Rådmannens forslag til årsbudsjett 2017 og
Rådmannens forslag til årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 26.10.16 Innhold 1. Økonomisk utvikling og handlingsrom ................................................................................... 4 1.1 Rådmannens kommentar ........................................................................................................ 4 1.2 Samfunnsdel, strategier, satsingsområder, planer ................................................................. 5 1.3 Organisasjon ............................................................................................................................ 6 1.4 Politisk sammensetning........................................................................................................... 6 1.5 Statsbudsjettet 2017 ............................................................................................................... 7 1.6 Rammebetingelser i planperioden ........................................................................................ 11 1.7 Nøkkeltall Vadsø kommune .................................................................................................. 12 Fond ............................................................................................................................................... 13 KOSTRA .......................................................................................................................................... 14 Kommunebarometeret.................................................................................................................. 16 2. 3. 4. Rådmannens forslag til årsbudsjett drift og økonomiplan 2017-2020 .................................... 19 2.1 Hovedoversikt drift ................................................................................................................ 21 2.2 Enhetenes driftsbudsjett og tiltak ......................................................................................... 22 2.2.1 Sentral styring................................................................................................................ 23 2.2.2 Kultur, utdanning og oppvekst ...................................................................................... 26 2.2.3 Helse, rehabilitering og omsorg .................................................................................... 35 2.2.4 Kvalifisering, velferd og inkludering .............................................................................. 41 2.2.5 Plan, Miljø og Kommunalteknikk ................................................................................... 44 2.2.6 Finans og øvrige områder .............................................................................................. 47 Rådmannens forslag til investeringsbudsjett 2017-2020 ....................................................... 49 3.1 Hovedoversikt investeringer ................................................................................................. 49 3.2 Tiltak investeringer ................................................................................................................ 50 3.2.1 Fra økonomiplanen 2017-2020 ..................................................................................... 51 3.2.2 Nye investeringer 2017-2020 ........................................................................................ 54 Konsernoversikt .................................................................................................................. 58 4.1 Kirkelig fellesråd .................................................................................................................... 58 4.2 Vadsø kommunale eiendomsselskap KF ............................................................................... 58 4.3 Vadsø havn KF ....................................................................................................................... 58 Side 2 av 107 4.4 Vadsø vann og avløp KF ......................................................................................................... 58 4.5 Varanger museum IKS ........................................................................................................... 58 5. Forslag til kommunestyrets vedtak ...................................................................................... 59 6. Vedlegg og obligatoriske oversikter ..................................................................................... 60 6.1 Budsjettskjema 1 A ................................................................................................................ 60 6.2 Budsjettskjema 2 A ................................................................................................................ 61 6.3 Budsjettskjema 1 B og 2 B ..................................................................................................... 61 6.4 Vedtekter ............................................................................................................................... 62 6.4.1 Forslag til vedtekter for kommunale barnehager i Vadsø 2017 .................................... 62 6.4.2 Kulturskolen................................................................................................................... 66 6.4.3 SFO ................................................................................................................................. 67 6.5 Priser og gebyrer 2017 .......................................................................................................... 70 6.5.1 Utleie (inkludert utleiepriser fra Vadsø kommunale eiendomsselskap KF) .................. 70 6.5.2 Gebyrer for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2016 ...................................... 74 6.5.3 Renovasjonsgebyrer 2016 ............................................................................................. 92 6.5.4 Feiegebyr 2016 .............................................................................................................. 94 6.5.5 Eiendomsskatt 2017 ...................................................................................................... 95 6.5.6 Vann og avløpsgebyrer .................................................................................................. 98 6.6 Tilskudd som er lagt inn i Rådmannens forslag for 2017 .................................................... 100 6.7 Ikke-prioriterte tiltak ........................................................................................................... 101 6.7.1 Drift.............................................................................................................................. 101 6.7.2 Investeringer................................................................................................................ 107 Side 3 av 107 1. Økonomisk utvikling og handlingsrom 1.1 Rådmannens kommentar Vadsø kommune har over mange år vært preget av svært anstrengt driftsøkonomi og tiltakende, høyt gjeldsnivå. Dette er forhold som vil prege utviklingen og handlingsrommet i aktuell planperiode. KOSTRA gir et bilde på at Vadsø kommune bruker mer ressurser pr tjenesteområde enn sammenlignbare kommuner (gruppe 12). Dette har nok flere forklaringer men det er nok gjennomgående riktig at kommunens tjenestenivå er relativt høyt på tross av at de grunnleggende finansieringsmekanismene (skatt- og rammeoverføringen) ikke gir rom for et slikt nivå. Vadsø kommune er en netto overføringskommune (ca 110% av landsgjennomsnittet) men er den kommunen i Finnmark som får minst i statlige overføringer. Utvikling og opprettholdelse av et høyt tjenestenivå på tross av dette må derfor sees i sammenheng med andre finansielle tilførsler som f eks bosettingsinntekter og eiendomsskatt. Kommuneproposisjonen våren 2016 varslet et nytt inntektssystem med virkning fra og med 2017. Det nye inntektssystemet ga svært uheldige utslag for Vadsø kommune. Innføringen av et differensiert basisledd medfører at Vadsø kommune nominelle vekst i inntektsramma fra 2016 til 2017 vil være ca 1,7%. Dette innebærer i realiteten en negativ realvekst. Differensieringen gjøres med basis i kommunens bosettingsmessige konsentrasjon. Det forutsettes med andre ord at Vadsø kommune sentraliserer sin tjenesteproduksjon i tråd med dette. Kommunestyret vedtok i november 2015 å redusere det bosettingsnivået Vadsø kommune har hatt over mange år. I 2016 skulle bosettingen reduseres (fra 90 pr år) til 70 og ytterligere reduksjon til 50 for årene 2017-2019. En slik reduksjon vil innebære et bortfall av betydelige inntekter som må kompenseres også ved nedtrekk av tjenestenivå utover de som er direkte knyttet til bosettingsvirksomheten. Nå har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) likevel anmodet Vadsø kommune om en bosetting på 70 personer i 2017 som skal underlegges politisk behandling. Videre er det også i Statsbudsjettet for 2017 foreslått en omlegging av tilskuddene for bosetting av enslige mindreårige. Dette forslaget oppfattes å være svært gunstig for Vadsø kommune og vil kunne representere betydelige merinntekter. Det er imidlertid uttrykt stor motstand mot denne omleggingen i kommunene og potensielle merinntekter er av rent risikomessige årsaker ikke inntatt i årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020. Stortingets faktiske budsjettvedtak vil avventes og administrasjonen følger dette opp med en ev umiddelbar reguleringssak til kommunestyret. Vadsø kommunes netto lånegjeld pr innbygger er betydelig over gjennomsnitt både i Finnmark, kommunegruppe 12 og landet. Dette representerer allerede betydelige økonomiske utfordringer samt at det gir noen risikomessige perspektiver som kommunen må ta til etterretning. Kombinasjonen av høy gjeldsgrad og negativ realvekst i rammeoverføringene må føre til reduksjon/konsentrasjon av tjenestenivåer som underbygger gjeldsbetjeningsevnen fremover. Ny skolestruktur og nye PU-boliger er eksempler på investeringer som representerer nødvendige, Side 4 av 107 betydelige underliggende driftsbesparelser. I planperioden vil det være nødvendig å bringe fram ytterligere slike prosjekter. 1.2 Samfunnsdel, strategier, satsingsområder, planer Kommuneplan for Vadsø 2012-2024 fremsetter følgende overordnede satsingsområder: Satsingsområder Kommuneplan 2012-2024 Vadsø kommune Byutvikling og styrking av attraktivitet har i mange år vært underlagt stort fokus. Opprusting av sentrumsområdet, infrastruktur, attraktive og sentrumsnære bomuligheter, aktivitet med mer har vært prioritert i budsjetter over flere år også inn i kommende økonomiplanperiode. Her finnes videreføring av allerede igangsatte prosjekter som f eks etablering av nye boligfelt, rehabilitering av ulik kommunal infrastruktur (veger, gater, plasser etc) med mer. Kommunestyret vedtok i møte 09.06 2016 ny kommunal planstrategi for Vadsø 2016-2019. Kommunestyret har her prioritert oppstart/rullering av en rekke kommunale planer i direkte relasjon med de mål og satsingsområder som fremgår av kommuneplan. Det skal i 2017 fremmes planer for de aller fleste kommunale tjenesteområder, for næringsutvikling samt for arealutvikling i sentrale områder av kommunen. Felles for alle disse er nødvendigheten av god medvirkning fra så vel enkeltpersoner som organisasjoner og institusjoner. Fellesnevneren for disse planene og prosessene er å styrke de vekstmessige forutsetningene for Vadsø. Side 5 av 107 1.3 Organisasjon Vadsø kommune er organisert slik: Helse Omsorg Ambulerende Grunnskoler Barnehager Kultur PPT Kvalifisering NAV sosial Flyktning 1.4 Politisk sammensetning Side 6 av 107 1.5 Statsbudsjettet 2017 1.5 Statsbudsjettet 2017 Regjeringen la 6. oktober fram forslag til statsbudsjett for 2017. For Vadsø kommunes del innbærer forslag til frie inntekter i stasbudsjettet en reell nedgang fra 2016 til 2017. Innenfor rammene må kommunen finne rom for statlige satsinger innenfor rusfelt, habilitering/rehabilitering, tidlig innsats grunnskole, skolehelse og helsestasjoner. Frie inntekter Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2016 til 2017 er anslått til 2,6 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2016. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2016 med 3,8 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2016. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene (og vises i nominelle tall). Regnet fra anslag på regnskap for 2016 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2017 anslått til 0,1 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2017 på 2,5 prosent. Kommunene i Finnmark Vekst i frie inntekter fra 2016 til 2017 Fra 2016 til 2017 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,7 prosent (fra anslag på regnskap for 2016). Kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,2 prosent. I Finnmark har 7 av 19 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Nesseby kommune med 5,6 prosent, mens Loppa kommune har lavest vekst med -1,3 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2016. Vadsø kommune kommer ikke godt ut av revideringen av det kommunale inntektssystemet gjeldende fra 2017. Nominell vekst er 5,9 mill. kr. eller 1,7%. Dette innebærer en faktisk nedgang i frie inntekter i 2017. Gjennomsnittlig nominell vekst er 2,2% i Finnmark. Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov Sett under ett hadde kommunene i Finnmark i 2015 utgiftskorrigerte frie inntekter på 117 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer Side 7 av 107 betraktelig mellom kommunene. I Finnmark hadde 19 av 19 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd, veksttilskudd og skjønnstilskudd. Finansielle indikatorer Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet. Kommunene i Finnmark hadde i 2015 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 3,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 3,0 prosent. Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Finnmark hadde i gjennomsnitt 100 759 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2015. Landsgjennomsnittet var 59 368 kroner per innbygger. Side 8 av 107 Kommune Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 2015* Netto lånegjeld 2015* (kr. per innb.) Utgiftskorr. frie inntekter 2015** (i % av landsgj.) 3 125 111 113 122 111 152 140 137 137 115 113 123 133 145 139 122 143 125 111 Anslag på frie inntekter 2017 (1000 kr) Vekst fra anslag på regnskap 2016-2017 Nominelle Prosent kroner (1000 kr) 1 2 4 5 2002 Vardø 7,7 159 900 152 475 7 285 2003 Vadsø 2,9 126 824 364 051 5 934 2004 Hammerfest 8,6 185 963 621 959 12 468 2011 Kautokeino 4,5 56 405 219 876 7 520 2012 Alta 1,8 61 401 1 227 700 27 029 2014 Loppa 2,9 40 242 94 582 -1 240 2015 Hasvik 8,6 39 731 92 442 2 641 2017 Kvalsund 5,6 90 587 95 600 972 2018 Måsøy -0,8 100 199 103 277 2 214 2019 Nordkapp 3,8 85 549 211 959 4 819 2020 Porsanger 5,1 61 429 248 754 8 616 2021 Karasjok -0,4 48 517 187 836 2 286 2022 Lebesby -0,4 138 539 119 290 1 934 2023 Gamvik 1,3 102 228 96 288 3 007 2024 Berlevåg 5,1 113 908 88 356 3 617 2025 Tana -1,7 109 126 210 575 2 457 2027 Nesseby 1,0 140 046 90 701 4 823 2028 Båtsfjord 0,2 115 098 152 616 3 507 2030 Sør-Varanger 0,5 107 081 599 814 9 836 Fordeles gjennom året 10 000 Finnmark 3,2 100 759 117 4 988 151 107 725 Finnmark 1,4 18 315 122 1 583 841 38 878 fylkeskommune *Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS). ** Ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter 6 5,0 1,7 2,0 3,5 2,3 -1,3 2,9 1,0 2,2 2,3 3,6 1,2 1,6 3,2 4,3 1,2 5,6 2,4 1,7 2,2 2,5 Kolonne 1: Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 2015 Kolonne 2: Netto lånegjeld 2015 i kroner per innbygger Kolonne 3: Utgiftskorrigerte frie inntekter 2015 Kolonne 4: Anslag på frie inntekter 2017, 1000 kroner Kolonne 5: Vekst anslag på regnskap 2016 til 2017, nominelle tall i 1000 kroner Kolonne 6: Vekst anslag på regnskap 2016 til 2017, nominell prosentvis vekst Andre forhold i statsbudsjettet Makspris barnehager er foreslått økt fra kr. 2650,- til kr. 2730 pr. mnd. (økning 80 kr/3 %). Ressurskrevende tjenester. Kommunene fikk i 2016 kompensert 80 % av egne netto lønnsutgifter utover et innsalgspunkt på kr. 1 081 000,- kr. Innsalgspunkt foreslås økt med kr. 50 000,- utover lønnsvekst til kr. 1 157 000 i 2017. (dette får virkning allerede i regnskap 2016). Dette innbærer ca. 600 000,- i netto økte utgifter for Vadsø kommune. Side 9 av 107 Det ligger forslag i statsbudsjettet knyttet til endret finansieringsordning, bosetting mindreårige flyktninger. Denne er omtalt av rådmannen i dette dokumentet. Side 10 av 107 1.6 Rammebetingelser i planperioden Budsjettprosessen har vist at det forstsatt er store utfordringer til målet om å kunne oppnå et tilfredsstillende resultat i driftsbudsjettet i planperioden. Dette er ikke uventet da sist avlagte regnskap innehar betydelige engangsinntekter og forrige årsbudsjett er regulert i juni 2016 fra 10,8 mill. kr. til bare 2,9 mill. kr. i netto driftsresultat. Dette er et nivå langt under anbefalinger. Det ble innregulert flere stillinger i juni 2016, økte kapitalkostnader samt nedjustering av inntektsforventninger. Disse endringene tar man med seg og forsterkes i 2017. I tillegg må man påregne ytterligere kapitalkostnader pga. økt låneopptak, press på tjenestetilbudet samt negativ utvikling i kommunens frie inntekter, (skatt og rammeoverføringer) i planperioden. Driftsbudsjettet bør, gjennom varige tiltak, reguleres slik at man forbedrer netto driftsresultat til et anbefalt nivå som er minimum 1,75% målt av driftsinntektene, noe som utgjør ca. 11 mill. kr. i netto driftsresultat. I aktuell planperiode ligger netto driftsresultat i området 5,5 til knappe 1,5 mill. kr. Større investeringer bør være selvfinansierte i den form at denne medfører netto forbedringer i drift tilsvarende minimum økte kapitalutgifter. Risiko knyttet til bl.a. ressursbehov helse, svak inntektsutvikling og totalbildet rundt bosetting av flyktninger tilsier at netto driftsresultat i størrelsesorden 11 mill. kr. er nødvendig for å ha bæreevne over tid og for å kunne møte uforutsette svingninger. Økte demografikostnader tilsier også at man må ha opparbeidet økonomisk buffer for å møte utviklingen, noe tabellen under illustrerer. I et fireårs perspektiv vil demografikostnadene øke anslagsvis med 14,3 mill. kr. for Vadsø kommunes del. Side 11 av 107 1.7 Nøkkeltall Vadsø kommune Lånegjeld og finansutgifter Forslag til økonomiplan legger opp til en økning i lånegjeld på Vadsø kommunes hånd fra 969 mill. kr. til 982 mill. kr. i økonomiplanperioden. Innenfor kommunens juridiske paraply må man også påregne eventuelle økte låneopptak gjennomført av kommunale foretak. Pr. utgangen av 2016 er samlet gjeld i selskapene ca. 131 mill. kr. Lånegjelda til Vadsø komme er svært høy. Både sammenlignet med snittet i Finnmark og spesielt sammenlignet med landsgjennomsnittet. Vadsø kommune har en lånegjeld pr 2015 som tilsvarer ca. 126 000,- kr. pr. innbygger. Snittet i Finnmark er ca. 92 000,- og for landet ca. 45 000,-. En del av Vadsø kommunes lånegjeld er til videre utlån og heftes av tredjepart og er sikret gjennom pant i fast eiendom. Dette utgjør ca. 70 mill. kr. pr. utgangen av 2015. I tillegg skal 21,3 mill. kr. i tilskudd fra Husbanken gå til nedbetaling av lånegjeld. Sannsynligvis i 2017. Finansutgiftene består i hovedsak av lånebetjening i form av renter og avdrag. Samlet finansutgifter er budsjettert med 63 mill. kr. i 2017 (59,8 i 2016). Finansutgiftene forventes å øke ytterligere i årene framover i hovedsak med bakgrunn i økt netto lånegjeld. Økning i rentenivå vil kunne påføre Vadsø kommune ytterligere økninger i samlede finansutgifter. Økte finansutgifter må dekkes innenfor Vadsø kommunes driftsrammer, i tillegg er nye låneopptak i utgangspunktet eksponert for renterisiko. Framtidige renteøkninger vil kunne generere økte renteutgifter og øke omstillingsbehovet tilsvarende. 46% av dagens låneportefølje er gjenstand for rentesikringsavtaler og vil i utgangspunktet ikke påvirkes av renteendringer. Side 12 av 107 Fond 2012 2013 2014 2015 2016 pr 12.10.16 Disposisjonsfond 995 208 303 000 256 000 129 058 5 832 128 Bundet driftsfond 8 372 978 6 764 621 8 317 947 7 175 780 4 101 307 Ubundet investeringsfond 5 247 198 6 856 422 6 927 010 14 044 143 9 874 143 Bundet investeringsfond 19 580 064 21 813 576 23 130 233 22 122 035 22 122 035 Sum fondsmidler 34 465 448 35 737 619 38 631 190 43 471 017 41 929 613 Disposisjonsfond: Består av frie disponible midler som kan benyttes til både drift og investeringer. Det er foretatt avsetninger til dette fondet i 2016 og ytterligere avsetninger er budsjettert. Det er planlagt en samlet avsetning til fondet med 8,569 millioner kroner i 2016. Bundet driftsfond Midlene er avsatt til bestemte driftsformål. Bruken av midlene er bundet til formål definert av eksterne aktører gjennom tilskudd og øremerking av statlige midler. Inneholder boligtilskudd, utviklingsfond, primærnæringsfond og øremerkede bevilgninger overført fra 2015. Ubundet investeringsfond Det ubundne investeringsfondet kan fritt benyttes til nye investeringsprosjekter. Fondsgruppen består av eiendomsfond og kapitalfond. Salg av aktiva plasseres i denne gruppen. Bundet investeringsfond Midlene er avsatt til bestemte investeringsformål. Bruken av midlene er bundet til formål definert av eksterne aktører gjennom tilskudd og øremerking av statlige midler. Inneholder i hovedsak innbetalte avdrag på etableringslån som ikke er disponible til annet enn ekstra avdrag eller videreutlån. Side 13 av 107 KOSTRA Kostra er et målverktøy for rapportering mellom Kommune og stat som viser prioritert ressursbruk innad i kommunene målt mot andre kommuner, evt. Landet og fylker. Det rapporteres årlig og bl.a. KS kommunebarometer baserer seg i stor grad på Kostra-data. KOSTRA-tallene består av ubearbeidet datainnhenting med de eventuelle feilkilder som kan foreligge i grunnlag og kvalitet ved registrering av datamengden. KOSTRA sier heller ingenting om logiske årsakssammenhenger som kan ligge til grunn for resultatene eller kvaliteten i tjenesten. KOSTRA gir allikevel noen indikasjoner og bidrar til å stille noen spørsmål som det kan være verdt å forfølge og analysere videre for å avdekke bakgrunnen for vårt avvikende ressursbruk vurdert mot vedtatte prioriterte målsettinger. Juni 2016 ble endelige KOSTRA-tall for året 2015 lagt fram for kommunene. De presenteres her. Tabellen inneholder både finansielle nøkkeltall og tall fra tjenesteproduksjonen. Noen måltall avviker spesielt mye fra Finnmarkssnittet og sammenlignbare kommuner, og er markert i tabellen. Finansielle nøkkeltall Vadsø har et akseptabelt netto driftsresultat i 2015 med 2,8%. Gjennomsnittet i Finnmark er 3%. Anbefalt nivå er minimum 1,75%. Vadsø kommune har en særs høy lånegjeld pr .2015 med kr. 126 560 pr. innbygger. Dette er nær 182% over landsgjennomsnittet og 37% høyere enn snittet i Finnmark. Vadsø kommune har også lav grad av arbeidskapital (likvide midler minus kortsiktig gjeld). Målt til 6,1% av brutto driftsinntekter mot 15,4% i gjennomsnitt i Finnmark. Prioriteringer Vadsø kommune framstår med noe lavere netto driftsutgifter brukt på 1-5 åringer og grunnskole enn Finnmarkssnittet. Nettoutgiftene til pleie og omsorg ligger også lavere enn Finnmarkssnittet. Netto utgifter til sosialtjenester og barnevern derimot ligger med et svært høyt forbruk. Henholdsvis 69% og 71% over snittet i Finnmark. Dekningsgrad Vadsø har en lav grad av elever som får spesialundervisning i 2015. Andelen med sosialhjelpsmottakere og andel barn med barnevernstiltak er svært høy målt mot landsgjennomsnittet. 