1. No category

LOs representantskap 21. februar
Gerd Kristiansen
MELLOMOPPGJØRET
Så til hovedsaken for representantskapets møte i dag:
Mellomoppgjøret 2017.
Årets oppgjør er et samordnet oppgjør i privat sektor, som
alltid når det er mellomoppgjør. LO forhandler først med
NHO om lønnsregulering for alle LO-NHO-overenskomstene
og dette danner normen for de etterfølgende oppgjør både i
privat og offentlig sektor. Denne samordningen er et viktig
trekk ved lønnsdannelsen i Norge. Det er dette som er det
viktigste grunnlaget for et trepartssamarbeid mellom
myndighetene, arbeidsgiverne og arbeidstakerne i den
økonomiske politikken.
Da vi hadde møte i Regjeringens kontaktutvalg for en uke
siden, benyttet jeg anledning til å rose Regjeringen for at den,
ved mange anledninger, har framhevet den store betydningen
av dette trepartssamarbeidet.
Og så minnet jeg om at enda viktigere enn å prate om det, er å
følge opp i praksis. Ved å fremme organisering. Ved å støtte
opp om organisasjonenes arbeid.
Her har Regjeringen forsømt seg ved flere anledninger:
 Når man åpner for flere midlertidige ansettelser og løsere
kontraktsformer svekkes grunnlaget for organiseringen.
 Når man ved hvert statsbudsjett lar fagforeningsfradraget
falle i realverdi, markerer man ikke betydningen av
fagorganisering.
 Når man går i gang med å evaluere
permitteringsregelverket – til tross for at verken LO eller
NHO ser noen grunn til det, og uten at partene er med, da
forsømmer de seg.
Skal man understøtte en velorganisert lønnsdannelse, må man
også ta vare på de institusjonene og tradisjonene som bidrar til
denne.
Kontaktutvalget - det at alle organisasjonene møtes hos
statsministeren og drøfter den økonomiske situasjon, er ett
eksempel. Det at alle forhandler til samme tid og med samme
avtaleperiode, er et annet. Og dette er noe helt unikt i
internasjonal sammenheng.
Akkurat tidsnok til vårt representantskapsmøte, kommer en
viktig rapport fra Teknisk Beregningsutvalg - TBU. De som
har satt i gang utredningen om SSBs forskning, kan neppe ha
vært tilstrekkelig klar over at dette ikke bare er en
rutinemessig oppgave. Det er en viktig del av norsk økonomi
sin virkemåte.
Det forberedende arbeidet som TBU gjør foran hvert
lønnsoppgjør er av stor verdi. Det gjør at det er enighet i alle
leire om tallgrunnlaget, noe som letter gjennomføringen av
oppgjørene. Men det bidrar også til å spre forståelse og
kunnskap om norsk økonomi i organisasjonslivet, i politikken
og offentligheten forøvrig.
Organisasjonene i arbeidslivet har samlet seg om et felles brev
til regjeringen. I brevet til arbeids- og sosialministeren og
finansministeren sier vi at innretningen av SSBs
forskningsinnsats har betydning langt ut over SSBs interne
drift, og vi oppfordrer til å ta opp disse spørsmålene innenfor
rammen av trepartssamarbeidet. Vi forventer at partene
inkluderes i det videre arbeidet.
Den sentrale koordineringen av lønnsdannelsen bidrar ikke
bare til det vi kaller for kollektiv fornuft. Det gjør det også
lettere å holde lønnsforskjeller i sjakk. Det gir mindre avstand
mellom grupper, bedre samarbeid og mer deling av kunnskap.
Det fremmer omstilling og investering i de ansatte ute i
virksomhetene. Det fremmer likestilling, gjennom mindre
lønnsforskjeller og gjennom å bidra til høy sysselsetting blant
kvinner. Og det bidrar til tillit. Mellom arbeidstakere og
arbeidsgivere, mellom befolkningen og myndighetene, og
arbeidstakergrupper imellom.
LO har to hovedmål i tariffpolitikken: Arbeid til alle og
rettferdig fordeling. Det vil være målene også i år. Men vi er
skuffet over myndighetenes medvirkning. Vi er inne i en
krevende situasjon som følge av oljenedturen. Og vi har
gjentatte ganger påpekt at en kunne oppnådde høyere
sysselsetting og lavere arbeidsledighet med andre
prioriteringer enn de regjeringen og stortingsflertallet har
gjort.
