1. No category

DuoFLEX Cocktail
Anti-S100
Anti-Tyrosinase
Anti-Melan-A
Ready-to-Use
(Dako Autostainer/Autostainer Plus)
Kode IK001
Tiltenkt bruk
Til in vitro-diagnostisk bruk.
DuoFLEX Cocktail Polyclonal Rabbit Anti-S100, Monoclonal Mouse Anti-Human Melan-A, klon A103, og
Monoclonal Mouse Anti-Human Tyrosinase, klon T311, (Dako Autostainer/Autostainer Plus), er beregnet til bruk i
immunhistokjemi sammen med Dako Autostainer/Autostainer Plus-instrumenter. Polyclonal Rabbit Anti-S100
merker celler som uttrykker S100 og som er nyttig for å identifisere S100-positive neoplasmer, slik som f.eks.
ondartet melanom (1,2), Langerhans' histiocytose (3), kondroblastom (4) og schwannom (5). Et panel med
antistoffer inkl. Polyclonal Anti-S100, kode Z0311, er benyttet av International Lymphoma Study Group til
klassifiseringen av svulster av mistenkt histiocytisk/dendrittisk celletype (6). Monoclonal Mouse Anti-Human
Tyrosinase, klon T311 er nyttig for påvisning av melanocytiske lesjoner og melanom. Monoclonal Mouse AntiHuman Melan-A, klon A103 er nyttig for påvisning av melanomer (7, 8) og kan også brukes som en nyttig markør
for angiomyolipomer (9). Den kliniske tolkningen av farging eller mangel på farging må suppleres med
morfologiske studier ved bruk av egnede kontroller og skal i sammenheng med pasientens sykdomshistorikk og
andre diagnostiske prøver evalueres av en kvalifisert patolog.
Synonymer for
antigen
Melan A: MART-1; Tyrosinase: T311; EC 1.14.18.1
Sammendrag
og forklaring
S100: En multigen familie Ca2+-bindende proteiner med lav molekylvekt (MW mellom 9 000 og 13 000). Familien
består av 19 medlemmer som uttrykkes differensielt i et stort antall celletyper. Dermed finnes det flest S100B
(tidligere S100β) i glialcellene i det sentrale og perifere nervesystemet, i melanocytter, kondrocytter og
adipocytter, mens det er flest S100A1 (tidligere S100A/S100α) i kardiomyocytter, skjelettmuskulaturceller,
spyttepitelceller og nyreceller. S100B finnes også i svulstceller og subpopulasjoner av nevroner, mens S100A1
også er detektert i nevroner i hippocampus. S100A6 uttrykkes av fibroblaster og glatte og hjertemuskelceller (5).
Medlemmer av S100-familien er implisert i den Ca2+-avhengige reguleringen av en rekke forskjellige
intracellulære aktiviteter, f.eks. proteinfosforylering, celleproliferasjon (inkludert neoplastisk transformasjon) og
differensiering (10).
Tyrosinase: Et kopper-glykoenzym som påvirker produksjonen av melaninpigmenter, inkludert både eumelanin og
feomelanin (11, 12). I denne prosessen katalyserer tyrosinase hydroksyleringen av L-tyrosin til L-dopa og oksideringen
av L-dopa til L-dopaquinon (11, 12). Som en markør av melanocytiske linjer bindes tyrosinase til melanocytter som
kan finnes på den dermale/epidermale forbindelsen av normal hud, men det er ikke påvist i andre normale celler
(13). Pigmenterte deler av øyet, som for eksempel koroid og iris, inneholder også melanocytter. Ekspresjon av
tyrosinase er også funnet i melanocytiske lesjoner inkludert benign nevus og i de fleste primære og metastatiske
maligne melanomer. Det ble ikke funnet i ikke-melanocytiske tumortyper (13, 14 ,15). Tyrosinase kan i tillegg
gjenkjennes av autologøse cytotoksiske T-celler fra pasienter med melanom, og tyrosinasepeptider er derfor
nyttige i melanomvaksiner (16, 17).
