1. No category

Norsk Rheumabulletin
Norsk
revmatologisk forening
Medlemsblad
for Norsk
Revmatologisk Forening • Nummer 3 • 2011
Revmatologisk avdeling ved St. Olavs Hospital
– Universitetssykehuset i Trondheim
Nytt obligatorisk kurs i spesialistutdannelsen
NIOR forener kompetanse på tvers av faggrupper
Norsk
Revmatologisk
Foreningforening
Norsk
revmatologisk
Norsk Rheumabulletin
Medlemsblad for Norsk Revmatologisk Forening
Innhold 3/2011
2
Foreningens kurs – arena med møteplikt
3 Spesialitetskomiteen på anbud
– behov for en utdanningsstrategi i revmatologi?
Utgivelser 2011:
25 mars
17 juni
26 september
18 november
Ansvarlig utgiver
Erik Rødevand
Revmatologisk avdeling
St. Olavs Hospital
Postboks 3250 Sluppen
7006 Trondheim
Telefon: 06800
[email protected]
Redaktør
Erik Rødevand
Revmatologisk avdeling
St. Olavs Hospital
Postboks 3250 Sluppen
7006 Trondheim
Telefon: 06800
[email protected]
Produksjon
Mediahuset i Göteborg AB
Marieholmsgatan 10C
415 02 Göteborg
Sverige
www.mediahuset.se
Tel +46 (0)31-707 19 30
Annonser
Dan Johansson
[email protected]
Olle Lundblad
[email protected]
Design
Peo Göthesson
[email protected]
Trykk
Åkessons Tryckeri AB
Box 148
361 22 Emmaboda
Sverige
www.akessonstryck.se
Distribusjon
Distribueres som posttidning
4 Revmatologisk avdeling ved St. Olavs Hospital
– Universitetssykehuset i Trondheim
9 Metodebok – bør den gjenopplives?
10 Hvor mange overlegestillinger i revmatologi
bør det være i Norge?
12 Benedictes betraktninger
15 Prosjektleder ansatt i Nasjonalt kvalitetsregister
for biologiske legemidler
16 Nytt obligatorisk kurs i spesialistutdannelsen
18 NIOR forener kompetanse på tvers av faggrupper
19 Årets julekurs
20 Ehler Danlos syndrom
– ikke lenger revmatologers ansvar
21
Paul Klees prestasjoner og sykdom stiller spørsmål
angående diagnosen
23
Prestisjepris til revmatolog
24
Revmakalender 2011
Omslagsbild: Havnebilde, Trondheim (Foto: Per Lundblad)
www.legeforeningen.no/id/6162
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
1
Slik leder ser det
Foreningens kurs – arena med møteplikt
Det bør være møteplikt på de faglige kursene foreningen arrangerer
Vårkurset og julekurset (tidligere også høstkurset) har alltid vært en sentral virksomhet for
foreningen. Ansvaret for å godkjenne kursprogrammet har vært lagt til CME-utvalget, mens utarbeidelsen av programmene har vært gjort av
egne komiteer. ”Teknisk arrangør” har gått på
omgang mellom avdelingene.
K
ursene har de siste årene konkurrert med
mange andre gode faglige tilbud, som internasjonale kongresser og arrangementer sponset
av legemiddelindustrien. Styret har med uro registrert synkende deltakelse på foreningens kurs, og
mulige endringer er diskutert, men ikke besluttet.
CME-utvalget og styret har ønsket å avvente de ulike avdelingenes strategier og tiltak når kongresstøtten fra industrien faller bort i 2012. Det må tas høyde
for at forholdet til industrien er ulik ved ulike helseforetak.
Foreningens strategi er å ta høyde for at ingen avdelinger og medlemmer ekskluderes fra deltakelse,
derfor blir kursene også i 2012 arrangert i rammen
av regelverket for Den norske Legeforening. Vår
kurset i 2012 blir arrangert i Kristiansand og julekurset i Tromsø, et møte som også vil markere foreningens 75 år jubileum.
Vil det bli en ny vår for våre egne kurs?
Trolig ikke av seg selv. Styret og CME-utvalget må
trolig bli bedre til å markedsføre kursene i god tid på
forhånd. Omtale av avdelingen som arrangerer årets
julekurs og det faglige programmet kan dere lese om
i dette nummeret av medlemsblad. Det skal bli en
tradisjon å omtale programmet og avdelingen som
2
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
skal arrangere kurset på forhånd. Svenskene gjør det
samme i sitt medlemsblad, noe som har ført til økt
oppslutning.
Styret har tradisjon for å ha et utvidet styremøte
dagen før kurset. De samme har spesialitetskomiteen, de siste årene har de to styrene hatt fellesmøte,
noe som har vært svært nyttig for å samkjøre standpunkter og strategier.
Denne modellen bør utvides, slik at også andre
utvalg samles, gjerne i fellesmøter med styret eller
med hverandre. Kursene bør ikke bare bli en samling
for å høre foredrag, men en arena for fag og fagpolitisk diskusjon og drøftinger, og ikke minst et sted for
å bli kjent med hverandre.
Legeforeningen har nylig myket opp regelverket i
forhold til muligheter for utstillinger i forbindelse
med faglige møter. Legemiddelindustrien er fortsatt
utelukket, men en kan nå ved alle kurs ha utstillinger med f. eks. ustyrprodusenter og organisasjoner.
Styret kan ikke alene skape en ”ny vår”. Vi er avhengige av at medlemmene prioriterer denne arenaen og at avdelingssjefer gjør det samme. Styret
oppfordrer avdelingene i sin planlegging å prioritere både tid og ressurser til at både overleger og LISleger deltar minst en gang i året.
Det bør være møteplikt på de faglige kursene foreningen arrangerer!
Erik Rødevand
Anne Julsrud Haugen
Spesialitetskomiteen på anbud
– behov for en utdanningsstrategi i revmatologi?
Endringene som er varslet i spesialist-
utdanningen skjer raskere enn forventet.
Helsedirektoratet skal allerede i høst overta oppgavene med den formelle godkjenningen av spesialister fra Legeforeningen.
Endringene er en følge av Stortingets vedtak om endring i Helsepersonelloven § 53,
som opphevet muligheten til å delegere
den faktisk godkjenningen til en fagforening. Tross motstand og vektige motargumenter, Legeforeningen tapte slaget.
Stortingets vedtok i tillegg at spesialistutdanningen for leger skal gjennomgås, et
arbeid som visstnok er i gang og som ingen vet utfallet av. For raskt å være handlingsdyktig, vedtok Landstyret i mai 2011
(foregikk samtidig som Eular) å delegere til sentralstyret en fullmakt om raskt å
kunne respondere på utspill fra myndighetene, om nødvendig uten omfattende
høringsrunder i ulike foreningsledd, inkludert i de fagmedisinske foreningene.
Jeg mener dette vedtaket allerede har vist
seg å være til nytte. Den 30. juni la Helsedirektoratet ut på anbud deler av de oppgavene som spesialitetskomiteene i dag
ivaretar, med frist for tilbud innen 23. august. Et listig knepp i en periode hvor de
fleste har behov for å nyte en velfortjent
sommerferie. Likevel har Legeforeningen ambisjoner om å legge inn anbud. Det
viser at å beholde innflytelse på spesialistutdanningen er noe av de viktigste oppgavene som Legeforeningen har, et arbeid
som de fagmedisinske foreningene utøver
med stor dugnadsånd og innsikt. Kollega
baserte kvalitetssikringssystemer er noe
av det mest verdi fulle som er etablert og
noe som må bevares, men også utvikles.
Det er for tidlig å ha en klar formening
om hvordan fremtidens spesialistutdanning blir organisert og om spesialitetskomiteene skal fortsette sitt arbeid. Selv om
mye virker uklart mener styret og spesialitetskomiteen at avdelingsledere og undervisningsansvarlige ved alle avdelingene
må treffes for å diskutere situasjonen og
om mulig legge en strategi for fremtiden.
Spesialistkomiteen og styret inviterer
derfor til et møte om fremtidens utdanning i Trondheim den 23.november –
dagen før julemøtet begynner – for å
diskutere og informere. Innkalling med
program vil bli utsendt. Det gjelder fagets
utdanningsfremtid.
Erik Rødevand
Leder Norsk Revmatologisk Forening
Fremtidens spesialistutdanning
– hvor står vi, hvor går vi?
Møtested: St. Olavs Hospital eller annet sted i Trondheim
Program
10:00
Dagens system for spesialistutdanning av revmatologer – en gjennomgang
Guro og Berthe
10:20
Hva er spesialitetskomiteens oppgaver nå og i fremtiden?
Berthe
10:45
NRF og utdanning – hvilken strategi bør foreningen stå for?
Erik
11:15
Innspill fra Den Norske Legeforening
11:45 LUNSJ
12:45
Foreslåtte endringer i spesialistreglene og sjekklisten for revmatologi - en orientering
Berthe, Espen, Guro
13:30
Diskusjon i plenum
15:00
Oppsummering og konklusjon
Erik med flere
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
3
Revmatologisk avdeling ved St. Olavs Hospital
– Universitetssykehuset i Trondheim
orsk Rheumabulletin er på besøk
i slutten av juni, og er med på et
morgenmøte på avdelingen. Seks
av medarbeiderne på avdelingen er til stede, både leger og sykepleiere.
– Siden det er ferietid nå, er vi ikke fulltallige, forklarer Erik.
På møtet drøftes diagnostikk og behandling for de siste innlagte pasientene, totalt
åtte navn på dagens liste over heldøgnspasienter, noe det blir stadig færre av.
– Produksjonen på poliklinikken har
imidlertid vært en ”all time high” hittil i
år, forklarer Erik etterpå.
– Egentlig er jeg bare ansatt som sjef,
men jeg deltar også noe i det kliniske arbeidet, forteller han.
I tillegg leier de inn stipendiater og
revmatologer som i perioder har andre
oppgaver. Til sammen har de ansatt 20 sykepleiere.
– Totalt er det nesten 300 000 personer
i befolkningsgrunnlaget som vi betjener
som lokalsykehusområde, men vi har også
en god del pasienter fra omkringliggende
områder i Trøndelag og Møre.
– Vi har poliklinikk, dagenhet og seks
sengeplasser. I tillegg til dette, bruker vi pasienthotellet i økende grad, fortsetter Erik.
Lokalene ser meget innbydende og moderne ut. Det var i september 2009 de flyttet inn i nåværende lokaler, etter å ha vært
midlertidig i andre lokaler i 1 år. Enda er
ikke sykehuset helt ferdig, det blir det
først i 2013, da vil også universitetet få det
arealet de trenger.
– Vi er et integrert universitetssykehus, dvs. at universitet har store arealer i
sykehuset, faktisk er tredje etasje i alle de
forskjellige bygningene universitetets lokaler, forklarer Erik.
Flyttet inn høsten 2009
Ved Revmatologisk avdeling arbeider åtte
leger, hvorav fem er overleger og tre er
LIS- leger. I tillegg kommer Erik.
Fornøyd med valg av spesialfelt
Revmatologien er ung i Trondheim. Avdelingen ble opprettet i 1991, før det fantes
det et Revmatismesykehus som tilbød fy-
St. Olavs Hospital i Trondheim har gjennomgått en total fornyelse – det er bygd
et helt nytt sykehus på samme område
som det gamle stod - og prosessen er
ikke ferdig før i 2013. Da vil det siste
bygget stå ferdig.
I 2009 åpnet det nye Bevegelsessenteret hvor Revmatologisk avdeling er lokalisert i fjerde etasje.
Avdelingens sjef er Erik Rødevand –
som også er Norsk revmatologisk Forenings leder.
N
4
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
sioterapi, varme bad og trening.
Erik kom hit som LIS-lege i 1994. Før
det hadde han vært i Ålesund i 2,5 år. At
han valgte nettopp revmatologi som sitt
spesialfelt, tror han selv mest skyldes tilfeldigheter.
– Men jeg må si jeg er fornøyd med det
valget. Jeg liker å følge pasienter over tid
og se hvordan det går med dem. I tillegg
har det vært en fantastisk medisinsk utvikling det siste tiåret – som det har vært
veldig spennende å få være med på, tilføyer han.
