MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen
MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen ID-‐nummer: 0964750 Eksamensoppgave ved Handelshøyskolen BI Læringsmiljø og SmART oppveskt. Visjon: I Re er det robuste barn, unge og voksne. Eksamenskode og navn: MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Utleveringsdato: 11.09.2013 Innleveringsdato: 11.11.2014 Studiested: BI Drammen Vedlegg 1 kvantitativ spørreundersøkelse med resultater 1 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen 2 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Sammendrag I denne oppgaven forsøker jeg å finne effekter av Re kommunes satsningsprosjekt SmART oppvekst. Effektanalysen bygger på datamateriale fra elevundersøkelser, grunnskolepoeng, frafall videregående skole samt spørreundersøkelse av ansatte i Re kommune. Kvalitativ lederundersøkelse evalueres for å si noe om hvordan det oppleves å bli ledet ut fra SmART oppvekst ideologien. Jeg finner ikke tall som kan vise til effekt av SmaRT oppvekst i elevundersøkelser. I forhold til grunnskolepoeng kan det leses en svak oppgang etter innføring av SmART, men usikkerheten rundt årsaker til dette er stor. Andel elever som gjennomfører videregående opplæring på Re videregående skole er imidlertid markant over gjennomsnittet på fylkes og landsnivå. Dette kan være en god indikator på at elever i Re har en robusthet som gjør at de fullfører videregående. Dette er i seg selv en svært viktig indikator på mestring av voksenlivet. Andre input enn SmART kan også spille inn, som for eksempel arbeidet som gjøres på Re videregående skole. Vi vet imidlertid at Re videregående skole arbeider ut fra mange av de samme prinsipper som ligger til grunn i SmART. Spørreundersøkelsen av ansatte viser en positiv holdning i forhold til eget arbeid. Den viser også at mange ansatte opplever at elever får økt sosial kompetanse gjennom SmART. I tillegg opplever en del av de ansatte at elever som har utfordringer på skolen, har økt faglig utbytte etter innføring av SmART oppvekst. Den kvalitative lederundersøkelsen viser at de ansatte opplever seg sett og ivaretatt. Dette stemmer godt med SmART ideologien om å se og videreutvikle den enkeltes styrker. Utfordringen jeg som leder må være bevisst på, er å være tydelig nok i forholdt til de mål skolen har satt seg og hva som forventes av de ansatte. 3 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Innholdsfortegnelse Sammendrag s. 3 Innholdsfortegnelse s. 4 Forord s. 5 Innledning s. 6 Bagrunnsteorier s. 10 AI s. 10 ART s. 11 SmART s. 11 SmART oppvekst i praksis s. 13 Kvalitativ lederevaluering s.16 Virker SmART oppvekst? s. 20 Elevundersøkelse og grunnskolepoeng s. 20 Gjennomføring av videregående skole s. 24 Evaluering av SmART s.31 Konklusjon s. 33 Litteraturliste s. 36 4 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Forord. I 2012 byttet jeg arbeidsgiver og begynte i ny jobb som leder i en annen kommune enn den jeg hadde jobbet i de siste 14 årene. Dette var først og fremt et valg betinget av et ønske om et annet fokus og en annen ideologi enn den som var blitt gjeldene i hjemstedskommunen min. Jeg fant det jeg lette etter i Re kommune. Her er det en grunnleggende ideologi bygget på AI - Appreciative Inquiry - som gjennomsyrer holdninger hos ledere og ansatte. Ved å kombinere AI og ART metodikk - Aggression Replacement Training – har kommunen utviklet prosjektet SmART oppvekst. SmART er et av de breieste og mest omfattende prosjekt Re kommune noen gang har igangsatt for å styrke oppvekstmiljøet til barn og unge. Prosjektperioden er satt til 2011-2016. Målet er at de som vokser opp i Re skal takle sitt liv både i forhold til samfunnets krav og på det personlige plan på en best mulig måte. Ut fra dette er visjonen: I Re er det robuste barn, unge og voksne kommet til. Det er gjort et grundig evalueringsarbeid av Ole Thomassen Grejs som ble ferdigstilt september 2013. Evalueringen hans bygger på en masteroppgave ved høyskolen i Vestfold som omhandler gjennomføringen av AI som metode. I tillegg omfatter evalueringen to AI studier samt resultater fra en spørreundersøkelse av 202 ansatte, som jobber med barn og unge, om effekter av SmART oppvekst. Spørreundersøkelsen søker å gi innblikk i hvordan respondentene opplever metodebruken, og hvordan arbeidet har effekt på barn og unge. Jeg skylder Ole T Grejs en stor takk for fullt innsyn i hans evalueringsrapport samt gode råd om oppgaveskriving generelt. Jeg vil takke prosjektleder i SmART oppvekst Vidar Bugge-Hansen, for hans vilje og evne til å dele kunnskap og erfaringer. Uten hans engasjement, åpenhet og positive inkludering ville det tatt mye lenger tid for meg å få metodikken og tankesettet under huden. Jeg vil også takke rektor, ansatte og elever på Revetal ungdomsskole for tilbakemeldinger og bidrag underveis. 5 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Innledning. I denne oppgaven vil jeg søke svar på følgende problemstillinger Hvilken effekt på læringsmiljøet har forebyggende arbeid bygget på en systematisk metodikk med vekt på styrkespotting og positiv psykologi? • Hva er SmART oppveskt? Her ønsker jeg å belyse teorien som ligger bak SmART oppvekst og hvordan prosjektet er blitt til. • Hvordan kommer SmART oppvekst til uttrykk i praksis på Revetal ungdomsskole? Jeg vil ut fra eget ståsted belyse praksis og prioriteringer på egen arbeidsplass. • Hvordan måle effekten av SmART oppvekst? Det finnes en grundig evaluering som jeg vil analysere nærmere i kombinasjon med tallmateriale fra egen skole. Jeg vil ta for meg elevundersøkelse, grunnskolepoeng og frafall i videregående skole. Hvordan konkludere med sammenheng mellom resultater på undersøkelser og satsningen på SmART oppveskt? SmART oppvekst er et omfattende prosjekt som inkluderer hele oppvekstmiljøet til barn og unge. Fokuset er i større grad rettet mot det forebyggende enn det ”behandlende”. Helse, barnehage, skole og trygge lokalsamfunn er deltagende. Jeg ønsker i denne oppgaven å ta for meg dette arbeidets betydning i forhold til motivasjon og mestring hos elever. Re kommunes visjon om robuste barn, unge og voksne vil jeg også drøfte i forhold til mine funn. Smart oppvekst Visjon: I Re er det positive og robuste barn, unge og voksne Hovedmålsetting: I Re møter barn og unge voksne med felles grunnholdning som ser barn og unges styrker og talenter og hjelper de til å utvikle disse. 