1. No category

FREDAG STARTER TRUMP SHOWET
16. januar 2017
Fredag blir Trump tatt i ed som president i USA. Han er allerede i full gang med å
endre kurs for USA. Det har ikke vært snakk om noe lang ferie og respektfull pause,
slik som har vært vanlig ved tidligere presidentbytter. Trump har tvert imot
dominert
mediebildet,
og
gjennom
twitter,
og
sine
utnevnelser
av
regjeringsmedlemmer, har han allerede oppnådd resultater. Planer om å flytte
fabrikker ut av USA er lagt på is, NATO land har måtte justere opp
forsvarsbudsjettene,
Putin
gleder
seg
til
ny
samarbeidspartner,
og
satireprogrammer har fått gavepakke på gavepakke.
Finansmarkedene har vært svært positive til valgseieren til Trump, og det skyldes
at USA endelig har fått en styringsdyktig ledelse, etter stillstand siden 2010, da
republikanerne fikk flertall i kongressen og stemte ned det meste som Obama har
foreslått siden det. USA og verden som helhet vil bevege seg i en mer
proteksjonistisk retning. Det har allerede skjedd, og ville skjedd uansett hvem som
vant valget. Obama har nettopp meldt inn nok en sak for WTO, der de anklager
Kina for å subsidiere aluminiumsprodusenter i Kina med billige lån. Det går ut over
arbeidsplasser i USA og andre land. Det er nå mange saker i WTO som omhandler
Kinas subsidier – og det har skjedd lenge før Trump har tatt over.
Tenker en tilbake til krisen i 2008, så har den blitt løst først med rekordlave renter
og aktiv pengebruk over statsbudsjetter. Når rentevåpenet var oppbrukt, og
statsgjelden faretruende høy, ble valutakursen bruk for å stimulere egen
eksportindustri. Når heller ikke det er nok for å beskytte egen befolknings
arbeidsplasser, er veien til ren proteksjonisme kort. I denne rapporten tar vi et
tilbakeblikk på det store bildet, minner om historien, og prøver å si noe om hva
Trump vil og kan få til av endringer.
Den verdensorden vi kjenner, med frihandel, globalisering og demokratibygging er
i endring. Det vil derfor være utrolig viktig for resten av verden hvordan Trump vil
lede USA de neste fire år. At vi beveger oss bort fra en entydig USA dominans er
åpenbart. Spørsmålet er hvor raskt det vil gå. Noen svar vil trolig komme allerede
på fredag, så stay tuned 
USA: aksjemarkedet stiger i forventning om ny politikk i USA
Elisabeth Holvik
Sjeføkonom
SpareBank 1 Gruppen
+47 95 12 64 61
[email protected]
www.sparebank1.no
Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds
EN VERDEN I ENDRING
Historisk sett har verdensøkonomien gjort det best i perioder med bare én stormakt, som i perioden britene
dominerte frem til slutten av 1800-tallet (Pax Britiania), og USA etter andre verdenskrig (Pax Amerika). I
perioder med en klar «verdenspoliti» har handelen mellom land økt og optimismen rådde. Nå trues USAs rolle
som økonomisk stormakt og verdenspoliti, fra mange kanter. Kina er det land i verden som raskest øker sine
militærkapasitet. De bygger øyer i sør-kinahavet, og setter militære forsvarsverk på øyene. I en oversikt
Financial Times nylig har gjort, viser at Kina har økt sin militære makt betydelig de siste tiår. I samme periode
som både USA og Russland har redusert sitt sjøforsvar, har Kina økt sitt betydelig. I tillegg har Kina investert
kraftig i havner rundt om i verden. Av de 50 største havner i verden har kinesiske eierinteresser i om lag 2/3
av dem, en kraftig økning fra 2010 da eierinteressen var om lag 1/5. I dag går altså 67% av all konteinertrafikk
via havner som er helt eller delvis eid av kinesiske eiere. På toppen av dette har Kina verdens største
fiskeriflåte. Dermed har Kina bygd opp en enorm kapasitet på havet, i form av verft, havner, fiskeriflåte,
kystvakt og marine!
