3, 2013 - Oslo Håndverks

ipraksis
ET MAGASIN AV Oslo Håndverks- og Industriforening
#3
10/2013
Prosjekt for mer effektiv håndverkstransport (s 6)
OHIF på bygningsverndagene (s 8)
Vi møter "gullungene" på
Elvebakken VGS (s 11)
Frokostmøte med
Arbeiderpartiet (s 15)
Vi lader opp til jubileumsfest
med et festlig tilbakeblikk (s 22)
LEDER
2
INNHOLD #3 2013
Ny regjering – nye
muligheter!
I
“
Øivind Utne, Adm dir OHIF
Et viktig og riktig grep vil være
å innføre studie­poeng for
fagskolene, slik at den såkalte
Y-veien kan få økt status og verdi.
“
Øivind Utne,
Administrerende direktør
#03 2013
Utgis av Oslo Håndverks- og
Industriforening
Rosenkrantz' gate 7
0159 Oslo
www.ohif.no
Ansvarlig redaktør: Øivind Utne
Redaksjon: SSD og Kristin Brandt
Design: SSD
Forsidefoto: Bernt Roald Nilsen
For abonnement, kontakt OHIF
Tlf: 22 40 10 90
[email protected]
Neste utgivelse: Feb/mars 2014
Opplag: 1500 stk
Produksjon: SSD
Trykk: X-idé media
ISSN 1893-756X
skrivende stund er ikke regjeringskabalen ferdig lagt
men vi har i alle fall fått vite, kanskje ikke helt uventet,
at fire har blitt til to og at det er Høyre og Fremskritts­
partiet som skal styre landet de neste fire årene.
Det mangler ikke på utfordringer for den nye regjeringen og mange har nok høye forventninger til hva de to
partiene skal klare å utrette i regjering. For OHIF er det
spesielt gledelig at ROT-fradraget ble nevnt spesielt i
samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige partiene, og
nå skal utredes. Samferdselssektoren og da i særdeles­het
organiseringen og gjennomføringen av veiutbyggingen her
i landet, bør også være gjenstand for både kritiske blikk og
nytenkning. OPS-prosjekter (Offentlig Privat Samarbeid)
har tidligere vist seg å være gunstige samarbeidsmodeller, ikke bare for veibygging, men også skolebygg og andre
institusjonsbygg med private utbyggere og offent­lige
brukere. Som vi vet er store deler av bygnings­
massen
i norsk skolevesen i en heller sørgelig forfatning, og
kanskje det er på tide med litt nytenkning i form av OPS
for å få bukt med et landsomfattende og galopperende
vedlikeholdsetterslep?
Utdanningssektoren er et annet felt hvor det er nok av
utfordringer for den som skal ta over stafettpinnen etter
Kristin Halvorsen. Noe av det viktigste å ta fatt på her må
være å legge ytterligere til rette for at man skal kunne
bygge videre på en håndverksfaglig utdanning. Et viktig
og riktig grep i denne sammenheng ville være å innføre
studie­poeng for fagskolene, slik at den såkalte Y-veien kan
få økt status og verdi.
Avslutningsvis vil jeg benytte sjansen til å rette en takk
til alle de inspirerende og dyktige fagpersoner og tillits­valgte som jeg har blitt kjent med gjennom mitt arbeid
som leder av administrasjonen i OHIF. Jeg ønsker foreningens admini­strasjon og ledelse lykke til videre med sitt
næringspolitiske arbeid.
3
VG3 elever ved gullsmedlinja på Elvebakken,
les mer på side 11
Innhold
Ny regjering – nye muligheter!....................2
Veteran i kobber og blikk..............................4
Håndverk og transport...................................6
En bauta i bransjen.........................................7
Engasjert jubilant............................................8
Verd sin vekt i gull..........................................11
Valgkampstart i svarthvitt ...........................14
Frokostmøtet med arbeiderpartiet.............15
Gull i strupen...................................................16
Seriøst opptatt av faget.................................18
Anders' hjørne.................................................19
Lærling hos pappa .........................................20
Festligheter før og nå.....................................22
85 år gamle John Ragnar Haug har
et helt arbeidsliv bak seg som blikkenslager. Les portrettintervjuet på
side 4.
Finn Berg er lærling og fjerde generasjon i møbeltapetsermesterfirmaet Per Berg. Les om hvordan
det er å være lærling hos pappa på side 20.
Takk for meg.
På side 8 kan du lese om årets bygningsvern­
dag på Vøienvolden gård, der jubilanten OHIF
i år var medarrangør.
Vi lader opp til jubileumsfesten
med et festlig tilbakeblikk på
side 22.
Veteran i kobber og blikk
Veteran i kobber og blikk
4
5
Veteran i
kobber og blikk
Han er ekte Oslogutt, jobbet med kobber og blikk et halvt århundre
før han ga seg, og Håndverkeren er hans andre hjem. John Ragnar
Haug er 85 år og still going strong.
Tekst og foto: Bernt Roald Nilsen
E
ventyret begynte hos faren, Sigurd Haug, etter krigen. Da hadde han allerede gjort unna Kunstog håndverkskolen og opplæring på
verksted i kobber og blikk. Etter hvert
ble det til at han tok over firmaet, og
på det meste hadde han 30 ansatte,
mot normalt mellom 5 og 10, og alltid
minst en lærling.
lauget i Håndverkergården. Han kaller
gården sitt andre hjem, har også vært
formann i OHIF på 70-tallet, og er fast
gjest når det innkalles til arrangementer av ulike slag. Men altså, lauget.
Laugsfolk er noe helt for seg sjøl,
ifølge Haug. Det kan gå ei kule varmt
under møtene, men de er alltid gode
kamerater etterpå.
Lærlinger alfa omega
– Det var lettere å ta inn lærlinger
før, og det er viktig for faget. Folk vet
ikke lenger hva en blikkenslager er!
Derfor må vi ha sånne tiltak som var
i Spikersuppa. Vi må være stolte av å
vise frem faget vårt, sier Haug. Vi sitter på en kafé på Bislet, der han bor
nå, men han har tidligere bodd på Torshov og Kampen. Altså en real Oslogutt på flere måter.
Datt ned fra femte
– Det hendte det gikk ei kule varmt
på jobben også. Det var helt andre tider, vi hadde jo ikke stillas, men beveget oss på taket med tau rundt magen. Men jeg kan ikke huske én eneste
ulykke, jeg husker bare en gang da vi
jobbet på taket på en Frognergård, og
en av gutta datt ned fra femte og ned i
ei stor snøfonn. Fem minutter etterpå
kom han opp med loddebolten i hånda, sier Haug med et glimt i øyet.
