Protokoll - Utdanningsforbundet Landsmøtet 2015

Protokoll
Utdanningsforbundets landsmøte 2012
Lillestrøm, 5.–8. november 2012
Innhold
Møtetider .................................................................................................................................... 3
Åpningsmøtet ............................................................................................................................. 3
Delegater .................................................................................................................................... 4
Sak 1 Konstituering .................................................................................................................. 10
Sak 1.1 Godkjenning av innkalling og fullmaktane til representantane............................... 10
Vedtak: ............................................................................................................................ 10
Sak 1.2 Val av dirigentar og protokollunderskrivarar .......................................................... 10
Vedtak: ............................................................................................................................ 10
Sak 1.3 Godkjenning av sakliste og dagsorden .................................................................... 11
Vedtak: ............................................................................................................................ 11
Sak 1.4 Godkjenning av møtereglement .............................................................................. 13
Vedtak: ............................................................................................................................ 13
Sak 1.5 Godkjenning av valreglement ................................................................................. 15
Vedtak: ............................................................................................................................ 18
Sak 1.5.1 Val av ein eller to nestleiar(ar) ............................................................................. 21
Vedtak: ............................................................................................................................ 21
Sak 1.6 Val av møtefunksjonærar ........................................................................................ 22
Vedtak .............................................................................................................................. 22
Sak 2 Valg ................................................................................................................................ 24
Sak 2.1 Valg av leder ........................................................................................................... 24
Vedtak: ............................................................................................................................ 24
Sak 2.2 Valg av 1. nestleder ................................................................................................. 24
Vedtak: ............................................................................................................................ 24
Sak 2.2 Valg av 2. nestleder ................................................................................................. 24
Vedtak: ............................................................................................................................ 24
Sak. 2.3. Øvrige sentralstyremedlemmer ............................................................................. 25
Vedtak: ............................................................................................................................ 26
Sak 2.4 Møtende vara til sentralstyret .................................................................................. 26
Vedtak: ............................................................................................................................ 26
Sak 2.4.1. Ikke møtende vara til sentralstyret ...................................................................... 27
Vedtak: ............................................................................................................................ 27
Sak 2.5 Valg av representantskap 2013–2015; 19 medlemmer ........................................... 27
Vedtak: ............................................................................................................................ 27
Sak 2.6 Valg av personlig 1. vararepresentant for perioden 2013–2015 ............................. 28
Vedtak: ............................................................................................................................ 28
Sak 2.7 Valg av personlig 2. vararepresentant for perioden 2013–2015 ............................. 29
Vedtak: ............................................................................................................................ 29
Sak 2.8 Valg av kontrollkomité 2013–2015......................................................................... 29
Vedtak: ............................................................................................................................ 30
Sak 2.12.1 Valg av valgkomité for 2013–2015 .................................................................... 30
Vedtak: ............................................................................................................................ 30
Sak 2.12.2 Valg av varamedlemmer til valgkomiteen ......................................................... 31
Vedtak: ............................................................................................................................ 31
Sak 3 Organisasjonssak ............................................................................................................ 32
Sak 3.1 Kontingentordninger og ressursfordeling................................................................ 32
Vedtak: ............................................................................................................................ 34
Sak 3.2. Organisasjonsutvikling ........................................................................................... 36
Vedtak: ............................................................................................................................ 40
1
Sak 3.3 Vedtektsendringer ................................................................................................... 42
Sak 4 Lærarrolla – samfunnsmandat, ansvaret og vilkåra........................................................ 53
Sak 4.3 Lærerrolla, kunnskap, utvikling og kvalitet ............................................................ 53
Vedtak .............................................................................................................................. 53
4.4 Lærarrolla – styringsstruktur, utdanningsleiing og medråderett .................................... 53
Vedtak: ............................................................................................................................. 55
4.5 Lærarrolla – løn og arbeidsvilkår ................................................................................... 55
Vedtak: ............................................................................................................................ 56
Sak 5 Profesjonsetikk i praksis................................................................................................. 60
Vedtak: ............................................................................................................................ 61
Sak 6 Utdanning for bærekraftig utvikling .............................................................................. 63
Vedtak: ............................................................................................................................ 64
Sak 7 Melding, årsberetning, regnskap .................................................................................... 65
Sak 7.1 Melding ................................................................................................................... 65
Vedtak .............................................................................................................................. 65
Vedtak .............................................................................................................................. 65
Sak 7.2 Årsberetning og regnskap........................................................................................ 65
Vedtak .............................................................................................................................. 65
Uttalelser .................................................................................................................................. 66
Vedtak .............................................................................................................................. 66
Vedtak .............................................................................................................................. 67
Vedtak .............................................................................................................................. 67
Permisjoner............................................................................................................................... 69
Avslutning ................................................................................................................................ 70
2
Møtetider
Mandag:
Tirsdag:
Onsdag:
Torsdag:
kl. 09.30–21.30
kl. 09.00–23.25
kl. 09.00–22.30
kl. 09.15–17.45
Åpningsmøtet
Åpningsmøtet ble holdt på Thon Hotell Arena, Lillestrøm mandag 5. november 2012, kl. 9.30.
1.
2.
3.
4.
Musikalsk innslag ved Fargespill fra Bergen
Hilsen fra Ole Jacob Flæten, ordfører i Skedsmo
Hilsen fra Lene Hammergren Stensli, fylkesleder i Akershus
Åpning av landsmøtet av Mimi Bjerkestrand, leder av Utdanningsforbundet
Andre hilsener i løpet av landsmøtet
Jan Davidsen
Eva-Lis Sirén
Kristin Halvorsen
Anders Rusk
Christopher Beckham
Stein Grøtting
Anders Folkestad
Dag Thomas Gisholt
Ronnie Smith
Solveig Kopperstad Bratseth
Axel Fjeldali
Sigrun Vågeng
3
Delegater
Utdanningsforbundet Østfold
Skyvulstad, Terje
Børresen, Trond Andre
Flom, Kirsten Tone
Grini, Halvard
Hansen, Reidun
Høyning, Christer
Lundsvoll, Dagrun
Martinsen, Jeanette
Ratvik, Bjørg
Sørmo, Dag
Utdanningsforbundet Akershus
Stensli, Lene Hammergren
Abrahamsen, Gro Iren
Aga, Ingvild
Bleie, Erlend
Danielsen, Marit Fulland
Gabrielsen, Ine-Lill Hjelm
Martinsen, Eyvind
Ravn, Else Ingeborg
Ringnes, Cecilie
Stagrum, Anne Margrethe
Stenhamar, Halldis
Thoresen, Steinar
Vigstad, Franciska
Waaler, Kent Inge
Utdanningsforbundet Oslo
Vilno, Terje
Andersen, Aina Skjefstad
Baumann, Eva
Brunvoll, Hanne
Dahle, Hanne Fehn
Fagerhaug, Therese Thyness
Folkvord, Jorunn
Garaas, Sissel
Holte, Hans
Kanestrøm, Ann-Ingjerd
Krogh, Marianne
Lang, Rune Christian
Sund, Stine
Utdanningsforbundet Hedmark
Fjørtoft, Tore
Anderssen, Sissel
Andreassen, Oddny
Olsen, Jarle Brun
Reinemo, Egil
Sørhus, Frode
Hov, Lise Beathe
Hølmo, Tore
Utdanningsforbundet Oppland
Forberg, Ingebjørg
Dijk, Toril Walby van
Kvam, Aud Irene
Lerberg, Terje
Skeie, Eivind
Skreprud, Dagfrid Lystad
Synstnes, Mogunn
Theisen, Rannveig
Utdanningsforbundet Buskerud
Heien, Anne Lise Søgnen
Aagaard, Johannes
Aass, Merete Lysebo
Holseth, Mette Heieren
Hultgren, Grethe
Jambak, Thom
Mathiassen, Hanne
Ustad, Marit
Vamnes, Einar
Utdanningsforbundet Vestfold
Andersen, Petter
Borg, Stine
Bru, Marie
Hovland, Bente Mari J.
Mo, Mette Loddengaard
Olsen, Rune
Rygh, Anne Yun
Sørensen, Fred
Undseth, Monica
Utdanningsforbundet Telemark
Johansen, Harald
Hustoft, Ole
Kleiv, Morten
Lia, Berit
Lindhagen, Heidi
Oterholt, Ida Kaspara
4
Støa, Hege Dordi Stordal
Thorsrud, Nora
Utdanningsforbundet Aust-Agder
Knutsen, Marianne Moen
Fodstad, Anne Cathrine
Grimsrud, Torkild
Hansson, Hanne
Jacobsen, Trude
Røyneland, Renee Christin
Tveit, Bjørn Olav
Utdanningsforbundet Sogn-Fjordane
Haugsbø, Gunn Marit
Aasen, Anne Marit
Hessevik, Jarle
Hovland, Rune
Karlsen, Torill Marie Kufaas
Myrstad, Alf Reidar
Utdanningsforbundet Vest-Agder
Løvdal, Åse
Aarøe, Frode
Holljen-Thon, Maj-Britt
Mykland, Adelheid
Oanes, Atle
Olsen, Svein Ove
Råbu, Tor Anders
Tjørnhom, Marianne
Utdanningsforbundet Møre og Romsdal
Moe, Borghild
Aandahl, Hilde Holmeide
Bergset, Anne Marie
Brattli, Gerd Botn
Rutle, Gunnar
Rødal, Kjell Arthur
Sandbakk, Sindre
Schrøen, Bjørn Thore
Selliseth, Anne Grethe
Spange, Mette
Utdanningsforbundet Rogaland
Bøe, Kristian
Dybdahl, Geir
Gulbrandsen, Bjørn Leiv
Haraldsen, Inger Grødem
Holum, Pia Karlstrøm
Myge, Andreas
Olufsen, Anita
Russdal-Hamre, Brit-Helen
Rønningsen, Margareth Vatne
Sæstad, Eva Sirevåg
Wathne, Karin Elisabeth Kaald
Westlye, Gro Meltzer
Ødegård, Rita
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
Strickert, Lisbet
Amundsson, Agneta
Kielland, Pål Heide
Henriksen, Brynhild
Lieng, Hans Johan
Snuruås, John Ola
Strøm, Mona
Swensen, Just Andreas
Uthus, Trond Preben Pettersen
Venås, Nina Hågensen
Øyum-Jakobsen, Kirsti
Utdanningsforbundet Hordaland
Torsvik, John G.
Bjørnsvik, Kari Løkensgard
Blom, Magne
Hartveit, Gro
Herfindal, Torunn
Hofvind, Trond
Ingebrigtsen, Grete Myrland
Jensen, Nina Beate
Karlsen, Tove E Jørgentvedt
Knapskog, Anita
Olsvold, Bjarne Mohn
Opheim, Åse
Severud, Jon
Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag
Wiik, Bjørn
Aalberg, Bente
Kristiansen, Baard Skoglund
Lein, Hilde
Lindstrøm, Anders
Løvli, Ellen
Seem, Inger
5
Utdanningsforbundet Nordland
Simonsen, Gerd-Inger
Aasegg, Bitte Karina
Bærug, Inger Marie
Jensvoll, Maja Henriette
Knutsen, Terje
Mobakken, Arne Eilif
Nikolaisen, Heidi Line
Nordlund, Steinar
Olsen, Frank Helge
Solvoll, Rolf Kristian
Utdanningsforbundet Troms
Nordgård, Thomas
Bolle, Nina
Eggenheim, Gro
Haugen, Jon Arvid
Leistad, Ole Ragnar
Lorentzen, Ann Mari Milo
Rennemo, Morten
Richardsen, Anita
Sentralstyret
Bjerkestrand, Mimi
Bakke, Anita Rose
Blankholm, Reidun
Børresen, Tove Marie
Eldegard, Solveig
Eriksen, Evy Ann
Handal , Steffen
Holst, Haldis Margrete
Lied, Ragnhild
Opstad, Gunnar
Rydland, Magne
Valås, Hege Elisabeth
Ødegaard, Kolbjørg
Pedagogstudentene
Ellingvåg, Jan Ola
Rønning, Bjørnar B.
Thu, Linda
Sentralstyrets varamedlemmer
Bergli, Frank
Utdanningsforbundet Finnmark
Lium, Kari
Didriksen, Tove
Henriksen, Sissel Breie
Hovland, Eskil Hoholm
Jensen, Arnt Holger
Mjøen, Bjørnar
Kontrollkomiteen
Svendsen, Kristia
Henden, John Arne
Karlsen, May Erna
Lautin, Lise
Sletten, Kari
Valgkomiteen
Dammen, Runar Martin
Gjerstad, Tone S.
Parr, Grethe Hovde
Stigum, Ellen
Sæter, Rolv
Veim, Sjur Inge
Styret, pensjonistene
Nærby, Eva M.
Strømnes, Odd Arne
Pettersen, Torgeir
6
Sekretariatet
Cathrin Sætre
Marianne Frydendal
Milena Adam
Paal Chr. Carlsen
Liss Nordberg
Lajla Blom
Brit Adam
Marianne Aagedal
Naomi Aas Girardeau
Arnhild B. Larsen
Stig K. Brusegaard
Nina Hulthin
Einar O. Standal
Almir Delkic
Nina Anstensen
Stian Skaar
Eli Kristine Korsmo
Ole Andreas Pedersen
Anne Karin Sæther
Vigdis Sandmo Eriksen
Turid Pettersen
Arne O. Kristensen
Tom Chr. Axelsen
Lena Jahr
Tone Ribbing
Else Myhre
Line Gjersø
Karianne S. Basteson
Ottar Næss
Aleksander Johnsen
Kyle Arumugam
Imran Aslam
Heli Kananen
Jorun Dahl Norgård
Bjørg Sundøy
Gun Aamodt
Trond Harsvik
Marianne L. Lewin
Henning F. Hansen
Geir L. Strøm
Aashild Ravnanger
Marit Eeg
Knut Hovland
Rikke Bjurstrøm
Laila Folde
Ragnhild Midtbø
Astrid Bach
Kari Tømmerås
Lasse Kolstad
Torbjørn Ryssevik
Karin E. Torp
Kari Andersson
Kjetil Måseide
Per Sververmoen
Synnøve Maaø
Ingrid Convery
Yaw Frimpong
Kathrine Blyverket
Jens Garbo
Roar Grøttvik
Turi Pålerud
Liv Solberg
Synnøve Solheim
Einar Lid
Berit Eliassen
Marianne Brun
Erik Løvstad
Rasmus Gjestland
Tore Morten Viland
Lena Stegarud Ryland
Rune Fimreite
Paal Svendsen
Jørgen Jelstad
Marianne Ruud
Thomas V. Bergerengen
Martin Petterson
7
Gjester
Anders Folkestad, Unio
Arild M. Olsen, Private Barnehagers Landsforbund
Arne Johannesen, Politiets Fellesforbund
Axel Fjeldavli, Elevorganisasjonen
Christopher Beckham, FUG
Dag Thomas Gisholt, Utdanningsdirektoratet
Elisabeth Dale, Kunnskapsdepartementet
Grethe Hovde Parr, Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Gunnar Mindestrømmen, Presteforeningen
Hege Merete Dahl Sjurseth, bidragsyter – heftet "Profesjon og politikk"
Ingjerd Hovdenakk, Unio
Jan Davidsen, Fagforbundet
Jan Sivert Jøsendal, KS
Lars Haltbrekken, Naturvernforbundet
Lars Gunnar Lingås, bidragsyter «Profesjonsetikk i praksis»
Ole Jacob Flæten, Skedsmo kommune
Per Engebretsen, Unio
Per Kristian Sundnes, KS
Sigrun Vågeng, KS
Simon Malkenes, bidragsyter – heftet "Profesjon og politikk"
Stein Grøtting, Skolenes landsforbund
Trine Skei Grande, KUF-komiteen
Vidar Raugland, Advokatfirma Raugland as
Øivind Eriksen, Skatterevisorenes Forening
Øyvind Brandt, Norsk Folkehøgskolelag
Utenlandske gjester
Anders Bondo Christensen, DLF, Danmark
Anders Rusk, OAJ/NLS, Finland
Birgitte Conradsen, BUPL, Danmark
Bo Jansson, Lärarnas Riksförbund, Sverige
Dan Johansson, Finlands Svenska Lärarförbund FSL, Finland
Dennis Shirley, Lynch School of Education Boston University, USA
Dorota Obidniak, ZNP, Polen
Dzokoto Nestor, GNAT, Ghana
Earl Wiman, National Education Association (NEA), USA
Eva-Lis Sirén, EI/Lärarförbundet, Sverige
Hans Ole Frostholm, DLF, Danmark
José Campos Trujillo, EI/FE.CC.OO, Spania
Jörgen Lindholm, Lärarförbundet, Sverige
Lars Hallenberg, Lärarnas Riksförbund, Sverige
Mick Lyons, NASUWT, England
Pedro Gonzalez, FE.CC.OO, Spania
Renata Broniarz (følge), Polen
Roberto Leao, CNTE, Brasil
Ronnie Smith, ETUCE, England
Slawomir Broniarz, EI/ZNP, Polen
Stephen Henry, National Education Association (NEA), USA
8
Sören Holm, Lärarförbundet, Sverige
Thordur A. Hjaltested, Kennarsamband Íslands, Island
Vienyo Veni Demanya, GNAT, Ghana
9
Sak 1 Konstituering
Leder Mimi Bjerkestrand stod for konstitueringa under sak 1.1 Godkjenning av innkalling og
fullmaktane til representantane og sak 1.2 Val av dirigentar og protokollunderskrivarar.
Dokumenter:
Utstedte landsmøtedokument
Sak 1.1 Godkjenning av innkalling og fullmaktane til representantane
Innkallingen ble sendt til delegatane 24. august 2012.
Leiaren spurte om landsmøtet hadde merknader til innkallinga.
Framlegg:
Frå sentralstyret:
(sjå vedtak)
Votering:
Enstemmig vedtatt
Vedtak:
Innkallingen og fullmaktane til representantane vert godkjend.
Sak 1.2 Val av dirigentar og protokollunderskrivarar
Framlegg:
(sjå vedtak)
Votering:
Enstemmig vedtatt
Vedtak:
Frå sentralstyret
Desse blir valde som dirigentar:
• Tom Chr. Axelsen
• Vigdis Sandmo Eriksen
• Arne Olav Kristensen
• Lena Jahr
• Turid Pettersen
Desse blir valde som protokollunderskrivarar:
• Erlend Bleie, Akershus
• Toril Walby van Dijk, Oppland
• Christer Høyning, Østfold
• Maj-Britt Holljen-Thon, Vest-Agder
10
Sak 1.3 Godkjenning av sakliste og dagsorden
Framlegg:
1. Frå sentralstyret
(sjå vedtak)
2. Frå Mildrid Beate Kronborg Økland, Utdanningsforbundet Hordaland
Linje 69
Gruppearbeid knytt til sak 4, Lærarrolla, blir kutta til fordel for plenum
3. Frå Kari Lium, Utdanningsforbundet Finnmark
(sjå vedtak)
Votering:
1. Flertall for utsetting av votering av sak 1.3. til etter lunsj mandag 5.11.
2. Framlegg 3 frå Kari Lium ble vedtatt
3. Prøvevotering, framlegg 2 falt
4. Framlegg 1 frå sentralstyret ble enstemmig vedtatt
Vedtak:
Landsmøtet godkjenner framlegg til sakliste for landsmøtet 2012 og tar framlegget til
dagsorden til orientering.