6 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Effektmål: § Barn og unge har god sosial kompetanse. Jeg vil ut fra elevundersøkelser og evalueringen til Grejs se på om vi kan spore effekter på heving av sosial kompetanse. § Barn og unge mestrer utdanningsløpet. Ut fra grunnskolepoeng og gjennomføring på videregående skole vil jeg se om det kan trekkes noen konklusjoner i forhold til å mestre utdanningsløpet. § Hindre sosial ulikhet i helse. Ved gjennomgang av evalueringen til Grejs vil jeg se om det er mulig å se noen tegn på at dette effektmålet nås. Dette er imidlertid et mål det kan være vanskelig å trekke noen slutninger om så tidlig i prosessen. Hva innebærer det å være robust? For å kunne mene noe i forhold til om vi nærmer oss visjonen om robuste barn og unge, trenger vi å vite noe om hva vi legger i begrepet robust og hvordan dette kan måles. Vi kan si noe om utfordringene dersom robustheten mangler. Vi vil da kunne se en befolkning med store utfordringer innenfor psykisk helse, generelt dårlige levekår, en befolkning preget av sosiale utfordringer og ensomhet. Hva er da suksess faktorene vi skal se etter for å kunne betegne en befolkning som robust? Jeg tenker at dette må handle om en befolking som i stor grad er i jobb, har sosiale nettverk og god helse. Slike faktorer vil kreve målinger over svært lang tid, kanskje 10-15 år etter avsluttet grunnskole. Dette kan gjøre det vanskelig å trekke klare konklusjoner i forhold til om SmART oppvekst er med på å skape en mer robust befolkning. Fra forsking vet vi imidlertid at de som faller ut fra eller ikke gjennomfører videregående skole er overrepresentert i forhold til arbeidsledighet og dårlig helse. Frafall i videregående kan derfor være en av indikatorene på om vi er på rett vei. I denne oppgaven vil jeg se etter tegn på at effektmålene nås. 7 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Jeg vil belyse følgende ut fra teori og tallmateriale. • AI (Appreciative inquiry) Teori • ART (Aggression Replacement Training.) Teori • SmART – Re kommunes satsningsområde bygget på AI og ART • Kvalitativ ledervurdering • Elevundersøkelse – datamateriale • Grunnskolepoeng • Frafall i videregående skole. (Re vgs der de fleste av våre elever går) • Evaluering av SmART. Jeg vil ta utgangspunkt i teorier som ligger bak SmART oppvekst, se på praksis på egen skole og funn i evalueringen. Av tallmateriale vil jeg bruke elevundersøkelser, grunnskolepoeng og statistikk på frafall fra videregående skole. I tillegg tar jeg for meg spørreundersøkelsen som refereres til i evalueringen av SmARt oppvekst fra september 2013. Bakenfor Re kommunes valg av metodikk og ideologi ligger læreplanen. I innledningen til den generelle delen av læreplanen står det: ”Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livets oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp (…….). Kort sagt, målet for opplæringa er å utvide evnene hos barn, unge og vaksne til erkjenning og oppleving, til innleving, utfalding og deltaking. Skal utdanninga fremje desse måla, krevst det ei nærmare utdjuping av verdigrunnlag, menneskesyn og fostringsoppgåver” I opplæringslovens formålsparagraf står det blant annet: ” 1. Formålet med opplæringa …..Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. 8 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.” (LK06) Av dette leser jeg en forpliktelse skolen har til å utvikle hele mennesker i forhold til å kunne møte livets oppgaver og utfordringer på en god måte. Re kommunes visjon om robuste barn, unge og voksne passer derfor godt inn i forhold til læreplanen og opplæringslovens intensjon. 9 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Bakgrunnsteorier AI - Appreciative inquiry. AI er utviklet fra tidligere aksjonsforskning. Utgangspunktet er positiv psykologi. I en organisasjon eller i et menneskes liv er det noe som fungerer godt. I AI metodikken går man inn å undersøker dette som fungere godt, og hva som danner grunnlaget for den gode fungeringen. Videre legges det vekt på å gjøre mer av det som fungerer godt og å legge til rette for at det skal være mulig. På denne måten vil organisasjonen eller enkelt personen oppleve flere suksesser. AI handler om å oppdage, videreutvikle og realisere de mulighetene som ligger i en organisasjon eller person. For å finne fram til det som fungerer brukes det en metodikk med reflekterende spørsmål der det positive verdsettes. På denne måten forsker man på det som fungerer godt. Fra å være en metode som brukes i planlagte sammenhenger som utviklingssamtaler eller liknende, vil målet være at AI blir et grunnsyn som preger alle våre prosesser og møter med andre mennesker. AI prosessen kan deles inn i fem faser: 1. Definere. Hva ønsker vi å styrke og hva må undersøkes eller forskes på for å få til dette? 2. Undersøkelse. Hvilke faktorer er tilstede når vi er på vårt beste. For eksempel hvilke forutsetninger er tilstede når en gitt elev eller klasse opplever mestring, læring og trivsel. 3. Drøm. Dersom alle forutsetningene i punkt 2 er tilstede hele tiden, hvor langt kan vi da nå? Her gjelder det å se for seg et drømmebilde av hvor bra det kan bli. 4. Design. Hva må vi konkret gjøre for å sikre at suksessfaktorene i størst mulig grad er tilstede. 