Uttalelse til varsel om oppstart av statlig
Vår dato: Vår referanse: Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Innvalgstelefon: 10.01.2017 2014/7938 421.4 201611133-1 Brede Kihle Miriam Geitz 32266865 Jernbaneverket Postboks 4350 2308 Hamar Uttalelse til varsel om oppstart av statlig reguleringsplan og forslag til planprogram for Ringeriksbanen og ny E16 fra Høgkastet til Hønefoss Fylkesmannen har mottatt varsel om oppstart av statlig detaljregulering og forslag til planprogram for Ringeriksbanen og ny E16 på strekningen Høgkastet i Hole kommune til Hønefoss i Ringerike kommune. Vi ber om at planprogrammet er tydelig på hva som faktisk skal konsekvensutredes, og at forhold knyttet til støy, naturmangfold, landskap, friluftsliv, jordvern, vassdrag, forurensning og klima blir ivaretatt i tråd med regionale og nasjonale føringer. Vi ber spesielt om at forhold knyttet til våtmarksområdet ved Storelva som er av internasjonal verdi og som blant annet omfatter Synneren naturreservat, blir utredet og ivaretatt. Ut fra dagens kunnskapsgrunnlag anbefaler Fylkesmannen kryssing med bru over Mælingen. Videre ber vi om at planens konsekvenser for vannmiljøet i Steinsfjorden i forbindelse med kryssing av Kroksund blir utredet før det blir fattet en beslutning om utfylling og utforming av bruløsning i dette området. Inngrepet vil påføre vedvarende skade på viktige naturverdier langs strekningen, og avbøtende tiltak kan redusere kravet om økologisk kompensasjon. Fylkesmannen viser til nasjonale mål og internasjonale forpliktelser for å redusere klimagassutslippene og nasjonale føringer om at all veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Vi ber derfor om at planprogrammet blir supplert slik at klima blir et av temaene som skal utredes. Tiltakene bør også belyses ut fra et klimatilpasningsperspektiv. Videre ber vi om at det blir utarbeidet en samla plan for håndtering av overskuddsmassene og mulig gjenbruk av dette som en del av planarbeidet. Bakgrunn Vi viser til brev av 8. november 2016 hvor det varsles oppstart av statlig detaljregulering med forslag til planprogram for Ringeriksbanen og ny E16 på strekningen Høgkastet i Hole kommune til Hønefoss i Ringerike kommune. Det går frem av kunngjøringen at fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 er et viktig prosjekt for Regjeringen, som har ambisjon om byggestart allerede i 2019 og ferdigstillelse i 2024. Ringeriksbanen inngår i InterCity-satsingen. Telefon sentralbord: 32 26 66 00 Fax: 32 89 32 36 E-post: [email protected] Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Internett: www.fmbu.no Organisasjonsnr.: 946 473 111 Side 2 av 12 Formålet med planarbeidet er å legge til rette for utbygging av en ny jernbanestrekning med dobbeltspor fra Sandvika til Hønefoss, og en ny E16 med firefelts motorveg fra Høgkastet til Hønefoss. I følge kunngjøringen vil reisetiden på jernbanestrekningen mellom Oslo og Bergen bli forkortet med ca 50 minutter som følge av Ringeriksbanen. Sammen med ny E16 vil også Ringeriksregionen bli knyttet nærmere mot Osloområdet og gi et felles bo- og arbeidsmarked. Fylkesmannen har deltatt på flere møter i forbindelse med oppstart av fellesprosjektet og kjenner godt til planene fra før gjennom kommunedelplanarbeidet for E16 fra Skaret til Hønefoss hvor Statens vegvesen var planlegger. Fylkesmannen fremmet blant annet innsigelse til forslag om ny E16 over Helgelandsmoen i brev av 12. mars 2013 da forslag til kommunedelplan var på høring i februar/mars 2013. Planforslaget var lagt ut med flere alternativer. Innsigelsen til alternativet over Helgelandsmoen var begrunnet i at den nye vegen kom i konflikt med nasjonale og internasjonale naturverdier, samt sterkt truede naturtyper og arter knyttet til eksisterende og foreslåtte verneområder i våtmarkssystemet i nordre Tyrifjorden. Videre viste vi til at vegen ville medføre arealbeslag over Prestmoen som er leveområder for arter som er kritisk truet på rødlista. På grunn av omdisponering av dyrka mark ble det også fremmet innsigelse med bakgrunn i nasjonale jordverninteresser. Samferdselsdepartementet har i brev av 30. august 2015 til Jernbaneverket og Statens vegvesen besluttet at det ikke skal utarbeides kommunedelplan for prosjektet og at planleggingen skal ta utgangspunkt i korridor over Kroksund som statlig reguleringsplan. I brev av 28. april 2016 til Jernbaneverket går det videre frem fra Samferdselsdepartementet at det i samråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet er besluttet at traseen over