1. No category

Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd.
Omsorgsplankonferansen i Telemark 2015
INNSIKTER FRA NORSKE KOMMUNER
Behov og mangler i forhold til å drive innovasjonsprosesser
08.04.2015
2
Arbeidet med tjenesteinnovasjon er basert på innsiktsarbeid
Innsikt i menneskers
tjenesteopplevelse
Innsikt i ansattes opplevelse av
arbeidshverdagen
Innsikt i hvordan kommuner
jobber med tjenesteinnovasjon
Tjenestene er laget for alle, men er ikke tilpasset den enkelte
– eksempel fra helse
Beskrivelse
Ingen pasienter har helt like behov,
selv om de har samme sykdom eller
skade.
En rullestolbruker opplever å bli satt i
bås da kommunen antar han trenger
helsehjelp. Han blir ikke sett på som
en person som kan bidra inn i
samfunnet. Han føler at helse- og
omsorgstjenester som tilbys
sykeliggjør ham.
Behov
Tjenester som er tilpasset
MINE individuelle behov.
Mestre egen hverdag.
Livet skjer på tvers, mens
tjenestene går vertikalt.
– Ansatt i KS
Støtte burde handler mer
om likestilling. Jeg er ikke
syk, jeg bruker bare
kjørestol. Jeg trenger en
assistent med bar-erfaring ikke helseutdanning.
- Innbygger, lam etter ulykke,
gründer og bareier.
Kommunenes nullfeilskultur hemmer nytenkning
Beskrivelse
Kommuner har ikke en kultur for å prøve
og feile. Det er en redsel for å trå feil i
lovverket, og konsekvensene det kan
medføre.
Byråkratiets rolle er blant annet å
redusere risiko. I eksempelvis
helsevesenet kan feil bety dødsfall, og
dermed kan ikke handlingsrommet være
ubegrenset.
Behov
Tydelig handlingsrom og
klarhet rundt barrierer.
Frihet til å feile. Modige
ledere.
Der er en redsel for å feile
og krav om raske resultater.
Vi har en kortsiktig horisont
pga. fokus på drift.
– Ansatt i norsk kommune
Vi må finne den riktig
balansen mellom
skikkeligheten og
uskikkeligheten som
innovasjon krever.
- Leder, KS
Noen prosjekter skal gå i
grøfta. De skal også få
kake.
- Programleder, Hdir
Daglig drift prioriteres fremfor fokus på innovasjon
Beskrivelse
Daglig drift prioriteres foran innovasjon.
Ressurser frikjøpes sjelden for
gjennomføring av innovasjonsprosesser, og
det blir noe som gjennomføres på siden av
alt det andre.
Gjennomføring av innovasjon er avhengig
av ildsjeler uten støtteapparat.
Det er forskjell på å
organisere i drift, og
innovasjon.
– Leder i norsk kommune
Skal vi ta ut gevinster, må vi
investere litt i tid.
– Ansatt
Behov
Forankring blant ledere
om hva innovasjon er, og
hva som kreves for å
gjennomføre gode
innovasjonsprosesser.
Dette fører til at ansatte opplever et snevert
handlingsrom under gjennomføring av
innovasjonsprosesser.
Manglende ressurser og nok tid gjør det
utfordrende å gjennomføre grundig arbeid.
Innovasjoner stopper derfor ofte opp i tidlig
fase.
Ildsjelene er travle, de dras
ofte mellom for mange
initiativer
- Prosjektleder
Kommuner ønsker mer kunnskapsdeling og felles begrepsapparat
Beskrivelse
Kommunene ønsker mer deling, og ser at
flere burde stjele hverandres ideer og
løsninger. Det etterlyses bedre plattformer
for kunnskapsdeling. Noen ledere mener at
sterkt kommunal selvstyre gjør at «alle»
ønsker å finne sine egne løsninger.
Mange nevner at det hersker
begrepsforvirring på tvers av kommunal
sektor knyttet til innovasjon og
velferdsteknologi.
Behov
Mer deling på tvers,
egnede fora og løsninger
for deling, felles begreper
som fundament for deling.
Det handler om å stjele –
dele historiene er viktig
– Leder innen helse og omsorg
.