8% i alderen 20-66 år er sosialhjelpsmottakere. Snittet i landet er 3,9%. 12,9% av barn, 0-17 år, har barnevernstiltak i Vadsø mot 4,8% i landet. Produktivitet/enhetskostnader Brutto utgifter i Vadsø til barnehage og grunnskole er noe lavere enn snittet i Finnmark i 2015. Brutto utgifter til mottakere av hjemmehjelp er noe høyere i Vadsø sammenlignet med snittet i Finnmark i 2015. Side 14 av 107 Vadsø 2014 Finansielle nøkkeltall Brutto driftsres. i prosent av brutto driftsinnt. Netto driftsres. i prosent av brutto driftsinnt. Frie inntekter i kroner per innbygger Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinnt. Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innb. Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskole pr innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleieog omsorgtjenesten Netto driftsutg til sosialtj. pr. innbygger 20-66 år Netto driftsutg. per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutg. til adm. og styring i kr. pr. innb. Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass (prosent) Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning (prosent) Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 10 000 innb. Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner (prosent) Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andelen sosialhj. mottakere i alderen 20-66 år, av innb.20-66 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto utg. i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, (per elev) Gjennomsn. gruppest, 8.-10.årstrinn Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetj. (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Vadsø 2015 KG 12 2015 Finnmar k 2015 Landet 2015 1 -0,8 54 437 282,1 5,2 2,8 56 299 281,9 2,6 2,7 54 133 228,4 3,4 3 61 450 253,7 2,1 2,7 50 630 204,9 7 6,1 15,6 15,4 15,1 109 880 126 560 76 830 92 632 44 817 112 884 122 591 131 808 130 738 132 420 105 861 108 317 122 702 132 697 104 731 3 665 4 698 3 140 3 842 2 348 14 824 15 783 19 565 19 069 15 951 7 506 7 563 3 540 4 479 3 619 19 125 20 512 9 944 12 022 8 378 5 244 5 744 5 060 6 529 3 933 95,7 95,4 91,5 90 90,4 5,5 4,9 9,5 10,1 7,9 14,1 15,9 11,7 15,7 10,5 11,2 4 10 9,9 9 53,8 53,8 93,9 85,4 95 5,7 7,4 14,2 16,4 13,6 8,5 8 .. .. 3,9 15,9 12,9 : : 4,8 147 041 158 283 174 150 174 109 178 162 109 383 112 091 123 964 136 042 105 434 12,2 12,5 11,7 10,1 14,3 321 281 298 650 247 850 246 337 236 808 1 402 700 1 267 000 1 128 113 1 271 139 1 045 132 Side 15 av 107 Kommunebarometeret Kommunebarometeret er et journalistisk bearbeidet produkt, laget av Kommunal Rapport basert på offisielle tall levert av kommunene til staten. Bla. Kostra, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og statistisk sentralbyrå. Hensikten er å gi lokalpolitikeren et bilde av hvordan kommunen driver. Det er en rangering – ikke en vurdering av om tjenesten er god nok eller ei. Den som er nr 428 har sannsynligvis noe å lære av andre kommuner, men tjenestetilbudet kan likevel være akseptabelt. Pr. juni 2016, basert på 2015 tall var Vadsø kommune rangert som nummer 398 av 428 kommuner. Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen – ikke i sektorene – at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Hva forteller tallene? Kommunal rapports hovedanalyse basert på 2015 tall. Vadsø er på 398. plass i Kommunebarometeret 2016 fra Kommunal Rapport. Kommunen havner langt nede på totaltabellen. I totaltabellen – men bare der – justerer vi for økonomiske rammebetingelser. Profilen er svak målt mot resten av landet. Side 16 av 107 Kommuner som havner i toppen av barometeret har generelt klart flere gode plasseringer enn andre, men det er ikke slik at enkelte kommuner er i toppen på alle områder, mens andre er helt i bunn. I snitt har en kommune like mange gode som svake plasseringer. Det er den totale miksen som avgjør plasseringen. En kommune som får en svak plassering har ikke nødvendigvis dårlige tjenester og er ikke et dårlig sted å bo. Poenget er at kommunen sannsynligvis har noe å lære av liknende kommuner som ligger i toppen av den samme tabellen. Hvis vi ser bort fra kommunenes ulike økonomiske utgangspunkt, kommer Vadsø på en 394. plass. Nøkkeltallene er langt svakere enn korrigert inntektsnivå skulle tilsi. Kommunen har noen gode plasseringer, med Topp 100-plassering innen kultur, eldreomsorg, helse og barnehage. Det er ikke så mye som skal til før dette slår sterkere ut i totalplasseringen. Nøkkeltallene som trekker mest ned er innen grunnskole og økonomi. Disse to sektorene skiller mye mellom topp og bunn. Svake plasseringer her har derfor en ekstra sterk effekt. Historisk har det vært dårlige tall innen barnevern, og det er svak plassering innen sosialtjenesten og den lavt vektede sektoren vann, avløp og renovasjon. Noen hovedfunn i analysen: Den store utfordringen er nok å bidra til at frafallet på videregående blant elever fra kommunen går ned fra veldig høye nivåer. Skoleprestasjonene i grunnskolen er lave, over tid har også 10. trinn en negativ trend. På både 7. og 10. trinn er det et stort mindretall som i Elevundersøkelsen sier at de ikke trives godt, det kan være en utfordring. Få elever har spesialundervisning, det regner vi som positivt. En høy andel av de over 67 som får tjenester, er definert til å ha stort omsorgsbehov. Er lista for når du får bistand lagt ekstra høyt i Vadsø? Samtidig bor nesten alle gamle som får tjenester, hjemme. På sykehjem er det veldig mye tid totalt med lege og fysioterapeut, Vadsø er blant de beste i landet her. Vi vet ikke hvor mange plasser for demente som finnes på sykehjem, det blir ikke oppgitt. Hvorfor ikke? Er svaret null? Relativt mange saker tar mer enn 3 måneder å behandle. Hvorfor er det slik? Kommune-Norge har blitt bedre totalt sett, så hvorfor ikke Vadsø? Sett de fire siste årene under ett, er statistikken ganske svak. Andelen barn med tiltak og utarbeidet plan er lav målt mot de beste kommunene. Mange av sakene har tiltak utenfor hjemmet, må det bare bli slik? Nesten alle minoritetsspråklige barn går i barnehagen, statistikken er god over tid. Landsgjennomsnittet er 74 prosent. Bemanningen ble litt bedre i fjor og er nå godt over snittet. Korrigert netto driftsresultat var solid i fjor, i likhet med i mange andre kommuner. Kommunen har igjen et marginalt disposisjonfond, det går i alle fall i riktig retning. Men det er langt frem til å være en reell buffer. Netto renteeksponert gjeld er skyhøy, langt høyere enn ett års inntekter. Det henger sammen med et svært høyt investeringsnivå, som finansieres i all hovedsak av lån. Side 17 av 107 Samlet er kostnadsnivået noe over middels korrigert for utgiftsbehovet. Juster for lønns- og prisvekst gikk kostnadene samlet klart opp i fjor innen de sju nøkkeltallene som er med i barometeret. Kostnadsnivået er svært høyt innen barnehage, barnevern og sosialtjenesten. Justert for utgiftsbehovet driver Vadsø på nivå med de dyreste i landet i disse sektorene. Barnehagene er til gjengjeld blant de billigste i landet, men også her øker kostnadene. Side 18 av 107 2. Rådmannens forslag til årsbudsjett drift og økonomiplan 20172020 Forutsetninger i rådmannens budsjettforslag Det ble i juni 2016 vedtatt en årlig budsjettregulering. I tillegg til bortfall av inntekter ble det også tilført nye stillingshjemler i driftsbudsjettet innenfor HRO, delvis finansiert gjennom bruk av disposisjonsfond. Helårseffekten av disse tiltakene er medregnet i 2017 samt bortfall av bruk av disposisjonsfond. Alle foreslåtte tiltak er medregnet. Forutsetninger i stasbudsjettet så som økte priser barnehager samt høyere innsalgspunkt ressurskrevende tjenester er medregnet. Det er foreslått endringer i innretning eiendomsskatt. Endret finansieringsordning mindreårige flyktninger er ikke medregnet. Det er forutsatt bosetting av 70 flyktninger i 2017. Det er avsatt 6 mill kr. for å møte lønnsoppgjøret 2017. Deflator, kommunal lønns- og prisvekst er anslått til 2,7% i 2017. Det er foreslått økning i generelle priser med inntil 5% der ikke andre forhold er styrende for prissettingen. Aksjeutbytte er lagt inn med 6,54 mill. kr. Dette er samme beløp som ble utbetalt i 2016. Beløpet er ikke avsatt til fond men inngår i samlede driftsinntekter. Renter og avdrag er økt i forhold til planlagt låneopptak i hele planperioden. Tilskuddet til Vadsø kommunale eiendomsselskap KF er lagt inn uforandret fra 2016 med kr. 29 566 000,Det er budsjettert med regnskapsmessig mindreforbruk i 2017 med 5 625 569 kr. Driftsmessige omstillinger, endring i tjenestetilbud som følge av kommende planer og investeringer, som eksempelvis flerbrukshus, endret barnehagestruktur m.v. er ikke medregnet i planperioden, da disse effektene i liten grad er kjent. Side 19 av 107 Side 20 av 107 2.1 Hovedoversikt drift Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Vadsø Brukerbetalinger -14 890 524 -15 403 161 -15 512 560 -16 003 560 -16 003 560 -16 003 560 Andre salgs- og leieinntekter -35 138 950 -29 089 045 -28 580 088 -28 580 088 -28 580 088 -28 580 088 Overføringer med krav til motytelse -108 618 -97 101 766 -99 421 200 -98 512 450 -97 722 450 -97 722 450 995 -210 816 -211 402 -216 090 -216 090 000 -216 090 -216 090 000 939 -99 006 083 000 000 -100 824 083 000 -100 824 083 -96 904 501 -100 824 -100 824 083 083 -978 510 -500 000 -500 000 -500 000 -500 000 -500 000 Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter -135 984 -142 898 -147 961 -148 161 000 -148 461 -148 661 000 772 000 000 000 -19 622 000 -14 517 465 -18 626 000 -19 622 000 -19 622 000 -19 622 000 -617 850 -614 026 -628 510 -628 293 181 -627 803 -628 003 181 656 338 014 507 055 349 277 413 931 351 077 562 350 507 814 181 350 507 814 329 562 425 Sosiale utgifter 46 495 765 48 430 705 46 706 099 47 012 124 46 915 267 46 915 267 Kjøp varer+tjenester som inngår i komm tj.prod Kjøp varer+tjenester som erstatter komm tjprod 84 974 261 79 490 731 80 765 293 54 552 838 47 352 992 48 649 398 80 352 293 79 852 293 48 649 398 48 649 398 79 852 293 48 598 398 Overføringer 43 858 405 50 497 647 44 927 185 42 528 935 42 458 935 42 458 935 Avskrivninger 27 423 466 24 500 000 31 000 000 31 000 000 31 000 000 31 000 000 Fordelte utgifter -1 324 245 -2 086 000 -2 081 000 -2 081 000 -2 081 000 -2 081 000 SUM DRIFTSUTGIFTER (C) 585 542 915 586 200 582 599 244 388 598 539 312 597 302 707 597 251 707 BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak -32 307 741 -27 825 473 -29 266 543 -13 751 206 -9 497 500 -9 497 500 -30 751 474 -9 497 500 Mottatte avdrag på utlån -1 179 618 -950 000 -950 000 -29 753 869 -30 500 474 -9 497 500 -9 497 500 -950 000 -950 000 -950 000 SUM EKSTERNE FINANSINNT(E) -14 930 824 -10 447 500 -10 447 500 -10 447 500 -10 447 500 -10 447 500 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 32 864 203 33 906 252 35 603 063 36 490 363 37 327 961 37 961 836 Avdrag på lån 23 749 918 25 030 322 27 585 411 28 797 735 29 984 894 30 938 888 Utlån 568 339 900 000 900 000 900 000 900 000 900 000 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) 57 182 460 59 836 574 64 088 474 66 188 098 68 212 855 69 800 724 RESULTAT EKST. FINANSIERINGSTRANS Motpost avskrivninger 42 251 636 49 389 074 53 640 974 -27 423 466 -24 500 000 -31 000 000 55 740 598 57 765 355 -31 000 000 -31 000 000 59 353 224 -31 000 000 NETTO DRIFTSRESULTAT (I) -17 479 571 -2 936 399 -6 625 569 -5 013 271 -3 735 119 -2 398 250 Bruk av tidligere års regnskapsmessig min.forbruk Bruk av disposisjonsfond 0 -11 724 484 -126 942 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bruk av bundne fond -6 033 307 -818 500 0 0 0 0 SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) -6 160 249 -12 542 984 0 0 0 0 Dekning av tidligere års merforbruk 7 024 200 5 909 989 0 0 0 0 0 8 569 394 0 0 0 0 Avsetninger til bundne fond 4 891 140 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 SUM AVSETNINGER (K) 11 915 340 15 479 383 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 -4 013 271 -2 735 119 -1 398 250 Avsetninger til disposisjonsfond REGNSKAPSMESSIG MERMINDREFORBRUK (L = IJ-K) -11 724 480 0 -5 625 569 Side 21 av 107 2.2 Enhetenes driftsbudsjett og tiltak -Rådmannens prioriterte driftstiltak 2017 -7 877 340 1 024 474 1 227 297 -5 625 569 2018 -9 827 340 3 124 098 2 689 971 -4 013 271 1 024 474 3 124 098 591 495 91 495 91 495 91 495 Sentral styring 1: 1099 Fellesområder: Prosjekt 1163 Krabbefestivalen -75 000 -75 000 -75 000 -75 000 Sentral styring 2: 1099 Fellesområde: Tilskudd til Polarstjernen om bygging av skiskytteranlegg 500 000 0 0 0 Sentral styring 3: 1099 Fellesområder: Regulering tilskudd Varanger Næringssenter 66 495 66 495 66 495 66 495 Sentral styring 4: 1099 Fellesområder: Driftsstøtte Nord-Varanger Kystlag 100 000 100 000 100 000 100 000 Over-/underskudd konsekvensj. budsjett Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Valgte driftstiltak Over-/underskudd budsjettversjon Valgte tiltak Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Prioriterte tiltak Sentral styring 2019 -10 127 340 5 148 855 2 243 366 -2 735 119 2020 -10 378 340 6 736 724 2 243 366 -1 398 250 5 148 855 6 736 724 Prioriterte tiltak KUO 537 240 2 022 777 Kuo 1:1800 KUO adm: Nye avdelinger i barnehagene 1 626 185 3 596 597 3 596 597 3 596 597 Kuo 2:1800 KUO adm:Videreføring av videreutd. matematikk, våren 17 384 875 0 0 0 Kuo 3:1800 KUO administrasjon: Avvikle leirskoleopphold -335 000 -335 000 -335 000 -335 000 Kuo 4:1800 KUO (skoler): Videreutdanning norsk og engelsk 2017/18 446 605 446 605 0 0 Kuo 5:1800 KUO adm: Rusmiddelpolitiske tiltak 200 000 100 000 100 000 100 000 Kuo 6:2104/2107 SFO: Økte SFO priser 5% -148 550 -148 550 -148 550 -148 550 Kuo 7:2106 Vadsø ungdomsskole: Reduksjon 1 lærerstilling -529 200 -529 200 -529 200 -529 200 Kuo 8:2107 Vadsø barneskole: Redusere 1 hjemmel -518 175 -518 175 -518 175 -518 175 Kuo 9:2110 Vadsø kulturskole: Økt elevbetaling 5 % -15 000 -15 000 -15 000 -15 000 Kuo 10: 2201/2206 Barnehager: Økt makspris barnehager -135 000 -135 000 -135 000 -135 000 Kuo 11:2201-2207 Barnehager: Fellesferie 2017 -409 500 -409 500 -409 500 -409 500 -30 000 -30 000 -30 000 -30 000 1 110 562 1 587 699 128 700 128 700 128 700 128 700 50 000 50 000 50 000 50 000 -125 000 -125 000 -125 000 -125 000 -25 000 -25 000 -25 000 -25 000 1 081 862 1 558 999 1 558 999 1 558 999 Kuo 12:2602 Bassengdrift: Prisøkning 5 % Prioriterte tiltak HRO Hro 1:3100 Helseenheten: Cytostatikabehandling Hro 2:3100 Helseenheten:Gratis vaksinasjon til Vadsørussen mot Hjernehinnebetennelse Hro 3:3230 Vadsø bo og omsorgssenter: Økte priser husleie/mat 2017 Hro 4:3230/3240 Bo og omsorg/amb..Økte priser hjemmehjelp 5 % Hro 5:3100 Helseenheten: Fastlegestillinger Prioriterte tiltak Øvrige områder Øvrig 1:8000 Eiendomsskatt 2017 1 576 172 1 576 172 1 587 699 1 587 699 -1 012 000 -1 012 000 -1 012 000 -1 012 000 -1 012 000 -1 012 000 -1 012 000 -1 012 000 Side 22 av 107 2.2.1 Sentral styring Sentral styring omfatter samtlige ansvarsområder knyttet til rådmannen og rådmannens stab, dvs fagområdene økonomi, personal, IT, arkiv, servicekontor, studiesenteret og politisk sekretariat. I tillegg administrerer sentral styring politisk vedtatte tilskuddsordninger til eksterne enheter som Varanger museum, krisesenter, festivaler m.fl. Sentral styring har mao både en intern rolle i form av å levere støttetjenester til enhetene, og en ekstern rolle i forhold til tjenester mot eksterne aktører og innbyggere i Vadsø kommune. Sentral styring, og da særlig rådmannen, blir ofte publikums kanal inn til de politiske fora. Målsettingen for sentral styring er at tjenestene, både interne og eksterne, skal være av god kvalitet og i tråd med de lover som setter rammene for kommunal forvaltning. Samtidig skal de holdes innenfor de vedtatte økonomiske rammer. Etter rådmannens vurdering fungerer dette tilfredsstillende innenfor de fleste tjenesteområder. Personalressursene har imidlertid gjennom flere år vært tilpasset kommunens økonomiske utfordringer, og ikke nødvendigvis de tjenester som forventes levert av sentral styring. De rent forvaltningsmessige og lovpålagte oppgaver har vært prioritert, mens oppgaver av mer utviklingsmessig, planmessig og strategisk karakter har vært prioritert ned. Dette gjelder innenfor samtlige tjenesteområder. Driftsrammer 1010 Sentral styring 1030 Øst-Finnmark regionråd 1099 Fellesområder 1200 IT- avdeling 1300 Økonomi 1500 Service og informasjon 2700 Studiesenteret i Vadsø Sentral styring Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 22 873 724 205 919 22 276 613 87 752 22 162 387 79 614 Endring % -0,50 % -9,30 % 3 821 004 4 228 886 5 357 459 4 504 510 6 608 817 4 227 380 5 765 311 4 685 705 7 207 760 4 360 880 5 847 567 5 029 540 9,10 % 3,20 % 1,40 % 7,30 % 567 084 632 365 604 063 -4,50 % 41 558 586 44 283 943 45 291 811 2,30 % Side 23 av 107 Tiltak Sentral styring 1: 1099 Fellesområder: Prosjekt 1163 Krabbefestivalen Med bakgrunn i beslutningen om å avvikle den årlige Krabbefestivalen vil rådmannen foreslå at det årlige tilskuddet på kr 75.000 fjernes fra budsjett. - - Sted Ansvar: Fellesområder (1099) Sum utgifter 2017 2018 2019 2020 Totalt -75 000 -75 000 -75 000 -75 000 -300 000 Sum inntekter 0 0 0 0 0 SUM NETTO TILTAK -75 000 -75 000 -75 000 -75 000 -300 000 Sentral styring 2: 1099 Fellesområde: Tilskudd til Polarstjernen til bygging av skiskytteranlegg Kommunestyret vedtok i sak 45/16 å gi et investeringstilskudd på kr 500.000,- til oppføring av skiskytteranlegg i regi av IL Polarstjernen. Tilskuddet er et bidrag til oppføring av anlegg i privat regi som må betraktes som en driftsutgift der skal regnskapsføres i driftsregnskapet og dermed ikke kan finansieres gjennom verken opptak av lån eller bruk av kapitalfond. I kommunestyrets vedtak fremgår det at tilskuddet skal utbetales når anlegget er ferdig bygd og dokumentert. Selv om IL Polarstjernen pr dato ikke har en godkjent søknad om spillemidler legges det i denne sammenheng til grunn at anlegget forventes ferdigstilt og dokumentert i 2017. Sted Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK 2017 2018 Ansvar: Fellesområder (1099) 500 000 0 0 0 500 000 0 2019 2020 Totalt 0 0 0 0 500 000 0 0 0 500 000 Side 24 av 107 Sentral styring 3: 1099 Fellesområder: Regulering tilskudd Varanger Næringssenter Viser til kommunestyrets vedtak av 20.10.16, sak 61/16, om regulering av årlig tilskudd til Varanger Næringssenter. For 2017 vil tilskuddet være i størrelsesorden kr 691.495. Sted Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK 2017 2018 Ansvar: Fellesområder (1099) 66 495 66 495 0 0 66 495 66 495 2019 2020 Totalt 66 495 0 66 495 66 495 0 66 495 265 980 0 265 980 Sentral styring 4: 1099 Fellesområder: Driftsstøtte Nord-Varanger Kystlag MK Kjartan er hjemført i 2016. Det er i egen sak til kommunestyrets møte 20.10 2016 (sak 60/16) foreslått at MK Kjartan i det videre blir liggende i Vadsø hvor Nord-Varanger kystlag gis et ansvar for løpende ivaretakelse og vedlikehold. Nord-Varanger kystlag har da ønsker om å istandsette båt og mannskap for økt kommersiell bruk. I tiltaket foreslås det avsatt midler til driftsavtale med Nord-Varanger kystlag med virkning fra og med 2017. Sted Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK 2017 2018 Ansvar: Fellesområder (1099) 100 000 100 000 0 0 100 000 100 000 2019 2020 Totalt 100 000 0 100 000 100 000 0 100 000 400 000 0 400 000 Side 25 av 107 2.2.2 Kultur, utdanning og oppvekst KUO består av består av 15 enheter ned ca 280 ansatte. Vi har 3 skoler, 6 barnehager, bibliotek, PPT, bassengtjenesten, kulturskolen, ungdommens hus og kino innenfor KUO- området. MÅL: I løpet av 2017 skal det utarbeides en KUO-plan som vil legge føringer for overordnede målsetninger for hele KUO-området. Den vil være styrende for KUO i flere år fremover. Fokusområde for KUO vil for 2017 og årene fremover være kompetanseheving. Vi er i gang med videreutdanning av lærere for å kunne imøtekomme de nye kravene for undervisning i grunnskolen. 1 2016/17 er det 19 lærere som tar videreutdanning i matematikk. De vil være ferdige med studiet våren 2017. Videreutdanning må videreføres for at våre lærere skal ha den kompetansen som er nødvendig for å kunne undervise i kjernefagene matematikk, engelsk, norsk og samisk. Fra høsten 2017 vil norsk og engelsk bli prioritert. Å prioritere kompetanseheving blant alle ansatte i KUO vil gjøre sitt til at vi klarer å utvikle enhetene til lærende enheter der barns beste er i fokus. Samtidig vil det også for mange ansatte være et incitament for videre arbeid i Vadsø kommune. I dag er det stor konkurranse om arbeidskraft og mulige søkere til Vadsø kommune vil vektlegge at kommunen satser på kompetanseheving. Vi må fortsette å satse på å ha nok og oppdatert IKT-utstyr for å kunne imøtekomme de krav som bl.a. læreplanene for skolen krever. Vi har i 2016 investert en del på dette området, men vi må fortsette innsatsen på IKT-utstyr særlig i skolene, barnehagene og biblioteket. Barnehage Vadsø kommune har i dag 6 barnehager. 