Melan-A: Isolert som et melanom-spesifikt antigen, er det et transmembran-protein som består av 118
aminosyrer med uviss funksjon (7). Melan-A-genet ble klonet fra en human melanomcellelinje, og uttrykket på
melanomer gjenkjennes av autologe cytotoksiske T-celler (19). Melan-A uttrykkes i hud, netthinnen og i de fleste
dyrkede melanocytter og melanomer, mens en stor rekke forskjellig annet vev og krefttyper som er testet, ikke
uttrykker Melan-A (7, 18, 19). Melan-A uttrykkes imidlertid i angiomyolipomer (9). Sammen med Melan-A, er sju
andre melanom-antigener identifisert: MAGE-1, MAGE-3, tyrosinase, gp100, gp75, BAGE-1 og GAGE-1, som
alle gjenkjennes av autologe cytotoksiske T-celler (7).
Se Dakos Generelle instruksjoner for immunhistokjemisk farging eller deteksjonssysteminstruksjoner for IHCprosedyrer for: 1) Prosedyreprinsipp, 2) Materialer som er nødvendige, men som ikke følger med,
3) Oppbevaring, 4) Prøveklargjøring, 5) Fargingsprosedyre, 6) Kvalitetskontroll, 7) Feilsøking, 8) Tolkning av
farging, 9) Generelle begrensninger.
Reagens som følger
med
Blanding av polyklonalt antistoff fra hare og monoklonalt antistoff fra mus klart til bruk følger med i flytende form i
buffer som inneholder stabiliserende protein og 0,015 mol/l natriumazid.
Polyklonalt Anti-S100 fra hare
Monoclonal Mouse Anti-Human Tyrosinase, klon T311, Isotype: IgG2a, kappa
Monoclonal Mouse Anti-Human Melan-A, klon A103, Isotype: IgG1, kappa
Immunogen
S100: S100 isolert fra kuhjerne.
Tyrosinase: Rent rekombinant ikke-glykosylert tyrosinase-protein som inneholder 452 aminosyrer fra 511 aminosyre
modent humant tyrosinaseprotein (11).
Melan-A: Rekombinant protein uttrykt i E. coli som tilsvarer Melan-A (7).
(119809-001)
307770NO_001 p. 1/5
Spesifisitet
S100-antistoffet har vært solidfaseabsorbert med humant plasma og kuserumproteiner.
I Western-blotting av rensede humane rekombinante S100-proteiner merker antistoffet S100B sterkt, S100A1 svakt
og S100A6 meget svakt. Ingen reaksjon ble observert med de andre S100-proteinene som er testet, S100A2,
S100A3 og S100A4 (20). I indirekte ELISA viser antistoffet ingen reaksjon med humant plasma og kuserum.
Som vist med immunhistokjemi på formalinfikserte, parafininnstøpte vevsnitt, kryssreagerer antistoffet med det
S100-ekvivalente proteinet i mennesket, katt, hest, mus, rotte og svin.
Immunblotting for Anti-Tyrosinase ble utført med bruk av L-celler transfektert med tyrosinase-genet og på fire
cellelinjer som viser tyrosinase mRNA: SK-MEL-13, SK-MEL-19, SK-MEL-30 og SK-MEL-37 (11). I samsvar med
tidligere rapporter ble en proteingruppe som rangerer fra 70–80 kDa gjenkjent av klon T311 i immunblotter for
alle fem cellelinjer (11). En ekstra 55 kDa-binding ble farget med flekker fra cellelinjer som er sterkt reaktive
(SK-MEL-19) (1). I tillegg var immunblotter fra ikke-transfekterte L-celler og tre cellelinjer som ikke uttrykker
tyrosinase mRNA (MZ2-MEL3.1, SK-MEL-187 og MZ2-MEL2.2), negative med klon T311 (11). L-celler som ble
transfekterte med det tyrosinase-relaterte proteinet 1, TRP-1(gp75), var heller ikke reaktive med klon T311 i
immunfluorescerende analyser eller immunblotting-analyser, noe som indikerer at dette antistoffet ikke
kryssreagerer med det melanosom-tilknyttede proteinet, TRP-1(gp75) (11).
