1. No category

Kontreadmiral Nils Johan Holte
Sjef Forsvarets spesialstyrker
Manus til Tale i OMS den 31 mars 2014
Innledning
Forsvarets spesialstyrker som en organisatorisk enhet er en ny
konstruksjon i Forsvarets struktur. Jeg er derfor glad for denne tidlige
anledningen til å informere om vår organisasjon i denne ærverdige sal.
Forsvarets spesialstyrker (eller FS, som jeg vil si noen ganger i kveld)
har eksistert i tre måneder. Det er derfor ikke unaturlig at OMS benyttet
formuleringen «i støpeskjeen» i invitasjonen til foredrag. Jeg vil imidlertid
vise at nyorganiseringen slett ikke representerer en så vidt radikal
omforming av spesialstyrkene, men heller en relativt betydelig «reform».
Jeg har et ønske om å orientere dere om hva reformen innebærer, - om
hva spesialstyrkene er i dag og jeg vil dele mine refleksjoner om hvordan
vi på beste måte skal utvikle oss inn i fremtiden.
Historikk
Dagens spesialavdelinger sporer sin opprinnelse tilbake til Storbritannia
under annen verdenskrig:
Norwegian Independent Company No 1 (Lingekompaniet) og Norwegian
Naval Independent Unit (Shetlandsgjengen) - som forøvrig fra 1943 fikk
betegnelsen Royal Norwegian Naval Special Unit - bestod av selekterte
mannskaper som etter krevende trening og med spesielt utstyr
gjennomførte offensive operasjoner og etterretningsoperasjoner. De
løste oppdrag med høy risiko og opererte i små grupper og brukte
ukonvensjonelle metoder. Både oppdragene de løste og metodene de
benyttet samsvarer med dagens gjeldende doktrine for
spesialoperasjoner.
Som den første felles sjef for de norske spesialsyrkene kan jeg ikke
unnlate å fremheve poenget med at både Lingekompaniet og
Shetlandsgjengen var underlagt SOE – Special Operations Executive. Vi
fremhever dem som vår opprinnelse. Er jeg da den første felles sjef for
Forsvarets spesialstyrker? - eller skal vi kanskje heller si at ved min
innsettelse den 14. januar 2014 ble ringen sluttet?
Jeg må også nevne Norwegian Independent Parachute Company
(Fallskjermkompaniet) og No 5 Troop 10 Interallied Commando
(Commandos) som viktige elementer i vår stolte opprinnelse, selv om
disse ikke var under kommando av SOE.
Etter krigen ble disse avdelingene i likhet med f eks britiske Special Air
Service nedlagt. Mens Storbritannia gjennomrettet SAS allerede i 1947,
skulle det ta mange år før spesialstyrker igjen ble en del av det norske
Forsvaret.
Marinen opprettet sine Froskemenn i 1953 og Hæren utdannet de første
Fallskjermjegere på starten av 60 tallet. Norge var dypt inne i den kalde
krigen og noen initiativrike personligheter så igjen behovet for spesielt
selekterte mannskaper som etter krevende trening og med spesielt utstyr
skulle kunne gjennomføre offensive operasjoner og
etterretningsoperasjoner, - i små grupper, selvstendig, og i all slags
klima.
Oppdrag på Balkan og i Afghanistan har utviklet Forsvarets
spesialstyrker til det vi er i dag; en profesjonell, fullverdig og moderne
spesialstyrkekomponent med den høyeste internasjonale anseelse.
Bildet til høyre er tatt i februar 2013 under 70 års jubileet for Vemork
aksjonen. Nettopp den aksjonen er omtalt som den best gjennomførte
spesialoperasjonen utført av de allierte. Den ønskede strategiske effekt
ble oppnådd uten at et skudd ble løsnet. Bildet viser Joakim Rønneberg
som var leder for operasjonen sammen med en representant for vår tids
spesialjegere. Opprinnelsen møter nåtiden…
Organisasjon
Forsvarets spesialstyrker (FS) består av FS Stab, Forsvarets
spesialkommando (FSK) og Marinejegerkommandoen (MJK).
FSK har sin hovedbase på Rena i Østerdalen og et maritimt
treningssenter i Horten.
MJK har hovedbasen på Haakonsvern med Ramsund som utdanningsog treningssenter. Mens
FSST er etablert på Akershus festning. Det er FS Stab som nu
representerer den strategiske ledelsen og som skal lede den videre
utviklingen av norske spesialstyrker.
