Nr. 2 2014 - Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund

Nr 2/2014 – Årgang 23
i Privat Praksis
www.facebook.com/fysioterapi
www.twitter.com/fysioterapi
Innhold
Leder
PFF-kongressen 2014................................4
Heia Norge!
Biomekanisk vurdering av tre
hoppetester – og testenes
betydning for ACL-forskning
og rehabilitering..........................................4
I skrivende stund har vi akkurat innkassert
vårt tiende olympiske gull, og Norge er i
gullrus. Det jubles, heies, flagges og frydes.
Vi sitter klistret foran skjermen. Vi ler og
Manuell leddmobilisering/
manipulasjon er effektivt
ved behandling av laterale
ankeltraumer................................................6
griner og forundres over at det kan være så
emosjonelt å se noe som egentlig i livets
store bilde sikkert kan oppleves ganske
uviktig. Men til syvende og sist dreier vel
Redaktør Hilde Stette
PFF stiller ved årets turnusseminar på alle utdanningsstedene i Norge...........................................8
ikke OL seg om noe annet enn mennesker
Skade på Lisfranc linje
– enkelt å overse? ................................... 10
Det er utrolig tilfredsstillende å se de norske utøverne reise seg etter en noe
Skal korsbånd opereres eller ikke?...... 12
Såletilpassing i klinikk- et must?....... 14
Hjertescreening – uaktuelt
for alle idrettsutøvere............................ 16
Kronisk utmattelsessyndrom - ME............................................ 18
Vil ha mer trening
på sykehjemmene!.................................. 19
og følelser.
frustrerende smørestart, og enda bedre er det at vi hver eneste dag i tv-ruten
kan skimte kollegaer av oss stå bak utøverne, feire med utøverne, gjøre
jobben sin. Derfor mener jeg at vi i disse tider ikke må glemme Olympiatoppens utsendte og den faglig fantastiske jobben de gjør. Uten sine fysioterapeuter hadde nok utøverne ikke kunnet lykkes like godt. Dette vet vi, og
dette bør vi være stolte av!
I denne utgaven av Fysioterapi i privat praksis har vi satt fokus på ankler og
knær. Husk at også du kan publisere artikler i dette bladet om du ønsker det.
Det trenger ikke å være tung forskning eller avansert skrivekunst, så lenge
det dreier seg om faget vårt er vi glade for alle bidrag. Vi setter pris på å se
hva som rører seg i fysioterapimiljøet i Norge, så hiv deg rundt og send oss
Trondheim Idrettsklinikk
fra 0-100 på rekordtid........................... 20
om du har noe.
En fremtid styrt av
forsikringsbransjen?................................ 22
God lesning!
Bli spesialist
i muskel- og skjelett ultralyd.............. 24
Hilde Stette
Redaktør
Manual therapy courses that will
produce immediate improvements
in patient evaluations and
outcomes.................................................... 26
Kursoversikt................................................ 29
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 33
tema: ankel/kne
Biomekanisk vurdering
av tre hoppetester
– og testenes betydning for ACL-forskning og rehabilitering
I denne studien fra USA ville de sammenligne tre ulike hoppetester som er mye
brukt i forskning på fremre korsbåndskader. Resultatene kan ha betydning for
hvordan vi legger opp progresjonen i rehabiliteringen av disse skadene.
Tekst Lars Martin Fischer
Korsbåndskader opptrer dessverre
relativt hyppig, og kvinner er mer
utsatt enn menn. 70 % av disse skadene
oppstår uten at man er i fysisk kontakt
med motspiller. Det er derfor antatt at
disse skadene kan forhindres delvis ved
å bedre utøvers kontroll, men resultater
av studier som ser på denne hypotesen
er blandet. De tre testene som sammenlignes i denne studien er dropplanding
(DL), dropp-vertikalt hopp (DVJ) og
fremover-vertikalt hopp (FVJ). Disse
testene figurerer i ulike forsknings­
artikler på området, uten at de tidligere
har blitt sammenlignet.
Studien
Tjueseks kvinnelige mosjonsutøvere
i alder 18-30 deltok i studien. Ingen
hadde hatt fremre korsbåndskade eller
andre typer skader i underekstremitetene siste seks måneder. Hoppetestene
ble utført fra en 30 cm høy kasse, og
deltakerne hoppet ned på en kraftplate
(se figur 1). Testpersonene fikk festet
4
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014
Sjekk på nett –
www.sjokkbolge.no
Storz Medical AG er verdensledende innen kvalitetsapparater for
BEHANDLING MED TRYKKBØLGE
NYTT APPARAT – NY STANDARD
Ny MASTERPULS Ultra serie.
Leveringsklar i mai / juni.
TA KONTAKT FOR MER INFO OG TILBUD!
• Alt styres fra håndpistol
• Mobil enhet
• Nytt elegant utseende
• Prisvinnende design
• Samme gode Sveitsiske kvalitet
DUOLITH ULTRA SD1
Den innovative håndpistolen
har integrert skjerm og
kontrollknapper, samt
“Skin Touch” AV/PÅ-sensor.
MASTERPULS MP50
MASTERPULS MP100
MASTERPULS MP200
DUOLITH SD1 T-TOP
Fysiopartner tilbyr flere av markedets mest avanserte, effektive og minst smertefulle apparater innen sjokkbølge/trykkbølgeterapi levert av STORZ Medical AG. Les mer på www.sjokkbolge.no eller kontakt oss på [email protected]
Fysiopartner AS | Grenseveien 80 | NO-0663 Oslo | T: +47 23 05 11 60 | [email protected] | www.fysiopartner.no
på seg reflektorer på processus coracoideus, spina iliaca anterior superior,
processus spinosus L5, lateralt på låret,
laterale kondyl femur, laterale malleol
og skinnleggen. Hoppene ble filmet av
åtte infrarøde kameraer. Dataanalysen
ble gjort av utøverens dominante ben.
Analysen viste at FVJ hadde høyest verdier på skjærekrefter på tibia i anterior
retning, hoftefleksjonsvinkel, knefleksjonsvinkel og valgus i kneet. DL hadde
lavest verdier på hofte- og knefleksjon,
mens DVJ hopp hadde lavest valgusbevegelse i kneet. (tabell 1 og fig 2).
øvelser introduseres først. Riktignok er
det verdt å merke seg at disse testresultatene er basert på målinger av kvinner.
Forfatterne foreslår at videre testing bør
se på eventuelle kjønnsforskjeller og
inkludere EMG målinger for å få et mer
den nye:
klarere bilde av antisipatorisk muskel­
arbeid og krav i de ulike øvelsene.
Kilde: Cruz A et al, Research in Sports
Medicine 2013; 21, 330-342
Progresjon i behandling
Kontroll i landing er noe vi i en eller
annen form implementerer i skadeforebygging eller rehabilitering etter
fremre korsbåndskader. Resultatene
av denne studien kan for eksempel gi
oss gode holdepunkter på hvorfor og
hvordan vi vil legge opp progresjonen
i en rehabilitering, der DL-liknende
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 55
tema: ankel/kne
Manuell leddmobilisering/manipulasjon
er effektivt ved behandling av laterale ankeltraumer
Skrevet av Kjetil Nord-Varhaug
Vanlig skade
Laterale ankeltraumer er vanlig og kan
få store konsekvenser for en idrettsut­
øver. Leddmobilisering/manipulasjon
kan kanskje begrense disse konsekvensene og føre til raskere tilbakeføring
til idretten, ifølge en ny studie nylig
publisert i British Journal of Sports
Medicine.
En forskergruppe fra USA publiserte
i 2013 en artikkel der de gjennomgikk det meste av litteratur som tok
for seg manuell behandling av laterale
ankeltraumer. Forskergruppen ønsket å
gjennomføre en systematisk oppsummering av effektiviteten til manuelle
leddteknikker for behandling av laterale
ankeltraumer.
Etter å ha gjennomgått et stort antall
studier fra 1966 til 2013 som hadde
undersøkt effekten av manuelle leddteknikker ved slike ankelskader, fant de at
metodene hadde dokumentert effekt.
Behandling med dokumentert
effekt:
Studien i British Journal of Sports
Medicine konkluderte med at manuelle
teknikker var effektive for å redusere
smerte og øke grad av dorsalfleksjon
ved akutte tilfeller av ankeldistorsjon på
laterale side.
For subakutte og kroniske ankelskader bedret disse teknikkene ROM (range
of motion), samt reduserte smerte og
bedret funksjon.
PRICE
De fleste akutte skader kjennetegnes ved
umiddelbar blødning. Ved muskelskader
er det vist at et såkalt hematom (blodansamling) danner seg allerede etter 30
sekunder. Ved akutte leddbåndskader,
for eksempel i ankelen, vil et betydelig hematom være synlig innen noen få
minutter uten behandling.
Akuttbehandlingen tar sikte på å
begrense blødningen, noe som i neste
omgang vil begrense betennelsesreaksjonen og lette opptreningen. På engelsk
har prinsippene for akuttbehandling av
idrettsskader fått kodeordet PRICE.
6
PRICE står for:
P = Protection (Beskyttelse)
Skadestedet må beskyttes mot ytterligere skade, og det er spesielt viktig de
første 48 timer. Grunnen er at i denne
perioden vil det fortsatt kunne blø inne i
det skadde vevet.
R = Rest (Hvile)
Skadestedet skal holdes i ro, det vil for
eksempel si at man ikke skal tråkke ned
på en skadet ankel. Begrunnelsen er den
samme; å unngå blødning.
I = Ice (Nedkjøling)
Nedkjøling virker først og fremst smertedempende. Ved å redusere temperaturen på skadestedet kan også blødningen
bli mindre. Man kan bruke knust is,
kjølepakninger eller kjølespray til dette.
Man bør kjøle ned i hvert fall de første
4–8 timer, eller så lenge det gjør vondt.
Det kan gjøres ved at man kjøler ned
med rennende kaldt vann i 20 minutter
hver 3. til 4. time.
C = Compression (Kompresjon med
trykkbandasje)
Man legger en trykkbandasje rundt skadestedet. Den skal være så stram som
mulig, men uten å strupe sirkulasjonen
forbi skadestedet. Kompresjonen bør
opprettholdes de første 48-72 timer.
E = Elevation (Elevasjon, å få den
skadde kroppsdelen opp)
Det skadede stedet skal holdes høyt
(over hjertehøyde). Blodtrykket blir da
lavere på skadestedet, og man minsker
blødningen.
Det er avgjørende for utfallet av
skaden at effektiv PRICE-behandling
igangsettes så fort som mulig - selv
før man har en sikker diagnose. IKKE
TAP TID! Man må bare sikre seg at
skaden ikke er så alvorlig at utøveren
umiddelbart bør sendes til sykehus.
God førstehjelp etter disse prinsippene
bidrar til at det ofte blir lettere å stille
en eksakt diagnose (bl.a. fordi det er
mindre hevelse).
