Artikkel som pdf - Utdanningsforbundet
Om å bruke Danmark som forbilde ■■av tore brøyn Danskene blir gjerne trukket fram som forbilde når det gjelder satsing på digitale læremidler, blant annet fordi de har satt av en milliard kroner til formålet. Men om man ser litt nærmere på tallene, kan det hende at denne milliarden ikke er så stor som man skal ha det til. I Computerworld oppfordrer Heidi Austlid i ikt-Norge: «Kunnskapsminister, kopier Danmark!», og henviser til at «i Danmark har nasjonale og lokale utdanningsmyndigheter gått sammen for å løfte skolenes digitale satsing. Sammen har kommunene og staten satt av to milliarder kroner til satsing på blant annet infrastruktur og digitale læremidler.» På Senter for IKTs bloggsider er innlegget «Look to Denmark» det mest leste. Her står det blant annet: «500 millioner kroner er satt av for å stimulere utviklingen av IKT i den danske skolen. Samtidig er det inngått et forpliktende samarbeid med det danske KS om at kommunene selv står for infrastrukturen. I tillegg forventes det også at kommunene bruker 1 milliard kroner av egen lomme på innkjøp av digitale læremidler.» Ordet «milliard» slår godt an, enten det er eldreomsorg eller digitale læremidler, men hvis man undersøker litt nærmere, så viser det seg at forskjellene kanskje ikke er fullt så store mellom Norge og Danmark, i alle fall 22 ikke når det gjelder statlige midler til digitale læremidler. Ifølge det danske Ministeriet for børn, undervisning og likestilling, er det riktignok én milliard som i teorien kan brukes til digitale læremidler, ettersom kommunene er forventet å bruke én kroner for hver statlige krone til innkjøp av læremidler. Men den statlige delen, 500 millioner kroner, skal fordeles over 5 år, og i praksis går ikke alle disse midlene til læremidler, men kan også gå til noen andre formål. Det vil si at den danske stat hvert år bevilger i snitt under 100 millioner til støtte til innkjøp av læremidler. Hvordan forholder det seg så i Norge? Vi har ikke en tilsvarende støtte til innkjøp av læremidler, men Utdanningsdirektoratet bevilger hvert år ca. 45 millioner kroner i støtte til produksjon av digitale læremidler. Dette er øremerket læremidler i smale fagområder, særskilt tilrettelagte læremidler og læremidler for minoritetsspråklige barn og elever der det ikke er markedsgrunnlag for kommersiell produksjon. Men så har vi i tillegg NDLA som startet med statlig finansiering, men som nå mottar 70 millioner kroner fra fylkeskommunene per år (Danskene har verken fylkeskommuner eller noe som tilsvarer NDLA). Hvis vi legger de to summene sammen, så kan vi si at det på norsk side er 115 millioner kroner pr. år som går til digitale læremidler i Norge. Disse tallene sier ikke noe om hvor mye man faktisk bruker på digitale læremidler, bare noe om hvor mye som er mer eller mindre bundet til formålet. Så er det fortsatt aktuelt å se til Danmark? Danskene satser mer helhetlig Morten Søby, ved senter for IKT, innrømmer at forskjellene i bruken av penger på digitale læremidler kanskje ikke er så stor som man ofte har hevdet. Men han mener vi fortsatt kan lære av danskene når det gjelder bruken av digitale læremidler i skolen. – I Danmark har man klart å satse langt mer helhetlig på digitale læremidler, og satsingen har også en langt klarere forankring i den politiske ledelsen, sier han. Han viser for eksempel til den danske etaten STIL (Styrelsen for It og Læring) som sorterer direkte under departementet. Også i Norge blir det gjort mye bra, men det som skjer er spredt og ikke koordinert gjennom planer. Mulig at vi derfor får mindre ut av pengene. Bedre Skole nr. 2 ■ 2016 Illustrasjonsfoto: fotolia.com Han peker også på Finland, der man nå innfører en ny læreplan med IKTsatsing i alle skolefag, og der man innfører programmering innenfor noen fag og der elevene skal lære å skrive på tastatur fra 1. klasse. Også i Sverige er det kommet forslag om en ny strategi for satsing på ikt i skolen. Vi bør heller lære av hverandre Øystein Gilje ved Universitetet i Oslo mener vi har mye å lære av den danske satsingen på IKT, og at mye tyder på at de har klart å få til mye bra når det gjelder bruk av digitale læremidler i grunnskolen, og da spesielt i ungdomsskolen. Den norske Bedre Skole nr. 2 ■ 2016 grunnskolen er sannsynligvis fortsatt langt mer papirbasert enn den danske. Tall fra forleggerforeningene viser for eksempel at omsetningen av digitale læremidler er 6,8 prosent av den totale læremiddelomsetningen, mens tilsvarende tall for Danmark er hele 26 prosent (tall fra 2014). Men det er usikkerhet knyttet til disse tallene, og langt fra alle læremidler blir omsatt gjennom forlagene, ikke minst det fylkeskommunale NDLA, som er gratis for brukerne. – Men jeg tror samtidig danskene har mye å lære av oss når det gjelder bruk av IKT i videregående skole, her er det vi som har kommet lengst, både når det gjelder utbredelse av utstyr og en felles satsing på digitale læremidler som vi har gjennom NDLA. Han tror for øvrig at inntrykket av hvor langt man har kommet når det gjelder satsing på digitale læremidler lett kan bli forstyrret av at man først og fremst fokuserer på det som er mest spesielt og trendy: spill, læringsanalyse, osv. Han mener mye bruk av digital teknologi går under radaren fordi det dreier seg om pragmatisk bruk av relativt enkle systemer. – Det blir kanskje ikke så mye å holde fram på messer og konferanser, men det fungerer sannsynligvis godt i klasserommet, sier Gilje. 23
© Copyright 2024