5. Realisering. For å øke evnen til suksess må man fortsette å utvikle den positive kulturen. (sammenfattende flersidig evaluering av SmART oppvekst i RE. Ole Thomassen Grejs 2013) 10 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen ART - Aggression Replacement Training ART er et program for trening av sosial kompetanse. ART er tredelt og retter seg mot sosiale ferdigheter, sinnekontroll og moralsk resonering. ART blir ofte brukt i grupper der deltagerne har spesielle utfordringer i forhold til adferd. Metodikken kan også brukes som en generell forebyggende og selvutviklende metode i større grupper, og i grupper uten spesielle utfordringer. Det viser seg at det kan være en fordel med grupper som både består av godt fungerende elever i forhold til adferd sammen med elever med utfordringer, da mye av metodikken dreier seg rundt rollespill og refleksjon. ART-pogrammet er basert på en metodikk som følger følgende faste oppskrift: • Observasjon av ferdigheter gjennom rollespill av kompetente ART trenere. • Deltagerne rollespiller selv ferdighetene og blir utfordret til å trene ferdigheten i egen hverdag. • Konstruktiv, adferdsspesifikk tilbakemelding fra ART trenere og medelever underveis i ART økten. • Det brukes også dilemmadiskusjoner for å utvikle deltagerens moralske og etiske vurderinger (tidsskrift for norsk psykologforening utg. 8 2007) (sammenfattende flersidig evaluering av SmART oppvekst i RE. Ole Thomassen Grejs 2013) SmART oppvekst Arbeidet med SmART oppvekt startet som et pedagogisk prosjekt og et helhetlig tankesett som fremmer barn og unges oppvekst, helse og trivsel. Lykkes prosjektet med å gjøre barn og unge robuste, gi dem mestring i forhold til skole og utdanning, vil det kunne ha positiv effekt i forhold til deres helse. Ved å mestre skole, utdanning og livets utfordringer vil grunnlaget være lagt for å kunne mestre deltagelse i arbeidslivet på en god måte. Dette vil være et godt utgangspunkt i forhold til å demme opp for og redusere sosiale ulikheter. 11 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen SmARt er et unikt prosjekt hvor alle ansatte i Re kommune som jobber med barn og unge samt foresatte er ment å involveres. Prosjektet går over fem år og tar sikte på å bygge opp under et godt oppvekstmiljø. (Grejs 2013) Re kommunes visjon for SmART oppvekst - robuste barn, unge og voksne, gjenspeiler tiden vi lever i. I et samfunn der de materielle behovene er ivaretatt for de aller fleste, flyttes noe av fokuset mer mot selvrealisering jamfør Maslows behovspyramide. Undersøkelser – som Ung i Vestfold - viser at ungdom har det bra på skolen, bruker mindre rusmidler enn før, og er mer hjemme med foreldrene sine. På tross av disse positive tendensene opplever allikevel altfor mange en følelse av ensomhet. (Ung data 2014). Et mer digitalisert sosialt liv og et bilde av og en forventning til vellykkethet som sosiale medier og massemedia ellers skaper, kan være noen forklaringer. Det at ungdom føler seg mindre tilfreds tross en positiv utvikling på mange områder er imidlertid en utfordring uansett årsak. Alle opplever motgang og medgang i livet. Noen takler dette bedre enn andre. Bufferen for å takle motgang bedre, er høy sosial kompetanse og et optimistisk tankesett med tro og håp for framtiden. Som et svar på dette har Re kommunen utarbeidet sin visjon og SmART oppvekst som en metodikk for å nå visjonen. SmART er utarbeidet som en helhetlig metode for å jobbe med barn og unge. Det er en visjon som bygger på troen på forebyggende tiltak framfor det behandlende eller reparerende. SmART er en kombinasjon av de to overnevnte metodene ART og AI. Disse to metodene har samme utgangspunkt ved at de bygger på det å lete etter og forsterke det som fungerer godt. ART har sin styrke i å øve opp gode sosiale ferdigheter bygget på en forutsigbar struktur. AI har sin styrke i å ta utgangspunkt i det som fungerer. Ved å forske på det man lykkes med og gjøre mer av det utløses energi, glede og pågangsmot. (SmART oppveskt i Re. Vidar Bugge Hansen mars 2014) 12 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen SmART oppvekst i praksis – hvordan kommer det til uttrykk på Revetal ungdomsskole? Revetal ungdomsskole er en 4 parallell ungdomsskole. Vi har ca 50 ansatte. Ledelsen består av rektor og tre inspektører. Vi er organisert i tre trinn der inspektørene er trinnledere og har personalansvar for hvert sitt trinn. Skolen har en gruppe elever med spesielle opplæringsbehov som kommer fra forsterket enhet på barneskolene. Disse elevene har en klassetilhørighet, men har egne rom og ansatte. Vi bruker noe ressurser til fagkurs i matte, lesing og engelsk på tvers av klasser. Det største satsningsområdet vårt ressursmessig er imidlertid et tiltak vi har valgt å kalle A51. A 51 navnet kommer fra et område i USA kalt Area 51. Her har det etter sigende landet utenomjordiske vesener. Navnet ble valgt ut fra at de elevene vi jobber med under A51 er elever som ikke helt passer inn i den tradisjonelle undervisningen, elever vi ikke helt forstår og derfor trenger å finne ut mer om. Tanken bak A51 er å bruke AI og positiv psykologi. Målet er at elevene skal fungere best mulig i skolesituasjonen, oppleve motivasjon, mestring og tro på framtida. Vi undersøker hvilke interesser, styrker og ønsker elevene har. Ut fra dette forsøker vi å lage individuelle opplegg der eleven får brukt sine styrker. For eksempel kan vi ha en elev som opplever nederlag og følelsen av å ville gi opp engelsk. Det er vanskelig å komme til timene og vi ser en fare for skulking som kan utvikle seg til skolevegring. Etter samtaler viser det seg imidlertid at eleven er glad i å synge og også skriver egne sangtekster. Vi vil da tilrettelegge for at eleven skal få mulighet til å utvikle denne evnen i skoletiden alene eller sammen med andre. Vi knytter også engelsk muntlig og skriftlig opp mot sang og tekstskaping. Målet er å bygge opp elevens tro på egne muligheter og holde motivasjonen oppe for skole, slik at hun på litt sikt vil kunne følge ordinær undervisning igjen. A51 er i de aller fleste tilfeller ikke et permanent tilbud, men et tiltak for en periode. Det omfatter ikke elever med spesialundervisning da disse har egne opplegg. A51 er ment for å fange opp potensielle skolevegrere så tidlig som mulig, eller elever som står i fare for å miste motivasjon for videre skolegang. Eksempelet med eleven som synger er bare ett av mange. Vi har tilbud om musikkstudio både musikalsk og teknisk, verksted, formingsaktiviteter, foto, idrett, matlaging og mer direkte skolefaglig hjelp. 