PRICE-behandlingen må fortsette
kontinuerlig i 1-2 døgn for å være
effektiv.
I noen tilfeller vil det være aktuelt
å benytte betennelsesdempende midler
i tillegg til akuttbehandlingen. De må
kun benyttes i samråd med lege, og skal
benyttes i kort tid (3-5 dager).
(www.klokavskade.no)
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014
tema: ankel/kne
Eksempel på hestesko teiping for å
stabilisere ankel etter traume. Teknikken kan forsterkes med flere liknende
teipdrag som stabiliserer laterale del av
ankel.
Opptrening og forebygging er viktig
En følge av ankelskader kan være
redusert ankelkontroll og balanse. Trening med balanseøvelser er derfor helt
avgjørende for å minske risikoen for nye
skader.
Alle som har skadet ankelen bør
derfor trene balanseøvelser i minst 10
uker for å oppnå normal funksjon. Studier har vist at slik trening kan halvere
risikoen for nye skader – også selv om
treningen startes lang tid etter forrige
skade.
Alle utøvere som tidligere har skadet
ankelen bør derfor legge inn balanse­
øvelser som en del av sesongforberedelsene.
Om balanseøvelser for å bedre ankelkontroll kan forhindre ankelskader hos
personer som ikke har skadet ankelen
tidligere, er derimot usikkert. Men det
er uansett en rekke idretter hvor god
balanse er en viktig egenskap med tanke
på prestasjonsevne.
(www.klokavskade.no)
`10-5-10´- regelen
Utøvere med tidligere ankelskader bør
gjennomføre et program med balansetrening etter `10-5-10’-regelen, det vil si
10 minutter fem ganger i uken i 10 uker.
Målet er å først og fremst benytte en
’ankelstrategi’ for å holde balansen, det
vil si å forsøke å gjøre all balansekorreksjon i ankelleddet, og bruke armer,
hofter og knær minst mulig.
Etter hvert som man mestrer de
enklere øvelsene, kan treningen gjøres
vanskeligere ved at man står på en ustabil balansematte eller et balansebrett.
Ball- eller partnerøvelser kan legges inn
for å gjøre treningen mer utfordrende og
lystbetont, som vist på filmen.
ikke nødvendigvis trenger omfattende
oppfølging etter en slik skade. Spesielt
om vedkommende ikke skal tilbake til
aktiv idrett. Men ingen ønsker å få en
ny skade. En ny skade øker risikoen for
kronifisering og sekundære plager som
artrose, kronisk instabilitet og kronisk
smerte.
Redaksjonens kommentar
Å kunne behandle for raskt å øke bevegeligheten har potensielle fallgruver.
Etter et traume bidrar smerte og nedsatt
bevegelighet med å beskytte den skadede kroppsdelen. Om vi blir for effektive i vårt arbeid med å få ned hevelse,
redusere smerte og bedre bevegelighet,
kan vi i verste fall gjøre pasienten en
bjørnetjeneste. Smerte og redusert
bevegelighet sikrer gode groforhold for
skadet vev. Leddbåndene som har røket
eller skadet seg, trenger å tilheles før
full aktivitet gjenopptas.
Men nå er det slik at man i forbindelse med ligamentskader ofte kan få
store blødninger og lokal hevelse som
virker mot sin hensikt. Det kan forhindre tidlig aktivisering av skadet kroppsdel og dermed forsinke tilhelning. Vi
vet at økt sirkulasjon bedrer kroppens
evne til å tilhele vevet i subakutt fase.
Forhindres dette av smerter og hevelse,
kan det skape problemer for pasienten.
En gyllen middelvei er kanskje igjen
løsningen.
Grønt lys for behandling av akutte
ankelskader hos fysioterapeut.
Som fysioterapeuter leter vi hele
tiden etter dokumentasjon på at vår
rolle i forbindelse med behandling av
idrettsskader er sentral og viktig. For en
idrettsutøver kan dager og uker ha stor
betydning med tanke på retur til trening
og konkurranse.
Men også «vanlige pasienter» med
overtråkk vil kunne ha glede av fysioterapeutens behandling i forbindelse
med laterale ankelskader. Studien til
den amerikanske forskergruppen gir oss
solid dokumentasjon på at våre metoder
faktisk hjelper og kan ha en avgjørende
rolle for pasientens funksjon og smerter.
Det er klart at en pasient med lite
smerter og relativt normal bevegelighet
Ikke alltid full ROM er ønskelig
umiddelbart
Bruk av NSAID’s?
På nettsiden www.klokavskade.no står
det at man i noen tilfeller kan bruke
NSAID’s for behandling av akutte
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 77
tema: ankel/kne
ankelskader. Men kun i 3-5 dager etter
skaden. Dette er fordi slike medikamenter potensielt kan forsinke tilhelning av
vevet etter skade. Om man står på slike
medikamenter over tid, så kan dette føre
til at ligamenter som har røket ikke gror
skikkelig sammen igjen, og resultatet er
kronisk instabilitet i ankelen. Betennelsesdempende medikamenter bør derfor
kun brukes i et par dager om smertene
skaper store plager i hverdagen eller
hindrer nattesøvn.
Diagnostikk er viktig
Det er viktig å stille en presis diagnose i
forbindelse med en ankelskade. Det kan
både ha betydning for valg av behandling og fastsettelse av antall uker borte
fra idretten for idrettsutøveren.
Et vanlig overtråkk innebærer i
hovedsak ruptur/overstrekk av ligamentene som holder talus festet til
fibula. Hvis kun det fremre talofibulare
ligamentet skades, er det normalt sett
god prognose. Om det bakre talofibulare ligamentet også skades eller man i
tillegg skader ligamentet mellom fibula
og calcaneus lateralt i ankelen, blir rehabiliteringen straks mer komplisert.
Ikke sjeldent skades også syndesmosen mellom talus og fibula. Om disse
ligamentene skades skikkelig, kan det
være nødvendig med gips eller skinne,
og i verste fall operasjon for å stabilisere
syndesmosen.
Ved laterale ankeltraumer er det ikke
uvanlig at det oppstår avulsjonsfracturer
på fibula og/eller basis av 5. metatars.
Disse skadene oppdages ikke alltid på
røntgen, da bruddlinjen ofte tar noen
dager etter traumet før den blir synlig.
Dette er kunnskap som fysioterapeuten
må ha i bakhodet, slik at man evt. får
8
PFF stiller ved
årets turnusseminar
på alle utdanningsstedene i Norge
PFF-styret stiller også i år med representanter i forbindelse med turnusseminaret. Tema avhenger litt av ønsket
til den lokale turnuskomité, men
informasjon om PFF sin organisasjon,
kursrekker og spesialiseringer står
også sentralt.
Vi gleder oss til å komme ut til
skolene og få møtt nye kollegaer og
potensielle medlemmer.
tatt nye røntgenbilder noen dager etter
traumet om man mistenker fraktur, selv
om besøket på legevakten samme dag
som skaden oppstod ikke viser tegn til
brudd.
Større ankeltraumer kan også føre til
skade på bein og leddbrusk inne i ankelleddet. Dette kan i verste fall forsinke
rehabiliteringen betraktelig. Slike skader
kan ses på blant annet MR. I tillegg kan
noen få en traumatisk artritt i ankelled-
Alle turnuskandidater vil bli tilbudt
gratis medlemskap i forbundet ut
2014 om de melder seg på i forbindelse med årets turnusseminar. Skulle
man være forhindret fra å delta på
PFF sitt foredrag, kan man benytte
innmeldingsskjema på våre nettsider
www.fysioterapi.org og merke dette
med «turnuskandidat».
det etter sin akuttskade om ikke går over
som vil kunne kreve behandling.
Kilder:
1. The efficacy of manual joint mobilisation/manipulation in treatment of lateral
ankle sprains: a systematic review
Loudon, Reiman, Sylvain
British Journal of Sports Medicine 2014
2. Senter for idrettskadeforskning – Klok
av skade.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014
tema: ankel/kne
Skade på Lisfranc linje
– enkelt å overse?
En 38 år gammel kontorsjef kommer til akuttmottaket med smerter over høyre fot
dagen etter en joggetur. Hun hadde problemer med å vektbære foten fullstendig,
med smerter og hevelse over dorsalsiden av foten. Det var også ømhet over dorsale
del av første og andre tarsometatarsal ledd. Ikke-vektbærende røntgenbilder av
foten ble tolket som normale uten patologiske funn.
Oppsummert og kommentert av
Kjetil Nord-Varhaug
Pasienten ble diagnostisert med en
forstuvning av midtfoten med kontroll
avtalt innen to uker. Hennes symptomer
vedvarte imidlertid, og vektbærende
røngtenbilder ble tatt. Heller ikke disse
viste unormaliteter, og pasienten ble
derfor henvist videre til en ortoped som
ønsket bildene tatt på nytt fordi bildene
ble vurdert til ikke å være skikkelig
anteroposterior visning av mellomfoten. De nye bildene viste en liten subtil
gapping av den mediale midttarsale og
intermetatarsale spalten, noe som kan
være forenlig med en Lisfranc skade.
Hun endte opp med operativ behandling
med fiksasjon.
Hva er Lisfranc skade
Røntgen som viser viktigheten av å få tatt bilder med korrekt posisjonering for å
oppdage en subtil endring i Lisfranc’s linje. Den hvite pilen viser den mediale basen
på den andre metarasalen, den svarte pilen det proximale mediale hjørnet på den
intermediale cuneiforme og de små grå pilene viser hvor den andre tarsometatarsale leddlinjen skulle være.
Det venstre bildet:
Anteroposterior rtg med ikke-vektbæring på høyre fot som viser normal midtfot alignement hos en pasient med en Lisfranc skade. Merk at den andre tarsometatarsale
leddlinjen ikke er synlig, noe som antyder at bildene ikke er tatt med riktig vinkel.
Bildet i midten:
Anteroposterior rtg med vektbæring på høyre fot som ikke viser noen økning i leddspalten. Igjen viser bildene at leddlinjen ikke er synlig som bevis på feil posisjonering av røntgenstrålen.
Det høyre bildet:
Vektbærende rtg av samme pasient med korrekt plassert rtg projeksjon. Den laterale
forskyvningen av det andre tarsometatarsale ledd indikerer skade på Lisfranc’s
ligament.
10
En Lisfranc skade er et brudd på det
tarsometatarsale leddets ligamentkompleks i foten. Den avgjørende anatomiske strukturen er Lisfranc ligament,
et ligament som spenner seg mellom
den mediale cuneiforme og basen til
den andre metatarsal som skaper mest
stabilitet i leddforbindelsen.
En skade på dette ligamentet vil som
oftest skape en forskyvning av leddet,
mest vanlig den første, andre eller tredje
tarsometatarsale leddforbindelsen. En
Lisfranc skade kan komme av en isolert
ligamentskade, en skade på beinstruktur
eller en kombinasjon av begge skader.