I Western-blotting av cellelysater fra Melan-A mRNA-positive cellelinjer, merker Anti-Melan-A-antistoffet et
proteindublett av 20–22 kDa, mens ingen merking er detektert i Melan-A mRNA-negative cellelinjer (7).
I immunpresipitater av Melan-A-positive cellelinjer SK-MEL-13 og SK-MEL-19, merker antistoffet et proteindublett
av 20–22 kDa som tilsvarer Melan-A, mens ingen presipitering detekteres i Melan-A mRNA-negative
melanomcellelinjer (7).
Forholdsregler
1.
For profesjonelle brukere.
2.
Dette produktet inneholder natriumazid (NaN3), et svært giftig kjemikalie i ren form. Selv om det ved
produktkonsentrasjonene ikke klassifiseres som farlig, kan natriumazid reagere med bly- og kopperrør og
danne oppbygging av metallazider som er svært eksplosive. Skyll rikelig med vann når det tømmes ut for å
forhindre ansamling av metallazid i rørene.
3.
Riktige håndteringsprosedyrer bør brukes med dette produktet, i likhet med alle andre produkter som er
utvunnet fra biologiske kilder.
4.
Bruk egnet personlig verneutstyr for å unngå kontakt med øyne og hud.
5.
Ubrukt løsning skal avfallsbehandles i henhold til lokale, regionale og nasjonale forskrifter.
Oppbevaring
Oppbevares ved 2–8 °C. Må ikke brukes etter utløpsd atoen som er stemplet på flasken. Hvis reagensene oppbevares
under andre forhold enn de som er spesifisert, må forholdene verifiseres av brukeren. Det er ingen tydelige tegn som
indikerer at dette produktet er ustabilt. Derfor bør positive og negative kontroller kjøres samtidig med pasientprøver.
Hvis det observeres uventet farging som ikke kan forklares med variasjoner i laboratorieprosedyrer og det er mistanke
om at det er et problem med antistoffet, ta kontakt med Dakos tekniske avdeling.
Prøveklargjøring
inkludert materialer
som er nødvendige,
men som ikke
følger med
Antistoffblandingen kan brukes til å merke formalinfikserte, parafininnstøpte vevsnitt. Vevsprøver skal skjæres i
snitt på ca. 4 µm.
Forbehandling med varmeindusert epitop demaskering (HIER) er påkrevet. Optimale resultater oppnås ved å
forbehandle vev med EnVision FLEX Target Retrieval Solution, High pH (50x) (kode K8004).
Avparafiniserte snitt: Forbehandling av avparafiniserte, formalinfikserte, parafininnstøpte vevsnitt anbefales med
Dako PT Link (kode PT 100/PT 101). For detaljer, se bruksanvisningen for PT Link.
Følg forbehandlingsprosedyren som er beskrevet i pakningsvedlegget for EnVision FLEX Target Retrieval
Solution, High pH (50x) (kode K8004). Følgende parametere skal brukes for PT Link: Forvarmingstemperatur:
65 °C; epitop avmaskeringstemperatur og -tid: 97 °C i 20 (±1) minutter; kjøl ned til 65 °C. Fjern Auto stainerobjektglasstativet fra PT Link-tanken, og dypp glassene umiddelbart i en beholder/tank (f.eks. PT Link Rinse
Station, kode PT109) som inneholder fortynnet EnVision FLEX Wash Buffer (20x), (kode K8007) ved
romtemperatur. Legg objektglassene i fortynnet Wash Buffer i 1-5 minutter.
Parafininnstøpte snitt: Bruk av vannholdig monteringsmiddel (Dako Faramount kode S3025) er foretrukket
dekkglassmetode. Som alternativ prøveklargjøring kan både avparafinisering og epitop avmaskering utføres i PT
Link med en modifisert prosedyre. Se bruksanvisningen for PT Link for instruksjoner. Når fargingsprosedyren er
fullført, må snittene lufttørkes ved 60 °C i 1 time, neddykkes i xylen og monteres ved bruk av permanent
monteringsmiddel. Alkohol skal unngås ved permanent montering, da dette kan forminske reaktiviteten til det
røde kromogenet.