Sykepleiere med en mer aktiv rolle
I 1994 var det 18 sengeplasser på avdelingen. I dag er disse altså redusert til seks.
– Det har vært en betydelig ”poliklinisering” og effektivisering i løpet av de årene som har gått. Men både pasienter og
ansatte synes det har vært en god, riktig
og spennende utvikling, konstaterer han.
Erik påpeker at man i dag har like mange polikliniske besøk på et halvt år, som
de hadde under et helt år på midten på begynnelsen av 2000-tallet.
– Det finnes ytterligere en positiv side
ved å arbeide innen revmatologi – og det
er sykepleierne. De har blitt bedre utdannet og spesialiserte, og de har nå en mer
aktiv og mer selvstendig rolle i pasientbehandlingen, påpeker han.
Sykepleiekonsultasjoner
En av disse sykepleierne er Anne Sofie
Magnussen, videreutdannet sykepleier i
revmatologi. Hun har vært ved avdelingen siden 1993.
– Mitt arbeide består nå for en stor del
av selvstendige pasientkonsultasjoner, legemiddelutprøvinger og i tillegg har jeg
selvfølerlig også vanlig poliklinisk arbeid,
sier Anne Sofie.
Hun forklarer at hun i 2005 var med å
gjennomføre en randomisert studie som
inkluderte pasienter som i løpet av to år
ble fulgt av sykepleiere. I ettertid målte
man pasientenes tilfredshet.
– Det viste seg at de var svært fornøyd.
Derfor har vi nå fulgt opp studien ved å
organisere selvstendige sykepleierkonsultasjoner for pasienter med lav sykdomsaktivitet. I dag har vi to sykepleiere med
spesialutdanning – den andre heter Liv
Marie Graffer Bye – som også har egne
konsultasjoner, fortsetter hun. Liv Marit
har også videreutdanning som sykepleier
i revmatologi, en kvalifikasjon som avdelingsleder krever for sykepleiere som har
selvstendige konsultasjoner.
– Under disse konsultasjonene gjør pasienten selvrapportering på GTI, sjekker
blodprøver, tar urinprøve og sjekker status
på leddene. Vi bruker GTI aktivt i forhold
til å bruke sammensatte ukommemål etter treat to target prinsippene. I tillegg har
vi en generell samtale med pasienten. – Vi
har laget egne prosedyrer for slike konsultasjoner, som er til stor hjelp. En svært
viktig del av dette arbeidet er at vi gir etterspurt informasjon til pasientene, påpeker Anne Sofie.
– En annen viktig oppgave er at vi kan
spørre hvordan de har det – og har tid til
å lytte til pasientene. De blir ofte veldig
åpne når de snakker med oss.
Bli kjent med pasienten
Anne Sofie og Liv Mari har to faste dager i uken hvor de utfører konsultasjoner.
Normalt har de ca. 20 konsultasjoner per
uke, samt eventuelt noen i tillegg og ved
behov utfører vi også konsultasjoner i løpet av de andre dagene.
– Vi avtaler også en ny kontroll, og sender resultatet av konsultasjonen til både
pasienten og deres fastlege, Erik kontrollerer, veileder og signerer for oss.
Anne Sofie forteller at pasientene synes
denne sykepleierkonsultasjonen fungerer
svært bra.
- Vi liker også å arbeide med dette, da man
blir godt kjent med pasienten. Ved behov avtaler jeg naturligvis også tid hos legen.
Studier for å følge og dokumentere resultatene
Revmatologisk avdeling ved St. Olavs Hospital ble deltaker i NOR-DMARD studien
i 2002.
– Studien startet på Diakonhjemmet sykehus i 2000, og i dag er det totalt fem sentre som deltar. De tre andre er Drammen,
Lillehammer og Tromsø. Vi inkluderer pasienter som starter med DMARDs og biologiske legemiddel. Til dags dato har vi
registrert ca. 1.800 pasienter. Studien pågår fortsatt, sier Anne Sofie.
Hun legger til at hun synes det er interessant å jobbe med studien, fordi det gir
henne mulighet til bedre oppfølging av pasientens sykdomsutvikling – i tillegg til at
sykdomsutviklingen blir nøye dokumentert.
Siri Darre er en av de to ergoterapeutene som jobber ved Revmatologisk avdeling. Vi treffer henne i poliklinikkområdet
som ligger i første etasje i Bevegelsessenteret.
– Vi jobber med alt fra å lindre smerter
til å finne praktiske løsninger på problemer i hverdagen for pasientene. Slik beskriver Siri ergoterapeutenes aktivitet.
Hjelpemiddel er ikke stigmatiserende
Siri har nylig vært med på å publisere en
studie om effekten av hjelpemiddel ved
håndartrose. Det er en randomisert, kontrollert studie som ble publisert i Annals of
Rheumatic Diseases i juni 2011.
– Det er et samarbeid med ergoterapeuter på Diakonhjemmet og St. Olavs universitetssykehus, og som har funnet sted
mellom 2008 og 2009, forklarer Siri.
Hun forteller at man har inkludert 70
pasienter fordelt på to grupper – en gruppe ble tilfeldig trukket ut til ergonomiske
råd og håndøvelser. Den andre gruppen
ble også tilfeldig trukket ut til dette, men
fikk i tillegg også hjelpemiddel – tekniske
sådanne, samt støttebandasjer.
Sistnevnte gruppe viste seg i studien å
klare de daglige oppgavene bedre, og var
mer fornøyd med behandlingen.
– Det viste seg at de ikke hadde noen
problemer med å bruke de hjelpemiddel
de hadde fått utdelt – de så ikke på seg selv
som stigmatiserte, eller mer syke. Dette
i sin tur bør føre til en økt bruk av disse
hjelpmidlene slik at pasientene fungerer
bedre i hverdagen, slår Siri fast.
Alltid positive til å prøve noe nytt
Siri setter pris på at det i gjennomsnitt
passerer rundt 30 pasienter per uke på ergoterapeutenes mottak.
Erik Rødevand
Anne Sofie Magnussen
�
Siri Darre
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
5
Adaisteinn Odinsson, ortoped, tillsammans med Alvhilde Dhainaut.
– Vi møter både med polikliniske pasienter, samt innlagte pasienter. I tillegg får
vi pasienter med håndartrose fra ortopedi,
forteller hun videre.
Revmatologisk avdeling har håndartrosepoliklinikk en gang hver måned.
Nyhenviste pasienter med antatt håndartrose møter lege, ergoterapeut og farmasøyt samme dag.
– I samarbeid med Revmatikerforbundet har vi laget en informasjonsbrosjyre
angående håndartrose. I den har vi blant
annet samlet en rekke praktiske tips og erfaringer fra pasienter med sykdommen.
Pasientene ved håndartrosepoliklinikken blir systematisk registrert i en klinisk
database – Go Treat IT (GTI) – som ble
etablert i forbindelse med at håndartrosepoliklinikken ble opprettet ved årsskiftet
2010/11. Databasen er utviklet av professor ved NTNU Glenn Haugeberg.
– Her på St. Olavs Hospital har vi dyktige revmatologer som det er lett å samarbeide med – de er alltid positive til å prøve
noe nytt, noe også pasientene ofte er fornøyd med, oppsummerer Siri.
Forskningssamarbeid med ortopeder
Professor Haugeberg er også veileder for
Alvhilde Dhainaut som er stipendiat og
tidligere LIS-lege på Revmatologisk avdeling. Avhilde studerer osteoporose.
– Det er et samarbeid mellom revmatologi, ortopedi og laboratoriefag – vi utfyller hverandre godt, mener hun.
Alvhilde er inne på sitt andre år som stipendiat. Hun begynte som LIS i 2003, og
hun har også arbeidet som undervisningslektor siden da.
6
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
– Jeg liker å ha flere ben å stå på, og å gå
i dybden i enkelte spørsmål. Det er et privilegium for meg at jeg kan få gjøre det!
Hun påpeker at det er en stor fordel
med å jobbe ved St. Olavs Hospital: Her får
Alvhilde mulighet til både å jobbe klinisk og i tillegg engasjere meg i forskning.
Hun mener det er først og fremst Erik Rødevand sin fortjeneste.
– Som sjef har han en holdning som gjør
at det er mulig – han setter av tid til forskning og sørger for at man får gå kurs, presiserer hun.
For tiden studerer Avhilde om det finnes noen sammenheng mellom bentetthet
og alvorlighetsgraden av håndleddsbrudd.
Dette foregår i samarbeid med ortopeder.
– Det er første gang jeg samarbeider
med dem, og det går veldig bra, konstaterer hun.
Forskning på informasjonssystem
Arild Faxvaag er overlege på Revmatologisk avdeling. Der jobber han klinisk en
gang i uken – de resterende fire dagene
jobber han med forskning og undervisning. Arild er førsteamanuensis på det medisinske fakultet ved NTNU.
Han er også leder for Norsk senter for
elektronisk pasientjournal (NSEP), som
har sitt hovedkontor ved NTNU/ St. Olavs
Hospital. Senteret er et tverrfaglig forskingssenter som er en sammenslåing av
medisinsk forskning og IKT – forskere og
personer med organisatorisk og humanistisk kompetanse. Prosjektet startet i 2004.
- Min forskning fokuserer på informasjonssystemene i spesialisthelsetjenesten,
og på nytten av fagspesifikke system som
Arild Faxvaag
for eksempel registre – så vel som ulempen
med disse, forteller Arild.
I tillegg underviser han studenter –
både om revmatologi og medisinsk informasjonsbehandling – på alle nivåer.
Synergier mellom klinikk og akademi
Arild begynte å forske på kommunikasjon
allerede når han var stipendiat.
– Den gangen dreide det seg om kommunikasjon mellom lymfocytter, men i
dag dreier det seg om kommunikasjon
mellom leger, fortsetter han.
Interessen kom når han jobbet klinisk.
Han innså at nettopp kommunikasjonen
mellom helsepersonell – spesielt hvis IKT
var involvert – var et stort problem.
Klinikken og akademiet var åpenbart
to forskjellige verdener, men det finnes
synergier som er ganske betydningsfulle.
På datamaskinene demonstrerer Arild
hvordan han, ved hjelp av de system han
arbeider med akademisk, også holder seg
oppdatert på hva som skjer innen det kliniske området. Mange av systemene er
fokusert på å finne fram til rask beslutningsstøtte.
– Det går derfor ganske bra å kombinere arbeidet i klinikken med det akademiske
miljøet. Og det avhenger i stor grad av at jeg
også her en forstående sjef, avslutter Arild.
Kan ofte gi beroligende beskjed
Senter for svangerskap og revmatisk sykdom er knyttet til Revmatologisk avdeling
ved St. Olavs Hospital.
– Vi fungerer i dag som et uoffisielt nasjonalt kompetansesenter – senere i år
håper vi på å bli offisielt, forklarer Bente
Bente Jakobsen
Berit Grandaunet
Solveig Andersen
Jacobsen. Hun er sykepleier og en av de
ansvarlige for senteret.
Hun forteller at både pasienter og helsepersonell tar kontakt med senteret.
– Pasientene kan også ta direkte kontakt
med oss – via e-post eller telefon, fortsetter hun.
Bente forteller de vil at mor tar kontakt
med dem allerede før svangerskapet, slik at
det kan planlegges – for så å ha en rolig sykdomsperiode når svangerskapet er i gang.
– Svært mange av de spørsmålene vi
får dreier seg om legemidlenes virkning
på fosteret. Det vi kan gjøre er å ta fram
den informasjon som finnes, og sørge for
at den er oppdatert. Vi kan i de aller fleste
tilfellene gi beroligende beskjed – til både
mødre og helsepersonell.
– Sykdommen påvirker graviditeten, og
graviditeten påvirker sykdommen. Det vi
kan hjelpe til med er å gi råd underveis,
fortsetter Bente.
– Vi har også pasienter som vi følger her
på Revmatologisk avdeling. Vi treffer mellom 10 og 15 pasienter per uke, sier Bente.
derfor alltid en farmasøyt der.
– Vi forsøker å snakke med alle pasienter på sengeavdelingen så tidlig som mulig
– helst innen ett døgn. Da gjør vi et systematisk legemiddelintervju – etter en utarbeidet prosedyre, sier Solveig.
