2, 2012 - Oslo Håndverks
ipraksis ET MAGASIN AV OSLO HÅNDVERKS- & INDUSTRIFORENING #2 12/2012 MER OM. Yrkes-NM i Lillestrøm (4) Vekslingsmodellen (6) Prisvinnende lærlinger (12) Oslo Fashion Awards (18) Leder 2 YRKESVILLEDNING I PRAKSIS? Øivind Utne, Adm. dir OHIF Det er rett og slett ganske oppsiktsvekkende at man ved enkelte skoler i 2012, baserer seg på at yrkesveiledere og lærere skal avgjøre hvem som egner seg til en yrkesfaglig karriere, og hvem som bør velge akademia. Øivind Utne Adm. dir. OHIF #02 2012 Utgis av Oslo Håndverks- & Industriforening Rosenkrantz’ gate 7 0159 Oslo www.ohif.no Ansvarlig redaktør: Øivind Utne Redaksjon: SSD & Kristin Brandt Design: SSD Forsidefoto: Bernt Roald Nilsen For abonnement, kontakt OHIF Tlf: 22 40 10 90 [email protected] Neste utgivelse: Mars 2013 Opplag: 1700 stk Produksjon: SSD Trykk: Nordberg Trykk ISSN 1893-756X Arrangementet Yrkes-NM har nettopp blitt avviklet med stor suksess på Norges Varemesse på Lillestrøm. De 280 deltakerne som konkurrerte i mer enn 30 forskjellige fag i løpet av de tre messedagene, ble sett av over 25 000 besøkende. Majoriteten av de besøkende var naturlig nok skoleungdom i alderen 15-18 år, som sonderte hvilke fremtidsmuligheter og karriereveier de forskjellige yrkes fagene kan by på. Det er ikke rart at man undres når man som besøkende på dette svært vellykkede arrangementet så får vite; at ved enkelte ungdomsskoler i det samme fylket som messen avholdes, ikke er obligatorisk for 10. klassingene å besøke dette fenomenale utdanningstorget. Ikke bare unnlater ledelsen og yrkesveilederne på disse skolene å sørge for at elevene kommer seg dit i samlet tropp, men ved flere skoler opplyser man heller ikke om at messen pågår. Og beslutningene om dette baserer seg altså på erfaringer fra tidligere år, om manglende interesse fra forhenværende elever. Det er rett og slett ganske oppsiktsvekkende at man ved enkelte skoler i 2012, baserer seg på at yrkesveiledere og lærere skal avgjøre hvem som egner seg til en yrkes faglig karriere, og hvem som bør velge akademia. Vi får håpe at kunnskapsminister Kristin Halvorsen får gjennomført sitt forslag om å lovfeste retten til ett ekstra skoleår etter avlagt fag- og svennebrev, slik at også de som velger yrkesfaglig utdannelse kan oppnå studiekompetanse og innpass på høyskolene. For det er en kjent sak for alle som kan noe om yrkesfaglig utdanning, at de som har håndverket i bunnen blir de mest kompetente ingeniørene! innhold 3 “RETT i læra” Tradisjonsrike Stakkeloftet var nominert til årets Oslo Fashion Awards. Les mer om visningen på side 18. For de innvidde er dette uttrykket syno nymt med hvordan en del av oss startet vår yrkesfaglige opplæring for noen ti-år siden. Via familie, venner, eller på eget initiativ fikk man kontakt med en håndverksmester i det faget man ville inn i. Ved hjelp av et fast håndtrykk og et noenlunde klart blikk, i tillegg til en karakterbok uten for mye fravær, var man som regel i jobb i løpet av noen dager eller uker. Den tilliten mester’n utviste ved å ansette oss på disse premissene, la grunnlaget for både lojalitet og yrkesstolthet. Teorien? Ja det var jo lærlingskolen det da, -en dag i uka gjennom det meste av opplærings løpet. Det er derfor vi med stor entusiasme og forventninger presenterer Vekslingsmodellen som nå endelig har blitt realitet på Sogn Videregående skole. Vi i OHIF har stor tro på at dette er et skritt i riktig retning når det gjelder å tenke nytt i utdanningen for bygningsfagene. Paradoksalt nok, siden Vekslingsmodellen i all hovedsak bygger på det vi alle vet fra før, nemlig at håndverket læres på byggeplassen! En ny undervisningsmodell testes ut. Mer om den på side 6 Les mer om vekslingsmodellen på side 6-8. Innhold Norges mestere.........................................................4 Skiftarbeid....................................................................6 Vardeprosjekt ser dagens lys.............................9 Smidig overgang ...................................................10 Anders Larmerud—nytt styremedlem........11 Håndverk og sang..................................................11 Stor stas i Oslos storstue...................................12 ROT-samarbeid over hele landet...................15 Morten Vangsøy om rørleggerfaget.............16 Myldringsmøte i OHIF.........................................17 Tors hjørne................................................................17 Tradisjon på moten...............................................18 Ungdomsbedrift som springbrett..................20 Marit blomstret som lærling............................22 Blomster — et fag i endring.............................23 Marit er blomsterdekoratørlærling hos Blomsterglede midt i Vika. På side 22 forteller hun om sin arbeidshverdag. NORGES MESTERE 4 Norges mestere Etter den gode oppslutningen for Yrkes-NM på Lillestrøm å dømme, ser det lyst ut for håndverksnæringen. Motiverte lærlinger med stor dedikasjon til sine respektive fag var gjennomgående for standene. Tekst & foto: Inger Lise Hammerstrøm Emma Marie Bjørnstad (17) er forberedt på lange dager som kokk i restaurantbransjen, og trives med et høyt tempo. Her bistår hun baker- og konditorlinja med kakepynt. Både Penny Wright og Karianne Hilland var godt sysselsatt under yrkes-NM. Ryggmassasje var en av behandlingstilbudene hudpleielinja ved Nannestad v.g.s kunne tilby under Yrkes-NM. Her er det Ida Øverbakken Pettersen (18) og Janicke Sandberg (19) som praktiserer. –D et er så mange som er skeptiske til yrkesfag i og med at man ikke får studiekompetanse, men du kan bare ta et fjerde år, så har du generell studiekompetanse. Da har