Før montering bør vevssnittene ikke tørke ut under forbehandlingen eller under påfølgende immunhistokjemiske
fargingsprosedyre. Det anbefales å bruke Dako FLEX IHC Microscope Slides (kode K8020) for bedre adhesjon
av vevsnittene til objektglassene.
Fargingsprosedyre
inkludert materialer
som er nødvendige,
men som ikke
følger med
(119809-001)
Anbefalt visualiseringssystem er EnVision DuoFLEX Doublestain System, (Dako Autostainer/Autostainer Plus) (kode
K6807) Trinnene for fargeprosedyren og inkubasjonstidene er forhåndsprogrammert i Dako Autostainer/Autostainer
Plus-instrumentenes programvare med bruk av følgende protokoller:
Protokollmal: DuoFLEX2 (200 µl dispenseringsvolum) eller DuoFLEX3 (300 µl dispenseringsvolum)
Autoprogram: MELct (uten kontrastfarging) eller MELcth (med kontrastfarging)
307770NO_001 p. 2/5
Alle inkubasjonstrinnene skal utføres ved romtemperatur. Se brukerveiledningen for det aktuelle instrumentet for
ytterligere informasjon. Hvis protokollene ikke er tilgjengelig på Dako Autostainer-instrumentet som brukes, ta
kontakt med Dakos tekniske avdeling.
Optimale forhold kan variere avhengig av prøven og klargjøringsmetoder og skal bestemmes av hvert enkelt
laboratorium. Hvis den evaluerende patologen ønsker seg en annen fargingsintensitet, kan en Dako
applikasjonsspesialist/teknisk servicespesialist kontaktes for informasjon om omprogrammering av protokollen.
Sjekk at den justerte protokollens ytelse fortsatt er gyldig ved å kontrollere at fargingsmønsteret er identisk med
fargingsmønsteret som er beskrevet under "Utførelseskarakteristika".
Kontrastfarging i hematoksylin anbefales med bruk av EnVision FLEX Hematoxylin, (Dako Autostainer/Autostainer
Plus) (kode K8018). Når fargingsprosedyren er fullført, må snittene lufttørkes ved 60 ºC i 1 time, neddykkes i
xylen og monteres ved bruk av permanent monteringsmiddel. Alkohol skal unngås ved permanent montering, da
dette kan forminske reaktiviteten til det røde kromogenet.
Positive og negative kontroller skal kjøres samtidig med samme protokoll som pasientprøvene. Det positive
kontrollvevet skal inkludere blindtarm, kolon og hud, og cellene/strukturene skal vise reaksjonsmønstre som
beskrevet for dette vevet i "Utførelseskarakteristika" i alle positive prøver.
Tolkning av farging
Celler merket med Anti-S100-antistoffet, viser rød nukleær og cytoplasmisk farging.
Celler merket med Anti-Tyrosinase-antistoffet, viser brun cytoplasmisk og/eller perinukleær farging.
Celler merket med Anti-Melan-A-antistoffet, viser brun cytoplasmisk farging.
Utførelseskarakteristika
Normalt vev: Positiv merking med Anti-S100 merkes i noen Langerhans-celler og melanocytter i huden,
retikulumceller i lymfeknuter, marg-epitele retikulære celler i thymus, kondrocytter i bruskvev, adipocytter i noen,
men ikke andre biopsier, myoepitele celler i spyttkjertler og bryst, follikulostellatceller av hypofysen og Schwannceller og glialceller i nervevev. Svak merking finnes i epitelceller av bryst- og svettekjertler. En negativ reaksjon
med antistoffet observeres i normale hepatocytter, gallegangepitel, galleblære-epitel, spiserør, mage og tynn- og
tykktarmepitel, nyre-epitel og urotel- og endotelceller (21). I kolon viser satellittcellene til de perifere nervene i
Auerbach-plexus en moderat til sterk nukleær og cytoplasmisk fargingsreaksjon, mens adipocytter og
ganglionceller i Auerbach-plexus viser en svak til moderat nukleær og cytoplasmisk fargingsreaksjon.