Målet er å sikre at legens foreskrevne
medisiner til pasienten blir tatt i riktige
doser.
– Alle legemiddelgrupper gjennomgås
– for eksempel hjerte, mage- og eventuelle sovetabletter. Det kan bli en lang liste
– faktisk er det en komplett legemiddelanamnese vi gjennomfører. Vi spør også om
pasienten opplever noen bivirkninger.
Database gir grunnlag for forskning
Senteret har en forskningsdatabase for
svangerskap og revmatiske sykdommer
– REVNATUS – som ble opprettet i 2006.
Den registrerer informasjon fra hele landet og det er totalt åtte sykehus som innrapporterer data. Det burde ha vært alle
landets avdelinger.
– Det betyr at vi har et godt grunnlag for
forskning på dette området, og det er flere
forskningsprosjekt på gang i dag.
Bente påpeker at de har en egen hjemmeside – www.revma.org – hvor de publiserer innformasjon. Innformasjonen er
også samlet i en brosjyre som man kan bestille via deres hjemmeside.
Nye funn fra forskergruppe
Berit Grandaunet er spesialist i revmatologi og stipendiat ved det medisinske fakultet. I tillegg er Berit sekretær i NRF
siden ett og et halvt år tilbake. Også Berit
jobber klinisk 20 % og den resterende tiden benytter hun til forskning.
– Jeg forsker på hvordan inflammasjon
påvirker bein – hvordan forskjellige cytokiner påvirker beinceller, forteller hun.
Tidligere i år publiserte Berit en artikkel i Arthritis and Rheumatism hvor hun
viser at pasienter med høy hepatocyttvekstfaktor fikk mer beinødeleggelse,
vurdert etter Sharp-score og en oppfølging etter 10 år.
– Jeg hadde veldig lyst til å forske mer
basalt, og muligheten kom via en annen
forskergruppe her på St. Olavs Hospital. De hadde kommet over nye funn som
trengte å bli testet i et revmatologisk perspektiv, forteller Berit.
Hun konstaterer at hun trives meget
godt med den variasjon hun får ved å bytte mellom å jobbe i klinikken og med forskning.
Legemiddelanamnese
Inne på sengeavdelingen treffer vi Solveig
Andersen som er cand. pharm. Hun jobber 30 % på Revmatologisk avdeling. Den
resterende tiden jobber hun på Sykehusapoteket. Til sammen er det tre farmasøyter som deler på arbeidsoppgavene, og er
på avdelingen to uker av gangen. Så det er
Gjør god nytte
Når denne gjennomgangen er fullført, ser
vi etter interaksjoner, samt om det finnes
spesielle medisiner som krever overvåking. Vi sjekker også om de eldste pasientene bruker medisiner som er passende
for deres alder.
Etterpå sjekker vi nyre- og leverfunksjon, og tilpasser deres medisiner i forhold
til nasjonale retningslinjer. Vi finner ofte
ut at det er behov for å diskutere legemiddelbruken til mange av våre pasienter, forklarer Solveig.
Jeg synes vi gjør god nytte for oss her på
avdelingen – og vi blir godt mottatt av de
andre ansatte, sier hun.
Utviklingen har gått mot mer arbeid
På sengeavdelingen arbeider sykepleierne Åshild Monsø og Bente Bolstad. Det er
nesten alltid fullbelagt her, sier de.
– Vi tar hånd om pasientene som er inne
til undersøkelse, forteller Bente.
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
7
Åshild Monsö och Bente Bolstad
– Dette innebærer ofte mange prøver og
undersøkelser av forskjellige slag. Det er
veldig stor forskjell fra pasient til pasient.
Det er også vi som avgjør hvilke pasienter
som skal ligge her, og hvilke pasienter som
skal ligge på pasienthotellet, sier Åshild.
Hun påpeker at de pasientene som ligger på pasienthotellet også regnes om innlagte.
Ettersom antall sengeplasser har blitt
redusert, har det fått den konsekvensen at
det er de aller sykeste pasientene som ligger på sengeenheten.
– Dette fører til mer arbeid for oss. I tillegg er det et stort antall pasienter, og dagens krav til dokumentasjon er større enn
før, fortsetter Bente.
Men de er begge enige om at det er interessant og morsomt å jobbe her.
– Det er mange sykepleiere som har
jobbet her lenge. Selv har jeg vært her i ti
år, og Bente har vært her i åtte år. Det betyr at vi kjenner hverandre godt, og jobber
meget godt sammen, sier Åshild.
Revmatologer er vant med komplekse
problemstillinger
Oskar Angenete er radiolog på avdelingen
for muskelrelatert radiologi i Avdeling for
Bildediagnostikk. Opprinnelig kommer
Oskar fra Sverige. Han kom til St. Olavs
Hospital i 2010.
– Vi samler den informasjonen vi får fra
klinikerne. Vi forsøker siden å avbilde sykdommen de misstenker, forklarer han.
– Revmatologer er generelt ganske gode
på dette – de er vant med pasienter med
komplekse problemstillinger, legger han
til.
8
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
Oskar Angenete
Etter å ha analysert bildene, lager Oskar en skriftlig analyse som helst skal ende
opp i en konklusjon. Det sistnevnte kan
ofte være ganske vanskelig.
– Om en person stiller en diagnose, har
den en tendens til å bli stående. Det jeg
ser, er jo kun et øyeblikksbilde av pasienten. Derfor har jeg og klinikeren, som har
et mer sammensatt bilde av pasienten, et
felles møte hvis noe er uklart. I tillegg har
vi faste møter 2 ganger pr. uke.
Faglige utfordringer er stimulerende
Oskar mener at begge spesialitetene har
utbytte av disse møtene.
– Det er en verdifull måte å lære hverandre å kjenne.
Radiologien i Trondheim er presset,
og man mister spesialister. Det fører til et
visst tidspress angående disse møtene –
det er jo to legers arbeidstid som blir avsatt til dette, påpeker han.
Men uansett så trives han meget godt.
– Jeg trives sosialt her i Trondheim, og
jeg får faglige utfordringer som betyr at
det er intellektuelt stimulerende å jobbe
her. Før dette jobbet jeg på et fylkessykehus
i Sverige, og der var et mer begrenset omfang på de sykdommene jeg møter på her.
Etterlyser mer strukturert utdannelse
Vivi Bekkeheim er en overlege som jobber
i full stilling ved Revmatologisk avdeling.
Hun er spesielt interessert i ultralyd.
Vivi Bakkeheim
– Teknikken åpner muligheter for diagnostikk og behandling, og har blitt forbedret med tanke på vår spesialitet. Det
handler om høyfrekvente signal og doppler-funksjon, sier Vivi.
Hun ser flere fordeler med ultralyd,
sammenlignet med MR.
– Ultralyd er tilgjengelig der og da,
dessuten kan man berøre de områdene
man undersøker for å undersøke dynamikken – og man behøver heller ingen
kontrast, påpeker hun.
Men det tar lang tid før man lærer seg
å beherske denne teknikken. Vivi mener
man trenger en mer strukturert opplæring
i forbindelse med ultralydundersøkelser i
Norge.
I dag skjer dette mest på eget initiativ.
–Her ser jeg en fremtidig oppgave for
NRF: Å formalisere, strukturere og gi muligheten til å få en mer formell kompetanse i fremtiden. Det er jo dette som nå skjer
med radiologene.
Vivi utfører mellom 30 og 40 undersøkelser i uken, og hun analyserer bildene selv. En fordel hun trekker frem er at
hun om nødvendig kan vise pasienten at
det ikke er noe galt – inflammasjon eller
lignende – i leddene.
– Vi har meget godt utstyr, såkalte highend maskiner. Vi var de aller første i Norge som gikk til innkjøp av slike maskiner.
Men i dag har flere sykehus fulgt etter. De
er kostbare – men de tar fantastiske bilder,
avslutter Vivi.
Årets julemøte
To ganger i året arrangerer NRF et kurs
– vårkurset og julemøtet. Oppgaven med
å arrangere disse kursene går på omgang
mellom landets forskjellige revmatologiske avdelinger. I år er det St. Olavs Revmatologiske avdeling som fungerer som vert
for møtet.
– Det er vi fram imot, og vi håper på
godt oppmøte, sier Erik.
Kurskomiteen i NRF, som består ev Erik
selv, Guro Goll fra Oslo og Marit Seip fra
Tromsø, er ansvarlige for selve programmet. NRFs plan er at alle sider av spesialiteten skal dekkes av et kurs i løpet av en
tidsperiode på ti år.
– I år er temaet Ikke farmakologisk behandling av revmatiske sykdommer. Det
har vi ikke hatt i løpet av de siste ti årene,
forklarer Erik.
Han påpeker at ikke-farmakologisk behandling fortsatt er en viktig del av behandlingen av revmatologiske pasienter.
– Men det har kommet litt i skyggen av
den rent medisinske utviklingen.
Det har imidlertid kommet en hel del
ny forskning på dette området som det er
verdt å ta del i.
– For eksempel klimabehandling og
behandlingsreiser. Yndis Strumse og Karin Forseth kommer til å presentere nye
resultater.
(Programmet presenteres i sin helhet et
annet sted i dette nummeret.)
Erik kan også avsløre at det sosiale programmet vil inneholde musikk og dans.
– I tillegg har hotellet vi skal være på et
flott spa-anlegg. Programmet er lagt opp
slik at man også skal få tid til litt nytelse,
legger han til.
Per Lundblad
Metodebok – bør den gjenopplives?
For en del år siden brukte mange engasjerte medlemmer mye
tid på å utarbeide og vedlikeholde foreningens metodebok. Etter
hvert var det vanskelig å holde den oppdatert og nåværende styre
besluttet for noen år siden å avvikle den og gjøre den utilgjengelig via hjemmesiden. Fortsatt kan en ved Google-søk få treff,
men altså bare til en ikke-fungerende lenke. Mange avdelinger
har utarbeidet sine egne prosedyrer og metodebøker, bruker Best
Practice, Up To Date eller andre kilder.
Over 90 % av allmennlegene i Norge, Danmark og etter hvert i
Sverige bruker Norsk elektronisk legehåndbok (NEL), som inntil nylig var tilgjengelig via Helsebiblioteket. Den har mye nyttig
informasjon om revmatiske sykdommer, men ingen fagspesifikke
prosedyrer for spesialister.
Det har nevrologene gjort noe med. De har i samarbeid med
NEL utviklet den elektroniske prosedyreboken Nevro-NEL. Et
Google-søk med termen Nevro-NEL eller gå inn på www.nevro.
legehandboka.no/sykdommer/ så kan du teste en metodebok av
god kvalitet med strålende design og stor grad av brukervennlighet.
Bør foreningen igjen lage en metodebok og et system for å hol-
de den oppdatert?
Mange vil mene at det er for mye arbeid og for liten nytte – informasjonen kan en finne like lett i andre kilder.
Det er ikke lenger å forvente at arbeidet kan gjøres bare på
”dugnad”. Det finnes imidlertid muligheter til å søke midler for
at noen kan frikjøpes til et slikt arbeid.
Nevrologene fikk midler fra Legeforeningens fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, det kan muligens også vår
forening oppnå.
Styret har i flere møte diskutert mulighetene for å ”gjenopplive” metodeboken. Vi har også vært i kontakt med NEL, som kan
være behjelpelig med den tekniske løsningen.
Styret ønsker respons på tanken om at det bør lages en ny
metodebok. Hvis det foreligger et ønske og behov, bør arbeidet
honoreres økonomisk. Hvis noen er interessert vil styret søke
midler fra Legeforeningens fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet og sørge for at frikjøp fra ordinær jobb blir mulig.
Tar noen utfordringen?
Erik Rødevand
Leder Norsk Revmatologisk Forening
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
9
Hvor mange overlegestillinger i revmatologi
bør det være i Norge?
