1. No category

Tekstbok Nivå 1 og Nivå 2 / bokmål
Nivå 1
1. Hva heter du?
2. Familie og skole
3. Hva er klokka?
4. Fra morgen til kveld
5. Butikker og penger
6. På handletur
7. Her bor jeg
8. Transport og reiser
9. Vær og årstider
10. Kropp og fritid
11. Hva skal du bli?
12. Slektninger og venner
1
6
11
14
18
21
26
30
37
41
45
51
Ordliste
56
Nivå 2
1. Høytider 2. På kjøkkenet
3. Familie og seremonier 4. Fritid
5. Kjente personer
6. Kropp og helse 7. Eventyr
8. Skole og utdanning
9. Nord-Norge
10. Sør-Norge
64
76
82
91
97
107
118
125
135
143
Ordliste149
Grammatikk157
Nivå 1
NIVÅ 1 / KAPITTEL 1 - HVA HETER DU?
Kapittel 1
Hva heter du?
Navn: Maria
Hjemland: Argentina
Språk: Spansk
Alder: 15 år
Grammatikk
Læreren: Vi har en ny elev i klassen i dag.
Hun heter Maria. Hvor kommer du fra, Maria?
Maria: Jeg kommer fra Argentina.
Læreren: Snakker du spansk, da?
Maria: Ja, og litt norsk.
Ja/nei - spørsmål
Verbet kommer på
plass nummer 1:
Heter du Marit?
Er du fra Cuba?
Læreren: Hvor gammel er du?
Maria: Jeg er 15 år.
1
NIVÅ 1 / KAPITTEL 1 - HVA HETER DU?
Jeg heter Ibrahim.
Jeg kommer fra Somalia.
Jeg er 14 år.
Jeg snakker somalisk og litt norsk.
Jeg heter Anita.
Jeg er fra Polen.
Jeg er også 14 år.
Jeg snakker polsk.
Jeg heter Ali.
Jeg er fra Pakistan.
Jeg er 13 år.
Jeg snakker punjabi og litt norsk.
2
NIVÅ 1 / KAPITTEL 1 - HVA HETER DU?
By, land og verdensdel
Ibrahim: Hva heter du?
Anita: Jeg heter Anita.
Ibrahim: Hvor kommer du fra?
Anita: Jeg kommer fra Warszawa.
Ibrahim: Er Warszawa et land?
Anita: Nei, det er en by. Landet heter Polen.
Ibrahim: Snakker dere engelsk i Polen?
Anita: Nei, vi snakker ikke engelsk. Vi snakker polsk.
Ibrahim: Hvor ligger Polen?
Anita: Det ligger i Europa.
Grammatikk
Setningsadverbial
Ikke og også skal komme etter verbet i helsetningen.
3
NIVÅ 1 / KAPITTEL 1 - HVA HETER DU?
Grammatikk
Ordstilling i helsetninger
Verbet står på plass nummer 2:
Maria bor i Norge nå.
Nå bor Maria i Norge.
Hvor bor du nå?
Maria er fra Argentina. Hun snakker spansk og litt
norsk. Hun snakker ikke engelsk. Spansk, norsk
og engelsk er språk.
Anita er fra Polen. Polen er et land. De snakker
polsk i Polen. Polsk er også et språk.
Nå bor Maria og Anita i Oslo. Oslo er ikke et land.
Oslo er en by. Maria bor i Norge nå. Anita bor
også i Norge. De lærer norsk.
Anita
Forstår du?
Maria er ny i klassen. Hun snakker
ikke så mye norsk.
Læreren: Nå er det friminutt. Forstår du, Maria?
Maria:
Nei, jeg forstår ikke. Hva betyr friminutt?
Læreren: Friminutt betyr pause. Forstår du?
Maria: Nei, jeg forstår ikke. Norsk er vanskelig!
Anita: Kom Maria, vi går ut!
Læreren: Nå forstår du.
Maria
4
NIVÅ 1 / KAPITTEL 1 - HVA HETER DU?
Ti indianere små
En og to og tre indianere,
fire, fem og seks indianere,
sju og åtte og ni indianere,
ti indianere små.
Så ble de ti og ni og åtte indianere,
sju og seks og fem indianere,
fire, tre og to indianere,
en indianer igjen.
Reven er en hønsetyv
En - to - tre - fire - fem - seks - syv.
Reven er en hønsetyv.
