Å være fosterhjem for barn med annen etnisk bakgrunn enn norsk
Å være fosterhjem for barn med annen etnisk bakgrunn enn norsk PRIDE videreopplæringskurs nummer 5 Side 1 Å være fosterhjem for barn med annen etnisk bakgrunn enn norsk / Velkommen til kurs •Kursledere for kurset er: –Nina Sæhle Nilsen, som er rådgiver ved avdeling for inntak og oppfølging. –Joachim Brodtkorb som er rådgiver ved avdeling for inntak og oppfølging –Arnulf Sæther som er fosterfar og rådgiver ved avdeling for inntak og oppfølging. Snarveier •Samling 1 - Kultur •Samling 2 - Omsorg •Samling 3 – Mangfold •Om filmen: Live and Become •Tøy og bøy Samling 1 Kultur Side 4 Å være fosterhjem for barn med annen etnisk bakgrunn enn norsk / Spesielt om denne samlingen •Dette videreopplæringskurset er for deg som er fosterhjem for barn og unge med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Denne delen har tittelen kultur. •Vi skal ta for oss hvilke betydning kulturen har for oss mennesker. Program for samling 1 •Velkomst og introduksjon –Velkomsthilsen og presentasjon av ledere og deltagere –Målsettingen med denne videreopplæringskurset –Gjennomgang av målsetting og dagsorden –Gruppeavtaler •Betydningen av kultur –Å forstå sammenhengen mellom kultur og verdier, holdninger og adferd –Språk •Avslutning –Sammendrag –Presentasjon av neste samling –Ukens hjemmeoppgave –Avslutning Ferdigheter som omhandles på samlingen •Fosterhjemmet skal –vite hva kultur, kulturforståelse og kulturkompetanse betyr i oppgaven som fosterhjem –vite hvordan de fremmer og ivaretar fosterbarnas normer og verdier, som grunnlag for å utvikle god selvfølelse –bli oppmerksomme på kulturelle, sosiale og økonomiske likheter og ulikheter mellom fosterfamilien og barnets opphavsfamilie –få grunnleggende kunnskaper om språkets betydning for barnets identitet og selvforståelse Målsettinger for samlingen •Å bli kjent med lederne og hverandre •Å beskrive sammenhengen mellom denne videreopplæringskurset og PRIDE-oppplæringsprogrammet for øvrig •Å klargjøre hvorfor kulturkompetanse er et sentralt tema for hele fosterhjemstemaet •Å vise hvordan man kan verdsette og respektere det kulturelle mangfold hos fosterbarna, deres familier og fosterfamiliene •Å forklare hvorfor det å støtte opp om barns kulturelle normer og verdier bidrar til å utvikle positiv selvfølelse •Å beskrive betydningen av å søke nødvendig bistand fra nærmiljøet i arbeidet med å ivareta fosterbarns kulturelle behov •Å diskutere hvordan fosterbarnas kulturelle trandisjoner og skikker kan bli en del av fosterhjemmets dagligliv Gruppeavtaler •Tidsrammer •Respekt for ulikheter i kulturbakgrunn, kjønn, alder, seksuell legning og utdanning •Taushetsplikt •Gi og ta i mot feedback Side 9 Å være fosterhjem for barn med annen etnisk bakgrunn enn norsk / Teamarbeid •Et team –består av to eller flere personer som har et felles mål –innehar kunnskaper, ferdigheter og erfaringer –har ulike individuelle roller som utfyller hverandre –fatter beslutninger og legger felles planer –har utviklet metoder for å forebygge og løse konflikter –har kommet frem til en måte å samarbeide på BETYDNINGEN AV KULTURKOMPETANSE ”Vår livsform er ikke den eneste mulige. Folk i andre kulturer setter andre verdier enn våre høyest, eller de lar dem få andre uttrykk. Dette resulterer i ulike skikker og ordninger, som for eksempel helt andre former for arbeidsdeling, ekteskap og styresett. Det er imidlertid ikke nok å vite om forskjeller. For å forstå andre kulturer må vi selv akseptere hva som er viktig for dem, vi må lytte til hva de har å si og akseptere deres valg.” Fredrik Barth (1991), Andres liv – og vårt eget Hvem er barn og unge med annen etnisk bakgrunn enn norsk? •Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge. •Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet. •Det er 459 000 innvandrere i Norge, og 93 000 personer norskfødte med innvandrerforeldre. •Det bor innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alle landets kommuner. Oslo har den største andelen, med 160 500, 27 prosent av befolkningen. •55 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre har bakgrunn fra Asia. Hva vet du om barn og unge med annen etnisk bakgrunn enn norsk som er plassert i fosterhjem? •Barn og unge medd innvandrerbakgrunn utgjorde 8 prosent av folkemengden 0-17 år per 1. januar 2006. •71 prosent av alle ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere i alderen 0 – 17 år har flyktningbakgrunn. •Ett av tre barn som venter på fosterhjem, har enten en eller begge foreldre som ikke er etnisk norske. Denne andelen har gått gradvis tilbake de siste årene; 29,4 % i 2010, 33,3 % i 2009 og 36,2 % i 2008. Innvandring til Norge •SSB (Statistisk sentralbyrå) –1865: 1,2 prosent av befolkningen født i utlandet –1920 2,8 prosent av befolkningen født i utlandet –1950 var 1,4 prosent av befolkningen født i utlandet •Etter 1960; flyktninger fra Tsjekkoslovakia, Ungarn og Jugoslavia •Stopp for arbeidsinnvandring i 1975 •EU-utvidelsen i 2004 ga en markant økning i innvandringen fra nye EU-land, som Polen og de baltiske statene. Det norske og det fremmede En liten filmsnutt Å LEVE MED TO KULTURER Å LEVE MELLOM TO KULTURER Kultur Ordet ’kultur’ kan bety •den samfunnssektoren som blant annet omfatter kunst og kultur (kunstverk og kulturelle minnesmerker, idrett, museum osv.) •et bredere felt, nemlig ’kultur’ som livsform - dvs. bondekultur, bykultur, kulturen på en arbeidsplass og ’vi har en kultur for å bruke mye nynorsk her’ •den fortolkningsrammen hver enkelt person har; det man tenker, handler og argumenterer ut fra. Det er denne måten å bruke ’kultur’ på som vi snakker om her i dag • Referanserammen som gir mening og retning til kunnskap som formidles til oss Skal mennesker av forskjellige kulturer møtes, må det bli som folk, for det er bare slik de kan møtes. Definisjon på kultur. –de tanker, ideer, adferd, tradisjoner, synspunkter, ferdigheter, kunstformer, religioner og holdninger som preger en gruppe mennesker på et gitt tidspunkt. –kultur overføres fra en generasjon til en annen, og endres over tid. •Thomas Hylland Eriksen Kultur kan defineres enkelt som det som gjør kommunikasjon mulig. Felles språk, felles erfaringer, felles kunnskaper og felles verdier er viktige elementer i kulturelle fellesskap. •Arne Martin Klausen Kultur kan beskrives som: de ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den foregående generasjon, og som man forsøker å bringe videre - oftest noe forandret - til den neste generasjon. Hvorfor er kultur et viktig tema når det gjelder å ivareta fosterbarns behov? •Alle mennesker har sin egen kulturelle identitet. Det vil si at de har meninger, verdier, tradisjoner, matvaner, dialekter og samværsformer m.v. som reflekterer deres kulturelle identitet. –For fosterbarn med annen etnisk bakgrunn enn norsk, er det viktig at denne kulturelle identiteten støttes og fremmes. •Et barn som er født og oppvokst i Norge med asiatiske foreldre, kan føle seg like norsk som et barn som er født og oppvokst i Norge med norsk-etniske foreldre. •Ikke en gang norsk-etniske nordmenn har samme kultur. –Mennesker fra forskjellige steder i Norge forstår ikke alltid hverandre. Kulturens ingredienser •symboler •språk •verdier •normer Etnisitet •Definisjon av etnisitet –en etnisk gruppe er en gruppe som betrakter seg som en gruppe i forhold til andre, og som også blir identifisert som en egen folkegruppe av andre –etnisitet viser ikke til objektive kulturforskjeller, men til den sosiale kommuniseringen av kulturell forskjell –etnisitet kan endres •Husk at majoritetsbefolkningen i Norge, dvs. de som er etnisk norske, også er etniske Etnosentrisme og kulturrelativisme •Å vurdere fremmede skikker og verdier ut fra ens egen kultur, kalles gjerne etnosentrisme. –Man plasserer sitt eget folkeslag i midten og rangerer andre folkeslag på en skala etter hvor mye de ligner en selv. •Det motsatte av en etnosentrisk holdning vil være en kulturrelativistisk holdning. –Da tror du at kulturer er relative og at de bare kan forstås utfra seg selv. Utfra en kulturrelativistisk tenkemåte, kan ikke kulturer rangeres. EN KULTURELL REISE S.12 i Prideboka . •Live & Become •Regissør: Radu Mihăileanu Historisk bakgrunn Det er på slutten av 1984 Tusenvis av afrikanere sulter. Mange er på vei, til fots, til flyktningleirer. Flere tusen etiopiske jøder er på vei til flyktningleirer i Sudan. Israel og USA tar initiativet, med hjelp fra Sudan, til en stor redningsaksjon (Operation Moses), som til slutt vil bringe ca. 8000 etiopiske jøder (falash) til Israel. •. . Ca. 4000 dør under Operation Moses. Sudan holder det hemmelig, at de lar Israel evakuere flyktningene. Når historien blir kjent, presser arabiske land Sudan til å stoppe luftbroen. Ca. 1000 etiopiske jøder blir værende igjen. De fleste blir evakuert senere i den USAledede Operation Joshua. Mer enn 1000 foreldreløse barn levde i Israel, med familie fortsatt i Afrika. Under Operation Solomon ble 14000 flere jøder transportert til Israel. Live and Become Operation Moses var bakgrunnen for den israelsk-franske filmen med tittelen Live and Become, regissert av den rumenskfødte Radu Mihăileanu. Filmen handler om etiopiske, kristne Salomon, som oppholder seg i flyktningeleiren med moren. Hun gir ham til en jødisk kvinne, slik at han kan komme bort fra sult og katastrofe, og immigrere til Israel som jøde. Den jødiske kvinnen dør imidlertid når de kommer til Israel. •. . Kristne Salomon blir til israelske Shlomo i Israel - det hellige land. Han blir betraktet som foreldreløs, og blir adoptert av et israelsk-tunisisk-fransk par som bor i Tel-Aviv. Shlomo vokser opp, vel vitende om at han ikke er foreldreløs eller jøde. . •. Gutten opplever indre uro, uforutsigbarhet, kjærlighet, jødedom og vestlig kultur – men også fordommer og rasisme. Han glemmer imidlertid aldri moren som gav ham bort i flyktningeleirene i Sudan, og som han hårdnakket nekter å slutte å drømme om. SPRÅK •FNs konvensjon om barns rettigheter § 30 –barn som tilhører en minoritet eller urbefolkning, har rett til å bruke sitt eget språk. •Familier med minoritetsbakgrunn kan lettere holde kontakt med slekt og venner i opprinnelseslandet dersom de bevarer morsmålet sitt. •Språk har betydning for et barns etniske identitet. •Språk har både en dyp eksistensiell betydning for den enkelte person og en dyp emosjonell betydning for båndene innenfor familien. Hvordan styrke barnets begrepsforståelse og utvikle norsk som barnets andrespråk •Husk å se på barnets samlede språklige kompetanse som en ressurs. •Vær en rollemodell. •Sett ord på det barnet gjør. •Ikke rett på barnet. •Aksepter at barnet blander språkene. Hvorfor er det viktig at fosterbarnet behersker morsmålet sitt? -foreldre og barn kan opprettholde kontakten -samvær blir lettere for foreldrene -ivareta barnets mulighet til å dra tilbake til opprinnelseslandet -foreldrene