Økonomiske strukturer i endring
Mange land har til nå kunnet skjerme innbyggerne mot konkurranse om billig arbeidskraft fra øst ved å bygge
ut velferdsstaten med lånte penger. Den tid er forbi. Prisen for stabilitet etter andre verdenskrig har vært en
svekkelse av pengers verdi. Gradvis har dette rokket ved selve kjernen i vår økonomiske modell, og lave
renter er en viktig grunn til økt oppslutning av protestpartier som Alternativ for Tyskland m.fl. Rekordlave
renter, høy gjeld, økende arbeidsledighet og lavere kjøpekraft gir grobunn for mistillit til den politikk som
føres. Det nører opp under politiske spenninger, som vi nå ser konturer av, og som ledet til både Brexit og
Trump.
Valutasamarbeidet Bretton Woods ble dannet mot slutten av andre verdenskrig som en viktig brikke i USAs
plan for å sikre verdensfred. Nettopp handel med felles kjøreregler ble sett på som det viktigste middel for å
oppnå fred. På 1930-tallet forsøkte land å beskytte egen industri og arbeidsplasser ved å svekke egen valuta
og innføre handelsrestriksjoner. Erfaringene med dette var at det la grobunn for populistiske partier rundt om
i verden, og til fasismen i Europa. Troen på at økt handel var en byggesten for å sikre fred har dominert
verdensordenen siden andre verdenskrig, og som ledd i å sikre stabile rammevilkår ble verdien av USD knyttet
til gull, og andre lands valuta ble knyttet til USD i faste kurser.
Økonomen John Maynard Keynes, som ledet den britiske delegasjonen under Bretton Woods-forhandlingene,
ville ha en verdensreservevaluta, administrert av en global sentralbank. Både land med over- og underskudd
på handelsbalansen ville da bli pålagt å endre kurs, for over tid få balanse i utenrikshandelen. Med andre ord
skulle det være "orden i økonomien", og ingen skulle få bruke mer over tid enn de greide å produsere selv.
Dette ble imidlertid nedstemt av USA.
Fra gull til tillit
Svakheten i Bretton Woods-avtalen viste seg gradvis. USAs store overskudd snudde til underskudd, som følge
av politiske ambisjoner i form av kriger og dyre velferdsreformer. Budsjettunderskudd og høy inflasjon preget
USA utover på 1960-tallet. I 1971 brøt valutasamarbeidet sammen. I dag flyter de fleste lands valutaer fritt,
uten at verdien er knyttet til gull. I den lange oppgangsperioden som preget verden fra 1980-tallet, har den
globale gjelden vokst kraftig. Mange av landene som tapte i den globaliserte økonomien har kunnet utsette
omstillingene sine ved å bygge ut en sjenerøs velferdsstat. Dagens pengesystem har gjort det lett å finansiere
politiske løfter ved å øke statsgjelden. Statsgjelden har økt til 250% av landets verdiskaping (BNP) i Japan;
170% i Hellas; 140% i Portugal; 130% i Italia; og rundt 100% i Spania og Frankrike. Disse gjeldstyngede
landene holder hodet over vannet ved at sentralbankene presser ned lånerentene på statsgjeld. Skal disse
landenes gjeld betales, må enten skattene øke, eller velferden reduseres. Det vil gi grobunn for enda mer
politisk og sosial turbulens.
