Malene J. Nyhagen HIOF, DMPRO13 - Nettjournalistikk med Ragnhild Fjellro Student Økonomi, studie og jobb. Flere og flere studenter velger å ha jobb ved siden av studiene, men lønner dette seg? Studenter velger ofte å ta en deltidsjobb ved siden av studiene for at pengene skal klare å strekke til alt som boligleie, litteratur, mat o.s.v. Ofte er det ikke nok penger studentene får utgitt av lånekassen, og lever derfor under Norges fattiggrense hver måned. MALENE J. NYHAGEN Dagens studenter opplever mye press og stress ved arbeid ved siden av studiene ender dette ofte med at de nedprioriter studiene. Dette sier Marianne Klever Næss om saken. Arbeidserfaring Arbeidserfaring er noe mange arbeidsgiver krever i dagens samfunn, men hvis du er student er det ofte greit å ha en jobb på siden av studiene som er faglig relevant og motiverende for for å fortsette på satt utdanningsvalg. Marianne Klever Næss sier det er nyttig for de som klarer å få dette til å gå rundt, men er en vanskelig balansegang for mange studenter i dag. For lite penger i bøssa Basis støtten til lånekassen ligger på 97 850,- for et undervisningsår (ti-måneder), som er fra starten av august til ut mai året etter. Ved å da få basis støtten til lånekassen har du da 19 570,- å lever for den første måneden i halvåret og 7 338,75,- i månedene ellers, men dette er ikke nok. En student skal da få til å betale eventuelt transport fram og tilbake fra skolens område, mat, boligleie, regninger, litteratur o.s.v. Marianne Klever Næss sier lånekassen gir ekstra stipend til de som ikke kan jobbe ved siden studiene, dette på beviser vel at selv lånekassen vet at man ikke bare kan leve på studielån. Lånekassen, hvor mye kan du få ved basis støtten til lånekassen. Malene J. Nyhagen HIOF, DMPRO13 - Nettjournalistikk med Ragnhild Fjellro Lån I tillegg til at man da her denne basis støtten fra lånekassen, kan man også søke ett ekstra lån ved siden av. Dette lånet er da på en verdi av 58 854,- og gjelder da får ett utdanningsår. På ett år vil du ha fått inn 218 283,- med disse sammenlagt som da vil si at du får ca. 21 828,3,- i måneden å leve for og dette er jo da en mere fornuftig ''lønn'' å leve for i måneden. Og ved dette tilbudet blir 50 prosent gjort om til stipend og de resterende andre 50 prosenten vil stå som lån. Dett betyr at du vil ha ett lån på 148 348,- i det du er ferdig med din bacehlor grad og det er det jo ikke mange som ønsker. Jobben Mange studenter kan syntes det er vanskelig å si nei til ekstravakter på arbeidsplassen pga det gir litt ekstra penger å rutte med når neste måned kommer, derfor velger studenter å ta vakter isteden for å prioritere å arbeide med skolearbeid. Marianne Klever Næss sier studenter sliter seg ut på grunn av det er vanskelig å si nei og tar på seg mere en det de orker. Stine Marie Hov Karlsen sier i perioder der jeg må ta flere ekstravakter fordi jeg vet at det kommer en regning eller lignende så tar jobben mye tid, men med de dagene det bare skole eller bare jobb så går det fint. Men ikke når jeg har begge deler samtidig. Prioritering Norske bachelorstudenter bruker i gjennomsnitt 32 timer på studiene og 11 timer på lønnet arbeid ukentlig. En internasjonal sammenligning viser at svenske og danske studenter studerer mer og jobber mindre. Dette viser foreløpige tall fra studentundersøkelsen Eurostudent V som arrangeres hvert tredje år. Hovedresultatene fra undersøkelsen kommer i februar neste år. Dette sier Kurt Jonny Einarsen, statsviter og rådgiver i SSB. Norges fattiggrense Fattiggrensen i Norge er for en husholdning 196 000,- i året, dette var på bevist i år 2008 etter OECD(Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) - normen. Det er denne normen som brukes i Norge, og den gir oss 200 000 fattige. Etter at EU(Den europeiske union) – normen kom er fattiggrensen for en husholdning i Norge på 235 200,- i året, dette var på bevist i år 2008, og denne normen ga Norge 600 000 fattige. En av de problemene med denne fattigdoms definisjonen er at den kun ser på inntekt og ikke på de faktiske utgiftene folk har. SIFO(Statens Institutt for Forbruksforskning) anslår at en voksen person skal kunne klare seg på drøyt 6 500,- i måneden, dette var på bevist i år 2006. Og dette er for å leve på et rimelig forbruksnivå. Med et rimelig forbruksnivå menes det et forbruk som kan godtas av folk flest og i dette rimelige forbruksnivået er det ikke regnet med bo-utgifter. Studentundersøkelse En studentundersøkelse som ble gjennomført i 1889, 2005 og i 2010 som tok for seg studieforhold, studiefinansiering, arbeid, boforhold, sosiale nettverk, fritidsvaner og helse. Påviser at 60 prosent av studentene arbeider ved siden av studiene, og ni av ti studenter har yrkesinntekt i løpet av året 2010 som inntektsregisteret viser. Disse inntektene utgjorde over halvparten av studentens disponible beløp (inntekt etter skatt, inkludert studielån), støtten fra lånekassen utgjorde 41 prosent av totalbeløpet, mens andre inntekter stod for 6 prosent. Median yrkesinntekt for studentene var om lag 97 000 kroner i 2010 og beløpet har økt med 24 prosent i realverdi siden 2005 undersøkelsen. Malene J. Nyhagen HIOF, DMPRO13 - Nettjournalistikk med Ragnhild Fjellro Studentstøtten har gått ned med 1 prosent i sammen perioden når man tar hensyn til prisutviklingen. 