Lisfranc skader kan både oppstå ved
høy-energi mekanismer f.eks. i forbindelse med motorsykkelulykker eller ved
lav-energi ulykker som å snuble eller
tråkke forkjært.
Selv om skaden kan oppstå som et
direkte traume til foten, så er det mer
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014
tema: ankel/kne
vanlig at skaden oppstår som et resultat
av aksialt trykk på foten fra baksiden av
hælen under plantar fleksjon av ankel
samtidig som forfoten er plassert på
bakken, noe som fører til at mellomfoten gir etter dorsalt.
Hvor vanlig er Lisfranc’s skader?
•Selv om Lisfranc skader er rapportert til å representere 0,2 % av
ortopediske skader, er den faktiske
forekomsten sannsynligvis høyere
fordi de ofte feildiagnostiseres.
•En nyere litteraturstudie av van Rijn
med flere fant at Lisfranc skader ofte
er oversett hos 1 av 3 pasienter.
•Disse skadene følger ofte tarsal og
metatarsal frakturer, som er 6 % av
alle frakturer i primærhelsetjenesten.
Stor feilstilling ved Lisfranc skade.
Til venstre: Anteroposterior vinkel som viser en lateral forskyvning av leddene i
Lisfranc linje.
Til høyre: Lateral projeksjon som viser en dorsal forskyvning av metatarsalenene
(hvit pil) sett i forhold til mellomfoten (svart pil)
Hvorfor overses ofte Lisfranc skader?
Selv om Lisfranc skader ofte ses i sammenheng med høy-energi traumer, oppstår opptil 1/3 av skadene i forbindelse
med lav-energi mekanismer, og disse vil
oftere bli misdiagnostisert. Dette fordi
subtile radiologiske endringer ofte kan
overses. Det er også ofte slik at de overses når pasienten har flere skader.
Hvorfor betyr dette noe?
Uten riktig diagnose og behandling
kan Lisfranc skader føre til instabilitet,
smerter og posttraumatisk artrose. Den
artikulære kontaktflaten er signifikant
redusert med så lite som 3 mm forskyvning, noe som skaper økt leddtrykk og
sekundær bruskdegenerasjon.
Hvordan diagnostisere Lisfranc
skader?
Klinisk undersøkelse
Presis diagnostikk av Lisfranc skader
krever en klar klinisk mistanke. Pasientene kommer inn med ømhet og hevelse
over dorso-mediale tarsometatarsale
leddkompleks og kan ikke vektbære den
affiserte foten. Tilstedeværelsen av blødning under huden bør skape en klinisk
mistanke. Ved større skader vil endringer i alignement være mulig å palpere.
Radiologiske undersøkelser
Ikke-vektbærende røntgen undersøkelser vil være normale i omtrent halvparten av pasientene med påvist Lisfranc
skade. Vektbærende røntgen undersøkelser bør gjennomføres hos alle pasienter
med mistenkt Lisfranc skade hvis ikkevektbærende undersøkelser er negative.
Behandling?
Anatomisk reduksjon av Lisfranc
leddkomplekset kreves for å hindre
sekundær artrose i mellomfoten. Ved
forskyvning av leddene bør det også
gjennomføres en ortopedisk stabilisering. Ved akutte skader bør pasienten få
påsatt skinne eller gips og bli referert til
en ortoped for videre utredning.
alvorlige, bør slike ligamentskader
utelukkes som en del av den standard
undersøkelsen ved smerter i mellomfoten.
Klinske undersøkelser kan gi økt
mistanke. I tillegg kan supplerende
ultralydundersøkelser av leddforbindelsene gi økt mistanke til skade om man
har tilgang på slik teknologi.
Kilde:
Easily Missed? Lisfranc injuries
Michael P Wright, overlege ortopedisk
kirurgi,
James D Michelson, assistentlege ortopedisk kirurgi
British Medical Journal - BMJ
2013;347:f4561
Redaksjonens kommentar:
Skader på Lisfranc linje er sjeldent, men
en alvorlig skade som potensielt kan
føre til artroseutvikling i mellomfoten
og påfølgende smerter og nedsatt funksjon.
Ansvaret for diagnostiseringen ligger
både på primære undersøker som bør
sørge for at det stilles gode og konkrete
svar i røntgenhenvisningen, men også på
røntgeninstituttet som skal ta de aktuelle
bildene for å avdekke denne skaden.
At også skaden kan oppstå ved små
traumer er ikke like godt kjent i primærhelsetjenesten. Men siden konsekvensene ved en oversett diagnose er såpass
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 1111
Skal korsbånd opereres eller ikke?
I Norge opereres rundt halvparten av alle korsbåndskader. Mange gjenvinner imidlertid god knefunksjon med aktiv rehabilitering og får et stabilt kne uten operasjon.
Hege Grindems doktorgrad har satt søkelys på dilemmaet: operasjon eller ikke?
Tekst Hilde Stette
Det er i disse dager stort engasjement
rundt temaet operasjon av fremre
korsbåndskader. Flere profilerte leger
og fysioterapeuter har kritisert leger
for å være for slepphendte med henvisningene til operasjon. Det er nemlig
12
lite som tyder på at operasjon gir noen
bedre effekt enn konservativ opptrening
og behandling. Grindems doktorgrad:
«Knefunksjon og idrettsdeltagelse etter
ikke-operativ og operativ behandling av
pasienter med fremre korsbåndskade»,
setter søkelyset på temaet. Ved å evaluere knefunksjon og idrettsdeltagelse hos
pasienter som er behandlet ikke-operativt og hos dem med korsbåndsrekonstruksjon, var hensikten med prosjektet
nettopp å få mer dokumentasjon.
Videre aktiviteter avgjørende
Stipendiat Hege Grindem har fulgt 150
pasienter med røket fremre korsbånd og
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014
tema: ankel/kne
stilt spørsmålet om operasjon eller ikke.
Mye tyder på at svaret henger sammen
med hvilke aktiviteter folk ønsker å
fortsette med.
Pasientene gjennomførte etter skaden
et treningsprogram i fem uker med vekt
på styrketrening og balanse/stabilitetstrening for å få best mulig funksjonalitet
i kneet etter skaden. Muskelstyrke og
knefunksjon ble testet ved styrketester
og hinking, og idrettsdeltagelse/funksjon ble kartlagt med bruk av spørreskjemaer. Under hele perioden fikk
pasientene informasjon om forløpet ved
et operativt vs. et ikke operativt inngrep.
Ved operasjon erstattes som oftest ødelagt korsbånd med en sene fra forsiden
av kneet eller baksiden av låret, som
danner et nytt korsbånd.
– En viktig avklaring var hvilke
idretter/aktiviteter pasientene ønsker å
fortsette med, forklarer Grindem. - Vi
informerte om at vridningsutsatte aktiviteter har mer nytte av en operasjon og
et nytt korsbånd som en ekstra forsikring mot nye kneskader, enn aktiviteter
med lavere grad av vridninger i kneet,
som sykling, løping og svømming. På
bakgrunn av knefunksjonen og informasjon fra pasientene, ga ortopeden et
tilbud om operasjon. Pasienten måtte
selv takke ja eller nei til tilbudet.Tanken er at inngående informasjon og
økt forståelse vil sette disse pasientene
bedre i stand til å ta et valg, poengterer
Grindem.70% av pasientene i prosjektet
valgte å bli operert (innen 2 år). De som
opererte, gjennomførte opptrening i
6–12 måneder etter operasjonen, mens
de som ikke valgte operasjon, fortsatte
opptrening i 2–3 måneder til.
Retur til idrett
Etter ett år var det like mange opererte
og ikke opererte som var tilbake i sin
hovedidrett – hele 68%. Dette er et overraskende resultat som understreker at
det er fullt mulig å drive med idrett uten
å operere. Videre var det overraskende
at over halvparten av dem som ikke ble
operert, fortsatte med en idrett legene
rådet dem til å kutte ut. Selv om idrettsaktiviteten som forventet var lavere enn
før skade, viste undersøkelsen at både
opererte og ikke-opererte pasienter drev
med mer knebelastende idrett enn det de
ble rådet til.
Hvem bør opereres?
Et viktig funn i prosjektet var å dokumentere at pasientgruppene er ulike. De
som velger operasjon er yngre og driver
med mer knekrevende idretter. Det finnes imidlertid få forskjeller i knefunksjon og i idrettsaktivitet mellom gruppene. - Det store spørsmålet er hvilke
pasienter som får et godt fungerende
kne med operasjon, og hvilke som får
det uten operasjon, sier Hege Grindem.
Doktorgradsprosjektet er del av et
større prosjekt mellom NAR (NIH, Oslo
Universitetssykehus, Nimi Ullevål) og
Universitetet i Delaware, USA. Prosjektet er finansiert av National Institutes of
Health (USA). Hovedveileder har vært
professor May Arna Risberg (NAR/NIH)
og biveiledere Ingrid Eitzen (NAR/Oslo
Universitetssykehus) og Lynn SnyderMackler (Universitetet i Delaware).
FOTO: Nimi Ullevål/ kilde: www.nih.no
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 1313
Såletilpassing i klinikk- et must?
Det blir stadig vanligere at fysioterapeuter tilpasser såler i klinikk, og det er ikke
rart. Erfaring viser at man ved å korrigere fotstillingen hos mange kan få bukt med
belastningsproblemer som har vært en plage i årevis. Er dette noe alle klinikker
burde tilby, eller tilpasser vi egentlig for mange såler?
14
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014
tema: ankel/kne
Tekst Hilde Stette
Det dreier seg om benhinnebetennelser,
akillesproblematikk, overtråkksproblemer, mortons, hulfot, plantarfasciitt, pes
plano valgus (plattfot), forskjellige typer
knesmerter og ryggsmerter. Mye tyder
på at årsaken er feilstillinger i foten,
som skaper mekaniske og neuromotoriske tilpasninger i underekstremitetsfunksjonen. Dette vil videre belaste
vevet og etter hvert vise seg som belastningslidelser. Det finnes utallige lidelser
som bunner i avvik i vår fotstilling og
vårt gangmønster, så hva hadde vel vært
bedre enn at fotstillinger kan korrigeres?
Såler – ingen nyhet
Behovet for såler er ikke medfødt, og
det er de fleste enige om. Vi har skapt
oss selv et behov ved å bruke sko et helt
liv. Ifølge en kjent fot- og skoforsker
Trinkaus er ideen om sko ikke noe nytt,
selv for 40 000 år siden. Mennesker som
levde i nord, kan ha gått med varmende
bekledning på beina så tidlig som for
500 000 år siden. Men konseptet stiv
såle ser altså ut til å ha dukket opp sånn
for rundt 40 000 år siden. På samme tid
skjedde det også dramatisk utvikling på
andre områder, for eksempel innen kunst
og steinredskaper. Støttende fottøy var
altså en del av en eksplosjon i menneskelig teknologi og kulturell kompleksitet,
spesielt etter 30 000 år siden.
