1. No category

Plan for IKT i Ski-skolen
- fra datarom til data i alle rom
Innledning
«Det er på mange måter det eneste eventyret jeg har vitne til i mitt eget liv.
Jeg har sett noe vokse fram som jeg ikke trodde var mulig da det begynte å spire»
- Jon Bing
Hensiktsmessig bruk av digitale verktøy og gode digitale ferdigheter er viktig i dagens
samfunn. Innenfor skoleverket er IKT viktig for både elevene, foresatte og skolens ansatte.
Digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet, og derfor skal det
tilrettelegges for å utvikle digitale ferdigheter i alle fag – på linje med lesing, skriving og
regning.
Ludvigsen-utvalgets utredning «Fremtidens skole» gir retning, selv om alle anbefalt tiltak ikke
er vedtatt. «Fremtidens skole» fremhever digital kompetanse som en sentral av skolen der
digitale ferdigheter og digitalt innhold må integreres i alle fag. Utvalget peker på at i dagens
teknologibaserte samfunn har tilnærmet ubegrenset tilgang til informasjon. For å kunne
nyttiggjøre oss mulighetene, stilles det store krav til digitale ferdigheter.
Ludvigsen-utvalget vurderer at digital kompetanse er en sentral del av fagområdene i skolen.
Teknologiutviklingen virker inn på alle fag, og digital kompetanse må derfor trekkes inn i alle
skolefagene. IKT og annen teknologi vil inngå i svært mange situasjoner, og elevene har
behov for å utvikle digital kompetanse som en integrert del av sin faglige kompetanse.
Kommuneplanen i Ski sier at skolene skal ha en kvalitet som gjør barn og ungdom i stand til
å møte krav til kunnskap, handlingskompetanse og omsorgsevne. Handlingsplanen for
barnehage, skole og SFO forteller at elever skal ha et godt læringsmiljø som bidrar til at de
får realisert sitt potensiale for læring og utvikling. Dette rommer også digitale ferdigheter.
Ski-skolen er utviklingsorienterte og har kvalifiserte lærere som legger til rette for læring og
utvikling. Innenfor digitale verktøy og digitale ferdigheter skal skolene tilrettelegge for variert
og tilpasset opplæring som gir gode utviklingsmuligheter for elevene. Skolene skal også
tilrettelegge for god kommunikasjon med hjemmet og da er fleksible og enkle digitale
løsninger alfa og omega. For å få til dette må ansatte i skoleverket selv ha gode digitale
verktøy og gode digitale ferdigheter. Dette gir en klar retning i forhold til en fremtidsrettet og
offensiv IKT-plan.
Sammen skal vi være SKIkkelig gode!
Arbeidsgruppen har bestått av Katti Anker Teisberg, Kjell Martin Apalnes, Eivind Stensrud og
Arnfinn Almås. Strategiplanen vedtas politisk i løpet av våren 2016.
Målsetninger
Hovedmål
Ski-skolen skal ha mulighet til å gjennomføre den til enhver tid gjeldende læreplans mål i
forhold til digitale ferdigheter på en god måte.
Delmål
- Ski-skolen skal ha gode og stabile løsninger mht. nettverk og utstyr og dermed være
godt rustet når det gjelder framtidige behov
- Ski-skolen skal integrere digitale ferdigheter i alle fag
- Ski-skolen skal være framtidsrettet ved å prøve ut og ta i bruk ny teknologi
- Ski-skolen skal ha god tilgang til variert pedagogisk programvare
- Ski-skolen skal i samarbeid med Pedagogisk virksomhet og Virksomhet IKT arbeide
aktivt for kompetanseutvikling innenfor fagområdet
Situasjonsbeskrivelse
Det er vanskelig å gi en generell beskrivelse av situasjonen vedrørende digitale verktøy og
digitale ferdigheter på skolene i kommunen. Situasjonen varierer, men kan oppsummeres
ved hjelp av følgende punkter:
-
-
det er fiber til alle skoler og kapasitet på kablet nett vurderes som god
det er varierende grad av trådløst nett på skolene
eksisterende datautstyr tilfredsstiller dagens dekningsgrad og utstyret er av
tilfredsstillende kvalitet (til elever og ansatte)
alle skolene har IKT-ansvarlige og kompetansen hos disse vurderes som middels god
kompetansen hos skoleledere vedrørende administrative verktøy vurderes som god
øvrige ansattes kompetanse vurderes som middels god, og det er stort behov for
kompetanseheving både når det gjelder egne dataferdigheter og bruk av data i
undervisning
kommunalt er det frikjøpt noe pedagogisk programvare, men bruken av disse varierer
På bakgrunn av situasjonsbeskrivelse og arbeid i prosjektgruppen, hvor det er innhentet
kunnskap og erfaring fra både «skoleverden» og «dataverden» er følgende IKT-plan
utarbeidet. Planen er delt i fem; målsetninger, scenarioer, forutsetninger og samarbeid om
videre utvikling.