blir ikke ydmyket ved at barnet ikke snakker morsmålet -ivaretar barnets rettigheter Hvordan kan dere, som fosterforeldre til et barn som har et annet morsmål enn norsk, ivareta barnets morsmål? -Samarbeid med barnets foreldre -Samarbeid med interessegrupper, hvor barnets morsmål snakkes -Kjøp og lån filmer, bøker og lydbøker på barnets morsmål -Samarbeid med barnehage og skole -Vær nysgjerrig på barnets tospråklighet -Ivareta kulturelle høgtider hvor barnet kan gjenkjenne kjente symboler. -Søk hjelp fra barnets øvrige nettverk Konkrete råd når fosterbarnet har et annet morsmål enn norsk - 1 •Når barnet plasseres i fosterhjem bør det innhentes opplysninger om barnets morsmålskompetanse –Husk at barnet kan ha et annet morsmål enn det som er nasjonalt språk i et land. For eksempel kan tyrkere snakke kurdisk •Snakk med foreldrene om deres syn på barnets videre språklige utvikling Konkrete råd når fosterbarnet har et annet morsmål enn norsk - 2 •Vurder hvilken kommunikativ kompetanse barnet trenger å utvikle for å kunne opprettholde kontakten med og utvikle relasjoner til medlemmer av familien. •I dag er det mulig å abonnere på ulike tv-kanaler fra hele verden; kanskje er det aktuelt for dere? •Vær hele tiden oppmerksom på videre utvikling og styrking av barnets morsmål. UKENS HJEMMEOPPGAVE •Tenk på det fosterbarnet som er plassert hos dere i dag. •På hvilken måte støtter dere opp om barnets språk, språkutvikling og morsmål i dag? •Tenk over om det er noen måter du bedre kan støtte opp om dette barnets språkutvikling og spesielt barnets morsmål. •To artikler i PRIDE-boka kan gi dere noen nye refleksjoner. Nøkkelen til det norske av Shazia Sarwar Publisert i Aftenposten 6.5.2010 Norsk er elementært i integreringen, men det er også blitt et instrument for nedverdigelse og stigmatisering. Den som behersker norsk, besitter nøkkelen til det norske samfunnet. Det finnes ingen vei utenom. Skal en være likeverdig borger, skal det kreves såpass. Her dømmes ingen etter etnisk bakgrunn og religion. Er språket intakt, finnes det ingen hindringer. Alle de mangfoldige dørene inn til integreringen kan åpnes på vidt gap med språknøkkelen. Anmodninger om å lære seg norsk er en essensiell del av enhver integreringsdebatt som føres i dette landet. Slik må det også være. Alle innvandrere må gjøre seg forstått på språket vårt, og samfunnet skal ikke anstrenge seg for at «de» skal forstå «oss». Ansvaret må plasseres der det hører hjemme, hos den som kommer langveisfra og har bosatt seg i Norge av egen fri vilje. Kan du norsk, er rettferdig behandling i det norske samfunnet sikret. Det er i alle fall det vi liker å tro. Ydmyket Det var også det jeg trodde. Inntil jeg for to år siden møtte forventningsfull opp på skolen til poden. Han skulle innskrives som førsteklassing. Min femåring var spent, pyntet for anledningen og med sommerfugler i magen. Sammen med andre foreldre og femåringer ble vi satt til å fylle ut skjemaer. Idyllen brast da kontordamen tok oss til side, ga oss et nytt tilleggsskjema og forsvant bak skranken. «Skjema for minoritetsspråklige». Minoritetsspråklige? Jeg protesterte. «Jeg er norsk, barnet mitt et norsk. Du har gitt oss feil skjema. Dette må være for dem som ikke er så stødige i språket. De som kom til Norge for ikke så lenge siden kanskje». Til slutt ga jeg det jeg trodde var nådestøtet: «Jeg er født i Norge, sønnen min er født i Norge. Vi er altså norske». Det hjalp ikke, jeg måtte fylle ut skjemaet. Jeg var ydmyket. Språket er ikke bare en nøkkel til deltagelse i samfunnet. Det brukes også til å kategorisere folk, de fullverdige og de uverdige. Uverdige til å bli ansett som «norsk». Jeg er muligens minoritetsspråklig, da jeg har urdu som morsmål, men barna mine har ikke hatt noe annet morsmål enn norsk. Hjemme hos oss snakker vi norsk. Slik mange norskfødte innvandrere gjør, med det som nå er tredjegenerasjon «innvandrere». Derfor skrev jeg «norsk» i rubrikken for «morsmål», da jeg fylte ut skjemaet for minoritetsspråklige. Min illusjon om at jeg var norsk, så god som noen, fikk seg en knekk. Likevel var jeg trygg på at skjemaet løftet sønnen min ut av gruppen. Om ikke skolen skjønte at vi var norske ettersom jeg og sønnen min snakket plettfritt norsk, så skjønner de det i alle fall når de gjennomgår skjemaet, tenkte jeg. Oslo-skolene behandler mørkhudede barn ulikt. Alt etter hvor i byen de bor. På en barneskole i Oslo øst seilte eldstemann rett inn i ordinær undervisning, selvsagt. Ikke fylte vi ut noe «duer-ikke-helt-norsk»-skjema, ei heller ble han hentet ut av klassen for å bli testet i norsk. Med en lik fordeling av etnisk norske og etniske minoritetsbarn, klarte skolen å fange opp norskferdighetene på diskret vis. Guttungen var et skolelys, norsk var det minste av hans problemer. Da var det verre at han var så dårlig til å gå på ski. Yngstemann derimot, begynte på en skole der 20 prosent var etniske minoritetsbarn. I en bydel ikke fullt så fargerik som Oslo egentlig er. Han ble testet for sine norskferdigheter. På tross av at jeg informerte skolen om at han hadde norsk som morsmål. Ikke nok med det; han Samling 2 Omsorg Side 37 Å være fosterhjem for barn med annen etnisk bakgrunn enn norsk / Program •Velkomst og introduksjon –Velkommen –Oppvarmingsøvelse –Om dagen •Utviklingsomsorg –Å styrke barns selvfølelse gjennom Trygg base-modellen –Å lære om og støtte barns kulturbakgrunn –Resiliens •Avslutning –Oppsummering av samlingen –Ukens