Det blir både påstått og erfart at såler
justerer bevegelser av knokler, justerer
kompresjonskrefter (impact forces), medvirker til kontroll av fot og leggbevegelser,
bedrer sensorisk feedback, forbedrer komfort, og reduserer skaderisiko. Forskningen på disse faktorene er imidlertid like
inkonsekvente som de er mangelfulle.
Det man tror man vet, er at sålers
effekt kan forklares ved påvirkning av
muskelaktiviteten. Om du velger Supersole, Finsole, Formthotics, Vasyli, Footbalance, Superfeet, Sole eller Walkfit
orthotic er kanskje ikke viktig. Ei heller
om det er såler som skal freses, bygges
opp, varmes og formes. Det viktigste
er at sålen føles behagelig og gir støtte,
korreksjon og avlastning der den skal.
Såler deles inn i rigide (harde), semirigide (mellomharde), og dynamiske
(bløte såler). I forbindelse med idrett er
dynamiske såler viktigst.
Sålenes viktigste oppgaver
I en jungel…
•Korreksjon av feilstilling
•Stopp av overpronasjon
•Forbedring av biomekanikken under
gange
•Endring av stressmønsteret under
foten
•Forbedring av balansen
•Forbedring av muligheten for supinasjon
• Endring av fotens motoriske funksjon
• Endring av miljøet under foten
•Sensorisk stimulasjon
(Kilde Formthotics)
For de som ennå ikke har gjort seg kjent
med såletilpassing i klinikk, finnes det en
jungel av såler og sålekonsepter. Dessverre kan man ikke si det samme om
forsk­ning på såler for belastningslidelser.
Stort sett bør sålens oppgave være å
normalisere grenseflaten mellom kropp
og miljø, slik at det oppnås gunstige virkninger på den muskuloskeletale funksjon,
og ifølge Formthotics, er det fullstendig
kontakt som er målet, og som avgjør om
sålen blir en suksess. Da er det altså slik
at såler ideelt sett påvirker funksjoner
som støtdemping, støtabsobsjon, gir
støtte, balanse og bedrer mobiliteten.
Når en såle fungerer, vil det vise seg
ganske raskt som mindre overbelastning, smertedemping, avlastning, mer
komfort og et mer normalisert og optimalt gang- og bevegelsesmønster.
• Alle ledd har en nøytral posisjon.
•Hvilestilling.
• Loose packed.
• Maksimal overlap av leddflater.
• Minimal tensjon.
• Beveges lett i alle retninger.
• Dynamisk stabil posisjon.
En standard undersøkelse før såletilpassing:
•Anamnese.
• Generell undersøkelse.
•Skaderegion. «Hvilket vev og patologi».
•Underekstremitet.
• Fotens ledd.
• Mobiliser restriksjoner .
• Biomekaniske overveielser.
•Ganganalyse
Fysioterapeuten som såleformidler
Hvem skulle vel være bedre rustet til å
tilpasse såler enn en fysioterapeut, og
hvem skulle vel trenge sålens hjelp i
behandlingsforløpet mer enn fysioterapeuten. Det eneste som slår meg er pasienten. Tilpassing av såler krever først og
fremst en grundig kunnskap og analyse
av fotstilling, både stående og i bevegelse. Dette er fysioterapeuten god til.
God kommunikasjon med pasienten vil
dessuten gjøre sålene optimale i forhold
til full kontakt og komfort. Faren for å
overdrive sålefokuset vil selvfølgelig
alltid være til stede, og absolutt ikke alle
trenger korreksjon av fotstilling. Her må
vi fysioterapeuter holde oss til saken, og
ikke la ønske om økt salg være styrende for hvilken behandling vi velger.
Såler og andre produkter skal etter min
mening være en hjelp i behandlingen,
og til pasientens beste, og kun det! Men
nå er det jo slik at de fleste som kommer til fysioterapeut, kommer med et
problem. Et problem som vi liker å løse.
Svært mange fysioterapeuter har gode
erfaringer med såler til ulike belastningsproblemer, og hvis man i tillegg
har de rette intensjonene, er etter min
mening såletilpassing i klinikk stuerent,
om ikke til og med et must!
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 1515
Hjertescreening
– uaktuelt for alle idrettsutøvere
Unge idrettsutøvere er mer utsatt for plutselig hjertedød enn andre. Likevel kan ikke
forskere anbefale hjertescreening av alle. «Bedre etter-snar enn føre var!» sier Hilde
Moseby Berge, forsker på hjertescreening ved Senter for idrettsskadeforskning.
Oppsummert av Kjetil Nord-Varhaug
Beregninger viser at man må screene
anslagsvis 325 000 norske idrettsutøvere
for å forebygge ett dødsfall. Av de ca.
3 som dør av plutselig hjertedød per år,
ville 2 av tilfellene ikke kunne forebygges uansett.
Ikke mulig å unngå tragiske dødsfall
innen idretten
Hvert år dør unge og tilsynelatende
friske idrettsuøvere av hjertestans. Dette
er tragiske hendelser som mange ganger
får stor mediaoppmerksomhet. Forsk­
ning har vist at risikoen for plutselig
hjertedød er større hos unge idrettsutøvere sammenliknet med resten av
befolkningen.
Uansett kan det vise seg vanskelig å
forebygge slike dødsfall da screening
metodene ikke klarer å plukke opp mer
enn 1 av 3 som potensielt har en hjertefeil de kan dø av. Et eksempel er det
tragiske dødsfallet til Alexander Dale
Oen i 2012. Ifølge Berge ville ikke hans
hjertetilstand blitt avdekket av en vanlig
screening.
Metodene er i dag ikke gode nok
Hilde Moseby Berge er spesialist i allmennmedisin og idrettslege. Hun jobber
med en doktorgrad om hjertescreening
ved Senter for idrettsskadeforskning på
NIH.
16
Selv om det er mulig å avdekke risiko
for plutselig hjertedød ved screening,
så vil omlag 65 % av dødsfallene ikke
være mulig å avdekke på forhånd. I tillegg vil en systematisk screening av
alle unge idrettsaktive bety at over
300 000 utøvere må gjennomgå hjerteundersøkelser og at om lag 15 000
av disse vil bli påtvunget ytterligere
undersøkelser etter en screening. Mange
vil som resultat få beskjed om å slutte
med idrett selv om risikoen relativt sett
er svært lav for at man skal oppleve
plutselig hjertedød en gang i fremtiden
under idrettsaktivitet.
Bedre å være etter-snar enn føre var
Hilde Moseby Berge fra Norges idrettshøgskole og professor Knut Gjesdal ved
Universitetet i Oslo har i sin artikkel
i Tidsskrift for Den norske Legeforening påpekt at det er viktigere å legge
inn ressurser på opplæring av hjerte/
lungeredning samt bruk av hjertestarter
slik at rask og effektiv behandling kan
iverksettes om noen skulle rammes av
hjertestans under idrettsaktivitet.
Anbefaler fortsatt fysisk aktivitet
Forskerne anbefaler fortsatt at unge
bør være idrettsaktive. Det er en rekke
andre lidelser som de har økt risiko for å
utvikle om unge blir inaktive. Helsegevinsten er større en risikoen for de aller
fleste.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014
ORTHOPEDIC MANUAL THERAPY
CERVICAL SPINE COURSES
KATHY BERGLUND, instructor
PT, DSc, FAAOMPT, COMT, OCS, ATC
Director of the Andrews University Postprofessional
Degree Program
Doctor of Science in Orthopedic Manual Therapy
Fellow of the American Academy of Orthopedic Manual
Physical Therapy
Level I
NAIOMT C516
Level II
NAIOMT C616
Date: May 8-12, 09.00 - 17.00
Place: Medi 3 AS, Sundgata 12, 6003 Ålesund
Cost: NOK 7500,- (the course will be held in English)
Kathy Berglund graduated from the University of North Carolina with a BS in physical therapy. She began studying manual
therapy at Michigan State University in 1981. In the mid-eighties she studied peripheral joint evaluation and manual treatment techniques from Freddy Kaltenborn. Kathy became involved with the founders of NAIOMT (North American Institute
of Orthopædic Manual Therapy) in 1989 and worked as a lab assistant with Erl Pettman (founder of NAIOMT) from 19912007. Kathy became an orthopedic clinical specialist in 2000 and in 2009 she became a NAIOMT faculty member. She has
taught at Andrews University since 1989 and became the orthopedic coordinator in 1994. In 2003 she became the director of
the postprofessional degree program at Andrews University. She completed her Doctor of Science in Orthopedic Manual
Physical Therapy in August 2012.
Course description: The course is designed to assist the therapist in becoming competent in the differential diagnosis of headaches and dizziness along with complaints of pain in the head, face, jaw, neck and upper back. Differentiation between serious
pathology, systemic pathology and both upper and lower cervical spine pathology will be presented along with a comprehensive
review of the anatomy, kinesiology and biomechanics of these regions.
At the end of the course the therapist will be able to perform a comprehensive evaluation of the upper and lower cervical spine and
analyze the findings to produce a clinical hypothesis to the source of the patients complaint. Using evidenced and scientifically
based principles the therapist will be able to design an appropriate treatment plan. This plan will include soft tissue and neurodynamic treatment techniques along with manual therapy mobilizations to the cervical spine and the cervicothoracic junction.
Scientific based exercises for range of motion, motor control and development of muscular stabilization will also be presented.
Sign up: [email protected] (max 14 participants)
Shutterstock
For more information or to sign up for the course contact Warren Schmidt:
T: +47 975 28 080.
E-mail: [email protected]
Cancellations made after April 17, 2014 will not receive a refund. NAIOMT has the right to cancel the course if there are not enough
participants and the course fee will be fully refunded.
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 1717
Kronisk utmattelsessyndrom - ME
– Vi vet lite om hva som er årsaken til ME men vi trenger ikke nødvendigvis å vite
årsaken for å hjelpe pasientene.
Oppsummert og kommentert av Kjetil
Nord-Varhaug
Ingen labtest kan stille diagnosen
Vi har i flere år forsøkt å finne måter
å skille forskjellige varianter av ME. I
Norge har Canada-kriteriene vært i bruk
på flere sykehus i flere år, blant annet
ved Haukeland Universitetssykehus, St
Olavs Hospital, Universitetssykehuset
i Nord-Norge og Oslo Universitetssykehus.
Det finnes ingen laboratorietest for
å stille diagnose for kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME). Leger må
derfor bruke andre typer diagnostiske
kriterier for å identifisere denne gruppen
pasienter.
Ny studie sår tvil om dagens
diagnistiske kriterier
Forsker Kjetil Gundro Brurberg står i
spissen for en ny systematisk gjennomgang publisert i BMJ (British Medical
Journal) som har gjennomgått all relevant forskning for å identifisere samtlige
diagnostiske kriteriesett som har vært
utviklet for CFS/ME, til sammen 20
ulike kriteriesett.