Scenarioer, eller hva skjer a’?
«Barnet frykter ikke fremtiden»
- George Elliot
Ingen vet hva fremtiden vil bringe er et kjent ordtak, men at det vil skje en utvikling på dette
området er vi sikre på. Senter for fremtidsforskning i København forsker på fremtiden og har
utviklet megatrender. Mht. digitale verktøy og digitale ferdigheter vurderes bl.a. områdene
økt globalisering, økt digitalisering, etablering av nettverk og akselererende endring for å
være utviklingstrekk som tilsier at utviklingen vil fortsette og sannsynligvis akselererer. Hvem
så for seg dagens muligheter innenfor digitale verktøy på 80 og 90-tallet?
Bruk av digitale verktøy og digitale hjelpemidler er utfordrende for skoleverket i dag, men gir
mange muligheter ved hensiktsmessig bruk. Stikkord kan være effektivitet, fleksibilitet,
variasjon og økt motivasjon. Skolene i kommunen vurderer at elever blir mer motiverte ved å
benytte IKT og digitale hjelpemidler. Nedenfor vil vi skissere noen muligheter vi kjenner til,
eller som vi ser for oss de nærmeste årene.
-
fra lærebøker til digitale hjelpemidler; digitale læringsressurser blir stadig mer
nettbaserte og forlagene satser på økt bruk av e-læring. Utviklingen vil eskalere, og
tradisjonelle oppgavehefter i papirformat vil bli erstattet med digitale bøker tilrettelagt
for PC og nettbrett. Digitale hjelpemidler vil det være lettere å oppdatere/ajourholde.
Redusert papirbruk vil det også gi.
-
lagring og deling i «skyen»; muligheter for å gjøre skolearbeid hvor som helst og
når som helst skaper fleksibilitet. Samtidig muligheter for å kommunisere med lærere
og elever, samarbeide, dele og levere skolearbeid på en svært enkel måte. Redusert
papirbruk vil det også gi.
-
«e-posten er på vei ut»; det utvikles nye former for kommunikasjon og vi ser at det
kommuniseres stadig mer på nye løsninger. E-posten begynner å bli «gammeldags»
og vi blir kjent med nye løsninger som chattefunksjoner, diskusjonsfora mv. Dette vil
bidra til nye former for kommunikasjon med de utfordringer og muligheter det gir.
-
omvendt undervisning; en alternativ måte å organisere undervisningen på hvor
elevene «studerer» hjemme og på den måten frigjøres tid til oppgaver, samarbeid og
andre aktiviteter når elevene er samlet på skolen. «Hjemmestudiene» gjennomfører
elevene på egenhånd, mens skoletiden i større grad brukes til ytterligere forklaringer,
fordypning og samarbeid.
-
oversettelse i sanntid; digitale verktøy som produserer oversettelse i sanntid mellom
ulike språk i en hastighet og med en kvalitet som gjør at den kan brukes i
programmer for tale-til-tale, tale-til-tekst, tekst-til-tale eller tekst-til-tekst. Slike
systemer gir nye muligheter for kommunikasjon og læring på tvers av landegrenser
og kulturer.
-
læringsanalyse; analysene i skolesammenheng kan benyttes for å identifisere og
prøve ut læringsmønstre. Skolene kan følge opp elever og å utvikle modeller som
tilrettelegger for læring og mestring. Når analysen kombineres med elevens
læringshistorie vil eleven selv kunne følge sin egen progresjon og få individuell og
relevant hjelp.
Digitale verktøy brukes i stor grad i dag. Situasjonen på den enkelte skole varierer. At data
skal brukes i stadig større grad er opplagt. Både elever, foresatte og ansatte vil se stadig nye
muligheter i skolesammenheng i årene som kommer, men å si hva som vil skje på IKTfronten i et lengre perspektiv (fram mot 2030) er langt mer utfordrende.
Prosjektgruppen vil anbefale flere konkrete tiltak som er framtidsrettet, samtidig som de gir
muligheter for ytterligere utvikling på dette området i årene som kommer.
Forutsetninger
-
Fiber og trådløst nett; det må sikres fiber til alle lokasjoner og det må være trådløst
nett i alle rom. Dataen må ut av datarommet og kunne benyttes overalt til enhver tid.
Stadig flere enheter påkoblet nettet stiller store krav til kapasitet og driftssikkerhet.
NB: Skolenes samarbeidspartnere skal være «tett på» skolene og må trygt og
forsvarlig kunne benytte dataverktøy og fagsystemer når de er ute på skolene.
-
1:1 dekningsgrad med digitale verktøy av god standard; grunnskoleelever skal ha
god tilgang til nettbrett og PC’er. Det vil være større behov for PC’er på
ungdomsskolen enn på barneskolen. Skolene må gi elevene like muligheter til å
benytte funksjonelle digitale verktøy og derfor må dekningsgraden være 1:1. Digitale
verktøy vil i enda sterkere grad bli et verktøy i læringsprosessen. Det er derfor viktig
at dekningsgraden er 1:1.