Side 2 av 7 ● 16.januar 2017
Rå virkemidler svekker tillit
Frem til 2008 var veksten i verdensøkonomien så sterk at den løftet stadig flere ut av fattigdom. Men, veksten
var delvis drevet av økende gjeld. Etter 2008 har medisinen for å holde økonomien flytende, vært enda lavere
renter. Det "lønner seg" å låne, mens de som sparer i trygge plasseringer gradvis mister kjøpekraften sin på
grunn av inflasjon og skatt på sparing. Altså, ved å manipulere verdien av penger, rokkes grunnmuren i
kapitalismen. Keynes advarte mot dette da han sa: "There is no subtler, surer means of overturning the
existing basis of society than to debase the currency. The process engages all the hidden forces of economic
law on the side of destruction and does it in a manner which not one man in a million is able to diagnose".
Når mange nok mister arbeid og fremtidstro og andre igjen opplever at sparepengene mister kjøpekraft, kan
det gi mistro til etablerte makthavere. Lave renter, Brexit og Trump er symptomer på at de strukturer som
fred og økonomisk fremgang hviler på, er under press. Med svakere vekst vil flere oppleve å falle utenfor!
USA – Kina – lykkelig samliv frem til nå…
For både Kina og USA er økonomisk vekst det viktigste målet i den økonomiske politikken. Etter erfaringene
med depresjonen på 1930-tallet vedtok den amerikanske kongressen i 1946 The Full Employment Act, der
målet i amerikansk politikk ble å sikre høyest mulig sysselsetning. Måten å oppnå dette på har vært gjennom
høy økonomisk vekst. Og vekstmotoren har vært shopping! Over tid har privatkonsum blitt en stadig viktigere
drivkraft for vekst i USA. Fra å utgjøre rundt 60% av BNP på 1950 og 1960 tallet, er det nå nesten 70%. Og
det til tross for en meget beskjeden lønnsvekst. Amerikanske husholdninger kunne øke konsumet både takket
være billig import fra Kina, men også fordi Kinas store spareoverskudd presset ned rentene i USA. Med lav
rente falt sparingen og gjelden økte. I 2011 hadde spareraten falt til rekordlave 2%, mens gjeldsgraden hadde
økt til 132% av disponible inntekt. USA som nasjon levde over evne. Husholdningene følte seg rike siden både
aksjemarkedet og boligmarkedet steg.
USAs vekstmotor sviktet i 2008 – så sviktet Kinas
Krisen i 2008 avslørte den ustabile vekstmodellen i USA. Når er en i ferd med å avsløre Kina. Veksten i Kina
har sakket farten siden første kvartal 2010, da effekten av det massive stimuleringsprogrammet i etterkant
av krisen i 2008, tok slutt. Veksten bremset som følge av en raskt aldrende befolkning som følge av
ettbarnspolitikken, høy gjeldsgrad, svakt finansmarked, overinvestering i uproduktive sektorer som eiendom,
og overkapasitet i flere viktige sektorer som stål, kull og eiendom. I tillegg har høy lønnsvekst over mange år
gjort Kina relativt mindre konkurransedyktige, og flere selskaper har valgt å flytte produksjonen enten tilbake
til høy-kost men også da høyt produktive økonomier, eller til andre lavkostland. USA må få på plass en mer
bærekraftig vekstmodell. I årene etter 2008 har gjelden i USA økt til faretruende nivåer, og underskuddet på
handelsbalansen er på urovekkende nivå. Å endre politikk for å få flere industriarbeidsplasser er helt essensielt
for å sikre USAs velferd i fremtiden. Se den forrige rapporten fra desember for en fyldig analyse av USAs
behov for å tette de mange hull i det industrielle økosystemet. Mye av den analysen stammer fra et omfattende
forskningsprosjekt fra eliteuniversitetet MiT, kalt «Making in America». Analysen ble blant annet satt i gang
for å gi råd til politikere om hva som skal til for å sikre at USA skal fortsette å være verdensledende innen
innovasjon, og derigjennom sikre at studenter ved MiT i fremtiden skal kunne få gode jobber i USA.
