NUMMER 2 – 2012 Har lakseprisene sett bunnen? [ side 10 ] Fish International 2012 i Bremen [ side 24 ] 40 år med fiskerikandidater [ side 28 ] Nye etiketter på fiskekasser [ side 44 ] Anticimex Matsikkerhetsavtale - et omfattende konsept som gir konkurransefortrinn Anticimex Matsikkerhetsavtale er et omfattende totalkonsept der grunnlaget for suksess er samarbeid. Sammen med deg sørger vi for at forhold som negativt kan påvirke næringsmidlenes hygieniske kvalitet avdekkes og utbedres. Skulle det allikevel oppstå problemer, vil vi bistå med all vår fagkunnskap og metoder for at ikke ditt varemerke skal svekkes. Anticimex AS Boks 7095 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 815 48 250 www.anticimex.no [ innhold ] Hva styrer barnas valg av middagsmat 6 Har lakseprisene sett bunnen? 10 Merkbar tilstedeværelse fra ACT Logimark 12 Markedsstrategi for fangstbasert akvakultur av torsk 14 Jøkelfjord Laks: Nye eiere – gammel oppskrift 18 Mindre mangfald vil ikkje styrke havbruksnæringa 22 Fish International 2012 i Bremen 24 Asbjørns spalte: De sovende sildekonsumenter 26 40 år med fiskerikandidater 28 Advokatens hjørne: Betydningen av patenter og lisensavtaler i næringsvirksomhet 30 Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon 73 84 14 00 Telefax 73 84 14 01 Mobil 916 33 222 Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 [email protected] Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Nasjonal kandidatmangel og europeisk krise 32 NM I SJØMAT 2012 – meld deg på! 35 Sjøbua Restaurant, Ålesund 36 Dumping av gruveavfall kysten rundt 38 Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon 72 87 27 77 Mobil 414 32 400 Norge til topps i Bocuse d’Or Europe! 40 Web: www.nsl.no Rett fra rogna: Verden trenger norsk laks! 43 En viktig Norsk Standard for vår næring – NS 9405:2012 44 Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Kjøkkenbenken: Hummer naturelle med safransaus 47 Atlantisk laks med PD historikk – et godt råstoff til foredlingsindustrien? 48 Forsidefoto: © Jurgen Meinert FIAS-NYTT 51 Grafisk design: Britt-Inger Håpnes SJØMATNYTT 52 Trykk: Trykkpartner Grytting AS ISSN 0807-1551 Bladet er trykket på miljøpapir. 4 norsk sjømat 2-2012 [ LEDER ] Jeg lover Ved inngangen til mars i år takket Håvard Jørgensen for seg etter nærmere 6 år som leder av Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL). Jeg tok fra samme tidspunkt over der hvor Håvard slapp, og jeg vil i denne sammenheng få takke Håvard for at han overlater en næringsforening som har klart å vinne politisk gehør. Vi har vunnet frem i mange saker som angår våre medlemsbedrifter, men jeg vil her spesielt få nevne en, og det er den økte generiske markedsføringssatsingen i Norge på fisk. På to år har vi til sammen bruk ca 90 millioner, og det vil ikke stoppe der. Markedsføring er ikke skippertak, så dette vil fortsette i årene som kommer. Allerede nå kan vi se at det hjelper. Fiskekonsumet går opp og Norge var i 2011 norsk havbruks- og fiskerinærings største enkeltmarked med en verdi på godt over 5 milliarder kroner. Samtidig ser vi at detaljvarehandelen satser på norsk fisk og rapporterer at salget er sterkt økende for segmentet. I tillegg har sushitrenden slått inn over landet som en tsunami, og jeg kan med egne øyne konstatere at vi har klart å få ungdommen til å bli fiskeelskere. Faktisk har konsumet av denne asiatiske måten å tilberede rå fisk på blitt så sterk at kjøttindustrien forsøker å følge opp med å tilby kjøttbasert sushi. Det gleder en gammel fiskerimann å se at vi blir forsøk kopiert av det mange oppfatter som «storebror» i matfatet. Kanskje får vi også snart se prerigorprodusert kjøttloins i Remabutikkene? Vi har fortsatt mye ugjort i NSL. Av viktige saker vi ønsker å få gjennomslag for som næringsforening, er retten til å utnevne representanter til styrene i Norges Sjømatråd og til Fiskerinæringens Forskingsfond (FHF). Våre medlemmer bidrar med mange millioner i form av avgifter som disponeres av nevnte organisasjoner. Det er derfor svært viktig at vi får lov til å være med på å styre hvordan våre medlemmers bidrag til felleskassen blir nyttet. Noe annet er ikke demokratisk og svært urettferdig. Jeg lover at vi i min tid som leder i NSL aldri skal glemme dette og arbeide for retten til medbestemmelse i Sjømatrådet og FHF, samme som de øvrige organisasjonene i næringa har. Annonser med QR-koder Vi vil minne våre annonsører om at de er velkommen, for de som ønsker det, til å trykke QR-koder i sine annonser i Norsk Sjømat. Dette vil gi annonsene et utvidet innhold som alle eksisterende og potensielle nye kunder vil ha nytte av. Det er bare å finne fram smarttelefonen… Skann QR-koden her og du er på NSLs nettside. NSL Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. norsk sjømat 2-2012 5 Sjetteklassingene Arild Degerstrøm og Tor Svanus Prante fra Madlavoll skole i Stavanger rekker tunge til hverandre via postkort med millioner av smaksløker. Foto: Jan Inge Haga 6 norsk sjømat 2-2012 [©] Tekst: Av Margrethe Hersleth, Siril Alm, Aase Vorre Skuland, Josefine Skaret, Pirjo Honkanen, Nofima Hva styrer barnas valg av middagsmat Kosthold, ernæring og fremtidens forbrukere er et fremtredende og viktig tema både i Europa og på global basis. I januar 2011 publiserte Nasjonalt råd for ernæring nye kostholdsråd for den norske befolkningen. For å forebygge kroniske kostrelaterte sykdommer i befolkningen, slik som diabetes og overvekt, anbefaler de et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. I følge Helsedirektoratet spiser barn for mye sukker og mettet fett, og for lite grønnsaker. Vi vet også at det er de unge som spiser minst fisk, en matvare som inneholder mange viktige næringsstoffer. Dette er bekymringsfullt siden kostvaner som etableres i barndommen legger grunnlaget for kostvaner og helse senere i livet. Nofima startet et prosjekt på barnas valg av middagsmat i august 2011. Formålet med prosjektet er å opparbeide kunnskap for bedre å forstå hva som påvirker barns valg av mat. På den måten kan vi bidra til å gi foreldre og myndigheter råd om hvordan man kan få barn til å spise sunnere mat. Målet med dette prosjektet er todelt. På den ene siden vil vi bygge en solid faglig plattform for etableringen av en metodisk ramme for å studere og dermed kunne forklare barnas valg av mat. På den andre siden tas det sikte på å bringe frem ny kunnskap og forståelse av hvilke produktspesifikke, kontekstrelaterte, sosiale og psykologiske faktorer som påvirker barnas forbruk av sunn mat generelt og sjømat spesielt. Aktivitetene er delt inn i to samarbeidende delprosjekter, der det ene delprosjektet er opptatt av å avdekke hvordan barna lærer matrelatert adferd fra det sosiale miljøet. Sosial læringsteori fokuserer på læring som skjer i en sosial kontekst, altså hvordan mennesker lærer ved å observere, imitere og modellere andre. Delprosjektet vil undersøke nærmere i hvilken grad kontekstuelle, sosiale og psykologiske faktorer knyttet til middagsmåltidet påvirker barns fremtidige matvalg. Det fokuseres særlig på hvordan foreldrene påvirker barnas preferanser gjennom kommunikasjon og handling. Familier kan segmenteres etter hvordan kommunikasjonsmønsteret er mellom foreldre og barn. En rekke studier dokumenterer at foreldre som har en åpen dialog med barna sine og involverer dem i felles beslutninger, samtidig som de legger til rette for at barna kan gjøre kloke valg, er de familiene med barn med best kosthold. For eksempel vil foreldre som lar barna velge grønnsaker til middag, lære barn å ta egne beslutninger ut fra flere gode alternativer. Barna føler seg mer involvert og vil derfor være mer motivert til å spise grønnsakene. Andre studier har avdekket at foreldre som tilbyr barna belønning, gjerne i form av dessert for å spise opp maten sin, ofte oppnår uønskede effekter. Indirekte forteller man barna at maten er så lite god at man må ha belønning for å spise den. I tillegg er det stor sjanse for at barna utvikler mer aversjon mot maten man ønsker at barna skal spise, og enda sterkere preferanse for mat som brukes som belønning. Delprosjektet ønsker å komme frem til retningslinjer som kan hjelpe foreldre og andre omsorgspersoner å fremstå som gode rollemodeller for å fremme gode matvaner hos barn. En dr. gradsstudent vil ha hovedansvaret for dette delprosjektet som forventes å være ferdigstilt våren 2014. I det andre delprosjektet vil det være viktig å kartlegge årsaker til liking og eventuell misliking av sunn middagsmat. Disse årsakene kan være rent sensoriske, men Ja, men ikke så veldig, syns klassevenninnene fra klasse 6 A på Tjensvoll skole i Stavanger, Regine Nordvik, Nora Marie Vatland, Hanna Vormeland Paulsen og Vilde Gitmark. Foto: Jan Inge Haga norsk sjømat 2-2012 7 de må lære å sykle». Dessuten har de fleste barn en viss grad av «matneofobi» (motvillighet til å prøve ny mat), og eksponering vil bidra til å redusere denne motvilligheten. Men som nevnt ovenfor er det også et faktum at spiseopplevelsen hos barn også vil påvirkes av sosiale kontekst og fysiologiske konsekvenser som for eksempel grad av metthet. Barn (og voksne) liker opplevelsen av en god atmosfære rundt måltidet med en påfølgende god metthet. Greier du grønnsaktesten? Begerne hver enkelt sjetteklassing fikk brakt inn i smaksbåsen sin inneholdt brokkoli, nepe, jordskokk, kålrabi og gulrot. Foto: Jan Inge Haga grad av eksponering, forventinger, assosiasjoner og holdninger til mat vil også påvirke smaksoppfattelsen. Når det gjelder barn og valg av mat spiller smaksopplevelsen en stor rolle. De fleste barn spiser hva de liker å spise, og litteraturen viser at når man spør barn om hvorfor de liker visse matvarer er «god smak» det mest vanlige svaret. Ettersom smaksopplevelsen fremkalles fra ulike sanseinntrykk: utseende, lukt smak og tekstur, er det viktig å komponere middagsretter til barn basert på fisk på en målrettet og balansert måte. Det kan være aktuelt å kombinere kjente smaker som er lett for barn å like (for eksempel sauser) med mindre kjente smaker som barn trenger mer trening for å like (for eksempel torsk). Det er dessuten dokumentert at eksponering for mat, slik at barn skal bli kjent med maten, er en viktig forutsetning for at barn skal like og spise den: «Barn må lære å like sunn mat på samme måte som Hvor godt liker du følgende middagsretter?” (Gjennomsnittsverdier) 1=liker veldig dårlig; 2=liker dårlig; 3=liker litt; 4=liker godt; 5=liker veldig godt Fiskepinner Fiskekaker Stekt laks Fiskegrateng Fiskeboller Fiskesuppe Totalt Tromsø Ås Stavanger Stekt torsk Kokt laks Kokt torsk Sushi 1 2 3 4 Fig. 1. Resultat fra spørreundersøkelse om hvor godt likt ulike middagsretter basert på fisk var blant barn i alder 11-12 år (n=238) gitt under Smakens uke 2011 ved Nofimas 3 lokasjoner i Tromsø, Ås og Stavanger 8 norsk sjømat 2-2012 5 Prosjektet i Nofima startet opp i august 2011 og forberedende studier ble gjennomført høsten 2011 i Stavanger, Tromsø, og Ås i forbindelse med Smakens Uke. Smakens Uke er en årlig satsning for å øke bevissthet rundt matkvalitet og matglede hos barn, og arrangeres av LMD og FKD i samarbeid med Nofima, Opplysningskontorene i landbruket, Norges Kokkemesteres Landsforening og Norges Sjømatråd. Målsetning med fjorårets studier i dette prosjektet var å sammenlikne kjennskap til, grad av liking og hvilke type assosiasjoner barn i 10-12 års alder har til middagsretter basert hhv på fisk og kjøtt, med tilbehør av ulike typer grønnsaker. Barna rapporterte sine assosiasjoner i forhold til presenterte bilder og videre analyse av denne informasjonen kan bidra til å forklare hvorfor barn liker eller ikke liker ulike typer middagsretter. I tillegg ble barna bedt om å fylle ut et spørreskjema med spørsmål om aksept av, kjennskap til og spisefrekvens for ulike fiskeretter og grønnsaker. Her viste svarene at blandingsprodukter av fisk, som fiskepinner, grateng og farseprodukter, var bedre likt enn rene fiskeprodukter (jf. fig 1). Unntaket var stekt laksefilet som kom opp som den tredje best likte fiskeretten. Dette kan komme av at barna blir oftere eksponert for fiskemat og stekt laks ved at de oftere blir servert dette hjemme til middag enn for eksempel sushi, kokt torsk og kokt laks. Det er mulig at blandingsprodukter blir oftere servert fordi de i stor grad er ferdig tilberedt og dermed er et lett tilgjengelig middagsprodukt. Det er også mulig at de i større grad maskerer fiskesmaken og blir dermed bedre likt. Men hva da med den stekte laksen, hvorfor har den så stor aksept blant barna? Noe av svaret kan kanskje være at når barna ble spurt om hvor ofte de hadde lyst på laks til middag, Foto: © Audun Iversen svarte nesten 30 % at de «ofte» hadde lyst på laks, mens nesten 50 % svarte «av og til». De resterende 20 prosentene svarte de aldri hadde lyst på laks til middag. Dette indikerer at barna som deltok i undersøkelsen hadde et positivt forhold til laks som middagsrett. Hvorfor disse produktene likes av barn i alder 10-12 år og hva, og ikke minst hvem, som påvirker deres valg og holdninger, vil bli forsøkt besvart i løpet av prosjektet. Det ble også funnet enkelte regionale forskjeller i barns forhold til fisk og middagsretter basert på fisk som det også vil være spennende å se videre på. Barn i Tromsø hadde en høyere grad av aksept for fiskeboller og – grateng enn barn fra Ås og Stavanger, mens fiskepinner var bedre likt blant barna fra Ås enn de to andre stedene. norsk sjømat 2-2012 9 Har lakseprisene sett bunnen? Det eneste vi kan si helt sikkert om lakseprisene er at de svinger. I 2011 svingte de mer enn vanlig og vi har aldri tidligere sett så stor forskjell mellom prisene i første og andre halvår. Hva kan vi så vente fremover; fortsatt volatilitet, men, tror vi, på et høyere nivå en hva vi så i annet halvår i fjor. Tilbudssiden er den viktigste drivkraften bak svingningene i lakseprisen. Sykdomsproblemer i Chile (ILA) førte til at produksjonen falt med 68% fra 2008 til 2010. Dette førte til fall i globalt tilbud i 2010, til tross for 10% vekst i produksjonen i Norge. Gjennomsnittlig laksepris var opp med 20% i 2010 på toppen av en oppgang på 17% i 2009. Norske oppdrettere har altså tjent godt på krisen i Chile. Produksjonen i Chile begynte imidlertid å ta seg kraftig opp fra tredje kvartal 2011, og ventes å være tilbake til gamle 10 norsk sjømat 2-2012 høyder i løpe av de neste 12 månedene. Slaktingen viser en fortsatt høy vekst fra Norge i 2012, noe som vil gi en total tilbudsvekst på 13% - 14% i år. Historisk har en slik tilbudsvekst medført et prisfall på 11% -14%, dvs. til omkring NOK 26 NOK 27 per kg i Oslo. Dette er basert på en regresjonsanalyse med endring i tilbudet som den uavhengige variabelen. Analysen viser at en tilbudsvekst på mer enn 6.5% gir fall i prisene. Historikken viser imidlertid også at prisfallet blir større enn predikert når prisene kommer fra et høyt nivå (kraftig stigning året før). Det var denne effekten som gjorde seg gjeldende under det dramatiske prisfallet i fjor. Lakseprisen er i uke 12 omkring kr. 28, noe som er 30% lavere enn på samme tid i fjor men 58% høyere enn bunnen i november. Stigningen har kommet til tross