1. No category

SKRIFTLEG EKSAMEN I NORSK
Fagdag i norsk
Stord 23.01.17
v/Margrethe Moe Sandven,
oppmann i norsk i Hordaland
Disposisjon
• Nytt frå Utdanningsdirektoratet og Stortinget
• Leseferdigheiter som norskfagleg kompetanse
• Skriftleg eksamen i norsk for ungdomstrinnet
2016
• Ulike former for karaktersprik og moglege
mottiltak
• Vurderingsmatrise og vurderingsarbeid
Viktige datoer for eksamen i norsk
2017
Dato
Hendelse
Fredag 12. mai
Offentliggjøring av trekkfag for ungdomstrinnet
Mandag 22. mai
Forberedelsesdag i norsk
Tirsdag 23. mai
Eksamensdag norsk hovedmål (NOR0214)
Onsdag 24. mai
Eksamensdag norsk sidemål (NOR0215)
Onsdag 14. juni
Torsdag 15. juni
Fredag 16. juni
Mulige datoer for fellessensur
NB: «Standpunktkarakterar i fag med sentralt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før
fellessensurmøtet» jamfør § 3-18 i forskrift til opplæringslova
Nye eksamensoppgaver er lagt ut på
www.udir.no
Hva er god etterbruk av
eksamensoppgaver?
-
Forslag:
Tenk høyt med elevene og tolk oppgaver sammen med dem.
Marker og diskuter sentrale ord i oppgavebestillingene.
Utforsk muligheter og mulige fallgruver.
Øv på å velge riktig B-oppgave.
Nye eksamensbesvarelser med
karakterbegrunnelser
Eksamensrapport om skriftlig eksamen
i norsk 2016
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Enere
Toere
NOR0214
Treere
Firere
NOR0215
Femmere
NOR1415
Seksere
Stortingsvedtak oktober 2016
Vedtak 14
«Stortinget ber regjeringen om ikke å
innføre en ny eksamensordning der
alle elever må avlegge eksamen i
engelsk, matematikk og norsk.»
Vedtak 15
«Stortinget ber regjeringen
gjennomgå hvordan
standpunktvurdering og eksamen
samlet sett kan gi pålitelig og relevant
informasjon om elevenes kompetanse
(…)»
Vedtak 16
«Meld. St. 28 (…) vedlegges
protokollen.»
Skriftlig eksamen i norsk:
Leseferdigheter som norskfaglig kompetanse
Om sluttvurdering og eksamen i forskriftene:
• §3-25 (eksamen – generelle føresegner)
Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist
kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på
individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller
privatisten slik den kjem fram på eksamen.
Eksamen skal vere i samsvar med læreplanverket.
• §3-3 Grunnlag for vurdering i fag
Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for
fag slik dei er fastsette i læreplanverket.
Kompetansebegrepet i LK06
Kompetanse er evnen til å løse oppgaver og mestre
komplekse utfordringer.
– Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å
bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver
11
Hva sier læreplanen om lesing i
norskfaget? (1)
Kunnskapsløftet
Formålet med
faget
Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra
til å utvikle gode læringsstrategier.
Grunnleggende
ferdigheter
(…) Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget
forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de
arbeider systematisk med lesestrategier som er
tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer
tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende
avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne
forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer
komplekse tekster i ulike sjangere.
Hva sier læreplanen om lesing i
norskfaget? (2)
Kunnskapsløftet
Kompetansemål
etter 10. årstrinn
Målet for opplæringen er at eleven skal kunne
-
orientere seg i store tekstmengder på skjerm og
papir for å finne, kombinere og vurdere relevant
informasjon i arbeid med faget.
-
lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike
sjangere og medier på bokmål og nynorsk og
formidle mulige tolkninger
Hva sier lærebøkene om lesing og
lesestrategier?
Læreverk/kapittel
Faguttrykk
Fabel 8
«Lese for å lære»
«Ord og begreper»
Lesemåter, letelese, nærlese, skumlese, BIO-blikk, overvåke egen
lesing, nøkkelord, notater, tekstsamtale, «vurdere egen bruk av
strategier», m.fl.
NB!