Anti-Tyrosinase, klon T311, ble testet med et panel på 33 normale vev ved bruk av immunhistokjemi, og kun hud
testet positivt (13). I normal hud var melanocytter immunreaktive, mens basale keratinocytter fra huden forble
negative (11, 13).
Anti-Melan-A, klon A103 merker hud, mens mage, kolon, lunge, lever, milt, nyre, testis, urinblære, bryst,
eggstokk, glatt muskel og adiposevev ikke er merket av antistoffet (7, 9). De steroid-produserende cellene fra
binyrekorteks, eggstokk og testis er rapportert å være merket av antistoffet (8).
Abnormale vev: Av ondartede melanomer merket Anti-S100 31/31 (100 %) konvensjonelle kutane, 23/24 (96 %)
metastatiske, inkludert 10 amelanotiske, 6/6 desmoplastiske og 1/1 myksoide ondartede melanomer. I 30
godartede og 15 dysplastiske føflekker ble universal homogen merking sett i alle tilfeller (1). I en annen studie av
primære ondartede kutane melanomer (2) var 67/67 positive for antistoffet inkludert 5/5 spindelcelle- og
desmoplastiske svulster. I 27 tilfeller av Langerhans histiocytose, var 88,5 % merket med antistoffet. Dette
inkluderte lokalisert så vel som spredt sykdom (3). Av 30 kondroblastomer som ble undersøkt, viste alle sterk
merking av kondroblastene med antistoffet (4). Av typiske godartede schwannomer var 12/12 positive med
antistoffet i tillegg til 2/4 ondartede schwannomer. Av nevrofibromer var det 6/6 som viste svakt uttrykk av S100,
bortsett fra noen isolerte celler og en rekke ål-lignende celleprosesser som var distinkt positive (5). Det er
bemerkelsesverdig at S100 ble uttrykt av 15 av 133 ikke-melanocytiske primære kutane neoplasmer, dvs. 7/16
ekrine karsinomer, 2/8 metastatiske viskerale karsinomer, 2/2 ondartede schwannomer og 4/5 leiomyosarkomer (2).
Av primære adenokarsinomer var 24/25 (84 %) eggstokk, 12/15 (80 %) spyttkjertel, 28/36 (78 %) endometrium,
15/23 (65 %) nyre, 12/20 (60 %) bryst, 7/28 (25 %) kolon/rektum, 2/10 (20 %) mage og 2/27 (7 %) lungeadenokarsinomer positivt merket av antistoffet. Adenokarsinomer av spiserøret, galleblæren, bukspyttkjertel og
prostata var alle negative i denne studien. De fleste primære neoplasmer som uttrykte S100, var også positive for
dette proteinet i metastatiske foki (22). Av rabdomyosarkom var 7/60 (12 %) merket med antistoffet. De S100positive svulstene var også positive for vimentin og desmin (23).
Anti-Tyrosinase, klon T311 ble testet på benign og maligne melanocytiske lesjoner og ble påvist å merke de fleste
benigne nevus og melanomer som ble testet. Lav tyrosinase immunreaktivitet ble observert i melanomer fra
desmoplastiske og spindel-celletyper (11, 13, 14, 15). Spesifiteten til anti-Tyrosinase for melanocytiske lesjoner har
blitt påvist ved immunfarging av flere enn 70 forskjellige ikke-melanocytiske tumortyper og immunreaktivitet ble ikke
funnet. Dette indikerer at uttrykk av tyrosinase er begrenset til celler fra melanocytisk cellelinje (13).
