Norsk Revmatologisk Foreningforening Norsk revmatologisk Norsk Rheumabulletin Medlemsblad for Norsk Revmatologisk Forening Utgivelser 2012: 23 mars 15 juni 28 september 23 november Ansvarlig utgiver Erik Rødevand Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim Telefon: 06800 [email protected] Redaktør Erik Rødevand Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim Telefon: 06800 [email protected] Produksjon Mediahuset i Göteborg AB Marieholmsgatan 10C 415 02 Göteborg Sverige www.mediahuset.se Tel +46 (0)31-707 19 30 Annonser Dan Johansson [email protected] Olle Lundblad [email protected] Design Peo Göthesson [email protected] Trykk Åkessons Tryckeri AB Box 148 361 22 Emmaboda Sverige www.akessonstryck.se Distribusjon Innhold 1/2012 2 4 10 12 14 15 16 19 20 Norsk revmatologisk forening 75 år i 2012 Verdsatt kurs i Trondheim Revmatologi og revmatologiske avdelinger i endring Årsmøte Norsk Revmatologisk Forening Behandlingsreiser til utlandet evaluert av SINTEF Tilbud til gravide med revmatisk sykdom Nye LIS-TNF-BIO avtaler Revmatologi – betraktninger i 2006 Artrittklinikk ved revmatologisk avdeling på Sørlandet sykehus 24 Program Vårkurset i Kristiansand 27 Seminar om spesialistutdaningen – mange nyttige innspill 30 33 34 Henrik Sjögren – hans private liv Revmakalender 2012” Medlemsoversikt for komiteer, utvalg og styret valgt Distribueres som posttidning Omslagsbild: Britannia Hotel, Trondheim, vor Julemøte 2011 ble holdt. (Foto: Per Lundblad) www.legeforeningen.no/id/6162 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 1 Slik leder ser det Norsk revmatologisk forening 75 år i 2012 I 2012 er Norsk revmatologisk forening 75 år. For- løperen til dagens Norsk revmatologisk forening, “Den norske forening mot reumatisme” ble stiftet den 23. januar 1937. Den første lederen var Andreas Tanberg, overlege ved Sandefjord Bad. I 1938 ble Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus (OSR) åpnet og Tanberg ble første overlege. Revmatologi ble egen spesialitet i 1939, men uten spesifiserte krav – “godkjenning ble avgjort i hvert enkelt tilfelle etter at Centralstyret hadde oppnevnt en sakkyndig komite og innhentet dens uttalelse”. Theodor William Knudtzon og Johan Jacob Reinhardt Natvig ble de første godkjente spesialistene. Kirsten Møinichen ble første kvinne. I 1948 var det 10 spesialister og kravene var 4 måneders tjeneste ved nevrologisk avdeling, 8 måneders tjeneste ved indremedisinsk avdeling og to år ved revmatolgisk avdeling – i praksis tjeneste ved OSR. Gamle årsrapporter er ofte interessant lesning. Til- bakeblikk gir perspektiver på fremtiden. I OSRs første 5- årsrapport (1938-43) kan en lese følgende: I alt var 3208 pasienter innlagt med en gjennomsnittlig liggetid på 49 dager. Hovedtyngden av pasientene hadde degenerative lidelser i rygg og ledd. Vel 36 % hadde leddgikt, hvorav 3 pasienter hadde barneleddgikt, Bekterev pasienter utgjorde knapt 5 %. SLE eller andre kollagenoser fantes ikke i materialet, mens giktfeber var representert med 37 pasienter og tuberkuløs infeksjon i skjelettet med 13 pasienter. Læren om “ den fokale infeksjon” var sentral. Spesielt tenkte man på betente tonsiller, bihuler og tenner. “Disse foci må fjernes” skrev Tanberg, noe som også ble gjort. Han innførte tidlig “combined unit” prinsippet og allerede fra starten var 2 kirurger tilknyttet sykehuset. I 1947 ble foreningens navn endret til Norsk rev- matologisk forening, og det ble lagt mer vekt på det medisinsk faglige. Den norske legeforening besluttet den 21. april 1949 å godkjenne Norsk revmatologisk forening som en spesialistforening, i dagens terminologi en fagmedisinsk forening. Det ble også jobbet for at revmatologi måtte bli et universitetsfag. Påvirkning på myndigheten var en viktig oppgave den gang- som i dag. Sykehusvesenet var under utbygging og revmatologien måtte finne sin plass. En så for seg 4-5 store revmatismesykehus, altså en annen modell en den desentraliseringen som har vært 2 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 offisiell helsepolitikk i Norge i mange år, en modell som nok Samhandlingsreformen ytterligere vil forsterke for en del sykdommer, mens for andre pågår en sentraliseringstendens.. Den første kvinne som ledet foreningen var Anne M. G. Kornstad, valgt i 1981, den andre Monika Østensen i perioden 1995-97. Den første leder utenfor Oslo var Villy Johnsen som i mange år var avdelingsoverlege i Kristiansand og er æresmedlem i foreningen. Foreningsarbeid betyr å lage planer. Tidligere sty- rer laget generalplaner. Generalplanene beskrev ofte en ønsket struktur. I dag jobber styret etter strategiplaner med mindre vekt på struktur og mer på innholdet i saker som det jobbes med. Generalplanen fra 1981 estimerte behovet for senger til 30/100000 innbygger dvs. med dagens folketall 1500 senger. I en artikkel i dette nummeret av Norsk Rheumabulletin kan dere lese om hva som er realitetene i dag. En periode var det også vurdert et behov for til sammen 788 senger i såkalte “lettavdelinger eller kurbad” – det som i dag har betegnelsen opptreningsinstitusjoner. I 1987 da foreningen fylte 50 år, er det kommentert at den utviklingen som hadde funnet sted og den framgang som hadde skjedd, kunne “stifterne knapt se for seg”. I 2012 kan en vel si det samme om “generalplanene“ fra 1987. Hva er behovet for senger i sykehus og opptreningsinstitusjoner om 25 år? Trenden etter 1987 er mindre behov for sykehussenger, et behov som trolig ytterligere vil avta etterhvert som nye og enda mer effektive behandlingsformer utvikles. Da Den norske Legeforening var 120 år i 2006, ble status i faget beskrevet av Jan Tore Gran. Med Tidskriftets og forfatterens tillatelse publiseres artikkelen på nytt i dette nummer av Norsk Rheumabulletin. Jan Tores betraktninger er like aktuelle i dag som i 2006. I jubileumsåret er Norsk revmatologisk forening en av 44 fagmedisinske foreninger i Den norske Legeforening. Revmatologi er en egen hovedspesialitet. Hovedformålet med foreningen er i følge statuttene å fremme faget revmatologi vitenskapelig og praktisk. Det betyr at styrets hovedoppgave er å jobbe med ulike faglige spørsmål, ikke lønns- og arbeidsforhold. Det er derfor de faglige aktivitetene som viser hva vi står for, og hva vi jobber med. Faget revmatologi kan bare ivaretas av revmatologer med et høyt faglig og vitenskapelig nivå. Foreningen og faget må synliggjøres på ulike arenaer nasjonalt og internasjonalt, og ikke minst overfor myndigheter og andre beslutningstakere. Det tjener både pasienter og revmatologer på. De siste årene er det en økende vitenskapelig og faglig aktivitet ved stadig flere av landets avdelinger. Flere avdelinger samarbeider også om ulike prosjekter og studier. Foreningens styre og registergruppe er sterkt involvert i realiseringen av det nasjonale basisregisteret for biologiske legemidler og et eget kvalitetsregister for artrittsykdommer. Det jobbes i tillegg med et register for barnerevmatologi og for vaskulittsykdommer. Styret håper at alle registrene kan realiseres i jubileumsåret. Mange års arbeid av flere styrer vil endelig kunne feires. Det er ellers stor faglig aktivitet i foreningens ulike utvalg. Fagrådet jobber med uttalelser om ulike faglige spørsmål, og uttalelser er er presentert i tidligere utgaver av Bulletinen. Gruppen som utarbeider og reviderer informasjonsarkene for ulike legemidler er aktiv og utarbeider nye informasjonsark når nye legemidler introduseres og reviderer ved behov de som allerede foreligger. Styret tar seg av kontakten med myndighetene i ulike faglige spørsmål, i hovedsak på legemiddelområdet. Det er tatt initiativ til å danne et kursopplegg innen ultralyd for overleger/ spesialister som styret skal følge opp. I 2012 blir det som vanlig vår- og julekurs, men en fremtidig endring av kursstrukturen har flere ganger vært diskutert i CME- utvalget og styret, en diskusjon som ikke er avsluttet. må foreningen selv spille en mer aktiv rolle, noe bare medlemmene selv kan medvirke til ved at våre egne kurs oppfattes som faglig attraktive og sosialt samlende. Styrets viktigste sak i perioden 2012-13 er å sette fokus på underdekningen av revmatologer i Norge. Det er store variasjoner i befolkningens tilgang til revmatologiske tjenester rundt om i landet, en forskjell som må synliggjøres. Politikerne og helsebyråkratene må ta ansvar for denne situasjonen - ikke den enkelte avdelingsleder eller revmatolog. Norsk revmatologisk forening er en aktiv 75 år jubilant, som skal feires under julemøtet i Tromsø i slutten november, så bare sett av datoene 29-30. november. Bjørg-Tilde Svanes Fevang Spesialitetskomiteen har utarbeidet og modernisert ny målsbeskrivelse og sjekkliste for spesialistutdanningen. Det nye obligatoriske kurset – Artrittsykdommer hos voksne- blir for første gang arrangert i Bergen i mars. Kurset erstatter revmakirurgikurset, som ikke har samme relevans som tidligere. Industrien, som er en god støttespiller for revmatologien, har vedtatt at sponsing av kongresser i utlandet faller bort fra 2012. Ansvaret for etterutdanningen er nå arbeidsgivers ansvar, et ansvar de erkjenner, men i varierende grad vil være med å finansiere. Det er ikke å forvente at arbeidsgiver vil kunne organisere og finansiere all etterutdanning som vil være nødvendig, slik at i årene som kommer Erik Rødevand Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 3 VERDSATT KURS I TRONDHEIM Nøyaktig en måned før julaften, ønsket Erik Rødevand alle deltagerne på Julemøte 2011 velkommen til Trondheim. Møtet hadde tittelen Nyheter ved ikkefarmakologisk behandling av revmatiske sykdommer, og det ble holdt på det prestisjefylte Britannia Hotel midt i byen. – Jeg er glad for at så mange har valgt å komme hit, sa Erik innledningsvis. Deretter presenterte han kurskomiteen som i tillegg til han selv bestod av Marit Seip, UNN og Guro Løvik Goll, Diakonhjemmet sykehus. Erik fortsatte med å gå igjennom det tettpakkede programmet – som inkluderte NRFs årsmøte – for de neste to dagene. Evidens og kliniske anbefalinger Den første som fikk ordet var Kåre Birger Hagen som fortalte om evidens for ikkefarmakologisk behandling ved revmatiske sykdommer. – Evidens kan bety veldig mye, ikke-farmakologisk behandling kan innebære veldig mange forskjellige ting og revmatiske 4 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 sykdommer kan også være av svært forskjellig karakter. I mitt eksempel har jeg derfor valgt å konsentrere meg om artrose, sa Kåre. Han fortsatte med å beskrive de forskjellige måtene som finnes for å klassifisere evidens og de ulike nivåene for disse. Evidens kan ha et visst nivå, og Kåre påpekte at det fører til en viss styrke på de kliniske anbefalingene. Ikke-farmakologisk behandling betyr at man ikke benytter seg av medisiner, men for eksempel trening, innformasjon og råd samt vektreduksjon. Han beskrev kneartrose hvor det finnes sterke evidens på at trening reduserer smert og forbedrer bevegelsesevnen. – Når det gjelder hofteartrose, så finnes det en betydelig mindre forskning rundt dette – og forskning angående håndartrose finnes ikke i det hele tatt, understreket han. En vanskelig strategi å implementere Omtrent det samme gjelder med hensyn på vektreduksjon. – Nesten alt som er publisert kommer fra Danmark, fortalte Kåre. Det finnes forskning som tyder på at vektreduksjon er bra for kneartrose, men det er ingen som har forsket på effektene angående hofte- og håndartrose. Når det gjelder effekten av den informasjon og de råd som blir gitt til pasientene, så finnes det veldig lite som er publisert angående dette. – Jeg fant en studie som bare omfattet kneartrose og hofteartrose – altså ikke håndartrose. Det betyr at det er aktivitet. Kåre konstaterte derfor med at det finnes svært lite evidensbasert forskning på disse tre behandlingsstrategiene. Han understrekt derfor hvor viktig det er å skille mellom ”evidence of no effect” og ”no evidence of effect”. – Det er viktig å minne seg selv på at dette ikke er samme sak! Når det er snakk om moderne behandling av artrose handler det mer om ”care” enn ”cure”. – Så det vi egentlig kan tilby er at pasientene skal spise mindre og trene mer – et budskap det ikke er så lett å få gjennomslag for i dagens samfunn, konstaterte han. I tillegg er det en vanskelig strategi å implementere i helsevesenet, la Kåre til. Kurskomiteen: Marit Seip, Guro Løvik Goll og Erik Rödevand. Behandlingsreise – ikke en rettighet I 1976 startet man en prøveordning for revmatikere og psoriasispasienter. Denne ordningen gjorde at pasientene kunne dra på behandlingsreiser. Disse reisene gikk til Balkan-landene. I 1997 ble disse behandlingsreisene regulert av staten. Reisene ble da finansiert under en egen post på statsbudsjettet. Karin Øien Forseth kunne fortelle mer om dette. Per i dag er det 1.800 revmatikere som får dra på slike behandlingsreiser årlig i tillegg til 120 barn, sa Karin. I tillegg reiser 700 personer med diagnosen psoriasis, samt 140 barn og unge med astma, allergi og lungesykdommer – Men å få dra på slike reiser er ikke en rettighet som alle pasienter har, fortsatte Karin. Det betyr igjen at man ikke kan anke en avgjørelse hvis man får avslag på en behandlingsreise. Etter at ordningen ble permanent, kom NOU 2000:2 som beskriver de kriterier som må oppfylles for at man i det hele tatt skal være en aktuell kandidat. – Kriteriene brukes som en veiledning for å sende en pasient på behandlingsreise til et varmt, tørt og solrikt klima, forklarte Karin. Det er i gjennomsnitt ca 3.600 pasienter som i de siste seks årene har søkt på slike behandlingsreiser. Det betyr at ca halvparten av de som søker får reise. Individuell plan for hver enkelt pasient Målet med behandlingen for de som får godkjent en behandlingsreise, er at man skal oppnå en dokumentert forbedring av symptomer, funksjon og livskvalitet som varer i minst tre måneder. – Vi benytter oss av et hjelpemiddel som kalles ”medical report”. Det er en form for journal som fylles ut på behandlingsstedet. Den fungerer også som en epikrise. Vi Kåre Birger Hagen. fyller ut detaljer angående leddhevelse, smerter osv. Vi bruker disse dataene for å følge opp resultatene. Vi bruker også disse opplysningene til forskning, sa Karin. Standardopplegget for behandlingen er at den skal vare i fire uker, med minst tre daglige fysiske aktiviteter fem dager i uken. Det blir laget en individuell plan for hver enkelt pasient, og gruppeterapi, individuell fysioterapi og bassengtrening er inkludert. – Som tilleggsbehandling har man oppvarming (for eksempel gytjebad), avspenningsøvelser, massasje og elektroterapi. Vi har også informasjon om medisiner og kosthold i tillegg til samtaler rundt mestring og idrettspedagogoske tilbud. Kontraindikasjoner for å få dra på en behandlingsreise er blant annet alvorlige sykdomsmanifestasjoner, alvorlige hjerteog karsykdommer eller annen komorbiditet av alvorlig karakter. Kostnadseffektiv innsats For å søke om en behandlingsreise må et søknadsskjema fylles ut av både pasienten og legen. Den som søker må være diagnostisert av en revmatolog og en epikrise fra revmatologen må legges ved søknaden. Søknadsskjema kan lastes ned fra Internett på www.oslo-universitetssykehus. no/behandlingsresier. – Ofte får vi dessverre ikke nok informasjon for å kunne vurdere diagnosen. I 2005 gjorde man en gjennomgang av samtlige PsA søknader, og for en tredjedel av disse var det umulig å vurdere diagnosen eller alvorlighetsgraden av sykdommen, fortsatte Karin. Derfor er det vanskelig å plukke ut dem med det største behovet og hvor man derfor kan forutsette den største nytten av en behandlingsreise. Det er en kostnadseffektiv innsats. Karin viste frem tallene for 2010. Karin Øien Forseth. – Budsjettet var da på ca 68 millioner kroner til behandlingsreiser som inkluderte reise, opphold, lønn etc. Det betyr at 28 kurdøgn får en pris på 1.350 kroner per døgn. Døgnprisen på norske treningsinstitusjoner hadde samtidig en gjennomsnittspris på 2.000 kroner. Hun avsluttet med å påpeke behovet for flere studier. – Det behøver vi for å identifisere eventuelle nye diagnosegrupper, som for eksempel artrose og fibromyalgi. Dessuten for å kunne plukke ut de pasientene som har den største forventede nytten av en behandlingsreise. For vi vet egentlig ikke hvem disse er per i dag, oppsummerte hun. Etter hennes foredrag takket Erik for meget nyttig informasjon. – Behandlingsreiser er et hett tema, men styret i Norsk Revmatikerforbund er positive til at det finnes flere alternativer for behandling, sa han. Randomisert studie Blir det noen forskjell på behandlingseffekten hvis den gis i et varmt klima eller i Norge? Yndis Staalesen Strumse presenterte sin BROR-studie (BehandlingsReiser og Opptrening ved Revmatiske sykdommer) som har brukt tid på å studere dette. 