for at slaktingen i Norge var opp 18% både regnet fra da lakseprisen bunnet ut i uke 43 og i de ni første ukene i år. Vi har sett en enda kraftigere økning i tilbudet på verdensbasis. [©] Tekst: Geir Kristiansen, SpareBank 1 Markets Det sterke laksemarkedet skyldes en positiv respons i på lavere konsumentpriser. Dette er spesielt tydelig i Asia og Russland, hvor fallet i spot prisene raskt ble reflektert i prisene i butikkhyllene. Russland økte importen av norsk laks med 23% i 2011 og med 41% i fjerde kvartal, og er nå nesen like stor importør av norsk laks som Frankrike. De store markedene i Europa henger noe etter, som følge av en større treghet i prisfallet. Vi ser likevel at etterspørselen etter fersk laks har økt på bekostning av røkelaks, hvor tregheten har vært størst. Vi tror at etterspørselen i Frankrike og i det prisfølsomme tyske markedet er i ferd med å få en boost nå når prisfallet har begynt å tilta på populære produkter. Den mest imponerende etterspørselsutviklingen har vi likevel sett i Sør Europa. I 2011 vokste det spanske markedet med 18%, det portugisiske med 45% og det greske med ikke mindre enn 327%. Denne veksten kommer til tross for en svak økonomisk utvikling i disse landene. Årsaken til denne veksten er nok sammensatt, og en vellykket langsiktig bearbeiding av markedene har hatt en effekt. Imidlertid synes det også som at middelklassen har valgt bort mer kostbare lokale fiskeslag til fordel for laks, som er et billigere alternativ med høy kvalitet. Laks har blitt et produkt som tjener på at husholdningene har blitt mer kostnadsbevisste. Fallet i lakseprisen gir altså en umiddelbar effekt på etterspørselen så snart den reflekteres i butikkhyllene. Det gir i sin tur grunnlag for en økning av lakseprisen til et normalnivå som vi tror ligger i underkant av NOK 30 i 2013. Fallende tilbudsvekt fra 2013 og fremover vil gjøre at lakseprisen ventes å stige årene fremover. Før vi kommer så langt skal vi imidlertid gjennom et utfordrende annet halvår. En mild vinter har gitt en unormal god tilvekst gjennom vinteren, noe som reflekteres i en kraftig økning i fôrsalget (+44% per uke 8). Dette har bidratt til den høye veksten i slaktingen hittil i år, og vil bidra til at laks som var planlagt slaktet i tredje kvartal må slaktes tidligere. Dette er en følge av de norske reglene for maksimal biomasse per lisens og lokalitet. Det er usikkert hvordan utslaget blir i annet halvår, men det er klart at årsveksten da vil avta. Imidlertid er sesongmønsteret i laksemarkedet slik at lavt tilbud i første halvår gir gode priser mens et økende tilbud gjennom sommeren og høsten normalt gir fallende priser frem til november. Vi tror at dette vil skje også i år. Spørsmålet er når prisfallet starter. Geir Kristiansen, SpareBank 1 Markets Vår hypotese er at vi i år vil få en normal sesongutvikling med de høyeste prisene rundt påske og de laveste i november. Vi tror imidlertid at prisen bunner ut noe over kr. 20 mot kr. 18.17 i uke 43 i fjor. Svaret på spørsmålet i overskriften er altså ja; vi tror at vi så bunnen i fjerde kvartal i fjor. Vi har imidlertid ennå ikke sett de laveste prisene i år. For en aksjeinvestor så tror vi at lavere laksepriser vil gi muligheter til gunstige investeringer i sektoren i løpet av annet halvår 2012. Chile Canada Other UK Norway 2014E 2015E 2500 1,000 tonnes, rwe 2000 1500 1000 500 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012E 2013E Verdens forsyning av atlantisk laks: Fallende produksjonsvekst for atlantisk laks kommende år. Nær full kapasitetsutnyttelse bortsett fra i Chile. norsk sjømat 2-2012 11 Effektiv merking. Blekkstrålemerking av emballasje skjer direkte på produksjonslinje, i alle hastigheter. 12 norsk sjømat 2-2012 [©] Tekst: frode kvamstad. foto: ACT Logimark Merkbar tilstedeværelse fra ACT Logimark ACT Logimark er totalleverandør av industrielle merke-, kontroll- og systemløsninger til industrien og etablerte våren 2010 eget kontor i Tromsø. De har på kort tid fått en omfattende kundeportefølje innenfor blant annet kjøtt-, bryggeri-, og fiskeribransjen. - Vi ser et stort behov for våre produkter og våre løsninger, og er tatt varmt imot som en alternativ leverandør til industrien her i nord, sier regionssjef for ACT Logimark i Nord-Norge, Ruben Nergård. - Det siste året har vi opplevd stor vekst, og i vår region har vi jobbet spesielt målrettet mot kunder i fiskeribransjen. ACT Logimark har nå flere større prosjekter innen fiskerisektoren hvor leveransene har vært banebrytende, forteller han. En av kundene det vises til er Mainstream Hammerfest, en ny fabrikk for lakseforedling. ACT Logimark har sammen med selskapene First Process og Valka levert sjekkvekter, metalldetektorer, «print and apply» etiketteringsmaskiner samt etiketter. - Våre produkter er spesielt robuste og egnet for industri, dessuten gir vår leveranse en mer stabil og sikker drift, sier prosjektansvarlig i ACT Logimark, Egil Sørflaten. - Et eksempel er metalldetektorene vi har levert. De er de eneste metalldetektorene i verden som kan jobbe i flere frekvenser samtidig, noe som betyr en bedre og jevnere deteksjonsevne. Det resulterer i færre feilutkast og en mer optimal drift, sier han. Bra-vask/Bra-kasser på Herøy har et nytt konsept med en egen produksjon av EPS fiskekasser vegg i vegg med fiskefabrikken til Marine Harvest. ACT Logimark har levert en helt spesiell løsning med automatisk vektkontroll av alle kasser, logomerking og sporkodemerking. – Hos Bra-vask har vi laget en unik løsning i den forstand at det er første gang at alle EPS-kassene kan kontrolleres og merkes i et og samme system, forklarer Sørflaten. - Tidligere har man benyttet manuelle, og tilfeldige veiekontroller av de ferdige kassene. Her får man en optimal produksjonsstyring fordi man hele tiden under produksjonen har vektkontroll på samtlige kasser. Dessuten kan kassene merkes med en unik sporkode. Denne koden følger kassen hele veien og gjør den sporbar. - Vi har også satt inn et nytt logomerkingssystem for påføring av logo på kassene. Tidligere har det vært begrenset hvor mange farger man kunne benytte, men med ny teknologi kan man nå merke kassene i fire fargers logoer, i alle fargekombinasjoner. Den digitale fargeblekkmaskinen gir en unik mulighet til å merke fiskekasser i EPS eller hvit papp emballasje med logo i alle farger (CMYK) standard. Det er nå enkelt å lage nye logoer med tekst, bilder og datafelter, hevder prosjektlederen. ACT Logimark er leverandør til alle industrier, store eller små. De har kunder innenfor en rekke forskjellige bransjer, fra enkeltmannsforetak innenfor Bondens Marked, til Norges største industrikonsern. - Vi er spesielt fornøyde med å ha vært med den nyoppstartede kjøttprodusenten Gourmet Lyngen, sier regionssjef Nergård. Her har vi fått levere en totalløsning for veiing og merking, samt alle etiketter - som er produsentens kommunikasjon med kunden når varene ligger i kjøledisken. ACT Logimark har bistått med sin kompetanse innenfor regelverket for merking av de ulike forpakningsnivående, spesielt tilknyttet veievare. - Dette er et helt eget fag som man må kunne for å være en leverandør til denne industrien, forklarer han. Regionssjef Ruben Nergård, som opprinnelig er fra Finnsnes i Troms, syntes det etter fire år i Oslo nå bare er en glede å kjøre rundt i Nord- Norge på kundebesøk. - Vi har en stor og langstrakt region og kundene er sjelden plassert midt i byene. Det blir mange timer bak rattet. Men vi drar dit kundene er – uansett, avslutter den blide regionssjefen i ACT Logimark. Regionssjef i ACT Logimark, Ruben Nergård gratulerer daglig leder og gründer i Gourmet Lyngen Kirsti Sollied med ferdig produkt ute i disk. ACT Logimark har levert komplett veie- og merkeløsning samt alle etiketter på F-Pak og D-Pak. norsk sjømat 2-2012 13 Markedsstrategi for fangstbasert akvakultur av torsk Levendelagret eller oppfôret vill torsk har en rekke positive egenskaper på linje med oppdrettsfisk. Den har høy og jevn kvalitet, er uten parasitter og leveringstidspunkt kan garanteres, noe som innebærer at ferskhet (hylletid) og logistikk kan optimaliseres for kunden. Dette gir i utgangspunktet gode muligheter for differensieringsstrategier og langsiktige leveringsavtaler med attraktive og lønnsomme kunder. Til tross for dette selges denne torsken primært i spotmarkedet. I denne artikkelen diskuterer vi denne strategien samt implikasjoner for eventuell fremtidig vekst innenfor dette produksjonskonseptet. Fersk torsk som standardvare Fersk torsk er i stor grad en standardvare hvor pris og tilgjengelighet er de viktigste konkurransevariablene. Dette illustreres ved at kundene ikke er villig til å betale mer for levendelagret/oppfôret torsk så lenge det finnes villtorsk i markedet. Prisene på fersk torsk svinger mye i løpet av året (se figur 1). En viktig årsak til dette er de sesongmessige variasjonene i landet kvantum. Men det er også andre årsaker 14 norsk sjømat 2-2012 slik som størrelsen på kvoter, økonomiske konjunkturer i kjøperlandene og hjemme som påvirker prisen. Mange usikkerhetsmomenter og lavt kvantum gjør det svært risikabelt å inngå langsiktige priskontrakter. Fersk levendelagret/oppfôret torsk som eksporteres selges derfor i dag nærmest utelukkende i spotmarkedet. Her oppnår imidlertid produsent/eksportør gode priser ved å utnytte perioder med tilbudsunderskudd. Figur 1 viser at eksporten av fersk hel torsk fra Norge varierer sterkt gjennom året både når det gjelder pris og volum. Dette mønsteret gjentar seg år etter år og henger sammen med det sesongbaserte fisket etter torsk. I 2010 økte prisen med 50 prosent fra 20 kr/kg i april til 30 kr/kg i august. Ved å slakte torsken på sensommeren/høsten når det er minst fersk torsk i markedet kan betydelige prispremier oppnås sammenlignet med prisene som oppnås i mars/april. [©] TeksT: Geir Sogn-Grundvåg, Finn-Arne Egeness, Øystein Hermansen og Thomas A. Larsen, Nofima Marked Eksport (tonn) Oppdrett Eksportpris 6000 30 5000 25 4000 20 3000 15 2000 10 1000 5 0 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 1. Gjennomsnittlig pris og volum for eksportert fersk torsk per måned (2010). Kilde: Statistisk sentralbyrå. Pris 35 120 30 100 25 80 20 60 15 40 10 20 5 0 Eksport (tonn) Kvantum Eksportpris (NOK/kg) Et annet interessant forhold er at prisene også varierer fra dag til dag – og at dette følger et relativt etablert mønster. Dette vises tydelig av figur 2. Det er verd å merke seg at de daglige variasjonene i salgsvolum følger det samme mønsteret som salget av fersk hel laks. Forklaringen vi har fått fra eksportørene er variasjoner i etterspørselen knyttet til ulike preferanser hos ulike kundegrupper. Store supermarkedskjeder i Frankrike vil for eksempel gjerne ha fersk torsk levert hos seg på søndag/mandag, som normalt betyr at fisken sendes fra Norge på torsdag/ fredag (noe som forklarer at så mye som 40 prosent av ukevolumet forlater landet på fredag). Da har de fisk i sine butikker frem til onsdag/torsdag, når de ønsker nye leveranser. Disse etterspørselsvariasjonene leder også til prisvariasjoner som kan utnyttes av produsenter/eksportører ved å selge på de dagene en oppnår best pris. Figur 2 viser at gjennomsnittlig pris for all norsk eksport av fersk torsk i uke 35 i 2009 er 29 kroner. Variasjonene er store, for eksempel er prisen 21 kroner onsdag, mens den er 33 kroner på tirsdag. En aktør med leveringsklar fersk torsk kan dermed velge en salgsstrategi som gir økt inntjening, gitt at den daglige eksportprisen er et godt bilde på spotprisen. Eksportører vi har snakket med er også på vakt i forhold til andre forhold som påvirker etterspørselen etter fersk torsk. Et slikt forhold er værforholdene i ulike fiskerier. Når det er dårlig vær i havområdene utenfor Nord-Norge, Danmark, Nederland, Frankrike, Island eller i Østersjøen, påvirkes tilførselen og dermed prisene i spotmarkedet. Dette forsøker eksportørene å utnytte ved å anbefale slakting av levendelagret torsk når værmeldingen tyder på reduserte tilførsler. På samme måte anbefaler eksportørene redusert slakting før høytider og høytidsdager som erfaringsmessig gir redusert etterspørsel. Det oppgis også som en fordel at når levendelagret/oppfôret torsk først er slaktet og pakket, så har eksportøren litt ekstra tid på å selge fisken fordi den er så fersk. Hvis det er lave markedspriser på slaktedagen, kan torsken lagres noen dager på is, og fortsatt være konkurransedyktig i fersk- Villfangst Eksportpris (NOK/kg) Utnyttelse av daglige prisvariasjoner Man Tirs Ons Tors Fre Lør Søn 0 Figur 2. Gjennomsnittlig pris og volum for eksportert fersk torsk i uke 35 i 2009. Kilde: Statistisk sentralbyrå. fiskmarkedet. Dette øker muligheten for og ”treffe” markedet på rett tidspunkt. Et viktig poeng er at når det er manko på fersk hel torsk i markedet så er det også manko på ferske filetprodukter. For å utnytte slike topper i etterspørselen, er det en fordel å kunne spre salget på de viktigste filetproduktene i tillegg til hel fisk. Med en bredere produktportefølje av ferske torskeprodukter kan det oppnås gode priser på alle produktene. Dessuten unngår man at utbudet av fersk hel torsk blir for stort. Det medfører ofte raskt prisfall som bidrar til at industrielle kjøpere kan profitere på videresalg av filetprodukter. Markedet for fersk torsk er imidlertid ”tynt”. Det vil si at relativt små økninger i tilbudet vil ha stor innvirkning på prisen. Tinte filetprodukter av torsk vil også kunne bidra til økt konkurranse i enkelte markeder. Slike tinte produkter løser tilførselsproblemene for ferskfisk siden fisken kan tines i takt med etterspørselen, samtidig som kvaliteten er god. I det viktige britiske markedet har tint filetprodukter av torsk fått innpass hos de fleste store supermarkedskjedene. Strategiske implikasjoner Fersk torsk fra fangstbasert akvakultur selges i dag som en standardvare i et spotmarked med store variasjoner i tilbudet som gir betydelige prissvingninger. Dette norsk sjømat 2-2012 15 utnyttes til det fulle med fangst på våren og slakting på sommer/høst. Så lenge produksjonen av levendelagret/oppfôret torsk er så lav som i dag (cirka 1 500 tonn per år) synes dette å være en fornuftig strategi. Dersom ”næringen” ønsker å vokse, er det imidlertid god grunn til å revurdere denne strategien. For det første vil relativt små tilbudsøkninger lede til prisfall i markedet for fersk torsk på sommeren og tidlig høst. For det andre møter fangstbasert havbruk også konkurranse fra oppdrettstorsk som i stor grad selges i det samme markedet. For det tredje kan tilbudet av fersk torsk øke dersom torskekvotene øker i fremtiden. Et fjerde forhold som bør tas med i betraktningen er at økt aksept for tint torskefilet i ferskfiskdiskene i sentrale europeiske markeder vil kunne redusere etterspørselen etter genuint fersk torsk. Ikke bare løser denne fisken logistikkutfordringer knyttet til fersk villfanget fisk – den har og god kvalitet og kan kjøpes inn i perioder av året med lav pris. Strategien med salg av levendelagret torsk i et sterkt konkurranseutsatt marked, hvor det ikke gjøres forsøk på differensiering fra annen fersk torsk og hvor flere av de antatt positive egenskapene i liten grad utnyttes er neppe veien å gå dersom dette produksjonskonseptet skal ”ta av”. Et helt sentralt spørsmål i så måte er om det eksisterer kunder som foretrekker denne fisken fremfor annen torsk – og helst at de er villig til å betale en prispremie for disse egenskapene? Det som trengs er med andre ord betalingsvillige og lojale kunder som kan sikre lønnsomhet og stabilitet i hele verdikjeden – noe som er nødvendig for å kunne overholde kontrakter med hensyn til både kvalitet og volum over tid. Nå er det selvsagt slike lønnsomme og lojale kunder alle drømmer om, så enkelt er det nødvendigvis ikke. Men dersom fangstbasert akvakultur av torsk skal kunne bli noe mer enn et ubetydelig spotprodukt, og en buffer for noen få produksjonsanlegg, må aktørene tenke nøye gjennom hvordan markedsarbeidet legges opp. Etter vår mening bør arbeidet starte med en identifisering av og dialog med potensielle kunder slik at de positive egenskapene som kan tilbys i best mulig grad kan skreddersys, samtidig som eventuelle negative oppfatninger av egenskaper som mørk skinnfarge og uvant tekstur på fileten kan forklares og elimineres. Arbeidet er en del av prosjektet ”Sjømatnæringen: produktdifferensiering og konkurransefortrinn”, finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). 