Helgelandsmoen skal legges til grunn for den videre planleggingen. Traseen som er valgt ligger noe lenger vest for alternativet som var på høring i forbindelse med kommunedelplanarbeidet. Den nye traseen er lagt ved Helgelandsmoen Næringspark og krysser over Storevla ved Mælingen. Traseen følger i hovedsak alternativet med grønn korridor som var på høring i 2013 for den øvrige strekningen, med kryssing av Styggedalen, Prestemoen, Bymoen og over Kroksund. Ringeriksbanen har vært på den politiske dagsorden i lang tid og ble blant annet utredet av NSB i 1993. Flere alternativer ble utredet, men det var alternativ 2 fra Sandvika og over Kroksund og Helgelandsmoen som var NSB sin foreløpige anbefaling i utredningen. Fylkesmannen mente også den gang at dette alternativet var miljømessig uakseptabelt. Både nasjonale og internasjonalt viktige naturområder ville bli sterkt berørt av samferdselsanlegget. Det var spesielt hensynet til Nordre Tyrifjorden våtmarksområde som var bakgrunnen for dette, men også landskapsområdet på Røysehalvøya mellom Tyrifjorden og Steinsfjorden som utgjør et nasjonalt viktig natur- og kulturlandskap. Fylkesmannens kommentarer I og med at det er besluttet å utarbeide en statlig detaljregulering med de forutsetningene som er bestemt for prosjektet, hvor det skal legges til rette for både veg og bane på den aktuelle strekningen, er Fylkesmannen først og fremst opptatt av og ønsker å bidra til at samferdselsanleggene i så stor grad som mulig ivaretar de viktige natur-, miljø-, landskaps-, friluftslivs- og landbruksinteressene som er innenfor området. Side 3 av 12 Vi viser i den sammenheng til samarbeidsprosjektet om økologisk kompensasjon som Fylkesmannen er en del av. Prosjektet har som formål å finne tiltak og arealer som kan kompensere for de skadene som fremføring av veg og bane vil medføre for naturverdiene i området (se for øvrig våre kommentarer om økologisk kompensasjon lenger ned). Fylkesmannen mener at det i alt er fire områder innenfor planområdet som utpeker seg som spesielt viktige ut fra nasjonale og regionale interesser. Dette er følgende: Kryssing av Storelva/Mælingen/Prestmoen – veg og bane vil medføre arealbeslag på arealer som er særlig viktige med hensyn til viktig naturmangfold av nasjonal og internasjonal karakter. Kryssing av Kroksund – bane og tilrettelegging for jernbanestasjon ved Sundvollen vil medføre inngrep i sårbar vassdragsnatur. Hensynet til Sundvollbekken er viktig og vannutskiftningen i Steinsfjorden er aktuelle problemstillinger som berøres av utbyggingen. Kryssing av Oslomarka – nasjonalt viktig natur- og friluftsområder. Dagsoner, driftsveier, tverrslag og massehåndtering er aktuelle problemstillinger. Parkeringsplass for tog ved Tolpinrud – berører nasjonale jordverninteresser. I tillegg til disse fire punktene, mener vi det er viktig at det blir utarbeidet en samla plan for håndtering av overskuddsmassene og mulig gjenbruk av dette som en del av planarbeidet. Fylkesmannen er kjent med flere konkrete deponiprosjekter som er startet opp i Ringeriksregionen for å ta imot overskuddsmassene. Det er blant annet foreslått deponier i ravinedaler og i bekkekløfter. Dette er naturområder som er viktig å ivareta. Fylkesmannen mener derfor det er helt nødvendig at det blir utarbeidet en samla plan som redegjør for mulig gjenbruk av overskuddsmassene og hvilke områder som er best egnet for deponering hvor hensynet til blant annet viktig naturverdier blir vektlagt. Fylkesmannen viser også til høringsuttalelsen fra Miljødirektoratet for mer utfyllende kommentarer på noen av problemstillingene. Når det gjelder forslag til planprogram vil vi anføre følgende forhold: Utredningsprogrammet Planprogrammet sier at «metoden for konsekvensutredningen vil så langt det er tjenlig» bruke håndbok V712 fra Statens vegvesen og håndbok JD20 fra Jernbaneverket. Håndbøkene er laget for å konsekvensutrede forskjellige alternative linjer og sammenligne disse. Fylkesmannen ber om at det i det endelige planprogrammet kommer fram hva som faktisk skal konsekvensutredes. For eksempel om det konsekvensutredes ulike plasseringer av kryss, ulik stivhet av linjeføring, forskjellen mellom bru og fylling over Mælingen osv. Når det nevnes i planprogrammet at det jobbes med optimalisering av f.eks. linjeføring, bør det komme fram hva det optimaliseres for. Konsekvensutredningen må munne ut i en klar og tydelig beskrivelse av de negative konsekvensene av tiltaket og forskjellige tekniske løsninger, som f.eks. bru eller fylling, kryssutforming/plassering, som forutsetning for videre arbeid med avbøtende og kompenserende tiltak. Det vises også til at forslag til revidert KU- Side 4 av 12 forskrift som er under sluttføring og som inneholder krav ift økologisk kompensasjon og tiltakshierarkiet. Klima Vi ber om at planprogrammet suppleres med temaet klima for å kunne utrede planens konsekvenser for utslipp av klimagasser. Vi viser til Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging, fastsatt 4. september 2009 og nasjonale mål for reduksjon i utslipp av klimagasser, jf. St. meld. nr. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk og Meld. St. 13 (2014-2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030. Videre viser vi til nasjonale føringer om at all veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det går frem av planprogrammet at det skal utarbeides et miljøbudsjett, men det kan se ut til at utslippene av klimagasser er rettet mot selve utbyggingen, drift og vedlikehold av anlegget. Fylkesmannen mener det er viktig at klimagassutslippene fra vegtrafikken og økningen som følge av ny veg også blir utredet og vurdert i lys av de nasjonale målene om reduksjon av utslipp av klimagasser. Med utgangspunkt i den veksten som må påregnes i Ringeriksregionen som følge av de store samferdselsinvesteringene, er det viktig ut fra nasjonale føringer og internasjonale forpliktelser at økningen i transporten i området skjer med bane som fremkomstmiddel. Det bør i den sammenheng sees på konkurranseforholdet mellom veg og bane og om det er nødvendig med egne tiltak for å styrke konkurransegrunnlaget for jernbanen. Det er i dag store trafikale utfordringer med vegtrafikk inn mot Oslo, spesielt i rushtiden. Ny firefelts motorveg fra Hønefoss til Høgkastet og videre til Sandvika vil medføre økt trafikk inn til Oslo. Trafikkavviklingen inn mot Oslo bør derfor utredes som en del av konsekvensene med ny firefelts motorveg på den aktuelle strekningen. Fylkesmannen forutsetter at banestandarden «persontrafikkbane med gods i avvik» legges til grunn for trasevalget for å sikre muligheten for framtidig godstransport på strekningen og mer miljøvennlig drift av banen. Videre ber vi om at det legges vekt på klimavennlige løsninger i form av tilrettelegging for gangveier, sykkelveier og bussforbindelser, spesielt i tilknytning til stasjonsområdene i Hønefoss og Sundvollen. For å sikre opparbeidelse av anleggene ber vi om at dette blir tatt inn som rekkefølgekrav i bestemmelsene. Utover klimagassutslipp er det også viktig for bærekraften av samferdselsprosjektet at foreslåtte tiltak vurderes ut ifra et klimaendringsperspektiv. Vi tenker spesielt på hvilke konsekvenser fremtidige prognoser om økt årsnedbør, kraftigere nedbørsperioder og større avrenning vil ha for valgte løsninger. Økningen i nedbør vil virke ytterligere destabiliserende på løsmassene i områder med sensitive grunnforhold. Naturmangfold og vassdrag Norge har gjennom ratifisering av internasjonale konvensjoner forpliktet seg til å stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2020. Gjennom planarbeidet er det derfor særlig viktig at Side 5 av 12 leveområder for sjeldne, trua og sårbare arter (kategoriene CR/EN/VU), og arealer med naturtyper med verdivurdering «viktig» (B) og «svært viktig» (A), blir ivaretatt. For alle offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal naturmangfoldlovens (nml) §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer, jf. nml § 7. Konkret betyr dette at det må framgå av beslutningen hvordan det enkelte prinsipp i §§ 8-12 er vurdert. Dette skal bidra til at virkninger for naturmangfoldet vurderes konkret og synliggjøres blant annet i planprosesser. Den valgte traseen går gjennom et av landets rikeste naturområder. Dette knytter seg til både kalknatur og våtmarksområder. Særlig viktig er elvelandskapet langs Storelva med kroksjøer som Norge internasjonalt har forpliktet seg til å ivareta gjennom Ramsarkonvensjonen. De trasealternativene som hadde kryssing her var de som ble vurdert med størst negativ konsekvens for naturmiljøet i tidligere utredninger for ny E16. Samferdselsdepartementet har i brev 30. august 2015 og 28. april 2016 lagt vekt på at en gjennom planleggingen skal finne relevante avbøtende og kompenserende tiltak med særlig vekt på landbruks-, kultur- og naturverdiene. Vi vil understreke betydningen av slike tiltak for naturmiljøet, særlig knyttet til kryssingen av Storelva. Vi viser til at naturtypen kroksjøer, meandere og flomløp er vektet som sterkt truet (EN) og naturtypen