Syv - seks - fem - fire - tre - to - en,
reven stjal et hønseben.
Tradisjonelle barneregler
5
N I VÅ 1 / K A P I T T E L 2 - FA M I L I E O G S KO L E
Kapittel 2
Familie og skole
Grammatikk
Familien til Maria
Maria bor i Langgata 2. Hun bor sammen med
ei tante og mannen til tanta. Tanta til Maria er fra
Argentina, og mannen til tante er fra Norge. De
har to barn, en gutt på tolv år og ei jente på to år.
Gutten heter Emilio, og jenta heter Linda. Mora og
faren til Maria bor i Argentina.
Ubestemt og bestemt
Maria har ei (en) tante.
Det er tanta til Maria.
Tante har en mann.
Det er mannen til tante.
Hint
Se nettressursen for flere bilder av skoleord og øvelser med tall.
6
N I VÅ 1 / K A P I T T E L 2 - FA M I L I E O G S KO L E
Familien til Ibrahim
Ibrahim bor i Nygata 4. Han bor sammen med
mamma og pappa og sju søsken. De er fire
gutter og fire jenter.
Familien til Anita
Anita og foreldrene til Anita bor i Tunveien 10. Mora
til Anita skal snart ha en baby. Anita har en bror i
Tyskland og ei søster i England. Søstera til Anita er
gift og har to barn.
Grammatikk
Flertall av hankjønn og hunkjønn:
Flertall av intetkjønn:
En gutt – fire gutter
Ei jente – fire jenter
Et barn – to barn
Men: Et minutt – to minutter
7
N I VÅ 1 / K A P I T T E L 2 - FA M I L I E O G S KO L E
Familien til Ali
Læreren: Hvem bor du sammen med, Ali?
Ali: Mamma og pappa og fire søsken.
Læreren: Hvor gamle er de?
Ali: 8, 17, 18 og 19 år.
Hva har du til etternavn?
Læreren: Hva har du til etternavn, Maria?
Maria: Fuentes.
Læreren: Kan du stave det?
Maria: F U E N T E S.
Læreren: Hva er adressen?
Maria: Storgata 2.
Læreren: Har du mobil?
Maria: Ja, nummeret er 9 0 8 6 4 0 9 3.
Læreren: Har du telefon hjemme også?
Maria: Ja, det er 5 7 8 2 6 1 0 9.
Grammatikk
Hvor gammel er du?
Hvor gamle er de?
8
N I VÅ 1 / K A P I T T E L 2 - FA M I L I E O G S KO L E
I telefonen
Tanta til Maria: Hallo, det er Anna.
Anita: Hei, det er Anita.
Tanta til Maria: Hei Anita.
Anita: Er Maria hjemme?
Tanta til Maria: Ja, vent litt.
Maria: Hallo?
Anita: Hei, det er Anita.
Maria: Hei Anita. Hvordan går det?
Anita: Bare bra, takk. Og med deg?
Maria: Det går bra. Blir du med ut?
Anita: Ja, gjerne.
Broren til Ali: Hallo, det er Asif.
Ibrahim: Hei, det er Ibrahim.
Er Ali hjemme?
Broren til Ali: Nei, han er ute nå.
Ibrahim: OK. Ha det.
Broren til Ali: Ha det.
Grammatikk
Ut – ute
Ali er ute.
Blir du med ut?
9
N I VÅ 1 / K A P I T T E L 2 - FA M I L I E O G S KO L E
Hva gjør Maria på skolen?
Maria og Ali er på skolen. De sitter i klasserommet. Læreren står ved tavla.
Maria sitter ved pulten. Hva gjør hun? Hun leser i boka. Hun skriver med
blyant i skriveboka.
Grammatikk
Ubestemt og bestemt form av substantivet:
Hankjønn: en gutt – gutten
Hunkjønn: ei (en) jente – jenta
Intetkjønn: et bord – bordet
10
NIVÅ 1 / KAPITTEL 3 - HVA ER KLOKKA?
Kapittel 3
Hva er klokka?
Unnskyld, hva er klokka?
Ibrahim: Unnskyld, vet du hva klokka er?
Maria: Dessverre, jeg har ikke klokke.
Ibrahim: OK, det er greit.
Anita:
Unnskyld, hva er klokka?
Maria: Klokka er halv tre.
Anita: Takk.
Ibrahim:
Unnskyld, vet du hva klokka er?
Anita: Den er fem på seks.
Ibrahim: Takk.