Mange avdelinger klager over vedvarende
kapasitetsproblemer med lange ventelister, fristbrudd og overskredet ventetid for
oppfølgingsbesøk. Norsk Revmatikerforbund klager på vegne av sine medlemmer
og pasienter generelt klager på lang ventetid for førstegangsundersøkelser og oppfølgingsbesøk. En rask titt på siden – Fritt
sykehusvalg – viser lange og svært variable ventetider – fra minimum 20 uker til
100 uker for revmatologisk utredning, noe
som tyder på at tilbudet ikke er likeverdig
i hele landet. Politikernes og befolkningens krav om rask vurdering når sykdom
oppstår, er langt fra å bli oppfylt i dagens
situasjon. Denne skjevheten bør bli et politisk ansvar og ikke bare overlates til fagmiljøet å gjøre noen med. Det fleste av oss
vet jo også at bak lange ventelister skjuler
det seg som oftest overarbeidete og til dels
frustrerte leger som stadig pålegges mer
arbeid uten at dette samtidig medfører
mer tilgjengelig legetid, noe som i praksis
betyr flere legestillinger.
Norsk Revmatikerforbund har i møter
med Stortingspolitikerne konfrontert dem
med situasjonen og den avmakt og fortvilelse mange av deres medlemmer føler
i forhold til å få vurdert sine symptomer
raskt og effektivt. Responsen de har fått er
– hvor mange flere revmatologer er det behov for – 10 eller 100? Det er ikke lett å gi
et riktig svar. Styret har likevel tatt utfordringen og har laget en enkel modell som
vi mener illustrerer behovet.
Svensk revmatologisk forening har nylig
presentert det svenske behovet for revmatologer. De har også beregnet behovet for
de kommende årene i relasjon til utdanningskapasiteten, frafall med pensjonering og tjenestegjøringsgrad dvs. hvor stor
andel av arbeidstiden som brukes innen
faget. De har beregnet at det er behov for
minst 285 heltidsspesialister for 9.5 millioner innbyggere. Omregnet til Norge har
vi behov for minimum 150 – 170 revmatologer.
10
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
I sommer arrangerte Svensk revmatologisk Forening og Svensk Revmatikerforbund et viktig seminar med svenske
politikere og helsebyråkrater som belyste
mange sider ved svensk revmatologi, også
behovet for spesialister. På www.saco.se
eller http://www.svenskreumatologi.se
(Almedalsveckan) kan dere høre en times
opptak med interessante presentasjoner
og diskusjoner fra seminaret, det meste
relevant for norske forhold.
” For å dekke det fremtidige
behovet må det utdannes 25
nye spesialister pr år til 2020. ”
Hvordan har de så kommet frem til dette antallet? For revmatologisk service på
lokalsykehusnivå er det forutsatt et behov for 1 spesialist pr 40 000 innbyggere
og for service på regionsnivå 1 spesialist
pr 150 000 innbyggere - til sammen 285
spesialister. Korrigert for at bare 69 % av
arbeidstiden brukes til revmatologisk service er behovet 413 godkjente spesialister.
For å dekke det fremtidige behovet må det
utdannes 25 nye spesialister pr år til 2020.
Sverige har i dag 94 utdanningsstillinger
(ST = LIS-stillinger). Siden 2000 utdannes
det i snitt 14 nye revmatologer årlig, som
ikke er tilstrekkelig for å dekke behovet
Hvordan er situasjonen i Norge? Nasjonalt råd for spesialistutdanning og legefordeling har den offisielle oversikten over
antall stillinger for spesialister og LISleger. Opplysningene som ligger til grunn
for beregningene i denne oversikten er
hentet fra avdelingenes årlige innrapportering av utdanningsvirksomheten til Legeforeningen.
Samme tankegang som i Sverige er lagt
til grunn for beregningene i tabellen un-
der. Ved de fleste avdelinger har hver overlege ansvaret for mye mer enn 40 000
pasienter. Tabellen viser også at det er store ulikheter mellom avdelingene, noe som
neppe kan tilfredsstille kravene til likeverdige helsetjenester for revmatiske pasienter i alle deler av landet. Det bør være et
politisk problem som det bør pålegges de
regionale helseforetak å løse. Tabellen viser også at antallet LIS-stillinger er ulikt
fordelt. Ved noen Gruppe 1 / universitetsavdelinger er det også forholdsvis mange
LIS-stillinger.
Dersom en antar at en overlege pr
40 000 innbygger er et minimumsnivå,
så er det behov for over 30 nye stillinger
umiddelbart. En bedre legefordeling enn i
dag er nødvendig for å oppnå et likeverdig
behandlingstilbud på et tilfredsstillende
nivå over hele landet. Likevel er det også
behov for en styrket service på regionsnivå for å drive fagutvikling, forskning og for
å ta seg av de mest kompliserte pasientene.
Hvordan bør Norsk revmatologisk forening jobbe med utfordringen? Den nylig
vedtatte strategiplanen for perioden 201115 har formuleringer om at styret skal jobbe for flere stillinger og en mer likeverdig
kapasitet ved landets avdelinger. Dette blir
den viktigste ” politiske saken” for styret
de kommende årene.
Modellen som presenteres blir viktig å
formidle til alle som har myndighet til å
opprette legestillinger. For ledelsen ved de
enkelte avdelinger håper vi den kan være
til hjelp for å overbevise direktører og andre beslutningstakere i styringslinjen om
at faget er underbemannet, pasientene
frustrerte over lange ventetider og tilbudet på revmatologiske spesialisthelsetjenester ujevnt fordelt.
Likeverdige helsetjenester er politikernes ansvar, men i en foretaksstruktur
hvor myndigheten til å bestemme og fordele ressurser er overlatt til direktører,
byråkrater og styrer, synes det som om
fordeling av legestillinger gjøres mer etter støynivå enn objektive kriterier.
Modell - estimert behov for revmatologer i Norge
Sykehus
Fylkesvis antall
innbyggere
Antall overlegestillinger i dag
Behov for overlege-stillinger
Differanse
( mangel)
Antall LISstillinger
Innbygger pr.
overlege
Betanien
402890
6
10
4
3
67148
Diakonhjemmet
599230
8
14
6
7
74903
Førde
107742
3
3
0
2
35914
Haukeland
484240
10
12
2
4
48424
Bodø
237280
4
6
2
3
59320
Rikshospitalet1
411012
9
10
1
6
45668
Martina Hansen
545863
6
13
7
3
90997
Drammen
261110
4
7
3
2
65277
Lillehammer
186087
7
5
0
4
26583
St. Olavs
294066
5
8
3
3
58813
Kongsvinger
191622
4
4
0
1
47905
Levanger
132140
3
3
0
3
44046
Østfold
274827
6
7
1
2
45804
Kristiansand
282456
7
7
0
4
40350
Tromsø
230970
7
6
0
6
32995
Ålesund
253904
4
7
3
2
63476
Haugesund
436087
87217
Universitets/regionale funksjoner
– hele landet
5000000
Totalt behov for
overlegestillinger
5
11
6
5
99
133
34
61
33
33
77
1
For Rikshospitalet er følgende beregning lagt til grunn. Hele befolkningen i Helse- Sør-Øst er 2,7 millioner.
Avdelingen er spesialisert på bindevevssykdommer, noe som antas å utgjøre en andel på 15 % av alle med inflammatoriske
sykdommer. Det derfor beregnet et befolkningstall på 411012 til grunn som avdelingens befolkningsunderlag.
Modellen er ikke justert for ulike driftsformer, vaktordninger, pasientkategorier, praktiserende spesialister eller andre forhold og
gjør heller ikke krav på å være komplett kvalitetssikret.
Styret må derfor skape allianser. En alliansepartner er Norsk Revmatikerforbund
som regelmessig har møter med politikere
og byråkrater. Det er pasientene, som de
arbeider for bedre tjenester til, som lider
under kapasitetsmangelen og som vil nyte
godt av flere revmatologer ved landets avdelinger.
Generelt må vi også jobbe for at muskel- og skjellettsykdommer får høyere status, noe som oftest betyr økte ressurser.
Omfanget av lidelsene er meget stort og
sykdomsgruppen bidrar betydelig til sykefravær og uførhet, hvilket burde tale for at
faget prioriteres fremover. Det vil ikke bli
lett, da fagområder som kreft- og hjertesykdommer får større offentlig oppmerk-
somhet. Samhandlingsreformen skal også
begrense antallet stillinger i sykehus, noe
som heller ikke medfører at retningen på
ressurstilførselen peker mot vårt fag.
Vi må jobbe for å etablere bedre kontakt
med myndigheter og politikere. Kanskje
kan vi lære noe av svenskene. Den første
uka i juli hvert år (Almedalsuka) samles
svenske politikere for å diskutere framtiden. De inviterer interesseorganisasjoner
for å få informasjon om viktige samfunnsforhold. Svensk revmatologisk forening
var invitert i år for å formidle de betydelige framskrittene som er skjedd i behandlingen av revmatiske sykdommer,
men også for å formidle behovene for
fremtiden, blant annet behovet for flere
revmatologer. En debattartikkel i Dagens
Næringsliv den 16. juli etterlyser et slikt
arrangement i Norge, men det må vi nok
vente en stund på.
Til en slik mulighet eventuelt blir en realitet, vil styrets mest prioriterte sak være
å skaffe flere stillinger for revmatologer
ved landets avdelinger. Får å få det til må
alle gode krefter realiseres, først å fremst
ved å utvikle gode argumenter.
Erik Rødevand
Leder Norsk Revmatologisk Forening
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
11
Benedictes betraktninger
Benedicte er YlFs representant i foreningens styre og har mange
sterke meninger i styremøtene, et styre som er overrepresentert
av voksne kvinner og menn. Sjølv om foreningen har flere kvinner
enn menn som medlemmer, er kvinneandelen i styret bare 43 %.
For å styrke Ylf sin posisjon vedtok det ekstraordinære årsmøtet i
Skien en vedtektsendring som reserverer en plass for YlF i styret.
Så kvinner – voksne som yngre – dere er velkommen til å ta et tak
for Norsk revmatologisk Foreining – slik som Benedicte.
D
et er store omveltninger i verden
for tiden. Tsunami og atomkraftverk går i luften, Mjøsa svømmer
over, og vi har fremdeles vulkanutbruddet
på island friskt i minne.
Med slike sammenligninger blekner
kanskje den nært forestående endring i
turnustjeneste og spesialistutdannelsen.
Hvis vi holder oss til vannmetaforen så
svømmer det over av turnusleger over Noregs land. Mens det samtidig går mot tørketider av ferdige spesialister, og spesielt
tørt i steder som er lengst unna de urbane
vannhull.
Politikerne klødde seg ikkje lenge i hodet før de kom på en løsning, kjappest mulig få produsert, et ord som brukes mye for
tiden, nye fraiche spesialister. Disse spesialistene skal helst fordeles jevnt utover
riket, samtidig som de skal være ledere og
forske for å heve nivået på klinisk arbeid.
Samtidig følte en del turnusleger at de
holdt på drukne i køen på vei opp mot den
turnustjenesten. En del leger i spesialisering var også litt mellomfornøyd med at
de i 40 årsalder kun hadde korte vikariater, og syntes det var litt irriterende å hele
tiden måtte trekke arbeidsgivere i retten
fordi det stadig ble brutt norsk lov. ”Ja vi
vil gjerne har flere barn som kan sørge for
pensjonen fremover, men må absolutt du
bli gravid? Det er jo så fryktelig upraktisk
for arbeidsgiver med slike lykkelige omstendigheter…” En del mener også at arbeidsgivere utnytter situasjonen med
korte vikariater, fordi det gjør at arbeids-
12
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
takere ikke tør å ta til motmæle i alle situasjoner. De ønsker heller å beholde sin jobb.
Hvordan få ordnet opp i turnustrøbbelet?
Hvordan gi LiS faste stillingar, men samtidig et raskt spesialistløp?
En ting om gangen.
Turnustjenesten skal bli søknadsbasert.
Kritikere vil kanskje hevde at det er synonymt med kontaktbasert, siden det er
nærmest er umulig å skille den ene medisinstudenenten fra den andre på bakgrunn av karakterer som ikkje finnes, evt
blir det vel via tidligere jobberfaring eller
bekjentskaper. Uten å ha for god innsikt er
jeg litt usikker på om det kommer til å bli
utført intervjuer av 10 turnusleger hvert
halvår ved en medisinsk avdeling.
