thor heyerdahl vgs fikk dronning
SKOLELEDEREN Nr. 1–januar 2015 • Fagblad for skoleledelse Dronning Sonjas skolepris til THOR HEYERDAHL VGS s 12: S ammenhengen mellom trivsel og mobbing s 18:Betydningen av ledelse for å bygge kapasitet og endringsberedskap s 22: 2 015 er Fagskolens år s. 12 s. 18 s. 20 / INNHOLD Leder Redaktørens tastetrykk 3 Partnerskap i lærerutdanningen 4 Skolelederens favoritter 5 Ledet til endring 6 Rektorutdanningen gir bedre og tryggere ledere viser evaluering. Mer variert undervisning. 8 Vellykket utviklingsarbeid med mange nye ideer til arbeidsmåter på Slemmestad ungdomsskole Sammenhengen mellom mobbing og trivsel 12 Holdningsskapende arbeid for å unngå hyppig mobbing og lav trivsel er forskningsleder Bjørg-Elin Moens tema i denne artikkelen. Thor Heyerdahl videregående skole fikk dronning Sonjas skolepris 14 Skolen har lykkes med å skape et fruktbart og godt læringsmiljø. Skoleåret 2013–14 var det om lag 82 % av elevene som oppnådde fullført og bestått Ledelse avgjørende for vellykket endring 18 Tonje Constance Oterkiil ser på betydningen av ledelse i forhold til å bygge kapasitet og endringsberedskap i skolen i sin doktorgradsavhandling. Fagskolen – fram fra skyggenes dal 20 Fagskolene er utgreid gjennom en NOU med tittel Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg. I denne kronikken ser rektor Alf Furland nærmere på utvalgets forslag. Skolen som kamparena Jordal skole i Oslo har de siste årene arbeidet systematisk med lærernes og skoleledernes kompetanseutvikling. De har blant annet filmet undervisningstimer som brukes som utgangspunkt for veiledningssamtaler. Spørrespalten Spalten omhandler denne gangen spørsmålet om rett til utvidet stilling for deltidsansatte s 14 Dronning Sonja delte selv ut skoleprisen og var spørrelysten og lyttende da hun fikk omvisning på skolen. 22 Mangeårig medlem i Skolelederforbundet, Kjell Horn, har skrevet bok om sine erindringer og erfaringer i forhold til skolepolitikk. Den røde tråden er bruk av film s 8 «Gallerivandring» - lærergruppene lagde plakater og fortalte hverandre hvordan de opplevde at skolebasert kompetanseutvikling hadde bedret elevenes læringsutbytte og om betydningen det har hatt for sin egen og kollektivets læring 24 26 s 24 – Vi hadde et behov for å reflektere over egen praksis og å dele god praksis. Vi måtte sette det i system, forteller rektor Halvor Holm og utviklingsleder Trine Gustafson på Jordal skole i Oslo. (Forsidefoto: Tormod Smedstad) (Små bilder: Privat + Frode Balseth) /M ATS OG MARGRETE © PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD / LEDER SKOLELEDEREN – fagblad for skoleledelse Nr. 1 2015 – 29. årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf. 24 10 19 00 E-post: [email protected] Web: www.skolelederforbundet.no Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf. 24 10 19 16 E-post: [email protected] Sats og trykk: Merkur Grafisk AS Tlf. 23 33 92 00 Merkur Grafisk AS er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2012 og 1. halvår 2013: 6142 eks. ISSN 082-2062 Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf. 930 03 338 E-post: [email protected] Utgivelsesplan Nr 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Materialfrist 14.01 17.02 18.03 23.04 01.06 19.08 16.09 14.10 10.11 08.12 Utgivelse 23.01 27.02 27.03 04.05 10.06 28.08 25.09 23.10 19.11 17.12 Sola har snudd og dagene blir stadig lengre. Ute er det ikke mye som minner om midtvinter, og det lille som nylig kom av snø regnet bort før jeg rakk å få skiene frem. Men som det står i sangen: «Ennå er det langt til vår, langt til rogn i blomstring står…» så sjansen for at vinter og snø igjen treffer min del av landet er absolutt til stede. Inngang til nytt år markerte også start på ny landsmøteperiode for Skoleleder forbundet og midt i januar møttes det nye sentralstyret for første gang. Selv om landsmøtedelegatene tydelig ga til kjenne at de var fornøyde med arbeidet som var levert i forrige periode, er det ingen grunn til å «hvile på laurbærene». God med lemsvekst gir sunn økonomi, entusiasme og handlingsrom i forhold til å stå på og bli enda bedre på å ivareta det enkelte medlem når det gjelder lønn og arbeidsvilkår – og når det gjelder å påvirke til at forbundets syn på oppvekst- og opplæringspolitiske områder får gjennomslag både nasjonalt og lokalt. Landsmøtets valg av kjernesaker gir klare føringer for hva det nye styret skal ta fatt på. Det er lite som tyder på at ledere i oppvekst- og opplæringssektoren går mindre krevende tider i møte, og det blir viktig for sentralstyret i tiden fremover å være lydhøre for utfordringene og hvordan forbundet kan bidra til at lederne lykkes i å innfri samfunnsoppdraget. Stram økonomi i mange kommuner og fylkeskommuner setter begrensninger på omfang og kvalitet i drift av skoler og barnehager. Ikke så rent sjelden melder medlemmer om bekymring i forhold til nedskjæring på skole- og kommunenivå med de konsekvenser det får for voksentetthet i den enkelte skole og endringer i skolestruktur. Den stadig økende ubalansen i forholdet mellom ramme vilkår og forventninger til hvilke oppgaver skolen skal løse, bør bekymre flere enn skolens ansatte! Dette har Skolelederforbundet vært tydelig på i sine møter med beslutningstakere både på nasjonalt og lokalt nivå. Lettere blir ikke situasjonen for de lederne, som i tillegg til knappe ressurser, også savner fullmakter og handlingsrom for å iverksette nødvendige tiltak enten det gjelder å øke kvaliteten på selve opplæringstilbudet eller å ivareta elevenes sosiale og mentale helse. Enkelte politikere tok nylig til orde for å tilsette rektorer på åremål, måle innsatsen og si dem opp om ikke målkravene er innfridd når åremålet går ut. Dette ble foreslått blant annet som tiltak for å bekjempe mobbing. Jeg har ennå til gode å møte en rektor som ikke har som mål å skape en god skolehverdag for alle elever. At et slikt «ris bak speilet» er svaret på mobbeutfordrin gene i norsk skole, tror jeg er en total avsporing. Jeg er derimot overbevist om at dyktige medarbeidere med rett kompetanse og tid til å følge opp elevene på sosialt og helsefaglig område, er et tiltak som vil gi god effekt. Mye tyder på at utover nødvendige rammevilkår er lederens kompetanse en viktig faktor for å skape gode skoler. Sluttevaluering av det nasjonale rektorprogrammet ble presentert første virkedag i det nye året. Rapporten er gledelig lesning og levner liten tvil om at programmet har truffet «blink» når det gjelder ambisjonen om å øke deltakernes «mot og kraft til å lede». Men til tross for stor tilfredshet er det viktig at rapportens anbefalinger om å iverksette tiltak for å balansere arbeidsmengden og frigjøre tid til utdanningen tas på alvor. Like viktig er det å koble skoleeierne tettere til utdanningen for å støtte deltakerne og skape utvikling og endring på skolene i etterkant. Jeg ønsker alle «rektorstu denter» lykke til både med studier og jobb og håper skoleeierne deres også slutter seg til heiagjengen! 1 | 2015 Skolelederen 3 / BILDET / REDAKTØRENS TASTETRYKK Rett til utdanning Ett av FNs milleniumsmål var at alle barn skulle ha tilgang til utdanning innen 2015. Nå er vi der. Det vil si – ikke i forhold til at alle barn har til gang til utdanning, men i forhold til årstallet. Fortsatt er det nesten 80 millioner barn som ikke har tilgang til noen form for utdanning. Vi har blitt minnet på barns rett til utdanning gjennom fjorårets tildeling av Nobels fredspris til pakistanske Malala Yousafzai og indiske Kailash Satyarthi. Malalas gjentatte budskap har vært at barns rett til skolegang er grunn laget for fred og ett av de viktigste midlene i kampen mot ekstremis me.– Blyanter er mektigere enn våpen. For et våpen kan bare drepe, mens en blyant kan redde liv, som hun har sagt. Ja, vi har sett nok av tragiske eksempler på at våpen kan drepe barn – av forskrudde feiginger som er redde for utdanning og kunnskap. Den andre prisvinneren, Kailash Satyarthi, har satt søkelyset på at barn skal gå på skole, ikke utnyttes for økonomiske formål. Han har ledet ulike former for protestaksjoner og demonstrasjoner, alle fredelige, for å rette søkelyset mot grov utnyttelse av barn for økonomisk gevinst. I verdens fattige land er 60 prosent av befolkningen i dag under 25 år. Det er en forutsetning for en fredelig utvikling globalt at barn og unges ret tigheter respekteres. 4 Skolelederen 1 | 2015 Jenter kommer dårligst ut i inter nasjonale statistikker over utdanning. Ėn av fem jenter som begynner skolen i utviklingsland, fullfører ikke skole gangen. Rett til utdanning er ett av de viktigste midlene for å oppnå likestil ling mellom kjønnene. Det er imidler tid et lyspunkt at jenters skoledelta gelse har økt betydelig de siste årene og er blant det av tusenårsmålene som ligger best an. Mange ønsker å bidra til en bedre utvikling. I 2011 tok noen skoleledere fra USA og Nederland initiativ til å danne The World Education Forum for å legge press på myndigheter over hele verden i forhold til å skaffe flere barn tilgang til utdanning. De oppfor drer skoler, enkeltpersoner og organi sasjoner til å bli ambassadører for barns rett til utdanning. WEF har opprettet en nettside hvor du finner mer informasjon: http://www.world educationforum.com/. Det er klart det er langt fram. Det kommer tilbakeslag. Men hvis mange nok bryr seg, er det håp. Partnerskap i lærerutdanningen Kunnskapssenter for utdanning har presentert en kartlegging av nyere forskning (2010-2014) om partnerskap i lærerutdanningen. Kartleggingen gir overblikk over forskningstema og innsyn i problemstillinger for å etablere jevnbyrdig samarbeid mellom lærer utdanningsinstitusjoner og tilknyttede praksisskoler. Å få til jevnbyrdighet i samarbeidet om utdanning av lærere er hovedutfordrin gen i partnerskap mellom lærerutdan ninger og praksisskoler. Der en lykkes best, synes å være når partene sam arbeider konkret, for eksempel om å utvikle studieprogram i fellesskap. Dette er blant konklusjonene i forsk ningskartleggingen «Partnerskap i lærerutdanningen» fra Kunnskapssenter for utdanning. Den gjennomgåtte forsk ningen tilsier et oppgjør med tradisjo nelle oppfatninger av forholdet mellom / SKOLELEDERENS FAVORITTER Siri Jakobsen Rektor skole Iglemyr skole navn stilling skolesl ag/elev tall 400 Hva er din viktigste egenskap som skole leder? Hvis jeg må velge bare en, må det være at jeg er svært allsidig og kan ta ting på sparket. Det er de uttroligste ting vi må ta oss av i skolen. Alt fra langsiktig strategisk planlegging og analyser av resultater, til plutselige kutt- og bruddskader. Det er aldri en kjedelig dag i skolen. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Vær en trygg voksenperson for elevene. Sørg for at de får tro på seg selv og at de er verdt noe. Din oppgave er å få det beste utav elevene dine, både faglig og sosialt. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Hun var faglig dyktig og en trygg voksenperson som ikke lot seg vippe av pinnen. Og hun hadde en lun form for humor. Mangfold og glede (Foto: Tormod Smedstad) lærerutdanningsinstitusjonene og sko lene. Kartlegging er resultat av et strate gisk samarbeid mellom Kunnskapssen ter for utdanning og ProTed, Senter for fremragende utdanning, som ønsket svar på hva som kjennetegner gode partnerskapsmodeller i lærerutdannin gen. Grovt sett kan forskningslitteratu ren om partnerskap plasseres i tre kate gorier: 1) Relasjoner og samarbeid, 2) Organisering og ledelse av partnerskap og 3) Utfordringer og forutsetninger. Et sentralt mål med å inngå partner skap er å gjøre lærerutdanningen bedre og mer praksisrelevant. Andre mål kan være å fornye praksis i lærerutdannin gen og i skolene, samt å styrke veiled ning av nyutdannede og profesjons utvikling for lærere i skolen. Både fordi de har mange og høye ambisjoner og fordi de er tverrinstitusjonelle, beskrives partnerskap som ressurskrevende på alle måter. Hvordan man strukturerer partner skap, plasserer ansvar og fordeler arbeidsoppgaver, har betydning for hvor godt det fungerer. Velfungerende partnerskap støtter studentenes profe sjonslæring, øker kompetansen i de samarbeidende institusjonene og for nyer lærerutdanningen. Forskningen rapporterer om ulike spenninger på mange nivåer og argumenterer for at partnerskap krever engasjert og kompe tent ledelse. Noen av studiene påpeker at problemene kan skyldes lærerutdan ningsinstitusjonenes historisk domine rende posisjon i utdanningen og at skolene ikke opplever å være reelle bidragsytere i utdanningen. Derfor anbefales et oppgjør med denne tradi sjonen. Samarbeidsproblemer i triaden mentor-veileder-student er en slik spen ning, og i kartleggingen foreslås derfor en alternativ modell for denne formen for samarbeid. Rapporten avsluttes med anbefalinger om videre forskning, anbe falinger for praksis og om ledelse i partnerskapsmodeller. Du kan lese rapporten på nettsidene til Kunnskapssenter for utdanning. (Basert på pressemelding) Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? En dag med Storyline, der vi ble delt inn i grupper og fikk tildelt hver vår rolle. Underveis ville vi fått tildelt ulike oppgaver som skulle løses/lages og presenteres for de andre. Et tverrfaglig prosjekt med mye drama, kunst og håndverk iblandet lesing, skriving og regning. Hvilken bok er du glad for at du har lest? ”Balansekunst” av Rohinton Mistry, om klasseskille i India. Den var langdryg, men har satt dype spor. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Katrina and the Waves: Walking on sunshine, og ellers 70-80tallsrock som Bruce Springsteen, Eric Clapton, Chris Rea, Dire Straits. I april skal jeg på konsert og høre Pål Simon og Sting, det blir bra. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Lenge var favoritten Paella. En periode laget vi tapas hele dagen før gjestene skulle komme, men sist vi hadde besøk laget vi Beuf Bourgogne med hjemmelaget potetmos inspirert av Julia Child. Det er en langkokt gryterett med mye godt oppi. Det var stor suksess. … og så serverer vi selvfølgelig skoleboller til dessert. 1 | 2015 Skolelederen 5 Ledet til endring Rektorutdanningen gir bedre og tryggere ledere NIFU har i samarbeid med NTNU Samfunnsforskning gjennomført en omfattende evaluering av den nasjonale rektorutdanningen. En engasjert og kompetent skoleledelse har betydning for et godt samarbeid mellom lærere og god pedagogisk praksis. Det er derfor grunnlag for å hevde at rektor utdanningen, ved å øke deltakernes kompetanse, bidrar til økt kvalitet i opplæringen. (BASERT PÅ PRESSEMELDING, U-DIR) Svært tilfredse Deltakerne vurderer utdanningens pedagogiske kvalitet og praksisrelevans som spesielt god, og analysene viser at de høye forventningene som deltakerne hadde på forhånd har blitt innfridd. NIFU forklarer deltakernes positive vurdering blant annet med at rektor utdanningen har vært et svært etterleng tet tilbud, og at utdanningen blir sett på som en anerkjennelse av rollen som rektor og skoleleder. I tillegg forklares tilfredsheten med at rektorutdanningen er en viktig sosial arena som dekker skolelederes behov for støtte og nett verk. Opplever økt mestring Et sentralt funn i evalueringen er at deltakelse på rektorutdanningen bidrar til at rektorene blir tryggere på seg selv og at de opplever økt mestring. NIFU har undersøkt deltakernes selvopplevde mestring av ulike ledelsesoppgaver. Mestringsforventninger benyttes som et mål på kapasiteten en person har til å utvikle seg som leder, og høye mest ringsforventninger påvirker innsats, utholdenhet, aspirasjonsnivå og mål. Analysene viser at deltakerne opplever høyere mestring etter fullført rektorut danning, og dette tyder på at utdannin gen bidrar til økt kompetanse og økt trygghet som leder. 6 Skolelederen 1 | 2015 Sterkere undervisningsorientert ledelse For å undersøke spørsmålet om rektor utdanningen bidrar til endret ledelses praksis, så har NIFU inkludert analyser fra TALIS- 2013 i sluttrapporten. TALIS – dataene gir grunnlag for å sammen ligne rektorer som har deltatt på «rektor utdanningsprogram eller kurs» med rektorer som ikke har deltatt på slike kurs. Resultatene viser at de som har deltatt på rektorutdanningsprogram i betydelig større grad vurderer lærernes arbeid. I tillegg er det vanligere for rektorer som har gjennomført rektor utdanningsprogram å ha etablert en faglig utviklingsplan for skolen. Disse funnene – kombinert med andre funn fra TALIS – tyder på at deltakelse i skoleledelsesprogram fører til en sterkere undervisningsorientert ledelse - Viktig bidrag til en annen ledelseskultur Forbundsleder i Skolelederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl, sier at rektorut danningen har vært viktig for å bidra til en annen ledelseskultur i norsk skole. – Tidligere har det ikke vært tradisjon for ledelse. Rektors funksjon som arbeidsleder og arbeidsgiver har ikke vært så tydelig. Det har vært en «fremstblant-likemenn»-tradisjon. Skal du sørge for at skolen blir en god virksom het for alle ansatte, så er du helt avhen gig av å ha en ledelse som kan ta et helhetlig ansvar og ha en helhetlig oversikt. Skolelederforbundet har vært opp tatt av at rektorutdanningen skulle bidra til å trygge rektorene på lederrol len. – Vi ønsket å bidra til å gi mot og kraft til å lede, og til å ta og stå i vanske lige avgjørelser. Siden rektorutdanningen startet i 2009 har 2400 rektorer deltatt – det utgjør omtrent 2/3 av rektorene. Solveig Hvidsten, forbundsleder i Skolelederforbundet. pensum jukselapp CN108/04-R1A På Veilederen.no er reglene du trenger ferdig tolket. De er kontinuerlig oppdatert. Og de er enkle å finne. Så du kan slippe å forholde deg til alle lov- og regelverkene. Du kan nøye deg med å forholde deg til oss. Mer variert undervisning! Mange nye ideer på nye arbeidsmåter. Vi er mer oppdatert på pedagogisk forskning. Vi har fokus på hvordan elevene lærer og hva som fungerer best for dem. Dette er noe av det lærerne på Slemme stad trakk fram i sin oppsummering av deltakelse i skolebasert kompetanseutvikling. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Mange møtte fram for å feire avslutningen av et vellykket prosjekt. Fra v TV, tidligere rektor Iver Hole, rektor Erik Thomassen, professor Halvor Bjørnsrud (Høgskolen i Buskerud og Vestfold), avdelingsleder Hege Steiro, høgskolelektor Elisabeth Stenshorne (Høgskolen i Buskerud og Vestfold), utviklingsveilederne Marion Prytz og Kari Anita Brendskag, hovedtillitsvalgt Hanne Lien Aaberg. Vi fikk være med på en såkalt galleri vandring på Slemmestad ungdoms skole. Her oppsummerte lærerne to og et halvt års deltakelse i «ungdomstrinn i utvikling». Det var rigget til gruppe bord i skolens aula, og lærerne hadde notert sine erfaringer på store ark. På gallerivandringen alternerte en fra hver gruppe med å forklare kollegene hvor dan de opplevde at skolebasert kompe tanseutvikling hadde bedret elevenes læringsutbytte og av betydningen det har hatt for sin egen og kollektivets læring. Ingen tvil om at det har skjedd mye god skoleutvikling her! Som en av lærerne sa: For egen læring har prosjektet fungert som idébank hvor mine kollegers engasjement og kompetanse gjør at jeg må reflektere over det jeg gjør i mine timer. Fokus på vurdering for læring har snudd min oppfatning av hva god undervisning er, og jeg har satt i gang elevsamtaler i fagtimene fordi jeg vet at elevene lærer mer av god formativ vurdering. 