16 norsk sjømat 2-2012 18 norsk sjømat 2-2012 [©] TekST og foto: kristin sæther Jøkelfjord Laks: Nye eiere – gammel oppskrift Jøkelfjord Laks er en liten oppdretter i Nord-Norge med sterke lokale bindinger. I 2011 ble bedriften solgt til polske Morpol. Norsk Sjømat dro på besøk for å se hvilke konsekvenser dette har gitt. I Kvænangen kommune i Nord-Troms, ikke langt fra utløpet til Jøkelfjordbreen, finner vi hovedkontoret til Jøkelfjord Laks AS. Selskapet ble stiftet i 1986, og er i dag et heleid datterselskap av Morpol ASA, børsnotert på Oslo Børs. Det som i sin tid startet med små merder, utsett av 15.000 smolt og en campingvogn i fjæra, er i dag en topp moderne bedrift som eksporterer laks for mer enn 200 millioner kroner årlig. Med sine 44 årsverk, er bedriften kommunens største private arbeidsplass. Da de gamle eierne solgte bedriften i 2011 trakk de seg samtidig fra alle ledende verv i bedriften. Med nye eiere ble det derfor også tilsatt ny daglig leder. Robert Falchenberg Jørgensen (38) ble tilsatt som ny sjef for Jøkelfjord Laks fra april 2011. Jørgensen kommer fra Oslo, men var langt i fra et nytt bekjentskap for de ansatte i Jøkelfjord Laks. Han har vært ansatt i bedriften siden 1997, i de siste 13 år som leder for slakteriet. Robert Jørgensen flyttet fra Oslo til Honningsvåg som 17-åring. Der bodde han hos bestefaren mens han fullførte tømrerlinja på videregående. Etterpå skiftet han over til handel og kontor. – Helt fra jeg som liten besøkte bestefar var det egentlig fisk jeg ønsket å jobbe med, forteller han. Møtet med en av Kvænangens døtre på videregående førte han til sommerjobb på fiskebruket i Jøkelfjord som senere skulle bli kjøpt opp og gjort om til slakteri for oppdrettsvirksomheten. Etter militæret, og utdanning har han vært i Jøkelfjord. Og nå har han altså fungert som daglig leder for Jøkelfjord Laks i 1 år. Utover ny daglig leder og nytt styre er det ikke mange endringer i Jøkelfjord laks i følge Jørgensen. Bedriften jobber som tidligere, med samme intensjoner og mål som før salget. – Den største endringen er at vi ikke lengre har kontakt med eksportørene, forteller han. Før salget til Morpol solgte Jøkelfjord Laks til de mange eksportørene i landet. Dette er nå helt borte, og all laks håndteres innenfor Morpol. Bedriften har også fått nye kontakter i Morpols produksjonsselskap i Skottland. – Vi har et godt samarbeid med skottene, og besøker hverandre for gjensidig læring og nytte, sier Jørgensen. Produksjon Daglig leder Robert Falchenberg Jørgensen på hovedkontoret i Jøkelfjord. På veggen bak henger tidligere daglig leder, Arne Evensen. Jøkelfjord Laks har 2 egne settefiskselskap, Jøkelsmolt og Jøkelfjord Edelfisk. Jøkelsmolt ligger i Skjervøy kommune, og her er det både klekkeri og produksjon av om lag 1 mill smolt. På Jøkelfjord Edelfisk produseres om lag 600.000 vår- og høstsmolt. Produksjonen av settefisk er begrenset på grunn av vanntilgang. Det er imidlertid planer om å gå over til resirkulering av vannet og utvidet produksjon på Jøkelsmolt. Jøkelfjord Laks har per i dag 7 konsesjoner for oppdrett av laks og ørret. I tillegg drifter de en skolekonsesjon for Skjervøy videregående skole. Bedriften har 10 lokaliteter til rådighet som alle ligger i Kvænangen kommune. I år settes ut ca 1,6 mill smolt, og fisken skal helst være mer enn 6 kg rund vekt ved slakting 1,5 til 2 år senere. Årlig produksjon ligger på ca 6500 tonn. Bedriften har så langt ikke produsert opp mot taket for hva de har tillatelse til på konsernnivå i matfiskleddet. Dette har hatt sammenheng med antall utsatt settefisk. En forventer at utvidelse av settefiskkapasiteten skal kunne øke produksjonen på sjøen slik at bedriften nærmer seg konsesjonstaket i perioder av året. Det har ikke vært aktuelt for bedriften å kjøpe de om lag 200.000 smolt som ville gitt bedriften en økt utnyttelse av kapasiteten på matfisksiden. – Vi er heldige og driver alene i Kvænangsfjorden. Vi vil ikke ta sjansen på å ta inn ekstern smolt, sier Jørgensen. – Vi vurderer risikoen som større en mulig gevinst for det, og har derfor satset på å bygge opp egen produksjon i stedet, forteller han. Produksjonen gir grunnlag for helårig drift på Jøkelfjord slakteri. Slaktelinja er oppgradert i løpet av siste år. Det er investert i 4 nye slagmaskiner, med samlet kapanorsk sjømat 2-2012 19 sitet på inntil 60 fisk per minutt. Fisken blir da samtidig bløgget. Bedriften er svært godt fornøyd med denne løsningen. Hver uke sendes 6-7 trailere med om lag 20 tonn fersk laks pr. slaktelinje fra slakteriet. Trailerne kjører fra Kvænangen til Narvik, hvor laksen lastes om bord på tog sørover. Etter omlasting i Oslo når laksen endeholdeplassen som er Morpols røykeri i Ustka i Polen. Jøkelfjord Laks har også egen røyking av fisk. Røykesjef Per Svein Thomassen produserer omtrent 60 sider laks hver uke. Og sluttproduktet er av god gammel kvalitet! Produktet er ikke tilgjengelig i butikker, men selges til lokalbefolkningen. I følge Robert Jørgensen har det knapt vært en basar eller utlodning i Kvænangen de seneste årene uten at røykt laks fra Jøkelfjord Laks har vært en av gevinstene. – Vi tjener ikke penger på dette. Det er en del av det vi gjør for å beholde lokal stolthet og goodwill i Kvænangen, sier Jørgensen. Rekruttering og kompetanse Alle ansatte i Jøkelfjord Laks, både på land og på sjø har fagbrev. Per i dag har bedriften 2 ansatte som går på Skjervøy videregående skole for å få formell kompetanse. For å sikre fremtidig rekruttering lokalt og synliggjøre oppdrett for ungdommene i lokalsamfunnet, har Jøkelfjord Laks tett kontakt med ungdomsskolen. Kvænangen kommune har 1300 innbyggere, og kun ca 20 elever går ut av ungdomsskolen hvert år. Jøkelfjord Laks erkjenner derfor nødvendigheten av å gjøre seg lekker for disse for å sikre rekrutteringen. Elevene er blant annet på besøk på de ulike delene av bedriften, og får se hva de ulike arbeidsoppgavene består i. Og ungdommene synes arbeid på oppdrettsanlegg er spennende. – Det er en klar fordel at mye arbeid utføres med ny teknologi, forteller Jørgensen. Også lønnsbetingelser og arbeidstidene som tilbys er forlokkende for mange. I tillegg tilbyr også Jøkelfjord Laks muligheten for utveksling med søsterbedriften i Skottland. Bedriften har likevel vært nødt til å rekruttere også fra utenfor kommunen, spesielt til jobber på sjøanleggene. Selv om Jøkelfjord Laks er en bedrift med omsetning på flere hundre millioner, så regnes de likevel i mange sammenhenger som en 20 norsk sjømat 2-2012 Per Svein Thomassen viser fram nyrøkte sider av Jøkelfjordlaks. liten oppdretter. Dette gjenspeiler seg også i behovet for arbeidskraft. – Vi har behov for generalister hos oss, sier Jørgensen. Våre ansatte får ansvar for mange forskjellige oppgaver, som kanskje i andre oppdrettsbedrifter kan utføres av flere spesialister. Hos oss må de kunne litt av alt, utdyper han. En lokal bedrift Kontakten med lokalsamfunnet er grunnleggende for Jøkelfjord Laks. Den var det før salget og den er det også nå. Alle ansatte på slakteriet er folkeregistrert i Kvænangen og skatter dermed lokalt. Ved behov henter bedriften inn sesongarbeidere fra bl.a. Estland. De fleste helårige ansatte kommer imidlertid fra kommunen. En del av kjøpskontrakten i 2011 var at slakteriet i Jøkelfjord skulle bestå i en bestemt tidsperiode. – Dette var og er viktig for både oss og lokalsamfunnet, sier Jørgensen. – De nye eierne viser også at de virkelig vil satse videre på slakteriet i Jøkelfjord, da de allerede har investert store summer der, og fortsatt har store planer for videre utvikling på slakteriet i tiden fremover. Vi er en stor arbeidsgiver i kommunen, og bidrar med store inntekter lokalt. For Kvænangen er det selvfølgelig avgjørende at dette fortsetter i framtiden, avslutter han. Gammel oppskrift Jøkelfjord Laks drives i dag i stor grad som den ble drevet før salget til Morpol. Fokus er fortsatt på fiskehelse, miljø, røkting av fisk, høy kompetanse hos de ansatte og høy kvalitet i alle ledd. Og fortsatt står den gjensidige avhengigheten mellom lokalsamfunnet og bedriften i fokus for alle beslutninger. Eierne er nye, men oppskriften på hvordan bedriften skal lykkes er gammel. Konsernet Nor Tekstil er med sine ca 750 ansatte og en omsetning på ca 530 millioner Norges største aktør innen sin bransje. Totalt består konsernet av nærmere 20 avdelinger, som primært leverer tekstil- og vaskeritjenester til helsesektor, hotellnæring, industriog handelsnæring samt offshore. Konsernet er akkreditert ihht. NS-EN ISO 14001 og er ledende i bransjen innenfor miljøvennlig vaskeriproduksjon. Hovedkontoret er lokalisert i Florø. Nor Tekstil har vaskerier/avdelinger på følgende steder: • • • • • • • • • • • • • • • • • • • Ålesund Molde Florø Trondheim Ski Skien Telemark Drammen Stavanger Kristiansand Voss Vadheim Sogndal Valen Bergen Mongstad Åsane Bodø Glomfjord Vår visjon: Best på vask og utleie av tekstiler Denne visjonen har vært retningsgivende for etablering av vår miljøpolitikk og kvalitetspolitikk, som legger klare føringer for hvilke verdier og handlinger som er gjeldene i vår virksomhet på områdene helse, miljø, sikkerhet og kvalitet. Nor Tekstil takker for avtalen med FIAS, og ser frem til et godt samarbeid med aksjonærene. Se også Nor Tekstil sine hjemmesider på: www.nortekstil.no reduser Samarbeid i sjømatdine næringen kostnader – bli aksjonær i FIAS Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS www.fhias.no | tlf.: 73841400 norsk sjømat 2-2012 21 Øyfisk AS, Myre i Vesterålen Mindre mangfald vil ikkje styrke havbruksnæringa Med jamne mellomrom kjem påstanden om at havbruksnæringa er for fragmentert. Om berre nokre få selskap fekk styre butikken åleine, vil dei ordne opp i alt som står ugjort og uprøvd. Eg vil tru at nesten ingen i våre dagar trur på dette, anna enn dei som har ei sterk eigeinteresse for å tru på det. Byrjinga på 2012 har vore ei tid for mange innspel til korleis næringa bør utvikle seg og løyse utfordringar. Nokre av dei har vore formelle, gjennom innspel til Hav 21. Her har alle med interesse for emnet kunne spele inn korleis ein ynskjer at forskings- 22 norsk sjømat 2-2012 midlar og kunnskapsbygging skal ta vegen i åra som kjem. Næringa peikar på at der må forskast for vekst. Sjømatnæringane representerar våre viktigaste fornybare ressursar. Norsk mat frå havet fyller bord over heile verda, og det unytta potensialet er enno stort. Veksten må skje i havbruk, og først og fremst i produksjonen av laks og aure. Dette er A-laget i norsk havbruk. Veksten må skje gjennom kunnskap. Tilhøve som i dag er forvalta etter føre-var- [©] Tekst: Øyvind Kråkås prinsippet må prioriterast, sikker kunnskap må gje medvitne grensegongar. Vi kan ikkje tufte næringa på avventande mangel på kunnskap. Når mange politikarar uttalar at dei er trygge nok til å tillate at ein fyller Førdefjorden med støv og kjemikaliar, er det ikkje godt nok å seie at der er stor diskusjon om utsleppa på havbruk. Desse utsleppa tilhøyrer ein så mykje mindre målestokk at dei burde la seg avklare. Eit storselskap har stått fram og sagt at hovudproblemet til havbruksnæringa, er at for mange eig dei anlegga dei jobbar på. Dei som jobbar tett på fisken til dagleg, evnar ikkje å sjå kva som må til for å betre fisken si helse, sjå etter at nøtene er heile eller om arbeidet mot lus verkar som det skal. Høyrest det rart ut? Ja, og det vert ikkje mindre rart om ein går empirisk tilverks, og røkjer etter i dei tala som er tilgjengelege. Små og mellomstore oppdrettarar har betre driftsmargin enn storselskapa. Store selskap driv meir biologisk intensivt, og nyttar ikkje nokon meir avansert teknologi enn dei mindre. ”Dei lokaleigde selskapa gir meir legitimitet til havbruksnæringa”, sa siviløkonom Johan Magerøy under Sjømatdagane på Hell. Med lokale eigarar, lokale innkjøp og lokalt engasjement gjere desse selskapa ein unik representasjonsjobb. Og lokalsamfunna trenge dei. For sjølv om mange av dei er små i oppdrettsklassen, hevdar dei seg godt lokalt. Omsetnaden er stor, men endå viktigare er det at resultatet på botnlinja over tid er vesentleg høgare enn hjå fleirtalet av lokaleigde verksemder. Dette gir attraktive arbeidsplassar, men ikkje minst sikrar det kapitaldanning lokalt. Dette siste er viktig som grunnlag for knoppskyting og utvikling av nye og andre arbeidsplassar lokalt. Bankfilialar, butikkar og anna tenesteyting heng mange stader tett på oppdrettsnæringa. Sjølvsagt må selskapa vere solide nok til å kunne nytte best tilgjengelege teknologi. Sjølvsagt må dei yte sin del til forsking og utvikling. Mi erfaring er at det gjere dei. Menneska som i dag drive oppdrett lokalt, har vore gjennom ei rivande utvikling for næringa, og klart seg kjempebra. Som ein kar på merdkanten sa; ”Jobben har endra Eide Fjordbruk får diplomet for Global GAP sertifisering. Frå venstre; Arild Hagenes, Anders Jan Røed, Bård Sekkingstad og Knut Frode Eide. Resirkuleringsanlegg, Fjordsmolt AS, i Grovfjord seg frå handverkar til operatør”. Ingen ynskjer meir enn dei som utfører arbeidet at jobben skal kunne gjerast tryggast mogleg og med minst mogleg belastning på både menneske og fisk. Ingen bør ynskje seg eit oligopol i havbruksnæringa. Konkurranse, meinings- brytning, og mangfald på innkjøpssida, i salsleddet og produksjonssida, vil vere avgjerande for å stadig flytte norsk lakseoppdrett vidare opp og fram. Konsolideringar vil alltid førekomme, for å få sterkare aktørar. Men dei bør ikkje skje for at vi skal få færre aktørar. Altfor få tenar på det i lengda. norsk sjømat 2-2012 23 24 norsk sjømat 2-2012 Foto: © Messe Bremen/Jan Rathke Foto: © Jurgen Meinert Foto: © Messe Bremen/Jan Rathke Foto: © Jurgen Meinert Foto: © Jurgen Meinert Foto: © Jurgen Meinert [©] TekST: Jurgen meinert Fish International 2012 i Bremen Uansett om man er