124 pasienter med RA og 107 pasienter med AS ble vilkårlig fordelt i to grupper. Den ene gruppen fikk reise til et rehabiliteringssenter i Tromsø eller Lillehammer. Den andre gruppen fikk reise til et tilsvarende senter i Montenegro eller Tyrkia. Begge gruppene fikk et fire ukers tverrfaglig rehabiliteringsprogram på det stedet de kom. De fikk oppfølging etter tre og seks måneder etter avsluttet behandling. – Vi fant ut at symptomer som smerte og trøtthet ble redusert i større grad ved behandling i varmt klima. Når det gjaldt Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 5 � den fysiske kapasiteten, var den vedvarende effekten ved RA og AS uavhengig av de klimatiske betingelsene, sa Yndis. Det er en umiddelbar effekt av et fire ukers rehabiliteringsprogram for alle de involverte pasientgruppene i begge klimaene, konstaterte hun. – Men vi har også observert en forskjell i denne effekten, som er avhengig av om behandlingen gis i et varmt eller kaldt klima. I et varmt klima oppnår man generelt en større effekt med en lengre varighet, sammenlignet med en behandling gitt i Norge. DAS 28 gikk betydelig mer ned i middelhavsgruppen, sammenlignet med den norske. Det forteller oss at det er en reduksjon i sykdomsaktiviteten. – Men ettersom rehabiliteringen er en multifaktoriell intervensjon, finnes det ingen kausal evidens for hvilke deler av intervensjonen som har størst betydning for den observerte effekten, påpekte Yndis. Klimaet påvirker Hvordan kan man da forklare denne tilleggseffekten som behandling i kun et varmt klima gir? – Min studie gir ikke en slik forklaring, sa Yndis. Hun fortsatte med å forklare at hun tror dette er en unik kombinasjon: Bli kvitt ”hverdagsmaset”, få intensiv fysioterapi og trening pluss undervisning – i et stabilt tørt og varmt klima – som til sammen gir den positive effekten. Er trening nyttig når man har RA? Yndis viste studier som beskrev at med et langsiktig treningsprogram med høy intensitet øker funksjonsevnen ved leddgikt, men at slik trening ikke øker for røntgenologisk konstaterte leddskader. En annen studie viser at trening reduserer tap av benmasse i hoftene. Vi bygger våre anbefalinger på retningslinjer som allerede finnes. Per i dag finnes det evidensbaserte anbefalinger (EULAR) for ikke-medikamentelle intervensjoner som trening, ergoterapi og hydroterapi ved RA. Dessuten ved trening, individuell- og gruppefysioterapi, undervisning og selvhjelpsgrupper ved AS, påpekte hun. Men hvorfor i et varmt klima? Været påvirker både smerte og stivhet. Lavtrykk og lave temperaturer fører til økte leddsmerter, mens høytrykk minsker derimot smerte. – 48 % av pasientene sier de kan forutsi været basert på sine egne symptomer, sa Yndis. Hvem skal få reise? 26 % av deltagerne i et smertehabilite- 6 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 – Men våre pasienter er så slitne og har smerter, så effekten blir større for nettopp dem, påpekte en annen deltaker. Det finnes også medisinske, helseøkonomiske og etiske problemstillinger rundt disse reisene. Er det de med størst behov som skal få lov til å reise – eller er det se som har størst utbytte av reisene? Debatten kommer sikkert til å fortsette. Yndis Staalesen Strumse. I et varmt klima oppnår man generelt en større effekt med en lengre varighet... ringsprogram hadde mangel på vitamin D. – De som hadde for lave verdier, hadde også behov for mer smertestillende opioider under en lengre periode, understreket Yndis. Vi får vitamin D fra solen, og en redusert smerte og stivhet gir et bedre utbytte av treningen. – Eksponeringen for sollys kan muligens ha en immundempende effekt. Man har i studier funnet faktorer for at UV-lys, dagslys og vitamin D kan være av betydning for en slik effekt. Dette gjelder ikke bare for pasienter med RA og AS. Det er også påvist immunologiske forandringer, i både hud og blod, hos psoriasispasienter etter 16 dager med soleksponering. – For å oppsummere, kan vi slå fast at forandring av miljø betyr at pasienten får tid til å arbeide med sin egen helse. Intensiv fysioterapi og trening blir mer effektiv når smerte og stivhet reduseres. Mer UV-lys, dagslys og vitamin D stimulert av sollys ser ut til å dempe aktiviteten til inflammatoriske sykdommer, sa Yndis. Så hvem skal da få dra på behandlingsreiser? – Siden pasienter med revmatiske sykdommer oppfyller alle disse tre kriteriene, så bør det naturligvis være nettopp disse pasientene, avsluttet hun. I den påfølgende diskusjonen ble det fremmet et argument om at alle føler seg bedre i et varmt klima. Kun noen få studier Karin kom tilbake for å fortelle om hvilke evidens som finnes for behandlingsreiser til varmerer strøk. – Det råder en forvirring rundt terminologien. Klimaterapi blir ofte forvekslet med hydroterapi, balneoterapi og talassoterapi, sa Karin og deretter forklarte hun hva disse begrepene betyr. Balneoterapi er et bad/inntakk av vann med naturlige mineraler. Hydroterapi er et bad/inntak av vann uten naturlige mineraler. Talassoterapi er et bad/inntak av sjøvann. – Ved klimaterapi er utnyttelsen av de klimatiske faktorene avgjørende, fastslo hun. For revmatikere er det et stabilt lufttrykk, en relativt høy gjennomsnittstemperatur, lav luftfuktighet og mange timer med daglig solskinn som gir positiv effekt. Karin hadde utført et søk i litteratur angående denne behandlingen og funnet totalt 90 artikler, inkludert oversiktsartikler. – Men 84 av dem måtte jeg uteslutte (!). Jeg satt altså igjen med kun seks artikler, forsatte Karin og viste frem disse. Den første ble publisert i 1975, og den siste i 2008. – Og av disse seks er det fem som ikke er kontrollerte – kun én er en Randomisert kontrollert studie (RCT)! Karin la til at Yndis studie, som hun nettopp hadde fortalt om, skal også legges til. Det er altså vanskelig å finne kontrollerte studier av klimabehandling. Den RCT som Karin hadde funnet, viste at det ble en langtidseffekt på smerte ved behandling i varmere klima. Dermed var den første dagen med kurs over. Fysisk inaktivitet er helsefarlig Dagen etter startet Jan Helgerud med å beskrive 4 x 4 metoden – trening for helse og livskvalitet. – Om man har en frisk person som blir sengeliggende i tre år – så motsvarer denne perioden 30 års aldring! Dette er fullt bevist. Derfor er lårbensbrudd så farlig hos eldre mennesker, sa Jan. Han beskrev aerobictrening som pågår i 4 x 4 minutter, og hvor man sørger for å ta i så mye at hjertefrekvensen går opp til mellom 90 og 95 %. Man skal ta en pause på tre minutter mellom hvert 4-minutters intervall, og ikke kjenne noe til melkesyre i musklene etterpå. Grunnen til at denne øvelsen fungerer så bra er at hjertets kapasitet øker. – Det er helt avgjørende. Og det fungerer like bra for kvinner som for menn, fortsatte Jan. Han presenterte også nye fakta om hva som forbrenner mest fett. – Det gjør man når man trener med omtrent 50 % av sin kapasitet – og det gleder både for utrente som for trente. Man må i så fall kombinere denne lavintensive treningen med intervalltrening. Jan påpekte dessuten at det daglige arbeidet som folk flest gjør nå for tiden, består av en slik fysisk inaktivitet at det er direkte skadelig for helsen. En interessant studie som Jan la frem, viste at det kan være mer effektivt å trene ett bein av gangen, sammenlignet med å trene begge beina samtidig, på en ergometersykkel. – Så hvis man har en pasient med et vondt kne, kan pasienten gjerne trene det andre beinet – med gode resultater. Avslutningsvis konkluderte han med at det er ikke alderen som er farlig i seg selv – men innaktiviteten. – Men alder medfører ofte innaktivitet, oppsummerte Jan. Implantatene varer lenger Revmakirurgi var neste tema. Hanne Osnes-Ringen ga en evidensbasert gjennomgang av hva gevinsten – og farene – er med revmakirurgi. Tidligere var kirurgi den eneste behandlingen man kunne gi revmatismepasienter, sa Hanne. Hun fortsatte med å beskrive de ulike typene av inngrep som ble gjort på revmatologipasienter, og viste bilder av de protesene som ble brukt. – Hva er det pasientene ønsker å oppnå? Jo, først og fremst ønsker de å bli smertefrie, og deretter ønsker de en forbedring av bevegelighet, fortalte Hanne. Leddregisteret har en landsdekkende funksjon angående proteser, med en rapporteringsrate på 98 – 99 % for hofte- og kneproteser (litt lavere for andre implantat). Registeret viser en jevn økning på levetiden for ulike implantat. Angående komplikasjoner, er det en liten økt risiko for dette blant pasienter med RA, sammenlignet med andre pasienter – spesielt for de pasienter som medisineres med biologiske legemiddel. – Riktig planlegging er viktig i forhold til type inngrep og tidspunkt for operasjonen, konstaterte Hanne. De dyreste inngrepene er de mest kostnadseffektive Smerte, fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet (HRQoL) blir betydelig forbedret etter kirurgi. Den største forbedringen kan avleses i pasientens smertenivå. – Pasienter som ble henvist til protesekirurgi oppgav mer smerte, dårligere fysisk funksjon og dårligere HRQoL preoperativt, men oppnådde også en større forbedring enn pasienter som ble henvist til annen kirurgi, fortsatte hun. – Det er ingen forskjell på pasienter operert i over- respektive underekstremiteter med hensyn til smerte, fysisk funksjon og HRQoL. De kliniske implikasjonene av dette er mange. De pasientrapporterte resultatene etter kirurgiske inngrep viser seg å være i tråd med de forventninger man har hatt til kirurgi, også den informasjonen man har gitt pasienten på forhånd. Analyser av kostnadseffektivitet er viktig for pasienter, helsepersonal og samfunnet. – De dyreste inngrepene – som protesekirurgi – viste seg å være de mest kostnadseffektive inngrepene, sa Hanne. Derfor viser det seg at kirurgiske inngrep er et viktig, kostnadseffektivt behandlingsalternativ for pasienter med inflammatoriske arthropatier med smertefulle, ødelagte ledd, oppsummerte Hanne. Hanne Osnes-Ringen. Trening er bra for protesepasienter Vigdis Schnell Husby fortsatte med å fortelle om rehabilitering av pasienter med totalprotese i hoften (THA). – I dag er det ca 140 THA-pasienter per 100.000 innbyggere i Norge. Antallet øker hele tiden – en av årsakene til dette er at antall overvektige øker, sa Vigdis. Hun fortalte om en studie som kartla den fysiske kapasiteten til rehabiliterte THA-pasienter, og sammenlignet disse med friske personer. – THA-pasienter som gjennomgår en tradisjonell rehabilitering har redusert styrke i musklene, aerob utholdenhetsprestasjon og et asymmetrisk gangemønster, sammenlignet med friske personer, konstaterte Vigdis. Men det er ingen forskjell mellom THA-pasienter operert i respektive ett eller begge hofteledd i gangemønster, ar- Vigdis Schnell Husby. Jan Helgerud. Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 � 7 Till Uhlig. Sigrid Ødegård. Mona Berg Hansen. beidseffektivitet eller maksimalt oksygenopptak. – Maksimal styrketrening og tradisjonell rehabilitering er en effektiv metode for å øke muskelstyrken og arbeidseffektiviteten hos THA-pasienter. Treningen kan startes én uke etter operasjonen, konkluderte Vigdis. pletterer den medisinske behandlingen hos pasientgrupper med revmatologiske sykdommer. – De bidrar til pasientorientert forskning, og motiverer helsepersonell til å forbedre sitt profesjonelle arbeid, sa Till. ler de har hatt. Hun sa også at de ønsket en mer balansert geografisk fordeling av pasientene de tar imot. – I dag kommer 85 % av pasientene fra Sør-Østlandet. Selv om det bor flest mennesker der, tror jeg allikevel at tallet kan komme ned mot 60 %, sa hun. Det store spørsmålet er hva den geografiske fordelingen av pasienter kommer av? Er det slik at de lokale og regionale tilbudene rundt om i Norge er tilfredsstillende? – Eller er det slik at de ikke kjenner til oss? Eller er det kanskje fordi pasientene ikke vil reise til Oslo, lurte Sigrid på. Selv hadde hun ikke noen svar på disse spørsmålene. Multifaktoriell sykdom krever tverrfaglig behandling Effekt og nytte av tverrfaglig rehabilitering var tittelen på Till Uhlig sitt foredreg. Han innledet med å beskrive artrose. – Det er en multifaktoriell genese – derfor trenger man en tverrfaglig behandling, sa Till. Det finnes to nasjonale sentre – NRRK som arbeider med forskning og å utdanne og støtte helsepersonell, samt NRRE som har fokus på pasientbehandling. – Det tverrfaglige teamet på Rheuma Rehab på NRRE består av pasienten, revmatolog, sykepleiere, fysioterapeut, arbeidsterapeut, psykolog, sosialarbeidere og en farmasøyt, fortalte han. De har jobbet med å utvikle et rammeverk (Star-Etic) for å beskrive rehabiliteringen, og Till presenterte et forslag fra Helse Sør-Øst om hvilke minimumskrav man må stille til den tverrfaglige rehabiliteringen. Han ga også eksempler på forskning utført ved NRRK. – Et eksempel på en tverrfaglig randomisert, er vår studie angående hjelpemiddel for håndartrose, sa han. Till oppfordret alle som arbeider tverrfaglig om å spre sine resultater – slik at andre også kan dra nytte av dem. Ressursene som brukes på ikke-farmakologisk rehabilitering på NRRK kom- 8 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 Ujevn geografisk representasjon på NRRE Sigrid Ødegård fortalte mer om NRRE, hvor hun arbeider som seksjonsoverlege. – Vår målgruppe er personer med inflammatorisk revmatiske sykdommer, som har et behov for en tverrfaglig tilnærming – og der dette behovet ikke kan dekkes på lokalt eller regionalt nivå, forklarte hun. Det finnes tre forskjellige typer opphold på NRRE. Det kan være for å utføre en rehabiliteringsundersøkelse som tar en uke å fullføre. – Det er et tilbud om tverrfaglig kartlegging og avklaring av rehabiliteringsbehov og tiltak. Oppholdet skal føre til en plan for videre oppfølging og en eventuell rehabilitering. Et