Som en ny selvstendig Driftsenhet i Forsvaret (DIF) er FS etablert på
nivå 2, altså på samme nivå som generalinspektørene.
Offiserer og befal i FS vil fortsatt være formelt tilsatt i forsvarsgrenene og
det vil være generalinspektørene som også i fremtiden vil ha ansvaret for
offiserenes livslange karriereløp. Generalinspektørenes råd i fm
besettelse av stillinger i FS vil derfor bli tillagt stor vekt når jeg fremmer
mine anbefalinger til Forsvarsstaben.
Mitt mål er at vi sammen skal sikre en god personellflyt mellom FS og
forsvarsgrenene for kompetanseutveksling og til beste for den enkeltes
karriereutvikling.
Spesialavdelingenes aktiviteter reguleres i stort av mitt
fagmyndighetsansvar, men samtidig reguleres mange delaktiviteter av
generalinspektørenes fagmyndighet. Jeg må derfor legge til rette for at
generalinspektørenes skal kunne etterleve sine ansvarsområder også i ft
spesialstyrkenes aktiviteter.
Og vi må i tillegg ha god dialog ift spesialavdelingenes evne til å gi
spesifikk støtte til Land-, luft- og sjømilitære operasjoner.
Det vil, av nevnte grunner, være avgjørende å opprettholde de dedikerte
SOF-stillingene i generalinspektørenes staber, og også i andre
driftsenheter som FLO og CYFOR.
Sjefen for Forsvarets spesialstyrker og hans stab har ikke en rolle i den
operative kommandostrukturen. Min alminnelige kommando er altså
avgrenset til forvaltning, styrkeproduksjon og utvikling.
I operative sammenhenger ledes FSK og MJK direkte fra FOH. I
samarbeid med FOH vurderes nå etablering av en felles taktisk ledelse
over spesialavdelingene med kapasitet til å ta inn under seg også allierte
styrkebidrag. Hensikten er å redusere hovedkvarterets kontrollspenn.
Jeg støtter en slik utvikling og mener det vil være fornuftig at FS stab
inkluderes som styrkebrønn når en slik taktisk ledelse skal settes opp. I
en nasjonal trusselsituasjon må alle tilgjengelige ressurser prioriteres for
bidrag i forsvaret av landet.
FS Oppdrag
FOH har som oppgave å produsere og vedlikeholdet nasjonale
forsvarsplaner. I felles operasjonsplaner tildeles også spesialstyrkene
oppdrag og oppgaver i likhet med alle andre operative strukturelementer.
Det er disse oppdragene - gjennom utledede operative behov og krav som er dimensjonerende for kontinuerlig styrkeproduksjon og videre
utvikling av FS. Å utvikle spesialstyrkenes bidrag til forsvaret av Norge er
min høyeste prioritet.
I fredstid utnyttes denne kapasiteten til å levere styrkeelementer på HØY
beredskap for nasjonal krisehåndtering, dvs offshore kontra terror og
annen håndhevelsesbistand til politiet, pluss gisselredningsoperasjoner i
utlandet.
I tillegg bidrar FS til internasjonal krisehåndtering som for eksempel ved
deployeringene til Afghanistan i NATO rammen.
Evnen til å løse terrorsituasjoner prioriteres høyt. Primæroppdraget i
denne sammenhengen er å kunne håndtere maritim kontraterror og da
handler det om skip ute i åpent hav og komplekse offshore-installasjoner.
En operasjon offshore vil kreve koordinert innsats fra mange av
Forsvarets ressurser for å lykkes. De ulike militære enhetene som øves
på slike scenarier benevner vi med fellesbetegnelsen «System kontraterror».
I tillegg skal spesialstyrkene som nevnt være forberedt på å støtte politiet
med håndhevelsesbistand på landjorda.
FSK har stått på beredskap for kontra-terror i 30 år. Fra august 2013 er
også MJK satt på KT-beredskap innenfor den kapasiteten avdelingen
besitter.
