Nr 2/2014 – Årgang 23 i Privat Praksis www.facebook.com/fysioterapi www.twitter.com/fysioterapi Innhold Leder PFF-kongressen 2014................................4 Heia Norge! Biomekanisk vurdering av tre hoppetester – og testenes betydning for ACL-forskning og rehabilitering..........................................4 I skrivende stund har vi akkurat innkassert vårt tiende olympiske gull, og Norge er i gullrus. Det jubles, heies, flagges og frydes. Vi sitter klistret foran skjermen. Vi ler og Manuell leddmobilisering/ manipulasjon er effektivt ved behandling av laterale ankeltraumer................................................6 griner og forundres over at det kan være så emosjonelt å se noe som egentlig i livets store bilde sikkert kan oppleves ganske uviktig. Men til syvende og sist dreier vel Redaktør Hilde Stette PFF stiller ved årets turnusseminar på alle utdanningsstedene i Norge...........................................8 ikke OL seg om noe annet enn mennesker Skade på Lisfranc linje – enkelt å overse? ................................... 10 Det er utrolig tilfredsstillende å se de norske utøverne reise seg etter en noe Skal korsbånd opereres eller ikke?...... 12 Såletilpassing i klinikk- et must?....... 14 Hjertescreening – uaktuelt for alle idrettsutøvere............................ 16 Kronisk utmattelsessyndrom - ME............................................ 18 Vil ha mer trening på sykehjemmene!.................................. 19 og følelser. frustrerende smørestart, og enda bedre er det at vi hver eneste dag i tv-ruten kan skimte kollegaer av oss stå bak utøverne, feire med utøverne, gjøre jobben sin. Derfor mener jeg at vi i disse tider ikke må glemme Olympiatoppens utsendte og den faglig fantastiske jobben de gjør. Uten sine fysioterapeuter hadde nok utøverne ikke kunnet lykkes like godt. Dette vet vi, og dette bør vi være stolte av! I denne utgaven av Fysioterapi i privat praksis har vi satt fokus på ankler og knær. Husk at også du kan publisere artikler i dette bladet om du ønsker det. Det trenger ikke å være tung forskning eller avansert skrivekunst, så lenge det dreier seg om faget vårt er vi glade for alle bidrag. Vi setter pris på å se hva som rører seg i fysioterapimiljøet i Norge, så hiv deg rundt og send oss Trondheim Idrettsklinikk fra 0-100 på rekordtid........................... 20 om du har noe. En fremtid styrt av forsikringsbransjen?................................ 22 God lesning! Bli spesialist i muskel- og skjelett ultralyd.............. 24 Hilde Stette Redaktør Manual therapy courses that will produce immediate improvements in patient evaluations and outcomes.................................................... 26 Kursoversikt................................................ 29 Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 33 tema: ankel/kne Biomekanisk vurdering av tre hoppetester – og testenes betydning for ACL-forskning og rehabilitering I denne studien fra USA ville de sammenligne tre ulike hoppetester som er mye brukt i forskning på fremre korsbåndskader. Resultatene kan ha betydning for hvordan vi legger opp progresjonen i rehabiliteringen av disse skadene. Tekst Lars Martin Fischer Korsbåndskader opptrer dessverre relativt hyppig, og kvinner er mer utsatt enn menn. 70 % av disse skadene oppstår uten at man er i fysisk kontakt med motspiller. Det er derfor antatt at disse skadene kan forhindres delvis ved å bedre utøvers kontroll, men resultater av studier som ser på denne hypotesen er blandet. De tre testene som sammenlignes i denne studien er dropplanding (DL), dropp-vertikalt hopp (DVJ) og fremover-vertikalt hopp (FVJ). Disse testene figurerer i ulike forsknings artikler på området, uten at de tidligere har blitt sammenlignet. Studien Tjueseks kvinnelige mosjonsutøvere i alder 18-30 deltok i studien. Ingen hadde hatt fremre korsbåndskade eller andre typer skader i underekstremitetene siste seks måneder. Hoppetestene ble utført