4 av barnehagene er 4-avdelingsbarnehager, en er 3avdeling og en er 2- avdelingsbarnehage. I løpet av de siste 3 år har de vært mindre behov for barnehageplasser enn tidligere. Slik situasjonen ser ut i dag vil det bli behov for flere barnehageplasser. I 2016 har antall fødsler økt kraftig i forhold til foregående år. Så mange som ca. 70 barn vil sannsynligvis ha behov for barnehageplass. Rådmannen legger frem for kommunestyret en utredning om hvordan man skal klare skaffe nok barnehageplasser. Retten til barnehageplass er utvidet med 2 måneder. Mange foreldre/foresatte i Vadsø har fått innvilget redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid. I sum utgjør dette ca. 800 000-900 000 kr. Dette er en sum som må dekkes inn i budsjettet for 2017. Rådmannen foreslår at barnehagene avholder fellesferie på samme tid som SFO har ferie, i perioden uke 29-32. Dette vil kunne gi en besparelse på ca 430 000 kr. Konsekvensene blir mindre fleksibilitet for brukerne, som må ta ferie i forannevnte tidspunkt. Dette vil klart medføre vanskeligheter med ferieavviklingen for mange familier. Det vil også kunne føre til at andre virksomheter vil/kan få problemer med nøkkelpersonell i ferieavviklingen. Ny rammeplan for barnehagen legges ut til høring i oktober og det er meningen at denne skal tas i bruk fra barnehageåret 2017. Rammeplanen gir retningslinjer for verdigrunnlaget, innhold og oppgaver i barnehagen Side 26 av 107 Regjeringen varsler at man skal se på ny bemanningsnorm i barnehagene og varsler å innføre normen fra 2020. Hva det betyr for Vadsø er usikkert. Økt satsning på kvalitet i barnehagen er et prioritert område for regjeringen, som legger inn 400 millioner for barnehagesektoren i Norge. Skole Vadsø kommune har i dag tre skoler, en ungdomsskole, en barneskole og en fådelt skole. Elevtallet har over flere år gått ned. I 2011 var det 865 elever mens det i dag er 760 elever. Man har på alle skoler redusert lærerårsverkene. Mange av reduksjonene ble tatt i budsjettguleringen 2015. Antallet ufaglærte lærere er nå på ca.4 prosent. Dette er en kraftig nedgang fra tidligere år. En konsekvens av faglærte lærere er økte lønnskostnader. I budsjettet for Vadsø barneskole og Vadsø ungdomsskole i 2017 er det lagt inn en reduksjon på en stilling på hver skole. Konsekvensen vil bli lavere lærertetthet, noe som kan føre til dårligere kvalitet på tilpasset opplæring, mindre styrkning i ulike fag og mindre ressurser til vikar. Tidlig innsats er svært viktig for at barn og unge skal få best mulig start i livet, i barnehage og skole. Regjeringen har stort fokus på tidlig innsats i skole og barnehage. De vil videreføre tidlig innsats i skole og bevilger 1,4 milliarder de neste 4-årene. Både for Vadsø ungdomsskole og Vadsø barneskole er det store utfordringer mht til minoritetsspråklige elever. For at disse elevene raskt skal lære seg språket og bli integrert, må man bruke mye ressurser på språkopplæring. Man har derfor opprettet egne innføringsklasser for å prøve å styrke språkopplæringen. Det tar lang tid å lære seg språket og derfor er det viktig med god lærertetthet i klassene for å imøtekomme behovet for språkopplæring. Disse elevene følger en særskilt læreplan, og retten til særskilt språkopplæring er lovfestet. Barn som bor i asylmottak har rett til grunnskoleopplæring hvis det er sannsynlig at et barn skal oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder. Vadsø kommune får et fast månedsbeløp for disse barna, det samme gjelder for barn som går i barnehage. Barn som bor i mottak har ikke etter loven rett til barnehageplass, men Vadsø kommune har fram til nå gitt barn i asylmottak barnehageplass. 4-5 åringer har blitt prioritert. Antall barn i asylmottak som går på skole eller i barnehage kan variere mye fra år til år noe som også gjør det vanskelig å budsjettere og vi ser at Inntektene kan variere mye. For å kunne gjennomføre de målsetninger vi har satt oss jfr Kvalitetsplanen for skolen, vil ledelse være avgjørende for gjennomføringen og implementering av satsningsområdene. Vi ser at hoveddelen av ledelsesressursen ikke blir brukt til pedagogisk ledelse, men til andre daglige gjøremål, noe som også gjenspeiler undersøkelser på nasjonalt nivå. Økt ledelsesressurs og merkantil ressurs bør styrkes på Vadsø ungdomsskole. PPT PPT har hatt en stilling vakant de tre siste årene. Det betyr lengre saksbehandlingstid og lengre ventelister for behandling og utredning om eventuell spesialundervisning. Det betyr også at systemrettet arbeid i skoler og barnehager ikke kan prioriteres som ønsket. PPT har fått utvidet sine arbeidsoppgaver i barnehagene fra juni 2016. PPT skal nå bistå barnehager i arbeidet med kompetanse- organisasjonsutvikling, for å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med spesielle behov. Side 27 av 107 Systemrettet arbeid mot enhetene vil kunne være med på å redusere behovet for spesialundervisning.PPT er også med på kompetanseløftet som hele utdanningssektoren er en del av. Kulturskolen Per i dag har kulturskolen 7 ansatte og tilbyr undervisning på 12 instrumenter, ungdomskor, i visuelle kunstfag og har i tillegg to gruppetilbud i musikk for voksne med funksjonshemming. I tillegg stiller Kulturskolen med dirigenter og instruktører til det lokale musikklivet. Vadsø Kulturskole er et ressurssenter i kommunen, både som leverandør av dirigenttjenester og i samarbeid med andre skoler og enheter. Fra og med 2011 har kulturskolen tatt over stadig flere kommunale kultur- og folkehelseoppgaver; Den Kulturelle Skolesekken, Den Kulturelle Spaserstokken, Kulturdagan, UngFest og generelt folkehelsearbeid. Disse oppgavene har tatt opp en større administrativ ressurs, som igjen har gått på bekostning av grunnopplæringen innenfor ulike fag for barn og unge i kommunen. For at kulturskolen skal fortsette med disse oppgavene må det tilføres ressurser. Utfordringene kulturskolen står ovenfor er at gutter og elever med minoritetsbakgrunn er underrepresentert. For at kulturskolen skal bli tilgjengelig for alle, også i et integreringsperspektiv, må vi se på kostnadene for en elevplass, samt tilbudet i og organiseringa av undervisninga i kulturskolen. Øvrige KUO Bibliotek, Basseng, kino og ungdommens hus. For 2017 legger man opp til samme aktivitet for kinoen, bassengtjenesten, biblioteket og ungdommens hus som inneværende år. Biblioteket har en vakanse på 50 % fra 2016. Vakansen foreslås videreført i 2017. Konsekvensene blir mindre tid til formidling og redusert tilbud til publikum. Formidling til skoler og barnehager er redusert i dag pga av vakanse. For at barn og ungdom i Vadsø skal beherske grunnleggende svømmeferdigheter må svømmeopplæringen styrkes. Man må se på muligheten for økt svømmeopplæring innenfor de rammer man har i dag og i et samarbeid med bassengtjenesten. Ansatte i bassengtjenesten kan være en ressurs for skolene i dette arbeidet. I læreplanen for kroppsøvingsfaget er kravet at alle barn etter 4.trinn skal være svømmedyktige. Ungdommens hus flyttet inn på sentrum skole høsten 2015, og har fått gode lokaler. Kinoen er tenkt inn i nye lokaler på gamle Sentrum skole, noe som er helt nødvendig. Det er stor deltakelse i befolkningen i Vadsø på øvrige KUO. Dette er områder som er svært viktig for særlig barn og ungdom. Side 28 av 107 Driftsrammer 1800 2600 2201 2202 2203 2204 2205 2206 2207 2102 2103 2104 2105 2106 2107 2110 2602 2610 2620 2120 Kultur, utdanning og oppvekst Kultur, utdanning og oppvekst ADM Vadsø bibliotek Maurtua barnehage Stubben barnehage Tomlebo barnehage Ruija barnehage Lomakka barnehage Glimmerstua barnehage Vestre Jakobselv barnehage Fossen skole Melkevarden skole Vestre Jakobselv skole Sentrum skole Vadsø ungdomsskole Vadsø barneskole Vadsø kulturskole Bassengvirksomheten Kino Ungdommens hus PP Tjenesten Sum Regnskap 2015 3 385 152 Budsjett 2016 6 948 411 Budsjett Endring 2017 -% 7 974 121 14,80 % 3 383 662 5 351 455 4 701 308 1 872 251 4 679 448 5 523 649 5 410 242 2 591 931 7 652 880 6 412 335 9 607 684 8 701 957 17 952 419 16 047 586 2 419 065 979 191 363 745 1 358 490 5 973 371 3 787 537 5 978 760 4 845 789 0 5 615 212 5 690 438 5 544 927 1 953 246 0 0 9 745 277 0 19 308 847 37 053 190 3 470 159 1 490 000 351 956 1 556 860 6 527 395 3 983 083 6 182 106 4 666 821 0 5 824 087 5 758 824 5 685 956 2 129 150 0 0 10 474 765 0 18 004 536 39 589 429 3 434 098 1 506 495 391 064 1 550 813 7 330 447 -6,80 % 6,80 % -1,00 % 1,10 % 11,10 % -0,40 % 12,30 % 114 367 821 119 868 004 124 485 795 3,90 % 4,20 % 3,40 % -3,70 % 3,72 % 1,20 % 2,54 % 9,00 % 7,50 % Side 29 av 107 Tiltak KUO 1: 1800 KUO adm: Nye avdelinger i barnehagene Fra nytt barnehageår 2017/18 vil det pga av stort fødselstall 2016 bli behov for 3 nye avdelinger fra nytt barnehageår høsten 2017. Det betyr 9 ansatte, 3 på hver avdeling 2017 2018 2019 2020 Sted Ansvar: Kultur, utdanning og oppvekst ADM (1800) Sum utgifter 2 056 935 4 540 097 4 540 097 4 540 097 Sum inntekter -430 750 -943 500 -943 500 -943 500 SUM NETTO TILTAK 1 626 185 3 596 597 3 596 597 3 596 597 Totalt 15 677 226 -3 261 250 12 415 976 KUO 2: 1800 KUO adm: Videreføring av videreutdanning i matematikk, våren 2017 For å kunne imøtekomme de nye kompetansekravene i grunnskolen må vi videreutdanne lærerne i norsk, matematikk og engelsk. 2016/17 er matematikk det faget som Vadsø kommune har prioritert. 10 lærere fra Vadsø barneskole og 9 fra Vadsø ungdomsskole og Vestre Jakobselv skole fullfører studiet våren 2017. 2017 2018 2019 2020 Sted Ansvar: Kultur, utdanning og oppvekst ADM (1800) Sum utgifter 1 454 875 0 0 0 Sum inntekter -1 070 000 0 0 0 SUM NETTO TILTAK 384 875 0 0 0 Totalt 1 454 875 -1 070 000 384 875 KUO 3: 1800 KUO administrasjon: Avvikle leirskoleopphold Avvikle leirskoleopphold for 7.klasse i Vadsø for økonomiperioden. En besparelse på netto 335 000 kr pr år. Leirskole er ikke lovpålagt. 2017 2018 2019 2020 Sted Ansvar: Kultur, utdanning og oppvekst ADM (1800) Sum utgifter -361 800 -361 800 -361 800 -361 800 Sum inntekter 26 800 26 800 26 800 26 800 SUM NETTO TILTAK -335 000 -335 000 -335 000 -335 000 Totalt -1 447 200 107 200 -1 340 000 KUO 4: 1800 KUO (skoler): Videreutdanning norsk og engelsk 2017/18 Fra høsten 2017 bør vi starte med videreutdanning norsk og engelsk. (Jfr. Kompetanseplan for grunnskolen i Vadsø) Krav er 30 studiepoeng i barneskolen og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet. For disse studiene må kommunen betale en større egenandel enn for matematikk og naturfag. Utgiftene er basert på at vi gir 8 lærere videreutdanning i norsk og engelsk. 2017 2018 2019 2020 Sted Ansvar: Kultur, utdanning og oppvekst ADM (1800) Sum utgifter 1 236 605 1 236 605 0 0 Sum inntekter -790 000 -790 000 0 0 SUM NETTO TILTAK 446 605 446 605 0 0 Totalt 2 473 210 -1 580 000 893 210 Side 30 av 107 KUO 5: 1800 KUO adm: Rusmiddelpolitiske tiltak I rusmiddelpolitisk handlingsplan er det i 2017 forutsatt ny gjennomføring av Ungdata undersøkelsen som første gang ble gjennomført i 2014. Undersøkelsen gjennomføres på ungdomstrinnet i skoletiden og gir et bilde på ungdommens holdninger og opplevelser knyttet til f eks rusmisbruk. Videre foreslås det også avsatt en ramme som åpner opp for gjennomføring av målrettede tiltak mot spesielt ungdom. Vadsø kommune bruker i utstrakt grad tiltaket Mitt Valg! også i denne sammenhengen. Videre er det både i plan og i skolen erfart at også andre tiltak (som feks ulike foredrag, seminarer for elever) kan ytterligere underbygge ønskede holdninger til rusmiddelbruk. I tiltaket foreslås det avsatt en ramme som i 2017 og 2020 sikrer gjennomføring av Ungdata samt at det gis midler til gjennomføring av ulike tiltak i det enkelte år. Sted Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK 2017 2018 2019 2020 Ansvar: Kultur, utdanning og oppvekst ADM (1800) 200 000 0 200 000 100 000 0 100 000 100 000 0 100 000 Totalt 100 000 0 100 000 500 000 0 500 000 2020 Totalt 0 0 -16 700 -16 700 -16 700 -16 700 -66 800 -66 800 0 -131 850 -131 850 -148 550 0 -131 850 -131 850 -148 550 0 -527 400 -527 400 -594 200 KUO 6: 2104/2107 SFO: Økte SFO priser 5% Foreldrebetaling for SFO-plasser foreslås økt med om lag 5 %: - Helplass foreslås økt fra kr 2 200,- til kr 2 300,-. - Halvplass foreslås økt fra kr 1 150,- til kr 1 210,-. - Dagplass foreslås økt fra kr 115,- til kr 120,-. Sted Sum utgifter 2017 2018 2019 Ansvar: Vestre Jakobselv skole (2104) 0 0 0 Sum inntekter -16 700 -16 700 Sum netto -16 700 -16 700 Sted Ansvar: Vadsø barneskole (2107) Sum utgifter 0 0 Sum inntekter -131 850 -131 850 Sum netto -131 850 -131 850 SUM NETTO TILTAK -148 550 -148 550 Side 31 av 107 KUO 7: 2106 Vadsø ungdomsskole: Reduksjon 1 lærerstilling Konsekvenser av reduksjon av stilling: - Vi har styrket matematikkundervisningen med fire lærere for tre klasser. Dette bortfaller, og kan ha betydning for elevresultater - Vi har høy lærertetthet i friminutt for å følge opp enkeltever og organisere ulike friminuttsaktiviteter (f. eks åpen gymsal). Konsekvens kan være at lærertettheten i friminuttene blir lavere og aktiviteter bortfaller. - Pr. i dag har vi ikke ressurs til vikartjeneste, noe som vanskeliggjør organisering av undervisning ved sykdom o.l. Dette betyr at lærere må arbeide overtid for å kunne gi lovpålagt tilbud - Pr. i dag organiserer vi undervisningen for nyankomne minoritetsspråklige elver/EM i egen klasse. Disse elevene har ofte mangelfull skolegang fra hjemlandet. Dette gjør vi for å klargjøre disse for undervisning i ordinær klasse, og på sikt øke gjennomføring av videregående skole. Konsekvensen av reduksjon av en lærerstilling vil kunne være at disse elevene plasseres direkte i ordinær klasse. 2017 2018 2019 Sted Ansvar: Vadsø ungdomsskole (2106) Sum utgifter -529 200 -529 200 -529 200 Sum inntekter 0 0 0 SUM NETTO TILTAK -529 200 -529 200 -529 200 2020 Totalt -529 200 0 -529 200 -2 116 800 0 -2 116 800 KUO 8: 2107 Vadsø barneskole: Redusere 1 hjemmel Reduksjon av stillinger vil få konsekvenser for muligheten til å tilpasse opplæringen for den enkelte elev. Vi har flere elever som har krav på opplæring etter opplæringsloven §5-1, og noen trenger mye ressurser. Reduksjon av stillinger kan føre til økt behov for spesialundervisning. 2017 2018 2019 Sted Ansvar: Vadsø barneskole (2107) Sum utgifter -518 175 -518 175 -518 175 Sum inntekter 0 0 0 SUM NETTO TILTAK -518 175 -518 175 -518 175 2020 Totalt -518 175 0 -518 175 -2 072 700 0 -2 072 700 KUO 9: 2110 Vadsø kulturskole: Økt elevbetaling 5 % Rådmannen foreslår å øke elevbetaling på kulturskolen fra kr 2 600,- pr år til kr 2 730,-. Dette vil gi en merinntekt på kr 15 000,Sted Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK 2017 2018 Ansvar: Vadsø kulturskole (2110) 0 0 -15 000 -15 000 -15 000 -15 000 2019 2020 Totalt 0 0 0 -15 000 -15 000 -15 000 -15 000 -60 000 -60 000 Side 32 av 107 KUO 10: 2201/2206 Barnehager: Økt makspris barnehager Det foreslås å øke foreldrebetaling i barnehager med kr 80,- lik foreslått makspris i forslag til statsbudsjett 2017. Fra kr 2650 til kr 2730. Dette utgjør en økning på 3%. Sted Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted Sum utgifter - 2017 2018 2019 2020 Totalt 0 -25 000 -25 000 0 -25 000 -25 000 0 -100 000 -100 000 Ansvar: Maurtua barnehage (2201) 0 -25 000 -25 000 0 -25 000 -25 000 Ansvar: Stubben barnehage (2202) 0 -25 000 0 -25 000 0 -25 000 0 -25 000 0 -100 000 -25 000 -25 000 -25 000 -25 000 -100 000 Ansvar: Ruija barnehage (2204) 0 0 0 0 0 -25 000 -25 000 -25 000 -25 000 -25 000 -25 000 -25 000 -25 000 -100 000 -100 000 0 -25 000 -25 000 0 -25 000 -25 000 0 -100 000 -100 000 0 0 0 Sum inntekter -25 000 -25 000 -25 000 Sum netto -25 000 -25 000 -25 000 Sted Ansvar: Vestre Jakobselv barnehage (2207) Sum utgifter 0 0 0 Sum inntekter -10 000 -10 000 -10 000 Sum netto -10 000 -10 000 -10 000 SUM NETTO TILTAK -135 000 -135 000 -135 000 -25 000 -25 000 -100 000 -100 000 0 -10 000 -10 000 -135 000 0 -40 000 -40 000 -540 000 Sum inntekter Sum netto Sted Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted Sum utgifter Ansvar: Lomakka barnehage (2205) 0 -25 000 -25 000 0 -25 000 -25 000 Ansvar: Glimmerstua barnehage (2206) 0 0 Side 33 av 107 KUO 11: 2201-2207 Barnehager: Fellesferie 2017 Fellesferien legges samtidig med SFO som har sin ferie i perioden uke 29-32. Konsekvensene blir mindre fleksibilitet for brukerne som må ta ferie i forannevnte tidspunkt. Dette vil klart medføre vanskeligheter med ferieavviklingen for mange familier. Sted Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted Sum utgifter 2017 2018 2019 Ansvar: Maurtua barnehage (2201) -81 900 -81 900 -81 900 0 0 0 -81 900 -81 900 -81 900 Ansvar: Stubben barnehage (2202) -81 900 -81 900 -81 900 Sum inntekter Sum netto Sted Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted 0 0 0 -81 900 -81 900 -81 900 Ansvar: Ruija barnehage (2204) -81 900 -81 900 -81 900 0 0 0 -81 900 -81 900 -81 900 Ansvar: Lomakka barnehage (2205) -81 900 -81 900 -81 900 0 0 0 -81 900 -81 900 -81 900 Ansvar: Glimmerstua barnehage (2206) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK -81 900 0 -81 900 -409 500 -81 900 0 -81 900 -409 500 -81 900 0 -81 900 -409 500 2020 Totalt -81 900 0 -81 900 -327 600 0 -327 600 -81 900 -327 600 0 -81 900 0 -327 600 -81 900 0 -81 900 -327 600 0 -327 600 -81 900 0 -81 900 -327 600 0 -327 600 -81 900 0 -81 900 -409 500 -327 600 0 -327 600 -1 638 000 2020 Totalt 0 -30 000 0 -120 000 -30 000 -120 000 KUO 12: 2602 Bassengdrift: Prisøkning 5 % Rådmannen foreslår 5 % prisøkning på billetter og utleie av basseng. Sted Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK 2017 2018 2019 Ansvar: Bassengvirksomheten (2602) 0 0 0 -30 000 -30 000 -30 000 -30 000 -30 000 -30 000 Side 34 av 107 2.2.3 Helse, rehabilitering og omsorg Ansvarsområde helse, rehabilitering og omsorg (HRO) i korte trekk: HRO består av 6 enheter, og har totalt ca 250 ansatte. Helseenheten omfatter legetjenesten, sykepleiere, laboratoriet, helsestasjon og jordmor, ergoterapi, fysioterapi og merkantil. I tillegg til kommunale tjenester, gis det også spesialisttilbud på ulike områder i samarbeid med Finnmarkssykehuset. Rus og psykiatrienheten ble etablert i 2015. Tjenesten omfatter praktisk bistand og ambulante tjenester på dagtid, samt et dagaktivitetssenter. Psykiatritjenester lå tidligere under ambulerende enhet, og rustjenester var lagt til NAV. Bofellesskapene gir botilbud og ambulante tjenester til fysisk og psykisk funksjonshemmede, og drifter i tillegg et barneavlastningstilbud. Ansatte er i dag spredt på 4 hovedlokasjoner, men byggingen av et nytt samlet bofellesskap er godt i gang. Ambulerende enhet gir tjenester til hjemmeboende innen sykepleie og praktisk bistand, og har også driftsansvaret for Vidjeveien – som er ubemannede utleieboliger med i hovedsak ressurskrevende brukere. Bo-og omsorgssenteret gir tjenester på nivå sykehjem, men boligene er bemannede utleieboliger. Kjøkkenet som leverer mat til andre enheter og til hjemmeboende ligger også under bo- og omsorgssenteret. Enheten sykestue med mer omfatter sykehjem, sykestue/ø-hjelpsplass/lindrende, korttids- og avlastningsplasser samt dagsenter for demente. HRO administrasjon (stab) har ansvaret for områder som tilpassede utleieboliger, systemansvar fagsystemer, inntaksteam, støttekontakter, BPA, IP koordinator, omsorgslønn og pasientreiser. MÅL Mål for HRO finnes i økonomiplanen, HRO planen (2011 til 2020), handlingsplanen til denne (2011 til 2015) og HRO ledelsens prioriteringer for det enkelte år. Det finnes i tillegg føringer i nasjonale styringsdokumenter som årlige statsbudsjett, årlig rundskriv om nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet (IS nr 1) samt vedtatte planer på ulike områder så som Demensplan 2020, Omsorg 2020, melding om primærhelsetjenesten med mer. HRO planens overordnede målsetning er at Vadsø kommune skal ha et fremtidsrettet, fleksibelt og kvalitativt godt helse-, rehabiliterings- og omsorgstilbud. Våre tjenester skal bygge opp under den enkeltes muligheter for å leve et trygt, meningsfullt og mest mulig selvstendig liv. Det bærende prinsipp er at hjelpen bør ytes i mottakernes egne hjem så lenge det er mulig. Det ble i HRO planen valgt å satse på forebygging og rehabilitering for å nå hovedmålsetningen. Handlingsplanen består av en rekke tiltak som skal underbygge satsingsområdene. Handlingsplanen ble sist revidert av hovedutvalg for HRO 26.11.2013, og det ble i 2016 nedsatt et ad-hoc utvalg som skulle revidere handlingsplanen for perioden 2016-2020. Den reviderte handlingsplanen blir lagt frem som egen sak til politisk behandling høsten 2016. For 2016 definerte ledelsen i HRO i tillegg noen andre prioriterte områder og oppgaver som i liten grad er omtalt i HRO planen. Disse dreier seg i hovedsak om bruk av velferdsteknologi, og effektivisering og samarbeid mht organisering og drift av tjenestene. Mål for 2017 er: Oppfølging av den reviderte handlingsplanen til HRO planen, samt videreføring av prioriterte områder og oppgaver som velferdsteknologi og effektivisering av organisering og drift av tjenester. I tillegg kommer oppfølging av vedtatte nasjonale krav og rettigheter. Side 35 av 107 STATUS Status for gjennomføring av de ulike tiltakene i HRO planens handlingsplan – før ad-hoc utvalgets revidering viser at HRO langt på vei har gjennomført tiltakene i handlingsplanen. For 2016 definerte ledelsen i HRO som nevnt i tillegg noen andre prioriterte områder og oppgaver som i liten grad er omtalt i HRO planen. Disse dreier seg i hovedsak om bruk av velferdsteknologi, og effektivisering og samarbeid mht organisering og drift av tjenestene. Status for disse er at vi er godt i gang, og at disse områdene kontinuerlig forbedres og utvikles. Det foreslås fra ad-hoc utvalget at HRO planen skal ha en ny målsetting mht bruk av velferdsteknologi. Familiesenteret ble avviklet i 2015, og erstattet av KVI. Det ble i den forbindelse gjort noen endringer mht hvilke tjenester som skulle utføres av de ulike enhetene. Det gjaldt bl.a. rusområdet og ansvaret for barn og unge. Vi har i 2016 hatt fokus på å bygge opp et kvalitativt godt tilbud til barn og unge ved bl.a. rus og psykiatrienheten uten tilførsel av vesentlig nye midler, i tillegg til å bygge opp et kvalitativt godt tilbud til rusmisbrukere. Konsekvensjustert budsjett gir selvsagt virkninger mht vedtatte mål og fremtidige utfordringer. Vedtak fattet i forbindelse med budsjettreguleringen i juni 2016 medførte en økning i stillingshjemler og utgifter for HRO, men dette blir langt på vei kompensert av økning i refusjoner for ressurskrevende brukere samt en innsparing på 5 årsverk ved Bekkefaret Bofellesskap i forbindelse med nybygget og samlokaliseringen. Totalt sett mener vi at budsjettet med de foreslåtte tiltak er realistisk og forsvarlig mht tjenestenivå og kvalitet, og i forhold til vedtatte mål og prioriteringer. Det er allikevel viktig å være klar over at det i løpet av året kan tilkomme nye brukere som medfører uforutsette utgifter. UTFORDRINGER En hovedutfordring for HRO er som alltid å tilpasse driften og tjenestenivået til de økonomiske rammene. Dette er en utfordring