FSK og MJK er begge fullverdige spesialavdelinger. Samtidig har de
utviklet seg gjennom 50 og 60 år i to ulike forsvarsgrener, - mest i
samme retning men likevel med noen ulikheter kapasitetsmessig og
organisatorisk. Jeg vil påse at ressurser som er unike i en av
avdelingene også må kunne støtte den andre. Visse skvadroner må
kunne betraktes som fellesressurser. For eksempel må FSKs
sanitetstropp kunne deployeres sammen med MJK og båtdroppkapasitet
må krysstrenes. Slik vil ulikhetene gi oss dynamikk og være en styrke for
vår felles evne til å levere operative bidrag til oppdukkende operasjoner.
Under årets vinterøvelse – som nettopp ble avsluttet - gjennomførte FSK
og MJK operasjoner sammen, og avdelingenes båtkapasiteter ble samlet
i en felles spesialbåtgruppe. Erfaringene var svært gode.
Samvirkepotensialet innad i FS skal utvikles videre på min vakt.
SOF- Operasjonsformer
Forsvarets spesialstyrker er iht doktrinen definert som strategiske
styrker, dvs styrker dedikert til oppgaver som er ment å gi strategisk
effekt. I tråd med den samme doktrinen er både FSK og MJK i stand til å
gjennomfører såkalt fullt spektrum av spesialoperasjoner. Dette
innebærer kapasitet til SR/Spesiell Rekognosering, DA/Direkte Aksjoner
og MA/Militær Assistanse. I tillegg kommer Gisselredning som en
spesiell type aksjon som avdelingene er trent for.
Når en skal beskrive hva spesialoperasjoner er, er det normalt å bruke
de fire operasjonsformene som NATO definerer.
Gjennom Spesiell rekognosering (SR) innhentes spesifikk, veldefinert
og tidssensitiv informasjon av strategisk eller operasjonell betydning.
Dette kan supplere andre innsamlingsmetoder som til tider blir begrenset
av påvirkningen av vær, terreng, fiendtlige mottiltak med mer. SR er kort
sagt å plassere “øyne på målet” i områder som ikke er tilgjengelige for
andre enn personell ned særskilte egenskaper, spesiell trening og
spesielt materiell.
Direkte aksjoner (DA) er presise operasjoner som normalt er begrenset
i omfang og varighet. DA innebærer anslag mot spesifikke, veldefinerte
mål av strategisk og operasjonell betydning.
Spesialavdelinger kan utføre disse oppgavene selvstendig, eller støttet
av konvensjonelle styrker eller til støtte for konvensjonelle styrker. Målet
vil kunne rammes med egne ressurser eller ved å lede inn
avstandsleverte våpen.
Militær assistanse (MA) inndeles ofte i tre elementer: Trene, assistere
og mentorere. Dette kan inkludere et bredt spekter av tiltak til støtte for
egne og vennligsinnede styrker gjennom hele konfliktspekteret. Militær
assistanse har blitt gjennomført av norske spesialstyrker i Afghanistan
over flere år, der nordmenn har stått for seleksjon, trening og operativ
støtte til afghanske sikkerhetsstyrker.
En Gisselredningsoperasjon (GRO) er også en Direkte Aksjon, men er
Ekstremt sensitivt for kompromittering og preges av HØY risiko for
gislene så vel som HØY risiko for angrepsstyrken.
Internasjonal Erfaring
Forsvarets spesialavdelinger har deltatt i internasjonale operasjoner
kontinuerlig siden midten av 90-tallet da begge avdelingene ble satt inn
på Balkan. De deltok i Bosnia, Kosovo, FYROM og Montenegro. Deretter
i Afghanistan siden 2001.
Jeg vil nå kort orientere om to representative oppdrag utenfor Norge; et
som nylig ble gjennomført og et som fortsatt er pågående.
Kontra-pirat operasjoner
MJK deltok i fjor i anti-piratoperasjoner utenfor Somalia. Avdelingen stilte
et bordingslag på en norsk fregatt, noe avdelingen også gjorde i 2009.
Bordingslaget leverte et oppsiktsvekkende godt bidrag spesielt gjennom
informasjonsinnsamling langs kysten og påfølgende analyse støttet av Etjenesten, og bidro på denne måten til økt situasjonsforståelse både for
fartøysjefen og for NATO.
CRU
Spesialstyrkenes innsats var avgjørende for den tidlige etableringen av
den afghanske spesialpolitienheten i Kabul i 2007. Enheten – med
betegnelsen CRU (Crisis Response Unit) har ved norsk assistanse hatt
en vesentlig raskere utvikling enn andre sammenliknbare enheter, og er i
dag i stand til selv å gjennomføre utrykninger og operasjoner som for
eksempel arrestoperasjoner mot fiendtlige nettverk og rask respons på
anslag i Kabul.