Vi burde hatt en pris for den
kommunen som er best til å
stjele andres ideer
– Ansatt
Kommuner føler at lovverket står til hinder for innovasjon
Beskrivelse:
Ansatte, ledere og lokalpolitikere oppgir
at de ofte opplever at lovverk og krav står
til hinder for innovasjon.
Dette fører til at man blir redd for å gjøre
feil. Krav til dokumentasjon og
rapportering anses som svært
arbeidskrevende, og gjør at enkelte
kommuner vegrer seg for å ta del i
prosjekter med statlige tilskudd.
Behov
Behov for større
handlingsrom, og mindre
detaljstyring. Behov for
mindre krav til
dokumentasjon og
rapportering.
Vi mottar kravpålegg uten
skjønn. Lover blir laget før
noen har prøvd ut hva de
egentlig betyr i praksis. Vi
detaljstyres.
- Kommunalsjef
.
Vi vet at vi må gjøre radikal
innovasjon for å få det til å
gå rundt i denne
kommunen i fremtiden,
men lovverket hindrer oss.
- Ordfører
Det jobbes ikke systematisk med gevinster
Beskrivelse:
Det er en stor bevissthet rundt både
kvalitative og kvantitative gevinster.
Vi må slutte med denne
synsologien.
- Leder
«Alle» ønsker å jobbe bedre med
gevinstrealisering, men «ingen» vet
hvordan de skal komme i gang.
Det er ønske om enkle verktøy for å
identifisere gevinster, etablere tydelige
måleparametere, og følge opp og
realisere gevinster i etterkant.
Behov
Praktisk kompetanse innen
gevinst-realisering. Mer
faktabasert
beslutningstaking.
Ledere ønsker mindre «synsing», mer
faktabasert beslutningstaking og fokus på
resultater.
Vi må bli tøffere til å ta ut
gevinsten.
.
- Leder
Ingen blir målt på
innovasjonsresultater.
- Ansatt
Lederne i kommunen
forventer gevinst
inneværende år. Det er ofte
litt vanskelig.
- Prosjektleder
Hva trenger kommunene?
Kunnskap om hvordan gjennomføre innovasjon fra før
ideer oppstår til overgang til drift og ny praksis
!
Samarbeid og deling av innsikt, ideer og erfaringer
Handlingsrom og mulighet til å prøve og feile
Finansiering av kompetanser og prosjekter som kan
utnyttes på tvers
KOMMUNALT KOMPETANSEOG INNOVASJONSTILSKUDD
Presentasjon av regelverket
08.04.2015
11
MÅL FOR ORDNINGEN
Stimulere kommunene til kompetanseutvikling og innovasjon for å
møte fremtidens utfordringer på helse og omsorgsfeltet med
bærekraftige og gode tiltak og tjenester.
Delmål:
• sterkere brukerinnflytelse og bedre samspill med pårørende,
frivillige og lokalsamfunnet
• forebygge og utsette behov for kompenserende tjenester og
bidra til at brukerne opprettholder eller gjenvinner sin
funksjonsevne og selvstendighet
• styrket lederkompetanse, større faglig bredde, tilstrekkelig,
kompetent og stabil bemanning
• etisk refleksjon og kunnskapsbasert praksis
08.04.2015
12
TILTAKENE SKAL KOMME
SLUTTBRUKER TIL GODE
Primærmålgruppe er brukere av de kommunale helse- og
omsorgstjenestene og deres pårørende.
Sekundærmålgruppe er ledere, ansatte og personer som kan
rekrutteres til å jobbe i helse- og omsorgstjenesten.
08.04.2015
13
TILSKUDDET PRIORITERER MIDLER TIL
• Opplæring knyttet til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
• Grunn-, etter og videreutdanning
• Utvikling av nye tiltak og metoder som bidrar til større grad av
– forebygging, tidlig innsats og egenmestring
– habilitering og rehabilitering
– velferdsteknologiske løsninger
– samspill med pårørende og frivillige
– fysisk, sosial og kulturell aktivitet og deltakelse
08.04.2015
14
GENERELLE TILDELINGSKRITERIER
Kommunens beskrivelse av:
• hvilke behov og utfordringer som ligger til grunn for søknaden
• hva som ønskes oppnådd, herunder beskrivelse av mål og
målgrupper for tiltaket
• hvordan tiltaket er organisert, herunder samarbeid og
samarbeidspartnere
• hvilke konkrete gevinster/effekter tiltaket forventes å gi, og
hvilken betydning det kan få for omlegging av praksis
• hvordan tiltaket er forankret hos ansvarlig leder med
budsjettansvar i kommunen.