NB: Virksomhet IKT må vurdere, og på sikt sannsynligvis tilrettelegge for at brukere
benytter egne digitale verktøy (bring your own device - BYOD) i langt større grad enn
det som er vanlig i dag.
-
Sentralisert styrt rullering og utskiftning; digitale verktøy må være funksjonelle og
det bør legges opp til regelmessig rullering og oppdatering av digitale verktøy for at
elevene skal ha like muligheter. Virksomhet IKT må ha ansvar for regelmessig
utskifting slik at funksjonalitet blir likeverdig på grunnskolene i kommunen. Utvikling
av BYOD vil kunne påvirke behov for rullering og utskifting.
-
Felles systemer, men muligheter for lokal variasjon; skoleadministrative verktøy
og grunnleggende digitale verktøy skal være felles i kommunen og i tråd med IKT
Follo sin strategi. Skolene bør ha muligheter for lokal variasjon når det gjelder
utprøving og bruk av pedagogisk programvare. Felles lisenser finansieres sentralt,
mens skolen selv dekker utgifter til pedagogisk programvare.
NB: Det er igangsatt et arbeid for å velge felles skoleadministrativt system for
kommunen i Follo, og det legges opp til samarbeid om felles verktøy som
eksempelvis læringsplattformer. Bruk av felles pedagogisk programvare i kommunen
bør evalueres og avklares i tråd med føringene i strategiplanen.
-
Kompetansesatsning IKT; ansattes kompetanse er alfa og omega for å bidra til at
elevene gis opplæring og muligheter for hensiktsmessig bruk av digitale verktøy. Det
er behov for kompetansesatsning til både ansatte i skole, ansatte i administrasjonen
og ansatte innenfor IKT.
NB: En kompetansesatsning på dette området er det stort behov for, og vurderes
samtidig å være omdømmebyggende for Ski-skolen og kommunen for øvrig. Arbeidet
bør koordineres av nettverk for digitale ferdigheter.
-
Sentralisert teknisk support; all teknisk support må sentraliseres til Virksomhet IKT.
Pedagogisk virksomhet må ha ansvar for å følge opp felles skoleadministrative
systemer, mens den enkelte skole må ha kapasitet til å bistå ansatte med pedagogisk
bruk av digitale verktøy.
NB: Ansvarsforholdet mellom Virksomhet IKT og skolene må tydeliggjøres slik at
mandater og forventninger er avklart.
Sammen om videre utvikling
Implementerings-, utviklings- og endringsarbeid på IKT-området må gjennomføres på en god
og effektiv måte. En samkjørt utvikling krever god tverrfaglig samhandling mellom skolene,
Pedagogisk virksomhet og Virksomhet IKT blir svært viktig.
-
Styringsgruppe; det må etableres en egen styringsgruppe for å holde tak i videre
arbeid; styringsgruppen må bestå av kommunalsjef, rektorrepresentanter og
virksomhetsleder for Virksomhet IKT og Pedagogisk virksomhet.
NB: Styringsgruppen vil være sentral for videre utviklingsarbeid, og må utarbeide
felles forventninger om bruk av digitale verktøy og utvikling av digitale ferdigheter i
Ski-skolen.
-
Nettverk for digitale ferdigheter; IKT-nettverket innenfor grunnskole døpes om til
nettverk for digitale ferdigheter og skal arbeide i tråd med øvrige lærende nettverk i
Ski-skolen. Nettverket skal ha tilsvarende mandat som øvrige nettverk, og minimum
årlig avklare sitt arbeid med styringsgruppen og rektorgruppen.
NB: Nettverk for digitale ferdigheter har ansvar for kompetansesatsning IKT i nært
samarbeid med styringsgruppen og skolene i kommunen.
-
God implementering og forsvarlig drift; videre arbeid innenfor IKT-området må
planlegges godt og være forankret hos styringsgruppen, i dialog med aktuelle
virksomheter.
-
Prosjektorganisering av utprøving og pilotering av nye løsninger; Ski-skolen
ønsker å være endringsvillig og innovativ. Videre utvikling og pilotering av nye
løsninger bør i stor grad prosjektorganiseres med styringsgruppen som
oppdragsgiver, i nært samarbeid med skolene, Pedagogisk virksomhet og Virksomhet
IKT.
NB: Slik sikres forankring hvor det etableres prosjektplaner med bl.a. prosjektmål,
prosjektleder, prosjektgruppe, tidsplan, evaluering og ressursbruk.
-
Involvere barnehagene; for å jobbe helhetlig på dette området bør
barnehageområdet involveres så snart som mulig. I løpet av 2016-17 bør IKT-planen
rulleres med tanke på å utvikle gode digitale løsninger og for å tilrettelegge for bruk
av digitale verktøy etc. i barnehagene.
NB: Dette er i tråd med målene i IKT-planen til IKT Follo.