Ibrahim: Unnskyld, hva er klokka?
Maria: Den er kvart på fire.
Ibrahim: Takk skal du ha!
Maria: Bare hyggelig.
11
NIVÅ 1 / KAPITTEL 3 - HVA ER KLOKKA?
Ukedagene
En uke har sju dager.
Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag.
Hvilken dag er det i dag?
12
NIVÅ 1 / KAPITTEL 3 - HVA ER KLOKKA?
Klokka
Klokka ett var jeg mett
Klokka to måtte jeg på do
Klokka tre måtte jeg le
Klokka fire måtte jeg flire
Klokka fem fikk jeg en klem
Klokka seks så jeg ei heks
Klokka sju måtte jeg snu
Klokka åtte så jeg ei rotte
Klokka ni var jeg fri
Klokka ti ville jeg ri
Klokka elleve måtte jeg skjelve
Klokka tolv så jeg et troll
Tradisjonell barneregle
13
Nivå 2
63
NIVÅ 2 / KAPITTEL 1 - HØYTIDER
Kapittel 1
Høytider
Jul
Jula feirer vi til minne om at Jesus ble født. Før jul er
det vanlig å ha en lysestake med sju lys eller en stjerne
i vinduet. På lille julaften, 23. desember, er det mange
som pynter juletreet. På julaften, 24. desember, går
mange i kirken før de spiser en god middag med familie
og venner. Under juletreet ligger det pakker som man
åpner om kvelden.
Nyttårsaften
Nyttårsaften feirer vi også med god mat sammen med
venner eller familie. Klokka tolv sender mange opp
fyrverkeri og ønsker hverandre godt nyttår.
64
NIVÅ 2 / KAPITTEL 1 - HØYTIDER
Før jul
Maria: Hei, hvor har du vært?
Anita: Jeg har vært i sentrum og kjøpt julegaver. Hva med deg?
Maria: Jeg har vært på postkontoret og sendt noen julekort.
Anita: Har du skrevet mange julekort?
Maria: Ja, kanskje ti stykker. Men nå må jeg hjem. Jeg skal hjelpe tante å bake pepperkaker. Har du lyst til å være med?
Anita: Ja, gjerne. Det har jeg aldri gjort før.
Anita
Maria
Grammatikk
Objektpronomen
Jeg – meg, du – deg, han – ham/han, hun – henne, vi – oss, dere – dere, de – dem
65
NIVÅ 2 / KAPITTEL 1 - HØYTIDER
Pepperkakeoppskrift
Sånn gjør du:
Bland smør, sirup og sukker i en kjele. Varm opp til
sukkeret er smeltet. La blandinga bli litt kald.
Rør i fløte og ha i krydder, bakepulver og mel. Rør
alt sammen til en jevn deig. La deigen stå kaldt til
neste dag.
Elt deigen i litt mel på bordet og kjevle den omtrent
3 mm tykk. Stikk ut forskjellige figurkaker og stek
dem på 175 grader i 10 minutter.
66
Du trenger:
- 150 g smør
- 1 dl sirup
- 2 dl sukker
- 1 dl fløte
- ½ ts nellik
- ½ ts ingefær
- ½ ts pepper
- 2 ts kanel
- 1 ts bakepulver
- 450 g hvetemel
NIVÅ 2 / KAPITTEL 1 - HØYTIDER
Grammatikk
Sammensatte ord
Mange norske ord er
sammensatte. De er
laget av to eller flere
ord.
Festsal
= fest + sal
Pepperkakehus
= pepper + kake + hus
Juleavslutning
Det er fredag 20. desember. Klassen til Rosanna skal
ha juleavslutning og spille et julespill om Jesu fødsel.
Rosanna skal være Maria. Mor har hjulpet til med
å lage klær til henne - lang, brun kjole og hvitt sjal.
Dokka hennes skal være Jesusbarnet. Noen elever
skal være gjetere, andre skal være engler. Foreldre,
besteforeldre og søsken kommer til avslutningen i
gymsalen. Når julespillet er slutt, klapper alle.
Julenissen kommer
Et stort juletre står pyntet midt på gulvet. Etter
julespillet går alle rundt juletreet. Både store og små
synger julesangene. Men plutselig banker det hardt
på døra til festsalen. Det blir stille, og noen roper:
”Kom inn!” Inn kommer en svær mann med langt,
hvitt skjegg, rød frakk og lue. På ryggen har han en
stor, tung sekk. ”Er det noen snille barn her?” spør
han med mørk stemme. ”Ja”, roper ungene. ”Her er
alle snille!” Snart har alle fått pakke av nissen, og det
er en pose med frukt og godteri.