Hans andre hjem
Laugsvesenet er hjertebarnet. Han
har vært oldermann i fire år, og hver
måned går han på det faste møtet i
Fra hånd til maskin
Han er opptatt av at det har skjedd
mye i faget, likevel er mange gamle
teknikker ivaretatt. Før gikk mye for
hånd, nå har maskiner tatt over, men
fortsatt er hammer, saks og knipetang en del av utstyret. Det håndverket som faren hans drev med når det
gjaldt antikviteter av kobber er i ferd
med å forsvinne. Selv har han først og
fremst konsentrert seg om tak.
Laug, jazz og damer
– Jeg ser den dag i dag med glede
på det vi har utført. Av store prosjekter er det kanskje takene på Ekeberghallen og Gimlehallen som er verdt å nevne. Jeg har vært på mange tak
her i Oslo, og etter beste evne prøvd
å sørge for at de har holdt tett, smiler
Haug, og når han ikke er på laugsmøtene, er han på Glajazz’ på Gjestgiveriet på Stortorvet. Til slutt historien om
den gang de slapp inn de første jentene i laugssalen uten å ha lov. Ingen
tvil om at John Ragnar Haug is still going strong. ■
Det var lettere å ta inn
lærlinger før, og det er
viktig for faget. Folk
vet ikke lenger hva en
blikkenslager er!
John Ragnar Haug,
Pensjonert blikkenslager
Håndverk og transport
Håndverk og
transport
En bauta i bransjen
6
Framkommelighet, parkering og bomringer er alltid
aktuelt for mange av våre medlemmer. OHIF er nå
med i et forskningsprosjekt om håndverkertransport.
7
EN bauta i
bransjen
Rolf Holm AS er en bedrift som siden
1945 har satt spor etter seg. Kjenne­
tegnet er fag, tradisjon og kvalitet.
Tekst og foto: Bernt Roald Nilsen
Tekst: Jon Martin Denstadli (TØI)
Prosjektet skal:
• Vurdere anvendbarheten av nye
teknologier for håndverkerbe­
drift­er, barrierer for å ta den i bruk
og hvilke utslippsreduserende
effekter teknologiene kan ha.
• Øke bevisstheten om transporteffektiviserende teknologier
blant håndverksbedrifter.
• Identifisere infrastrukturtiltak
som kan redusere forsinkelser,
leveringsproblemer og kostnader
for håndverksbedrifter .
K
anskje kan ny teknologi løse
noen av utfordringene våre
medlemmer opplever daglig?
Noen av medlemmene har allerede tatt i bruk el-biler og ruteplanleggingssystemer. Transportøkonomisk
insitutt (TØI) leder prosjektet. De har
som mål at resultatet skal legge til
rette for lavere kostnader for næringslivet, og mer effektive og miljøvennlige transporter.
Løsninger undersøkes
Grunnlaget for prosjektet innebefatter trafikktellinger, analyse av eksisterende data, en serie case-studier
og spørreundersøkelser mot næringsaktører. Mot slutten av året eller tidlig
neste år vil spørreundersøkelsen bli
gjennomført, og OHIFs medlemsbedrifter kan bli kontaktet for å delta. Temaet for undersøkelsen vil blant
annet være trafikale utfordringer for
håndverksbedrifter og hvordan dette kan bedres, og synspunkter på
hvordan ny teknologi kan bidra til mer
effektive og miljøvennlige håndverkertransporter.
En bedre fremtid
Prosjektets hovedmål er å stimulere
til økt bruk av ny teknologi for mer effektive og miljøvennlige transportløsninger for håndverkere. Teknologiene
som testes ut i prosjektet er el-varebiler og en mobil programvare med
ruteplanleggingssystem.
Et annet viktig mål er å få gode estimater på volum og struktur i håndverkertransporten inn og ut av de største
byene. Anslagsvis 10 % av arbeidsstyrken jobber innenfor håndverksyrker (snekkere, elektrikere, installatører,
rørleggere m. fl.), og disse står etter alt
å dømme for en økende andel av biltrafikken i byene. Generelt er det liten
kunnskap om håndverkeres persontransporter og hvordan disse kan effektiviseres og gjøres mer miljøvennlig.
Deltakerne i prosjektet er, i tillegg
til Oslo Håndverks- og Industriforening, University of Oxford, Statistisk sentralbyrå, Statens vegvesen Vegdirektoratet, NTNU, ePocket Solutions, RBI Norge
AS, Oslo kommune, Bymiljøetaten og
NHO Oslo og Akershus. ■
D
a Rolf Holm startet med å mure
opp Lillestrøm Brannstasjon i
1945, var han opptatt av å skape en murerbedrift som skulle skille
seg ut. Folk skulle være trygge på at
de alltid fikk arbeidet utført på ypperste vis, noe som sikret dem det beste
resultat. Mye har endret seg siden
krigen, men Rolf Holms spor står fjellstøtt mange steder i byen.
Spor med kvalitet
Ta et Rikshospital. Et Oslo Spektrum. Et Ibsenkvartal. Et Eger Senter
på Karl Johan. En Frogner hovedgård.
You name it. Sporene etter Rolf Holm
er mange og kvalitetspreget. Og kjennetegnet er det samme nå som i 1945,
ifølge daglig leder og murmester
Morten Gulbrandsen.
Ansetter flinke folk
– Vi er fortsatt en av Norges største
murerbedrifter med cirka 40 ansatte.
Vår struktur er å ansatte flinke folk,
slik at vi har kontroll på hva de kan og
kan levere kvalitet. Blant våre ansatte
har vi 25 fag- og svennebrev og 5
mesterbrev. Vi skal fortsette å kombi-
nere tradisjoner med kundefokus og
moderne drift, sier Gulbrandsen.
33 år i bedriften
På det meste var det hele 180
ansatte i bedriften, han har selv opplevd det. Gulbrandsen begynte i læra
hos Rolf Holm i 1980, 33 år senere har
han ansvar for store prosjekter og en
omsetning på 60 millioner kroner i
året, og hele fem lærlinger! Å ha lærlinger er en selvfølge.
Opplæring uvurderlig
– Vi er en opplæringsbedrift. Det har
alltid vært viktig å drive opplæring, og
det er ikke minst viktig nå med den
sterke konkurransen fra arbeidsinnvandringen. Når store jobber skal
gjøres, burde det være et krav at den
bedriften som får entreprisen har lærlinger. Vi mener rekruttering bør være
et fokusområde i håndverksfagene,
sier Gulbrandsen.