Veksten i Kina ble i årene etter 2008 holdt kunstig oppe av lave renter, statlige investeringer og kreditt. I fjor
lanserte Kina sin nye langtidsplan «Made in China 2025» der de har lagt en strategi for å klatre oppover i
verdikjede i industriproduksjon og drive avansert innovasjon og produksjon selv. For å forsvare stadig høyere
lønninger i Kina, må produktivitetsveksten og innovasjonstakten opp. Til nå har Kina løst problemet med
manglende innovasjonskraft med å kjøpe opp bedrifter i vesten, blant annet med mange oppkjøp av
teknologiselskaper i Tyskland i fjor. Det vil det trolig bli langt mindre vilje til å akseptere etter hvert som
omfanget øker, og det går opp for myndighetene i land etter land at en må sikre jobber til egen befolkning.
Dette var kjernen til Brexit og til valgseieren til Trump. Med flere viktige valg i Europa i år, herunder i både
Tyskland og Frankrike, så vil temaet om å beskytte egne arbeidsplasser rykke oppover på dagsordenen.
Side 3 av 7 ● 16.januar 2017
TRUMP
ØNSKER Å BESKYTTE AMERIKANSKE ARBEIDSPLASSER
Den åpne verdensorden som har lagt grunnlaget for globalisering og åpnet markedsadgang for amerikanske
selskaper tjener ikke lenger amerikanske interesser i like stor grad. De viktigste endringer for
verdensøkonomien vil trolig være, med referanse til ulike analyser og informasjons som er kommet ut i
pressen de siste uker (kilde er stort sett Financial Times):
1.
Trump vil reforhandle handelsavtalen med Mexico og Canada (NAFTA), stoppe forhandlingene med
EU om Trans-Pacific Partnership (TPP) og truet med høye importavgifter på kinesiske varer.
2.
En skattereform vil trolig innebære at amerikanske selskaper vil måtte ta hensyn til hvor produkter
og innsatsfaktorer er produsert. Trump har i twittermeldinger uttalt at selskaper som ikke produserer
i USA vil måtte betale det han kaller «border tax». I dagens regime så er det kun inntekter på
aggregert nivå som beskattes. En slik skatteendring ligger tett opp til en ren avgift på import, og
implisitt en subsidie av hjemmeproduksjon.
3.
USA vil i mindre grad ta ansvar for å utbre demokrati og vestlige verdier til andre land. Det innebærer
at det ikke er sikkert USA lenger vil rydde opp i andre lands problemer. Store tap og høye kostnader
i Irak og i Afghanistan har redusert befolkningens vilje til å gå til krig. Trump har forlangt at NATO
land må oppfylle løfte om å bruke minst 2% av BNP til forsvar, og det gjør de klokt i å raskt oppfylle.
4.
Det kan se ut til at Trump vil forholde seg til enkeltland, og ikke til mange land på en gang, slik som
det typisk vil være innen klimaforhandlinger og handelsavtaler med regioner. Han vil derfor trolig
satse på bilaterale avtaler. Det kan være en fordel for UK, som jo også har behov for å reforhandle
sine handelsavtaler, og kanskje med tiden også for Norge.
5.
Av samme grunn som over, vil trolig Trump være mindre interessert i FN og andre fellesorganer og
vil sikkert vurdere om han kan inngå avtaler direkte med Russland eller Kina i enkeltsaker. At et
stadig færre antall stemmeberettigede i FN er demokratiske land øker denne sannsynligheten.
Hvor sannsynlig er det at Trump lykkes?
Trump har stor mulighet til å lykkes med tiltak som er rettet mot amerikansk økonomi direkte. Det gjelder
både igangsetting av infrastrukturprosjekter, og å få gjennomført en skattereform. I tillegg er det et betydelig
potensiale for å redusere reguleringer og ulike påbud. Troen på at han skal lykkes med dette er allerede delvis
priset inn i aksjemarkedet. Høyere statsgjeldsrenter er og et signal om at markedet venter høyere vekst og
høyere inflasjon fremover, i tillegg til at økte utgifter og skattekutt betyr høyere statsgjeld og dermed lavere
kredittverdighet.