Det siste ordet forteller
mest om hva ordet
betyr. Det første ordet i
sammensetningen sier
noe mer om det siste.
Skolejente
= ei jente som går på
skolen
Jenteskole
= en skole for jenter
Noen ganger kommer
det en e eller en s
mellom de to ordene i
sammensetningen.
Juletre
Arbeidsdag
67
NIVÅ 2 / KAPITTEL 1 - HØYTIDER
Bjelleklang
Bjelleklang, bjelleklang
over skog og hei!
Hør på bjellens muntre klang,
når Blakken drar i vei!
Følg oss ut! Følg oss ut
over mo og myr.
Der hvor veien slynger seg
i skogens eventyr.
Det klinger over veien en munter melodi.
Som fuglene i heien så lystig stemmer i.
Bjelleklang, bjelleklang
over skog og hei!
Hør på bjellens muntre klang,
når Blakken drar i vei!
”Bjelleklang” av James Lord Pierpont (1822–1893), norsk tekst av Juul Hansen (1913–1981)
68
NIVÅ 2 / KAPITTEL 1 - HØYTIDER
Julekveldsvisa
Nå har vi vaska golvet og vi har børi ved,
og vi har sett opp fuggelband og vi har pynta tre`.
Nå sett vi øss og kvile og puste på ei stund,
imens je rugger vogga, så bror din får en blund.
Dra krakken bortåt glaset, så sett vi øss og ser
og prøve finne leia der julestjerna er,
den blankeste ta alle, hu er så klar og stor
-du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.
Hu er så snill den stjerna, hu blonke,kan du sjå?
- og nå skal je fortælja og du ska høre på.
Den fyste gong ho skinte så laga hu ei bru
imilla seg og himmel`n og ei krubbe og ei ku.
I krubba låg en liten gut så fresk og rein og go`
og mor hass dreiv og stelt`n og far hass sto og lo,
og gjetergutta deromkring dom kute tel og frå
og bar med seg små lamonger som gutten skulle få.
Og tel og med tre vise menn-dom rei i flere da`r
og ingen visste vegen og itte ‘hen det bar,
men stjerna sto og blonke på himmelhvelven blå
så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå.
”Julekveldsvisa” av Alf Prøysen (1914-1970)
69
NIVÅ 2 / KAPITTEL 1 - HØYTIDER
Glassmaleri
Påske
Påsken feirer vi til minne om at Jesus døde og sto opp igjen. Mange pynter
med gule lys, påskekyllinger og egg. Noen reiser på ferie på hytta på fjellet.
Vi har fri skjærtorsdag, langfredag og 2. påskedag.
Pinse
Pinsen er også en kristen høytid som kommer 50 dager etter påske med en
ekstra fridag. Pinse feirer vi til minne om Den hellige Ånd.
70
NIVÅ 2 / KAPITTEL 1 - HØYTIDER
Ja, vi elsker dette landet
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.
Og den saganatt som senker,
senker drømmer på vår jord.
Norges nasjonalsang, ”Ja, vi elsker dette landet ” av Bjørnstjerne M. Bjørnson (1832-1910)
71
NIVÅ 2 / KAPITTEL 1 - HØYTIDER
1. mai
1. mai er arbeidernes dag i alle land, og mange går i tog.
Det er fridag.
17. mai
17. mai er Norges nasjonaldag. Barna har flagg, og
store og små går i tog. Musikkorpsene spiller. Etter
toget er det leker, is og pølser på skolene. Mange
går med bunad, en folkedrakt som er forskjellig fra
landsdel til landsdel. Russen feirer at de er ferdig med
videregående skole.
23. juni
Sankthansaften er ikke fridag, men vi feirer
midtsommernatten ved å brenne bål og grille ved sjøen.
72
NIVÅ 2 / KAPITTEL 1 - HØYTIDER
På fjellet i påsken
Ibrahim har en norsk venn. Familien hans
har hytte på fjellet, og i år fikk Ibrahim være
med Stian på hytta. Hytta ligger like ved et
stort skisenter der man kan kjøre slalåm eller
stå på snøbrett. Både Ibrahim og Stian står
på snøbrett.