En helhetsleverandør
Men noen strukturer endrer seg
med tiden. Rolf Holm AS er nå eid
av Ellingard Gruppen som foruten
Rolf Holm AS består av Ellingard
Naturstein, Ellingard Collection, Ellingard Monument og Terrazzofirmaet Respo AS. Samlet er de en helhetsleverandør på alt innen stein, mur
og flis. Og kvaliteten på faget består,
det er grunnen til at bedriften har utført flere antikvariske oppdrag. Blant
annet Stortinget, Bygdø Kongsgård og
Eidsvoldsbygningen.
Murverksprisen 2013
– Vi ser spennende muligheter fremover, og skal gripe dem. Utfordringen er å ta vare på kvalitet i konkurranse med utenlandske aktører som
presser prisene. For oss er det viktig at kunden blir fornøyd, samtidig
som vi tar vare på håndverkstradisjoner og yter kundene våre topp service. Murverksprisen 2013 ble tildelt
DNBs hovedkontor i Bjørvika, et av de
største oppdragene Rolf Holm AS har
levert, og et prosjekt vi er stolte av. Det
er et godt bevis på at vi har en komplett håndverksstab, som vil sørge for
at vi skal sette nye spor i fremtiden,
sier Guldbrandsen. ■
overskrift topplinje
8
Engasjert jubilant
Engasjert
jubilant
Litt regn og uforutsigbart septembervær hindret ikke nysgjerrige
tilskuere og håndverksentusiaster i å legge søndagsturen innom
Vøienvolden gård på årets Bygningsverndag.
9
Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Ola
Elvestuen (V), åpner Bygningsverndagen 2013.
Hilde Nødtvedt, mester i filigran.
Myldrende folkeliv i hagen på Vøienvolden gård,
der håndverkerne viste frem sine fag.
Spikking var en av aktivitetene barna kunne prøve
seg på.
Møbelverkstedet viste restaurering av gamle
møbler.
Tekst: Ida Lindvall Foto: Ida Lindvall / Kristin Brandt
Å
rets arrangement ble gjort i samarbeid med 175-års jubilanten Oslo Håndverks- og Industriforening, noe som sørget for at enda
flere utstillere enn vanlig var på plass
for å representere sine unike fag.
– I år er det mer enn 30 utstillere.
Jeg blir like begeistret hver gang jeg
går gjennom Vøienvoldens porter,
erklærer Ola Elvestuen, Venstres nye
stortingsrepresentant, idet han erklærer arrangementet for åpnet.
– Å bevare de gamle bygnings­
miljøene er viktigere enn noen gang i
en tid da så mye nytt bygges. Vi har en
stor oppgave i å ta vare på historien
vår, legger han til.
Godt samarbeid
Til behagelige toner av jazztrioen
Moonglow kunne de besøkende
fordype seg i alt fra bevaring av gamle
vinduer og treverk, få råd om vedlikehold av møbler og se på håndverkerne
i aksjon, til og nyte varme sveler og
skikkelige pølser fra grillen. I år kunne
dessuten Oslo Håndverks- og Industri-
forening (OHIF) skilte med enda flere
medlemmer enn tidligere på stand,
mye grunnet foreningens 175-års jubileum.
– I år samarbeider vi med OHIF
som representerer mange av de gamle håndverksyrkene. Flere av dem er
spesielt synlige her i dag fordi vi ønsker
å trekke dem frem i lyset. Dette forteller Juliane Derry, bygningsvernkonsulent i Fortidsminneforeningen.
– Vi får mange henvendelser om
hvilke håndverkere vi anbefaler som
kan vedlikeholde ovg reparere gamle
objekter, mange av dem viser seg frem
her på dette arrangementet.
Støtter medlemmene
Det er en glad gjeng kvinner og
menn som står på den lett synlige
standen til selveste jubilanten OHIF.
Kristin Brandt er kommunikasjons­sjef
og budskap hennes er klart.
– Vi ønsker å markedsføre håndverksfagene og dermed støtte medlemmene
som er her. Mange av disse gamle
yrkene står i fare for å bli nedlagt og
det ønsker vi å forhindre ved å skape
mer oppmerksomhet rundt dem.
Brandt mener det er for stort fokus på
arkitekten, og for lite anerkjennelse til
håndverkeren i dag.
– Vi tenker for mye akademisk, det
er stor mangel på kompetanse i norsk
byggeskikk og norsk klima. Hun oppfordrer dessuten det offentlige til å
anerkjenne lærebedrifter.
– De er ikke flinke nok til å bruke
lærlinger eller å la lærlinger få tilgang
på byggeplassene.
Anders Larmerud som er styre­leder
i OHIF, legger til at spesielt det private
markedet er vanskelig for lærebedrifter å få innpass på.
– Svart arbeidskraft får dessverre en
stor del av oppdragene, på bekostning
av lærlingene, sier han.
Line Larsen er styremedlem i OHIF,
og har gått over fire år i skole for å bli
kjole- og draktsyerske, ett av yrkene
som stadig færre velger.
– Jeg holder på å ta mesterbrevet
nå, og er her for å støtte medlemmene
våre, forteller hun. ►
Engasjert jubilant
Verdt sin vekt i gull
10
11
Cleo Johnsdatter, Line Larsen og Hilde
Tofastrud fra Oslo Kjole- og Draktsyerlaug.
Malerikonservator NKF-N, Anne Milnes.
Gullsmedelevene fra Elvebakken VGS, Ulrikke
Johansen, Silje Bjørnstad og Lise Andersen.
Verd sin
vekt i gull
Fra 100% stryk til 100% bestått ved gullsmedlinja på
Elvebakken VGS. Vi møter tre engasjerte lærere og fornøyde
elever på VG3.
Nestoldermann Karna Sundsby og oldermann
Kjersti Leikvold i Norges Gyllenlærlaug.
Du sitter jo mye for deg
selv og jobber, men til
gjengjeld blir du høyt
etterspurt og får mange
oppdrag. Godt betalt er
det og. Men jeg savner
flere læremestere i faget,
i tillegg til lærlinger,
Ove Thoresen,
Storurmaker og læremester
Lærling i storurmakerfaget, Eirik Magnus Mørk og
læremester Ove Thoresen fra OTHO.
Intrikat arbeid
En av dem som har latt seg lokke til
et heller uvanlig yrke i dag er 29 år
gamle Erik Magnus Mørk. Han er under
utdanning til å bli stor­urmaker og er
den eneste lærlingen innenfor faget i
landet i år. Erik Magnus og læremester
Ove Thoresen fra OTHO reparasjoner
sitter i hovedhuset for å reparere et
gammelt ur som ikke har fungert på
flere tiår. Det er mye konsentrasjon og
fingernemhet som kreves for denne
type arbeid.
– Jeg har drevet med litt smed­
arbeid tidligere, og jeg synes det er
gøy og jobbe med ting som dette. Jeg
får høre at det virker som et sært yrke
— noe det for så vidt er, sier han mens
han drar på smilebåndet. Læremester
Thoresen sier seg enig.