Når det gjelder handelsavtaler og tiltak av proteksjonistisk karakter, så vil særlig en egen avgift eller toll på
import være provoserende for mange av USAs handelspartnere. Bedrifter som importerer innsatsvarer vil ikke
få trekke fra kostnadene i det skattbare overskuddet. Dermed vil importerte deler og innsatsvarer bli skattlagt
med beløpet ganget med selskapsskatten (anslått å bli senket til 20%). Det er en kraftig økning i beskatning
av selskaper som importerer deler, eller som har flyttet produksjonen av deler ut av landet, og vil tvinge
mange bedrifter til å flytte produksjonen tilbake til USA. Financial Times anslår at om en slik skatteendring
blir vedtatt så vil det medføre høyere inflasjon i USA, redusere import, øke eksport og øke skatteinngangen
med grovt beregnet USD 1 200 mrd i løpet av en tiårsperiode. Hvor stor effekten vil bli på BNP avhenger av
hvordan sentralbanken vil reagere, og hvor sterk USD vil bli. I tillegg har Trump antydet at selskapsskatten
skal senkes, og at det skal bli økte fradrag for kapitalkostnader. Begge deler vil øke investeringer og aktivitet
i USA, og bidra til vekst og sysselsetning. Den største risikoen ligger i at andre land vil svare med tilsvarende
støtte til egen industri, og at det vil utvikle seg til en handelskrig. Hvor stor skade en endring i skattesystemet
vil få på verdenshandelen vil trolig avhenge av hvor sterk USD blir. Hvis USD styrker seg kraftig på endringene
i skattesystemet, så vil det til en viss grad oppveie den negative effekten for USAs handelspartnere. Det er
og stor sannsynlighet for at en slik skatteendring vil bli betydelig mildere når den skal passere kongressen,
med lang overgangsperiode og ulike unntak! Uansett så ligger det an til at handelspolitikk, næringspolitikk og
skatt kan bli vel så viktig å følge med på som pengepolitikk i året som kommer!
Side 4 av 7 ● 16.januar 2017
INTERNASJONAL
ØKONOMI VIL ØKE FARTEN I ÅR
Verdensbanken publiserte nye prognoser i begynnelsen av januar, og anslår at veksten i global økonomi vil
vokse med knappe 3% i år, en klar økning fra veksten i 2016 på kun 2,3%. Verdensbanken peker på at
oppgang i oljeprisen til rundt USD 55 pr fat som positivt siden det bidrar til vekst i råvareeksporterende land,
i tillegg er det økt optimisme i USA i etterkant av valgseieren til Trump. Hovedgrunnen til optimismen er at
Trump har lovet å øke offentlige investeringer i infrastruktur, og at han har lovet å gjennomføre en etterlengtet
skattereform. Med flertall i kongressen har USA fått en styringsdyktig ledelse, etter politisk stillstand de siste
seks årene. Verdensbankens anslag er at USA vil vokse med 2,2% i år, en markert oppgang fra fjorårets
1,6%. Får Trump gjennomført skattereformen, og satt i gang infrastrukturinvesteringer vil veksten kunne bli
enda høyere. I Europa venter verdensbanken at veksten vil øke med 1,5% i år, og i Japan med 0,9%. Veksten
i handel mellom land har vært svært svak siden krisen i 2008. I 2016 steg handelsvolumet med kun 2,5%,
og verdensbanken tror dette vil stige til 3,6% i år takket være økte vekstutsikter for fremvoksende økonomier
og økt oljepris.