hjemmeoppgave Ferdigheter •Fosterhjemmet skal –få grunnleggende kunnskaper om hvordan de kan styrke fosterbarnets selvfølelse gjennom Trygg base-modellen –få grunnleggende kunnskaper om begrepene resiliens, beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer –vite hvordan de kan fremme fosterbarnas positive selvbilde –vite hvorfor det er viktig å verdsette fosterbarnas egenhistorie som grunnlag for å utvikle god selvfølelse Målsettinger •Å vise hvordan man kan styrke fosterbarnas selvfølelse •Å beskrive viktigheten av å lære om fosterbarnas kulturbakgrunn •Å forklare de viktigste beskyttelses- og risikofaktorer innen resiliensforskningen. Å STYRKE BARNS SELVFØLELSE - 1 Noen av årsakene til at fosterbarn er i en risikosone for å utvikle dårlig selvfølelse: •Selvfølelsen kan bli svekket som følge omsorgssvikt •Fosterbarn kan være usikre på egen identitet •Det kan bli traumatisk om ikke barnet opplever at hans eller hennes identitet og kultur ivaretas •Adskillelsen fra familien Å STYRKE BARNS SELVFØLELSE - 2 Hvordan kan disse risikofaktorene bli enda større for barn fra forskjellige etniske grupper, eller barn som ikke behersker godt norsk? •Fosterbarn plasseres ofte i familier som har annet etnisk bakgrunn enn deres egen •Barn som har opplevd å bli diskriminert kan ha fått mange negative signaler på hvem de er og hvor de kommer fra •En mangel på hjelpere, støttepersoner og rollemodeller med samme kulturelle bakgrunn kan ytterligere svekke noen fosterbarns kulturelle identitet •For barn som ikke snakker godt norsk, vil kommunikasjonen mellom barn og fosterforeldre kunne bli vanskelig. •Husk å understreke at det er store individuelle forskjeller mellom barn. Utrygge barn i fosterhjem preges av... • Manglende tillit • Manglende evne til å regulere og håndtere sine følelser og sin atferd • Lav selvtillit • Manglende følelse av kompetanse/manglende evne til å samarbeide • Problemer med separasjon, tap, identitet og familietilhørighet • Det er disse fem punktene modellen tar for seg og søker løsninger på www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=apzXGEbZ ht0e> Trygg base Omsorgssirkelen Barnets adferd Barnets tanker og følelser Barnets utvikling Omsorgs adferden Gillian Schofield, tilpasset norske forhold ved Toril Havik Omsorgspersonens tanker og følelser Føle tillit Være tilgjengelig Føle tilhørighet Fremme medlemskap i familien TRYGG Regulere og håndtere følelser og atferd Gi sensitive gjensvar BASE Kjenne seg kompetent Gi samarbeidsinnstilt omsorg Ha en positiv selvfølelse Godta barnet Å være tilgjengelig – hjelper barnet til å kjenne tillit og trygghet Barnets adferd Jeg betyr noe. Jeg er trygg. Jeg kan utforske og komme tilbake. Andre mennesker er til å stole på Barnet tenker og føler Gillian Schofield, tilpasset norske forhold ved Toril Havik Hjelper barnet til å stole på Oppmerksom på barnets behov og signaler. Verbale og ikke-verbale budskap om tilgjengelighet Omsorgspersonens tanker og følelser Hva venter barnet fra voksne? Hvordan kan jeg vise barnet at jeg ikke vil svikte det? Omsorgsgivende adferd Hva kan fosterforeldrene gjøre? •Viktig å velge noe som en tror barnet kan godta og glede seg over •Forutsigbare rutiner •Forviss deg om at barnet vet hvor du er eller hvordan det skal få tak i deg •Omsorg som gir barnet en opplevelse av å være svært godt ivaretatt •Gi verbal og ikke-verbal støtte for trygg utforskning •Bruk lapper, kort, brev og mobiltelefon for at barnet skal vite at du tenker på det Å gi sensitive gjensvar – hjelper barnet til å håndtere og regulere følelser og atferd Omsorgsgiver tenker og føler Barnets adferd Følelsene mine gir mening. Jeg kan håndtere de sterke følelsene mine. Andre mennesker har tanker og følelser. Barnet tenker og føler Gillian Schofield, tilpasset norske forhold ved Toril Havik Hjelpe barnet til å håndtere følelser og atferd Hjelpe barnet til å forstå og uttrykke følelser på en passende måte Hva kan dette barnet tenke og føle? Hva får dette barnet meg til å føle? Omsorgsgivende adferd Hva kan fosterforeldrene gjøre? •Observer barnet nøye •Fang opp barnets signaler om trøst og støtte •Vis interesse for barnets tanker og følelser •Ha hyggelige aktiviteter dere kan være sammen om •Finn tid til aktivitet som fremmer samhandling •Ta vare på minner •Snakk om blandede følelser og at følelser kan endre seg over tid Å godta barnet – hjelper barnet til en positiv selvfølelse Barnets adferd Jeg er godtatt og satt pris på som den jeg er Barnet tenker og føler Gillian Schofield, tilpasset norske forhold ved Toril Havik Hjelper barnet til positiv selvfølelse Hjelpe barnet til å ta mulighetene sine i bruk og til å ha en god oppfatning av seg selv Omsorgsgiver tenker og føler Barnet trenger at jeg verdsetter og godtar det. Jeg trenger å verdsette og godta meg selv Omsorgsgivende adferd Hva kan fosterforeldrene gjøre? •Ros •Leker og spill som gir barnet opplevelsen av å mestre •Samarbeid tett med barnehage og skole •Formuler deg positivt •Gjenfortell opplevelser og hendelser •Bruk bilder/film/ tegninger •Snakk om hvorfor du er stolt av barnet •Oppmuntre barnet til å finne andre uttrykksformer om det er vanskelig å prate; brev, e-post eller bok •Be barnet lære deg noe han/hun er god til Å gi samarbeidsinnstilt omsorg – hjelper barnet til å føle seg effektiv og kompetent, erfare det å mestre Omsorgsgiver tenker og føler Barnets adferd Jeg kan få ting til å skje innen trygge rammer. Jeg kan inngå