13 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen I tillegg til de overnevnte tiltakene rettet mot enkeltelever, skal AI tanken også gjennomsyre hverdagen i klasserommet. Alle klasser har jobbet med klasseregler ved å bruke AI metodikk, og mange klasser jobber med begrepene som omhandler personlige egenskaper. Dette gjøres blant annet ved å ha ukas venn, som er en klassekamerat man sitter ved siden av over en periode på 1-2 uker. Ved periodens slutt skal paret gi hverandre tilbakemeldinger ved å bruke styrkekort. Det kan være tilbakemeldinger som: ”jeg gir deg styrken godhet fordi jeg har sett at du tar hensyn til og hjelper venner som har det vanskelig. Dette så jeg spesielt i går da X trengte støtte.” På denne måten blir elevene trent opp til å bruke begreper om hverandre som begrunnes og strekker seg langt utover uttalelser som du er snill, grei osv. Elevene forteller meg at de på denne måten blir klar over at alle har styrker og at det er veldig positivt for klassemiljøet at alle i løpet av en periode har sagt noe positivt til alle. Elevene blir kjent med alle sine klassekamerater på en måte de ikke ville blitt dersom de kun skulle samarbeidet med og samhandlet med sine venner. De ”tvinges” til å se positive egenskaper hos alle, en ferdighet som vil være en styrke videre også i forhold til å leve robuste liv. For å forvente at AI tanken gjennomsyrer de ansattes møte med elever og hverandre, er det avgjørende at vi i ledelsen er gode rollemodeller. I våre møter med ansatte og elever må vi vise at vi har et positivt fokus og har tro på deres evner og utviklingsmuligheter. Dette har blant annet fått konsekvenser for hvordan medarbeidersamtaler og andre oppfølgingssamtaler utformes. Vi tar alltid utgangspunkt i det som fungerer og drøfter utviklingspotensial ut fra de styrker den enkelte har. Vi har på ungdomsskolen også ART grupper. Vi har valgt ut to grupper pr. år bestående av 6-7 elever. Alle elever vi får fra barnehager og barneskoler i Re har jobbet mye med ART. De har vært igjennom både klasseART og gruppeART og kjenner derfor metodikken og begrepene godt. Vi ser at enkelte elever profiterer svært godt på å være med i disse gruppene og etterspør dem. De melder tilbake om at de får teknikker til blant annet å takle sinne og frustrasjon. Vi har også sett at etter endt ART kurs tok to elever selv initiativ til å starte det som blir kaldt omsorgspatruljen, der de oppsøkte elever som var alene i pauser for å inkludere dem i et fellesskap. Det er imidlertid ikke ART metodikken som er mest synlig på ungdomsskolen, da mange elever føler seg litt ”ferdig” med det etter mye fokus på 14 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen barneskole og barnehage. ART metodikken blir ikke brukt systematisk i klassesammenheng, men som beskrevet ovenfor for enkeltelever. Det er en streng struktur på ART metodikken som muligens treffer bedre med yngre barn. Vi tar imidlertid med oss mange aspekter fra ART inn i AI arbeidet som foregår kontinuerlig. 15 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Kvalitativ lederevaluering. Gjennom BI studiet Master of management gjennomførte vi en kvalitativ lederevaluering. Jeg ønsker å bruke resultatene fra denne evalueringen for å se hvordan en lederfilosofi bygget på AI oppleves for de ansatte. Da jeg kun har vært leder i to år, og har gjort et bevisst valg i forhold til lederstil som bygger på relasjonsledelse og AI, er det interessant for meg å se på dette kvalitative tallmateriale. Jeg fikk tilbakemelding skriftlig fra 15 ansatte. De fleste pedagoger, men også noen assistenter. Storparten av disse 15 har jeg personalansvar for og jobber forholdsvis tett med, men jeg ba også om tilbakemelding fra noen som jeg ikke har personalansvar for, og ikke har jobbet tett med noen gang. Dette for å se om jeg ville få andre typer tilbakemeldinger. Jeg så imidlertid ikke noen klare skiller. Oppsummering av spørsmålet: ”Hva synes du er din leders klare styrker?” Ut fra de svar jeg fikk er det noen stikkord som går igjen hos flere. Det er spesielt det å se hver enkelt, positivitet, være god lytter, vise omsorg og empati. Dette er egneskaper som er gjenkjennelige i forhold til målet om å være en leder som leder etter prinsipper rundt relasjonsledelse og AI. Jeg synes det er spesielt gledelig at det er hele 12 av 15 som bruker uttrykk som går på at jeg ser hver enkelt. Det er et viktig prinsipp når vi jobber med AI å bygge på den enkeltes styrker og utviklingspotensiale. Forskning (Hattie 2013) viser også at relasjonen til nærmeste leder er av stor betydning i forhold til elevenes læringsresultater. 16 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen 14 12 10 8 6 4 0 Se hver enkelt posiIv God lyKer Omsorg EmpaI løsningsorientert tydelig Illit Tilstede rolig engagement gjennomfører raske, tydleige Ilbakemeldinger konstrukIv takRull se store linjer integritet organiserer, planlegger effekIv blid rådgiver hjelpsom reUerdig kunnskapsrik troverdig ydmyk endringskompetanse varm god autoritet imøtekommende iniIaIvrik åpen ærlig god hukommelse 2 Figur 1: hva synes du er din leders klare styrker Oppsummering av spørsmålet ”Hva opplever du som din leders utviklingsområde?” Her fikk jeg ikke veldig mange tilbakemeldinger. Det jeg imidlertid velger å bite meg merke i er dette som går på å være tydeligere. Det er en fare for å bli utydelig dersom man blir for diplomatisk. Prinsippet om at alle skal høres og tas hensyn til, kan dersom man ikke er bevisst på dette føre til utydelighet i lederstilen. Det er viktig å være bevisst på at det å høre alles argumenter ikke betyr at alle skal få sin mening eller vilje igjennom. Dette er en umulighet og som leder er det viktig å være tydelig på at jeg har siste ordet. Dette siste ordet kommer jeg fram til etter en vurdering av de forskjelliges argumentasjon sammen med mine egne prinsipper, skolens pedagogiske retning og den kunnskap jeg sitter inne med (evidens basert ledelse) 17 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Series1 0 Figur 2 Hva opplever du som din leders utviklignsområde. Oppsummering av spørsmålet: ”Jeg vil gjerne gi et konkret råd til min leder og det er…. Svarene jeg fikk her var først og fremst en bekreftelse på at jeg er på rett spor, og at mitt valg av