NM i Sjømat 2012 SidE 6 Klippfiskøya SidE 10 Røyeoppdrett i
NUMMER 5 – 2012 NM i Sjømat 2012 side 6 Klippfiskøya side 10 Røyeoppdrett i Fyresdal side 16 Fra Fjellværøya til Ansnes side 20 1/2 annonse Landteknikk innhold NM i Sjømat 2012 6 Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Klippfiskøya 10 Utvikling av oppdrett i Norge – det handler om å få lov 14 Asbjørns spalte: Røyeoppdrett i Fyresdal 16 Fra Fjellværøya til Ansnes – en bedriftsrepresentasjon 20 Taskekrabbe 23 Søvnløs, men ikke hvileløs 24 Landteknikk får nytt selskapsnavn – Skala 26 Advokatens hjørne: Utfall og muligheter i kampen mot ESA 28 Blåskjellsuppe til 10.000 ble verdensrekord 30 Hvem kjøper bærekraftig fisk i Storbritannia og Frankrike? 32 Dette blir bra! 35 Gaveesker fra FIAS 36 Studietur til Boston Seafood Show 37 Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon 72 87 27 77 Mobil 414 32 400 Rett fra rogna: Norge som sjømatnasjon – Ivaretas grunnlaget godt nok? 38 Web: www.nsl.no Nordens beste fiskehandler ble kåret i Århus 40 Kjøkkenbenken: Kjærestemat 43 Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Produktdifferensiering og forbrukeratferd 44 FIAS-NYTT 46 SJØMATNYTT 48 Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon 73 84 14 00 Telefax 73 84 14 01 Mobil 916 33 222 Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 [email protected] Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Forsidefoto: Fra NM i Norsk Sjømat © Kari Merete Griegel Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner AS ISSN 0807-1551 Bladet er trykket på miljøpapir. HUSK Å SETTE AV DAGENE! PÅ HELL 22. – 23. JANUAR 2 0 1 3 4 norsk sjømat 5-2012 LEDER Det handler om å få lov Regjeringen med fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen i spissen har en visjon om at Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon. Norge ligger i dag på 10. plass på listen over de største fiskeriproduserende land. At Norge skal bli den fremste sjømatnasjon i verden betyr ikke nødvendigvis å være den største, men noen trinns klatring må da visjonen innebære. I dag er det stor avstand fra Kina, på førsteplassen med sine over 40 millioner tonn årlig, og ned til Norge med sine 3,5 millioner tonn (fiskeri og oppdrett samlet). Årets ringvirkningsanalyse fra Sintef viser at sjømatnæringen i Norge i 2010 skapte i alt 44.000 årsverk. 25.000 av disse var direkte knyttet til næringa mens 19.000 årsverk er skapt av ringvirkninger. Oversikten viser oss at for hvert årsverk direkte knyttet til næringa skapes 0,81 årsverk i det øvrige næringsliv. Næringas økonomiske bidrag til samfunnet i 2010 økte med ca 6 millarder fra året før og utgjorde 46,5 milliarder. Av dette beløpet kommer 18,3 milliarder fra ringvirkninger. For hver krone som skapes i næringas kjerneaktivitet skapes det 66 øre i det øvrige næringsliv. Dette viser næringas betydning som samfunnsbygger og hvilket potensiale den kan ha på lang sikt når en gang oljealderen tar slutt. Vi snakker om en næring som har «evighetens lys» over seg så lenge utviklingen styres av både rasjonalitet og bærekraft. Som i 1999, utnevnte Det Kongelige Norske Videnskabers NSL Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) i 2012 en arbeidsgruppe som skulle beregne verdiskapingen basert på produktive hav fram mot 2050. Og verdien de kommer fram til som kan skapes, gitt rammebetingelser som gjør at næringa kan utvikles, er høy, i overkant av 500 milliarder kroner. Det skal innrømmes at det ikke bare er enkelt å regne seg fram nærmere 40 år i tid, men selv om feilmarginen skulle være stor snakker vi fortsatt om betydelige verdier. Dessuten; hadde noen trodd på en slik arbeidsgruppe om den i 1972 hadde framsatt tall som viste en produksjon på 1,1 million tonn oppdrettslaks i 2012, 40 år senere? Neppe, og det er poenget. Visjoner, beregninger og framtidsbetraktninger er alle gode verktøy for å kunne sette rett fokus og få tingene inn i riktig perspektiv. Dette er viktig, men det finnes noe som er langt viktigere; det å kunne få lov til å utvikle næringa. Det er absolutt nødvendig at det utvises politisk mot, slik at det blir gitt rammebetingelser som gir mulighet til fortsatt vekst. Siden våre ville fiskebestander i dag stort sett nyttes fullt ut, er det altså innen oppdrett veksten i første rekke må komme. Så enkelt, men så vanskelig. Det hjelper ikke at det i regjeringskvartalet i Oslo bobler over av gode tanker og politiske ideer hvis forvalterne ikke blir instruert om å komme inn i samme båt. Vi må slutte å omgi oss med «neilover og neimennnesker», da har vi kanskje en sjanse på å utvikle næringa slik vi ønsker. I bunn og grunn har Norge både et etisk og moralsk ansvar til å utnytte våre naturgitte fordeler til produksjon av mat som verden trenger. Vi ber ikke om så mye, vi ber bare om å få bruke litt av Norges natur, og vi lover samtidig å ikke misbruke den. Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. norsk sjømat 5-2012 5 Fem spente finalister sammen med hoveddommer Ole Jakob Holen og konferansier Lise Mangseth er klare til start. 6 norsk sjømat 5-2012 © Tekst og foto: kari merete griegel NM i Sjømat 2012 Matstreif var arena for årets finale i Norgesmesterskapet i Sjømat 2012. fem spente finalister stilte til start på Rådhusplassen lørdag 15. september. Med flott arena og fantastisk vær lå alt til rette for at det skulle bli en fantastisk konkurransedag for fremvisning av sjømathandlerfaget til interesserte publikummere. Del 2 av konkurransen og deltakerne skal vise sine ferdigheter i håndskjæring. Første del av konkurranser er kvalitetsbedømming. Joakim Haugmoen Grandal (Ultra Sandvika) sjekker innholdet i kassen og beskriver kvalitet og anvendelsesområde på skjema. Fagkonkurranse NM i Sjømat er en fagkonkurranse for de som arbeider med detaljsalg av sjømatprodukter. Konkurransen gjenspeiler arbeidsdagen i sjømatdisken, og krever faglige ferdigheter i kvalitetsvurdering, håndskjæring, klargjøring av produkter for salg og eksponering. Deltakerne i konkurransen er fiskerens forlengede hånd, det er de som følger sjømaten den siste veien frem til forbruker. De fem deltakerne i årets finale var; Joakim Haugmoen Grandal (Ultra Sandvika), Kent-Arild Løkken (ICA Leangen), Trude Ranheim (Ultra Bryn), Leiv Jørgen Bakkerud (ICA Linderud) og Thomas Berg Olsen (Ultra Bryn). Del 3 av konkurransen og dommerne følger spent med på hvilke produkter Leiv Jørgen Bakkerud (ICA Linderud) produserer. Skårunge ble Sjømatmester Det var yngstemann, trønderen Kent-Arild Løkken fra ICA Leangen, som gikk av med seieren i NM i sjømat 2012. Leiv Jørgen Bakkerud kom på andre plass og Joakim Haugmoen Grandal på tredje. - Det er bare noen få poeng som skil- ler første og andre mann. Dette er detaljer. Likevel er det nok. Det sa hoveddommer, og fiskehandler Ole Jakob Holen, da han overrakte gullmedaljen til årets vinner, Kent-Arild Løkken. Med ferskt fagbrev i handa, kunne altså skårungen fra Trøndelag smykke seg med norsk sjømat 5-2012 7 I del 4 skal deltakerne legge opp en spennende fiskedisk med fisk, fileter, skalldyr og ferdige produkter klare for tilberedning. I siste del av konkurransen opptrer dommerne som kunder og ønsker anbefaling til en spesiell anledning. Deltakerne forteller også om kva de synes om kvaliteten på de råvarene de har fått utlevert Auksjon Takk til samarbeidspartnere Trude Ranheim (Ultra Bryn) intervjues av NRK. Da den nye norgesmester var kåret skulle fiskediskene til alle finalistene auksjoneres bort. En stor mengde publikum hadde samlet seg, vurdert diskene nøye og funnet den de ønsket å by på. I hver disk var det sjømat til omtrent en verdi på 6000 kr, så det var gode muligheter for de interesserte til å få med seg mye fantastisk sjømat hjem til en rimelig penge. Resultatet av auksjonen ble til sammen på 7700 kr som i sin helhet ble gitt videre til Frelsesarmeen. - Gjennomføringen av NM i Sjømat er et samarbeid mellom flere aktører i sjømatnæringa. Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) er prosjekteier men har med seg økonomisk støtte fra Fiskeri- og kystdepartementet, Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd, ICA, Meny/Ultra og Norges Sjømatråd. Til selve gjennomføringen utføres det en fantastisk jobb av Kurs- og opplæringskontoret for Salgs- og matfagene (KOM), dommerpanelet med hoveddommer Ole Jakob gullmedalje. - Jeg har alt å takke Linda Gitlesen (ICA Orkanger) og Johnny Guthe (Kurs og opplæringskontoret for salgs- og matfagene) for. Linda har vært min sjef gjennom lærlingetida, og Johnny har vært innom og bidratt med ekstra kompetanse. Det er disse som har lært meg det jeg kan, sier Løkken. I tillegg har Løkken trent på egen hånd på fritida gjennom året. - Alle produktene Kent-Arild har laget har gått som hakka møkk, sier Linda Gitlesen. Det har skapt aktivitet i butikken, og vært et veldig positivt innslag. Jeg mener at fagkunnskap og denne type aktivitet er av stor betydning for butikken, arbeidsmiljøet og salget. Det er forbrukerne som er vinneren her. De har fått se fagmessig arbeid bli utført og har kunnet kjøpe med seg produktene til slutt. Gull til Kent-Arild Løkken, sølv til Leiv Jørgen Bakkerud og bronse til Joakim Haugmoen Grandal 8 norsk sjømat 5-2012 Fiskediskene ble auksjonert bort. Holen i spissen og den meget entusiastiske konferansieren vår Lise Mangseth. Vi retter en stor takk til alle sammen for jobben som er gjort i forbindelse med gjennomføringen av NM i Sjømat 2012. Uten støtten hadde det vært helt umulig å alene gjennomføre et såpass omfattende prosjekt, sier Kari Griegel, fagsjef i NSL Vinnerdisken til Kent-Arlid Løkken (ICA Leangen) Matstreif Det ble satt ny publikumsrekord for festivalen Matstreif 14.-15. september. 150 000 mennesker fant veien til Rådhusplassen i Oslo denne helgen. Matstreif er festivalen for deg som er opptatt av gode smaksopplevelser, lokal mat og unike nisjeprodukter. Over 100 små og store utstillere og en rekke aktiviteter for både voksne og barn var det som trakk besøkende til årets Matstreif. Innovasjon Norge er arrangør av festivalen, på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. I år stod fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen og statssekretær i landbruks- og matdepartementet Harald Buttedal for åpningen av Matstreif. Fiskeri- og kystministeren delte også ut Spesialitet-merket til Annes Hage for sine tre nyskapninger kaldrøkt, akevittgravet og cognac-gravet ishavsrøye. - Metodene Annes Hage benytter for videreforedling av Ishavsrøye Vesterålen er Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen, statssekretær Harald Buttedal i Landbruks- og matdepartementet overrakte Spesialitet-merket til Annes Hage og Aronmat. Her sammen med Adm. dir. i Matmerk Nina Sundqvist. helt unike. Produktene har et håndverksmessig preg og utmerker seg i et konkurranseutsatt marked med en spesielt god smaksopplevelse. Ishavsrøye Vesterålen har allerede betegnelsen Beskyttet geografisk opprinnelse. Jeg håper flere får øynene opp for disse sjømatproduktene som nå har fått merket Spesialitet, sier statsråden. norsk sjømat 5-2012 9 10 norsk sjømat 5-2012 © Tekst og foto: kristin sæther Klippfiskøya Klippfiskproduksjon var tidligere forbundet med Kristiansund. I dag foregår hovedtyngden av norsk produksjon på Ellingsøy utenfor Ålesund. Norsk Sjømat har besøkt en av produsentene. Historie Klippfisk er fisk som er både saltet og tørket. I norsk kystkultur er klippfisken et eksotisk innslag. I motsetning til tørrfisk er klippfisk et produkt som er introdusert i Norge fra utlandet i nyere tid. Trolig var det slik at baskerne "oppfant" klippfisken da de fisket ved Newfoundland og trengte en konserveringsmetode, dette så tidlig som rundt 1500. I Norge startet klippfiskproduksjonen i Kristiansund av tilreisende europeere. De valgte Kristiansund av flere grunner. De unngikk bl.a. konkurranse fra etablerte kjøpmenn i Trondheim og Bergen og de hadde god tilgang til fisk fra fiskeværene på Nordmøre. Distriktet hadde et ypperlig klima for klippfisktørking. Det er også mange fine jevne svaberg som egnet seg til å legge fisken utover. Ladestedet Lille-Fosen (Kristiansund) hadde dessuten en svært god havn og sentral beliggenhet midt i skipsleia. Kristiansund ble den norske klippfiskbyen framfor noen og dominerte denne industrien i vel 200 år. Inntil 1950-årene foregikk tørkingen vanligvis utendørs på fjell (derav navnet, egentlig klippefisk), mens tørking innendørs har blitt mer og mer vanlig fra 1950åra. Klippfiskproduksjonen tar i hovedsak utgangspunkt i 4 arter: torsk, sei, brosme og lange. De ulike artene gir klippfisk av ulik kvalitet og selges også i ulike markeder. Etter 2. verdenskrig er Ålesund blitt den byen i Norge som produserer mest klippfisk. På Ellingsøy utenfor Ålesund finner vi i dag hovedtyngden av norske klippfiskprodusenter. Bedrifter herfra produserte hele 42.000 tonn i 2011. Dette utgjorde 43 % av den totale eksporten fra Norge det året. Regner vi med alle bedrifter i Ålesund-området, utgjorde produksjonen om lag 75 % av den totale norske eksporten. Blant produsentene på Ellingsøy finner vi ABS AS, som ble etablert i januar 2010. I bedriftens lokaler har det vært produsert klippfisk siden 1937. På grunn av de tradisjonelle begrensningene har det vært få endringer innen klippfiskproduksjonen de seneste årene. Både maskiner og prosesser har vært omtrent de samme over flere tiår. ABS har, sammen med resten av industrien, gått bort fra de tradisjonelle metodene for tørking av fisk utendørs, til innendørs tørking, og har gjennomført ekspansjon og rasjonalisering der det har vært mulig i produksjonen. Produksjonslokalene dekker nå omkring 10.500 kvadratmeter. Brosme mates inn i flekkemaskina I 2011 produserte fabrikken i overkant av 4.000 tonn ferdig klippfisk, men håper å passere 5.000 tonn i år. Dette tilsvarer ca. 10.000 tonn sløyd/hodekappet. Med en produksjonskapasitet på bortimot 10.000 tonn av høy kvalitets klippfisk, har fabrikken således et stort potensial for videre vekst, da ”bare” ca. 50 % av kapasiteten utnyttes i dag! Klippfiskproduksjon Tining av blokkfrosset sei ABS bruker frossen blokk av sløyd og hodekappet fisk som basis for sin klippfiskproduksjon. Råstoffet hentes fra ulike kilder. Blokkfrosne produkter fra linebåten Frøyanes er en av dem. Kvaliteten herfra framholdes som svært god. Det kjøpes også en del fersk torsk fra Røst og Vesterålen, bl.a. fra Røst Sjømat, for produksjon norsk sjømat 5-2012 11 Fisk og salt legges lagvis i kar Fullsaltet