– Du sitter jo mye for deg selv og
jobber, men til gjengjeld blir du høyt
etterspurt og får mange oppdrag.
Godt betalt er det og. Men jeg savner
flere læremestere i faget, i tillegg til
lærlinger, legger han til.
Ute i hagen møter vi gullsmed­
lærlingene Lise Andersen, Ulrikke
Johansen og Silje Bjørnstad fra Elvebakken skole. Også de har valgt
et yrke som er uvanlig i dag.
– Det er det estetiske som tiltrekker oss til gullsmedyrket. Hvor bra du
gjør det kommer an på hvilke teknikker du bruker, hvor fort du jobber og
hvor kjent du er, forteller de.
På standen sin har de en rekke flotte
smykker som de selv har laget, til
salgs.
Dette er bare et par av de yrkesgruppene som er representert på Vøienvolden gård denne dagen. I tillegg til
de allerede nevnte kunne besøkende
snakke med represen­tanter for gyllen­
lærmakeryrket, fili­gran og mange flere.
Og for riktig å feire 175 års-jubile­
et sitt hadde OHIF også invitert det
prestisjefylte og høyt verdsatte Oslo
Håndverker Sangforening for å underholde gjestene med en skikkelig bravur som er en jubilant verdig. ■
Tekst og foto: Kristin Brandt
F
Lærerne ved gullsmedlinja på Elvebakken VGS. F.v.
Marianne Reimers, Fred Andersson og Hilde Bergh.
Lærer Gunhild Evju, var ikke tilstede da bildet og
intervjuet ble foretatt.
Vi har jobbet med
arbeids­moralen, og
for å skape entusi­
asme for faget.
Hilde Bergh,
Kontaktlærer VG2
å år tilbake strøk samtlige elever
på eksamen ved gullsmedlinja på
Elvebakken VGS. De to siste årene
har alle stått, noen sågar med meget
godt. De engasjerte faglærerne Fred,
Marianne og Hilde har tatt flere viktige grep for å forbedre resultatet.
– Det største grepet er at VG3 har blitt
toårig og vi håper Utdanningsetaten
lar oss fortsette med et fireårig løp i
skole. Det er helt avgjørende for suksessen i faget, ellers er vi snart tilbake
til stor strykprosent, mener hoved­lærer
for VG3, Fred Andersson. Han er brennende opptatt av faget, og i tillegg til å
lære bort sin kunnskap til elevene på
Elvebakken, har han tillitsvervet som oldermann i Oslo Gullsmedlaug.
EN DOSE MOTIVASJON
Lærerne er enige om at å holde motivasjoenen oppe blant elevene er en
annen viktig faktor for å sikre de gode
resultatene.
– Vi har jobbet mye med arbeids­
moralen og med å skape entusiasme
for faget, sier Hilde Bergh. Hun er kon-
taktlærer for VG2, og har yrkeserfaring
fra blant annet Mestergull, David Andersen og Donnas Smykkegalleri.
– God motivasjon er hovedårsaken
til at elever fullfører løpet og trener
seg gode, fortsetter Hilde.
Motivasjonen øker også når elevene
ser hva andre medelever får til.
– Det er lærerikt å se hva de andre
gjør, og å se spekteret av smykker og
gjenstander som produseres, sier Kristin som er elev ved gullsmedlinja. På
en av Kulturringens håndverks­
dager
fikk Kristin prøve seg i gullsmedfaget.
Da kom lysten og motivasjonen til å
bli gullsmed, og hun har ikke angret.
– Jeg synes det er spennende og
utfordrene, vi lærer mye og ikke det
samme hele tiden, sier Kristin og smiler fornøyd.
viktig tilstedeværelse
Lærerne syns det har vært viktig
å gjøre et poeng av at selvom man i
Norge har krav på videregående utdanning, har ikke elevene krav på å
stå på eksamen. Det må man gjøre ►
verdt sin vekt i gull
verdt sin vekt i gull
12
13
Over: Kristin lodder et smykke.
Venstre: Kristina filer i dyp konsentrasjon.
konkurrerte
Elever fra VG3; Foran liggende Silje, sittende bak fra venstre; Kristin, Solveig, Kristina, Ingrid,
Anna og Ida, stående bak fra venstre; Lise, Lena, Cecilie, Maria og Ulrikke.
Her kommer det bildetekst
seg fortjent til, og for å stå på svenne­
prøven kreves hardt arbeid, og man
må møte opp på skolen og være moti­
vert for å lære.
Lærerne forteller stolt om at det
er eksepsjonelt lite fravær på VG3
gullsmed­linja sammenlignet med andre VG3 løp i Design og Håndverk. I
følge Fred, skyldes det lave fraværet
at elevene ser resultater av det de
gjør og det skaper selvtillit.
gull verdt
Fred, Hilde og Marianne, er opptatt av å heve statusen på gullsmedfaget. Både slik at elevene tar med
seg motivasjonen og integriteten de
lærer på skolen inn i arbeidslivet, og
ikke minst slik at rådgivere på ungdomskoler, snak­ker entuasiastisk om faget
til potensi­elle nye elever.
Lærerne er enige om at mye kan
gjøres i rett veiledning på ungdomsskolen.
­– Håndverksfagene er generelt nedvurdert og rådgiverne har ikke forståelse for hvor forskjellige og krevende fagene er, forklarer den «nye»
læreren på gullsmedlinja, Marianne
Reimers.
Ofte er det tilfeldig at elevene kommer på tanken om å bli gullsmed. Det
var tillfellet for Lene, som ved et lykketreff kom på ideen helt av seg selv.
– Jeg fikk en åpenbaring da jeg var
29 år og skjønner ikke hvorfor jeg ikke
har tenkt på det før, forklarer hun. Nå
føles valget helt riktig for Lene, som
tidligere jobbet på H&M.
En annen elev, Ingrid, fikk oppfordringen om å bli gullsmed fra familiært hold.
– Jeg er perfeksjonist og har alltid
holdt på med små ting, forteller Ingrid.
Det var onkelen som oppfordret henne
til å prøve seg i faget. Ingrid var heldig
og fikk utplassering hos en sølvsmed
på Fetsund Lenser. Det ga mersmak.
gullsmed på prøve
Gullsmedlinjen har hver onsdag en
ordning der design- og håndverkselevene på VG1 i Oslo har anledning til
å fordype seg i gullsmedfaget. Det er
et viktig tiltak som lar elever som vurderer gullsmedfaget få prøve det ut i
praksis før de tar valget. Dette tilbudet gjorde utslag for Anna, som alltid
har vært interessert i det kreative.
– Jeg hadde en venninne som gikk
her og ville utforske kreativiteten min.