CRU har siden etableringen i 2007 vært mentorert av norske
spesialstyrker, med unntak av perioden 2009-12, da New Zeelandsk
SAS hadde oppdraget. Både MJK og FSK har vært engasjert i denne
mentoreringen. FSK har hatt oppdraget fra 2012.
Samarbeidet mellom Norge og New Zealand er et eksempel på hvordan
små nasjoner kan oppnå kontinuitet og høy effekt gjennom samarbeid.
Mentoreringen av CRU er i 2014 vårt høyest prioriterte internasjonale
bidrag.
I ht strategiske føringer planlegger vi nå med videreføring av dette
oppdraget fra januar 2015 som ledd i NATOs kommende Resolute
Support Mission. Vi avventer fortsatt politisk beslutning.
Gisselredningsoperasjoner
Spesialstyrkenes beredskap for Gisselredning i utlandet er en del av
Forsvarets beredskap for nasjonal krisehåndtering.
Under terroraksjonen i In Amenas i januar 2013 ble den norske GRO
kapasiteten aktivert.
På ordre fra FOH ble en aksjonsgruppe fra FSK klargjort og en innsats
ble forberedt, men som kjent ikke iverksatt.
Hendelsen var en realistisk test på beredskapen og gav oss verdifull
læring. Koordinering med internasjonale samarbeidspartnere fungerte
meget godt.
Strategisk samarbeid - USSOCOM
I fjor høst ble gisselredningskonseptet utprøvd i et samarbeid med den
amerikanske spesialoperasjonskommandoen (USSOCOM) hvor sentrale
aktører fra taktisk til strategisk nivå deltok i Strategic Leadership
Dialogue. Hensikten var å gjennomgå våre prosedyrer for å håndtere en
gisselsituasjon i utlandet. Dette ga oss en utmerket mulighet til å studere
egne prosedyrer – samt mulighetene for amerikansk støtte ifm
komplekse gisselredningsoperasjoner i utlandet. Norske gisler i utlandet
er et nasjonalt ansvar, og FS er alltid klar til slik innsats.
Dialogen gav oss en unik mulighet til kritisk å gjennomgå våre interne og
eksterne prosedyrer.
Av den samlede norsk-amerikanske deltagelse nevnes ambassaden i
Washington, Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben, Forsvarets
operative HK, MJK, FSK og andre norske militære og sivile bidragsytere.
USA deltok med ekspertise fra USSOCOM, FBI med flere.
Miljøtrening
Forsvarets spesialstyrker gjennomfører utdanning og trening i alle
klimatiske miljø.
Norges beliggenhet, geografi og klima medfører svært gode forhold for
vintertrening og tilvenning til arktisk miljø. Hvert år trener mange av våre
samarbeidspartnere i Norge for å tilegne seg denne erfaringen.
Våre spesialavdelinger skal selvsagt være ledende blant våre allierte på
norsk type miljø; fjell, vinter og utfordrende kyst.
Men våre soldater skal også beherske alle andre klima, og med støtte fra
samarbeidspartnere skal vi fortsette kompetanseutviklingen på jungel- og
ørkenmiljø.
I tillegg må norske spesialstyrker utenlands for å kunne trene
operasjoner i meget store høyder.
Internasjonalt SOF samarbeid
På den internasjonale arena er spesialstyrker som en tett integrert
familie. De innehar de samme grunnleggende ferdigheter og
kompetanse gjennom tilnærmet like oppdragssett, krav og kapasiteter.
Trening, øvelser og operativ erfaring gir en felles plattform hvorfra det er
enkelt å samarbeide også under fremmede og uvante forhold. Nettopp
dette aspekt er viktig for en nasjonal spesialstyrke idet de skal være i
stand til å operere hvor som helst i verden, under alle forhold, sammen
med allierte og mot høyt kvalifiserte motstandere.
Vi bidrar også i nordisk forsvarssamarbeid under NORDEFCO. Nylig
gjennomførte vi et svært vellykket 20-ukers kurs for sanitetsspesialister
med deltakere fra spesialstyrkene i alle de nordiske landene, - også
baltikum.