Det er flere bakker ved skisenteret. Noen
er korte og ikke så bratte. Der står de små
barna på ski og på akebrett. En av bakkene
er veldig bratt og lang. Ibrahim og Stian tar
heisen opp til toppen av en bakke der det
er mange kuler som de kan hoppe på. Det
er veldig gøy, og de holder på hele dagen.
Foreldrene til Stian liker å gå langrenn. En
dag er også Ibrahim og Stian med. De går
gjennom skogen og etter hvert kommer
de opp på fjellet. Der tar de en pause. De
drikker kakao fra termos og spiser matpakke
med brødskiver og sjokolade. Så flink du
er til å gå på ski, Ibrahim, sier foreldrene til
Stian. Takk, sier Ibrahim.
73
NIVÅ 2 / KAPITTEL 1 - HØYTIDER
Høytider i andre land
Omar og Svetlana er to av hjelpelærerne i mottaksklassen. Omar kommer fra
Gambia og Svetlana fra Russland. De forteller litt om høytider i de landene de
kommer fra.
Læreren: Omar, feirer dere jul i Gambia?
Omar: Ja, noen gjør det. Men de som er muslimer, har en annen høytid, eid, som likner på norsk jul. Vi gir gaver til hverandre, slakter et lam og feirer sammen med familien.
Læreren: Men er eid alltid i desember?
Omar: Nei, eid kommer alltid to måneder og ti dager etter ramadan, som er den andre høytiden vår. Tidspunktet flytter seg elleve dager hvert år.
Svetlana: Ramadan er den måneden da dere ikke kan spise og drikke hele dagen, ikke sant?
Omar: Ja, det stemmer. Vi kan bare spise om kvelden og tidlig på morgenen.
Svetlana: Blir du ikke veldig sulten, da?
Omar: 74
Vi blir vant til det. Og når vi spiser om kvelden, er det veldig koselig.
NIVÅ 2 / KAPITTEL 1 - HØYTIDER
Svetlana forteller om
nyttårsfeiringen i Russland
Nyttårsaften er den største høytiden i Russland.
Først feirer vi sammen med kolleger på jobben,
og om kvelden med familien hjemme.
Kvart på tolv nyttårsaften holder den russiske
presidenten tale for folket på TV. Så skåler de
voksne med sjampanje, først for det gamle året,
og så for det nye året.
Det nye året starter med at barna får gaver. Av og
til ligger gavene bare under juletreet. Nissen har
vært der. Eller foreldrene betaler for en nisse som
ringer på døra og kommer med gaver til barna.
I Russland kalles nissen Bestefar Frost. Han ser
ut som den amerikanske, rødkledde Santa Claus,
men både skjegget og klærne er lengre. Ofte
kommer nissen sammen med barnebarnet sitt,
Snøjenta. Hun er en pen jente med lyst hår og blå
kjole.
75
N I VÅ 2 / K A P I T T E L 2 - PÅ K J Ø K K E N E T
Kapittel 2
På kjøkkenet
Sjokoladekake
- 3 egg
- 2 dl farin (sukker)
- 225 g margarin
- 2 ts bakepulver
- 3 ss kakao
- 1 1/2 dl melk
- 4 dl hvetemel
Glasur
- 300 g melis
- 100 g margarin
- 2 ts vaniljesukker
- 1 1/2 ss kakao (pulver)
- 3 ss kaffe (kokt)
Sjokoladekakeoppskrift
Pisk eggedosis av egg og farin. Smelt margarin
og bland det i. Ha i resten av ingrediensene. Stek
kaka i 25 - 30 minutter ved 200 grader.
La kaka stå og kjølne til den er lunken. Lag
så glasuren og stryk den over kaka med en
slikkepott.
Hint
Se nettressursen for flere bilder av kjøkkenutstyr.
76
N I VÅ 2 / K A P I T T E L 2 - PÅ K J Ø K K E N E T
Når skal vi ta ut kaka?
Emilio: Når er kaka ferdig, Maria?
Maria: Jeg satte den i ovnen for ti minutter siden.
Emilio: Hvor lenge skal den stå inne, da?
Maria:
I 25 til 30 minutter.
Emilio: Da kan vi ta den ut om cirka et kvarter.
Maria:
Ja, men så må den stå og kjøle seg før vi kan spise den.
Emilio: Hvor lenge da?
Maria: I en halv time, kanskje.
Emilio: Så lenge? Jeg har så lyst på kake.