Sakliste:
LM-sak 01/12 Konstituering
• Godkjenning av innkalling og fullmakter
• Val av dirigentar og protokollunderskrivarar
• Godkjenning av sakliste og dagsorden
• Godkjenning av møtereglement og retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene
• Godkjenning av valreglement
• Val av møtefunksjonærar
LM-sak 02/12 Val
LM-sak 03/12 Organisasjonssak
• 3.1 Kontingent og ressursfordeling
• 3.2 Organisasjonsutvikling
• 3.3 Vedtektsendringer
LM-sak 04/12 Lærarrolla – samfunnsmandatet, ansvaret og vilkåra
LM-sak 05/12 Profesjonsetikk i praksis
LM-sak 06/12 Utdanning for bærekraftig utvikling
11
LM-sak 07/12 Melding, årsberetning og regnskap
• 7.1.1: Melding for perioden 1. august–31. desember 2009
• 7.1.2: Melding for perioden 1. januar 2010–31. juli 2012
• 7.2: Årsberetning og regnskap
Måndag 5. november
Opning
kl. 09.30
kl. 10.30
Leiars tale
kl. 11.15
Sak 1 Konstituering
kl. 12.30
kl. 13.30
kl. 14.15
kl. 16.15
kl. 16.45
kl. 20.00
kl. 21.00
Lunsj
Sak 7 Melding, årsberetning, regnskap
Sak 3 Organisasjon Organisasjonsutvikling
Pause
Sak 5 Profesjonsetikk i praksis
Middag
Kveldsmøte om det trengst
Tysdag 6. november
kl. 09.00
kl. 12.00
kl. 12.30
kl. 13.30
kl. 17.00
kl. 19.00
kl. 20.15
International Developments in Education – fagseminar med Dennis Shirley,
Petter Aasen og Ingegerd Tallberg Boman
Helsingstale – kunnskapsministeren
Lunsj
Sak 4 Lærarrolla. Innleiing. Parallellsesjonar. Delegasjonsmøte
Sak 2 Val Leiar- og nestleiarval. Forhandlingane held fram – sak ikkje fastsett
Middag
Kveldsmøte. Sak 4 Lærarrolla. Plenumsdebatt
Onsdag 7. november
kl. 09.00
kl. 09.10
kl. 11.00
kl. 11.45
kl. 12.45
kl. 13.50
kl. 14.20
kl. 15.15
kl. 16.30
kl. 17.00
kl. 17.45
kl. 19.00
kl. 20.00
Kulturelt innslag
Sak 3 Organisasjon. Organisasjonsutvikling – vedtak
Sak 3 Organisasjon. Kontingent og ressursfordeling
Lunsj
Utdanningspolitikk på norsk – partipolitisk debatt
Sak 3 Organisasjon. Kontingent og ressursfordeling
Sak 4 Lærarrolla. Vedtak
Sak 2 Val: SST + vara, kontrollkomité, representantskap + vara
Pause
Sak 2 Fleire val
Sak 3 Organisasjon. Vedtektsendringar
Møteslutt
Middag/Akershus-kveld
Torsdag 8. november
kl. 09.00
kl. 09.10
kl. 10.00
kl. 11.00
kl. 11.30
kl. 12.30
kl. 13.00
Kulturelt innslag
Sak 3 Organisasjon. Kontingent og ressursfordeling – vedtak
Sak 2 Val: SST + vara, kontrollkomité, representantskap + vara
Pause
Sak 3 Organisasjon. Vedtektsendringar – vedtak
Sak 2 Val: SST + vara, kontrollkomité, representantskap + vara
Lunsj
12
kl. 14.00
kl. 14.15
kl. 15.45
kl. 16.30
kl. 18.00
kl. 20.00
Sak 2 Val. Resultat av val
Sak 6 Utdanning for bærekraftig utvikling
Utdeling av klima- og miljøprisen
Helsingstalar
Møteslutt
Landsmøtemiddag
Oversendes sentralstyret til behandling:
Framlegg 3, frå Kari Lium, Utdanningsforbundet Finnmark
Lønns- og arbeidsvilkår er den fagforeningssaken som Utdanningsforbundets medlemmer er
mest opptatt av. Landsmøtet ber derfor Sentralstyret å ha som mål at dette saksfeltet normalt
synliggjøres som egen sak, med eget saksnummer, på kommende landsmøter.
Sak 1.4 Godkjenning av møtereglement
Framlegg:
Frå sentralstyret
(sjå vedtak)
Votering:
Enstemmig vedtatt
Vedtak:
Landsmøtet 2012 godkjenner møtereglementet. Retningslinjene for arbeidet i
redaksjonsnemndene blir tatt til orientering.
Møtereglement
1. Leiar opnar møtet og leier forhandlingane under godkjenning av innkalling og val av
dirigentar. Dirigentane leier dei vidare forhandlingane.
2. Representantar med røysterett er dei valde utsendingane frå fylkeslaga og medlemmer av
sentralstyret. Sentralstyret har ikkje røysterett i dei sakene som gjeld meldinga frå
sentralstyret og rekneskapen.
Desse representantane har tale- og forslagsrett:
• Varamedlemmer til sentralstyret.
• Éin representant for Sami Ossodat / samisk utval.
• Tre representantar frå Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet.
• To representantar frå det sentrale styret for pensjonistar.
• Landsmøtet kan gi andre talerett.
3. Representantane har røysteplikt. Alle representantar med røysterett har plikt til å delta i
alle forhandlingane. Representantar som er ute i oppdrag for landsmøtet, blir normalt
kalla inn i salen for å vere med og røyste.
4. Representantar som ønskjer ordet, gir skriftleg melding om dette til dirigentane,
underskriven med namn, delegatnummer og delegasjon. Saksinnleiarar og
sentralstyremedlemmer kan få ordet utanom talarlista for å svare på spørsmål eller gi
saksopplysingar.
13
5. Alle representantar som ber om ordet til dagsordenen, forretningsordenen eller til
saksopplysing, får ordet straks og har maksimum eitt minutts taletid.
6. Dei som ber om ordet, må tale frå den faste talarstolen i plenumsdebattar. Taletida er
normalt avgrensa til tre minutt. Saksinnleiarar kan få utvida taletid. Til kvart innlegg er
det høve til tre replikkar, kvar på maksimum eitt minutt. I tillegg har talaren eitt minutt til
eventuell svarreplikk. Det er ikkje høve til replikk til replikk.
7. Dirigentar og representantar kan komme med forslag om ytterlegare avgrensa taletid eller
om at det skal setjast strek. Slike forslag blir straks tatt opp til røysting.
8. Når ei redaksjonsnemnd har lagt fram ei innstilling til vedtak, får berre dei ordet som skal
setje fram endringsforslag, halde fast på det opphavlege forslaget sitt eller kommentere
den framlagde innstillinga frå redaksjonsnemnda. Taletida er avgrensa til eitt minutt.
9. I plenumsdebattar skal forslag setjast fram skriftleg og vere underskrivne med namn,
delegatnummer og delegasjon. I tillegg skal forslag leverast elektronisk i det nettverket
som er sett opp for møtet. Forslag blir viste på storskjerm og blir normalt ikkje kopierte til
møtedeltakarane.
I gruppedrøftingane i sak 04/12 skal det ikkje fremjast forslag frå delegatane. Eventuelle
forslag med korte grunngivingar kan setjast fram elektronisk etter gruppedrøftingane. Det
blir fastsett frist for dette. Forslaga går vidare til redaksjonsnemnda. Landsmøte har
tilgang til desse forslaga via landsmøtet sitt intranett.
I sak 06/12 må eventuelle forslag med korte grunngivingar fremjast elektronisk. Det blir
fastsett frist for dette. Forslaga går vidare til redaksjonsnemnda. Landsmøtet har tilgang
til desse forslaga via landsmøtet sitt intranett.
10. Alle forslag skal gjerast kjent før det blir sett strek. Nye forslag kan ikkje fremjast i ei sak
etter at strek er sett. Forslag kan då heller ikkje trekkjast
11. Alle forslag blir vedtatt med simpelt fleirtal dersom ikkje vedtektene krev noko anna. Når
det er likt røystetal, skal det haldast ny røysting. Dersom det framleis er likt røystetal, blir
røysta til leiaren avgjerande, men ikkje ved val.
12. Landsmøtet avgjer voteringsmåten. Når det er mogleg, skjer votering med elektronisk
voteringssystem samtidig med handsopprekking.
13. Eventuell søknad om permisjon blir levert dirigentane og blir behandla av landsmøtet.
Representantane leverer nummerskiltet sitt når dei forlet møtesalen under forhandlingane.
14. Dersom ein representant melder avbod til landsmøtet før konstitueringa, kan det setjast
inn vararepresentant. Det kan ikkje setjast inn vararepresentantar for delegatar som må
forlate møtet medan forhandlingane er i gang.
15. Landsmøtet er ope for gjester og media såframt møtet ikkje gjer anna vedtak.
Retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene:
• Redaksjonsnemndene på LM12 skal ha tre, fem eller sju medlemmer. Talet på
medlemmer og kven som skal vere leiar i dei ulike nemndene, blir vedtatt under
konstitueringa i sak 1.5.
• Sentralstyret skal vere representert i alle redaksjonsnemndene med éin eller to
medlemmer.
14
•
•
•
•
•
Alle redaksjonsnemndene skal ha hjelp av éin eller to sekretærar frå sekretariatet. Desse
skal ha godt kjennskap til det aktuelle saksfeltet.
Leiar i nemnda kallar inn til første møtet i redaksjonsnemnda i første pause i
forhandlingane etter at nemnda har fått oppdraget sitt av landsmøtet. Det blir då sett opp
ein møteplan for nemnda.
Det blir oppretta ”møterom” på landsmøtet sitt intranett for kvar redaksjonsnemnd for
kommunikasjon mellom sekretæren/sekretærane og medlemmene mellom møta.
Leiar i nemnda legg forslag frå nemnda fram for landsmøtet. Ved usemje i nemnda skal
alle syn presenterast for landsmøtet.
Redaksjonsnemndene har fullmakt til å utforme eigne forslag til vedtak.
Sak 1.5 Godkjenning av valreglement
Framlegg:
1. Frå sentralstyret
Valreglementet for landsmøtet 2012 blir godkjent.
Generelt om vala
Vala gjeld for landsmøteperioden: 1.1.2013–31.12.2015.
Alle val med unntak av val i konstitueringssaker skal vere skriftlege. Dirigentane kan likevel,
i samråd med landsmøtet, gjennomføre open votering, dersom det er eit samrøystes forslag
frå valkomiteen, og det ikkje ligg føre andre forslag. Det kan også nyttast elektronisk
votering, der det er formålstenleg.
Det kan ikkje røystast på andre enn dei kandidatane som er foreslått. Røystesetlar som
inneheld andre namn, blir forkasta.
Kandidatar som er foreslåtte, er:
1. Forslag frå valkomiteen (punkt 1–7) eller sentralstyret (punkt 8)
2. Kandidatar som er foreslått frå talarstolen.
Blank røystesetel blir rekna som avgitt røyst.
Oversyn over val på landsmøtet – kronologisk rekkjefølgje:
• dirigentar, protokollunderskrivarar, teljekorps og redaksjonsnemnder
• leiar og nestleiar(ar)
• medlemmer til sentralstyret
• varamedlemmer til sentralstyret
• representantskapet
• kontrollkomité
• valkomité
Første kulepunktet over gjeld val i konstitueringssaker og blir ikkje tatt opp her.
15
Gjennomføring av vala på landsmøtet
Vala blir gjennomførte i den rekkjefølgja som går fram av nummereringa nedanfor.
Landsmøtet skal informerast om kva medlemsgruppe alle kandidatane tilhøyrer, og om
eventuell bakgrunn som leiarmedlem.
1. Val av leiar
Leiar skal veljast ved særskilt val.
Den kandidaten som får meir enn halvparten av røystene, er vald.
Om ingen av kandidatane får meir enn halvparten av røystene, skal det haldast omval.
Dersom det er fleire enn to kandidatar, går kandidaten med lågast røystetal ut. Nytt val blir
halde mellom dei kandidatane som står att. Dette prinsippet blir følgt til berre to kandidatar
står att. Ved omval mellom dei to kandidatane, er den vald som har fått flest røyster. Får
kandidatane likt røystetal i to valomgangar, vert det trekt lodd mellom kandidatane.
2. Val av nestleiar(ar)
Alt.1
Landsmøtet skal velje éin nestleiar etter dei same valreglane som i punkt 1.
Alt.2
Landsmøtet skal velje to nestleiarar. Dei skal rangerast som 1. og 2. nestleiar og blir valde
separat der 1. nestleiar blir vald først. Dei same valreglane gjeld som i punkt 1.
3. Val av medlemmer til sentralstyret
Etter valet av leiar og éin eller to nestleiarar skal det veljast ti eller elleve medlemmer til
sentralstyret.
Ved val av desse medlemmene skal røystesetelen innehalde namn på ti eller elleve kandidatar
eller innehalde markering for at innstillinga frå valkomiteen blir følgd (ev. med retting etter
føregåande val).
Valet skjer etter vedtatte kvoteringsreglar slik at samansetjinga av det nye sentralstyret
medfører at:
•
Alle medlemsgrupper skal vere representerte i sentralstyret, og minimum éin av
kandidatane skal vere leiarmedlem.
•
Inga medlemsgruppe åleine skal ha meir enn 50 % av medlemmene.
•
Ut frå samansetjinga av dei som alt er valde (leiar og nestleiar(ar)), blir det informert om
kor mange kvinner det minst må vere for å komme ut med rett kvotering (etter kjønn) for
resten av sentralstyret. Røystesetlar som ikkje fyller desse krava, blir forkasta.
4. Val av varamedlemmer til sentralstyret
Det skal veljast tre fast møtande varamedlemmer i prioritert rekkjefølgje.
Desse skal veljast fritt i særskilt val etter dei same reglane som i punkt 1.
Dersom det skal veljast fem andre varamedlemmer, veljast desse i prioritert rekkjefølgje. Dei
skal veljast fritt i særskilt val etter dei same reglane som i punkt 1 og 2.
16
5. Val av nitten medlemmer til representantskapet (plenum)
Røystesetelen skal innehalde namn på det rette talet på kandidatar eller innehalde markering
for at innstillinga frå valkomiteen blir følgd (ev. med retting etter føregåande val).
Ut frå samansetjinga (etter medlemsgruppe og kjønn) av dei trettito medlemmene av
representantskapet (sentralstyret + fylkesleiarar) som alt er valde, blir det informert om kva
samansetjing (etter medlemsgruppe og kjønn) representantskapet har så langt, og kva som
skal til for å komme ut med rett kvotering for dei andre medlemmene av representantskapet.
Deretter får representantane melding om at alle røystesetlar skal ha denne samansetjinga.
Valresultatet må sikre at kvoteringsreglane i § 15 er oppfylte – etter kjønn og slik at inga
medlemsgruppe har meir enn 50 % av medlemmene.
6. Val av personlege vararepresentantar til representantskapet
For kvar av representantane som er valde under punkt 5, skal det veljast to personlege
vararepresentantar i prioritert rekkjefølgje. Dette valet blir delt i to:
a) Val av 1. vararepresentant for kvar representant.
b) Val av 2. vararepresentant for kvar representant.
Kvar av dei to valomgangane skal gjennomførast på same måten som ved val av medlemmer
til representantskapet.
7. Kontrollkomité
Valkomiteen foreslår fem medlemmer (inkludert leiar og nestleiar i komiteen) og to
varamedlemmer til kontrollkomiteen. Alle skal veljast på fritt grunnlag.
Leiar og nestleiar i kontrollkomiteen skal veljast særskilt, etter dei same reglane som for val
av leiar og nestleiar, jf. punkt 1 og 2.
Dei tre andre medlemmene blir valde samla. Kvar røystesetel skal innehalde tre namn, av
desse det talet på kvinner som må til for å oppnå minst 50 % kvinnerepresentasjon i
kontrollkomiteen. Dei kandidatane som får flest røyster under voteringa, er valde så sant det
totalt er valt minimum tre kvinner. Dersom det ikkje er tilfelle, vil det talet på kvinner som
kvoteringsreglane tilseier, bli prioritert etter røystetal.
Det skal veljast to varamedlemmer i prioritert rekkjefølgje.
Dei skal veljast fritt (utan omsyn til kjønn og medlemsgruppe) i særskilt val etter dei same
reglane som ved val av varamedlemmer til sentralstyret, jf. punkt 4.
17
8. Valkomité
Sentralstyret foreslår elleve medlemmer og åtte varamedlemmer til valkomité for perioden
1.1.2012–31.12.2015. Samansetjinga skal følgje reglane for kvotering (§ 15 i vedtektene).
Det skal vere minst seks kvinner og minst éin medlem frå kvar av medlemsgruppene. Minst
éin skal vere leiarmedlem.
Ved val av valkomité skal røystesetelen innehalde namn på minst seks kvinner og vere i tråd
med dei andre kvoteringsreglane.
Eventuelle endringsforslag bør ha som mål å ta vare på den totale balansen i forslaget.
Valresultatet må sikra at kvoteringsreglane i § 15 er oppfylte.
Varamedlemmene skal veljast i prioritert rekkjefølgje.
Valkomiteen vel sjølv leiar og nestleiar på det konstituerande møtet sitt.
2. Frå Gerd-Inger Simonsen, Utdanningsforbundet Nordland
Linje 186, 211, 213
Endringsforslag:
Nytt kulepunkt: Fem medlemmer av sentralstyret som er kontaktpersonar for
medlemsgruppene
Nytt kulepunkt: Øvrige medlemmer til sentralstyret
Endringsforslag (211): Etter valet av leiar og ein eller to nestleiarar og fem kontaktpersonar
for medlemsgruppene, skal fem eller seks medlemmer av sentralstyret velges
Endringsforslag (213): Ved val av desse medlemmene skal røystesetelen innehalde namn på
fem eller seks kandidatar eller innehalde markering for innstillinga frå valkomiteen blir følgd
(ev. med retting etter føregåande val).
3. Frå Just Andreas Swensen, Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
Linje 213, 214, 215, 230
a) 213: Ved val av desse medlemmene skal røysteseddelen innehalde namn på ti eller elleve
kandidatar. Linje 214 og linje 215 strykes.
b) 230: Røystesetelen skal innehalde namn på det rette talet kandidatar. Resten av linje 230
strykes og linje 231 strykes.
Votering:
1. Framlegg 2 frå Gerd-Inger Simonsen falt med 79 stemmer
2. Framlegg 3 a frå Just Andreas Swensen, ble vedtatt med 108 stemmer
3. Framlegg 3 b frå Just Andreas Swensen falt.
4. Valreglementet ble vedtatt med vedtatt endring
Vedtak:
Valreglementet for landsmøtet 2012 blir godkjent.
Generelt om vala
18
Vala gjeld for landsmøteperioden: 1.1.2013–31.12.2015.
Alle val med unntak av val i konstitueringssaker skal vere skriftlege. Dirigentane kan likevel,
i samråd med landsmøtet, gjennomføre open votering, dersom det er eit samrøystes forslag
frå valkomiteen, og det ikkje ligg føre andre forslag. Det kan også nyttast elektronisk
votering, der det er formålstenleg.
Det kan ikkje røystast på andre enn dei kandidatane som er foreslått. Røystesetlar som
inneheld andre namn, blir forkasta.