Alliert Nettverk
Det viktigste organisatoriske elementet i NATO er for oss NATO Special
Operations Headquarters (NSHQ) ved SHAPE i Mons, Belgia. NSHQ ble
besluttet etablert i 2006 etter et 4 nasjoners initiativ – herunder Norge –
etter dokumenterte behov for å koordinere spesialstyrkene i NATO.
Norge har siden starten deltatt med SOF offiserer. I dag har NSHQ over
200 personell fra 28 nasjoner under samme tak. Norge har for tiden 8
offiserer i NSHQ - som sammen med allierte kolleger utvikler prosedyrer,
kapasiteter, infrastruktur og utstyr til fellesskapets beste. I tillegg leveres
operativ støtte og plankapasitet til spesialoperasjoner i regi av NATO, som i Afghanistan ved tilstedeværelse, utdanning og materiellbistand i
aksjonsområdet.
Norsk spesialstyrke-personell i utlandet
Til enhver tid tjenestegjør et 20-talls norske SOF offiserer ved ulike
avdelinger og hovedkvarter utenfor Norge, i den hensikt å ivareta
internasjonale forpliktelser, koordinering opp mot våre nærmeste allierte.
Selv om noen av dem bekler internasjonale stillinger og bare et fåtall
rapporterer direkte til meg, så tillater jeg meg å betrakte dem alle som
mine representerer ut i det internasjonale samarbeidende SOFnettverket.
Utvikling av FS fremtidige konflikter
I utviklingen av Forsvarets Spesialstyrker må vi gjøre valg basert på hva
vi forventer kan bli fremtidens konflikter og utfordringer. Analytikere i
mange land befatter seg med fremtidsstudier, -også militærteoretikere.
Det konkluderes kanskje noe ulikt, men en nylig levert analyse av den
anerkjente forskeren og forfatteren Dr David Kilcullen har etter min
vurdering noen interessante perspektiver. Jeg velger å dele med dere
noen av konklusjonene fra hans trendanalyse.
Kilcullens klare konklusjon er at fremtidens konflikter IKKE vil fortone seg
som Afghanistan. Han hevder at innsatsområdene derimot vil være
preget av følgende stikkord: Urbane, kystnære områder med høyt
innslag av digitale nettverk.
I hovedsak legger han til grunn følgende observasjoner:
Verdens befolkningsøkning skjer i den tredje verden og i byer ved eller
nær kyst. Fra 2011 er verdens urbane befolkning større enn den rurale
befolkning. 30% av de urbane bor i slum og slike enorme slummer
preges av lovløshet og ikke-statlige bevæpnede grupperinger. Kriminelle
grupper vil utnytte manglende statlig styring til å regjere i slumområder
som omkranser de mere kontrollerte bysentra.
Vi bevitner en voldsom økning av mobiltelefoni og internettilgang, der
den største prosentvise endringen skjer i den tredje verden. En
eksplosjon av nett-tilknytning endrer militære utfordringer radikalt, der
landegrenser får mindre og mindre betydning for terrorist- og kriminelle
nettverk.
Ut fra Kilcullens analyse vil innsats med spesialstyrker i fremtiden preges
av operasjoner i urbane miljø, innsettinger fra hav mot land, trening av
vennligsinnede sikkerhetsstyrker (MA) for at disse skal mestre egne
sikkerhetsutfordringer, og kapasitet til å utnytte cyber-domenet.
Vi ser allerede denne utviklingen som Kilcullen beskriver: Afrikas horn,
Midtøsten og Libya er bare noen få av mange konfliktfylte områder svært
ulike Afghanistan. I tillegg har vi alle fått med oss hvor nettverkstilknyttet
de ulike gruppene har vært i den siste tids opprør og andre konflikter.
Trendanalyser som denne må gi følge med på for at vi skal holde oss
relevante ift mulig innsats i fremtidige konfliktområder.
Utvikling av FS Mobilitet
Spesialstyrker er i hovedsak svært ulik konvensjonelle styrker. De
grupperer aldri på samlet front og hverken tar eller holder landområder.
Spesialstyrker bekjemper ikke flåtestyrker eller skyter ned fiendens fly.
De skal løse oppdrag som konvensjonelle avdelinger ikke er forutsatt å
kunne løse og derfor ikke er trenet eller utrustet for å løse.