Bortkastet å utvikle nye diagnostiske kriteriesett
– Oversikten illustrerer at det er utfordrende å forske på diagnostikk når vi
mangler entydige referanserammer for
hvilke pasienter som oppfyller kriteriene
til en bestemt diagnose, sier Brurberg.
Han mener det er lite hensiktsmessig å
utvikle enda flere diagnostiske kriterie­
sett.
– For pasienter med CFS/ME er det
viktigere at vi opparbeider mer kunnskap om effektive tiltak for forebygging og behandling, og om årsakene til
sykdommen, mener Brurberg.
Det vil være nyttig å få mer kunnskap om hvordan de ulike diagnostiske
kriteriene eller kriteriesettene som
allerede finnes, kan knyttes til effektene
av ulike behandlingstiltak.
– Hvis en behandling har effekt på
de som har fått CFS/ME-diagnose ved
hjelp av kriteriesett X, men ikke på de
som oppfyller kriteriesett Y, så vet vi at
det er forskjell på de to måtene å diagnostisere på.Våre funn gir imidlertid
grunn til bekymring når det gjelder det
vitenskapelige grunnlaget for Canadakriteriene og ICC-kriteriene som
diagnostisk standard i Norge, avslutter
Brurberg.
Vi kan fortsatt hjelpe pasientene
med deres plager
Vi vet veldig mye mer om CFS/ME enn
det som formidles av pasientforeningene
og Helsedirektoratet. Vi vet mye om
hva som virker og ikke virker. Vi vet at
per i dag har vi ingen kurativ behandling, men forskning viser at det finnes
behandling som kan hjelpe på symptomer, sier Brurberg i et intervju i Dagens
Medisin.
«Vi vet lite om hva som er årsaken til
ME, men vi trenger ikke nødvendigvis
å vite årsaken for å hjelpe pasientene.
Vi vet for eksempel at kognitiv terapi og
gradert treningsbehandling kan hjelpe
mange.»
18
Forsker Kjetil Gundro Brurberg
Redaksjonens kommentar
Kronisk utmattelsessyndrom er en
lidelse som fører til stor grad av plager
for den som er rammet. At det pr. i dag
ikke finnes en kur for lidelsen, vil for
mange være demotiverende. Både for
pasient og for behandler. Men at det
forskes på metoder som kan hjelpe disse
pasientene og redusere deres symptomer, er flott. Det er derfor viktig at
forskningen ikke baserer seg på forskjellige måter å stille diagnosen på. For da
vil man aldri kunne vite med sikkerhet
hvilken behandling som faktisk virker.
Riktig inklusjon i forskningen er like
viktig for denne pasientgruppen som
for andre. En homogen inklusjon gir
alltid bedre grunnlag for forskning, og
det gjør det lettere å stole på resultatene
man oppnår.
Fysioterapeuter vil kunne ha en rolle
både i forbindelse med kognitiv terapi
og gradert trening. Områder som står
sentralt i vårt fag og metoder som vi
behersker.
Kilder:
Dagens Medisin
Kunnskapssenteret
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014
Vil ha mer trening på sykehjemmene!
Fysioterapeut og forsker Elisabeth Wiken Telenius ved Høgskolen i Oslo og Akershus
har gjennomført en studie som viser at sykehjemsbeboerne ikke får nok bevegelse.
demenspasientene med best muskelstyrke og balanse hadde bedre livskvalitet sammenlignet med de som hadde
dårligere ytelse.
Får ikke aktivitetstilbud
Til nå er det forsket lite på sykehjemsbeboere med demensdiagnose.
Av erfaring vet Telenius at beboere
på sykehjem blir sittende mye stille.
Hun synes dette er nedslående å observere.
– Beboerne må få anledning til å
bevege seg. Vi snakker mye om hvor
viktig fysisk aktivitet er for barn, ungdom og voksne, men når man kommer
på sykehjem så finnes det ikke lenger
treningstilbud, sier Wiken Telenius.
Hun synes det er synd at man ikke
følger opp Helsedirektoratets anbefaling
om å være i aktivitet minst 30 minutter
hver dag.
– Mange sykehjemsbeboere har et
tilbud en halvtime i uken hvor de sitter
i ring og kaster ballong, men det har
ikke så mye med trening å gjøre. De
eldre blir ikke sterkere i beina av denne
øvelsen, poengterer Wiken Telenius.
Hun legger til at stort sett alle er i
stand til å trene seg opp slik at kroppen
fungerer bedre, og presiserer at trening
kan ha effekt på blant annet depresjon, søvnkvalitet, kondisjon, styrke og
balanse. I tillegg kan det forebygge og
forbedre symptomer fra tilstander som
diabetes type 2, og hjerte- og karsykdommer.
– Likevel frarøver vi sykehjemsbeboere muligheten til fysisk aktivitet,
fremhever Wiken Telenius.
– Livet er ikke slutt selv om man kommer på sykehjem. I dag finnes det veldig
få treningsmuligheter for de som er på
langtidsavdelinger. Kommunene burde
få flere fysioterapeuter inn i eldreomsorgen, slik at beboere på sykehjem får
daglig fysisk aktivitet, og aller helst
individuelt tilpasset trening.
– Mange av dem som har demens, er
jo faktisk ganske friske til beins, men
har blitt innlagt på grunn av svikt i hjernens høyere funksjoner. Vi vet at cirka
80 prosent av sykehjemsbeboerne har en
demensdiagnose, påpeker hun.
Wiken Telenius har undersøkt livskvaliteten hos 170 beboere med demens
på 18 sykehjem, og hun har sett på
sammenhengen mellom livskvalitet og
fysisk funksjon.
I studien kommer det frem at
Referanse
Telenius E, Engedal K, Bergland A
(2013) Physical performance and
quality of life of nursing-home residents
with mild and moderate dementia Int. J.
Environ. Res. Public Health 2013, 10,
6672-6686 /forskning.no
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 1919
Trondheim idrettsklinikk
fra 0-100 på rekordtid
Trondheim idrettsklinikk er en nyåpnet suksesshistorie, og det er ikke tilfeldig. Teft,
riktige samarbeidspartnere, bevisst profil og gode fagfolk har skapt utgangspunktet
for en aktiv idrettsklinikk som vil fortsette å blomstre i flere år fremover.
Tekst Hilde Stette
Trondheim idrettsklinikk er et produkt
av godt kollegialt og faglig nettverk, og
beviser nok en gang at det lønner seg å
bygge på et samarbeid mellom kjente
og etablerte fagfolk og organisasjoner. Gaute Alstad Sunde og Gunnvor
Halmøy, som begge er fysioterapeuter i
Byåsen håndball elite, er to av fire klinikkeiere i Trondheim idrettsklinikk. De
to fikk en henvendelse fra Olympiatoppen Midt-Norge om de var interessert i
å starte en ny klinikk som skulle fysisk
tilknyttes Olympiatoppen i deres nye
lokaler på Toppidrettssenteret i Granåsen utenfor Trondheim. Før de visste
ordet av det, var et vellykket samarbeid
med Sør-Trøndelag idrettskrets og
Olympiatoppen Midt-Norge et faktum.
20
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014
Senteret
Senteret åpnet i september 2013, og
det tette samarbeidet med Olympiatoppen og legene som ligger vegg i vegg
på senteret, gir en trygghet som er alle
landets fysioterapiklinikker forunt. Dette
samarbeidet gav nemlig fulle avtalelister
fra dag en. Det er i dag til sammen fem
fysioterapeuter og en styrkekonsultent og
utholdenhetskonsulent med master i bevegelsesvitenskap som jobber ved klinikken.
I tillegg til fysioterapi, tilbyr klinikken
VO2-max testing, idrettsspesifikk styrketesting og motorisk testing/screening av
utøvere og pasienter, personlig trening og
livs­stilsendringskurs. Klinikken har fem
store behandlingsrom, en stor treningssal
med garderober, og nøkkelkortsystem som
gjør at treningsfasilitetene kan benyttes
både i og utenfor instituttets åpningstider.
Men selv om senteret har bygget seg opp
i rekordfart, er det ingen klinikkeiere som
kan hvile på laurbærene. Det jobbes aktivt
med profilering, og Alstad Sunde ønsker
seg et nærmere samarbeid med flere legesentre, St. Olavs Hospital og Trondheim
kommune, noe klinikken selvfølgelig
jobber målbevisst mot.
Viktig å skille seg ut
Trondheim idrettsklinikk er naturlig nok
opptatt av sin profil. De ønsker å fremstå
som annerledes i jungelen av fysioterapiklinikken, og har basert på sin bakgrunn,
valgt en aktiv tilnærming til alle sine
pasienter. Det betyr ikke at de ikke tilbyr
tradisjonell fysioterapi også, for det gjør
de, men det er ikke det som er deres
hovedfelt. – Folk skal vite hva de får når
de kommer hit, og det er aktiv medisin
som er vår greie, sier Alstad Sunde, som
selv er fysioterapeut med spesialisering
innen idrettsfysioterapi. Klinikken har
mange planer for hvordan de vil jobbe i
fremtiden, blant annet har de søkt etter
prosjektmidler for å få i gang et treningstilbud for mennesker med funksjonsnedsettelser. Klinikken har også fått i stand
avtaler med Byåsen håndball elite, TVK
(sykkel), Team Trøndelag (langrenn),
Norges Håndballforbund, Team Statkraft
(skiskyting), Trønderhopp, i tillegg til å
drive basis-trening for elite- og landslags­
utøvere på flere aldersnivå. Trondheim
idrettsklinikk ønsker også å bidra til
faglig utvikling, og dette vil de gjøre
ved å arrangere kurs med både egne og
innleide kursholdere, og ikke minst gjennomføre studier i samarbeid med NTNU
Senter for toppidrettsforskning. Disse
holder til sammen med Olympiatoppen
i etasjen under, og gjør et samarbeid
praktisk og godt tilrettelagt.
kunne gi et godt tilbud til alle, og da er
et tilskudd viktig.
Driftstilskudd?
Målet i det fjerne
Trondheim idrettsklinikk er hovedsakelig privat driftet, men en av fysioterapeutene har et driftstilskudd på 30%.
– Vi er litt ambivalente til driftstilskudd,
sier Alstad Sunde. - På en måte trenger vi jo tryggheten, hjelp til drift og
husleie, men på en annen side ønsker vi
jo å forme klinikken vår selv, og ikke
bli begrenset på noen måte. –Vi får se,
sier han, men presiserer at målet er å
Målet er at Trondheim idrettsklinikk skal
bli en yrende klinikk med enda flere fysioterapeuter og fagfolk i et godt miljø med
spesiell kompetanse innen idrett og aktivitetsmedisin. -Vi skal gå foran i arbeidet
med folkehelse og utvikling av fysioterapifaget, samt være en viktig bidragsyter
til framtidige store idrettsprestasjoner, sier
Gaute Alstad Sunde. Fysioterapi i privat
praksis ønsker selvfølgelig lykke til!