lederstil med fokus på relasjoner og AI tankegang oppleves som positivt og riktig. Dette gir meg mot og vilje til å fortsette å utvikle min lederstil. Det er imidlertid også interessant å se på de svarene som utfordrer meg videre. Særlig vil jeg ta tak i det å være mer tydelig og utstråle trygghet. Det må ikke bli slik at man blir utydelig som leder selv om man har fokus på relasjoner og de ansattes styrker. Dette henger sammen med forrige spørsmål om mine utviklingsområder og ble kommentert der. 18 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen 12 10 8 6 4 2 Series1 0 Figur 3 Jeg vil gjerne gi et konkret råd til min leder og det er Oppsummert sier denne kvalitative undersøkelsen meg at jeg er på rett spor og at ledelse basert på AI oppleves som positivt. Jeg satt spesielt pris på at de ansatte føler seg sett og at de trekker fram personlige egenskaper jeg selv setter høyt. Fremover vil jeg ha større fokus på å være tøffere i konfrontasjoner og være tydeligere på hva jeg vil. Dette vil jeg få til fordi jeg er målretta og har opparbeidet meg gode relasjoner til de ansatte. 19 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Virker SmART oppvekst? For å få svar på dette er det flere innfallsvinkler som kan brukes. Jeg har så langt beskrevet SmART og vist til hvordan de ansatte opplever å bli ledet med denne metodikken. Jeg skal nå ta for meg et utvalgt tallmateriale som kanskje kan si noe om eleveffekter av SmART oppvekst. Utfordringen er her som i andre langsiktige prosjekter, å kunne lese av direkte sammenhenger etter kort tid og ut fra det tallmaterialet som foreligger. De fleste tallmaterialer gir et her og nå bilde uten å trekke de store linjer, og inneholder mange usikkerhetsfaktorer. Allikevel er det viktig at vi leter etter effekter på de satsninger som gjøres. Om SmARt har ønsket effekt, vil vi nok ikke se fullt ut før innbyggere i Re som har vokst opp med metodikken blir voksne, og vi kan gjøre undersøkelser i forhold til hvor godt de klarer seg i livene sine. Denne analysedelen er tredelt. Jeg tar først for meg tallmateriale fra elevundersøkelsen opp mot grunnskolepoeng. Deretter ser jeg på frafallsproblematikken fra videregående skole, og tilslutt ser jeg på de konklusjoner som kommer fram i evalueringen av SmArt oppvekst fra 2013 (Grejs 2013) Elevundersøkelse og grunnskolepoeng. Jeg vil se om jeg kan finne sammenhenger mellom trivsel, mobbing, motivasjon og grunnskolepoeng. SmaRT fokuserer på de sosiale ferdigheter og den enkeltes motivasjon. Spørsmålet er om vi kan lese noen sammenheng mellom disse faktorene og grunnskolepoeng. Jeg har bevisst valgt bort sammenlikning med nasjonale prøver da disse kun tester noen få områder av skolens kunnskapsmandat, samt plasserer elever i kun 3 nivåer ut fra en nasjonal score. Jeg mener derfor grunnskolepoeng gir et mer korrekt bilde av de totale faglige resultatene. 20 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Indikator og 2007-08 2008-09 nøkkeltall 2009- 2010- 2011- 2012- 2013- 10 Sosial trivsel 4,2 Trivsel med lærerne 4,4 3,4 3,5 Mestring 4,2 11 4,3 12 13 4,3 2014 4 3,6 3,7 3,4 3,5 3,6 3,7 3,7 3,7 Mobbing på skolen 1,5 1,5 1,6 1,3 1,6 1,5 Motivasjon 3,4 3,7 3,8 3,5 3,6 3,4 37,7 36,1 39 Grunnskolepeong 38,9 37,7 37,7 Data fra elevundersøkelsen 2012-2013 mangler. Data fra elevundersøkelsen 2013 mangler 5 4,5 4 3,5 Sosial trivsel 3 Trivsel med lærerne 2,5 Mestring 2 Mobbing på skolen 1,5 MoIvasjon 1 0,5 0 2007-‐08 21 2008-‐09 2009-‐10 2010-‐11 2011-‐12 2013-‐2014 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Grunnskolepoeng Revetal ungdomsskole 2009-‐2014 39,5 39 38,5 38 37,5 37 36,5 36 35,5 35 34,5 Serie 1 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Ut fra dette ser vi at skolens grunnskolepoeng var lavt i 2010. Dette året scorer vi høyere enn de sammenliknbare årene på motivasjon. På trivsel og mestring scorer vi omtrent som de andre årene, litt høyere på mobbing. Ut fra dette er det vanskelig å se klare sammenhenger mellom grunnskolepoeng og elevundersøkelsen. 2010 er et motivert kull som gjør det noe dårligere enn foregående og etterfølgende år karaktermessig. Dette kan selvsagt forklares med en rekke tilfeldigheter som kunnskaper og evner i utgangspunktet. For å si noe sikkert om dette måtte vi gått mer kvalitativt til verks og foretatt elev og lærer intervjuer. 2011 og 2012 er imidlertid grunnskolepoengene høyere. Trivsel og mestringsfølelsen er forholdsvis jevn disse årene, mens motivasjonen i 2011 og 2012 er lavere enn i 2010. SmART som prosjekt ble innført i 2011, selv om deler av denne tankegangen var godt implementert før den tid. . Det vil si at vi ikke kan forvente å lese noen direkte effekter av SmART før 2010-2011. Det er ikke mulig å lese noen effekt ut fra elevundersøkelsen fra ungdomsskolen. Vi kunne, om vi ville bruke data ukritisk, si at SmART har hatt en positiv effekt på grunnskolepoeng da disse øker i 2011 og 2012, men grunnlaget for en slik konklusjon er selvsagt altfor spinkelt. Grunnskolepoengene går dessuten noe ned igjen i 2013 og 2014, dog ikke ned til 2010 nivå. Sosial trivsel og motivasjon er noe lavere i 2014 enn de foregående år. Tallene er imidlertid ikke entydige nok til å trekke noen konklusjoner ut av dette. 22 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Ett annet spørsmål er jo om SmARTs visjon om robuste barn, unge og voksne kan måles i grunnskolepoeng (eller nasjonale prøver om vi hadde valgt dette). Jeg vil komme tilbake til dette senere i oppgaven. Ved å følge utviklingen til et og samme trinn unngår vi de tilfeldige variasjoner vi har mellom ulike elev grupper. Nedenfor har jeg sammenliknet resultater på elevundersøkelser for trinnet som i 2014 gikk ut av ungdomsskolen. Jeg har sett på utviklingen fra 7 trinn til 10 trinn på trivsel, mestring, mobbing og motivasjon. Grunnene til dette utvalget er at jeg mener disse faktorene er av stor betydning både for elevens læring (Hatti 2013) og det vi har valgt å kalle robusthet. Snitt 7. trinn Barneskolene i RE Elevundersøkelsen 2011 Ungdomsskolen 10. trinn Elevundersøkelsen 2014 Sosial trivsel 4,2 4,0 Trivsel med lærerne 4,1 3,5 Mestring 3,8 3,7 Mobbing på skolen 1,4 1,5 Motivasjon 4,0 3,4 Vi ser at tallene for trivsel (spesielt med lærer) og motivasjon er fallende, mens mobbetall og mestringsfølelse er forholdsvis stabile. Dette kan forklares noe med løsrivelse fra voksne i ungdomsårene, men bør også gi oss i ungdomsskolen en motivasjon til å jobbe enda mer med lærer – elev relasjon, som vi vet fra forskning (Hatti) har stor betydning for læring. Disse tallene er ikke et bevis for at jobbing med SmART vil øke trivselen og redusere mobbetallet. Samtidig må vi ta høyde for at det er normalt at en 7. klassing og en 10. klassing har noe ulike utgangspunkt når de svarer på spørsmålene i elevundersøkelsen. 