På VG 1 fikk jeg være her en dag i uken
og ble hektet, forteller hun.
veien videre
– Verdien og varigheten av å kunne
noe praktisk er viktig og karrierestigen
slutter ikke ved svenneprøven. Det er
mange veier å gå, sier Hilde.
Prøvenemnda har flere ganger be­
søkt gullsmedlinja for å rettlede
elevene og skape forståelse for hva
arbeids­livet krever.
Noen av elevene har klarere planer
for fremtiden enn andre. En av dem er
Maria Celin, som kommer fra en håndverkerfamilie.
– Drømmen er å lage en kolleksjon
med herresmykker. Men jeg er også interessert i buntmakerfaget, og vurdeer
å gå løs på det faget etterpå.
viser seg frem
I januar hvert år får elevene være
med på en utstilling på Norsk Design
og Arkitektursenter, DogA, som ligger i
nærområdet til skolen. Temaet i år var
"frø". I 2014 blir det "matematikk og papir". Alle design og håndverksfagene
kan delta på utsstillingen.
På dagen for utstillingen inviterer design og håndverksfagene ungdomskoleelever til Elvebakken VGS
Det er en fin aledning for nye spirer til å snakke med elevene og høre
deres erfaringer. Etterpå går turen til
DogA-utstillingen for å se på blant annet gullsmed­elevenes bidrag. ■
Syv jenter med
syv blomster
Syv jenter fra VG3 på Elvebakken konkurrerte med faglærte
erfarne utøvere på det internasjonale Hammerclub treffet i
Trondheim, 21. og 22. juni. Temaet
for årets konkurranse var «Midtsommernatt» og materialet som
vanlig sølv. Gullungene fra Elvebakken kom på en respektabel 4.
plass blant 30 deltakere.
– Det var stort å være med på,
men vi var litt redde for å skille
oss ut. Redde for ikke å være flinke
nok, forteller Kristin. Hun innrømmer på spørsmål at det var stas å
komme hjem til gratulasjoner fra
hele familien som var informert.
For jentene var utfordringen
at de var syv deltakere med syv
forskjellige meninger. Etter en
lang diskusjon som varte en hel
dag, ble de enige om å lage en
villblomst hver til en krans. Flertallet fikk bestemme hvordan blomstene skulle settes sammen. At
blomstene fikk ulike størrelser var
også viktig og det ble litt prøving
og feiling. Midtsommernattskransen er skolens eiendom, siden skolen har holdt sølvet som gikk med
i produksjonen. Jentene synes
dette er en grei ordning. ■
valgkampstart i svarthvitt
14
Engasjerte
deltakere
Hans Andreas Limi, fra Frp i
hus var tydelig når det
Akers­
gjaldt ROT. Frp har fremmet
forslag om å innføre ROT flere
ganger på Stortinget, men vært
alene. De gir seg ikke, og kommer til å fremme nye forslag etter valget, ifølge Limi. Når erfaringene er så positive i Sverige,
er det ingen grunn til å vente
med å innføre. Det haster med
tiltak som tar vare på bransjen.
Ola Elvestuen, nestleder i Venstre, sa at Venstre går inn for
skattefradrag på tiltak som er
miljøinvesteringer. Miljømålsettingen er viktigst for Venstre, det at håndverksbransjen
kan reddes ved å innføre ROT
er en positiv tilleggseffekt. Han
mente det var enighet når det
gjaldt retningen her, så vil det
antagelig være mulig å flytte på
noen stener etter hvert.
Malermester Jens Erik Solberg, mente politikerne var
feige og gikk rundt grøten. De
må ikke glemme at det også er
en inntektspost mht ROT, ikke
bare utgifter. Han syntes det
var skuffende at de tenker kortsiktig og ikke forstår at dette
også dreier seg om opplæring
av håndverkere. Noen positive
signaler vedrørende lærlingtilskudd var likevel et skritt i riktig retning. ■
frokostmøte med arbeiderpartiet
15
Valgkampstart i
svarthvitt
FROKOSTMØTET
MED ARBEIDERPARTIET
En prat med rådgiver Matilda von Sydow,
fra Arbeiderpartiet på Næringslivets
Valgkampstart, førte til at OHIF fikk anled­
ing til å lufte mange av sakene som er
viktige for våre medlemmer.
OHIF valgte å bruke Næringslivets valgkampstart til
å fronte ROT-fradraget. Det skapte debatt, og flere av
de politiske partiene var ganske ulne i svarene sine.
Tekst: Bernt Roald Nilsen
Tekst og foto: Kristin Brandt
T
otalt 94 deltakere hadde funnet
veien da ordfører Fabian Stang
ønsket velkommen til Næringslivets valgkampstart i Gamle Logen
13. august. OHIF har i mange år samarbeidet med Oslo Handelstands Forening, Oslo Handelskammer og NHO
(Oslo og Akershus) om å innlede valgkampen på denne måten.
Knallstart med ROT
Innledningen på konferansen kunne
ikke vært bedre — et rollespill med
malermester Jens Erik Solberg og adm.
dir. i OHIF, Øivind Utne i hovedrollene
som handlet om ROT. Tittelen var ”Fra
svart til hvitt arbeid”, og begge gjorde
en solid figur for å peke på fordeler ved å bli kvitt svart arbeid og useriøs virksomhet. Etterpå ble det åpnet
for spørsmål fra salen, og de politiske
partiene ble utfordret på temaet.
Svarte konsekvenser
Vi fikk vite alt om følger av svart arbeid: Enorme inntektstap for fellesskapet. At de som arbeider svart, utsetter seg for en stor risiko. At inntekten
ikke er pensjonsgivende. At du ikke
har forsikringer. Sist, men ikke minst,
skaper svart arbeid svært vanskelige
forhold for seriøse virksomheter. Løsningen til Solberg/Utne var klar: Noe
av det viktigste nå er å innføre det
som kalles ROT-fradrag. Dette eksisterer i Sverige, Danmark og Finland,
og handler om å få et gunstig skattefradrag for en prosentvis andel av arbeidskostnadene når du ansetter en
håndverker til oppussing, reparasjon,
ombygging eller påbygging.
Ulne politiske svar
De politiske partiene, bortsett fra
Fremskrittspartiet, var ulne i svarene
da de ble utfordret på ROT. AP sa
tydelig ifra at de var imot, mens Høyre
ser saken i en større sammenheng
som har med gunstigere boligbeskatning å gjøre. KRF velger å støtte det de
kaller ROS, mens Venstre er positive
dersom det kan dokumenteres at materialene er miljøvennlige. Fremskrittspartiet var det eneste partiet som sa
tydelig og klart ifra at de er for ROT. ■
M
alermester Jens-Erik Solberg,
fortalte om hvordan det private markedet nesten har blitt
borte for malerne. Uforutsigbarheten i
forhold til oppdrag gjør at han nå ikke
tør ta inn nye lærlinger. Jens Erik har
hatt lærlinger kontinuerlig siden 2004.
