SKOLEUTVIKLING I
LÆRENDE NETTVERK
Oppvekstkommunen Ringsaker
16 barneskoler
4 ungdomsskoler
1 kombinert 1-10
1,5 milliard til skolebygg og
svømmebassengbasseng i
perioden 2015-2020
Full barnehagedekning
Hva handler forbedringsarbeid i
skolen om?
Summen av systematiske og felles anstrengelser, som er rettet
mot å optimalisere pedagogisk praksis
Andreas Helmke, 2011
Kollektiv kapasitet er mye mer enn summen av
enkeltpersonenes kapasitet. Kollektiv kapasitet = Disiplinert
samarbeid
Fullan 2014
www.sepu.no
Strategi 1: Skape
produktive organisasjonslæringsprosesser
(Knut Roald 2010)
Fra erfaring og informasjon til
kunnskap, innsikt og ny handling
(Knut Roald)
FØR
UNDER
ETTER
Strategi 2: Lederutvikling
Knut Roald (2012)
• Øvelse i lærende møter
– medskaping framfor medbestemmelse
– Handlingsorienterte tilbakemeldinger…
• Øvelse i kunnskapsutviklende prosesser
– Pluss DELTA skjema (styrker – hvorfor), (hva kan bli bedre
– hvordan).
– ….
Strategi 3:En felles kunnskapsbase
for lærerprofesjonen
• Program for
systematisk lese, skrive
og- regneopplæring på
1.-4. trinn
• Grunnlagsdokument
for før – under – etter
kartlegging
Strategi 4: Lærende nettverk
• Lærende nettverk
– Engelsk i barnehagen, Engelsk 1.-4. trinn, regning 1.-4. trinn,
regning 5.-7. trinn
• Vurdering for læring
– Lærende nettverk, ressursgrupper, læringsaksjon
• Ungdomstrinn i utvikling
– Vurdering for læring, regning i alle fag, lesing i alle fag, klasseledelse
• Videreutdanning for lærere
– 91 studieplasser benyttet frem til 2015
– 30 lærere med i 2016/2017
• Lærerspesialister
Standard for lærende nettverk i Ringsaker
• Felles forståelse, forventninger, rollefordeling og avgrensninger av
samarbeidet avklares.
• Arbeidet i nettverkene knyttes tydelig til utviklingsprosessen på den
enkelte skole.
• Det er en gjennomtenkt og planlagt struktur for nettverksmøtene med
forhåndsdefinert innhold og forpliktende og gjensidig deltakelse, det vil si
at alle deltakere stiller forberedt og bidrar med erfaringer fra praksis.
• Det er jevnlige samlinger med krav om utprøving i klasserommet mellom
samlingene.
• Det stilles forberedelsesspørsmål i forkant av nettverksmøtene.
• Erfaringsdeling og refleksjon over egen praksis vektlegges.
• Det utvikles en kultur i nettverket for å lære av hverandre og for å
reflektere over og stille spørsmål ved egen og andres praksis.
Refleksjonsskjema - lærende nettverk 2014
SWOT
P
o
s
i
t
i
v
t
N
e
g
a
t
i
v
t
Nåtid - internt
Framtid - internt og eksternt
Styrker (S)
Muligheter (O)
Hva er bra i din kommune i forhold til
arbeidet i lærende nettverk?
Hvilke muligheter for forbedringer finnes?
Hva er ønsket tilstand?








Gode prosesser i ledelsen av
grunnskolen
Tydelig ledelse der målene for
arbeidet tydeliggjøres
Lojale medarbeidere
Organisering av felles
utviklingsarbeid på skolene
Bred kompetanse
Nettverksorganisering
Ressursallokering


Mer tid avsettes til faglige samtaler og
utvikling av strategier for
gjennomføring av tiltak
Tiden brukes planmessig til kollektivt
utviklingsarbeid
Det er ønskelig å bidra ytterligere til
utviklingen av skoler med et personale
som lærer internt og deler eksternt, og
der elevenes læring er høy
Svakheter (W)
Trusler (T)
Hva er mindre bra eller mangelfullt?
Ser du noen hindringer for å oppnå de mål som
er satt?