kompromisser og samarbeide Barnet tenker og føler Gillian Schofield, tilpasset norske forhold ved Toril Havik Hjelper barnet til å kjenne seg effektivt og kompetent Fremme selvstendighet og evne til å velge. Fremme glede over samhandling og forhandlinger innen en ramme av faste grenser Dette barnet trenger å kjenne seg effektiv og kompetent. Hvordan kan vi samarbeide? Omsorgsgivende adferd Hva kan fosterforeldrene gjøre? •Individuell oppgave som barnet trives med, eks. gi barnet et kamera som hun/han kan bruke fritt og gi barnet album •Gjør hjemmet og området så trygt som mulig •Fordel små oppgaver til barnet som det har kapasitet til og er de for vanskelig gjør de sammen •Skap anledning for valg •Daglig rytme innholder tid for å slappe av sammen og gjøre hyggelige ting sammen •Svar straks når barnet gir signaler om behov og støtte eller trøst Å tilby familiemedlemskap – hjelper barnet til å føle tilhørighet, å høre til Barnets adferd Jeg kjenner meg vel i begge familiene mine Barnet tenker og føler Gillian Schofield, tilpasset norske forhold ved Toril Havik Hjelpe barnet til tilhørighet Verbale og ikkeverbale budskap om å være inkludert i begge familier Omsorgsgiver tenker og føler Dette barnet er en del av min familie, og samtidig en del av sin opprinnelsesfamilie Omsorgsgivende adferd Hva kan fosterforeldrene gjøre? •Forklare hvordan det fungerer i familien •Tilpass barnets normer til familien •Ha faste plasser for barnets ting •Fellesmåltider •Tilrettelegg og forviss deg om at den fosterfamilien ønsker barnet velkommen og behandler barnet som et familiemedlem •Heng opp bilder av barnet i ulike situasjoner sammen med familiens bilder •Lag minnebøker, album, skattekister etc. Oppgave •Del erfaringer med hverandre på hva dere har gjort for å hjelpe fosterbarnet til: –å føle tillit –til å håndtere følelser og adferd –til positiv selvfølelse –til å føle seg kompetente –til å føle tilhørighet •Én i hver gruppe skriver ned eksempler •Tid:15-20 minutter http://youtu.be/yspZTBNnE5I Å STØTTE BARNS KULTURBAKGRUNN - 1 Hva kan du gjøre for å lære om fosterbarnas kulturbakgrunn? •Få tilgjengelig informasjon om –barnets forhistorie, familieforhold og bakgrunn for plasseringen hos dere. –barnets religion, høytidstradisjoner og feiringer og familietradisjoner •Snakk med barnets familie om deres tradisjoner •Snakk da med fosterbarnet om hvilke tradisjoner det ønsker å videreføre Å STØTTE BARNS KULTURBAKGRUNN - 2 •Fosterforeldre må bidra til å fremme kulturell stolthet •Snakk med barna om forskjeller og likheter mellom dets to kulturer •Påpek hvor kjedelig verden ville se ut om alle så likedan ut og alle hadde felles verdier og skikker Betydningen av å lære å kjenne igjen myter og stereotypier •Generalisering og overforenkling støtter ikke opp om barns identitet –Generalisering og overforenkling er imidlertid veldig vanlig •Generalisering og overforenkling kan medføre at vi baserer vår omsorg og hjelp til barn på et grunnlag som ikke er riktig eller sant •Generalisering og overforenkling tar ikke hensyn til forskjeller •Generalisering og overforenkling tar ikke hensyn til mangfold innen grupper Bruk av nærmiljøet for å fremme kulturell identitet - 1 •Bruk barnets utvidede familie som en ressurs •Søk positive rollemodeller for barnet fra dets egen etniske eller kulturelle bakgrunn. •Hjelp barnet med å etablere relasjoner til personer med samme kulturbakgrunn Bruk av nærmiljøet for å fremme kulturell identitet - 2 •Hjelp barnet med å lære eller vedlikeholde familiens språk, om dette er et annet enn norsk •Lær noen enkle uttrykk på barnets språket •Søk etter støttekontakter med samme kulturelle bakgrunn som barnet •Knytt kontakt med andre fosterforeldre som har omsorg for barn med samme etniske og kulturelle bakgrunn som deres Å integrere barnets kultur og tradisjoner i dagliglivet - 1 •Server mat som dere vet barnet kjenner og liker •Hjelp barnet med å vedlikeholde familiens språk, om dette er et annet enn norsk •Spør barnet om dets fortid, kultur, familietradisjoner, hva de liker og misliker Å integrere barnets kultur og tradisjoner i dagliglivet - 2 •Vær oppmerksom på høytidsdager og religiøse eller familiære skikker som er spesielt viktig for barnet eller familien •Bruk tid til å lære om og sette dere inn skikker og høgtider Oppsummering •Mennesker skal vurderes ut i fra sin egen unike personlighet •Vi bør se på forskjellene som et rikt mangfold som bidrar til å berike vårt samfunn og våre omgivelser •Husk betydningen av å tilstrebe et positivt, tolerant og ikkedømmende mangfold •Etnisk og kulturell identitet er en helt sentral del av personer identitet •En positiv kulturell identitet bidrar i avgjørende grad til et barns selvfølelse, og fremmer en positiv selvoppfatning Resiliens •Resilience-forskning viser følgende faktorer ved barn som klarer seg: –barna finner områder hvor mestrer –barna har utviklet ulike kreative måter å uttrykke seg på –barna henter styrke gjennom fellesskap med jevnaldrende –barna er kommet fram til en forståelse av belastningene de har vært gjennom, slik at livet igjen kan oppleves som kontinuerlig og meningsfylt •Beskyttelses- og risikofaktorer •Stress og sårbarhet Resiliens (definisjon) •Resiliens kan beskrives som positivt utfall på tross av alvorlige trusler mot tilpasning og utvikling •Resiliens er prosesser som gjør at utviklingen når et tilfredsstillende resultat Beskyttende faktorer - 1 •Oppvekst med ressurssterke