Kandidatar som er foreslåtte, er:
1. Forslag frå valkomiteen (punkt 1–7) eller sentralstyret (punkt 8)
2. Kandidatar som er foreslått frå talarstolen.
Blank røystesetel blir rekna som avgitt røyst.
Oversyn over val på landsmøtet – kronologisk rekkjefølgje:
• dirigentar, protokollunderskrivarar, teljekorps og redaksjonsnemnder
• leiar og nestleiar(ar)
• medlemmer til sentralstyret
• varamedlemmer til sentralstyret
• representantskapet
• kontrollkomité
• valkomité
Første kulepunktet over gjeld val i konstitueringssaker og blir ikkje tatt opp her.
Gjennomføring av vala på landsmøtet
Vala blir gjennomførte i den rekkjefølgja som går fram av nummereringa nedanfor.
Landsmøtet skal informerast om kva medlemsgruppe alle kandidatane tilhøyrer, og om
eventuell bakgrunn som leiarmedlem.
1. Val av leiar
Leiar skal veljast ved særskilt val.
Den kandidaten som får meir enn halvparten av røystene, er vald.
Om ingen av kandidatane får meir enn halvparten av røystene, skal det haldast omval.
Dersom det er fleire enn to kandidatar, går kandidaten med lågast røystetal ut. Nytt val blir
halde mellom dei kandidatane som står att. Dette prinsippet blir følgt til berre to kandidatar
står att. Ved omval mellom dei to kandidatane, er den vald som har fått flest røyster. Får
kandidatane likt røystetal i to valomgangar, vert det trekt lodd mellom kandidatane
2. Val av nestleiar(ar)
Alt.1
Landsmøtet skal velje éin nestleiar etter dei same valreglane som i punkt 1.
19
Alt.2
Landsmøtet skal velje to nestleiarar. Dei skal rangerast som 1. og 2. nestleiar og blir valde
separat der 1. nestleiar blir vald først. Dei same valreglane gjeld som i punkt 1.
3. Val av medlemmer til sentralstyret
Etter valet av leiar og éin eller to nestleiarar skal det veljast ti eller elleve medlemmer til
sentralstyret.
Ved val av desse medlemmene skal røystesetelen innehalde namn på ti eller elleve
kandidatar.
Valet skjer etter vedtatte kvoteringsreglar slik at samansetjinga av det nye sentralstyret
medfører at:
• Alle medlemsgrupper skal vere representerte i sentralstyret, og minimum éin av
kandidatane skal vere leiarmedlem.
• Inga medlemsgruppe åleine skal ha meir enn 50 % av medlemmene.
• Ut frå samansetjinga av dei som alt er valde (leiar og nestleiar(ar)), blir det informert
om kor mange kvinner det minst må vere for å komme ut med rett kvotering (etter
kjønn) for resten av sentralstyret. Røystesetlar som ikkje fyller desse krava, blir
forkasta.
4. Val av varamedlemmer til sentralstyret
Det skal veljast tre fast møtande varamedlemmer i prioritert rekkjefølgje.
Desse skal veljast fritt i særskilt val etter dei same reglane som i punkt 1.
Dersom det skal veljast fem andre varamedlemmer, veljast desse i prioritert rekkjefølgje. Dei
skal veljast fritt i særskilt val etter dei same reglane som i punkt 1 og 2.
5. Val av nitten medlemmer til representantskapet (plenum)
Røystesetelen skal innehalde namn på det rette talet på kandidatar eller innehalde markering
for at innstillinga frå valkomiteen blir følgd (ev. med retting etter føregåande val).
Ut frå samansetjinga (etter medlemsgruppe og kjønn) av dei trettito medlemmene av
representantskapet (sentralstyret + fylkesleiarar) som alt er valde, blir det informert om kva
samansetjing (etter medlemsgruppe og kjønn) representantskapet har så langt, og kva som
skal til for å komme ut med rett kvotering for dei andre medlemmene av representantskapet.
Deretter får representantane melding om at alle røystesetlar skal ha denne samansetjinga.
Valresultatet må sikre at kvoteringsreglane i § 15 er oppfylte – etter kjønn og slik at inga
medlemsgruppe har meir enn 50 % av medlemmene.
6. Val av personlege vararepresentantar til representantskapet
For kvar av representantane som er valde under punkt 5, skal det veljast to personlege
vararepresentantar i prioritert rekkjefølgje. Dette valet blir delt i to:
a) Val av 1. vararepresentant for kvar representant.
b) Val av 2. vararepresentant for kvar representant.
20
Kvar av dei to valomgangane skal gjennomførast på same måten som ved val av medlemmer
til representantskapet.
7. Kontrollkomité
Valkomiteen foreslår fem medlemmer (inkludert leiar og nestleiar i komiteen) og to
varamedlemmer til kontrollkomiteen. Alle skal veljast på fritt grunnlag.
Leiar og nestleiar i kontrollkomiteen skal veljast særskilt, etter dei same reglane som for val
av leiar og nestleiar, jf. punkt 1 og 2.
Dei tre andre medlemmene blir valde samla. Kvar røystesetel skal innehalde tre namn, av
desse det talet på kvinner som må til for å oppnå minst 50 % kvinnerepresentasjon i
kontrollkomiteen. Dei kandidatane som får flest røyster under voteringa, er valde så sant det
totalt er valt minimum tre kvinner. Dersom det ikkje er tilfelle, vil det talet på kvinner som
kvoteringsreglane tilseier, bli prioritert etter røystetal.
Det skal veljast to varamedlemmer i prioritert rekkjefølgje.
Dei skal veljast fritt (utan omsyn til kjønn og medlemsgruppe) i særskilt val etter dei same
reglane som ved val av varamedlemmer til sentralstyret, jf. punkt 4.
8. Valkomité
Sentralstyret foreslår elleve medlemmer og åtte varamedlemmer til valkomité for perioden
1.1.2012–31.12.2015. Samansetjinga skal følgje reglane for kvotering (§ 15 i vedtektene).
Det skal vere minst seks kvinner og minst éin medlem frå kvar av medlemsgruppene. Minst
éin skal vere leiarmedlem.
Ved val av valkomité skal røystesetelen innehalde namn på minst seks kvinner og vere i tråd
med dei andre kvoteringsreglane.
Eventuelle endringsforslag bør ha som mål å ta vare på den totale balansen i forslaget.
Valresultatet må sikra at kvoteringsreglane i § 15 er oppfylte.
Varamedlemmene skal veljast i prioritert rekkjefølgje.
Valkomiteen vel sjølv leiar og nestleiar på det konstituerande møtet sitt.
Sak 1.5.1 Val av ein eller to nestleiar(ar)
Votering:
Framlegget om to nestleiarar ble vedtatt.
Vedtak:
Landsmøtet velger to nestleiarar.
21
Sak 1.6 Val av møtefunksjonærar
Framlegg:
Frå sentralstyret
(sjå vedtak)
Votering:
Einstemmig vedtatt
Vedtak
Val av møtefunksjonærar blir godkjent.
Fullmaktskomité:
Eva Baumann, Oslo
Berit Lia, Telemark
Pia Karlstrøm Holum, Rogaland
Bjørnar Mjøen, Finnmark
Teljekorps:
Astrid Bach
Redaksjonsnemnder:
Sak 3.1 Kontingent og ressursfordeling:
Tove Marie Børresen, sentralstyret (leiar)
Erlend Bleie, Akershus
Morten Kleiv, Telemark
Gro Meltzer Westly, Rogaland
Nina Beate Jensen, Hordaland
Sak 3.2 Organisasjonsutvikling:
Reidun Blankholm, sentralstyret (leiar)
Stine Sund, Oslo
Rannveig Theisen, Oppland
Stine Borg, Vestfold
Jon Haugen, Troms
Sak 3.3 Vedtektsendringer:
Hege Valås, sentralstyret (leiar)
Reidun Hansen, Østfold
Terje Lerberg, Oppland
Trude Jacobsen, Aust-Agder
Bjørnar Mjøen, Finnmark
Sak 4 Lærarrolla – samfunnsmandatet, ansvaret og vilkåra:
Kolbjørg Ødegaard, sentralstyret (leiar)
Frank Bergli, sentralstyret
Ingvild Aga, Akershus
Therese Fagerhaug, Oslo
22
Mildrid K. Økland, Hordaland
Agneta Amundsson, Sør-Trøndelag
Maja H. Jensvoll, Nordland
Sak 5 Profesjonsetikk i praksis:
Solveig Eldegard, sentralstyret (leiar)
Hanne F. Dahle, Oslo
Hanne Hansson, Aust-Agder
Anita Olufsen, Rogaland
Alf Reidar Myrstad, Sogn og Fjordane
Sak 6 Utdanning for bærekraftig utvikling:
Gunnar Opstad, sentralstyret (leiar)
Bjørg Ratvik, Østfold
Svein Ove Olsen, Vest-Agder
Mette Spange, Møre og Romsdal
Andreas B. Lindstrøm, Nord-Trøndelag
Sak 7 Melding, årsberetning og regnskap:
Magne Rydland, sentralstyret (leiar)
Marit Ustad, Buskerud
Inger Marie Bærug, Nordland
23
Sak 2 Valg
Dokument:
a) Utsendte landsmøtedokument
b) Kandidatopplysninger
Sak 2.1 Valg av leder
Framlagte forslag:
Fra valgkomiteen
(se vedtak)
Votering:
Ved akklamasjon
Vedtak:
Ragnhild Lied ble valgt som leder.
Sak 2.2 Valg av 1. nestleder
192 stemmeberettigede
Framlagte forslag:
1. Fra valgkomiteen
(se vedtak)
2. Fra Thomas Nordgård, Utdanningsforbundet Troms
Steffen Handal
Votering:
1. Terje Skyvulstad, 135 stemmer
2. Steffen Handal, 57 stemmer
Vedtak:
Terje Skyvulstad ble valgt som 1. nestleder
Sak 2.2 Valg av 2. nestleder
1. Fra valgkomiteen
(se vedtak)
Votering:
Ved akklamasjon
Vedtak:
Steffen Handal ble valgt som 2. nestleder
24
Sak. 2.3. Øvrige sentralstyremedlemmer
Framlagte forslag:
1. Fra valgkomiteen
G
G (L)
G
G (L)
B
B (L)
V
V
FAS
UH
Kolbjørg Ødegaard
Tore Fjørtoft
Anne Løkse Berthinussen
Øyvind Sørreime
Hege Valås
Nina Beate Jensen
Evy Ann Eriksen
Gunn Lisbeth Nordstrøm
Nils Kristian Sklett Larsen
Brit-Helen Russdal-Hamre
Møre og Romsdal
Hedmark
Troms
Rogaland
Sør-Trøndelag
Hordaland
Telemark
Nord-Trøndelag
Vest-Agder
Rogaland
2. Fra Hans Johan Lien, Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
Solveig Eldegard (V)
3. Fra John Torsvik, Utdanningsforbundet Hordaland,
Gro Hartveit (FAS)
4. Fra Thomas Nordgård, Utdanningsforbundet Troms
Reidun Blankholm (G)
5. Fra Bjarne Mohn Olsvold, Utdanningsforbundet Hordaland
Kari Anne Gimse (V)
Votering:
193 stemmeberettigede
1 blank
2 forkastede
Hege Valås, 189 stemmer
Brit-Helen Russdal-Hamre, 189 stemmer
Nina Beate Jensen, 186 stemmer
Tore Fjørtoft, 178 stemmer
Kolbjørg Ødegaard, 176 stemmer
Evy Ann Eriksen, 174 stemmer
Øyvind Sørreime, 157 stemmer
Gro Hartveit, 146 stemmer
Reidun Blankholm, 131 stemmer
Anne Løkse Berthinussen, 116 stemmer
Solveig Eldegard, 110 stemmer
Gunn Lisbeth Nordstrøm, 54 stemmer
Nils Kristian Sklett Larsen, 46 stemmer
Kari-Anne Gimse, 46 stemmer
25
Vedtak:
G
G (L)
G
G (L)
G
B
B (L)
V
FAS
UH
Kolbjørg Ødegaard
Tore Fjørtoft
Anne Løkse Berthinussen
Øyvind Sørreime
Reidun Blankholm
Hege Valås
Nina Beate Jensen
Evy Ann Eriksen
Gro Hartveit
Brit-Helen Russdal-Hamre
Møre og Romsdal
Hedmark
Troms
Rogaland
Akershus
Sør-Trøndelag
Hordaland
Telemark
Hordaland
Rogaland
Sak 2.4 Møtende vara til sentralstyret
Framlagte forslag:
1. Fra valgkomiteen
(se vedtak)
2. Fra Bjørn Leiv Gulbrandsen, Utdanningsforbundet Rogaland
Inger Grødem Haraldsen (B, L) 2. møtende vara
3. Fra Hans Johan Lieng, Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
Solveig Eldegard (V)
4. Fra Jarle Hessevik, Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane
Connie Hamre (G)
Votering:
Solveig Eldegard, ved akklamasjon
Frank Bergli, 103 stemmer
Inger Grødem Haraldsen, 89 stemmer
Anita Rose Bakke, 146 stemmer
Connie Hamre, 47 stemmer
Vedtak:
1. møtende vara
2. møtende vara
3. møtende vara
V
B (L)
V
Solveig Eldegard
Frank Bergli
Anita Rose Bakke
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Hordaland
26
Sak 2.4.1. Ikke møtende vara til sentralstyret
Framlagte forslag:
1. Fra valgkomiteen:
1.
G
Connie Hamre
2.
V
Gunn Lisbeth Nordstrøm
3.
B
Anders Lindstrøm
4.
FAS
Nils Kristian Sklett Larsen
5.
UH
Randi Moxnes Karlsen
Sogn og Fjordane
Nord-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Vest-Agder
Sør-Trøndelag
2. Fra Thomas Nordgård, Utdanningsforbundet Troms
Bjørn Christian Nilsen (UH)
3. Fra Bjørn Leiv Gulbrandsen, Utdanningsforbundet Rogaland
Inger Grødem Haraldsen (B, L), 3. ikke møtende vara
Votering:
Connie Hamre, ved akklamasjon
Gunn Lisbeth Nordstrøm, ved akklamasjon
Anders Lindstrøm, 91 stemmer
Inger Grødem Haraldsen, 102 stemmer
Nils Kristian Sklett Larsen, ved akklamasjon
Randi Moxnes Karlsen, 132 stemmer
Bjørn Christian Nilsen, 58 stemmer
Vedtak:
1. ikke-møtende vara: G
2. ikke-møtende vara: V
3. ikke-møtende vara: B (L)
4. ikke-møtende vara: FAS
5. ikke-møtende vara: UH
Connie Hamre
Gunn Lisbeth Nordstrøm
Inger Grødem Haraldsen
Nils Kristian Sklett Larsen
Randi Moxnes Karlsen
Sogn og Fjordane
Nord-Trøndelag
Rogaland
Vest-Agder
Sør-Trøndelag
Sak 2.5 Valg av representantskap 2013–2015; 19 medlemmer
Framlagte forslag:
1. Fra valgkomiteen
(se vedtak)
2. Fra Just Andreas Swensen, Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
Hans Johan Lieng (V)
Votering:
Ved akklamasjon
Vedtak:
1
2
3
Kent Inge Waaler
Hanne Hansson
Marit Ustad
G
G
G
Akershus
Aust-Agder
Buskerud
27
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
Tove Didriksen
Lise Beathe Hov
Anita Knapskog
Jon Kjartan Bjorøy
Terje Knutsen
Anders Lindstrøm
Terje Lerberg
Aina Skjefstad Andersen
Karin Elisabeth Kaald Wathne
Torill Marie Kufaas Karlsen
Hans Johan Lieng
Berit Lia
Nina Bolle
Svein Ove Olsen
Stine Borg
Reidun Hansen
FAS
B
G
UH
V
B
V
G
B
B
V
G
B
V
G
B
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nordland
Nord-Trøndelag
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
Sak 2.6 Valg av personlig 1. vararepresentant for perioden 2013–2015
Framlagte forslag:
Fra valgkomiteen
(se vedtak)
Votering:
Ved akklamasjon
Vedtak:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
Ingvild Aga
Anne Cathrine Fodstad
Merete Lysebo Aass
Bjørnar Mjøen
Egil Reinemo
Torunn Herfindal
Anne Marie Bergset
Karen Strandenæs
Inger Seem
Toril Walby van Dijk
Hanne Brunvoll
Eva Sirevåg Sæstad
Anne Siri Bentsen
Olaug Myklebust
Morten Kleiv
Ole Ragnar Leistad
Maj-Britt Holljen-Thon
Anne Yun Rygh
Bjørg Ratvik
B
V
B (L)
V (L)
G
UH
G
G
G
B
B
G
G
FAS
V
G
V
V
V
Akershus
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nordland
Nord-Trøndelag
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
28
Sak 2.7 Valg av personlig 2. vararepresentant for perioden 2013–2015
Framlagte forslag:
Fra valgkomiteen
(se vedtak)
Votering:
Ved akklamasjon
Vedtak:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
Steinar Thoresen
Renee Røyneland
Thom Jambak
Sissel Breie Henriksen
Frode Sørhus
Kari L. Bjørnsvik
Gerd Botn Brattli
Rolf Solvoll
Bente Aalberg
Aud Irene Kvam
Vidar Webjørnsen
Pia Karlstrøm Holum
Alf Reidar Myrstad
Geir Røsvoll
Ida Oterholt
Morten Rennemo
Tor Anders Råbu
Cathrine Iversen
Kirsten Tone Flom
V
B
V
V
G
V
V
G
G (L)
G
FAS
V
V
G
B
G
G
B
G
Akershus
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nordland
Nord-Trøndelag
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
Sak 2.8 Valg av kontrollkomité 2013–2015
Framlagte forslag:
Fra valgkomiteen
(se vedtak)
Votering:
1. Lars Bleie, ved akklamasjon
2. May Erna Karlsen, ved akklamasjon
3. Kari Sletten, ved akklamasjon
4. Tor Egeberg, ved akklamasjon
5. Astrid Pia Stensaker, ved akklamasjon
6. Johan Søfteland, ved akklamasjon
7. Lisbeth Bakkevig, ved akklamasjon
29
Vedtak:
Leder
Nestleder
Medlem
Medlem
Medlem
Varamedlem
Varamedlem
Lars Bleie
May Erna Karlsen
Kari Sletten
Tor Egeberg
Astrid Pia Stensaker
Johan Søfteland
Lisbeth Bakkevig
Hordaland
Vest-Agder
Nordland
Østfold
Troms
Telemark
Rogaland
Sak 2.12.1 Valg av valgkomité for 2013–2015
Framlagte forslag:
1. Fra sentralstyret
(se vedtak)
2. Fra Tore Fjørtoft, Utdanningsforbundet Hedmark
Tone Stangnes Gjerstad
Votering:
Åse Løvdal, 187 stemmer
Toril Walby van Dijk, 163 stemmer
Karin Elisabeth Kaald Wathne, 168 stemmer
Gunn Marit Haugsbø, 187 stemmer
Ellen Stigum, 190 stemmer
Halldis Stenhamar, 189 stemmer
Bente Aalberg, 190 stemmer
Mildrid Kronborg Økland, 190 stemmer
Bjørnar Mjøen, 190 stemmer
Maja Henriette Jensvoll, 190 stemmer
Vidar Webjørnsen, 190 stemmer
Tone Stangnes Gjerstad, 56 stemmer
Vedtak:
Åse Løvdal
Toril Walby van Dijk
Karin Elisabeth Kaald Wathne
Gunn Marit Haugsbø
Ellen Stigum
Halldis Stenhamar
Bente Aalberg
Mildrid Kronborg Økland
Bjørnar Mjøen
Maja Henriette Jensvoll
Vidar Webjørnsen
B (L)
B (L)
B
G
G
G
G
V
V (L)
UH
FAS
Vest-Agder
Oppland
Rogaland
Sogn og Fjordane
Østfold
Akershus
Nord-Trøndelag
Hordaland
Finnmark
Nordland
Oslo
30
Sak 2.12.2 Valg av varamedlemmer til valgkomiteen
Framlagte forslag:
Fra sentralstyret
(se vedtak)
Votering:
Unni Hegstad, ved akklamasjon
Rune Bakkejord, ved akklamasjon
Ingvild Aga, ved akklamasjon
Trude Jacobsen, ved akklamasjon
Anne Lise Søgnen Heien, ved akklamasjon
Stine Sund, ved akklamasjon
Ingvild Mestad, ved akklamasjon
Gunnar Opstad, ved akklamasjon
Vedtak:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Unni Hegstad
Rune Bakkejord
Ingvild Aga
Trude Jacobsen
Anne Lise Søgnen Heien
Stine Sund
Ingvild Mestad
Gunnar Opstad
V
G
B
G
V
B
UH
FAS
Sør-Trøndelag
Troms
Akershus
Aust-Agder
Buskerud
Oslo
Nord-Trøndelag
Rogaland
31
Sak 3 Organisasjonssak
Dokument:
Utsendte landsmøtedokumenter
Sak 3.1 Kontingentordninger og ressursfordeling
Framlagte forslag:
1. Fra sentralstyret
3.1.1 Kontingentordninger
3.1.1.1 Yrkesaktive og potensielt yrkesaktive medlemmer
Yrkesaktive medlemmer betaler 1,35 % av brutto lønn. Med brutto lønn menes den
lønnsytelsen som overføres til post 111-A i lønns- og trekkoppgaven, og som skriver seg fra
arbeid innenfor Utdanningsforbundets innsatsområder.