fisk tørkes Klippfisk klar for pakking 12 norsk sjømat 5-2012 i ABS sine lokaler. ABS er en av de største mottakerne av fersk torsk fra Nord-Norge vinterstid. Resten av råstoffet kjøpes på vanlige auksjoner, da helst frossen sløyd og hodekappet. Blokker med frosset råstoff tømmes i tinetanker for tining til neste dags produksjon. Etter opptining går fisken til flekking. For de tradisjonelle markedene i Europa og Sør-Amerika fjernes ryggbeinet samtidig med flekking. For produksjon til Afrika beholdes imidlertid ryggbeinet fordi det er tradisjon for ryggbeinet i den afrikanske matkulturen – noe som også har positiv effekt på utbyttet. Etter flekking legges fisken i kar for salting. Jobben gjøres manuelt. I løpet av et skift saltes ca. 40-75 kar, avhengig av størrelsen på fisken. Dette tilsvarer omtrent like mange tonn råstoff. Saltet medvirker til at fisken slipper vann, og det dannes hurtig saltlake i karene. Fisken står i saltlaken i omkring 14 dager. Etter salting fjernes vannet, og den saltede fisken skal nå tørkes. Også pålegging på tørkebrettene gjøres manuelt. Fisken står i tørketunellen i 2-7 dager avhengig av størrelse og tørrhetsgrad. Etter tørking sjekkes kvaliteten ved pakking. Fisk som ikke er tørket godt nok sorteres ut for ny runde i tørkeriet. Og fisk som har lyter av ulike slag sorteres bort fra førstelinjepakkingen. Den ferdig saltede og tørkede fisken som kommer seg gjennom kvalitetskontrollen pakkes i kartonger etter hvilket marked de er bestemt for. Fra produksjonsstart på en råvare og til produktet er ferdig pakket tar det ca. 4 uker. Med bruk av saltfisk som råstoff forkortes produksjonsprosessen kraftig og det tar i stedet om lag 2 uker. Det er likevel betydelig oppbinding av kapital i produksjonen av klippfisk. Da Norsk Sjømat var på besøk sto det fisk i produksjonen for ca. 45 mill. kroner i fabrikken på Ellingsøy. Imidlertid er det svært hurtig omløp på varene, så eierne var overhodet ikke ubekvem med kvantumet. Jul og påske er store høytider i mange markeder hvor klippfisken hører hjemme på bordet for at en skal få en riktig feiring. Men klippfisk har en sterk posisjon også utenom høytidene og det selges derfor jevnlig til alle markeder i dag. Produktene sendes derfor i en jevn strøm fra ABS i kjølekontainer eller trailere. I gjennomsnitt går det 5-6 vogntog/ containere fra ABS pr uke, men reelt varierer utsendelsen fra 2 til 10 forsendelser i uka, avhengig av sesong. Konkurrenter og partnere ABS AS eies i dag av eksportselskapene Solbac Export AS og Andreas Bjørge Seafood AS, som har 50 % eierskap hver. ABS er et rent produksjonsselskap som har som formål å produsere fisk og fiskeprodukter for andres regning. Eierne betaler for produksjonen, men står selv for innkjøp av råvarer og kostnader ved lagerhold. I tillegg til eierbedriftene, produserer ABS også for en rekke andre aktører som har eller måtte ha behov for produksjonskapasitet. Dette til faste satser per kilo. I følge de 2 lederne av eksportselskapene, Sverre Solbakk (Solbac Export) og Rune Bjørge (Andreas Bjørge Seafood) har det overhodet ikke bydd på problemer for de to aktørene å eie produksjonsselskapet sammen. Tvert imot oppnår begge synergier og har et godt samarbeid også på salget. De opererer mot forskjellige klippfiskmarkeder og er derfor ikke direkte konkurrenter. Solbac Export AS selger hovedsakelig til Portugal, Angola, Panama, Kongo og Frankrike. Hovedmarkeder for Andreas Bjørge AS er Italia, Karibien, Mexico og Brasil. Solbac Export ble etablert i 1995. Bedriften opererer i flere markeder, og tilpasser seg enkelt de stadige endringer i markedene og gir differensiert service avhengig av kundene. Årlige eksport er rundt 4.500 tonn. Selskapet har 3 ansatte og kontor i Ålesund. Andreas Bjørge Seafood ble etablert i 2009 men har gjennom tidligere selskap historikk som klippfiskprodusent helt tilbake til 1937. Hovedproduktet er i dag fortsatt klippfisk og selskapet skreddersyr ulike forpakninger og kvalitetsgraderinger avhengig av kundenes ønsker. Selskapet har 2 ansatte. så mye som de kan i en periode, og tar så heller en lengre «ferie» fra produksjonen, hjemme i Litauen. Men de kommer alltid tilbake. Flere av de ansatte har også tatt med sine familier og flyttet til Ålesund. Ingen tvil om at de er fornøyd med arbeidsplassen. Og så lenge kundene blir stadig flere og produktet holder mål, så vil det fortsatt gå klippfisk fra Norge til verdensmarkedet. I Norge er kanskje ikke klippfisken den store favoritten ennå. Men om klippfisk av den kvaliteten som kommer fra fabrikkene på Ellingsøy blir tilgjengelig i butikkene i Norge hadde kanskje forbruket steget her også. På restaurantene i områdene rundt Ålesund finnes i alle fall retter av klippfisk til å bli inspirert av, noe vi absolutt fikk oppleve på restaurant XL i Ålesund. Et fantastisk produkt! Rasa og Henrikas, to glade pakkere! Et fantastisk produkt Produksjon av klippfisk krever fortsatt mye manuelt arbeid. Mens store deler av den øvrige fiskeindustrien, spesielt med utgangspunkt i laks, har blitt høyteknologisk og automatisert, krever klippfiskproduksjonen fortsatt en del ansatte. I ABS er arbeidsstokken på 33 personer i hovedsak fra Litauen. De aller fleste er fast ansatte og bor i egne hybler ved bedriften. De jobber Klippfiskformann Marius Nesteckis , Rune Bjørge i Andreas Bjørge Seafood og Sverre Solbakk i Solbac Export norsk sjømat 5-2012 13 Utvikling av oppdrett i Norge – det handler om å få lov Norsk havbruksnæringa har uante muligheter for videre utvikling. Det handler om å få lov. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen har flere ganger uttalt at norsk sjømatnæring har fantastiske framtidsutsikter for verdiskaping og arbeidsplasser langs kysten. Hun påpeker også at havbruksnæringa er en viktig del av dette bildet. Havbruksnæringa er enig i at næringa har fantastiske framtidsutsikter. Næringa er også enig i at utviklingen må skje innenfor miljømessige bærekraftige rammer. Men får vi lov til å gå fra de store visjoner og til konkret utvikling? Naturgitte fortrinn Norge har fantastiske naturgitte forhold for oppdrett av laks og ørret. Dette har ført 14 norsk sjømat 5-2012 Norge til toppen som leverandør av laks til verdensmarkedet. Hardangerfjorden har kanskje Norges beste naturgitte forhold for oppdrett. Men næringa her er pålagt et «frysvedtak» og har små muligheter for videre utvikling per i dag. Begrensningene i Hardangerfjorden ble innledet med bekymringsmeldinger om eutrofiering, dvs. påvirkning av vannet pga for store utslipp fra oppdrett. Man fryktet en overgjødsling av fjorden. I desember 2011 leverte en ekspertgruppe som hadde sett på virkningene av tilførsler av næringssalt i norske kystområder, og med spesielt blikk på bla. Hardangerfjorden, sin rapport. Her ble det konkludert med at utslip- pene ikke har påvirket konsentrasjonene av næringssalter, og at bidraget fra dagens matfiskproduksjon synes for små til å forårsake eutrofiering. Dette har imidlertid ikke ført til en oppheving av frys-vedtaket i fjorden. I stedet er rømming og lakselus hovedargumenter for at næringa fortsatt skal begrenses i området. I Hardanger ble problemstillingen satt på dagsorden i september under havbrukskonferansen med tema «Havbruk 2020 – også i norske fjorder?». Her møttes næringsaktører, politikere og forvaltning til interessante foredrag, dialog og debatt om oppdrettsnæringas fremtid i Hardanger. Under seminaret i Hardanger ble det bla. © Tekst og foto: kristin sæther stilt spørsmål til politikerne under paneldebatten om hva som skal til for at kommunene skal legges til rette for oppdrett. Svarene var varierende. «Havbruk må først ta i bruk ny lukket teknologi eller flyttes på land.» «Havbruk må gi mer igjen til vertskommunene.» «Havbruk må bevise at den er bærekraftig.» Føre-var og kunnskapshull All matproduksjon påvirker miljøet. Spørsmålet er hva slags påvirkning vi kan godta med tanke på det som oppnås av produksjonen. Vi må avgjøre hva som er akseptabel påvirkning av ulike aktiviteter. I Rio-erklæringen fra 1992 heter det om føre-var-prinsippet: «Der det er trusler om uopprettelig skade, skal mangel på full vitenskapelig sikkerhet ikke brukes som grunn for å utsette kostnadseffektive tiltak for å hindre miljøforringelse.» For havbruksnæringa oppleves derimot førevar-prinsippet i mange tilfeller som et argument for å stoppe videre utvikling. «Kunnskapshull» er også et begrep som har blitt brukt i stadig større grad de seneste årene som argument for å stoppe videre vekst i næringa. Det vil imidlertid nær sagt alltid finnes kunnskapshull når vi omtaler forholdet mellom menneskelig aktivitet og påvirkning på miljø. Det er et tankekors at dersom føre-var-prinsippet hadde vært tatt i bruk tidligere, slik det brukes overfor havbruksnæringa i dag, hadde vi neppe hatt den petroleumsnæringa som har gjort Norge til en velferdsnasjon i dag. Vi må derfor ha flere tanker i hodet samtidig. Vi skal igangsette effektive tiltak for å redusere miljøpåvirkning. Men vi må også få lov til videre utvikling av næringa, selv om vi ikke har fullstendig oversikt over interaksjonen mellom oppdrett og miljø. Vi må utvikle kunnskap om stadig mer miljøvennlig havbruk. Men samtidig må vi tillate vekst og utvikling. Sterk motstand Oppdrettsnæringas motstandere er mange og sterke. Et nylig eksempel er felles pressemelding fra Norske Lakseelver, Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF), Greenpeace, Naturvernforbundet og Friluftsorganisasjonenes fellesforbund, kalt «Bekymringsmelding knyttet til pågående vurdering av kapasitetsbegrensningene for oppdrettsindustrien». I følge disse organisasjonene finnes det ingen vitenskapelig funderte argumenter for å tillate kapasitetsøkning i havbruksnæringen nå. Organisasjonene mener altså at det må dokumenteres at det er akseptabelt å øke produksjonen i næringa. Men er det mulig å fremskaffe slik dokumentasjon? Vi frykter at det alltid vil finnes kunnskapshull. Så langt er det ikke funnet dokumentasjon på at noen bestand av laks i Norge har blitt ødelagt som følge av lakselus. Det arbeides nå på flere hold med å undersøke mulige sammenhenger mellom oppdrett og villaks. Prosjektleder Alv Arne Lyse i NJFF og Norske Lakseelver sitt villaksprosjekt uttalte likevel nylig at «Det vil være hasard med villfisken om det nå tillates økt biomasse i merdene». Uttalelsen mangler vitenskapelig dokumentasjon, men det mer enn antydes at oppdrett har en negativ effekt på villaks. Media har også fått øynene opp for næringa. Kombinasjonen av høy inntjening, myndighetspersoner med eierinteresser og motstandere med sterke virkemidler har nok bidratt til dette. Havbruksnæringa har blitt ei næringa alle elsker å hate. Nå ser det imidlertid ut som debatten har blitt noe mer nyansert. Men dessverre sitter inntrykket av ei næringa som ødelegger miljøet igjen hos mange. Vi ber om å få lov Aktørene i oppdrettsnæringa ønsker å utvikle ei fremtidsrettet næring. Vi ønsker å skape verdier og arbeidsplasser i kystdistriktene. Vi ønsker å produsere sunn og god mat som etterspørres på verdensmarkedet. Vi ønsker å fortsette å legge stor innsats i å bli enda bedre med tanke på miljøpåvirkning. Vi ønsker fortsatt å dra nytte av Norges naturgitte fortrinn til det beste for både land og folk, samtidig som vi legger stor innsats i å bli enda flinkere til å redusere miljøpåvirkningen av aktiviteten. Vi ønsker å videreutvikle denne næringa i evighetens perspektiv. Vi ber ikke om mye. Verken subsidier, store inngrep i naturen eller lov til utslipp av skadelige stoffer. Vi ber bare om å få lov til å videreutvikle næringa og utnytte våre naturgitte fortrinn. norsk sjømat 5-2012 15 Fyresdal er en av de vestligste kommunene i Telemark. Kommer du sydfra følger riksveien østsiden av Fyresvatn, og løfter seg opp mot 400 meters høyde med en praktfull utsikt over denne flotte innsjøen omgitt av fjell og skogvokste dalsider. De har god plass de som bor i Fyresdal, og det er god plass for 160.000 små røyeyngel som skal settes ut i vannet våren 2013. Jeg besøkte Fyresdal en vakker høstdag i september, og møtte gründeren Jonny Lyseggen Aketun som fortalte om et spennende fiskeeventyr. Foto: Asbjørn Ekse Røyeoppdrett i Fyresdal Jonny (52) er fra Trysil i Hedmark, og på skigymnaset der møtte han i 1976 Ingebjørg (53) fra gården Aketun i Fyresdal. Ingebjørg utdannet seg til VVS-ingeniør og Jonny arbeidet i bygningsbransjen i Oslo. Gården Aketun sto etter hvert foran et generasjonsskifte. Gården Aketun. Storruse i forgrunnen. Foto: Aketun 16 norsk sjømat 5-2012 I 1989 bestemte Ingebjørg og Jonny seg for å forlate storbyen og flytte til slektsgården i Fyresdal. Gården disponerer om lag 10.000 mål skog- og fjellterreng, godt egnet til jakt, fiske og friluftsliv. De første årene var sauedrift hovednæringen på går- asbjørns spalte den, men en tur til Sør-Sverige våren 1999 førte til full omlegging av driften, sterkt inspirert av det de så av innlandsfiske i svenske innsjøer. Storruse ble kjøpt inn og satt i Fyresvatn samme år. Fjøs og høytørke ble bygget om til foredlingsrom, røykeri og gardsutsalg, høytidelig åpnet i august 2002 av daværende landsbruksminister Lars Sponheim. Frem til i dag har familien drevet småskalaproduksjon basert på villfanget fisk som de har solgt til hoteller, restauranter og spesialbutikker og fra egen gårdsbutikk. På messer landet rundt har Aketun Fisk blitt velkjent for sine produkter av gjedde, sik, røye og ørret. Det hører med til historien at Jonny i en årrekke var en drivende kraft i Norsk Innlandsfiskelag (NIL), en interesseorganisasjon som arbeidet for utvikling av innlandsfiske som næringsvei i Norge. I dag er dette arbeidet organisert inn i ”Hanen” som er en næringsorganisasjon for bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske i Norge. (www. hanen.no). Ingebjørg Aketun på Bondens Marked. Foto: Aketun Lars Sponheim, Jonny Aketun og storruse. Foto: Aketun Asbjørn Ekse har vært aktiv i fiskebransjen siden 1970, og har fått sin egen spalteplass i vårt fagblad – ”Asbjørn’s spalte”. Inspirasjonen fra Sør-Sverige satte varige spor etter seg, og i 2011 fikk de konsesjon for oppdrett av 330 tonn røye i Fyresvatn. Den første matfisken på 3-400 gram kommer på markedet høsten 2013. Fyresvatn er 24 km. langt og hele 377 meter dypt og Norges 5. dypeste innsjø. Her er det rikelig med tilførsel av friskt vann, og vanntemperaturen er gunstig for oppdrett av røye. Anlegget vil etter hvert bestå av 4 merder på 20 diameter med en dybde på 10 meter. Røye er en stimfisk i motsetning til laks, og trives godt med en tetthet langt høyere enn laksen. 