foreldre/foresatte •Nær relasjon til foreldre og øvrige omsorgspersoner •Varm, støttende, konsekvent oppdragelsesstil •God sosial støtte fra venner og familie i perioder med belastninger •Støttende lærere og medelever •Kosthold rikt på grovt brød, grønnsaker og frukt, med lavt sukkerinnhold •En betydningsfull annen •Konsistente, klare regler •Åpen kommunikasjon •Felles familieverdier •Gode kognitive evner Beskyttende faktorer - 2 •Positive temperamentstrekk som høy fleksibilitet og sosialitet •Evne til å regulere følelser, roe seg ned, konsentrere seg, være målbevisst •Fysisk aktivitet og aktiv lek fra tidlig alder •God sosial kapasitet •Autonomi (evne til selvstendighet) •Intellektuell kapasitet •Ta utdanning/skolering •Kreativitet •Interesser og hobbier •Indre kontroll •God impulskontroll •Aktiv som barn Risikofaktorer - 1 •Oppvekst med ressurssvake foreldre •Dårlig relasjon til foreldre og øvrige omsorgspersoner •Inkonsekvent og uforutsigbar oppdragelsesstil •Ingen sosial støtte fra venner og familie i perioder med belastninger •Dårlig relasjon til lærere •Ingen betydningsfulle personer i livet •Uklare regler Risikofaktorer - 2 •Forvirrende kommunikasjon •Dårlige kognitive evner •Ingen evne til å regulere følelser •Liten mestring på skolen •Ingen fritidsaktiviteter •Indre uro •Lav impulskontroll •Inaktiv som barn Oppgave •Hva kan du gjøre for å øke de allerede eksisterende beskyttelsesfaktorene? •Hva kan du gjøre for å redusere risikofaktorene i fosterbarnas liv UKENS HJEMMEOPPGAVE •Til neste gang, ønsker vi at dere skal se på de beskyttelsesfaktorene vi har snakket om i dag. •Gå gjennom oversikten og se på hvilke beskyttelsesfaktorer som var der for dere da dere vokste opp. •Og hvis dere ønsker, kan dere også se på risikofaktorer som var til stede i livet deres da dere vokste opp. •Kapittel 9.9 i NOU 2004:23 Samling 3 Mangfold Side 75 Å være fosterhjem for barn med annen etnisk bakgrunn enn norsk / Program •Velkomsthilsen og introduksjon –Velkomsthilsen, gjennomgang av målsettinger og program –Oppvarmingsøvelse –Tilbakeblikk •Ulike samfunnstyper –Kollektivistiske og individualistiske samfunn –Hva er felles på tvers av kulturforskjeller? •Ungdom med annen etnisk bakgrunn enn norsk •Å takle mangfold i hjemmet •Avsluttende innslag –Hovedmomenter fra dagen og videre arbeid i fosterhjemmet –Avslutning Ferdigheter •Fosterhjemmene skal –ha grunnleggende kunnskaper om forskjellen på kollektivistiske og moderne samfunn, herunder om kulturelle forskjeller ved barneomsorg –kjenne til ulike trekk ved individualistiske og kollektivistiske oppdragelsesmåter og omsorg –kjenne til at det kan være grunnleggende forskjeller mellom oppdragelse av gutter og jenter –kunne reflektere over hva som er eller vil bli annerledes ved å få et barn inn i familien, som har en annen etnisk og kulturell bakgrunn enn deres egen –få grunnleggende kunnskaper om hva det vil si å ha ungdom i fosterhjem Målsetting for samling 3 •Å vise stereotypiske beskrivelser av individualistiske og kollektivistiske samfunn •Å understreke at det er trekk ved barneoppdragelse som er felles, uavhengig av kultur •Å forklare om særskilte utfordringer ved ungdomsalderen, herunder forskjeller i synet på frihet og ansvar •Å øve evnen til refleksjon rundt problemstillinger knyttet til oppdragelse og kultur KOLLEKTIVISTISKE OG INDIVIDUALISTISKE SAMFUNN •Tradisjonelle jordbrukssamfunn er de vi betrakter som kollektivistiske. •Kollektivistiske familier har en familiestruktur med storfamilie •Det legges vekt på lydighet, lojalitet og ansvarlighet •Barn tar hånd om sine foreldre også økonomisk •Menneskene er mer direkte avhengig av hverandre •Det er viktig å få mange barn fordi barna har en økonomisk verdi •I individualistiske samfunn oppdras barn til selvstendighet gjennom en forholdsvis fri barneoppdragelse. •I individualistiske samfunn er det kjernefamilien som dominerer •Det er sjelden mer enn to generasjoner under samme tak. •Barn oppfordres til å utvikle lojalitet og ansvarlighet primært overfor seg selv. •Foreldrene investerer i barnas utdanning, uten å forvente noe tilbake. •Det er ikke funksjonelt å få mange barn i individualistiske samfunn. Individualistisk Kollektivistisk 1.Barnet blir sett på som en kommunikativ deltager fra fødselen av: ansikt til ansikt-kommunikasjon. De voksne justerer seg til barnets behov. •Lite verbal kommunikasjon og ansikt til ansikt-dialog, men tett kroppskontakt – barnet blir båret tett inntil mor sin kropp. 2.Foreldrene er relativt lite sammen med barnet. Barnet sover i sin egen seng. •Foreldre eller andre omsorgspersoner er sammen med barnet det meste av tiden, og barnet sover sammen med foreldrene. 3.Små forskjeller i oppdragelse av gutter og jenter. •Gutter og jenter bør oppdras ulikt og har ulike rettigheter og plikter avhengig av livskarriere. Individualistisk Kollektivistisk 1.Det er en forventning om at den voksne skal være i samspill med og leke med barnet. •Å leke med barnet bryter respektkontrakten mellom barnet og den voksne, barn leker med andre barn. Barn lærer gjennom deltakelse og observasjon, og det blir forventet at de tilpasser seg til de voksne. 2.Barn har få oppgaver hjemme. Aktivitetene deres er lek-orientert og rettet mot skoleaktiviteter. •Barn har sine egne oppgaver hjemme. De blir verdsatt økonomisk, og det blir forventet at de skal hjelpe foreldrene sine når de blir gamle. 