rehabiliteringsopphold skal vare mellom 3 og 4 uker. Det er et tilbud til pasienter med et behov for kompleks rehabilitering med tverrfaglig tilnærming. Til sist finnes det også et oppfølgingsopphold på 2 – 3 uker. – Det er aktuelt for noen få, og er til for å opprettholde endinger og rehabiliterende effekt. Man har fem sengeplasser til rådighet, og arbeider etter metoden ”Treat to target”. Man setter opp en plan for rehabiliteringen med tydelige formulerte målsettinger – både delemål og sluttmål. Sigrid beskrev deretter virksomheten ved å gjengi tre forskjellige pasienttilfel- Alternativ behandling Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling – NIFAB – hadde sent Mona Berg Hansen for å fortelle om deres virksomhet. – Det er en ære å bli invitert hit. Det er ikke så ofte vi blir det når det gjelder nettopp leger, sa Mona. NIFAB er opprettet og finansiert av Helsedepartementet. Organisatorisk er det plassert ved Institutt for samfunnsmedisin ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Tromsø. De benytter seg av Internett som sin informasjonskanal (www.nifab. no), og er en dal av NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin). – Alternativ behandling er som regel individualisert, og i tillegg vanligvis en sammensatt ”behandlingspakke”. Mye av den forskningen som har blitt gjort på alternativ behandling er gjort etter legemiddelsmodellen. Resultatet er at denne forskningen derfor i liten grad gjenspeiler den kliniske virkeligheten, sa Mona. Det finnes to generelle typer av forskningsspørsmål man kan stille seg, og Mona kom med følgende eksepler: Spørsmål 1: Er det homeopatiske legemiddelet X effektivt mot ADHD? En placebokontrollert RCT blir gjennomført for å finne ut av dette. Spørsmål 2: Har det noen effekt å gå til en homeopat for sine magesmerter, sammenlignet med for eksempel ingen behandling, konvensjonell behandling eller psykoterapi? – Spørsmål nummer to tar hensyn til at behandlingen er komplisert og individuell. Så svaret blir mer enn summen av komponentene, forklarte hun. Pasienter kan ta kontakt NAFKAM har utviklet en egen forskningsmodell. Man begynner med konteksten – kunnskap om behandlingspakken og dens kontekst. – Man må også vurdere sikkerheten i en tidlig fase – medfører behandlingen en risiko? De undersøker også om det finnes en komparativ effekt – hvordan virker behandlingspakken sammenlignet med andre behandlinger? – Etter en stund kan man studere komponenteffekten, det vil si at man undersøker effekten av en behandlingsdel. Til slutt undersøker man også de biologiske virkningsmekanismene, fortalte Mona. Kilden man benytter seg av er Cochrane Library. Det er en anerkjent ikke-kommersiell og uavhengig organisasjon, hvor oppsummering av kunnskap blir utført etter en kvalitetssikret og godkjent metodikk. Etterpå beskrev Mona en rekke studier om leddgikt og artrose som NIFAB har satt sammen. Disse omfattet blant annet bassengtrening, hydroterapi, akupunktur og urteterapi. – Vær oppmerksom på bivirkninger og interaksjoner ved bruk av urter. Har deres pasienter spørsmål angående dette, kan de ta kontakt med oss på NIFAB, oppfordret hun. Halvparten har prøvd alternativ behandling Et annet eksempel som Mona tok opp var kostholdet som behandling av leddgikt. – Effekten er usikker og det er små studier med moderat til høy risiko for bias, påpekte hun. Den primære målgruppen for NIFAB er personer som bruker eller vurderer å bruke alternativ behandling, eller som søker kunnskap om alternativ behandling. – Vi har kontakt med pasientgruppene via de store pasientforeningene, og har også skrevet artikler i deres medlemsblader, fortalte Mona. Den sekundære målgruppen er helsepersonell. – Husk at dere kan henvise pasienter som vil diskutere alternativ behandling til oss! Nordmenn er relativt store forbrukere av alternativ behandling av ulike slag. – 48 % av befolkningen har forsøkt alternativ behandling. Men denne behandlingen er det som regel ikke gjort noen forskning på – eller så er de studier som finnes for få og små til å gi pålitelige svar. Alternativt har de så lav metodisk kvalitet at resultatene er upålitelige. Gir innformasjon basert på forskning Alternativ behandling bygger som regel på en rekke antagelser om helse, sykdom og helbredelse som mangler vitenskapelig dokumentasjon. Det kreves heller ingen formell utdanning for å åpne en privat praksis innen feltet. De vanligste kildene til informasjon om alternativ behandling er pasientens venner og bekjente. – De kjenner noen som har blitt helt friske, eller i hvert fall mye bedre, sa Mona. Det blir annonsert hyppig i ukeblader, og på Internett selger man behandlinger, råd og informasjon. – Vi tror at de fleste som søker alternativ behandling, reagerer ut ifra en dårlig kilde. Det finnes mange mirakelkurer som produsentene blir rike på. Men folk ønsker å prøve ut dette allikevel – til tross for at de fleste faktisk er klar over disse problemene. Det er her NIFAB kommer inn i bildet. – Vi skal gi kvalitetssikret og kunnskapsbasert informasjon rundt alternativ behandling. Derfor stiller vi strenge krav til våre kilder. Vi benytter derfor fagfolk for å sikre at informasjonen vi gir er nøyaktig og tydelig presentert. Vi er også nøytrale – vi skal verken hemme eller fremme bruken av alternativ behandling, konstaterte Mona. – Så når vi skriver om effekten og farene, så er det basert på forskning, la hun til. Fornøyde deltagere Derimot understreket Mona at NIFAB aldri gir råd om en spesifikk behandling. På NIFAB finnes det nå informasjon om 56 ulike behandlingsmetoder. Der kan man få opplysninger om hva metoden går ut på, hvordan og hvor den har blitt utviklet, hvilke teorier/antagelser den bygger på, forskningsstatus, om metoden er trygg og i så fall for hvem, bivirkninger/interaksjoner og forsiktighetsregler. – Hver gang vi sender ut informasjon til en pasient, er vi nøye med å understreke at de skal vise frem informasjonen til sin lege før de begynner med den alternative behandlingen, avsluttet Mona. Hun var den siste som holdt foredrag på kurset. Etterpå snakket Norsk Revmabulletin med flere fornøyde deltagere. – Jeg er glad for at man satte fokus på noe annet enn det rent medisinske. Vi må huske på at 30 % av våre pasienter ikke reagerer på biologiske legemiddel, anså en av dem vi spurte. Erik Rødevand var også fornøyd. – Kurset var relevant og nyttig. Jeg er overveldet over hvor mange som møtte opp og det store engasjement de viste. Det beviser at det er bra å ha et program som provoserer noen ganger, oppsummerte Erik de to spennende dagene med kurs i Trondheim 2011. Per Lundblad Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 9 grenseoppganger mot andre fag, prioritering og ventelister, smarte og mindre smarte omorganiseringer ved avdelingene og ikke minst konsekvensene av samhandlingsreformen Revmatologi og revmatologiske avdelinger i endring Styret ber dere sette av dagen og ta turen til Kristiansand. Både styret, CME‐ utvalget, kurs grenseoppganger mot andre fag, prioritering og ventelister, smarte og mindre smarte og den lokale arrangementskomiteen ønsker alle medlemmene og andre interesserte velko omorganiseringer ved avdelingene og ikke minst konsekvensene av samhandlingsreforme vårkurset, og oppfordrer avdelingslederene til å prioritere foreningens kurs når årsplaner fo og kongresser skal utarbeides. Styret ber dere sette av dagen og ta turen til Kristiansand. Både styret, CME‐ utvalget, ku og den lokale arrangementskomiteen ønsker alle medlemmene og andre interesserte velk vårkurset, og oppfordrer avdelingslederene til å prioritere foreningens kurs når årsplaner og kongresser skal utarbeides. B åde faget revmatologi og revmatologiske avdelinger er i endring. Mer effektive behandlingsmetoder og nye teknologier er sterke endringskrefter. Biologiske legemidler og mer avansert bildediagostikk som MR, CT, PET-CT og ultralyd er tatt i bruk i stort omfang. Treat to target og oppfølging med bruk av utkommemål er paradigmeskifter som også fører til endringer og økt kvalitet for pasienter og helsetjenesten. Pasientrettigheter og brukermedvirkning skal heller ikke undervurderes som endringskrefter, det samme gjelder informasjonsteknologiens inntok i den medisinske hverdagen. Hvordan skal en forholde seg til endringene? De fleste vil trolig hilse dem velkommen, mens andre opplever dem truende for egen og fagets identitet. Erfarene kollegaer har kanskje andre synspunkter enn yngre og «drømmen om gamle dager» kan bli overveldende og lammende for nødvendige omstillinger. Når det gjelder organisering av revmato- logisk avdelinger er en trend entydig. Antall sengeplasser er betydelig redusert og vil trolig ytterligere reduseres. Spesialitetskomiteen har laget en oversikt over antall senger ved de ulike avdelingene og er bekymret for om utdaningen blir god nok når flere og flere pasienter behandles poliklinisk? Får vi nok erfaring med de mest kompliserte og antatt sykeste pasientene, eller blir de kanalisert til fag som har senger f. eks. indremedisinen med grenspesialieter? Må vi definere nye faglige og organisatoriske grenseoppganger? Hvilke trender er internasjonale, nasjonale eller bare lokale? Bør fagmiljøet utvikle felles strategier for å møte fremtidige omstillinger? Norsk revmatologisk forening har nylig vedtatt en strategiplan frem til 2015. Den gir føringer for styrets strategiske arbeid, men gir ikke konkrete svar på utfordringer som dukker opp nasjonalt eller regionalt/lokalt. 10 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 Det ønsker styret å gjøre noe med, og inviterer avdelingsledere og andre inter esserte til et dagsseminar den 25. april – dagen før vårkurset – i Kristiansand. Foreløpig program finner dere i dette nummeret av Norsk Rheumabulletin. Møtet har et bredt perspektiv og ikke et altfor spesifisert program, etter korte innledninger vil det bli avsatt god tid til å utveksle meninger og skape diskusjoner. Som bakgrunnsinformasjon og reflek- sjon før seminaret presenteres Spesialitetskomiteens oversikt over antall senger ved revmatologiske avdelinger. Kilde er de årlige innrapporteringene om utdanningsaktiviteten til Legeforeningen gjennom SERUS- systemet. Tallene er fra 2010, slik at avvik fra det som er dagens virkelighet kan sikkert forekomme. Med smertegrense – 5 senger – menes et nedre antall senger som spesialitskomiteen mener er nødvendig for at en avdeling skal kunne gi innholdsmessig og kvalitativ tilfredsstillende spesialistutdanning. Komiteen har det standpunkt at en avdeling har behov for noen senger for å kunne ta imot de sykeste pasientene og de med med behov for ø. hjelp for at LIS-leger skal få tilstrekkelig læringsverdi av tjenesten. Om avdelingsoverlegene er enige i et slikt standpunkt vites ikke. I alle fall burde det være mye å diskutere. Sikkord kan være behov for overleger, grenseoppganger mot andre fag, prioritering og ventelister, smarte og mindre smarte omorganiseringer ved avdelingene og ikke minst konsekvensene av samhandlingsreformen. Styret ber dere sette av dagen og ta turen til Kristiansand. Både styret, CMEutvalget, kurskomiteen og den lokale arrangementskomiteen ønsker alle medlemmene og andre interesserte velkomment til vårkurset, og oppfordrer avdelingslederene til å prioritere foreningens kurs når årsplaner for nye kurs og kongresser skal utarbeides. Erik Rødevand Leder Norsk Revmatologisk Forening Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 11 Årsmøte Norsk Revmatologisk Forening 24.11.2011 Brittannia Hotell, Trondheim 1. Valg av ordstyrer: Ole Gard Knutsrød. 2. Valg av referent: Anne Julsrud Haugen, Sigrid Svalastoga, Per Jarle Tungevåg (revmatol avd Moss). 3. Godkjenning av innkalling. Innkalling til årsmøtet var sendt ut per epost 16.10.2011. Godkjent av møtet. 4. Godkjenning av agenda. Ingen innsigelser til godkjenning av agenda. Ingen protesterte på at det var innkalt til kl 16, men møtet begynte kl 15.15. 5. Styrets årsrapport for 2011 ved sekretæren. Foreningen har 262 medlemmer og 141 godkjente spesialister. Styret har siste år hatt 11 styremøter, 3 av disse var tilstedemøter, resten telefonmøter. 6. Godkjenning av årsrapporten for 2011. Årsrapporten for 2011 ble godkjent med anførte kommentar. I tillegg til E Haavardsholm har Till Uhlig har også vært med i NORSTAR. Rapporter fra ulike komiteer. Fagrådet (Hans Nossent UNN, Jan Tore Gran, Rikshospitalet, Pernille Bolton-King, Diakonhjemmet, Karstein Haldorsen , Haukeland, Halvard Fremstad , Ålesund). Fagrådet, bestående av personer nevnt ovenfor, har i 2011 etter forespørsel fra NRF styret utarbeidet to uttalelser/ anbefalinger: 1. om effekt av behandlingsreiser for reumatikere 2. om diagnostikk/oppfølging ved mistanke om Sjøgren’s syndrom Fagrådet har også så vidt sett på perioperativ handtering av DMARD med utgangspunkt i gjeldende prosedyrer ved Diakonhjemmets Sykehus, men ikke kommet fram til egne anbefalinger. Spesialitetskomiteen (Referent Guro Løvik Goll, sekretær. Øvrige: Berthe Rossebø, leder, Halvard Dovland, nestleder, Hanne Karen Aslaksen, økonomiansvarlig, Espen Haavardsholm, YLF-representant, Erik Rødevand, vararepresentant, Alvilde Dhainaut, vararepresentant, Lene Brekke, YLF-vararepresentant). Det er avholdt 3 møter og gjort 5 avdelingsbesøk i 2011(Drammen (Vestre Viken) juni 2011, Levanger mars 2011, Lillehammer høst 2011, Ålesund sept 2011, Kristiansand (ny Gruppe-I) avdeling des 2011 – jan 2012). Komiteen har i år sendt inn forslag til justeringer i spesialistreglene pga strukturelle endringer på mange utdanningssteder. Dette dreier seg i hovedsak om bortfall av vakttjeneste for LIS og sterk reduksjon i senger. Reviderte utgaver av målbeskrivelse og sjekkliste ble sendt legeforeningen i høst. Spesialistkomiteen arrangerte et dagsseminar om spesialistutdanningen i forkant av årets kurs/årsmøte. Seminaret var åpent for alle, avdelingsoverleger og utdanningsansvarlige var spesielt invitert. På bakgrunn av momenter som kom fram her, vil spesialistkomiteen utarbeide nye forslag til målbeskrivelse og sjekkliste. Komiteen har vurdert/godkjent søknader om godkjenning av kurs ved start av hvert semester og løpende gjennom året. Obligatorisk revmakirurgikurs er nå erstattet av kurset: ”Inflammatoriske leddsykdommer hos voksne” Kurset har plass til medikamentell behandling inkl. nyere biologisk behandling, revmakirurgisk behandling og andre behandlingstiltak, deriblant rehabilitering. Oppdraget med å arrangere kurset er gitt til St. Olavs hospital og Helse-Bergen i samarbeid. Kurset vil bli arrangert vekselvis i Bergen og i Trondheim, første gang Bergen i mars 2012. Det vil bli en overgangsperiode for LIS som har det gamle revmakirurgikurset. 6 nye spesialister er anbefalt av komiteen. CME- utvalget (Anne Julsrud Haugen, leder, Jan Noreide, Mari Hoff ). Vårmøtet 2012 blir i Kristiansand med temaet Osteoporose. Høstmøtet 2012 er lagt til Tromsø. Ny vårkurskomite er valgt for 3 år: Helene Hetland, Sørlandet sykehus, Ada Rønning, Vestre Viken og Bertha Storesund, Haugesund. 