produsent, tilvirker, grossist, forhandler, eller kokk er en av de viktigste terminer i kalenderen for fiskeindustrien i Tyskland messen Fish International 2012 i Bremen. Messeområdet med sine 35.000 kvm ligger midt i sentrum av Bremen og er lett tilgjengelig for besøkende. I år fant 8500 besøkende veien til fagmessen i Nordtysklands nest største by. dusent presenterte en vekt med skjerm mot kunden, som ikke bare viser pris og vekt, men også relevante data som fangstområdet, slaktedato og fiskens egen QR-code: Ved hjelp av en smarttelefon leser kunden relevant informasjon om fisken han nettopp kjøpte. Danmarks Tekniske Universitet presenterte et veldig påaktet nytt akvakultur prosjekt, såkalt integrert multi trophe aquaculture. Forskjellige organismer, fra alger via skjell til fisk oppdrettes samtidig. Et biprodukt av denne symbiosen er et alginat som kan brukes eksempelvis til produksjon av øl, og siden dette skal være mye bedre for helsen enn vanlig øl var prøvesmakingen for mange obligatorisk. Et annet prosjekt i integrert akvakultur ble vist fra Leibnitz Institutt for Vannøkologi. Her brukes sedementet fra oppdrett til gjødsel for tomater. De første anleggene bygges nå i Berlin under navnet ”Urban Fishing”. En stor del av Fish International gjaldt sertifisering av fisk. Organisasjoner som MSC, ASC, Global G.A.P. og Friends of the Sea reklamerte for sine produkter, mens Island presenterte på et eget seminar sin egen sertifisering, Iceland Responsible Fisheries (IRF). De to store matkonsernene i Tyskland var klare i sin tale: Forbrukerne krever bærekraftige fiskeprodukter, men hvilken sertifisering man velger er ikke det mest relevante. vil finne i butikkene i fremtiden. Som et eksempel kan nevnes Nottorf Räucherfisch. Disken til bedriften var lastet med røkefisk og canapér eller praliner i alle farger og former, et utvalg som søker sidestykke her i Norge. I tillegg klarte bedriften å presentere en spekepølse av røkelaks som faktisk var imponerende bra i smak. Kanskje en ide også for det norske markedet? Til neste messe i 2014 vil FIAS og NSL prøve å arrangere en fellestur til Bremen. For alle som har Tyskland som markedet og satsingsområde bør en slik tur være obligatorisk. Foto: © Messe Bremen/Jan Rathke Ca. 300 utstiller benyttet seg av muligheten til å presentere seg for næringen. Fra Norge var det dessverre bare Norway Pelagic og Sjømatrådet som tok seg bryet med egen stand. Derimot var det relativt stor representasjon fra Tysklands naboland Nederland og Polen. Sistnevnte reklamerte for eksempel med en ny type oppdrettsfisk fra polske ferskvannskummer: Barramundi, en populær australsk matfisk skal nå produseres i stor skala for tyske ganer. Også andre aktører satte fokus på akvakultur av ferskvannsfisk for Tyskland som visst nok er en trend i tiden. Arter som karpe, ørret , gjedde og malle vil få sin renessanse, i hvert fall hvis den kjente grossisten Moeller & Reichenbach får rett. Fiskeslag som ferskvannsrøye og gjørs ble representert som nye stjerner på den tyske oppdrettshimmelen. Villfisk var selvfølgelig også representert med blant annet forskjellige typer villaks og fisk fra Alaska, villgjørs fra Russland og italiensk fattigfisk, pesce povoro. Dette er fisk fra området rund Sicilia som til nå ikke, eller i liten grad brukes som menneskemat. Nå skal det spises tobis, blåhvitting og uekte bonitos i Tyskland. Norges Sjømatråd på sin side brukte messen til markedsføring av ørret fra de rene og iskalde norske fjorder. Interesserte fikk høre om fiskens unike smak, farge og konsistens. Et videre norsk innslag var lanseringen av IPhone Appen ”hvor fersk er fisken min?” på tysk. Professor Joop Luten, Nofimas EU business developer, reklamerte for den nye måten å bestemme ferskheten på fisk. Men smarttelefoner skal brukes i fremtiden til mer enn bare å unngå dårlig fisk. En pro- Det som muligens var mest i øynefallende på messen var presentasjoner av et knippe tilvirkere og røkerier. Trenden går tydelig i retning sunn fingermat. Snacks, minipatés og såkalte praliner basert på fisk og laks er produkter som forbrukerne norsk sjømat 2-2012 25 [©] Bildene er fra Haugesund i august 2011. Foto: Asbjørn Ekse De sovende sildekonsumenter Sild er god matkultur, og et velsmakende innslag på frokostbordet, det store koldtbordet eller som en real middagsrett med løk, poteter, rødbeter og flatbrød. Tilbehøret minner på mange måter om rakfisken, men den hører bare høsten til mens sild er helårsmat. På de danske, svenske og ikke minst nordtyske serveringssteder av det mer folkelige slaget er sildetallerkener bestselgere, og Matjessild i Holland er en mattradisjon som har inntatt en nærmest religiøs status. Derfor er det tankevekkende at vi som har noen av verdens største sildefiskerier ikke er mer bevisste på å bruke dette fantastiske råstoffet. I 2002 utarbeidet KulturAnalytikerne en rapport etter oppdrag fra Eksportutvalget for Fisk og Norges Sildesalgslag som tok for seg våre generelle holdninger til sild. Rapporten fikk navnet ” De sovende Litt av det 365 meter lange sildebordet. Litt regn la ingen demper på appetitten. 26 norsk sjømat 2-2012 sildekonsumentene”. Navnet henspiller ikke på at søvnen tok overhånd under måltidet, men rapporten påviser et hjemmemarked med et betydelig potensial for å bruke mer sild. Rapporten er på 42 sider og for lang til å gjengis her, men den forteller bl.a. at nordmenn spiser mer sild når de reiser i Danmark og Sverige, at vi assosierer sild med gamle sort/hvitt-fotografier fra 1880-årene med ulykkelige mennesker som sliter helsa av seg og at sild var fattigmannskost. Myten henger altså igjen og kan forklare et stykke på vei våre holdninger til sild. Men, intervjuobjektene som deltok i undersøkelsen den gang var en forbrukergruppe som om noen år bare er historie. En ny intervjurunde ville trolig gitt andre svar i dag, og ganske sikkert avdekket en stor uvitenhet om sild som sådan. Sildenæringen har trolig allerede [ asbjørns spalte ] tapt en generasjon forbrukere, og kan lett tape en til om den ikke tar opp konkurransen med alternative delikatesser. Sild er ”husmannskost” i Sverige, og i motsetning til oss har svenskene maktet å gjøre ”husmannskost” til et eksotisk begrep i gastronomien. Den svenske velstanden har lengre tradisjoner enn den norske, og selv de mest hvitkledde restaurasjoner kan tillate seg å tilby ”husmannskost” til veletablerte svenske restaurantgjester. Danskene er også mer rause med rammen rundt sine sildemenyer, og det vanker gjerne både øl og dram til rugbrødet og sildematen. Vi har ikke fått til dette i Norge enda, og som ofte ellers er det serveringsstedene som må føre an. Sild på buffeten er fortsatt noe vi roter til på tallerkenen sammen med spekematen og karamellpuddingen. På supermarkedet er det sjelden å se smaksaktiviteter på sild. Det må mer fart til i markedsføringen hvis næringen skal lykkes i å hente inn en ny generasjon forbrukere. Sild må moderniseres, og den mest realistiske målgruppen å sende budskapet til er godt voksne forbrukere med matinteresse, og de er det mange av. Sildebord som partymat var til sammenligning populære sosiale aktiviteter i 60-årene, men det skal sosialt mot i dag til å invitere blaserte matkjennere til en sildekveld i et norsk hjem. Eller - kanskje er tiden kommet for å bli en trendsetter ved å gjøre akkurat det, la de fine italienske oljene og pastarettene fra Middelhavet hvile litt. By på et lettere nostalgisk sildebord med skummende tilbehør, og noe av det som finnes i de velkjente hyllene hos våre statlige monopolutsalg. Sild er rimelig i innkjøp og i så måte en god sosialdemokratisk matvare som de fleste har råd til. Kokkene i Haugesund i godt samarbeid med lokale produsenter av sildedelikatesser gjør en kjempeinnsats for sild til folket. I 2011 ble verdens lengste sildebord arrangert for 27. gang og til høsten går nr. 28 av stabelen i august måned. Jeg besøkte fjorårets sildejippo i Haugesund, og regnvær til tross så var gaten fulle av folk på begge av sildabordet og alle var ikke fra Haugesund. Besøksantallet var anslått til 30.000 mennesker, og bordet 365 meter langt. Det ble konsumert 3.500 kilo sildefilet i ulike utgaver og 150 brød for å nevne noe, og alle ble mettet. Brød og fisk kan jo som vi husker mette mange. Sjømatnæringen generelt og sildenæringen spesielt har et ansvar for å holde liv i gode sildetradisjoner som gir øket Kokkelaugets ”sildegeneral” Jon Arne Sandvik og Tor Kyvik på pressekonferansen dagen før dagen. Asbjørn Ekse har vært aktiv i fiskebransjen siden 1970, og har fått sin egen spalteplass i vårt fagblad – ”Asbjørn’s spalte”. omsetning av sjømat. Våren og sommeren er ingen dårlig tid for å invitere på sildebord. Det kan bli mye hygge av slikt. Norges Sjømatråd har midlene til generisk markedsføring, og næringens egne utøver stiller sikkert opp i en dugnad. Den ikke ukjente Sildakongen Arvid Mørk sa en gang i et bevinget øyeblikk; ”Det er alltid for tidlig å gi seg”. Han har et poeng der. Har du en rolle i sjømatnæringen der du kan påvirke omsetningen så kan du bruke den på sild nå i vår, og bli kjent som en av dem som reddet en hel generasjon inn til sildebordet. Lykke til. Kokkelauget i hektiske forberedelser dagen før i anlegget til Kyvik. norsk sjømat 2-2012 27 [©] TekST og foto: kristin sæther Dagens dekan på fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Edel Elvevoll. 40 år med fiskerikandidater I 2012 er det 40 år siden Fiskerikandidatstudiet startet ved Universitetet i Tromsø. 17. februar ble dette markert med et eget jubileumsseminar på NFH-bygget. I 1968 bestemte Stortinget at det skulle opprettes et universitet i Tromsø. Viktige fagområder skulle være medisin og fiskeri. Forskjellige utvalg arbeidet videre med innhold og krav til studiet innen fiskeri. Det skulle være et flerfaglig studium innen fiskeribiologi, fiskeriøkonomi og fiskeriteknologi. Søkere til studiet som hadde studiekompetanse skulle godkjennes, selv om de manglet artium. Første opptak av studenter skulle være til oppstart høsten 1972. Av universitetets totalt 90 studenter høsten 1972, var 16 tatt inn som de første på fiskerikandidatstudiet. Dette var 16 selvbevisste studenter som alle hadde minimum 18 måneders praksis fra fiskerinæringa. De hadde fått et samfunnsoppdrag fra Stortinget. – Vi var til for andre, vi skulle utvikle næringen og kysten, ikke bare oss selv, forteller Torbjørn Trondsen, professor ved Norges fiskerihøgskole, NFH, og student på 72-kullet. – Som studenter tok vi oppdraget alvorlig. Studieplanen var utarbeidet av en bredt sammensatt gruppe. Her satt kompetansepersoner fra ulike fagfelt og regioner 28 norsk sjømat 2-2012 som senere skulle bli viktige lærekrefter på studiet. Men like viktig som meningene til de første lærerkreftene var de første studentene. Det ble påstått under jubileet at studentene på 72-kullet er de eneste fiskerikandidatene som ikke har vært nødt til å ta forberedende på universitetet. De brukte det første semesteret på å diskutere innhold i studieplanen med lærerne, og fikk dette godkjent som forberedende. I 1974 startet første jente på studiet, Gunvor Holst, nå seniorrådgiver i Norges sjømatråd. Gunvor fortalte om sine erfaringer for deltakerne på jubileet, og vekket både latter og gjenkjennende nikk når hun fortalte om sine opplevelser – både som person og som kvinne på fiskerihøgskolen og senere i næringa. Fiskerikandidatstudiet ble tydeligvis vurdert som en «riktig» satsing og de ferdige kandidatene ble tatt godt imot av næringa. I dag sitter fiskerikandidater på mange ulike posisjoner i næringa. Av mange profilerte fiskerikandidater i ulike roller kan vi nevne Johan Williams (tidligere ekspedisjonssjef i Fiskeri- og kystdepartementet), Nils Torsvik (tidligere redaktør i FiskeribladetFiskaren), Rita Sæther (daglig leder havbruksstasjonen i Tromsø), Terje Martinussen (direktør for Norges Sjømatråd), Bjørn Eirik Olsen (forsker Nofima), Leif Inge Karlsen (tidligere leder Hydrotech), og Norsk Sjømats egen redaktør Svein A. Reppe. Tromsø utpreget seg som et samfunnsengasjert universitet. Det var også ansett som ganske rødt, og studentdemokratiet sto sterkt. Det fortelles at følgende forslag ble lagt fram under OL i 1976: «Ettersom det fremdeles er håp for de norske utøvere, og at idrett på TV er alltid like engasjerende, selv med norske 27. plasser, foreslår jeg at det avholdes avstemming om følgende: Forelesningen tirsdag 10.2.76 utsettes til klokken 13.30» Forslaget ble enstemmig vedtatt, og studentene fikk sett OL-sendingen før forelesningen. Om resultatet ble bedre enn 27. plass for de norske utøverne hørte ikke med til historien. [©] Tekst: fr Fiskerikandidatene som var samlet på Norges fiskerihøgskole for å markere 40-års jubileet. Fotograf Rudi Caeyers, NFH. Siden etableringen av fiskerikandidatstudiet har det skjedd store endringer i næringa. Oppdrett har vokst fram som en vel så betydelig del av sjømatnæringa som den tradisjonelle fiskerinæringa. Vi har gått fra åpen til lukket allmenning. Rettigheten til å fiske er konsentrert på stadig færre hender og steder. Fiskeindustrien har gjennomgått en kraftig nedbygging. Fra at fiskeri var næringsgrunnlag for spredt kystbosetting har vi gått til avfolking av fiskevær. Også for fiskerikandidatstudiet har det skjedd store endringer. En har gått fra tverrfaglighet til flerfaglighet. Praksiskravet for opptak på studiet er fjernet. Islendinger og færøyværinger, som før var en markant del av studentmassen på fiskerihøgskolen, har forsvunnet. Og økonomene har gått over i en egen handelshøgskole. Den største endringen er kanskje likevel at Norges fiskerihøgskole har gått fra å være en målrettet satsing fra Stortinget, og fra å ha et selvstendig budsjettkapittel på Statsbudsjettet, og med avdelinger på tre universitet, til å bli et miniputt institutt under et fakultet som igjen er en del av Universitetet i Tromsø. Gjenspeiler dette næringas endrede ståsted i samfunnet generelt? Er det mulig å igjen løfte fram næringa og dens egen høgskole? Gunvor Holst var første kvinne på fiskerikandidatstudiet i 1974. To viktige personer i utviklingen av fiskerikandidatstudiet: Per Grotnes og Anders Klemetsen. Tidligere direktør for NFH, Odd Handegård, i bakgrunnen. Uavhengig av de store endringene er fiskerikandidatene fortsatt etterspurt i næringa. Fiskeri- og havbruksnæringa er komplisert økologisk, teknologisk, økono- misk og sosialt, og for de fleste av oss 586 ferdigutdannede fiskerikandidater er det innlysende at tverrfaglig spesialkompetanse er av stor betydning for å forstå, håndtere og utvikle næringa videre. NFH har mindre pondus enn før, studiet har fjernet seg noe fra den opprinnelige tanken og ikke alle er fornøyd med endringene som er gjort i forhold til praksiskrav, tittel, innhold og organisering. Om endringene er uttrykk for tidlig 40-årskrise er ikke godt å si. Vi håper i tilfelle 40-årskrisa snart er overstått og at vi igjen får en tydelig institusjon, som gjenspeiler den betydningen næringa den betjener har for landet. Gratulerer med jubileet! norsk sjømat 2-2012 29 Betydningen av patenter og lisensavtaler i næringsvirksomhet Aksel Joachim Hageler og Knut