3.Den voksne bruker verbal ros når barnet har gjort noe bra •Den voksne bruker lite verbal ros, men viser anerkjennelse på en mer indirekte måte. Individualistisk Kollektivistisk 1.Foreldrene er vanligvis de eneste ansvarlige omsorgspersonene hjemme. •Den utvidede familien og klanen kjenner seg ansvarlige for barnets oppdragelse og tar over i perioder. 2.Det er viktig at barnet utvikler seg til å bli uavhengig og selvstendig 3.Barn har individuelle rettigheter 4.Det blir forventet at barnet skal ta initiativ og stille spørsmål. 5.Både barn og voksne kommuniserer direkte seg imellom. Det å være åpen seg imellom blir verdsett, også når det gjelder private tema. •Barnet skal vise respekt og lojalitet til foreldre og den utvidede familien. •Barn har plikter. •Barnet skal svare når det blir spurt om noe, det skal observere og lytte istedenfor å stille spørsmål. Barnet skal vise respekt for de voksne. •Kommunikasjonen er mer indirekte, ofte med kroppsspråk. Individualistisk Kollektivistisk 1.Foreldrene er vanligvis de eneste ansvarlige omsorgspersonene hjemme. •Den utvidede familien og klanen kjenner seg ansvarlige for barnets oppdragelse og tar over i perioder. 2.Det er viktig at barnet utvikler seg til å bli uavhengig og selvstendig 3.Barn har individuelle rettigheter 4.Det blir forventet at barnet skal ta initiativ og stille spørsmål. 5.Både barn og voksne kommuniserer direkte seg imellom. Det å være åpen seg imellom blir verdsett, også når det gjelder private tema. •Barnet skal vise respekt og lojalitet til foreldre og den utvidede familien. •Barn har plikter. •Barnet skal svare når det blir spurt om noe, det skal observere og lytte istedenfor å stille spørsmål. Barnet skal vise respekt for de voksne. •Kommunikasjonen er mer indirekte, ofte med kroppsspråk. Individualistisk Kollektivistisk 1.Foreldrene er vanligvis de eneste ansvarlige omsorgspersonene hjemme. •Den utvidede familien og klanen kjenner seg ansvarlige for barnets oppdragelse og tar over i perioder. 2.Det er viktig at barnet utvikler seg til å bli uavhengig og selvstendig •Barnet skal vise respekt og lojalitet til foreldre og den utvidede familien. 3.Barn har individuelle rettigheter •Barn har plikter. 4.Det blir forventet at barnet skal ta initiativ og stille spørsmål. •Barnet skal svare når det blir spurt om noe, det skal observere og lytte istedenfor å stille spørsmål. Barnet skal vise respekt for de voksne. Individualistisk Kollektivistisk 1.Både barn og voksne kommuniserer direkte seg imellom. Det å være åpen seg imellom blir verdsett, også når det gjelder private tema. •Kommunikasjonen er mer indirekte, ofte med kroppsspråk. 2.Statlige og kommunale myndigheter kan gripe inn overfor familier ved omsorgssvikt, som for eksempel barnevern og politi. •Omsorg for barn er et familie- og slektsansvar. Statlige myndigheter griper ikke inn i familiens/slektens interne forhold. Er det noen fellestrekk ved omsorgen for barn på tvers av ulike kulturer? •Barn sees på som medmennesker •Kjærlighet og tilknytning mellom foreldre/omsorgsgivere/foresatte og barna er viktig uansett kultur •Barn trenger veiledning og støtte for å tilegne seg den kunnskapen og ferdigheten som skal til for å tilpasse seg og bli deltagere i familien, samfunnet og skolen •Barns utvikling er ikke bare en spontan utviklingsprosess som skjer av seg selv •Barn trenger grenser og regulering for å kunne tilpasse seg samfunnet og samfunnets moral. •Alle barn trenger å utvikle en forståelse av hvem de er og hvor de tilhører. UNGDOM MED ANNEN ETNISK BAKGRUNN ENN NORSK Er det svært annerledes å være fosterhjem for ungdom, enn for mindre barn? •Ungdom er i en brytningsfase mellom barn og voksen •For ungdom er jevnaldrende en viktig sosialiseringsarena og et alternativ til familien •Ungdom skal vokse ut av en tett foreldre- og barnrelasjon, og danne nye forbindelser med venner •Den innsikten og erfaringen som foreldre har, blir mindre verdt for ungdommen: •Ungdomstiden innebærer store emosjonelle og kroppslige endringer. Har noen hørt Umm Kulthum? Egyptisk skuespiller, sanger og tekstforfatter Hvem av dere har sett Shahruk Kahn? Bollywood-skuespiller Hvem har hørt Miriam Makeba? Sør-afrikansk folkemusikksanger. Kjent som Mama Afrika Hvem har sett noen av Bùi Xuân Phâis malerier? Vietnamesisk maler Forskjeller i synet på frihet og ansvar Individualistisk syn Kollektivistisk syn 18 år 0 år •Det er mange rammer rundt barnets liv. Det er voksne som bestemmer når barnet har godt av å sove, spise, få frisk luft osv. Barn er gjerne i barnehage fra 1-årsalderen - hvor døgnrytme og timeplan er viktig. •Når barnet blir eldre får det bestemme mer og mer selv - og kan i større grad ta avgjørelser og treffe valg som det selv kan stå for. Målet for barneoppdragelsen er at barnet skal bli i stand til å klare seg selv og utvikle sine individuelle evner, samtidig med at barnet oppnår en indre kontroll, som foreldrene kan stole på, når barnet skal ut på egen hånd. Forskjeller i synet på frihet og ansvar Individualistisk syn Kollektivistisk syn 18 år 0 år •Det settes få rammer for barnets liv. Barnet får mat når det er sultent, det sovner hvor hen det er •Etter hvert som barnet vokser opp settes det markante rammer for barnets adferd. Foreldrene setter stadig ”strengere” grenser og tar avgjørelser for barnet - fordi det er jo foreldrene som har ansvaret for barnas handlinger og adferd. Det er foreldrene ære som står på spill, og når barna gjør noe som trår over de grenser som er satt, blir foreldrenes ære krenket. Det