Rentene er på vei oppover globalt etter at sentralbanken i USA satte opp renten i desember til 0,75%, og
varslet at den ser for seg ytterligere 3 rentehevinger i USA neste år. Arbeidsledigheten i USA har falt til
4,7% og lønnsveksten viser tegn til å stige noe. Høyere oljepris vil trolig øke oljeproduksjonen og investeringer
i USA, noe som har vist seg å gi store ringvirkninger med hensyn til sysselsetning og tjenester levert til denne
sektoren. Den største trusselen mot veksten i verdensøkonomien er en handelskrig. Obama-administrasjonen
har ført inn en ny sak for WTO, der de angriper kinesiske subsidier til aluminiumsindustrien. Det er mange
tegn til at proteksjonisme er på vei opp rundt om i verden. I Europa ble nesten den nye handelsavtalen mellom
EU og Canada stoppet etter at en delstat i Belgia la ned veto. Med fortsatt høy arbeidsledighet og lav vekst i
mange land, så vil politikere være under press for å beskytte egne arbeidsplasser. Valgløfte fra Trump om å
være enda tøffere overfor handelspartnere, kan det i verste fall lede til enda flere handelskonflikter i de
kommende år.
Etter valgseieren til Trump har og de lange rentene steget markert, fra en bunn på rundt 1,4% i fjor sommer,
til rundt 2,4% for en 10 års statsobligasjon. Det er både forventninger til økt vekst og til økt statsgjeld som
har bidratt til å øke renten på statsobligasjoner i USA. Økte renter i USA har smittet over på andre regioner,
og 10 års statsrenter har steget i Tyskland til 0,3%, og i Norge til 1,6%. I Europa vil sentralbanken fortsette
å holde rentene på rekordlave nivå og stimulere økonomien gjennom å tilføre likviditet til banker. De lave
lånekostnadene for den tyske stat er en refleksjon av en bunnsolid økonomi. Veksten i BNP i fjor ble 1,9%.
Overskuddet på statsbudsjettet var på hele EUR 6,2 mrd, og dermed hadde den tyske stat ikke behov for å
ta opp statslån i det hele tatt i fjor.
Norsk økonomi
Veksten i norsk økonomi har vært svak de siste par årene, som følge av et kraftig fall i oljeinvesteringer. Med
en dobling av oljeprisen fra bunnen ser det ut til at fallet i oljeinvesteringer vil bremse opp og dermed
forhåpentligvis skape noe mer aktivitet i oljebransjen. I følge oljedirektoratet så har kostnadene ved utvinning
av olje halvert seg i løpet av de siste to årene. Det betyr at flere oljefelt vil være lønnsomme å utvinne, og at
prosjektene kan være lønnsomme også om oljeprisen skulle falle under USD 40 pr fat. En nedjustering av
kostnader og lønninger i oljesektoren er positiv også for andre bransjer, som opplevde stor utfordring med å
få tak i kvalifisert arbeidskraft i konkurranse med oljesektoren. Rekordlave renter og en svak kronekurs bidrar
til økt konkurranseevne. I tillegg har frisk bruk av oljepenger over statsbudsjettet, og sterk økning i
boligbygging bidrar til å løfte veksten. BNP for Fastlands-Norge er ventet å stige med rundt 1,25% i år.
Arbeidsledigheten vil trolig stige noe mer, men toppe ut rundt 5% i løpet av året.
Oljeinvesteringene har falt kraftig de siste årene, og det ligger an til at de vil falle videre med rundt 11% i år,
for så å øke noen prosent neste år. Boliginvesteringene økte med hele 8% i fjor, og ventes å stige videre med
Side 5 av 7 ● 16.januar 2017
6% i år og 3% neste år. Det har vært svak utvikling i bedriftsinvesteringer i Fastlands-Norge de siste årene,
med et fall på nesten 2% i 2015. I 2016 snudde det, og investeringene økte med 2% i fjor. Vi venter at lave
renter, svak kronekurs og litt høyere vekst i økonomien bidrar til økt vekst i foretaksinvesteringene fremover.
Regjeringen legger opp til å bruke 226 mrd av oljefondet over statsbudsjettet i år, noe som tilsvarer 3% av
oljefondet. Underskuddet på statsbudsjettet før oljepengebruk er nå oppe i hele 8%.