12 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 forts. DRG-utvalget (Bjørn-Yngvar Nordvåg, leder, Bertha Storesund, Ole Gard Knudsrød, Erik Rødevand). Det er ikke gjennomført møter, men informasjon om kodeverket er lagt ut på hjemmesiden. Utvalget har jobbet med revidert prosedyre for koding ved behandling med- og forskrivning av biologiske legemidler, publisering av aktuelle prosedyrekoder ved revmatologisk rehabilitering, prosedyrekodeverk for revmatologisk rehabilitering, samt informasjonsdokument om DRG og koding med vekt på praksis innen revmatologi. Det foreslås et DRG-seminar 2012. Stipendutvalget (Glenn Haugeberg, Sørlandets sykehus, Tor Magne Madland, Haukeland Universitetssykehus, og Øyvind Molberg, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet). I forbindelse med vurderingen av kandidatene til årets Humanpris var utvalget forsterket med Humanprisvinneren fra 2010; Clara Gjesdal, Haukeland Universitetssykehus. Komiteen kom enstemmig fram til at Humanprisen (kr 100.000) for 2011 skulle tildeles Tore Kristian Kvien, Diakonhjemmet sykehus. Stipendet på kr 100.000 fra SRRF i 2010 skulle deles mellom Hanne Aulie, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet og Berit Grandaunet, St. Olavs Hospital. Stipendet på kr 50.000 fra MSD i 2011 skulle tildeles Espen Haavardsholm, Diakonhjemmet sykehus. SRRF og MSDstipendiene ble delt ut på festmiddagen etter årsmøtet. Eular Standing Comittee on Investigative Rheumatology Eular Standing Comittee on Epidemiology Eular Standing Comittee on Clinical Affairs Eular Standing Comittee on Pedriatic Rheumatology. Eular Standing Comittee on Health Professionals Eular Standing Comittee on Education and Training Eular Standing Comittee on Imaging. Ingen rapporter eller kommentarer Budsjett 2012 og orientering om ikke avsluttet regnskap 2011 Kasserer Bjørg Tilde Svanes Fevang. Regnskap for 2010 revidert og godkjent av revisor. Inn for i år, inn fra legeforeningen ca som budsjettert, 330.000. Inn 80.000 for revmabulletinen, 4 nr for i år. Gaver/stipender 15.000. Gitt reisestipend 10.000 og 5.000 til NIOR (Norw interdisipl organiz of Rheum, leder H Zangi). Status konto ca 1,5 mill, i fjor 1,1 mill. Går med et lite overskudd Kommentar fra Bjørn Yngvar Nordvåg: Legeforeningen kommer kanskje med tilbud om å overta revisjon. Spørsmål fra salen til kasserer om behov for å ha regnskapsbyrå lokalisert i nærheten av kasserer. Svar:Kasserer sender inn til regnskapsbyrå, bruker mail. Ser ikke grunn til å ha byrå i nærheten av kasserer Møtet godkjente regnskap for 2010. Den ikke ferdigstilt rapporten for 2011 og forslag neste års budsjett 2012 ble lagt fram og godkjent. Kontingent for assosierte medlemmer Legeforeningen har vedtatt at den enkelte lokale forening selv bør øke medlemskontingenten noe. Norsk revmatologisk forening ser ikke grunn til det nå. Foreslår uendret kontingent kr 400 for assosierte medlemmer for 2012. Legemiddelfirmaer har nå ikke anledning til å være medlemmer. Ikke-medlemmer kan delta på foreningens kurs, og betaler da dobbel kursavgift Forslag fra styret Ingen forslag denne gangen. Moss, 6.12.2011 Anne Julsrud Haugen, Sigrid Svalastoga, Per Jarle Tungevåg (revmatol avd Moss) Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 13 Behandlingsreiser til utlandet evaluert av SINTEF Behandlingsreiser til utlandet ble vurdert av fagrådet og uttalen er presentert i Norsk Rheumabulletin nr 3/2011. Nå har SINTEF etter oppdrag fra Helsedirektoratet foretatt en grundig evaluering av ordningen. Målsetningen med SINTEFrapporten har vært å undersøke om ordningen er i overenstemmelse med formålet som Stortinget har bestemt. R apporten bygger på dokument gjennomgang, litteratursøk, kvalitative intervjuer med et utvalg brukerorganisasjoner samt leder og ansatte ved Behandlingsreiser. I tillegg ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant et utvalg av fastleger og spesialister, inkludert revmatologer. Forfatterne av rapporten peker på at det er få randomiserte studier for de ulike diagnosegruppene som gir kunnskap om effekten av behandling i varmt klima. Best dokumentsjon foreligger for revmatisk sykdom og psoriasis. Norsk Rheumabulletin har i nr 3/2011 omtalt den nyeste forskningen for revmatiske sykdommer som Yndis S. Strumse blant annet presenterte på julekurset i Trondheim i 2011 og som var temaet for hennes doktorgrad. Rapporten konkluderte med at behandlingsreisene er tilgjenglig for brukere fra hele landet. Organiseringen og adminitrasjon av ordningen er god og brukermedvirkningen tilfredstillende ivaretatt. Både brukere og leger etterlyser imidlertid klarere kriterier for tildeling av tilbudet. Karin Øien Forseth redegjorde for noen av de planlagte endringene i kriteriene som planlegges under sitt foredrag under julemøtet i 2011. Foruten de etablerte diagnosegruppene i behandlingsreiser, er det fremmet ønske om at det utvikles tilbud for nye diagno- 14 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 segrupper. For fibromyalgi og multiple sklerose kan behandling i varmt klima være nyttig, men før disse diagnosegruppene blir innlemmet, bør en prøveordning gjennomføres og evalueres. Rapporten peker også på at det ikke foreligger noen nyttekostandsanalyser for tilbudet, noe som anbefales å gjennomføre for de ulike diagnosegruppene. Helsedirektoratet har med bakgrunn i rapporten foreslått for Helse- og omsorgsdepartementet at saken tas opp i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. SINTEF rapportens konklusjoner er i tråd med fagrådets uttale. I spørreundersøkelsen svarte 47 % av legene at revmatiske pasienter har stor effekt av ordningen. Majoriteten av legene mener at behandlingsreiser er et verdifullt helsetjenestetilbud som bør videreføres. Resultatene i rapporten styrker legitimiteten til ordningen som et behandlingstilbud som må videreføres som et alternativ eller et tillegg til andre etablerte behandlingsmuligheter. Rapporten er lagt ut på høring, en høring som foreningen vi besvare. Evalueringsrapporten kan bestilles eller lastes ned fra direktoratets nettsted: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/evalueringsrapport-fra-sintefbehandlingsreiser-til-utlandet/Sider/ default.aspx Erik Rødevand Leder Norsk Revmatologisk Forening Fra St. Olavs Hospitals hjemmeside Tilbud til gravide med revmatisk sykdom Av Christina Yvonne Olsen - kommunikasjonsavdelingen St. Olavs Hospital (med tillatelse). Overlege ved Revmatologisk avdeling Marianne Wallenius (t.v.) er medisinsk ansvarlig på kompetansesenteret. Til høyre forskningssykepleier Hege Svean Koksvik. Fagutviklingssykepleier Bente Jakobsen i midten. Foto: Christina Yvonne Olsen. 1. januar ble Nasjonalt kompetansesenter for svangerskap og revmatisk sykdom en realitet på St. Olav. Kompetansesenteret tilbyr i hovedsak råd og veiledning for gravide som sliter med revmatisk sykdom, samt til helsepersonell som jobber med denne pasientgruppen. – Virksomheten vår er hovedsakelig utadrettet, det å spre viktig kunnskap på dette feltet. Det medfører råd og veiledning til kvinnene i deres behandling. Nå som vi er kompetansesenter, får vi også større muligheter til å drive med forskning, sier forskningssykepleier ved revmatologisk avdeling, Hege Svean Koksvik. Råd på telefonen Gravide kvinner med revmatiske lidelser kan uforpliktet ta kontakt med kompetansesenteret dersom de har spørsmål, eller trenger gode råd. Noen ber også revmatologen sin om henvisning til senteret. – Vi er oppdatert på anbefalinger og gjeldende retningslinjer, og kan gi råde råd om behandling. Vi har til enhver tid oppdatert kunnskap på for eksempel medikamentbruk i forhold til revmatisk sykdom, både før, under og etter svangerskap, forteller Koksvik. Revmatisk sykdom og svangerskap De to sykepleierne på Hege Svean Koksvik og Bente Jakobsen tror at mange kan ha utbytte av å snakke med erfarent helsepersonell på kompetansesenteret dersom de har spørsmål om hvilke medisiner de kan ta. I tillegg gis gode tips til barnestell når man sliter med stive og hovne ledd. Det kan også være greit å få innsikt i hvordan sykdommen kan utvikle seg under og etter et svangerskap, og slik sett være bedre forberedt. – Jeg tror pasienter føler at det er trygt og godt å være her. Dette er en gruppe som ofte møter på problemer som er ukjente for friske. Pasienter med bindevevssykdommer kan oppleve sykdomsoppbluss under svangerskapet, som setter både mor og barn i fare hvis sykdommen ikke er godt kontrollert. Pasienter med leddsykdom opplever ofte at de får sykdoms- oppbluss når barnet er født, og må da med ømme og hovne ledd ta seg av et lite barn. For eksempel å ta opp et barn om natta når du er stiv i kroppen i to timer etter du har stått opp, eller løfte opp et barn når alle ledd verker. Vi har også fysioterapeut i det tverrfaglige teamet på kompetansesenteret, forteller fagutviklingssykepleier Bente Jakobsen. Fra 1.1.2012 har senteret fått status som nasjonalt kompetansesenter og heter offisielt – Nasjonalt komeptansesenter for svangerskap og revmatisk sykdom. Nasjonalt kompetansesenter for svangerskap og revmatisk sykdom samarbeider tett med NSFM (Nasjonalt senter for fostermedisin ved St. Olavs Hospital. De er også godt i gang med å bygge opp en egen forskningsdatabase- kalt REVNATUS – som enjobber med åfå godkjent som en nasjonal database. Christina Yvonne Olsen Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 15 Nye LIS-TNF-BIO avtaler gjeldende fra 1. februar 2012 Anbudsordningen for biologisk legemidler videreføres for 2012. Anbudsordningen fører til at biologiske legemidler blir relativt billigere enn om ordningen ikke hadde eksistert. Samfunnet får dermed utnyttet sine ressurser på en mer effektiv måte ved at flere pasienter kan behandles til samme kostnad. D et revmatologiske fagmiljøet er representert i spesialistgruppen som tilrettelegger anbudet. Tore Kristian Kvien og Synnøve Kalstad er oppnevnt av de regionale helseforetakene. Foreningen har i tillegg status som observatør med tale og forslagsrett. Det samme har dermatologene, gastroenertlogene og Norsk revmatikerforbund. Norsk revmatologisk forening er representert ved leder Erik Rødevand. Styret tar til en hver tid gjerne i mot innspill til faglig utvikling av retningslinjene for 2013. Innspill vil bli behandlet i styret i god tid før neste anbudsrunde. Bruk av biologiske legemidler økte også i 2011. Data viser at føringene som ble gitt og som av fagdirektørene i de regionale helseforeakene skulle oppfattes som en instruks, stort sett ble etterlevd selv om det var en viss fylkesvis variasjon. Styret ser det som en viktig oppgave og bidra til at avtalene gjøres kjent i det revmatologiske fagmiljøet. Styret vil også medvirke til at de blir etterlevd. Dere kan lese om avtalene både på hjemmesiden og her i medlemsbladet. Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) eies av helseregionene og arbeider for alle offentlige sykehus. Formålet til LIS er å legge grunnlag for avtaler på kjøp og levering av legemidler etter oppdrag fra helseforetak og dermed redusere kostnader for disse produktene. For 2012 er det mottatt tilbud fra Abbott (Humira®), JanssenCilag (Stelara®), MSD (Remicade®, Simponi®) Pfizer (Enbrel®), Roche (MabThera®, RoActemra®) og UCB (Cimzia®). Bristol Myers Squibb har ikke gitt tilbud på Orencia® for 2012. LIS avtalepriser har for disse legemidlene har i 2011 vært lavere enn tidligere år og totalt ca 6 % lavere enn i 2010. I 2011 har økt bruk av rimeligste variant Enbrel redusert kostnadene for helseforetakene med 57 millioner kun for denne pakningen. Samtidig som prisene har gått ned er helseforetakenes utgifter til disse legemidlene økt fra 1, 5 milliarder i 2010 til 1, 6 milliarder i 2011. Lojalitet til avtalene er en viktig faktor i arbeidet for å redusere kostnader, som igjen gir mulighet til å behandle flere pasienter. Enbrel 25 mg sett med pulver og sprøyte med injeksjonsvæske, hvor pasientene må blande pulver og væske selv, er pr pasient 24 822 kr rimeligere per år enn Enbrel ferdigfylt sprøyte/penn 50 mg og 28 319 kr per år rimeligere enn Enbrel ferdigfylt sprøyte 25 mg, se tabelloversikt. 16 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 Anbefalinger for 2012 Anbefalingen gjelder ved oppstart og skifte av legemiddel. På bakgrunn av mottatte tilbud gir LIS-TNF/BIO spesialistgruppe gjennom helseregionene anbefalinger for legenes valg ut fra prisberegninger basert på godkjente indikasjoner og anbefalte doseringer i legemidlets preparatomtale http://legemiddelverket.no/. Prisberegningene er gjort for første års behandling. Laveste tilbudspris er grunnlag for preparatvalg når det ikke finnes klart dokumenterte forskjeller på effekt og bivirkninger. Spesielle forhold kan påvirke legemiddelvalg hos individuelle pasienter, blant annet: • Brukervennlighet, deriblant pasientens evne til å håndtere preparatet og injeksjonshyppighet. • Spesielle sykdomsmanifestasjoner (for eksempel fistel ved Crohns sykdom, aktiv iridocyklitt og tarminflammasjon ved ankyloserende spondylitt). • Infusjonskostnader og lokal kapasitet på infusjonsbehandling • Reisekostnader for behandling. • Kjente prediktorer for respons (for eksempel revmatoid faktor/anticycliske citrullinerte peptider (anti-CCP) positivitet ved bruk av rituximab, intoleranse for syntetiske DMARDs som komedikasjon ved bruk av biologiske legemidler ved revmatoid artritt). • Bivirkningsprofil, for eksempel basert på konsistente registerdata (ulik forekomst av tuberkulose (tbc) under behandling med ulike TNFα-hemmere). I slike tilfelle skal behandlende lege begrunne avvik fra føringen om å velge rimeligste alternativ. Endrede indikasjoner for avtaleproduktene i avtaleperioden kan medføre endring i anbefalinger med øyeblikkelig virkning. De regionale helseforetakene vil benytte spesialistgruppens anbefalinger som instruks i egne helseforetak. Det er utarbeidet et regneark for beregning av legemiddelkostnader. Regnearket inneholder legemiddelpriser basert på apotekavanse for Sykehusapotekene Helse Sør-Øst. Regnearket vil bli tilsendt alle helseforetak og kan også fås ved henvendelse til LIS e-post: [email protected] Erik Rødevand Leder Norsk Revmatologisk Forening Revmatoid artritt, første gangs bruk Revmatoid artritt, artritt, første gangs bruk Revmatoid Pasientadministrerte legemidler: Revmatoid artritt, første gangs bruk Pasientadministrerte legemidler: legemidler: Pasientadministrerte Preparat Kostnad i kr Pasientadministrerte legemidler: Enbrel 94 i999 Preparat Kostnad i kr kr Preparat Kostnad Injeksjon Enbrel Enbrel 94 999 999 94 Injeksjon Injeksjon Cimzia Simponi Cimzia Cimzia Simponi Simponi Simponi Enbrel Simponi Simponi Enbrel Enbrel Humira Humira Humira Humira Enbrel Humira Humira Enbrel Enbrel 96 729 108 265 96 729 729 96 109 968 108 265 265 108 119 809 109 968 968 109 119 809 809 119 120 240 120 378 120 240 240 120 123 391 120 378 378 120 123 391 391 123 Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Enbrel og Humira har pakninger til barn. Enbrel og og Humira Humira har har pakninger pakninger til til barn. barn. Enbrel Legemidler for infusjon: Legemidler for infusjon: Legemidler for for infusjon: infusjon: Legemidler Preparat Kostnad i kr Remicade 92 986* Preparat Kostnad kr Preparat Kostnad ii kr Remicade 92 986* 986* Remicade 92 RoActemra 119 836 *RoActemra Ved kjøp pk reduseres årskostnad med kr 836 1 400 *Ved kjøp av 3avpk3reduseres årskostnad med kr 1 400 119 RoActemra 119 836 Merknad 25 mg x 2 per uke Merknad Merknad Sett med og sprøyte med 25 mg mg per uke uke 25 xx 22pulver per injeksjonsvæske, varenr 56med 66 61 Sett med med pulver pulver og og sprøyte Sett sprøyte med Ferdigfylt sprøytevarenr injeksjonsvæske, varenr 56 56 66 66 61 61 injeksjonsvæske, Ferdigfylt sprøyte Ferdigfylt sprøyte Ferdigfylt penn sprøyte Ferdigfylt sprøyte 50 mg x 1 penn per uke Ferdigfylt penn Ferdigfylt Ferdigfylt penn 50 mg mg xx 11 sprøyte/ferdigfylt per uke uke 50 per Ferdigfylt sprøyte/ferdigfylt sprøyte sprøyte/ferdigfylt penn penn Ferdigfylt Ferdigfylt sprøyte penn sprøyte Ferdigfylt 25 mg x 2 penn per uke Ferdigfylt penn Ferdigfylt Ferdigfylt 25 mg mg xx 22 sprøyte per uke uke 25 per Ferdigfylt sprøyte sprøyte Ferdigfylt Enbrel og Humira har pakninger til barn. Ved kjøp kjøp av av 33 pk pk reduseres reduseres årskostnad årskostnad med med kr kr 11 400 400 **Ved Infusjon Infusjon Infusjon Infusjon Infusjon Infusjon Merknad Pasient 75 kg, 3 mg per kg, Merknad Merknad 8Pasient ukers 75 intervall Pasient 75 kg, kg, 33 mg mg per per kg, kg, Pasient kg ukers 75 intervall 88 ukers intervall Pasient 75 75 kg kg Pasient Revmatoid artritt, etter første gangs bruk av et biologisk legemiddel For pasienter som har måttet med førstebruk valgt biologisk legemiddellegemiddel på grunn av manglende Revmatoid artritt, etter slutte første gangs av et et biologisk biologisk Revmatoid artritt, etter første gangs bruk av legemiddel effekt eller bivirkninger er også følgende legemiddel et alternativ: Revmatoid artritt, etter første gangs et biologisk For pasienter pasienter som har har måttet slutte medbruk førsteavvalgt valgt biologisk legemiddel legemiddel på på grunn grunn av av manglende manglende For som måttet slutte med første biologisk legemiddel For pasienter som har måttet slutte med første valgt biologisk legemiddel på grunn av manglende effekt eller bivirkninger er også følgende legemiddel et alternativ: effekt eller bivirkninger også følgende et alternativ: effekt eller bivirkninger er ogsåer følgende legemiddel legemiddel Preparat Kostnad i kr et alternativ: Merknad MabThera 94 i762 Infusjon Behandling Preparat Kostnad i kr kr Merknad hver 6. måned Preparat Kostnad Merknad MabThera 94 762 762 Infusjon Behandling hver hver 6. 