som HRO har fått et godt grep om de siste årene gjennom god økonomistyring og stadige prosesser mht effektivisering og samarbeid når det gjelder organisering og drift av tjenestene. En annen hovedutfordring er knyttet til usikkerheten mht hvilke tjenester vi til enhver tid må være forberedt på å yte. Denne utfordringen er i stor grad knyttet til såkalte ressurskrevende brukere med omfattende tjenestebehov. Det kan dreie seg om innbyggere i egen kommune, innbyggere som flytter til kommunen og endringer hos eksisterende brukere. Enkelte av disse brukerne omfattes av den statlige refusjonsordningen (under 67 år og økonomiske kostnader utover ca 1,1 mill kr), og andre gjør det ikke. Uansett utløser det store personell og kompetansemessige ressurser som kommunen er forpliktet til å stille opp med. Det finnes i tillegg en rekke føringer og pålegg i statlige styringsdokumenter og planer, som vil by på utfordringer for kommunen. De viktigste nevnes nedenfor. Krav om at kommunene skal ha bestemte yrkesgrupper (psykolog, ergoterapeut med mer), og forslag om at alle leger i kommunal tjeneste skal ha spesialisering innen samfunnsmedisin. Side 36 av 107 Krav om kommunal ø-hjelpsplass innen psykiatri og kommunal medfinansiering av ferdigbehandlete pasienter innen psykiatri. Krav om rett til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende institusjon, og plikt for kommunen til å utarbeide forskrift om dette i løpet av 2017. Side 37 av 107 Driftsrammer 3000 3100 3201 3205 3220 3230 3240 Helse, rehabilitering, omsorg HRO HRO - administrasjon Helseenheten Vadsø helsesenter sykestua Rus og psykiatrienheten Bofellesskap Vadsø bo- og omsorgssenter Ambulerende Sum Regnskap 2015 4 326 239 25 147 103 15 026 880 4 427 495 22 558 319 22 011 079 25 270 639 Budsjett 2016 5 619 549 25 214 664 15 127 012 7 013 781 23 077 908 26 409 058 24 786 123 Budsjett 2017 5 922 043 25 992 962 15 346 425 7 589 428 20 656 635 28 071 332 21 258 889 Endring -% 5,40 % 3,08 % 1,50 % 11,10 % -10,50 % 6,30 % -14,20 % 118 767 754 127 248 095 124 885 674 -1,80 % Tiltak HRO 1: 3100 Helseenheten: Cytostatikabehandling Finnmarkssykehuset viderefører ikke ordningen med refusjon av 20 % av lønnskostnadene vi har hatt med å gi cytostatikabehandling til pasienter i Vadsø. Dersom Vadsø kommune skal fortsette å gi dette tilbudet må det bevilges penger til 20 % kreftsykepleierstilling. Sted Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK 2017 2018 Ansvar: Helse enheten (3100) 128 700 128 700 0 0 128 700 128 700 2019 2020 Totalt 128 700 0 128 700 128 700 0 128 700 514 800 0 514 800 HRO 2: 3100 Helseenheten: Gratis vaksinasjon til Vadsørussen mot Hjernehinnebetennelse Med bakgrunn i vedtak i formannskapssak 49/16 hvor det ble bedt om at tiltak gjeldende vaksinering mot hjernehinnebetennelse skal tas med årlig i fremtidige budsjetter fremmer rådmannen følgende tiltak: Støtte til vaksinasjon av Vadsørussen mot hjernehinnebetennelse. Årlig kostnad på 50 000,Sted Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK 2017 2018 Ansvar: Helseenheten (3100) 62 500 62 500 -12 500 -12 500 50 000 50 000 2019 2020 Totalt 62 500 -12 500 50 000 62 500 -12 500 50 000 250 000 -50 000 200 000 Side 38 av 107 HRO 3: 3230 Vadsø bo og omsorgssenter: Økte priser husleie/mat 2017. Rådmannen foreslår å øke husleie og kost med om lag 2,5 %. - Omsorgsbolig: Økes fra kr 7 700,- til kr 7 900,-. Dette vil gi en merinntekt på om lag kr 75 000,-. Rådmannen foreslår også å øke priser til mat omsorgsbolig og matutlevering med om lag 2,5 %: - Omsorgsbolig: Foreslås økt fra kr 3 500,- til 3 600,-. - Matutlevering: Foreslås økte priser på middager til kr 95,- for helporsjon, kr 75,- for halvporsjon og kr 20,- for dessert. Dette vil gi en merinntekt på omlag kr 50 000,- pr år. Sted Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK 2017 2018 2019 Ansvar: Vadsø bo- og omsorgssenter (3230) 0 0 0 -125 000 -125 000 -125 000 -125 000 -125 000 -125 000 2020 Totalt 0 -125 000 0 -500 000 -125 000 -500 000 HRO 4: 3230/3240 Bo og omsorg/ambulerende.Økte priser hjemmehjelp 5 % Rådmannen forslår økning av satser for hjemmehjelp med ca 5 %. - Under 2G: fra kr 190,- til kr 200,- pr måned. - fom 2G til 3G: fra kr 90,- til kr 95,- pr time. - fom 3G til 4G: fra kr 120,- til kr 125,- pr time. - fom 4G til 5G: fra kr 165,- til kr 170,- pr time. - fom 5G: fra kr 330,- til kr 345,- pr time. Sted 2017 2018 2019 Ansvar: Vadsø bo- og omsorgssenter (3230) 2020 Totalt Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Sted Sum utgifter Sum inntekter Sum netto SUM NETTO TILTAK 0 0 -10 000 -10 000 -10 000 -10 000 Ansvar: Ambulerende (3240) 0 0 -15 000 -15 000 -15 000 -15 000 -25 000 -25 000 0 -10 000 -10 000 0 -10 000 -10 000 0 -40 000 -40 000 0 -15 000 -15 000 -25 000 0 -15 000 -15 000 -25 000 0 -60 000 -60 000 -100 000 Side 39 av 107 HRO 5: 3100 Helseenheten: Fastlegestillinger Fastlegestillinger som beskrevet i utredning til adm.utvalg og FSK høsten 2016. Tilleggsopplysning: Fastlegene får nå overført nye oppgaver som tidligere lå hos Fylkesmannen, gjelder vurdering i førekortsaker. Dette er en oppgave som helt klart vil kreve mer ressurser hos legen i form av vurderinger, vedtak, telefonhenvendelser og ikke minst klagebehandling. 1,5 stillingshjemler kostnad pr år: kr 2,261 mill inkl pensjon og sos.kostnader. Totale refusjoner: kr 702 000,-. Saken ble behandlet i Kommunestyret 20.10.16 i sak 58/16. 2017 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: Helse enheten (3100) 1 201 750 2 403 499 2 403 499 2 403 499 8 412 247 Sum utgifter -351 000 -702 000 -702 000 -702 000 -2 457 000 Sum inntekter SUM NETTO 850 750 1 701 499 1 701 499 1 701 499 5 955 247 TILTAK Side 40 av 107 2.2.4 Kvalifisering, velferd og inkludering KVI består av 3 enheter; Barn- og unge, NAV Vadsø og Kvalifiseringsenheten. Det er totalt ca 70 ansatte i sektoren. Sektoren har ansvar for sosiale tjenester, barnevern og hovedansvaret i kommunen for bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger og koordinering av dette arbeidet. Sektoren ble opprettet i 2015, området har ennå ikke ikke en politisk vedtatt sektorplan. Kommunestyret har vedtatt at det skal utarbeides plan for KVI og den skal foreligge våren 2017. Sektorplanen vil da bli retningsgivende for sektorens arbeid innen de ulike fagfeltene. Planen vil bli et viktig styringsdokument i det videre arbeidet i sektoren, da den vil gi mål for arbeidet, status for de ulike tjenestene, beskrive de viktigste utfordringene og aktuelle tiltak for å møte utfordringene. Kommunens oppgaver og de statlige føringene for sektorens tjenesteområder er regulert i: Lov om barneverntjenester Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Opplæringsloven Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere HOVEDOPPGAVER OG MÅL Kommunens målsettinger og strategier for tjenestene i sektoren er ikke definert i en egen plan. Som nevnt vil en overordnet plan for området bli utarbeidet og være på plass i 2017. Mål for KVI finnes i økonomiplanen og ellers er det føringer i nasjonale styringsdokumenter som årlig statsbudsjett, rundskriv om nasjonale mål og prioriteringer innenfor sektorens fagområder samt lov, rundskriv og forskifter som er gjeldende. NAV Vadsø NAV- kontorets oppgave er blant annet å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til å fremme sosial og økonomisk trygghet, forebygge sosiale problemer, og fremme overgang til arbeid. Mål: Flere av kommunens innbyggere skal være økonomisk selvhjulpne og ta ansvar for egen økonomi. Avhengigheten av kommunal sosialhjelp skal reduseres gjennom blant annet å utnytte alle virkemidler i NAV, og sikre god samordning med de øvrige kommunale hjelpetjenestene. Det er et mål at flere sosialhjelpsmottakere raskere skal bli avklart opp mot arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Barn og ungeenheten I forbindelse med organisatoriske endringer i Vadsø kommune ble Barn- og ungeenheten opprettet i 2015. Enheten består i all hovedsak av barneverntjenesten. Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal i tillegg bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Mål: Tjenesten har hatt organisatoriske og faglige utfordringer de siste årene. Disse forholdene er nå utbedret og det er en klar målsetting om at barneverntjenesten skal overholde lovkrav som sikrer at barn og unge får den hjelpen de trenger til rett tid. Fremover vil det satses på å få på plass adekvate hjelpetiltak i familiene på et tidlig tidspunkt for å gi bedre hjelp og støtte til barn, unge og familier som trenger det. Kvalifiseringsenheten Enheten er en ny enhet i kommunen som ble opprettet 01.01.16. Hovedoppgavene er bosetting, integrering og kvalifisering av flyktninger. Enheten har ansvaret for introduksjonsprogrammet og voksenopplæringen som gir tilbud om: norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, grunnskole for voksne og spesialundervisning for voksne. Side 41 av 107 Mål: Følge nasjonale mål og føringer; minimum 70 % av introduksjonsdeltakerne skal være i arbeid eller utdanning etter endt programperiode. Miljøtjenesten Er en støttefunksjon for enhetene i sektoren, hovedoppgaven er oppfølging av enslige mindreårige flyktninger (EM). Tjenestens oppgave er å hjelpe enslig mindreårige flyktninger som blir bosatt i Vadsø inntil de er i stand til å forsørge seg sjøl. De får hjelp etter behov: Omsorg, økonomisk hjelp, bolig, skolegang og hjelp til å kvalifisere seg til arbeid. Boligtjenesten Har ansvar for å koordinere og formidle boliger til vanskeligstilte. I tillegg har tjenesten oppgaver knyttet til innkjøp, møblering og istandsetting av boliger til flyktninger som skal bosettes i kommunen og vanskeligstilte. KVI administrasjon (stab) Har ansvar for planlegging og koordinering av bosetting (kontakt opp i mot IMDi), administrering av tilskudd og refusjoner, utviklingsarbeid, systemansvar fagsystem, div systemoppgaver, veiledning og rådgivning. STATUS Hovedoppgaven i KVI har for 2016 vært å jobbe med oppbygging og utvikling av tjenestene. Kvalifiseringsenheten er etablert, oppgaver og ressurser ble i den forbindelse tatt ut av NAV kontoret og overført til den nye enheten, herunder særskilte oppgaver knyttet til bosetting av flyktninger. Pedagogisk senter (voksenopplæringen) ble avviklet som enhet og alle oppgaver og ressurser derfra ble overført og inngikk også i den nye enheten. Oppgaver knyttet til koordinering og formidling av boliger er flyttet over fra Miljøtjenesten til boligtjeneste. Barn og ungeenheten har overført til HRO oppgaver og ansvar for koordinering av individrettede tjenester etter helselovgivningen, herunder ledelse av koordinerende enhet. Det har i 2016 vært fokus på å videreutvikle enhetene, skape gode rammebetingelser, få på plass systemer og rutiner som skal sikre forsvarlige tjenester, økt kvalitet og bedre tilbud til våre brukere. Dette arbeidet vil fortsette i perioden fremover. UTFORDRINGER En hovedutfordring for KVI i perioden fremover vil være å tilpasse tjenestenivået og drift til de økonomiske rammene. En reduksjon i bosetting av flyktninger vil i særlig grad ramme tjenestene i KVI. Sektoren vil i perioden fremover måtte forholde seg til sterkt reduserte rammer og dette vil få konsekvenser for enhetene. Det vil måtte jobbes med en nedbygging av tjenestene i tråd med det inntektstapet en reduksjon i bosettingen vil medføre. For KVI vil nivået på bosetting av flyktninger og usikkerheten knyttet til dette alltid innvirke på tjenestene i en eller annen retning. KVI yter tjenester innenfor lovpålagte oppgaver hvor det alltid vil være knyttet en usikkerhet mht hvilke tjenester vi til enhver tid må være forberedt på å yte. Denne utfordringen gjelder i stor grad vanskeligstilte brukere med sammensatt problematikk som har store vansker med å komme seg i arbeid og aktivitet og bli selvhjulpne. Vi opplever særlige utfordringer på dette området ifht bosatte flyktninger, kommunen har bosatt mange ressurssvake flyktninger de siste årene som er vanskelige å få inn i arbeidslivet. Det er behov for å effektivisere kvalifiseringen gjennom økt ressursinnsats for å få flere innvandrere raskere inn i arbeidslivet. Utfordringene i barnevernet vil også ha betydning for KVI fremover. Det har vært en stor økning i barnevernssaker i kommunen de siste 7-8 årene. Forebygging og tidlig innsats er avgjørende i Side 42 av 107 arbeidet med utsatte barn og familier for å snu den negative utviklingen. Tverrfaglig samarbeid og koordinering av tjenester er nødvendig for å sikre barn og familier riktig hjelp. For kommunen vil det derfor være nødvendig å gjøre noe med situasjonen og da gjennom å utvikle en helhetlig modell for arbeidet med utsatte barn og familier. Driftsrammer Kvalifisering, Velferd og Inkludering KVI 3510 3520 3401 3402 3403 3530 2500 KVI-administrasjon Barn og unge Sosialenheten Flykningenheten Miljøtjenesten Kvalifiseringsenheten Pedagogisk senter Sum Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Endrin g -% 1 285 723 -83 237 821 -84 201 450 25 974 006 25 845 591 27 656 196 8 311 051 11 084 457 11 383 289 33 210 373 13 100 000 13 100 000 -74 589 970 2 152 492 1 583 748 153 619 16 647 103 16 786 074 -1 194 909 0 0 -6 850 107 -14 408 178 -13 692 143 1,20 % 7,00 % 2,70 % 0,00 % 27,90 % 0,80 % -5,00 % Side 43 av 107 2.2.5 Plan, Miljø og Kommunalteknikk Drift av kommunale veier og anlegg Status Drift og vedlikehold av utearealene gjøres enten i kommunal egenregi eller av eksternt innleide entreprenører. Grøntanleggene vedlikeholdes med eget mannskap og ved hjelp av innleide ungdommer om sommeren. Dette inkluderer også bistanden til drift og vedlikehold av kirkegården. Større vedlikehold og snørydding på de kommunale veiene utføres av innleide entreprenører. Lapping og reparasjoner av mindre skader gjøres av kommunens driftsavdeling. Avdelingen håndterer også deler av driftskostnadene knyttet til enkelte kaier og anlegg i Vadsø kommune. Utfordringene Utfordringene er i hovedsak knyttet til asfaltering og vedlikehold av eldre veganlegg og på vinteren til oppfølging av eksternt innleide entreprenører. Det er begrensede ressurser til fjell- og grusveier utenom sentrum og boligområdene. Det er ikke avsatt reserver til å dekke kostnader for vintervedlikehold utover kontraktsperiodene. Det er heller ikke avsatt ressurser til vedlikehold av friområder/ lekeplasser i boligområdene. Mål Torg, plasser, fortau og veibanen skal være klargjort og fri for gjenstander som hindrer fremkommelighet eller reduserer trafikksikkerheten. Under vedvarende snøvær skal brøytefrekvensen være så stor at kravet til fremkommelighet på vei fortau og gang- og sykkelstier overholdes. Grøntanlegg og vei og gatebelysningen skal vedlikeholdes. Plan- og byggesaksområdet Status Utarbeidelse, behandling og forvaltning av kommuneplanens arealdel, kommunale og private reguleringsplaner gjøres delvis i egenregi eller ved kjøp av eksterne tjenester. Behandlingen av byggesøknader og søknader om deling av grunneiendom, gravingstillatelser samt søknad om utslipp med mer utføres i egenregi. Det er gjort avtaler med Tana kommune om lovforvaltning knyttet til jord-, skogbruks, konsesjonslov. Tana kommune gir samtidig veiledning, mottar og behandler søknader knyttet til diverse tilskuddsordninger i landbruket. Oppmåling av nye tomter, klarlegging av eksisterende grenser, grensejustering gjøres i egenregi. Utfordringene Utfordringene er knyttet til å høyne kundetilfredsheten og å styrke kommunenes omdømme i byggesaksprosessene. Ny regler om søknadsfritak for enkelte mindre bygninger reduserer inntektene fra byggesaksbehandling uten at det nødvendigvis reduserer antall henvendeleser knyttet til dette. Side 44 av 107 Mål Kommunens innbygger og andre brukere skal oppleve enheten som forutsigbar og løsningsorientert. Forurensing Status Vadsø kommune har kontrakt med Norsk Gjenvinning AS for drift og utførelse av renovasjon. Dette inkluderer all innsamling av avfall, drift av miljøstasjonen, utsetting av beholdere og utdeling av materiell m.m. Utfordringene Utfordringene er å redusere faren for forurensning når det gjelder, støy, lukt, luft eller andre former for forurensing som reduserer livskvalitet for innbyggere. Avfallsmengden er avgjørende for kostnadene knyttet til avfallshåndteringen. Håndteringen av husholdningsavfall skal gjøres til selvkost. Oppfølging og inngripen ved forurensing og forsøpling på privateeiendommer og fellesskapets eiendommer er ressurskrevende. Mål Som forvaltningsmyndighet ønsker kommunen gjennom aktivt bruk av lovverk å bidra til et godt forhold mellom naboer og til en samfunnsutvikling som ivaretar miljø- og klimahensynet. Reagere ved ulovlig forurensning og avfallshåndtering og ha en pålitelig og tilgjengelig avfallsinnsamling både for husstandene og næringslivet. Brann Status Brannberedskapen ivaretas av 4 personer ansatt i 100 % på dagtid og 28 personer i deltidsstillinger. Avdelingen ivaretar lovpålagt brannforebyggende arbeid og feiing i kommunen. I tillegg til dette er redningstjeneste en oppgave for nødetatene (brann, politi og helse). Det er satt av ressurser til utrykning basert på erfaringstall. Utfordringene Utfordringene er knyttet til rekruttering og etterutdanning, spesielt av deltidsmannskaper og utrykningsledere. Vaktplaner og fravær i vakt kan være utfordrende å håndtere. En operasjonssentral har direkte kommunikasjon med fagsentral brann og akuttmedisinsk kommunikasjonssentral. Ved enhver hendelse gjennomføres gjensidig varsling og koordinering mellom sentralene. Det er nødvendig å håndtere og identifisere de tilfellene der brannmannskapene skal rykke ut. Mål Målet er å ha et funksjonelt brannkorps som sikrer innsats i kommunen i henhold til kravet for innsatstider som er gitt i forskrift. Et forsvarlig og riktig dimensjonert arbeid til brann og brannforebyggende arbeid er nødvendig. Side 45 av 107 Driftsrammer Tekniske områder 6600 6700 6610 6620 6650 6710 6750 PMK Plan Miljø Kommunalteknikk Plan og forvaltning Plan, miljø Teknisk Brann Øst-finnmark labtjenester Renovasjon Sum Regnskap 2015 8 769 632 415 531 0 0 0 0 0 9 185 163 Budsjett 2016 0 0 2 149 848 7 386 295 5 646 593 -1 607 293 78 000 13 653 443 Budsjett Endring 2017 % 0 0 3 375 258 57,00 % 7 073 812 -4,20 % 6 769 581 19,90 % -72 951 -95,50 % -2 192 900 -2911,40 % 14 952 800 9,50 % Side 46 av 107 2.2.6 Finans og øvrige områder Skatt og rammeinntekter er foreslått i henhold til forslag til statsbudsjett 2017. Finansutgifter, i hovedsak renter og avdrag, er foreslått i henhold til planlagt låneopptak. Avskrivninger er en kalkulatorisk og teknisk føring som ikke har resultateffekt i kommunebudsjetter. Aksjeutbytte gjelder forventet utbytte fra Varanger kraft i 2017 med 30 mill. kr. hvorav Vadsø kommunes andel utgjør 21,87%, eller 6,562 mill. kr. Formidlingslån samt teknisk avvik pensjon føres også under dette området. Pensjon er budsjettert med anbefalte satser fra henholdsvis KLP (Kommunal landspensjonskasse) med 17% og SPK (Statens pensjonskasse) med 10,55%. Netto reserve i budsjett 2017, i hovedsak midler for å møte lønnsoppgjøret 2017, er på 4,520 mill. kr. I denne posten er det også avsatt midler med 500 000,- kr. til utviklingsfond og 500 000,- til primærnæringsfond i 2017. Driftsrammer Finans og øvrige områder 8000 Skatteinntekter 8400 Statlig rammetilskudd 8450 9000 9001 9001 9010 9100 9210 9220 9400 9450 9500 9600 9900 9510 Øvrige statstilskudd Renter m.v. Avskrivninger inntekt Avskrivninger utgift Aksjekjøp/salg og aksjeutbytte Avdrag vedr. lån Formidlingslån Startlån Disposisjonsfond Pensjon premieavvik Bundne fond Reserverte tilleggsbevilgninger Regnskapsmessig resultat Utviklingsfondet Primærnæringsfond Husleie VKE KF 7000 Husleie til Vadsø kommunale eiendomsselskap KF Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Endring % -150 342 -161 524 812 000 -210 616 -211 402 939 000 -1 762 013 -2 350 000 31 813 881 31 895 252 -27 423 466 -24 500 000 27 423 466 24 500 000 -11 352 963 -6 537 500 23 108 470 24 730 322 -83 659 -100 000 -1 215 737 -860 000 -10 000 8 569 394 -3 668 602 -5 000 000 -74 000 -300 000 1 028 2 581 200 18 748 684 85 505 74 000 0 -305 380 -320 211 827 662 Regnskap Budsjett 2015 2016 28 316 520 29 566 520 -167 583 000 -216 090 000 -2 350 000 33 599 063 -31 000 000 31 000 000 -6 537 500 27 285 411 -100 000 -860 000 0 -3 000 000 0 4 520 000 0 0 -331 116 026 Budsjett 2017 29 566 520 3,80 % 2,20 % 0,00 % 5,30 % 26,50 % 26,50 % 0,00 % 10,30 % 0,00 % 0,00 % -100,00 % -40,00 % -100,00 % 75,10 % -100,00 % 3,40 % Endring -% 0,00 % Side 47 av 107 Tiltak Øvrige 1: 8000 Eiendomsskatt 2017 Se eget vedlegg. Vadsø kommune gjennomførte høsten 2015 lovpålagt retaksering av eiendommer i Vadsø kommune. Desember 2015 ble det vedtatt en geografisk avgrensning av eiendomsskatteområdet for i størst mulig grad å unnta fritidsboliger for eiendomsskatt. Skattesatsen ble vedtatt til 5,2 promille for skatteåret 2016. Maksimal lovlig sats er 7 promille. Rådmannen vil i sitt forslag til årsbudsjett 2017 foreslå å oppheve innført geografisk avgrensning av eiendomsskatteområdet. En slik skattelegging med dagens sats på 5,2 promille vil kunne gi en årlig merinntekt på kr 1 012 000,-. Sted Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK 2017 2018 Ansvar: Skatteinntekter (8000) 0 0 -1 012 000 -1 012 000 -1 012 000 -1 012 000 2019 2020 Totalt 0 0 0 -1 012 000 -1 012 000 -1 012 000 -1 012 000 -4 048 000 -4 048 000 Side 48 av 107 3. Rådmannens forslag til investeringsbudsjett 2017-2020 3.1 Hovedoversikt investeringer Budsjett Budsjett 2016 2017 Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod. Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod Overføringer SUM UTGIFTER (M) Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger til bundne fond SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+NL) Bruk av lån Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R) Investeringer 2017- 2020 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 -1 501 000 -19 957 000 -21 458 000 1 025 000 -500 000 -2 000 000 -2 500 000 0 -500 000 -1 500 000 -2 000 000 0 -500 000 -1 500 000 -2 000 000 0 -500 000 -1 500 000 -2 000 000 0 78 782 000 14 425 000 10 115 000 10 115 000 4 125 000 22 150 000 6 831 000 108 788 000 18 000 000 1 500 000 500 000 2 200 000 1 500 000 18 125 000 18 000 000 1 500 000 0 8 500 000 4 500 000 1 500 000 1 500 000 20 115 000 16 115 000 18 000 000 18 000 000 1 500 000 1 500 000 0 0 500 000 1 500 000 6 125 000 18 000 000 1 500 000 0 20 000 000 19 500 000 19 500 000 19 500 000 19 500 000 107 330 000 -100 785 000 -6 045 000 -500 000 -107 330 000 35 125 000 -35 125 000 0 0 -35 125 000 37 615 000 33 615 000 -37 615 000 -33 615 000 0 0 0 0 -37 615 000 -33 615 000 23 625 000 -23 625 000 0 0 0 0 0 -23 625 000 0 0 2017 2018 2019 2020 37 625 000 39 615 000 35 615 000 25 625 000 Sum fond 0 0 0 0 Sum bruk av driftsmidler 0 0 0 0 -35 125 000 -37 615 000 -33 615 000 -23 625 000 0 0 0 0 -2 500 000 -2 000 000 -2 000 000 -2 000 000 0 0 0 0 1 024 474 3 124 098 5 148 855 6 736 724 0 0 0 0 1 024 474 3 124 098 5 148 855 6 736 724 Sum investeringer Sum lån Sum tilskudd Sum annet Netto finansiering Sum renter og avdrag Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser Side 49 av 107 3.2 Tiltak investeringer Tiltak i-1 i-2 i-3 i-4 i-5 i-6 i-7 i-8 i-9 i-10 i-11 i-12 Fra økonomiplanen 03606 Trafikksikkerhetstiltak 2017 03615: Gatelys: Utskifting av armaturer 03670 Gatelys, nyinvestering 2017 03700 - Reasfaltering veier og gater 2017 03782 Bekkefaret bofellesskap nye leiligheter 2017 03101 It investeringer Leasing av utstyr. 