man en ferdig utdannelse og kan gå rett ut i jobb, samtidig som man har mulighet til å studere høyere utdanning senere. Ida Øverbakken Pettersen (18) går andre året på hudpleie ved Nannestad videregående skole. Hun ville egentlig bli barnevernspedagog, men tiden på hudpleielinja har gjort henne mer og mer motivert for yrket. Likevel skal hun sikre seg generell studiekompe tanse, uten at det skal gå utover faget. –Fjerde året har vi fri en dag i uken , da har jeg tenkt å skaffe meg jobb som hudpleier, så jeg holder faget vedlike, sier den motiverte studenten. Trenger lærlingeplass Utenfor hallen har to jenter med skinnforkle fullt hyre med å manøvrere ilden og smi det heite jernet. Foran standen ligger det som ligner mis tenkelig på ekte hestehover. –Vi må ha noe å øve på, og det må være autentisk. Leger og tannleger øver på lik, og hvis vi skal bli gode i faget må vi ha noe ordentlig å øve på forsvarer Karianne Hilland (23). Hun er selv hestejente, og det var i stallen at hun fattet interesse for det tradisjons rike faget. –Da hovslageren var i stallen endte jeg opp med å stå og spørre og grave, og fant etter hvert ut at jeg ville lære faget selv, sier Hilland. Sammen med Penny Wright (21) er hun lærling innenfor kulturringen, som er et opp læringskontor for gamle kulturfag. Hilland er hovslagerlærling, mens Wright er smedlærling på jakt etter lærlingeplass i Grimstad-området. –Jeg trenger lærlingeplass nå, det må du gjerne skrive smiler Wright mens hun rutinert bøyer det varme jernet. Kreative kokker Inne i hallen er det lange køer rundt standene til restaurant og matfag. Uimotståelige fristelser og imponerende bakverk lokker de besøkende. Bak en enorm bryllupskake står Rikke Løvlien (17) og pynter med marispanrosetter. Emma Marie Bjørnstad (17) fra restaurantfag bistår henne. De dedikerte studentene har allerede valgt yrkesretning, mens Rikke vil utvikle kreativiteten og jobbe som konditor vil Emma vil inn i restaurantbransjen. –Jeg tror det er viktig å være kreativ når du arbeider i restaurantfaget, spesielt som konditor, fastslår Rikke, som framholder bryllupskaken hun lagde i høst, som sitt hittil mest spennende oppdrag. Med det imponerende rutinerte arbeidstempoet står hun nok foran en bratt og spennende læringskurve. ■ SKIFTARBEID –Kjempefornøyd så langt Petter Erlandsen—16 år, Høybråten—skal utvilsomt bli tømrer. –Jeg er kjempefornøyd så langt. Etter noen uker på skolen, er vi nå ute to uker i bedrift, og jeg er hos Kjetil Eriksen AS. Jeg har allerede fått enda mer lyst til å gå den veien jeg har bestemt meg for. Fint å oppleve hvordan en arbeidsdag er, å stå opp tidlig, jobbe med noe som er virkelig, og få nye bekjentskaper. Jeg føler at jeg er blitt tatt på alvor, og har allerede fått tilbud om å bli ansatt som lærling i bedriften. Gleder meg til å være her i ni måneder i strekk etter noen uker på skolen før og etter jul. Dette var virkelig en tjuvstart på voksenlivet som jeg setter stor pris på, nå er jeg enda sikrere på hva jeg vil. Allerede på barneskolen skulle jeg bli snekker, og nå er drømmen i ferd med å gå i oppfyllelse! ■ SKIFTARBEID 7 Fredrik Jansen stortrives med lange utplasseringer i videregående skole. En ny lærlingskole modell prøves nå ut i Oslo. Den såkalte ”vekslingsmodellen” er et pilotprosjekt som startet i høst, og skal fungere frem til 2017. Både lærere og elever er positive så langt. Tekst & foto: Bernt Roald Nilsen F ormålet er å lage bedre fag arbeidere samt å øke rekrutteringen. Initiativet kom fra BNL og Utdanningsetaten i Oslo, og piloten kjøres kun for tømrer-, rør-, ventilasjon- og blikkenslagerfaget i Oslo foreløpig. Det er lagt opp til et fireårig løp, og elevene ender opp med svennebrev basert på mer praksis enn før, ifølge faglærer Petter Mortensen på Sogn Videregående skole. Mer spisset opplæring –Det er først og fremst et tilbud for dem som vet hva de vil bli. En spisset opplæring, der mer av skoletiden er i bedrift som lærling. Elevene starter med et halvt år på skolen, avbrutt av et par uker ute i bedrift, og deretter er de neste tre og et halvt årene hovedsaklig praksis. Allerede som sekstenåring tilbys man læreplass. ► –Godt å gjøre noe stort Fredrik Jansen—16 år—Rodeløkka —liker å gjøre noe stort. –Jeg føler at dette er veldig riktig. Jeg har vært første uka hos Selvaag AS i Kværnerbyen og synes det har vært godt å gjøre noe praktisk ute. Det er veldig bra å komme ut og gjøre noe stort og ordentlig, og ikke bare liksom-modeller innendørs. Jeg har prøvd å legge inn noen aksjer for jobb senere, og basen sa at de var fornøyd. Jeg er helt klart fornøyd, synes det er fint å kunne fokusere på tømring både i teori og praksis. Dessuten er miljøet helt topp og tonen med læreren bra, og det gir en ekstra motivasjon. Lange utplasseringer gir en mye bedre læring, så dette er helt klart den beste måten å bli tømrer på. Jeg tror ganske sikkert at dette kommer til å bli den nye hovedmodellen etter hvert. ■ SKIFTARBEID 8 Vekslingsmodellen: –En spennende pilot Faglærer Petter Mortensen og elever på Sogn videregående har stor tro på Vekslingsmodellen. Noen få uker hvert halvår er elevene tilbake på skolebenken for å jobbe med fellesfagene, men mer praktisk rettet enn før, sier Mortensen. Vil beholde elevene Han mener han allerede kan se mer motiverte elever og en mer effektiv undervisning. Om dette vil føre til at flere fullfører, vil tiden vise, men det er et uttalt mål at denne modellen skal bidra til å beholde flere elever og redusere frafallet, som med tradi sjonell modell har vært opptil sytti prosent i enkelte fag. Hvis eleven ikke følger opp, kan skole og bransje sende han tilbake til vanlig klasse. Totalt 