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 2121
En fremtid styrt av
forsikringsbransjen?
Etter flere år med økning i antall bedrifter som
kjøper helseforsikring til sine ansatte, står vi
ved et veiskille i det private helsemarkedet. Den
blå regjeringen har fortsatt ikke gjennomført
noen endringer i finansieringen av helsetjenesten slik de lovet før valget, og i mellomtiden blir
fler og fler pasienter behandlet med forsikringsfinansiering. Hvor skal dette ende, og hvilke
konsekvenser vil det få for vår bransje?
Men ingen endringer er innført.
Helseministeren har tilsynelatende blitt
oppslukt av organisastoriske endringer
i helseforetakene og store utfordringer
ved de store sykehusene i Oslo-regionen. For ikke å snakke om reservasjonssaken som ikke ser ut til å ha noen ende.
Fysioterapitjenesten ser igjen ut til å bli
glemt, på tross av stadige purringer fra
både PFF og NFF.
Amerikanske tilstander er ikke bare
noe vi frykter, men noe vi allerede har
fått. Bedriftseierne har mistet tilliten til
at det offentlige helsevesenet skal kunne
sørge for rask og effektiv behandling av
deres ansatte. Men er dette en gunstig
utvikling for oss i privat praksis?
Av Kjetil Nord-Varhaug – Styreleder PFF
Amerikanske tilstander
Under stortingsvalget ble det advart mot
amerikanske tilstander om de rødgrønne
fikk fortsette sin politikk som langt på
vei tvang fram et behov for helseforsikring i norske bedrifter. Det er uenigheter
om dette behovet er kunstig fremmet av
industrien selv eller representerer et reelt
behov. Men sannheten er uansett at mange
opplever kø, og ingen liker å stå i kø.
Vi fikk et regjeringsskifte, og den
nye helseministeren Bent Høie varslet
tidlig at han ønsket å følge opp valgløftene med å se på finansieringen av blant
annet primærhelsetjenestene.
22
Forsikringsselskapene må tjene
penger
Etter å ha observert en eksplosiv vekst
i antall forsikrede de siste årene, ser
det ut som om leverandørene av slike
forsikringer nå ser på kostnadsbildet.
Det har vært vanskelig å prise tjenestene siden man ikke hadde erfaring og
statistikk å støtte seg på ved utarbeidelse
av vilkår og premier.
Forsikringsselskapene har valgt
forskjellige strategier for å øke sin
lønnsomhet. Noen har valgt å outsource
administrasjon av forsikringene til
eksterne partnere for å spare penger.
Andre har sett på egne vilkår og strammet betraktelig inn på hva som godkjennes og ikke. Dette var en prosess vi
visste måtte komme. Gode og generøse
vilkår lar seg ikke kombinere med lave
premier. Sånn er det bare.
Problemet er at bedriftene ikke
nødvendigvis vet hva de betaler for når
de kjøper forsikringene. På overflaten
kan det se ut som dekningen er sånn
noenlunde lik, men under overflaten
viser det seg store forskjeller mellom
selskapene.
Forsikringselskapene blander seg
inn i faglige prioriteringer
At et forsikringsselskap bryr seg om
en leverandør (fysioterapeut eller annet
helsepersonell), bryter vilkårene for
samarbeid eller behandler mer enn
nødvendig, må vi forvente. Problemet er
bare hvordan de skal kunne avgjøre om
slik feilbehandling har funnet sted. Det
finnes ingen nemnd for slike saker, og
praksis blir slik at forsikringsselskapene
selv danner seg subjektive meninger om
de klinikkene og behandlerne de har i
sitt nettverk.
Vi ser nå også eksempler på hvor selskapenes egne interne fagpersoner legger seg opp i valg av behandling for en
bestemt diagnose. Dette har blant annet
ført til konflikter mellom behandlere
og forsikringsselskapene. Men maktbalansen er vippet over på selskapene.
De har som regel mange behandlere å
velge mellom, spesielt i sentrale strøk.
Det er mange som ønsker en bit av
denne forsik­ringskaka. Resultatet er at
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014
behandlerne enten må tilpasse praksien
til selskapet eller risikere å bli svartelistet og ekskludert fra det gode selskap.
Uklarhet rundt eierskap
En annen problemstilling dukker opp
når forsikringsselskapene eller formidlere av forsikringspasienter selv sitter
med eierskap i private behandlingsklinikker eller har tette bånd til disse. De
kan da velge å ekskludere konkurrerende behandlere fra deres nettverk, slik
at alle pasienter tvinges over i «egne»
klinikker. Dette er organiseringer og
avtaler som Konkurransetilsynet bør og
vil se på i fremtiden.
Åpenhet rundt eierforholdene er ikke
kunnskap som formidles til bedriftene
som kjøper bedriftene, og i enda mindre
grad til pasientene/ansatte som skal
benyttte forsikringen. De møter kun en
saksbehandler som prøver å overbevise
dem om å velge en annen behandler enn
den de er henvist til. Uttalelser som «de
andre driver alternativt» eller «useriøse behandlere» har blitt formidlet til
pasienter som forsøkes overført til en
klinikk som selskapet har avtale med.
At et selskap ekskluderer enkelte
behandlere/klinikker basert på egne
subjektive vurderinger av deres faglige
profil er ikke bare skremmende, men
også ulovlig. Fordi det er kun helsetilsynet som kan frata helsepersonell retten
til å praktisere yrket sitt. Å jobbe i privat
praksis og å bli ekskludert av forsikringsselskapene uten rettssak og dom
basert på faglige vurderinger er ulovlig,
og en praksis vi må kjempe samlet imot.
Økonomisk press
Siden selskapene nå opplever en tilnærmet overetablering av private helsetjenester i sentrale strøk, står de på mange
møter godt rustet til å velge samarbeidspartnere som aksepterer deres økonomiske avtaler. Som et ledd i outsourcing
av tjenestene inngås det nå skriftlige
avtaler med klinikker og behandlere for
å ha ryddige forhold når det kommer
til prising av tjenestene. Selv om vi
ikke liker denne tendensen, så må vi
nesten akseptere at selskapene ønsker å
kontrollere sine kostnader. Vi har anledning til å takke nei til avtalen, men sier
samtidig nei til at en rekke pasienter kan
benytte sin forsikring hos oss. Det er
ikke mange som tar denne sjansen.
På mange måter har vi oss selv å
takke. En utvikling med vekst i antall
helseforsikringer har også hjulpet
mange av våre kollegaer inn i privat
praksis. Forsikringen har for mange
dannet en øknomisk base som mye av
driften er tuftet på. Hvis forsikringsselskapene nå går inn for å redusere antall
klinikker i deres behandlingsnettverk,
kan vi ende opp med en situasjon der vi
må konkurrere på pris og ikke bare på
kvalitet. Dette er realiteten i alle andre
bransjer, men kanskje ikke en situasjon
mange oss hadde forventet å komme
opp i.
Redningen kan være at noen av selskapene også forsøker å se på kvalitet når
de velger samarbeidspartnere. Men det
deles ikke ut norgesmesterskap i fysioterapi. Derfor kan det være vanskelig å
skille gode fra dårlige behandlere. Det
finnes ingen test eller analyse som avgjør
dette. Faktorene er for mange. Forsik­
ringsselskapene vil naturligvis forsøke
å måle oss på pris, effektivitet, antall
behandlinger og tilbakefallsrate. Vi vet
at det er mange andre momenter som må
med i dette regnestykket, og må forsøke
å overtale selskapene om å se helheten.
Har du tilskudd? Ta fullt betalt
fra forsikringsselskapet eller avvis
pasienten
Noen forsikringsselskaper foretrekker
at deres pasienter velger en behandler
med kommunal avtale om mulig. På den
måten ender de bare opp med å betale
pasientens egenandel.
Men forsikringen skal sørge for at
pasienten får rask behandling hos de
uten avtale. Har du avtale med kommunen og kapasitet til å ta imot pasienter
på forsikring, så sørg for at hele behandlingskostnaden faktureres forsikringsselskapet. Ellers blir det en svært vanskelig
konkurransesituasjon for dine kollegaer
i helprivat praksis.
Organiseringen i Danmark
I Danmark har en rekke fysioterapiklinikker på tvers av landet valgt å gå
sammen i et nettverk som kalles FysioDanmark. Dette er ikke en fagorganisasjon, men en organisering som samler
klinikker som driver etter liknende
premisser og rammebetingelser. Denne
gruppen kan samlet møte forsikringsselskapene med en helt annen tyngde
enn en enkeltklinikk kan gjøre. På
samme måte burde vi funnet en måte å
gjøre dette på i Norge også, men mange
klinikker er tverrfaglige og har «konkurrerende» faggrupper under samme tak. I
tillegg har vi 3 fagforbund. Løsningen er
ikke enkel.
Løsningen?
Løsningen er kanskje enklere enn man
skulle tro. Om regjeringen etablerer en
slags offentlig forsikringspott som sikrer
rask behandling for de gruppene som
normalt sett ville blitt håndtert av forsikringsselskapene, ville behovet for slike
forsikringer falle bort. Det offentlige
forholder seg nøytralt til behandlerne
så lenge alle innehar nødvendig fastsatt
faglig kompetanse. Veksten i antall med
helseforsikring vil avtale og maktbalansen mellom behandler og selskap jevnes
ut ved at også behandlerne har et reelt
valg om man ønsker å tiby sine tjenester
til de vilkårene som er satt av forsikringsselskapene.
En slik offentlig organisert forsikring har PFF allerede fremmet overfor
regjeringen. Vi har håp om at de med
NHO i ryggen ønsker å se nærmere på
dette i tiden fremover. For ellers ender
regningen hos bedriftene. Og det er ikke
en ønskesituasjon for en blå regjering.
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 2323
Bli spesialist
i muskel og skjelett ultralyd
Av Kjetil Nord-Varhaug - Leder for
ultralydutdanningen i PFF
Mål med utdanningen:
Utdanne spesialister i muskel- og skjelett ultralyd i privat fysioterapipraksis.
Sikre at ultralydpraktiserende behandlere innehar de rette kvalifikasjoner til
å benytte ultralyd på en sikker og faglig
forsvarlig måte.
Historie
Videreutdanning i ultralyd startet i mars
2009 i Aalborg i Danmark. 4 klasser tok
sin utdanning i Danmark før utdanningen ble flyttet til Norge i samarbeid
med PFF. 3. kull er nå under utdanning
i Norge innen basic ultralydskanning.
Over 100 behandlere har fullført grunnutdanningen disse årene som gir rett til
videreutdanning på advanced nivå.