23 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Det har i det overstående vært vanskelig å påvise effekt av SmART oppvekst. Jeg har også satt spørsmålstegn om vi får svar på det vi etterspør – nemlig robusthet i tallmaterialet jeg har brukt så langt. Gjennomføring av videregående skole: Gjennomføring av videregående skolen er en av de faktorene vi vet har stor betydning for å unngå å bli avhengig av stønadsordninger som voksen. (Thomas Nordal ) Andel på trygde- og stønadsordninger – 24-åringer Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,1 % 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 % Thomas Nordahl Det å være avhengig av trygde og stønadsordninger som voksen, har påvirkning både på den psykiske og den fysiske helse samt privatøkonomi og sosial status. Vi kan i så måte si at gjennomføring av videregående skole er en indikator på robusthet. Når vi ser hvor store foreskjeller det er på gruppen som fullfører videregående skole og gruppen som ikke gjør det, vil denne indikatoren være relevant i forhold til min problemstilling. Fra vår skole går over halvparten av elevene til Re videregående skole. Jeg har derfor innhentet tallmateriale fra Re og vil sammenlikne frafallet fra denne videregående skolen med snitt i Vestfold og på landsbasis. (tall fra 2012) 24 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Indikator og Re Vestfold Nasjonalt videregående nøkkeltall Ute av fylke skole 5,1 12,1 11,3 videregående opplæring i to år (prosent) Ute av videregående opplæring i to år (prosent) 14 12 10 8 6 4 2 0 Ute av vidaregåande opplæring i to år (prosent) Re VesRold fylke videregående skole Nasjonalt Vi ser av dette tallmaterialet fra 2012 at Re videregående skole har et markant lavere frafall enn snittet i Vestfold og på landsbasis. Kan vi ut fra dette slutte at elever som har gått i barnehage og grunnskole i Re har bedre forutsetninger for å fullføre videregående enn elever andre steder i landet? Vi må huske på at SmART i sin helhet ble innført i 2011. Slik at tall fra 2011 og tidligere ikke kan relateres direkte til SmART oppvekst. Derfor er det interessant å se på utvikling av frafallet over en tidsperiode. 25 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Indikator 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 10 10,3 11,2 5,1 5,1 9,3 6,4 13,8 12,2 11,3 10,6 12,1 13,5 12,5 12,2 11,7 11,6 11,4 12,1 og nøkkeltall Ute av videregående opplæring i to år (prosent) Re videregående skole Ute av videregående opplæring i to år (prosent) Vestfold fylke Ute av videregående opplæring i to år (prosent) Nasjonalt 26 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen 16 14 12 10 Nasjonalt 8 VesRold Re 6 4 2 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Både på fylkes og landsnivå ser vi at frafallsprosenten har vært forholdsvis jevn og noe synkende fra 2008-2012. 2013 ligger både landsgjennomsnitt, fylkesgjennomsnitt og Re videregående høyere enn de foregående årene. Når vi imidlertid ser på tallene fra Re videregående skole 2008-2012 ser vi at frafallsprosnten er halvert i samme tidsperiode. Det er en markant økning i 2013, men av tallmaterialet ser vi at det i 2014 igjen er nede i 6,4 %. Landsgjennomsnittet er stabilt mellom 11 og 12% så vi må anta at 6,4% er lavt slev om vi på det nåværende tidspunkt mangler tall for 2014 på lands og fylkesnivå. Selv med en topp i 2013 er tallen interessante. Hva gjør at frafallet på Re videregående – og dermed for våre elever går så drastisk ned og ligger så lavt i forhold til resten av landet. Hvor mye av suksessen vi kan tilegne SmART oppvekst er vanskelig å si. Sannsynligvis er disse elevene blitt påvirket av AI tankegang i grunnskolen selv om den formelle prosjektstarten ikke er gått før de har fullført grunnskolen. Det er også interessant å se hva som gjøres på Re videregåendeskole. De kan fortelle om en ideologi som likner på den vi har i grunnskolen. De er opptatt av AI metodikk, styrketenkning og tilpassning til den 27 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen enkelt ut fra mestringsperspektiv. Det er ingen tvil om at dette har gitt svært gode resultater. (Vidar Lysell Rådgiver Re videregående skole) Er det andre faktorer fra grunnskolen som vi kan se påvirker gjennomføringsprosenten i videregående skole? Jeg har forsøkt å se sammenheng mellom grunnskolepoeng, hvordan elevene på 10. trinn scorer på trivsel på elevundersøkelsen og hvor stor prosentandel som fortsatt er under videregående opplæring på Re videregående skole målt to år etter fullført grunnskole. Ut av grunnskolen 2008 Ut av grunnskolen 2009 Grunnskolepoeng fra 37,7 Revetal ungdomsskole* Trivsel på 43 43 elevundersøkelse 10. trinn Revetal ungdomsskole ** Gjennomføringsprosent 88,8 94,9 Re videregående *Grunnskolepoeng 2008 mangler Ut av grunnskolen 2010 Ut av grunnskolen 2011 Ut av grunnskolen 2012 36,1 39 38,9 42 44 42 94,9 90,7 93,6 **Tall fra elevundersøekslen er multipliser tmed 10 for å få sammenliknbare tall i forhold til grunnskolepoeng og gjennomføringsprosent. 