Aastebøl Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange Patenter blir stadig mer vanlig innen alle næringer; også innen havbruk og oppdrettsnæringen. Det kan imidlertid noen ganger være utfordrende å forholde seg til en konkurrent eller leverandørs patentrettigheter. Flere spørsmål kan dukke opp, for eksempel: Hva er patentert og hva er ikke patentert? Hvilken plikt har man til å betale lisensavgift for å benytte et patentert produkt eller løsning? Hva gjør man hvis patentet ikke endelig er godkjent? Trår man feil kan det lede til stans eller fordyring av kommersielle planer, erstatningsansvar, og i verste fall straff. De fleste kan således være tjent med å ha et bevisst forhold til patenter innen egen bransje. Patentsystemet har lang historie; hensikten er å skape incentiver for forskning og utvikling. Ved å gi oppfinnere enerett til å utnytte sin oppfinnelse i 20 år, gis mulighet til å høste godene av skapende innsats, for eksempel gjennom lisensavgifter. Ved at oppfinneren på denne måten ledes til å beskrive sin oppfinnelse i detalj, og gjøre den tilgjengelig som patentsøknad istedenfor å beholde den som en bedriftshemmelighet, gjøres oppfinnelsen også allment tilgjengelig i samfunnet. Et patent er således en samfunnspakt mellom oppfinneren og samfunnet, der vernetiden på 20 år er ansett som en rimelig avveining mellom belønning til oppfinneren på den ene siden, og samfunnets behov for effektiv utnyttelse av nye oppfinnelser på den andre siden. Det ligger i dette at etter at vernetiden er utløpt, skal oppfinnelsen kunne utnyttes av enhver uten ytterligere vederlag til oppfinneren; oppfinneren har da fått betalt. Allerede fra den dag patentsøknad for en oppfinnelse inngis, vil oppfinnelsen 30 norsk sjømat 2-2012 nyte et visst vern. De første 18 månedene etter inngivelsen vil mulighetene for innsikt i oppfinnelsen være begrenset til oppfinneren selv og Patentstyrets saksbehandlere. Etter utløpet av 18-månedersperioden blir patentsøknaden allment tilgjengelig. Enhver kan da studere oppfinnelsen, men retten til å utnytte oppfinnelsen tilligger innehaveren av søknaden. Selv under søknadsfasen har oppfinnelsen beskyttelse mot utnyttelse (inngrep) fra andre. Blant annet vil inngrep etter at patentet ble allment tilgjengelig, men før patentet er godkjent av Patentstyret, kunne være erstatningsbetingende. Patentinnehaveren trenger imidlertid ikke å fremme erstatningskravet før patentet er meddelt, ettersom foreldelsesfristen først begynner å løpe fra dette tidspunkt. Innehaveren av patentet kan altså fremme erstatningskrav mot den som har utnyttet oppfinnelsen også i tiden før patentet ble godkjent. Selv om et patent er godkjent av Patentstyret, er det i en viss tid (innsigelsesperioden) mulig å protestere mot patentet. Patentstyret vil da vurdere om patentet skal oppheves. Etter innsigelsesfristen kan også enhver innlevere en begjæring om såkalt administrativ overprøving av patentet til Patentstyret. Patentstyret vil da vurdere gyldigheten av patentet på nytt. Et patent kan også angripes for Oslo tingrett med påstand om at det er ugyldig. Hvis det er kommet inn innsigelser eller tatt ut søksmål mot et patent kan det oppstå et dilemma for aktuelle eller potensielle brukere av patentet. Hvordan skal man for eksempel i denne perioden forholde seg til krav om lisensavgift? Hvis man ikke betaler kan man risikere å være erstatningsansvarlig for inngrep i patentet. Ofte kan behandlingstiden være flere år, med den følge at kravene i mellomtiden er økt betydelig. For de fleste vil det være lite fristende å betale for noe hvis man ikke må, og dette kan for mange tilsi at man venter med å betale lisensavgift inntil gyldigheten av patentet er endelig avklart. Hvis man i mellomtiden betaler lisensavgiften etter krav fra patenthaver, er det nemlig ikke sikkert at det foreligger noe grunnlag for tilbakebetaling fra patenthaver hvis patentet faller bort. Det kan også vise seg at den som gjorde patentet gjeldende og krevde lisensavgift, ikke lenger er søkegod dersom patentet faller. En mulighet i slike saker, er å forsøke å få avtalt en deponeringsordning med patenthaver frem til det er avgjort om patentet står seg. advokatens hjørne Hvordan man forholder seg til et patent som ikke endelig er avklart om er gyldig, enten ved at oppfinnelsen er under søknadsbehandling eller at gyldigheten av et meddelt patent er bestridt, beror derfor på en kombinasjon av kommersielle og juridiske betraktninger. Disse kan være forskjellige fra sak til sak. Det viktigste er uansett at man sikrer seg at virksomheten har et bevisst forhold til relevante patenter. Det er alltid en fordel å følge med på de oppfinnelser som søkes innen et bestemt fagområde. En slik overvåkning kan både være en forsikring mot at man havner i en inngrepssituasjon og en god måte å følge med på den tekniske utviklingen innen ens bransje. I særlig grad gjelder dette i tilfeller hvor man vurderer å starte utviklingen av eller lansere et nytt produkt. En ”freedom-to-operate” analyse vil ofte utgjøre en fornuftig og essensiell del av enhver forundersøkelse. Slik overvåkning eller analyse kan derfor være en billig forsikring mot å investere i utvikingsarbeid eller kommersielle planer, som det i ettertid viser seg at kommer i strid med andres patenter og dermed blir stanset eller vesentlig fordyret. Samtidig forsikrer man seg også mot mulig sviende erstatningsutbetalinger. Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle tema fra fiskeri og havbruksnæringen. NSL og Steenstrup Stordrange har inngått avtale som sikrer gode medlemsfordeler ved behov for advokatbistand. norsk sjømat 2-2012 31 Foto: © FIAS Nasjonal kandidatmangel og europeisk krise Som stor aktør innen bemanning er vi i Adecco over gjennomsnittet opptatt av arbeidsmarkedet. Vi blir ofte spurt om å uttale oss – både om norske forhold og det europeiske arbeidsmarkedet. I denne artikkelen skal vi se på hvordan fiskerinæringen vil påvirkes av et stramt norsk kandidatmarked og krisen i Europa. 32 norsk sjømat 2-2012 [©] TeKST: john berg, adecco Tilgangen på lokal arbeidskraft Fra 2001 til 2009 sank antall sysselsatte i fiskerinæringen fra 14 000 til noe over 10 000. I samme periode økte antallet sysselsatte fra Øst-Europa fra 58 personer til 1 8001. Disse tallene er eksklusive innleie. Samtidig vet vi at bemanningsbransjen nær doblet antall utfakturerte timer i samme periode (innen alle sektorer)2. I februar i år kunne vi lese at Fiskebåtrederiet satser på 100 nye lærlinger i Møre og Romsdal for å bygge kompetanse og satse på lokal arbeidskraft. Innleie er med andre ord mest utbredt innen produksjon. Hvordan blir det så fremover? Arbeidsledigheten i Norge spås å ligge rundt 3,5 % frem til 2015 – det er et veldig lavt nivå. I tillegg spår SSB at sysselsettingsbehovet vil øke og at næringslivet vil trenge opp mot 1,5 % årlig vekst. Og om ikke det er nok – gjennomsnittlig lønnsvekst i Norge vil antakelig ligge mellom 3,6 og 4,5 % årlig de neste 4 år3. Krisen i Europa I resten av Europa er bildet helt annerledes. Gjennomsnittlig arbeidsledighet for EUs 27 land er på hele 10,1 %. Flere store ligger noe bedre an enn snittet, Tyskland har en ledighet på bare 5,8 %, mens England har 8,4 %, Italia 9,2 % og Frankrike 10 %. Av disse er det kun Tyskland som har en synkende trend. Enkelte land har store strukturelle problemer og ekstremt høy ledighet. Blant de verste har vi Irland og Portugal, begge med 14,8 %, Hellas med 19,9 % og til slutt Spania med en ledighet på 23,3 %. Nærmere en av fire går uten arbeid og vi vet at tallene er enda høyere blant unge arbeidstakere. Mange nyutdannede spanjoler jobber uten å motta lønn for å skaffe seg relevant erfaring. Fiskerinæringen har hentet mye arbeidskraft fra Litauen og Polen. Litauen har synkende ledighet men er fortsatt på 14,7 %. Polen har noe stigende trend og en ledighet på 10,1 %, helt på snittet i europeisk sammenheng.4 Konsekvenser for fiskerinæringen? I Norge er trenden tydelig. Andelen sysselsatte, særlig i produksjon, går ned og andelen innleie går opp. Andelen norske ansatte går ned, og andelen ansatte fra nye EU-land går opp. Samtidig vil arbeidsledigheten holde seg lav i årene fremover, mens lønnsveksten vil holde seg relativt høy. Det blir med andre ord vanskelig å tiltrekke seg lokal arbeidskraft for fiskerinæringen i årene fremover. I Adecco har vi rekruttert fra ØstEuropa i over 10 år, og ser nå at tilgangen på arbeidskraft er langt bedre i Sør-Europa enn i Øst-Europa (gjelder flere yrker). I dag rekrutterer vi både ingeniører og elektrikere fra Portugal og Spania, yrkeskategorier det er stort behov for i Norge. Vil Portugal og Spania også være aktuelle land for fiskerinæringen fremover? Den høye ledigheten tilsier det, samtidig må vi huske at lønnsnivået tradisjonelt sett har vært høyere i disse landene enn for eksempel Litauen og Polen. Dersom lønnsbetingelsene i Norge blir bedre for vikarer, for eksempel gjennom vikarbyrådirektivet, kan det meget godt få konsekvenser. Kanskje vil man snakke mer spansk på vestlandske produksjonsanlegg i årene fremover? Løsninger på problemet? Vi tror at løsningen på Norges bemanningsbehov ligger langs tre akser. Den første er å rette skjevhetene i utdanningssystemet – vi har hundrevis av arbeidsledige webdesignere, og samtidig et skrikende behov for ingeniører. For det andre må vi legge til rette for nasjonale ressurser som ufrivillig står utenfor arbeidslivet. Dette er store grupper som gjennom enkle tilpasninger kan få nye muligheter; funksjonshemmede, innvandrere, førtidspensjonerte og trygdede. John Berg, konseptansvarlig hos Adecco. Det tredje og siste virkemiddelet vi vekter tungt er utenlandsrekruttering. Vi mener arbeidskraft fra Europa i enda større grad kommer til å være nøkkelen for norsk næringsliv. Vi vil derfor fortsette å arbeide målrettet for å gjøre gode rekrutteringer der hvor kandidatene og kompetansen faktisk finnes. Vi vil også arbeide videre med å utvikle kurs- og sertifiseringsløsninger som gjør at europeiske kandidater enklere takler overgangen til et arbeid og liv i Norge. Sammen kan vi tilby attraktive muligheter for europeere som ikke finner jobb i eget land. Det er ikke bare å løse egne bemanningsbehov, det er også å vise ekte solidaritet og samfunnsansvar. 1 FAFO undersøkelsen (nummer 21 – 2011) 2 NHO Service – bemanningsbransjens kvartalsbarometer (nr 4 2011) 3 SSBs konjunkturbarometer – (16. februar 2012) 4 Eurostat 2012 Vi ønsker å sette fokus på utfordringer i arbeidsmarkedet i de neste utgavene av Norsk Sjømat. Har du innspill til oss eller synspunkter du vil dele? Ta kontakt på [email protected] eller finn oss på twitter og facebook. norsk sjømat 2-2012 33 34 norsk sjømat 2-2012 [©] TekST: Kari Merete Griegel NM I SJØMAT 2012 – meld deg på! NM i Sjømat er klar for nye deltakere og nye utfordringer. Konkurransen er en flott arena for å vise frem entusiasmen og kunnskapen for sjømathandlerfaget. I fjor ble finalen gjennomført under Matstreif i Oslo. Her fikk vi vist frem dyktige finalister og flott sjømat til svært mange tilskuere, dette ønsker vi å fortsette med, så finalen blir i Oslo på Matstreif også i år. Målet for NM i Sjømat er å bidra til kompetanseheving og entusiasme til faget blant de som arbeider bak fiskedisken. Mediafokus rundt konkurransen og god økning i deltakelse viser at konkurransen oppnår disse målene. Årets konkurranse består av 2 uttaks- konkurranser, i Drammen 30. mai og Oslo 6. juni, og finale i Oslo. I 2011 vant Christina Sollie fra Ultra Bryn. Christina skal i år delta på Nordisk Mesterskap i Århus 9. september. Linda Gitlesen, vinner av Nordisk Mesterskap på Lillehammer 2010 skal forsvare sin tittel. Påmelding: Navn, firma og kontaktinformasjon sendes til: [email protected] fax nummer 73 84 14 01 eller ring NSL på nummer 73 84 14 00 norsk sjømat 2-2012 35 36 norsk sjømat 2-2012 [©] Tekst: Karina Johansen. foto: Nils Erik Langva, NeLa AS Sjøbua Restaurant, Ålesund I en gammel sjøbu i Brosundet, midt i jugendbyen Ålesund, ligger en av de bedre fiskerestauranter i Norge. Her er råvarene sprellende ferske, stemningen lun og maten tilberedt og servert med både entusiasme og sjel. Ferske råvarer – nøkkel til suksess På midten av 80-tallet bestemte restauratør Ove Fjørtoft for å starte fiskerestaurant i Ålesund. Han drev allerede en restaurant i sentrum, men følte at det ikke var naturlig å starte fiskerestaurant i en forretningsgård. Sammen med den ikke helt ukjente møbelfabrikanten, Jens Petter Ekornes, hadde han en visjon om å få til noe nytt i det heller magre tilbudet av utesteder Ålesund hadde den gangen. Både gjester og kolleger stilte seg i midlertidig skeptisk til ideen, og mange kalte ham til og med dumdristig. Ville folk virkelig besøke en restaurant som kun serverte sjømat, når de bare kunne spasere ned til kaia – rett nedenfor restauranten – og kjøpe fersk fisk direkte fra fiskerne? Hummer hele året Fjørtoft trosset all mistroen og kjøpte opp en gammel sjøbu i Brosundet. Så startet det omstendelige arbeidet med å restaurere den gamle Giskebua. Målet var å beholde mest mulig av det originale preget fra fiskepakkhuset. I 1986 kunne han endelig åpne fiskerestauranten Sjøbua. I dag, som den gang, gir både interiør og atmosfære et lunt inntrykk. Her er stilen røff, men med elegant oppdekning med hvite duker og krystall. Akvariet og hummer- og skjellkummen sør- Om sjøbua ble en suksess? Fra dag en har det vært vanskelig å få plass uten å bestille i god tid, og både lokalfolk, forretningsfolk og turister har oppdaget denne perlen midt i Ålesund. Og de vender stadig tilbake. Visjonen viste seg altså levedyktig på mer enn en måte, og fjørtoft avslører at hemmeligheten er å alltid være på topp. Råvarene må være av ypperste kvalitet, kokkene må være skjerpet og alltid tenke nytt og kreativt når det kommer til menyen og hver enkelt rett som servers på sjøbua. gjestene har gjort at den er blitt noe av det Sjøbua er mest kjent for. Ellers er fiskeanretningen, med minst fire fiskesorter, et velsmakende og ikke minst spennende valg på menyen. Havet utenfor Ålesund har i mange hundre år vært Sunnmøres spiskammers – og denne arven har Sjøbua videreført. Her kan du nyte sjømat i verdensklasse i et maritimt, smakfullt miljø med utsikt over Ålesundet. Adresse: Brunholmsgt. 