6. måned måned MabThera 94 Infusjon Behandling 3 33 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 � 17 Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt, spondyloartritt) Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt, spondyloartritt) Bekhterevs sykdom (ankyloserende Pasientadministrerte legemidler: spondylitt, spondyloartritt) Pasientadministrerte legemidler: Pasientadministrerte legemidler: Preparat Preparat Enbrel Enbrel Kostnad i kr Kostnad i kr 94 999 94 999 Injeksjon Injeksjon Simponi Simponi Simponi Simponi Enbrel Enbrel 108 265 108 265 109 968 109 968 119 809 119 809 Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Humira Humira Humira Humira Enbrel Enbrel 120 240 120 240 120 378 120 378 123 391 123 391 Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Merknad Merknad 25 mg x 2 per uke 25 mg x 2 per uke Sett med pulver og sprøyte med Sett med pulver ogvarenr sprøyte injeksjonsvæske, 56med 66 61 injeksjonsvæske, varenr 56 66 61 Ferdigfylt sprøyte Ferdigfylt sprøyte Ferdigfylt penn Ferdigfylt penn 50 mg x 1 per uke 50 mg x 1 per uke Ferdigfylt sprøyte/ferdigfylt penn Ferdigfylt sprøyte/ferdigfylt penn Ferdigfylt sprøyte Ferdigfylt sprøyte Ferdigfylt penn Ferdigfylt penn 25 mg x 2 per uke, ferdigfylt sprøyte 25 mg x 2 per uke, ferdigfylt sprøyte Infusjon Infusjon Merknad Merknad 5 mg per kg, pasient 75 kg 5 mg per kg, pasient 75 kg Legemiddel for infusjon: Legemiddel for infusjon: Legemiddel for infusjon: Preparat Kostnad i kr Preparat Kostnad i kr Remicade 154 977* Remicade 154 *Ved kjøp av 3 pk reduseres årskostnad med 977* kr 1 400 *Ved kjøp av 3 pk reduseres årskostnad med kr 1 400 *Ved kjøp av 3 pk reduseres årskostnad med kr 1 400 Psoriasis artritt Psoriasis artritt Psoriasis artritt Pasientadministrerte legemidler: Pasientadministrerte legemidler: Pasientadministrerte legemidler: Preparat Preparat Enbrel Enbrel Kostnad i kr Kostnad i kr 94 999 94 999 Injeksjon Injeksjon Simponi Simponi Simponi Simponi Enbrel Enbrel 108 265 108 265 109 968 109 968 119 809 119 809 Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Humira Humira Humira Humira Enbrel Enbrel 120 240 120 240 120 378 120 378 123 391 123 391 Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Injeksjon Merknad Merknad 25 mg x 2 per uke 25 mg x 2 per uke Sett med pulver og sprøyte med Sett med pulver ogvarenr sprøyte injeksjonsvæske, 56med 66 61 injeksjonsvæske, varenr 56 66 61 Ferdigfylt sprøyte Ferdigfylt sprøyte Ferdigfylt penn Ferdigfylt penn 50 mg x 1 per uke 50 mg x 1 per uke Ferdigfylt sprøyte/ferdigfylt penn Ferdigfylt sprøyte/ferdigfylt penn Ferdigfylt sprøyte Ferdigfylt sprøyte Ferdigfylt penn Ferdigfylt penn 25 mg x 2 per uke, ferdigfylt sprøyte 25 mg x 2 per uke, ferdigfylt sprøyte Infusjon Merknad 5 mg per kg, pasient 75 kg Psoriasis artritt Psoriasis artritt Legemiddel for infusjon: Legemiddel for infusjon: Preparat Remicade Kostnad i kr 154 977* *Ved kjøp pk reduseres årskostnad med kr 1 400 *Ved kjøp av 3av pk3reduseres årskostnad med kr 1 400 18 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 4 4 Fra JUBILEUMSNUMMER Nr. 1 – 5. januar 2006 Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126:114 Revmatologi – betraktninger i 2006 V ed åpningen av Oslo Sanitetsforenings Revmatisme-sykehus 15.9. 1938 fikk Norge sitt første spesialsykehus for pasienter med revmatiske sykdommer. Under ledelse av dr. Wilhelm Forberg var den gjennomsnittlige liggetid 49 døgn, og fysikalsk behandling utgjorde det viktigste behandlingstilbudet. De dominerende sykdomsgrupper var degenerative leddlidelser og bløtdelsrevmatisme. I dag har alle landets fylker, bortsett fra Vestfold og Finnmark, egne revmatologiske avdelinger, og den gjennomsnittlige liggetid er 3 – 10 dager. Medikamentell behandling med cytostatika, immunsuppressiver og moderne biologiske preparater brukes nå rutinemessig. Med noen få unntak mottar sengeavdelingene nå nesten utelukkende pasienter med betennelsesaktige sykdommer. Fra mars 2004 er det regionale ansvaret for inflammatoriske leddsykdommer i både Helse Sør og Helse Øst lagt til Diakonhjemmets sykehus, mens Rikshospitalet har tilsvarende ansvar for systemiske bindevevssykdommer og barnerevmatologi. Rikshospitalet har i tillegg et overordnet nasjonalt ansvar for behandlingsreiser til utlandet. Fagfeltet revmatologi spenner i dag fra degenerative leddlidelser, bløtdelsrevmatisme, osteoporose og rehabilitering til inflammatoriske leddlidelser, vaskulittsykdommer og systemiske bindevevssykdommer. Revmatologi ble godkjent som spesialitet av Den norske lægeforening 21.4. 1949, og Erik Kåss ble i 1966 utnevnt som den første professor i revmatologi i Norge. Professorater i Tromsø, Bergen, Trondheim og ved Diakonhjemmets sykehus i Oslo ble opprettet i henholdsvis 1977, 1986, 1991 og 1997. Stor forskningsaktivitet Innen revmatologi har det i alle år vært en betydelig forskningsaktivitet. Rikshospitalets Revmatologiske Forsknings-institutt (IGRI fra 1972) ble etablert så tidlig som i 1968 hvor hovedvekten ble lagt på forskning innen immunologi. Professor Øystein Førres betydelige forskningsresultater her er kjent for de fleste. I Tromsø startet man i 1977 under ledelse av professor Gunnar Husby forskning på amyloidose, Behkterevs sykdom, og svangerskapsrelaterte forhold hos revmatikere som raskt oppnådde internasjonal anerkjennelse. Senere etablerte professor Roald Omdal nyvinnende forskning innen nevrologiske manifestasjoner ved revmatisk sykdom. Ved St. Olavs Hospital bygde professor Monika Østensen opp et kompetansesenter innen mor-og-barn-problematikk hos revmatikere, og i tett samarbeid med revmatologisk avdeling ved Haukeland sykehus har professor Roland Jonsson ved Brygelmans institutt etablert forskning på Sjögrens syndrom på høyt internasjonalt nivå. Professor Tore Kristian Kviens forskning ved Diakonhjemmets sykehus innen revmatoid artritt og reaktive artritter har vakt interesse langt utover Norges grenser. Også ved flere av landets sentralsykehus har forskningsaktiviteten vært betydelig. I Arendal utførte professor Jan Tore Gran, Geirmund Myklebust og Karin Øien Forseth i 1990-årene viktige og originale epidemiologiske studier av både fibromyalgi og polymyalgia rheumatica. Revmatiske manifestasjoner ved betennelseaktig tarmsykdom ble nøye kartlagt av Øyvind Palm i Sarpsborg. Helt siden 1940 – 50-årene har revmatologene hatt ansvar for fagfeltets yngste pasienter. I dag har Rikshospitalet landets eneste sengepost for barn og ungdom med revmatisk sykdom, og Øystein Førre ble i år 2000 den første professor i barnerevmatologi i Norden. Med de senere samarbeidspartnere Odd Vinje og Berit Flatø ble det bygd opp en betydelig forskningsaktivitet som i dag rangeres blant de fremste i verden både innen genetikk og klinisk epidemiologisk forskning. Landsfunksjon for all barnerevmakirurgi er lagt til Rikshospitalet, og dette er et godt eksempel på det årelange samarbeidet mellom spesialister innen revmatologi og revmakirurgi. Faglige kapasiteter som Jan Pahle og Jens Teigland glemmes ikke. Bedre behandlingstilbud Behandlingstilbudet til pasienter med revmatisk sykdom har som før nevnt endret seg betydelig. Medikamentell behandling med cytostatika, immunsuppressiver og biologiske preparater har gitt behandlingsgevinster man knapt kunne drømme om ti år tilbake. Moderne medikamentell behandling har blant annet redusert dødeligheten betydelig ved flere systemiske bindevevssykdommer. I tillegg har bruk av nyere diagnostiske hjelpemidler som ultrasonografi, beintett-hetsmålere, MR og kapillaroskopi muliggjort igangsetting av behandling på et langt tidligere tidspunkt enn tidligere. Spesialiteten revmatologi står overfor store utfordringer. Økt vektlegging av betennelsesaktige sykdommer og de generelle krav om bedre effektivitet har medført at de store revmatismesykehusene med over 100 senger er erstattet med små effektive revmatologiske avdelinger ved nesten alle sentral- og regionsykehus. Mer vekt er lagt på poliklinisk virksomhet. Omleggingen setter imidlertid store krav til økt samarbeid mellom revmatologer og allmennleger, og tettere kontakt mellom revmatologiske avdelinger og institusjoner for opptrening og rehabilitering for å sikre pasientene et helhetlig behandlingstilbud. Ansvaret for de systemiske bindevevsykdommer øker behovet for høyere kompetanse blant revmatologene innen medisinske spesialiteter som nefrologi, gastroenterologi, radiologi, lungemedisin og kardiologi. Et nærere samarbeid med disse spesialitetene er sterkt ønskelig og helt nødvendig. I tillegg vil den stadige utvikling av nye biologiske agenser øke behovet for ytterligere kompetanse innen immunologi. Strategiske utfordringer De fremtidige strategiske utfordringer for faget revmatologi står i kø. Man må kombinere den tradisjonelle vektlegging av omsorg for den enkelte pasient med dagens krav til rasjonelle driftsformer og tempo. Man må fortsette å gi rom for utvikling av spissfunksjoner samtidig som den faglige bredden av faget opprettholdes. Å videreutvikle revmatologisk forskning er en absolutt nødvendighet for at spesialiteten skal bestå. Dette krever bevisst strategi og konkrete tiltak fra fagets avdelingssjefer, professorer og Norsk revmatologisk forening. J T Gran Publisert etter avtale med forfatteren og Tidskrift for den norske Legeforening Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 19 Artrittklinikk ved revmatologisk avdeling på Sørlandet sykehus Avdelningsleder Dag Soldal. D et jobber ti leger og åtte sykepleierer på avdelingen. Man har også tilgang til tre fysioterapeuter og en ergoterapeut samt åtte sekretærer – som også aktivt er involvert i arbeidet knyttet til pasientene. De fleste av aktivitetene foregår på sykehuset i Kristiansand, men det er også aktivitet på sykehuset i Arendal, en by som ligger ca 70 km øst for Kristiansand. Ikke mange senger igjen Vi møter avdelingsleder Dag Soldal. Han forteller at historien for revmatologien på Sørlandet begynner på 1950-tallet. – Det var da overlege Leif Hærum bygde Sørlandets Revmatismesykehus i Kristiansand. De disponerte sammenlagt 117 sengeplasser på det meste, husker Dag. Derfra flyttet virksomheten til de moderne sykehuslokalene man disponerer i dag. Det var i 1990, samme år som Sørlandet sykehus på Eg var ferdig. Antall senger hadde da minket til 35. ”Hvor er sengene” er et vanlig spørsmål som blir stilt når Dag har besøkende på omvisning rundt på avdelingen i dag. Antall senger har minket vesentlig gjennom årene. 20 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 Sykepleier og enhetsleder Solfrid Jaatun med hennes kollega Ann Krüger Haestad. – I dag har vi tre sengeplasser, forklarer Dag. Han legger til at de også disponerer ytterligere fire senger på pasienthotellet som er tilknyttet sykehuset. Så nå har de altså totalt syv sengeplasser. Utviklingen angående et betydelig lavere antall sengeplasser kan man se ved de fleste avdelinger, men er ikke nettopp denne nedgangen uvanlig stor? – Det er faktisk slik at vi ofte ikke engang utnytter samtlige døgnplasser. At alle syv sengeplasser blir benyttet samtidig er faktisk svært sjeldent, svarer Dag. Årsaken til dette er selvfølgelig den medisinske utviklingen som har funnet sted. Fag i forandring Sykepleier Solfrid Jaatun er enhetsleder på avdelingen. Hun har jobbet på avdelingen under en lang periode – 19 år – og har sett hvordan virksomheten har endret seg gjennom årene. – Oppdraget har fått fra å ta hånd om og avlaste en pasient liggende i en seng, til å få pasienten tilbake i arbeid – og i tillegg bli frisk nok til å overvinne sine problem. Den medisinske utvikingen har gjort dette mulig, forklarer Solfrid. Hun refererer selvfølgelig til de store medisinske fremskritt som har blitt gjort på de biologiske legemidlene, men også bruken av andre medisiner som blir brukt på en annen måte. Derfor mente avdelingsledelsen med avdelingsoverlege Villy Johnsen i spissen så tidlig som i 1995 at man skulle arbeide for en omstilling – mer poliklinikk og færre senger. – Faget var i forandring! Derfor sytes vi at også vi skulle forandre oss, før sykehusledelsen ga oss i oppdrag å gjøre det, forklarer både hun og Dag. Sykepleieren har sine egne konsultasjoner Solfrid forteller at hun ville tenke nytt: Hva trenger pasienten? Hvilken oppfølging trenger de? Og har de brukt for disse tiltakene i en seng? – Sykepleiernes arbeid har også blitt annerledes. Deres innsats er en stadig viktigere del av pasientbehandlingen, påpeker hun. Antall sykepleierer har imidlertid gått ned i løpet av de årene Solfrid har jobbet. – Men den største forskjellen er at vi i dag arbeider på en annen måte. Det råder mer selvstendighet i dag, og sykepleierne Med navnet Artrittklinikk ønsket vi å makere at vi hadde startet noe nytt har til og med sine egne pasientkonsultasjoner, sier hun. Sykepleiernes hovedoppgave ved disse konsultasjonene er oppfølging og oppstart av biologiske legemiddel, samt DMARDs. – Vi tar oss også av kortkontroller og tar leddstatus. Om nødvendig, snakker vi med legene. Behandlingslinje Dag påpeker at arbeidsinnsatsen til Solfrid har vært sentral i omstillingen av driftsrutinene