Maria: Du må være litt tålmodig!
Grammatikk
Tidsuttrykk
Når vi snakker om framtid, bruker vi preposisjonen om.
Vi må ta ut kaka om ti minutter.
Når vi snakker om fortid, bruker vi uttrykket for ... siden.
Jeg satte kaka inn i ovnen for fem minutter siden.
Når vi svarer på hvor lenge, bruker vi i:
Kaka har stått i ovnen i fem minutter.
77
N I VÅ 2 / K A P I T T E L 2 - PÅ K J Ø K K E N E T
Vaffeloppskrift
Du trenger:
Bland alle ingrediensene godt, bortsett fra smør.
La røra stå og svelle en halv time.
Bland i smeltet smør like før steking.
Smør vaffeljernet før du steker den første vaffelen.
Spis vaflene med sukker eller syltetøy.
Grammatikk
I oppskrifter bruker vi ofte imperativ.
Du skal smelte smøret. – Smelt smøret.
78
- 2 egg
- 2-3 ss sukker
- 50 gram hvetemel
- 1/2 ts bakepulver
- 1/2 liter H-melk
- 3-4 ss smør
N I VÅ 2 / K A P I T T E L 2 - PÅ K J Ø K K E N E T
Skal vi lage vafler?
I går laget Maria vafler. Først tok hun to egg
fra kjøleskapet, hakket hull på skallet og
helte eggehviten og eggeplommen ned i en
bolle. Så helte hun i sukkeret og pisket det
sammen. Deretter målte hun opp hvetemelet.
Så helte hun melet oppi bollen sammen med
bakepulveret. Melka blandet hun i røra litt
etter litt. Så fikk røra stå og svelle en stund.
Deretter varmet hun vaffeljernet og smurte det
med litt margarin.
Til slutt stekte hun vaflene og la dem på en
tallerken med en gaffel. Så ropte hun på
familien: Nå er vaflene ferdige!
79
N I VÅ 2 / K A P I T T E L 2 - PÅ K J Ø K K E N E T
Norske mattradisjoner
De norske mattradisjonene har
forandret seg. Folk reiser mer
til andre land. De prøver å lage
mat de har smakt i ferien. I dag
er det lett å få tak i matvarer som
var ukjente før. Pizza, kebab,
wok og taco er vanlig i mange
norske hjem.
Men når det er høytid og
fest, husker vi de gamle
mattradisjonene. Jula er en
viktig høytid, og på julaften vil
østlendinger ha svineribbe.
Vestlendingene spiser pinnekjøtt,
som er laget av salt lammekjøtt.
På Sørlandet vil mange ha fersk
torsk til julemiddagen.
Grammatikk
Gjerne, heller, helst
Hva vil du ha, Anita? Jeg vil gjerne ha et rundstykke.
Vil du ha kebab, Maria? Nei, jeg vil heller ha kake enn kebab.
Vil du også ha kake, Ali? Nei, jeg vil helst ha kebab.
Sammen med heller kan vi bruke mye – mye heller
Sammen med helst kan vi bruke aller – aller helst
80
N I VÅ 2 / K A P I T T E L 2 - PÅ K J Ø K K E N E T
Maria lager mat
Maria liker å hjelpe tanta si på kjøkkenet. Når hun er i hjemlandet Argentina,
pleier hun også å hjelpe mora si med å lage mat. Der er det vanlig at
kvinnene lærer døtrene sine matlaging.
Onkelen til Maria er også flink å lage mat. Maria har lært å lage pannekaker
og risgrøt av onkelen sin. Det er ikke vanskelig. Når hun og fetteren hennes,
Emilio, er alene hjemme, setter de ofte en pizza i ovnen. Det er veldig lett.
Grammatikk
Refleksive eiendomsord: sin/si/sitt/sine
Vi bruker sin, si, sitt og sine for å vise tilbake til subjektet i samme setning:
Eva er gift med Tom. Hun elsker mannen sin. Han elskar kona si.
De har et hus, og de trives i huset sitt. De har to barn. De elsker barna sine.
Vi bruker ikke sin, si, sitt, sine når substantivet er subjekt i setningen:
Eva er gift. Mannen hennes heter Tom. De har barn.
Barna deres heter Silje og Marius.
I setningene under viser deres og hans ikke tilbake til subjektet i samme setning:
Tom har en venn som heter Eric.
Eric besøker Tom og hilser på kona hans og barna deres.