Men her er det vel valget mellom pest
eller kolera, evt hummer og kanari for å
være litt mer positivt ladet. Forhåpentligvis vil det kunne gjøre at man ikkje trenger å være på venteliste, slik situasjonen er
nå. EØS reglene vanskeliggjør også å prioritere studenter fra Norge lovmessig, hvis
man skulle tenke at det var veien å gå.
Enkelte bekymrer seg for at det da vil bli
en seleksjonsbias, med de mest engasjerte
og dedikerte turnuslegene i byer. Mens de
mer laidback og fritidsorienterte på landet. Fordi de fleste ikke ønsker å flytte på
seg, og i hvert fall ikkje til steder der ulven
eller bjørnen spiser hunden din hvis den
løper rundt i skogen på egenhånd. En an-
nen utfordring er at mange personer ikkje
er så glad i å flytte når barna går på skole
og/eller partneren har en jobb. Noe som er
en naturlig situasjon for flere par i slutten
av 20-årene og 30 årene års alderen.
Om det medfører riktighet gjenstår å se,
men det er jo mulig. Jeg personlig syntes
det var nærmeste en tragedie å bli deportert til Nord-Trøndelag, men etter hvert
skjønte jeg at det er sant, det er gøy på
landet.
For de som fikk sin interesse pirret for
turnusordnignen, er det bare å hive seg
over YLF sine medlemsblad. Forum er i
pdf format på hjemmesiden til YLF.
Om 10 år er nok ord som gruppe-I og
grupp-II sykehus forhistoriske. Revmatologiske avdelingar skal kartlegges med
tanke på hvilken deler av revmatologien
som kan dekkes på de respektive avdelingar. Det vil også bli en mer formell oppfølging med mer bruk av sjekklister, slik det
benyttes i andre grenspesialiteter.
Ingenting å begynne å kaldsvette for
ennå, for leger som er godt i gang med sin
vei mot spesialiseringen i Revmatologi.
Byråkrati tar tid, detaljene er slik jeg har
skjønt det fremdeles litt i tåken. I tillegg
skal det være overgangsordningar slik at
man ikkje helt sitter fast mellom de to utdanningsstolene, den gamle og den nye.
Men for dem som planlegger å få fire barn
på rappen samt en doktorgrad i løpet av
spesialistløpet, kan det være at man får
oppleve de to ordningane i praksis.
Helst vil en også få til faste stillinger for
alle. Dessuten at hjemmelene forsvinner,
og at leger ansettes slik som det ansees at
helseforetaket behøver det.
Et par hindre på vegen er det jo selvsagt. Hvordan skal man få til faste stillinger for alle? F.eks la oss si at Kari jobber på
revmatologisk avdeling i gruppe II sykehus, og får permisjon fra sin faste stilling
for å starte på gruppe I sykehus. Da vil Ola
gå i hennes vikariat. Mens Kari starter i et
vikariat for Knut som er ute i farsspermisjon, og som egentlig går i vikaritet til Gudrun som tar sin doktorgrad.
Uansett, tanken er at man skal starte
et ferdig utdanningsløp rett fra starten
av. For eksempel hvis man starter i Førde
skal det da være et ferdig løp der arbeidsgiver skal legge til rette for at man etter 2
år på Revmatologisk avdeling, skal få overgang til Haukeland sykehus, evt Medisinsk
avdeling ved behov. Slik at man slipper å
bruke tid på å søke seg land og strand.
Ulempen, kan være at det blir litt mindre
åpning for at personer som f.eks bor i Oslo
og jobber der, så får en voldsom hjemlengsel til Tromsø, skal få kommet seg inn på
løpet der.
Det er mange små grå som har vært satt
i sving, for å forsøke å løse kabalen med
høyt faglig nivå på spesialisering, forutsigbare arbeidsvilkår etter norsk lov, og geografisk god fordeling av helseressurser.
Har du noen glimrende og banebrytende
ideer om hvordan man heller skulle ha
gjort ting, så er det bare å gi tilbakemelding til YLF. Jeg tror det fremdeles er mulig å komme med gode innspill, hvis de
skulle dukke opp på veien. Jeg har forsøkt å gjengi fremtidsscenariet etter beste evne med søk i legeforeningen og YLF
sine nettsider. Hvis det skulle vise seg at
det er enkelte ting som skulle vært vinklet
annerledes, skal jeg forsøke å få inn disse
korrigeringane i neste medlemsblad.
Benedikte Døskeland
Stipend fra Scandinavian Rheumatology Research
Foundation – hvordan går det med prosjekter som
får støtte?
sammen. Pasienter som var egnet til å delta og ga muntlig og skriftlig samtykke til å
delta, ble randomisert ut fra et randomiserings kontor på OUS (ved bruk av data som
også stratifiserte for kjønn).
Stipend fra Scandinavian Rheumatology Research Foundation på kr 100 000
utgis hvert år på Norsk Revmatologisk
Forenings årsmøte. Yngre forskere med
egnede prosjekter knyttet til revmatologiske fagområder kan søke, søknadsfrist i år som i fjor er 1.oktober. mer
informasjon finner dere på Norsk revmatologiskforenings hjemmesider.
Man målte sykdomsaktivitets markører
A
nita Kåss fikk tildelt dette stipendet i 2007. I dette nummer av Norsk
Rheumabulletin kan dere lese mer
om hennes prosjekt.
– Stipendet har bidratt til å finansiere
doktorgradsarbeidet mitt – sier Anita og
fortsetter– jeg er særlig interessert i endringer i sykdomsaktivitet i revmatoid artritt (RA) i forbindelse med graviditet,
postpartum periodeog menstruasjonsyklus. Vår forskning har vist sammenheng
mellom sykdomsaktivitets markører, luteiniserende hormon (LH), folliculær stimulerende hormon (FSH) og cytokiner i
pasienter med RA, i motsetning til i friske
kontroller.
Resultatene er publisert i tidsskriftet
‘Arthritis and Rheumatism’ som en ‘latebreaking abstract’ og i ’Scandinavian Journal of Rheumatology’.
Resultatene har gitt grobunn for å forsøke å redusere sykdomsaktivitet hos pasienter med revmatoid artritt i en ’proof-of
–concept’ randomisert, placebo kontrollert, forsker initiert studie; blant annet
finansiert av Helse og Rehabilitering og
Scandinavian Rheumatology Research Foundation Prize.
Studien skal vurdere effekten og sikkerheten av å hemme GnRH (gonadotropinrelasing hormon) og dermed hemme LH
og FSH i pasienter med RA. Pga antatt
placebo effekt har man inkludert en arm
som får placebo. I følge ’sample size’ beregninger har vi inkludert 98 pasienter til
og tok blodprøver for senere analyse av
immunologiske og endokrinologiske markører på baseline og flere besøk deretter.
En uavhengig monitor har hatt flere besøk
under studieperioden. Studien er godkjent
av SLV, REK blant annet og registrert på
clinicaltrials.gov.
– Jeg har hatt to års permisjon for svangerskap og turnus tjeneste, men er blitt
ferdig med pasient rekruttering og deltakelse i studien. Data er innsamlet, snart
kan databasen ”låses” og statistikeren blir
”avblindet”. Dermed skal studiestatistiker
få vite hvem som har fått hvilket medikament og analysene kan begynne.
Det er en omfattende studie med relativt store kostnader blant annet for analysene.
– Jeg er svært takknemmelig for stipendet fra Scandinavian Rheumatology Research Foundation som bidro til at studien
lot seg gjennomføre.
Anita Kåss
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
13
ANNONSE
Prosjektleder ansatt i Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler
ke legemidler, NPR, Reseptregisteret og
SKDE. Prosjektleder vil som en av sine
viktigste oppgaver, være ansvarlig for at
det blir utarbeidet protokoll for det nasjonale kvalitetsregisteret i samarbeid med
fagmiljøene, og bidra til at dette kan bli
implementert i den kliniske hverdag.
Dr. med. Bjørn-Yngvar Nordvåg er fra 1.
juni 2011 ansatt i ettårig engasjement
som prosjektleder for utvikling av Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske
legemidler.
Oppdrag
Helse- og omsorgsdepartementet har bedt
de regionale helseforetak om å utarbeide
et forslag til et nasjonalt kvalitetsregister
for pasienter som benytter kostnadskrevende biologiske legemidler til behandling av autoimmune sykdommer.
Prosjektmålsetning
Hovedmålsetningen med prosjektet er å
utarbeide et basisregister for bruk av biologiske legemidler. Intensjonen er at alle
pasienter med autoimmune, inflammatoriske sykdommer som blir behandlet med
biologiske legemidler skal registreres inn
i et nasjonalt kvalitetsregister. I tillegg skal
de enkelte fagmiljø også utarbeide forslag
til fagspesifikke registre som skal kunne
kobles til basisregisteret
Prosjektleder
Den nytilsatte prosjektlederen har til daglig hatt sitt arbeid som overlege / revma-
Prosjektleder Bjørn-Yngvar Nordvåg
tolog ved St. Olavs Hospital. Bjørn-Yngvar
Nordvåg har bred klinisk og administrativ
erfaring og har over flere år arbeidet i det
revmatologiske miljøet for å få opprettet
et nasjonalt register for biologisk legemiddelbehandling.
Nordvåg skal lede en allerede nedsatt prosjektgruppe der alle de regionale
helseforetak er representert. Gruppen er
sammensatt av representanter fra de viktigste fagmiljøer som forskriver biologis-
Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler
Registeret vil bidra til at man får bedre
oversikt både over forbruk og etterlevelse av anbefalinger for bruk av disse legemidlene. Ikke minst vil registeret også
bety at man får en mulighet til langtidsobservasjoner av effekt og sikkerhet på klinisk nivå ved behandling med det stadig
økende antall biologiske legemidler. Slike
data er vesentlige da medikamentgruppen
krever spesiell overvåkning over lang tid,
og spesielt også pga de høye behandlingskostnader som følger med.
Eva Stensland
Gjengitt med tillatelse fra SKDE- Senter
for klinisk dokumentasjon og evaluering.
Omorganisering av foreningens registerarbeid
Bjørn Yngvars ansettelse som prosjektle-
der har medført endringer i foreningens
arbeidsgruppe for etablering av kvalitetsregisteret – NOBIR-gruppen
Bjørn Yngvar går av som leder, for å
unngå en dobbelt rolle, samtidig er gruppen reorganisert, blant annet med bakgrunn i føringer fra SKDE.
SKDE ønsker to, mot tidligere fire medlemmer fra Norsk revmatologisk Forening i en prosjektgruppe. Styret ønsker at
prosjektgruppen har nær tilknytning til
foreningens styre, har høy registerkompetanse og en viss geografisk spredning.
Styret har derfor utpekt Bjørg Tilde Svanes Fevang fra Helse-Vest og Tore
Kristian Kvien fra Helse-Sør-Øst som
medlemmer. Varamedlemmer er Marianne Wallenius fra Helse-Midt-Norge og
Hans Nossent fra Helse-Nord. Bjørg Tilde
er styremedlem og Hans Nossent er leder
av fagrådet, noe som sikrer nær tilknytning til styret.
SKDE ønsker også at foreningen videre-
fører en intern registergruppe – altså NOBIR-gruppen. Selv om styret er i tvil om
det er hensiktsmessig, har vi valgt å følge
rådet. Styret mener at vi nå er i en gjennomføringsfase av prosjektet og har bestemt at de samme personene som deltar
i prosjektgruppen også skal utgjøre NOBIR-gruppen med styret som styringsgruppe. Leder for gruppen blir Bjørg Tilde.
Foreningen fikk for noen år siden innvilget
ca kr 900 000,- fra Legeforeningens fond
for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet for å realisere prosjektet. Det er fortsatt ubrukte midler, som Legeforeningen
etter søknad generøst har vedtatt fortsatt
kan brukes i prosjektet. Det er styret svært
fornøyd med.
Styret håper et register er på plass i
2012, i året for foreningens 75 års jubileum.
Erik Rødevand
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
15
Scandinavian Congress of Rheumatology
2 – 5 September 2012
København • Danmark
Danmark skal være vært for den skandinaviske reumatologi kon-
gres i 2012 og en lille aktiv gruppe af reumatologer, bestående af
Karen Lisbeth Faarvang (kongrespræsident), Stine Amris, Berit Schiøttz-Christesen samt Ulrik Tarp og Mikkel Østergaard
(præsident for Scientific Committee), er allerede gået i gang med
planlægningsarbejdet.