Innføring av ROT-fradraget i Sverige har
ført til en betydelig større etterspørsel etter hvitt arbeid, og har dermed
en positiv effekt på forutsigbarheten i
nettopp det private markedet.
Lærlinger på byggeplass
Flertallet av de store byggeplassene har få eller ingen lærlinger. Lærlingeklausulen må inneholde et krav
om at lærlingene skal være med i det
utførende leddet.
Vardeprosjektet ble omtalt, og OHIF
er svært glade for at alle politikere vi
er i kontakt med er positive til pro­
sjektet. Arbeiderpartiet mente flere
aktuelle offentlige byggeprosjekter
bør bli Vardeprosjekter.
PÅ ANBUD
På dagsorden var også frustra­
sjonen flere av OHIFs medlemmer
føler ovenfor anbudsvinnere som
tilbyr urea­
listiske rammeavtaler.
Mange har sluttet å levere inn anbud
på grunn av fokuset på pris og ikke
kvalitet. I tillegg har mange innkjøpere ikke god nok fagkompetanse.
Undervisningsbygg ble trukket positivt fram — de bruker nå folk med
relevant kompetanse.
OHIF har i tidligere møter med byråder etterlyst samhand­ling mellom
innkjøpere og tilbydere, for eksempel ved å arrangere seminarer med
nettopp dette for øyet. Nestleder i
finans­komiteen, Rina Mariann Hansen, er positiv og vil følge opp forslaget.
Beboerparkering
Håndverksbedrifter med kontor og
lager i områder med beboerparkering
har fortsatt ikke anledning til å få beboerparkeringskort. OHIF har gjentatte
ganger tatt opp saken og synes det har
gått urimelig lang tid siden vedtaket i
bystyret. Abdullah Alsabeehg, fraksjonsleder i samferdsels- og miljøkomiteen,
lovet å ta saken opp i samferdsels- og
miljøkomiteen.
Merking på private byggeplasser
Tømrermester Pål Øye, foreslo å
innføre påbudt merking på private
byggeplasser med mer enn ett døgns
varighet. Han viste til Danmark hvor
dette allerede er et krav. Merkingen,
som gjelder oppdrag med mer enn ett
døgns varighet og en entreprisesum
på over kr 50.000 inkl. mva., må være
synlig fra veien og bør inneholde både
navn og organisasjonsnummer for å
synliggjøre hvilke firmaer som jobber
på stedet.
– Sett gjerne opp bannere eller
lignende, da blir det også lettere å
føre tilsyn og kontroller, foreslår Pål.
Til stedet var også Matilda von
Sydow, politisk rådgiver, finans i samferdsels- og miljøkomiteen og Anders
Kjellevold, politisk rådgiver i kultur og
utdanningskomiteen. Fra OHIF stilte
også administrerende direktør Øivind
Utne, og kommunikasjonssjef Kristin
Brandt. ■
gull i strupen
gull i strupen
16
17
– Kjempemoro!
Gull i strupen
– Jeg trengte å gjøre noe helt
annet enn jobben min som
bedriftsleder, og dette er midt i
blinken, sier Tom Martinsen, som
har vært med siden 2007. Han er
glad i musikk, og vil gjerne bidra
så godt han kan så koret synes i
bybildet og drar ut på tur så ofte
som mulig!
Du trenger litt sangstemme, men må ikke nødvendigvis
lese noter. Oslo Håndverker Sangforening er et kor for gutta
boys, og har holdt koken siden 1845!
Tekst: Bernt Roald Nilsen
Foto: Steigar Myrvold
M
annskor er reale greier. Når
vi besøker koret en mandags
kveld i Håndverkeren, er det
bare å gå etter lyden. I kveld øves det
på gamle drikkeviser, det er jo snart jubileum i foreningen. Finn Hammer er
aktiv i koret, og en ekte ildsjel med gull
i strupen og mye på hjertet.
Bare å komme
– Hver mandag fra halv sju til ni er
det bare å komme, så tar dirigenten
en høreprøve og sjekker om du er kapabel, sier Hammer. Foreningen lever i
beste velgående, men er alltid på jakt
etter medlemmer. – Vi er 35 medlemmer i alle aldre, de fleste pensjonister,
som aldri blir gamle. Apropos dirigenten, Hammer kan ikke få fullrost dirigent
Espen Erdal og kona Kjerstin på piano.
Skatter på loftet
Da koret ryddet på loftet i Håndverk­er­
gården for en stund siden, fant de noter og sanger som var flere hundre år
gamle, og i slutten av oktober fremføres noen av disse skattene på en
konsert på Nasjonalbiblioteket. I materialet på loftet var det blant annet
et stykke som hadde potensial til å bli
nasjonalsang, men innholdet var for
svenskefiendtlig. Repertoaret ellers
er typiske mannskorsanger, mye norsk
klassisk korsang, lieder og altså drikkeviser. Totalt over 800 sanger!
Øver med damer
– Korsang er medisin for sjel og
kropp. Folk trives så godt at de blir her,
en har vært her siden 1966! Og så er
vi jo så heldig å få låne salen her hver
mandag, og har en veldig grei forening i ryggen. Jeg har vært med siden
2002, og stortrives. Av og til øver vi
sammen med damekoret Cordis Vocalis, og vi har konserter sammen, men
det er mannskor som er greia, sier
Hammer, heftig og begeistret.
Koret fant for en liten stund siden noter og sanger som var flere hundre år gamle
i sine arkiver — blant annet et stykke som hadde potensialet til å bli Norges
nasjonalsang. I slutten av oktober fremføres noen av disse skattene på Nasjonalbiblioteket.
Reiseglade gutter
Annet hvert år går ferden utenlands.
De siste årene har de vært i Roma,
Seattle, Lofoten, London, Normandie, og
i sommer inntok de Verona med brask
og bram. Koret er et realt kollektiv uten
typiske solister, og undertegnede kan
skrive under på at det låter strøkent!
Tettpakka program
– Du må få med julekonserten i Trefoldighetskirken! Og alle 17. maiarrangementene. Vi er overalt 17. mai,
på gravlunden, utenfor Stortinget
og på Slottet. Og så lutefiskfesten
i februar her i salen, og seminaret
på Hadeland i høst, sier han med et
mannskorsmil som etterlater ingen
tvil om at gutta med gull i strupen virkelig er i støtet! ■
– Dette er
livet!