03819- Kapitaldel bibliotekbygg 2017 03891 Generell planlegging 2017 03917 Investering i utstyr og mindre renoveringer 2017 03920 - Startlån, Husbanken. 2017 03990 Egenkapitaltilskudd KLP 2017 3549: Ny nettportal Vadsø kommune Nye investeringer 2017-2020 i-13 i-14 i-15 i-16 i-17 i-18 i-19 i-20 i-21 3787 Nytt arkivsystem 03924 Pcer HRO 03925 WiFi på formålsbygg for publikum 3792 Adresseringsprosjektet 3793 Vestre-Jakobselv Boligfelt 3794 Utstyr teknisk drift 3795 Innkjøp/montering av gatelysmålere. 3796 Turløyper rundt Vadsø 3797 Utkjøp av leasede kjøretøy 2017 2018 2019 2020 34 675 000 28 125 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 300 000 300 000 300 000 300 000 75 000 75 000 75 000 75 000 3 000 000 3 000 000 3 000 000 0 5 000 000 0 0 0 1 250 000 1 250 000 1 250 000 1 250 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 650 000 500 000 500 000 500 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 18 000 000 18 000 000 1 500 000 1 500 000 28 125 000 25 125 000 18 000 000 18 000 000 1 500 000 1 500 000 400 000 0 0 0 2 950 000 11 490 000 7 490 000 500 000 700 000 190 000 110 000 0 190 000 0 0 190 000 0 0 0 0 500 000 270 000 0 8 000 000 0 4 000 000 0 0 400 000 0 300 000 2 500 000 300 000 2 500 000 0 0 280 000 500 000 0 500 000 0 500 000 0 500 000 Side 50 av 107 3.2.1 Fra økonomiplanen 2017-2020 Tiltak i-1 03606 Trafikksikkerhetstiltak 2017 Arbeidene med å forbedre sikkerhet langs skoleveien har prioritet. Fortau og enveis kjøring av Fosseveien ved Statens hus, forsterket gatebelysning og oppgradering av bru over Landhuselva med mer. Kvikksølvlampene må skiftes. I 2015 trådte fase to av EUs økodesigndirektiv i kraft. Direktivet stiller krav til effektiviteten på alle typer lyskilder og hvordan de skal merkes. Som et resultat av dette ble alle kvikksølvdamplamper forbudt. Alternativer til kvikksølv er natrium eller LED. 2017 2018 2019 2020 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Sum investeringer -500 000 -500 000 -500 000 -500 000 Sum lån 0 0 0 0 Netto finansiering 6 250 18 438 30 209 41 563 Sum renter 8 333 24 999 41 665 58 331 Sum avdrag Tiltak i-2 03615: Gatelys: Utskifting av armaturer I 2015 trådte fase to av EUs økodesigndirektiv i kraft. Direktivet stiller krav til effektiviteten på alle typer lyskilder og hvordan de skal merkes. Som et resultat av dette ble alle kvikksølvdamplamper forbudt. Alternativer til kvikksølvlampene er natrium- eller LED lamper. 2017 2018 2019 2020 Sum investeringer 300 000 300 000 300 000 300 000 Sum lån -300 000 -300 000 -300 000 -300 000 Netto finansiering 0 0 0 0 Sum renter 3 750 11 063 18 126 24 939 Sum avdrag 5 000 15 000 25 000 35 000 Tiltak i-3 03670 Gatelys, nyinvestering 2017 Det kommer henvendelser om nye gatelyspunkter i kommunen. Et eksempel er et mørkt felt i området Kvartsveien / Finnmarksveien. Et komplet lyspunkt m/ stolpe koster ca 15 -20 000 kr. Det er flere slike henvendelser. 2017 2018 2019 2020 Sum investeringer 75 000 75 000 75 000 75 000 Sum lån -75 000 -75 000 -75 000 -75 000 Netto finansiering 0 0 0 0 Sum renter 938 2 766 4 532 6 235 Sum avdrag 1 250 3 750 6 250 8 750 Side 51 av 107 Tiltak i-4 03700 - Reasfaltering veier og gater 2017 Det er et omfattende behov for reasfaltering / rehabilitering av veiene i kommunen. En nødvendig oppgradering for de dårligste veiene er anslått til ca 9 000 000 kr. Flere av disse veiene krever også rehabilitering av vann- og avløpsanleggene. Dette arbeidet må koordineres. Det avsettes 3 mill kr. pr år i 2017, 2018 og 2019. Fjell og grusveier Det er mange fjell og grusveier som trenger oppjustering. Det er veier i Krampenes, Thomaselv, Vestre Jakobselv, Sandalen med mer. 2017 2018 2019 2020 Sum investeringer 3 000 000 3 000 000 3 000 000 0 Sum lån -3 000 000 -3 000 000 -3 000 000 0 Netto finansiering 0 0 0 0 Sum renter 37 500 110 625 181 250 211 875 Sum avdrag 50 000 150 000 250 000 300 000 Tiltak i-5 03782 Bekkefaret bofellesskap nye leiligheter 2017 Jfr. Vedtak i sak 18/15 KST 7/5/15 vedr. investering/utbygging bekkefaret bofellesskap, investeringsbeslutning. Driftsmessige konsekvenser innarbeides i årsbudsjett 2017. Det vil være påkrevd med fullfinansiering fra Vadsø kommunes side i første omgang. Det er gitt tilsagn fra Statens Husbank på delfinansiering med 21,3 mill. kr. som vil bli utbetalt i etterkant av ferdigstillelse av investeringen. Utbetaling vil bli foretatt etter rapport og revidering, sannsynligvis i 2017 og må utelukkende gå til nedbetaling av lånegjeld. 2017 2018 2019 2020 Sum investeringer 5 000 000 0 0 0 Sum lån -4 500 000 0 0 0 Sum annet -500 000 0 0 0 Netto finansiering 0 0 0 0 Sum renter 56 250 109 688 105 938 102 188 Sum avdrag 75 000 150 000 150 000 150 000 Tiltak i-6 03101 It investeringer - Leasing av utstyr. Generelle it-investeringer, leasing av utstyr fra økonomiplan 2017-2020. 2017 2018 2019 Sum investeringer 1 250 000 1 250 000 1 250 000 Sum lån -1 250 000 -1 250 000 -1 250 000 Netto finansiering 0 0 0 Sum renter 15 625 46 094 75 521 Sum avdrag 20 833 62 499 104 165 2020 1 250 000 -1 250 000 0 103 907 145 831 Side 52 av 107 Tiltak i-7 03819- Kapitaldel bibliotekbygg 2017 Kapitalutgifter Vadsø kommunes andel av fylkesbiblioteket har feilaktig vært ført i kommunens driftsregnskap. Denne formen for delbetaling /finansiell leasing må føres i investeringsregnskapet. 2017 2018 2019 2020 Sum investeringer 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 Sum lån -1 500 000 -1 500 000 -1 500 000 -1 500 000 Netto finansiering 0 0 0 0 Sum renter 18 750 55 313 90 626 124 689 Sum avdrag 25 000 75 000 125 000 175 000 Tiltak i-8 03891 Generell planlegging 2017 Med bakgrunn i politiske bestillinger samt vedtatt kommunal planstrategi har Vadsø kommune behov for at det avsettes midler for gjennomføring/bestilling av prioriterte planoppgaver i 2017. Dette er tiltak som; -Utarbeidlese av prioriterte sektorplaner KUO og KVI (tot 600.000,-) -Igangsetting rullering av kommuneplanens arealdel (tot 400.000,-) -Rullering av SNP med evaluering av tilhørende instrumenter (tot kr 300.000,-) -Kystsoneplan (tot kr 100.000,-) -Områderegulering Vadsø sentrum (tot kr 200.000,-) -Sykkelbyen Vadsø (tot kr 50.000,-) Ressursbehovet for 2018 og 2019 stipuleres med bakgrunn i prioriteringer gjort i kommunal planstrategi for disse årene. Ressursbehovet vil reduseres dersom Vadsø kommune tilsetter egne plan-/stabsmedarbeidere men fortsatt må noe innkjøp påregnes (plantegninger, bestemmelser etc). 2017 2018 2019 2020 Sum investeringer 1 650 000 500 000 500 000 500 000 Sum lån -1 650 000 -500 000 -500 000 -500 000 Netto finansiering 0 0 0 0 Sum renter 20 625 46 469 57 282 67 678 Sum avdrag 27 500 63 333 79 999 96 665 Tiltak i-9 03917 Investering i utstyr og mindre renoveringer 2017 Det oppstår i løpet av driftsåret behov for generelle midler til investering i inventar, utstyr og mindre renoveringer ved enhetene. Som eksempel nevnes teknisk utstyr innen HRO, utskifting av oppvaskmaskiner i barnehagene, utskifting av posthyller, flere arkivskap etc. Bruken av midlene styres av rådmannen etter søknad. 2017 2018 2019 2020 Sum investeringer 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Sum lån -1 000 000 -1 000 000 -1 000 000 -1 000 000 Netto finansiering 0 0 0 0 Sum renter 12 500 36 875 60 417 83 125 Sum avdrag 16 666 49 998 83 330 116 662 Side 53 av 107 Tiltak i-10 006: 03920 - Startlån, Husbanken. 2017 Gjelder videreformidling av startlån fra Husbanken. Behovet for denne ordningen er stort og økende. 2017 2018 2019 2020 Sum investeringer 18 000 000 18 000 000 18 000 000 18 000 000 Sum lån -18 000 000 -18 000 000 -18 000 000 -18 000 000 Netto finansiering 0 0 0 0 Sum renter 225 000 663 750 1 087 500 1 496 250 Sum avdrag 300 000 900 000 1 500 000 2 100 000 Tiltak i-11 03990 Egenkapitaltilskudd KLP 2017 Egenkapitaltilskudd KLP 1,5 mill 2017 2018 Sum investeringer 1 500 000 1 500 000 Sum annet -1 500 000 -1 500 000 Netto finansiering 0 0 2019 1 500 000 -1 500 000 0 2020 1 500 000 -1 500 000 0 Tiltak i-12 3549: Ny nettportal Vadsø kommune Vedtak i Kommunestyret des 2015 om ny nettportal til Vadsø kommune. Kr 400 000,- i 2016 og kr 400 000,- i 2017. 2017 2018 2019 2020 Sum investeringer 400 000 0 0 0 Sum lån -400 000 0 0 0 Netto finansiering 0 0 0 0 Sum renter 5 000 9 750 9 417 9 083 Sum avdrag 6 666 13 332 13 332 13 332 3.2.2 Nye investeringer 2017-2020 Tiltak i-13 3787 Nytt arkivsystem Kostnad til nytt sak og arkiv system tok utgangspunkt i et grovt prisoverslag fra leverandører før vi hadde utarbeidet kravspesifikasjonen. Da kravspesifikasjon var utarbeidet og anbudskonkurransen avsluttet viste det seg at tiltaket var underfinansiert. En forutsetning for å få på plass ny web-/intranettportal er et velfungerende sak og arkivsystem da det blir tett integrasjon mellom disse. Dvs innsynsportal, politisk møteportal og en rekke andre integrasjoner som sikrer brukerne gode digitale tjenester. Oppstart av Ny nettportal vil gjennomføres medio 2017 etter oppstart nytt sak og arkivsystem. Prosjektet er pr i dag underfinansiert med kr 700.000,2017 2018 2019 2020 Sum investeringer 700 000 0 0 0 Sum lån -700 000 0 0 0 Netto finansiering 0 0 0 0 Sum renter 8 750 17 062 16 480 15 896 Sum avdrag 11 666 23 332 23 332 23 332 Side 54 av 107 Tiltak i-14 03924 Pcer HRO HRO har pcer som er jevnt over 6-7 år gamle. Disse er da utenfor alle garantiordninger, ved feil på maskinvare blir det da gjerne reparert med midlertidige løsninger for å få ting raskt opp å kjøre igjen. Dette er noe som ikke er ønskelig i lengden. 70 stk pcer; - totalkost kr 570.000, leases over 3 år. Kost 2017:190.000 2018:190.000 2019:190.000 2017 2018 2019 2020 Sum investeringer 190 000 190 000 190 000 0 Sum lån -190 000 -190 000 -190 000 0 Netto finansiering 0 0 0 0 Sum renter 2 375 7 006 11 479 13 419 Sum avdrag 3 166 9 498 15 830 18 996 Tiltak i-15 03925 WiFi på formålsbygg for publikum Kioskløsning for publikumstilkobling trådløst nett: 55.000,Skilting: 5000,Ekstra trådløspunkter for å dekke uteområder utenfor skoler og andre større formålsbygg som idrettshaller , rådhuset (torget), vårbrudd og bibliotek: 50.000 Totalt kr 110.000,- + evnt. datakabling der det er behov. 2017 2018 2019 2020 Sum investeringer 110 000 0 0 0 Sum lån -110 000 0 0 0 Netto finansiering 0 0 0 0 Sum renter 1 375 2 681 2 589 2 498 Sum avdrag 1 833 3 666 3 666 3 666 Tiltak i-16 3792 Adresseringsprosjektet Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske har lagt ut forslag til nye gate- og veinavn i Vadsø kommune til offentlig ettersyn. Det er nødvendig å skilte disse veiene. 2017 2018 2019 2020 Sum investeringer 500 000 0 0 0 Sum lån -500 000 0 0 0 Netto finansiering 0 0 0 0 Sum renter 6 250 12 188 11 771 11 354 Sum avdrag 8 333 16 666 16 666 16 666 Side 55 av 107 Tiltak i-17 3793 Vestre-Jakobselv - Boligfelt Nytt boligfelt er planlagt i Vestre Jakobselv. Det har vært henvendelser om tomter i bygda. Rådmannen tar sikte på oppstart av forprosjekt i 2017 med tanke på utbygging i 2018 og 2019. 2017 2018 2019 2020 Sum investeringer 270 000 8 000 000 4 000 000 0 Sum lån -270 000 -8 000 000 -4 000 000 0 Netto finansiering 0 0 0 0 Sum renter 3 375 106 582 251 356 291 965 Sum avdrag 4 500 142 333 342 332 408 998 Tiltak i-18 3794 Utstyr teknisk drift Teknisk avdeling ivaretar rydding av snø på kommunale områder og enkelt vedlikehold at veier og anlegg. Det er ikke økonomisk forsvarlig å reparere den gamle snøfreseren. Mangel på tilhenger til traktoren gjør at det må innleies transport til de fleste formål. I tillegg til dette er det nødvendig å kjøpe inn en ny gressklipper. 2017 2018 2019 2020 Sum investeringer 400 000 300 000 300 000 0 Sum lån -400 000 -300 000 -300 000 0 Netto finansiering 0 0 0 0 Sum renter 5 000 13 500 20 480 23 459 Sum avdrag 6 666 18 332 28 332 33 332 Tiltak i-19 3795 Innkjøp/montering av gatelysmålere. All kraft som en kunde tar ut fra nettet skal i utgangspunktet måles. Det er myndighetene som har bestemt at alt veilys og effekten av disse skal fastsettes ved måling. Innkjøp og montering av gatelysmålere er kalkulert til 2 500 000kr. Siste frist for ferdigstillelse er 31.12.2018. 2017 2018 2019 2020 Sum investeringer 0 2 500 000 2 500 000 0 Sum lån 0 -2 500 000 -2 500 000 0 Netto finansiering 0 0 0 0 Sum renter 0 31 250 92 187 119 792 Sum avdrag 0 41 666 124 998 166 664 Side 56 av 107 Tiltak i-20 3796 Turløyper rundt Vadsø Med bakgrunn i innspill fra formannskapet 26.05 2016 (sak 74/16) har Vadsø kommune gjort et utredningsarbeid mht å se nærmere på muligheten for utbedring, merking og ikke minst kartlegging av stier/løyper/traseer i umiddelbar nærhet av Vadsø. Ideen er at dette skal kunne bidra til en bevist- og tilgjengeliggjøring av hverdagsløyper som kan bidra til mer aktivitet. Det er utarbeidet et forslag til hvilke turstier som bør merkes og utbedres for å bedre legge til rette for aktivitet for gående og syklende. Dette er løyper av varierende lengde og utforming. Kostnaden for utarbeidelse av kart, merking av turstiene, utbedring i form av klopplegging/enkle gangbruer mm er beregnet til kr 280.000,2017 2018 2019 2020 Sum investeringer 280 000 0 0 0 Sum lån -280 000 0 0 0 Netto finansiering 0 0 0 0 Sum renter 3 500 6 825 6 592 6 358 Sum avdrag 4 666 9 332 9 332 9 332 Tiltak i-21 3797 Utkjøp av leasede kjøretøy Kostnadene ved bilholdet er i stor grad knyttet til bruk og vedlikehold av disse bilene. Kontraktsinngåelse og tilbakelevering av leasede kjøretøy er imidlertid et element som gjør at det påløper store kostnader knyttet til dette. Rådmannen ønsker å vurdere utkjøp av tjenestebiler etter leasingperiode samt å erstatte nye leaseobjekter med kjøp. I budsjett 2017 avsettes det foreløpig netto kr. 500 000,- til formålet. Fortrinnsvis til kjøp ved utløp av leasingperiode. Ved utkjøp vil enheters leasingkostnader opphøre. Det vil kunne bli behov for å komme tilbake til saken i budsjettregulering juni 2017. Sum investeringer Sum lån Netto finansiering Sum renter Sum avdrag 2017 500 000 -500 000 0 6 250 8 333 2018 500 000 -500 000 0 18 438 24 999 2019 500 000 -500 000 0 30 209 41 665 2020 500 000 -500 000 0 41 563 58 331 439 063 585 411 0 1 326 363 2 163 961 1 797 735 2 984 894 0 0 2 797 836 3 938 888 0 1 024 474 3 124 098 5 148 855 6 736 724 Sum driftskonsekvenser for alle tiltak Sum renter Sum avdrag Sum andre driftskonsekvenser SUM NETTO DRIFTSKONSEKVENSER - Side 57 av 107 4. Konsernoversikt 4.1 Kirkelig fellesråd Kirkelig fellesråd vedtar selv sine budsjetter og godkjenner regnskapene. Vadsø kommuner yter allikevel et betydelig tilskudd til fellesrådets drift. I 2016 var beløpet 2 900 000,- kr. Tilskuddet er i rådmannens forslag er foreslått uendret i 2017. Rådets regnskapsresultat de siste 2 år er: 2014 –mindreforbruk 132 551,- kr., 2015 – mindreforbruk 100 739,- kr. Rådet har pr. 2016 ingen lånegjeld. 4.2 Vadsø kommunale eiendomsselskap KF Vadsø kommunale eiendomsselskap KF er et heleid kommunalt selskap, hvor budsjetter og regnskap skal vedtas av kommunestyret. Eiendomsselskapet har vært i virksomhet siden 01.01.2014 og drift vil være gjenstand for evaluering i løpet av 1. h.å. 2017. Selskapet ble dannet for å forvalte kommunens eiendomsmasse i form av formålsbygg. Vadsø kommune yter tilskudd til selskapets drift. I 2016 var beløpet 29 566 520,- kr. Samme beløp er videreført rådmannens forslag for 2017. Vadsø kommunale eiendomsselskap KF har i egen sak fremmet anmodning om økt tilskudd i 2017. I tillegg vil Vadsø kommune måtte vurdere inndekking av underskudd 2015 i løpet av 2017. Eiendomsselskapets regnskapsresultat i 2015 var merforbruk 1 689 895,- kr. (regnskap ikke vedtatt)Selskapet har pr. 2016 vedtatt låneopptak med 45,9 mill kr. 4.3 Vadsø havn KF Vadsø havn KF er et heleid kommunalt selskap hvor budsjetter og regnskap skal vedtas av kommunestyret. Selskapet ivaretar kommunens havnerelaterte formål. Selskapets regnskapsresultat de siste 2 år er: 2014 – merforbruk 132 740,- kr. 2013 – mindreforbruk 638 050,- kr. (regnskap ikke vedtatt). Havna har pr. 2016 opparbeidet lånegjeld med 22,06 mill. kr. 4.4 Vadsø vann og avløp KF Vadsø Vann og avløp KF er et heleid kommunalt selskap hvor budsjetter og regnskap skal vedtas av kommunestyret. Selskapet ivaretar kommunens vann og avløpsrelaterte oppgaver til selvkost. Selskapets regnskapsresultat de siste 2 år er: 2014 – mindreforbruk 306 900,- kr 2015 – mindreforbruk 1 088 667,- kr. Vann og avløp KF har pr. 2016 opparbeidet lånegjeld med 78,7 mill. kr. 4.5 Varanger museum IKS Varanger Museum IKS er et interkommunalt selskap hvor Vadsø kommune er medeier. Selskapet har ansvaret for museale formål for Vadsø, Sør-Varanger og Vardø kommune. Vadsø kommune yter tilskudd til selskapets drift. I 2016 var beløpet 600 154,- kr. Tilskuddet er i rådmannens forslag foreslått økt med 12 603,- (2,1%) kr. til 612 757,-. Selskapets regnskapsresultat de siste 2 år er:., 2014 –mindreforbruk 898 796,- kr. 2015 – mindreforbruk 90 044,- kr Side 58 av 107 5. Forslag til kommunestyrets vedtak FORSLAG TIL V E D T A K 15. DESEMBER 2016 1. Årsbudsjett og økonomiplan for 2017-2020 vedtas med de tiltak og økonomiske rammeforutsetninger som fremgår av rådmannens innstilling. Årsbudsjett for 2017 vedtas med nettobeløp for 6 ulike rammeområder. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2017 med en samlet ramme driftsutgifter på kr 599 244 388,- ekskl finanskostnader og en brutto utgiftsramme på kr 37 625 000,- for investeringsbudsjettet inkludert lån til videreutlån i husbanken med kr. 18 000 000,-. 3. Vadsø kommunestyre viser til sin helhet til investeringsplanen i forhold til hva som er Kommunestyrets intensjon å iverksette av investeringstiltak for 2017. 4. Kommunestyret vedtar at det kommunale inntektsskatteøret i inntektsåret 2017, skal være i henhold til Stortingets fastsatte maksimalprosent for 2017. Marginavsetningen settes til 11%. 5. Eiendomsskatt Det skrives ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen, jfr. Eiendomsskatteloven §§ 2 og 3a. Eiendomsskatten skrives ut ved 5,2 promille av gjeldende eiendomsskattetakst, jfr. § 13. Det beregnes ikke bunnfradrag, jfr. § 11 annet ledd. Eiendomsskatten skrives ut i 2 terminer, jfr. § 25. Ved taksering og utskriving benytter kommunen dokumentet “rammer og retningslinjer for taksering I medhold av lov om eiendomsskatt for Vadsø kommune” vedtatt av sakkyndig nemnd. Eiendommer i vedlagt oversikt som fritas for eiendomsskatt etter eskl. § 7 skal også gjelde i 2017. 6. Kommunestyret vedtar endringer i satsene for gebyrer, avgifter og egenbetalinger ihht foreslåtte tiltak. For øvrige områder økes satsene med inntil 5 %. Gjeldende priser framgår av del 6.5 i dette dokumentet: Generelt gjelder at endringene har effekt fra 1. januar 2017 med unntak for områder hvor egne avtaler eller forhold unntar for tidspunkt eller nivå. 7. Vadsø kommunestyre legger til grunn statens maksimalsatser for prising av barnehageplass gjeldende for 2017. 8. Vadsø kommunestyre vedtar gjeldende vedtekter for kommunal barnehage, skolefritidsordning og kulturskole, med eventuelle endringer beskrevet i del 6.4. 9. Det tas opp lån i 2017 inntil kr 35,125 mill. Herav Startlån i Statens husbank på kr 18 mill. Det delegeres til rådmannen å avtale lånenes betingelser og den løpende forvaltningen i hele lånets løpetid, herunder eventuelle rentebindinger. 10. Kommunestyret har tidligere vedtatt at ordførergodtgjørelsen skal fastsettes til 90 % av stortingsrepresentantenes godtgjørelse. Ordførers godtgjørelse utgjør for tiden kr 816 235,- per år. Eventuell underdekking innen lovbestemte selvkostområder kan framføres for dekking i framtidige gebyrer. 