Neon 8
Leseteknikk, lesetempo, skum- og punktlesing, forventninger,
kunnskaper om tekster, «Jeg forstår ikke» (flytdiagram)
Nye kontekst 8-10
«Lesing for å lære»
Lesemåter, skumlese, punktlese, nærlese, førforståelse, hensikt,
bakgrunnskunnskap, BISON, stikkord, temasetninger, lesestrategi,
faguttrykk, vanskelige ord, å ta tenkepauser
Saga 8
«Å lese»
Lesestrategier, skumlese, punktlese, nærlese, lesefaser, BISON,
nøkkelord, ordkart, osv.
På norsk 1
«Lesestrategier»
Lesestrategier, framgangsmåte, førlesefase, lesefase, etterlesefase,
skumlese, kolonnenotat
Oppgavesettet til NOR1415 – noen
gjenkjennbare kompetansemål
NOR0214
•
•
NOR0215
A1-oppgaven:
• presentere tema og uttrykksmåter i
samtidstekster og noen klassiske tekster i
norsk litteratur
• vise hvordan tekster er bygd opp (7.)
A1-oppgaven:
gjenkjenne måter å argumentere på
A2-oppgaven:
lese og analysere et bredt utvalg tekster
• skrive informative tekster med
begrunnede synspunkter og tilpasset
mottaker, formål og medium
B-oppgavene:
• orientere seg i store tekstmengder
• integrere, referere og sitere relevante
kilder på en etterprøvbar måte der det er
hensiktsmessig
A2-oppgaven:
• skrive argumenterende tekster på
hovedmål og sidemål med begrunnede
synspunkter og tilpasset mottaker, formål
og medium
•
B-oppgavene:
skrive kreative tekster på hovedmål og
sidemål
Hva er rammene for skriftlig eksamen i
norsk?
• Elevene har én forberedelsesdag med tilgang
til digitalt forberedelsesmateriell.
Forberedelsesmateriellet skal være til
inspirasjon og til bruk som kilder på
eksamensdagene.
• Elevene har to eksamensdager (NOR0214 og
NOR0215, eventuelt NOR1415 begge
dagene).
Bruk av digitale hjelpemidler ved
skriftlig eksamen i norsk 2016
• Forberedelsesmateriellet er
nettbasert: Elevene skal ha
tilgang til materiellet når de
skriver på eksamensdagene.
• Elevene kan ha tilgang til
enkelte nettsteder. Det er ikke
tillatt med
oversettelsesprogram.
• Sensorene kan bruke
plagiatkontroll. Også ved
eksamen i 2016 blir plagiat
regnet som dårlig kildebruk.
Læringsressurser
Allmenne
nettsider
Pedagogisk
programvare
Eksamensordningen i norsk i
grunnskolen 2014–
Forberedelsesdag
A1
A2
Hovedmålsdag
A1
A2
B1
B3 B2
B4
Sidemålsdag
B1
B3 B2
B4
Rammer for forberedelsesmateriellet
• Forberedelsesmateriellet består av ett nettsted med ti
nettsider
• Elektronisk tekst med tekst-til-tale-funksjon for bokmål,
nynorsk, svensk og dansk
• Ingen videosnutter
• Total tekstmengde: 4000-8000 ord
• Forberedelsesmateriellet bør gi elevene eksempeltekster,
kilder, emnekunnskap, ordforråd, mulige
mottakere/karakterer/miljøer og motivasjon/inspirasjon
• Ønske om et mangfold av sjangrer og teksttyper
Sjangeroversikter og skrivehjul kan
gjøre planleggingen enklere
• Novelle
• Eventyr
• Kortprosa
• Fortælling
• Essay
• Dagbog
• Erindring
• Brev
• Debatindlæg
• Kommentar
• Klumme
JOURNALISTIK
FIKTION
OPINION
REFLEKSION
• Essay
• Dagbog
• Erindiring
• Brev
Kilde: Vejledning til folkeskolens prøver i faget dansk. Undervisningsministeriet 2015
Hvordan kan tekstvalg fremme og
hemme elevenes motivasjon?