8 Skolelederen 1 | 2015 Lærerne fikk også spørsmål om hvilke temaer en skulle jobbe videre med, og det kom det blant annet forslag om digitale ferdigheter og mer om vur dering. Nye metoder for organisasjonsutvikling Det startet med at alle ungdomsskoler i Røyken kommune skulle være med på piloten i Ungdomstrinn i utvikling. Daværende rektor Iver Hole og avde lingsleder Hege Steiro ble skolens pro sjektledere og dro, litt skeptiske, til kick off på Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Der fikk de høre professor Halvor Bjørnsruds foredrag om aksjons læring og I-T-P-modellen. De så at dette kunne være en god metode for å drive utviklingsarbeid – og for å få til organisasjonslæring som kunne gi en synlig effekt i klasserommet. Dette går vi for! I–T–P-modellen Høsten 2012 startet de en I-T-P-prosess i personalet. Modellen er basert på indi viduelt arbeid (I), teamarbeid (T) og drøfting av valg for videre utvikling i plenum (P). Det er en modell som har til hensikt å bidra til refleksjoner som skaper læring og utvikling i personalet. Lærerne fikk en innføring i modellen av veilederne fra høyskolen. Ledelsen ønsket at de individuelle refleksjonene ble skriftliggjort slik at de kunne oppsummere og drive prosessen videre. Før hver refleksjonsøkt stilles det fra tre til fem spørsmål som er utformet av styringsgruppen i dialog med lærer ne. Den enkelte noterer sitt svar som tar utgangspunkt i individuelle reflek sjoner og erfaringer og kunnskap som har kommet til uttrykk i teamet. Det enkelte team legger fram sine svar i plenum. Skolelederne og veilederne har systematisert og analysert svarene som har kommet inn. Så er det drøfting av fakta Hva er skolebasert kompetanseutvikling? Alle ungdomsskolene i landet skal gjennomføre en periode over tre semestre med skolebasert kompetanseutvikling i løpet av 2012–2017. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Ansatte ved universiteter og høyskoler skal være med å veilede skoleeierne og skolene i dette arbeidet. De skal være en faglig støtte når det gjelder å vurdere utviklingsbehov og retning på utviklingsarbeidet. Temaene skolen kan arbeide med er klasseledelse, lesning, skriving, regning og elevvurdering. To ressurslærere velges ut ved den enkelte skole, og det ansettes to til tre skoleutviklere i hvert fylke. nye valg i skolens videre utviklings arbeid. Mer praktisk og variert undervisning Ett tema som gikk igjen i de første skrift lige tilbakemeldingene, var behovet for å få til mer variert og praktisk undervis ning. Som et resultat av dette ble lærerne satt sammen i nye tverrfaglige team hvor de jobbet fram og prøvde ut nye opplegg. De presenterte erfaringene for hverandre. – Det var viktig at vi satte sammen nye samarbeidsgrupper hvor mønstre og roller ikke hadde satt seg på forhånd, forklarer Steiro og Hole. Temaer som klasseledelse, vurdering for læring og lesing har blitt fokusom råder underveis i prosjektets to og et halvt år. – Vi fikk fram andre behov enn vi selv hadde forutsett i denne prosessen. Den profesjonelle læreren stod fram, kolle gene høstet stor anerkjennelse fra hver andre gjennom framføring av sine undervisningsopplegg, og erfarings deling ble systematisert, forteller de to prosjektlederne. Underveis oppsto det også et behov for ny kunnskap i form av eksterne fore dragsholdere. – Vi har virkelig fått hente inn fagfolk «på øverste hylle»! sier Steiro. Hun nevner for eksempel Bjørns rud, Nordahl, Øhra og Kverndokken. Sistnevnte om lesing og lesebestillinger – noe som har fått sterk innflytelse på lærernes arbeidsmåter. Refleksjonspro sesser ble gjennomført etter alle foreles ningene. I gallerivandringen trakk vel dig mange fram at ny forskningsbasert kunnskap var vesentlig – og at dette fikk mange til å vurdere sin egen praksis og forandre den. Ny rektor ved skolen, Erik Thomas sen, roser måten prosessen har vært Som skoleleder tar du hånd om våre viktigste investeringer for fremtiden. Har du kompetansen du trenger? Bli en enda bedre leder – søk rektorutdanningen Den nasjonale rektorutdanningen bidrar til at du og din skole øker kvaliteten på elevenes læring. Tidligere deltakere sier at rektorutdanningen gir dem både trygghet og klarhet i lederrollen, og at det er en verdifull møteplass for støtte og erfaringsutveksling. Utdanningen er et gratis deltidsstudium over halvannet år. Studiet gir 30 studiepoeng og er lagt til rette for å kunne kombineres med en krevende jobb. Søknadsfrist 15. mars Ta rektorutdanningen! udir.no/rektorutdanning 1 | 2015 Skolelederen 9 Her er oppsummeringen fra en av lærergruppene etter deltakelse i Skolebasert kompetanseutvikling. gjennomført på og sier dette er en fin måte å jobbe felles og strukturert i for hold til å være en lærende organisasjon. Han vil gjerne følge opp dette videre. Et ytre blikk Det er viktig med et ytre blikk. Professor Halvor Bjørnsrud og høgskolelektor Elisabeth Stenshorne fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold har veiledet og støttet skolen. De presiserer at delta kerne representerer ulike roller og opp gaver, men at det er en likeverdighet for å skape utviklingsforløpet. Vi spiller på samme lag og finner retning for arbeidet. – Vi lærer også mye av dette som vi kan ta med tilbake til lærerutdan ningen på høyskolen. Her er det uklart hvem som lærer mest, sier de to. Utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz og Kari Anita Brendskag, har bidratt i prosessen og har jobbet tett sammen med de to nevnte fra høy skolen. Alle peker på at det er mange gevinster i dette utviklingsarbeidet, for eksempel at lærernes individuelle reflek sjoner og deling kollektivt bidrar til å forløse kunnskap som finnes i persona let. Ny kunnskap tilføres underveis. Lærere blir sett. Det oppstår en bedre kollektiv forståelse og samhandling, og man får et felles vokabular. Erfaringer Bjørnsrud peker på tidsfaktoren og at det må være nok ressurser inn i slike prosjekt. Det må videre være et høyt prioritert arbeidsområde og samarbeids God stemning da lærerne hadde «gallerivandring» med presentasjon av hvordan prosjektet hadde bedret elevens læringsutbytte og bidratt til egen kompetanseutvikling. Fra venstre: Anne Kristin Flo, Ingvild Esther Hagen, Maria Elena Concepcion og Ole Andreas Sivertsen 10 Skolelederen 1 | 2015 tid må datoplanlegges. At det opparbei des en gjensidig tillit mellom veilederne og skoleledelsen, er grunnleggende. Vi ser at det har vært en suksessfaktor i prosessen på Slemmestad at det har vært brukt både individuelle og kollektive refleksjoner. Tilpasset tid for å gi indi viduelle og skriftlige svar på de spørs målene som styrer prosessen er med på å prege hele gjennomføringen. – Skoleeier må gjennom sin medvirk ning skape legitimitet og oppmerksom het for det arbeidet som foregår, sier Bjørnsrud og Stenshorne. Det er også et viktig moment at lærerne får til en enda bedre kollektiv kultur for læring og at de har tillit til ledelsen. Tillits valgte må selvsagt involveres i planer og utvikling. At veiledere og skoleledere oppsummerer erfaringen skriftlig, er også nyttig. Teori og praksis Apropos tillitsvalgte: Både hovedtillits valgt og tillitsvalgt ved skolen har vært involvert hele veien. Hovedtillitsvalgt Hanne Lien Aaberg bekrefter at sam arbeidet har vært godt. Ledelsen ved Slemmestad har vært dyktige på å invol vere og skape eierforhold til prosjektet. Medvirkning er viktig for å lykkes med skoleutvikling! Det har vært et prosjekt hvor teori og praksis møtes på en god måte. Det handler om det som foregår i klasserommet. Ledelsen på Slemmestad forteller at de også involverte elevråd og foreldre utvalg i utviklingsarbeidet. De ønsker sågar å utvide definisjonen av skoleba sert kompetanseutvikling ved at det sies eksplisitt at FAU og elevrådet bør trek kes inn der det er naturlig. Og lærernes konklusjon på prosjektet er altså at det har blitt mer variert undervisning, bedre kollektiv læring og bedre refleksjon over egen praksis! 2015 Skolelederforum Med fokus på fremtidens skole 1 300,- i avslag for deg som medlem av Skolelederforbundet Meld på 3 personer samlet, få 20 % avslag Rabattene kan ikke kombineres Foto: Brynjar Stabell Erdahl Foto: Keith Barnes Forandrer barns hjerne seg som følge av ny teknologi? Baronesse Susan Greenfield, en av de fremste kvinnelige forskerne i England, diskuterer dette i sitt innlegg. Forfatter og svært anerkjent foredragsholder, Jan Spurkeland, forteller hvordan du kan lede og se hele mennesket. Kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen åpner konferansen. Per Bleikelia, sykehusdirektør ved Ringerike sykehus, har vunnet priser for sin lederstil og forteller om den viktige balanse i lederskap! Konferanse / 19. – 20. mars 2015 / www.confex.no/slf Halvdan Sivertsen underholder mens du og dine kollegaer nyter en treretters middag. Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter, forteller om arbeidslivets behov fremover. Sammenhengen mellom Om holdningsskapende arbeid for å unngå hyppig mobbing og lav trivsel. Forskningsleder i MOT har sett på sammenhengen mellom trivsel og mobbing ved MOT-skoler sammenlignet med andre skoler på landsbasis – med utgangspunkt i Elevundersøkelsen fra 2008–2012. AV: BJØRG-ELIN MOEN, PHD, FORSKNINGSLEDER I MOT Mobbing og trivsel er to fenomen som har fått økt oppmerksomhet fra fors kere, politikere og skoleansatte de siste tiårene. Ifølge Gini (2009) har det vært en økende mengde forskning som viser samtidige og langsiktige konsekvenser av å bli mobbet av medelever. De som utsettes for mobbing kan oppleve en rekke negative effekter som depresjon, angst, usikkerhet, sjenanse, avstand til andre, ensomhet, isolasjon og frafall fra skolen. Det har vært en økende bekym ring knyttet til unges psykiske helse generelt på grunn av det høye antallet som går på uførepensjon i tidlig voksen alder, og det høye antallet som dropper ut fra skolen. Skolemobbing er et utbredt fenomen i mange land og økt kunnskap kan ha betydning for inter nasjonal folkehelse. Det er motstridende konklusjoner om effekten av «mobbeprogrammer» i Norge. Noen konkluderer med at nor ske programmer fungerer bra (Farring ton & Ttofi, 2009), mens andre konklu derer med at de ikke gjør det (Lødding & Vibe, 2010). Sistnevnte tar utgangs punkt i den norske elevundersøkelsen og har noen viktige begrensninger. De har ikke sett på utvikling over tid, og de har heller ikke vurdert graden av imple mentering av programmene skolene har brukt. I Norge viser undersøkelser mest mobbing i ungdomsskolen (fra 8 til 10. klasse) og at ca 4,5 % av elevene opp lever mobbing flere ganger i uken og nesten 10 % opplever mobbing en gang i uken eller mer (Lødding & Vibe, 2010). Forskning på mobbing kjennetegnes av at de som utsettes for mobbing er grup pert som en enhet, og at forskjellen i 12 Skolelederen 1 | 2015 trivsel blant personer som er utsatt for mobbing ikke er gjort rede for. Kulturbygging: MOT er en ideell stiftelse som arbeider forebyggende og helsefremmende i en rekke skoler og kommuner i Norge. For å få vite mer om betydningen av arbei det vises her til Elevundersøkelsen fra årene 2008 til 2012. 