Forankring av prosessene kan
alltid bli bedre
Sikring av felles forståelse
Forutsigbarhet
Ulik kompetanse



Et ulikt syn i organisasjonen på
tidsbruken i lærernes arbeid
Arbeidstidsavtalen
Ulik forståelse av oppdraget og ulik
kunnskap om hva som bidrar til å utvikle
en lærende organisasjon
Læringsfremmende vurdering i Ringsaker
2012-2013:
10 skoler med i
statlig satsing, pulje
3 – VfL
2013-2014:
8 skoler egen
satsing - VfL
2014-2016:
Alle barneskoler vurdering, læringsledelse
og grunnleggende
ferdigheter.
Elevene skal vite de er,
hvor de skal og hvordan de
skal komme dit.
Aktive elever som
vurderer seg sjøl og
hverandre.
2016 – 2019
VFL og IKT
Barneskoler
Felles kunnskapsgrunnlag
Ekstern kompetanse
–
–
–
–
–
Therese Hopfenbeck
Egil Hartberg
Berit Dahl
Gordon Stobart
Hilde Ødegaard
Olsen/Marita Aasland
– Line Tyrdal
Intern kompetanse
• videreutdanning for
lærere
• ressurslærer
• rektorskolen
Organisering
• Ressurslærer
– Sentralt ansatt
ressurslærer
• Styringsgruppe
– 1 rektor, 1 ass rektor,
2lærere.
• Ressursgruppe på hver skole
– Ledes av rektor
– 3-7 lærere
– Plangruppe, teamledere,
utvalgte osv.
• Samlinger for ressursgrupper
– Erfaringsdeling, refleksjon
– Kompetanseheving
– Videreføring av/ny
læringsaskjon
– Felles planleggingsdag tema
Læringsaksjon i organisasjonslæring
Dere skal gjennomføre en felles økt for hele
personalet med temaet organisasjonskultur og
kulturens betydning for et vellykket
utviklingsarbeid. Samtidig skal dere fortelle
kollegaene deres hvilken rolle dere har som
medlemmer av ressursgruppa. Det er viktig at
alle i gruppa tar ordet og «presenterer» seg.
Læringsaksjon 2013 – del 1
I planen for den første uka elevene er på skolen,
skal dere ha med følgende elementer:
- En bli kjent-/elevsamtale som fokuserer på
hvor eleven står i faget, hvilke læringsbehov
eleven mener han har og hvordan han har tenkt
å nå målene sine.
Læringsaksjon 2013 - del 2
- En klassesamtale med elevene om læreplanen
tidsspenn og om kompetansemålene. En
klassesamtale med elevene om temaet
vurdering og elevens og lærers rolle i dette.
- En klassesamtale om læringsmiljøet og hva
det er viktig at den enkelte bidrar med for at alle
skal lære mest mulig. Motvirke eleven som
«dommer». Fremme elevene som trenere for
hverandre.
Læringsaksjon 2013 - del 3
Innholdet i elevsamtalen skal på et eller
annet vis dokumenteres og brukes av både
elev og lærer i forbindelse med neste
halvårsvurdering.
Læringsaksjon i 2014-15
metoden læringspartner
ENTEN
• trene på metoden
læringspartner
Sitat fra ekstern
skolevurderer:
«Det er åpenbart at dette har
det vært jobbet med i
Ringsaker . Uansett hvilken
skole du kommer til gjøres det
på sammen måten!»
ELLER
• benytte metoden
læringspartnere i arbeidet
med ett eller flere
kompetansemål.
Vurdering i en digital hverdag
• digitale ferdigheter som
grunnleggende ferdighet
• prinsipper for god
underveisvurdering
• tilegne og behandle, produsere
og bearbeide, kommunisere fra rammeverk for digitale
ferdigheter
• anvende digitale ferdigheter og
verktøy i arbeid med
kompetansemål
• læringsaksjoner med
refleksjoner og erfaringsdeling
• lokal og sentral
kompetanseheving
• En undervisning med høy grad
av elevinvolvering, hyppige
faglige, konkrete
tilbakemeldinger fra lærere og
god dialog om videre utvikling.
• Anvende prinsippene om god
underveisvurdering ved hjelp
av IKT og digitale ferdigheter.
• En systematisk, faglig bruk av
teknologi med klare mål om
læring
Vurdering for læring
Elevene lærer best når
de forstår hva de de skal
lære og hva som forventes
av dem
Vurdering for læring
Lærerne lærer best når de
forstår hva de skal lære og
hva som forventes av dem
• Vurdering er broen mellom undervisning og læring
(Dylan William 2010).