100 90 80 70 Grunnskolepoeng 60 50 Trivsel 10. trinn 40 I videregående opplæring eKer 2 år. 30 20 10 0 0 28 1 2 3 4 5 6 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Ut fra dette kan vi ikke se noen sammenheng mellom grunnskolepoeng og gjennomføring av videregående opplæring. Året med høyest frafall er både grunnskolepoeng og trivsel noe høyere for elevene som gikk ut av grunnskolen to år tidligere enn de andre årene. Det kan derfor ut fra dette ikke leses noen sammenheng mellom trivsel og grunnskolepoeng opp mot hvor mange som fremdeles er under videregående opplæring etter to år. Forklaringen på de gode tallene Re har i forhold til fylkes og landsgjennomsnitt må derfor skyldes andre faktorer enn økte grunnskolepoeng. Ut fra dette kan vi trekke konklusjoner om at det er noe annet som påvirker elever i Re på en positiv måte. Da det også går elever fra andre kommuner på Re videregående er det for oss interessant å se nærmere på hvordan det går med våre elever i forhold til den totale elevmassen på Re. Ut fra dette kan vi si noe om det er kommunens satsning i grunnskolen eller metodikken i den videregående skolen som er hovedårsaken til de gode tallene. I overkant av halvparten av elevene på Re videregående kommer fra Revetal ungdomsskole. Statistisk kunne vi da forvente at i overkant av halvparten av de som faller fra er våre elever. Antall frafall Antall frafall fra Re elever fra Revetal videregående ungdomsskole 2011-2012 7 3 (42%) 2012-2013 12 2 (16%) 2013-2014 4 1 (25%) 29 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen 14 12 10 8 Frafall fra Re 6 Antall fra Revetal 4 2 0 2011-‐2012 2012-‐2013 2013-‐2014 Dette tallmaterialet er bygget på litt andre forutsetninger enn de som er omtalt tidligere og er brukt til sammenlikning med fylke og nasjonalt. Dette diagrammet viser hvor mange som dropper ut eller ikke møter til skolestart pr. skoleår. Det kan ligge en del andre årsaker i disse tallene – som overgang til andre videregående skoler, noe som ikke er det samme som frafall. På tross av disse forutsetningene er det interessant å se at svært få av våre elever dropper ut disse årene. Også det året som det er 12 elever som av en eller annen grunn ikke fullfører skoleåret på Re, er det kun 2 av våre elever og antallet er synkende for hvert år. Dette året, 2013 så vi i den overstående at frafallet var høyt også på fylkes nivå. Dette ser ikke ut til å gjelde elever som har gjennomført grunnskolen i Re kommune. Antallet av våre elever som slutter er imidlertid så lavt at det ikke er mulig å trekke noen bastante konklusjon på utvikling, men derimot er det svært positivt at så få av våre elever slutter på videregående skole i disse tre årene. 30 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Funn fra evalueringen av SmARt oppvekst gjennomført av Ole Grejs. Jeg vil her se på noen utvalgte resultater fra spørreundersøkelsen der 202 ansatte (dette utgjør en svarprosent på 69) som jobber med barn og unge i Re har svart på hvilken effekt SmART har på barn, unge og ansatte. Jeg har valgt ut de områdene som sier mest om effekt mot elever. Undersøkelsen i sin helhet finnes som vedlegg 1 til denne oppgaven. § 65% svarer at optimismen og gleden i arbeidet er høy. § 78% svarer at fokuset er flyttet over på det man lykkes med. § 70% svarer at man spiller på hverandres sterke sider. § 78% er litt eller helt enig i at SmArt oppvekst har en positiv innvirkning på barn og unge som sliter og har ulike utfordringer. § 69% mener de er blitt flinkere til å lære av hverandre § 44% sier at elever som sliter mest har bedre måloppnåelse i fagene. § 70% mener at elevene har økt sin sosiale kompetanse og klarer seg bedre i skolens setting nå enn tidligere § 63% mener at man har fått et mer positivt fremtidsbilde på skoler og barnehager. § 66% mener vi er mer nytenkende og åpne i forhold til det vi jobber med, enn før oppstart av SmART oppvekst. (Grejs 2013) Når vi vet at mennesker i følge Bugge-Hansen m.fl (2013) ofte beveger seg i retning av de fremtidsbilder man har, vil et positivt fremtidsfokus medvike til motivasjon for arbeidet fremover. Positive forventninger til fremtiden påvirker hvordan vi har det her og nå. I forhold til Smart oppvekst hovedmålsetning:” I Re møter barn og unge voksne med felles grunnholdning som ser barn og unges styrker og talenter og hjelper de til å utvikle disse.” og effektmålet: ”Barn og unge har god sosial kompetanse” opplever de spurte en positiv effekt. Med svarene som omhandler elevenes sosiale og faglige utvikling kan det se ut som om man er på vei i riktig retning i forhold til effektmålet ”Barn og unge 31 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen mestrer utdanningsløpet” Denne effekten er i følge undersøkelsen størst for de elevene som i utgangspunktet opplevde flest utfordringer i skolen. Resultatene i denne spørreundersøkelsen gjenspeiles ikke klart i hverken elevundersøkelser eller grunnskolepoeng. Prosjektgruppa melder at fokuset framover vil være på strategisk tilnærming til faglig utvikling på samme måte som det har vært jobbet med utviklinga av sosial kompetanse. (Grejs 2013) 32 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Konklusjon. Hvilken effekt på læringsmiljøet har forebyggende arbeid bygget på en systematisk metodikk med vekt på styrkespotting og positiv psykologi? Jeg har i denne oppgaven forsøkt å gi noen svar på effekten av Re kommunes satsningsområde, SmaRT oppvekst. Utgangspunktet har vært målsettingen til kommunen, hvordan arbeidet kommer til uttrykk i praksis og hvilke måleparameter som kan vise effekt av arbeidet. SmART oppvekst er et prosjekt som strekker seg over perioden 2011-2016. Det er derfor ikke mulig å konkludere på alle områder på det nåværende tidspunkt. Vi har ikke tall på alt, men på noe. Hvor målbare er målene i SmART oppvekst? Når har et barn/ungdom god sosial kompetanse? Når er vi robuste? Hva vil det si å takle livets utfordringer? Jeg har valgt å ta for meg elevundersøkelsen og grunnskolepoeng som datamateriell fra egen skole. Konklusjonene på om vi kan se effekt av SmART oppvekst her er ikke entydig. Jeg ser en svak positiv utvikling etter innføring av SmART på grunnskolepoengene. Det er mulig at ved å fokusere på styrker og positiv psykologi så vil elevene prestere bedre. Dette støttes av evalueringen gjort av Ole Grejs der ansatte rapporterer at spesielt for de skolesvake elevene har SmART en positiv effekt på de faglige resultatene. Det er mange usikkerhetsfaktorer rundt hva som påvirker tall som grunnskolepoeng. Å konkludere med at en god utvikling over noen år skyldes SmART, eller mer fokus på lærerplaner, vurdering for læring, resultatorientering eller andre utviklingstrekk i skolen, vil være en forenkling av virkeligheten. Vi vet at variasjoner fra år til år har mange usikkerhetsfaktorer og at det er mange parameter som sammen spiller inn på resultatet. I min oppgave kan jeg ikke lese direkte effekter ut fra elevundersøkelsen. Denne undersøkelsen skulle man tro ville ha sterkest utslag på SmART som nettopp har fokuset på sosiale ferdigheter. Grunnen til at vi ikke ser de forventede resultater kan være flere. Spørsmålene i elevundersøkelsen er kanskje ikke formulert på en måte som fanger opp effekten av SmART, eller at SmART ikke gir de forventede effekter. 