Basic kursrekken
• Modul 1: Kne, ankel og fot 18 timer
undervisning
• Modul 2: Skulder, albue og hånd 18
timer undervisning
• Modul 3: Hofte/lysk, mage og rygg 18
timer undervisning
Må ha godkjent 90 skanninger av normal anatomi under supervisjon for å få
godkjent kursrekken.
Hvert kurs inneholder 7 timer teori og
11 timer praktisk undervisning i ultralydskanning.
Basic eksamen
Etter godkjent basic kursrekke kan
kandidaten melde seg opp til basic eksamen i muskel- og skjelett ultralyd. Kandidaten må kunne dokumentere minst
12 mnd. ultralydpraksis før eksamen
kan gjennomføres. Praksisen kan gjennomføres parallellt med basicmodulene.
Eksamen består av en pasientcase
hvor man får 1 time til undersøkelse
og rapportskriving. Kandidaten må så
presentere sin rapport og undersøkelse
til en intern og en ekstern sensor som
bedømmer gjennomføringen til bestått
eller ikke-bestått.
Samlet eksamenstid er da 2 timer.
Ved godkjent basic eksamen blir
kandidaten markedsført med sin kompetanse på www.ultralydscanning.no og
kan benytte tittelen «Sertifisert innen
muskel- og skjelett ultralyd»
Advanced kursrekken
• Modul 4: Ankel/fot 14 timer undervisning
• Modul 5: Kne 14 timer undervisning
• Modul 6: Skulder 14 timer undervisning
• Modul 7: Albue 14 timer undervisning
• Modul 8: Håndledd/hånd 14 timer
undervisning
• Modul 9: Hofte 14 timer undervisning
Må ha godkjent 3 pasientcaser pr. valgte
modul for å få godkjent modulrekken.
Hvert kurs inneholder 4 timer teori
og 10 timer praktisk undervisning i
ultralydskanning
Advanced eksamen
Advanced eksamen gjennomføres
på samme måte som basic eksamen.
Forskjellen er at man eksamineres på to
forskjellige ledd, derav to pasientkasuistikker. Begge undersøkelsene må være
bestått for å bli godkjent som spesialist i
muskel- og skjelett ultralyd av intern og
ekstern sensor.
Man kan velge å gå opp til eksamen
i overekstremitet, underekstremitet eller
begge deler. Ved bestått eksamen blir
man markedsført på www.ultralydscanning.no med sin kompetanse.
Det vil fremgå på spesialistgodkjenningen hvilke kvalifikasjoner man er
eksaminert i.
Samlet eksamenstid er 4 timer.
24
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014
Krav til grunnutdanning for godkjenning som spesialist:
• Høgskoleutdanning i fysioterapi (3 år)
• Turnustjeneste (1 år)
• Offentlig godkjenning som fysioterapeut (autorisasjon)
Spesialistutdanningen
• Basic kurs (modul 1-3) i regi av PFF.
• Godkjent 10 skriftlige caseinnleveringer
• Bestått eksamen - basic
• Advanced kurs (deltatt på minimum
4 moduler av 6 tilgjengelige) i regi av
PFF
• Godkjent 12 pasientcaser fra advanced
modulene
• Hospitert 3 x 8 timer ved godkjent
praksissted for ultralyd.
• Observert skopisk kirurgi på skulder,
hofte, kne og ankel.
• Gjennomført OMI kurs 1a til 3 b eller
liknende utdanning i klinisk diagno­
stikk
• Bestått eksamen - advanced
• Gjennomføre kurs i forskningsmetode
innen 5 år etter godkjenning som
spesialist
Spesialistsøknad
Ved gjennomført punkt 1 til 9 kan
kandidaten sende inn relevant dokumentasjon til spesialistrådet for godkjenning. Når all dokumentasjon foreligger,
vil kandidaten bli utevnt til Spesialist i
Muskel- og Skjelett Ultralyd. Tittelen er
en forbundsegen spesialisttittel i Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund.
Kun medlemmer i Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund kan
søke om spesialistgodkjenning.
Vedlikehold av spesialisttittelen
Gjennomføre minst 8 timer dokumentert
faglig oppdatering hvert år i hele spesialistperioden.
Dokumentasjon må sendes årlig til
spesialistrådet for godkjenning.
Følgende muligheter finnes:
• Hospitere på godkjent praksisplass
• Delta på ultralydkongress
• Delta på temakurs ultralyd
• Delta på advanced kurs
Ackermann College
Etabl 1974
40-års erfarenhet av utbildning
Dr. W.P.A.
Strukturell Osteopati och mjuk Kiropraktik!
Sturegatan 50, 114 36 Stockholm - Tel: +46-8-662 04 02 - Fax: +46-8-661 20 05
www.ackermann-institutet.se - [email protected]
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 2525
Manual therapy courses
that will produce immediate improvements in
patient evaluations and outcomes
Medi 3 AS in Ålesund is excited to announce a partnership with the North American Institute of Orthopedic Manual Therapy (NAIOMT). Clinicians wishing to obtain
manual therapy certification outside of the academic degree process should plan
to attend. In addition, if an academic degree is desired at a later date, these courses are part of the Doctor of Science of physical Therapy (DScPT) degree offered by
Andrews University in Michigan, USA.
North American Institute of Orthopedic Manual Therapy
NAIOMT was founded in the early 90’s
by a group of British trained physiotherapists who immigrated to Canada
and were instrumental in setting up
the Canadian manual therapy system.
NAIOMT’s curriculum is heavily
influenced by the work of James Cyriax,
MD, Olaf Evenjeth and Freddy Kaltenborn. The NAIOMT system provides a
series of courses and instruction with
a strong emphasis on biomechanics,
mobilization/manipulation and the
interaction of the extremity with the
spine (the quadrant system). Through
the NAIOMT teaching system therapists
become advanced critical thinkers and
master clinicians. The chart below gives
an overview of the core course curriculum and optional exams. In addition
to the core courses there are many specialty courses one can take. See www.
naiomt.com
«Although the NAIOMT curriculum
is heavily influenced by Norwegian
manual therapy, it also brings in the
concepts of Maitland, McKenzie, and
Mulligan to name a few»
Level 1 - Understanding the foundational principles
The Level I classes focus on understanding the foundational principles of the
selective tissue tension examination,
26
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014
establishment of essential illness scripts
to train the clinician in pattern recognition for precise differential diagnosis,
recognition of red flags and differentiating systemic pathology from musculoskeletal pathology and the foundational
principles guiding precise manual therapy treatment and therapeutic exercise
prescription for conditions affecting the
lumbar and cervical spine.
Level II - Specific biomechanical
examination
The Level II curriculum progresses from
the principles learned in Level I to the
specific biomechanical examination of
each area of the body (spine and peripheral joints). The student is taught how
to identify joint hypo-mobility, hypermobility and instability which is critical
for locating biomechanical impairments
contributing to the pain complaint. Pattern recognition is expanded to include
common pathologies encountered at
each joint that are amenable for physiotherapy care. Muscle performance critical for normal function in the respective
area is presented along with evaluation
strategies. Mobilizations and manipulations appropriate for manual therapy
interventions for each area are presented. Recommendations for therapeutic
exercise, taught from a motor control
and medical exercise therapy perspective are also presented.
Level III – Kinetic chain interdependence
The emphasis of the Level III curriculum lies in kinetic chain along with
exploring the ramifications of peripheral and central sensitization, which
is present in almost all patients with
more chronic pain complaints. In the
lower extremity, Serge Gracovetsky’s
«spinal engine» theory is explored from
the lumbar spine and pelvis all the way
down to the foot. Impairments in any
part of the lower extremity kinetic chain
can disturb the precise biomechanics
needed for human locomotion and the
student will learn to analyze the entire
chain and its function. In the upper
extremity, relationships between the cervical spine, thoracic spine and shoulder
girdle are explored along with remote
impairments disturbing upper extremity
function. The temporal mandibular joint
and the role of dental occlusion, tongue
position and cervical spine influence are
covered. The Level III curriculum also
progresses the students manual therapy
skills to more advanced mobilization
and manipulations especially with
regards to the spine.
regards to understanding how specific
joint dysfunction in the spine can affect
the biomechanics of other areas of the
musculoskeletal system. The student’s
evaluation and palpatory skills should
be advanced so as to quickly identify
hypo-mobile joints anywhere in the
spine. Advanced locking techniques and
safe manipulations of the upper cervical
spine are highlighted in this course.
Important evidence from the literature is also interwoven at each level
allowing the clinician to gain a better
understanding of how to incorporate
research findings into their clinical practice. For physiotherapist treating orthopedic patients, the NAIOMT curriculum
will produce immediate improvements
in patient evaluations and outcomes.
The NAIOMT courses are offered
in USA, Estonia and now Norway. For
more information please visit www.
naiomt.com
On May 8-12, Medi3 AS in Ålesund
will offer the level I and level II cervical
courses together. For more information
or to sign up for the course contact Warren Schmidt: [email protected]
Level IV – Advanced locking techniques and manipulation of the spine
The Level IV class is a focused, specific
manipulation class for the spine. By the
time a student attends the Level IV class
it is expected that their clinical reasoning skills are at an advanced level with
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 2727
McKenzie
– Mekanisk Diagnostikk & Terapi (MDT)
McKenzie-metoden er videreutdannelse i mekanisk
diagnostikk og manuell behandling for fysioterapeuter.
Metoden er en helhetlig tilnærming til ryggradsproblematikk, basert på prinsipper og forutsetninger som er særdeles effektive når de forstås og følges. Det som faktisk er
mest bemerkelsesverdig ved McKenzie-metoden er den
evalueringsprosessen som fører frem til valg av de rette
behandlingstiltak.
Kursoversikt 2014
Part A – 1.-4- mai. Trondheim
Part C – 29. mai – 1. juni. Porsgrunn
Part B – 23.-26. oktober. Porsgrunn
For mer info, se www.mckenzie.no eller kontakt
kursansvarlig Dorthe Bro Strauss på [email protected].
A-kurs settes opp andre steder i landet på oppfordring,
hvis min. 20 deltagere.
McKenzie – Mekanisk Diagnostikk & Terapi (MDT)
Part A Trondheim 1.-4. mai 2014
McKenzie-metoden er videreutdannelse i mekanisk
diagnostikk og manuell behandling for fysioterapeuter.
Metoden er en helhetlig tilnærming til ryggradsproblematikk, basert på prinsipper og forutsetninger som er særdeles effektive når de forstås og følges. Det som faktisk er
mest bemerkelsesverdig ved McKenzie-metoden er den
evalueringsprosessen som fører frem til valg av de rette
behandlingstiltak.
Part A er det første kurset i rekken i MDT og fokuserer på
undersøkelse og behandling av Lumbal columna. Dette
kan du bruke i praksis umiddelbart etter første kurs!
28
Når: 1. – 4. mai 2014.
Hvor: BAZ Bergs Aktivitets Zenter,
Haakon VII’s gt 17 A.
Pris: Medlem pff: 4990,- Andre: 5490,(Kurset er åpent for siste års studenter/turnus, ta kontakt
for pris!)