Medlemmer har ett års kontingentfritak første år etter avsluttet grunnutdanning, eller direkte
påfølgende heltids videreutdanning. Sentralstyret fastsetter nærmere retningslinjer for
praktisering av regelen om fritaksordningen.
Minstekontingent (minimumskontingent) for yrkesaktive og potensielt yrkesaktive
medlemmer settes til kr 85 per måned. For medlemmer ved norske skoler i utlandet gjelder en
kontingentsats på kr 170 per måned.
Satsen for månedlig maksimalt kontingentbeløp reguleres per 1.1. hvert år, tilsvarende
rammen i lønnsoppgjøret i kommunal sektor for forutgående år. Første regulering etter denne
bestemmelse gjøres 1. januar 2014.
Medlemmer som arbeider utenfor Utdanningsforbundets innsatsområder og som betaler
minstekontingent samt medlemmer ved norske skoler i utlandet, kan ikke påregne hjelp fra
Utdanningsforbundet til å ivareta arbeidstakerinteressene overfor arbeidsgiver.
Medlemmer som ellers betaler minstekontingent er:
• medlemmer i ulønnet permisjon
• arbeidsledige medlemmer
• andre som står uten ordinært arbeid
• medlemmer som får sine ytelser utbetalt av NAV.
3.1.1.2 Medlemmer utenfor yrkeslivet
Studentmedlemmer har gratis medlemskap.
•
Studentmedlemmer som arbeider 20 % eller mer i stilling i barnehage eller skole ved
siden av studiene, og som velger å betale ordinær kontingent av denne inntekten, har rett
til hjelp fra Utdanningsforbundet i sitt arbeidsforhold.
Studentmedlemmer som er medlemmer av annen fagforening i slikt arbeidsforhold, kan
velge å opprettholde dette medlemskapet og ikke betale kontingent til
32
Utdanningsforbundet. Disse kan ikke påregne hjelp fra Utdanningsforbundet i sitt
arbeidsforhold.
For fulltids alders- og uførepensjonister (varig uføretrygd) settes satsen til kr 39 per måned i
2013. Satsen indeksreguleres deretter i takt med endringen i folketrygdens grunnbeløp.
Indeksering av satsen for 2014 bygger på endringen per 1. mai 2013, og tilsvarende
reguleres beløpet for 2015 med den prosentuelle endringen per 1. mai 2014.
3.1.1.3 Fullmakter, målsetting
Landsmøtet gir sentralstyret fullmakt til:
• å øke kontingenten med en ekstrakontingent for et avgrenset tidsrom, om situasjonen gjør
det nødvendig. Sentralstyret bestemmer hvordan merinntekten som følger av et
gjennomført økt kontingenttrekk skal fordeles mellom organisasjonsleddene.
Landsmøtet gir representantskapet fullmakt til:
• å regulere kontingenttrekket med inntil 0,1 prosentenheter av kontingentgrunnlaget
§ 20
20.1
20.2
20.3
20.4
20.5
KONTINGENT
Landsmøtet fastsetter
kontingentsatser for
landsmøteperioden, jf. § 29.1.4.1.
Landsmøtet vedtar prosentvis
fordeling av kontingenten til
fondsoppbygging og mellom
organisasjonsnivåene, jf. § 29.1.4.2.
Representantskapet fastsetter
kriterier for innbyrdes fordeling av
kontingent innenfor
organisasjonsnivåene,
jf. § 32.1.4.
Representantskapet har anledning til
å skrive ut ekstrakontingent innenfor
rammer fastsatt av landsmøtet, når
situasjonen gjør det nødvendig.
All kontingent skal kreves inn av
organisasjonen sentralt.
Forslag til ny § 20 KONTINGENT
20.1 Landsmøtet fastsetter
kontingentsatser for
landsmøteperioden.
Representantskapet kan regulere
kontingenttrekket med inntil 0,1
prosentenheter av kontingentgrunnlaget jf. § 29.1.4.1.
20.2 Landsmøtet vedtar prosentvis
fordeling av kontingenten til
fondsoppbygging og mellom
organisasjonsnivåene,
jf. § 29.1.4.2.
20.3 Representantskapet fastsetter
kriterier for innbyrdes fordeling av
kontingent innenfor
organisasjonsnivåene,
jf. § 32.1.4.
20.4 Sentralstyret har anledning til å
skrive ut ekstrakontingent innenfor
rammer fastsatt av landsmøtet, når
situasjonen gjør det nødvendig.
20.5 All kontingent skal kreves inn av
organisasjonen sentralt.
33
3.1.2 Ressursfordeling
Av kontingentfordelingsgrunnlaget fordeles det til organisasjonsleddene:
Fylkesnivå (med Oslos lokallagsressurs)
Lokalplan med klubbnivå (uten Oslos lokallagsressurs)
Sentralplan
Fondet
2013–2015
25,7 %
26,4 %
42,5 %
5,4 %
Fordelingen mellom fylkes- og lokalplan fanger opp kostnadene ved fylkeslagenes
ivaretakelse av medlemmene i fylkeskommunalt område, samt kostnader fylkeslaget har ved
administrasjon av regnskap, lønnsinnberetning og revisjon for lokallagene. Dette skal derfor
ikke kompenseres på annen måte.
2. Fra Morten Kleiv, Utdanningsforbundet Telemark
3.1.1.1 Yrkesaktive og potensielt yrkesaktive medlemmer
Linjene 16–18 strykes
3. Fra Ole Hustoft, Utdanningsforbundet Telemark
3.1.2 Ressursfordeling
Endring av kontingentfordelingsgrunnlaget: Lokalplan med klubbnivå styrkes med 1% til
27,4 %. Sentralplan reduseres med 1% til 41,5%.
4. Fra John Torsvik, Utdanningsforbundet Hordaland
3.1.2 Ressursfordeling
Fylkesnivå 26,2 %
Lokalplan 27,0 %
Sentralplan 42,8 %
Fondet 4,0 %
5. Fra Berit Lia, Utdanningsforbundet Telemark
Oversendes sentralstyret (se vedtak)
Votering:
1. Forslag 2 fra Morten Kleiv falt
2. Forslag 3 fra Ole Hustoft falt med 7 stemmer
3. Forslag 4 fra John Torsvik ble vedtatt med 139 stemmer
4. Forslag 5 fra Berit Lia oversendes sentralstyret
5. Forslag 1 fra sentralstyret med de vedtatte endringer ble enstemmig vedtatt
Vedtak:
3.1.1 Kontingentordninger
3.1.1.1 Yrkesaktive og potensielt yrkesaktive medlemmer
Yrkesaktive medlemmer betaler 1,35 % av brutto lønn. Med brutto lønn menes den
lønnsytelsen som overføres til post 111-A i lønns- og trekkoppgaven, og som skriver seg fra
arbeid innenfor Utdanningsforbundets innsatsområder.
34
Medlemmer har ett års kontingentfritak første år etter avsluttet grunnutdanning, eller direkte
påfølgende heltids videreutdanning. Sentralstyret fastsetter nærmere retningslinjer for
praktisering av regelen om fritaksordningen.
Minstekontingent (minimumskontingent) for yrkesaktive og potensielt yrkesaktive
medlemmer settes til kr 85 per måned. For medlemmer ved norske skoler i utlandet gjelder en
kontingentsats på kr 170 per måned.
Satsen for månedlig maksimalt kontingentbeløp reguleres per 1.1. hvert år, tilsvarende
rammen i lønnsoppgjøret i kommunal sektor for forutgående år. Første regulering etter denne
bestemmelse gjøres 1. januar 2014.
Medlemmer som arbeider utenfor Utdanningsforbundets innsatsområder og som betaler
minstekontingent samt medlemmer ved norske skoler i utlandet, kan ikke påregne hjelp fra
Utdanningsforbundet til å ivareta arbeidstakerinteressene overfor arbeidsgiver.
Medlemmer som ellers betaler minstekontingent er:
• medlemmer i ulønnet permisjon
• arbeidsledige medlemmer
• andre som står uten ordinært arbeid
• medlemmer som får sine ytelser utbetalt av NAV.
3.1.1.2 Medlemmer utenfor yrkeslivet
Studentmedlemmer har gratis medlemskap.
• Studentmedlemmer som arbeider 20 % eller mer i stilling i barnehage eller skole ved
siden av studiene, og som velger å betale ordinær kontingent av denne inntekten, har
rett til hjelp fra Utdanningsforbundet i sitt arbeidsforhold.
Studentmedlemmer som er medlemmer av annen fagforening i slikt arbeidsforhold, kan velge
å opprettholde dette medlemskapet og ikke betale kontingent til Utdanningsforbundet. Disse
kan ikke påregne hjelp fra Utdanningsforbundet i sitt arbeidsforhold.
For fulltids alders- og uførepensjonister (varig uføretrygd) settes satsen til kr 39 per måned i
2013. Satsen indeksreguleres deretter i takt med endringen i folketrygdens grunnbeløp.
Indeksering av satsen for 2014 bygger på endringen per 1. mai 2013, og tilsvarende
reguleres beløpet for 2015 med den prosentuelle endringen per 1. mai 2014.
3.1.1.3 Fullmakter, målsetting
Landsmøtet gir sentralstyret fullmakt til:
• å øke kontingenten med en ekstrakontingent for et avgrenset tidsrom, om situasjonen
gjør det nødvendig. Sentralstyret bestemmer hvordan merinntekten som følger av et
gjennomført økt kontingenttrekk skal fordeles mellom organisasjonsleddene.
Landsmøtet gir representantskapet fullmakt til:
• å regulere kontingenttrekket med inntil 0,1 prosentenheter av kontingentgrunnlaget
Ny § 20 KONTINGENT
20.1 Landsmøtet fastsetter kontingentsatser for landsmøteperioden. Representantskapet
kan regulere kontingenttrekket med inntil 0,1 prosentenheter av
kontingentgrunnlaget jf. § 29.1.4.1.
20.2 Landsmøtet vedtar prosentvis fordeling av kontingenten til fondsoppbygging og
mellom organisasjonsnivåene, jf. § 29.1.4.2.
20.3 Representantskapet fastsetter kriterier for innbyrdes fordeling av kontingent innenfor
organisasjonsnivåene, jf. § 32.1.4.
35
20.4
20.5
Sentralstyret har anledning til å skrive ut ekstrakontingent innenfor rammer fastsatt
av landsmøtet, når situasjonen gjør det nødvendig.
All kontingent skal kreves inn av organisasjonen sentralt.
3.1.2 Ressursfordeling
Av kontingentfordelingsgrunnlaget fordeles det til organisasjonsleddene:
2013–2015
Fylkesnivå (med Oslos lokallagsressurs)
Lokalplan med klubbnivå (uten Oslos lokallagsressurs)
Sentralplan
Fondet
26,2 %
27,0 %
42,8 %
4,0 %
Fordelingen mellom fylkes- og lokalplan fanger opp kostnadene ved fylkeslagenes
ivaretakelse av medlemmene i fylkeskommunalt område, samt kostnader fylkeslaget har ved
administrasjon av regnskap, lønnsinnberetning og revisjon for lokallagene. Dette skal derfor
ikke kompenseres på annen måte.
Oversendes sentralstyret:
Forslag fra Berit Lia, Utdanningsforbundet Telemark
3.1.2 Ressursfordeling
Linje 15, et tillegg:
Større deler av organisasjonens midler flyttes fra sentralt nivå til arbeidsplassnivå.
Sak 3.2. Organisasjonsutvikling
Framlagte forslag:
1. Fra sentralstyret:
3.2.1: § 23 Strukturforsøk
(Se vedtak)
3.2.5: Fireårig landsmøteperiode – gjeldende fra 2015
3.2.5.1: § 28. Landsmøte
(se vedtak)
2. Fra redaksjonsnemnda
(Forslag fra sentralstyret, Haldis Stenhamar, Utdanningsforbundet Akershus, Morten
Rennemo, Utdanningsforbundet Troms, Hanne Brunvoll, Utdanningsforbundet Oslo,
Nina Beate Jensen, Utdanningsforbundet Hordaland, Gro Meltzer Westlye,
Utdanningsforbundet Rogaland, Hans Holte, Utdanningsforbundet Oslo, Jarle Hessevik,
Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane, Terje Vilno, Utdanningsforbundet Oslo, Mette
Spange, Utdanningsforbundet Møre og Romsdal, Terje Lerberg, Utdanningsforbundet
Oppland, Anne Lise Søgnen Heien, Utdanningsforbundet Buskerud, Stine Sund,
Utdanningsforbundet Oslo, Anita Richardsen, Utdanningsforbundet Troms,
36
3.2.2: Det igangsettes et strukturforsøk for perioden 2013–2015 som omfatter følgende
områder:
3.2.2.1: Vertikal kommunikasjon; sentral rådsstruktur
Kontaktforum barnehage
Kontaktforum barnehage ledes av representant fra sentralstyret og består av én representant
fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan i tillegg supplere forumet for å sikre deltakelse av
medlemmer med lederbakgrunn fra medlemsgruppen og gi plass til ev. hovedtillitsvalgte på
nasjonalt nivå.
Kontaktforum grunnskole
Kontaktforum grunnskole ledes av representant fra sentralstyret og består av én representant
fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan i tillegg supplere forumet for å sikre deltakelse av
medlemmer voksenopplæringsbakgrunn og lederbakgrunn fra medlemsgruppen.
Kontaktforum videregående opplæring/fagskole
Kontaktforum videregående opplæring /fagskole ledes av representant fra sentralstyret og
består av én representant fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan supplere forumet for å sikre
deltakelse fra medlemmer med fagskolebakgrunn, voksenopplæringsbakgrunn og
lederbakgrunn fra medlemsgruppen.
Kontaktforum for universitet og høgskole
Kontaktforum for universitet og høgskole ledes av representant fra sentralstyret og består av
én representant fra hvert fylkeslag fra dette medlemsområdet. Fylkesstyrer uten
medlemmer fra universitet og høgskole deltar med en tillitsvalgt fra området. Der dette
ikke er mulig, oppnevner fylkesstyret en representant fra fylkesstyret.
Kontaktforum for faglig og administrativt støttesystem
Kontaktforum for faglig og administrativt støttesystem ledes av en representant fra
sentralstyret og består av én representant fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan supplere
forumet for å sikre nødvendig faglig bredde og gi plass til hovedtillitsvalgte på nasjonalt
nivå.
Sentralt lederråd
Sentralt lederråd ledes av representant fra sentralstyret og består av én representant med
lederbakgrunn fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan supplere forumet med flere medlemmer
for å sikre mangfoldet.
3.2.2.2 Vertikal kommunikasjon; utvikling av ekstranettet
Det igangsettes et arbeid med å videreutvikle ekstranettet til å bli et attraktivt nettsted for
medlemmer og tillitsvalgte. Nettstedet skal bygges opp som et sted der medlemmer og
tillitsvalgte finner og deler intern informasjon og et åpent debattforum for alle
medlemmene. Dette vil styrke den vertikale kunnskapen om hva organisasjonen på alle
nivåer er opptatt av til en hver tid. Som en del av arbeidet med å gjøre
Utdanningsforbundets politikk mer tilgjengelig og tydelig, vurderes muligheten for å
utvikle et stikkordbasert politisk oppslagsverk.
37
Vertikal kommunikasjon; kontakt mellom sentral- og lokalplan
Kontakten mellom sentral- og lokalplan skal videreutvikles og styrkes i perioden. På den
bakgrunn utarbeides en plan som gjensidig forplikter organisasjonsnivåene til å gjennomføre
dette. En slik plan skal utvikles i samarbeid mellom nivåene.
Landsmøtet støtter intensjonen i følgende forslag, som oversendes til sentralstyret som
et innspill til forberedelsene til landsmøtet i 2015:
Prosessen i forkant av årsmøter og landsmøter må være slik at flest mulig medlemmer
kan sette seg inn i forslagene og delta i debatten.
3.2.2.3: Tillitsvalgte på alle arbeidsplasser; avtaletillitsvalgte
• Organisasjonen på alle nivå skal i perioden 2013–2015 prioritere arbeidet med å etablere
ordninger slik at alle medlemmer får en stedlig tillitsvalgt.
• Tillitsvalgtordningen for barnehager, små arbeidsplasser og små medlemsområder
skal ha spesielt fokus.
• Det utvikles et sentralt introduksjonskurs for nye hovedtillitsvalgte.
• Det skal legges til rette for etablering av regionale nettverk for avtaletillitsvalgte der det
er naturlig.
• Det skal arbeides videre med å etablere hovedtillitsvalgte overfor eiere som har
virksomheter i flere fylker/kommuner.
• Organisasjonen skal i denne perioden undersøke tillitsvalgtrepresentasjonen fra
ulike medlemsgrupper på alle nivåer. Der hvor man ser at det er vanskelig å
rekruttere tillitsvalgte fra enkelte medlemsgrupper, vurderes hvilke tiltak som skal
iverksettes
3.2.2.4: Ledermedlemmene i Utdanningsforbundet
• Alle lokallag og fylkeslag skal innen 1.1.2013 opprette lederforum og legge til rette for
regelmessige møter i disse.