Dirigent Espen Erdal er flinkt til å inspirere og gjøre øvingene morsomme, og stemningen blir
ekstra høytidelig når de øver i den storslagne Laugssalen.
– Jeg synger i tre kor, de to andre med frimurere og nordlendinger, så dette er livet, sier Ernst
Waldemar Andersen. Han har
vært med i 16 år, og jobbet som
murmester for Olav Thon i 21 år.
Nå er det sangen som gjelder, og
ingenting er som å opptre i sjakett!
seriøst opptatt av faget
Anders' hjørne
18
19
FRA MITT HJØRNE
Seriøst opptatt
av faget
Han er byggmester, har jobbet som tømrer i 35 år og
seriøst opptatt av faget sitt. Derfor sitter han også i
prøvenemnd for tømrerfaget i Akershus.
Tekst og foto: Bernt Roald NIlsen
Jeg oppfordrer OHIF til
å ha enda mer fokus
på rammevilkårene til
opplæringsbedrifter.
Blir de bedre, så kommer
rekruttering som et
resultat av det.
Åsmund Østvold,
Byggmester og prøvenemndsmedlem
B
yggmester Åsmund Østvold
i Betobygg er en mann med
klare meldinger. Han har sittet i
prøvenemnda i Akershus i ti år, og ser
på kloss hold hva som er i ferd med å
skje med faget sitt. Da synes han det
er riktig og viktig å si ifra.
Fokus på rammevilkår
– Jeg oppfordrer OHIF til å ha enda
mer fokus på rammevilkårene til opplæringsbedrifter. Blir de bedre, så
kommer rekruttering som et resultat
av det. Og det haster, det er kort tid
før kompetansenivået blir så utarmet at det er for sent. Alarmen går,
jeg er redd faget står ribbet tilbake
når utlendingene drar hjem igjen,
sier Østvold.
Byggmester Åsmund Østvold i Betobygg er opptatt av økt fokus på rammevilkårene til
opplæringsbedrifter fordi han det vil sørge for bedre rekruttering til faget.
Gode svenneprøver
Kvaliteten på de svenneprøvene
som bedømmes er god — det er ikke
der bekymringen hans ligger. De som
velger faget er genuint interessert og
leverer godt arbeid, men det hjelper lite når markedet er sånn at det er
gunstigere for firmaene å leie inn billig arbeidskraft enn å satse på egne
lærlinger, ifølge Østvold.
Velsmurt samkjøring
– Prøvenemnda til Østvold er en av
fire på Romerike, og Akershus fylkekommune bidrar til utveksling av erfaringer og samkjøring av svenneprøvene ved å arrangere samlinger
for alle nemndene. I tillegg har Opplæringskontoret i Oslo og Akershus
samlinger for å få bedømmingen så lik
som mulig. Selve prøven er i fire deler: Planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og egenvurdering, og tar
normalt en uke. Prøvene rullerer over
hele året.
En negativ spiral
Det er ikke prøvene han bekymrer
seg mest for. Han mener selve faget
er inne i en spiral som drar nivået ned,
undergraver opplæringskulturen og reduserer antall lærlinger. Antall skoleplasser blir færre, søkingen reduseres
og det er vanskelig å skaffe læreplasser.
I det siste har utviklingen eskalert, det
som skjer er at de som er nyutdannet
plukkes opp som ledere for utenlandsk
arbeidskraft og blir tilbudt bedre bet-
ingelser enn om de skulle jobbet som
tømrere uten lederansvar.
Må stille kompetansekrav
– Vi må stille kompetansekrav til alle
bedrifter i bransjen vår, og offentlig
sektor må sette krav om at de bedriftene som har avtaler virkelig har opplæring i bedriften i praksis. Jeg har
en mistanke om at noen politikere
faktisk ønsker en uredelig konkurranse i bransjen for å holde byggekostnadene nede. Det gagner ingen, aller minst faget, sier Østvold. ■
OHIF deltok aktivt under Nærings­
livets valgkampstart den 13. august
og vi la spesielt vekt på vårt ønske
om sterkere kontroll og sanksjoner
på alt det «svarte arbeid» som blir
utført i byggebransjen. ROT fradraget er i denne sammenheng sentralt. En innføring av skattefradrag
for rehabili­tering, ombygging og til­bygg vil ikke bare vil ha gunstig
effekt for den enkelte tiltakshaver,
men vil også kunne sikre små og
mellomstore bedrifter konkurransemessige like forhold. Dette vil igjen
legge til rette for at våre medlemsbedrifter overlever på sikt, og sikre
at utsatte bransjer fortsatt kan tegne
lærlingekontrakter. I skrivende stund
er det gledelig å kunne konstatere at
ROT fradrag er nevnt, i samarbeids­
avtalen mellom de fire borgerlige
partiene, og skal utredes. Så håper
vi at dette resulterer i handling.
175-årsmarkeringen nærmer seg.
Jeg ser frem til en hyggelig og verdig fest i Bristol Hall, 8. november.
OHIF var et viktig talerør for håndverket i Oslo i 1838 og er fortsatt
den toneangivende organisa­sjonen
for alle oss som arbeider med
nærings­politikk i byen vår. La oss ta
vare på vår egen forening. Til beste
for samfunnet og for et variert og
seriøst næringsliv.
Til slutt; utdanningsetaten sliter
også i høst med å skaffe lærlingplas­
ser til alle som ønsker dette. Husk at
lærlinger ikke kun er en utgiftspost,
men en langsiktig innvestering.
Med ønske om en god og rik høst!
Anders Larmerud,
Styreleder.
Lærling
hos pappa
lærling hos pappa
lærling hos pappa
20
21
Jeg liker å jobbe med
hendene, og siden firmaet
gjør mye forskjellig kan
det bli en allsidig
opplæring.
Finn Berg,
Lærling i møbeltapetsererfaget
Finn Berg er lærling og fjerde generasjon i møbeltapet­
sermesterfirmaet Per Berg, som ble etablert i 1926 på
Lysaker. Han har tegnet lærekontrakt med Kulturringen.
Tekst og foto: Bernt Roald Nilsen
F
inn er 20 år og skal bli møbeltapetserer. Det var oldefaren hans som
startet eventyret, og de neste tre
årene skal Finn få opplæring i håndverket. Han skal lære om restaurering
og å trekke om nye og gamle møbler.
Allsidig opplæring
– Selv om det er firmaet til pappa, er
det ikke han som er ansvarlig for fagopplæringen av meg. Det er det Siri
Anstensen som er, med både svenneog mesterbrev i møbeltapetsererfaget. Og så langt har det vært spennende.
– Jeg liker å jobbe med hendene, og
siden firmaet gjør mye forskjellig kan
det bli en allsidig opplæring, sier Finn
fornøyd.