I 2016 ligger det an til en produktivitetsvekst i fastlandsøkonomien på i underkant av 1%, godt under det
historiske gjennomsnittet i årene før 2007 på 2%. Svak produktivitetsvekst kan henge sammen med at
bedriftene har beholdt ansatte gjennom nedgangsperioden, og at sysselsettingsveksten har kommet i
næringer med lavere produktivitetsvekst enn i oljesektoren, som for eksempel offentlig sektor, turisme og
bygg- og anleggsbransjen.
Veksten i husholdningenes konsum har vært svakt de siste årene. I fjor steg privatkonsumet med kun 1,5%,
og det ventes å stige med kun rundt 2% i år. En grunn til svakt konsum er usikkerheten som har vært knyttet
til stigende arbeidsledighet. En annen grunn er at reallønnsveksten i fjor var negativ for første gang på svært
mange år. Lønnsveksten ble på 2,3%, mens prisveksten ble på hele 3,6% som følge at svak kronekurs.
Lønnsveksten er ventet å stige til rundt 2,8% i år, mens prisveksten er ventet å bli noe lavere, slik at
reallønnsveksten trolig blir marginalt positiv.
I Norge er trolig rentebunnen for sentralbankens styrings nådd, mens rentene på boliglån vil kunne stige
noe som følge av bankenes økte innlånskostnader i obligasjonsmarkedet og økte kapitalkrav
overfor bankene. Vi tror Norges Bank vil la styringsrenten ligge uendret de neste par årene, for så å øke
den i et sakte tempo. En viktig grunn til at Norges Bank vil holde styringsrenten uendret er at rentepåslaget
inn i det norske pengemarkedet har økt, som følge av nye regulatoriske krav fra amerikanske myndigheter.
Dermed har pengemarkedsrentene steget til tross for uendrede styringsrenter.
Den norske kronen har styrket seg med vel 6% mot EUR siden de ekstremt svake nivåer rundt 9,7 ble satt i
februar i fjor. Historisk er fortsatt kronen på et meget svakt nivå mot EUR, og mye taler for at med en noe
høyere oljepris og bedring i fastlandsøkonomien, så kan kronekursen fortsette å styrke seg noe fremover.
Lange renter har steget etter valgseieren til Trump. I USA er renten på en 10 års statsobligasjon 2,4%, mens
en tilsvarende rente i Tyskland har steget fra negativ til 0,3%. Usikkerheten om banksektoren i Italia har
bidratt til at 10 års statsobligasjonsrenten har steget til 1,9%. I UK er en tilsvarende rente 1,3%, så markedet
er ikke veldig bekymret for den britiske økonomi ved et eventuelt Brexit. Til tross for en klar trend med
stigende lange renter, så tror ikke vi at rentene skal kraftig opp, til det er vekstkraften for svak.
Børsene i Vesten har steget kraftig etter valgseieren til Trump. En oppgang i oljeprisen har vært svært positivt
for Oslo Børs, som har steget hele 20% siden januar 2016. I USA har S&P steget med vel 11%, og i UK har
FTSE 100 steget nesten 18%. I USA er det særlig de små og mellomstore bedrifter som har steget mest. Med
stigende oljepris, og noe bedre vekstutsikter kan vi se en videre positiv utvikling på børsene. Men, den politiske
risiko er stor, og skulle lange renter stige kraftig, så vil det være en klar risiko for aksjemarkedet.
Side 6 av 7 ● 16.januar 2017
Utviklingen i ulike markeder
Norge – Oslo børs siden 2006
Norge – Oslo børs siden årsskiftet
10 års statsrente – Norge, Euro, USA
10 års statsrente siden årsskifte
3 måneders interbankrente (NIBOR)
3 m NIBOR siden årsskifte
Oljeprisen siden 2005
Oljeprisen siden årsskifte
Kilde: SpareBank 1, Macrobonds
Side 7 av 7 ● 16.januar 2017