35 MOT-skoler fra 31 kommuner ble valgt ut før MOT fikk tilgang på dataene fra Elevundersøkel sen (ca 3500 elever). Her vises det til svar på spørsmål om mobbing og trivsel og hvordan dette har utviklet seg på lands basis sammenlignet med skoler hvor MOT er godt implementert. Hoved punkter for god implementering er: Hvis vi klarer å ha to tanker i hodet samtidig, både å redusere mobbing, og samtidig styrke faktorer som øker trivselen til elevene for å bygge nettverk og robusthet, vil vi øke effekten av dette arbeidet, sier forskningsleder Bjørg-Elin Moen. MOBBING og TRIVSEL ’’ Effekten av mobbing, hvis en ikke trives, er nok langt verre enn effekten av mobbing, hvis ulike faktorer bidrar til økt trivsel. 1. Forankring i kommunen/skolen 2. Programmet er en del av skolens virksomhet 3. Ungdom er positiv til tiltaket Noen bakgrunnstall før vi ser nær mere på andelen elever som oppgir at de trives på skolen til tross for mobbing: Heldigvis viser Elevundersøkelsen en positiv utvikling på landsbasis på ande len elever som opplever mye mobbing, fra 4,6 % i 2008 til 3,5 % i 2012 (hele ungdomstrinnet). MOT-skolene viser reduksjon fra 4,2 % i 2008 til 2,2 % i 2012. I tillegg til en ren sammenligning av MOT-skoler og skoler på landsbasis er det også interessant å se på utviklin gen av mobbing ved skoler som startet med MOT i 2009. 8 skoler startet med MOT høsten 2009. Våren 2008 oppga 4,9 % av elevene på disse skolene at de ble mobbet flere ganger i uken. I 2012 var dette tallet 2,2 %. Dette er mer enn en halvering av andelen elever som blir mobbet ved disse skolene. Norske elever trives stort sett godt på skolen, men i løpet av ungdomstrinnet ser vi en negativ utvikling. 1,1 % av elev ene oppgir at de ikke trives i det hele tatt i 8.klasse, mens 2,3 % av elevene i 10.klasse oppgir at de ikke trives. Til svarende tall ved MOT-skolene holder seg mer konstant (0,9 % i 8.klasse mot og 0,8 % i 10.klasse). Så, over til det viktigste, og noe som etter min mening er oversett eller underkommunisert: Mobbing og effekten av dette må sees i sammenheng med trivsel. Effekten av mobbing, hvis en ikke trives, er nok langt verre enn effekten av mobbing, hvis ulike faktorer bidrar til økt trivsel. Elevundersøkelsen viser at sammen heng mellom mobbing og mistrivsel, er på mellom 0.3 og 0.4 (Pearsons r), noe som viser at det å oppleve mobbing ikke er ensbetydende med å mistrives på skolen. Dette viser at det er viktig å fokusere på å bedre skolemiljøet for å øke trivselen, i tillegg til å minimere tilfeller av mobbing. Da vi undersøkte 8 skoler, viste tall fra Elevundersøkelsen at av de elevene som ble mobbet 2–3 ganger i måneden eller mer så oppga 42,2 % at de ikke trivdes på skolen våren 2008. Det betyr at det er nesten 60 % av elevene som trives på skolen til tross for at de opple ver mobbing. Disse skolene startet med MOT i 2009, og da vi fulgte utviklingen så vi at i 2012 var andelen elever som oppgir at de blir mobbet 2–3 ganger i måneden eller mer, og i tillegg ikke trives på skolen, redusert til fra 42,2 % til 13,8 %. Jeg er overbevist om at dette er svært viktig å undersøke nærmere. Hvis vi kan redusere andelen elever som både opp lever mobbing, og i tillegg ikke trives, så kan vi redusere de negative effektene av mobbing. Forskning så langt har i all hovedsak undersøkt alle individer som opplever mobbing som én gruppe, og dermed gått glipp av forskjellen mellom elevene som til tross for mobbing trives på skolen, sammenlignet med de som både blir mobbet og i tillegg ikke trives. Vi trenger longitudinell forskning som utreder hvorvidt trivsel er en medi erende faktor på den negative effekten av mobbing. Per i dag er dette ikkeeksisterende eller begrenset. Hvis vi klarer å ha to tanker i hodet samtidig, både å redusere mobbing, og samtidig styrke faktorer som øker triv selen til elevene for å bygge nettverk og robusthet, vil vi øke effekten av dette arbeidet. En kan anta at personer som både er utsatt for mobbing og samtidig scorer lavt på trivsel, opplever flere negative effekter av mobbingen, sam menlignet med de som til tross for at de opplever mobbing trives på skolen og i klassen. 1 | 2015 Skolelederen 13 – THOR HEYERDAHL VGS FIKK Dronningen besøkte studiespesialisering med realfag og forskning. Det er et tilbud for de som er glad i naturfag og matematikk og som ønsker å jobbe med kompetansemål på et høyere nivå. Skolen kjennetegnes av inkludering og godt læringsmiljø som bærebjelker for utvikling – der elev enes læring står i sentrum, sa juryen. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD – Prisen er en anerkjennelse til alle våre elever og skolens ansatte. Det vi oppnår sammen legges merke til, og prisen gir oss motivasjon til – Det er imponerende å se innsatsen elevene har lagt ned og hvordan de har vært med på å forme programmet med sine ulike bidrag. Dette har vært en minnerik dag, sa en stolt rektor Robert Rognli i forbindelse med prisutdelingen. 14 Skolelederen 1 | 2015 videre innsats for et godt skolemiljø og fokus på læring, sier rektor ved Thor Heyerdahl videregående Robert Rognli. Prisen ble delt ut i desem ber 2014. Dronningen stod selv for utdelingen i en full satt Larvik Arena – som ligger på skolens område. – Dere har fått til noe jeg synes er nesten helt umulig med så mange elever. Å skape en enhet. Det er fint å se at en skole i Norge er så fremtids rettet og full av kreativitet, sa Dronning Sonja fra scenen. Etter utdeling av pris, diverse taler og underhold ning ved skolens elever, fikk dronningen en omfattende omvisning og orientering om skolen. Det var skolens elever som tok i mot og viste fram mangfoldet – i alt fra forsker klasse til sveising og meka nikk. Prisen er for øvrig et diplom og kunstverk av Eli Hovdenak – samt 250.000 kroner. Læringsmiljø og fullført skolegang Thor Heyerdahl videregåen de skole er en av Norges største med 1625 elever for delt på 10 programområder. De siste årene har det blitt lagt stor vekt på å utvikle skolen som læringsmiljø, med vekt både på miljøet i klasserommene, laboratorie ne og andre læringsarenaer. På lærernivå arbeides det for å skape pedagogiske reflek sjoner om temaet, og elevene er hvert år involvert i egne undersøkelser om kvaliteter ved læringsmiljøet. Resultatene viser at skolen har lykkes med å skape et fruktbart og godt lærings miljø. Skoleåret 2013–14 var det om lag 82 % av elevene som oppnådde fullført og bestått, noe som er et langt bedre resultat enn gjennom snittet – nasjonalt og for Vestfold fylke. I alt 98 % av skolens minoritetsspråklige elever fullfører. Kun 2,2 % av skolens elever sluttet i løpet av siste skoleår. Skolen legger vekt på at alle elever får personlig til passede læringsvilkår. Skolen gir elever som sliter et løft i avgjørende perioder av sko leåret. Dette kaller de et «høydeopphold». Denne opplæringen skal gjøre elev ene i stand til å bestå i fagene. I elevundersøkelsen opp gir elevene at de trives svært DRONNING SONJAS SKOLEPRIS Tilrettelegging Nesten alle elever i Larvik søker seg til Thor Heyerdahl. Skolen har et veldig godt samarbeid med kommunen. Rådgiverne i de forskjellige skoleslag kjenner hverandre godt, og hvert år i november møtes de for å gå i gjennom behovene til elever som sliter. På disse møtene deltar også oppfølgingstjenesten og PPT-tjenesten, og de starter diskusjonen om hvem som bør søkes inn på særskilte vilkår og hvem som trenger spesialundervisning. Rådgi verne i videregående kan også gi råd og informasjon om programområder og opp legg som kan passe den enkelte. Det er viktig å finne kurs elevene kan lykkes med. I forbindelse med søk nadsfristen for særskilt opp tak 1. februar holdes det et nytt møte. Her drøfter elev og foreldre valg sammen med rådgiverne. Etter at vedtaket om inntak er klart, utarbei des en foreløpig individuell opplæringsplan og foreldre og elever får vite på hvilken måte det blir tilrettelagt for dem. I juni får de nye elevene møte sin kontaktlærer og elevassistent. De får se seg om på skolen og høre litt om timeplanen. Kontaktlærer avtaler også hvor han/hun skal møte elevene første sko ledag. Dette letter selvfølge lig overgangen for elevene og gir dem en ekstra trygghet i forhold til skolestart. Juryen kommenterer også skolens arbeid med tilrette legging for AHT-elevene i sin begrunnelse for tildelingen av prisen. – Disse ungdom mene følger en meningsfull opplæringsplan som skal kvalifisere til vernede arbeidsplasser og for et godt hverdagsliv. Elevene har sin base lokalisert midt i skolen, og skolen har en klar strategi for best mulige inkluderende vilkår. At også russen er delaktig i dette, gjør det hele til noe veldig positivt. Forkurs Skolen har forkurs for 10. klassinger som har utfordrin ger i matematikk og i frem medspråk nivå II. Det holdes de siste dagene før skolen starter. Forkurs med matser vering! Dette er et samarbeid med Larvik kommune. Dette har vært en suksess. Det bedrer motivasjonen og tryggheten i fagene. Et annet forkurs retter seg inn mot elever i 10. klasse: teknologi og forskningslære. Dette gir elevene muligheter til å studere på et høyere nivå, samt at det bidrar til økt interesse for realfag og tekno logi. Skolen har 206 minoritets språklige elever med 36 ulike morsmål. Mange har et for dårlig grunnlag i norsk. Sko len samarbeider derfor med Larvik kommune om å tilret telegge forkurs for disse elev ene. Det holdes foreldrekurs først for å motivere til å søke elevene inn på forkurset. I kombiklassen kan du få opp læring på 10. klassenivå, samtidig som du kan hospi tere i fag på VG1. De som har gått på forkurs klarer seg – nesten uten unntak – gjen nom videregående