Med hilsen Tone Vangen Politimester i Nordland 3 BEHANDLET AV Sør-Helgeland Regionråd MØTESTED/-DATO SAK NR Sømna, 20.-21. juni 2016 44/2016 SAKSBEHANDLER Etablering av Helgeland krematorium IKS Bakgrunn Sør-Helgeland Regionråd har mottatt sak om etablering av Helgeland krematorium IKS. Saksfremlegg Sør-Helgeland Regionråd er orientert om arbeidet med krematorium på Helgeland. Sør-Helgeland Regionråd mener at det er viktig at det arbeides videre med planene om etablering av et krematorium på Helgeland. Den 2.juni 2016 ble planene for etablering av Helgeland krematorium IKS presenter for en del ordførere på Helgeland. Det ble bestemt at det skulle fremmes en sak vedr etablering av Helgeland krematorium IKS i regionrådene. Det er i utgangspunktet lagt opp til at selskapet er eiet av bykommunene på Helgeland. Leirfjord kommune har sagt at de ønsker å være medeier. Det er åpent opp for at også andre kommuner kan bli medeiere. Kommunestyrene må vedtatt at en ønsker å gå inn på eiersiden. Eierandelen vil gjenspeiler innbyggertall og geografisknærhet. Det må da utarbeides ny nøkkel for eiendelene i selskapet. Forslaget p.r.15.06. går ut på: Deltakerkommunene har følgende andeler i selskapet, og har ansvar i forhold til sin eierandel: a Vefsn kommune eier 30 % av selskapet b Rana kommune eier 30 % av selskapet c Alstahaug kommune eier 20 % av selskapet d Brønnøy kommune eier 10 % av selskapet e Leirfjord kommune eier 10 % av selskapet Utkast til selskapsavtaler: Selskapsavtale Helgeland krematorium IKS Denne selskapsavtalen er behandlet og vedtatt i følgende kommunestyrer: Kommune Vefsn Rana Alstahaug Brønnøy Leirfjord Saksnummer Behandlet dato § 1. Selskapet. Selskapets navn er Helgeland krematorium IKS. Selskapet er et interkommunalt selskap hvor kommunene Vefsn, Rana, Alstahaug, Brønnøy, og Leirfjord er deltakere. Selskapet er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper. Selskapet har sitt hovedkontor i Vefsn kommune. § 2. Formål og virksomhet. Selskapets formål er å anlegge, eie og drive et krematorium IKS på vegne av deltakerkommunene. Krematoriet kan anlegges med seremonifasiliteter, rom for urner, og urnegravplasser. Selskapet kan selge tjenester til kommuner utenfor eierkommunene. Selskapet leverer tjenester knyttet til, og i samsvar med, gravferdslovens bestemmelser om kremasjon og gravferd. Selskapet skal finansiere sin drift gjennom innbetalinger fra tjenestekjøperne. Selskapet avgir regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. § 3. Eierandel og ansvarsfordeling. Deltakerkommunene har følgende andeler i selskapet, og har ansvar i forhold til sin eierandel: a Vefsn kommune eier 30 % av selskapet b Rana kommune eier 30 % av selskapet c Alstahaug kommune eier 20 % av selskapet d Brønnøy kommune eier 10 % av selskapet e Leirfjord kommune eier 10 % av selskapet § 4. Innskuddsplikt. Deltakerkommunene skal yte tilskudd til og/eller gi garanti for låneopptak til etablering av krematoriet ut fra den enkeltes eierandel. Tilskudd/garantier skal samlet tilsvare totale etableringskostnader med tillegg av en tilstrekkelig arbeidskapital. § 5. Ansattes rettigheter. De ansattes rettigheter ivaretas i henhold til gjeldende lovgivning og avtaleverket som er etablert mellom de aktuelle arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. § 6. Selskapets organer er som følger: Representantskapet Styret Daglig leder § 7. Representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste organ for virksomheten og består av 4 medlemmer. Deltakerkommunene oppnevner hver ett medlem for kommunevalgperioden. Representantskapet konstituerer seg selv og velger selv sin leder og nestleder. Hvert av medlemmene i representantskapet har en stemme. § 8. Representantskapets møter. Ordinært representantskapsmøte holdes innen utgangen av april måned. Innkalling til ordinært representantskapsmøte skal skje med minst fire uker varsel, og skal inneholde en saksliste. Ordinært representantskapsmøte behandler: 1. Årsmelding og regnskap 2. Valg av styre 3. Overordnede mål og retningslinjer for driften 4. Budsjettrammer og budsjettforutsetninger 5. Godtgjørelse til tillitsvalgte 6. Låneopptak innenfor en samlet ramme på kr. 50 mill 7. Valg av revisor 8. Andre saker som er forberedt ved innkalling. Representantskapets leder innkaller representantskapet til møte. Innkallingen skal sendes foruten til representantskapets medlemmer også til den enkelte deltakerkommune. Det skal føres protokoll fra møtene og undertegnes av to av de møtende medlemmene. Ekstraordinært representantskapsmøte til behandling av angitt spørsmål skal innkalles med to ukers varsel når to styremedlemmer eller en av eierkommunene ber om det, eller som representantskapets leder finner behov for det. Daglig leder og styrets leder har møteplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har møte- og talerett. § 9. Styret. Representantskapet velger et styre på 4 medlemmer. Styret velger selv sin leder og nestleder. Styremedlemmene skal ha personlige varamedlemmer. Daglig leder eller representantskapsmedlemmer kan ikke være medlemmer av styret. § 10. Styrets møter. Styremøtene ledes av styrets leder. Styrer fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved votering i styret skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møtelederens stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, inkludert møtende varamedlemmer. Styrets leder sørger for at det føres protokoll fra møtene som undertegnes av minst to av de tilstedeværende styremedlemmene. Styret har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor daglig leder. § 11. Daglig leder. Daglig leder skal rapportere til styret. Daglig leder administrerer virksomheten og har ansvar for at enhver oppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende lovgivning, forskrifter og vedtak fattet av styret. Daglig leder har anvisningsmyndighet innenfor budsjettets rammer. Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler, og har tale- og forslagsrett i styrets møter. § 12. Personvern og offentlighetsloven. Forvaltningsloven og Offentlighetsloven gjelder for selskapets virksomhet. § 13. Arbeidsgivertilknytning. Styret velger selv tilslutning til den arbeidsgiverorganisasjon som måtte være mest hensiktsmessig. § 14. Endring av selskapet. Selskapsavtalen kan endres ved at deltakerkommunene gjør likelydende vedtak om dette. § 15. Uttreden og oppløsning. Den enkelte kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sin deltakelse og denne avtale. Dersom selskapet skal oppløses skal det forhandles om de økonomiske konsekvenser dette medfører. § 16. Voldgift. Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av utgiftene eller i forbindelse med det økonomiske oppgjør etter en oppløsning avgjøres av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer som oppnevnes av fylkesmann i Nordland dersom ikke annen ordning følger av lov eller forskrift. § 17. Ikrafttredelse. Denne selskapsavtalen trer i kraft xx/xx-2016 etter vedtak i kommunestyrene i deltakerkommunene. Vefsn 25/06-2016 xx Ordfører a xx Ordfører b xx Ordfører c xx Ordfører d ___________________________________________________________________________ xx Ordfører e Forslag til vedtak Sør-Helgeland Regionråd er svært positive til etablering av Helgeland krematorium IKS, som skal bygge og drive krematorium. Det er viktig at det også gis muligheter for et livssynsnøytralt seremonirom.
© Copyright 2024