31 elever er med på pilotprosjektet, tolv innen tømrerfag, femten innen rørfag og fire innen ventilaskon- og blikkenslagerfag. Følger nøye med –Vi ønsker å få det beste ut av skolen, bedriften og elevene, og så langt er vi på rett vei. Elevene er garantert læreplass, føler seg privi legert og synes dette er stas. De kan selge seg inn når de er innom bedriften uke 45/46 om høsten, og bedriftene på sin side har sagt ja til å ha lærling frem til september neste år. Vi er selvsagt spente på om en sekstenåring er moden nok som lærling, og kommer til å følge nøye med på utviklingen til den enkelte, sier Mortensen. Ulike veier til svennebrevet Han poengterer avslutningsvis at Vekslingsmodellen bare er en av flere ulike veier frem til svenne brevet. Flere andre utdanningsløp vil sikkert bestå, og det er viktig å fremheve at dette er en modell for vanlige ungdommer som i utgangspunktet vet hva de skal bli. Flere andre fylker diskuterer liknende piloter, men så langt er det kun Oslo som har gjort planer til praksis. ■ Arvid Søgaard, daglig leder i Byggmesterforbundet Oslo er spent på om piloten vil gi de resultatene bransjen håper på. Kanskje er dette en ny vår for fagutdanningen, ifølge Søgaard. En liknende ordning finnes i Danmark, og resultatene derfra er gode. Elevene får jobbe med det ene faget de er interessert i, og blir gode på det. Det betyr mer motiverte elever, redusert frafall på sikt bedre yrkesfaglig kompetanse. Yrkesretter teorien –Dette fører til at elevene har mer yrkesfaglig ballast i bagasjen når det kommer til teori, og dermed kan også undervisningen i fag som matte, norsk og samfunnsfag yrkesrettes ytterligere. Før elevene kommer ut har de også undervisning som forbereder dem på det de skal i gang med, blant annet kurs i materiellære og verktøyføring, sier Søgaard. Praksis til gagns Han er klar over at det er ulike synspunkter på modellen, men understreker at det så langt er svært positive tilbakemeldinger. For å lære et håndverk er det tross alt viktig med nok praktisk opplæring, og det får elevene til gagns i den nye modellen. ■ vardeprosjekt ser dagens lys 9 Vardeprosjekt ser dagens lys Skolebyråd Torger Ødegaard Opplæringsfyrtårnet Vardeprosjektet er i gang! Gamle Løren Skole Byggetrinn II (nybygg), har fått æren av å være det første i forhåpentligvis en lang rekke Vardeprosjekter. Tekst: Kristin Brandt Illustrasjon: Shutterstock I januar 2015 igangsettes det aller første vardeprosjektet med ferdigstillelse til skolestart 2017. Byggeprosjektet som er valgt er tidlig i prosjekteringsfasen, noe som er viktig for å få til et godt og gjennomført kvalitetsprosjekt. Skolebyråd, Torger Ødegaard, har vært pådriver og sterkt medvirkende til resultatet som nå foreligger. –Det er OHIF som skal ha honnør, det var de som kom med ideen, mener en blid byråd og fortsetter; –Dette er et godt eksempel på hvordan man kan få til et praktisk samarbeid, et konkret prosjekt, fra prat til handling. Jeg er svært glad for at det første Vardeprosjektet er på plass. Han er opptatt av at Vardeprosjektene skal være prestisjeprosjekter og at de skal skinne. –Vi er forberedt på at kostnadene på kort sikt blir høyere, men bygget skal bli av ypperste kvalitet. Samtidig blir satsningen en investering i god yrkesopplæring. Yrkesfagene er viktige –Jeg kommer til å følge Vardepro sjektet tett. Yrkesfagene er viktige og vi trenger gode håndverkere. Oslo er i sterk vekst og for å bygge byen er vi avhengig av at flere unge velger yrkesfag, uttaler Ødegaard. Han peker på at det er mange gode grunner til å bli et Vardeprosjekt. –Prosjektet vil bidra til økt rekruttering ved at byggeplassen åpnes for besøk fra ungdomsskole til høyskole nivå. En positiv opplæringsarena frem mer også yrkesfagenes attraktivitet. Ødegaard er meget tydelig på at også Statsbygg bør komme på banen og starte et Vardeprosjekt. Staten er en betydelig byggherre og bør se verdien av å bidra til å øke rekruttering og anseelse for yrkesfagene. Starten på et Vardeprosjekt. Ideen om et opplæringsfyrtårn (senere Vardeprosjekt) ble for første gang lansert i januar i år, under “Bedrifter i byen”, det årlige møtet mellom bysty- ret og næringsliv. Ødegaard tente på ideen med en gang og uttalte at dette ville han være med på. Takket være byrådens entusiasme og hans rolle som pådriver i saken har prosjektet gått fra idé til realitet på under et år! –Jeg ser fram til å følge prosjektet, for dette er noe jeg tror på, avslutter Byråd for kunnskap og utdanning Torger Ødegaard. OHIFs rolle i Vardeprosjektet OHIF vil utnevne en styringsgruppe for Vardeprosjektet hvor minst en representant fra oppdragsgiver/bestiller, prosjektledelse og en representant fra OHIF skal delta i planleggende fase. Etter hvert skal minst en representant fra utførende ledd og en representant for fagopplæringen inviteres med. Styringsgruppen skal sørge for at formålet med Vardeprosjektet blir ivaretatt. Formålet er: Vardeprosjektet skal være en god opplæringsarena, hvor lærlinger i alle ledd samhandler på tvers av fagene. Et opplæringsfyrtårn som inspirerer til rekruttering, fører til yrkesstolthet, synliggjøring og kvalitet. Å være et Vardeprosjekt skal være et kvalitetsstempel. Kriterier for Vardeprosjektet skal utarbeides og stilles i en prekvalifiseringsrunde. Styringsgruppen påser at kriteriene følges. ■ SMIDIG OVERGANG 10 “Eierskifte er en naturlig del av en bedrifts syklus, men vi ser dessverre for mange eksempler på at bedrifter dør fordi eierskiftene ikke blir gjennomført godt nok.” Geir Samdal, Prosjektleder i Eierskiftealliansen Anders Stenberg, Murermester og eier av Anders Stenberg AS Geir Samdal, Prosjketleder i Eierskiftealliansen. SMIDIG