skole. Leksehjelpsprosjekt Hver tirsdag er det leksehjelp fra kl. 14–17, der om lag 80–100 elever møter hver gang. Her gis det hjelp i de aller fleste fag. Leksehjelpen favner bredt, og elever fra alle programområder deltar. Det serveres et varmt måltid, noe som gir en god start på noen timers leksearbeid. Sko len legger vekt på at lekse hjelpen kan bidra til å minske sosiale forskjeller. Det var en enstemmig jury, der blant annet Skoleleder forbundets leder er represen tert, som kåret Thor Heyer dahl til prisvinner – en pris kunnskapsministeren sier er Norges mest prestisjetunge skolepris. REKTOR ta til Ras gssenter in opplær Ønsker du nye utfordringer? Vi har behov for en dyktig rektor som kan lede og utvikle senter for voksenopplæring i kommunen. fr antz .no godt med skolens lærere. Når så ikke er tilfelle har skolen gode rutiner for å lytte til elever og sørger for å etablere en positiv dialog med lærer. Skolen har en elevtjeneste og helsestasjon som fungerer svært godt. Til enhver tid har skolen synlige miljøarbeidere i alle skolens fellesarealer. Miljøarbeidere besøker alle vg1-klassene i løpet av de første skoleukene. Sentrale temaer er godt læringsmiljø, mobbing og nettmobbing. Skolen satser på å sette en god standard fra start, og arbeider forebyggende mot mobbing. For fullstendig utlysning, se finn.no eller www.lorenskog.kommune.no Søknadsfrist: 5. februar 2015 1 | 2015 Skolelederen 15 molde | 19.mai 2015 | Quality hotel alexandra Tromsø | 20.mai 2015 | scandic ishavshotellet «God skoleledelse fører til økt læringsutbytte for elevene» Fra boken “Student Centered Leadership” av Viviane Robinson Elevsentrert ledelse Stiftelsen IMTEC og Skolelederforbundet ønsker velkommen til en spennende fagdag der professor Viviane Robinson fra New Zealand utdyper sine forskningsfunn om skoleledelse. Prof. Robinson har gjennomført metastudier av hva som har betydning når du skal lede skoler på en måte som gjør en forskjell for elevers faglige og sosiale utvikling. Konferansen henvender seg til skoleledere, skoleeiere og andre med interesse for skoleledelse og skoleutvikling. Viviane Robinson er professor ved fakultet for utdanning ved Auckland Universitet og direktør ved senter for utdanningsledelse. Program: Kl. 08.30 – 09.00 Kl. 09.00 – 15.30 Registrering Elevsentrert ledelse Seminardagen vil bestå av en interaktiv kombinasjon av mini-leksjoner, video- og gruppeaktiviteter. Viviane robinson Del 1 – The ”WhaT” of sTuDenT cenTereD leaDershiP • • • Få en dypere forståelse for de fem nøkkelaspektene ved elevsentrert ledelse Lære om forskningen som disse nøkkelaspektene bygger på Vurdere hvordan disse passer inn i din kontekst og rolle som leder Del 2 – The ”hoW” of sTuDenT cenTereD leaDershiP • • • Få en dypere forståelse for de tre kategoriene av lederhandlinger som er essensielle for å drive elevsentrert ledelse Lære om forskningen disse tre kategoriene bygger på Vurdere hvordan disse passer inn i din kontekst og rolle som leder Molde | 19.mai 2015 | Quality Hotel Alexandra Tromsø | 20.mai 2015 | Scandic Ishavshotellet Pris: Kr. 1.900,-/1.600,- * * Medlemmer av Skolelederforbundet For elektronisk påmelding og mer informasjon: www.imtec.org Påmeldingsfrist: 15.03.2015 Ti m ep la n ing ter ånd arh Vik Timeliste minTimeplan gjør skoledagen enklere! Timeplanlegging, vikarhåndtering og timelister, alt dette løses sømløst og enkelt i minTimeplan. Timeplanlegger med kontinuerlig kontroll over oppfylling av stilling for lærerne og oppdekning av fagplan. Mulighet for splitting og sammenslåing av klasser og rom, planlegging av ressurser. Varsel på opptatt ressurs og andre forutsetninger som er lagt. Dette er bare noen av funksjonene i vår nye web baserte timeplanleggingsmodul. Fravær og vikarhåndtering. Når timeplanen er lagt kan du enkelt i en operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar. I tillegg får du og dine medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehverdagen. Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan, ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egenmeldinger. Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller smarttelefon for å ha tilgang. Timelister blir automatisk generert og riktig lønn og fravær er klargjort for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk uten bruk av penn, papir eller telefon. Få kontroll over planlegging og timelister, og spar tid og penger med minTimeplan. “ MinTimeplan gjør hverdagen enklere og alle tilsatte har til enhver tid oversikt hvem som vikarierer for hvem. Dette effektive programmet resulterer i betydelig mer frigjort tid, som fører til større nærvær og mer tid til skoleutvikling. Hvordan klarte vi oss før? ” Arne Pedersen, inspektør Finnsnes barneskole. Triangel • Eikremsvingen 13, 6422 Molde • Telefon: +47 99 59 16 50 • E-post: [email protected] www.triangel.no • www.mintimeplan.no Ledelse avgjørende for vellykket endring Doktorgradsavhandling ser på betydningen av ledelse i forhold til å bygge kapasitet og endrings beredskap i skolen. TEKST: TORMOD SMEDSTAD – Det startet med et ønske om å utvikle et kartleggings verktøy for å undersøke en skoles kapasitet og endrings beredskap i forhold til om den er klar for å gå i gang med omfattende endringsar beid. Hva er sannsynligheten for at en skole kan klare å oppnå et bedre læringsmiljø? I dette arbeidet er ledelse sentralt, og det er det jeg har konsentrert meg om i mitt doktorgradsarbeid, forteller universitetslektor Tonje Con stance Oterkiil. Dersom skolen ikke har den nødvendige kapasitet, og innføringen av tiltak ikke blir utført på en god måte, kan endringsarbeidet forverre skolens situasjon. – Det er derfor nødvendig å kartlegge vesentlige faktorer før en set ter i gang med skolebaserte intervensjoner. Hvilke styrker kan vi bygge på? Skolens ledelse har en sentral posisjon i en slik prosess og kan i stor grad påvirke sluttresultatet, påpeker Oterkiil. Hun disputerte for sin dok torgrad ved Universitet i Stav anger i desember i fjor og arbeider nå ved Lærings miljøsenterets avdeling i Pors grunn. Vi møtte henne der for å snakke om den ferske avhandlingen. Kapasitet og endringsberedskap Skoler som skal innføre et program, for eksempel mob beprogram, eller annet 18 Skolelederen 1 | 2015 redskap som mentale proses ser hvor de ansatte føler at det er noe de kan mestre og noe de har kunnskap om. Disse tankeprosessene er felles i skolen som organisasjon. Man er klar for endring fordi man har kapasitet. Det er en positiv holdning til endrings initiativ. Universitetslektor Tonje Constance Oterkiil har nylig skrevet doktorgrad om ledelsens betydning for å bygge kapasitet og endrings beredskap i skolen. endringsarbeid som omfatter hele skolen, lykkes i varier ende grad. – Det å utvikle et verktøy for å identifisere en skoles kapasitet og endrings beredskap er viktig for å finne svakheter og styrker i en organisasjon. Jeg har sett på ledelse spesielt, og min studie har resultert i to ulike instrumenter for måling av skoleledelse, sier Oterkiil. Vi kommer tilbake til disse, men spør først hva hun legger i begrepene kapasitet og endringsberedskap. Vi forstår at det er kom plekse begreper som det kan være uenighet om i forsk ningslitteraturen. – Kapasitet handler om kunnskap og kompetanse. En skole kan ha et vellykket implementerings arbeid bak seg – og ha høy generell kapasitet, men de kan likevel ha lav spesifikk kapa sitet i forhold til innføring av et spesielt program. Det å mangle grunnleggende gene rell kapasitet er selvfølgelig den største utfordringen. – Jeg forstår endringsbe Hva påvirker kapasiteten? Oterkiil viser til en modell basert på Burke-Litwin som utgangspunkt for å forklare faktorer som påvirker end ring i en organisasjon. Den skiller mellom faktorer på eksternt nivå, på personlig nivå og på organisasjonsnivå. Disse faktorene kan være transformasjonelle, det vil si at de dreier seg om det eksterne miljø, lederskap, mål, verdier og strategi, eller de kan være transaksjonelle. Det siste begrepet omhandler ledelsespraksiser, struktur, ressurser, klima, motivasjon, ferdigheter, kunnskaper og holdninger. Endring er komplekst. Alle disse faktorene påvirker hver andre. Dersom en utvikler et kartleggingsverktøy som måler de tolv nøkkelfaktore ne, vil en se hvor skolen sliter mest. Hvis en skole har en god kultur for endring, klare mål og strategier, må en satse mer på å bygge kapasitet med hensyn til for eksempel moti vasjon og kunnskap og ferdig heter. Har skolen lav kapasi tet for endring, kan det være mer hensiktsmessig å styrke arbeidet med mål og strate gier. Flere forskere peker på betydningen av eksterne fak torer, som støtte fra skoleeier, i prosessen med å implemen tere skolebaserte intervensjo ner. – Et profesjonelt lærings fellesskap er større enn den enkelte skole. Skoleeier kan være en kjemperessurs når det gjelder å bygge nettverk og skape arenaer for samarbeide, sier Oterkiil. Ledelse som fremmer endring Hvilke ledelsespraksiser kan fremme endring? – En sterk ledelse er en distribuert ledelse. Det handler i stor grad om samarbeid og invol vering. Rektor er selvsagt viktig som den som har over sikt og kan ta beslutninger. I kraft av sin oversikt kan rek tor tenke kontekst og kol lega sammensetning ved å nyttiggjøre seg ressursene i personalgruppa – der det fin nes både endringsorienterte og de som nøler. Han/hun klarer å inspirere og invol vere i planlegging og målset ting. En leder må anerkjenne den enkelte og gi mulighet for kompetanseutvikling – samtidig som du klarer å legge til rette for gjennomfø ring. Lederen må klare å balansere transformasjonell og transaksjonell ledelse. – Det er ekstremt hvor mye som legges på rektor, sier Oterkiil. – Det kan være nyt tig å tenke over hva som kan gjøres av andre – og utnytte ressurser blant de ansatte. Måling av ledelse En av metodene Oterkiil har brukt for måling av skolele delse, er den såkalte Q-meto den. Den beveger seg mellom kvalitativ og kvantitativ metode, og den måler enkelt personers subjektive opple velser. De ansatte