I metastatiske melanomer merket Anti-Melan-A, klon A103, 16/21 tilfeller og viste positiv, homogen, cytoplasmisk
farging i > 80–90 % av melanomceller bortsett fra ett som viste fokal farging (7). I en annen studie av 10
godartede melanocytiske nevi, 10 primære melanomer og 75 metastatiske melanomer, merket antistoffet 10/10
godartede melanocytiske nevi, 7/10 primære melanomer og 61/75 metastatiske melanomer (8). Blant 111
karsinomer, hovedsakelig adenokarsinomer og platecelle-karsinomer, 40 kimcellesvulster og 33 diverse ikkemelanocytiske svulster, var ingen merket av antistoffet. Antistoffet merket 5/5 binyrekortikale adenomer, 16/16
primære og 13/13 metastatiske binyrekortikale karsiomer og også 4/4 Leydig-cellesvulster i testis og 3/4 SertoliLeydig cellesvulster i eggstokken ble merket av antistoffet. I en annen studie med 316 tilfeller, inkludert 21 binyrekortikale svulster, 16 metastatiske karsinomer til binyren, 10 feokromoocytomer, og 269 ekstra-binyrekarsinomer,
merket antistoffet 14/14 binyrekortikale adenomer, 7/7 binyrekortikale karsinomer, 0/16 metastatiske karsinomer
til binyren og 0/10 feokromocytomer. Av de 269 ekstra-adrenale karsinomene ble ett enkelt eggstokkserøst
karsinom merket. I en studie med 18 angiomyolipomer ble samtlige 18 merket av antistoffet (9). I en annen
rapport ble alle tre testede giomyolipomer merket av antistoffet (8).
(119809-001)
307770NO_001 p. 3/5
Referanser
1.
Orchard GE. Comparison of immunohistochemical labeling of melanocyte differentiation antibodies melanA, tyrosinase and HMB 45 with NKIC3 and S100 protein in the evaluation of benign naevi and malignant
melanoma. Histochem J 2000; 32:475-81
2.
Wick MR, Swanson PE, Rocamora A. Recognition of malignant melanoma by monoclonal antibody HMB45. An immunohistochemical study of 200 paraffin-embedded cutaneous tumors. J Cutan Pathol 1988;
15:201-7
3.
Ye F, Huang S-W, Dong H-J. Histiocytosis X. S-100 protein, peanut agglutinin, and transmission electron
microscopy study. Am J Clin Pathol 1990; 94:627-31
4.
Edel G, Ueda Y, Nakanishi J, Brinker KH, Roessner A, Blasius S, et al. Chondroblastoma in bone. A
clinical, radiological, light and immunohistochemical study. Virchows Arch A Pathol Anat 1992; 421:355-66
5.
Gould VE, Moll R, Moll I, Lee I, Schwechheimer K, Franke WW. The intermediate filament complement of
the spectrum of nerve sheath neoplasms. Lab Invest 1986; 55:463-74
6.
Pileri SA, Grogan TM, Harris NL, Banks P, Campo E, Chan JKC, et al. (review). Tumours of histiocytes and
accessory dendritic cells: an immunohistochemical approach to classification from the International
Lymphoma Study Group based on 61 cases. Histopathology 2002; 41:1-29
7.
Chen Y-T, Stockert E, Jungbluth A, Tsang S, Coplan KA, Scanlan MJ, et al. Serological analysis of MelanA(MART-1), a melanocyte-specific protein homogeneously expressed in human melanomas. Proc Natl
Acad Sci 1996;93:5915-9
8.
Jungbluth AA, Busam KJ, Gerald WL, Stockert E, Coplan KA, Iversen K, et al. An anti-Melan-A monoclonal
antibody for the detection of malignant melanoma in paraffin-embedded tissues. Am J Surg Pathol
1998;22:595-602
9.