OVERGANG Salen var full da Eierskiftealliansen arrangerte frokostmøte om generasjonsskifte og kjøp og salg av bedrift. Ved et eierskifte tas det viktige valg, og det kan være lurt å søke profesjonell hjelp. Tekst & foto: Bernt Roald Nilsen N orsk næringsliv består av mange SMB-bedrifter. Hvordan disse utvikler seg er derfor av stor betydning. Mange eierskifter kommer samtidig fordi en stor andel av SMB-eierne var en del av babyboomen etter krigen. Nå skal de pensjoneres, og det er ikke lenger en selvfølge at barna tar over. Temaet for seminaret på Paleet var rett og slett hvordan vi kan gjøre eierskiftene mer smidige. Anders Stenberg, murmester og eier av Anders Stenberg AS var blant innlederne, og snakket om ”Generasjonsskiftene i vår familie bedrift—våre erfaringer”. Brukte profesjonell hjelp –Vår bedrift har førti ansatte, og om- setter for cirka femti millioner kroner, og vi har hatt tre generasjonsskifter siden bedriften vår ble etablert. Nå hadde vi ingen arvinger, og da vi bestemte oss for å selge var det helt nødvendig å bruke profesjonell hjelp, altså advokat og revisor. De tok seg av alt, gjorde akkurat det de fikk beskjed om, det var trygt å vite at salget gikk som det skulle, og vi fikk omtrent det vi hadde sett for oss for bedriften, sier en fornøyd Stenberg. Naturlig del av syklusen Geir Samdal, prosjektleder i Eierskiftealliansen, tok for seg omfang, problemstillinger og økonomisk betydning ved eierskifter. Eierskifter er ikke alltid enkelt, de krever kunnskap om hvordan de skal gjennomføres korrekt for begge involverte parter, slik at gevinsten går videre og bedrift en ikke legges ned. Eierskifte er en naturlig del av en bedrifts syklus, men vi ser dessverre for mange eksempler på at bedrifter dør fordi eierskiftene ikke blir gjennomført godt nok, ifølge Samdal. En annen viktig erfaring er at selgere og kjøpere ikke finner hver andre. Han oppfordret bedriftseiere som har spørsmål om dette om å ta kontakt med Eierskiftealliansen, som for øvrig ble dannet etter initiativ fra NHO Oslo og Akershus. ■ NYTT STYREMEDLEM I OHIF 11 Anders Larmerud, nytt styremedlem i OHIF: Brenner for opplæring og yrkesstolthet Tekst: Bernt Roar Nilsen Foto: Privat H an har vært rørleggermester, administrerende direktør i privat næringsliv, daglig leder i Rørentreprenørenes Felleskontor og ordfører i Lunner kommune. Nå er han nyvalgt styremedlem i OHIF. Anders Larmerud har en lang, spennende yrkeskarriere bak seg. Og veien fra rørlegger til ordfører er nok en nyttig bakgrunn etter at han ble valgt inn i styret på den ekstraordinære general forsamlingen til OHIF i høst. Men hvem er han egentlig? En annerledes karriere Godt voksen, godt gift, fire barn, seks barnebarn og bosatt på Mylla nord i Nordmarka. Utlært til rørleggermester hos faren sin på Kolbotn i 1981. Noen år senere ble han teknisk sjef hos Setsaas, der han ble i sju år, før han begynte i Grundfos og ble administrerende direktør. Han admini strerte seg vekk fra yrket, tenker du kanskje, men du tar feil. Han har alltid vært brennende opptatt av faget, og derfor gikk veien videre til stilling som Daglig leder i Rørentreprenørenes Felleskontor i 1998. Der har han vært siden, avbrutt av fire år som Høyreordfører i Lunner. Og hva brenner han for i yrkessammenheng? En medlemsstyrt forening –Når det gjelder mine oppgaver som styremedlem, er de nedfelt i OHIF’s strategi. Vi har vedtekter og formålsparagraf som sier hva styret skal jobbe for, og jeg står inne for håndverk og sang Oslo Håndverker Sangforening (OHS) har siden stiftelsen i 1845 vært assosiert med Håndverkerforeningen og har lange og stolte tradisjoner. De 30 medlemmene øver ukentlig i OHIFs lokaler, på Håndverker’n i Rosenkrantz’ gate. Repertoaret er mangfoldig, med vekt på Norsk- og Skandinavisk musikk, europeisk klassisk musikk, samt kirkemusikk. Deler av repertoaret er tilgjengelig som C Dutgivelser. Årets julekonsert i Trefoldighetskirken tirs 18 desember 2012 kl. 1930 er en gylden anledning til å bli nærmere kjent med oss. Velkommen! For mer informasjon om koret: http://www.ohsang.no det som står der. Når det er sagt, vil jeg gjerne legge til at jeg er opptatt av at styret skal lytte til signalene fra medlemsmassen, så OHIF blir en medlemsstyrt forening, sier Larmerud. Vil stå på for hjertesakene Selvsagt har han også hjerte saker han brenner for. Opplæring er viktig, og det må drives en næringspolitikk som ivaretar håndverksyrkene. Å verne om svenne- og mesterbrev, og ikke minst laugene, står også hans hjerte nær, det bidrar til å opprettholde den stoltheten og forståelsen som er helt nødvendig for å ta vare på håndverksfaget i fremtiden. Anders lover å stå på for hjertesakene sine, hans egen yrkeskarriere er et godt eksempel på at det er viktig. ■ den store sammenhengen blir film 12 Fag- og svennebrevutdeling: Stor stas i Oslos storstue! Oslo Rådhus var fylt til randen av forventningsfulle ungdommer da årets Fag- og svennebrevutdeling fant sted 20. november. Og noen hadde grunn til å være ekstra spente. Tekst: Bernt Roald Nilsen Foto: Bernt Roald Nilsen og Gøril Jelstad stor stas i oslos storstue 13 De tre vinnerne av svenneprøvemedaljen tar stolte imot sin medalje, diplom og stipend, delt ut av Knut A. Fjeld, nestleder i OHIFs styre. Det var en flott og staselig ramme rundt utdelingen, og fanene var oppstilt i trappen for å hylle de nye svennene. Scenen var pyntet med blomster av BLOK da varaordfører Libe Rieber-Mohn ønsket velkommen. Hun minnet om bildene på veggene i Rådhuset, de representerer de yrkesgruppene som har bygd byen. Elever fra Manglerud VGS sørget for å jazze opp stemningen, og Tonje Brenna, rådgiver for