ved fire skoler (84 til sammen) fikk utdelt 27 utsagn om transfor masjonell og transaksjonell ledelse med beskjed om å legge det inn i en matrise i forhold til hva de mente var viktigst og hva som var minst viktig. Svarene på den nevnte måling underbygger synet på at de mest effektive lederne er de som evner å balansere disse praksisene. Både internt i skolen – og ved flertallet av skolene – fordelte personalet seg i to grupper. Den ene var de som hadde individfokus – det er viktig at jeg blir aner kjent og får støtte. Den andre var de som hadde fokus på organisasjon og et skoleper spektiv. Her skal altså lederen for holde seg til ei gruppe ansatte som gjerne vil motiveres til utvikling, vil ha klare instruk sjoner og ansvar. Den andre gruppa ser mer på helheten og trenger ikke en klargjøring for hvorfor de skal delta. En synliggjøring og drøfting i personalet i forhold til de to gruppenes behov kan være en god strategi. Oterkiil har også brukt et spørreskjema som viser hvor dan de ansatte vurderer ledel sen ved sin skole. Hun påpe ker at måleinstrumentene må utvikles videre og testes. – Det kan argumenteres for at lederskap er den viktigste faktoren som influerer på kapasitet og endringsbered skap, men jeg vil gjerne tilføye at uten god ledelse på flere nivå, og ledelse utført av flere personer, vil det kunne svekke effektiviteten. Det er også viktig at en har et bredt fokus på skoleutvikling ved å se på hvilken kapasitet for endring som finnes i hele utdannings systemet. Rektor Ledelse – Pedagogisk utvikling – Økonomi REKTOR SØKES TIL LONDON St. Sunniva skole søker en tydelig leder som har lyst til å bli rektor på en katolsk skole. Rektor er skolens daglige leder og er ansvarlig for alle sider av skolens drift, pedagogisk og administrativt. En viktig del av rektors ansvar er å påse at skolen virker i samsvar med sitt verdigrunnlag. Vi søker en rektor som tilfredsstiller kompetansekravene etter privatskolelovens §4-2. Relevant ledererfaring med dokumentert gode lederegenskaper samt god administrativ og økonomisk forståelse er et krav. Vedkommende bør ha tilleggsutdanning innen økonomi og administrasjon. For mer informasjon om stillingen, se www.backerskeie.com eller kontakt Jannike Haneborg hos BackerSkeie AS på 97 11 11 90. Søknad sendes via www.backerskeie.com innen 22. februar 2015. THE NORWEGIAN SCHOOL IN LONDON Søknadsfrist: 15. februar 2015 www.norwegianschool.org.uk St. Sunniva skole er en katolsk barne- og ungdomsskole med ca. 540 elever og 80 lærere. Skolen drives med offentlig tilskudd i henhold til privatskoleloven. Skolens øverste organ er skolestyret, Oslo katolske bispedømme (OKB) oppnevner et flertall av medlemmene. Skolen er i dag en veldrevet skole som i 2015 feirer sitt 150-års jubileum. Vi anbefaler aktuelle søkere å orientere seg om skolen på våre hjemmesider: www.stsunniva.no og om skolens egenart på hjemmesidene for den katolske kirke: www.katolsk.no/skoler 1 | 2015 Skolelederen 19 Kronikk: Fagskolen FAGSKOLEN – fram fra skyggenes Fagskoleutdanning er en tertiær utdanning på nivå over videregående utdanning. Varigheten er fra 6 måneder til 2 år. Utdanningen er praktisk og bygger på fagbrev etter den yrkesfaglige utdanningen fra videregående skole. AV: ALF FURLAND REKTOR VED FAGSKOLEN I ÅLESUND. (Kronikken baserer seg på en artikkel av utvalgsleder Jan Grundt i Aftenposten desember 2014.) Fagskoleåret 2015 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isak sen har kalt året 2015 for Fagskolenes år. Det er fordi fagskolene er utgreid gjennom en NOU med tittel Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg. Utvalgs leder har vært professor Jan Grundt. Utvalget har gjennomgått fagskolen som utdanningsvei og kommet med forslag til forbedringsvalg. Hovedutfordring er at tilgangen på fagskolearbeidere har stor betydning for Norges velferd og verdiskapning. Dess verre har verken arbeidslivet, eller det politiske Norge fram til nå, klart å hånd tere fagskolesektoren som et viktig politisk felt. Utdanningen må stå på egne ben på et stødig underlag og være et attraktivt utdanningsvalg. I NOU 2014:14 legger fagskoleutval get frem forslag til en helhetlig fag skolepolitikk med 49 tiltak som kan bidra til å høste ut et stort uforløst potensial og til at vi om noen år vil ha langt flere fagskolestudenter. Stort rom for å bli bedre Fagskolesektoren består av 110 skoler med 750 utdanningstilbud og 16.000 studenter. Skoleslaget har sin styrke ved at utdanningstilbudet drives og utvikles i nært samarbeid med arbeidslivet. Det gir gode muligheter for å skred 20 Skolelederen 1 | 2015 dersy for yrkesrettet kompetanse og for livslang læring, og det er fleksibelt fordi deler av tilbudet er nettbasert og på deltid. Fagskolen fungerer både som en selvstendig utdanningsvei og som et videreutdanningstilbud. Fagskolesektoren spiller en sentral rolle for blant annet helsesektoren, sjø farten og industrien. Analyser fra Sta tistisk sentralbyrå viser at det vil kunne bli en underdekning av helsefagarbei dere på 57.000 årsverk i 2035. I flere sektorer og bransjer er det stor etterspørsel etter fagskolekandidater, mens andre deler av arbeidsmarkedet fortsatt ikke har fått øynene opp for den kompetansen fagskolene tilbyr. Målet er en samlet fagskolesektor som er effektiv og som tilbyr utdanning med kvalitet og relevans. Integrert del av helhetlig utdanningssystem Fagskolene må både synliggjøre seg selv og bli synliggjort som en godt integrert del av et helhetlig utdanningssystem, og som et fullverdig og likeverdig alterna tiv til høyere utdanning. For å få det til må blant annet fagsko lestudentenes rettigheter styrkes. Et løft for fagskolen må skje gjennom en koor dinert innsats av de tre helt sentrale aktørene – myndigheter, arbeidsliv og fagskolene – som alle har roller og for pliktelser som må følges opp. I dag ser vi en fagskolesektor som ikke er utviklet etter en langsiktig stra tegisk tenkning, en sektor som blant annet har en uheldig styringslinje, med et uhensiktsmessig finansieringssystem og en struktur som ikke fremmer kvali tet. Fagskolenes store utfordring er at den plassen utdanningen hadde i indus trisamfunnet nå må finne sin plass i dagens kunnskapssamfunn. Yrkesfaglig utdanning må framsnak kes. Det er betenkelig at yrkesfagene «snakkes ned» rundt middagsbordene i hjemmene. Norge trenger ulike utdan ninger. Næringslivet trenger fagskole utdannede studenter minst like mye som det trenger høyskole- og universi tetsutdannede for å møte framtidens behov og ikke være avhengig av å importere arbeidskraft. Klar arbeidsfordeling Gjennom utdanningspolitikken må vi få en klarest mulig arbeidsfordeling mel lom disse to utdanningstypene, som tjener ulike formål og som må gis ram mer og spilleregler som er tilpasset det formålet de skal betjene. Forholdene må legges til rette for at det blir mest mulig hensiktsmessige overganger mellom de to utdanningslø pene, slik at fagskolekandidater kan ta høyere utdanning som er relatert til den kompetansen de har ervervet ved fag skolen. Og omvendt: Ved at enkelte høyskoleutdannede sykepleiere kan ta fagspesialisering innen demens, psykisk helse eller rusomsorg. Fagskoleingeniø rer kan for eksempel ta bachelor-utdan ning ved høgskoler. Dette må gjøres ved at fagskolepoeng, som i dag er veldig lite verdt utenom i fagskolesystemet, må likestilles med studiepoeng. dal Året 2015 skal være Fagskolens år, sier rektor Alf Furland ved Fagskolen i Ålesund. Kunnskapsministeren er enig. (foto: Petter Sandvik) Roller og ansvar God styring forutsetter tydelige mål, klarhet i roller, ansvar og delegering av oppgaver. Alle offentlige fagskoler bør ha ekstern styreleder og eksternt flertall i styrene, og rektor bør ansettes av sty ret. For å få et best mulig samspill mel lom politikk, fag og ledelse bør Nasjo nalt Fagskoleråd, der hovedorganisasjo nene i arbeidslivet er i flertall, få et ansvar for råd og anbefalinger som gjelder sentrale overordnede problem stillinger som angår hele fagskole sektoren, og det Nasjonale rådet bør opprette nasjonale fagråd som skal gi råd om utdanninger innenfor ulike fagfelt. På den måten vil myndighetene få en mekanisme for å dimensjonere antall studieplasser og for å håndtere arbeidsdelingen mellom fagskolesekto ren og universitets- og høyskolesekto ren. Til nå har staten vist liten vilje til å styre struktur, dimensjonering og arbeidsdeling mellom de ulike delene av tertiær utdanning. Et interessant spørsmål er om en blå kunnskapsminis ter vil styre mer enn de foregående røde statsrådene. Den strukturprosess som er igangsatt med sikte på å slå sammen høyskoler og universiteter, kan tyde på det. I prosessen med å utvikle bærekraf tige fagmiljøer, bør det legges opp til en ordning med akkreditering av fagskoler. Vilkårene for å oppnå akkreditering bør utformes slik at også de private fagsko lene stimuleres til å utvikle robuste enheter. Fra fylkeskommunene til staten Fylkeskommunene har i for liten grad lagt til rette for å tilby godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetan sebehov. Det ser ut til at fylkeskommu nene som eiere ikke har sett om de eier gull eller gråstein. Dermed har ikke potensialet til fagskolene blitt tatt ut i de ti årene fylkeskommunene har vært eiere til denne utdanningsformen. Noe av forklaringen til dette er at mange fylkeskommuner legger administrasjo nen av fagskolene inn under den vide regående skolen. Dette kan forklare at fagskolene har vært lite synlige. Det bør derfor igangsettes en prosess for å over føre eierskapet av de offentlige fagsko lene fra fylkeskommunene til staten. Nytt finansieringssystem Fagskoler har en fragmentert finansier ing med ulike finansieringskanaler og tilskudd til enkeltinstitusjoner uten klar forankring i overordnede politiske mål. Det bør innføres et nytt finansierings system som skal gi insentiver for innsats, men samtidig bidra til forutsigbarhet. All finansiering bør samordnes under én finansieringsordning under Kunn skapsdepartementet. Fagskolenes finan sieres i dag på en