160.000 røyeyngel svømmer nå i settefiskanlegget, og skal ut i anlegget våren 2013. Prognosen for høsten 2013 er 100 tonn matfisk i størrelsen 3-400 gram. Året etter skal konsesjonen nyttes fullt ut med røye fra 300 gram og opp mot 800 gram utover høsten 2014. Stamfisk er villfanget røye fra Fyresvatn, og strykning for neste generasjon er i full gang. Driften av oppdrettsvirksomheten er lagt inn under det nystiftede selskapet Telemarkfisk AS, lokalisert i kommunesenteret Moland nord i Fyresdal. 600 kvm. innflyttingsklare næringslokaler som tidligere var brukt til meieri og kjøttforedling er overtatt, og her er det rikelig med rom for slakting, pakking foredling og lagring – og for settefiskanlegget. Anlegget ligger sentralt til, og fisken som slaktes og pakkes den ene dagen er fremme i de store markedene i Sør-Norge neste dag. Forts. side 18 norsk sjømat 5-2012 17 Foto: © Eiliv Leren/Norges sjømatråd ikke er uklart, men tilgangen på mat i den første levetiden er trolig en av faktorene. I Randsfjorden er det fanget røye i garn på nær 12 kilo. Norgesrekorden for sportsfisket røye ble tatt i Skogseidvatnet i Fusa kommune i 2002, og fisken veide 8,285 kilo. Verdensrekorden stammer fra Tree River i Canada og vekten var 19 kilo. Røye Kilde: Wikipedia – også kalt arktisk røye – lat. Salvelinus alpinus er en fisk i laksefamilien. Den var blant de første ferskvannsfiskene som innvandret til Norge etter siste istid. Arten har sitt norske navn etter den røde fargen (røyr). Det finnes minst to varianter av røye i Norge; ferskvannsrøye og sjørøye. Siden disse kan stamme fra samme kull er det imidlertid uklart om man kan kalle dem genetiske varianter. Hva som avgjør om de blir anadrome eller Røye er den nordligste av alle ferskvannsfisker, og finnes altså bare på den nordligste halvkule. Røyeoppdrett i innlandsanlegg kan bli en alternativ næringsvei. I 2009 ble det bl.a. åpnet for røyeoppdrett i Røssvatnet, men Telemarkrøye AS blir det ”store” prosjektet som kan åpne for en fremtidig ny næringsvei. I Nord-Sverige er det en rekke oppdrettsanlegg for røye, og det er nevnt en produksjon på 3-5.000 tonn i året. Innlandsfisk Jonny Lyseggen Aketun på fiske med garn. Foto: Aketun Jeg har fulgt de norske innlandsfiskerne fra så vel sidelinjen som gjennom egen omsetningsvirksomhet fra tidlig på 70-tallet og frem til i dag. ”Ondt ofte lider den Fiskermand” skriver Claus Frimann i ”Almuens sanger fra 1790.” Neppe hadde han norske innlandsfiskere i tankene den gang, men hans diktverk kunne like gjerne vært åpningssang når norske innlandsfiskere samler seg til idealistisk påfyll ved sine medlemsmøter. Lett har de ikke hatt det. Fiskevann overbefolket med småfisk, grunneiere med varierende motiver for adgang til innsjøene, og en hverdag der tilgang og etterspørsel mildest talt var i utakt er det ikke lett å overleve i. Nok fisk til eget forbruk fikk de i hvert fall, selv om vi må kunne anta at den nære familie etter hvert fikk nok av gjeddekaker og rakfisk av sik. Norske innsjøer har et stort potensial for utvikling av et næringsfiske, men velstanden har jobbet mot næringen 18 norsk sjømat 5-2012 den siste generasjonen. Slik er det med innlandsfiske og slik er det med bærplukk. Blåbær fra Mexico og fjellørret fra Peru er liksom på grensen til å være kortreist mat. Kjernen av hardbarkede fiskeidealister som kan forhandle frem adgang til fiskefeltet med skeptiske grunneiere, er etter hvert blitt liten. Men noen gir seg ikke, og slik jeg ser det så jobber nå tiden for dem. Jeg husker norske fiskeoppdrettere fra tidlig på 70-tallet. Pionerer og idealister med solid bakkekontakt – men med visjoner. Likevel – hadde noen nevnt 330 tonn laks i ett anlegg i 1971 så hadde de blitt stemplet for livet som bygdetullinger. Men så var det dette med velstanden som vi nå har blitt så vant med. Pendelen svinger og når alle våre primære behov til de grader er dekket, og kjøpekraften fortsatt er god så øker interessen for de smale produktene, den kortreiste maten og maten med en historie. Kjøpesterke byfolk i stim rundt salgsteltene på Matstreif og Bondens Marked, forteller om en søken etter det spesielle. Mat er blitt underholdning og kulturell tidtrøyte. Pendelen svinger i rett retning, og jeg tror at innlandsfisk kan nærme seg et endelig gjennombrudd. Røyeoppdrett i det omfang som nå skjer i Fyresdal kan bli en sterk ”driver” i denne utviklingen, og gi salget av innlandsfisk et skikkelig løft. I 2020 er den norske produksjonen av oppdrettet røye og annen innlandsfisk minst 2.000 tonn i året. Det er min påstand og jeg tar gjerne et veddemål. Vi snakkes høsten 2020. Anticimex Matsikkerhetsavtale - et omfattende konsept som gir konkurransefortrinn Anticimex Matsikkerhetsavtale er et omfattende totalkonsept der grunnlaget for suksess er samarbeid. Sammen med deg sørger vi for at forhold som negativt kan påvirke næringsmidlenes hygieniske kvalitet avdekkes og utbedres. Skulle det allikevel oppstå problemer, vil vi bistå med all vår fagkunnskap og metoder for at ikke ditt varemerke skal svekkes. Etiketter til fisk og fiskevarer Nøytrale og fortrykte etiketter Trykker på de fleste material- og limtyper ISO-sertifisert Rask levering PSI er en av Skandinavias ledende leverandører av etiketter. For mer informasjon, kontakt oss på tlf: 03254, eller les mer om oss på: www.psi.no. FIAS leverandør Anticimex AS Boks 7095 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 815 48 250 www.anticimex.no Norsk_Sjømat_05.PSI.indd 1 19 norsk sjømat 5-2012 12.09.2012 14:51:49 Foto: © Edward Westmacott | Dreamstime.com Fra Fjellværøya til Ansnes – en bedriftsrepresentasjon Utgangpunktet for dagens HitraMat AS er det gamle handelsstedet Ansnes der det helt siden 1700-tallet ble drevet handel med fisk og andre varer. Herfra dro jekter med saltfisk, tørrfisk og klippfisk, og jektene kom tilbake med varer som kystens folk ikke var selvberget med. Hit kom Sivert Fjeldvær i 1905. Mannen fra Fjellværøya drev fiskemottak og handel med fisk. Bilde fra 50-årene, da Anton Fjeldvær transporterte levende krabber til Stockholm. I 30-årene ble Ansnes et lokalt handelssted og dampskipsekspedisjon, med dagligvarebutikken SA Fjeldværs Eftf. i sentrum. Anton Fjeldvær begynte å ta imot krabbe, koke fangsten og selge den til avtakere i Trondheim. Sønnene til Anton hentet krabben hos fiskerne i regionen og fraktet dem hjem med båten «Ansnes». På kysten 20 norsk sjømat 5-2012 hadde krabben ingen status som mat, men det var et visst marked i de store byene. I 50-årene begynte Anton Fjeldvær å eksportere levende krabber til Stockholm, men krabbene – pakket i kasser med tang – var vanskelig å få fram til mottakerne i live. Noen fart i denne eksporten ble det ikke før Fjeldvær fant på å bruke sjøfly til transport av levende krabbe. Pontongene på flyet lastet han med «Extra fina flykrabbor» – en delikatesse som ble svært populær i Stockholm. Sivert, en av Anton Fjeldværs sønner, gikk i land og startet selskapet «Hitramat» i ei av bryggene på Ansnes. Her ble fiskemat laget for hånd. Fiskekakene ble stekt © Tekst: jurgen meinert i stekepanner og fraktet ut til forbrukerne via kjøpmenn i hele distriktet. «Hitramat på alle fat» ble slagordet. Produksjonen ble etterhvert mer automatisert og strømlinjeformet, men kvaliteten var fremdeles av godt, gammelt Hitramat-merke. I 1988 ble bedriftens populære «Hitraball» kåret til Sør-Trøndelags nasjonalrett. Ennå var krabben bare en bigeskjeft, og krabbesesongen var kort; fra 10. september og et par måneder utover høsten. …men så kom krabben for fullt Etter at Sivert døde, kom dagens Anton Fjeldvær inn som leder. Siden tidlig på 90-tallet har taskekrabben fra Trøndelagskysten blitt hovedproduktet i bedriften, og det er krabben som er den viktigste bærebjelken for fabrikken i framtida. I 2002 flyttet bedriften inn i nye tids- riktige lokaler på Hitra Fiskerihavn, i det som er Europas mest moderne fabrikk for taskekrabbe. I sesongen fra mai til desember, leverer fiskerne daglig krabbe av førsteklasses kvalitet. I 2011 ble 3.500 tonn taskekrabbe videreforedlet ved anlegget som gjør HitraMat AS til markedsleder av foredlet krabbe i både Norge og Frankrike I tillegg er det et betydelig salg til både Sverige, UK, Sør- Europa og Asia. Krabbefiske I 2011 ble det totalt fangstet (til produksjon) 5300 tonn krabbe. Det er stort sett sjarkflåten som beskatter krabbebestanden i Norge. Dette er båter i størrelse fra 6 til 15 meter og er opereres av 1 til 3 mann. Kystsjarken er fleksible båter som lett kan omstilles til forskjellige typer fiskeri. Ved å analysere fangstdata fra dette området fra år til år, og samtidig se på det totale volum fangstet i Norge, kan man være trygg på at taskekrabbe langs norskekysten er en bærekraftig bestand. Den typiske krabbe-sesongen er fra midt på sommeren til fram mot jul. For enkelte deler av landet fiskes det krabbe norsk sjømat 5-2012 21 hele året. Krabbefisket drives komersielt fra Svenskegrensa i sør til Lofoten i nord. Gjennom flere år har Midt-Norge vært det området av landet der krabbefangstene samlet har vært størst. For fangst av krabbe brukes teine som egnes med fisk for å lokke krabben inn. Tradisjonelt har disse vært laget av tre. Senere år har det blitt mer vanlig at teinene produseres i plastmateriale, eller en stålramme trukket med solid not-lin. Kontroll av kvalitet Hitramat har alltid satset på kvalitet i alle ledd i sin krabbeproduksjon, derfor er det naturlig at bedriften er sertifisert etter British Retail Consortium Global Standard. Et BRC Sertifikat er en garanti til konsumenten for at produktet er tilvirket etter de retningslinjer og krav som er fastsatt i denne standarden. Bedriften har også gjennom flere år lagt ned store resurser for å utvikle en metode for rask og ikke destruktiv måling av matfylde i krabber. Prosjektet har vært i samarbeid med bl.a Møreforskning, TI, Q-vision og NofimaMat. Dette har resultert i at vi har fått laget en skanner basert på nærinfrarød spektroskopi (NIR). Enkelt forklart er dette lys av En kystsjakt som har effektivt opplegg for krabbefiske, betjenes av to mann og røkter 5-600 teiner, kan ha dagsfangster på godt over 1000 kg. Krabbefisket er ikke kvoteregulert. Det stilles krav om at krabben skal være levende ved levering og ha en minimum skallbredde på 11 cm. Spec en hvis bølgelengde som sendes inn i krabben. Refleksjonene av dette lyset, dvs det lyset som kommer ut av krabben måles og beregnes i en spesialutviklet programvare. Ut av disse beregningene får vi verdier som indikerer matfylde i den enkelte krabbe. Utstyret som er utviklet har stor kapasitet og kan måle opp til 100 krabber pr. minutt. Skanneren er koblet til en sorterigsenhet der vi fysisk kan sortere krabben i forskjellige kvalitetsklasser. Hovedhensikten med skanneren er todelt: 1.Sortere krabben til best mulig anvendelse for HitraMat 2.Måle kvaliteten på krabben for å kunne gi nøyaktige rapporter tilbake til fisker. ONLINE KVALITETSSORTERING AV KRABBER I FOREDLINGSLEDDET En on-line bildescanner nærinfrarød (NIR) spektroskopi er optimalisert med hensyn på å bestemme matinnholdet i krabber. NIR lyset trenger gjennom skallet og inn i innmaten til krabben i det den passerer på et transportbånd, og det dannes et NIR spekter som inneholder informasjon om fett, vann og proteininnholdet. En kalibrering blir utført mellom NIR spektra og matinnholdet (lever og rogn) i krabben. Systemet har en kapasitetsgrense på 100 krabber pr. minutt. Nøyaktigheten til systemet tilsvarer sortering av krabben i 4 kvalitetsklasser. Systemet blir i dag brukt til automatisk sortering av krabbene før de blir kommersielt produsert/videreforedlet. NIR-spekter av matinnholdet i hele krabbe med fargekoder for fett, vann og protein. 22 norsk sjømat 5-2012 © TekST: Havforskningsinstitutet Taskekrabbe Taskekrabben vil ha salt sjø og lever derfor ikke i områder med brakkvann, men finnes likevel ofte på grunt vann. Den foretrekker hard bunn, men kan vandre ut på bunn med skjellsand og leire innimellom steinbunn. Fakta om taskekrabbe Latinsk navn: Cancer pagurus Andre norske navn: Krabbe, rødkrabbe, paltosk, høvring, skryda Orden: Tifotkreps (Decapoda) Underorden: Krabber (Brachyura) Familie: Cancridae Størrelse: Ca. 26 cm skallbredde, ca. 2,5 kg Levealder: Trolig 20 år Utbredelse: Kystfarvann fra NordAfrika, Middelhavet, Svartehavet til Finnmark. De viktigste områdene i Europa er rundt Storbritannia og Irland. Gytetidspunkt/-område: Gyter senhøstes i hele området Føde: Det meste av bunndyr. Krabben vandrer til dypere og varmere vann (30–50 m) om vinteren. Det er observert krabbe ned til 400 m. Hunnkrabber kan vandre lange strekninger, sannsynligvis for å finne bedre plasser for avkommet. Krabben må skifte skall for å vokse. Kjønnsmodne krabber skifter skall om høsten. Paring foregår rett etter at hunnen har skiftet skall. Hunnene tar vare på spermen i over ett år og befrukter eggene neste høst. Dermed kan hunnkrabben spise seg opp på næringsrik mat og forberede seg på å ligge halvt nedgravd uten å spise mens eggene utvikler seg. Eldre krabber skifter skall hvert tredje eller fjerde år, men kan likevel produsere rogn to eller tre ganger uten skallskifte. Hunnen fes- ter eggene under ”halen”, og det tar åtte måneder før eggene klekkes. Krabbelarvene flyter fritt i vannmassene i ca. to måneder. De skifter skall sju ganger. Når de bunnslår er de ca. 2,5 mm store, ett år seinere er de ca. 1,5 cm og har skiftet skall flere ganger. Krabben blir kjønnsmoden etter ca. sju år. Krabben spiser det meste, men foretrekker skjell og børstemark. Mye taskekrabbe holder til i tareskogen, der den beiter aktivt på en lang rekke dyr. Seint på sommeren vandrer mange krabber opp i flomålet langs kysten, spesielt om natten, og beiter på tilvekst av rur og andre organismer som er kommet til i løpet av sommeren. norsk sjømat 5-2012 23 Foto: © Rixie | Dreamstime.com © Tekst: Gro van der Meeren Søvnløs, men ikke hvileløs Krabben er hovedsakelig aktiv på natten. Om dagen gjemmer krabben seg, men den sover ikke slik som virveldyr (fugl, pattedyr og fisk) gjør. Trolig er det mer riktig å si at krabben hviler. Én krabbehjerne Virveldyrene har en helt annen oppbygging av nervesystemet sitt. De har en ”sansehjerne” framme i hode og ”motoriske hjerner” lenger bak i kroppen. De motoriske hjernene styrer muskelbevegelser på ulike steder