på avdelingen. – I april 2010 startet vi den organisasjonsformen som vi arbeider etter i dag. Vi opprettet det vi kaller en Artrittklinikk, der de følger en behandlingslinje som er utarbeidet av overlege Inger Johanne Widding Hansen. – Det er rett og slett en moderne behandlingsstrategi. Med navnet Artrittklinikk ønsket vi å makere at vi hadde startet noe nytt, forklarer Dag. Noen av punktene som kjennetegner Artrittklinikken er at de arbeider helt etter Treat to Target strategien for alle nye pasienter. Dette innbærer blant annet en tett oppfølging av sykdommen, bruk av anerkjente mål for sykdomsaktiviteten og at de foretar en rask justering av behandlingen når det trengs. – Siden vi bruker forhåndsdefinerte mål for behandlingen, og følger opp hvordan det går, kan vi også om nødvendig, raskt justere behandlingen, fortsetter Dag. Nøyaktig hva som skal skje – og når – er definert i behandlingslinjen. Dette er en åpen dokumentasjon som beskriver hva man gjør på avdelingen, og dokumentasjonen er også tilgjengelig på Internett. – Der kan en fastlege gå inn og se hva de kan gjøre, hvilke medisiner de kan ta i bruk – de kan også se når det er på tide å henvise pasienten til oss. Pasientene selv kan selvsagt ta del i denne innformasjonen, og vi har mange lenker som er rettet spesielt til dem. – Vi er spesielt stolte av at avdelingen har bidratt til utviklingen av helsefilmer med informasjon til revmatikere. (Se mer på Internett: www.helsefilm.no) Målrettet behandling Artrittklinikken behandler pasientene etter de nyeste behandlingsprinsippene med klare og godt definerte behandlingsmål. – Vi håper det vil føre til en mer ensartet behandling av våre artrittpasienter, sier Dag. En måte å oppnå dette på er at alle fagpersoner benytter sjekklister for å forsikre seg om at alle viktige punkter blir utført under behandlingen. – Pasientene skal få en bedre kunnskap angående sin egen sykdom, og oppleve at ved å lære mer, vil de bedre kunne håndtere det å leve med en kronisk sykdom. En behandlingskontrakt blir utstedt mellom legen og pasienten. Pasienten kan også få et kort som de fyller ut i løpet av behandlingen – og hvor målet med behandlingen er nøyaktig spesifisert. Treat to Target er altså ikke bare en frase. Professor Glenn Haugberg. Verdifullt klinisk verktøy I tillegg har de GoTreatIt – et system som man daglig benytter seg av på avdelingen. Det er et databasert beslutningsverktøy hvor man benytter seg av dokumenterte og grundig utprøvde metoder – anbefalt av EULAR – på sykdomsaktivitet innen revmatologi. – Det er et klinisk verktøy. Med det kan vi følge pasientens sykdomsutvikling og se hvordan utviklingen samsvarer med de tiltakene vi har igangsatt. Det gir også verdifull informasjon til pasienten. Hva har skjedd siden jeg begynte med – eventuelt sluttet med – en bestemt medisin, forklarer Dag. GoTreatIt har blitt utviklet av professor Glenn Haugberg, som jobber som overlege på avdelingen, i samarbeid med Sørlandet sykehus og IT-selskapet DiaGraphIt. De har også ambisjoner om å utvikle verktøyet med nye moduler for andre sykdommer, og har frem til nå utviklet moduler for psykiatri, psoriasis, osteoporose og HIV. Per i dag er det 10 revmatologiske avdelinger i Norge som benytter systemet, og det er registrert over 17.000 pasienter – noe som åpner opp for store muligheter for å drive klinisk kvalitetsforskning. Verktøyet er koblet opp mot journalsystemet som en egen modul. Dag demonstrerer hvordan dette fungerer, ved å gjøre et oppslag på en person som på forhånd har gitt tillatelse til at hans opplyninger brukes når GTI skal demonstreres. – Vi kan se hvilke medisiner pasienten står oppført med, gjeldene verdier, ultralydfunn osv. I tillegg får vi også en historisk oversikt over disse verdiene. Dette betyr konkret at vi kan knytte endringer i symptomer til sykdomsaktivitet og benyttede medisiner. Også til nytte for pasienten På datamaskinen viser Dag hvordan en innsetting av adalimumab påvirker pasientens DAS28 – verdien går raskt ned fra Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 21 Andreas Diamantopoulos og Eli Jensen. 6,4 til 1,4. Det er en stor endring, som også blir illustrert med en grafisk kurve. – Men det kan jo også vise en eventuell ikke-endring. Derfor blir det lett å begrunne for pasienten hvorfor vi starter med – eller slutter med – et bestemt legemiddel. Pasientene rapporterer også selv. Deres rapportering er sentral, og består av deres egne beskrivelser av helsetilstanden. Det er satt av en bestemt plass på avdelingen hvor de kan sette seg ned og gjøre dette. Dag sier han håper det blir mulig for pasientene å gjøre dette også hjemmefra i fremtiden. Forskning Glenn Haugberg er professor ved Universitetet i Trondheim, hvor han tjenestegjør noe – men han forteller at han stort sett befinner seg på avdelingen i Kristiansand. Vi ber han om å fortelle om forskningen som foregår på avdelingen. – Vi har et prosjekt på osteoporoseforskning, der jeg er prosjektleder. En sykepleier, Gudrun Elise Rohde, tok doktorgrad på livskvalitet ved håndledd- og hoftefraktur i 2010, sier Glenn. 22 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 I osteoporoseprosjektet har Glenn også en forsker – Alvilde Dhainaut, som forsker på avdelingens data, men ellers befinern seg i Trondjeim og NTNU angående måling av bentetthet for diagnostisering av osteoporose. En annen forsker – Andreas Diamantopoulos – skal utføre en klinisk-epidemiologisk studie med fokus på hoftefrakturer, insidens og dødelighet. Andreas deltar også i et internasjonalt prosjekt om klassifisering og diagnostisering av vaskulitter ved hjelp av ultralyd. Han har tatt initiativ til et nasjonalt møte om ultralyddiagnostikk av vaskulitt, forteller Glenn. Han fortsetter med å forklare at de også samarbeider med Clara Gjesdal i Bergen og med Hans Christian Gulseth i Skien angående en studie om håndleddsbrudd. – Sykepleier Karin Hansen Berg på avdelingen her i Kristiansand skal begynne å forske på seksualitet ved ankyloserende spondylitt. Dessuten er jeg i ferd med å starte opp ytterligere en klinisk-epidemiologisk studie om psoriasisartritt, med deltakere fra både Kristiansand og Trondheim, avslutter Glenn. Teamet samarbeider rundt pasienten Jan Roger Olsen har vært administrerende direktør for hele Sørlandet sykehus HF siden ni år tilbake. – Professor Haugeberg har vært faglig aktiv og nytenkende, konstaterer han. Men revmatologiavdelingen er også en ledende avdeling når det gjelder å redusere antall innlagte pasienter utfører i stedet poliklinisk behandling, forteller Jan Roger. – Avdelingen har med sin spesialitet, kompetanse og initiativevne dokumentert behovet og effekten av behandlingen ved hjelp av GoTreatIt. Takket være dette har de klart å være pådrivere når det gjelder bruken av nye medisiner – til nytte for pasienten og samfunnet, selv om det har ført til økte legemiddelkostnader, forteller han. Solfrid er enig. – Jeg er stolt av å være sykepleier her! Det er også en meget positiv samarbeidskultur her. Teamet – som består av sykepleier, lege, fysioterapeut, ergoterapeut, og en av våre åtte sekretærer – er av stor betydning, og arbeider sammen for å oppnå samme mål, sier hun. Jan Roger Olsen, administrativ direktør for Sørlandets Sykehus HF. – Sekretærene, og da spesielt Eli Jensen, har vært sentral i prosessen som skulle til for at avdelingen nå bruker GoTreatIt som et daglig klinisk verktøy. Høy kompetanse opparbeidet over tid Konsekvensene av det paradigmeskifte som har skjedd på den revmatologiske avdelingen er mange, forklarer Dag. – Pasientene er friskere, og leddgikt har blitt en sykdom med mindre plager enn før. Men de immunologiske undersøkelsene har på samme tid blitt mer arbeidskrevende – det innebærer både behovet for å ta flere beslutninger og tettere oppfølging. Når artrittklinikken ble åpnet i 2010, var lokalavisen Fedrelandsvennen på plass for å skrive en artikkel. Der ble avdelingen utnevnt til ”ledende i behandling av leddgikt i Norge”. Dag kan ikke gå god for riktigheten av dette, men er naturligvis stolt likevel. En kopi av artikkelen henger i korridoren utenfor resepsjonen, og en kopi inne på avdelingen. Jan Roger Olsen er uansett tilbøyelig til å være enig med de lovordene de har fått. – Mitt hovedinntrykk er at den revmatologiske avdelingen er en av de mest kompetente avdelingene vi har her på sykehuset. Avdelingen har opparbeidet en kompetanse over tid, og avdelingen er et forbilde på alle måter, mener han. Safari Det er altså i Kristiansand som NRF avholder sitt vårkurs i perioden 26. til 27. april. Selve innholdet i kurset er det som vanlig NRF som står for. Det er Dag og hans kollegaer som har ansvaret for det praktiske: Selve logistikken rundt møtet – og selvfølerlig de sosiale aktivitetene. – Vi skal bo på Rica Dyreparken Hotel, hvor vi kan tilby en pakke med rom, lunsj og middag til en meget god pris, sier Dag. Dyreparken vil også bli benyttet for det sosiale programmet. – Vi planlegger en safari – der det vil bli mulig å se de virkelig store dyrene, avslører han. Dag avslutter med å ønske alle hjertelig velkommen til Sørlandet i april! Per Lundblad Seminar for avdelingsledere og andre interesserte ved Revmatologisk avdelinger Rica Dyreparken hotell – 25.4.12 kl 11-16.00. Ingen avgift – påmelding via e-post til Erik Rødevand innen 20.4. [email protected] eller [email protected] Agenda 15 minutter Innledning v/ Leder Norsk revmatologisk forening – Erik Rødevand 30 minutter Kan omstillinger i revmatologien være et forbilde for andre fag? Direktøren Sørlandet sykehus 30 minutter Når sengene forsvinner – Hvordan drive en effektiv poliklinikk Dag Soldal 30 minutter Økonomi og aktivitet – kan en tjene seg ut av budsjettutfordringene? Clara Gjesdal PAUSE 30 minutter 30 minutter Når ressursene ikke strekker til – et avik som kan lukkes? Erfaringer fra Haugesund Bertha Storesund Kompetanseutvikling - når krybben er tom? Lucius Bader 30 minutter Faglige grenseoppganger mot andre fag- tid for en revisjon? Hans Kristian Gulseth Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 23 Vårkurset Kristiansand Torsdag 26 april 10.00-10.15 Velkommen 10.15-10.45 10.45-11.15 11.15-11.45 30 Osteoporose og fraktur Hoftebrudd i Norge. Incidens og mortalitet. AP. Diamantopoulos SSK 30 Håndleddsbrudd – Er dette assosiert til osteoporose? J. Øyen, UIB 30 Livskvalitet ved hofte og håndleddsbrudd G. Rohde, SSK 11.45-12.15 30 Osteoporose og immunologi "Genetics made easy”– basale begreper i genetikken av beinvev Erik Finn Eriksen 12.15-13.15 LUNCH 13.15-13.45 30 Immunologiske aspekter ved osteoporose 13.45-14.15 30 Vitamin D og osteoporose H. Meyer 14.15-14.30 15 PAUSE 14.30-15.00 30 Diagnostikk Bruk av DEXA G. Haugerg 15.00-15.30 30 Andre diagnostiske metoder Medlemsmøte Norsk Revmatologisk forening kl 16 – 19 24 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 Fredag 27 april 09.00-09.30 09.30-10.00 30 Behandling ved Osteoporose Bifosfonater 30 The controversy of calcium treatment 10.00-10.30 30 Teriparatide – kun for osteoporose? 10.30-10.45 15 PAUSE m kaffe/frukt 10.45-11.15 30 Biologiske middler ved osteoporose behandling 11.15-11.45 30 Kosthold og osteoporose 11.45-12.30 30 Biomarkører – prediktorer for sykdomsutvikling og behandlingsrespons 13.15-13.45 30 Rehabilitering og mestringsaspekter Smertebehandling ved osteoporotiske brudd 13.45-14.15 30 Trening ved osteoporose 30 Forebyggende effekt av trening – Kristiansands kommune begrep Avslutning/evaluering 14.15-14.45 14.45-15.00 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 25 Scandinavian Congress of Rheumatology 2-5 September ScandinavianCopenhagen Congress of2012Rheumatology Copenhagen 2-5 September 2012 2nd Announcement & Call For Papers Dear Colleagues, On behalf of the Scientific Committee and the Local Organizing Committee, it is our great pleasure to invite you to the 34th Scandinavian Congress of Rheumatology in Copenhagen, September 2-5, 2012. The congress will have a wide focus on rheumatology and comprise a mix of high level presentations from invited guest speakers, smaller workshop sessions for immersion in everyday clinical issues and oral and poster presentations of original research. The Organizing Committee will make every effort to ensure, that this meeting will be successful and fruitful scientifically, professionally as well as socially. The exciting congress programme will not leave time for you to be a tourist in Copenhagen. However the social program will take you around to some of the most famous and beloved places in our city, and if you have the energy to join the 5K run on Tuesday morning, you will hopefully have seen enough to come back and visit our city. We are very excited about the training program for doctors in their specialist training. Through a generous grant from the Scandinavian Society of Rheumatology, we are able to invite doctors from each of the Nordic countries to the course, which takes place immediately prior to the congress. We sincerely look forward to welcoming you to Copenhagen this September, where scientists and health professionals from all over Scandinavia will come together, learn from each other and share experiences that will be remembered. Let’s meet and share it! Important Dates 2012 Deadline for the Abstract Submission: April 1 Notification of Abstract Acceptance: Before May 31 Deadline for Early Registration: May 31 Organising Committee Karen Lisbeth Faarvang, Congress President Stine Amris Ulrik Tarp Berit Schiøttz-Christensen Mikkel Østergaard (associated to the committee as President of the Scientific Committee) Scientific Committee Mikkel Østergaard, Scientific President Kim Hørslev Petersen Søren Jacobsen Bent Deleuran Lars Juul Michael Kjær René Østgaard Peter Junker Tom Bendix Ole Rintek Madsen Marcin Szkudlarek Karen Lisbeth Faarvang (associated to the committee as Congress President) Yours sincerely Karen Lisbeth Faarvang, Congress President Mikkel Østergaard, Scientific President Tivoli Hotel & Congress Center Seminar om spesialistutdaningen – mange nyttige innspill Den 23. 11.11 arrangerte spesialitetskomiteen og styret i for- 1. Berthe Rossebø holdt innlegget: Gjennomgang av komiteens viktigste oppgaver. 2. Revisjon av spesialistreglene, sjekkliste, målbeskrivelse. 