fra en 30 cm høy kasse, og deltakerne hoppet ned på en kraftplate (se figur 1). Testpersonene fikk festet 4 F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014 Sjekk på nett – www.sjokkbolge.no Storz Medical AG er verdensledende innen kvalitetsapparater for BEHANDLING MED TRYKKBØLGE NYTT APPARAT – NY STANDARD Ny MASTERPULS Ultra serie. Leveringsklar i mai / juni. TA KONTAKT FOR MER INFO OG TILBUD! • Alt styres fra håndpistol • Mobil enhet • Nytt elegant utseende • Prisvinnende design • Samme gode Sveitsiske kvalitet DUOLITH ULTRA SD1 Den innovative håndpistolen har integrert skjerm og kontrollknapper, samt “Skin Touch” AV/PÅ-sensor. MASTERPULS MP50 MASTERPULS MP100 MASTERPULS MP200 DUOLITH SD1 T-TOP Fysiopartner tilbyr flere av markedets mest avanserte, effektive og minst smertefulle apparater innen sjokkbølge/trykkbølgeterapi levert av STORZ Medical AG. Les mer på www.sjokkbolge.no eller kontakt oss på [email protected] Fysiopartner AS | Grenseveien 80 | NO-0663 Oslo | T: +47 23 05 11 60 | [email protected] | www.fysiopartner.no på seg reflektorer på processus coracoideus, spina iliaca anterior superior, processus spinosus L5, lateralt på låret, laterale kondyl femur, laterale malleol og skinnleggen. Hoppene ble filmet av åtte infrarøde kameraer. Dataanalysen ble gjort av utøverens dominante ben. Analysen viste at FVJ hadde høyest verdier på skjærekrefter på tibia i anterior retning, hoftefleksjonsvinkel, knefleksjonsvinkel og valgus i kneet. DL hadde lavest verdier på hofte- og knefleksjon, mens DVJ hopp hadde lavest valgusbevegelse i kneet. (tabell 1 og fig 2). øvelser introduseres først. Riktignok er det verdt å merke seg at disse testresultatene er basert på målinger av kvinner. Forfatterne foreslår at videre testing bør se på eventuelle kjønnsforskjeller og inkludere EMG målinger for å få et mer den nye: klarere bilde av antisipatorisk muskel arbeid og krav i de ulike øvelsene. Kilde: Cruz A et al, Research in Sports Medicine 2013; 21, 330-342 Progresjon i behandling Kontroll i landing er noe vi i en eller annen form implementerer i skadeforebygging eller rehabilitering etter fremre korsbåndskader. Resultatene av denne studien kan for eksempel gi oss gode holdepunkter på hvorfor og hvordan vi vil legge opp progresjonen i en rehabilitering, der DL-liknende Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 55 tema: ankel/kne Manuell leddmobilisering/manipulasjon er effektivt ved behandling av laterale ankeltraumer Skrevet av Kjetil Nord-Varhaug Vanlig skade Laterale ankeltraumer er vanlig og kan få store konsekvenser for en idrettsut øver. Leddmobilisering/manipulasjon kan kanskje begrense disse konsekvensene og føre til raskere tilbakeføring til idretten, ifølge en ny studie nylig publisert i British Journal of Sports Medicine. En forskergruppe fra USA publiserte i 2013 en artikkel der de gjennomgikk det meste av litteratur som tok for seg manuell behandling av laterale ankeltraumer. Forskergruppen ønsket å gjennomføre en systematisk oppsummering av effektiviteten til manuelle leddteknikker for behandling av laterale ankeltraumer. Etter å ha gjennomgått et stort antall studier fra 1966 til 2013 som hadde undersøkt effekten av manuelle leddteknikker ved slike ankelskader, fant de at metodene hadde dokumentert effekt. Behandling med dokumentert effekt: Studien i British Journal of Sports Medicine konkluderte med at manuelle teknikker var effektive for å redusere smerte og øke grad av dorsalfleksjon ved akutte tilfeller av ankeldistorsjon på laterale side. For subakutte og kroniske ankelskader bedret disse teknikkene ROM (range of motion), samt reduserte smerte og bedret funksjon. PRICE De fleste akutte skader kjennetegnes ved umiddelbar blødning. Ved muskelskader er det vist at et såkalt hematom (blodansamling) danner seg allerede etter 30 sekunder. Ved akutte leddbåndskader, for eksempel i ankelen, vil et betydelig hematom være synlig innen noen få minutter uten behandling. Akuttbehandlingen tar sikte på å begrense blødningen, noe som i neste omgang vil begrense betennelsesreaksjonen og lette opptreningen. På engelsk har prinsippene for akuttbehandling av idrettsskader fått kodeordet PRICE. 