1A 6004 Ålesund Tel: 70 12 71 00 Fax: 70 10 00 75 E-post: sjø[email protected] Foto: © Norges sjømatråd ger for at råvarene er så ferske at de nesten spreller på tallerkenen. Sjøbua serverer hummer hele året, da de har egen konsesjon for hummeroppdrett. De kjøper opp så mye de kan i sesongen, og holder dem i eget anlegg rett utenfor restauranten. Her får de stell og omsorg til de tas inn og legges i kummen. I restauranten kan du altså selv velge hvilken hummer du vil spise. Ove bruker kun råvarer fra området. Fisk har i motsetning til kjøtt ikke godt av å ligge, og god logistikk er avgjørende for å få ferske kvalitetsvarer. Restauranten gar kjøpt seg inn i fiskemottaket Marine Sales, og har styrevedtak på at de skal få velge først når fisken ankommer mottaket. Ove og kollegene hans bruker mye tid på å skaffe det de trenger, og førstevakten om morgenen går stort sett med til å hente ferske sjøkreps, blåskjell eller ulike fiskeslag fra de mange lokale leverandørene i distriktet. Ove mener at de ferske råvarene er selve årsaken til at Sjøbua er et meget populært valg blant Ålesunds restauranter. Menyen varierer etter sesong og råvarer, men den innbakte hummersuppen har Ove nærmest fått forbud mot å fjerne fra menyen. Han har forsøkt, men de høylytte protestene fra norsk sjømat 2-2012 37 Dumping av gruveavfall kysten rundt Fakta om gruveavfall Norge er et av få land i verden som fortsatt tillater dumping av gruveavfall i sjøen. Dumping av millioner av tonn med sand og finmasser fører til utradering av økosystemet ved bunnen i det umiddelbare nærområdet. Finpartiklet avfall kan spres med strømmen og påvirke et mye større område. Noen av kjemikaliene som slippes ut med gruveavfallet er til dels svært giftige. Kjemikaliene brukes både i utvinningsprosessen og i et forsøk på å binde mest mulig av finpartiklene slik at spredningen i fjorden begrenses. I tillegg kan fjordsystemene belastes med tungmetaller som finnes i det oppmalte berget som går ut i sjøen. Erfaringer viser at det er vanskelig å begrense området som påvirkes av gruvedumping. Dette forhindrer ikke at stadig flere gruver kysten rundt søker om å få bruke fjordene som avfallsplass. 38 norsk sjømat 2-2012 Det mest kjente eksemplet på dumping av gruveavfall i det marine miljø er Titania Gruver som brukte Jøssingfjord i Sokndal kommune som deponi. Det er også andre virksomheter som slipper ut i fjorder og som søker om å få slippe ut både gruveavfall og giftige kjemikalier som i Sydvaranger Gruve i Bøkfjorden ved Kirkenes, Nussir, Rana Gruber og Nordic Mining i Førdefjorden. Felles for disse er at de har planer om – eller allerede er i gang med – å dumpe avfallet i en Nasjonal laksefjord. Da Titania Gruver tok i bruk Jøssingfjord i Sokndal kommune som deponi på 90-tallet(?) fyllte de Jøssingfjord opp fra ca 90 m dyp til ca 20 m dyp. Så begynte man å dumpe i Dyngadypet like utenfor fjorden. De finmalte massene ble ført ut gjennom et rør. Avfallet besto av knust steinstøv med forskjellig størrelse. Noen partikler er så store at de raskt synker til bunnen, mens andre er så fine at de bruker lang tid på å synke, og noe er så fint at det knappest synker i det hele tatt. De fineste partiklene danner ”skyer” som kan svever langt av gårde med strømmene. Utenfor Dyngadypet spredte gruveavfallet seg langt av gårde. Havforskningsinstituttet viste at spredningsområdet var fem ganger større enn det som ble påstått av bedriften og et ”miljøfirma” som hadde ansvaret for overvåkningen og miljøvurderingen. Etter mye bråk ble enden på visen at Titania måtte stoppe dumpingen i havet og bruke landdeponi. Landdeponiet er snart fullt og Titania ønsker å gjenoppta dumpingen i havet. Nye søknader om utslipp i fjorder Det er også andre virksomheter som slipper ut i fjorder og som søker om å få slippe ut både gruveavfall og giftige kjemikalier. På kartet vises noen av de aktive og planlagte gruvene. Det er nok tilfeldig, men både Sydvaranger Gruve, Nussir, Rana Gruber og Nordic Mining enten dumper eller har planer om å dumpe avfallet i en Nasjonal laksefjord. Disse fjordene skal i utgangspunktet være ekstra beskyttet mot forurensning. Vi kan ikke gå inn på alle sakene, og velger derfor de to mest aktuelle som eksempler. Den ene er Sydvaranger Gruve som slipper ut i Bøkfjorden og den andre er Nordic Mining som søker om å få starte gruvedrift i Engebøfjellet og dumpe avfallet i Førdefjorden. Både Bøkfjorden og Førdefjorden er nasjonale laksefjorder. I 2008 fikk Sydvaranger Gruve tillatelse fra SFT til å slippe ut 4 millioner tonn gruveavfall i året og nå har de søkt om også å få slippe ut svært giftige kjemikalier. De ønsker forøvrig å øke produksjonen opp til 14 millioner tonn årlig. Nordic Mining [©] Tekst: Jan Helge Fosså og Sonnich Meier, Havforskningsinstituttet søker om å få slippe ut 4-5 millioner tonn årlig. Mengdene tilsvarer det som slippes ut av borekaks fra ca 2500 prøveboringer etter olje eller at en 100 000-tonner dumper hele lasten i fjorden, en gang i uken gjennom hele året. I Førdefjorden søkes det om å få dumpe disse mengdene, eller mer, i 40-50 år, og ingen vet hvilke kjemikalier som kommer til å slippes ut siden den industrielle prosessen ikke er klar. Avhengig av på hvilket dyp utslippene skjer vil finfraksjonen i avfallet spres med strømmene til et større område enn de grovere partiklene som synker til bunns ganske raskt. Derfor blir også livet i vannet over bunnen og til dels høyere oppe påvirket av utslippet. I Bøkfjorden slippes avfallet ut på grunt vann hvor det er sterke tidevannstrømmer som sprer finpartikler effektivt ut til andre deler av fjordsystemet. Bøkfjorden er også i kongekrabbens rike. Kongekarabben spiser bunndyr og er definert som en marin ressurs i Finnmark. Hvordan påvirkes den? Som figuren viser bryter de enorme mas- sene som dumpes den naturlige syklusen av produksjon, nedbrytning og nydannelse av næringssalter i en fjord. Viktige deler av et fjordøkosystem settes dermed ut av spill så lenge dumpingen foregår. Både Bøkfjorden og Førdefjorden er nasjonale laksefjorder. Utslipp til Bøkfjorden kan påvirke laksen negativt i smoltutvandringsfasen. Videre vil laksen kunne påvirkes når den returnerer til elven for å gyte fordi variasjoner i fjordvannets kjemiske karakter kan tenkes å påvirke laksens evne til å finne tilbake til elven. Laksen er ofte innom flere fjorder og elvemunninger før den går opp i elven for å gyte. Så laks fra Neidenelven kan være å finne i alle fjordene som til sammen utgjør den nasjonale laksefjorden ”Neidenfjorden og Bøkfjorden”. Bøkfjorden Sydvaranger Gruve stoppet virksomheten i 1997, men startet opp igjen i 2009. NIVA utførte undersøkelser av Bøkfjorden med tanke på effekter av gruveavfall i 2007 før oppstart og i 2010, 1 år etter oppstart. Resultatene fra 2010 viser en massiv par- Figuren viser hvordan vi ser for oss at et fjordøkosystem fungerer. Planteplankonproduksjonen i overflatelagene er mat for dyreplankton som igjen spises av fisk. Mye av produksjonen havner til slutt på bunnen som mat til bunndyrene. På bunnen blir dødt organisk materiale omsatt til nye næringssalter som er med på å ”gjødsle” fjorden. Fra venstre Helge Fosså og Sonnich Meier. tikkelpåvirkning ved utslippet i alle dyp unntatt de øverste ca. 15 m. Hardbunnsorganismene i overflatelaget synes ikke å være nedslammet av gruveavgang, men det ble observert meget dårlige forhold for bløtbunnsfauna fra Kirkenes og ca 4 km nordover, og det ser ut til at man må rundt 10 km ut i fjorden for å finne gode forhold for bunndyr. Undersøkelsene viser at forholdene for bunnfauna nærmest Kirkenes har forverret seg fra 2007 til 2010 etter bare 1 års utslipp. Hva kommer til å skje når det nå planlegges å fordoble produksjonen og utslippene fortsetter år etter år? Her vises hvordan bunndyr og bunnens økosystemfunksjon blir satt ut av spill av gruvemassene og hvordan resten av økosystemet kan bli påvirket alt etter hvor mye fin-stoff og gifter som blir svevende i fjorden. norsk sjømat 2-2012 39 Norge til topps i Bocuse d’Or Europe! Ørjan Johannessen (26) fra Bekkjarvik i Austevoll kommune gikk rett til topps i denprestisjetunge kokkekonkurransen Bocuse d’Or Europe 21. mars. Dette er nok en seier for norsk kokkekunst som har fantastiske resultater å vise til fratidligere år. Over 250 nordmenn ikledd supporter t-skjorter og utstyrt med norske flagg, var tilstede i Brussel for å heie frem Norges representant. Norges ambassadør i Brussel, Niels Engelschiøn, satte også av tid til å gi sin støtte til Ørjan og hans team. Spenningen var til å ta og føle på da Ørjan sammen med sin commis (assistent) Julie Ekse Jenssen (20) presenterte sine kulinariske kreasjoner: Sjøtunge ”Austevoll” og Kylling Label Rouge ”SMAK”. Og den nådeløse juryen, som består av Europas ledende kjøkkensjefer, deriblant vår egen Eyvind Hellstrøm, likte godt det de så og smakte. ”Ørjan var suverent bra i dag”, sa Hellstrøm da Ørjan hadde levert. 40 norsk sjømat 2-2012 Ørjan vant en fortjent seier i hard konkurranse med kokker fra 19 andre europeiske land. Den svenske kokken plasserte seg som nummer to og Danmarks representant ble nummer tre. ”Alt gikk etter planen. Jeg er kjempefornøyd. Jeg har troen på dette”, sa en strålende fornøyd Ørjan rett etter at begge fatene hadde gått ut. Ørjan Johannessen er en rutinert kokk. Han ble Årets kokk i 2011 og vant NM i kokkekunst i 2010. Han har tidligere jobbet ved Gastronomisk Institutt og vært kokk på Det Norske Kokkelandslaget. I dag jobber han i familiebedriften Bekkjarvik Gjestgiveri i Austevoll kommune, der han også har vokst opp. Ørjan sin vinnermeny: Sjøtunge "AUSTEVOLL" Posjert Sjøtunge med reker, sitron og kaviar Artiskokk, trøffel og aromater Gulrot, gulrot, gulrot Salat på potet, egg erter og reker Artiskokk emulsjon Kylling Label Rouge "SMAK" Glasert kylling med trøffel, sultan og løk Kyllinglår Rotisseur Selleri, eple og foie gras Jordskokk og rødbet Potet, trøffel og egg Kylling sjy Trøffelkrem [©] Tekst: stiftelsen norsk matkultur. Foto: Impuls Hva er Bocuse d’Or? Bocuse d'Or er verdens mest prestisje-tunge kokkekonkurranse som går av stabelen annen hvert år i Lyon i Frankrike. Konkurransen ble etablert i 1987 av den franske kokken Paul Bocuse og er i dag en viktig begivenhet for norske kokker. Norge har siden oppstart hevdet seg meget godt i denne kokkekonkurransen og hentet hjem gullet første gang med Bent Stiansen i 1993. I 2008 ble det bestemt at det skulle kjøres kvalifiseringskonkurranser til Bocuse d’Or i Lyon. Det første Bocuse d’Or Europe ble holdt i Stavanger i 2008. I 2010 var det Genève som var vertskap og i år var det altså Brussel sin tur. Norske deltakere og plasseringer i Bocuse d’Or Europe: 2008: Geir Skeie Gull 2010: Gunnar Hvarnes Sølv 2012: Ørjan Johannessen Gull Norske deltakere og plasseringer i Bocuse d’Or Lyon: 1987: Arne Brimi Semifinalist 1989: Eyvind Hellstrøm 5. plass 1991: Lars Erik Undertun Sølv 1993: Bent Stiansen Gull 1997: Odd Ivar Solvold Bronse 1999: Terje Ness Gull 2003: Charles Tjessem Gull 2005: Tom Victor Gausdal Sølv 2007: Sven Erik Renaa Beste fisk 2009: Geir Skeie Gull 2011: Gunnar Hvarnes Bronse Norge har nå like mange medaljer som Frankrike. Her er medaljeoversikt for de fem beste nasjonene: Frankrike 9 medaljer:6 gull, 2 sølv og 1 bronse Norge 9 medaljer: 5 gull, 2 sølv og 2 bronse Belgia 5 medaljer: 3 sølv og 1 bronse Danmark 4 medaljer: 1 gull, 2 sølv og 2 bronse Tyskland 3 medaljer: 3 bronse norsk sjømat 2-2012 41 Produkter for fiskeindustrien produsert i Norden •HD film på rull. •HD ark blokket. •Strekkfilm for maskin og manuell. •Fryseposer alle størrelser. •Foringsekker i HD blokket blå/transparent. •Interlive ark blå/transparent. •HD ark for frysereoler blokket. •Flowpack film med og uten trykk. www.raniplast.com 42 norsk sjømat 2-2012 Avd.: Drammen Tlf. 32 80 97 50 Fax 32 80 97 51 Avd.: Bergen Tlf. 55 98 11 11 Fax 55 98 11 12 Mob. 95 18 38 98 / 90 14 95 60 Ab Rani Plast Oy FIN-68700 Terjärv Tel. +358 20 7680 111 Fax +358 20 7680 200 rett fra rogna Verden trenger norsk laks! Det er mye fokus på nye oljefunn og stor optimisme i oljenæringa. Det er bra, men jeg mener at for vekst og utvikling i lokalsamfunnene langs kysten vil havbruksnæringa ha minst like stor betydning. Det er ingen tvil om at havbruksnæringa har et enormt potensiale, men dette potensialet må forvaltes med omhu. Jeg mener at havbruksnæringa har mulighet til å mangedoble sin aktivitet, hvis dette blir gjort på riktig måte og i sameksistens med fiskerinæringa. De nærmeste årene vil verdens befolkning øke fra 6 mrd til 9 mrd mennesker. Verdens økende befolkning trenger mat og energi, og Norge kan bidra til å dekke begge områder. Dette skaper et godt grunnlag for et marked for havbruksnæringa globalt sett. Regjeringserklæringen for den rødgrønne regjeringen slår fast at ”Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, og at det skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Nå er regjeringen i gang med arbeidet med ny sjømatmelding om fiskeri- og havbruksnæringa, der havbruksnæringa vil få en sentral plass. Her vil debatt om bærekraft og verdiskaping være grunnleggende områder. Med dette utgangspunktet er dette nå tid for debatt om kursen for havbruksnæringa fremover. Stikkord som bærekraftig vekst, treffsikker vekst i form av lokal verdiskaping, og økt videreforedling viktige i denne debatten, og er med på å skape legitimitet for havbruksnæringen. Grunnlaget for veksten i havbruksnæringa må være bærekraftig vekst. Dette bør etter min mening dreie seg om en debatt og et forhold som klart definerer hva som er akseptable fotavtrykk. Alle næringer setter spor etter seg, og denne erkjennelsen må være utgangspunktet for denne debatten. Spørsmålet er hvilket nivå vi vil akseptere i forhold til miljøpåvirkning. Nivå i forhold til lus, og rømming er sentrale tema. Jeg vil også legge til at definisjonen på akseptable forhold må være kunnskapsbasert. Jeg vil gi ros for Miljøløftet som næringa har satt i gang. Det er svært positivt og viser at næringa tar utfordringene på ramme alvor, og jeg har forventninger til at disse tiltakene vil gi god effekt. Over siste femårsperiode har rømmingstallene blitt mer enn halvert, men utviklingen de siste par årene har likevel snudd og gått i feil retning. Ved inngangen til desember 2011 var det rapportert om 319.000 rømte laks, og tallet vil bli høyere etter det voldsomme uværet på tampen av året. For næringsaktørene er den viktigste jobben å sørge for å hindre rømminger. Det har vært milliardinvesteringer og fokus på kompetanseheving. Fra nyttår innføres ytterligere strengere tekniske krav til anleggene. Jeg har stor tro på dette skal ha effekt. sist høst sammenlignet med de foregående årene. Det er positivt. Det nasjonale prosjektet for å bekjempe lus som er satt i gang gir resultater. ALLE bedriftene er med, og det er viktig for best mulig koordinering, opplæring og utvikling av nye strategier. Målet er å komme fram til løsninger som gjør at næringa slipper å bruke legemidler i lusebekjempelsen. Et eksempel er bruk av leppefisk og rognkjeks som er en miljøvennlig og "naturlig" form for avlusning, som gir gode resultater. Også her må vi sikre at myndighetskravene er kunnskapsbaserte. Havbruksnæringen er en næring for fremtiden. Vi må derfor i enda større grad legge til rette for rekruttering til næringen. Aldri før har norsk laks vært så populær, det må vi utnytte. Norge og verden trenger norsk laks. Sandra Borch Leder i Senterungdom Når det gjelder lusetallene, så viser disse det nå er ei halvering av lusepåslagene Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa. Ta kontakt med redaksjonen på [email protected] norsk sjømat 2-2012 43 En viktig Norsk Standard for vår næring – NS 9405:2012 Krav til etiketter for merking av fiskekasser og paller er på høring nå Det er Standard Norge som fastsetter og utgir Norsk Standard. Dette gjelder både standarder utarbeidet i Norge, i Europa eller internasjonalt. Standard Norge er nasjonalt medlem i ISO og i CEN. Hele verdikjeden, fra hav til disk, har deltatt i