81
N I VÅ 2 / K A P I T T E L 3 - FA M I L I E O G S E R E M O N I E R
Kapittel 3
Familie og seremonier
Seremonier
Når det skjer viktige ting i livet, har vi en seremoni.
Når et barn blir født, er det barnedåp.
Når et barn blir voksen, er det konfirmasjon.
Når to mennesker vil gifte seg, feirer de bryllup.
Når noen dør, har vi begravelse.
82
N I VÅ 2 / K A P I T T E L 3 - FA M I L I E O G S E R E M O N I E R
Barnedåp
Noen måneder etter at et barn er født, vil mange
foreldre døpe barnet sitt i kirken. Etter dåpen er
det stor fest med familie og venner.
Ca. 80% av de som blir født i Norge, blir døpt
som barn. De som ikke vil døpe barna i kirken,
kan velge en navneseremoni isteden. En slik
seremoni arrangeres av Human-Etisk Forbund.
Bryllup
Over halvparten av de som gifter seg, gifter seg i
kirken. Men man kan også gifte seg på rådhuset
eller tinghuset.
I Norge er det blitt vanlig for mange å bo sammen
uten å gifte seg. Ca. en fjerdedel av alle par som
bor sammen, er samboere.
Konfirmasjon
Det er tradisjon i Norge å konfirmere seg når man er ca. 15 år. Da går
man på et kurs for å lære mer om kristendommen. Konfirmasjonstida
slutter med en seremoni i kirken og en fest for familien.
I dag er det også mulig å ta humanistisk konfirmasjon. Ungdommene
lærer da om humanistiske verdier, og kurset blir avsluttet med en
seremoni på rådhuset eller tinghuset.
83
N I VÅ 2 / K A P I T T E L 3 - FA M I L I E O G S E R E M O N I E R
Seremonier i andre land
Marit: Omar, har dere også dåp i ditt hjemland, Gambia?
Omar: Ja, de som er kristne har det, men de fleste som bor i Gambia er muslimer, og vi har en litt annen seremoni.
Marit: Hvordan er den seremonien?
Omar: Den åttende dagen etter at et barn er født, har vi en fest. En imam kommer hjem til oss og ber og leser fra Koranen, og barnet får navn.
Marit: Blir muslimske barn konfirmert?
Omar: Nei, men guttene blir omskåret.
Marit: Når skjer det?
Omar: Jeg ble omskåret da jeg var fem år. Men her i Norge blir de fleste omskåret med en gang de er født, på sykehuset.
Marit: Giftet du deg i moskeen eller i rådhuset?
Omar: Nei, vi giftet oss hjemme i huset til min familie. Det er vanlig hos oss. Men festen begynte i huset til foreldrene til kona mi.
84
N I VÅ 2 / K A P I T T E L 3 - FA M I L I E O G S E R E M O N I E R
Forskjellige religioner
De fleste som bor i Norge er kristne. De
fleste som bor i Gambia er muslimer. Omar er
muslim. Marit er kristen. I India er det mange
hinduer. I Thailand er de fleste buddhister.
Religionene har forskjellige gudshus. Det kan
være en kirke, en moské, et tempel eller en
synagoge.
Grammatikk
Substantiv og adjektiv vi bruker om
religioner og troende:
Kristendom
Han er kristen. De er kristne.
Det er en kristen tradisjon.
Islam
Hun er muslim. De er muslimer.
Det er en islamsk/muslimsk tradisjon.
Buddhisme
Han er buddhist. De er buddhister.
Det er en buddhistisk tradisjon.
Hinduisme
Hun er hindu. De er hinduer.
Det er en hinduistisk tradisjon.
Jødedom
Han er jøde. De er jøder.
Det er en jødisk tradisjon.
85
N I VÅ 2 / K A P I T T E L 3 - FA M I L I E O G S E R E M O N I E R
Grethe og Petter ble skilt
Grethe og Petter giftet seg for 14 år siden. De fikk to barn, og Grethe var
hjemme med barna. Petter jobbet mye.
- Hvorfor er du aldri hjemme? Jeg er sliten, sa Grethe.
- Jeg er også sliten, sa Petter, og du klager så mye.
De begynte å krangle, og til slutt ble de skilt.
Før i tiden var det ikke så vanlig å skille seg, og det var vanskelig å være enslig
mor. I dag er det ganske vanlig. Mange barn bor hos mor og far annenhver uke,
og har god kontakt med begge foreldrene.