For mer info, se www.mckenzie.no eller kontakt kurs­
ansvarlig Dorthe Bro Strauss på [email protected].
For påmelding, send mail til kursansvarlig Dorthe senest
1. april 2014.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014
Kursoversikt 2014
PFF arrangerer følgende kurs i 2014. For påmelding og informasjon kontakt – pff@fysioterapi
TEMADATOSTED
Kongress 2014
14.-16. marsSundvolden Hotel
Fascial Fitness - Introduksjonskurs
25.-25. april
Lillestrøm
Fysioterapi i Bedrift
23.-24. mai
Lillestrøm
Kognitiv Terapi: Med fokus rettet mot kroniske smertelidelser 29. og 30 august 2014
Lillestrøm
Mobilisation of the nervous system (Neuro Orthopedic Institute)
27. og 28 september
Undersøkelse og behandling av svimmelhetOktober 2014
OBS! Påmelding til McKenzie-kursene
sendes Dorthe Boo Strauss: [email protected]
Gjennomført forskningskurs er et krav i forhold til PFF’s spesialitet i
Klinisk ortopedisk fysioterapi.
Ergonomikurs/arbeidsplassvurdering er en fin nisje for de som
jobber uten kommunal avtale.
Meld din interesse selv om enkelte kurs ikke har fastsatt dato ennå!
OVERSIKT OVER OMI-KURS: se ominorden.com
Kontaktperson for kurs
i Oslo/ Østlandet: Tom Røsand
mob: +47-93048330.
Kontaktperson for kurs
andre steder: Are Ingemann
tlf.jobb: +47-73572335 / +47-90969336.
Ultralyd kurskalender 2014:
TEMADATOSTED
Advanced Modul 6 – KneSøndag 16.03.2014
Hemsedal
Mandag 17.03.2014
Advanced Modul 9 – HofteTirsdag 18.03.2014
Hemsedal
Onsdag 19.03.2014
Basic Modul 1 – Kne, ankel og fot
Fredag 09.05.2014 kl. 09.00 – 20.00
Oslo
Lørdag 10.05.2014 kl. 09.00 – 17.00
Advanced Modul 4 – Ankel/fot
Fredag 13.06.2014
Oslo
Lørdag 14.06.2014
Basic Modul 2 – Skulder, albue og hånd
Fredag 05.09.2014 kl. 09.00 – 20.00
Oslo
Lørdag 06.09.2014 kl. 09.00 – 17.00
Basic Modul 3 – Hofte, lysk, rygg og mage
Fredag 14.11.2014 kl. 09.00 – 20.00
Oslo
Lørdag 15.11.2014 kl. 09.00 – 17.00
Advanced Modul 8 – Håndledd/hånd
Torsdag 04.12.2014Aalborg – Danmark
Fredag 05.12.2014
Se kurskalender på www.fysioterapi.org
Kurskalender Mekanisk Diagnostikk & Terapi (MDT) – McKenzie 2014:
TEMADATOSTED A
1.-4. mai 2014Trondheim
C
29. mai-1. juni 2014Porsgrunn
B
23.-26. oktober 2014Porsgrunn
D
22. januar 2015Porsgrunn
McKenzie Credential eksamen
25. april 2015Porsgrunn/Oslo
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 2929
Fysioterapi i bedrift
Ved:
Thomas Selseth: Fysioterapeut og Spesialist i Arbeidshelse.
Linda Linge: Privatpraktiserende fysioterapeut, med lang
erfaring i BHT-arbeid.
Kurset skal gi en innføring i helsefremmende og fore­
byggende arbeid i bedrifter.
Deltakerne skal tilegne seg kunnskaper for å kunne foreta
en arbeidsplassvurdering, og ergonomisk rådgivning i
tråd med arbeidsmiljøloven og aktuelle forskrifter for
fysioterapeuter. Kurset vil inneholde praktisk trening og
casearbeid.
Mål for kurset:
•Tilegne seg grunnleggende kunnskaper om helsefremmende og forebyggende arbeid i arbeidslivet
•Tilegne seg grunnleggende kunnskaper om arbeidsplassvurdering i en virksomhet, med fokus på fysioterapeutens rolle som konsulent således at kursdeltakeren kan gjennomføre en arbeidsplassvurdering.
Dato: Fredag 23. og lørdag 24. mai 2014, 09.30-15.30
Sted: Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a, 2000 Lillestrøm (rett ved Lillestrøm stasjon)
Målgruppe: Fysioterapeuter med interesse og/eller ønske
om å arbeide med BHT/HMS – arbeid.
Kursavgift: Medlemmer kr. 2200 Andre: kr. 3500
Påmelding: http://fysioterapi.org/kurs .
Ved avbestilling etter 5. mai må hele kursavgiften betales.
Velkommen!
Facial Fitness – Introduksjonskurs
Fascial Fitness er et verdensomspennende treningskonsept som gir deg siste nyeste viten om fascia og de
nyeste treningsprinsippene for trening av fasciavevet i
bevegelse.
Temaet blir presentert slik at praktiske øvelseseksempler
kobles til hvert treningsprinsipp. Dermed kan det tas i
bruk i den praktiske hverdagen direkte etter kurset.
Underviser: Fysioterapeut Hilde Gudding.
Hun er Danmarks eneste certifiserte Fascial Fitness
underviser og holder kurset for oss. Kurset er utformet av
ledende forskere på området.
Hilde Gudding presenterer også dette temaet på årets PFFkongress 14.-16. mars 2014.
Se evt. mer om temaet på www.elasicstability.com
Målgruppe: Fysioterapeuter og alle som jobber med trening og bevegelse.
30
Dato: Fredag 25. april 10.00- 16.30 og lørdag
26.april 2014, 09.00 – 15.30
Sted: Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a
Lillestrøm (rett ved Lillestrøm stasjon.
10 min. fra Oslo og 10 min. fra Gardermoen)
Kursavgift:PFF medlemmer kr. 2600.- Andre: 3500.Påmelding: http://fysioterapi.org/kurs .
Påmeldingsfrist: 10 april 2014.
Ved avbestilling etter 18. april må hele kursavgiften
betales.
Godkjent 14 timer for opprettholdelse av spesialitet i
klinisk ortopedisk fysioterapi.
Velkommen!
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014
Kontor og
besøksadresse:
Schwartzgt 2.
3043 Drammen
Tlf: 32 89 37 19
Kontortid:
Mand – torsd
kl. 10.30–13.30.
Fredag stengt.
Neste utgivelse
PFF på nettet: www.fysioterapi.org • E-mail: [email protected]
SPESIALISTRÅD
Atle Vervik
Linda Linge
KURSKOMITE
Leder: Thomas Selseth
Linda Linge
Svein Erik Sandlien
FAGPOLITISK RÅD
Kjetil Nord-Varhaug
Henning Jensen
MARKEDSFØRING
Tor Aage Berg
Ferry Wagenvoort
Web-redaktør: Hilde Stette
ETISK RÅD
Ivaretas av styret
FORSIKRINGSSAMARBEID
IF
Tlf.: 02400
REDAKSJONSKOMITE
Redaktør:Hilde Stette
Medlem: Henning Jensen
Annonser:Christin Foss
Journalist: Ingvild Amble
Eriksen
Journalist:Hilde Stette
Journalist: Kjetil Nord-Varhaug
Journalist: Audun Lorentsen
RETTHJELP
Trude Andersen
Kristian Moum
Neste utgivelse:
april 2014
Sentralstyret: Leder: Kjetil Nord-Varhaug Nestleder: Linda Linge Styremedlem: Trude Andersen Styremedlem:Svein Erik Sandlien Styremedlem: Tomas Selseth Styremedlem: Tor Aage Berg Styremedlem: Ferry Wagenvoort
[email protected] [email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Varamedlemmer:David Aronsen Trond Dalaker [email protected]
[email protected]
Valgkomité: Marius Solstrand [email protected]
Tomm Alexander Østlie [email protected]
Fondsstyre: Trude Andersen Kristian Moum [email protected]
[email protected]
Sekretariatet
LEDER:
SEKRETÆR:
GEN.SEKRETÆR: STUDENTKONTAKT: Christin Foss
32893719 [email protected]
Toril Strøm Bruvold32893719
[email protected]
Henning Jensen 64958093
[email protected]
Marius Solstrand 75120144 [email protected]
Fysioterapi i Privat Praksis
Fysioterapi i Privat Praksis» er et organ for Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund.
Ansvarlig utgiver: Privatpraktiserende
Fysioterapeuters Forbund.
Redaktør: Hilde Stette,
[email protected],
tlf: 470 29 850
Redaksjon: Christin Foss, Ingvild Amble
Eriksen, Hilde Stette, Henning Jensen,
Kjetil Nord-Varhaug og Audun Lorentsen.
Utgivelse: Distribueres totalt åtte ganger
pr. år.
Fire ganger årlig i 6000 eks.,
i tillegg til 4 ganger i 2200 eks.
Abonnement: kr 850.-/pr. år.
Signert stoff står for forfatterens egen regning
og er ikke nødvendigvis i overensstemmelse
med PFFs syn. Stoff til bladet må være maskinskrevet. Redaksjonen forbeholder seg retten
til å forkorte og redigere innlegg. Usignerte
artikler og reportasjer er skrevet av redaksjonen.
Grafisk utforming/design: Pluss Design,
Lene Hannevig, tlf. 99 64 88 82
og oppbevaringsrør
Henvendelser til bladet rettes til PFFs
sekretariat, tlf: 32 89 37 19. eller pr. e-post.
Annonsesalg: Christin Foss,
tlf: 922 42 756,
e-post: [email protected]
Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund
(PFF) organiserer fysioterapeuter i privat praksis og er en frittstående interesseorganisasjon
uten partipolitisk tilknytning.
Trykk: Zoom Grafisk AS, tlf. 32 26 64 50
Postboks 128, 1309 Rud
Telefon 67 17 74 40 • Fax 67 17 74 74
[email protected]
www.digruppen.no
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 3131
B-BLAD
Returadresse:
PFF,
Schwartzgt. 2,
3043 DRAMMEN
PFF – et forbund i vekst og bevegelse
PFFs fagpolitiske målsettinger
– overføre driftstilskuddsmidlene
til refusjon
– jobbe for at behandlingsmetoder
utvikles og dokumenteres
– sikre at midler fra Rikstrygdeverket
brukes til forskning, etter- og
videreutdanning i privat sektor
(se www.fysioterapi.org)
– ha et relevant kurstilbud til
privat­praktiserende fysioterapeuter
– drive markedsføring av fysioterapi
– forenkle takstsystemet
– øke rettssikkerhet for utøvere i
forhold til direkte oppgjør
– støtte medlemmer i konflikt med
myndighetene
– jobbe for at privatpraktiserende
har råderett over egne saker
– informere om aktuelle
fagpolitiske nyheter