ravinedaler er vektet som sårbar (VU) i Norsk rødliste for naturtyper 2011. Der hvor Ringeriksbanen og E16 krysser Storelva og føres videre over Mælingen til Prestmoen, er Fylkesmannens forventning at det velges en lang bru fremfor løsning med fylling. En lang bru vil på nesten alle områder være den løsningen som mest avbøter de negative konsekvensene for ikke-prissatte verdier, spesielt naturmangfold og vassdrag. En bru vil ha en langt mindre barrierevirkning for landskapet, friluftslivet og for naturmangfoldet i området, samtidig som arealbeslaget blir redusert. Fylkesmannen vurderer også løsning med bru som den mest robuste løsningen med hensyn til flomfaren og hensynet til Storelva som en meandrerende elv. Ved planlegging for bru i området vil Fylkesmannen påpeke at brupilarene så langt som mulig ikke blir plassert i vann eller våtmark. Særlig må det unngås pilarer i våtmarka knytta til Synneren naturreservat. Kryssing av Kroksund vil medføre inngrep i et viktig område for fugl og edelkreps. Videre må det tas hensyn til vannmiljøet og vannutskiftningen i Steinsfjorden. Steinsfjorden er en grunn fjord som sammen med dagens fylling i det fra naturens side trange sundet ved Kroksund, resulterer i liten vannutskiftning. Opp gjennom årene har avrenning fra tilgrensende jorder (i overveiende grad under marin grense) og avrenning fra spredte avløp medført høye verdier av næringssalter. Dette har igjen medført stor algeoppblomstring og etablering av den svartlistede arten vasspest. Fylkesmannen er derfor positiv til at vannmiljøet i Steinsfjorden skal utredes med tanke på hvilke konsekvenser etablering av togstasjon på Sundvollen vil medføre. Fylkesmannen anbefaler at det også sees på tiltak for å bedre tilstanden i fjorden, f.eks. gjennom å åpne eksisterende fylling for å øke vannutskiftningen. Vi ber videre om at det tas hensyn til Sundvollbekken ved planlegging av den nye togstasjonen. Sundvollbekken er en viktig gytebekk for ørret i Tyrifjorden og bør derfor planlegges som et viktig element i den blågrønne strukturen i planen. Side 6 av 12 For kryssingen av Kroksund og Storelva er det spesielt viktig at bruene blir utformet på en slik måte at de er til minst mulig skade for trekkende fugl. Steinsfjorden, Storøysundet og Storelva er viktige raste-, hekke- og overvintringsområder for fugl, og det er derfor store mengder trekkende fugl langs Storelva og over Kroksund. Feil utforming av bru- og ledningsløsning vil kunne medføre fuglekollisjoner. Dette vil også ha uheldige konsekvenser for trafikksikkerheten. Vi ber derfor om at det innføres bestemmelser om utforming av anleggene som ivaretar hensynet til trekkende fugl. Storelva med tilhørende vannsystemer er også leveområde for elvemusling og edelkreps og er i tillegg en viktig ørretelv i nasjonal målestokk. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på elvemusling og edelkreps som er to av totalt 55 norske arter som er på den globale rødlista. Nedslamming er en viktig trusselfaktor for elvemusling i vassdrag under marin grense. Det er derfor viktig at det ved utforming og gjennomføring av veg- og baneanlegget legges vekt på å unngå uheldig erosjon og avrenning til Storelva. Videre er det viktig at det legges til rette for viltoverganger for de delene av anlegget hvor veien og/eller bane er planlagt å ligge i dagen. Samferdselsanlegget vil medføre en barriere for viltet i området. Det er derfor viktig at det blir etablert overganger der hvor veien krysser kjente viltoverganger. Kartlegging av kjente viltoverganger på den aktuelle strekningen bør gjøres med lokale viltmyndigheter. Av hensyn til trafikksikkerhet bør det også være krav om oppføring av viltgjerder. Fremmede arter er en trussel mot naturmangfoldet og økosystemenes funksjonsevne. Fremmede arter er en aktuell problemstilling som vi mener må utredes som en del av planarbeidet. Det bør i den sammenheng utarbeides en risikoanalyse og tiltaksplan som forebygger at fremmede arter sprer seg som følge av prosjektet. Videre vil vi fraråde at bekkeløp med helårs vannføring eller viktige flomløp blir lagt i rør i forbindelse med kryssing av veg og bane. Fylkesmannen vil vise til at tiltak i bekker med tilhørende kantsone må behandles etter vannressursloven (NVE) og forskrift om fysiske tiltak i vassdrag i lov om laksefisk og innlandsfisk (Fylkesmannen/Fylkeskommunen). Tiltak som medfører eller kan medføre fare for forringelse av produksjonsmulighetene for fisk og andre ferskvannsorganismer, er avhengig av tillatelse etter § 1 i forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. NVE vil vurdere tiltaket i forhold til § 8 i vannressursloven. Fylkesmannen forutsetter at det legges til grunn en bærekraftig arealpolitikk, innenfor de forutsetningene som gjelder for planarbeidet, hvor arealene blir forvaltet på en måte som sikrer kommende generasjoner de samme mulighetene. Vi viser i den sammenheng også til nasjonale føringer om naturmangfold. I Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold, går det frem at regjeringen legger generasjonsperspektivet til grunn i forvaltningen av norsk natur og at dagens bruk av naturen skal være bærekraftig for blant annet å hindre at truete arter utryddes og naturtyper forsvinner. Videre viser vi til St. meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand hvor det er fastsatt en arealpolitisk føring at vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser skal sikres. I § 1-8 i plan- og bygningsloven er det fastsatt at det skal tas særlig hensyn til natur-, frilufts- og landskapsinteresser langs vassdrag. Side 7 av 12 Kryssløsninger Fra Helgelandsmoen og til Styggedal er det foreslått i alt 3 kryss med avkjøring til det lokale veinettet. Dette omfatter en strekning på ca 4,5 km. Tilrettelegging for kryss etter veinormalene for en motorveg i denne størrelsen vil medføre et stort arealbeslag. Med utgangspunkt i at samferdselsanleggene er planlagt i et naturområde av nasjonal og internasjonal verdi, mener vi at tilrettelegging for kryss bør reduseres til et minimum og det som er høyst nødvendig for å betjene trafikksituasjonen i området. Vi ber derfor om at antall kryss blir redusert på den aktuelle strekningen. Kryssene som er planlagt nord for Prestemoen berører ravinelandskap og vil kunne komme i konflikt med dyrka mark. Krysset som er planlagt ved Helgelandsmoen vil kunne medføre økt press for næring- og boligutvikling i et område som er omkranset av dyrka mark og naturverdier knyttet til våtmarksområdene i Nordre Tyrifjorden. Økologisk kompensasjon I planprogrammet er det sagt at prosjektet vil ha store konsekvenser for naturmangfold, og at økologisk kompensasjon derfor vil bli sentralt i planprosessen. Fylkesmannen støtter denne vurderingen og vil aktivt bidra i arbeidet med økologisk kompensasjon slik at målet om ‘ingen netto tap’ av verdifull natur oppnås. Flere lovverk har bestemmelser om tiltak som berører naturmangfold, og det kan dermed være aktuelt med en vurdering av krav om økologisk kompensasjon utover naturmangfoldloven. Noen av de områdene som blir mest berørt av tiltaket er naturreservater med Ramsar status, dvs våtmarksområder av internasjonal verdi. Gjennom Ramsarkonvensjonen er Norge forpliktet til å følge tiltakshierarkiet for økologisk kompensasjon dersom det skal gjennomføres større varige inngrep i et Ramsarområde. De viktigste problemstillingene er knyttet til kryssingen av elvelandskapet rundt Storelva der valgt trasé berører Synneren naturreservat og foreslått naturreservat i Storelva. Konsekvensene for naturmiljøet er imidlertid vesentlig større enn det direkte arealbeslaget på grunn av problemstillinger knyttet til fragmentering og andre landskapsøkologiske virkninger, ikke minst på lang sikt. I planprogrammet ber Fylkesmannen om at kapittelet om Særlige avbøtende og kompenserende tiltak (kap 6) revideres i følgende punkter: Kompenserende tiltak kan være en fysisk erstatning både innenfor og utenfor plan og inngrepsområdet. Kapittelet bør oppdateres i sin omtale av grunnlagsdokumentet, Silingsrapport potensielle areal for økologisk kompensasjon (FRE-00-A-25370). Videre ønsker Fylkesmannen å gi noen grunnleggende kommentarer i forbindelse med økologisk kompensasjon: Økologisk kompensasjon er et nytt verktøy i Norge, og prosjektet Ringeriksbanen/ E16 er et nasjonalt pilotprosjekt for samferdselsetatene. Derfor bør planprogrammet si noe overordnet om ansvarsforhold og roller til de forskjellige aktører i prosessen. Fylkesmannen viser også til den første veilederen på området som er under sluttføring fra Miljødirektoratet. Fylkesmannen anser dokumentet som sentralt i det videre arbeidet med økologisk kompensasjon. Side 8 av 12 Fundamentet i økologisk kompensasjon er tiltakshierarkiet. Fylkesmannen forventer at dette hierarkiet følges og vurderinger og beslutninger dokumenteres. Derfor er det viktig at konsekvensutredningen er tydelig på hva som har faktisk blitt utredet og de negative konsekvensene dette medfører. I denne sammenhengen viser Fylkesmannen til brevet fra Samferdselsdepartementet om delstrekning Bymoen - Styggedalen (28.4.16) som er et vedlegg til planprogrammet. Der står det at «for avbøtende og/eller kompenserende tiltak vil det bli lagt avgjørende vekt på kost-/ nyttevurderinger». Vi forutsetter at nytten for naturverdiene generelt og tiltakshierarkiet for økologisk kompensasjon spesielt vil være en viktig del av denne vurderingen. For å oppnå et godt resultat i arbeidet med økologisk kompensasjon er det svært viktig at arbeidet rundt jordvern og avbøtende eller kompenserende tiltak for jordbruksarealer, som også er omtalt i planprogrammet, er vellykket og kobles tett til arbeidet med økologisk kompensasjon. I forhold til utredningsbehov så har Silingsrapporten (FRE-00-A-25370) laget et godt fundament for videre arbeid med kompensasjon, men det er både metodiske hull og kunnskapshull som fortsatt må tettes. I kapittel 10 er det reist flere problemstillinger knyttet til de landskapsøkologiske effektene som forutsettes belyst gjennom konsekvensutredningen. Det er spesielt supplerende kunnskap om økosystemfunksjon, økosystemtjenester og klimaendringer Fylkesmannen anser som viktig. Slik kunnskap vil forbedre vurdering og tilpasning av anbefalte kompenserende tiltak i et lengre perspektiv, samtidig som den kan bidra til bedre løsninger også for jordbrukskompensasjon og andre brukerinteresser i området. Det er konsekvensutredningen som må vise tiltakets omfang, konsekvenser og avbøtende tiltak, og som danner grunnlaget for videre arbeid med økologisk kompensasjon. En eventuell ny verneplan basert på en helhetlig kompensasjonsplan, er en direkte følge av samferdselsprosjektet. En slik verneprosess vil ledes av Fylkesmannen i Buskerud. Landskap og friluftsliv Fylkesmannen ber om at det i planarbeidet blir lagt stor vekt på å begrense de landskapsmessige konsekvensene, blant annet ved utformingen av samferdselsanlegget og innregulering av skjermsoner. Vi viser i den forbindelse til Den europeiske landskapskonvensjonen som trådte i kraft i 2004. Med en økende urbanisering av samfunnet blir det mer og mer viktig å ta vare på opplevelseskvaliteter og muligheter til å utøve friluftsliv i nærområdene til større befolkningskonsentrasjoner. Det er friluftsliv i og ved byer og tettsteder som har prioritet i det offentlige friluftsarbeidet, et fokus som har blitt tydeligere de senere år og som regjeringen gjentar og tydeliggjør i Meld. St. 18 (2015-2016) Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet. Under avsnittet Markaområder og by- og tettstedsnær skog (6.6.3) skriver regjeringen blant annet: «Forvaltningen av markaområdene byr på mange utfordringer på grunn av konflikter mellom friluftsliv, utbyggingspress, naturverdier og andre brukerinteresser… For å sikre en god forvaltning av markaområdene, er det viktig at friluftslivet er et sentralt element i all planlegging i områdene, og at andre interesser avveies opp mot friluftslivsinteressene». Side 9 av 12 Fylkesmannen ber derfor om at det blir redegjort for hvordan friluftsinteressene blir ivaretatt i planen og at dette blir tilstrekkelig vektlagt. Fylkesmannen vil i den sammenheng anbefale at kryssing av Oslomarka skjer med minst mulig bruk av dagsoner på den aktuelle strekningen. Terrenginngrepene som dette medfører og støy fra jernbanen vil ha en stor negativ effekt langt utover det aktuelle arealbeslaget. Videre må omfanget av tverrslag, driftsveier og håndtering av overskuddsmasser utredes og vi ber om at inngrepene reduseres til et minimum. Vi viser i den sammenheng til markaloven og de føringene som ble gitt i brev av 3. november 2016 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Buskerud ved tillatelse til oppstart av planarbeid. Gjennom friluftsområdet ved Bymoen er det lagt opp til veg og bane i dagen for kryssing av dette området. Vi ber derfor om at det utredes avbøtende tiltak for å dempe den negative effekten denne kryssingen vil ha for friluftsområdet. Støy og luftforurensning Boliger og annen støyfølsom bruk må sikres tilfredsstillende støyforhold i tråd med anbefalte grenseverdier i tabell 3 i Miljøverndepartementets retningslinje T-1442/2012 for behandling av støy i arealplanlegging. Vi ber om at reguleringsbestemmelsene fastsetter konkrete krav om ivaretakelse av støyforhold i tråd med anbefalte grenseverdier. For støybelastede områder må det innarbeides at eventuelle nødvendige støytiltak skal ferdigstilles før veganlegget kan tas i bruk. Vi ber om at støyutredninger følger planforslaget ved offentlig ettersyn og at nødvendige støytiltak blir innarbeidet i planen. Vi vil også vise til at støyretningslinjen har anbefalte støygrenser for frilufts- og rekreasjonsområder. Vi ber derfor om at det også utarbeides et støysonekart som viser hvordan friluftsområdene som grenser til bane- og veganlegget blir påvirket av den valgte traseen og mulige tiltak for å redusere støybelastningen. Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T1520 må også legges til grunn. For å unngå at flere eksponeres for luftforurensning er det viktig at dette kartlegges og at det innarbeides krav om tiltak for de områdene hvor grenseverdiene overstiges. Det er spesielt ved tunnelåpningene hvor konsentrasjonen av luftforurensning fra vegtrafikk kan bli store, men den øvrige strekningen bør også kartlegges. Lysforurensning Fylkesmannen ber om at virkningene av lysforurensning blir utredet og at avbøtende tiltak blir innarbeidet i planen. Kunstig belysning har virkninger både for landskapsbildet og naturmangfoldet i den mørke årstida. Dette var et viktig tema i planarbeidet for E6 gjennom Åkersvika naturreservat, og der ble belysning ikke anbefalt av hensyn til naturmangfoldet. Fylkesmannen er kjent med at nye vegstrekninger blir planlagt uten vanlig vegbelysning, såkalte «mørke motorveier», hvor det blir brukt ledelys som har et langt mindre omfang enn vanlig vegbelysning. Vi ber derfor om at dette blir vurdert også for dette vegprosjektet. Side 10 av 12 Forurensning og vannmiljø I følge forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) § 4 skal tilstanden i overflatevann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og minst god kjemisk tilstand. Vannforskriften er fulgt opp gjennom regionale planer for vannforvaltning. I Buskerud ligger det meste av reguleringsplanområdet i vannområde Tyrifjorden, innenfor vannregion VestViken. En mindre del ligger i vannområde Indre Oslofjord Vest innenfor vannregion Glomma. De regionale vannforvaltningsplanene ble godkjent av Klima- og miljødepartementet 4. juli 2016. Planene fastsetter mål om god økologisk tilstand innen 2021. For flere av vannforekomstene er det risiko for at miljømålet ikke nås innen fristen. Etter vannforskriften § 12 kan ikke nye tiltak/ny aktivitet tillates i en vannforekomst som ikke vil nå miljømålet om god tilstand eller som vil forringe tilstanden, med mindre visse vilkår er oppfylt. Fylkesmannen forutsetter at anleggsarbeid og drift av ny E16 og Ringeriksbanen gjennomføres på en slik måte at miljømål etter vannforskriften og regionale vannforvaltningsplaner oppnås og tilstanden ikke forringes. Fylkesmannen viser til at de betydelige naturverdiene og verneverdiene i tiltaks- og influensområdet til ny E16 og Ringeriksbanen i stor grad er knyttet til sårbare vassdrags- og våtmarksområder som er følsomme for forurensning. Det er derfor svært viktig også av hensyn til disse verdiene at det ved anleggsarbeider og drift av anleggene velges løsninger og iverksettes tilstrekkelig avbøtende tiltak for å hindre forurensning og negativ påvirkning. Plan og bygningsloven § 12-7 nr. 3 gir hjemmel til å utarbeide reguleringsbestemmelser med krav om miljøkvalitet og tiltak for å forebygge eller begrense forurensning av hensyn til forhold i og utenfor planområdet. Videre gir PBL § 12-7 nr. 12 hjemmel for å innarbeide krav om overvåking av virkningene av tiltak i planen. Slike bestemmelser kan være aktuelle både for anleggsfasen og mht. avrenning av vann med salt og miljøgifter fra drift av veianlegg. Fylkesmannen ber derfor om at det blir utarbeidet reguleringsbestemmelser med konkrete krav knyttet til miljøkvalitet og overvåking. Landbruk Fylkesmannen viser til at dyrket og dyrkbar jord er nødvendig for å sikre matforsyning på kort og lang sikt. Jordvern innebærer å sikre at den beste jorda fortsatt brukes til å dyrke mat, og ikke blir omdisponert til andre formål. Stortinget vedtok en nasjonal jordvernstrategi i desember 2015 som sier at årlig nasjonal omdisponering av dyrka mark ikke skal overstige 4000 dekar innen 2020. Det er en innstramming av tidligere nasjonal målsetting om at omdisponeringen ikke skulle overstige 6000 dekar, jf. Meld. St. nr. 9 (2011-2012) «Velkommen til bords». Store deler av det aktuelle området har i dag status som LNF-område i gjeldende kommuneplan og den foreslåtte traseen vil medføre at flere daa med dyrka mark blir omdisponert. Arealene er av varierende teigstørrelser med overvekt av svært god jordkvalitet (Kilden, NIBIO). Vi ber derfor om at planens konsekvenser for dyrka mark blir utredet og at det går tydelig frem hvilke arealer som blir omdisponert, kvaliteten