Analyse av karakterstatistikk for grunnskolen

Karakterstatistikk for grunnskolen 2015-16
Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av
10. trinn våren 2016. Analysen baserer seg i hovedsak på tall publisert i
Skoleporten og statistikkportalen.
Karaktersnittet øker svakt i flere standpunkts- og eksamenskarakterer, og bidrar
til at årets avgangselever fra grunnskolen i snitt har 0,4 grunnskolepoeng mer
enn fjorårets kull.
Elevkullet som gikk ut av grunnskolen våren 2016 har i snitt 41,2
grunnskolepoeng. Elevenes grunnskolepoeng har i snitt økt jevnt fra 2008-09.For
det enkelte fag er det snittkarakteren til eksamen i matematikk som endrer seg
mest fra i fjor, fra 2,9 til 3,3.
Grunnskolepoeng
Hva er grunnskolepoeng?
Grunnskolepoeng er et samlet mål for elevenes karakterer i fag ved avslutningen
av 10. trinn. Når vi beregner grunnskolepoeng, summerer vi alle tallkarakterene i
fagene (på en skala fra 1 til 6), både eksamen og standpunkt. Summen deles
deretter på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler,
multipliseres med 10 1. Det beregnes ikke grunnskolepoeng for elever som
mangler karakter i mer enn halvparten av fagene.
Jentene har flere grunnskolepoeng
Jentene har i snitt 4,4 grunnskolepoeng mer enn guttene. Det er samme forskjell
som i fjor. Det er størst forskjell mellom jenter og gutter i Finnmark. Her skiller
det mer enn 6 grunnskolepoeng mellom kjønnene. I Oslo skiller det kun 3 poeng
mellom jenter og gutter.
Elever ved private skoler har i snitt 2,7 grunnskolepoeng mer enn elever ved
offentlige skoler. Kun 3 prosent av elevene går på private grunnskoler.
1
Se Forskrift til opplæringsloven § 6-15
Tabell 1. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 2015-16.
Alle
Gutter
Jenter
Snittpoeng Antall elever Snittpoeng Antall elever Snittpoeng Antall elever
Alle skoler
Offentlige
Private
41,2
41,1
43,8
60679
58862
1817
39
38,9
42,2
31017
30119
898
43,4
43,4
45,3
29662
28743
919
Finnmark med størst økning
Kun 2 grunnskolepoeng skiller fylkene med høyest og lavest grunnskolepoeng i
2015-16, mot 2,6 i fjor. Elevene i Akershus har det høyeste snittet på 42,1
grunnskolepoeng. Akershus, Buskerud, Hordaland, Oslo og Sogn og Fjordane har
gjennomsnittlig grunnskolepoeng over landsgjennomsnittet. Finnmark har hatt
den største økningen, på 0,9 grunnskolepoeng, siden i fjor. Det er særlig jentene
i Finnmark som bidrar til denne økningen. Økningen for jentene er på 1,5
grunnskolepoeng.
Flere mangler grunnskolepoeng
I 2015-16 er det rundt 3 100 av nær 63 800 elevene som mangler karakter i mer
enn halvparten av fagene, og som derfor ikke får beregnet grunnskolepoeng.
Dette utgjør 4,9 prosent av elevene. I fjor utgjorde dette 4,2 prosent.
Karakterer i fag
Størst økning i matematikk
Det er kun små endringer i snittkarakteren i de enkelte fag, både til eksamen og
standpunkt, sammenlignet med i fjor. Unntak er skriftlig eksamen i matematikk
hvor snittkarakteren går opp fra 2,9 til 3,3.
Etter flere år med svake og varierende karakterer, gjennomførte
Matematikksenteret i fjor en evaluering av eksamen i matematikk for 10. trinn.
Tilbakemeldingene fra denne og en intern evaluering i Utdanningsdirektoratet,
førte til at vi gjorde justeringer ved vårens eksamen. De viktigste justeringene er
at færre deloppgaver avhenger av hverandre og at det er noen flere oppgaver på
lavt og middels nivå. I tillegg er språket forsøkt gjort mer presist og
arbeidsmengden noe mindre slik at elevene har bedre til tid hver oppgave. Disse
endringene ser ut til å slå positivt ut på elevenes karakterer.
Tabell 2. Gjennomsnittlige karakterer for 10. trinn 2015-16.
Muntlig eksamen
Skriftlig eksamen
Snittkarakter
Engelsk, skriftlig
Engelsk, muntlig
Matematikk, skriftlig
Matematikk, muntlig
Norsk hovedmål, skriftlig
Norsk sidemål, skriftlig
Norsk, muntlig
Antall
Snittkarakter
elever
4,5
9 418
4,1
8700
4,4
9 530
Standpunkt
Antall
Snittkarakter
elever
Antall
elever
3,6
19 933
3,3
20 155
3,9
4,2
3,5
59 816
59 895
59 945
3,5
3,2
18 417
16 550
3,8
3,7
4,2
59 507
53 183
59 522
Til sammen fikk 27 prosent karakteren 1 eller 2 til matematikkeksamen. I 2014-15 var tilsvarende
andel 42 prosent. I engelsk får kun 16 prosent av elevene karakteren 1 eller 2, og i norsk hovedmål
får 18 prosent dette. I både norsk hovedmål og engelsk får rundt 2 av 3 elever karakteren 3 eller 4 på
eksamen.
Jenter får høyere karakterer enn gutter i de fleste fag, både til standpunkt og til eksamen. Forskjellen
er størst i norskfagene.
Figur 1. Fordeling av elever på karakterer til skriftlig eksamen. 2015-16. Prosent.
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Karakteren 1
Karakteren 2
Engelsk (N=19933)
Karakteren 3
Karakteren4
Matematikk (N=20155)
Karakteren5
Karakteren 6
Norsk hovedmål (N=18417)