11. Side 59 av 107 6. Vedlegg og obligatoriske oversikter 6.1 Budsjettskjema 1 A Beskrivelse Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Skatt på inntekt og formue -135 984 -142 898 -147 961 -148 161 -148 461 -148 661 Ordinært rammetilskudd 772 -210 816 000 -211 402 000 -216 090 000 -216 090 000 -216 090 000 -216 090 Vadsø Skatt på eiendom 939 000 000 000 000 000 -14 517 465 -18 626 000 -19 622 000 -19 622 000 -19 622 000 -19 622 000 Andre generelle statstilskudd -96 904 501 -99 006 083 Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter provisjoner og andre -100 824 -100 824 -100 824 -100 824 -458 223 -471 932 083 -484 497 083 -484 697 083 -484 997 083 -485 197 677 -13 751 206 083 -9 497 500 083 -9 497 500 083 -9 497 500 083 -9 497 500 083 -9 497 500 32 864 203 33 906 252 35 603 063 36 490 363 37 327 961 37 961 836 finansutgifter Avdrag på lån 23 749 918 25 030 322 27 585 411 28 797 735 29 984 894 30 938 888 Netto finansinntekter/-utgifter 42 862 915 49 439 074 53 690 974 55 790 598 57 815 355 59 403 224 Dekning av tidl års regnskm 7 024 200 5 909 989 0 0 0 0 4 891 140 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Til ubundne avsetninger 0 8 569 394 0 0 0 0 Bruk av tidl års regnskm 0 -11 724 484 0 0 0 0 merforbruk Til bundne avsetninger mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger -126 942 0 0 0 0 0 -6 033 307 -818 500 0 0 0 0 Netto avsetninger 5 755 091 2 936 399 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Til fordeling drift -409 605 -419 556 -429 806 -427 906 -426 181 -424 793 Bruk av bundne avsetninger Sum fordelt til drift fra skjema 1B 671 610 109 485 728 859 397 881 191 419 556 610 424 180 540 423 893 214 423 446 609 423 395 609 Merforbruk/mindreforbruk -11 724 480 0 -5 625 569 -4 013 271 -2 735 119 -1 398 250 Side 60 av 107 6.2 Budsjettskjema 2 A Beskrivelse Vadsø Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Sum ekstern finansiering Sum finansiering Budsjett 2016 108 788 000 18 000 000 1 500 000 500 000 128 788 000 -100 785 000 -19 957 000 -1 501 000 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 18 125 000 20 115 000 16 115 000 6 125 000 18 000 000 18 000 000 18 000 000 18 000 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 0 0 0 0 37 625 000 39 615 000 35 615 000 25 625 000 -35 125 000 -37 615 000 -33 615 000 -23 625 000 -2 000 000 -1 500 000 -1 500 000 -1 500 000 -500 000 -500 000 -500 000 -500 000 -122 243 000 -37 625 000 -39 615 000 -35 615 000 -25 625 000 -122 243 000 -37 625 000 -39 615 000 -35 615 000 -25 625 000 6.3 Budsjettskjema 1 B og 2 B Budsjettskjema 1B viser enhetenes nettorammer og er oppgitt i kapitlene 2.2.1-2.2.6. Budsjettskjema 2B viser økonomiplanens investeringer og er oppgitt i kapittel 3. Side 61 av 107 6.4 Vedtekter 6.4.1 Forslag til vedtekter for kommunale barnehager i Vadsø 2017 GENERELT Vadsø kommunale barnehager eies og drives av Vadsø kommune i samsvar med Lov om barnehager og de av departementets fastsatte forskrifter, kommunale vedtekter, retningslinjer, og virksomhetsplan for hver enkelt barnehage. Hver barnehage skal ha en styrer som har den daglige ledelsen av virksomheten. FORMÅL Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering, BARNEHAGENS INNHOLD Barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier har tilpasset den nasjonale rammeplanen til de lokale forholdene i Vadsø kommune. SAMARBEID For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget består av 2 representanter for foresatte, 2 representanter for ansatte og 2 representanter for eier. Styrer er den ene av eiers representanter. FLERKULTURELL BARNEHAGE Alle barnehager skal være flerkulturelle med fokus på mangfold. Stubben skal ha et særlig ansvar for formidling av samisk og kvensk/finsk språk og kultur. HOVEDOPPTAK I BARNEHAGENE Søknad om opptak til de kommunale barnehagene skjer på fastsatt skjema etter utlysning i lokalpressen en gang i året, med søknadsfrist den 1.mars. Ved hovedopptaket tildeles plass fra slutten av august, jfr. vedtatt skole- og barnehagerute. Barn med tildelt barnehageplass beholder plassen uten årlig søknad. Hovedopptaket skjer på følgende måte: Side 62 av 107 • Hovedopptaket skjer administrativt i opptaksutvalget som består av 3 enhetsledere fra barnehagene og som innstiller søkerne etter vedtektene. OPPTAKSKRITERIER FOR TILDELING AV PLASS I DE KOMMUNALE BARNEHAGENE: Opptaket skjer etter følgende prioritert rekkefølge: 1. Barn med funksjonshemninger i den grad barnet kan ha nytte av opphold i barnehage, jfr. Lov om barnehager §13. 2. Barn som etter barnevernsloven §§»4-4 og 4-12 bør ha plass. 3. Barn som etter sakkyndig vurdering anbef500 500 ales plass av lege, PPT kontor, psykolog eller andre sakkyndige. 4. Sykdom i hjemmet som medfører behov for tilsyn av barna (legeattest vedlegges). Andre kriterier vil komme i tillegg. Barn tildeles plass på 3-6 års avdeling ved hovedopptaket det året de fyller 3 år Tildelt barnehageplass må tas i bruk innen en måned. RETT TIL BARNEHAGEPLASS Barn som fyller ett år senest innen utgangen av oktober det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehagen fra nytt barnehageår i henhold til Lov om barnehager. Barn med rett til prioritert opptak etter § 13 har etter søknad rett til plass selv om det ikke har fylt ett år innen utgangen av august. I henhold til tilskuddsordningen som Vadsø får pga av at vi er vertskommune for asylmottak har 4- og 5 –åringer som søker asyl rett på heldags barnehagetilbud.1 • • Barnet har rett til plass i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum et opptak i året. ANKEBEHANDLING Klage på vedtak som er gjort etter hovedopptaket i barnehagene kan påklages til rådmannen 3 uker etter avslag er mottatt av søker. Ankene behandles administrativt av rådmannen. TILDELING AV PLASS ETTER HOVEDOPPTAKET Tildeling av plass etter hovedopptaket gjøres administrativt. Dette vil skje fortløpende når det blir ledige plasser i barnehagene. Søknaden behandles senest 1 måned før ønsket oppstart. Søknaden behandles tidligst 3 måneder før ønsket oppstart. OPPSIGELSE AV PLASS Gjensidig oppsigelsestid av barnehageplassen er 1 måned. Dersom det utestår betaling for 2 måneder vil kommunen si opp plassen med øyeblikkelig virkning. Barnehageplass sies opp skriftlig fra dato med en måneds varsel. 1 Gjelder så lenge Vadsø kommune får tilskudd fra UDI. Side 63 av 107 PERMISJON FRA BARNEHAGEPLASSEN Søknad om permisjon fra barnehageplassen sendes den enkelte barnehage, ved styrer, innen den 1. i hver måned og minst en måned før permisjon skal gjelde. Styrer i barnehagen behandler søknad om permisjon fra barnehageplassen. Vedtaket kan påklages innen 3 uker, jfr. Forvaltningsloven § 29. Klagen sendes til rådmannen via styrer i barnehagen. Permisjon kan innvilges når: - foreldre/foresatte har omsorgspermisjon - foreldre/foresatte har studieopphold - foreldre/foresatte har opphold i andre kommuner - familien er i en krisesituasjon - ved uventet arbeidsledighet i familien a) Permisjon kan innvilges innenfor et barnehageår og må gjelde ut barnehageåret. Det kan gis permisjon for inntil et år, dersom barnehagen kan tildele plassen til et annet barn i permisjonstida. b) Ved alvorlig krise i familien/ eller ved alvorlig sykdom vil permisjonssøknader bli behandlet uavhengig av punkt a. Permisjon kan ikke gis før barnet har begynt i barnehagen. FORELDREBETALING Foreldrebetaling skjer etter de til enhver tid gjeldende betalingssatser som blir fastsatt av kommunestyret. • Barnehageavgiften pr. måned fastsettes av kommunestyret. • Det gis 50 % søskenmoderasjon for 2. og påfølgende barn. • Ved tildeling av redusert plass, reduseres barnehageavgiften forholdsmessig. • I tillegg betales for kost. Det gis ikke søskenmoderasjon for kost. • Det betales for 11 måneder. August måned er betalingsfri. Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen Hvis maksprisen er høyere enn 6 prosent av den samlede inntekten til husholdningen, skal husholdningen ha en redusert pris. Ordningen går ut på at ingen skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin til barnehagen. Fra barnehageåret 2017-18 gjelder det for husholdninger med en samlet inntekt som er lavere enn 500 500 kroner per år. Gratis kjernetid Alle 3, 4- og 5 åringer og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt, har rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. For barnehageåret 2017-18- gjelder dette for husholdninger som har en samlet inntekt som er lavere enn 428 000 kroner per år. Søknad om gratis kjernetid og redusert foreldrebetaling sendes Servicekontoret. OVERGANG BARNEHAGE/SFO De barna som skal begynne på skolen har plass i barnehagen frem til 15.august, og kan søke SFO plass fra samme dato. Det gis fritak i foreldrebetalingen fra 15. juli, forutsatt at ferien blir avviklet før barnet slutter i barnehagen. Side 64 av 107 ÅPNINGSTID Barnehagens åpningstid er fra 07.30 – 16.30. Barnehagen kan åpne klokken 07.00 ved behov, når dette er avtalt. FERIE Barnehageåret starter i august i samsvar med vedtatte skole- og barnehagerute. Ferieåret følger kalenderåret. Barn skal ha minst 4 uker ferie. 3 av ferieukene skal tas ut som hele uker. Planleggingsdager inngår ikke i disse ukene. All ferie må meldes inn skriftlig til barnehagen i forkant av ferieavvikling. Innmeldt ferie er bindende. Eventuelle endringer av ferie må gjøres skriftlig til barnehagen. Fra 2017 avikles fellesferie i alle barnehager samtidig med SFO som har sin ferie i perioden uke 29-32. PLANLEGGINGSDAGER Barnehagen har 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret. Dette i samsvar med vedtatte skoleog barnehagerute. Barnehagen er stengt på planleggingsdagene. VEDTEKTENE Endring av vedtektene behandles av kommunestyret. For å legge til rette for arbeid med økt kvalitet i barnehagene skal alle barnehager gjennomføre årlige brukerundersøkelser der alle barnehagens tjenester evalueres. Vedtektene er vedtatt av kommunestyret desember 2016 Side 65 av 107 6.4.2 Kulturskolen Gjeldende vedtekter for Vadsø kulturskole 2017. 1. GENERELT Bestemmelse om kulturskole er hjemlet i Opplæringsloven § 13-6. Musikk- og kulturskoletilbod. Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles. I Vadsø kommune er kommunal kulturskole. Vadsø kommune er medlem av Norsk Kulturskoleråd og følger vedtatt rammeplan for kulturskolen, «Mangfold og fodypning» (2016). 2. FORMÅL Vadsø Kulturskole er «en kulturskole for alle». Vi viser til rammeplan for kulturskolen «Mangfold og Fordypning». 3. SØKNAD Søknadsfrist for kommende skoleår er i 1. juni. 4. OPPTAKSPERIODE Hovedopptak av elever skjer i vårsemesteret og gjelder for det kommende skoleåret. 5. OPPSIGELSE AV PLASS Oppsigelse av elevplassen skal være skriftlig. Ved oppsigelse av elevplass i løpet av skoleåret/ halvåret, betales det ordinær kulturskoleavgift for hele halvåret. 6. BETALING For elever under 18 år, må foresatte være søker. Foreldrebetaling skjer etter de til enhver tid gjeldende betalingssatser som blir vedtatt av kommunestyret. Dersom det utestår betaling for minimum 1 termin for kulturskoletilbud, vil kommunen si opp plassen med øyeblikkelig virkning. Gjelder utestående betaling høstterminen, er plassen sagt opp for vårterminen. Gjelder utestående betaling for vårterminen, vil elev ikke kunne bli tatt opp til neste undervisningsår før terminen er betalt. 7. OMFANG AV TILBUD Kjernetilbudet i kulturskolen er ukentlig undervisning som følger Vadsø kommunes skolerute, undervisningstidspunkt er i utgangspunktet til samme dag og tid hver uke, men kan flyttes på en ukes varsel hvis nødvendig. I tillegg kan kulturskolen tilby kurs av kortere varighet. Kulturskolen forbeholder seg retten til å avlyse inntil 3 timer i halvåret. 8. GYLDIGHET Endringer i disse vedtektene må vedtas av Vadsø kommunestyre. Side 66 av 107 6.4.3 SFO Gjeldende vedtekter for SFO i Vadsø kommune 2016. 1. GENERELT Bestemmelsene om skolefritidsordningene er hjemlet i Opplæringslovens § 13-7 I Vadsø kommune er det SFO på Vadsø barneskole og Vestre Jakobselv skole. Skolefritidsordningene eies og drives av Vadsø kommune etter de krav som fastsettes av lover og forskrifter og de regler som gjelder for tildeling av statstilskudd 2. FORMÅL SFO er et frivillig omsorgs- og tilsynstilbud for barn i 1.-4.klasse og for funksjonshemmede barn i 1. 7.klasse. Tilbudet gis før og etter skoletid. SFO skal bygge på opplæringslovens formålsparagraf. SFO skal: • legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. • være med på å utvikle skolen som et lokalt kultursenter i nærmiljøet. • være med på å utvikle samarbeidet med andre kommunale etater og frivillige lag og organisasjoner. - være med på å utvikle samarbeidet mellom hjem og skole. 3. SAMARBEID Det velges en foreldrerepresentant og en representant fra de ansatte til skolens samarbeidsråd. Foreldrerepresentanten skal være foreldrenes og barnas samarbeidskanal mot skolen/SFO. 4. HOVEDOPPTAK I SFO Søknadsfrist er 1.mai. Denne fristen kunngjøres i dagspressen. I tillegg sender skolene brev, vedlagt søknadsskjema til alle familier som sokner til den enkelte skole/SFO. Opptaksmyndighet Den enkelte skole v/rektor er opptaksmyndighet. Rådmannen er ankeinstans. Vedtak fattet her er endelige og kan ikke påklages videre. Opptakskriterier Barnet skal i regelen gå i SFO på den skolen det sokner til. Hvis det er flere søkere enn det er plass til i SFO, prioriteres søkerne etter følgende kriterier: - Barn på de laveste klassetrinn Side 67 av 107 Barn med funksjonshemninger dersom det foreligger en faglig vurdering av at barnet vil ha utbytte av opphold i SFO - Barn av enslig forsørger som er under utdanning eller i arbeid - Barn som har fremmedspråklig bakgrunn eller barn med tospråklig bakgrunn - Barn som har begge foresatte i arbeid utenfor hjemmet eller under utdanning - Barn det søkes halv plass for 10t/u - Halv plass elevfrie dager er 3,5 t Skolen må holde av 2 plasser til behandling av eventuelle klagesaker. Tildeling av plass etter hovedopptaket Tildeling av plass etter hovedopptaket skjer fortløpende på den enkelte skole. Plasser som tildeles før den 15. i måneden, betales det full pris for. Plasser tildelt etter den 15. i måneden belastes med halv pris den første måneden. 5. OPPTAKSPERIODE Hovedopptak av barn skjer i vårsemesteret og gjelder til det sies opp. 6. OVERGANG BARNEHAGE / SFO Skolestartere har plass i barnehagen til 15. august og kan søke plass i SFO fra denne dato. 7. OPPSIGELSE AV PLASS Gjensidig oppsigelsestid er 1 måned. Plassen må sies opp skriftlig til den enkelte skole. Fratredelse før den 15. i måneden betales det halv pris for. Fratredelse etter den 15. belastes med full pris. 8. FORELDREBETALING Foreldrebetaling skjer etter de til enhver tid gjeldende betalingssatser som blir vedtatt av kommunestyret. Juli er betalingsfri måned. Dersom det utestår betaling for 2 måneder for SFO plass eller for tidligere tildelt barnehageplass, vil kommunen si opp SFO plassen med øyeblikkelig virkning. 9. LEKE- OG OPPHOLDSAREAL Leke- og oppholdsareal pr. barn settes til 4 m2. 10. ÅPNINGSTID SFO holdes åpent hele året, mandag - fredag kl. 07.30 - 16.30 unntatt i fellesferien og på skolens/SFOs planleggingsdager. SFO kan åpne kl 07.00 ved behov. Fellesferien er uke 29, 30, 31 og 32 Personalet i SFO har 5 planleggingsdager; de samme dagene som skolene. Side 68 av 107 Barn får 4 ukers ferie som avvikles i SFO -personalets fellesferie i ukene 29, 30, 31, 32. Planleggingsdagene inngår ikke i disse ukene. De utgjør den 5. ferieuka for barna. 11. BEMANNING Rektor ved den enkelte skole har det overordna administrative og pedagogiske ansvaret for ordninga. Det skal være en avdelingsleder med pedagogisk utdanning ved hver SFO, som har det daglige ansvar for driften. 12. GYLDIGHET Endringer i disse vedtektene må vedtas av Vadsø formannskap og godkjennes av kommunestyret. Side 69 av 107 6.5 Priser og gebyrer 2017 6.5.1 Utleie (inkludert utleiepriser fra Vadsø kommunale eiendomsselskap KF) Utleiepriser: Alle utleieprisene er oppjustert med inntil 5 % fra år 2016 til 2017 PRISER 2015 Vestre Jakobselv samfunnshus Festsal man-tors pr. dag Det innførers 1/2 dags leie man-tors. Det innførers 1/4 dags leie man-tors Festsal fre-søn pr. dag Det innførers 1/2 dags leie fre-søn 1 840 1 930 965 483 2 650 1 325 2 025 1 010 505 2 780 1 390 2 400 2 780 460 230 160 663 2 500 2 900 480 240 165 695 2 780 3 045 500 250 170 660 690 725 Etter avtale Etter avtale 330 340 355 330 340 355 660 690 725 Etter avtale Etter avtale 1 800 1 890 1 985 965 1 010 483 505 3 080 3 230 1 540 1 615 2 570 Det innførers 1/4 dags leie fre-søn Næringsdrivende man-tors pr. dag Næringsdrivende fre-søn pr. dag Kjøkken/møterom pr. dag Trening festsal/lag pr. time Garderobe/idrettslag pr. gang Vestre Jakobselv basseng Timepris basseng uten vakt Timepris basseng med vakt Timepris idrettslag Miljøbygget Svømmehall med badstu/garderobe pr. timr (Idrettslag) Svømmehall m/badstu/garderobe u/vakt pr. time Svømmehall m/badstu/garderobe m/vakt pr. time Svømmestevner- seniorer pr. gang Vårbrudd kulturverksted Det innførers 1/2 dags leie man-tors Det innførers 1/4 dags leie man-tors Storsal inkl. scene og gard. fre-søn pr. dag m/tilgang til kjøkken Det innførers 1/2 dags leie fre- søn PRISER PRISER 2016 2017 2 940 Side 70 av 107 Det innførers 1/4 dags leie fre- søn 770 805 2/3 husleie 2/3 husleie 2/3 husleie Næringsdrivende pr dag Næringsdrivende pr time 4 000 1 040 4 200 1 090 4 410 1 145 Golnes grendehus Foaje/hems Festsal/foaje/hems/badstu/dusj Fast trening pr. time inkl garder ekskl badstu Søppelavgift næringsdrivende 1 260 2 200 295 470 1 300 2 300 240 1 365 2 415 250 1 680 230 1 750 240 1 835 250 1 500 1 575 460 1 500 1 575 690 4 500 725 4 725 760 4 960 25 000 26 250 690 750 1 150 750 1 150 1 200 400 800 1 200 780 1 200 1 250 420 840 1 260 815 1 260 1 300 10 800 11 300 11 865 6 950 7 200 300 7 560 315 25 000 26 250 Ved deling av dag – næringslivet Fossen skole Gymsalen pr. dag Gymsalen pr. time Barnebusdag pr 3 timer Kjøkken pr. dag uten sal Vadsøhallen Timepris inkl. garderobe Leie pr. dag Idrettsarrangement (under 18 år gratis) utlegging av gulv Varangerhallen Kommunale lag/foreninger pr. time 1/3 hall Kommunale lag/foreninger pr. time 2/3 hall Kommunale lag/foreninger pr. time 1/1 hall Lag/for. fra andre komm – pr. time 1/3 Lag/for. fra andre komm – pr. time 2/3 Lag/for. fra andre komm – pr. time 1/1 Næringsdrivende pr dag (+tillegg for gulv med mer) Idrettslag pr dag (dersom gulv – tillegg) Løpebane med hoppegrop / time utlegging av gulv Sentrum skole Side 71 av 107 Aula m/garderobe pr. time Aula u/garderobe pr. time Aula – idrettsarrangement pr. dag 230 230 630 500 350 2 500 525 365 2 625 Vadsø ungdomsskole Gymsalen pr. tome Kantina u/kjøkken - pr. dag Kantina m/kjøkken –pr. dag 230 1 150 1 630 240 1 200 1 700 250 1 260 1 785 Vadsø kino Kinosal med garderobe pr. dag 3 620 3 800 3 990 2 480,- 01.0131.04 2 580,- 01.0531.12 1 240,- 01.0131.04 1 290,- 01.0531.12 290 200 2 650 300 210 315 220 2 100 1 115 250 110 2 200 1 150 260 115 2 310 1 205 270 120 2 520 - 2 640 - 2 770 - 224 285 230 295 240 310 190 85 115 160 190 90 120 165 200 95 125 170 Øvrige Priser Barnehage (statsbudsjettets makspriser) Full plass ½ plass Kost Dag plass Skolefritidsordning Full plass ½ plass kost Dagplass Kulturskole Elevbetaling pr. år Fam. Moderasjon pr. år. Dirigent- og undervisningstjenester til lag og foreninger: Barn og ungdom, pr time Voksne, pr time Hjemmetjenester Inntekt under 2 G, pr. måned Inntekt fra og med 2G inntil 3G, pr. time Inntekt fra og med 3G inntil 4G, pr. time Inntekt fra og med 4g inntil 5G, pr. time 1 325 Side 72 av 107 Inntekt over5G, pr. time Trygghetsalarm (tilknytningsavgift 1000 kr). Nøkkelsboks Egenandel aktivitetstilbud dagsenter Egenandeler forbruksmateriell lege Enkel pasientkontakt Utstyr til undersøkelser Utstyr til spirometri Utstyr til EKG Utstyr til anoscopi Materiell ved sårskifte Materiell ved inngrep Bo- og Omsorgssenteret Fotpleie Egenandel praktisk bistand pr. time Matlevering Middag levert hjem 1/1 porsjon Middag levert hjem ½ porsjon Dessert levert hjem 315 330 345 1 200 610 84 1 250 640 88 1 310 670 90 65 65 100 100 100 100 135 68 68 105 105 105 105 140 70 70 110 110 110 110 110 285 55 300 58 315 60 85 65 15 90 65 20 95 70 20 Sykehjem Korttidsopphold institusjon Dag- eller nattopphold institusjon Sykehjem, langtidsopphold, etter inntekt Bolig bo og omsorgssentret Kost omsorgsbolig 147 80 150 80 155 85 7 500 3 350 7 700 3 500 8 085 3 675 Billetter kino (inkl. mva) (må endres i samråd med filmbyrå. Maks 5%) Voksne Barn på barnefilm Honnør Skole kino Premierefilmer Premierefilmer, barnefilm Premierefilmer, honnør 85 70 70 45 95 80,-/95,80 85 70 70 45 95 80,-/95,80 90 75 75 50 100 85,-/100,85 Side 73 av 107 3D filmer 3D filmer, barnefil 3D filmer honnør 100 85,-/100,85 100 85,-/100,85 105 90,-/105,90,- Billetter basseng Barn (fra fylte 3 år til 16 år) Voksne (fra fylte 16 år) Honnør Klippekort barn Klippekort voksne Badebursdag. Pr. person Badebleie baby 45 70 55 420 680 70 20 50 80 60 440 720 80 20 55 85 65 460 755 85 25 Gravemelding 700 735 770 6.5.2 Gebyrer for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2016 1.1. Generelle bestemmelser 1.1.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrkravet rettes mot rekvirent hvis ikke annet er skriftlig avtalt. Saksgebyrer etter matrikkeloven skal betales selv om saken ikke blir fullført, men etter en redusert gebyrsats. Dersom rekvirent har betalt for mye i gebyr, skal kommunen så snart forholdet er klarlagt, tilbakebetale for mye betalt gebyr. Det kan ikke kreves rentetillegg for mye betalt gebyr. 1.1.2 Hvilket regulativ skal brukes Gebyrene for arbeider etter matrikkelloven skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en fullstendig rekvisisjon. 1.1.3 Betalingstidspunkt Gebyret kreves inn forskuddsvis. For saker med flere enheter som påbegynnes til ulik tid kan det kreves del-innbetaling. 1.1.4 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. Side 74 av 107 1.1.5 Fritak for gebyr Når særlige grunner tilsier det, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt gi helt eller delvis fritak for betaling av kommunale gebyrer i en konkret sak. “Særlige grunner” kan være tiltaksorientert eller tiltakshaverorientert. Eksempel på en tiltaksorientert sak kan være melding/søknad som gjelder et fredet eller verneverdig kulturminne. Eksempel på tiltakshaverorientert forhold kan være betalingsevne eller samfunnsfunksjon f.eks. en humanitær og ideelle organisasjoner. Jfr. kommunens praksis i forhold til ettergiving av andre skatter og avgifter. 1.1.6 Klage Enkeltvedtak etter dette regulativet kan påklages. Fylkesmannen er klageinstans. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist. Ved klage skal forvaltningslovens regelverk følges. Klagefristen er 3 uker. 1.1.7 Avbrutt arbeid Når en rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må endres, avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det arbeidet kommunen har eller må utføre. 1.1.8 Endring av regulativet eller gebyrsatsene Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret i forbindelse med kommunestyrets behandling av økonomiplan og budsjett for kommende år. 1.1.9 Gebyr til statlige etater Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater som f.eks tinglysingsgebyr og dokumentavgift for saker etter dette regulativet, skal utskriving og innkreving av statlige og kommunale gebyrer skje samordnet. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretning, viderefaktureres til rekvirenten. 1.1.10 Timepris Timekostnadene dekker både de direkte og de indirekte kostnadene. For timebaser oppmåling er satt et minstegebyrsom dekker ”faste” kostnader i forbindelse med målearbeidene (tilrettelegging, med mer). 2.1. Oppretting av matrikkelenhet 2.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn (videreført) Side 75 av 107 2015 12 050 13 250 14 100 15 200 16 200 17 100 18 100 1 450 6 900 2016 12 650 13 900 14 800 15 950 17 000 17 950 19 000 1 500 7 200 2015 2016 Areal pr. da. fra 2.001 – 5.000 m2 8900 1 250 9 300 1 300 Areal pr. da. fra 5.001 m2 1 050 1 100 2015 7 600 10 100 1 250 19 100 2016 7 950 10 600 1 300 20 000 2015 10 100 1 250 19 100 2016 10 600 1 300 20 000 2015 7 600 2016 7 950 Areal 0 – 2.000 m2 Areal 2.001 – 2.500 m2 Areal 2.501 – 3.000 m2 Areal 3.001 – 3.500 m2 Areal 3.501 – 4.000 m Areal 4.001 – 4.500 m2 Areal 4.501 – 5.000 m2 Areal pr. dag fra 5.001 m2 Punktfeste 2.1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn (ny) Areal fra 0 – 2.000 m2 2.1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon (ny) Areal 0 – 250 m2 Areal fra 251 – 2.000 m2 Areal fra 2.001 m2 pr. da Areal over 5.000m2 etter medgått tid. Minstegebyr 2.1.4 Oppretting av anleggseiendom (ny) Volum fra 0 – 2.000 m3 Volum fra 2.001 m3 pr. 1000 m3 Volum 5.001 m3 etter medgått tid. Minstegebyr 2.1.5 Registrering av jordsameie (ny) Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 3.1 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (ny) 2015 2016 Side 76 av 107 Gebyr for opprettelse av matrikkelenhet 3 750 3 900 *I tillegg kommer gebyr for å utføre oppmålingsforretning i samsvar med 6.1.1 til 6.1.5 ovenfor innen fristen på 3 år. 3.1.1. Avbrudd i oppmålingsforretning eller martikulering (videreført) Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endret hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 avgebyrsatsene etter 2.1.1 og 2.1.5. 