6 PRICE står for: P = Protection (Beskyttelse) Skadestedet må beskyttes mot ytterligere skade, og det er spesielt viktig de første 48 timer. Grunnen er at i denne perioden vil det fortsatt kunne blø inne i det skadde vevet. R = Rest (Hvile) Skadestedet skal holdes i ro, det vil for eksempel si at man ikke skal tråkke ned på en skadet ankel. Begrunnelsen er den samme; å unngå blødning. I = Ice (Nedkjøling) Nedkjøling virker først og fremst smertedempende. Ved å redusere temperaturen på skadestedet kan også blødningen bli mindre. Man kan bruke knust is, kjølepakninger eller kjølespray til dette. Man bør kjøle ned i hvert fall de første 4–8 timer, eller så lenge det gjør vondt. Det kan gjøres ved at man kjøler ned med rennende kaldt vann i 20 minutter hver 3. til 4. time. C = Compression (Kompresjon med trykkbandasje) Man legger en trykkbandasje rundt skadestedet. Den skal være så stram som mulig, men uten å strupe sirkulasjonen forbi skadestedet. Kompresjonen bør opprettholdes de første 48-72 timer. E = Elevation (Elevasjon, å få den skadde kroppsdelen opp) Det skadede stedet skal holdes høyt (over hjertehøyde). Blodtrykket blir da lavere på skadestedet, og man minsker blødningen. Det er avgjørende for utfallet av skaden at effektiv PRICE-behandling igangsettes så fort som mulig - selv før man har en sikker diagnose. IKKE TAP TID! Man må bare sikre seg at skaden ikke er så alvorlig at utøveren umiddelbart bør sendes til sykehus. God førstehjelp etter disse prinsippene bidrar til at det ofte blir lettere å stille en eksakt diagnose (bl.a. fordi det er mindre hevelse). PRICE-behandlingen må fortsette kontinuerlig i 1-2 døgn for å være effektiv. I noen tilfeller vil det være aktuelt å benytte betennelsesdempende midler i tillegg til akuttbehandlingen. De må kun benyttes i samråd med lege, og skal benyttes i kort tid (3-5 dager). (www.klokavskade.no) F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014 tema: ankel/kne Eksempel på hestesko teiping for å stabilisere ankel etter traume. Teknikken kan forsterkes med flere liknende teipdrag som stabiliserer laterale del av ankel. Opptrening og forebygging er viktig En følge av ankelskader kan være redusert ankelkontroll og balanse. Trening med balanseøvelser er derfor helt avgjørende for å minske risikoen for nye skader. Alle som har skadet ankelen bør derfor trene balanseøvelser i minst 10 uker for å oppnå normal funksjon. Studier har vist at slik trening kan halvere risikoen for nye skader – også selv om treningen startes lang tid etter forrige skade. Alle utøvere som tidligere har skadet ankelen bør derfor legge inn balanse øvelser som en del av sesongforberedelsene. Om balanseøvelser for å bedre ankelkontroll kan forhindre ankelskader hos personer som ikke har skadet ankelen tidligere, er derimot usikkert. Men det er uansett en rekke idretter hvor god balanse er en viktig egenskap med tanke på prestasjonsevne. (www.klokavskade.no) `10-5-10´- regelen Utøvere med tidligere ankelskader bør gjennomføre et program med balansetrening etter `10-5-10’-regelen, det vil si 10 minutter fem ganger i uken i 10 uker. Målet er å først og fremst benytte en ’ankelstrategi’ for å holde balansen, det vil si å forsøke å gjøre all balansekorreksjon i ankelleddet, og bruke armer, hofter og knær minst mulig. Etter hvert som man mestrer de enklere øvelsene, kan treningen gjøres vanskeligere ved at man står på en ustabil balansematte eller et balansebrett. Ball- eller partnerøvelser kan legges inn for å gjøre treningen mer utfordrende og lystbetont, som vist på filmen. ikke nødvendigvis trenger omfattende oppfølging etter en slik skade. Spesielt om vedkommende ikke skal tilbake til aktiv idrett. Men ingen ønsker å få