Kongressen kommer til at foregå i det helt nye Tivoli Congress
Center, som ligger centralt i København, og som med de nærliggende hoteller i stort set alle priskategorier, stiller de ideelle omgivelser til rådighed for kongressen.
Programmet sammensættes af en Scientific Committee, som ledes af Mikkel Østergaard. Selve programmet får et bredt fokus
på reumatologien, og vil blive sammensat af både højt profilerede foredragsholdere med fokus på de Scandinaviske, mindre
workshops med fokus på daglige kliniske emner samt foredrag
og posters med udgangspunkt i den seneste forskning.
Organisationskomiteen har allerede god kontakt til industrien, som vil blive indbudt som sponsorer og udstillere. Til den
praktisk del af arbejdet samarbejder man med MCI Copenhagen.
Kongressen har sin egen hjemmeside, hvor du kan læse mere.
www.scr2012.dk
Nytt obligatorisk kurs i spesialistutdannelsen
arrangeres for første gang i mars 2012
Det gamle kurset i Revmakirurgi er blitt avløst av et nytt og mer
aktuelt kurs – Inflammatoriske leddsykdommer hos voksne.
Det er en naturlig tilpasning til det raskt avtakende behovet
for revmakirurgi og økende bruk av legemidler, inkludert biologiske legemidler. I tillegg vil kurset også ha foredrag innen ikkemedikamentell behandling
Spesialistkomiteen har gitt de Revmatologiske avdelingene ved
Haukeland Universitetssykehus og St. Olavs Hospital ansvaret
for å arrangere kurset. Det første kurset blir arrangert i mars
2012 i Bergen.
Programmet finner dere på næste side.
Inflammatoriske leddsykdommer hos voksne
Tidsrom: Onsdag 14. mars – fredag 16. mars 2012
Læringsmål: Innføring i diagnostikk og behandlingsmetoder ved inflammatoriske artritter hos voksne.
Målgruppe: Leger under utdanning i revmatologi (obligatorisk kurs), men vil også være aktuelt for leger under utdanning
i indremedisin, allmennmedisin og fysikalsk medisin.
Læringsmål: Etter endt kurs skal deltakerne ha grunnleggende kunnskap til selvstendig å kunne diagnostisere og behandle
de vanligste inflammatoriske artritter hos voksne.
Kurssted: Haukeland Universitetssykehus, BERGEN
Kursledelse/komite: Johan G. Brun (kursleder), Bjørg-Tilde Fevang, Clara Gjesdal (HUS), Erik Rødevand (St. Olavs).
Påmelding til: Kontor for legers videre- og etterutdanning, Den norske legeforening, Postboks 7804, 5020 BERGEN.
(Telefon 55 31 31 47 / 55 58 88 47) [email protected].
Antall deltakere: 60
Antall kurstimer: 20
Kursavgift: Leger: 3200, ikke-leger 6400. Følger Legeforeningens satser. Der hvor den er annet enn dette skal årsak angis.
Andre oplysninger: I tillegg til kursavgift kommer kr 200 til kaffepauser og frukt.
16
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
Program • Inflammatoriske leddsykdommer hos voksne
1. dag
09.00 Åpning av kurset og presentasjon
09.15 Inflammatoriske leddsykdommer hos voksne: Oversikt, inndeling, fellestrekk og uilkheter vedr.
epidemiologi, etiopatogenese, naturlig forløp, prognose.
10.00 Antiflogistika – virkningsmekanismer, bruksområder og sikkerhet.
10.30 Analgetika – virkningsmekanismer, bruksområder og sikkerhet.
11.00 Pause
11.15 Syntetiske DMARDs – virkningsmekanismer, bruksområder, pre-screening og sikkerhet.
12.00 Lunsj
13.00 Biologiske DMARDs – virkningsmekanismer, bruksområder, pre-screening og sikkerhet.
13.15 Vaksinasjon.
14.15 Kortikosteroider – virkningsmekanismer, bruksområder, og sikkerhet.
14.45 Pause
15.00 Målrettet behandlingstilnærming ved artrittsykdom (T2T, tett kontroll etc). Erik Rødevand.
15.30 Medikamenter ved svangerskap og amming (revmatisk sykdom i svangerskapet, forløp, håndtering).
16.00 Intraartikulære leddinjeksjoner – indikasjon, nytte og risiko.
Slutt kl 16.30.
2.dag
09.00 Kirurgi (ex proteser) ved artrittsykdommer – indikasjoner, resultater og komplikasjoner.
09.45 Protesekirurgi ved artrittsykdommer – indikasjoner, resultater og komplikasjoner.
10.30 Pause
10.45Infeksjoner og infeksjonsrisiko ved kirurgi ved artrittsykdom.
11.15Bruk av sykdomsmodifiserende legemidler pre- og postoperativt.
11.45 Lunsj
12.45 Revmatologisk rehabilitering – hva er nytt og nyttig?
13.30 Læring og mestring – for hvem, hvordan og til hvilken nytte?
14.00 Pause
14.15Kosthold ved revmatiske sykdommer – evidens og anbefalinger.
14.45 Behandling i varmt klima – dokumentasjon og utvalgskriterier.
15.15 Juvenil artritt – fra barn til voksen.
Slutt ca. 15.45 – felles middagsarrangement – egen påmelding.
3.dag
09.00 09.45 10.30
10.45
11.15
11.45 12.15
13.15
14.00
14.30
15.00
Revmatoid artritt – diagnostikk, behandling og oppfølging.
Spondylartritter – diagnostikk, behandling og oppfølging.
Pause
Psoriasisartritt – diagnostikk, behandling og oppfølging.
Reaktiv artritt – diagnostikk, behandling og oppfølging.
Tidlig/udifferensiert artritt – diagnostikk, behandling og oppfølging.
Lunsj
Krystallartritt.
Akutt monoartritt.
Artritt ved annen sykdom (sarkoidose, malign sykdom m.fl.).
Kursprøve og evaluering.
Slutt ca kl 16.00.
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
17
NIOR forener kompetanse
på tvers av faggrupper
Er NIOR godt nok kjent blant norske
revmatologer, hvilke målsetninger har
organisasjonen og hva arbeider den
med?
Dette var noen av spørsmålene som
kom frem i junistyremøtet i Norsk revmataologisk forening i forbindelse med
at NIOR har søkt både landets revmatologisk avdelinger og andre om økonomisk støtte.
Styret vedtok i å bevilge 5000 kroner
til deres arbeid, og har fått leder Heidi
Andersen Zangi til å skrive litt om organisasjonen.
N
orwegian Interdisciplinary Organisation in Rheumatology (NIOR)
er en tverrfaglig organisasjon for
helsepersonell som arbeider innen revmatologi i Norge. NIOR ble stiftet i 2008 og
har nå nærmere 200 medlemmer. Medlemmene er ergoterapeuter, fysioterapeuter, psykologer, sosionomer, sykepleiere,
leger, sekretærer og farmasøyter, samt enkelte representanter fra andre samarbeidende faggrupper og brukere.
NIORs mål er å:
•være et tverrfaglig nettverk for informasjonsutveksling
•bidra til tverrfaglig samhandling og fagutvikling
•oppmuntre til tverrfaglig forskning og
formidling
•være pådriver for internasjonalt tverrfaglig samarbeid, og
•øke den tverrfaglige innflytelsen i EULAR.
21. – 22. november i år skal NIOR arrangere sitt andre fagseminar. Temaet er
"Overgang fra barneorientert til voksenorientert helsetjeneste for unge med revmatisk sykdom". Seminaret arrangeres i
Oslo i samarbeidet med NAKBUR – Nasjonalt kompetansesenter for Barne- og
Ungdomsrevmatologi og NRRK – Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og
kompetansesenter.
–Vi håper på bred tverrfaglig deltakelse fra hele landet - sier NIORs leder Heidi
Andersen Zangi
I forbindelse med fagseminaret, som
arrangeres hvert annet år, lyses det ut en
konkurranse for å stimulere medlemmene
til presentasjon av et tverrfaglig prosjekt.
Prosjektet må involvere to eller flere faggrupper. Vinnerbidraget honoreres med et
stipend for å delta på neste års EULARkongress.
18
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
Styret i NIOR, fra venstre: Bente Hamnes, Catarina Norén, Heidi Zangi, Anne Tøvik og Mona Røisland.
Et svært vellykket NIOR-arrangement
har vært det årlige nettverksmøtet i forbindelse med EULAR-kongressen. Møtet
samler hvert år 35 – 50 norske deltakere
for utveksling av informasjon og gode råd
for å få størst mulig utbytte av å være på
kongress.
NIOR har vært offisiell medlemsorganisasjon i EULAR siden 2009. Den tverrfaglige deltakelsen på EULAR-kongressen
er økende. På kongressen i London i mai
i år var det 19 tverrfaglige sesjoner, seks
av dem ble arrangert som kliniske sesjoner i samarbeid med revmatologer og pasienter.
Heidi Zangi representerer NIOR i EULAR Health Professionals (HPR) Standing Committee. Denne komiteen har nå
deltakere fra ti ulike medlemsland i Europa. HPR har ansvar for planlegging av
de tverrfaglige sesjonene på EULAR-kongressen. I tillegg deler EULAR HPR hvert
år ut stipendier til forskningsprosjekter,
hospitering i andre europeiske land og reisestipend for å kunne presentere abstracts
på kongressen. HPR arrangerer tverrfaglige europeiske kurs utenom kongressen og
utarbeider retningslinjer for ikke-medikamentell behandling av personer med revmatiske sykdommer.
NIORs løpende kontakt med medlemmene foregår via e-post. I tillegg har NIOR
en egen web-side linket til www.nrrk.no.
Det er et mål å motivere medlemmene til
i større grad selv å sende inn informasjon
om kurs og faglig utviklingsarbeid som
kan være av nasjonal og tverrfaglig interesse.
– En gang hvert semester har representanter for styret i NIOR møte med representanter for Norsk Revmatikerforbund,
Norsk Psoriasisforbund, Norsk Revmatologisk Forening og Faggruppen for sykepleiere i revmatologi, der saker av felles
interesse drøftes – avslutter Heidi.
NIORs styre for perioden 2009-2011
består av:
Leder: Heidi A. Zangi, sykepleier og stipendiat, Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK),
Diakonhjemmet Sykehus, Oslo.
Nestleder og web-ansvarlig: Anne Tøvik,
sosionom, Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK),
Diakonhjemmet Sykehus, Oslo.
Sekretær: Mona Røisland, fysioterapeut
og daglig leder for Nasjonalt kompetansesenter for barne- og ungdomsrevmatologi
(NAKBUR), Revmatologisk avdeling, Oslo
Universitetssykehus
Kasserer: Bente Hamnes, sykepleier og
stipendiat, Revmatismesykehuset Lillehammer.
Styremedlem: Catarina Norén, fysioterapeut, Seksjon for Behandlingsreiser, Oslo
Universitetssykehus.
Varamedlem: Kjersti Grønning, sykepleier/høgskolelektor avd. for sykepleie ved
Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) og stipendiat, NTNU, Trondheim.
Tema for årets julekurs:
”Nyheter ved ikke-farmakologisk behandling
av revmatiske sykdommer”
Å
rets julekurs arrangeres den 24. og 25. november i Trondheim. Kurshotell er Britannia hotell, sentralt beliggende
med egen Spa-avdeling. Kurstema er ikke-farmakologisk
behandling av revmatiske sykdommer, et tema som ikke har vært
på agendaen på minst 10 år. Selv om de store fremskritt i revmatologien har vært innen farmakologiske behandlingsmuligheter,
er det viktig at de ikke-medikamentelle behandlingsmulighetene
ikke blir glemt, da de benyttes av mange pasienter, enten selvstendig eller i tillegg til annen behandling. Kurskomiteen håper
programmet er interessant for erfarne overleger og LIS-leger
med begrenset erfaring.
Målgruppe: Leger i fagene revmatologi, fysikalsk medisin og rehabilitering, allmennmedisin, kurset kan også være av interesse for
fysioterapeuter, ergoterapeuter og sykepleiere innen revmatologi.