• I løpet av landsmøteperioden 2013–2015 nedsettes en prosjektgruppe som får i oppdrag å
utrede ledernes posisjon i organisasjonen og legge en strategi for å styrke
Utdanningsforbundet som organisasjon for ivaretakelse, politikkutvikling, synlighet og
opinionsdannelse for ledere. Prosjektets størrelse, sammensetning og varighet fastsettes
av sentralstyret.
3.2.2.5: Medlemmer i voksenopplæringen
• Det iverksettes tiltak for tillitsvalgte i voksenopplæringen i tråd med vedtakets pkt.
3.2.2.3 (Tillitsvalgte på alle arbeidsplasser; avtaletillitsvalgte)
• Det gis tilbud om årlig sentralt kurs for tillitsvalgte i voksenopplæringen.
• Det opprettes et eget område for voksenopplæring på forbundets nettsider.
• Sentralstyret vurderer om et av sentralstyrets medlemmer skal ha et særlig ansvar
for voksenopplæringsfeltet.
3.2.3:
Sentralstyret gis fullmakt til å utarbeide detaljene i forsøket og gjennomføre en evaluering
som gjøres kjent i organisasjonen før landsmøtet i 2015.
3.2.4:
Sentralstyret oppnevner en gruppe som skal fungere som styringsgruppe for forsøksarbeidet.
38
3.2.5: Fireårig landsmøteperiode – gjeldende fra 2015
3.2.5.2:
Konsekvensene for øvrige vedtekter og årsmøteperiodene for lokallagsnivået de andre
nivåene utredes i perioden og fremmes for landsmøtet 2015.
Gjeldende vedtekter
§ 44 ÅRSMØTE
44.5 Ordinært årsmøte innkalles hvert
tredje år i mai.
Redaksjonsnemndas forslag til endring
§ 44 ÅRSMØTE
44.5 Ordinært årsmøte innkalles hvert
fjerde år i mai.
Nytt pkt. 3.2.7 fra Petter Andersen, Utdanningsforbundet Vestfold
Sentralstyret tar et initiativ overfor pensjonistene om et samarbeid for å vurdere
vilkårene for politisk innflytelse. Representanter for fylkes- og lokallag involveres
3. Forslag fra Svein Ove Olsen, Utdanningsforbundet Vest-Agder
Endre teksten til Kontaktforum for universitet og høgskole til følgende:
Kontaktforum for universitet og høgskole ledes av representant fra sentralstyret, og består
av en representant fra hvert fylkeslag i dette medlemsområdet. Fylkesstyrer uten
medlemmer fra universitet og høgskole oppnevner annet fylkesstyremedlem.
4. Forslag fra Torunn Herfindal, Utdanningsforbundet Hordaland
3.2.2.1
Nytt punkt 3.2.2.6. Få på plass en sentralt oppnevnt person som skal arbeide spesielt med
saker som berører medlemmer ved universitet og høyskoler
5. Forslag fra Inger Grødem Haraldsen, Utdanningsforbundet Rogaland
3.2.2.2
Landsmøte ber sentralstyret i perioden arbeide for en styrking av lokallagslederens rett til
fri etter hovedavtalens bestemmelser.
6. Forslag Harald Johansen, Utdanningsforbundet Telemark
3.2.2.4
Slettes i 517: "lokallag og"
Tillegg:
Lokallag oppfordres til å legge til rette for møteplasser for ledermedlemmer
7. Forslag Gunnar Rutle, Utdanningsforbundet Møre og Romsdal
3.2.5.2
Etter linje 537, skal det legges inn et nytt punkt:
"3.2.6 Sentralstyret starter et arbeid med sikte på at neste landsmøte vedtar et
handlingsprogram for Utdanningsforbundet."
Votering:
193 stemmeberettigede
1. § 23.2 ble enstemmig vedtatt
2. § 28.7 ble vedtatt med 146 stemmer
3. 3.2.2.1 Forslag 3, fra Svein Ove Olsen ble vedtatt med 125 stemmer
4. 3.2.2.1 Forslag 4, fra Torunn Herfindal falt med 86 stemmer
5. 3.2.2.2 Forslag 5, fra Inger Grødem Haraldsen falt med 81 stemmer
6. 3.2.2.4 Forslag 6, fra Harald Johansen falt med 85 stemmer
39
7. 3.2.5.2 Forslag 7, fra Gunnar Rutle ble vedtatt med 105 stemmer
8. 3.2.5.2 § 44.5. Redaksjonskomiteens forslag ble vedtatt med154 stemmer
9. Redaksjonsnemndas forslag med de vedtatte endringer ble vedtatt med 191 stemmer
Vedtak:
3.2.1: § 23 Strukturforsøk
23.2
Representantskapet eller landsmøtet kan, med 2/3 flertall, vedta strukturforsøk på sentralt
nivå eller som omfatter flere fylkeslag. Forsøk sentralt, må være avgrenset til resten av
landsmøteperioden. Forsøk som gjelder lokallag eller ett eller flere fylkeslag må være
avgrenset til resten av årsmøteperioden, eller forlenget til å gjelde ut landsmøteperioden.
3.2.2: Strukturforsøk
3.2.2.1: Vertikal kommunikasjon; sentral rådsstruktur
Kontaktforum barnehage
Kontaktforum barnehage ledes av representant fra sentralstyret og består av én representant
fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan i tillegg supplere forumet for å sikre deltakelse av
medlemmer med lederbakgrunn fra medlemsgruppen og gi plass til ev. hovedtillitsvalgte på
nasjonalt nivå.
Kontaktforum grunnskole
Kontaktforum grunnskole ledes av representant fra sentralstyret og består av én representant
fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan i tillegg supplere forumet for å sikre deltakelse av
medlemmer med voksenopplæringsbakgrunn og lederbakgrunn fra medlemsgruppen.
Kontaktforum videregående opplæring /fagskole
Kontaktforum videregående opplæring /fagskole ledes av representant fra sentralstyret og
består av én representant fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan supplere forumet for å sikre
deltakelse fra medlemmer med fagskolebakgrunn, voksenopplæringsbakgrunn og
lederbakgrunn fra medlemsgruppen.
Kontaktforum for universitet og høgskole
Kontaktforum for universitet og høgskole ledes av representant fra sentralstyret, og består av
en representant fra hvert fylkeslag i dette medlemsområdet. Fylkesstyrer uten medlemmer fra
universitet og høgskole oppnevner annet fylkesstyremedlem.
Kontaktforum for faglig og administrativt støttesystem
Kontaktforum for faglig og administrativt støttesystem ledes av en representant fra
sentralstyret og består av én representant fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan supplere
forumet for å sikre nødvendig faglig bredde og gi plass til hovedtillitsvalgte på nasjonalt nivå.
Sentralt lederråd
Sentralt lederråd ledes av representant fra sentralstyret og består av én representant med
lederbakgrunn fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan supplere forumet med flere medlemmer
for å sikre mangfoldet.
40
3.2.2.2 Vertikal kommunikasjon; utvikling av ekstranettet
Det igangsettes et arbeid med å videreutvikle ekstranettet til å bli et attraktivt nettsted for
medlemmer og tillitsvalgte. Nettstedet skal bygges opp som et sted der medlemmer og
tillitsvalgte finner og deler intern informasjon og et åpent debattforum for alle medlemmene.
Dette vil styrke den vertikale kunnskapen om hva organisasjonen på alle nivåer er opptatt av
til en hver tid. Som en del av arbeidet med å gjøre Utdanningsforbundets politikk mer
tilgjengelig og tydelig, vurderes muligheten for å utvikle et stikkordbasert politisk
oppslagsverk.
Vertikal kommunikasjon; kontakt mellom sentral- og lokalplan
Kontakten mellom sentral- og lokalplan skal videreutvikles og styrkes i perioden. På den
bakgrunn utarbeides en plan som gjensidig forplikter organisasjonsnivåene til å gjennomføre
dette. En slik plan skal utvikles i samarbeid mellom nivåene.
3.2.2.3:Tillitsvalgte på alle arbeidsplasser; avtaletillitsvalgte
• Organisasjonen på alle nivå skal i perioden 2013–2015 prioritere arbeidet med å etablere
ordninger slik at alle medlemmer får en stedlig tillitsvalgt.
• Tillitsvalgtordningen for barnehager, små arbeidsplasser og små medlemsområder skal ha
spesielt fokus.
• Det utvikles et sentralt introduksjonskurs for nye hovedtillitsvalgte.
• Det skal legges til rette for etablering av regionale nettverk for avtaletillitsvalgte der det
er naturlig.
• Det skal arbeides videre med å etablere hovedtillitsvalgte overfor eiere som har
virksomheter i flere fylker/kommuner.
• Organisasjonen skal i denne perioden undersøke tillitsvalgtrepresentasjonen fra ulike
medlemsgrupper på alle nivåer. Der hvor man ser at det er vanskelig å rekruttere
tillitsvalgte fra enkelte medlemsgrupper, vurderes hvilke tiltak som skal iverksettes.
3.2.2.4: Ledermedlemmene i Utdanningsforbundet
• Alle lokallag og fylkeslag skal innen 1.1.2013 opprette lederforum og legge til rette for
regelmessige møter i disse.
• I løpet av landsmøteperioden 2013–2015 nedsettes en prosjektgruppe som får i oppdrag å
utrede ledernes posisjon i organisasjonen og legge en strategi for å styrke
Utdanningsforbundet som organisasjon for ivaretakelse, politikkutvikling, synlighet og
opinionsdannelse for ledere. Prosjektets størrelse, sammensetning og varighet fastsettes
av sentralstyret.
3.2.2.5: Medlemmer i voksenopplæringen
• Det iverksettes tiltak for tillitsvalgte i voksenopplæringen i tråd med vedtakets pkt.
3.2.2.3 (Tillitsvalgte på alle arbeidsplasser; avtaletillitsvalgte).
• Det gis tilbud om årlig sentralt kurs for tillitsvalgte i voksenopplæringen.
• Det opprettes et eget område for voksenopplæring på forbundets nettsider.
• Sentralstyret vurderer om et av sentralstyrets medlemmer skal ha et særlig ansvar for
voksenopplæringsfeltet.
3.2.3:
Sentralstyret gis fullmakt til å utarbeide detaljene i forsøket og gjennomføre en evaluering
som gjøres kjent i organisasjonen før landsmøtet i 2015.
41
3.2.4:
Sentralstyret oppnevner en gruppe som skal fungere som styringsgruppe for forsøksarbeidet.
3.2.5: Fireårig landsmøteperiode – gjeldende fra 2015
3.2.5.1: § 28 Landsmøte
28.7
Ordinært landsmøte blir holdt hvert fjerde år innenfor perioden 20. oktober–20. november.
3.2.5.2:
Konsekvensene for øvrige vedtekter og årsmøteperiodene for lokallagsnivået utredes i
perioden og fremmes for landsmøtet 2015.
§ 44 ÅRSMØTE
44.5
Ordinært årsmøte innkalles hvert fjerde år i mai.
3.2.5.3
Sentralstyret tar et initiativ overfor pensjonistene om et samarbeid for å vurdere vilkårene for
politisk innflytelse. Representanter for fylkes- og lokallag involveres.
3.2.6
Sentralstyret starter et arbeid med sikte på at neste landsmøte vedtar et handlingsprogram for
Utdanningsforbundet.
Følgende forslag oversendes sentralstyret:
Fra Stine Sund, Utdanningsforbundet Oslo:
3.2.2.2 Vertikal kommunikasjon; utvikling av ekstranett
Landsmøtet støtter intensjonen i følgende forslag, som oversendes til sentralstyret som et
innspill til forberedelsene til landsmøtet i 2015:
Prosessen i forkant av årsmøter og landsmøter må være slik at flest mulig medlemmer kan
sette seg inn i forslagene og delta i debatten.
Sak 3.3 Vedtektsendringer
1. Forslag fra sentralstyret
3.3.1 Tema 1: Pensjonistenes rettigheter
§ 28 LANDSMØTE
28.5.
Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland, Oslo og Telemark
(se vedtak)
3.3.7 Tema 7: Opprykk til styrene – ikke-møtende varamedlemmer i sentralstyret
28.5, 31.4, 33.2, 33.3
Forslag fra sentralstyret
(se vedtak)
42
3.3.2 Tema 2: Valgbarhet for studentmedlemmer m.fl. (§§12, 16B)
12.2.
Forslag fra sentralstyret
(se vedtak)
3.3.3 Tema 3: Kjønnskvotering (§ 15.1)
15.1
Forslag fra Berit Lia, Utdanningsforbundet Telemark
Første setning i § 15.1 erstattes med:
Det skal være en kvinneandel på minst 40% i alle valgte organisasjonsledd og det skal
tilstrebes en andel på 40% menn.
3.3.6 Tema 6: Kontaktfora for øvrig – utvalg (§§ 38.1, 38 A)
38.A
Forslag fra Utdanningsforbundet Hedmark
Ny 38A 3
Kontaktforum er rådgivende og kan ikke fatte vedtak på vegne av organisasjonen.
3.3.7 Tema 7: Opprykk til styrene – ikke-møtende varamedlemmer i sentralstyret
28.5
Forslag fra sentralstyret
(se vedtak)
31.4
Forslag fra sentralstyret
(se vedtak)
33.2
Forslag fra sentralstyret
(se vedtak)
33.3
Forslag fra sentralstyret
(se vedtak)
§ 35 og § 49 (Nye)
Forslag fra sentralstyret
(se vedtak)
3.3.8 Tema 8: Nominasjoner og kandidater til valg på landsmøtet
§ 51.6, 45.1.6.6, § 58.1.6, § 59.1.3, § 73.3
Forslag fra sentralstyret
(se vedtak)
3.3.9 Tema 9: Øvrige endringer – sentralt (diverse paragrafer)
§ 14 Besluttende organisasjonsledd
Forslag fra sentralstyret
(se vedtak)
43
§ 23 Dispensasjon fra vedtektene
Forslag fra sentralstyret
(se vedtak)
§ 38.1 Utvalg, råd og fora
Forslag fra Utdanningsforbundet Oslo og Akershus
Ny paragraf 38.1.5 Utvalg for likestilling
§ 41.2 Kontrollkomite
Forslag fra Utdanningsforbundet Buskerud
Kontrollkomiteen skal påse at sentralstyret og fondsstyret forvalter Utdanningsforbundets
midler i samsvar med vedtekter og landsmøtevedtak. Kontrollkomiteen avgir uttalelse til
sentralstyrets melding til landsmøtet. Kontrollkomiteen skal hvert år avgi uttalelse til
sentralstyrets årsregnskap. På forespørsel skal også fylkesstyrene legge fram melding og
regnskap for kontrollkomiteen. Kontrollkomiteen skal fortolke vedtekter.
Videre foreslår Buskerud innsatt i Kontrollkomiteens retningslinjer (vedtas av landsmøtet):
Om det oppstår ulik fortolkning av vedtektene i organisasjonen, er det
Kontrollkomiteens fortolkning som gjelder. Uenighet om vedtektsfortolkninger mellom
sentralstyret og underliggende organisasjonsledd kan bringes inn for Kontrollkomiteen
av alle parter.
3.3.10 Tema 10: Øvrige endringer – fylkeslag, lokallag, klubb (diverse paragrafer)
§53 Ledermøter (fylkeslagene)
Forslag fra Utdanningsforbundet Vest-Agder
Fylkesstyret skal innkalle lokallagslederne til ledermøter.
§ 57.3 Årsmøte (lokallag)
Forslag fra Utdanningsforbundet Østfold
Ordinært årsmøte innkalles normalt hvert år innen utgangen av april, unntatt i år med
fylkesårsmøter. Da avholdes årsmøtet innen utgangen av mars. Etter årsmøtevedtak kan
årsmøtene avholdes hvert 2. år. Lokallaget kan etter årsmøtevedtak søke fylkesstyret om å få
avvikle årsmøte hvert 3. år slik at årsmøtene sammenfaller med år for fylkesårsmøter og
landsmøter.
§ 58.4 Årsmøtets oppgave
Forslag fra Utdanningsforbundet Hedmark
Årsmøtet kan med 2/3 flertall vedta å behandle saker som ikke er satt opp på saklisten.
Vedtak i slike saker krever også 2/3 flertall*.
*Fotnote:
Et mindretall på lokallagets årsmøte, kan når disse utgjør minst 20 % av de
stemmeberettigede, få protokollført at vedtak i saken oversendes fylkesstyret for etterprøving.
Fylkesstyret kan godkjenne vedtaket, alternativt sende saken tilbake til lokallaget for fornyet
behandling på ekstraordinært årsmøte.
§ 62.8 Lokallagets oppgaver
Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland
(Lokallaget skal) organisere nettverk for alle arbeidsplasstillitsvalde.
44
§ 74.1 Tillitsvalgt og klubbstyre
Forslag fra Utdanningsforbundet Østfold
Det skal velges tillitsvalgt på alle arbeidsplasser. I tillegg skal det velges varatillitsvalgt i
klubber med minst 3 medlemmer.
3.3.12 Tema 12: Merknader til vedtektene
Forslag fra sentralstyret
(se vedtak)
2. Fra redaksjonsnemnda
Tema 1: Pensjonistenes rettigheter
§ 2 Formål
Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Oslo,
Telemark, Østfold:
Utdanningsforbundet skal ivareta medlemmenes interesser når det gjelder lønns-, pensjonsog arbeidsvilkår, og når det gjelder profesjonsfaglige og utdanningspolitiske spørsmål.
§ 3 MEDLEMSKAP
Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland, Nordland, Oslo og Telemark:
3.1.4
(se vedtak, oversendes sentralstyret)
§ 13 PENSJONISTMEDLEMMER
Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland, Oslo og Telemark:
13.2
(se vedtak, oversendes sentralstyret)
Forslag fra Utdanningsforbundet Østfold:
13.2
(se vedtak, oversendes sentralstyret)
§ 31 REPRESENTANTSKAP
Forslag fra Utdanningsforbundet Aust-Agder, Hordaland og Oslo:
31.4
(se vedtak, oversendes sentralstyret)
§ 33 SENTRALSTYRE
Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland og Telemark:
33.3
(se vedtak, oversendes sentralstyret)
Forslag fra Utdanningsforbundet Oslo:
33.3
(se vedtak, oversendes sentralstyret)
45
Forslag fra redaksjonsnemnda
§ 38.5 Utvalg, råd og fora
(se vedtak)
§ 44 ÅRSMØTE (FYLKENE)
Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland og Oslo:
44.3
(se vedtak, oversendes sentralstyret)
Forslag fra sentralstyret:
44.3
(se vedtak, oversendes sentralstyret)
§ 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN
Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland, Nordland, Oslo og Telemark:
47.3
(se vedtak, oversendes sentralstyret)
Forslag fra Utdanningsforbundet Aust-Agder:
47.3
(se vedtak, oversendes sentralstyret)
Forslag fra sentralstyret:
47.3
(se vedtak, oversendes sentralstyret)
§ 52 Utvalg, råd og fora (fylkeslag)
52.2.
