Innhold og kompetanseområder
Den nasjonale rektorutdanningen videreføres frem til 2020, og tilbys
studieåret 2017-2018 ved syv universiteter og høgskoler. Rektorutdanningen
bygger på samme rammeverk og har samme hovedinnhold, men tilbyderne
har noe ulik profil.
ARTIKKEL | SIST ENDRET: 30.01.2017
Bakgrunn og omfang
Rektorutdanningen videreføres for en ny femårsperiode fra 2015 - 2020. Basert på erfaringer fra
prøveperioden 2009 - 2014 vil tilbudet i hovedsak videreføres med samme innhold, men med noen
endringer på bakgrunn av erfaringer, anbefalinger og evalueringer.
De viktigste endringene er:
•
Økt involvering av skoleeier og deltakernes organisasjon
•
Bedre integrering av ferdighetstrening
•
Bedre tilrettelegging for erfaringsdeling og læring mellom deltakerne
Se oversikt over alle tilbud for studieåret 2017-2018 i studiekatalogen.
Kompetanseområder i rektorutdanningen
Den nasjonale rektorutdanningen bygger på samme rammeverk og har samme hovedinnhold, men
tilbyderne har noe ulik profil.
Rektorutdanningen skal bidra til kompetanseutvikling innen fem hovedområder. Innenfor hvert
hovedområde er det spesifisert temaer som skal vektlegges spesielt. Tilbyderne av rektorutdanningen skal
Side 1 av 4
legge til rette for at deltakerne i løpet av rektorutdanningen utvikler kompetanse innenfor disse områdene.
Dette innebærer utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
Noen av temaene er generelle og omfattende. De skal derfor spisses mot de utfordringene og behovene
skoleledere har. Tilbyderne skal også kunne bringe inn andre temaer ut fra deltakernes behov.
Under hvert av hovedområdene har vi angitt særskilte utfordringer som ligger til grunn for prioriteringen av
temaer.
Kompetanseområder og vektlagte temaer i rektorutdanningen:
1. Elevenes læringsprosesser
Temaer som skal vektlegges:
•
Visjon og mål
•
Kvalitetsvurdering
•
Ledelse av læringsarbeid
•
Utvikling av læringsprosesser
•
Utvikling av læringsmiljø
•
Tilrettelegge veiledning og støtte til ansatte
En utfordring er å ha et riktig ambisjonsnivå for skolens virksomhet, dvs. verken for høyt eller for lavt.
Målsetninger er viktige kriterier for å vurdere om kvaliteten er tilfredsstillende. Det gjelder også for hvilke
tiltak som iverksettes, og hvilke ressurser som allokeres for utvikling og forbedring. En annen utfordring er
å kunne gjøre gode analyser av elevresultater og andre data om skolens virksomhet som gir ny og bedre
kunnskap om endringsbehovene, og hva som må til for å utvikle skolen videre. En tredje utfordring er å
legge til rette for at alle lærere får veiledning og støtte i sitt praktiske undervisningsarbeid, for eksempel i
form av kollegabasert veiledning.
2. Styring og administrasjon
Temaer som skal vektlegges:
•
Skolens samfunnsoppdrag
•
Lov og forskrift, herunder læreplanverket
•
Avtaleverket
•
Styringsrett og rektors handlingsrom
•
Mål- og resultatstyring
En utfordring er at mange rektorer ikke er klar over eller utnytter sitt handlingsrom. Derfor er kunnskap om
lov- og avtaleverket og hvilken styringsrett rektor har, særskilt viktig.
Side 2 av 4
3. Samarbeid og organisasjonsbygging
Temaer som skal vektlegges:
•
Skolen som organisasjon og fellesskap, herunder som lærende organisasjon og
profesjonsfellesskap
•
Organisasjonsanalyse og organisasjonsutvikling
•
Ledelse av menneskelige ressurser (HRM)
•
Utvikling av samarbeid
•
Alliansebygging
•
Motivasjon
•
Konflikthåndtering
•
Kommunikasjon
En utfordring er å kunne utvikle skolen som organisasjon hvor ansatte samarbeider og lærer sammen. En
annen utfordring er å gi ansatte tilbakemelding slik at de blir utfordret, støttet og veiledet. En tredje
utfordring er å legge til rette for kompetanseutvikling for de ansatte. En fjerde utfordring er å gjennomføre
«den vanskelige samtalen». En femte utfordring er å mobilisere skoleeier og andre aktører som samlet
system.
4. Utvikling og endring
Temaer som skal vektlegges:
•
Strategisk ledelse
•
Endringsledelse
•
Skolebasert kompetanseutvikling
•
Innovasjon i læringsmetoder og aktiviteter
•
Pedagogisk bruk av informasjonsteknologi
•
Analyse og endring av organisasjonskultur
•
Makt og påvirkning
En utfordring er å lede endringsprosesser. En annen utfordring er å øke lærernes metoderepertoar og sette
lærerne i stand til å begrunne og skape en praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. En tredje
utfordring er å involvere alle ansatte i utviklingsarbeidet.
5. Lederrollen
Temaer som skal vektlegges:
Side 3 av 4
•
Ledelsesoppgaver
•
Rolleanalyse
•
Eget handlingsrom
•
Autoritet og legitimitet
•
Egne ledelsesutfordringer
•
Håndtering av etiske dilemmaer
•
Håndtering av usikkerhet og stress
•
Egen læring og utvikling som leder
Utfordringer som fremstår som særskilt viktige, er i stikkordsform: Rolleforståelse. Trygghet i lederrollen.
Mot og kraft til å lede. Personlig og faglig styrke til å stå opp og ta lederskap. Identitet som leder.
Legitimitet. Lojalitet.
Fant du det du lette etter?
JA
NEI
http://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/etter-og-videreutdanning/rektor/innhold-og-kompetanseomrader/
Side 4 av 4