McRae og Guthrie (2009) har identifisert fem
faktorer som har markant betydning for elevenes
motivasjon for lesing:
Positive faktorer:
• relevans
• valgmuligheter
• mestring
• samarbeid med medelever
• tematiske enheter
•
•
•
•
•
Negative faktorer:
mangel på relevans
mangel på valg
mangel på mestring
mye individuelt arbeid
enkeltstående tekster
Kilde: McRae, A. & Guthrie J.T. (009). Promoting reasons for reading: Teacher practices
that impact motivation. I E.H. Hiebert (red.): reading more, reading better. New York:
Guilford
Hva er formålet med
forberedelsesdagen?
•
•
•
•
•
Det er bra at elevene …
får inspirasjon og blir penset inn på
eksamenstemaet
henter fram forhåndskunnskaper og
finner sammenhenger mellom
eksamenstemaet og opplæringen i
faget
får god tid til nærlesing av tekster og
til tekstsamtaler med medelever
blir bevisste på ord, uttrykk og sitater
som kan passe til eksamenstemaet
finner fram til noen egne kilder
Hva er god veiledning på
forberedelsesdagen?
• Repeter informasjon fra
eksamensveiledningen.
• Hjelp elevene med å organisere
dagen.
• Hjelp elevene til å se sammenhenger mellom forberedelsesmateriell og kompetansemål.
• Veiled elevene om
læringsstrategier og
skrivestrategier.
• Unngå å analysere og tolke
tekster for elevene.
Evaluering av den skriftlige
norskeksamenen våren 2016
Ros 1: Tydelig vektlegging av
leseferdigheter
• Krav til nøyaktig lesing av komplekse
sakprosatekster
• Spørsmål om lesestrategier
• Krav om bruk av tekst fra
forberedelsesmateriellet
• B-oppgave som bygde på danskspråklig tekst
• Sammenlikning av to tekster i A-delen på
sidemålsdagen
Ros 2: Invitasjoner til å trekke inn
tekster fra opplæringen
Ros 3: Faglighet og stor bredde i
oppgavesettet som helhet
NOR0214
•
•
NOR0215
A1-oppgaven:
• presentere tema og uttrykksmåter i
samtidstekster og noen klassiske tekster i
norsk litteratur
• vise hvordan tekster er bygd opp (7.)
A1-oppgaven:
gjenkjenne måter å argumentere på
A2-oppgaven:
lese og analysere et bredt utvalg tekster
• skrive informative tekster med
begrunnede synspunkter og tilpasset
mottaker, formål og medium
B-oppgavene:
• orientere seg i store tekstmengder
• integrere, referere og sitere relevante
kilder på en etterprøvbar måte der det er
hensiktsmessig
A2-oppgaven:
• skrive argumenterende tekster på
hovedmål og sidemål med begrunnede
synspunkter og tilpasset mottaker, formål
og medium
•
B-oppgavene:
skrive kreative tekster på hovedmål og
sidemål
Diskusjon 1: For uklart hva som er
gode forberedelser?
Diskusjon 2: For fragmentert
forberedelsesmateriell?
Diskusjon 3: For høy dørterskel på
noen av oppgavene?
Diskusjon 4: For komplekse
oppgavebestillinger?
Diskusjon 5: Plankepreget oppgave om
farlig lek?
Diskusjon 6: For liten plass for
kreativiteten?
- Mangel på
skjønnlitterære
muligheter på
hovedmålsdagen
- Tidsnød på
sidemålsdagen der de
typisk kreative oppgavene
var plassert
- Ingen bestilling av
multimodal tekst
- Ingen invitasjon til bruk av
sideredigeringsfunksjoner
Ulike former for karaktersprik
Standpunkt- og eksamenskarakterer i
norskfaget
4,4
4,2
3,8
3,7
3,5
3,2
NORSK HOVEDMÅL NORSK HOVEDMÅL
STANDPUNKT
EKSAMEN
NORSK SIDEMÅL
STANDPUNKT
NORSK SIDEMÅL
EKSAMEN
NORSK MUNTLIG
STANDPUNKT
NORSK MUNTLIG
EKSAMEN
Mer karakterstatistikk for
NOR0214/NOR0215 – våren 2016
SPØRSMÅL:
SVAR:
• Hvor sannsynlig er det at sensorene holder fast ved
karakterforslagene hvis de har foreslått det samme?