(se vedtak)
§ 66 Utvalg, råd og fora (lokallag)
66.2
(se vedtak)
3.3.13. Fullmaktsvedtak
Landsmøtet gir sentralstyret og representantskapet fullmakt til å gjøre de vedtektsendringer
som er nødvendig som følge av endringer vedtatt av landsmøtet
Votering:
1. Tema 1. § 28.5 Forslag fra Hordaland, Oslo og Telemark ble enstemmig vedtatt
2. Tema 7: § 28.5, § 31.4, § 33.2, § 33.3. Forslag fra sentralstyret ble enstemmig vedtatt
3. Tema 2: § 12.2 Studentmedlemmer. Forslag fra sentralstyret ble enstemmig vedtatt
4. Tema 3: Prøvevotering. § 15.1 Kjønnskvotering. Gjeldende vedtekt ble satt opp mot
de innsendte forslag og fikk 92 stemmer
5. Tema 3: Realitetsvotering. § 15.1. Forslag fra Telemark falt med 101 stemmer
6. Tema 4: Prøvevotering, § 16A Gjenvalg av tillitsvalgte. Hedmarks forslag falt med 35
stemmer
7. Tema 4: Prøvevotering, § 16A Gjenvalg av tillitsvalgte. Sentralstyrets forslag ble
vedtatt med 116 stemmer og godkjent som vedtatt
46
8. Tema 6: Kontaktfora for øvrig – utvalg (§§ 38.1, 38A) Forslag fra Hedmark falt med
7 stemmer
9. Tema 7: Opprykk til styrene – ikke-møtende varamedlemmer i sentralstyret § 28.5.
Forslag fra sentralstyret ble enstemmig vedtatt
10. Tema 7: Opprykk til styrene – ikke-møtende varamedlemmer i sentralstyret § 31.4.
Forslag fra sentralstyret ble enstemmig vedtatt
11. Tema 7: Opprykk til styrene – ikke-møtende varamedlemmer i sentralstyret § 33.2.
Forslag fra sentralstyret ble enstemmig vedtatt
12. Tema 7: Opprykk til styrene – ikke-møtende varamedlemmer i sentralstyret § 33.3.
Forslag fra sentralstyret ble enstemmig vedtatt
13. Tema 7: Opprykk til styrene – ikke-møtende varamedlemmer i sentralstyret § 35 og §
49. Forslag fra sentralstyret ble enstemmig vedtatt
14. Tema 8: Nominasjoner og kandidater til valg på landsmøtet, § 45.1.6 og 45.1.6.6,
§ 58.1.6, 59.1.3, § 73.3. Forslagene fra sentralstyret ble enstemmig vedtatt.
15. Tema 9: Øvrige endringer – sentralt (diverse paragrafer) § 14. Forslaget fra
sentralstyret ble enstemmig vedtatt.
16. Tema 9: Øvrige endringer – sentralt (diverse paragrafer) § 23. Forslaget fra
sentralstyret ble enstemmig vedtatt.
17. Tema 9: Øvrige endringer – sentralt (diverse paragrafer) § 38.1. Forslaget Akershus
og Oslo falt med 90 stemmer
18. Tema 9: Øvrige endringer – sentralt (diverse paragrafer) § 41.2. Forslaget fra
Buskerud falt med 16 stemmer
19. Tema 10. Øvrige endringer – fylkeslag, lokallag, klubb (diverse paragrafer) § 53.1.
Forslaget fra Vest-Agder falt med 23 stemmer
20. Tema 10. Øvrige endringer – fylkeslag, lokallag, klubb (diverse paragrafer) § 57.3.
Forslaget fra Østfold falt med 17 stemmer
21. Tema 10. Øvrige endringer – fylkeslag, lokallag, klubb (diverse paragrafer) § 58.4.
Forslaget fra Hedmark falt med 10 stemmer.
22. Tema 10. Øvrige endringer – fylkeslag, lokallag, klubb (diverse paragrafer) § 62.8.
Forslaget fra Hordaland falt med 18 stemmer.
23. Tema 10. Øvrige endringer – fylkeslag, lokallag, klubb (diverse paragrafer) § 74.1.
Forslaget fra Østfold falt med 13 stemmer.
24. Tema 12: Merknader til vedtektene. Forslaget fra sentralstyret ble enstemmig vedtatt.
25. Tema 1: § 2 Formål. Forslaget fra Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Oslo,
Telemark og Østfold falt med 88 stemmer.
26. Tema 1: § 3, 13, 31, 33 oversendes sentralstyret. Enstemmig vedtatt.
27. Tema 1: § 38.5. Redaksjonsnemndas forslag ble enstemmig vedtatt
28. Tema 1: § 44, 47 ble enstemmig vedtatt oversendt sentralstyret
29. Tema 1: § 52. 52.2 og § 66, 66.2. Redaksjonsnemndas forslag ble vedtatt med 189
stemmer
30. Tema 6: § 38 og § 66. Redaksjonsnemndas forslag ble enstemmig vedtatt
31. Fullmaktsvedtak ble enstemmig vedtatt
47
Vedtak:
3.3.1. Tema 1: Pensjonistenes rettigheter
§ 28 LANDSMØTE
28.5:
Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg
innkalles én representant for Sami Ossodat / samisk utvalg, tre representanter for
studentorganisasjonen og tre representanter for det sentrale styret for pensjonister, alle med
tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og sentralstyret, men
sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i § 29.1.2.
§ 38 UTVALG, RÅD OG FORA
38.5
Sentralstyret oppnevner et sentralt styre for pensjonistmedlemmer. Oppnevningen skal skje
etter forslag fra pensjoniststyrer på fylkesnivå. Et sentralstyremedlem oppnevnes som
kontakt for det sentrale styret for pensjonistene.
§ 52 UTVALG, RÅD OG FORA (FYLKESLAG)
52.2
Fylkesstyret kan oppnevne et styre for pensjonistmedlemmer innenfor fylkeslaget.
Oppnevningen skal skje etter forslag fra pensjoniststyrer/pensjonistkontakter på
lokallagsnivå. Et fylkesstyremedlem oppnevnes som kontakt for pensjonistene i fylket.
§ 66 UTVALG, RÅD OG FORA (LOKALLAG)
66.2
Lokallagsstyret kan oppnevne et styre for pensjonistmedlemmer innenfor lokallaget,
eventuelt en pensjonistkontakt. Oppnevningen bør skje i samråd med pensjonister innenfor
lokallaget. Dersom det er oppnevnt et pensjoniststyre som nevnt i første punktum, skal
et styremedlem i lokallaget oppnevnes som kontakt for dette pensjoniststyret.
3.3.2. Tema 2: Valgbarhet for studentmedlemmer m.fl. (§§ 12, 16B)
§ 12 STUDENTMEDLEMMER
12.2
Studentmedlemmer i arbeid i utdanningssystemet som betaler kontingent i sitt arbeidsforhold,
har fulle rettigheter og plikter som arbeidstakermedlem i ansettelsesforholdet.
Sentralstyret vedtar retningslinjer som utdyper denne bestemmelsen.
3.3.7. Tema 7: Opprykk til styrene – ikke-møtende varamedlemmer i sentralstyret
§ 28 LANDSMØTE
28.5
Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg
innkalles én representant for Sami Ossodat / samisk utvalg, tre representanter for
studentorganisasjonen og tre representanter for det sentrale styret for pensjonister, alle med
tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og sentralstyret, men
sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i § 29.1.2.
48
§ 31 REPRESENTANTSKAP
31.4:
Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg
innkalles én representant for Sami Ossodat / samisk utvalg, leder av studentorganisasjonen og
én representant for det sentrale styret for pensjonister, alle med tale- og forslagsrett.
Stemmerett har bare medlemmene av representantskapet, jf. § 31.1. Sentralstyret har likevel
ikke stemmerett i saker nevnt i § 32.1.2. Sentralstyret kan innby andre som observatører.
§ 33 SENTRALSTYRE
33.2:
Sentralstyret har 13 medlemmer. Dette tallet omfatter leder, én eller to nestledere, og øvrige
styremedlemmer, alle valgt etter gjeldende kvoteringsregler, jf. § 15. I tillegg velges tre fast
møtende varamedlemmer og fem øvrige varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Hvis
landsmøtet velger to nestledere, skal disse rangeres som 1. og 2. nestleder.
33.3:
Fast møtende varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg
innkalles leder av studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. Sentralstyret kan innvilge
tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et
område. Sentralstyret kan innby andre som observatører.
§ 35 OPPRYKK I SENTRALSTYRET (NY)
Dersom et medlem av sentralstyret trer ut for seks måneder eller mer, og dette fører til
at bestemmelsene i § 15.2 om representasjon fra medlemsgrupper ikke kan overholdes,
trer det høyest prioriterte varamedlemmet fra den aktuelle medlemsgruppen inn
dersom det er valgt varamedlem(mer) fra denne medlemsgruppen.
§ 49 OPPRYKK I FYLKESSTYRET (NY)
Dersom et medlem av fylkesstyret trer ut for seks måneder eller mer, og dette fører til
at en medlemsgruppe mister sin representasjon i fylkesstyret, trer det høyest prioriterte
varamedlemmet fra den aktuelle medlemsgruppen inn dersom det er valgt
varamedlem(mer) fra denne medlemsgruppen.
3.3.8. Tema 8: Nominasjoner og kandidater til valg på landsmøtet
§ 45 ÅRSMØTETS OPPGAVER [FYLKESLAG]
45.1.6
Valg
45.1.6.6
Forslag til kandidater til sentralstyret, representantskapet og sentral valgkomité.
§ 58 ÅRSMØTETS OPPGAVER [LOKALLAG]
58.1.6
Valg
§ 59 VALGMØTE
59.1.3
Forslag til kandidater til fylkesstyret og til valgkomiteen i fylkeslaget.
49
§ 73 VALGMØTER
73.3
Klubben kan foreslå delegater til fylkesårsmøte og kandidater til lokallagsstyre.
3.3.9. Tema 9: Øvrige endringer – sentralt (diverse paragrafer)
§ 14 BESLUTTENDE ORGANISASJONSLEDD
14.2 [ny]
Dersom et styre ikke er i stand til å ivareta sine oppgaver etter vedtektene, kan
overordnet organisasjonsledd vedta å løse styremedlemmer og varamedlemmer fra sine
verv, og oppnevne nye styremedlemmer og varamedlemmer. Slikt vedtak fattes av
lokallagsstyret når det gjelder klubber, fylkesstyret når det gjelder lokallag og
sentralstyret når det gjelder fylkeslag. Sentralstyret vedtar retningslinjer som utdyper
denne bestemmelsen.
§ 23 DISPENSASJON FRA VEDTEKTENE
Sentralstyret kan, med 2/3 flertall, dispensere fra disse vedtektene når det gjelder
forhold på fylkesnivå og under. Representantskapet kan, med 2/3 flertall, dispensere fra
disse vedtektene når det gjelder forhold som omfatter sentralt nivå eller mer enn ett
fylkeslag. Slik dispensasjon gis for en avgrenset periode. Sentralstyret fastsetter nærmere regler for saksbehandlingen ved slike saker.
3.3.10. Tema 10: Øvrige endringer – fylkeslag, lokallag, klubb (diverse paragrafer)
3.3.12. Tema 12: Merknader til vedtektene
§ 24 VEDTEKTSENDRINGER
24.1
Endring av disse vedtektene kan bare vedtas av et landsmøte.
24.2
Vedtak om endring av vedtektene krever minst 2/3 flertall av det samlede antall
landsmøterepresentanter.
24.3
Vedtak om endring av vedtektene har øyeblikkelig virkning, så sant ikke annet framkommer i
vedtaket.
24.4
Fotnotene til vedtektene har samme vedtektstatus som formuleringer i selve
paragrafene.
3.3.13. Fullmaktsvedtak
Landsmøtet gir sentralstyret og representantskapet fullmakt til å gjøre de vedtektsendringer
som er nødvendig som følge av endringer vedtatt av landsmøtet.
Følgende forslag oversendes sentralstyret:
Påfølgende paragrafer oversendes til sentralstyret til behandling i tråd med vedtak i sak 3.2
Organisasjonsutvikling, 3.2.5.3. (Sentralstyret tar et initiativ overfor pensjonistene om et
samarbeid for å vurdere vilkårene for en politisk innflytelse. Representanter fra fylkes- og
lokallag involveres).
50
§ 3 MEDLEMSKAP
Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland, Nordland, Oslo og Telemark:
3.1.4
Pensjonister og trygdede som var medlem da de gikk av som yrkesaktive.
§ 13 PENSJONISTMEDLEMMER
Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland, Oslo og Telemark:
13.2
I tillegg skal det oppnevnes pensjoniststyrer på sentralt nivå og på fylkesnivå og så vidt
mulig opprettes egne styrer for pensjonistmedlemmer på kommunalt eller
interkommunalt nivå. Pensjoniststyrene er rådgivende for fellesstyrene på eget
organisasjonsnivå og kan selv legge frem saker for fellesstyrene.
Forslag fra Utdanningsforbundet Østfold:
13.2
I tillegg skal det oppnevnes pensjoniststyrer på sentralt nivå og på fylkesnivå og så vidt
mulig på kommunalt nivå. Pensjoniststyrene er rådgivende for fellesstyrene på eget
organisasjonsnivå.
§ 31 REPRESENTANTSKAP
Forslag fra Utdanningsforbundet Aust-Agder, Hordaland og Oslo:
31.4
Varamedlemmene av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én
representant for Sami Ossodat/ samisk utvalg, leder av Pedagogstudentene og to
representanter for det sentrale styret for pensjonister, alle med tale- og forslagsrett.
Stemmerett har bare medlemmene av representantskapet, jf. § 31.1. Sentralstyret har likevel
ikke stemmerett i saker nevnt i § 32.1.2. Representantene for Sami Ossodat/samisk utvalg,
Pedagogstudentene og pensjonistene har stemmerett i saker som angår egen
medlemsgruppe. Sentralstyret kan innby andre som observatører.
§ 33 SENTRALSTYRE
Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland og Telemark:
33.3
Varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles leder
av Pedagogstudentene og en representant for det sentrale styret for pensjonistene med
tale- og forslagsrett. Sentralstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det
er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Sentralstyret kan innby andre som
observatører.
Forslag fra Utdanningsforbundet Oslo:
33.3
Varamedlemmer av sentralstyret innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles leder
av Pedagogstudentene og leder for det sentrale styret for pensjonistene med tale- og
forslagsrett. Sentralstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er
51
ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Sentralstyret kan innby andre som
observatører.
§ 44 ÅRSMØTE (FYLKENE)
Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland og Oslo:
44.3
Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles én
representant for Pedagogstudentene og to representanter for styret for pensjonistene i
fylkeslaget, med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte delegatene og
fylkesstyrets medlemmer, sistnevnte likevel ikke i saker nevnt i § 45.1.2. Representantene
for Pedagogstudentene og pensjonistene har stemmerett i saker som angår egen
medlemsgruppe.
Forslag fra sentralstyret:
44.3
Varamedlemmer av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles om
mulig én representant for studentorganisasjonen og én representant for styret for
pensjonistene i fylkeslaget, med tale- og forslagsrett. Stemmerett har bare de valgte
delegatene og fylkesstyrets medlemmer, sistnevnte likevel ikke i saker nevnt i § 45.1.2.
§ 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN
Forslag fra Utdanningsforbundet Hordaland, Nordland, Oslo og Telemark:
47.3
Varamedlemmene av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles
en representant for Pedagogstudentene og en representant fra fylkeslagets pensjoniststyre
med tale- og forslagsrett når det behandles saker som vedrører disse medlemsgruppene.
Fylkesstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke
styrets kompetanse på et område. Fylkesstyret kan innby andre som observatører.
Forslag fra Utdanningsforbundet Aust-Agder:
47.3
Varamedlemmene av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg kan til
vanlig innkalles en representant for studentorganisasjonen og en representant for
pensjoniststyret med tale- og forslagsrett. Fylkesstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til
andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Fylkesstyret kan
innby andre som observatører.
Forslag fra sentralstyret:
47.3
Varamedlemmene av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles
til vanlig en representant for studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. Fylkesstyret
kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets
kompetanse på et område. Fylkesstyret kan innby andre som observatører.
52
Sak 4 Lærarrolla – samfunnsmandat, ansvaret og vilkåra
Dokumentar:
Utsendte landsmøtedokumenter
Sak 4.3 Lærarrolla, kunnskap, utvikling og kvalitet
Framlegg:
1. Frå redaksjonsnemnda
(sjå vedtak)
2. Frå John Torsvik, Utdanningsforbundet Hordaland
Landsmøtet legg gjeldande vedtak frå landsmøtet 2009 i sakene «Verdiar og prinsipp for
Utdanningsforbundet» og «Morgendagens barnehage og skole», til grunn for
Utdanningsforbundet sin politikk i neste periode. Punkta under overskrifta «Innsatsområder i
landsmøteperioden» vert revidert/supplert med det som følgjer av vedtak fatta på årets
landsmøte.
3. Forslag frå Utdanningsforbundet Hordaland og Oslo
(sjå vedtak)
4. Frå Marianne Krogh, Utdanningsforbundet Oslo
Stryk punktet om sertifisering:
kvaliteten i barnehage og skole blir styrket ved at det arbeides for en nasjonal standard for
veiledning av alle lærergruppene første arbeidsår etter endt utdanning. Det må være et krav at
veiledere skal ha veiledningskompetanse. Samtidig vil Utdanningsforbundet i samarbeid med
utdanningsinstitusjonene og styresmaktene arbeide for økt kvalitet i lærerutdanninga ved
styrkede praksisordninger.
Votering:
1. Framlegg 2 frå John Torsvik enstemmig vedtatt
2. Framlegg 3 frå Utdanningsforbundet Hordaland og Oslo ble enstemmig vedtatt (frå
redaksjonsnemnda.)
3. Framlegg 4 frå Marianne Krogh, Utdanningsforbundet Oslo falt
Vedtak
Sjå samlevedtak
Frå redaksjonsnemnda:
4.4 Lærarrolla – styringsstruktur, utdanningsleiing og medråderett
Utdanningsforbundet skal i komande landsmøteperiode arbeide for:
• ein offentleg utdanningssektor der nasjonale standardar i lov og styring av
økonomiske ressursar til utdanning sikrar likeverdig opplæring på tvers av
kommunegrenser. Slike standardar må, i tillegg til å sikre barnehagar og skular
forsvarleg kompetanse gjennom krav til grunnbemanning, lærartettleik, pedagognorm
og leiingsressurs, også innehalde fysiske rammevilkår og eit godt utbygd fagleg53
•
•
•
•
•
•
administrativt støtteapparat. Det vert arbeidd for at sanksjonar vert brukt som
verkemiddel når tilsyn avdekker at den einskilde styresmakt eller arbeidsgjevar ikkje
følgjer lov og forskrift. Sanksjonane skal handhevast av frittståande
tilsynsstyresmakter.
å utvikle strategiar for å møte auka privatisering i utdanningssektoren og gje sterkare
signal mot konkurranseutsetting og privatisering av velferdstenester. Barnehageloven
skal utformast etter modell av privatskuleloven slik at alle offentlege tilskot kjem
barna til gode. Finansieringssystemet for barnehagane i offentleg og privat sektor vert
gjennomgått, og det må leggjast til rette for kvalitet, snarare enn innsparing i sektoren.
at system for kvalitetsvurdering i barnehage og skule omfattar heile breidda i
samfunnsmandatet og støttar opp under profesjonen sitt arbeid. Systema må omfatte
både struktur-, prosess- og resultatkvalitet og tilpassast eigenarten i barnehagar og
skular. Barn og unge si utvikling og danning kan ikkje synleggjerast i tal. Måling av
kvalitet skal ikkje gå på kostnad av dei ressursane som skal prioriterast til sjølve
læringsarbeidet. På kommunalt nivå må styringsinformasjon tilpassast skilnader i
storleik og kompleksitet barnehagar og skular imellom. Bruk av karakterar som del av
vurdering på barnesteget er ikkje til gagn for elevane. Når nasjonale prøver, testar og
kartleggingar i skuleverket skal gje naudsynt informasjon for forsking og styring, er
det tilstrekkelig med eit representativt utval. Kartlegging i barnehagen skal berre skje
dersom pedagogane finn det naudsynt. Byråkratidrivande testing og kartlegging som
middel til marknadsrangering av barnehagar, einskildskular eller kommunar er
uakseptabelt.