Tid og sted: 24. og 25. november 2011, Britannia hotell Trondheim
Antall timer: 9 timer
Antall deltakere: 60
Læringsmål: Kjennskap til moderne ikke-farmakologisk behandling av revmatiske sykdommer
Kursavgift: Leger kr 2200, ikke leger kr 4000
Påmeldingsfrist: 1. november 2011
Kurskomite: Marit Seip, UNN, Guro Løvik Goll, Diakonhjemmet
sykehus og Erik Rødevand, St. Olavs Hospital
Torsdag 24.11
10.30 – 11.15 Evidens for ikke-farmakologisk behandling ved revmatisk sykdom
Kåre Birger Hagen, NRRK
11.15 – 12.00 Behandlingseffekt i Norge og i varmt klima – resultater fra studier med RA og ankyloserende spondylitt
Yndis Staalesen Strumse, OUS-Rikshospitalet
12.00 – 12.30 Hvordan kan tilleggseffekten i varmt klima forklares?
Yndis Staalesen Strumse, OUS-Rikshospitalet
12.30 – 13.30 Pause med lunsj
13.30 – 14.00 Behandlingseffekt av varmt klima ved ikke inflammatoriske sykdommer – hva finnes av evidens?
Karin Øien Forseth, OUS-Rikshospitalet
14.00 – 14.30 Kriterier og kontraindikasjoner for uttak til revmaprogrammet – bør alt være som før?
Karin Øien Forseth, OUS-Rikshospitalet
14.30 – 14.45 Hvordan stiller Norsk revmatologisk forening seg til behandling i varmt klima?
Debatt
14.45 – 15.00 Pause
15.00 – 18.00 Årsmøte/medlemsmøte i Norsk Revmatologisk Forening
Fredag 25.11
09.00 – 09.45 4x4 metoden – trening for helse og livskvalitet
Jan Helgerud, NTNU
09.45 – 10.15 Revmakirurgi – hva er gevinsten, hva er farene? En evidensbasert gjennomgang
Hanne Osnes Ringen, Diakonhjemmet sykehus
10.15 – 10.45 Tidlig trening etter hofteprotesekirurgi – forbedrer det resultatene?
Vigdis Schnell Husby, Høgskolen i Trøndelag
10.45 – 11.15 Pause
11.15 – 12.00 Effekt og nytte av tverrfaglig rehabilitering
Till Uhlig, Diakonhjemmet sykehus
12.00 – 12.30 NRRE: seks faggrupper, fem pasienter og skreddersydd rehabilitering.
Illustrasjon av arbeidsmåte og individuelt utbytte med sykehistorier
Sigrid Ødegård, Diakonhjemmet sykehus
12.30 – 13.30 Lunsj
13.30 – 14.00 Alternative behandlingsmetoder ved revmatisk sykdom – hva finnes av evidens?
NAFKAM, UNN – Tromsø
14.00 – 14.30 Akupunkturbehandling ved revmatisk sykdom
NAFKAM, UNN – Tromsø
14.30 – 14.35 Avslutning
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
19
Ehler Danlos syndrom
– ikke lenger revmatologers ansvar
Revmatologisk avdelinger mottar jevnlig henvisninger med
spørsmål om det foreligger Hypermobilitets syndrom eller Ehler Danlos syndrom. Styret har i brevs form henvendt seg til Helsedirektoratet for å få avklart hvilket fag som skal ha ansvar for
disse pasientene. Det er nå komme til en avklaring i saken. Faget
fysikalskmedisin og rehabilitering skal ha ansvaret for pasienter
med eller mistanke om disse genetiske bindevevssykdommene.
Helsedirektoratet har sammen med Fysikalsk medisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus Ullevål og TRS- kompetansesenter ved Sunnaas sykehus igangsatt et prosjekt for å definere
HYPERMOBILITET
”Utvikling av landsdekkende diagnostikk ved
hypermobilitetssyndromer”
Hensikten med prosjektet
Hovedhensikten med å utvikle landsdekkende diagnostikk
ved hypermobilitetssyndromer er:
• Å bedre kunnskapen om hypermobilitetssyndromer
• Å sikre at personer med bindevessykdommer som innebærer påvirkning av kroppens indre organer blir identifisert og utredet
Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus,
Avd. for Fysikalsk medisin og rehabilitering og TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser ved Sunnaas sykehus HF.
Prosjektet er støttet med midler fra Helsedirektoratet.
Hva er hypermobilitet?
Hypermobilitet, eller overbevegelighet i ledd, er ganske vanlig, og forekommer hos 10 – 20 % av befolkningen i de nordiske landene. Hypermobilitet er arvelig.
Personer med overbevegelige ledd har stort sett samme
tendens til smerter fra muskler og ledd som andre. Hos noen
kan det være sammenheng mellom overbevegelige ledd og
smerter, som kan gi betydelige plager. Dette kaller vi hypermobilitetssyndrom (HMS). Kvinner er oftere rammet enn
menn.
Andre som også kan ha overbevegelige ledd er personer
med de sjeldne bindevevssykdommene Ehlers-Danlos syndrom (EDS) vaskulær type, Marfans syndrom og Osteogenesis Imperfecta (OI). Disse personene har i tillegg alvorlig
sykdom i kroppens bindevev (i blodårer, hud, tarmer og andre vev), som kan føre til alvorlig påvirkning av indre organer. Hos en del personer kan disse sykdommene påvises ved
genetiske tester.
Personer med diagnosen EDS-hypermobil type har ikke
alvorlig sykdom i kroppens bindevev, slik som ved EDS-vaskulær type. Derfor kan det være vanskelig å skille personer
med EDShypermobil type og personer med HMS. Mange
fagfolk mener i dag at disse to diagnosene er samme tilstand.
20
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
ansvaret for denne pasientgruppen og for å gi disse pasientene
et bedre tilbud.
Prosjektet er organisert slik, at aktuelle pasienter henvises til
hver regions avdeling for Fysikalskmedisin og rehabilitering.
Hver avdeling avgjør om det er behov for viderehenvisning til
Oslo universitetssykehus Ullevål. Innen hver region er det også
etablert et samarbeid med Genetisk avdeling. Ved behov kan revmatologer bli forespurt om bistand i diagnostikk og behandling.
Er man usikker på om man har HMS eller alvorlig bindevevssykdom kan en utredning være nødvendig for å oppnå
en sikker diagnose.
Hvem kan henvises?
Voksne personer (fra og med 16 år) kan henvises til videre
utredning hvis man har overbevegelighet i flere ledd. Dette
gjelder både de som ikke har og de som har tegn som tyder
på genetiske bindevevssykdom med påvirkning av indre organer.
Hvor henvises jeg?
• Har du overbevegelighet i flere ledd, men uten tegn som tyder på alvorlig påvirkning av indre organer, vil du bli henvist til videre utredning ved Avdeling for fysikalsk medisin
og rehabilitering i den helseregionen du hører hjemme.
• Har du overbevegelighet i flere ledd, og i tillegg tegn på alvorlig påvirkning av indre organer, som tyder på at du har
en genetisk bindevevssykdom, vil du bli henvist til videre
utredning ved Avdeling for medisinsk genetikk i den helseregionen du hører hjemme. Deretter vil du eventuelt bli
henvist til TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser
ved Sunnaas sykehus HF.
Hvordan kan jeg bli henvist?
Det er fastlegen din som henviser til videre utredning.
Fastlegen kan få mer informasjon om henvisningsrutiner
ved å kontakte Oslo universitetssykehus.
Oslo universitetssykehus HF, Ullevål Sykehus
Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering
Poliklinikken
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo
Telefon: 23 02 74 44
E‐post: [email protected]
Internett: www.oslo‐universitetssykehus.no
Artikkelen har tidligere blitt utgitt i den svenske Reumabulletinen nr 2-2011 og har blitt oversatt til norsk av Morten Hansen.
Paul Klees prestasjoner og sykdom
stiller spørsmål angående diagnosen
Mange forfattere har latt seg fascinere
av Paul Klees kunstnerlige prestasjoner
og diskuterer hvorvidt hans prestasjoner ble påvirket av den sykdommen som
rammet han de siste seks leveårene.
D
e fleste skribentene mener at Klee
ble rammet av sklerodermi. Men
de fleste gir kun en vag eller ingen
kildehenvisning til denne påstanden (1, 2,
4, 5, 7). Kun et fåtall analyserer Klees sykdomshistorie (3, 6). Nedenfor følger en
kort oppsummering av Klees kunstneriske prestasjoner og hva som har blitt skrevet om hans sykdomsbilde.
Klee som kunstner
Etter endt skolegang fristet både studier på musikkhøgskolen og kunstakademiet, men til slutt falt valget på det siste.
Det viste seg at han var en dyktig illustratør og grafiker. Allerede fra begynnelsen
inneholder Klees kunst humor, ironi, underfundigheter og irrasjonelle motiver.
Under en reise til Tunisia i 1914 sammen
med kunstnerkollegaen August Macke
våknet hans sans for farger og visuelle
fantasi til liv. Han innså fargenes potensial
som uttrykksmiddel og begynte å eksperimentere med alle fargetoner og hele fargeskalaen. Fargenes betydning ble forsterket
av turer til Frankrike hvor han så malerier
av Cezanne, Matisse og Robert Delaunay.
Han ble spesielt påvirket av sistnevnte. I
München møtte han Kendinsky og Marc.
Der ble han også medlem av ”Der Blaue
Reiter”. Klee utviklet sin bildekunst, men
i tillegg kom den helt banebrytende kunsten han utviklet under sin sykdomsperiode,
se eksemplene figur 3 og 4. Hans malerier er nå preget av kraftfulle penselstrøk
og hele linjer som ikke er konturer. Man
kan lett få en oppfatning av at sykdommen
hemmet hans finmotorikk, men det stemmer ikke, da han samtidig fortsatte med å
tegne sine elegante og finurlig detaljerte
tegninger. Han ble en av 1900-tallets mest
betydningsfulle og populære kunstnere.
Klees sykdomshistorie
Sykejournaler eller andre medisinske originaldokumenter er ikke bevart (3, 6).
Man blir derfor henvist til ulike typer av
Insula Dulcamara blir laget i 1938. Det er et av Klees største og viktigste malerier. På denne
fiktive øy finnes det en virtuell flora der blant annet Dulcamara (bjørnebær) vokser (de røde
punktene). Den har blitt brukt som en medisinsk plante og det er mulig den har blitt brukt i
behandlingen av Klees sykdom. Døden er til stede i form av stiliserte hodeskaller.
sekundærkilder (brev, dagboknotater og
opplysninger fra familie og venner) når
det gjelder Klees sykdomshistorie. I følge disse kildene ble den tidligere så friske
Klee syk i august 1935 av alvorlig, vedvarende bronkialkatarr med tretthet og
kortpustethet. Det å gå opp en liten bakke
i Bern ble for han som å bestige Matterhorn. Man antok at han hadde blitt utsatt
for dobbeltsidig lungebetennelse med sekundærpleuritt og hjertehypertrofi (3).
Lungerøntgen kan man av en eller annen
grunn ikke gjennomføre (6). I midten av
november får han i tillegg langvarig feber og utspredt hudutslett, som diagnostiseres som meslinger (Masern) (3, 6). I
begynnelsen av 1936 er han fortsatt subfebril og er stort sett sengeliggende. I april
1936 blir det foretatt en røntgenundersøkelse av lungene som påviser dobbeltsidige parenchymforandringer (6) men ingen
kardiomegali (3). Høsten 1936 og hele 1937
ser det ut til at hans allmenntilstand er bedre til tross for at han periodevis er subfebril. Han behandlers symptomatisk med
feber- og smertestillende medisiner samt
slimløsende midler. Kanskje fikk han også
naturmedisin fra bjørnebær (Solanum
dulcamara). I begynnelsen av 1938 får han
i tillegg svelgeproblemer og magesmerter.
I 1940 forverres han ytterligere og i mai
blir han innlagt på Victoria Sanatorium i
Tod und Feur fra 1940.