• Vurdering er et virkemiddel som i stor grad påvirker
elevenes læring, motivasjon og selvfølelse(bl.a
Hattie&Timperley 2007).
• Vurdering for læring kan bidra til at alle elever lærer
mer, og gir spesielt gode resultater for lavt
presterende elever(Black & William 1998).
• Assesment Reform Group sier at endringen først må
skje hos pedagogen. Som alt annet må denne
endringen av egen praksis være villet.
Utviklingsarbeid - Gaupen skole
– Læringsøkt
– Refleksjon
– Videre arbeid og/eller nytt oppdrag ( ev. justering av kurs)
–
–
–
–
Erfaringsdeling og praksisdeling i felles utviklingstid
Tilbake- og framovermeldinger kollegaer i mellom
Felles refleksjon
Videre arbeid og/eller nytt oppdrag
Vi bestemte oss for hva vi måtte
oppdatere oss på.
LK06
§3.2
Skritt for skritt
Opplæringslova ,
Vurderingsforskriften, LK06
Tid til refleksjoner – diskusjoner.
Skoleomfattende plan for VFL
arbeidet .
Tydelige forventninger til
ressursgruppe, ledelse og lærere.
Gjør få ting om gangen og øve
godt på det.
Det lange tidsspenn – dit skal vi!
Møtes underveis og dele ny
kunnskap
Digitalisert samarbeid
Årshjul 2016-2017 – Gaupen skole
August
Sep./ Okt.
TEAM 1+2
Læringspartner
• Bli kjent aktiviteter
• Hverandrevurderinger
Alle: Erfaring- og praksisdeling i fellestid
TEAM 1+2
Elevdeltakelse i å utarbeide kriterier til
arbeidsoppgaver (se læringsmål).
Egenvurdering
Prøv ut minst to måter du kan gi elevene mulighet til å
gjøre en egenvurdering av egen innsats/ eget arbeid.
Alle: Erfaring- og praksisdeling i fellestid
Nov./des.
TEAM 1+2
Egenvurdering
Prøv ut minst to måter du kan gi elevene mulighet til å
gjøre en egenvurdering av sin egen innsats/ sitt eget
arbeid.
Alle: Erfaring- og praksisdeling i fellestid
Vi evaluerer bruk og valg av læringsmål til
«Halvårsvurderingsmalen» som hvert trinn har gjort
for sine elever.
Hele året:
Elevsamtalen gjennom hele året
Klassesamtaler om kompetansemål (5.-7.trinn)
Klassesamtaler om læringsmål (alle trinn)
Elevene aktivt i egen læring
Elevens egenvurderingsaktivitet
Synliggjøre metode og vurdering på
læringsplan, for lærere
OKTOBER-DESEMBER:
Utviklingssamtaler i et VFL perspektiv.
FØR DESEMBER:
Gjennomføre et faglig arbeid med ekstra fokus på
læringsmål, elevdeltakelse i utarbeidelse av kriterier,
underveisvurdering , LP aktivietet med muntlig
oppsummering samt eleven egenvurdering av egen
læringsprosess.
Gjennomføre Vurderingshandlinger med
Læringspartner
Kriterier:
• Ta utgangspunkt i et kompetansemål du uansett skal jobbe
med.
• Det er læringspartneraktivitet i tilknytning til
kompetansemålet
• Minst to forskjellige vurderingshandlinger.
• Læringspartner er involvert i minst en vurderingshandling.
(Litteratur: Skolens mal; Menyliste for vurderingshandlinger, forelesningsnotater fra 2. januar og
kap. 3 i boka Læringspartner, s.35 og 36.)
Å ”pakke ut” kompetansemål
• å kunne samle informasjon om og diskutere helseskader som
kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler
Unwrap the standards:
1. Sett ring rundt verbene
2. Strek under temaet
Hva betyr det ” å
samle informasjon”?
Hva betyr det å
diskutere?
Hva er viktig faglig
innhold?
Hva har
fungert
godt?
Hvorfor?
Hva
ønsker du
å gjøre
bedre?
Hvordan?
Klar ferdig gå….. med kollegialt
samarbeid, refleksjon og diskusjon!
Har dere en omforent forståelse av skolens
vurderingspraksis sett opp mot forskrift og
læringssyn?
Når involverer du eleven i hans/hennes
læringsarbeid? I et før - under- etterperspektiv?