i kroppen. Krabben har én slik motorisk hjerne, mens kreps, reker og hummer har mange flere. Disse ”hjernene” er enkelt oppbygd sammenliknet med hjernen hos virveldyr. Med åpne øyne Forsøk med radiomerkede krabber har vist at noen ligger stille i mange døgn i strekk, mens andre er i ro bare noen timer hvert døgn. Når krabbene ligger stille er det vanske- 24 norsk sjømat 5-2012 lig å si hva som skjer inni dem. Antennene, som er som nesen til krabben, beveger seg praktisk talt hele tiden, også når den ligger helt stille. Luktesansen er krabbens aller viktigste sans. I tillegg kan krabben ikke lukke øynene, for den har øyne som insektene, sammensatte fasettøyne som alltid er åpne. Det er likevel funnet at insekter, som for eksempel bier, har varierende grad av følsomhet i synsnervene i løpet av et døgn. De er mindre følsomme i hvileperioden. Det er ikke umulig at krepsdyr har det på samme måte. Stresser ned Hvor aktiv krabben er, kan ha sammenheng med hvor mye mat den har spist. Sultne krabber leter etter mat, mens mette krabber hviler mens de fordøyer maten og renser kroppen for avfallsstoffer. Krabber har en tydelig døgnrytme. Ikke bare når de går rundt, men også i fordøyelsesprosessen, energiforbrenning og vekst i form av celledeling. Etter en periode med høy aktivitet eller mye stress, får blodet lavere glukoseinnhold og pH-verdi (surhetsgrad) og økt innhold av oppløste avfallsstoffer. Under hvileperioden blir blodet renset og pHverdien og glukoseinnholdet gjenopprettet. I ro i månedsvis En spesiell hvileperiode er det for hunnkrabber som steller rognen når den henger under halen. De kan ligge i ro på samme sted i mange måneder, og bare løfte litt på seg av og til for å pusse og skifte vann rundt eggene. Noen av dem spiser ikke noe i opp til 4-5 måneder, for så lang tid tar det for eggene å klekke. Krabber hviler på steder der den har beskyttelse av omgivelsene, inne i en fjellsprekk, under en stein, nedgravd i sand eller i en trang teineåpning, for den saks skyld. Bare det er god ryggdekning, så roer den seg. Krabbene kan godt sitte tett sammen. Klør til skjold Krabber er blant de mest ”moderne” krepsdyrene. De aller eldste fossilene av tifotkrepsgruppen, der krabber hører hjemme, er krepsformet og antatt å være opp til 570 millioner år gamle. Krabbegruppene, både de ekte krabbene, som strandkrabber og taskekrabber hører til, og de uekte krabbene, som kongekrabben og trollhummeren er med i, har eksistert i omkring 250 millioner år. Leddbein og skall Trilobitter var de aller mest primitive leddyrene, eldre og mer primitive enn tifotkrepsgruppen. De var veldig vanlige for 470 millioner år siden og det fantes over 3 900 ulike arter. De døde ut omtrent da de moderne krabbene ble utviklet. I likhet med trilobittene er krabben og andre krepsdyr leddyr, på samme måte som edderkoppdyr og insekter. Typisk er at de er dekket av skall og er mer eller mindre leddelte. Leddyr kalles av fagfolk Utbredelse for arthropoda. Arthropoda betyr leddbein, og er nokså betegnende for de fleste artene. 8868_0 Krabber kan ikke krølle seg sammen mer enn de allerede gjør i skallet sitt. Halen er en klaff under magen og hodet er skjult under den fremre delen av ryggskjoldet. Men krabben trekker gjerne klørne sammen foran seg som et skjold. Sitter krabbene i en sprekk, kiler de seg gjerne fast med bena stemt imot veggene i skjulestedet. Reker, hummer og kreps krøller halen inn under seg når de er redd eller urolig. Ellers så har de halen utstrakt, også når de hviler. Blant de yngre gamle Skap god stemning på medarbeidersamtalen Da anbefaler vi ikke denne fremgangsmåten. Kjøper du i stedet Medarbeiderforsikringen, garanterer vi god stemning og fornøyde ansatte. Og som NSL medlem får du selvsagt rabatt også på denne forsikringen. Kontakt oss, så forteller vi mer. 02400 eller if.no/medarbeider norsk sjømat 5-2012 25 Landteknikk får nytt selskapsnavn – Skala FIAS-leverandøren Landteknikk endrer nå navnet til Skala Prosessteknikk. Skala blir også det samlende familienavnet til selskapets heleide døtre, Skala Foodtech, Skala Robotech og Skala fabrikk! Skala Prosessteknikk (Landteknikk) – engineeringselskap og ledende leverandør av tekniske tjenester, prosessutrustning, emballasje og forbruksartikler til norsk næringsmiddelindustri. Skala Foodtech (BM Food Tech) – en ledende leverandør av produksjonsutstyr og automatiserte linjer til kjøttindustrien og annen næringsmiddelindustri med fokus på batchproduksjon. Skala Robotech (Optimove) – en norsk ingeniørbedrift som prosjekterer og leverer robotiserings- og materialhåndteringsutstyr til næringsmiddelindustrien og annen produksjonsindustri. Selskapet representerer Motoman i det norske markedet. Skala Fabrikk (Landteknikk Fabrikk) – spesialprodusent av gårdstanker, transporttanker og andre produkter i rustfritt stål med næringsmiddelindustrien som hovedmarked. 26 norsk sjømat 5-2012 Fra kull-leveranser til prosessautomatisering I februar 1937 ble Meieribrukets Innkjøp opprettet. Formålet var å sentralisere innkjøp og leveranser av maskiner og rekvisita til meieriindustrien. Da virksomheten startet opp i Rådhusgaten var kull til meierienes dampkjeler et viktig produkt! I dag omfatter LT-Gruppen 7 bedrifter og en omsetning på ca 700 mill. Samarbeid Fiskerinæringens Innkjøpsselskap har en god samarbeidsavtale med Landteknikk- nå Skala. Begrunnelsen for å jobbe sammen mot fiskerinæringen, er at Skala © TekST: frode kvamstad kundenettverk er internasjonalt, derfor bør navnet fungere også på andre språk. Felles for alle selskapene i er at vi tilbyr våre kunder økt effektivisering – som regel igjennom ulike stordrifts/skalaeffekter. Valget har derfor falt på Skala som vårt felles familienavn. Hva betyr Skala? Skala gir utrykk for det brede register av kompetanse og løsninger vi kan tilby sammen. Alle selskapenes kjernevirksomhet er knyttet til planlegging/konstruksjon/ engineering – her er skalering/målesstokk et sentralt begrep. Konsernsjef Per Ivar Berg har et bredt produktspekter som vil dekke de fleste foredlingsbedriftenes behov i den daglige produksjonen. Deres datterselskaper leverer i tillegg en god del maskiner og installasjoner som de har en unik ekspertise på. Vi har tatte en prat med konsernsjef Per Ivar Berg. Hva er bakgrunnen for at Landteknikk foretar et navnebytte? Vi er i dag gruppe selskaper som sammen utgjør en unik ressurs for næringsmiddelindustrien og etter hvert mer på fiskeindustrien. Nå ønsker vi å synliggjøre dette enda bedre, gjennom å fremstå som et tydelig fellesskap hvor selskapene har en klar tilhørighet til hverandre. Med et nytt familienavn og en ny, felles profil skal vi gå fra å være en fragmentert gruppe med mange navn og uttrykk til en familie med klart slektskap og identitet. Hvordan tror du markedet vil reagere på det nye navnet? Det er alltid uvant å forlate det veletablerte, men jeg er overbevist om at de endringene vi gjør nå, er riktige! Jeg håper også dette kan bidra til at vi i enda større grad kan få synliggjort hvilke ressurser og samarbeidsmuligheter vi utgjør for FIAS sine bedrifter. Hvorfor navnet Skala ? Siden navnet skal kombineres med selskapsnavn som er beskrivende for det enkelte selskaps kjernevirksomhet, bør det helst ikke være for langt. Vårt leverandør/ Vi kan kort nevne de viktigste produktområdene for bedriftene i FIAS: • Prosessutstyr fiskeindustri Prosessutstyr for behandling av marine råstoffer og biprodukter. • Løsninger for oppdretts- og fiske industrien fra Maskon Maskon utvikler spesialløsninger for oppdrettsindustrien og annen industri • Soneinndeling, personalhygiene og CIP-vask • Vedlikehold, montasjemateriell, pumper og ventiler Systematisk forebyggende vedlikehold, komponenter og montasjemateriell. • Skjære- og slipeutstyr Frosts, Victorinox og Dick kniver. Knivstål, hurtigstål og slipemaskiner. • Bekledning, fottøy og verneutstyr Tilfredsstiller krav til hygiene og ergonomi i næringsmiddelindustrien. • Analyseinstrumenter og laboratorieutstyr Alt fra analyseinstrumenter for produktanalyse til laboratorierekvisita og -kjemikalier • Miljøteknologi og avløpsrensing Spesialkompetanse på renseteknologi for næringsmiddelindustrien • Emballasje og produkthåndtering Bag-In-Box løsninger, kasser, beholdere, storsekker, palleteringsnett og -utstyr • Fylling, pakking og palletering Fyllesystemer for pumpbare produkter, kartonering og wrap-around løsninger, robotiserte pakke-og palleteringssystemer. Viktige begivenheter: 1945 1947 1948 1964 1968 2002 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2012 I september ble det inngått en samarbeidsavtale med AB Separator - senere Alfa Laval. Distriktskontorene i Trondheim og Stavanger opprettes. Kjøttsamvirket og Gartnerhallen kommer inn som eiere og kunder, og navnet endres til Landteknikk. Landteknikks hovedkontor flyttes til Persveien, Ulven. Landteknikk overtar Bergs Maskin, som i dag er blitt til Landteknikk Fabrikk. Denne bedriften har hatt en vital rolle i innføringen av gårdstanksystemet i Norge. Landteknikk AL blir til Landteknikk BA, og eiersammensetningen endres. I dag har TINE en eierandel på 49,8%, Nortura eier 49,8%, og de resterende 0,4% er fordelt på mindre eiere. De endrer selskapsform til AS. – Og oppnår tidenes beste resultat! Landteknikks hovedkontor flyttes til Nedre Kalbakkvei 88, Alfaset. Landteknikk går inn på eiersiden i Optimove AS. Eierandeler i Maskon AS og Garos AB Eierandeler i 3TS industriservice AS Optimove AS blir heleid av Landteknikk Eierandeler i Stigebrandt AB og avtale om kjøp av BM Food Tech AS Landteknikk, Landteknikk Fabrikk, BM Food Tech og Optimove får felles familienavn Skala norsk sjømat 5-2012 27 Utfall og muligheter i kampen mot ESA EFTAs overvåkingsorgan mener de norske eierskapsbegrensningene for oppdrettsnæringen er i strid med EØS-avtalen. Nedenfor følger noen refleksjoner om mulige utfall og hvilke muligheter for regulering Norge har dersom argumentasjonen til forsvar for eierskapsbegrensningene ikke skulle føre frem. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) konkluderte i sommer med at eierskapsbegrensningene som gjelder for oppdrettsnæringen i Norge er i strid med EØS-avtalen. Begge parter står hardnakket ved sine standpunkter og mye tyder på at Norge kommer til å utfordre den oppfatning ESA legger til grunn i sitt åpningsbrev i saken. 11. oktober er siste frist for Norge til å komme med sine argumenter for hvorfor begrensningene er nødvendige og lovlige under EØS-avtalen. Hvis ESA fremdeles ikke er overbevist, vil de utstede en grunngitt uttalelse, før saken eventuelt får sitt endelige utfall i EFTA-domstolen. EØS-avtalens bestemmelser om etablering og investering EØS-avtalen innebærer at det skal være fri adgang til å etablere seg og investere på kryss av landegrensene innen EØS-området (EU-landene + Island, Liechtenstein og Norge). Offentlige tiltak (for eksempel lovgivning og forvaltningspraksis) som forhindrer eller begrenser dette er derfor i ikke tillatt, med mindre de kan begrunnes i såkalte tvingende allmenne hensyn, for eksempel offentlig orden, sikkerhet og folkehelsen. EØS-avtalen inneholder visse særordninger for investering og etablering i norsk fiskerinæring, herunder investeringer fra andre EØS-land i fiskefartøyer. På bakgrunn av disse særreglene er det blant annet tillatt å opprettholde restriksjoner som skriver seg fra tiden forutfor signeringen av avtalen i 1993. 28 norsk sjømat 5-2012 Dette unntaket fra de alminnelige reglene i EØS-avtalen gjelder bare for etablering og investering i fiskefartøyer, og ikke anlegg som ligger på land. Det har vært noe uenighet om i hvilken grad oppdrettsanlegg faller innenfor eller utenfor dette unntaket. ESA har tidligere konkludert med at oppdrettsnæringen faller inn under EØS-avtalens virkeområde og fastholder dette standpunktet i saken om eierskapsbegrensningene. Regulering av oppdrettsnæringen For å kunne drive fiskeoppdrett i Norge, krever akvakulturloven tillatelse fra fylkeskommunen. Selskaper som innehar en slik tillatelse kan erverve inntil 15 % av den såkalte totale (landsekkende) biomassen uten noen tillatelse fra Fiskeri- og kystdepartementet (FKD). Erverv av inntil 25 % kan foretas på nærmere vilkår og etter tillatelse fra FKD. Erverv utover dette er imidlertid ikke tillatt. I tillegg gjelder det en begrensning på 50 % av den regionale konsesjonsbiomassen. Disse reglene hindrer derfor etablering og investering i oppdrettsnæringen, og er av ESA funnet å være i strid med EØSavtalen. Norges argumenter Norge har anført følgende hensyn til forsvar for eierskapsbegrensningene: • Sikre en variert eierskapsstruktur i oppdrettsbransjen, • Fremme konkurransen i markedet og fortjenesten i bransjen, Advokat Dag Sørlie Lund Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange • Fremme bærekraftig og levedyktig bosetting langs kysten, og • Sikre en rettferdig fordeling av utbytte fra oppdrettsvirksomhet. Norge må bestemme seg for om man skal utfordre ESAs syn innen 11. oktober 2012. Saken vil da kunne få sin endelige avklaring i EFTA-domstolen. Signalene fra FKD tyder på at saken vil bli prøvet i EFTA-domstolen. Saken reiser flere prinsipielle spørsmål og utfallet er ikke gitt. Sikkert er det likevel at temaet vil bli drøftet på høstens såkalte pakkemøte, der representanter fra ESA og Norge møtes for å diskutere pågående saker mot Norge. Ofte løses slike saker gjennom forhandlinger der Norge aksepterer visse justeringer av regler ESA anser som problematiske i lys av EØS-retten, fremfor en rettssak der utfallet kan være usikkert. EØS-avtalens handlingsrom og muligheter for regulering Det er viktig å understreke at ESA er klare på at man kan begrense en aktørs eierandeler innen oppdrettsnæringen, og blant annet viser til at den norske konkurranseloven allerede ivaretar slike hensyn. Bedrifter har nemlig en plikt til å melde fra om fusjoner, oppkjøp og avtaler som advokatens hjørne fører til kontroll i andre selskaper. Det er forbudt å gjennomføre slike før Konkurransetilsynet (KT) har gitt sin godkjennelse. KT har nettopp som sin oppgave å forhindre for store markedskonsentrasjoner. Som konkurransedirektør Christine Meyer ga uttrykk for i en kronikk i Dagens Næringsliv 27. august i år, så er konkurranselovens formål nettopp å ”fremme og ivareta mangfold […] i alle bransjer”. ESA nevner dessuten at et system med for- håndsgodkjenning av oppkjøp over 25 % kan være lovlig. Det er derfor liten grunn til å frykte en monopolisering av bransjen slik enkelte har gitt uttrykk for i etterkant av ESAs vedtak. Myndighetene vil fortsatt ha mulighet til å regulere markedet gjennom konkurransereglene eller ved å opprette et eget system for godkjenning av oppkjøp utover 25 %. En slik ordning vil da måtte kunne begrunnes i de hensyn man søker å nå, at systemet bygger på objektive og ikke-diskriminerende krav, samt at prosessen er upartisk og transparent og med overprøvingsmuligheter for vedtaket. På denne måten vil FKD kunne ivareta de hensyn man søker å nå gjennom dagens eierskapsbegrensninger og samtidig holde seg innenfor det handlingsrom EØS-retten gir for regulering i slike tilfeller. Norsk Sjømat inneholder en fast side om juss. Siden utarbeides av Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, og vil inneholde aktuelle tema fra fiskeri og havbruksnæringen. NSL og Steenstrup Stordrange har inngått avtale som sikrer gode medlemsfordeler ved behov for advokatbistand. 