4.1 Grensejustering 4.1.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie (tilleggsareal) (videreført) Ved gebyr for grensejustering kan areal for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av den minste eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m2). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som overstiger 20 % av eiendommens areal før justering. For grensejustering til vei- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Areal fra 0 – 250 m2 Areal fra 251 – 500 m2 Areal fra 501 – 1.000 m2 Areal fra 1.001 – 2.000 m2 Areal over 2.000 m2 etter 6.1.1 4.1.2 2015 3 950 5 950 9 050 12 650 2016 4 150 6 250 9 500 13 250 Anleggseiendom (ny) For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men maksimale grensen settes til 1.000 m3 Volum fra 0 – 250 m3 Volum fra 251 – 1.000 m3 5.1 Arealoverføring (ny) 5.1.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie 2015 3 750 6 950 2016 3 900 7 250 Arealoverføring erstatter hjemmelsovergang av areal ved skjøte. Oppmålingsforretning skal tinglyses. Tinglysingen utløser dokumentavgift som kommer i tillegg til gebyret her. Arealoverføring til vei- og jernbaneformål er unntatt tinglysing. Side 77 av 107 Areal fra 0 – 250 m2 2015 12 750 2016 13 350 Areal fra 251 – 500 m2 19 100 20 000 Areal pr. da. fra 501 m2 3 800 3 950 5.1.2 Anleggseiendom (ny) For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføyning er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Volum fra 0 – 250 m3 2015 12 750 2016 13 350 Volum fra 251 – 500 m3 19 100 20 000 3 800 3 950 Volum pr. nytt 500 m3 6.1 Kartlegging (tidligere koordinatbestemt) 6.1.1 Kartlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning (ny) For inntil 2 punkter For overskytende grensepunkt, pr. punkt 2015 3 250 1 000 2016 3 400 1 050 7.1 Kartlegging (ikke tidligere koordinatbestemt) 7.1.1 Kartlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt eller klarlegging av rettigheter (ny) For inntil 2 punkter For overskytende grensepunkt, pr. punkt 2015 6 350 1 150 2016 6 650 1 200 2015 2016 2 550 2 650 310 325 Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 8.1 Privat grenseavtale (ny) For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde For overskytende grensepunkt, pr. punkt Billigste alternativ for rekvirenten velges. Side 78 av 107 Alternativt kan fastsetes etter medgått tid. 9.1 Utstedelse av matrikkelbrev (ny) Matrikkelbrev inntil 10 sider Matrikkelbrev over 10 sider 2015 225 450 2016 230 470 Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. 10.1 Tjenester som skal betales etter medgått tid (videreført) For arbeid som ikke inngår inn under gebyrregulativet, kan gebyr regnes etter medgått tid. Timesatsen skal beregnes etter 1,2 0/00 av brutto årslønn. 11.1 Tidsfrister (ny) Dersom kommunen oversitter fristen, skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføring avkortes med en tredjedel. Dersom kommunen oversitter fristen med ytterlige to måneder, skal gebyret avkortes med ytterligere en tredjedel. Bystyret selv kan i forskrift vedta at fristen ikke løper i en bestemt tid om vinteren, som settes til å vare fra 15. oktober til 15. mai. Gebyrregulativ for plan- og byggesaker 2016 REGULATIVET ERSTATTER TIDLIGERE GJELDENDE REGULATIV ETTER PBL 1985, VEDTATT AV VADSØ BYSTYRE DEN 17.12.2015. Hjemmel: § 33-1 i Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, med endringer sist av 25. juni 2010. § 32 i Matrikkelloven av 17. juni 2005, og matrikkelforskriften § 16. § 7 i lov av 23. mai 1997 om eierseksjoner, sist endret 03. september 2010. § 52a i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall, med endringer sist ved lov av 01. juli 2010. Kap. A Generelle bestemmelser A.1 Betalingsplikt A.2 Hvilket regulativ skal brukes A.3 Betalingstidspunkt A.4 Urimelig gebyr A.5 Fritak for gebyr Side 79 av 107 A.6 Klage A.7 Avbrutt arbeid A.9 Gebyr til statlige etater Kap. B Attester o.l., og tjenester som skal betales etter medgått tid B.1 Attester o.l. B.2 Kopierings- og utskriftssatser Kap. C Gebyrer for arbeider etter plan- og bygningsloven (§ 33-1) C.1 Kart og eiendomsoppgaver C.1.1 Situasjonskart - en eiendom/bruksenhet med naboer C.1.2 Forenklet situasjonskart (uten planinformasjon) - èn eiendom/ bruksenhet, med naboer C.1.3 Kart med eiendomsoversikt – flere eiendommer C.1.4 Eiendomsoppgave med kartvedlegg C.1.5 Andre kart- og eiendomsoppgaver C.2 Plansaker (pbl kapittel 12) C.2.1 Planavklaringsmøte med referat (pr. møte) C.2.2 Forhåndsvurdering C.2.3 Mindre vesentlig endring C.2.4 Privat forslag til arealplan, reguleringsplan, bebyggelsesplan eller endring av gjeldende bebyggelses- eller reguleringsplan C.2.5 Konsekvensutredning (pbl kapittel 14) C.3 Tiltakssaker (bygge- og anleggssaker) C.3.1 Ikke tilfredsstillende dokumentasjon C.3.2 Gebyr beregnet etter medgått tid C.3.3 Merarbeid C.3.4 Forhåndskonferanse (pbl § 21-1) C.3.5 Tiltak uten ansvarsrett (pbl § 20-2) C.3.6 Godkjenning av foretak m.v. for ansvarsrett (pbl kapittel 22) C.3.7 Dispensasjon (pbl kapittel 19) Side 80 av 107 C.3.8 Søknadspliktige tiltak (pbl § 20-1) C.3.8.1 Oppføring av bygning C.3.8.2 Fasadeendring m.v. C.3.8.3 Bruksendring m.v. C.3.8.4 Riving av bygning, konstruksjon eller anlegg C.3.8.5 Oppføring, endring eller reparasjon av bygningsteknisk installasjoner C.3.8.6 Oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i bolig m.v. C.3.8.7 Oppføring av innhegning mot veg, skilt eller reklameinnretning C.3.8.8 Delingssøknad C.3.8.9 Vesentlige terrenginngrep C.3.8.10 Konstruksjon og anlegg C.3.8.11 Heis, rulletrapp, og rullende fortau C.3.9 Plassering og beliggenhetskontroll C.4 Endringer i forhold til gitt tillatelse eller registrert melding C.4.1 Søknad om endring i forhold til gitt tillatelse C.4.2 Avviksbehandling Kap. D Gebyrer for arbeider etter lov om eierseksjoner § 7 Kap. E Gebyrer for arbeider etter forurensningsloven E.1 Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av en eiendom E.2 Ny behandling av avslått søknad Side 81 av 107 Kap. A Generelle bestemmelser A.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrkravet rettes mot tiltakshaver, rekvirent eller bestiller. Saksgebyrer etter planog bygningsloven skal betales selv om søknaden skulle bli avslått. Ved avslag skal kommunen betale tilbake betalt gebyr for igangsettingstillatelse og ferdigattest (§ 20-1-saker, trinn 2). For godkjent § 20-1søknad, som ikke blir realisert, kan den som har betalt gebyret for trinn 2, kreve å få dette tilbakebetalt. Dersom et avslag medfører en revidert søknad innen 3 måneder som blir godkjent, skal 75 % av først innbetalt søknadsgebyr gå til fratrekk i nytt gebyr. (For plansaker etter pbl §§ 28-2 og 30 gjelder egen regel, se kap. C.2.3.) Gebyr skal være betalt innen 30 dager regnet fra fakturadato. Ved for sen betaling kan kommunen kreve et purregebyr på 10 % av rettsgebyret. Må kommunen purre flere ganger, skal kommunen i tillegg til purregebyr kreve morarente i samsvar med morarenteloven fra forfallsdato. Dersom en kunde av forskjellige årsaker har betalt for mye i gebyr, skal kommunen så snart forholdet er klarlagt, tilbakebetale for mye betalt gebyr. Det kan ikke kreves rentetillegg for mye betalt gebyr. A.2 Hvilket regulativ skal brukes Gebyrene skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en tilfredsstillende søknad etter pbl eller forurensingsloven, eller begjæring/ rekvisisjon etter eierseksjonsloven og/ eller matrikkelloven). A.3 Betalingstidspunkt Før kommunen utsteder tillatelse eller attest, skal tilhørende gebyr være betalt. Likeså skal oppmålingsforretnings- og aktuelle tinglysingsgebyr være betalt før det utstedes midlertidig forretning, målebrev eller registreringsbrev. For søknadspliktige saker kan kommunen kreve at tilhørende gebyrer skal være betalt før saksbehandlingen tar til. For saker hvor gebyr skal beregnes etter medgått tid og kommunens utgifter til fagkyndig bistand, skal kommunen ved forskuddsbetaling skrive ut et foreløpig gebyr i samsvar med gitt overslag. Når kommunens arbeider er fullført, skal kommunen regne ut det endelige gebyret og skrive ut tilleggsregning eller tilbakebetale for mye betalt gebyr. Også for andre arbeider skal kommunen kreve at gebyret er betalt før kommunens arbeider starter. For arbeider som skal godtgjøres etter brukte timeverk, skal kommunen ved krav om forhåndsbetaling, stipulere gebyret. Til vanlig bør gebyrer som skal utregnes etter brukte timeverk og kommunens utgifter til fagkyndig bistand, utskrives etterskuddsvis. Ved store oppdrag kan kommunen skrive ut regning på utførte deler av arbeidet, men ikke oftere enn månedsvis. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist. A.4 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. A.5 Fritak for gebyr Side 82 av 107 Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen etter kommunalt fastsatte retningslinjer helt eller delvis gi fritak for betaling av kommunale gebyrer i en konkret sak. A.6 Klage Enkeltvedtak etter dette regulativet kan påklages. Fylkesmannen er klageinstans. A.7 Avbrutt arbeid Når en tiltakshaver/rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det kommunen har eller har måttet utføre. Timepris: kr 750,- A.8 Gebyr til statlige etater Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater for saker etter dette regulativet, skal utskriving og innkreving av statlige og kommunale gebyrer skje samordnet. Kap. B Attester o.l., og tjenester som skal betales etter medgått tid B.1 Attester o.l. For attester o.l., som kommunen kan kreve gebyr for i medhold av plan- og bygningsloven og matrikkelloven, og som ikke er spesifisert i regulativet for den enkelte lov, kan kreves følgende gebyr: For registerutskrift, ekstra protokollutskrift, for attest o.l. hvor alle relevante opplysninger er tilgjengelige ved kontoret: kr 165,Generell timepris for kopierings- og utskriftsarbeid: kr 630,- B.2 Kopierings- og utskriftssatser GEBYRSATSER FOR KOPIERING AV DOKUMENTER OG UTSKRIFTER FRA PC FORMAT A0 A1 A2 A3 A4 PRIS PR PAPIRKOPI PRIS PR PC-UTSKRIFT Kr 70,Kr 55,Kr 40,Kr 15,Kr 5,- Kr 120,Kr 70,Kr 40,Kr 35,Kr 30,- B.3 Meglerpakke (gebyret gjelder for alle henvendelser, også private) Kopi av festekontrakt/ målebrev, kart, tegninger, reg. planer, etc.: kr 1.750,Kap. C Gebyrer for arbeider etter plan- og bygningsloven (§ 33-1) C.1 Kart og eiendomsoppgaver C.1.1 Situasjonskart - en eiendom/ bruksenhet med naboer Datert og signert kartutsnitt i A4 i samsvar med gjeldende standard og bestilling som tilfredsstiller krav for prosjektering og søknad om byggetiltak. Vedlagt skal også følge eventuell nabooversikt og utsnitt av gjeldende reguleringsplan med bestemmelser. Side 83 av 107 Pris: kr 510,C.1.2 Forenklet situasjonskart (uten planinformasjon) - en eiendom/bruksenhet med naboer Datert og signert kartutsnitt i A4 i samsvar med gjeldende standard og bestilling som tilfredsstiller krav for prosjektering og søknad om byggetiltak. Vedlagt skal også følge eventuell nabooversikt. Pris: kr 410,C.1.3 Kart med eiendomsoversikt – flere eiendommer Kart til planlegging, prosjektering og dokumentasjonsarbeid over område med flere eiendommer beregnes gebyr etter medgått tid. Jfr. punkt B1 - Timepris. Minstegebyr: kr 410,C.1.4 Eiendomsoppgave med kartvedlegg For utarbeiding av eiendomsoppgave og tilhørende kopi av kommunalt kart som viser beliggenheten til aktuelle eiendommer, og som ikke gjelder tjenester som skal dekkes ved produkt C.1.1, C.1.2 eller C.1.3 skal gebyr beregnes etter medgått tid. Jfr. punkt B1 - Timepris. Minstegebyr: kr 410,C.1.5 Andre kart- og eiendomsoppgaver Beregnes etter medgått tid. Minstegebyr: kr 190,- C.2 Plansaker (§§ 12-2, 12-2, 12-3, 12-14) Alle gebyrer skal være betalt før saken behandles. C.2.1 Planavklaringsmøte med referat (pr. møte) a. Enkel sak: kr 530,b. Middels tung sak: kr 1 020,c. Komplisert sak: kr 1.490,Hvor det innen ett år kommer søknad om godkjenning i samme sak, skal saksgebyret reduseres med betalt gebyr for gjennomført planavklaringsmøte. (første møte). C.2.2 Forhåndsvurdering (Pbl §§12-3) Forhåndsvurdering: kr. 5 000,Hvor det innen ett år kommer søknad om godkjenning i samme sak, skal saksgebyret reduseres med betalt gebyr for gjennomført forhåndsvurdering. C.2.3 Mindre vesentlig endring (Pbl §§12-14) Mindre vesentlig endring: kr 2.990,- Side 84 av 107 C.2.4 Privat forslag til reguleringsplan (områderegulering el. detaljregulering) eller endring av disse (Pbl §§ 12-1, 12-2, 12-3, 12-14) Saksgebyret skal beregnes etter følgende tabell: Gebyr Basisgebyr 2016 Enkel sak Middels tung sak Komplisert sak Kr 14 280,Kr 22 820,Kr 18 630,- Arealgebyr, areal inntil 5.000 m2 Kr 145,-/100 m2 Kr 155,-/100 m2 Kr 165,-/100 m2 Arealgebyr, areal over 5.000 m2 Kr 80,-/100 m2 Kr 90,-/100 m2 Kr 100,-/100 m2 Berabeiding Etter medgått tid Etter medgått tid Etter medgått tid 2 Basisgebyret er et fast gebyr til dekning av kommunes gjennomsnittskostnader med en søknad som er fullstendig fra søkers side, fram til saken er en ”offentlig” plansak. Gradering som angitt i C.2.1. Maksimumsgebyr for plansaker er kr. 41 340,Der hvor en plan inneholder punktfeste, regnes hvert å utgjøre et areal på 1.000 m². Bearbeiding etter medgått tid, timepris: kr 840,- Virksomhetsleder ved plan- og forvaltning avgjør hva som er enkel, middels eller komplisert sak. Det betales ikke arealgebyr for planutkast eller del av planutkast som omfatter vernehensyn, friområder, landbruksområder, kommunale bygge- og anleggsområder, allmennyttige formål eller offentlige trafikkområder. Pbl § 2-1 – krav til digital plan Med hjemmel i pbl § 2-1 krever Vadsø kommune at planforslag leveres i digitalform. Regelen forutsetter at planens kartdata er i SOSI-kodet form. Dersom kommunen som ledd i saksbehandlingen fram til saken blir en ”offentlig” plansak, må bruke tid på bearbeiding av planpresentasjonen, skal det betales et tilleggsgebyr etter medgått tid. Det skal betales fullt gebyr selv om forslagsstilleren trekker saken. Dersom det faste utvalg for plansaker ved sin 1.gangs behandling av saken (prinsippavgjørelse) forkaster forslaget, skal 50 % av gebyret tilbakebetales. Dersom det faste utvalg for plansaker ved senere behandling forkaster forslaget skal det betales fullt gebyr. Ønsker kommunen at planområdet utvides, skal det kun betales arealgebyr for den del som søker ønsker å regulere. Framsetter rådmannen et alternativt forslag til det innsendte utkast og dette blir vedtatt, kan gebyret reduseres med inntil en tredjedel dersom det gir vesentlig redusert utbyggingspotensial/-areal i forhold til det private forslaget. C.2.5 Konsekvensutredning (pbl §§ 14-1 tom 14-6) Hvor kommunen er godkjenningsmyndighet for søkers konsekvensutredninger (jf. Forskrift 2009-06-26855), betales gebyr etter brukte timeverk og utgifter som kommunen måtte ha hatt til fagkyndig bistand. Basisgebyr: kr 17 640,Side 85 av 107 C.3 Tiltakssaker (bygge- og anleggssaker) C.3.1 Ikke tilfredsstillende dokumentasjon Ved vesentlige mangler ved søknad, og som utløser skriftlige henvendelser pga dette: kr 750,C.3.2 Gebyr beregnet etter medgått tid For gebyr som skal beregnes etter medgått tid, jf. regulativet, timesats: kr 850,C.3.3 Merarbeid Ved ulovlig igangsatt byggearbeid skal tiltakshaver gebyrlegges for kommunens merarbeid med registrering, kartlegging etc. etter medgått tid. Timepris: kr 820,C.3.4 Forhåndskonferanse (pbl § 21-1) a. Tiltak uten ansvarsrett eller tiltak i tiltaksklasse 1 ikke gebyr b. Tiltak i tiltaksklasse 2 kr 11550,c. Tiltak i tiltaksklasse 3 kr 1.490,C.3.5 Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver (pbl § 20-2) a. Søknad som krever oppdatering av offentlige kart eller register: kr 1 985,b. Søknad som ikke krever oppdatering av offentlige kart eller register: kr 1 145,c. Søknad som ikke gjelder bolig eller fritidseiendom kr 3 580,d. Ikke søknadspliktige tiltak som kommunen må byggesaksbehandle pga oppført bygg i strid med pbl: kr 1 710,Dersom saken utløser søknad (for eksempel for nær nabogrensen og naboen har innvendinger) kommer saksbehandlingens grunnbeløp i tillegg. Hvor kommunen krever at en søknad etter § 20-2 skal omgjøres til søknad etter § 20-1, skal eventuelt innbetalt gebyr for første søknad komme til fratrekk i saksgebyret. Hvor tiltakshaver innen 3 år sender revidert melding som medfører at offentlig kart eller register skal ajourføres, skal det betales tilleggsgebyr tilsvarende 25 % av gebyr etter pkt. a. C.3.6 Godkjenning av foretak m.v. for ansvarsrett (pbl kapittel 22) Behandling av en søknad: b. Der foretaket ikke har sentral godkjenning (pr. foretak): kr 1 320,c. Der tiltakshaver skal ha godkjenning (selvbygger): kr 1 320,Foretak uten sentral godkjenning, og selvbygger, ved 2. gangs godkjenning: kr 725,Side 86 av 107 C.3.7 Dispensasjon (pbl kapittel 19) Det betales gebyr for hvert forhold som krever dispensasjon. Søknad som krever høring: kr 3 080,Søknad som ikke krever høring: kr 2 540,Gebyr for dispensasjon kommer i tillegg til saksgebyr etter pkt. C.3.5 C.3.8 Tiltak som krever søknad og tillatelse, med krav om ansvarlige foretak (pbl § 20-1) Oppregningen av tiltak under C.3.5 er ikke uttømmende. Kommunen fastsetter i alle søknadssaker hvilket punkt i regulativet gebyret skal beregnes etter. Hvor det i malen er forutsatt faste gebyrer, forutsettes søknad basert på preaksepterte løsninger. Der dette ikke er tilfelle, skal gebyr beregnes etter medgått tid og utgifter til fagkyndig bistand. I disse sakene skal gebyret ikke være mindre enn vedtatt fastgebyr. Hvor et tiltak er et kombinasjonstiltak med flere ulike og selvstendige bruksenheter, skal det betales gebyr etter høyeste gebyrkategori. For søknad hvor gebyr skal betales pr. enhet som inngår i søknaden, gjelder regelen om høyeste gebyrkategori bare for vedkommende enhet. For kap. C.3.5, vil søknader om rammetillatelser utgjøre halve gebyret, mens andre halvpart utgjøres av søknad om igangsettingstillatelse og senere ferdigattest. C.3.8.1 Oppføring av bygning (pbl § 20-1 bokstav a) Saksgebyr for konstruksjon, anlegg og vesentlige terrengendringer, som er integrert del i en byggesøknad, er, med unntak for punkt C.3.5.13 (heis m.v.), medregnet i byggesaksgebyret. Side 87 av 107 Boligbygning Enebolig: kr 8 925,Enebolig med èn sokkel/ hybelleilighet: kr 9 810,For hver ekstra utleieleilighet, pr. leilighet: kr 3 450,Boligbygg med flere selvstendige boligenheter, pr. enhet: kr 4 850,Selvstendig boligenhet i bygg med annet formål, pr. boligenhet: kr 4 850,Alle andre kategorier nybygg, tilbygging, påbygging, underbygging, midlertidig eller transportabel bygning, konstruksjon eller anlegg Inntil 50 m²: kr 3 080,50 – 100m²: kr 6 175,100 – 200m²: kr 9 920,200 – 400m²: kr 14 940,400 – 600m²: kr 22 380,Over 600m², hver ekstra 200m² gir et tillegg på: kr 6 175,C.3.8.2 Fasadeendring m.v. (pbl § 20-1 bokstav c) Tiltaksklasse 1: kr 1 490,Tiltaksklasse 2: kr 2 250,Tiltaksklasse 3: medgått tid og utgifter til fagkyndig bistand. Minstegebyr: kr 2 980,C.3.8.3 Bruksendring m.v. (pbl § 20-1 bokstav d) a. Bruksendring som ikke medfører endring av bygning, tekniske installasjoner m.v.: kr 1 930,b. Bruksendring som forutsetter endringer av eksisterende bygning(er), konstruksjon eller anlegg, gebyrlegges med 50 % av satsene i punkt 3.8.1. C.3.8.4 Riving av bygning, konstruksjon eller anlegg (pbl § 20-1 bokstav e) Gebyr beregnes etter medgått tid og utgifter til fagkyndig bistand. Minstegebyr: kr 1 930,C.3.8.5 Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner (pbl § 20-1 bokstav f) For andre søknadstiltak skal det bare kreves særskilt gebyr der søknaden er et selvstendig tiltak. Side 88 av 107 Gebyret skal beregnes ut fra brukte timeverk og utgifter til fagkyndig bistand. Minstegebyr: kr 1 930,C.3.8.6 Oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i bolig m.v. (pbl § 20-1 bokstav g) Fast pris: kr 1 930,C.3.8.7 Oppføring av innhegning mot veg, skilt eller reklameinnretning. (pbl § 20-1 bokstav h-i) Hvor nedenstående tiltak inngår i søknad etter plbl § 20-1 bokstav a, skal det ikke kreves gebyr. Hvor tiltaket er et selvstendig tiltak og i tiltaksklasse 1, er gebyrene: a. Innhegning: kr 1 930,b. Skilt/reklame (plbl § 30-3) uten godkjent plan. Første skilt: kr 1 880,For tilleggsskilt i samme sak og for skilt som er i samsvar med godkjent plan, pr skilt: kr 960,C.3.8.8 Delingssøknad (pbl § 20-1 bokstav m) a. For behandling av søknad om deling av grunneiendom (privat eller statsgrunn): kr 3 080,b. For behandling av delingssøknad med mer enn èn arealenhet betales et tillegg pr arealenhet utover èn: kr 630,C.3.8.9 Vesentlige terrenginngrep (pbl § 20-1 bokstav k) For terrenginngrep inntil 200m² bruttoareal: kr 3 750,I tillegg kan kommunen for større tidkrevende anlegg kreve ett tillegg etter medgått tid. Minste tillegg: kr 1 100,C.3.8.10 Konstruksjon og anlegg (pbl § 20-1 bokstav a og j) For enkle byggverk og konstruksjoner som er del av et anlegg og som inngår i tiltakssøknaden, f.eks. kiosk, enkle byggverk for renseanlegg, damhus, master o.l., er disse delene av tiltaket medregnet i nedenstående gebyrer. Derimot skal det for tiltak etter pbl § 29-9 (heis m.v.) og større byggverk som inngår i et anlegg, i tillegg til nedenstående minstegebyr, også betales gebyr etter C.3.8.1 og C.3.8.11. Kommunen kan for større tidkrevende anlegg kreve ett tillegg etter medgått tid, og i tillegg skal tiltakshaver refundere kommunens utlegg til fagkyndig bistand, (jf. pbl § 29-9, annet ledd) Minstegebyr: kr 2 980,1 Parkerings-/opplagsplass, forstøtningsmur, vernevoll/-grop, kai, molo, o.l. Tiltak i tiltaksklasse 1: kr 1 930,Tiltak i tiltaksklasse 2: kr 2 920,- Side 89 av 107 2 Veger med tilhørende innretninger Tiltak med veglengde inntil 200m: kr 1 930,Tiltak med veglengde over 200m: kr 3 860,3 Damanlegg, basseng, brønn o.l. Tiltak i tiltaksklasse 1: kr 1 930,Tiltak i tiltaksklasse 2: kr 2 920,4 Røranlegg (vann, avløp, olje, gass), el., tele, TV og signalanlegg over, på og under jordoverflaten for inntil èn km trasélengde Tiltak i tiltaksklasse 1 grunngebyr: kr 1 930,Tiltak i tiltaksklasse 2 grunngebyr: kr 2 920,Her kan i tillegg komme saksbehandlingsgebyr av søknad om utslippstillatelse i henhold til Forurensningsloven. 