å vidareutvikle undervisningsvurdering med utgangspunkt i profesjonen sine eigne
faglege og etiske krav til yrkesutøving slik at ho kan medverke til refleksjon og
vidareutvikling av yrkesutøvinga hos læraren og medvitet hos elevane om eiga læring.
Vurderinga må følgjast opp av leiar og gje rett til rettleiing og etter- og
vidareutdanning når det er naudsynt.
at krav om utdanning og praksis som lærar for leiarar i skular og barnehagar må igjen
takast inn i lovverket. I tillegg må det stillast krav om leiarutdanning. Innhaldet i
rektorutdanningane og styrarutdanningane må vektleggje kompetanse i pedagogisk
leiing.
at finansieringsmodellen for høgare utdanning vert revidert, slik at ein betre sikrar
kvalitet i forsking og undervisning gjennom føreseielege tilhøve og rammevilkår for
vitskapleg tilsette.
at den tillitsvalde som ressursperson vert akseptert gjennom gode rammer som gjer
medråderetten reell for å oppfylle målsetjingane i hovudavtalen på alle nivå der
avgjerder vert tekne. Kompetansen til dei tillitsvalde skal styrkast i samsvar med nye
oppgåver og auka ansvar og slik at dei, i samarbeid med leiarar, kan utvikle kvaliteten
i dei oppgåvene som skal løysast. Det må òg vurderast om avtaleverket må endrast for
å kunne tilpassast rådande styringsstrukturar og sikre at tillitsvalde på alle nivå har
fulle rettar i drøftingar rundt fagleg-pedagogisk utviklingsarbeid.
5. Framlegg frå Grete Myrland Ingebrigtsen, Utdanningsforbundet Hordaland
Punkt 3 Linje 581 osv vert endra til
at undervisningsvurdering må gjøres i tillit til lærernes profesjonelle rolle og må skje med
utgangspunkt i profesjonen sine eigne faglege og etiske krav til yrkesutøving, Føremålet er å
medverka til refleksjon og vidareutvikling av den profesjonelle yrkesutsutøvinga. Det er eit
leiaransvar å følgje opp vurderinga.
54
Punkt 4 Linje 590
Siste setning strykes Kompleksiteten i leiarrolla....
Punkt 5 nytt punkt linje 590
Avtaleverket må endrast slik at dei tillitsvalde på alle nivå også har fulle rettar i drøftingar
rundt fagleg og pedagogisk utviklingsarbeid. Dei må og ha gjensidig plikt til
kompetanseheving i høve til dette.
Nytt kulepunkt:
å redusere byråkratiseringa slik at ressursane i størst mogleg grad går til kjerneoppgåvenene
Nytt punkt
Å samle alliansar i ein offensiv mot målstyringsideologien
6. Forslag frå Heidi Lindhagen. Utdanningsforbundet Telemark
(sjå vedtak)
Votering:
1. Framlegg 5 frå Grete Myrland Ingebrigtsen, Utdanningsforbundet falt
2. Prøvevotering. Framlegg 6 frå Heidi Lindhagen fikk103 stemmer
3. Realitetsvotering. Framlegg 6 frå Heidi Lindhagen ble vedtatt med 130 stemmer
Vedtak:
Sjå samlevedtak
4.5 Lærarrolla – løn og arbeidsvilkår
Frå redaksjonsnemnda
(sjå vedtak)
7. Framlegg frå Steinar Nordlund, Utdanningsforbundet Nordland
Punkt 3: aktivt å bruke lønsforhandlingar, både sentrale og lokale, for å nå målet om
høgare løn. Gjennom sentrale avtalar må det sikrast at lokale forhandlingar går føre seg
mellom likeverdige partar og er basert på kriterium som er føreseielege og kan
etterprøvast, og som den tilsette kan innrette seg etter. Kriterium for lønsdanning skal
understøtte profesjonsrolla og yrkeslang profesjonskvalifisering og medverke til kvalitet i
barnehage og skule. Kriteria skal fremje læraren si faglege og profesjonelle utvikling,
profesjonelle autonomi og ansvaret for kollektiv måloppnåing. Løns- og stillingssystem
må tilpassast behovet for faglege karrierevegar.
I stedet for strykningen tilføyes: Skjerpe kampen mot lokale pottforhandlinger i kapittel 4.
8. Framlegg frå Bjørn Olav Tveit, Utdanningsforbundet Hordaland
kriterium for lønsdanning skal løfte fram verdien av kjerneoppgåvene, og såleis
medverke til kvalitet i opplæringa.Kriteria skal byggje på prinsippa i
kompetanselønssystemet og ha legitimitet i vår profesjon. All avlønning skal tilpassast
prinsippa i kompetanselønssystemet.
9. Framlegg frå Bjørn Olav Tveit, Utdanningsforbundet Hordaland
Det skal utarbeidast ein strategi for å avvikle lokale forhandlingar på KS-området
55
Votering:
1. Framlegg 7 frå Steinar Nordlund, Utdanningsforbundet falt med 87 stemmer
2. Framlegg 8 frå Bjørn Olav Tveit, Utdanningsforbundet Hordaland falt med 77 stemmer
3. Prøvevotering på framlegg frå Gunnar Rutle fekk 58 stemmer
4. Framlegg 9 frå Bjørn Olav Tveit falt med 90 stemmer
5. Voteringsmetoden med å stemme prikkpunkt for prikkpunkt falt med 44 stemmer
6. Heile sak 4 Lærarrolla med vedtatte endringar blei vedteke mot 7 stemmer
Vedtak:
Landsmøtet legg gjeldande vedtak frå landsmøtet 2009 i sakane «Verdiar og prinsipp for
Utdanningsforbundet» og «Morgendagens barnehage og skole», til grunn for
Utdanningsforbundet si politikk i neste periode. Punkta under overskrifta «Innsatsområder i
landsmøteperioden» vert revidert/supplert med det som følgjer av vedtak fatta på årets
landsmøte.
4.3 Lærarrolla – kunnskap, utvikling og kvalitet
Utdanningsforbundet skal i komande landsmøteperiode arbeide for:
• at det med utgangspunkt i kravet vårt om lærarutdanning på mastergradnivå, også vert
etablert ei lærardoktorandordning. Det skal leggjast til rette for at lærarar som ønskjer
det, kan søkje om å ta doktorgrad samstundes som dei står i læraryrket, og at dei så
vert verande i barnehage og skule. Målet med ordninga er at ei sterkare kopling
mellom profesjon og forsking skal styrkje kunnskapsgrunnlaget vårt til beste for barn,
unge og vaksne sin leik, utvikling og læring.
• at organisasjonen definerer og bidreg til at det vert utvikla faglege karrierevegar i
barnehage og skule. Karrierevegane skal medverke til å rekruttere og halde på lærarar
i utdanningssektoren og til å fremje kvaliteten i utdanninga ved å stimulere til
kontinuerleg utvikling av yrkesutøvinga, fagleg fordjuping og spesialisering. Faglege
karrierevegar skal utformast slik at dei fremjar samarbeid og erfaringsdeling innanfor
og på tvers av barnehagar og skular. Dei må òg utviklast i samarbeid med statlege og
kommunale styresmakter og sjåast i samanheng med sentralt avtalte løns- og
stillingsstrukturar.
• at det som ledd i styrkinga av kvaliteten i barnehage og skule vert etablert ei nasjonal,
forpliktande ordning som sikrar ulike lærargrupper ei kontinuerleg
profesjonskvalifisering. Ordninga skal utformast med bakgrunn i profesjonen sitt
behov for fagleg utvikling og oppdatering og føreset ei tett involvering av medlemmar
på alle nivå i organisasjonen. Ordninga må bygge på ei solid lærarutdanning, rett og
plikt til rettleiing for nyutdanna lærarar samt rett og plikt til etter- og vidareutdanning.
• at det med utgangspunkt i erfarings- og forskingsbasert kunnskap og dei etiske og
faglege krava som profesjonen sjølv set, vert initiert eit arbeid med å utvikle felles og
overordna kjenneteikn på kvalitet i profesjonen sitt arbeid med leik, læring, utvikling
og danning. Kjenneteikna skal, med utgangspunkt i det breie samfunnsmandatet for
barnehage og skule, fungere som ein meiningsfull rettesnor i utøvinga av yrket, og
som grunnlag for vidare kvalifisering. Dei skal medverke til ei kvalitetssikring av
profesjonen sitt eige arbeid og sjåast i samanheng med dei mange og ulike
rammefaktorane som saman med solid yrkesutøving mogleggjer likeverdig utdanning
av høg kvalitet.
56
4.4 Lærarrolla – styringsstruktur, utdanningsleiing og medråderett
Utdanningsforbundet skal i komande landsmøteperiode arbeide for:
• ein offentleg utdanningssektor der nasjonale standardar i lov og styring av
økonomiske ressursar til utdanning sikrar likeverdig opplæring på tvers av
kommunegrenser. Slike standardar må, i tillegg til å sikre barnehagar og skular
forsvarleg kompetanse gjennom krav til grunnbemanning, lærartettleik, pedagognorm
og leiingsressurs, også innehalde fysiske rammevilkår og eit godt utbygd faglegadministrativt støtteapparat. Det vert arbeidd for at sanksjonar vert brukt som
verkemiddel når tilsyn avdekker at den einskilde styresmakt eller arbeidsgjevar ikkje
følgjer lov og forskrift. Sanksjonane skal handhevast av frittståande
tilsynsstyresmakter.
• å utvikle strategiar for å møte auka privatisering i utdanningssektoren og gje sterkare
signal mot konkurranseutsetting og privatisering av velferdstenester. Barnehageloven
skal utformast etter modell av privatskuleloven slik at alle offentlege tilskot kjem
barna til gode. Finansieringssystemet for barnehagane i offentleg og privat sektor vert
gjennomgått, og det må leggjast til rette for kvalitet, snarare enn innsparing i sektoren.
• at system for kvalitetsvurdering i barnehage og skule omfattar heile breidda i
samfunnsmandatet og støttar opp under profesjonen sitt arbeid. Systema må omfatte
både struktur-, prosess- og resultatkvalitet og tilpassast eigenarten i barnehagar og
skular. Barn og unge si utvikling og danning kan ikkje synleggjerast i tal. Måling av
kvalitet skal ikkje gå på kostnad av dei ressursane som skal prioriterast til sjølve
læringsarbeidet. På kommunalt nivå må styringsinformasjon tilpassast skilnader i
storleik og kompleksitet barnehagar og skular imellom. Bruk av karakterar som del av
vurdering på barnesteget er ikkje til gagn for elevane. Når nasjonale prøver, testar og
kartleggingar i skuleverket skal gje naudsynt informasjon for forsking og styring, er
det tilstrekkelig med eit representativt utval. Kartlegging i barnehagen skal berre skje
dersom pedagogane finn det naudsynt. Byråkratidrivande testing og kartlegging som
middel til marknadsrangering av barnehagar, einskildskular eller kommunar er
uakseptabelt.
• å vidareutvikle undervisningsvurdering med utgangspunkt i profesjonen sine eigne
faglege og etiske krav til yrkesutøving slik at ho kan medverke til refleksjon og
vidareutvikling av yrkesutøvinga hos læraren og medvitet hos elevane om eiga læring.
Vurderinga må følgjast opp av leiar og gje rett til rettleiing og etter- og
vidareutdanning når det er naudsynt.
• at krav om utdanning og praksis som lærar for leiarar i skular og barnehagar må igjen
takast inn i lovverket. I tillegg må det stillast krav om leiarutdanning. Innhaldet i
rektorutdanningane og styrarutdanningane må vektleggje kompetanse i pedagogisk
leiing.
• at finansieringsmodellen for høgare utdanning vert revidert, slik at ein betre sikrar
kvalitet i forsking og undervisning gjennom føreseielege tilhøve og rammevilkår for
vitskapleg tilsette.
• at den tillitsvalde som ressursperson vert akseptert gjennom gode rammer som gjer
medråderetten reell for å oppfylle målsetjingane i hovudavtalen på alle nivå der
avgjerder vert tekne. Kompetansen til dei tillitsvalde skal styrkast i samsvar med nye
oppgåver og auka ansvar og slik at dei, i samarbeid med leiarar, kan utvikle kvaliteten
i dei oppgåvene som skal løysast. Det må òg vurderast om avtaleverket må endrast for
å kunne tilpassast rådande styringsstrukturar og sikre at tillitsvalde på alle nivå har
fulle rettar i drøftingar rundt fagleg-pedagogisk utviklingsarbeid.
57
•
en betydelig økning i forskriftsfestet og avtalefestet minsteressurs til leiing i
barnehage og skole.
4.5 Lærarrolla – løn og arbeidsvilkår
Utdanningsforbundet skal i komande landsmøteperiode arbeide for:
• at dei økonomiske rammene for tarifforhandlingar i offentleg sektor minst skal vere
på tilsvarande nivå som for industrien samla sett (arbeidarar og funksjonærar).
Innanfor dei økonomiske rammene skal lønsutviklinga for yrkesgrupper med høgare
utdanning i offentleg sektor minst vere på linje med lønsutviklinga for tilsvarande
yrkesgrupper i industrien.
• at sentral lønsdanning og kollektive avtalar er berebjelken ved fastsetjing av løns- og
arbeidsvilkår for lærarprofesjonen. Sentralt avtalt lønsnivå basert på utdanning,
kompetanse og ansvar skal sikre god rekruttering av lærarar og leiarar i barnehage og
skule, lærarutdannarar og tilsette i fagleg-administrativt støttesystem i heile landet. I
tariffoppgjera skal ein til vanleg prioritere prosentvise generelle tillegg og
lønsjusteringar for stillingsgrupper. Løns- og stillingssystem må tilpassast behovet for
faglege karrierevegar.
• aktivt å bruke forhandlingsordningane mellom tariffoppgjera for å nå målet om
høgare løn. Gjennom sentrale avtalar må det sikrast at lokale forhandlingar går føre
seg mellom likeverdige partar og er basert på kriterium som er føreseielege og kan
etterprøvast, og som den tilsette kan innrette seg etter. Det må sentralt klargjerast kva
for verkemiddel som kan brukast i den lokale lønsdanninga. Utdanningsforbundet skal
motarbeide uønskte lønsskilnader og lønstillegg basert på resultat- og
prestasjonsvurdering. Kriterium for lønsdanning skal understøtte profesjonsrolla og
yrkeslang profesjonskvalifisering og medverke til kvalitet i barnehage og skule. Målet
skal vere å fremje læraren si faglege og profesjonelle utvikling, profesjonell autonomi
og lærarkollegiet sitt felles ansvar for det heilskapelege samfunnsoppdraget.
• sentrale arbeidstidsavtalar for lærarprofesjonen i heile utdanningssystemet. Avtalane
må sikre eit profesjonelt handlingsrom, vern mot for høg arbeidsbyrde og setje lærarar
og leiarar i stand til å ivareta samfunnsoppdraget og dei profesjonsetiske
forpliktingane. Lærarar må få auka innverknad på organiseringa av arbeidet og kva
arbeidstida skal brukast til, gjennom sentrale avtalar som sikrar tid til blant anna
individuelt for- og etterarbeid, samarbeid, fagleg ajourføring og kompetanseutvikling.
Arbeidstidsavtalane må byggje på at den einskilde arbeidsplass er sikra ressursar
gjennom forskrift og lovverk som står i forhold til talet på barn og elevar og deira
lovfesta krav til opplæring. Vitskapleg tilsette må ha sentral arbeidstidsavtale som
sikrar tid til forsking og undervisning.
• at lov- og avtaleverk som direkte og indirekte regulerer løns- og arbeidsvilkår for
lærarprofesjonen, vert sett i samanheng. Det er derfor behov for eit tillitsskapande,
forpliktande og systematisk samarbeid mellom staten, arbeidsgjevarane og
arbeidstakarorganisasjonane ved utvikling, fastsetjing og praktisering av avtalar om
arbeidstid, kompetanseutvikling, rettleiing av nyutdanna, stillingssystem,
karrierevegar og løn for lærarprofesjonen.
• Rekruttering av gode lærarutdannarar og høgt kvalifisert personale i det faglegadministrative støttesystemet føreset løn som minst svarar til lønsnivået for andre
tilsette med tilsvarande utdanning, kompetanse og ansvar i offentleg sektor.
58
Følgende forslag oversendes sentralstyret:
Forslag frå Ole Hustoft, Utdanningsforbundet Telemark
at all undervisning foregår med pedagoger. I dette arbeidet må målet være å få ned antallet
ufaglærte som driver undervisning, herunder spesialundervisning, og få på plass eit lovverk
som som slår fast at ufaglærte bare kan brukes til tilsyn når det er umulig å få tak i faglærte
vikarer. Lærere skal ikkje drive veiledningstjeneste overfor ufaglærte.
59
Sak 5 Profesjonsetikk i praksis
Dokumenter:
Utsendte landsmøtedokumenter
Framlagte forslag:
1. Fra redaksjonsnemnda
Alt A
Et profesjonsetisk råd etableres. Medlemmene i rådet skal ha profesjonsetisk kompetanse og
bestå av lærerutdannere, lærere og moralfilosofer.
Mandat og sammensetning utredes og legges fram for representantskapet.
Alt B
Mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd utredes i inneværende landsmøteperiode,
og behandles på landsmøte i 2015.
Utdanningsforbundet har vedtatt lærerprofesjonens etiske plattform. Utdanningsforbundet vil
i neste landsmøteperiode ta ansvar for å forvalte og videreutvikle profesjonsetikken sammen
med de andre lærerorganisasjonene. Utdanningsforbundet skal være en pådriver for at
lærerprofesjonens etiske plattform blir tatt i bruk på arbeidsplassene og i lærerutdanningene.
Det avklares hvordan organisasjonen skal bistå medlemmer i etiske dilemmaer de møter i sitt
arbeid i barnehage og skole. Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden
2013–2015 som behandles i representantskapet.
Utdanningsforbundet skal understøtte og videreutvikle profesjonens etikk-kompetanse blant
annet gjennom implementeringen av lærerprofesjonens etiske plattform.
Dette skal gjennomføres ved at:
• alle nivåer i organisasjonen bidrar
• profesjonsetikken inngår i tillitsvalgtsopplæringen
• Utdanningsforbundet samhandler med andre lærerorganisasjoner, Pedagogstudentene,
lærerutdanningene, myndigheter og arbeidsgiver om implementeringen av
lærerprofesjonens etiske plattform.
• lærerprofesjonens etiske plattform revideres i samarbeid med andre lærerorganisasjoner
Utdanningsforbundet vil evaluere tiltakene som gjennomføres i landsmøteperioden.
2. Fra Marit Fulland Danielsen, Utdanningsforbundet Akershus
Linje 236–238
Rådet må bestå av medlemmer med god profesjonsetisk kompetanse. Flertallet må komme fra
profesjonen. Rådet kan uttale seg fritt, prinsipielt og med faglig tyngde.