8870_0 Les mer på fiskejuss.no – Steenstrup Stordranges blogg for fiskeri- og havbruksjuss Slik får du fornøyde medarbeidere r e d i e b r a Med n e g n i r k i S r fo alpris for Spesi mer! nSL-medlem Kjøper du Medarbeiderforsikringen, skaper du garantert god stemning på medarbeidersamtalen. Å gi økt økonomisk trygghet både til dine ansatte og familiene deres – blir verdsatt. I tillegg vil det bli lettere å beholde eller hente dyktige arbeidstakere, og sykefraværet kan gå ned. Medarbeiderforsikringen inneholder yrkesskadeforsikring, helseforsikring og utbetaling til de etterlatte hvis det verste skulle skje. Og den beviser at du setter pris på gode medarbeidere. Kontakt oss, så forteller vi mer. 02400 eller if.no/medarbeider norsk sjømat 5-2012 29 Blåskjellsuppe til 10.000 ble verdensrekord Havfruen restaurant i Trondheim feirer 25 års jubileum i år og ønsket å markere dette på riktig storslaget vis. Det hele startet under en kaffepause på restaurantens veranda i brygga. De ansatte diskuterte hva de skulle gjøre under jubileumsåret og ganske fort ble det klart at alle rundt bordet ville gjøre noe utenom det vanlige. Verdensrekord Ordet verdensrekord kom tidlig opp; verdens største fisk, verdens lengste grill… forslagene var mange. Etter et dypdykk i Guinness World Records fant de ut at verdens største sjømatsuppe 30 norsk sjømat 5-2012 var italiensk og inneholdt 3,5 tonn blåskjell. Det var mye….. «Skikkelig mye – vi trenger en ganske stor gryte», poengterte kjøkkensjef Stian Fjæreide. De ble enige om å gå for 4 tonn og rekorden for verdens største blåskjellsuppe skulle knuses på OI! Matfestivalen i Trondheim 3. august. «Veien frem til den aktuelle rekorddagen ble svært hektisk, og det hadde ikke vært mulig uten en rekke fantastiske samarbeidspartnere», forteller restauranteier © Tekst: kari merete griegel Herbert Klein. De jobbet med prosjektet i totalt 7 måneder fra planlegging til finalekoking på torget i Trondheim. For å være helt sikker på at alt ville fungere som planlagt på den store dagen ble det gjennomført hele fire testkokinger av suppa. Den store gryta på tre ganger fem meter måtte selvsagt spesiallages, og til hver testkoking ble det brukt 2200 kw på det spesiallagde gassanlegget. Totalt på fire testforsøk og finalekoking ble det brukt like mye gass som Havfruen bruker på 1 år. I testene ble det brukt dårlige blåskjell som uansett ikke skulle spises, men på rekordforsøksdagen ble det brukt 4 tonn blåskjell av topp kvalitet fra Norgeskjell i Åfjord. Havfruens blåskjellsuppe Mengden ingredienser til en slik suppe er nok noe større enn det som til daglig lages på Havfruen, og skulle du ha lyst til å lage din egen så trenger du følgende mengder og ingredienser. 4000 kilo blåskjell 400 liter fløte 400 liter hvitvin 150 kilo løk 20 kilo grønt Olje samt noen hemmelige ingredienser Fløte og vin ble først kokt opp før blåskjell, løk og urter ble lagt lagvis i gryta. Alt ble så på nytt kokt opp. For å avgjøre om det ble verdensrekord måtte suppa veies, og når en såpass stor gryte skulle veies var det behov for en stor kran og en kjempestor vekt. Justervesenet og politiet var på plass for å kontrollere og godkjenne veiingen, og litt før klokken 15.00 fredag 3. august kunne de annonsere for alle på torget i Trondheim at den nye rekorden for blåskjellsuppe var på 4898 kilo. Den gamle, italienske rekorden på 3692 kilo var slått. «Det er helt naturlig at en sjømatrekord hører hjemme i Norge og Trøndelag hvor vi har en så flott kyst full av fantastiske råvarer innenfor kort rekkevidde», sier Herbert Klein på Havfruen og legger til at han ønsker andre sjømatrekorder i Trøndelag velkommen. Det ble laget film av rekordforsøket som er lagt ut på Youtube, men kan også sees på www.havfruen.no Inntektene til barneavdelingen Det ble kjøpt inn 10.000 kopper som suppa skulle serveres i til alle som ønsket å smake. Suppa var gratis men de fremmøtte ble oppfordret av Havfruen til å gi det man ønsket til bøssebærerne som samlet inn penger til barneklinikken på St. Olavs hospital i Trondheim. «Vi hadde ca. 30 samarbeidspartnere og alle var enige om at alt som kom inn av penger skulle gå til et veldedig formål, og når alt var talt opp kunne vi med glede og stolthet overrekke ledelsen på barneklinikken en samlet sum på 85.000 kroner», sier Herbert Klein som ønsker å takke alle Havfruens samarbeidspartnere og alle som tømte lommene for barneklinikken under verdensrekordforsøket. Havfruen fiskefestival I forbindelse med feiringen av sitt 25 års jubileum satte Havfruen restaurant i gang en fiskefestival i Nidelven. Fra 1. juni til 31. august kunne alle som ønsket det få låne fiskestang hos restauranten og fiske gratis fra kaia «Krana» som ligger mellom Bakke bro og Gamle Bybro i Trondheim. Trondheim er privilegert med landets 4. største lakseelv som i tillegg går på tvers gjennom byen. Dette har imponert såpass mange turister i sommer at visit norway ønsker at Havfruen lager fiskefestival også neste sommer. Mange turister prøvde lykken, og alle som fikk fisk eller napp, mottok premie fra Havfruen. Rekorden gikk til en italiener som fikk en laks på 6,9 kilo. norsk sjømat 5-2012 31 En nettbasert spørreundersøkelse ble gjennomført blant et representativt utvalg av forbrukere i Storbritannia og Frankrike, med 1001 respondenter i Storbritannia, og 1035 i Frankrike. 32 norsk sjømat 5-2012 Foto: © Frank Gregersen, Nofima Nofima har i et flerårig prosjekt ”Etterspørselsforhold knyttet til bæreraft og miljø” finansiert av FHF fondet, undersøkt britiske og franske forbrukernes forhold til bærekraftig sjømat og bruk av MSC logo ved kjøp av sjømat. Foto: © Frank Gregersen, Nofima Hvem kjøper bærekraftig fisk i Storbritannia og Frankrike? © AV Pirjo Honkanen, Seniorforsker, Nofima I følge Marine Stewardship Council (MSC) er det økende oppmerksomhet omkring MSC merkede fiskeprodukter i hele Europa. Organisasjonen fremholder at bruk av MSC logo er en konkurransefordel overfor konkurrentene. For at logoen skal ha noen fordeler i forbrukermarkedet er dette avhengig av at forbrukerne er opptatt av bærekraft, gjenkjenner MSC logoen, forbinder MSC logoen med bærekraft og faktisk bruker logoen som en del av kjøpsbeslutningen. En survey som Nofima gjennomførte i Storbritannia og Frankrike i fjor viste at 31 % av britene gjenkjente logoen, mens bare 18 % av franske forbrukere gjorde det. Resultatene viste også at det bare var 8,4 % av de britiske respondentene som alltid brukte logoen når de kjøpte fisk, mens hele 57 % aldri brukte den. I Frankrike var tallene henholdsvis 4 % og 68 %. Denne artikkelen skal omhandle hva som kjennetegner disse forbrukerne. Hvem er det som faktisk kjøper MSC merket fisk? Hvem kjøper ikke MSC merkede fiskeprodukter og hvorfor: Bryr de seg ikke om miljø eller er det andre forhold som spiller inn? Vi gjennomførte en (klynge)analyse for å definere segmenter blant de britiske og franske respondenter. Hensikten med analysen var å gruppere respondenter i grupper som var forskjellige med hensyn til kjennskap og bruk av MSC logo ved kjøp av sjømat. mens en liten gruppe er meget opptatt av MSC og bruker alltid logoen når de kjøper fisk (Bærekraftige). En enda mindre gruppe er negativ til MSC, og bruker ikke merket selv om gruppen gjenkjenner det (Skeptikere). De britiske og franske segmentene – likheter og forskjeller Segmentene ble profilert med utvalgte variable fra undersøkelsen for å finne ut hva som kjennetegner segmentene. Alder, kjønn, inntekt og utdanning var de demografiske variablene som ble brukt. Segmentene ble også sammenlignet på blant annet hvor ofte de kjøper fisk og hvilke kriterier de bruker når de kjøper fisk (herunder bærekraft). I det følgende blir likheter og ulikheter mellom segmentene og landene diskutert for profileringsvariablene. Fiskeforbruk og kjøpskriterier for fisk De Bærekraftige skilte seg ut i begge landene med høyest gjennomsnittlig fiskekjøp: 1,3 ganger per uke i Storbritannia, og 1,8 ganger per uke i Frankrike. I de andre segmentene var det ingen forskjell i kjøpsfreMeget viktig 5 4 bærekraftige 3 Segmenter litt grønne uinteresserte 2 usikre skeptikere Helt uviktig 1 Pris Geografisk opphav Holdbarhet Bærekraft Bekvemme lighet Oppdrett/ villfanget Ferskhet Utseende Fersk/fryst Størrelse Ansvarlig anskaffelse Variasjon Økologisk lokalprodu sert Art Analysen resulterte i fem like segmenter både i Storbritannia og Frankrike. Tabell 1 viser hvordan de to segmenteringsvariablene fordeler seg mellom segmentene og hvor store segmentene er i Storbritannia og Frankrike som andel av utvalget. Den største gruppen (Uinteresserte) i begge landene synes å være relativt uinteressert i MSC merkede fiskeprodukter i og med at de ikke kjøper slike produkter, kvens; i Storbritannia var den rundt 1 gang i uken, og 1,3 ganger i Frankrike. I Storbritannia var de fleste kjøpskriteriene for fisk viktig for alle segmentene, unntatt for Skeptikere og Uinteresserte. Disse segmentene syntes ikke at fiskens opprinnelse som oppdrettet eller villfanget var viktig (figur 1). Skeptikere og Uinteresserte oppga også geografisk opprinnelse samt økologisk og lokalprodusert som uviktige kjøpskriterier. For segmentet Bærekraftige var alle kriteriene viktige. Segmentene Skeptikere og Uinteresserte hadde som regel laveste evaluering på kjøpskriteriene, mens de Litt Grønne og Usikre lå midt i mellom. De franske segmentene hadde lik profil med de britiske med noen unntak (figur 2). De fleste kriteriene var viktige for alle segmentene også her, med unntak av bærekraft og økologisk produsert som ikke var viktige kriteria for Skeptikere og Uinteresserte. De Bærekraftige hadde høyeste score på de fleste kjøpskriteria, med unntak av utseende, der de Litt Grønne, Uinteresserte og Skeptikere hadde høyere gjennomsnittsscore. Skeptikere og Uinteresserte hadde laveste gjennomsnittsverdiene på Figur 1 Forskjeller i kjøpskriterier mellom de britiske segmentene. Gjennomsnittsscore på skala fra 1=Helt uviktig til 5=Meget viktig Tabell 1 Segmentbeskrivelse og størrelser Gjenkjennelse av MSC logo Bruk av MSC logo Storbritannia (andel av utvalget) Frankrike (andel av utvalget) Bærekraftige Litt Grønne Uinteresserte Usikre Skeptikere Ja Alltid 9 % 5 % Ja Av og til 24 % 14 % Nei Nei 52 % 63 % Nei Av og til 10 % 14 % Ja Nei 5% 4% norsk sjømat 5-2012 33 Meget viktig 5 4 bærekraftige 3 litt grønne uinteresserte usikre 2 skeptikere Bærekraft 1 Bekvemme lighet Oppdrett/ villfanget Ferskhet Utseende Fersk/fryst Størrelse Ansvarlig anskaffelse Variasjon Økologisk lokalprodu sert Art Helt uviktig Pris Geografisk opphav Holdbarhet alle kriteriene. En interessant forskjell mellom franske og britiske respondentene var at kriteriet oppdrettet/villfanget var langt viktigere for alle franske segmentene, og for Bærekraftige var dette kriteriet til og med foran bærekraft. Det var forskjell mellom segmentene i hvor viktig respondentene oppfattet bærekraft og ansvarlig anskaffelse. I Storbritannia var bærekraft viktigere eller et like viktig kjøpskriterium som ansvarlig anskaffelse for alle segmentene. I Frankrike derimot var ansvarlig anskaffelse viktigere i alle segmentene med unntak av de Bærekraftige der bærekraft var like viktig. Spesielt stor forskjell var det blant Skeptikere og Uinteresserte. Figur 2 Forskjeller i kjøpkriterier mellom de franske segmentene. Gjennomsnittsscore på skala fra 1=Helt uviktig til 5=Meget viktig Andre variable Diskusjon Segmenteringsanalysen avslørte at forbrukere i Storbritannia og Frankrike er nokså likt fordelt i fem segmenter, med relativt like demografiske profiler. Når det gjelder fiskeforbruk og kjøpskriterier var det større forskjeller mellom segmentene. Blant annet synes de Bærekraftige i begge land å være opptatt av flere egenskaper med fisk enn de andre segmentene ved kjøp. Det eksisterte også noen forskjeller mellom Storbritannia og Frankrike. De britiske respondentene var mer opptatt av bærekraft som kjøpskriterium sammenlignet med de franske – til og med de Bærekraftige i Frankrike hadde lavere score på bærekraft enn ansvarlig anskaffelse som kjøpskriterium. Ansvarlig anskaffelse oppfattes sannsynligvis å reflektere sosiale forhold i tillegg til det miljømessige, noe 34 norsk sjømat 5-2012 som har vist seg å være viktig for franske forbrukere i andre studier. Ser man på viktigheten av kjøpskriteriene generelt, synes de franske forbrukerne å være mer opptatt av produkt- og kvalitetsrelaterte kriterier sammenlignet med de britiske. For eksempel var det om fisken er fryst eller fersk og villfanget eller oppdrettet viktig for de fleste franske segmentene. Begge kriteriene kan knyttes til bedre oppfattet kvalitet. I Storbritannia derimot var bærekraft litt viktig for alle segmentene – også Skeptikere. Dette er i tråd med andre studier der generell engasjement rundt bærekraft har vist seg å være høy i Storbritannia, selv om det ikke nødvendigvis vises i kjøpsatferd. Det var ikke forskjeller mellom segmentene i utdanningsnivå eller inntekt. I tidligere studier har de med høy utdanning og høy inntekt vist seg å være de mest engasjerte i miljøspørsmål. I vår undersøkelse var det gruppen med de høyeste inntektene i Storbritannia overrepresentert i segmentet Bærekraftige, ellers var det ingen forskjeller. I Frankrike var det ingen signifikante forskjeller i gjennomsnittsverdier for disse variablene. Resultatene tyder på at engasjementet eller mangel på sådan er jevnt spredt i alle sosiale lag i Storbritannia og Frankrike. Dette viser at demografiske variable i økende grad er vanskelig å bruke til å profilere segmenter i vestlige land fordi forskjellene ikke er så store. Dette gjelder særlig mat som utgjør relativet liten andel av budsjettet til husholdningene. Resultatene tyder på at for å nå for- brukerne i Storbritannia og Frankrike, har MSC merket liten betydning– det er kun et lite segment som alltid bruker MSC logoen når de kjøper fisk. Når det er sagt tyder vår forskning på at for å komme inn i de store supermarkedskjedene, kreves det dokumentasjon om bærekraft. Om det må være MSC-logo er mindre klart – det er i følge våre studier ikke et absolutt krav hos supermarkedskjedene i Frankrike. Men hvis man skal kommunisere direkte til forbrukeren er det andre kriterier enn bærekraft som er viktige for de fleste. Man kan fokusere på produkt- og kvalitetsmessige egenskaper (utseende, art, ferskhet, holdbarhet, etc.), spesielt i Frankrike. I Frankrike er forbrukerne spesielt opptatt av om fisk er fersk eller fryst (der fersk er preferansen). I Storbritannia er interessen for bærekraft generelt større, og kan med fordel brukes i kommunikasjon mot de tre segmentene Bærekraftige, Litt Grønne og Usikre. Foto: © Audun Iversen, Nofima Vi tok også sikte på å måle interesse og engasjementet for bærekraft med spørsmål om hvorvidt respondentene aktivt søker fiskeprodukter som er merket bærekraftig og om de aktivt søker informasjon om bærekraft generelt. I Storbritannia var det de Bærekraftige, Litt Grønne og Usikre som søkte etter bærekratige produkter og informasjon om bærekraft generelt. Denne tendensen var størst blant de Bærekraftige. Frankrike hadde det samme mønsteret. Oppsummert kan man si at de Bærekraftige viser sterk engasjement, ikke overraskende, mens Skeptikere og Uinteresserte viser lite engasjement for bærekraft. © TekST og foto: Asbjørn Ekse Dette blir bra! Tirsdag 2. oktober 2012 åpnet Oslo’s nye Mathall dørene på gløtt for publikum. Den offisielle åpningen er 16. oktober, og så fortsetter åpningsfesten frem til 17. november 2012 med en mengde aktiviteter. Mathallen ligger ved Akerselva i det gamle industriområdet VULKAN, en overkommelig spasertur fra Oslo Sentrum. 