3. Gjennomgang av status og endring siste 10 år mtp sengeantall og vaktordning, presentasjon av komiteens forslag til endringer slik de fremkom etter diskusjon med styret NRF april 2010 i Skien samt foreløpige svar fra DNLF. Fra den påfølgende plenumsdiskusjon – refereres ulike synspunkter. Vanskelig å formulere dette på en politisk smart måte. Samlokalisasjon rent geografisk med Medisinsk avd er en fordel fordi det er så mye indremedisin i moderne revmatologi. eningen et felles dagseminar om spesialistutdanningen ved St. Olav Hospital. Tema var fremtidens spesialistutdanning av revmatologer. Innlegg fra leder og andre medlemmer av spesialitetskomiteen inneholdt en orientering om ulike sider ved nårværende og fremtidige spesialistutdanning. Dag Solstad, Kristiandsand: etterlyser definisjon på hva sengepost er, mener vi bør se på kvaliteten på revmatologisk behandling og faglig tilbud fremfor antall senger. Erik Rødevand, St Olav, mener pas bør være samlet ett sted fysisk for best mulig mester-svenn forhold i opplæring, noe gir bedre læring. Clara Gjesdal, Bergen: se på innholdet i tjenesten fremfor formelle vaktkrav. Maud-Kristine Ljoså, Ålesund: trekker i tvil om vaktordning er nødvendig for god utdanning. Jan Nordeide, Førde: reglene vi diskuterer på dette møtet og de vi evt etter hvert lager kan bevare faglighet på sykehuset, men hvilken makt har de ift. sykehusadministrasjonen og arbeidsgivers styringsrett? Espen Haavardsholm orienterte om foreslåtte endringer i sjekk- liste og målbeskrivelse. Eksisterende dokumenter ble godkjent 2004, så på høy tid med revisjon. Referat fra plenumsdiskusjonen om sjekklisten Jan Krogh, Levanger: å ha pas liggende inne på medisinsk avdeling genererer gode, tette bånd til medisiner-legene. Lucius Bader: Ikke alle avdelinger har en medisinskfaglig ansvarlig overlege, obs ift hvem som skal attestere på sjekkliste. Bertha Storesund, Haugesund: selv med 24t vakt i Haugesund glipper pas likevel, en del blir aldri henvist til revmatolog. Sigrid Svalastoga, Moss: ikke nødvendig med krav om å kjenne til degenerative ryggsyndromer, ser for lite av dette på revmatologiske avdelinger Erik Rødevand: LIS må av og til se de problemstillingene som kommer på vakt, være vant til å håndtere pas alene på kveld og natt. Hallvard Dovland, Kristiansand: har erfart at øket tilgjengelighet gir økt inklusjon og henvisninger fra andre avdelinger/fastleger, altså motsatt av erfaringene fra Haugesund. Sonja Pedersen, Bodø: LIS må ha vakt ila tjenesten, er enig i det. Uenig ift sengekrav, forstår ikke antallet som er forslått på 5, synes dagpasienter må kunne godkjennes på samme vis som døgnpost. Berthe Rossebø svarer at man kanskje da mister en helhetlig forståelse av pas behandlingen ift tverrfaglig team osv. Erik Rødevand: skal dette kravet til spesialistutdannelse heller formuleres som egen enhet med heldøgnstilbud? Er tvilende til Levanger-systemer som har to tilfeldige senger på Medisinsk avd. Sonja Pedersen: uenig, synes det er greit å ha pasienter litt her og der. Bertha Storesund: Satelittsenger er en belastning i en travel klinisk hverdag. Ulempe i klinisk arbeid, mister pleiepersonell dedikert til oppgaven og spisskompetanse fra tverrfaglig team. Erik Rødevand: da må LIS og veileder sørge for at man hospitere og ordner tjenesten for å få erfaringen som trengs for å oppfylle kravene. Berthe Rossebø: vårt fokus er hva må du kunne som ferdig spesialist, ikke om alle punkter i sjekklisten kan oppfylles på en og samme avdeling. Mange i salen mener vi som revmatologer må kunne noe om degenerative rygglidelser. Yngvill Bragnes, Drammen: etterlyser større fokus på etiske refleksjoner/diskusjoner også i sjekkliste. Jan Nordeide, Førde: mener det er mange gode etiske refleksjoner på morgenmøtene, bra å inkorporere i undervisningsplan, iblant løfte ut til andre yrkesgrupper og KEK (klinisk etikk komite). Jan Krogh: det bør være minimumskrav til etikk-diskusjon, bør være spesifiserte krav til etisk skolering ila utdanningsløpet, ellers blir det uklart hva overlegene skal signere på Liv Lefsaker: ha etikk som tema i internundervisning, ikke legge listen for høyt, etterlyser om det er noen som har system på det- Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 27 � te: Følgende forslag innkommer: bruke fordypningstid til DNLF etikk-kurs, invitere sykehuspresten, se filmer som DNLF har ift etiske problemer , drøfte case i lys av etisk problem, invitere etiker. Bertha Storesund: Komiteen bør sette krav til eksterne bidragsytere ved etisk disk Espen Haavardsholm: ikke nødvendig å spesifisere hvordan etiske problemstillinger gjennomgås i sjekkliste, OK å etterspørre dette ved avdelingsbesøk. Jan Nordeide: revmatologi er stort sett poliklinisk virksomhet. Poliklinikken dekker de faglige utfrodringene best og er viktigste læringsarena. Berthe Rossebø: det har vi tatt inn over oss, og alle har nok poliklinikk. Hva gir sengeposten i tillegg? Liv Lefsaker: lettere å lære opp nye LIS i sengepost ift på poliklinikk. Lucius Bader: er det et problem at ikke overleger kan UL? Knut Mikkelsen: kan det være OK med mindre gruppe 1-tjeneste enn 18 mnd? Det er upraktisk med langvarig pendleperiode, kan tiden reduseres, komiteen bør diskutere dette. Erik Rødevand, Espen haavardsholm: i praksis kan nesten alle dette. Krav spesifiserers i Pt 11. Berthe Rossebø: dette har vi ikke disk, 18 mnd gruppe 1 er et generelt krav, trolig ikke vårt mandat å evt endre det Mari Hoff: synes ikke det skal spesifiseres type revmakirurgisk inngrep. Lucius Bader: Skal man kanskje kreve tjeneste ved sengepost en viss periode uten å spesifisere nærmere innhold, og ikke kreve kun tjeneste ved dagposten, og infusjonsenhet. Bertha Stroresund: lokale revmakirurger oppfatter seg ikke som en utdøende rase. Erik Rødevand: revmakirurgien er død, trengs ikke lenger . Bertha Storesund: revmakirurgi gir verdifull kunnskap om patofysiologi. Hallvard Dovland: tildigere var det combined unit, nå er 90 % av revmakirurgien borte. Lærerikt å se blussende synovitt også for revmatologiske LIS, som fagmiljø må vi ikke glemme det. Mari Hoff: hva slags inngrep skal man være med på? Espen Haavardsholm: vi har valgt å ikke spesifisere. Erik Rødevand: enig i at det er nyttig å se inn i kirurgisk blottlagt ledd. Sonja Pedersen: er det slik at du kan velge inngrep selv, dette bekreftes av Espen Haavardsholm. Lucius Bader: etterspør elektroniske sjekklister? Så vidt Spesialitetskomiteen kjenner til er det ikke planer om elektronisk versjon. Diskusjon vedr senger og vaktordning Berthe Røssebø: det er viktig å ha vakterfaring. Men hva bør være innholdet i vakten, og kan det nedfelles i en sjekkliste? F eks dårlige inneliggende pas, ø-hjelps henvendelser, omfang av vakt mtp antall timer, når på døgnet. Lene Brække: tungvint å innhente signering på alle punkter på sjekklisten, skal utdanningsinstitusjoner vurderes prinsipielt ift senger og vakt slik at avdelingen snarere enn den enkelte LIS godkjennes? Brække synes prinsipielt det må være OK å redusere tellende tjenste ved avd uten vakt Sigrid Svalastoga: krav til senger og vakt medfører utdanning i mosaikk-system for LIS selv om hun er enig i verdien av vaktarbeid og sengearbeid; innføring av krav kan gi fare for å nedlegge enkelte avd Mari Hoff: urimelig at pasienter i sykehotell ikke teller som sengeavdeling Espen Haavardsholm: Vi ønsker innspill til hva slags innhold som skal kreves i tjenesten, og hvordan formulere dette -. 28 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 Hallvard Dovland: Vi må reformulere kravene til post-tjeneste, men hvordan? Bertha Storesund: sjekkliste stadig viktigere. Ønsker å spesifisere for å sikre best mulig faglighet. Tror og vakterfaring viktig, men uten krav til tjeneste visse tider på døgnet og i alle fall ikke kreve 24t vakt, tilfører ikke utdanningen kvalitet å ha revmavakt på natt. Erik Rødevand: Hva bør stå på vakt-punktet på sjekklisten? Bertha Storesund: det bør fremgå at LIS har tjenestegjort på sted med vaktordning, vi må diskutere å spesifisere nærmere, ikke nødvendigvis krav om vakt-tjeneste etter kl 20. Jan Nordeide: bør kunne formulere krav til avsatt tid for overleger til supervisjon av LIS på poliklinikk Jan Krogh: 24t vaktordning vil ødelegge rekrutteringen, og ingen på Medisinsk avdeling savner revma tilsyn i helgene. Kun 1 års tellende tjeneste ved Levanger blir veldig ressurskrevende pga mye strev med rekruttering og stor innsats for å lære opp folk. Clara Gjesdal: hva skal du ha sett på vakt? Volumkrav/krav til antall mtp ulike tilstander? Liv Lefsaker: unødvendig å spesifisere, så lenge det foreligger deltakelse i vaktordning? Bertha Storesund: savner råd fra spesialitets komiteen om oppfølging av LIS på poliklinikk fordi opplæring der er så vanskelig. Sjekkpunkt på lista? Spesifiserte krav? Sigrid Svalastoga: færre senger frigir overlege (OL)-ressureser, dvs mer poliklinikkressurser fra OL. Men stadig høyree effektivitetskrav presser også tid til supervisjon og opplæring. Bertha Storesund: etterspør kvantifisering av veiledning av LIS på poliklinikk, tidsbruk, tid avsatt. Liv Lefsaker: legge inn i sjekklisten krav til avsatt tid fra overleger for supervisjon av LIS på poliklinikk, kan reglene sikre bedre opplæring av LIS på poliklinikk? Jan Krogh: Levanger har krav om kontakt mellom OL og LIS på hver eneste pas første 3 mnd , OL dobbeltsjekker alle notater skrevet av LIS. Minimumskrav til opplæring av nye LIS bør være avsatt tid til veiledning på poliklinikk i oppstartsfase. Clara Gjesdal: men vi roter oss fort opp i ren drift/administrasjon. I tillegg store individuelle variasjoner fra LIS til LIS om hva som er riktig tidsbruk og nødvendig støtte. Hallvard Dovland: Fordypningstid er ofte vanskelig, der kan vi sette krav, så også ift vakt, poliklinikk- drift, senger. På avd ved RH har direktoratet uttalt seg og det legger føringer for oss dvs vakt for LIS etter kl 20 er ikke nødvendig for god læring. Vi skal ta ansvar for pasienter, det har selvstendig verdi, som fagmiljø bør vi arbeide for å bevare vakten der den er i dag . Det er endog ønskelig å opprette vakt hvor det ikke finnes. Jan Krogh: utdanningen sikrer at LIS får tilstrekkelig kompetanse og da er vakt ikke nødvendig på ettermiddag, kveld og natt. Endret sjekkliste er riktig vei å gå. Inkl at LIS har deltatt i behandling av kompliserte pasienter med flere ulike legespesialister. Aktuelt med antalls-angivelse av antall kompliserte kasus? Clara Gjesdal: sjekklistene må være mulig å etterprøve og kontrollere, vi må vite hva som etterspørres, det må finnes opplegg for utdanning på poliklinikk men hva det opplegget er må bestemmes lokalt på den enkelte avdeling, ikke i sjekkliste. Erik Rødevand: har danskene sagt noe om seng og vakt i sine spesialistregler? Jan Nordeide: Reglene skal ikke være rigide, men likevel målbare ift krav for den enkelte LIS. Sigrid Svalastoga: Foreslår f eks 3 mnd poliklinisk virksomhet med supervisjon, 12 mnd mer selvstendig poliklinikk med supervisor tilgjengelig. Liv Lefsaker: behov for krav til formalisert supervisjon ved poliklinisk virksomhet. Erik Rødevand: Bør det være krav til felles konsultasjoner med overlege på poliklinikk? Bertha Storesund: Det er generelt for mye alenearbeid på poliklinikk for LIS. Erik Rødevand: sengepost er det ofte felleskonsultasjoner, således en verdifull læringsmåte. Clara Gjesdal: hver LIS har sin supervisør i tilegg til veileder, men ikke avsatt tid for OL til å gi god supervisjon. Liv Lefsaker: god ide med felleskonsutasjoner LIS og OL. Aktuelt å avsette en dag per uke fast til dette? Kan egne seg til sjekkliste. Clara Gjesdal: tiden LIS har med spesialist er det viktige, ikke detaljer i hvordan det organiseres internt på avdelingen Espen Haavardsholm: supervisjon diskuteres og etterspørres ved avdelings besøk. Erik Rødevand: Vi vil neppe tilbake til felleskonsultasjon med 25 mennesker slik det var før, mye tid brukt dengang, nå er vi i andre enden av skalaen hvor 0 tid brukes. Hvordan bruke tid sammen for å lære? Hallvard Dovland: LIS må bruke tid og stress på å innhente supervisjon, må organsieres best mulig mtp tidsbruk. Individuell tilpasning er nødvendig. Clara Gjesdal: LIS sier at spesialitets komiteen ikke stoler på dem, ved avdelingsbesøk får LIS inntrykk av at spes. kom. ikke helt tror på dem og det de forteller. Er felleskonsultasjon viktigere enn avdelingstjeneste? Er tjeneste ved dagpost like viktig? Bertha Storesund: Mange avdelinger har få spesialister, mange LIS, ofte også ferske LIS. Hvordan nyttiggjøre seg LIS som ikke kan bruke lang tid på sengepost? Poliklinikk og ferske LIS er en stor utfordring utdanningsmessig og driftsmessig Siw Rein, Levanger: sjekkliste er det viktigste, vakt er mindre viktig så lenge LIS har erfaring med ø-hjelp. Man bør tilstrebe konkrete målsetninger, og konkretisering av krav til supervisjon. Yngvill Bragnes: få senger i avdelingen kan gi OL mer tid til LIS. Lucius Bader (melder skriftlig): vaktarbeid for LIS bør inkludere telefonkonsultasjoner og konferering med pasienter og kolleger; Ø-hjelp vurdering av pasienter; tilsyn ved andre avdelinger. Alt dette er arbeid som ikke vanligvis dekkes opp av vanlig post- eller poliklinikk tjeneste. Følgende generelle problemstillinger ble formulert iløpet av dis- kusjonen, uten at det fremkom noe klart svar alle kunne være enige om: Hva er en sengepost? Prinsipielt spørsmål Hva kan en LIS-lege lære på vakt som han/hun ikke lærer ellers? Hva gir tjeneste ved sengeposten som LIS-legen ikke ellers kan lære? Det fremkom et ønske om klarer krav ift veiledning/supervisjon av LIS på poliklinik Har noen synspunkter på hvordan utdanningen skal organiseres og fylles med innhold i fremtiden, så send dine synspunkter til komiteen eller skriv et innlegg i medlemsbladet. Guro Løvik Goll Erik Rødevand: hvordan formuleres hvordan supervisjonen gjennomføres i avd, hvordan kobles svenn og læremester, hvordan kan dette måles? Jan Nordeide. Forskjell på vurdering etterpå når LIS har sett pas først, og det å undersøke pasienten sammen. Derfor bør det defineres krav til felleskonsultasjoner, ikke nok å ha tverrfaglig vurdering. Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 29 Artikkelen har tidligere blitt utgitt i den svenske Reumabulletinen nr 5-2011 og har blitt oversatt til norsk av Morten Hansen. Henrik Sjögren – hans private liv Jeg (Magnus Carlsson) har i denne artikkelen valgt å fortelle om private hendelser og opplevelser i Henrik Sjögrens liv. Viktige årstall og hendelser i hans liv er presentert i faktatabeller. Jeg har også bevisst utelatt det meste omkring Sjögrens syndrom, da dette burde være kjent for revmatologer. M in viktigste informasjonskilde har vært den nå avdøde datteren Gunvor Rönn. Jeg har også intervjuet personer i Jönköping, som var blant Sjögrens pasienter, samt brukt andre kilder. Min etterforskning har ført meg så nær hovedpersonen, så selv om vi aldri før har møtt hverandre, bruker jeg i denne artikkelen oftest kun hans fornavn. Faktatabell 1. Privatliv Henrik Samuel Conrad Sjögren ble født 23. juni 1899 i Köping. Hans far, Conrad Johansson, var en vellykket forretningsmann. Hans mor, Emelie Sjögren, var – på den tiden – en uvanlig kvinne. Hun jobbet i bank i tillegg til å oppdra deres tre barn. Hun var også en engasjert feminist og viet seg til å arbeide for sosial rettferdighet og kvinners stemmerett. Henrik hadde en eldre bror, Valter og en yngre søster som het Ebba. Det bør bemerkes at Henrik valgte å bruke morens pikenavn som etternavn. Sannsynligvis ikke en tilfeldighet, men heller et uttrykk for vidsyn og tidlig modenhet. Barndommen er beskrevet som harmonisk. Henrik var en stille, sjenert og flink gutt, egenskaper som kom til å prege hans personlighet selv som voksen. I 1918 mottok han den ”vita mössan” med strålende karakterer. Samme år døde hans bror Valter i kjølevannet av spanskesyken. Han ble bare 23 år og studerte på den tiden medisin i Stockholm. Var dette med på å avgjøre Henriks yrkesvalg? Meget kort tid etter at Henrik startet sine medisinstudier ble han forelsket i en studentvenninne, Maria Hellgren, datter av en kjent øyelege i Stockholm. Sannsynligvis har dette hatt betydning for hans spesialisering innen oftalmologi. Etter vielsen i Madeleine-kirken i Paris i 1928, gikk bryllupsreisen til den engelske sørkysten. I 1927 fikk Henrik publisert sin første vitenskaplige artikkel i Acta Ophtalmologica. Den tok for seg spasmer i øyemuskulatur i forhold til von Economos encefalitt. Den stillferdige Henrik nølte ikke med å kritisere tidligere publikasjoner om em- 30 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 ”Kjærligheten overvinner alt”. Henrik Sjögren og Maria Hellgren i et noe bisarr miljø (anatomisal KS). Ung Henrik Sjögren foran hjemmets piano. 