33 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Å fullføre videregående skole er den mest målbare suksessfaktoren på et så tidlig stadium. Her ser jeg tydelige og markante tall på at Re videregående skole har bedre resultater enn landsgjennomsnittet. Da dette er den videregående skolen de fleste av våre elever går til, kan man trekke konklusjoner om at våre elever vil klare seg bedre enn forventet i forhold til landsgjennomsnittet i sitt voksne liv. Den sammenfattede flersidige evalueringen av SmART oppvekst i Re (Grejs 2013), synliggjør mer enn andre undersøkelser effekten av SmART. Å gi endelige svar krever imidlertid en bred evaluering og et tidsperspektiv som går over hele prosjektperioden. Det er viktig å fange opp om prosjektet når sine mål underveis for å sikre at hovedmål og effektmål oppnås. Målene som er satt for SmART oppvekst kan være uklare i den forstand at det er vanskelig å si når de er fullstendig oppnådd. Det vil hele tiden være grader av måloppnåelse. Det viktigste blir nok derfor å sikre at utviklingen går i riktig retning, mot robusthet. Denne evalueringen retter seg mot de ansattes opplevelse av prosjektet. Det anbefales at neste evaluering retter fokuset på foresatte, barn og unges opplevelse av SmART. (Grejs 3013) I forhold til de effektmål som er satt har jeg trukket følgende konklusjoner: Effektmål: § Barn og unge har god sosial kompetanse Ansatte melder om at de ser denne effekten, men den kommer ikke klart til uttrykk i elevundersøkelsen. Skyldes dette at elevundersøkelsen ikke godt nok måler den sosiale kompetansen, eller er de ansatte i Re så fokusert på å lete etter positive effekter at de finner dem uansett? § Barn og unge mestrer utdanningsløpet Grunnskolepoengene gir ingen klare svar på dette. Frafallet fra Re videregående skole er imidlertid så langt under landsgjennomsnittet at vi kan konkludere med at elever fra Re har statistisk større sannsynlighet for å gjennomføre videregående skole enn landsgjennomsnittet. De ansatte svarer i spørreundersøkelsen at de opplever at spesielt elever med utfordringer på skolen har nytte av SmART, både sosialt og faglig. 34 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen • Hindre sosial ulikhet i helse Dette effektmålet vil vi nok ikke få noe bastant svar på før det er gått lenger tid. Det vi imidlertid ser ut fra spørreundersøkelsen er at de ansatte opplever en rekke positive effekter som omhandler et positivt syn på seg selv og hverandre med et positivt framtidsbilde. Disse effektene kan ha innvirkning på god psykisk helse og utjevning av sosiale ulikheter på lang sikt. Også høy gjennomføringsprosent på videregående skole vil på sikt hindre sosiale ulikheter i helse. At prosjektet har høye målsettinger og at ikke alle er like enkle å tallfeste, betyr ikke at de nødvendigs ikke har effekt og er viktige. ”Ikke all kvalitet kan måles på en meningsfull måte. Når vi velger å måle likevel, kan resultatet bli forkvaklet.” (Jan Ubøe Professor i matematikk, Norges Handelshøyskole Publisert: 19.aug. 2014,Bergens tidene). Det er en utfordring når satsningsområder som har langsiktige mål skal måles. Det er også viktig å være klar over at ikke alt umiddelbart er målbart. Vi ser ikke tegn på positiv utvikling i elevundersøkelsen og lite i grunnskolepoeng. Allikevel ser vi svært gode tall fra gjennomføring av videregående skole, dette kan si oss noe om at ikke alle våre måleparametere måler alt vi etterspør på en meningsfull måte. SmART er et ambisiøst prosjekt med ambisiøse mål. Allerede nå kan vi se effekter som kan spores tilbake til SmART oppvekst. Vi ser det både i ansattes holdninger og opplevelse av eget arbeid samt elevers gjennomføring av videregående opplæring. Det blir viktig med videre evalueringer av elevenes utbytte av SmART og hvordan dette kommer til uttrykk i skolegang, helse og sosiale ferdigheter. Om målet om robusthet blant barn, unge og voksne i Re nås, vil dette ha en rekke positive effekter både for samfunnet og den enkelte. 35 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen Litteraturliste. • Vidar Bugge-Hansen 2014, SmART oppvekst, Re kommunes hjemmeside. • Vidar Bugge-Hansen, Wenche Bue, Marit Flatø, Monica Holtan Fjeld, Elisabeth S Paulsen, 2013, Er AI og ART SmART? Rapport fra AI lederskole. • Michael Fullan, 2011, The moral imperative realized, Corwin • Ole Thomassen Grejs, 2013, Sammenfattende flersidig evaluering av SmART oppvekst i RE. • Jon Hattie 2013,Synlig læring, Cappelen Damm Akademisk. • Bård Kuvaas og Anders Dysvik, 2012, Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser, Fagbokforlaget • Thomas Nordal (2014) Inkludering I fellesskolen, foredrag Re kommune. • Jan Spurkeland, 2009, Relasjonsledelse, Universitietsforlaget. • Ung data undersøkelsen 2014 • Tidsskrift for norsk psykologforening utg. 8, 2007 Vedelgg: 1. Kvantitativ spørreundersøeklse med resultater. Fra sammenfattende flersidig evaluering av SmART oppvekst i Re kommune. (Grejs 2013) 36 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen • 37 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen 38 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen 39 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen 40 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen 41 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen 42 MAN 29451 Lederskap og omstilling i skolen 43
© Copyright 2024