31 butikker/serveringssteder har fått plass i hallen, og flere står på venteliste. Av de 28 butikkene vil 20 av dem servere sine spesialiteter over disk, og det er et rikelig utvalg av passende drikke både med og uten alkohol. Mathallen har åpen fra tirsdag til søndag, men stengt på mandager. Tilbudet er internasjonalt og dekker hele utvalget fra norske fjorder og dalfører til franske, tyske og italienske spesialiteter. Den uoffisielle åpningsdagen var en herlig blanding av håndverkere, butikkfolk, kokker og publikum – akkurat slik det skal være. Den gamle industrihallen som i sin tid bygget brokonstruksjoner, skaper et spennende miljø rundt alle de fristende og velfylte diskene som etter hvert er på plass. Verdt et besøk neste gang du er i Oslo – men sett av tid nok. Sjømaten er godt representert med 2 avdelinger. 2 glade representanter fra Aspelin Ramm-gruppen som bygger Mathallen. Prosjektleder for Mathallen Randi Kvissli Haugen og kollega Hans Georg Helberg fra Alna Senter. norsk sjømat 5-2012 35 Gaveesker fra FIAS FIAS kan på nytt tilby en av markedets rimeligste gaveesker av en god kvalitet! Eskene er universelle gaveesker og kan brukes til både røkt, gravet og marinert laks og ørret. Den har også informasjon på fire språk – norsk, engelsk, tysk og fransk. Esken leveres i to sorte og to blå utgaver som vist nedenfor, i forskjellige dimensjoner. Eske 1 Eske 2 Eske 3 Eske 4 Mer detaljerte bilder av alle gaveeskene er også lagt ut på FIAS’ hjemmesider på Internett: www.fhias.no Her kan du søke på ”gaveeske” i seksjonen for leverandører. Felles for alle eskene er kvaliteten, det er brukt en kjent kartongtype som er fuktbestandig, dvs at den tåler å stå på kjølerom, og den har en god rivestyrke. Eskene leveres med trykk i fem farger (+lakk), og er konstruert med en limt sjaktel med en bred låsetunge i begge ender. Eskene leveres i ulike dimensjoner (L*B*H): Eske 1: 570x195x30 (svart) Eske 2: 570x195x30 (blå) Eske 3: 350x200x30 og 400x200x30 og 523x200x28 Eske 4: 570x195x30 (blå) Det vil også være mulig å bestille en nøytral samleeske i bølgepapp for 10 gaveesker. Den har disse indre målene: 570x195x300. Det er mulig å få eventuelle firmanavn og/ eller logo i sort på baksiden av eskene. Dette vil medføre en minimumsbestilling på 2000 stk og et tillegg i prisen. Ta kontakt for detaljer. Ved bestilling av et større parti – ta kontakt for tilbud! Frode Kvamstad: tlf: 73 84 14 00 • e-post: [email protected] JA, TAKK! Send meg: Mer informasjon om bestilling av gaveesker Prøver på gaveesker Pristilbud på gaveesker Antall:________ Eske nr:________ Størrelse:_______________________ Antall:________ Eske nr:________ Størrelse:_______________________ Firma: ________________________________________________________________________________________________________________ Adresse:_______________________________________________________________________________________________________________ Navn:______________________________________________ E-post:___________________________________________________________ Sendes til: FIAS på fax: 73 84 14 01, E-post: [email protected] eller Postboks 639 Sentrum, 7406 Trondheim. 36 norsk sjømat 5-2012 [©] tekst og foto: frode kvamstad Studietur til Boston Seafood Show FIAS/NSL arrangerer en ny studietur til USA`s viktigste sjømatmesse; Boston Seafood Show som arrangeres 10. til 12. mars 2013. FIAS/NSL arrangerer en faglig og sosial studietur til Boston Seafood Show og Seafod Processing America. Denne messen er USA`s viktigste sjømatmesse og er rettet mot innkjøpere av sjømat fra hele USA. I tillegg er det en del maskinleverandører som deltar på denne messen. Messen hadde vel 18.000 besøkende i 2012 og man venter enda flere besøkende i 2013. Mer informasjon om messen finnes på: www.bostonseafood.com FLY Vi reiser med Icelandair fra Gardermoen til Boston med en mellomlanding i Keflavik på Island. Avreise fra Gardermoen fredag 8. mars 2013 kl. 14.05. Ankomst Boston kl. 17.40. Avreise fra Boston onsdag 13. mars 2013 kl. 21.30. Mellomlanding på Island Ankomst Oslo 14. mars kl. 11.05 HOTEL Vi har 15 rom på Doubltree Club Hotel, et 4 stjernes hotel ved Boston Bayside. Adresse : 240 Mount Vernon Street Frokostbuffet inkludert. Hotellet ligger ved Bayside Expo Center, mindre enn 6 km fra Logan int. airport, og ca 3 km til Boston downtown. Man kan nå store deler av Boston i løpet av noen få minutter. Hotellet ligger ideelt til med utsikt til sjøen og Boston by. Hotellet kan tilby en café hvor det serveres frokost, lunsj og middag, konferanse avdeling, trenings rom, flyplass og sentrums – ”shuttle” og redline ”T” stasjon ligger rett over gaten for hotellet. PROGRAM Fredag 08.: Ankomst Boston kl.17.40 og vi tar felles transport til hotellet. Vi legger opp til felles bli-kjentmiddag den første kvelden. Lørdag 09.:Butikkrunde til lokale butikker og ferskvaremarkeder med fokus på sjømat. Søndag 10.:Messebesøk på Boston Seafood Show Mandag 11.:Messebesøk på Boston Seafood Show. Tirsdag 12.:Messebesøk Onsdag 13.:Bedriftsbesøk hos en sjømatprodusent. Avreise kl. 21-30 fra Boston. PÅMELDING Vi garanterer prisen på denne turen for de 10 første som melder seg på. Vi søker om flere plasser ved behov, men da kan det komme tillegg på fly og hotel. Påmelding ønskes snarest og innen 15. desember Påmeldingen er bindende. PRIS Pris pr. person i enkeltrom kr. 15.900 Pris pr. person i dobbeltrom kr. 13.900 Frivillig avbestillingsbeskyttelse v/sykdom kr. 150 Prisen inkluderer: – Fly t/r Oslo-Boston (inkl. flyskatter) – 4 stjerners hotell i 5 netter m/frokost i Boston – Sightseeing/bedriftsbesøk med buss Tilslutningsfly kommer i tillegg. Denne gruppeturen arrangeres i samarbeid med VIA Travel og de er med i RGF (reisegarantifondet) norsk sjømat 5-2012 37 Sjømatnæringen og regjeringen samarbeider nå om en stortingsmelding om «Norge som verdens fremste sjømatnasjon». Skal denne visjonen oppfylles må vi være i front, også med hensyn til fjordmiljø og mattrygghet. Disse verdiene utfordres nå av planer om ny gruve- og industrivirksomhet, som vil kunne føre til utslipp av store mengder avfall, kjemikalier og miljøgifter i norske fjorder. Det er på høy tid å stille spørsmål ved om grunnlaget for norsk sjømatnæring ivaretas på en god nok måte i disse sakene? Norsk sjømatnæring er helt avhengig av et rent hav- og fjordmiljø, intakte gyte- og oppvekstområder og produktive økosystem. Dette er også avgjørende for kvalitet, omdømme og markedsverdi for norsk sjømat. Kystsonen står i en særstilling. Det er her vi har våre viktigste gyteområder, flere av våre viktigste fiskerier og all vår oppdrettsproduksjon. Den generelle forurensningssituasjonen langs norskekysten har blitt stadig bedre de siste 30 årene. Dessverre er det ting som tyder på at denne trenden nå kan komme til å snu. Nye trusler mot fjordmiljø og sjømatnæring På norsk sokkel er det om lag 500 offshoreinstallasjoner, som skal hogges opp i årene som kommer. Dette utgjør flere millioner tonn skrapjern og industriavfall, i tillegg til betydelige mengder tungmetaller og andre miljøgifter. Det har i lang tid blitt stilt krav om «null miljøskadelige utslipp» på sokkelen. Av en eller annen grunn stilles det ikke tilnærmelsesvis like strenge utslippskrav, når de samme installasjonene hogges opp i fjordene. I Vindafjord kommune i Rogaland opplever fiskere, oppdrettere og lokalbefolkning allerede problemer knyttet til utslipp av miljøgifter fra slik opphoggingsvirksomhet. I Sogn og Fjordane gav Fylkesmannen nylig tillatelse til lagring og opphogging av 500 000 tonn skrapjern fra Nordsjøen (hvorav 50 000 tonn ble karakterisert som «farlig avfall»). Tillatelsen omfattet også betydelige utslipp 38 norsk sjømat 5-2012 av miljøgifter. I det samme området hadde fylkesmannen tidligere avslått tillatelse til oppdrett av laks, nettopp av hensyn til miljøet. En slik vurdering framstår som paradoksal, og tyder på at forurensningsforvaltningen kan ha ganske forskjellig grunnholdning til ulike næringer. Vi konstaterer også at det nå ligger flere søknader til behandling fra gruveindustrien. Disse søknadene omfatter utslipp av mange millioner tonn gruveavfall per år i flere norske fjorder, til dels med betydelige mengder kjemikalier og tungmetaller. Utslippene er omsøkt i både gyteområder for kysttorsk og i nasjonale laksefjorder. I tillegg ligger flere av de omsøkte utslippene nær fiskeområder og havbruksanlegg. Dette er på ingen måte uproblematisk, heller ikke i forhold til vanndirektivet og annet internasjonalt regelverk. Behov for en bedre forurensningsforvaltning Organisasjonene i sjømatnæringa er i utgangspunktet positivt innstilt til annen næringsvirksomhet. Det som er vesentlig, er at utslipp, som kan være ødeleggende for fjordmiljø, gyteområder, mattrygghet og sjømatnæring, forebygges på en betryggende måte. All erfaring tilsier at det er svært vanskelig og kostbart å rydde opp i etterkant. Da må de institusjonene som nettopp har forvaltningsansvar og spisskompetanse på fjordmiljø, gyteområder, mattrygghet og sjømatnæring inkluderes i behandlingen av Foto: © Norges Fiskarlag, Jan-Erik Indrestrand Norge som sjømatnasjon – Ivaretas grunnlaget godt nok? aktuelle utslippssøknader. Det skjer oppsiktsvekkende nok ikke per i dag. Det er forurensningsforvaltningen, nærmere bestemt Klif og fylkesmennene, som avveier fordeler og ulemper før det (evt.) gis utslippstillatelse. Disse etatene har imidlertid ikke dekkende fagkompetanse. Det er derfor svært uheldig at Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Havforskningsinstituttet, NIFES og sjømatnæringas organisasjoner stort sett har blitt holdt utenfor nasjonale prosesser, som skal legge rammene for vår framtidige forurensningsforvaltning. Dette omfatter bl.a. arbeidet til miljøgiftutvalget, Klifs «ressursgruppe for bergverk og miljø», implementeringen av EUs mineralavfallsdirektiv og prosessene knyttet til vannforskriftens § 12 (unntaksparagrafen). De nevnte organisasjonene får ikke en gang alle de mest aktuelle forurensningssakene på høring. Det er få som er mer avhengig av at forurensningsforvaltningen gjør en god jobb, enn nettopp sjømatnæringa. Til tross for at sjømatnæringa er en av forurensningsforvaltningens viktigste «kunder», er vi langt fra å lykkes med å få til en tilstrekkelig god dialog, gjensidig forståelse og samarbeid. Norges Fiskarlag, NSL og FHL har flere ganger fremmet felles innspill overfor både Klif og regjeringen, om hva som kan gjøres for å oppnå en forurensningsforvaltning, som bedre ivaretar sjømatnæringas behov. Vi har fortsatt ikke, mer enn to år etter at rett fra rogna innspillene første gang ble gitt, fått noe konkret svar. En bedre forvaltning krever også bedre kunnskap. Det eksisterer f.eks. nesten ikke tverrfaglig forsking på effekter av gruveutslipp i fjordene. For å oppnå slik kunnskap, må også de faginstitusjonene som jobber med sjømattrygghet få anledning til å vite sammensetningen av de kjemikaliene som brukes av gruveindustrien. Sett fra sjømatnæringens side er det lite akseptabelt at dette fortsatt hemmeligholdes. Det er også behov for å etablere gode metoder for å identifisere, verdsette og beskytte viktige kjerneområder for marin matproduksjon (jfr. juridisk beskyttelse av matjord og drikkevannskilder). Forhåpentligvis kan den kommende forskningsstrategien Hav21 bidra til slik ny kunnskap. næring. Dersom vi ikke makter dette i denne omgang, vil vi ha en lang vei å gå for å oppfylle visjonen om Norge som verdens fremste sjømatnasjon. Jan Henrik Sandberg Rådgiver, Norges Fiskarlag Det er nå vi kan stake ut en god kurs for framtida. I løpet av de kommende månedene vil regjeringen fullføre både sjømatmeldinga og den nasjonale mineralstrategien. Vi forventer å se en god samordning av disse strategiene, og klare føringer som ivaretar grunnlaget for norsk sjømat- Har du sterke meninger? I denne spalten kan også du få gi utløp for dine synspunkter på aktuelle saker for sjømatnæringa. Ta kontakt med redaksjonen på [email protected] norsk sjømat 5-2012 39 Gull til Jonas Wickstrand, Sverige, sølv til Christina Sollie, Norge og bronse til Linda Gitlesen, Norge Nordens beste fiskehandler ble kåret i Århus Nordisk Råd for Detailjfiskehandlere hadde valgt å avholde Nordisk Mesterskap i Fisk & Skalldyr 2012 i Århus i forbindelse med nordens største Foodfestival. Konkurransen