71 prosent av studentene bor i leid bolig, mens 17 prosent eier boligen sin. Ni av ti har utgifter til husleie eller boliglån. Studentene har høyre boutgifter i 2010 enn i 2005. Levekårsundersøkelsen for studenter viser at gjennomsnittlige utgifter til bolig var om lag 5400 kroner i måneden, dette er en økning i løpende kroner på 16 prosent sammenlignet med 2005. Halvparten av studentene kan sies å ha høy boutgiftsbelastning, det vil si at de bruker mer enn en fjerdedel av husholdningsinntekten på boutgifter. Over halvparten av studentene har mottatt økonomisk støtte fra familien til dekning av utgifter siste år. En av fire har mottatt mins 10 000 kroner. De som får støtte får om lag 9 000 kroner i året (median). Flere enn før oppgir foreldrene som din nest viktigste inntektskilde etter studielånet. Det er også en svak økning i andelen studenter som mottar regelmessig økonomisk støtte fra familien. De fleste studenter tar opp studielån og det er liten variasjon i hvor mye de regner med å låne, om lag 300 000 kroner etter endt studium. Beløpet varier med utdanningens lengde og studiested. Enkelte studenter har også andre lån i tillegg, slik som kredittkortgjeld og forbrukslån. Seks av ti studenter har kredittkort og 30 prosent av disse har ubetalt kredittkortgjeld. I gjennomsnitt skylder studentene 11 000 kroner på slike kort. Andelen studenter som har kredittkort og som skylder penger øker med alderen. Eldre studenter skylder mer penger enn yngre og studenter med forsørgeransvar skylder mer enn dem uten barn. Det er et mindretall av studenter som har betalingsvaskligheter når det kommer til betalinger av regninger og uforutsette utgifter. Færre studenter enn tidligere har problemer med å klare seg økonomisk , 18 prosent har ofte eller av og til vansker med å klare løpende utgifter til for eksempel mat, bolig, transport, mot 27 prosent av studentene i 2005. Kvinnelige studenter ser ut til å ha noe hyppigere vansker enn mannlige studenter, og enslige noe mer enn par, men forskjellene er små. Studentene bruke litt mindre penger i 2010 en i 2005 på løpende utgifter, med unntak av boutgifter, når vi korrigerer dor den generelle prisstigningen. Utgifter til dagligvarer utgjør den største på posten. Menn bruker noe mer kvinner på sosiale aktiviteter, mens kvinner i noe større grad ser ut til å prioritere forbruk (klær). Utvalget for undersøkelsen som var i 2010. For å sikre god representativitet ble utvalgt i to trinn. I første trinn ble undervisningsinstitusjoner trukket, fordelt etter landsdel, institusjontype (universitetet, vitenskaplig høyskole og høyskole) og eierforhold (statlig og privat). Det ble trukket til sammen 26 undervisningsinstitusjoner: - 7 universiteter - 8 vitenskaplige høyskoler (statlige og private) - 7 statlige høyskoler - 4 private høyskoler For å lese mere om denne undersøkelsen kan du gå inn her: http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_201238/rapp_201238.pdf Malene J. Nyhagen HIOF, DMPRO13 - Nettjournalistikk med Ragnhild Fjellro Refleksjonsnotat Denne nyhetartikkelen er om studenters økonomi og hvordan det er å ta et studie med jobb ved siden av. Denne artikkelen er relevant i dag pga det er mange studenter som lever under Norges fattiggrense og derfor på ha jobb ved siden av studiene. Det å jobbe ved siden av studiene tar opp mye av tiden og på fører mye stress og press, det kan jeg si av personlig erfaring. Og pga personlig erfaring av dette er grunnen til at jeg ville skrive dette. Stine Marie Hov Karlsen(26), student ved høyskolen i østfold er min case, dette er fordi hun har det sånn som skal forklares i artikkelen og derfor er henne en attraktiv kilde i denne sammenheng. Marianne Klever Næss(51), avdelingsleder ved SIØ råd og helse ved høyskolen i østfold avd Halden. Hun er den som hjelper studenter i vanskelige situasjoner og derfor har ett syn på forskjellen mellom studenter som jobber ved siden av studiene eller ikke og hvor mye stress dette påtar kroppen og hvordan det går utover konsentrasjonen til studentene. Kurt Jonny Einarsen, statsviter og rådgiver i SSB(Statistisk sentralbyrå). Han har satte stikker på hvordan studentøkonomien er og hvordan det har gått opp og ned gjennom tidene. Dessverre kunne han ikke uttale seg om studentøkonomi pga tallene om studenters økonomi og utskrifter publiseres først i forbindelse med den internasjonale Eurostudentrapporten 26. februar 2015. Derfor kunne han dessverre ikke svare på disse spørsmålene nå. Da publiseres de norske tallene sammen med tall for de andre 27 landene som deltar. Det er kun tall for 6 land for deler av tidsbrukbolken i Eurostudent, ssb har publisert denne gang i Samfunnspeilet. Rapporten som kommer 26. februar er langt mer omfattende. Andre kilder som er brukt i forhold til denne artikkelens innhold: http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_201238/rapp_201238.pdf - En rapport om tidligere undersøkelser om studentøkonomi. http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utuvh/aar/2014-05-23?fane=tabell#content - Stattestikker om studentøkonomi. http://no.wikipedia.org/wiki/Fattigdom - Informasjon om fattigdom og fattigdomsgrenser. http://www.lanekassen.no/nb-NO/ - De som gir ut stipend og lån til studenter. - Informasjon om hvor mye man har krav på osv.