arbeidet med revisjon og utforming av den nye Norsk Standard NS 9405:2012 som beskriver krav til etiketter for merking av distribusjonsenheter og paller ved omsetning av fersk fisk og fiskevarer. Standarden beskriver hvordan man oppretter og tar i bruk en unik global identifikator pr. distribusjonsenhet. Visjon Din veiviser i en verden av muligheter Forretningsidé –Standard Norge er den ledende aktøren på nasjonal og inter nasjonal standardisering i Norge –Sammen med kundene utvikler vi løsninger som gir økt effektivitet, større konkurransekraft og redusert risiko i bedrifter og samfunnet –Vi er et nøytralt bindeledd mellom involverte parter og en pådriver i globale nettverk 2011 Antall fastsatte standarder 1 053, omfatter standarder som er utviklet både nasjonalt, europeisk (CEN) og globalt (ISO). Antall gyldige Norsk Standard 15 044 Kontakt: www.standard.no Standarder på høring, eller prosjektleder August Nilssen, epost: [email protected] 44 norsk sjømat 2-2012 Den reviderte NS 9405:2012 er utarbeidet i Standard Norge i standardiseringskomiteen SN/K 535 Merking av fiskekasser. Komiteen har hatt 16 deltakere som representerer hele verdikjeden i Norge samt fra IT-miljøer som utvikler systemer og selger teknisk utstyr. Fra NSL har Jürgen Meinert deltatt aktivt i alt arbeid i standardiseringskomiteen og vil fortsette sammen med FHl i et implementeringsprosjekt som starter etter at standarden er fastsatt som Norsk Standard i juli i år. Standard Norge gav komiteen følgende mandat: Komiteen skal revidere innholdet i NS 9405:1998 Fisk og fiskevarer. Retningslinjer for merking av kasser og paller ved omsetning av fisk og fiskevarer. Den reviderte NS 9405 skal gi retningslinjer for merking / etikettering av distribusjonsenheter (kasser) og paller i: • klartekst og i • strekkoder Standarden skal: • beskrive informasjonsinnholdet, både det som er myndighetspålagt og det som er ønskelig fra verdikjedeaktørene, • primært ta hensyn til nasjonale lovkrav og behov og så langt som mulig behov i ulike eksportmarkeder. • vise eksempel på mønsteretiketter for kasse og pall. Krav til informasjonsinnhold på etikettene skal bidra til korrekt informasjon gjennom hele verdikjeden, nasjonalt og internasjonalt. Det igjen vil bidra til å sikre mattrygghet, økt leveringssikkerhet, høyere effektivitet og verdiskapning. Bruk av standardiserte etiketter og databærere på distribusjonsenhet og pall i verdikjeden for fisk og fiskevarer, er en forutsetning for visuell og maskinell avlesning av informasjon. Det gjør det enklere for aktørene i verdikjeden å effektivisere transport av varer og å overføre informasjon om varene. Databærere følger internasjonale standarder og retningslinjer som gjelder [©] Tekst: August Nilssen, Standard Norge for bruk av identifikatorer for tilordning av informasjonsdata som beskrives i denne standarden. Standarden er skrevet med sikte på bruk av strekkoder som er den mest brukte type databærer pr. i dag for denne verdikjeden. Krav til informasjonsinnhold i standarden er imidlertid egnet også for andre databærere enn strekkoder som for eksempel Radio Frekvens Identifikasjon (RFID). I tillegg til informasjonsinnhold beskrives også dataindikatorer og systemteknologi, og det gis eksempler på etiketter for merking av distribusjonsenhet og pall. Bruk av standardiserte etiketter og databærere på distribusjonsenhet og pall i verdikjeden for fisk og fiskevarer, er en forutsetning for visuell og maskinell avlesning av informasjon. Det gjør det enklere for aktørene i verdikjeden å effektivisere transport av varer og å overføre informasjon om varene. Databærere følger internasjonale standarder og retningslinjer som gjelder for bruk av identifikatorer for tilordning av informasjonsdata som beskrives i denne standarden. Standarden er skrevet med sikte på bruk av strekkoder som er den mest brukte type databærer pr. i dag for denne verdikjeden. Krav til informasjonsinnhold i standarden er imidlertid egnet også for andre databærere enn strekkoder som for eksempel Radio Frekvens Identifikasjon (RFID). I tillegg til informasjonsinnhold beskrives også dataindikatorer og systemteknologi, og det gis eksempler på etiketter for merking av distribusjonsenhet og pall. Vareflyt Informasjonsflyt Maskinell avlesning av informasjonsbærer Eksportør Speditør Grossist Hav eller oppdrett Produsent Transport og omlast Detaljist Fra avsender Inn på bil Inn/ut terminal Inn på bil Til mottaker Sporingsinformasjon Figur 1: Informasjonsutveksling mellom aktører i verdikjeden. Standarden omfatter ikke elektronisk informasjonsflyt. For å gi et helhetsbilde er elektronisk informasjonsflyt likevel vist i figur 1. Videre arbeid: “Kompetanseløftet” Når NS 9405:2012 er formeldt fastsatt som Norsk Standard vil NSL sammen med FHL, Innovasjon Norge, og Standard Norge gjennomfører et stort informasjons og opplæringsprogram for alle ledd i verdikjeden, men primært rettet mot: –Programvareleverandørene –Pakkeriene –Produsentene Fokus på: –Mangler ved styresystemene i bedriftene –Manuell overføring av papirbasert informasjon –Bedrifter med mange forskjellige styrings systemer som følge av oppkjøp, fusjon –Programvareleverandørene må ha en plan for oppgradering av program og prosesser –Prosjektet må bidra til å bygge opp kompetanse i miljøer som næringen kan nytte i fremtiden Internasjonalisering: Det er et sterkt ønske fra verdikjedeaktørene at denne NS 9405:2012 skal danne grunnlag for en tilsvarende internasjonal standard enten i CEN eller ISO. Beslutning om dette vil bli fattet i løpet av 2012. Eksempel på etikett, villfanget frossen. Eksempel på etikett, villfanget torsk. Les forslaget og kommenter den nye standarden på: www.standard.no/no/Standardisering/Standarder-pa-horing/ norsk sjømat 2-2012 45 Kjøkkenbenken Hummer naturelle med safransaus Oppskriften denne gang kommer fra Sjøbua restaurant i Ålesund. Når de er ferdige tar du hummerne ut av gryten og legger dem noen minutter på rygg. Dette for å holde kraften inni hummeren slik at den fortsatt er saftig. Når de er avkjølt nok til å behandles, deler du dem i to på langs med en skarp kniv, og fjerner paven, som ligger i hodet, og tarmen som ligger i halen. Klørne knuser du med baksiden av eggen på en kniv. Slå bestemt på begge sider av kloen, slik at du lett kan knekke den uten at det kommer for mye skall i hummerkjøttet og kloen er fortsatt hel. Deretter knekker du leddene nesten helt igjennom. Safransaus Til 4 personer 1 dl fløte 0,1 g malt safran (kan kjøpes på apotek) 3 dl redusert, jevnet fiskekraft 100 g usaltet, temperert smør ¼ sitron, saften av Salt Kok fløte og safran inn til fløten får en fin gul farge. Tilsett resten av ingrediensene og kok opp igjen. Kjør alt i en hurtigmikser, og smak til med salt og sitronsaft. Foto: © Alf Børjesson/Norges sjømatråd Beregn 500 g hummer pr person Kok opp en stor gryte med vann og ha godt med salt i når det koker. Det skal smake saltvann. For lettest å få strikkene på klørne av, uten å bli knepet i fingrene, kryss klørne med den ene hånden, mens du tar av en og en strikk. Når du skal slippe hummeren opp i gryten, holder du hummeren i halen slik at halen er lukket, og har så hummeren forsiktig i vannet med hodet først, dette for å unngå brannskade. Hvis du ikke holder igjen halen vil hummerens instinkt gjøre at den trekker sammen halen, og dermed spruter kokende vann rundt seg. La hummerne trekke i 15 minutter. Har du en egenkomponert sjømatrett du ønsker å dele med andre sjømatentusiaster – så send den til: [email protected] norsk sjømat 2-2012 47 Foto:© Svein A. Reppe, NSL Atlantisk laks med PD historikk – et godt råstoff til foredlingsindustrien? Filetkvaliteten hos oppdrettslaks blir påvirket av ulike faktorer i vekstfasen, under slakting og ved videreforedling. I en nylig avlagt PhD ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) har Jørgen Lerfall fokusert på betydningen av pankreas sykdom (PD) på filetkvalitet hos rå og kaldrøkt Atlantisk laks samt optimalisering av salting. Foredlingsindustrien er skeptisk til å kjøpe fiskeråstoff fra oppdrettsanlegg med påvist PD smitte, fordi det antas at det er sammenheng mellom fiskens helsetilstand og kvaliteten på fiskefileten. Resultatene fra forsøkene til stipendiat Jørgen Lerfall ved UMB og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) viser at selv om kvaliteten er redusert i noen måneder etter sykdomsutbruddet, så gjenvinner fileten sin kvalitet i løpet av 7-12 måneder. Det 48 norsk sjømat 2-2012 gjelder både farge, fasthet og forekomsten av melanin og filetspalting i kjøttet. Det har vært mistanke om at PD fører til økt filetspalting, men resultatene viste at det ikke stemmer. Laks med sykdomshistorikk hadde faktisk mindre filetspaltning enn fisk som ikke hadde vært gjennom sykdommen. Fileten var også fastere enn normalt. PD er en svært smittsom og meldepliktig virussykdom, og er stort sett påvist i anlegg med oppdrettslaks på Vestlandet. I motsetning til bakteriesykdommer som det vaksineres mot, finnes det per i dag ingen effektiv behandling mot sykdommen. Selv om PD har vært registrert i Norge i noen år, er det først de siste 5 årene den har blomstret opp. Den er derfor forholdsvis ny som en problematisk sykdom for næringen. Resultatene fra doktorgraden gir oppdrettsnæringen en pekepinn på utvik- [©] Tekst: Jørgen Lerfall, HiST lingen i filetkvaliteten hos laks etter PD smitte. Slik kunnskap er viktig for å unngå at laks med nedsatt filetkvalitet sendes på markedet til krevende kunder og forårsaker reklamasjoner og økonomiske tap for næringen. Resultatene viser at kvalitetsavvikene (spesielt dårlig farge) er størst rett etter PD utbrudd, men at kvaliteten stort sett normaliserer seg etter et halvt års tid. Etter PD smitte er laksen svært ømfintlig for stress og skånsom behandling av fisken er derfor viktig for å unngå kvalitetsforringelse. Spesielt i forbindelse med slakting. Etter PD utbrudd kan lettfordøyelig fôr bidra til at laksen kommer seg raskere etter infeksjonen. Utvidet kvalitetskontroll før slakting Oppdrettsanlegg har standard prosedyrer for kvalitetskontroll før slakting. Ved mistanke om PD er det imidlertid viktig å undersøke hele fileten og ikke bare en utvalgt kotelett. Grunnen er at for eksempel melaninflekker sitter andre steder enn i den koteletten som det vanligvis tas prøver fra. Det er anbefalt at minst 30 fileter undersøkes fra hver oppdrettsmerd mot normalt 10. En fisk som utvendig er muskuløs og rund i formen er som regel i god kondisjon og av en god kvalitet. Hvis fisken er slank i formen er sannsynligheten større for at den også er dårlig inni. Laksefileter med pankreas -smitte kan ha varierende fager og form. PD viruset var påvist i begge disse laksene. Foto: PhotoFish AS Men det er grunn til å være på vakt. I enkelte tilfeller oppnår ikke laksen god farge igjen etter sykdommen, sannsynligvis på grunn av varig muskelskade. Dette bør undersøkes videre og eventuelt bør det vurderes om det vil lønne seg å tilsette ekstra pigment i fôret. Kvalitetsproblemene er dessuten ikke alltid synlig umiddelbart etter filetering, men kan dukke opp etter røyking og vakuumpakking. Den observerte kvalitetsforringelsen er bare visuell. Det ble gjort en smakstest hvor laks fra et PD smittet anlegg og frisk fisk ble tilberedt. Det viste seg at det ikke var noen forskjell i smak. Store økonomiske konsekvenser PD er den fiskesykdommen som er mest kostnadskrevende i fiskeoppdrett med tap i 100-millionklassen. Den kan ramme hardt og gi stor dødelighet, eller trekke i langdrag i mildere form. Viruset angriper først bukspyttkjertelen, deretter hjertet. Fisken får et svakt hjerte som har nedsatt evne til å pumpe blod rundt i muskler og vev. Det fører til muskelskader og betennelse i muskelvevet. Muskelskaden og kvalitetsforringelsen er egentlig en senskade. Fisk som dør på grunn av sykdommen dør av et svakt hjerte eller av at bukspyttkjertelen blir brutt ned slik at fisken ikke er i stand til å fordøye mat. Stipendiat Jørgen Lerfall på jakt etter fiskefileter med spor etter pankreas-smitte. Foto: Vegard Stensvold Samarbeid Prosjektet som var ledet av Turid Mørkøre ved Nofima var et samarbeid med Veterinærinstituttet (VI) og Danmarks Tekniske Universitet (DTU), hvor DTU hadde ansvaret for mikrobiologiske undersøkelser og VI stor for oppfølgingen av sykdommen. Fisken som har inngått i prosjektet var veldokumentert i forhold til sykdommen. Optimalisering av salting Doktorgradsavhandlingen har også sett på hvordan salting kan optimaliseres for å oppnå best mulig farge på fileten, både på fisk som er filetert rett etter slakting og fisk som er 4-5 dager gamle. I denne studien ble frisk fisk studert. Resultatene viser at saltingen må skje på forskjellig måte alt etter om fisken har vært igjennom fasen med dødsstivhet mens fileten sitter på benet eller ikke. Det betyr at det er mulig å styre kvaliteten i ønsket retning gjennom valg av saltemetode. Kilde og finansiering Jørgen Lerfall disputerte i september 2011 ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Avhandlingens tittel: ”Betydningen av pankreas sykdom (PD) og ulike saltebetingelser på kvaliteten til rå og kaldrøkt Atlantisk laks (Salmo salar L.)”