99,5 %
• Hvor sannsynlig er det at sensorene vipper
karakteren OPP sammenliknet med
gjennomsnittsforslaget?
• Hvor sannsynlig er det at sensorene vipper
karakteren NED sammenliknet med
gjennomsnittsforslaget?
• Hvor sannsynlig er det at en klage på
eksamenskarakteren vinner fram?
24 %
20 %
25 %
Hvorfor er karakterfordelingen ulik ved
skriftlig og muntlig sensur?
• Er det noe ved skrivesituasjonen som gjør at
elevene ikke får vist fram den norskfaglige
kompetansen sin?
• Er det noe ved oppgavesettet som gjør at
elevene ikke får vist fram den norskfaglige
kompetansen sin?
• Er det noe ved vurdringsmatrisen som gjør at
sensorene detter ned på lave karakterer?
• Er sensorene mer profesjonelle – og mindre
personlige – ved skriftlig sensur enn ved
muntlig sensur?
Vurderingsmatrise og
vurderingsarbeid
Vurderingsmatrisen for
NOR0214/NOR0215/NOR1415 våren 2016
Vurderingsmatrisen for
NOR0214/NOR0215/NOR1415 våren 2016
Nye formuleringer – nye spørsmål
1. Hva innebærer det at man kan «forvente at
elevene mestrer hovedmålet sitt noe bedre
enn sidemålet»?
2. Hva slags feil tillater vi når
vurderingsmatrisen sier at elevsvar «har
korrekt ortografi og variert og funksjonell
tegnsetting» (karakterene fem og seks)?
Viktige prinsipper i vurderingsarbeidet
1. Eleven velger selv hvordan han eller hun vil
vektlegge eksamensoppgavene. Sensor skal
vurdere den samlede kompetansen som
kommer fram.
2. Når elever skriver på hovedmålet på
sidemålsdagen, skal besvarelsen ha laveste
karakter.
Vurderingskultur: Er bøtta full av hull – eller nesten full?
Jeg legger mest vekt
på A-oppgavene.
Faglig skjønn? Da
gjør jeg som jeg vil.
For meg teller de
språklige bildene
mest.
Jeg vet best uansett
veiledning.
Eleven har
prøvd. Det er
nok for meg.
Jeg lar aldri
medsensor vinne tre
diskusjoner på rad.
Jeg gir ikke
toppkarakterer.
Jeg fokuserer på elevens svakeste punkt.
Vi vurderer elevsvaret ut fra oppgaven,
forhåndssensuren og
vurderingsmatrisen.
Kjennetegn på karakterene 3 og 4 –
innhold og kildebruk
Eksamenssvaret
• har innhold som er relevante svar på oppgavene
• viser ganske god forståelse for hovedinnhold og detaljer i tekstvedlegg, og bruk av relevante kilder
• viser ganske god faglig kunnskap
• har et innhold med utdypning og utvikling
Kjennetegn på karakterene 3 og 4 –
tekstoppbygging
Eksamenssvaret
• har tematisk sammenheng og en forholdsvis klar hensikt
• har stort sett en formålstjenlig struktur både på avsnittsnivå
og tekstnivå
• inneholder skrivehandlinger som stort sett er tilpasset
teksttype og tekstenes formål
Kjennetegn på karakterene 3 og 4 –
språkbruk
•
•
•
•
Eksamenssvaret
har språkføring som stort sett er tilpasset innhold, formål,
mot-taker og medium
viser (nokså) god bruk av fagspråk og ulike språklige
virkemidler
viser stort sett et relevant og variert ordforråd
har variert og stort sett korrekt setningsbygning og
tekstbinding
Kjennetegn på karakterene 3 og 4 –
formelle ferdigheter
Eksamenssvaret
• har stort sett korrekt ortografi og tegnsetting
• viser stort sett korrekt bruk av reglene i formverket
• viser at eleven stort sett kan integrere, referere, sitere og
oppgi kilder som er brukt, er brukt, på en etterprøvbar måte
•