Statsministeren, holdt kveldens tale før det var tid for utdeling. Hele tre svenneprøvemedaljer! Bunkene av fag- og svennebrev var høye, ungdommene var pyntet i alt fra bunader til sari, og det var lett å se at det var stas å motta beviset på en utdanning. For noen ble kvelden ekstra gild. Ikke minst de tre som fikk svenneprøvemedaljen uten at de visste noe på forhånd. Medaljen henger høyt, og deles ikke ut hvert år, men i år fikk tre den: Rørleggersvenn Lars Kristensen Valø, lærling i Oslo - Akershus Rørleggerbedrift, mediegrafikersvenn Linn Therese Andersen, lærling i 07 Gruppen Oslo og møbelsnekker svenn Christer Sande som var lærling i Eckhoff Håndverksinteriør. Alle fikk medalje, diplom og et stipend fra Blik- kenslagermester Oluf C. Johanssen og hustrus legat på kr 10.000,-. Både rørlegger og elektriker –Dette var kjempemessig og spesi elt. Var det virkelig meg de snakket om? Jeg er målløs, sa Lars Kristensen Valø. Han jobbet som elektriker, men ble utsatt for en arbeidsulykke, fikk ni ampere gjennom kroppen, og var borte fra håndverk i mange år. Så startet han på voksenopplæring. Fire år senere er han rørlegger og elek triker, og kan ikke få fullrost tida i Oslo-Akershus Rørleggerbedrift. Svenneprøven besto av tilkobling Stor stas i oslos storstue 14 Rørleggersvenn Lars Kristensen Valø jobber til daglig i Oslo-Akershus Rørleggerbedrift, og vant svenneprøvemedaljen på bakgrunn av et, høyt over gjennomsnittet, ryddig og nøyaktig arbeid. “Dette var kjempemessig og spesielt. Var det virkelig meg de snakket om? Jeg er målløs.” Lars Kristensen Valø Møbelsnekkersvenn Christer Sande jobber nå for seg selv i snekkerverkstedet sitt på Grünerløkka i Oslo. Mediegrafiker Linn Therese Andersen vidreutviklet konsept og logo for IKEA. Litt av arbeidet kan sees på skjemen i bakgrunn. av varmepumpe til akkumulatortank og varmtvannsbereder med ventiler og komponenter etter tegning. Han fikk også en sveiseoppgave. Svennenemndas leder hadde ikke sett et så ryddig og nøyaktig prøvearbeid i løpet av sine tredve år i nemnd! Laget logo for IKEA Svenn i mediegrafikerfaget Linn Therese Andersen fikk medaljen for å ha utarbeidet idé og videreutviklet konsept og logo for IKEA. Lærling Linn har stortrivdes i 07 Gruppen, og har foreløpig et halvt års engasjement der etter tiden som lærling, men håper på å bli. –Det var gøy, men rart, å høre alt skrytet foran så mange, sa hun. Ifølge nemnda leverte hun et prøvearbeid langt utover det de forventer. Hun fikk ros for kunnskap, engasjement og gjennomføringsevne. Pengene går selvsagt til ny Imac! Feiret på Håndverkeren –Herregud, dette var helt fantastisk, sa møbelsnekkersvenn Christer Sande. Han har hatt en flott læretid hos Eckhoff Håndverksinteriør, og nå har han begynt for seg selv. Christer var film- og TV-klipper, men bestemte seg for å satse på møbelsnekring da han pusset opp egen leilighet. Prøvearbeidet besto i å lage barskap i ulike tresorter og nemnda mente han hadde kunnskaper og ferdigheter langt utover det vanlige. Han brukte bare tre år på å kunne kalle seg møbelsnekker. Pengene skal gå til nytt verktøy, og utdelingen ble feiret sammen med arbeidsgiver og oldermann på Håndverkeren, selvfølgelig. ■ Tonje Brennas gode råd Tonje Brenna, politisk rådgiver for Stoltenberg, holdt kveldens tale og mente de som var samlet i Rådhuset var de smarteste fordi: De har funnet ut hva de skal bli—de slipper å ta opp store studielån—de har utdannet seg i et fag det alltid vil være bruk for. Hun avsluttet med å gi ungdommen fem gode råd: • Ha en sunn skepsis til gode råd! • Vær ærlig, men ikke hensynsløs! • Bruk beskyttelse –fagorganisér deg! • Følg hjertet –og stopp opp av og til! • Vær utålmodig! (Inger Hagerups dikt) ROT-samarbeid over hele landet Tekst: Øivind Utne Foto: Frode Aga, Byggeindustrien—bygg.no O slo Håndverks- og Industriforening har inngått landsomfattende samarbeid med Byggenæringens landsforening, Norske rørleggeres landsforening, Bygningsgruppen i Bergen, Håndverkerforeningen i Trondheim og Maler- og bygg tapetsermesternes forbund, om å jobbe politisk for innføringen av ROTfradrag etter svensk modell i Norge. ROT-fradraget har siden innføringen i 2008 vært en formidabel suksess i vårt naboland, hvor den største effekten er at andelen av svart ar- beid i byggebransjen nærmest har forsvunnet. I tillegg har skatteinngangen i form av økt innbetaling av skatt og avgifter gitt en netto gevinst på kr 1,40 for hver investerte krone, i følge Sveriges Byggindustri. Kort fortalt handler det om at privatpersoner får fradrag på arbeidsandelen når man engasjerer håndverkere i hjemmet. Utøvende håndverker får fradraget refundert av skattemyndighetene, etter at fakturaen er attestert og betalt av byggherren. ■ RØRLEGGERBRANSJEN I ENDRING 16 Morten Vangsøy om rørleggerfaget: –Bransjen er i ferd med å skjerpe seg –Strykprosenten til svenneprøven har gått ned de siste årene. Bransjen har skjerpet seg, og gjort noe med den faglige stagnasjonen. Men fortsatt står mye igjen før vi er der vi skal være. Tekst og foto: Bernt Roald Nilsen H an har tyngde når han uttaler seg. Har drevet med faget siden han begynte på yrkesskolen på slutten av sekstiårene. Karrieren er lang og allsidig, og han hadde mange lærlinger på kontrakt. Morten Vangsøy er opptatt av at håndverksfagene ikke må miste de gamle, gode ferdig hetene av syne. Det innebærer at prøvenemndene må fungere så godt som mulig. Solid yrkeskarriere –Det startet i Torolf Karlsen AS, og senere ble det USB –Røranlegg og Oras før jeg sa ja til et vikariat på Sogn videregående skole. Så startet jeg Smestad & Vangsøy, før jeg igjen ble faglærer på Sogn og opplevde Reform 94. Etter tretten år som