stykkprisfinansiering som gir alle skolene likt beløp. Forde lingen bruker studenttall to år tilbake i tid. Dette gir lite rasjonell målstyring, og inspirerer ikke til å legge til rette for endringer i skolebruksplanene. Syste met er slik innrettet i dag at en fagskole kan få bedre finansiering ved ikke å gjøre noen endringer, eller tilpassing av utdanningstilbudet i forhold til næringslivets behov. Utvalget er tydelig på at systemet må sikre reell kostnadsdekning og bestå av tre hovedelementer: grunnbevilgning, resultatbasert bevilgning og utviklings midler. Fagskolesektoren må tilføres friske penger. Institusjonsakkrediterte private fagskoler bør inkluderes i offent lig finansiering fra det tidspunkt søknad om finansiering er innvilget. Bærekraftige fagskoler Ved å satse på oppbygging av et mindre antall bærekraftige fagskoler, som tilbyr mer dynamiske og mer relevante fagsko leutdanninger, vil fagskoleutdanningen få en tydeligere plass i det norske utdan ningslandskapet. Det er enighet i utval get om at det kreves en viss størrelse på en institusjon for at tilbudene skal ha god kvalitet. Dette vil tvinge fram en strukturdebatt om minste størrelse på skolene, men også om beliggenhet. Ved Københavns Erhvervsakademi anses 1000 studenter som et minimums antall for å oppnå ønsket kvalitet på en fagskole. I Norge er det bare en håndfull av fagskolene som har opp mot 1000 studenter. Foredle fagskolen. Gjør den tidsriktig med nok ressurser slik at skoleslaget får den status og plassering lik en yrkeshøg skole som nasjonen trenger. Fagskolens viktigste samfunnsoppdrag skal være å utdanne framtidens fagfolk. Jeg håper kunnskapsministeren hol der sitt løfte om at året 2015 skal bli fagskolens år! 1 | 2015 Skolelederen 21 Skolen som kamparena INTERVJU: TORMOD SMEDSTAD Hvilke perspektiver har vært viktig for deg i arbeidet med boka Skolen som kamparena? Det overordnede har vært å belyse hvor dan det enkelte barn og den enkelte ungdom helt siden skole ble etablert i Norge, har vært sett på som et objekt for voksensamfunnets iver etter å forme det i ”sitt bilde”. Det vil si forme det slik at det skal bli ”gagnlig”. Men ”gagnlig” for samfunnet betyr ikke automatisk at formingsprosessen alltid har vært – eller er – et gode for barnet/ungdommen selv. Mitt perspektiv har vært å se eleven som subjekt, som et individ som skal være med å forme seg selv og sin egen virke lighet, ikke bli formet. Er det skolepolitikerne du retter skytset mot i boka? Er det andre som også bruker skolen som kamparena? Du tar for gitt at jeg retter skytset mot (dagens) skolepolitikere, og det stemmer for så vidt. Men den store skaden mener jeg skjedde den gangen på 1960-tallet da de to frivillige skoleslagene etter endt 7-årig folkeskole; framhaldsskole og realskole, ble slått sammen til én: den obligatoriske 3-årige påbyggingen på 6. klasse, kalt ungdomsskolen. All seinere konflikt på dette nivået har sin rot i manglende vilje til å innse at en felles skole med naturnødvendighet måtte føre til at mange elever ville føle seg utilpass. Alle seinere reformer har vært desperate – og mislykkede – forsøk på å gjøre endringer innenfor gale rammer. I dette bildet er maset om at lærerne må bli bedre og utdanningen lengre totale avsporinger. Dagens lærere er gode nok, men rammene de arbeider innfor holder ikke mål. Andre? Ja, selvsagt kirken, som nå har tatt omkamp på livssynsfaget. Gjeninnføring av K´en og ”om lag” 50 prosent kristen dom i faget i et flerkulturelt samfunn som det norske, er en hån mot alle oss som ikke er bekjennende kristen. Og næringslivet som vil ha veldisiplinerte, skoleflinke ungdommer – men som ser bort fra kreativitet og det sosiale som verdifulle egenskaper. Og lærerorgani sasjonene som har som viktigste mandat å sørge for at medlemmene får best mulig lønns- og arbeidsvilkår (uten all tid å skjele til om dette også med nød vendighet er til det beste for elevene). Hvilken «kamp» mener du er viktigst i forhold til dagens skole? Skal jeg nevne én, må det være å skape et ungdomstrinn som er så differensiert at alle ungdommer finner det menings fullt å tilbringe tre år der, år som skal gi Oslo kommune Utdanningsetaten Avdelingsleder - Oslo VO Sinsen Vi søker en avdelingsleder, som vil bli en del av skolens lederteam. Du vil få interessante og utfordrende arbeidsoppgaver med voksne elever. Søknadsfrist: 01.02.2015 For mer informasjon om stillingen og elektronisk søknadssjema, se www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no 22 Skolelederen 1 | 2015 Kjell Horn, mangeårig medlem av Skolelederforbundet, har skrevet flere debattbøker om skole. Nå har han vært pensjonist i noen år, men engasjementet er der fortsatt. Han gir nå ut sine erindringer og refleksjoner i boka Skolen som kamparena. dem trygghet og retning for resten av livet. Men bevares, jeg drøfter en rekke andre kampsaker i boka. Blant annet ser jeg eksplosjonen i ADHD-diagnoser og veksten i spesialundervisning som uttrykk for at det er alvorlige feil ved systemet – og altså ikke ved de unge. Kan du kort beskrive hva du mener er en «god skolekultur»? Den var krevende. Men jeg skal prøve: En god skolekultur må vel i første rekke være preget av at enhver elev opplever mestring og utvikling hver dag, faglig og sosialt. Dette forutsetter gode fysiske rammebetingelser, men først og fremst empatiske voksne – rektorer, lærere og andre fagfolk – som ser den enkelte og i fellesskap og samarbeid med elevene legger opp arbeidet slik at de unge utvi kler seg optimalt. Alt dette har jeg for øvrig belegg for i generell del av læreplanene – fra N39 til L97. Men strenge fagplandeler har trum fet de generelle delene, og nå setter PISA, målstyring og Kunnskapsløft en effektiv stopper for utvikling av gode skolekulturer. Her har jeg særlig vondt av rektorene som kommer i en skvis mellom ambisiøse skoleeiere/politikere på den ene siden og lærere/elever/foreldre på den annen. I dette bildet er lærer Mari us Andersen fra Sandefjord min helt. Han satte foten ned, varslet tjenestevei og fikk svi for det. Men skole-Norge ble vekket. Skolefrukt – for alle grunnskoler Alle grunnskoler i Norge kan delta i abonnementsordningen Skolefrukt. Tidligere hadde skoler med ungdomstrinn en statlig gratisordning som opphørte fra august 2014, og nå har disse skolene mulighet for å delta i den statlig subsidierte skolefruktordningen. Foresatte betaler for abonnement og elevene får utdelt Skolefrukt de dagene skolen har bestemt. Alternativt kan kommuner/skoler kjøpe inn frukt slik at det blir gratis for elevene. I begge tilfeller blir pris kr. 3,- per frukt eller grønnsak inklusive mva og frakt, og da har staten subsidiert hver enhet med kroner 1,-. Sk lefruktp st Frukt og grønt er sammen med melk og matpakke viktig for å sikre energi gjennom en lang skoledag. Til barneskoler uten skolefrukt Sultne elever blir urolige og ukonsentrerte. Frukt og grønt er viktig for deres helse på kort og lang sikt Skolefrukt er også et verktøy for å oppfylle myndighetenes retningslinjer for skolemåltidet. Foreldrebetalt Det er lite arbeid for skolen. Skolen legger kun inn litt informasjon i starten av hvert semester (5 minutter) og de mottar automatisk genererte lister over elever som blir påmeldt. Skolene får låne svalskap gratis. Elever kan dele ut frukten og grønnsakene til de som abonnerer. Les om gode erfaringer på www.skolefrukt.no. Gratis for elevene En kan for eksempel velge å ha en egen fruktstund noen dager i uka. På den måten kan en tilpasse budsjettet hvis det ikke er oppnåelig med gratis frukt til elevene hver eneste skoledag. Skolen kan få faktura basert på bestillinger og levert vare, og en kan endre bestillingene i løpet av skolesemesteret. Slik blir du med på Skolefrukt Send en e-post til [email protected] eller ring oss på telefon: 815 20 123 Den røde tråden er bruk av FILM Jordal skole i Oslo har de siste årene arbeidet systematisk med lærernes og skoleledernes kompetanseutvikling. De har blant annet filmet undervisningstimer som brukes som utgangspunkt for veiledningssamtaler. TEKST: TORMOD SMEDSTAD – Vi hadde et behov for å reflektere over egen praksis og å dele god praksis. Vi måtte sette det i system, for teller rektor Halvor Holm på Jordal skole i Oslo. Det er en skole med ungdomstrinn. I 2012 foretok skolen en ståstedsanalyse i forbindelse med at de kom med i et fler årig skoleutviklingsprosjekt for skoler i utsatte områder (SKU). Ståstedsanalysen ble foretatt av Ernst & Young, og den viste blant annet at det var store forskjeller i skolens praksis fra klasserom til klasserom og at læringstryk ket kunne bli bedre. Trine Gustafson ble knyt tet til skolen i hel stilling som utviklingsleder for skoleåret 2013–2014 i forbindelse med SKU-prosjektet. Prosjektet varer til 2017. Jordal-standard for god undervisning På Jordal skole har lærerne definert hva som er en god time – og laget en Jordalstandard. Det innebærer blant annet at lærer og elever møter presis til timen, det skal hilses og etableres ro. Standarden inneholder også en beskrivelse av hvordan undervisningen og læringsar beidet skal ledes og hvilken orden man forventer. Videre skal målene for timen som er forankret i læreplanen gjøres 24 Skolelederen 1 | 2015 Rektor Halvor Holm og utviklingsleder Trine Gustafson forteller at filming av undervisning er en metode for å få økt fokus på god undervisning og at lærerne skal få større bevissthet om sin egen yrkesutøvelse. (foto: Tormod Smedstad) tydelige og forståelige for elevene. Timen avsluttes med oppsummering og vurdering av om målene er nådd. Den gode timen er delt inn i oppstart, formidling, læringsaktivitet (hovedde len) og avslutning og opp summering – med under punkter som minner på vesentlige metodiske elemen ter. Standarden drøftes og revideres med jevne mellom rom. – Dette har gitt oss et felles ståsted og et felles språk. Vi har begynt å snakke mer fagdidaktikk, sier rektor Holm. Det filmes – Filming av undervisning er en metode for å få økt fokus på god undervisning og at lærerne skal få større bevisst