5 Andre konstruksjoner og anlegg For andre typer konstruksjoner og anlegg skal det betales gebyr etter brukte timeverk, også i klasse 1 og 2. Minstegebyr: Tiltak i tiltaksklasse 1: kr 1 930,Tiltak i tiltaksklasse 2: kr 2 920,C.3.8.11 Heis, rulletrapp, og rullende fortau. (pbl § 29-9) Beregnes etter medgått tid. Minstesats: kr 1 930,C.3.9 Plassering og beliggenhetskontroll For utplassering av bygg betales pr. bygning: kr 3 640,I tillegg kan kommunen for større tidkrevende oppmålingsarbeid kreve ett tillegg etter medgått tid. C.4 Endringer i forhold til gitt tillatelse eller registrert melding C.4.1 Søknad om endring i forhold til gitt tillatelse. Melding om endring i forhold til gitt melding 1. Endring i forhold til gitt tillatelse hvor endring medfører ny nabovarsling: kr 1 270,2. Søknadsendring som ikke krever nabovarsling: kr 660,3. Meldingsendring som medfører ny oppdatering av off. register: kr 960,4. Meldingsendring som ikke medfører kart- eller registeroppdatering: ikke gebyr Side 90 av 107 Er det søkt om større endring(er), kan kommunen kreve at saken skal behandles som ny sak. Kommunen skal i så fall avgjøre om det skal fastsettes reduserte gebyrer i forhold til regulativet, jf. kap. A.4. C.4.2 Avviksbehandling For behandling av rapportert avvik eller avvik som er avdekket gjennom kommunens kontroll, er gebyret pr. behandlet avvik: kr 400,- Kap. D Gebyrer for arbeider etter lov om eierseksjoner (§ 7) D.1 Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av en eiendom a. Sak som krever befaring: fem rettsgebyr. b. Sak som ikke krever befaring: tre rettsgebyr. Rettsgebyret fastsettes av Stortinget, og er pr. tiden på kr 945,- (Fastsatt 1/1-2008) D.2 Ny behandling av avslått søknad Der fornyet søknad om seksjonering eller reseksjonering av et bruksnummer fører til godkjenning eller nytt avslag, skal halvparten av tidligere betalt gebyr komme til fratrekk dersom søknaden kommer til kommunen innen tre måneder etter dato for første avslag. (Kommer ny søknad på et seinere tidspunkt, skal det betales fullt gebyr.) Kap. E Gebyrer for arbeider etter forurensingsloven (§ 52a) Søknad om utslippstillatelse: kr 2 980,- Side 91 av 107 6.5.3 Renovasjonsgebyrer 2016 Kommunestyret vedtok følgende renovasjonsgebyrer for 2016, gjeldende fra 01.01.2016: Abonn. Mengde- Årsgebyr gebyr gebyr 2016 120 liter Kr 2 558 Kr 1 105 Kr 3 663 240 liter Kr 2 558 Kr 1 799 Kr 4 357 360 liter Kr 2 558 Kr 2 833 Kr 5 391 660 liter Kr 2 558 Kr 4 751 Kr 7 309 1000 liter Kr 2 558 Kr 7 648 Kr 10 209 2500 liter Kr 2 558 Kr 18 836 Kr 21 394 Rabatt deling av dunk -130 Gebyrene er inkl mva Alle priser under er inkl. mva 1. Kommunestyret fastsetter følgende priser for innlevering av avfall til miljøstasjonen: Levering av restavfall kr. 520,- pr. m3 kr. 2.600,- pr tonn Bildekk kr. 125,- pr. stk Bildekk skal fortrinnsvis leveres forhandler da det er en egen returordning der forhandlerne er forpliktet til å ta i mot brukte dekk. Spesialavfall Gratis for private husholdninger. Mottak og oppbevaring av spesialavfall er underlagt egne prosedyrer og som medfører ekstra kostnader ved videre sending/ sluttbehandling Batterier – alle typer Gratis Gjelder kun private husholdninger Lyspærer/ lysrør Gratis Gjelder kun private husholdninger EE- avfall Gratis Gjelder kun private husholdninger Papp/ papir Gratis Side 92 av 107 Gjelder kun private husholdninger Bildekk, batterier, lyspærer/ lysrør, EE- avfall fra forhandlere tas ikke i mot på miljøstasjonen Følgende avfallstyper som leveres med stor tilhenger eller større bil enn personbil/ stasjonsvogn skal veies: Treavfall kr. 2.600,- pr tonn Metall kr. 2.600,- pr tonn Avfall kr. 2.600,- pr tonn Papp/ papir kr. 2.600,- pr. tonn eller kr. 520,- pr. m3 presset Prisen gjelder levering fra næringslivet. Husholdninger leverer papp/papir gratis. Alle priser er eks. mva 2. Kommunestyret fastsetter følgende priser for innsamling av avfall fra næringslivet Størrelse Leie pr. år 140 liter 240 liter 360 liter 660 liter 1000 liter 2,5 m3 4, 0 m3 6,0 m3 8,0 m3 Kr. 240 360 480 720 960 1800 2400 3000 3600 Pris pr. tømming kr. 60 90 120 180 240 420 480 600 720 140 liter 240 liter 360 liter 660 liter 1000 liter 2,5 m3 4, 0 m3 6,0 m3 8,0 m3 240 360 480 720 960 1800 2400 3000 3600 60 90 120 180 240 420 480 600 720 Restavfall Brennbart kr. 28 48 72 132 200 500 800 1200 1600 Papp/papir/plast 14 36 48 66 100 250 400 600 800 Årskostnad 1 tømming pr. mnd Kr. 1296 2016 2784 4464 6240 12840 17760 24600 31440 1128 1872 2496 3672 5040 9840 12960 17400 21840 Alle priser er eks. mva Side 93 av 107 6.5.4 Feiegebyr 2016 * Feiegebyr pr pipeløp; (kr 355,04 eks. mva) kr 443,80 inkl. mva Side 94 av 107 6.5.5 Eiendomsskatt 2017 Det skrives ut eiendomsskatt på faste eiendommer i klart avgrensa område i kommunen, jfr. Eiendomsskatteloven §§ 2 og 3b. Eiendommer nord for rød linje på vedlagte kart er fritatt for eiendomsskatt, jfr § 7d. Eiendomsskatten skrives ut ved 5,2 promille av gjeldende eiendomsskattetakst, jfr. § 13. Det beregnes ikke bunnfradrag, jfr. § 11 annet ledd. Eiendomsskatten skrives ut i 2 terminer, jfr. § 25. Ved taksering og utskriving benytter kommunen dokumentet “rammer og retningslinjer for taksering I medhold av lov om eiendomsskatt for Vadsø kommune” vedtatt av sakkyndig nemnd. Skattegrunnlaget pr 2016 er 3 630 mill kr. noe som med 5,2 promille utgjør ca 18,8 mill. kr. Vedtatt budsjett i 2016 er 18,6 mill kr. (9,3 mill er inntektsført gjeldende 1 h.å.) Ikke utskrevet skatt på takserte eiendommer utenfor skattesone, i hovedsak fritidseiendommer, utgjør 1,012 mill. kr. Rådmannen foreslår i budsjettforslaget 2017 at vedtatt eiendomsskattegrense oppheves slik at skattesonen omfatter all bebygd eiendom i Vadsø kommune. Kategorier og skatt i Vadsø kommune: Rådmannen foreslår i budsjettforslaget 2017 at vedtatt eiendomsskattegrense oppheves slik at skattesonen omfatter all bebygd eiendom i Vadsø kommune. Tidligere regelverk har medført at kommuner, innenfor samme geografiske område, har måttet likebehandle boliger og hytter. Vedtatte endringer i regelverket fra 01.01.2017 åpner for at kommuner kan frita fritidsboliger for eiendomsskatt. Rådmannen vil ikke forfølge denne muligheten i budsjettforslaget. Side 95 av 107 Side 96 av 107 Oppdaterte inntektsestimater eiendomsskatt Vadsø kommune september 2016 Bolig/fritid, næring, verk og bruk Bunnfradrag (kr.) Takstsum (mill. kr.) innenfor sone Takstsum (mill. kr.) utenfor sone Takstsum totalt Promille 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 5,2 5,5 5,8 6 6,5 7 0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 3 618 195 3 813 (mill kr.) 7,6 9,5 11,4 13,3 15,3 17,2 19,1 19,8 21,0 22,1 22,9 24,8 26,7 3 342 130 3 472 3 066 64 3 130 2 790 0 2 790 2 514 0 2 514 2 238 0 2 238 6,9 8,7 10,4 12,2 13,9 15,6 17,4 18,1 19,1 20,1 20,8 22,6 24,3 6,3 7,8 9,4 11,0 12,5 14,1 15,7 16,3 17,2 18,2 18,8 20,3 21,9 5,6 7,0 8,4 9,8 11,2 12,6 14,0 14,5 15,3 16,2 16,7 18,1 19,5 5,0 6,3 7,5 8,8 10,1 11,3 12,6 13,1 13,8 14,6 15,1 16,3 17,6 4,5 5,6 6,7 7,8 9,0 10,1 11,2 11,6 12,3 13,0 13,4 14,5 15,7 Fritidsboliger utgjør ca. 651 enheter utenfor sone med en samlet takstsum på ca. 195 mill. kr. Boliger m.m. utgjør ca. 2760 enheter med en samlet takstsum på ca. 3618 mill. kr. Side 97 av 107 6.5.6 Vann og avløpsgebyrer Side 98 av 107 Side 99 av 107 6.6 Tilskudd som er lagt inn i Rådmannens forslag for 2017 TILSKUDDSMOTTAKERE Varangerfestivalen Fylkesscene jazz Festivaler Foreslått redusert til kr 0,- i Rådmannens forslag Turistinformasjon Samefolkets dag Kompetansekoordinator øst Vadsø hestesportsklubb Polarstjernen IL: Foreslått tilskudd til ombygging av skiskytterarena. Nord-Varanger Kystlag: Foreslått årlig driftsstøtte. Varanger ASVO Nora senteret Varanger næringssenter Foreslått økt med kr 66 495,Varanger museum. Økt ihht avtale Den norske kirke Andre tros- og livssamfunn 1 mai arrangement Tana-Varangerløypa Vadsørennet Vadsø ungdomskorps Vadsø skolekorps Vestre Jakobselv skolekorps Lyset i Varanger (FFK gjesteatelier) TV aksjonen 17. mai arrangement Andre tilskudd til kulturaktiviteter Partnerskapsavtaler: Vadsø skiklubb 125 000 Polarstjernen 99 000 Vadsø jazzklubb 50 000 Vadsø kunstforening 20 000 Til utlysing 106 000 Tilskudd år 2016 Foreslåtte tilskudd 2017 i Rådmannens forslag 425 000 476 000 425.000 (tilskudd) 425.000 (tilskudd) 51.000 (husleiestøtte) 132 000 132 000 75 000 0 200 000 30 000 130 000 1 750 000 0 200 000 30 000 130 000 1 750 000 500 000 0 100 000 880 000 886 000 625 000 880 000 890 000 691 495 600 154 2 900 000 220 000 25 000 10 000 10 000 25 000 20 000 20 000 20 000 12 000 70 000 209 000 400 000 612 757 2 900 000 220 000 25 000 10 000 10 000 25 000 20 000 20 000 20 000 12 000 70 000 209 000 400 000 Side 100 av 107 6.7 Ikke-prioriterte tiltak 6.7.1 Drift Sentral styring 5 1010 Sentral styring: Kommuneadvokat Kommunal forvaltning opplever i stadig større grad et behov for juridisk kvalitetssikring av innretninger og beslutninger. Omfanget av styrende lover, forskrifter, retningslinjer mm samt prosessuelle forutsetninger /krav øker stadig. Kombinert med en tiltakende rettighetsorientering hos brukere medfører dette at tilgang til juridisk kompetanse til en avgjørende faktor i forvaltningen. Vadsø kommune kjøper i dag inn juridisk kompetanse ved opplevd behov. Tilgang til egen kapasitet og kompetanse vil kunne både målrette slike bestillinger (bestillingskompetanse) samt på sikt om mulig også redusere omfanget av slike kjøp. I tiltaket foreslås det avsatt rammer til tilsetting av en egen kommuneadvokat plassert i rådmannens stab som en ressurs tilgjengelig for hele organisasjonen. I tiltaket forutsettes det at kommuneadvokat tilsettes medio 2017. - Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK 2017 2018 2019 2020 Totalt 468 000 0 468 000 936 000 0 936 000 936 000 0 936 000 936 000 0 936 000 3 276 000 0 3 276 000 - Sentral styring 6 1010 Sentral styring: Plan-/stabsmedarbeidere Vadsø kommune har et omfattende etablert planvelde samt en betydelig bestilling på nye planer. Det oppleves i stadig større grad at planer ikke følges opp som forutsatt og at rullering heller ikke skjer tidsriktig. Samtidig skjerpes kanskje stadig kravene til planprosesser i form av utredninger, interesseavveininger, medvirkning etc. Vadsø kommune kjøper i dag inn plankompetanse ved opplevd behov og nærmest utelukkende i forbindelse med utarbeiding av nye planer. Kvaliteten knyttet til slike kjøp oppleves som tilfredsstillende men det er en reell fare for at slike planprosesser ikke har god nok lokal forvaltning eller i stor nok grad er basert på lokale faktorer. Videre er det avgjørende for plankvaliteten at eierforholdet til planene ligger lokalt og at ferdigstilte planer tas i bruk. Tilgang til egen kapasitet og kompetanse vil kunne føre til økt kvalitet i alle faser av en kommunal plan (bestilling, utføring, oppfølging). I tiltaket foreslås det avsatt rammer til tilsetting av 2 sentrale plan-/stabsmedarbeidere som skal være tilgjengelig for hele organisasjonen. I tiltaket forutsettes det at planmedarbeidere tilsettes medio 2017. - Sted Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK 2017 2018 Ansvar: Sentral styring (1010) 702 000 0 702 000 1 404 000 0 1 404 000 2019 2020 Totalt 1 404 000 0 1 404 000 1 404 000 0 1 404 000 4 914 000 0 4 914 000 - Side 101 av 107 - Sentral styring 7 1099 Fellesområder: Støtte til utbedring av kirketrappa Vadsø menighet søker Vadsø kommune om støtte på kr 50 000,- til utbedring av Vadsø kirke sin hovedtrapp. Se vedlagt søknad og kostnadsoverslag i egen søknad under kapittelet Vedlegg i dette dokumentet. - Sted Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK 2017 2018 Ansvar: Fellesområder (1099) 50 000 0 0 0 50 000 0 2019 2020 Totalt 0 0 0 0 0 0 50 000 0 50 000 - - KUO 13 2104 Vestre Jakobselv skole: Fagarbeider skole 70 % (80% i skoleåret) Denne stillingen har vært inne tidligere, men ble fjernet i budsjettprosessen for 2016. Skolen har varierende behov for ekstra tidsavgrensede ressurser innenfor både skole- og sfo-området som er vanskelige å frigjøre med eksisterende ressurser. - Sted Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK 2017 2018 2019 Ansvar: Vestre Jakobselv skole (2104) 286 620 286 620 286 620 0 0 0 286 620 286 620 286 620 2020 Totalt 0 0 0 859 860 0 859 860 - KUO 14 023: 2104 Vestre Jakobselv skole: Lærerstilling 100% Skolen har mange elever med finsk og samisk. Å gi dette tilbudet utgjør ca. 1,5 stilling. Skolen har som følge av dette slått sammen klasser og grupper i mye større grad enn før. Dette tiltaket ble også meldt inn i budsjettreguleringa i vår. - Sted Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK 2017 2018 2019 Ansvar: Vestre Jakobselv skole (2104) 444 756 444 756 444 756 0 0 0 444 756 444 756 444 756 2020 Totalt 444 756 0 444 756 1 779 024 0 1 779 024 - KUO 15 2104 Vestre Jakobselv skole: Økt bemanning SFO Skolen har kortsiktig behov for ekstra tidsavgrensede ressurser innenfor SFO-området. Skolen ser behovet for å få tilført denne ressursen i tillegg til eksisterende bemanning. - Sted Sum utgifter 2017 2018 2019 Ansvar: Vestre Jakobselv skole (2104) 197 669 0 0 2020 Totalt 0 197 669 Side 102 av 107 Sum inntekter SUM NETTO 0 197 669 0 0 0 0 0 0 0 197 669 - KUO 16 2106 Vadsø ungdomsskole oppll. §2.8 Skolen behøver minimum 300 % ledelsesressurs og har pr i dag 220 %. Skolen har ca. 250 elever. Ledelsesressursen er liten i forhold til skoler det er naturlig å sammenligne seg med. Økt behov ledelsesressurs: 80 % hjemmel som tilsvarer kr 480 000,-. Ungdomsskolen har en betydelig lavere ledelsesressurs enn de to andre grunnskolene i kommunen. Som kjent følger det med en del ekstra organisering med et ungdomstrinn. For eksempel eksamen, organisering av valgfag og språklig fordypning/fremmedspråk, elevbedrift/ utplassering samarbeid med avgiverskole og videregående skole, det er generelt mer dokumentasjon, herunder opplæringslova § 2-8. I tillegg samarbeider vi med ungdomshjemmet. Dette samarbeidet krever periodevis store ressurser. Generelt ønsker vi samme ledelsesressurs som de andre skolene i kommunen. 2017 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: Vadsø ungdomsskole (2106) Sum utgifter 474 406 474 406 474 406 474 406 1 897 624 Sum inntekter 0 0 0 0 0 SUM NETTO 474 406 474 406 474 406 474 406 1 897 624 TILTAK - KUO 17 2106 merkantil ressurs Merkantil ressurs økes med 50 %. dvs. at VUS totalt får en merkantilressurs på 100%. Kostnad ca. 250 000 kroner. Vadsø ungdomsskole har i dag en merkantil ressurs som ikke er nok til å dekke behovet for de tjenester man bør kunne yte. Rektor og fagledere må da være sekretær i mange sammenhenger. 2017 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: Vadsø ungdomsskole (2106) Sum utgifter 247 087 247 087 247 087 247 087 988 348 Sum inntekter 0 0 0 0 0 SUM NETTO 247 087 247 087 247 087 247 087 988 348 TILTAK - KUO 18 2106 minoritesspråklige -familiegjenforening Ungdomsskolen har en klasse med innskolingselever, p.t. er det 15 elever hvorav en bor i mottak. Dvs. at skolen selv må finansiere 23 undervisningstimer pr. uke. Dette utgjør ca. 1,5 lærerstillinger, ca.800 000 kroner. Stillingsreduksjon tilsier at vi vil måtte sette elevene rett i klasse uten kjennskap til norsk. 2017 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: Vadsø ungdomsskole (2106) Sum utgifter 790 677 790 677 790 677 790 677 3 162 708 Sum inntekter 0 0 0 0 0 SUM NETTO 790 677 790 677 790 677 790 677 3 162 708 TILTAK - - Side 103 av 107 KUO 19 2107 Vadsø barneskole: Alternativ læringsarena Vadsø barneskole har fire elever som har vedtak etter opplæringslova § 5-1 om alternativ læringsarena. Kostnaden til dette vil utgjøre kr 240 000,-. 2017 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: Vadsø barneskole (2107) Sum utgifter 259 200 0 0 0 259 200 Sum inntekter -19 200 0 0 0 -19 200 SUM NETTO 240 000 0 0 0 240 000 TILTAK - KUO 20 2107 Vadsø barneskole: Økt ressurs skole/sfo Høst 2016 fikk skolen behov for en særskilt ressurs pga. opplæring etter §5-1. Det er behov for lærerstilling 50% og 100 % assistent til skoledelen og sfo. 2017 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: Vadsø barneskole (2107) Sum utgifter 691 874 691 874 691 874 691 874 2 767 496 Sum inntekter 0 0 0 0 0 SUM NETTO 691 874 691 874 691 874 691 874 2 767 496 TILTAK - KUO 21 2110 Vadsø kulturskole: Kulturskolekoordinator Det foreslås å opprette en 50 % stilling som kulturskolekoordinator. Kulturkoordinator søker om eksterne midler og rapporterer om bruk av disse i prosjektene Kulturelle Skolesekken, Den Kulturelle Spaserstokken, UngFest og Kulturdagan, og bidrar innenfor generelt kultur- og folkehelsearbeid i Vadsø kommune. I tillegg til disse oppgavene påregnes merkantil ved Kulturskolen. 2017 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: Vadsø kulturskole (2110) Sum utgifter 245 798 245 798 245 798 245 798 983 192 Sum inntekter 0 0 0 0 0 SUM NETTO 245 798 245 798 245 798 245 798 983 192 TILTAK - Side 104 av 107 KUO 22 2120 PPT: PPT-rådgiver PPT har i flere år hatt vakant stilling. Dette har medført mindre tid til systemrettet arbeid ute i skoler og barnehager. Prioritering har måttet bli individsaker og sakkyndige vurderinger. Å være ute i skole og barnehage har vært nedprioritert. Endringer i barnehageloven fra 2016 gjør at PPT tjenesten nå har en lovfestet plikt til også å bistå barnehagene med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med spesielle behov. Dette betyr mye mer samarbeid med barnehagene. 2017 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: PP Tjenesten (2120) Sum utgifter 550 588 550 588 550 588 550 588 2 202 352 Sum inntekter 0 0 0 0 0 SUM NETTO 550 588 550 588 550 588 550 588 2 202 352 TILTAK - HRO 6 3100 Helseenheten: Frisklivsentral Kommunenes kostnader i forbindelse med opprettelse av en frisklivssentral og søknad om tilskudd fra fylkesmannen i Finnmark, skulle innarbeides i forbindelse med budsjett 2017. Se vedtak sak 21/16 fra behandlingen av søknaden. Kostnad er basert på en 100 % stilling. Pr 17.10.16 foreligger det svar fra fylkesmannen på vår søknad om tilskudd. Vi innvilges kr. 130.000 + overførte midler fra 2015 kr. 65.283; totalt kr. 195.283. Vi søkte om kr. 500.000 og egenfinansiering på kr. 100.000. Det stilles krav om kommunal opptrapping av egenfinansiering i tilskuddsperioden, og en plan for virksomheten etter tilskuddets opphør. Det stilles videre krav om at prosjektorganiseringen iht søknaden skal følges. Dette betyr at man er avhengig av dette tiltaket finansieres som foreslått her for at kommunen skal kunne takke ja til tilskuddsmidler, og igangsetting av etableringen av en frisklivssentral. Rådmannen finner ikke å kunne prioritere dette tiltaket. 2017 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: Helse enheten (3100) Sum utgifter 643 500 643 500 643 500 643 500 2 574 000 Sum inntekter 0 0 0 0 0 SUM NETTO 643 500 643 500 643 500 643 500 2 574 000 TILTAK - Side 105 av 107 HRO 7 3205 Ressurskrevende bruker rus og psykiatri Generelt: I løpet av et budsjettår vil det som regel komme nye ressurskrevende brukere. Det har vært vanlig å fremme tiltak mht nye brukere vi har oversikt over i forbindelse med budsjettbehandlingen, og for nye brukere gjennom året forøvrig må det da fremmes sak om budsjettregulering. Det er meldt overføring til kommunen mht en ressurskrevende bruker fra Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN). UNN forespeiler at brukeren skal overføres til kommunen i løpet av høsten. Vedtak i fbm. med tjenestebehov hos brukeren er ikke fattet, men man ser for seg at han vil ha behov for heldøgnsbemannet omsorgstilbud med 2 - 1 bemanning. Det må være kvalifisert personale, og miljøtiltak og ro anses som viktige elementer i omsorgen for mannen. Kommunen har ikke fagkompetanse eller botilbud som vil være faglig forsvarlig for denne brukeren, og det vil bli nødvendig å kjøpe denne tjenesten hos private aktører. Det er vanskelig å kostnadsberegne dette da man ennå ikke har full oversikt over hjelpebehovet og ei heller har innhentet tilbud, men pga. kompleksiteten vil det bli kostbart for kommunen, anslag ca 3 millioner (lønnskostnader utover 1.2 mill vil dekkes av refusjonsordning for ressurskrevende brukere). Rådmannen vil komme tilbake med en budsjettreguleringssak når faglige og økonomiske spørsmål er avklart, og tiltaket er derfor ikke prioritert i forbindelse med budsjettbehandlingen nå. Tilleggsopplysninger: Rådmannen orienterer med dette notatet om status pr. 24.10.16 mht tiltak 030. Inntaksteamet i Vadsø kommune har i møte 24.10 behandlet sak vedrørende denne brukeren, og det er fattet vedtak som følger: Tjeneste heldøgnsomsorg med minimum 2 personal (betyr 2:1 bemanning døgnet rundt) – samt vedtak om tilleggstjenester. Det er konstatert i saksfremlegg og i vedtaket at Vadsø kommune pt ikke har et heldøgns-botilbud med den nødvendige kompetanse for denne brukeren innen psykiatri, og vi vil derfor måtte kjøpe denne tjenesten av private aktører. Bruker er utskrivningsklar fra UNN’s side, og vi må derfor snarest få på plass et tilbud. Administrasjonen har vært i dialog med Finnut mht evt. anbud/rammeavtale. Rådmannen vil sørge for å innarbeide kostnadene til tiltaket når endelig tilbud foreligger og er akseptert. Generelt vil det være slik at kommunen får refundert 80 % av de direkte lønnskostnadene utover innsalgspunktet som for 2017 er foreslått til ca. kr. 1.2 mill. 2017 2018 2019 2020 Totalt Sted Ansvar: Rus og psykiatrienheten (3205) Sum utgifter 3 000 000 3 000 000 3 000 000 3 000 000 12 000 000 Sum inntekter 0 0 0 0 0 SUM NETTO 3 000 000 3 000 000 3 000 000 3 000 000 12 000 000 TILTAK - Side 106 av 107 6.7.2 Investeringer i-22 3791 Søppeldunker langs gangstier Det kommer flere henvendelser om oppsett av søppeldunker på gangstier. Det er i dag for lang avstand mellom de dunkene som er. 2017 2018 2019 2020 Gjenstående Sted Ansvar: Søppeldunker langs gangstier (03791) 2017 2018 2019 2020 Totalt Sum investeringer 100 000 0 0 0 100 000 Sum lån -100 000 0 0 0 -100 000 Netto finansiering 0 0 0 0 0 Sum renter 1 250 2 437 2 355 2 271 8 313 Sum avdrag 1 666 3 332 3 332 3 332 11 662 SUM NETTO 2 916 5 769 5 687 5 603 19 975 DRIFTSKONSEKVENSER Side 107 av 107
© Copyright 2024