lærer bar det ut i krigen igjen, først i Mercur, og så til Bergersen Vann og Varme AS, der jeg er driftssjef nå. Yrkeskarrieren har gitt meg muligheten til å følge utviklingen i faget på nært hold, og dessuten sitter jeg i en av fem prøvenemnder for rørleggerfaget her i Oslo, sier Vangsøy. Prøven dag for dag –Den praktiske prøven varer en hel uke, og foregår på en prøvestasjon på Fossum øverst i Groruddalen. Det hele starter klokken sju på morgenen fredag med en orientering til alle kandidatene, der vi ufarliggjør prøven og går gjennom regler og kriterier. Så trekker de en prøve før vi på individnivå går gjennom hva den innebærer. De får mulighet til å gå ut i hallen, overlates til seg selv og går så i gang med planlegging med hensyn til uttak av materialer, tidsforbruk, bruk av verktøy og HMS. Så jobbes det under oppsikt av oss i nemnda fra mandag morgen til torsdag, da de leverer inn egenvurdering og arbeidet deres sluttvurderes. Vi går gjennom hele prøven med hver enkelt; én og én kalles inn mens resten sitter ute på gangen og venter, og til slutt får de karakteren Meget tilfredsstillende bestått, Bestått eller Ikke bestått. Jo mer praksis, desto mindre stryk Vangsøy er ikke tvil om at stryk prosenten blir lavere med mer praksis. 2+2-modellen innebærer mer stryk enn i de tilfellene der kandidatene har gått rett inn i læra og hatt alle årene i bedrift, og derfor tror han på den nye modellen som nå prøves ut i Oslo ved Sogn Videregående Skole. –Jeg tror kravene til svenneprøven har sunket som et resultat av Morten Vangsøy, Rørlegger og prøvenemndsmedlem dårligere ferdigheter, og før var også omfanget av prøven større. Slik det er nå, er det for mye montasje, og for lite feinsmecker. Det er i det hele tatt få som mestrer avanserte oppgaver, mye av jobben er jo blitt automatisert. Derfor er det ekstra viktig å ta vare på ferdighetene som har med faget å gjøre. Heldigvis tar Opplærings kontoret tak, og arrangerer kurs i ulike ferdigheter. Det ser ut til at bransjen rett og slett er i ferd med å skjerpe seg, sier Vangsøy. ■ TOR’S HJØRNE 17 Myldrende møte 6. november møttes styrene fra laug og foreninger og andre medlemmer til et myldringsmøte. Tekst & foto: Kristin Brandt S tyret i Oslo Håndverks-og Industriforening (OHIF) ønsket å kartlegget medlemmenes ønsker for foreningens kurs videre. Styret og administrasjonen er i gang med å revidere strategisk plan og noen av hovedmålene fra strategiplanen var tema. OHIFs film, Den store sammenhengen, ble vist for medlemmene og er nå lagt ut på YouTube, med link fra www.ohif.no. Filmen ble tatt godt imot med applaus og rosende ord. Arbeidet foregikk i grupper og deltakerne fikk 10 minutter på hvert tema. I tillegg til fem av hovedmålene fra strategiplanen, ble medlemmene oppfordret til å komme med sine ønsker for aktiviteter for jubileet i 2013. Da fyller Oslo Håndverks- og Industriforening 175 år. Heldigvis manglet det ikke på krea tivitet. Styret og administrasjon en får en krevende jobb i prioriteringen. Seks A4 sider med forslag var resultatet, etter overføring fra dukene til data. ■ Tema var: • Nettverksbygging • Næringspolitikk • Synliggjøring • Fagutdanning/kompetanseheving • Rekruttering • Jubileum 2013 FRA MITT HJØRNE Det er tid for å reflektere litt over hva som har skjedd i året som har gått. Vi har over lengre tid arbeidet for å få til en opplæringsarena og et ressurssenter for mindre håndverksfag. Dette startet som et samarbeidsprosjekt mellom OHIF og Utdanningsetaten hvor alle berørte parter var involvert. Etter godt arbeid fra flere hold ente det opp med at vi fikk samlet fagene på den gamle Kunst og Håndverks skolen som skal settes i stad for dette formålet. Her vil også ressurssenteret for fagene bli lokalisert. Det har også blitt antydet at flere fag kan få plass når Kunstindustri museet flytter ut. Vardeprosjektet som ble lansert av OHIF på årskon- fe ransen har også fått meget god mottakelse i de politiske miljøene, og det arbeides med å finne egnede prosjekter som kan realisere disse spennende tankene for å styrke rekrutteringen til fagene. For å sette enda sterkere fokus på viktigheten av å styrke fagopp læringen har OHIF laget en film som setter alle våre dyktige håndverkstradisjoner inn i «Den Store Sammenhengen». Dette vil være et meget viktig bidrag for å få ungdommen til å forstå hvor viktig det er å holde på tradisjonene, og hvilke muligheter håndverksfagene gir. Vi har også gjennom vårt strategi arbeid involvert medlemmene i en idédugnad som var meget vellykket, og som ga oss mange gode innspill å jobbe videre med til beste for medlemmene. Jeg vil takke alle for innsatsen i året som ebber ut, og ønske alle en fredelig jul. Tor Petlund TRADISJON PÅ MOTEN 18 s d r a w a n o slo fashi O tradisjon på moten Spenningen var til å ta og føle på under den lokale bransje aften og kåring av årets motebutikk i Oslo, 2. oktober i Ridehuset på festningsplassen. Tekst og foto: Kristin Brandt Strikket ullkjole ogftet kkelo skjerf fra Sta r pa o bunade t e t is v t te nne takkelof ne var de e n e n rk . catwalke t - elema s a r f ken beltestak S .D Ø T TRADISJON PÅ MOTEN 19 Flere smaaklebkeniter... fra catw E n av de nominerte var Stakkeloftet som drives av OHIFs medlem Kjole- og draktsyermester Janette Ulvedalen og Molle Horn. –Vi føler oss veldig beæret, Stakke loftet er en liten bedrift og å vite at noen har sett oss og hva vi driver med har overrasket oss. Ikke minst med tanke på at Stakkeloftet også var nominert i fjor, sier en rørt Janette Ulvedalen. Totalt ble 230 butikker vurdert og 20 butikker ble nominert. Før prisutdelingen viste de nominerte butikkene fram noen av sine produkter på et