ble holdt på det store maritime området ”Havet” på festivalplassen. ”Havet” viste frem alle ledd av sjømatnæringen – fra fisker og oppdretter, til auksjon, bearbeiding og helt ut til fiskehandleren. Festivalen var derfor perfekt for å vise frem de beste fiskehandlerne i norden og kåre den nordiske mester for 2012. Søndag 9. september stilte 7 deltakere til start i Århus, 2 fra Danmark, 2 fra Sverige og 3 fra Norge. I tillegg til regjerende nordisk mester 2010 Linda Gitlesen fra ICA Orkanger, stilte norge med regjerende norsk mester 2011 Christina Sollie fra Ultra Bryn og sølv vinner fra NM 2011 Leiv Jørgen Bakkerud fra ICA Linderud. Sverige stakk av med seieren Sverige, med en stolt Jonas Wickstrand, 40 norsk sjømat 5-2012 tok førsteplassen i Nordisk Mesterskap i Fisk & Skalldyr skarpt forfulgt av Norge på hhv. 2. og 3. plass. For første gang siden oppstart av Nordisk Mesterskap klarte ikke Danmark å entre pallen. Formålet med konkurrensen er å finne nordens dyktigste fiskehandler. Ikke havbiolog eller fiskekokk, men fiskehandler! Derfor er det størst fokus på de ferdighetene som kjennetegner en faglig kompetent og innovativ fiskehandler. Med det som formålsparagraf blir deltagerne udfordret i disipliner som; kvalitetsvurdering, effektive arbeidsprosesser og hygiene, filletering, østersåpning, beste fiskefarse, beste sild i lake og mest innovative fiskerett, samt naturligvis oppbygging av fiskedisk. Innovative fiskehandlere Det innovative aspektet er nytt for Nordisk Mesterskap i Fisk & Skalldyr 2012, men er tatt med som en del av et prosjekt © Tekst og foto: kari merete griegel og david koch mouritzen som Nordisk Råd for Detailjfiskehandlere driver med støtte fra Nordic Innovation Centre. Prosjektet har nemlig som mål å sette fokus på, både å gjøre det lettere for fiskehandlerne å være mer innovativ i måten de selger fisk på, men også å motivere fiskehandlerne til å forsøke generelt å være mer innovativ i måten de formidler fisk og kunnskapen om fisk på. Det kommer blandt annet til uttrykk gjennom en ny disiplin i konkurransen, som faktisk heter innovation i fiskedisk. Innovativ fiskedisk – hva er det? I første omgang er det å lage noen nye og spennende retter til sine kunder det mest opplagte innovative tiltaket en fiskehandler kan gjøre, og nettopp den vinkelen var også det man fra konkurransens side hadde valgt å sette fokus på. Et flott eksempel på en innovativ rett er Linda Gitlesen fra Norge sine fylte fiskeloins med pesto og bresaola. Men det handler ikke kun om nye innovative retter – det handler også om å få fiskedisken til å fortelle en historie. Det kan være et tema om skalldyr, en fortelling om bærekraft i form av mindre kjente arter eller bifangster mv. eller et fokus på spesialiteter og ferdigretter. Bak Nordisk Mesterskap Bak konkurransen Nordisk Mesterskap i Fisk & Skalldyr står Nordisk Råd for Detailjfiskehandlere som er en forening for de nordiske landenes respektive fiskehandlerforeninger. Konkurransen har vært avholdt siden 2001 og går på skift mellom de nordiske landene. Neste konkurranse holdes i 2014 i Sverige. Les mer om Nordisk Råd for Detailjfiskehandlere og se bilder fra konkurransen samt download konkurransereglene og mye mer på: www.nordicfish.org norsk sjømat 5-2012 41 Matemballasje – skreddersøm i plast Vår greske emballasjeleverandør, Flexopack SA, er en stor europeisk produsent av emballasje til næringsmiddelindustrien. Flexopack er spesialister på filmer med og uten barriere, ekstrudering, poseproduksjon og trykk, og filmene tilfredsstiller kravene til de mest krevende emballasjeløsninger. Flexopack er ISO 9001-godkjent samt BRC/IOP-sertifisert for produksjon av emballasje til næringsmidler. Våre emballasjespesialister har et tett og godt samarbeid med fabrikken og hjelper deg gjerne å skreddersy emballasje for ditt produkt. Vår kvalitetsleverandør: Arne B. Corneliussen AS Oslo, Norge Tlf.: +47 22 88 46 00 Faks: +47 22 88 46 46 www.abcorneliussen.no 1/2 annonse Brenntag 42 norsk sjømat 5-2012 Kjøkkenbenken Kjærestemat Du og din kjære skal ha tid til hverandre og nyte et godt krabbemåltid sammen. Bordet er dekket med en svart søppelsekk, all mat er ferdig på forhånd, her er ingen oppvask, bare de høye champagneglassene skal vaskes, og de kan stå til i morgen. Når maten er nydt er det bare å samle restene i søppelsekken og kaste den. Fennikelsuppe med grissini Til 2 personer 2 fennikelknoller ½ rød chilipepper 1 ss hakket, frisk ingefær 1 - 2 ss smør 1 dl tørr hvitvin 2 stjerneanis 4 dl kremfløte 4 dl helmelk saft av ½ sitron 1 ts sukker salt, pepper 1 ss smør kjøtt fra ½ krabbeskjell Grissini Ca. 18 tynne brød 300—350 g hvetemel ½ pose tørrgjær 2 ts sukker 1 ts salt 2 dl lunkent van 3 ss olivenolje sesamfrø eller grovt salt Bland det tørre, start med minste melmengde, og rør inn vann og olje. Elt deigen smidig, tilsett om nødvendig mer mel. Dekk deigen med plast og la den heve til dobbelt størrelse, ca. 40 minutter. Elt deigen lett om, del den i 18 jevnstore emner og trill lange, tynne brød. Etterhev brødene i noen minutter. Pensle dem med vann og dryss på sesamfrø eller grovt salt.Stek brødene midt i ovnen ved 200° C i til de er gylne og gjennomstekte (ca. 15 minutter). Server brødene til suppen. På kjærlighetsbordet er det ellers lagt opp krabbe naturell og krabbeklør med godt tilbehør som kokt asparges, sitron, lime, chilipepper, aïoli og havsalt. Og selvsagt er det ”sprudlevann” i de høye glassene. Foto: © Petter Berg/Norges sjømatråd Rens og kutt opp fennikkelknollene. Rens chilipepperen for skillevegger og frø, finhakk den. Fres fennikel, chilipepper og ingefær i smør uten at det blir brunt. Hell på vin og tilsett stjerneanis. La det hele koke inn til halv væskemengde. Rør inn fløte og melk og la suppen småkoke i 1 time. Mos suppen med stavmikser eller i food-processor, sil den og smak til med sitronsaft, sukker, salt og pepper. Rør inn smør like før servering. Fyll suppen i godt rengjorte krabbeskjell, legg i krabbekjøtt og dryss litt finhakket chilipepper og grønt på toppen. Har du en egenkomponert sjømatrett du ønsker å dele med andre sjømatentusiaster – så send den til: [email protected] norsk sjømat 5-2012 43 Produktdifferensiering og forbrukeratferd Innledning For å lykkes med produktdifferensiering er det avgjørende at produktet skilles fra konkurrentene på egenskaper som kundene opplever som meningsfulle, relevante og verdifulle. Det er dessuten en forutsetning at det finnes forbrukere som verdsetter ulike produktegenskaper. Dersom alle ønsker det samme er det ikke rom for differensiering. I denne artikkelen rapporterer vi resultatene fra en studie hvor vi undersøkte hvilke produktegenskaper forbrukere vektla ved kjøp av fryste hvitfiskprodukter. Totalt ble 37 forbrukere intervjuet rett etter at de hadde lagt et fryst fiskeprodukt i handlekurven. Intervjuene startet 44 norsk sjømat 5-2012 med spørsmålet: ”Hvorfor valgte du dette produktet?” som ble fulgt opp med: ”Er det flere grunner til at du valgte akkurat dette produktet?” Formålet var å komme så nært forbrukernes kjøpsbeslutning som mulig gjennom å fremkalle en umiddelbar respons knyttet til det aktuelle produktet mens kjøpet enda var friskt i minnet. Intervjuene ble gjennomført ved frysedisken i to Coop Forum butikker litt utenfor Stockholm. Respondentene bestod av 21 kvinner og 10 menn som handlet alene i tillegg til seks par som handlet sammen. Alle var mellom 25 og 70 år. Resultater Totalt valgte respondentene 12 ulike pro- dukter, hvorav seks ulike produkter var fra Findus, tre med Coop’s eget merke ”Coop Änglamark”, to merket ”Coop” og ett fra Domstein. De tre mest populære produktene var Findus torskefilet (400 g) valgt av 7 respondenter, Coop torskefilet (400 g) valgt av syv respondenter og Findus Alaska pollock (1000 g) valgt av seks respondenter. De 37 respondentene oppga 23 ulike begrunnelser for sine produktvalg. Av disse oppga 18 kun én begrunnelse for sitt valg. Av de resterende 19 respondentene var det ni som ga to begrunnelser, mens åtte ga tre begrunnelser og to ga fire begrunnelser. I gjennomsnitt oppga respondentene 1,9 begrunnelser for sitt valg. Respondentene ble også spurt om de hadde kjøpt produk- © AV Geir Sogn-Grundvåg, Seniorforsker Nofima og Sunniva Jonassen Fjelde, siviløkonom tet før – noe 20 av de 37 respondentene svarte bekreftende på. Som figuren viser var pris den hyppigste begrunnelsen. I tillegg til at prisen gir informasjon om hva kunden må betale for det aktuelle produktet, kan pris også benyttes som en indikator på produktets kvalitet – at høy pris indikerer høy kvalitet og omvendt. Intervjuene viste imidlertid at pris ofte var viktig fordi den var lav nok til at produktet ble vurdert som et ”godt kjøp”. Interessant nok oppga 8 av 17 (47%) som ikke hadde kjøpt produktet før pris som begrunnelse, mens bare 5 av de 20 (25%) som hadde kjøpt produktet før oppga pris. Dette kan tyde på at pris er en viktigere egenskap ved førstegangskjøp enn ved gjenkjøp når kundene kan støtte seg på tidligere erfaringer. Begrunnelsen ”kjøpt før” som oppgis av åtte respondenter er interessant fordi den indikerer at kjøpet har et vanepreg. Ved vanekjøp handles det mer eller mindre på autopilot uten særlig vurdering og sammenligning med alternativer. Et slikt vanekjøp kan her forklares med at respondenten har vært fornøyd med en eller flere egenskaper ved produktet ved tidligere kjøp – noen som har resultert i gjenkjøp – og når erfaringene over tid blir bekreftet blir kjøpet mer og mer vanepreget. Nøye vurdering er ikke nødvendig fordi kunden vet hva han eller hun får og er fornøyd med det. Fem av de åtte som oppga ”kjøpt før” oppga også ”smak”, noe som indikerer at positiv erfaring med smak bidrar til gjenkjøp. Begrunnelsen ”fisk til middag” sier lite om hvorfor det aktuelle produktet ble valgt. Fire av de åtte som ga denne begrunnelsen hadde ingen andre begrunnelser, noe som kan tyde på at valget var mer eller mindre tilfeldig. En av de som oppga ”fisk til middag” trakk og frem ”Coop Änglamark” og ”smak” som begrunnelser. Dette kan bety at når avgjørelsen om fisk til middag var tatt så valgte denne respondenten et produkt vedkommende visste hadde god smak. Denne respondenten hadde kjøpt dette produktet tidligere, noen som tyder på gjenkjøp på grunn av tilfredshet (med Pris Smak Kjøpt før Fisk til middag Kvalitet Coop Änglamark Findus Annet 0 2 4 6 smak). Trolig var det merkenavnet som gjorde det mulig å finne igjen produktet med den gode smaken. Kategorien ”annet” omfatter 16 begrunnelser som for eksempel at fisken var krokfanget (2), at det var lettvint (2), ville ha rødspette (2), ville ha torsk (1), ryggfilet (1), ville prøve noe nytt som ikke var torsk (1), fin farge (1), at pakken hadde mange ulike merker (1), riktig mat til barna (1) og en gravid kvinne som ville vite hva hun kjøpte så barnet ikke ble skadet. Det er verd å merke seg at kun 6 av de 37 respondentene begrunnet kjøpet med miljøhensyn (krokfanget eller miljømerket ”Coop Änglamark”). Ingen av respondentene oppga de sertifiserte miljømerkene MSC eller Krav som begrunnelse for kjøpet selv om 35 av 37 respondenter hadde valgt produkter som hadde et av disse merkene, eller begge. Det var heller ingen som nevnte Findus sitt eget ”Fish for life” merke. Produktegenskaper som pris, smak og kvalitet synes derfor viktigere enn miljøhensyn. Avslutning Studien er basert på et begrenset utvalg, noe som betyr at identiske resultater neppe kan forventes for andre produktgrupper, butikker, supermarkedskjeder eller i andre land. Fordi denne studien er gjennomført i et land og i en butikk-kjede hvor forbrukere trolig er mer miljøbevisste enn mange 8 10 12 14 16 18 20 andre land og butikk-kjeder, kan det for eksempel forventes (enda) mindre vektlegging av miljøegenskaper i andre butikker og land enn hva vi fant her. Resultatene viser imidlertid flere interessante tendenser som trolig har gyldighet utover denne studien. For eksempel at studien avdekket mange ulike kjøpskriterier, men også at svært få kriterier ble anvendt av hver enkelt respondent. Disse resultatene stemmer godt overens med tidligere forskning på forbrukeres valgkriterier for andre matvarer, noe som bidrar til å styrke gyldigheten i våre resultater. Det at mange ulike kjøpskriterier ble benyttet og også at mange ulike produkter ble valgt viser at forbrukere velger forskjellig og at det derfor er plass til produkter med ulike egenskaper og dermed rom for produktdifferensiering. Det at svært få kriterier ble benyttet tyder på at rasjonelle beslutningsprosesser – som blant annet innebærer velformulerte preferanser og nøye vurdering av alle tilgjengelige produktalternativer og egenskaper – ikke var særlig fremtredene. Men heller at begrenset informasjonssøk og enkle beslutningstaktikker som reduserer den mentale anstrengelsen og tidsbruken i butikken ble anvendt. For eksempel benyttet mange av de som hadde kjøpt produktet tidligere, enkle og erfaringsbaserte kriterier som smak og kvalitet, mens pris var viktig for de som ikke hadde kjøpt produktet før. Arbeidet er en del av prosjektet ”Sjømatnæringen: produktdifferensiering og konkurransefortrinn”, finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). norsk sjømat 5-2012 45 Adecco-kampanje mot aksjonærene i Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS (FIAS) FIAS har hatt en samarbeidsavtale på bemanningstjenester i mange år og vil nå ta et tak i å avhjelpe aksjonærenes bemanningsutfordringer. Dette vil skje ved at utvalgte fagpersoner fra Adecco `s avdelinger vil kontakte foredlingsbedrifter i alle deler av landet frem til årsskiftet. Vi har forhandlet frem en spesielt god faktor for denne kampanjen. Ta kontakt med Adecco for å få detaljen på kampanjen og aksjonærene vil bli tilsendt en DM pr e-post for å se hvilke betingelser som gjelder for denne kampanjen. 