het om sin egen yrkesut øvelse, forklarer Trine Gus tafson. Alle lærerne har i løpet av de foregående sko leår blitt filmet 6 hele timer, og de har hatt en påfølgende veiledningssamtale med pedagogisk utviklingsleder. På spørsmål om dette ikke kan oppfattes som litt skum melt og som «overvåkning», svarer Gustafson og Holm at lærerne har vært med hele veien. Det er viktig at det er tilstede en grunnleggende tillit, og det opplever de at det har vært på denne skolen. Det er lærerne som eier fil men, og den skal ikke vises til noen andre – ei heller rektor! Den skal brukes til å reflektere over egen praksis, og det legges vekt på å trekke fram det som fungerer. Hva skjer her? Hvorfor? Hva er du fornøyd med? – Det er mye bevisstgjøring i å se seg selv og samtale om noe kon kret som har skjedd. Veiled ningen knyttes opp mot Jor dal-standarden, sier Gustaf son. Noen av lærerne blir av og til spurt om det er ok å bruke elementer fra filmen til felles-samlinger i forbindelse med spesielle temaer. Dette er de positive til. Gustafson forteller at hun også filmer elevenes reaksjo ner – eller har fokus på en elevs aktivitet i en time eller en sekvens. Det kan være nyt tig for lærerne å reflektere Det er nyttig å se seg selv og få tilbakemelding, sier lærerne Beth Hartmann og Per Øyvind Solli om filmingen av undervisningen. (foto: Arne Gjone) over om oppgavene treffer elevens nivå, og om oppga vene skaper aktivitet og enga sjement hos elevene. Mentorgruppe følger opp nye lærere Utviklingslederen er i år til satt på skolen i 20 % stilling. Skolen har valgt å fortsette å bruke filming av undervis ning i flere sammenhenger. En mentorgruppe, med erfarne lærere, har ansvaret for oppfølging av nye lærere på skolen. De nye lærerne filmes i undervisning og får veiledning fra sin mentor. Mentorene får et funksjons tillegg for denne oppgaven. Mentorene leder også kol legaveiledningsgrupper fire ganger i året. Alle lærerne deltar i en slik gruppe, og det er 6–7 lærere i hver. Her kon sentrerer de seg om én del av «en god time»-modellen, for eksempel oppstart- eller for midlingsdelen. På forhånd er lærerne filmet i utvalgte undervisnings-situasjoner. Gruppa ser på filmene sammen og oppdraget for hver enkelt er å gi én positiv kommentar og å stille ett spørsmål. – Her ser man hva og hvordan kollegene undervi ser. Dette har en god model leringseffekt. Man deler god praksis, påpeker Holm og Gustafson. Det går an å lære av kolleger! Lærerne blir sett. Filming av ledelse Skoleledelsen på Jordal gjen nomfører også skolevandring – hvor lærere observeres med påfølgende veiledning. Rek tor, assisterende rektor og inspektør har ansvar for hvert sitt trinn, og målsettingen er at de skal observere to lærere hver i løpet av uka. Skolen har nå begynt å filme skole lederne i veiledningssituasjo nen med lærerne, og på denne måten får de økt bevissthet om sin egen veiled ningspraksis. Resultater Jordal skole hadde dårlige elevresultater. Halvparten av elevene fikk karakteren 1 eller 2 i matematikk. Mange rap porterte om uro og dårlig motivasjon. Noe måtte gjøres. Det ser ut som endringene som her er beskrevet har ført til resultatforbedringer! Ved matematikkeksamen i år lå skolens elever på landsgjen nomsnitt. Elevundersøkelsen viser også god framgang. Det er bedre trivsel, motivasjon og ro og orden. Elevene møter en mer forutsigbar hverdag, og det er ikke så store forskjeller mellom undervisning og resultater i de forskjellige klassene. Lærerne Beth Hartmann og Per Øyvind Solli bekrefter at de synes filmingen har vært viktig. – Det er nyttig å se seg selv og få tilbakemelding. Det gjør noe med åpenheten i personalet. Vi får mulighete ne til å snakke om undervis ning på en felles måte og med samme språk. Vi deler tips og erfaringer. Vi har for eksem pel laget lister over gode oppstartsaktiviteter. – Lærere har alltid hatt fokus på elevenes læring, men det gir en trygghet at det er lik struktur i alle timer. Fag lige samarbeidsmøter på tvers av trinn styrker også lærernes trygghet. Gjennom filmingen har jeg blitt oppmerksom på at jeg kan stramme opp deler av undervisningstimen. Det blir mindre tomprat, sier Hartmann. – Jeg har blitt bedre på overgangen mellom de for skjellige delene av timen – og det å holde meg innenfor en tydelig ramme. Det letter også planleggingen, sier Solli. HBV har ledige studieplasser ved følgende videreutdanninger våren 2015 _ Kvalitetsledelse; ledelse og styring av kvalitet i private og offentlige virksomheter 20 stp. Søk snarest. Oppstart: uke 7/2015 Revisjonsledelse av styringssystemer for kvalitet og miljø 10 stp. Søknadsfrist: 1.mai. Oppstart: uke 23/2015 Studiene kan søkes om å inngå som en modul i Executive Master of Management Psykososialt arbeid med barn og unge 60 stp. Søknadsfrist: løpende opptak. Oppstart: høsten 2015 hbv.no/videre 1 | 2015 Skolelederen 25 ? Spørrespalten Rett til utvidet stilling for deltidsansatte Vi har flere deltidsansatte assistenter ved skolen. Assistentene får av og til tilbud om å jobbe ekstra, typisk når det er sykefravær eller når det er ekstra mye å gjøre. Noen av assistentene har nå kommet med krav om utvidet stillingsprosent, på bakgrunn av ekstraarbeidet de utførte i fjor. Har de krav på dette? Den 1. januar 2014 trådte det i kraft en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven, som styrker deltidsansattes rettigheter. Etter arbeidsmiljøloven § 14-4a kan deltidsansatte ha krav på utvidet stilling tilsvarende den arbeidstiden de faktisk har hatt. Det knytter seg flere vilkår til denne rettigheten. For det første må den del tidsansatte ha utført • Arbeid «utover avtalt arbeidstid» I dette ligger at arbeidstakeren må ha jobbet utover sin formelle stillingspro sent. Bestemmelsen omfatter alle vari anter av ekstraarbeid. Årsaken til ekstra arbeidet har ingen betydning. Det kan dreie seg om økt arbeidsmengde, syke fravær eller andre forhold som gjør ekstraarbeid nødvendig. Det må avgrenses mot midlertidige ansettelseskontrakter som deltidsan satte får «på toppen» av sin formelle stillingsprosent. En assistent som jobber i 50 % stilling, får eksempelvis en mid lertidig ettårskontrakt på 50 % for en annen assistent som er ute i foreldreper misjon. Slike kontrakter anses ikke som arbeid utover avtalt arbeidstid, og gir ikke rettigheter til utvidet stilling. Når kontrakten utløper går arbeidstaker tilbake til sin formelle stillingsprosent. Et annet vilkår for retten til utvidet stilling er at • Ekstraarbeidet må ha vært utført «jevnlig» de siste 12 månedene Det er ikke nok at arbeidstaker jobber ekstra rent sporadisk, eller at ekstraar beidet bare skjer i forbindelse med ferieavvikling, sesongtopper eller lig nende. Ekstraarbeidet må fremstå som en etablert praksis de siste 12 månedene, også i den løpende driften. Perioden på 12 måneder regnes tilbake i tid fra det tidspunkt krav om utvidet stilling blir fremsatt. • Det er arbeidstaker selv som må fremme og grunngi sitt krav Innholdet av stillingen skal altså i størst mulig grad «speile» det arbeidet som er utført, både med tanke på stillingspro sent, arbeidssted og arbeidsoppgaver. Skolelederen 1 | 2015 Konklusjon: Assistenter som jobber deltid vil dermed ha krav på utvidet stillingsprosent med bakgrunn i ekstraarbeid, dersom vilkå rene over er oppfylt. Ansettelse i undervisningsstilling forutsetter at kompetansekravene i for skrift til opplæringsloven er oppfylt. I denne forbindelse går opplærings lovens § 10-6 om midlertidig ansettelse i undervisningsstilling, foran arbeids miljølovens generelle regler. En assis tent som har tatt ekstra vikartimer som ufaglært lærer vil derfor ikke ha rett til ansettelse i undervisningsstilling. Retten til utvidet stilling er altså ikke noe som inntrer automatisk. I og med at bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2014, er det mulig å fremme krav fra 1. januar 2015. Hva innebærer retten til utvidet stilling? Deltidsansatte som oppfyller vilkårene etter bestemmelsen har •Rett til stilling i samsvar med det ekstraarbeidet som er utført de siste 12 månedene 26 Har ekstraarbeidet variert mye i løpet av året, må det tas en skjønnsmessig helhetsvurdering. For Skolelederen Kompliserte regler. Enkelt fortalt. Returadresse Skolelederforbundet Postboks 431 Sentrum 0103 Oslo Komplett SMART Board-løsning! SMART Board 885i6 interaktivt tavlesystem består av: √ SMART Board 885 - multitouch - 4 elever kan jobbe samtidig - berøringsgjenkjenning √ SMART UF70 kortkasterprojektor - skarpe bilder (3000 lumen) - integrert høyttaler og HDMI-inngang √ SMART Notebook programvare inkludert - SMART Response VE responssystem for mobile enheter - SMART Geogebra-integrasjon - XC Collaboration Basic samhandlingsverktøy for mobile enheter - Notebook 3D verktøy √ Tilgang til www.smartskole.no - gratis delingsportal for lærere Pakkepris for 4 stk! Kjøp 4 stk. SMART Board 885i6 til sterkt redusert pris! Kontakt din forhandler for tilbud. Se www.smartboard.no/forhandlere. Kampanjen er gyldig tom. 31. mars 2015. Vi lanserer Prowise interaktive skjermer i Norge! Prowise har på kort tid blitt Europas raskest voksende merkenavn innen interaktiv undervisning. Når Interactive Norway, for første gang på 10 år, velger å distribuere et annet merkenavn enn SMART er det fordi dette er unike produkter. SMART er fremdeles ledende på programvare og har den beste touch-teknologien på markedet. Og med Prowise på laget kan vi nå også tilby følgende egenskaper: Nyhet! √ Stort utvalg av rimelige touch-flatskjermer 42’’ til 84’’ √ PC med Windows 8 integrert i skjermen √ Skybasert tavleprogramvare - krever ingen installasjon √ Integrert samhandling for mobile enheter Du kan nå handle Prowise gjennom din SMART forhandler! www.smartboard.no www.prowise.no Interactive Norway er Norges ledende kompetansesenter for interaktive samhandlingsløsninger. Vi skal tilby interaktive løsninger som inspirerer, engasjerer og som bidrar til økt læringsutbytte i norsk skole. Vi har forhandlere over hele landet - se www. smartboard.no./forhandlere
© Copyright 2024