spennende catwalkshow. liten utfordrer –Vårt konsept er å være en liten, uavhengig bedrift som tør å satse på håndverket, bunader og festdrakter, samt klær hvorav omtrent halvparten er designet og produsert i Norge, forteller Janette Ulvedalen. Hun mener at de ikke har merket noen økt etterspørsel, men forteller at Stakkeloftet har nok å gjøre. –Folk spør meg om det går an å leve av butikken og tror nesten ikke på meg når jeg sier det går bra. Deltakelsen i konkurransen er med på å fremheve det gode håndverket og viser at det er mulig å leve av det, avslutter Janette. mote på turné Første store Fashion Awards ble arrangert i Oslo spektrum i februar 1999. Høsten 2000 så Oslo Fashion Awards’ (OFA) norgesturné dagens lys. I 2011 arrangerte OFA lokale kåring- er i 25 byer i Norge. Vinnerne deltok i den nasjonale finalen i Folketeateret 14. februar 2010. Naturlig nok var tema for dagen «Love & Marriage». Stakkeloftet ble nominert for andre gang. Årets kåring i Oslo, gikk av stabelen 2. oktober i Ridehuset på festningsplassen. Vinneren, Charisma Boutique, går videre til den nasjonale finalen med hovedprisutdeling i februar 2013. Arrangør, produsent og konfransier er Jan W. Schüssler og han har vært involvert i Fashion Awards siden starten. ■ UNGT ENTREPRENØRSKAP 20 Jacob og Zander har begge fått læreplass i BundeBygg. Kanskje var det rollene som henholdsvis økonomi- og personalsjef og daglig leder i UngtBygg som sikret dem lærekontrakten? Gutta i Ungt Bygg er blitt lærlinger: –Ungdomsbedriften var et supert springbrett! I fjor høst hadde gutta på byggfag ved Sogn Videregående skole nettopp etablert elevbedriften Ungt Bygg, og byggeoppdrag rant inn. Ett år senere er motivasjonen og læreviljen fremdeles stor. Vi møter de fire gutta på jobb på deres læreplasser. Tekst & foto: Bernt Roald Nilsen Foto: Sogn VGS D Dette er saken Zander, Jakob, Yosef og Abdi etablerte, drev og avviklet ungdomsbedriften Ungt Bygg i år. I tillegg til forskjellige byggeoppdrag hjemme i Oslo, dro de fire guttene på innovasjonscamp til Uganda. Der jobbet de med å utvikle et konsepthus som skulle være til hjelp for besteforeldre som tar hånd om barn som har mistet sine foreldre til HIV og AIDS. Vi har spurt dem hvordan det går med hver og en av dem—ett år etter. et er fire fornøyde karer vi snakker med ett år senere. Tiden i Ungt Bygg var lærerik, og god å ha på CV’en da de skulle søke læreplass. De lærte hvordan de skulle oppføre seg i arbeidslivet, og hvordan jobbe selvstendig og føle eierskap til det de holdt på med. Det å etablere, drive og avvikle ungdomsbedriften med en lærer som veileder og en mentor fra arbeidslivet var en positiv erfaring. Yosef Alexander Amundsen, en av fire i Ungt Bygg, stortrives som lærling. Lite firma—allsidig læring –Jeg begynte i læra en uke før sommerferien, og har allerede lært masse. Jeg er lærling i et lite firma— Byggmester Maksimovic—og ble fra dag én satt til å gjøre mye forskjellig. I det siste har det gått i rehabili tering av bad og oppussing av innredning, og selv om jeg er tømrer har jeg også prøvd meg som flislegger og gulvstøper. Ellers har jeg lagt lekter og papp på tak, bygd bjelkelag, og i det hele tatt fått erfare hvordan livet er i et lite firma. Jeg satser på å være her ut læringstiden, sier Yosef. Drømmer om svenneprøven Abdilatif Kulmye var produksjons medarbeider i Ungt Bygg og synes at han lærte mye av å være med på prosjektet. Nå har han praksisplass på Abildsø Gård, der han er med på å bygge hestehus og hønsehus. Han begynte der i starten av november, og håper å få læreplass etter nyttår. Drømmen er å ta svenneprøven og bli snekker. Han har søkt læreplass flere steder, men ikke fått svar. Men Abdi, som han kaller seg, gir ikke opp, og kommer til å stå på til han har gjort alvor av drømmen. Jakob har ambisjoner –Ungt Bygg var kjempebra. Lærerikt. Jeg lærte mye, sier Jakob Skarpnes Kløverød, som var personal sjef og økonomiansvarlig. I august begynte han som lærling hos BundeBygg, og i høst har han jobbet på et Thon-prosjekt nederst på Karl Johan, mellom Dronningens gate og Skip- MYLDRINGSMØTE I OHIF 21 Faglærer Tom Erik Hjemmen: pergata, som skal bli kjøpesenter og leiligheter. Der har han fått erfaring med både rehabilitering og nybygg, byttet ut tak, byttet skillevegger, pusset opp bad og jobbet med Litex. Det er gøy å få brukt hendene og være lærling, og Jakob har lyst til å ta mer utdanning etter hvert. Kanskje mesterbrev eller Takstmannsskolen? Han har også tanker om å starte egen bedrift, så ambisjonene er det ingen ting å si på. Har valgt rett yrke Zander Andreas Schanche var daglig leder i Ungt Bygg, og merket at interessen steg da han fortalte det til eventuelle arbeidsgivere. Han har fått lærekontrakt samme sted som Jakob, i BundeBygg, og mener Ungt bygg var et supert springbrett for å få lærekontrakt. Han trives kjempegodt, føler han har valgt rett yrke, og kunne ikke tenke seg noe annet. I løpet av to år som lærling skal han tjene det samme som én full årslønn for en fagarbeider, og det er han fornøyd med. Senere har han planer om å utdanne seg videre innen byggfaget. ■ –Har stor tro på ungdomsbedrifter! Han har fulgt dem på nært hold, ikke minst da de var i Uganda på Gründercamp. Og har stor tro på den gevinsten det siste året har hatt for hver enkelt. Tom Erik Hjemmen, faglærer på Sogn Videregående Skole, er positiv til den måten gutta i Ungt Bygg UB har jobbet på. Han så på nært hold at de vokste, både som mennesker og fagfolk. Det er en gevinst de tar med seg videre inn i læretiden. Learning by doing –Etableringen av Ungt Bygg var en fin måte å lære på. Learning by doing, kaller vi det vel. Gutta hadde både et