86
N I VÅ 2 / K A P I T T E L 3 - FA M I L I E O G S E R E M O N I E R
Petter blir forelsket
Etter en stund traff Petter en ny dame, Trine, og de
ble forelsket. Etter en stund flyttet de sammen og ble
samboere. Etter ett år spurte han Trine:
- Vil du gifte deg med meg?
- Ja, jeg vil gjerne gifte meg med deg, svarte Trine.
Petter ble glad.
- Når skal vi gifte oss, da?
- Til sommeren, svarte Trine. Sommerbryllup er best.
Grammatikk
Refleksive verb:
Jeg gifter meg.
Du gifter deg.
Han gifter seg.
Hun gifter seg.
Vi gifter oss.
Dere gifter dere.
De gifter seg.
Bryllup
Trine og Petter giftet seg på rådhuset. Etter vielsen
hadde de bryllupsfesten på en restaurant. Det var
omtrent 50 gjester. Siri og Magnus var også der.
Middagen varte i over tre timer. Mens de spiste, var det
mange som holdt tale til brudeparet. Noen hadde laget
sanger som de sang. Etter middagen var det dans. Da
festen var slutt, var Siri og Magnus veldig trøtte.
87
N I VÅ 2 / K A P I T T E L 3 - FA M I L I E O G S E R E M O N I E R
Magnus og Siri er søsken
Magnus er ti år. Søstera hans, Siri, blir snart tolv. Nå bor de sammen med
mora, som heter Grethe. Grethe har en samboer som heter Kristian. De har en
datter som heter Lise, og som er atten måneder gammel.
Annenhver helg og hver onsdag er Magnus og Siri hos faren, som heter Petter.
Nå er Petter gift med Trine. Trine og Petter har to barn, Kine, som er fire år
gammel, og Einar som snart blir tre.
Magnus har ei søster, Siri, og Siri har en bror, Magnus. Men i tillegg har de tre
halvsøsken. De reiser på ferie sammen med faren sin i tre uker hver sommer.
Grammatikk
Som
Magnus har en søster. Hun heter Siri. Hun er tolv år.
Magnus har en søster som heter Siri og som er tolv år.
88
N I VÅ 2 / K A P I T T E L 3 - FA M I L I E O G S E R E M O N I E R
Hvem er eldst?
Grethe har tre barn. Siri er tolv år. Hun er eldst.
Magnus er yngre enn Siri. Han er ti år. Men Lise er
yngst. Hun er bare atten måneder gammel.
Foreldrene til Siri og Magnus er skilt. Petter har
giftet seg med en dame som heter Trine. De har
to barn som heter Kine og Einar. Kine er eldre enn
Einar. Hun er fire år, mens Einar er snart tre år.
Jeg er størst av barna, sier Siri. Du er mindre enn
meg, Magnus.
Ja, men jeg er større enn Kine og Einar, sier
Magnus. Og Lise er minst av alle.
Grammatikk
Regelmessig gradbøying
høy – høyere (enn) – høyest
fort – fortere (enn) – fortest
Uregelmessig gradbøying
stor – større – størst
liten – mindre – minst
gammel – eldre – eldst
ung – yngre – yngst
89
N I VÅ 2 / K A P I T T E L 3 - FA M I L I E O G S E R E M O N I E R
Det står ein friar ut i gar`e
”Det står ein friar ut i gar`e mor lilla. Hau, hau!
Det står ein friar ut i gar`e mor lilla. Hau, hau!”
“Kor mange pengar haver han, du mi dotter Dalia?
Kor mange pengar haver han, du mi dotter Dalia?”
”To hundre riksdaler, seier han, at han har.
To hundre riksdaler, seier han, at han har.”
”Sei han nei, vis han vei, du mi dotter Dalia.
Sei han nei, vis han vei, du mi dotter Dalia”
”Det står ein friar ut i gar`e mor lilla. Hau, hau!
Det står ein friar ut i gar`e mor lilla. Hau, hau!”
“Kor mange pengar haver han, du mi dotter Dalia?
Kor mange pengar haver han, du mi dotter Dalia?”
”Fem hundre riksdaler, seier han, at han har.
Fem hundre riksdaler, seier han, at han har.”
”Lat opp døra, slepp han inn, du mi dotter Dalia.
Lat opp døra, slepp han inn, du mi dotter Dalia.”
Norsk folkevise
90