3. Fra Bjørn Olav Tveit, Utdanningsforbundet Hordaland
Linje 12
styrke profesjonens etikk- og varslingskompetanse og definisjonsmakt i spørsmål knyttet til
forsvarlighet
60
Votering:
1. Prøvevotering. Redaksjonsnemndas forslag alternativ A fikk 97 stemmer og alternativ B
fikk 95 stemmer.
2. Realitetsvotering. Alternativ B ble vedtatt med 100 stemmer
3. Forslag 2 fra Marit Fulland Danielsen falt med 54 stemmer
4. Forlag 3 fra Bjørn Olav Tveit falt med 67 stemmer
5. Redaksjonsnemndas forslag med alternativ B ble vedtatt med 191 stemmer
Vedtak:
Utdanningsforbundet har vedtatt lærerprofesjonens etiske plattform. Utdanningsforbundet vil
i neste landsmøteperiode ta ansvar for å forvalte og videreutvikle profesjonsetikken sammen
med de andre lærerorganisasjonene. Utdanningsforbundet skal være en pådriver for at
lærerprofesjonens etiske plattform blir tatt i bruk på arbeidsplassene og i lærerutdanningene.
Det avklares hvordan organisasjonen skal bistå medlemmer i etiske dilemmaer de møter i sitt
arbeid i barnehage og skole. Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden
2013–2015 som behandles i representantskapet. Utdanningsforbundet skal understøtte og
videreutvikle profesjonens etikkkompetanse blant annet gjennom implementeringen av
lærerprofesjonens etiske plattform.
Dette skal gjennomføres ved at:
•
•
•
•
•
alle nivåer i organisasjonen bidrar
profesjonsetikken inngår i tillitsvalgtsopplæringen
mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd utredes i inneværende
landsmøteperiode, og behandles på landsmøte i 2015.
Utdanningsforbundet samhandler med andre lærerorganisasjoner, Pedagogstudentene,
lærerutdanningene, myndigheter og arbeidsgiver om implementeringen av
lærerprofesjonens etiske plattform.
lærerprofesjonens etiske plattform revideres i samarbeid med andre
lærerorganisasjoner
Utdanningsforbundet vil evaluere tiltakene som gjennomføres i landsmøteperioden.
Oversendes sentralstyret:
Forslag til innspill fra landsmøtet til strategisk plan
Utdanningsforbundet skal arbeide for å
•
•
•
•
•
•
videreutvikle yrkesetikken i lærerutdanningen slik at den fremstår som en tydelig del av
førskolelærer og grunnskolelærerutdanningen
støtte opp om en forsvarlig praksis i barnehage, skole og lærebedrift
videreutvikle kompetanse og bevissthet knyttet til barn og elevers rettigheter
videreutvikle kompetanse og bevissthet knyttet til varslings- og avvikshåndtering
arbeide for at det ukentlig avsettes tid til å ta opp et profesjonsetisk dilemma på alle
arbeidsplasser.
Det kan skoleres egne etikkansvarlige i fylkeslag og lokallag for å støtte og drive fram
etikkarbeidet både regionalt og lokalt.
61
•
•
•
Det kan skoleres egne etikkansvarlige i fylkeslag og lokallag for å støtte og drive fram
etikkarbeidet både regionalt og lokalt.
Det er også en mulighet for på sikt å gjøre forsøk der en oppretter kommunale etiske
komiteer som kan gå inn i vanskelige saker i kommunenes utdanningsinstitusjoner. Slike
komiteer vil ha Lærerprofesjonens etiske plattform som utgangspunkt og grunnlag for sitt
arbeidet.
styrke profesjonens etikk- og varslingskompetanse og definisjonsmakt i spørsmål knyttet
til forsvarlighet på arbeidsplassene, spesielt med tanke på å styrke lærernes kompetanse
til å identifisere og håndtere etiske dilemma knyttet til kritikkverdige rammeforhold
Forslag til innspill til mulig mandat og sammensetning av profesjonsetisk råd.
•
•
•
•
•
Rådet må bestå av medlemmer med god profesjonsetisk kompetanse. Flertallet må
komme fra profesjonen. Rådet kan utale seg fritt, prinsipielt og med faglig tyngde.
Rådet skal opprette samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonene
Stryk: "Foruten å uttale seg prinsipielt i dagsaktuelle saker bør rådet også sette agenda"
Rådet må være autonomt. Det bør ha en så fri stilling som mulig og ikke styres av
Utdanningsforbundets politiske virksomhet, selv om vi påtar oss ansvaret for å opprette
rådet og drive det økonomisk i samarbeid med de andre aktørene innen
utdanningssektoren.
Rådet bør være relativt lite (5–6 medlemmer), med god profesjonsetisk kompetanse. Det
er naturlig å se for seg lærere, lærerutdannere og moralfilosofer som kan uttale seg fritt,
prinsipielt og med faglig tyngde.
62
Sak 6 Utdanning for bærekraftig utvikling
Dokumenter:
Utsendte landsmøtedokumenter
Framlagte forslag:
1. Fra redaksjonsnemnda:
(se vedtak)
2. Fra Rune Olsen, Utdanningsforbundet Vestfold
neste landsmøteperiode vil Utdanningsforbundet særlig legge vekt på arbeidet med
utdanning for bærekraftig utvikling. Målet er at utdanning for bærekraftig utvikling skal
få en sentral plass i utdanningsløpet. Vi vil i dette arbeidet følge opp våre forpliktelser og
formidle verdier og kunnskap om bærekraftig utvikling. Vi vil bistå tillitsvalgte i deres
arbeid og sikre at de har nødvendig kompetanse og verktøy for å kunne bringe temaet opp
i møte med arbeidsgivere og medlemmer. Myndigheter, arbeidsgivere og barnehage- og
skoleeiere må legge forholdene til rette, blant annet gjennom styringsdokumenter,
arbeidstidsordninger, grunn-, etter- og videreutdanning og tilstrekkelige ressurser, slik at
medlemmer kan bidra til å realisere målene om utdanning for bærekraftig utvikling.
3.
Forslag fra Ine-Lill Hjelm Gabrielsen, Utdanningsforbundet Akershus
a) Utdanningsforbundet viderefører sitt engasjement i klima og miljøspørsmål. Sammen
med andre aktører vil vi ta ansvar for å arbeide for et grønnere samfunn. Vi vil bidra
både som yrkesutøvere og ansvarlig samfunnsaktør. Vi vil stille krav til myndigheter,
skole- og barnehageeiere og egen organisasjon om å sikre kunnskap og vilkår som
gjør det mulig å realisere forpliktelsene. I neste landsmøteperiode vil
Utdanningsforbundet særlig legge vekt på arbeidet med utdanning for bærekraftig
utvikling. Målet er at utdanning for bærekraftig utvikling skal få en sentral plass i
utdanningsløpet. Vi vil i dette arbeidet følge opp våre forpliktelser og formidle verdier
og kunnskap om bærekraftig utvikling. Vi vil bistå tillitsvalgte i deres arbeid og sikre
at de har nødvendig kompetanse og verktøy for å kunne bringe temaet opp i møte med
arbeidsgivere og medlemmer.
b) Utdanning for bærekraftig utvikling skal være tema for tillitsvalgte på alle
nivåer i organisasjonen.
Myndigheter, arbeidsgivere og barnehage- og skoleeiere må legge forholdene til rette,
blant annet gjennom styringsdokumenter, arbeidstidsordninger, grunn-, etter- og
videreutdanning og tilstrekkelige ressurser, slik at medlemmer kan bidra til å realisere
målene om utdanning for bærekraftig utvikling.
c) Alle fylkeslag skal bli miljøfyrtårn i kommende landsmøteperiode.
Votering:
1. Forslag 2 fra Rune Olsen falt med 59 stemmer
2. Forslag 3 a) fra Ine-Lill Hjelm Gabrielsen falt med 58 stemmer
3. Forslag 3 b) fra Ine-Lill Hjelm Gabrielsen falt med 26stemmer
4. Forslag 3 c) fra Ine-Lill Hjelm Gabrielsen falt med 18 stemmer
5. Redaksjonsnemnda forslag ble vedtatt mot 1 stemme
63
Vedtak:
Utdanningsforbundet viderefører sitt engasjement i klima og miljøspørsmål. Sammen med
andre aktører vil vi ta ansvar for å arbeide for et grønnere samfunn. Vi vil bidra både som
yrkesutøvere og ansvarlig samfunnsaktør. Vi vil stille krav til myndigheter, skole- og
barnehageeiere om å sikre kunnskap og vilkår som gjør det mulig å realisere forpliktelsene.
I neste landsmøteperiode vil Utdanningsforbundet særlig legge vekt på arbeidet med
utdanning for bærekraftig utvikling. Målet er at utdanning for bærekraftig utvikling skal få en
sentral plass i utdanningsløpet. Vi vil i dette arbeidet følge opp våre forpliktelser og formidle
verdier og kunnskap om bærekraftig utvikling. Vi vil bistå tillitsvalgte i deres arbeid og sikre
at de har nødvendig kompetanse og verktøy for å kunne bringe temaet opp i møte med
arbeidsgivere og medlemmer. Myndigheter, arbeidsgivere og barnehage- og skoleeiere må
legge forholdene til rette, blant annet gjennom styringsdokumenter, arbeidstidsordninger,
grunn-, etter- og videreutdanning og tilstrekkelige ressurser, slik at medlemmer kan bidra til å
realisere målene om utdanning for bærekraftig utvikling.
64
Sak 7 Melding, årsberetning, regnskap
Dokument:
Utsendte landsmøtedokumenter
Sak 7.1 Melding
7.1.1 Melding for perioden 1. august−31.september 2009
Framlagte forslag:
Fra sentralstyret:
(se vedtak)
Votering:
Enstemmig vedtatt
Vedtak
Landsmøtet tar sentralstyrets melding for perioden 1. august−31. desember 2009 til
etterretning.
7.1.2 Melding for perioden 1. januar 2010−31. juli 2012
Framlagte forslag:
Fra sentralstyret:
(se vedtak)
Votering:
Enstemmig vedtatt
Vedtak
Landsmøtet tar sentralstyrets melding for perioden 1. januar 2010–31. juli 2012 til
etterretning.
Sak 7.2 Årsberetning og regnskap
Framlagte forslag:
Fra sentralstyret:
(se vedtak)
Votering:
Enstemmig vedtatt
Vedtak
Landsmøtet tar til etterretning årsberetning og årsregnskap for Utdanningsforbundet med
tilhørende virksomhetsområder for 2009, 2010 og 2011.
65
Uttalelser
Framlagte forslag:
1. Forslag til uttalelse fra Utdanningsforbundet Oslo:
(se vedtak)
Votering:
Enstemmig vedtatt
Vedtak
Utdanningsforbundet kan ikke godta at EØS-avtalen svekker arbeidstakeres faglige
rettigheter
• Utdanningsforbundet kan ikke akseptere at EØS-avtalen griper inn mot norske
tariffavtaler.
• Utdanningsforbundet kan ikke akseptere at EØS-avtalen svekker våre faglige
rettigheter eller den norske arbeidsmiljølovgivning.
• Utdanningsforbundet kan ikke akseptere at EØS-avtalen har bestemmelser som har
fortrinnsrett framfor ILO-konvensjoner som Norge har ratifisert.
• Utdanningsforbundet kan ikke akseptere at nye direktiv og EU-vedtak undergraver
norsk lov- og avtaleverk eller begrenser muligheten til nasjonal lovgiving i
arbeidslivet.
På arbeidslivets område har det de siste årene blitt tydelig at EØS-avtalen har langt større
konsekvenser enn hva partene i arbeidslivet og myndighetene ga uttrykk for da avtalen ble
iverksatt i 1994. Hvilke konsekvenser avtalen kunne få for arbeidslivets spilleregler var et
viktig tema i debatten i forkant av avtaleinngåelsen. EØS-avtalens forsvarere gikk høyt på
banen og ga garantier om at avtalen ikke skulle svekke grunnleggende faglige rettigheter.
Avtalen skulle ikke være til ulempe for fagbevegelsen. På arbeidslivets område skulle fortsatt
norsk lovgivning og forhandlinger mellom partene være avgjørende for avtaler og ordninger
som ble etablert.
I 2012 er virkelighetsbildet endret. Etter 2007 har det kommet fire EU-dommer som har
snudd rettstilstanden til ulempe for fagbevegelsen i EU/EØS. EØS-avtalen bygger på EUtraktatens fire friheter; fri bevegelse av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital samt den frie
etableringsretten. I EU-dommene ser det ut til at EU-domstolen har valgt å sette EUs fire
friheter over organisasjonsfriheten og retten til kollektive aksjoner. Derfor ble svensk
fagbevegelse bøtelagt for å bruke et lovlig middel som blokade for å oppnå tariffavtale med
et utenlandsk firma(Laval-dommen). Derfor fikk en tysk delstat i 2008 en EU-dom mot seg
fordi delstaten krevde at offentlige byggeoppdrag bare kunne tildeles selskaper som betalte
lønninger i samsvar med lokale tariffavtaler(Rüffert-dommen). Kravet delstaten stilte er for
øvrig i samsvar med ILO-konvensjon 94 – en konvensjon bl.a. Norge har ratifisert.
Bestemmelsene fra ILO-94 er i Norge tatt inn i en egen forskrift som regjeringen vedtok i
2008. Illustrerende for endret rettstilstand på arbeidslivsområdet er det at
overvåkningsorganet i EØS, ESA, nå har engasjert seg for å endre den norske forskriften fra
2008. Det er viktig at regjeringen gjør det den kan for å utnytte handlingsrommet innenfor
EØS-avtalen for å motvirke svekking av faglige rettigheter.
66
Det er helt uakseptabelt at ordninger som partene i arbeidslivet har forhandlet seg fram til
eller lovgivende myndighet i de enkelte land har bestemt, blir endret av en domstol hvor
tilpasningen til EUs fire friheter er avgjørende. Svekkingen av faglige rettigheter kommer
også på et tidspunkt hvor europeisk fagbevegelse er under hardt press gjennom utstrakt
kuttpolitikk. Å svekke faglige rettigheter i en situasjon hvor arbeidsløsheten er stor i Europa,
hvor nedskjæringer og sosial dumping er utbredt får alvorlige virkninger med redusert velferd
og økt fattigdom som resultat. I en slik situasjon er det viktig at Norge kan vise at vi
opprettholder de ordningene lovgivende myndigheter har bestemt og arbeidslivets parter har
framforhandlet – at disse bestemmelsene ikke settes til side av EUs markedsfriheter.
Uttalelsen sendes Regjeringen, Stortinget, arbeidsgiversammenslutninger og Unio
1. Fra sentralstyret
(se vedtak)
Votering
Enstemmig vedtatt
Vedtak
Landsmøtet i Utdanningsforbundet vil uttrykke sin helhjertede støtte til de ni streikende
tannhelsesekretærene ved Colosseumklinikken i Trondheim. De ni, som er medlemmer av
YS-forbundet Parat, streiker for å opprette tariffavtale. Bedriften har avvist kravet. Deres
begrunnelse er at innføring av Avtalefestet pensjon blir for dyrt. At bedriften
Colosseumklinikken motsetter seg AFP som en del av tariffavtalen, er helt uakseptabelt.
Også medlemmer av Unio har måttet streike for å oppnå tariffavtale med AFP. Kampen er
avgjørende viktig fordi dere streiker for en grunnleggende faglig rettighet. Landsmøtet gir
derfor de streikende tannhelsesekretærene vår fulle støtte og oppfordrer alle våre medlemmer
til ikke å bruke Colosseumklinikken så lenge kravet ikke er innfridd.
2. Fra sentralstyret
(se vedtak)
Votering:
Enstemmig vedtatt
Vedtak
Utdanningsforbundet krever respekt for faglige rettigheter og menneskerettigheter
Uttalelse fra Utdanningsforbundets landsmøte 5.–8. november 2012
Utdanningsforbundets landsmøte fordømmer arrestasjonen av Mahdi Abu Dheeb og Jalila al
Salman, leder og nestleder i lærerfagforeningen BTA i Bahrain. De ble fengslet da de deltok i
demonstrasjonene som fant sted i arabiske land våren 2011. De er gjentatte ganger blitt
fengslet på nytt etter løslatelse ved kausjon. I fengslingstiden er de blitt utsatt for tortur og
nektet medisinsk hjelp. Den 21.oktober i år ble Mahdi Abu Dheeb dømt til fem år og Jalila al
Salman til et halvt år i fengsel, beskyldt for å ha oppfordret til streik og for oppvigleri mot
myndighetene. Det foreligger ingen bevis for at de har oppfordret til eller har brukt vold.
67
I Tyrkia har prosessene mot tillitsvalgte og aktivister i lærerfagforeningen EGITIM-SEN
pågått i flere år. De får tunge fengselsstraffer og utsettes for psykiske og fysiske krenkelser.
Fagforeningsaktivister har fått reiseforbud, er blitt nektet arbeid i offentlig sektor og har fått
lønnskutt. Tillitsvalgte er blitt nektet å delta i nasjonale og internasjonale fagforeningsmøter.
Lærerorganisasjonen har tatt til orde for alle barns rett til undervisning på eget morsmål, og
dette er trolig bakgrunnen for myndighetenes trakassering. I retten anklages de for å ha bånd
til kurdiske organisasjoner som av tyrkiske myndigheter defineres som terrororganisasjoner.
Det er imidlertid ikke funnet noe bevis for at det eksisterer en slik tilknytning mellom
lærerfagforeningen og reelle eller antatte terrororganisasjoner.
På bakgrunn av disse grove krenkelsene av grunnleggende rettigheter, vil
Utdanningsforbundet rette en henvendelse til myndighetene i Bahrain og Tyrkia der vi
krever
• at forfølgelsen av tillitsvalgte og fagforeningsledere opphører
• at alle fengslede fagforeningsmedlemmer løslates umiddelbart og uten vilkår
• at internasjonale konvensjoner overholdes og at menneske- og
fagforeningsrettigheter respekteres
68
Permisjoner
1. Valgkomiteen, Gunn Marit Haugsbø, Maja Henriette Jensvoll, Åse Løvdal, søker
permisjon mandag 5. november under sak 7 pga. arbeid i valgkomiteen.
2. Pål Heide Kielland, Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag, søker permisjon tirsdag 6.
november fra kl. 17.50–19.00 pga. obligatorisk nettprøve i forbindelse med
videreutdanning
3. Frode Wollberg, Utdanningsforbundet Hordaland søker om permisjon tirsdag 6.
november fra kl. 20.15 og resten av dagen pga. sykdom.
4. Magne Rydland, sentralstyret, søker permisjon tirsdag 6. november fra kl. 20.15–21.00
pga. sykdom.
5. Terje Knutsen, Utdanningsforbundet Nordland søker permisjon tirsdag 6. november fra
kl. 21.00 og ut dagen pga. sykdom.
6. Valgkomiteen, Gunn Marit Haugsbø, Maja Henriette Jensvoll, Åse Løvdal, søker
permisjon onsdag 7. november fra kl. 14.15 pga. arbeid i valgkomiteen.
7. Tove Marie Børresen, sentralstyret, søker permisjon torsdag 8. november pga. begravelse.
8. Merete Lysebo Aass, Utdanningsforbundet Buskerud søker permisjon torsdag 8.
november pga. sykdom
9. Heidi Lindhagen, Utdanningsforbundet Telemark søker permisjon torsdag 8. november
fra kl. 15.00 og ut landsmøtet pga. sykdom.
69