mål om å skape en fungerende elevbedrift, og måtte i tillegg lære seg fag for å få bedriften til å gå. Ikke minst da vi var på Gründercamp i Uganda så jeg hvordan de vokste, de måtte jo blant annet holde foredrag på engelsk for de andre deltakerne. Det de tilegnet seg der nede varmer et gammelt lærerhjerte, sier Hjemmen. Ny Ungt Bygg-bedrift etablert Ugandaturen var en høydare, og da de kom hjem tok de 2. plass i konkurransen om beste yrkesfaglige bedrift. Dessuten har gutta vært på lederkurs, og også fått erfaringer når det gjelder personlighetsutvikling, så utbyttet av året med Ungt Bygg var mangfoldig. Og nå har blikkenslagerelever på Sogn Videregående Skole tatt opp tråden og etablert Universal Blikk UB. ■ MARIT BLOMSTRER SOM LÆRLING 22 Marit blomstRer som lærling Hvordan opplever lærlinger hverdagen? Hva er bra, og hva er ikke fullt så bra? Og hvordan liker de faget sitt? Angrer de eller anbefaler de det? Lærling i blomsterdekoratørfaget, Marit Karlsen, forteller om sin arbeidshverdag. Tekst & foto: Bernt Roar Nilsen V i treffer henne i full vigør. Blomsterglede midt i Vika har nettopp åpnet, men hun har allerede laget dagens første bukett. Hverdagen handler om å produsere noe kundene liker. Butikken bugner av råstoff, det er bare å ta for seg. Og det gjør hun til gagns. For Marit Karlsen fra Kråkstad i Follo er i ferd med å gjøre akkurat det hun har lyst til. Lærlingklasse på BLOK –Jeg tok VG1 Design og Håndverk på Vestby Videre gående skole, men så viste det seg at jeg måtte langt opp på Romerike for å ta den linjen jeg ville på VG2. Det endte med at jeg begynte i en voksenopplæringsklasse på BLOK som tilsvarer VG2; det betyr at jeg får en lengre læringstid. Jeg er siste års lærling, og skal ta fagbrevet til våren. Senere har jeg lyst til å ta Botanisk design på Statens skole for gartnere og blomsterdekoratører på Moelv, men vi får se hva det blir til. Jeg har det i hvert fall veldig bra nå, sier Marit. Lage noe som betyr noe Hverdagen hennes handler om kunder og produksjon. Hun elsker å jobbe med hendene, å ha en idé, være krea- tiv, sette sammen ulike farger, og til slutt se et resultat som kunden blir fornøyd med. Det å lage noe som betyr noe for andre er viktig, enten det dreier seg om bryllup eller begravelse. Og det meste kan dekoreres med blomster. Vinmonopolet ligger vegg i vegg, og det hender det kommer folk innom som vil ha dekorert en flaske god vin. Tar bilder og skriver logg –Det beste er at jeg lærer å bli blomsterdekoratør, og måten det skjer på. Jeg tar bilder underveis og setter ord på prosessen når jeg skriver logg som leveres til BLOK. Slik lærer jeg å bruke fagspråket, og knytter det praktiske opp til fagplanen. Det som også er bra, er at teorien knyttes til det praktiske, vi lærer blant annet om stilhistorie, trender og selvsagt navn på de blomstene vi bruker. Jeg har aldri angret, og kan anbefale de som liker å jobbe med hendene å gå den samme veien. ■ ET FAG I ENDRING 23 “Nye trender og muligheter gjør at du må jobbe iherdig for å følge med og tilfredsstille kundenes krav.” Anita Hope, Lærer og veileder ved BLOK Blomsterdekoratørfaget: Et fag i endrinG Anita Hope er lærer og veileder, blant annet for lærling Marit Karlsen, ved BLOK, Blomsterdekoratørfagets Opplæringskontor. Hun mener faget er i endring. BLOK har hele åtti lærlinger fordelt på trinn 1 og 2, og de kommer fra henholdsvis Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud, Hedmark og Oppland. Anita er lærer og veileder for femten, og hverdagen hennes handler om klasseromsundervisning og bedriftsbesøk. Hun opplever et fag i endring. Mer bevisst sine rettigheter –Jeg tror faget vårt endrer segt mer og annerledes enn mange andre fag. Nye trender og muligheter gjør at du må jobbe iherdig for å følge med og tilfredsstille kundenes krav. Jeg ser også at mange lærlinger er blitt mer bevisst på sine krav og rettigheter. Kanskje burde de samme lærlingene også rette sin oppmerksomhet litt mer mot de pliktene som ligger i det å være lærling. Det vil antagelig bidra til å høyne det faglige nivået, sier Anita. Hun legger til at mange lærlinger selvsagt gjør en flott innsats for sin egen faglige utvikling. Årets NM-tittel gikk til en lærling … Hun vet hva hun snakker om når hun sier at det ligger hardt arbeid bak en god prestasjon. Hun har yrkesfaglærerutdanning i Design og Håndverk i tillegg til at hun nå tar en Master i Yrkespedagogikk. Dessuten ble hun norgesmester i fjor. Men i høst gikk tittelen til en—ja nettopp—en lærling, Elin Susan Havreberg hos Storgaten Blomsterhandel, som slo alle de erfarne og fagutlærte … ■ INVITASJON TIL “BEDRIFTER I BYEN” OHIFs medlemmer er invitert til det årlige møtet mellom næringslivet og bystyret. Tidspunkt: Tirsdag 15. januar 2013 fra kl. 14 - 18.00 Sted: Heftyesalen i Oslo Handelsstands Forenings lokaler, Karl Johans gate 37, 0162 (inngang ved Egon) Møteleder: Ordfører Fabian Stang På dagsorden: • Offentlig innkjøp og lærlingeklausulen, v/Oslo Håndverks- og Industriforening • Internasjonal markedsføring og arbeidsinnvandring, v/Oslo Handelskammer • Hvordan øke Oslo-regionens attraktivitet — og utløse det internasjonale potensial innen reiseliv, besøkende og turisme, v/NHO Oslo og Akershus • Handelsnæringen og byutvikling, v/Oslo Handelsstands Forening I pausen blir det mingling og tapas. Påmelding til [email protected] eller 22 40 10 93. VIKTIGE HENDELSER I OHIF. 15. januar: Bedrifter i byen 23. april: Årskonferanse OHIF 23. april: Generalforsamling OHIF 26-27. april: Kurs i kommunikasjons- og presentasjonsteknikk. Hver måned holdes også styremøter og ressursgruppemøter. For fullstendig oversikt, se www.ohif.no
© Copyright 2024