1899 1906 1919 1921 1928 1934 1935 1951 1955 1961 1967 1986 Født i Köping Pianotimer Blir forelsket i Maria Hellgren Forlover seg Bryllup i Paris Datteren Gunnvor blir født (2. august) Flytter til Jönköping (1. oktober) Reiser jorden rundt Manus til detektivroman ”TV-stjerne” Flytter til Lund Døde 17. september. Begravd i Stockholm Medlem av Jönköpings orkesterselskap. Medlem av Humanistisk forening. Medlem av Alliance Française. Studerer russisk samt ivrig talsmann for Esperanto. Bryllup i Paris i 1928. For et stilig par! Legg merke til Marias typiske 20-tallskjole, spesielt sløret. net, skrevet av autoriteter som granskmennene Joseph Babinski og Pierre Marie. Dette ble sett på som evne til både kritisk granskning og evnen til å tenke nytt, noe som var av stor verdi for hans videre karriere. Bare 30 år gammel, i 1929, fikk Henrik Sjögren og hans kone Maria (som også ble øyelege) i oppdrag av Medisinstyret å undersøke nyankomne svenske landsbyboere fra en landsby i dagens Ukraina. De skulle sjekke om det fantes forekomster av trakom. Disse ca 800 personene var midlertidig innkvartert i et regiment i Jönköping. Journalene av ektefellene Sjögrens omfattende innsats har blitt bevart. Man kan i dagboknotater, skrevet av Maria, lese at hun syntes Jönköping var en kjedelig by. Hun kunne nok knapt forestille seg at hun senere skulle være bosatt der i over 30 år. I 1930 møtte Henrik Sjögren, som da jobbet på Serafimerhospitalet i Stockholm, en 49 år gammel kvinne som klaget over irritasjon i øynene, tørrhet i munnen og leddsmerter. Han hadde møtt noen lignende tilfeller med disse tre symptomene og publiserte sine funn i ”Hygiea”. Han 1929 i august. Omtrent 800 personer i arkaiske klær ankommer Jönköping. Henrik Sjögren med datte- Den musikalske og pasientvennlige Henrik ren Gunvor. En stolt far! Sjögren. Interessen for fremmedspråk var stor. Han behersket engelsk, tysk og fransk, forsøkte å lære seg russisk og var en ivrig talsmann for Esperanto. innførte begrepet ”keratokonjunktivitt sicca”. I 1933 forsvarte Henrik doktoravhandlingen med tittelen ” Zur Kenntnis der Keratokonjunktivitis sicca”. Han fikk karakteren 1,5 på en skala fra 1 – 3. Kravet var minst 2 for å kunne forstette som førsteamanuensis. Døren til en vitenskaplig karriere var derfor stengt. Nå fikk han heller fokusere på en karriere utenfor universitetssykehusene. I Jönköping, ”den kjedelige byen”, la man planer for den første separate øyeklinikken på et landsbysykehus. I 1935 startet Henrik sitt arbeid der. Han var den eneste legen, og køen av pasienter i venerommet ble lang. Det sies at køen faktisk gikk langt nedover i trappen på sykehuset. Det ble derfor lange arbeidsdager. Hans kone Maria startet privat øyeklinikk i hjemmet og tok seg av parets eneste barn, datteren Gunvor. På begynnelsen av 40-tallet fikk Henrik et uventet brev fra en øyelege i Hobart – en by som ligger på øya Tasmania og som tilhører Australia – så langt fra Sverige som det er mulig å komme. Avsender var Bruce Hamilton, utdannet ved Moorfield’s Eye Hospital i London. Hamilton delte Sjögrens interesse for ”sicca-syndromet” og i 1943 oversatte han Sjögrens avhandling til engelsk. Etter dette ble eponymet Sjögrens syndrom utbredt over hele verden. Hans beskjedenhet gjorde at Henrik selv brukte begrepet ”sicca-syndrom”. Han uttalte at han til tross for ivrig søken, kun har funnet to tilfeller. I 1959 blev en kvinne som klaget over øyeirritasjon henvist til øyeklinikken for evaluering. Hans tilbakemelding var svært kort: ”Sjögrens syndrom”, undertegnet av Henrik Sjögren. Det andre tilfellet var da en pioner innen immunologi (Deborah Doniach) holdt et foredrag i Gøteborg i begynnelsen på 60-tallet. Henrik satt blant publikum. ”Sjögrens syndrom” ble omtalt og Henrik stilte så mange spørsmål, at han følte seg tvunget til å forklare hvorfor. Han sa: ”Unnskyld meg, at jeg er så interessert i emnet, men det er jeg som er Sjögren”. Svaret var: ”Er du Sjögren? Jeg trodde han var død for lenge siden!”. Hva gjorde Henrik Sjögren når han hadde litt fritid? Han var en sann humanist. Han var i mange år sterkt engasjert i Jönköpings Orkesterforening. Han skrev faktisk små komposisjoner. Han var medlem av Humanetisk forbund. Interessen for fremmedspråk var stor. Han behersket engelsk, tysk og fransk (medlem i Alliance FranÇaise), forsøkte å lære seg russisk og var en ivrig talsmann for Esperanto. Han elsket å skrive små rim og hverdagsdikt. På midten av 50-tallet dukket det opp et veldig merkelig manuskript. Det finnes kun ett eksemplar, og jeg fikk tilgang til Faktatabell 2. Studier og karriere En elegant kliniker som utstråler ro. 1906 1918 1919 1922 1925 1927 1927 1929 Skolestart i Köping Student i Västerås Starter medisinstudier på KI med.kand. eksamen Amanuensis i patologi Den første vitenskapelige utgivelse med.lic. eksamen Oppdrag for Medicinalstyrelsen, se brødtekst 1930 Første utgivelse angående ”siccasyndromet” 1933 med.dr. i Stockholm 1935 Øyelege i Jönköping 1943 Hans avhandling blir oversatt til engelsk 1951 Forelesninger jorden rundt 1957 Førsteamanuensis ved Universitetet i Gøteborg 1961 Tildeles tittelen professor 1967 Pensjonist 1970 – 1976 Hedersutmerkelser Desember 1976 Den første person som utvilsomt har blitt utpekt til æresmedlem i den Svenske Revmatologiske Forening � Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 31 dette via datteren. Det er en vitenskapelig kriminalhistorie med tittelen ”Mannen med nebulisatoren”, skrevet under pseudonymet Henri Siccard (sic!). Dette er en meget bisarr skildring. Teksten ble aldri sendt til noen forlag for utgivelse. Takk og lov! I 1951 inviterte Bruce Hamilton Henrik til å holde et foredrag i hjembyen Hobart. Det var meningen at hans kone Maria skulle være med. Dessverre ble hennes gamle mor syk, så Henrik måtte reise alene. Det ble nærmest en triumfreise. På forespørsel holdt han foredrag i Kairo, Karachi, New Dehli, Singapore, Sydney og Melbourne før han nådde Hobart. Han ble tildelt utmerkelsen Member of The Royal Australian College of Ophtamologists. Tilsvarende utmerkelse mottok han i Wellington, New Zealand. Ferden gikk videre via Honolulu (Hawaii) til San Francisco. På Stanford University ble han kjent med det fagområdet som skulle bli hans fremtidige hovedinteresse, nemlig hornhinnetransplantasjon. Han tilegnet seg ytterligere innformasjon og praktisk opplæring i New York, før han etter sin reise rundt jorden kom tilbake til Jönköping. Han gjennomførte mer enn 500 hornhinnetransplantasjoner på pasienter fra hele Sverige. I 1961 sendte Sveriges Televisjon en reportasje, der man kunne se Henrik i full aksjon. Reporter var Bengt Bedrup. Døren til den vitenskapelige karrieren ble stengt i 1933. Hans profilerte meritter førte allikevel til at Henrik Sjögren i 1957 ble førsteamanuensis ved universitetet i Göteborg. Karrierens høydepunkt nådde han i 1961, da han av regjeringen ble tildelt tittelen professor. Sjögren var i klinisk tjeneste til 1967. Han flyttet til Lund, hvor mange pensjonerte kollegaer/venner også hadde flyttet. Henrik Sjögren døde den 17. september 1986, i en alder av 87 år. Hans kone Maria levde ytterligere noen år. De hadde 65 lykkelige år sammen. De er gravlagt på Norra Begravningsplatsen i Solna. Gravsteinen er like beskjeden som de som hviler under den. I forkant av jubileumsfeiringen som fant sted i Jönköping i 1999, gjorde jeg en meget uvitenskapelig undersøkelse. Jeg sendte et brev til institusjoner i 148 land som tilsvarer den Svenske Legeforeningen. Mitt spørsmål var enkelt, og jeg prøvde å være ”ikke-partisk”: Hvilken svensk lege er den, ved navn, mest kjente i deres land? I de mange svar jeg fikk, svarte et klart flertall: Henrik Sjögren. Det både overrasket og gledet meg. På jubileumsfeiringen i 1999 (100 år etter hans fødsel) ble det avduket en stor bronserelieff, som nå er plassert utenfor inngangen til øyeklinikken på Länssjukhuset Ryhov. Den daværende ordfører Birgit Friggebo innviet ”Henrik Sjögrens Plass”, som ligger nær det nå revne sykehuset, hvor han i tre tiår har hjulpet så mange. Hans minne lever altså videre! Kompletterende publikasjoner: Manthorpe R. Mannen bak syndromet: Henrik Sjögren. Avklarte tåreproduksjonens betydning for øyet. Läkartidningen 1988; 84: 3937-8. Carlsson M. Medisinhistorisk pause: ”True Love”. Läkartidningen 2001; 98: 3437. Historieforteller: MAGNUS CARLSSON Overlege Rehab med klin Länssjukhuset Ryhov 551 85 Jönköping [email protected] Medlemmer i Norsk revmatologisk forening MEDLEMSMØTE I NORSK REVMATOLOGISK FORENING 26.4.2012 RICA DYREPARKEN HOTELL KRISTIANSAND KL. 16-18.00 (etter 1. dag av vårkurset) AGENDA Registerarbeidet i foreningen og nasjonalt Bjørn Yngvar Nordvåg – prosjektleder NOKBIL Bjørg-Tilde Svanes Fevang – leder artrittprosjektregisteret Norsk revmatologisk forening Wenche Koldingsnes – leder vaskulittprosjektet UNN/ Norsk revmatologisk forening Revmafond- prosjektet Orientering – Erik Rødevand Med hilsen Erik Rødevand Leder Norsk revmatologisk forening 32 Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 REVMAKALENDER Revmakalender 2012 European Congress on Osteoporosis and osteoarthritis. Bordaux, France 21.03.12- 24.03.12 Pediatric Musculoskeletal Ultrasound. Madrid, Spain 23.03-24.03. 3rd Musculoskeletal Sonography Course for Rheumatologists. Beograd 29.03-31.03.2012 Anvendt Medisinsk Immunologisk diagnostikk for klinikere. Oslo 16.04-20.04.2012 Conference on Rheumatic and Orthopaedic Surgery. Haugesund 18.04-20.04.2012 Seminar: Drift av revmatologiske avdelinger for avdelingsledere og andre interesserte. Kristiansand 25.04.2012 Vårkurset i norsk revmatologisk forening. Tema osteoporose. Kristiansand 26.04-27.04.2012 8th International Congress on Autoimmunity. Granada, Spain 09.05-13.05.12 19th Eular Ultrasound Course. Berlin, Germany 03.06-06.06.2012 Eular 2012. Berlin, Germany 06.06-09.06.12 Scandinavian Congress of Rheumatology. København 02.09-05.09.2012 European Congress of Immunology. Glascow 05.09-08.09.2012 International Congress Osteorheumatology on Bone Involvement in Arthritis. Genoa 27.09-29.09.2012 ACR. Washington DC. 09.11-14.11.2012 Visste du at… Midler fra Pahles legat gikk i 2011 til Ida Løchting, prosjektko- ordinator ved NRRK, studien ”Sykdomsforståelse hos pasienter” med revmatisk sykdom. En 12-måneders oppfølging etter et rehabiliteringsopphold.” Sella Aarrestad Provan, lege i spesialisering ved Diakonhjemmets sykehus, for studien ”The association between bone loss, calcium intake and markers of cardiovacular disease in patients with rheumatoid arthritis”. Mari Hoff, overlege ved revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital og NTNU, for en studie for å verifisere en populasjonsbasert pasientgruppe med sikker PsA og undersøke prevalens, alvorlighetsgrad, livskvalitet, kormorbiditet samt predisponerende faktorer for sykdommen” med data fra helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT) MSD-prisen for revmatologi utdelt for første gang til Espen A Haavardsholm ved Diakonhjemmet sykehus fikk prisen på 50 000 kr på julemøte for Norsk Revmatologisk Forening 24. november i Trondheim. Prisen er tiltenkt spesialister i revmatologi eller leger som er i ferd med å spesialisere seg og har til hensikt å arbeide innenfor klinisk revmatologi og skal brukes til å finansiere et forskningsprosjekt innen kliniske revmatologiske sykdommer (fra MSDs nyhetsbrev). Fra Norsk revmatikerforbund forskningsfond og Marie og Else Mustads legat er følgende tildelt midler, Janne Sandstad NTNU, Clara Gram Gjesdal og Hilde Haugdal UiB, Nina Østerås, Anne Christie og Espen Haavardsholm Diakonhjemmet sykehus, Andrea Becker Merok UiT, Helena Anderson OUS – Rikshospitalet. Scandinavian Society Research prisen ble i 2011 delt mellom Be- rit Grandaunet St. Olavs og NTNU og Hanne Aaserud Aulie OUS – Rikshospitalet. Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 33 Medlemsoversikt for komiteer, utvalg og styret valgt 24.11.11 Nominert til Styret Norsk revmatologisk forening 2012-2013 34 Leder Erik Rødevand St. Olavs Hospital Nestleder Anne Bendvold Sekretær Berit Grandaunet NTNU/St. Olavs Hospital Styremedlem Ragnar Gunnarson Oslo UniversitetssykehusRikshospitalet Web-red. Frode Fjelberg Betanien sykehus LIS-repr Benedikte Døskeland Sykehuset Levanger Kasserer Bjørg-Tilde Fevang Haukeland Universitetssykehus Styremedlem Gro Østli Eilertssen Univesitetssykehuset i Nord- Norge Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 Medlemsoversikt for komiteer, utvalg og styret valgt 24.11.11 Valgkomité 2012-2013 UEMS – uendret fra 2011 Sonja Pedersen, Norlandssykehuset Carina Skorpen, Ålesund sykehus Hilde Stray, Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus Professional Berthe Rossebø – ikke på valg Scientific Hans Nossent – besettes av den som leder fagrådet Fagrådet 2012-2013 Leder Hans Nossent, Universitetssykehuset i Nord-Norge Medlem Tore Gran, Oslo Universitetssykehus-Rikshospitalet Medlem Pernille Bolton-King, Diakonhjemmet sykehus Medlem Emilio Besada, Universitetssykehuset i Nord-Norge Medlem Maud-Kristine Aga Ljoså, Ålesund sykehus DRG – utvalget 2012-2013 Medlem Bjørn Yngvar Nordvåg, St. Olavs Hospital Medlem Erik Rødevand, St. Olavs Hospital Medlem Ole Gard Knutsrød Medlem Sigrid Ødegård, Diakonhjemmet sykehus Eular Standing Committees Investigative Rheumatology Medlem Hans Nossent, Universitetssykehuset i Nord-Norge Vara Øyvind Molberg, Oslo Universitetssykehus Rikshospitlet Epidemiology Medlem Till Uhlig, Diakonhjemmet sykehus Vara Johan Skomsvoll, St. Olavs Hospital International Clinical Affairs Medlem Tore Kvien, Diakonhjemmet sykehus Vara Bjørg-Tilde Svanes Fevang, Haukeland Universitetssykehus Stipendutvalg 2012-2013 Pediatric Rheumatology Øyvind Molberg, Oslo Universitetssykehus-Rikshospitalet Johan Skomsvoll, St. Olavs Hospital Maria K Jonsson, Haukeland Universitetssykehus Medlem Vibke Lilleby, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Vara Anne Nordaas Bendvold Pasientinfo-revma 2012-2013 Marianne Wallenius, St. Olavs Hospital Øyvind Palm, Rikshospitalet Kirsten Viktil, Diakonhjemmet – Norske sykehusfarmasøyter Cammilla Bjørnstad, UNN – Norske sykehusfarmasøyter Frank Jørgensen, Haukeland – Norske sykehusfarmasøyter Yvonne Lao, Diakonhjemmet – Norske sykehusfarmasøyter Kari Honne, Revmatikerforbundet Trine Knudtzon, Psoriasisforbundet Education and Traning Medlem Guro Løvik Gol, Diakonhjemmet sykehus Vara Maud Kristine Aga Ljoså, Ålesund sykehus Eular Standing Committee on Imaging : Medlem Hilde Berner Hammer, Diakonhjemmet sykehus Vara Espen Haavardsholm, Diakonhjemmet sykehus CME – utvalget. Gjenvalg Leder Anne Julsrud Haugen, Sykehuset Østfold Medlem Jan Nordeide, Førde sykehus Medlem Mari Hoff, St. Olavs Hospital Norsk Rheumabulletin Nummer 1 • 2012 35 Annonse
© Copyright 2024