08.04.2015
15
SÆRSKILT FOR INNOVASJONSPROSJEKTER
• hvordan brukermedvirkning og bruker- og
pårørendeperspektivet er ivaretatt.
• hvordan tiltaket kan implementeres i ordinær drift, herunder
hvordan det er sikret både faglig og administrativ forankring.
• beskrivelse av metoden(e) som benyttes i
innovasjonsarbeidet.
• i hvor stor grad prosjektets metoder, tiltak eller innfallsvinkler
er nyskapende og om den kunnskapen som oppnås er
relevant og anvendelig for andre kommuner.
• plan og opplegg for evaluering og dokumentasjon av
resultater.
08.04.2015
16
TO MULIGE SØKNADSLØP
FOR INNOVASJONSPROSJEKTER
1. Søke tilskudd til utviklingsprosjektet gjennom Kommunalt
kompetanse- og innovasjonstilskudd.
2. Søke forprosjektmidler gjennom Kommunalt kompetanse- og
innovasjonstilskudd med mål om å søke OFU hovedprosjekt
gjennom Innovasjon Norge. OFU har egne kriterier.
Tiltak som har innovasjonsfellesskap med næringsliv og/eller
utdannings- og forskningsinstitusjoner skal gis et fortrinn.
Det legges som hovedregel til grunn en kommunal egenandel.
Gjelder ikke BPA.
17
PILOT 2015: KOBLING TIL OFU-ORDNINGEN
Tiltak som har innovasjonsfellesskap med næringsliv (og/eller
utdannings- og forskningsinstitusjoner) skal gis et fortrinn.
Forprosjekt: FM
Hovedprosjekt: Offentlig forsknings- og utviklingskontrakt
18
KRITERIER FOR Å BLI VURDERT FOR OFU
• Prosjektet tar utgangspunkt i en behovsanalyse
• Planer om/potensiale til innovasjonsfellesskap med
næringslivet
• Fremtidig løsning antas å ha et spredningspotensiale
• Implementering/iverksetting er sannsynliggjort
19
TILSKUDDET SKAL SES I SAMMENHENG MED:
• Skjønnstilskuddet fra Kommunal- og
moderniseringsdepartementet. Forvaltes av fylkesmannen.
• Kompetansetiltak innen psykisk helse – og rusarbeid, kap 765
post 61
• Offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU)
08.04.2015
20
TIPS TIL FAGRESSURSER OG
POTENSIELLE FINANSIERINGSMULIGHETER
INNOMED
08.04.2015
22
DESIGNDREVET INNOVASJONSPROGRAM
08.04.2015
23
DIP, KRITERIER
08.04.2015
24
KILDER TIL KUNNSKAP
DIFI
http://www.difi.no/veiledning/innovasjon-i-offentlig-sektor
KS INNOVASJON
• N3 – Nytt, Nyttig, Nyttiggjort
• SLIK – Systematisk ledelse av innovasjon i kommunene
• Veikart for velferdsteknologi
http://www.ks.no/tema/innovasjon-og-forskning1/innovasjon/
Nasjonalt program for leverandørutvikling
http://leverandorutvikling.no/
08.04.2015
25
NESTA, FAGRAPPORTER OG VEILEDERE
08.04.2015
26
UTENLANDSKE FAGRESSURSER
DANMARK
MindLab
http://mind-lab.dk/
Center for offentlig innovation
http://coi.dk/
Senter for samarbeidsdrevet innovation
http://rucforsk.ruc.dk/site/da/organisations/demokratisk-netvaerksstyring(401605d8-16a6-4ab18e21-8469e96982fa).html
ENGLAND
NESTA
http://www.nesta.org.uk/
Young Foundation
http://youngfoundation.org/
08.04.2015
27
SAMSKAPING I MELLOMROMMENE
08.04.2015
28