 Vi har vedvarende høy ledighet. Den høyeste på 20 år.
Flere og flere er langtidsledige. Flere og flere unge er
uten arbeid.
 Andelen i jobb faller og er den laveste på 20 år! Stadig
flere i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet.
 Vi har en stor og voksende inkluderingsutfordring i
landet vårt.
Skattekuttene virker ikke. De skaper bare større forskjeller –
mellom de som har arbeid og de som ikke har, mellom de som
får store skattekutt og de som ikke får, mellom de som er
avhengig av offentlige velferdstjenester på sparebluss, og de
som kan kjøpe seg fri.
Det er dette de advarer mot – Verdensbanken, WTO, IMF,
OECD – nemlig økte forskjeller!
 Fordi ulikhet er en hindring for utvikling.
 Fordi økende forskjeller baner vei for sånne som Trump.
I sekretariatets forslag til tariffpolitisk uttalelse, så etterlyser vi
fortsatt en bred satsing på kompetanse framfor skattekutt. Det
vil bidra til aktivitet på kort sikt og samtidig legge grunnlaget
for full sysselsetting framover. Skal vi begrense frafallet i
utdanning og arbeid, og samtidig styrke bedriftenes tilgang på
god arbeidskraft, da må det en helt annen innsats til fra
myndighetenes side.
Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er fremdeles en
økende utfordring. Sammen med mer innleie og midlertidige
ansettelser svekker det selve grunnlaget for læring i
arbeidslivet – som er så viktig for produktivitetsvekst,
sysselsetting og lønnsutvikling.
Den nye reviderte strategien mot arbeidslivskriminalitet som
regjeringen la fram 13. februar, er dessverre ikke offensiv nok.
Skal vi lykkes mot de useriøse aktørene, holder det ikke bare
med kontroll og tilsyn. Vi må også bygge opp under et
organisert arbeidsliv. Det betyr blant annet at vi må ha et
arbeidsliv hvor innleie av arbeidskraft begrenses og at vårt
viktigste virkemiddel mot lavlønnskonkurransen – nemlig
allmenngjøring - styrkes og at det gjennomføres grep som gjør
ordningen mer tilgjengelig.
MELLOMOPPGJØR
Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. På bakgrunn av
protokollene fra fjorårets hovedoppgjør skal det nå forhandles
om lønn for 2. avtaleår på grunnlag av
 Den økonomiske situasjonen nå.
 Utsiktene for 2. avtaleår, og
 Pris- og lønnsutviklingen så langt i tariffperioden.
Resultatene i 2016
Hva er så fasiten for 2016? Vi vet at fjoråret var et krevende år
– spesielt for leverandørindustrien. Dette ser vi igjen i tallene
fra TBU. Lønnsveksten for industriarbeidere i NHO-området
anslås til om lag 2 pst, og for industrien samlet i underkant av
2 pst. Det vitner om at det har skjedd store endringer i
arbeidslivet. Mange industriarbeiderne knyttet til oljebransjen
– også mange med høy lønn – er forsvunnet ut av arbeidslivet
eller har funnet seg jobb i andre sektorer.
Ved hovedoppgjøret i 2016 ble årslønnsveksten i industrien
samlet i NHO-området anslått til 2,4 pst. Det er de store
endringene i sysselsettingen i kjølvannet av oljenedturen,
sammen med lave lønnstillegg, som nå gir seg utslag. Og som
gjør at lønnsveksten i industrien i alt blir betydelig lavere enn
anslått.
De store forhandlingsområdene utenom LO-NHO-området,
har hatt en lønnsutvikling mer på linje med det som ble anslått
under forhandlingene – rundt 2,4 pst.
Prisstigninga fra 2015 til 2016 ble 3,6 pst. Det er høyere enn
lagt til grunn under forhandlingene. Økte importpriser som
følge av svakere kronekurs, samt høyere energipriser, bidro
mer enn man forutsatte.
Dette styrker konkurranseevne til bedrifter som konkurrerer
med utenlandske bedrifter, og letter omstillingen til andre
mindre oljeavhengige næringer. Men – det går ut over
næringer som er skjermet for konkurranse med utlandet – som
varehandelen – og det går ut over lommeboka til brede
medlemsgrupper, som har hatt en nedgang i reallønn på 1 – 1
½ pst i 2016.