Internasjonalt
Han vil ikke si noe om fremtiden,
bare at han akkurat nå satser på dette,
så får fremtiden vise hva det blir til.
Det er åtte ansatte i firmaet, og han
trives i det internasjonale miljøet med
dyktige folk fra blant annet Finland,
Russland og Polen. Finn får samme oppgaver som de andre, trekker om stoler og andre møbler, og har læremål
han må gjennom. Søm har det ikke
blitt så mye av, selv om firmaet er spesialister på veggtrekking med tekstil,
kanting og legging av møbler og søm
av gardiner.
Må dokumentere
– Jeg har akkurat startet, og bruker
lang tid på enkelte ting, men det går
fremover. Jeg får god hjelp, og dokumenterer alt jeg gjør i en bok. Det er
spennende å være ute i prosjekter
der vi både leverer og monterer, og i
tillegg til privatkunder samarbeider vi
jo også med interiørarkitekter og møbelsnekkere, så det er mye å sette seg
inn i, sier Finn.
Tur til Budapest
Lærekontrakten med Kulturringen
er han godt fornøyd med. Det er de
som lønner han, og han har en flink
fagperson å forholde seg til. Kulturringens mål er å verne, videreføre og
gjenreise gamle håndverksfag, det
gjør de blant annet ved å ansette lærlinger og skaffe læreplasser. I tillegg er
Finn med på kurs og turer, som for eksempel en tur til Budapest i sommer,
der han besøkte en håndverksmesse.
Lar veien bli til …
Begge storebrødrene til Finn har
også vært innom bedriften, men
begge har valgt en annen vei videre.
Om firmaet, som holder til på Fossum,
skal forbli i familien, tenker han ikke
så mye på.
- Det viktigste er å utdanne seg til
noe han kan tenke seg å fortsette
med, avslutter Finn. ■
overskrift topplinje
overskrift topplinje
23
22
FESTligheter
før og nå!
Generalmøtet 1918
Som historieinteressert og med bakgrunn fra Norsk Folkemuseum, var
det med stor iver jeg tok fatt på bunkene som ble plassert på pulten
min da jeg ble utnevnt til leder for festkomiteen anledning OHIF’s 175
års markeringen som finner sted på Hotel Bristol 8. november i år.
Nyttårgildet 1935
Tekst: Hanne Ottesen Foto: OHIF's arkiv
B
unker med forskjellig dokumentasjon om foreningens tidligere
festligheter, som invitasjoner fra
1950-tallet og frem til i dag, bordplasseringer, taler, sanger og restaurantregninger for å nevne noe. Esker
med mengder av bilder med forskjellig tema, årgang og kvalitet.
Jeg satte i gang med en sortering
og det var i denne prosessen jeg forstod hvor mye festivitas foreningen
og Rosenkrantz’ gate 7 har huset gjennom tidene.
POMP, PRAKT OG PJOLTER
Det ser ut til at det historisk ble
avholdt to store fester i året—nyt­tårs­
gildet og en markeringsmiddag, rundt
stiftelses­datoen 8. november. I tillegg
har det vært jubi­
leumsmarkeringer
med jevne mellomrom.
Jeg fant også invitasjoner til foredrag og filmfremvisninger for medlemmer, noe som var svært populært på
60- og 70-tallet. Etter filmen kunne
man f.eks. leske seg med en pjolter.
I et hefte fant jeg en maskinskrevet
innstikker med teksten: «Pjoltermerke
á kr. 2,- faaes kjöpt i bestyrelsesværelset efter fremvisning av filmen. Mot avlevering av merket faaes pjolteren utleveret i foyeren».
vitner om klasse og stil
En invitasjon som spesielt vekket
min oppmerksomhet, er den til Nyttårgildet 7. januar 1966. Her blir man
fristet av den klingende teksten: «En
begivenhet å glede seg til, med dans og
enkel, men raffinert traktering. Vil De bli
med så meld Dem omgående. Søkningen pleier å være stor.»
Dette var den gangen det var stil
tenkte jeg og merket meg at språket
var veldig eller skal jeg si meget
formelt. Antrekket var smoking.
SANG OG MUSIKK
Oslo Håndverker Sangforening,
stiftet 1845, har jo sin forankring i
foreningen, men tidligere hadde også
OHIF et orkester. Man kan jo bare
tenke seg hvordan det så ut i «gamle dager» når stilige par kledd i smoking og lange kjoler svingte seg under
de store lysekronene i den gang så vakkert dekorerte festsalen mens orkesteret spilte —«Sukk!».
duket for fest
Så fredag 8. november er det tid
igjen. Denne dagen fyller Oslo Håndverks- og Industriforening 175 år og
dette vil bli høytidelig markert. Denne
gang riktignok ikke i egne lokaler, som
i dag huser et konferansesenter, men
hos vår nabo over gaten, ærverdige
Hotel Bristol.
Vi håper alle som skal være med,
vil få en flott og minnelsesrik kveld
og hvem vet­— kanskje vi i fremtiden
kan gjenvinne mer fest og moro i OHIF
…….. Noe var kanskje bedre før!? ■
Ukjent årstall
Nyttårsgildet 1935
OHIFs orkester 1961
Festsalen slik den så ut
før 1938
Få med deg
Bedrifter i
byen!
Oslo Håndverks- og Industriforening ber
medlemmene og politikere å notere seg datoen
til det årlige møtet mellom næringslivet og
bystyret; Bedrifter i byen.
Hvor og når:
14. januar 2014 fra kl. 15 – 18.00
Genius i Håndverkeren
(Egen inngang fra Christian IV's gate.)
Invitasjon blir sendt ut til medlemmene per
epost. I pausen blir det som vanlig mingling
og tapas — benytt sjansen til å diskutere med
politikerne!
Medlemsmøte
Oslo Håndverks- og Industriforening
inviterer til medlemsmøte i Laugs­
salen/Håndverkersalen, onsdag 13.
november kl. 18.30.
Jakob Thyness fra Webgruppen AS kommer og forteller
om blant annet Sosiale medier — hvorfor og hvordan?
Hvilken nytte kan en håndverksbedrift ha av sosiale
medier? Deltakerne får anledning til å stille spørsmål.
På grunn av matservering ber vi om påmelding til møtet.
Påmeldingsfrist: Mandag 11. november,
til [email protected] eller tlf 22 40 10 90.
Begrenset antall plasser ­— førstemann til mølla!
VIKTIGE HENDELSER I OHIF
22. oktober
Utdeling av mesterbrev
8. november Jubileumsfest — OHIF 175 år!
13. november Medlemsmøte
19. november Fag- og svennebrevutdeling i Oslo Rådhus
14. januar 2014
Bedrifter i byen