Jungbluth AA, Iversen K, Coplan K, Williamson B, Chen Y-T, Stockert T, et al. Expression of melanocyteassociated markers gp-100 and Melan-A/MART-1 in angiomyolipomas. Virchows Arch 1999;434:429-35
10. Donato R. Functional roles of S100 proteins, calcium-binding proteins of the EF-hand type (review).
Biochim Biophys Acta 1999; 1450:191-231
11. Chen YT, Stockert E, Tsang S, Coplan KA, Old LJ. Immunophenotyping of melanomas for tyrosinase:
implications for vaccine development. Proc Natl Acad Sci USA 1995; 92(18):8125–8129
12. Garcia-Borron JC, Solano F. Molecular anatomy of tyrosinase and its related proteins: beyond the histidinebound metal catalytic center. Pigment Cell Res 2002; 15(3):162–173
13. Jungbluth AA, Iversen K, Coplan K, Kolb D, Stockert E, Chen YT, Old LJ, Busam K. T311-an antityrosinase monoclonal antibody for the detection of melanocytic lesions in paraffin embedded tissues.
Pathol Res Pract 2000; 196(4):235–242
14. Clarkson KS, Sturdgess IC, Molyneux AJ. The usefulness of tyrosinase in the immunohistochemical
assessment of melanocytic lesions: a comparison of the novel T311 antibody (anti-tyrosinase) with S-100,
HMB45, and A103 (anti-melan-A). J Clin Pathol 2001; 54(3):196–200
15. Hofbauer GF, Kamarashev J, Geertsen R, Boni R, Dummer R. Tyrosinase immunoreactivity in formalinfixed, paraffin-embedded primary and metastatic melanoma: frequency and distribution. J Cutan Pathol
1998; 25(4):204–209
16. Slingluff CL Jr, Petroni GR, Yamshchikov GV, Barnd DL, Eastham S, Galavotti H, Patterson JW, Deacon
DH, Hibbitts S, Teates D, Neese PY, Grosh WW, Chianese-Bullock KA, Woodson EM, Wiernasz CJ, Merrill
P, Gibson J, Ross M, Engelhard VH. Clinical and immunologic results of a randomized phase II trial of
vaccination using four melanoma peptides either administered in granulocyte-macrophage colonystimulating factor in adjuvant or pulsed on dendritic cells. J Clin Oncol 2003; 21(21):4016–4026
17. Zajac P, Oertli D, Marti W, Adamina M, Bolli M, Guller U, Noppen C, Padovan E, Schultz-Thater E, Heberer M,
Spagnoli G. Phase I/II clinical trial of a nonreplicative vaccinia virus expressing multiple HLA-A0201-restricted
tumor-associated epitopes and costimulatory molecules in metastatic melanoma patients. Hum Gene Ther
2003; 14(16):1497–1510
18. Coulie PG, Brichard V, Van Pel A, Wölfel T, Schneider J, Traversari C, et al. A new gene coding for a
differentiation antigen recognized by autologous cytolytic T lymphocytes on HLA-A2 melanomas. J Exp
Med 1994;180:35-42
19. Kawakami Y, Eliyahu S, Delgado CH, Robbins PF, Rivoltini L, Topalian SL, et al. Cloning of the gene
coding for a shared human melanoma antigen recognized by autologous T cells infiltrating into tumor. Proc
Natl Acad Sci 1994;91:3515-9
20. Ilg EC, Schäfer BW, Heizmann CW. Expression pattern of S100 calcium-binding proteins in human tumors.
Int J Cancer 1996; 68:325-32
21. Vanstapel M-J, Gatter KC, de Wolf-Peeters C, Mason DY, Desmet VD. New sites of human S-100
immunoreactivity detected with monoclonal antibodies. Am J Clin Pathol 1986; 85:160-8
22. Herrera GA, Turbat-Herrera EA, Lott RL. S-100 protein expression by primary and metastatic
adenocarcinomas. Am J Clin Pathol 1988; 89:168-76
23. Coindre J-M, de Mascarel A, Trojani M, de Mascarel I, Pages A. Immunohistochemical study of rhabdomyosarcoma. Unexpected staining with S100 protein and cytokeratin. J Pathol 1988; 155:127-32
(119809-001)
307770NO_001 p. 4/5
Utgave 03/09
(119809-001)
307770NO_001 p. 5/5