SOF vil ha sitt utgangspunkt bak de konvensjonelle styrkene, men
operere foran dem – på dypet. Derfor vil de være avhengig av dedikert
transportstøtte – på land, vann og gjennom luften - for å kunne «pumpe»
inn spesialoperasjoner i form av små grupper som under høy risiko skal
inn mot mål og trekkes ut igjen. Fortløpende. Og vi skal kunne fortsette å
gjøre det over tid, for å understøtte den strategiske og den operasjonelle
kampanjen.
Vi har midler til å bevege oss på landjorden. Vi har plattformer for hurtig
infiltrasjon og uttrekning over sjøen. Men det er som oftest
helikoptertransport som er den raskeste og mest hensiktsmessige
metoden for innsetting og uttrekning av spesialsoldater. Her ligger vår
svakhet og min største bekymring. Vi har ingen dedikerte ressurser for
transport av spesialstyrker gjennom luften.
I en evt nasjonal krisesituasjon vil spesialstyrkene måtte anmode om en
situasjonsbestemt tildeling av svært begrensede helikopterressurser i
konkurranse med forsvarsgrenenes behov.
I krise og krig vil Marinens kommende helikoptre være vitale for
fregattenes evne til innsats og vår Bell-flåte vil få nok å henge fingrene i
med det de er ment å gjøre; støtte Hæren. Og jeg vil anta at
redningshelikoptre forblir knyttet til sin primærrolle; å redde liv. Noen av
Kystvaktens nye helikoptre kan kanskje bli gjenstand for omdisponering
etter hovedkvarterets prioriteringer, men konklusjonen blir uansett at
tilgangen på helikoptre med dagens og planlagt helikopterpark er kritisk
lav. For spesialstyrkenes evne til å understøtte nasjonal krisehåndtering i
fred, krise og krig, er dette svært alvorlig.
Spesialstyrkenes høye krav til spesialisering vil bety at ad hoc tildeling
ikke vil være et akseptabelt alternativ, fordi transportressursene og
mannskapene bare kan tilfredsstille spesialoperasjonenes krav gjennom
spesielt tilpasset styrkeproduksjon, trening og øvelser. Jeg hevder derfor
at Forsvarets spesialstyrker må tilføres dedikert og organisk
helikopterstøtte for å kunne fungere som forutsatt i en krise- og
krigssituasjon.
Utvikling av FS Felles retning
La meg avslutningsvis få lov til å snakke om organisasjonskulturen i
Forsvarets spesialstyrker, med en forsiktig henvisning til fjorårets
oppslag i pressen det noe negative inntrykk som kan ha etablert seg.
Alle toppledere som har samlet tidligere atskilte organisasjoner under en
felles ledelse legger vekt på den kulturelle dimensjonen, fordi en enhetlig
og erkjent bedriftskultur – som alle ansatte identifiserer seg med – og
visjon og mål som erkjennes og understøttes av alle ansatte, betraktes
som viktige faktorer for å lykkes i den nye felles organisasjonen. Det
etableres ofte samlende symboler og felles slagord, og felles
bestemmelser for profilering.
Dette er også er i mitt fokus, fordi etableringen av FS har samlet to
organisasjoner som tidligere var atskilt. Jeg oppfatter at mange er av den
formening at FS har tatt opp i seg to ulike organisasjonskulturer
bestående av to grupper som på mange måter står et stykke fra
hverandre. Etter 10 uker i jobben har jeg allerede konkludert med at
dette ikke er et korrekt bilde.
Selvsagt er der kulturelle forskjeller mellom FSK og MJK.
Avdelingene har utviklet seg i hver sin forsvarsgren. Kulturelle ulikheter
er relativt åpenbare mellom Hæren og Sjøforsvaret, og dette gjenspeiler
seg også i MJK og FSK.
Representerer MJK og FSK derved to ulike organisasjons-kulturer? Mitt
svar på det spørsmålet er litt ja, men mest Nei.
Etter å ha besøkt begge avdelingene og snakket om fremtiden – om hvor
vi må gå sammen – oppfatter jeg at vi alle ser i samme retning og har et
samlet ønske om at FS skal lykkes. Og jeg har funnet at forskjellighetene
klart domineres av kulturelle likhetstrekk slik disse er utviklet ut fra
spesialavdelingenes sammenfall i oppdrag, materiell, operative fokus,
seleksjon av personell, operative erfaringer etc.