. Studiene som inngår i avhandlingen var finansiert av Norges Forskningsråd (NFR), Fiskeri og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF), Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST). I dag er Jørgen Lerfall ansatt som førsteamanuensis ved HiST, Program For MATteknologi. norsk sjømat 2-2012 49 Si ja til en forbruksvareleverandør utenom det vanlige! I Norengros kombinerer vi personlig service og kompetanse med den beste logistikkløsningen i bransjen. Arendal Tlf: 37 07 31 31 • Bergen Tlf: 55 53 53 53 • Bodø Tlf: 08522 • Bryne Tlf: 928 17 044 • Drammen Tlf: 32 88 27 00 • Forus Tlf: 51 88 75 00 Fredrikstad Tlf: 69 36 78 00 • Gjøvik Tlf: 02330 • Grimstad Tlf: 37 25 61 90 • Hamar Tlf: 02330 • Harstad Tlf: 08522 • Haugesund Tlf: 52 84 73 80 • Jessheim Tlf: 02330 Kristiansand Tlf: 38 14 46 00 • Kristiansund Tlf: 70 10 92 65 • Levanger Tlf: 74 02 80 80 • Lillehammer Tlf: 02330 • Lillehammer Tlf: 61 24 80 00 • Mandal Tlf: 38 27 22 90 50 norsk sjømat 2-2012 Mo i Rana Tlf: 08522 • Narvik Tlf: 08522 • Oslo Tlf: 02330 • Sandnes Tlf: 51 97 25 00 • Skien Tlf: 35 90 40 00 • Stokke Tlf: 33 36 33 00 • Stokmarknes Tlf: 76 11 75 00 Tromsø Tlf: 77 75 26 26 • Trondheim Tlf: 73 84 46 00 • Tønsberg Tlf: 33 35 94 30 • Ålesund Tlf: 70 10 92 92 FIAS - NYTT NSL Nytt tjenesteområde i FIAS Leiefinansiering fra Nicator Hvorfor bør en bedrift leiefinansiere? Leiefinansiering betyr fleksibilitet og lønnsomhet for din bedrift. Fordelene med leie er at bedriftens kostnader fordeles over den perioden utstyret benyttes og skaper grunnlag for inntjening. Leie gir mulighet for regelmessig utskifting eller oppgradering av utstyret i leieperioden til en gitt kostnad. Dette gjør at din bedrift får et tidsriktig og effektivt utstyr uten å gjøre en kapitalkrevende investering. Leie binder med dette ikke opp bedriftens kapital og fri kapital kan dermed benyttes til andre formål. Regnskapsmessig behandles leieavtalen som en driftskostnad og ikke en investering, noe som gjør at leien (som i prinsippet består av renter og avdrag) kan utgiftsføres i sin helhet. Leieobjektet skal ikke aktiveres i regnskapet, derfor velger ofte norske bedrifter og kommuner denne finansieringsformen. En aktivering ville medført redusert handlefrihet for bedriften eller kommunen siden det ville øke gjeldsgraden og dermed muligheten til å finansiere andre objekter via lån. Kjøpte eiendeler eller lån i bank skal alltid føres opp i balansen. Hva er leiefinansiering? Utleier, som ofte er en finansinstitusjon, underavdeling av bank eller forsikringsselskap, har eiendomsretten til leieobjektet, mens leier har bruksrett. Utstyret kjøpes av finansieringsselskapet etter dine spesifikasjoner og leies ut til deg med alle brukerrettigheter og status som leietaker. Du leier ustyret for en avtalt leiesum over et avtalt tidsrom (normalt 2-5år). Hva kan leiefinansieres? I prinsippet kan enhver selvstendig gjenstand med en «viss» verdi leiefinansieres. Det betyr at alle driftsmidler som kan beskrives som en egen enhet kan leiefinansieres. I Norge finnes det ingen spesifikk lov som regulerer leiefinansiering. Hvem kan leiefinansiere? Leiefinansiering er en finansieringsform som kan benyttes av alle næringsdrivende (ASA, AS, enkeltmannsforetak, A/L etc.) og offentlig sektor. For næringsdrivende er det et krav om at selskapet må være registrert i Foretaksregistreret i Brønnøysund. Nicator har blitt leverandør til FIAS. Ta kontakt med Nicator AS for mer informasjon: Nicator AS Einar Dahl Mob: 95 76 10 06 [email protected] LEIEFINANSIERING www.nicator.no FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene. I dag er det ca 380 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no norsk sjømat 2-2012 51 Sjømatnytt Sjømatnytt Mager fisk gir omega 3 n Magre fiskeslag er ei undervurdert kjelde til omega 3, viser ein ny studie. Laks, sild, makrell – feit fisk er frå før kjente kjelder til omega 3. Ein ny studie dokumenterer no at det også kan vere gode grunnar til å legge torsk og sei på tallerkenen. - Vi tenkjer på fisk generelt som sunt. Men strengt tatt har vi ikkje så mykje dokumentasjon på at mager fisk er bra for helsa, seier forskar ved NIFES, Lisbeth Dahl. Den nye studien, publisert i tidsskriftet Lipids, er dermed blant dei første kosthaldsundersøkingane som viser at også mager fisk kan tilføre oss DHA, ei av dei viktige omega 3-feittsyrene. DHA er særleg viktig for at hjerne og auge skal utvikle seg og fungere optimalt. I forsøket fekk 30 friske vaksne menn og kvinner mellom 20 og 40 år eit måltid torsk på 150 gram kvar dag i 14 dagar medan ei anna like stor gruppe fekk laks. Analysar av blodprøver etter forsøket viste ein vesentleg auke av DHA i blodet hos begge grupper. I tillegg vart innhaldet av feittstoff i blodet redusert (triglyserid) i begge grupper. - Undersøkinga viser at ein kan auke innhaldet av omega-3 feittsyra DHA i blodet ganske raskt ved å ete mager fisk. Men det viktigaste er framleis å ete variert, og få i seg både feit og mager fisk, seier Dahl. Studien er gjennomført ved Senter for kontrollerte koststudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus i samarbeid med NIFES og Folkehelseinstituttet. Denne delen av studien er en del av doktorgradsprosjektet til Vibeke Telle-Hansen i samarbeid med Akershus Universitets sykehus og Universitetet i Oslo. teknologi, skal vi sørge for å lage sjømatprodukter som hele verden vil ha. Som en kjent TV – kokk skal ha uttalt; ”skal norsk mat bli et verdensvaremerke, ja da snakker vi kun om norsk sjømat”. FiskOK eies av bedrifter og rederier innen fiskeri, sjømatproduksjon, fiskeredskap, oppdrett, biomarine bedrifter, fôrprodusenter, brønnbåt med mer. Vi kan tilby læreplasser innenfor et bredt spekter av fagområder. • Fiske og fangst (fiskeri) • Fiskeredskap • Akvakultur (oppdrett) • Sjømatproduksjon • Motormann • Matros • Industrimekaniker • Industriell matproduksjon • Kjemi og prosess • Laboratorie holdbarhetsindikator for matvarer n Etter mer enn 10 års forskning og utvikling lanseres en holdbarhetsindikator i dagligvarehandelen. Indikatoren Keep-it viser riktigere holdbarhet ved å måle tid og temperatur samtidig, hele veien fra produsent til forbruker. Første produkt med Keep-it er kjøttdeig fra Nordfjord Kjøtt, som selges hos REMA 1000. Indikatoren skal vise en riktigere holdbarhet og dermed bidra til reduksjon av matavfall, samt gi handel og forbrukere ny kunnskap og økt bevissthet omkring trygg og riktig oppbevaring av mat. Vi skal fortsatt være best på sjømat! n FiskOK kan Eksporten av sjømat falt i 1. kvartal n - Nedgangen i sjø- på vegne av våre bedrifter og rederier innen den marine sektoren tilby godt over 100 læreplasser til sommeren. Møre og Romsdal Fylke er Norgesmester i sjømat, og den tittelen gir vi aldri fra oss. Med fokus på kompetanse og ny mateksporten skyldes vesentlig lavere laksepris i år sammenlignet med samme tid i 2011. Samtidig bidrar lavere laksepriser ut mot forbrukerne til økt etterspørsel i butikk, noe som gjør at det selges rekordstore volumer til 52 norsk sjømat 2-2012 markedene, sier Egil Ove Sundheim, direktør for markedsinformasjon hos Norges sjømatråd. Lakseeksporten ned med 681 millioner kroner Det ble eksportert laks for 6,8 milliarder kroner 1. kvartal. Nedgangen er på 681 millioner kroner eller 9 % målt mot 1. kvartal 2011. I mars måned var eksportverdien 2,7 milliarder kroner. Måler vi mot mars i fjor var nedgangen på 94 millioner kroner eller 3,3 %. Lavere eksportpris er årsaken til nedgangen. Gjennomsnittsprisen for hel, fersk norsk laks var i mars måned 28,34 kroner mot 40,70 kroner i mars 2011. Som for foregående måned er Frankrike og Russland de største kjøperne av laks fra Norge. Ørreteksporten økte med 66 millioner kroner i 1. kvartal til en samlet verdi av 409 millioner kroner. I mars var eksportverdien på 163 millioner kroner som er en økning på 64 millioner kroner. Største kjøpere av ørret fra Norge er Russland og Japan. Vekst for sild og makrell Eksporten av sild økte med 14 millioner kroner i 1. kvartal til en samlet verdi av 1,6 milliarder kroner. I mars måned var sildeeksporten på 350 millioner kroner som er en nedgang på 106 millioner kroner i forhold til mars i fjor. Russland og Tyskland er de største markedene for sild. Makrell har også hatt et sterkt kvartal med en økning i eksportverdien på 36 %. I kroner blir det en vekst på nesten 211 millioner til totalt 791 millioner. I mars økte eksporten med 23 % eller 27 millioner kroner til totalt 142 millioner kroner. For makrell er det Russland og Kina som er de viktigste markedene. Nedgang for klippfisk og saltfisk Klippfiskeksporten falt med 78 millioner kroner i 1. kvartal til en samlet verdi på 902 millioner kroner. Dette fordeler seg med 465 millioner kroner på torsk, 358 millioner på sei, ca. 30 millioner Sjømatnytt [ sjømatnytt • nr 2] på lange og 43 millioner på brosme. Eksporten av saltfisk falt med 108 millioner kroner og endte på totalt 331 millioner kroner. I mars falt eksporten med 53 millioner kroner eller 24 % til totalt 169 millioner kroner. Rett fra havet – rett til topps n Frøya videregående skoles ungdomsbedrift ”Rett fra Havet” markerte seg sterkt i fylkesmessa for ungdomsbedrifter i Sør Trøndelag. Fylkesmessa er en møteplass og en salgs- og markedsføringsarena for Ungdomsbedriftene og de som jobber i dem, og blir i år arrangert i Trondheim. Hele fire priser ble det på ungdomsbedriften fra Frøya. I tillegg til førstepremie i Gastronomi, andreplass i klassen for ungdomsbedrifter og tredjeplass både for beste brosjyre og logo, er ”Rett fra havet” tatt ut til å delta i NM for ungt entreprenørskap i Oslo i mai. Første gang Frøya videregående skole deltar i år for første gang, og markerte seg altså sterkt med en gang. Jubelen var stor da elevene tok imot den ene premiesjekken etter det andre. – Vi er veldig stolte over det denne gjengen har prestert, sier Inga Grøtte. Og elevene var selvsagt veldig glade for resultatene. Hele 3000 kroner cashet ”Rett fra havet” inn i premier. Bedriftsetablering Ungdomsbedrift gir elever i videregående skole erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer. Gjennom et skoleår skal elevene etablere, drive og avvikle ungdomsbedriften med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Elevene arbeider ut fra en reell idé og realiserer denne gjennom produksjon, markedsføring og salg. Overskuddet bedriften gir, er det elevene selv som bestemmer over. En ungdomsbedrift registreres i Brønnøysundregisteret via Ungt Entreprenørskap som en egen juridisk enhet. ESA fornøyd med norsk saltfisk men kritiserer hvitfiskindustrien n ESA inspiserte høsten 2011 norske fiskevirksomheter for å sjekke om den offentlige kontrollen av produksjon og salg av fisk og fiskerivarer ble utført i tråd med EØS-avtalen. Det har tidligere vært problemer med bruk av polyfosfater i saltfiskindustrien, og ESA sjekket dette spesielt. De konkluderer med at det ikke ble funnet spor som kunne indikere slik ulovlig bruk i saltfiskproduksjonen. Men det er rom for betydelige forbedringer for virksomheter som foredler hvitfisk. Det konkluderer EFTAs overvåkingsorgan ESA med etter en inspeksjon av Mattilsynets kontroll med fiskerivirksomheter. Det ble avdekket flere mangler. De gikk på at bygningsmessige forhold i anleggene gjør det vanskelig å oppfylle hygienekravene, fare for kryssforurensing og mangler ved lagring og merking av produkter. Også Mattilsynet får kritikk for at tilsynet hadde enkelte mangler i etatens kontrollrutiner. Derfor vil Mattilsynet nå i løpet av 2012 sette i gang flere tiltak for å rette opp alvorlige mangler ved de inspiserte virksomhetene. Nedgang i forbruk av lakselusmidler i norsk fiskeoppdrett n Det var i 2011 en betydelig nedgang i bruk av alle virkestoffer mot lakselus med unntak av emamektin. Den største nedgang var i bruken av kitinsyntesehemmerne diflubenzuron og teflubenzuron. Utviklingen i 2011 tyder på at resistens mot legemidler i norske lakseluspopulasjoner var under bedre kontroll enn i de to foregående årene. Resistensutvikling er årsaken til at forbruket av lakselusmidler fortsatt er høyt sammenliknet med 2008 og tidligere. Det er imidlertid en klar nedgang i forhold til 2009 og 2010 målt i antall kg. I 2011 var bruken av hydrogenperoksid på samme nivå som i 2010. Problemer med lakselus varierer noe fra år til år. Noe av nedgangen i salget av midler mot lakselus kan derfor være et resultat av sesongmessige variasjoner. Krafttak for norsk sjømat n Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen inviterer til et felles krafttak for å øke salget av god og sunn norsk sjømat norske butikker. - Skal vi bli en komplett sjømatnasjon må vi bli flinkere på hjemmemarkedet, sier Berg-Hansen. Det ble i 2011 solgt sjømat for drøye 5 milliarder i Norge. BergHansen mener potensialet for sjømatkonsum i Norge er langt større, og at en økning av sjømatkonsumet vil være positivt både for verdiskapning og folkehelse. - Vi må gjøre sjømat til et enkelt og naturlig valg for forbrukerne. Da må vi ha flere spennende produkter i norske butikkhyller, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Hun har invitert ledende aktører i verdikjeden på sjømat til en dugnad for å få et bredere og bedre tilpasset utvalg av norske sjømatprodukter i butikkdiskene. Det gjelder både pålegg og middagsmat som kan møte behovene forbrukerne har til sjømatprodukter. - Jeg ser fram til å få vite mer om hvilke muligheter og hvilke utfordringer deltakerne ser, og hvilke forslag de har til samarbeidsløsninger og tiltak som kan løfte omsettinga av norsk sjømat på hjemmemarkedet, sier statsråden. norsk sjømat 2-2012 53 [ Bransjeregister ] totalleverandør totalleverandør tilsetningsstoffer Totalleverandør av Fisk- og Sjømat Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri, fiskematkjøkken og alt innen skalldyr. Lofotprodukt AS Tlf. 76 08 70 00 - Faks 76 08 70 01 www.lofotprodukt.no Produsent og leverandør av alt innen fisk og skalldyr. Akershusstranda 1, 0150 Oslo Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99 Mobil: 41 61 45 55 Fax: 776 31711 - E-post: [email protected] Totalleverandør av fisk og skalldyr. TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER www.salt.no Tlf. 55 33 24 00 Fax 55 33 24 44 Alt i fisk og skalldyr Tel. 75 05 90 50 Fax 75 05 90 55 E-post: [email protected] Alt innenfor fisk og fiskemat REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34 www.worldpac.no MaxMat AS, Trålveien 4-6, 8013 Bodø Tlf 75 54 80 80 – Faks 75 54 80 81 – E-mail: [email protected] Alt innenfor fisk og fiskemat Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer og emballasje til fiskeindustrien. Gode råvarer fortjener ABC-produkter. Grønnegt. 24 – 2317 Hamar Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49 Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09 [email protected] Alt i sjømat, vilt og spesialiteter Tlf. 38 12 24 40 Fax 38 12 24 42 www.fiskeeksperten.no Gjendemsjø Fisk AS P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no laboratorietjenester Analysetjenester for havbruk og fiskerinæringen Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte. kjøle- og fryselagringstjenester Fryselager/logistikklager sentralt på Vestlandet . Eurofins Food & Agro Testing Norway Møllebakken 50 Tel 09450 1538 Moss [email protected] | www.eurofins.no VI KAN MATVARETRYGGHET! 54 norsk sjømat 2-2012 Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no Jovegen 67, 5514 Haugesund Tlf.: 52 71 48 41 E-post:[email protected] www.permanor.no [ Bransjeregister ] fiskemat reker, skalldyr og skjell annet WWW.CSB-SYSTEM.CO Vi dekker ditt bemanningsbehov! Tlf 45 000 900 – email: [email protected] www.db-partner.no Kjenner du dine konkurrenters suksess oppskrift? Fremgangsrike bedrifter i fiske industrien over hele verden setter sin lit til CSB System Sjømat og landmat Ferdigmat AS • Holmen 6, 4842 Arendal Tlf 37 01 51 66 • Faks 37 01 51 55 • Epost: [email protected] laks og ørret Hvitfisk & Skalldyr 7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418 www.seashell.no • [email protected] sildeprodukter Kontakt oss for mer info om kvalitetsledelse og digital sporbarhet! Xworks as PO.Box 308, 1387 ASKER Tlf: 926 60 390, [email protected] www.csb-system.com WWW.CSB-SYSTEM.CO utdanning CSB_Fish_01_2011.indd 2 H.J. KYVIK A/S TILVIRKNING OG EKSPORT AV ALLE TYPER SILD OG SILDEDELIKATESSER Skaganeset, 5382 Skogsvåg Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506 Url.: www.sekkingstad.no E-mail: [email protected] t Er din bedrift opptat av trygg mat? WWW.CSB-SYSTEM. COM Wannebo Internasjonal AS Postboks 772, 4666 Kristiansand Tlf.: 38 12 27 00 • Fax.: 3812 27 01 WWW.CSB-SYSTEM.COM Spesialist i skjell og hummer 27.01.2011 13:09:17 NORSK SJØMATSKOLE Postboks 134 NO-5501 Haugesund Tel. 52 73 34 00 Fax 52 73 34 01 Laks og blåskjell salMUS AS 8890 Leirfjord • Tlf 75050200 • Fax 75050201 www.salmus.no • [email protected] • Grunnkurs for ansatte i fiskedisken • Kursmateriell for opplæring av ansatte i fiskedisken NSL Se www.nsl.no norsk sjømat 2-2012 55 Avsender: Norske Sjømatbedrifters Landsforening Postboks 639 Sentrum 7406 Trondheim