på disse og hvor stort det samla arealet er. Side 11 av 12 Tolpinrud og forslag om parkeringsplass for tog ligger innenfor et større sammenhengende jordbruksareal av svært god jordkvalitet og middels god jordkvalitet, arealbeslaget til parkeringsplass for tog er vesentlig av middels god jordkvalitet (Kilden). Alternativet Pålsgård utgjør et mindre fulldyrka areal enn Tolpinrud og er av svært god og middels jordkvalitet, arealbeslaget for de to jordkvalitetene er omtrent likt. Fylkesmannen ber om at det også utredes et alternativ for togoppstillingsplasser som ikke er i konflikt med dyrka mark. Barn og unge Fylkesmannen ber om at rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser blir lagt til grunn for planleggingen. Vi viser spesielt til punkt 5d der det stilles krav om arealmessig erstatning dersom areal egnet for lek blir omdisponert. Vi ber derfor om at barn og unges interesser blir vurdert som en del av planarbeidet. Universell utforming Fylkesmannen ber om at planleggingen vektlegger prinsippene om en universell utforming. Vi viser til Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. ROS-analyse I følge plan- og bygningsloven § 4-3 er det krav til utarbeidelse av en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ved utarbeidelse av planer for utbygging. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Aktuelle forhold som må utredes er særlig flom og skred, men også fare for forurensning under opparbeidelse og drift av veg- og baneanlegget. Dette gjør seg spesielt gjeldende siden samferdselsanlegget går gjennom særlig sårbare naturområder. Vi ber om at ROS-analysen følger planforslaget ved offentlig ettersyn og at eventuelle nødvendige tiltak mot uønskede hendelser blir innarbeidet i planen. Saksbehandling etter annet lovverk Fylkesmannen mener de viktigste lovene og forskriftene er nevnt i planprogrammet punkt 1.4, men har følgende tilføyelser: Punkt 1.4 i utkastet til planprogram omhandler saksbehandling og vurderinger etter annet lovverk. Her ber vi om at Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag blir nevnt. Denne forskriften er fastsatt med hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven. Uten tillatelse fra Fylkesmannen/fylkeskommunen er det forbudt å sette i verk fysiske tiltak som medfører eller kan medføre fare for forringelse av produksjonsmulighetene for fisk eller andre ferskvannsorganismer. Forhold som omfattes av denne forskriften vil kunne avklares gjennom reguleringsplanen dersom planen inneholder tilstrekkelig detaljbeskrivelse som belyser konsekvenser, utforming av inngrep og avbøtende tiltak knyttet til de ulike fysiske tiltakene som planen åpner for. Hvis ikke må søknad med detaljerte planer for utforming og gjennomføring av inngrep i vassdrag sendes Fylkesmannen/fylkeskommunen. Side 12 av 12 Fylkesmannen er også myndighet etter forurensningsloven i saker som omhandler forurensning i forbindelse med større anleggsvirksomhet som veianlegg, tuneller med mer. Videre er Fylkesmannen forurensningsmyndighet ved utfylling av masser i vassdrag fra land. Det må derfor søkes Fylkesmannen i de respektive fylkene om tillatelse til anleggsarbeid, jf. delegeringsbrev T-3/12 og forurensningsloven § 11. Søknader bør sendes på et tidlig stadium og saksbehandlingen i de to fylkene bør i størst mulig grad samordnes. Det er også aktuelt å vurdere behovet for tillatelse til vedlikehold av tuneller og eventuelle andre utslipp knyttet til drift av veianlegget. Dersom utfylling i vassdrag skal utføres fra skip, gjelder forurensningsforskriftens kapittel 22 Mudring og dumping i sjø og vassdrag. Videre må mobile pukkverk og asfaltverk meldes Fylkesmannen i de respektive fylkene, og også disse installasjonene kan måtte inneha tillatelse jf. forurensningsloven § 11 og forurensningsforskriften §§ 24-2 og 30-2. Særskilte tillatelser vil derfor være påkrevd, og det vil ikke være tilstrekkelig kun med miljøoppfølgingsplaner slik det står under punkt 1.4 i utkastet til planprogram. Med hilsen Bente Nyegaard Fjell avdelingsdirektør Eli Kristin Nordsiden fagsjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Kopi til: Norges vassdrags- og energidirektorat Region Sør Buskerud fylkeskommune Hole kommune Ringerike kommune Fylkesmannen i Oslo og Akershus Statens vegvesen region sør Miljødirektoratet Postboks 2124 3103 Tønsberg Postboks 3563 Viksveien 30 Postboks 123 Sentrum Postboks 8111 Dep Serviceboks 723 Postboks 5672 Sluppen 3007 3530 3502 0032 4808 7485 Drammen RØYSE Hønefoss OSLO Arendal TRONDHEIM
© Copyright 2024