En av tolkningene av dette kunstverket er at
den blåhvite fargen symboliserer vann/elven
Styx. Styx (hatets elv) er i den greske mytologien grenseelven mellom dødsriket Hades
og de levendes verden. Den røde fargen
symboliserer flammene/krigen. Til høyre ser
vi fergemannen Charon (Karon) som krever
penger/Obol som betaling for sine tjenester.
Legg merke til ansiktskonturene som er formet av bokstavene i det tyske ordet Tod (død).
Locarno. Allmenntilstanden forverres stadig med forekomst av feber og hudutslett,
som fører til hans død i slutten av juni.
Dødsårsaken anses å være hjertemuskelbetennelse (myokarditt), som er oppgitt i
dødsattesten (6, side 75).
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
21
�
Fakta om Paul Klee
For å underholde sin sønn Felix, arrangerte Paul et dukketeater. En av dukkene var
et selvportrett laget i 1922 av et kubein,
stoff og lim.
Foto 1912 og 1940. I senere tid ingen nye ansiktsforandringer som indikerer forekomst av
sklerodermi.
Foto 1940 profil og detaljer uten overbevisende og knapt nok antydning til
sklerodaktyliforandringer.
Biografiske data
Født 18. desember 1879 i en landsby
utenfor Bern, Sveits. Død 29. juni 1940
Hans far var en tysk musikklærer. Paul ble
derfor tysk statsborger selv om hans mor
var sveitsisk.
1898 – 1901 kunststudier i München.
1906 giftet seg med pianisten Lily Stumpf.
1907 blir sønnen Felix født. Paul fikk hovedansvaret for omsorgen i oppveksten.
1912 ble medlem i kunstnergruppen Der
Blaue Reiter.
1914 reise til Tunisia.
1921 – 31 lærer ved kunstskolen Bauhaus
i Weimar, senere Dessau.
1931 Professor ved kunstakademiet i
Düsseldorf.
1933 etter nazistenes maktovertakelse
blir han oppsagt og flytter til Bern i 1934.
1937 blir hans verker betegnet som ”entartete kunst (utartet kunst)” i Tyskland.
1937 – 40 til tross for alvorlig sykdom, er
han svært produktiv og hans mest kjente
mesterverk blir til.
1946 blir Paul Klees stiftelse opprettet i
Bern. Den inneholder hele Klees eiendom.
2005 åpningen av Zentrum Paul Klee
(Paul Klee Center) i Bern. Det er tegnet
av Renzo Piano.
Klees sykdom hindret han ikke som kunstner, bortsett fra den perioden da han var
alvorlig syk og sengeliggende. Tvert imot
så var han i løpet av sine siste år mer produktiv enn noen gang (over 2.000 verker).
Det kan virke som om han ville bekjempe sin sykdom med et intensivt kunstnerlig arbeid. Det er åpenbart at han ble mer
og mer bevisst på sin skjebne. Hans motiver handler oftere om døden og han avsluttet sin produksjon med et tradisjonelt
rekviem i likhet med sitt store musikalske
forbilde, nemlig Mozart. Vi mener imidlertid at hans senere, nyskapende verker
22
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
ikke bare kan forklares med fysiske årsaker, men kan i stor grad forklares med
hans motganger i form av avskjed og forfølgelse i Tyskland, landsflykt og omgivelsene som ikke forstod seg på hans kunst.
I en doktoravhandling som ble publisert
i 2000 gjennomfører den tyske legen Gabriele Castenholz en grundig gjennomgang av sklerodermi sin historie med
spesielt fokus på Paul Klees sykdom.
Sklerodaktyli og Raynauds fenomen er
debut- og kardinalsymptomer ved sklerodermi. Hun konstaterer at data angående
det sistnevnte ikke foreligger (3, side 139)
og forekomsten av det førstnevnte er omdiskutert (3, side 137). Hennes konklusjon
er at Klees sklerodermi diagnose er ubekreftet. Dermatologen Hans Suter konkluderer med et lignende resultat ved en
gjennomgang av Klees sykdomshistorie,
selv om han er meget usikker når han skal
ta stilling til om noen bilder antyder forekomst av sklerodermi.
Men hvor kommer da opplysningene om
at Paul Klee ble rammet av sklerodermi
fra? Diagnosen var ikke tilgjengelig under
Klees levetid (3, 6). Den primære kilden ser ut til å være et par
linjer i en monografi av Will Grohmann som ble utgitt i 1954 hvor
han skriver (4, side 92): ”Subsequently it turned out that he suffered from a little-known but insidious disease (sclerodermia) which
causes drying of the mucous membranes. Five years later, when it
attacked his heart, he died”.
Will Grohmann, som i mange år var en nære venn av familien
(og anses som Paul Klees hovedbiograf ) angir ingen kilder eller
annen dokumentasjon som støtter denne påstanden. Det virker
som om biografer i senere tid har videreformidlet denne opplysningen helt ukritisk. Vår oppfatning er at diagnosen virker svært
lite sannsynelig. Grunnen til dette er følgende avvik i forhold til
det som er forventet ved sklerodermi:
1. Kjønn og alder ved sykdomsutbruddet stemmer ikke
2. De klassiske debutsymptomer er ikke til stede
• Raynauds fenomen ikke belagt
• Forekomst av sklerodaktyli er usikker. Hans håndfunk-
sjon ser ikke ut til å være påvirket. Hans kunstneriske ut-
foldelse i løpet av hans siste leveår hadde samme eleganse og finesse som tidligere. Håndskriften var upåvirket helt fram til hans død (4, side 360). Bilder fra 1938 og 1940 gir ikke inntrykk av sklerodaktyli, se figur 4.
3. De klassiske sensymptomer i form av ansiktsforandringer
mangler (figur 3, 4). På ovennevnte fotografi finnes det ingen
tegn til karpemunn eller telangiektasier, etter vårt syn, heller
ikke ”maskeansikt” som flere forfattere (2, 5) hevdet å forekomme på fotografier fra denne perioden.
4. Svelgeproblemene oppfører seg mer som striktur og ikke som
dysmotilitet og refluks, som er normalt ved sklerodermi.
5. Pasienter med sklerodermi kan sent i forløpet få lungeforandringer av en bestemt type (interstitiell fibrose). De forandringene som beskrives etter en lungerøntgen i 1936 er av et helt
annet slag.
6. Langvarig feber og flekkete hudutslett karakteriserer ikke
sklerodermi.
7. Dødsårsaken myokarditt er ikke vanlig ved sklerodermi (3,
side 139)
Konklusjonen er at det nå er på tide å revurdere Paul Klees syk-
domshistorie.
Referanser:
1. Aronson J, Ramachandran M. The diagnosis of art: Scleroderma in Paul Klee
– and Rembrandt’s scholar? J R Soc Med 2010; 103: 70 – 1.
2. Bywaters EGL. Paul Klee: the effect of scleroderma on his painting. I: Art,
history and antiquity of rheumatic diseases, Appelboom T (red). Bryssel: Elsevier, 1987: 49 – 50.
3. Castenholz G. Die progressive systemische sklerose. Analys und Geschichte unter besonderer Berűcksichtigung der Krankheit des Malers Paul Klee
(1879 – 1940). Wissenschaft in Dissertationen, Band 603, forlag: GW, Marburg 2000.
4. Grohmann W. Paul Klee. London: Lund Humphries (3. utgave) 1965.
5. Sandblom P. Skapande och sjukdom. Lunds Universitetshistoriske selskap.
Jubileumsopplag 2004 med forord av Håkan Westling.
6. Suter H. Paul Klee und seine Krankheit. Vom Schicksahl geschlagen, vom
Leiden gezeichnet -und dennoch! Bern: Stämpfli Verlag AG 2006.
7. Varga J. Illness and art: the legacy of Paul Klee (editorial). Current Opinion
in Rheumatology 2004; 16: 714 – 17.
Prestisjepris til
revmatolog
Styret gratulerer Marianne med prisen og bidraget til å bedre
revmatiske kvinners helse.
Legeforeningens Marie Spångberg pris er opprettet av lands-
styret i 1993 i forbindelse med 100 år-jubileet til minne om den
første kvinnelige legen i Norge. Dere kan lese en interessant artikkel om henne i Tidskrift for Den norske Legeforening 2003;
123:3522-3.
Formålet med prisen er å stimulere kvinnelige legers vitenskapelige innsats ved å prisbelønne den mest verdifulle vitenskapelige originalartikkel, skrevet av en norsk, kvinnelig lege, i norsk
eller internasjonalt tidsskrift, i hvert kalenderår. Den som får prisen skal enten være eneforfatter eller førsteforfatter.
I år gikk prisen til overlege Marianne Wallenius ved Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital og NTNU for artikkelen Postpartum onset of rheumatoid arthritis and other chronic arthritides:
results from a patient register linked to a medical birth registry
(Ann Rheum Dis 2010;69:332-6).
Artikkelen ble også kommentert på lederplass i Annals of the
Rheumatic Diseases da den ble publisert og er et resultat av et
samarbeid mellom flere instanser; NOR-DMARD registeret, Medisinsk fødselsregister og Nasjonalt senter for fostermedisin ved
St Olavs hospital.
– Tildelingen er en inspirasjon til å videreføre forskningen
som førte fram til doktorgraden min, sier Marianne.
– Jeg allerede i gang med flere prosjekter, da jeg har fått innvilget midler til å være post.doc forsker i halv stilling i 6 år.
Erik Rødevand
Leder Norsk Revmatologisk Forening
Historikere:
Ido Leden ([email protected])
Nils Tryding ([email protected])
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
23
REVMAKALENDER
Revmakalender 2011
Høsten 2011
Det 5. Eular kurset I SLE, Pisa, Italia 04.09.11-09.09.11
Exellence in Capillaroskopy – et interaktivt kurs, Genova , Italia 08.09.11-10.09.11
Kurs i systemiske bindevevssykdommer, obligatorisk kurs for LIS, Tromsø 14.09.11-16.09.11
Det 7. Eular-kurset i diagnostisk laboratorietesting, Southhampton, UK 15.09.11-17.09.11
Nasjonalt nettverksmøte for rehabilitering i revmatologi, Rica Maritim Hotell, Haugesund, 19.09.11-20.09.11
Det 3. Kurset i muskel-skjelett ultralyd, Praha, Tsjekkia 21.09.11-24.09.11
Rheumatology Centres of Excellence Program 2011, Oslo 22.09.11-24.09.11
Det 13. Eular Postgraduate kurset, Dublin , Irland 25.09.11-01.10.11
Det 11. Internasjonale symposium på Sjøgrens Syndrom, Athen , Hellas 28.09.11-01.10.11
Verdens internasjonale artrittdag 12.10.11
Pre-Conferences Courses, Chicago 04.11.11-05.11.11
ACR, Annual Scientific Sessions, Chicago 05.09.11-09.11.11
Julekurset, Nyheter ved ikke-farmakologisk behandling av artrittsykdommer, Trondheim 24.11.11-25.11.11
Visste du at…
Tore Kvien fikk Humanprisen for 2011. Det er vel fortjent etter
mange års innsats for revmatologien i Norge.
Maurizio Cuttolo er blitt valgt som president – elect i Eular.
Norsk Revmatologisk forening støttet han.
Foreningen foreslo sammen med revmatologiforeningen i Ned-
erland også Desiree vd. Heijde som sekretær i Eular, men forslaget fikk ikke nok stemmer på Eulars generalforsamling. Det førte
til at Styret i Eular bare består av menn. Det bør etter styrets mening endres ved neste valg om to år.
Under fanen utdanning, forskning og fagutvikling på Legefore-
ningens hjemmeside, finner du fanen Forskning - www.legefore-
24
Norsk Rheumabulletin Nummer 3 • 2011
ningen.no/forskning. Siden gir nyttig informasjon om forskning
og har også egen lenke til de fagmedisinske foreningers hjemmeside, hvor styret ønsker å presentere en oversikt over er PhDgrader innen revmatologi og revmatologi relaterte temaer. Vi
trenger derfor tips om kollegaer som har disputert og et sammendrag av deres arbeide, slik at det kan bli lagt ut på hjemmesiden vår.
NSAIDs kan skrives på blå resept med refusjonskode M07. Det
betyr at alle tilhørende diagnoser på firetegnsnivå også er inkludert inkludert Psoriatisk spondylitt med kode M07.2.