Jeg er satt til å etablere en ny gren i Forsvarets struktur – på lik linje med
forsvarsgrenene, HV, FLO og CYFOR. Og som de andre sjefene er det
også mitt mål at min organisasjon skal preges av et positivt fellesskap,
respekt og vilje til utvikling inn i fremtiden – sammen. Det skal vi klare å
få til, samtidig som vi aksepterer og respekterer noen særegenheter
både på Haakonsvern og på Rena leir. Begge avdelingene skal jo også i
fremtiden fortsette å dyrke nære relasjoner til de to forsvarsgrenene som
de har utspring fra.
Utgangspunktet for å kunne skape en gjenkjennbar og positiv FS-kultur –
er hos oss som hos andre organisasjoner – å befeste TILLIT innad i
organisasjonen; - mellom enkeltmennesker, grupper og avdelingene. I
den grad tillitt er et problem så er det utfordrende for oss. Tillitt kan
nemlig ikke beordres eller innføres. Tillit må skapes og befestes gjennom
en prosess over tid.
Min strategi er å legge til rette for konstruktiv interaksjon innad i FS.
Gjennom fokus på samhandling – og tosidig demonstrasjon av
kompetanse i kontaktpunktene – vil det legges til rette for at tillit vokser
frem også der hvor det skulle ha hatt dårlige kår.
Det vil etter hvert komme beslutninger fra min side som ikke
nødvendigvis vil være populære blant alle, men dersom vår organisasjon
da preges av tillit så vil den også være i stand til å absorbere ting som
oppfattes som utfordrende, - uten splittelse og negativ kommunikasjon
gjennom media.
Jeg er sikker på at vi som har vårt virke i Forsvarets spesialstyrker
sammen skal lykkes i å skape og befeste en organisasjon som
kjennetegnes av samhold. Men det er altså til til syvende og sist det
eksterne blikk som stadfester om og når denne målsetningen er nådd. Vi
må nemlig oppfattes slik før vi med troverdighet kan hevde at vi faktisk
har oppfylt denne forutsetningen for fremtidig optimal utvikling.
Avslutning
Når jeg nu nærmer meg slutten på denne orienteringen om Forsvarets
spesialstyrker vil jeg håpe at jeg har maktet å fylle et informasjonsbehov,
og at dere finn å kunne dele min optimisme.
Vi skal nemlig lykkes. Fordi:
Opprettelsen av FS er i samsvar med NATO’s anbefaling for organisering
av spesialstyrker, og er samtidig et signal om at spesialstyrkene skal
prioriteres også i fremtiden. Dette følges opp ved betydelige
investeringer i fornying og kapasitetsforbedringer i årene som kommer.
FS skal ha et uforstyrret blikk fremover og oppover; i retning av
videreutvikling mot enda bedre leveranser, enda høyere effektivitet.
Vi skal prioritere satsing på nasjonale oppdrag gitt i fellesoperativt
planverk, samtidig som FS skal bidra utenlands innenfor alle typer
oppdrag, der våre politikere ønsker at vi skal delta.
Spesialavdelingene har gjennom tidene vært preget av innovativ tenking
og kontinuerlig utvikling. Dette er egenskaper jeg vil videreføre. Vi har et
tett samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt som skal ytterligere
forsterkes.
Samarbeidet med etterretningstjenesten har vært, - og vil alltid være,
svært viktig for vellykket gjennomføring av presise, effektive
spesialoperasjoner. Dette vil jeg i samarbeid med sjefen for e-tjenesten
satse på å utvikle til enda høyere nivå.
Og sist; det aller viktigste kritrium for suksess:
Medarbeiderne mine i FS kjennetegnes så til de grader av
profesjonalisme og de søker alltid etter å bli så dyktige som overhode
mulig i det de gjør. Slik er det i min stab, i begge avdelingene, i alle
skvadroner, tropper og lag.
Å lede dem er i sannhet et privilegium!
Helt til slutt:
Vår visjon er at FS skal være et unikt, fleksibelt og pålitelig
sikkerhetspolitisk virkemiddel som med høy reaksjonsevne og kvalitet gir
strategisk effekt.
Vi skal etterleve denne visjon og alltid forbli egnet for å møte de
sikkerhetsutfordringene vi måtte komme til å stå overfor i framtiden.
Takk for oppmerksomheten.