Så er det positivt at likelønnsutviklingen ser ut til å gå rett
vei. Mens gjennomsnittslønnen til heltidsansatte kvinne i 2015
var på 86,9 pst av menns lønn, er den i 2016 87,6 pst. Men vi
skal være klar over at noe av utslaget kan være påvirket av de
samme endringene i sysselsetting som preget årslønnsveksten
totalt.
Hovedoppgjøret 2016 ble gjennomført som et forbundsvist
oppgjør. Vi reviderte 325 overenskomster totalt. Seks av
oppgjørene endte med konflikt. Det er ikke uvanlig når det er
så mange avtaler som skal revideres.
Men når det er sagt: Flere av konfliktene i forbindelse med
hovedoppgjøret i 2016, burde vært unngått med litt bedre
forstand og vilje fra arbeidsgivers side.
Mens andre konflikter handlet om viktige prinsipper som
gjelder oss alle – og var helt nødvendige! Men uansett årsak:
Rundt 8000 LO-medlemmer var ute i streik i tariffoppgjøret.
De gikk i front og tok støyten på vegne av fellesskapet når det
trengtes!
Takk for det, alle dere som bidro.
Utsiktene for 2017
Så til årets oppgjør.
De økonomiske utsikter for de nærmeste år er veldig usikre.
Usikkerheten er særlig knyttet til:
 En betydelig nedgang i oljeinvesteringene
 Hvor varig den gunstige kronekursen blir.
 Utviklingen i verdensøkonomien med fortsatt lave
vekstutsikter, og fare for nye tilbakeslag.
Dette er ting vi tar med oss når vi nå går inn i et nytt
lønnsoppgjør. Som alltid er hensynet til arbeidsplassene det
som veier tyngst.
Kravene
I krevende tider blir fordelingen desto viktigere. I en situasjon
hvor deler av arbeidslivet har gode inntektsutsikter, mens
andre områder sliter tungt, er dette særdeles viktig.
Prisutviklinga i Norge fra 2016 til 2017 anslås foreløpig av
TBU til 2 pst, slik at 2016 ser ut for å bli et unntaksår i så
måte. Det gjør det enklere å sikre eller øke reallønna framover.
Lønnsoverhenget til 2017 for industrien anslås til 1 prosent.
For de største forhandlingsområdene for øvrig varierer
anslagene fra 0,6 prosent til 1,5 prosent. I kommunesektoren
kan nok overheng, allerede avtalte tillegg og glidning i 2017,
samlet bidra med i alt 2 ¼ prosent.
Selv om vi ikke ser for oss en reallønnsutvikling på samme
nivå som fram til 2015, kan vi ikke akseptere
reallønnsnedgang flere år på rad.
Derfor krever vi at kjøpekraftsutviklingen må sikres i 2017 –
gjennom et generelt tillegg til alle. Tiltak for lavlønte og
likelønn videreføres som en del av føringene fra
hovedoppgjøret.
I en situasjon der de som har mest fra før får store
skattereduksjoner samtidig som vanlige arbeidstakerne har
nedgang i reallønn vil det ikke bli forstått, eller akseptert, om
toppledere forsyner seg mer enn andre av den verdiskapingen
som alle bidrar med.
Selv om tariffoppgjøret i år ikke skal handle om pensjon,
jobbes det videre med dette temaet. Evalueringen av
pensjonsreformen – AFP og Folketrygden – går sin gang og
skal ferdigstilles i løpet av året. Altså i god tid før
hovedoppgjøret i 2018. I tillegg foreligger nå – med
utgangspunkt i hovedoppgjøret i 2016 - et utredningsarbeid i
regi av Finansdepartementet. Dette gir et godt grunnlag for å
jobbe videre med helheten i tjenestepensjonssystemet.
Systemet må ivareta jobbskifter langt bedre enn i dag, for å
unngå at de som skifter jobb i privat sektor blir tapere. Det er
også for mange som har lave minimumsordninger.
I denne uttalelsen ber vi Finansdepartementet ta et mer
helhetlig grep om tjenestepensjonene sammen med partene,
samle trådene og følge opp med fornyet regelverk.
Med dette legger jeg fram for representantskapet LOsekretariatets forslag til tariffpolitisk uttalelse.
Takk for oppmerksomheten.