er jo de som har sviktet som foreldre. Refleksjonsoppgave •Hvor vil du plassere fosterbarnet som bor hos deg nå? Individualistisk syn Kollektivistisk syn 18 år 0 år Å HÅNDTERE MANGFOLD I HJEMMET Arbeid for at spesielle anledninger skal bli en positiv opplevelse ved å: •respektere fosterbarnets forhistorie •skaff deg kunnskap om barnets tidligere rutiner og tradisjoner •verdsett de positive erfaringene som barnet har hatt med sin opphavsfamilie •husk på, at rutiner og tradisjoner gir trygghet for alle. Nye tradisjoner kan innføres sammen med gamle, for å bidra til trygge aksepterende omgivelser for barnet En gutt på åtte er plassert i fosterhjem hos deg. Barna dine erter ham av og til for hårfrisyren hans, som er annerledes enn deres. Hans frisyre er typisk for gutter i det landet han kommer fra. Fosterbarnet har bedt om å få håret klippet på samme måte som de andre guttene i familien. •Hvordan takler du denne situasjonen? Dere er en familie som går i kirken på søndager og er aktivt med i menighetsarbeid. Hjemme hos dere er det ingen synlige symboler på kristendom. Hele familien går imidlertid sammen i kirken, også jenta på 10 år som nylig ble plassert i fosterhjem hos dere. Jenta ønsker selv å være med og syns det er spennende med søndagsskole, hvor hun får fiskeklistremerker hver gang. Jentas mor og far har klaget til saksbehandler på at jenta er med på søndagsskolen. De ønsker ikke at jenta skal gå i kirken. •Hva tenker du om denne situasjonen? Din fosterdatter på 11 år er vokst opp med en mor med store rusproblemer. Faren har aldri bodd i Norge, og jenta har aldri hatt kontakt med ham. Da jenta bodde med moren var de fattige og moren, som er uføretrygdet, måtte motta tilleggsstønad fra sosialtjenesten for å klare seg. En nabo av deg er innom og bruker i en tilfeldig samtale uttrykket ”disse håpløse innvandrerne som snylter på sosialhjelp”. Du legger merke til at fosterbarnet reagerer med å bli lei seg og forlater rommet. •Hva tenker du? TØY & BØY Alle øvelser gjøres i ca. 30 sekunder Side 99 Å være fosterhjem for barn med annen etnisk bakgrunn enn norsk / Sitt med armene ned langs siden. Løft skuldrene opp mot ørene og hold i 3-5 sek. Senk skuldrene langsomt tilbake og gjenta 5 ganger. Sitt på en benk, stol el. Legg den ene hånden bak ryggen hvilende på benken. Bøy hodet til motsatt side av den hånden som er bak på ryggen. Kjenn at det strekker i nakken. Hold denne stilling i 10 - 15 sek. Gjør det samme til den andre siden. Løft armene og strekk dem fremover samtidig som du skyter rygg. Når du kjenner at det strekker mellom skulderbladene holder du stillingen noen sekunder, før du retter dem opp igjen og slapper av. Sitt med armene ned langs siden og sprik med fingrene. Drei armene utover, slik at tomlene peker ut til siden. Løft armene ut og opp og strekk de så langt opp mot taket som du klarer. Senk armene rolig tilbake til utgangsposisjonen og gjenta. Rull med begge skuldrene samtidig. Rull først noen ganger den ene veien og deretter noen ganger den andre veien. Stå med armene hengende rett ned langs siden. Slapp av i skuldrene og sving armene vekselvis fram og tilbake. Stå med hendene foldet bak hodet. Beveg albuene rolig framover og bakover. For hver repetisjon presser du litt ekstra og øker bevegelsesutslaget. Men husk at det ikke skal gjøre vondt. Stå med føttene i skulderbreddes avstand. Bøy ned til ca. 90 grader i knærne og press opp igjen. Hold ryggen rett og blikket fram. My Brother the Devil Filmen handler om 14 år gamle Mo, en følsom gutt som vokser opp i en tradisjonell egyptisk familie i bydelen Hackney i London. Mo forguder sin eldre bror Rashid, som er hans forbilde. Broren er kjekk, karismatisk og et respektert medlem av en av de lokale gjengene. Han selger narkotika for å hjelpe til med å forsørge familien sin. Mo ønsker desperat å følge i brorens fotspor. Men Rashid ønsker et bedre liv for sin yngre bror. El Hosainis filmdebut utforsker maskulinitet, oppvekstforhold, kulturelle røtter. Filmen forteller også hvilken karakterstyrke som kreves for å overvinne dyptgående fordommer. Britisk spillefilm fra 2011 Almanya – Willkommen in Deutschland Filmen handler om en tyrkisk familie som har levd i Tyskland i tre generasjoner. «Er jeg tysk eller tyrkisk?» spør 6-år gamle Cenk seg selv, når ingen på skolen vil ha ham med på fotballaget sitt. For å muntre ham opp, forteller fetteren til Cenk historien om bestefaren som på 60-tallet kom til Tyskland som gjestearbeider, kapret en vakker kvinne og planla å reise tilbake til Almanya med henne. Men det ble ingen reise tilbake for besteforeldrene. Under en familiemiddag overrasker bestefaren, Huseyn, hele familien med at han har kjøpt et hus i Tyrkia og bestemt at alle skal flytte tilbake. Tysk-tyrkisk komedie fra 2011 Geriljasønnen Da Zanyar Adami var liten, kjempet faren, Taher, for Kurdistans motstandsbevegelse. Bare fem år gammel blir Zanyar sendt alene til Sverige, med løfte om at foreldrene skal komme etter. Mye har forblitt usagt i alle disse årene, men når Zanyar selv skal bli far, ønsker han å finne ut av hva som hendte med faren i fangenskap. Hvordan opplevde familien krigen i Irak. Taher Adami er taxisjåfør i Stockholm. Han vil helst fortrenge de vonde minnene fra krigen. Men når Zanyar krever svar reiser far og sønn tilbake til Kurdistan. Det blir en skjebnesvanger reise for forholdet mellom Zanyar og hans foreldre. Svensk-kurdisk dokumentar fra 2011
© Copyright 2024