UCS – komplikasjoner
UCS – monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering • Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager • Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen beh.) - atrieflimmer (betablokker, amiodarone, evt digitalis hvis også hjertesvikt - VT/VF (i første rekke elektrokonvertering eller defibrillering) Monitorering • Lunge auskultasjon: utvikling av hjertesvikt (IV diuretika, betablokker, ACE-hemmer) • Nyoppstått bilyd: akutt mitralinsuffisiens, VSR (ventrikkel septum ruptur) – henvises øh ekkokardiografi, angiografi og øh hjerteoperasjon • Ekkokardiografi dag 3-4: apikal trombe, klaffeinsuffisiens, estimering av ejeksjonsfraksjon (EF)(<30%, 30-60%, >60%) Oversikt komplikasjoner ved AMI 1. plutselig død (VF, VT, evt. ruptur i fri vegg) 2. hjertesvikt (svekket og dilatert ventrikel pga redusert myokard funksjon) 3. akutt mekaniske komplikasjoner - mitralruptur (pappillemuskel rupt.) - ventrikel septum ruptur 4. mest vanlig arytmier (atrieflimmer, VT, VF) 5. økt perikardvæske pga inflammasjon i infarktområdet, men sjelden tamponade 6. trombe i venstre ventrikel (kan embolisere) Spesielle typer infarkt • Takotsubo kardiomyopati – såkalt «stress infarkt» • Pasientene (80% kvinner) får akutte brystsmerter i stressituasjon, STelevasjon, og troponin stigning. • Ekko viser ballooning av venstre ventrikkels apex • Rask tilbakegang av EKG og helt normalisert ventrikkel innen 3 måneder Takotsubo kardiomyopati Bruk av hs-cTnT ved brystmerteenhet • Infarktdiagnose stilles ved tid 0 (innkomst) hvis ST-elevasjon, TnT da ikke nødvendig • MI bekreftes etter 1 t hvis TnT stigning ved 0t • Hvis negativ TnT ved 0 t, ny prøve ved 6 t, svar ved 7 timer • Hvis hs-TnT negativ ved 0 t, ny prøve ved 3 timer, svar etter 4 timer Mueller C. EHJ 2014 Eksempel på infarkt eller nekrose • Middelaldrende person uten kjent koronarsykdom og uten dominerende risikofaktorer • Innlegges med alvorlig infeksjon og systemisk sepsis. • Økt cTn, ikke EKG forandringer, ikke iskemiske symptomer • Forespørsel om tilsyn: infarkt? • Svar: Nei, diagnosen er myokardnekrose, bekreft normale ekkokardiografi, ikke videre oppfølgning eller medikamentell behandling Eksempel på type 2 infarkt • Kjent koronarsykdom, iskemi symptom, og atrieflimmer med frekvens >150 i ca 30-60 minutter eller mer • Ofte ST senkning/T inversjon i EKG • Lett stigning i cTn • Hvis starten var brystsmerter, er dette et type 1, i stedet for type 2 • Pasienter med slike type 2 MI har økt mortalitet ved oppfølgning, og embolisme Sekundær profylakse • Livsstil • Medikamenter • Sykehusopphold og sykemelding - vanligvis 4 dagers opphold - sykemelding 2 uker ved lett arbeid, inntil 2-3 måneder ved tungt arbeid Explaining the decline in CHD Mortality 1981-2000 in England and Wales Proportional contributions of specific treatments and risk factor changes Unal B Circ 2004;109:1101-7 Effekt av livsstil på prognose • • • • • • • • • Dyslipidemi Røyking Hypertoni Diabetes Mellitus Abdominal fedme Psykososiale forhold Konsum av frukt og grønnsaker Alkoholkonsum Fysisk aktivitet Odds ratio 3.25 2,87 1,91 2,37 1,12 2,67 0,70 0,91 0,86 Medikamentell behandling • • • • • • sympt progn ASA 75 mg daglig + Plavix/Brilique/Efient + statin (simvastatin 40 mgx1) (+) + betablokker + + ACE-hemmer (ikke rutinemessig, men alle med EF<40%, alle med HT, økt CV risiko) + + Nitroglycerin + Tar jentene gutta igjen på maraton? 1984 olympiaden første gang maraton for kvinner. Sølv til Grethe Waitz EHJ 2012 Chi Pang Wen. Lancet 2011 Definisjoner aktivitet • Stillesittende: lese, se på TV • Lett: gange, sykle, søndagstur – minst 4 t pr uke • Moderat: trening, idrett, tungt hagearbeid – minst 4 t pr uke • Høy: hard trening, konkurranseidrett Konklusjoner • Både fysisk aktivitet og fysisk trening reduserer risiko for hjertekarsykdom, og hjertedød • Selv et lavt aktivitetsnivå gir redusert dødelighet i forhold til stillesitting, men ikke hvis mindre enn 1 time pr uke totalt • Endring i aktivitetsnivå påvirker utvikling av hjertesykdom • Mer fysisk aktivitet like effektivt som røykeslutt • Weekend warriors: hard trening 1-2 ganger pr helg har signifikant helseeffekt (men sannsynlig ikke på muskler og ledd) Snapshots Holme et al. • Dose-respons relasjon mellom grad av fysisk aktivitet og 12-års dødelighet • 30 minutters aktivitet uansett intensitet er assosiert med 40% dødelighets forskjell • Eldre har samme effekt som yngre • Det er ikke for sent å endre vaner til mer fysisk aktivitet selv etter 70, det vil fortsatt være gevinst • 3 års økt levealder ved lett aktivitet, 5-6 år ved moderat til høy aktivitet • Aktive yngre taper leveår hvis senere passive Snapshots Holme et al.: Overlevelse • Sannsynlighet for å passere 85 år ca 30% hvis stillesittende • Øker til 60 % ved lett fysisk aktivitet • Øker til 70% ved moderat fysisk aktivitet • Median alder økt med 3 år ved lett aktivitet • Median alder økt med 4-5 år ved moderat akt. • Røykeslutt ga 30% reduksjon i dødelighet • Hvis fysisk aktiv ga røykeslutt 0.4% reduksjon i prognose • Hvis inaktiv og starter fys.akt. som eldre gir det 40% reduksjon i dødelighet Konklusjoner • Både fysisk aktivitet og fysisk trening reduserer risiko for hjertekarsykdom, og hjertedød • Selv et lavt aktivitetsnivå gir redusert dødelighet i forhold til stillesitting, men ikke hvis mindre enn 1 time pr uke totalt • Endring i aktivitetsnivå påvirker utvikling av hjertesykdom • Mer fysisk aktivitet like effektivt som røykeslutt • Weekend warriors: hard trening 1-2 ganger pr helg har signifikant helseeffekt (men sannsynlig ikke på muskler og ledd) Etteroppfølgning ved infarkt • Fastlegen ved ukomplisert infarkt (1-3 mndr) – vurderer funksjon, kol (<5)/HDL (>1)/LDL (<2)/ CRP evt andre risikomarkører, BT, hjertesvikt (pro-BNP) • Kardiolog hvis spesielle problem (stor recidivfare, hjertesvikt, arytmier, vanskelig antitrombotisk regime (Marevan, Plavix, ASA) • Ikke rutinemessig AEKG, men brukes hos høyrisiko pasienter • Ikke rutinemessig ekkokardiografi, men aktuelt ved klaffefeil, hjertesvikt • noen trenger strukturert rehabiliteringsopplegg med fysisk trening og kostholdsgjennomgang
© Copyright 2024