46 norsk sjømat 5-2012 FIAS - NYTT NSL Messen ble arrangert 25. til 27. september i Nurnberg i Tyskland. På messen var det 1465 utstillere fordelt på vel 54.000 m². Den ble sist arrangert i 2010 og vil bli arrangert på nytt i 2013. Besøkstallet for i år var på vel 37.000 besøkende og det er en økning på noen prosenter i forhold til 2010. FackPack var en relativt stor emballasjemesse som hadde med alle de store som produserer emballasje samt alle de maskinleverandørene som er med på alle de andre emballasjemessene. Messen er nok noe ukjent for deler av den norske næringsmiddelindustrien, og spesielt for sjømatnæringen, som reiser på andre emballasjemesser. Inntrykket av messen var at den var litt for generell med tanke på hvilke produkter som skulle ha en eller annen form for transportemballasje. Det var fra emballasjeprodukter alt fra den minste enhet for næringsmiddler til ytteremballasje for transport av bilvinduer. Det vil si at det var et stort spenn på utstillernes fokus. FIAS – Fiskerinæringens Innkjøpsselskap AS Alle som er medlem i NSL kan bli aksjonær i FIAS, som forhandler innkjøpsavtaler på vegne av aksjonærene. I dag er det ca 430 bedrifter som kan handle gjennom avtalene. For mer informasjon: www.fhias.no 1/2 annonse Pelias norsk sjømat 5-2012 47 Sjømatnytt Sjømatnytt FHF inviterer til samling Havbruk n FHF inviterer aktører innen næring og forskning til samling for havbruk den 26. og 27. november på hotell Park Inn Oslo Airport. Samlingen retter seg mot hele verdikjeden for havbruk og det vil bli anledning til å delta i diskusjoner om nye forskningsområder. Tema som vil bli presentert er blant annet sjømat og helse, lakselus, merking og sporing av laks. Den vil også i år gå over 2 dager, alle deltakere vil i ettertid få muligheten til å laste ned alle presentasjonene fra FHF sine sider. Program og informasjon om påmelding kommer snart og blir oppdatert på FHF sine hjemmesider: www.fiskerifond.no Barn liker fisk n Oppskriftshefte med barnevennlige oppskrifter, annonser og reklamefilmer viser norske foreldre at barn liker fisk til middag. Denne høsten viser stjernekokken Tom Victor Gausdal norske foreldre hvor enkelt det er å servere fisk til hele familien, også barna. Hvis noen norske foreldre tror at barna i familien ikke liker fisk, kan de ikke ha møtt Tom Victor Gausdal. Han er prisbelønnet kokk og forfatter av blant annet «Familiekokeboka». De neste åtte ukene snakker Gausdal til små og store hverdagskokker, gjennom reklamefilmer der Godfisk viser enkle hverdagsmiddager som barna garantert liker. Reklamefilmene er en del av Norges sjømatråds høstkampanje i Norge. Gjennom annonser i magasin og på nett, og i reklamefilmene med Gausdal, viser Sjømatrådet hvor enkelt det er å lykkes med fisk i hverdagen. – Noen foreldre tror kanskje fortsatt at barn ikke vil ha fisk til middag. Vårt utgangspunkt er at barn liker sjømat, 48 norsk sjømat 5-2012 hvis den blir tilberedt på deres premisser. Det handler for eksempel om å modernisere smakene og oppskriftene, sier Marit Stagrum Ottem, som er Norges sjømatråds markedssjef for det norske markedet. Derfor har oppskriftsheftet «Anbefalt av barn – 7 retter barna liker» retter som laksetaco og burger med torsk. Dette oppskriftsheftet blir distribuert i 400 000 eksemplarer sammen med noen av Norges største ukeblader og magasiner. – Jeg tror vi denne høsten gir barnefamiliene akkurat det dyttet de trenger for å velge fisk oftere, sier Ottem. Sjømatrådet vil også i framtidige kampanjer peke på konkrete barrierer som kan være til hinder for å sette sjømat på middagsbordet oftere, og gi løsningen i form av enkle oppskrifter på gode hverdagsretter. Over jul er Gausdal med i to nye reklamefilmer fra Godfisk. Da lager han mat for dem som tror det er vanskelig å ha fisk til middag. Nye muligheter for norsk sjømat i Russland n Russlands medlemskap i WTO kan bety mye for eksportører av norsk sjømat. De nye mulighetene er tema når norsk-russisk næringslivsforum åpner i Oslo. I august ble Russland fullverdig medlem i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Dette skaper mer forutsigbarhet og nye muligheter for norske eksportører. – Det er viktig at vi kommer i gang med studere konsekvensene av Russland WTO-medlemskap, både for sjømateksportører og andre næringslivsaktører som vurderer Russland som marked, sier Jan Eirik Johnsen, Norges sjømatråds utsending i Moskva. Seminar i Oslo Russlands medlemskap i WTO, og konsekvensene for fiskeri- og havbruksnæringen spesielt, er derfor tema for det tredje norsk-russiske næringslivsforumet, som arrangeres i Oslo i oktober. Norges sjømatråd er en av sponsorene, og arrangørene forventer stor interesse. – Russland er et nærmarked for norske bedrifter. Man må bare huske å gjøre hjemmeleksa og ikke minst lære av andre bedrifter som har lyktes. Dem er det mange av, ikke minst blant dem som har meldt seg på forumet. Derfor ser vi fram til et interessant arrangement med utveksling av kunnskap og erfaringer, profilerte foredrag og gode diskusjoner. Det sier Jarle Forbord, daglig leder i Norsk-Russisk Handelskammer, en bransjeuavhengig næringsforening for norske og russiske bedrifter. 120 representanter fra næringslivet har allerede meldt seg på arrangementet, og Forbord forventer rundt 250 deltakere når seminaret åpner onsdag 24. oktober. Åpner flere marked De nye mulighetene som kan åpne seg etter Russlands WTO-medlemskap, er ikke bare på grensen mellom Norge og Russland. Norske eksportører og investorer vil også få enklere adgang til nye markeder takket være tollunionen mellom Russland, Hviterussland og Kazakhstan, samt det euroasiatiske økonomiske samarbeidet som utvikler seg for tiden. Norsk – Russisk Business Forum finner sted: 24. oktober 2012 fra klokken 10:00 til 16:30, i NHOs lokaler i Middelthunsgate 27 på Majorstuen i Oslo. Les mer og registrer deg på arrangementets hjemmeside. Sjømatnytt sjømatnytt • nr 5 Trygt å spise rå laks n Det er trygt å spise norsk oppdrettslaks rå, uten å fryse den først. Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning (NIFES) presiserer i en nyhetsmelding at norsk oppdrettslaks som går til konsum er fri for parasitten kveis, og derfor kan spises rå uten å fryses eller varmebehandles først. Det europeiske organet for mattrygghet EFSA konkluderte senest i 2010 med det samme. NIFES presiserer at denne konklusjonen fra EFSA står ved lag, også etter at Veterinærinstituttet har testet 100 oppdrettslaks fra en merd ved et oppdrettsanlegg. All fisk som var ment for salg og konsum var uten parasitter, og det var kun funnet parasitter i et lite utvalg av små fisk utsortert som kassert råvare og klassifisert som taperfisk. Også Mattilsynet sier på sine nettsider at de anser som trygt å benytte oppdrettslaks til for eksempel sushi uten å fryse filetene først. Norge har de lengste tradisjonene n Norsk saltfisk, og de som produserer den, fikk nylig hederlig omtale i Spanias største TV-kanal. «Norge har de lengste tradisjonene som klippfisknasjon og har historisk vært den største leverandøren av bacalao til Spania», sier de spanske TV-kokkene mens de viser fram og forteller om norsk saltfisk i Spanias største TV-kanal, TVE1. Nylig stod norsk saltfisk på menyen i et av TVE1s matprogram. Programlederne forteller hvordan råvaren vannes ut, hvor anvendelig den er – og framfor alt at fisken kommer fra norske kalde, klare farvann og er produsert rent og naturlig. – Et så tydelig fokus på det norske opphavet har stor verdi for norsk hvitfisk i oppkjøringa på denne sesongen. Klippfisk og saltfisk har så lange tradisjoner i Spania at råvarene er en del av landets gastronomiske stolthet. Da er det fantastisk å se at profilerte TVkokker forteller at Norge er sjømatnasjonen som denne stolte tradisjonen hviler på, sier Espen Hanson, Sjømatrådets utsending til Spania. Det samme fokuset på det norske opphavet blir det på kanalen Antena 3 i november. Da skal den profilerte TVkokken Karlos Arguinano tilberede norsk saltfisk for om lag 2,5 millioner seere, som er den gjennomsnittlige seerskaren til programmet «Karlos Arguinano på kjøkkenet». Sjømatrådet følger opp saltfiskens TV-opptreden med oppskriftshefter og plakater om norsk saltfisk i 2200 spanske tradisjonelle fiskebutikker. – Dette har jeg stor forventning til, for denne kokken har en enorm slagkraft i markedet. Det han presenterer i sine program, er nærmest utsolgt i butikkene dagen etter, sier Hanson. Sjømatrådet har planlagt den samme type kampanje for norsk saltfisk i det spanske markedet vinteren 2013, og da er minst 300 supermarkeder arena i tillegg til de 2200 tradisjonelle fiskebutikkene. Kampanjene er den del av et treårig prosjekt for å løfte Norge-merket saltfisk inn i det spanske markedet, og skape større etterspørsel etter den. – Den omtalen som norsk saltfisk, produsentene bak og Norge som sjømatnasjon fikk på TV, hjelper utvilsomt på, sier Hanson. Kostholdsråd fra Mattilsynet n Nylig utvidet Mattilsynet kostholdsrådet når det gjelder taskekrabbe. De anbefalte folk å ikke spise krabbe fanget nord for Salten, men det er viktig i denne sammenhengen å påpeke at dette gjelder bare for fangst til eget forbruk. Krabbe som kjøpes i butikker er fortsatt garantert trygge å spise. Produsentene er som kjent pålagt å undersøke og dokumentere bl.a. nivået av kadmium i krabbeproduktene sine. Tallene fra disse undersøkelser viser et kadmiuminnhold som er 40 ganger lavere enn det som var utgangspunktet for kostholdsrådet fra mattilsynet. Det må være lov å spørre hvorfor Mattilsynet kommer med anbefalinger til befolkningen basert på gamle og lite representative undersøkelser. Nyheter fra Statsbudsjett 2013 n Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag for 2013 har en utgiftsramme på 4 929 millioner kroner. Dette innebærer en økning på 334,5 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2012. I tillegg ønsker Regjeringen å avvikle kystavgiften. For næringen betyr det en avgiftsreduksjon på 32,9 millioner kroner. Fra 2013 vil staten dekke 100 prosent av kostnadene til farleistiltak, drift og vedlikehold av fyr, merker og andre navigasjonshjelpemidler. - Å styrke konkurranseevna for sjøtransporten er en hovedprioritering i Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag for 2013, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Regjeringen foreslår å bevilge 442,1 millioner kroner til statlig utbygging av fiskerihavner og farleier og 60 millioner i tilskudd til fiskerihavneprosjekter. Regjeringen prioriterer også å styrke Fiskeridirektoratets havbrukstilsyn. Fiskeridirektoratets tilsynsaktivitet skal styrkes, særlig på områdene biomassekontroll og rømming. Bevilgningen skal brukes til å bedre kontrollen med biomasse i anleggene for å sikre at begrensningene som er gitt i tillatelsene knyttet til produksjon og miljø ikke overskrides. En viktig del av styrkingen er også å videreutvikle elektroniske system for datainnsamling. I tillegg blir det foreslått startbevilgning til et nytt isgående forskingsfartøy. Fartøyet vil blant annet være viktig for ressurskartleggingen i nordområda. Fartøyet skal erstatte forskingsfartøya ”Lance” og ”Helmer Hansen”, som er ombygde fiskefartøy. norsk sjømat 5-2012 49 Bransjeregister totalleverandør totalleverandør tilsetningsstoffer Totalleverandør av Fisk- og Sjømat Fiskegrossist med eget bløteri, røkeri, fiskematkjøkken og alt innen skalldyr. Lofotprodukt AS Tlf. 76 08 70 00 - Faks 76 08 70 01 www.lofotprodukt.no Produsent og leverandør av alt innen fisk og skalldyr. Akershusstranda 1, 0150 Oslo Tlf 22 82 35 90 • Fax 22 82 35 99 Mobil: 41 61 45 55 Fax: 776 31711 - E-post: [email protected] Totalleverandør av fisk og skalldyr. TOTALLEVERANDØR AV SALTPRODUKTER www.salt.no Tlf. 55 33 24 00 Fax 55 33 24 44 Alt i fisk og skalldyr Tel. 75 05 90 50 Fax 75 05 90 55 E-post: [email protected] Alt innenfor fisk og fiskemat REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN Prof. Birkelandsvei 28 A, 1081 Oslo Tlf 22 32 00 33 • Fax 22 32 00 34 www.worldpac.no MaxMat AS, Trålveien 4-6, 8013 Bodø Tlf 75 54 80 80 – Faks 75 54 80 81 – E-mail: [email protected] Alt innenfor fisk og fiskemat Leverandør av krydder, tilsetningsstoffer og emballasje til fiskeindustrien. Gode råvarer fortjener ABC-produkter. Grønnegt. 24 – 2317 Hamar Butikk: tlf 62 54 08 40 • fax 62 54 08 49 Engros: tlf 62 55 30 40 • fax 62 55 30 09 [email protected] Alt i sjømat, vilt og spesialiteter Tlf. 38 12 24 40 Fax 38 12 24 42 www.fiskeeksperten.no Gjendemsjø Fisk AS P.O.Box 147, N-6282 Brattvåg Tlf: 70 20 91 00 • www.gjendemsjo.no laboratorietjenester Analysetjenester for havbruk og fiskerinæringen Norges største matlaboratorium tilbyr akkrediterte analyser innen mikrobiologi, kjemi og sensorikk. I tillegg tilbyr vi rådgiving innen Trygg Mat, kurs og kompetansestøtte. kjøle- og fryselagringstjenester Fryselager/logistikklager sentralt på Vestlandet . Eurofins Food & Agro Testing Norway Møllebakken 50 Tel 09450 1538 Moss [email protected] | www.eurofins.no VI KAN MATVARETRYGGHET! 50 norsk sjømat 5-2012 Tlf. 22 88 46 00 • www.abcorneliussen.no Jovegen 67, 5514 Haugesund Tlf.: 52 71 48 41 E-post:[email protected] www.permanor.no Bransjeregister fiskemat reker, skalldyr og skjell annet WWW.CSB-SYSTEM.CO Vi dekker ditt bemanningsbehov! Tlf 45 000 900 – email: [email protected] www.db-partner.no Kjenner du dine konkurrenters suksess oppskrift? Fremgangsrike bedrifter i fiske industrien over hele verden setter sin lit til CSB System Sjømat og landmat Ferdigmat AS • Holmen 6, 4842 Arendal Tlf 37 01 51 66 • Faks 37 01 51 55 • Epost: [email protected] laks og ørret Hvitfisk & Skalldyr 7273 Norddyrøy • Tlf 72449888 • Fax 72447418 www.seashell.no • [email protected] sildeprodukter Kontakt oss for mer info om kvalitetsledelse og digital sporbarhet! Xworks as PO.Box 308, 1387 ASKER Tlf: 926 60 390, [email protected] www.csb-system.com WWW.CSB-SYSTEM.CO utdanning CSB_Fish_01_2011.indd 2 H.J. KYVIK A/S TILVIRKNING OG EKSPORT AV ALLE TYPER SILD OG SILDEDELIKATESSER Skaganeset, 5382 Skogsvåg Tlf.: 56319300 • Fax: 56337506 Url.: www.sekkingstad.no E-mail: [email protected] t Er din bedrift opptat av trygg mat? WWW.CSB-SYSTEM. COM Wannebo Internasjonal AS Postboks 772, 4666 Kristiansand Tlf.: 38 12 27 00 • Fax.: 3812 27 01 WWW.CSB-SYSTEM.COM Spesialist i skjell og hummer 27.01.2011 13:09:17 NORSK SJØMATSKOLE Postboks 134 NO-5501 Haugesund Tel. 52 73 34 00 Fax 52 73 34 01 Laks og blåskjell salMUS AS 8890 Leirfjord • Tlf 75050200 • Fax 75050201 www.salmus.no • [email protected] • Grunnkurs for ansatte i fiskedisken • Kursmateriell for opplæring av ansatte i fiskedisken NSL Se www.nsl.no norsk sjømat 5-2012 51 Avsender: Norske Sjømatbedrifters Landsforening Postboks 639 Sentrum 7406 Trondheim
![Er forvaltningen på ville veier? [ sidE 6 ] Laksen og det](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/002792837_1-facb0d52c08aba98fbc33b1172a4bfe1-250x500.png)
![Har lakseprisene sett bunnen? [ sidE 10 ] Fish international](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/002788590_1-92eeff1c0419f3e4218ef154e52223b3-250x500.png)
© Copyright 2024