en ny skade. En ny skade øker risikoen for kronifisering og sekundære plager som artrose, kronisk instabilitet og kronisk smerte. Redaksjonens kommentar Å kunne behandle for raskt å øke bevegeligheten har potensielle fallgruver. Etter et traume bidrar smerte og nedsatt bevegelighet med å beskytte den skadede kroppsdelen. Om vi blir for effektive i vårt arbeid med å få ned hevelse, redusere smerte og bedre bevegelighet, kan vi i verste fall gjøre pasienten en bjørnetjeneste. Smerte og redusert bevegelighet sikrer gode groforhold for skadet vev. Leddbåndene som har røket eller skadet seg, trenger å tilheles før full aktivitet gjenopptas. Men nå er det slik at man i forbindelse med ligamentskader ofte kan få store blødninger og lokal hevelse som virker mot sin hensikt. Det kan forhindre tidlig aktivisering av skadet kroppsdel og dermed forsinke tilhelning. Vi vet at økt sirkulasjon bedrer kroppens evne til å tilhele vevet i subakutt fase. Forhindres dette av smerter og hevelse, kan det skape problemer for pasienten. En gyllen middelvei er kanskje igjen løsningen. Grønt lys for behandling av akutte ankelskader hos fysioterapeut. Som fysioterapeuter leter vi hele tiden etter dokumentasjon på at vår rolle i forbindelse med behandling av idrettsskader er sentral og viktig. For en idrettsutøver kan dager og uker ha stor betydning med tanke på retur til trening og konkurranse. Men også «vanlige pasienter» med overtråkk vil kunne ha glede av fysioterapeutens behandling i forbindelse med laterale ankelskader. Studien til den amerikanske forskergruppen gir oss solid dokumentasjon på at våre metoder faktisk hjelper og kan ha en avgjørende rolle for pasientens funksjon og smerter. Det er klart at en pasient med lite smerter og relativt normal bevegelighet Ikke alltid full ROM er ønskelig umiddelbart Bruk av NSAID’s? På nettsiden www.klokavskade.no står det at man i noen tilfeller kan bruke NSAID’s for behandling av akutte Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 77 tema: ankel/kne ankelskader. Men kun i 3-5 dager etter skaden. Dette er fordi slike medikamenter potensielt kan forsinke tilhelning av vevet etter skade. Om man står på slike medikamenter over tid, så kan dette føre til at ligamenter som har røket ikke gror skikkelig sammen igjen, og resultatet er kronisk instabilitet i ankelen. Betennelsesdempende medikamenter bør derfor kun brukes i et par dager om smertene skaper store plager i hverdagen eller hindrer nattesøvn. Diagnostikk er viktig Det er viktig å stille en presis diagnose i forbindelse med en ankelskade. Det kan både ha betydning for valg av behandling og fastsettelse av antall uker borte fra idretten for idrettsutøveren. Et vanlig overtråkk innebærer i hovedsak ruptur/overstrekk av ligamentene som holder talus festet til fibula. Hvis kun det fremre talofibulare ligamentet skades, er det normalt sett god prognose. Om det bakre talofibulare ligamentet også skades eller man i tillegg skader ligamentet mellom fibula og calcaneus lateralt i ankelen, blir rehabiliteringen straks mer komplisert. Ikke sjeldent skades også syndesmosen mellom talus og fibula. Om disse ligamentene skades skikkelig, kan det være nødvendig med gips eller skinne, og i verste fall operasjon for å stabilisere syndesmosen. Ved laterale ankeltraumer er det ikke uvanlig at det oppstår avulsjonsfracturer på fibula og/eller basis av 5. metatars. Disse skadene oppdages ikke alltid på røntgen, da bruddlinjen ofte tar noen dager etter traumet før den blir synlig. Dette er kunnskap som fysioterapeuten må ha i bakhodet, slik at man evt. får 8 PFF stiller ved årets turnusseminar på alle utdanningsstedene i Norge PFF-styret stiller også i år med representanter i forbindelse med turnusseminaret. Tema avhenger litt av ønsket til den lokale turnuskomité, men informasjon om PFF sin organisasjon, kursrekker og spesialiseringer står også sentralt. Vi gleder oss til å komme ut til skolene og få møtt nye kollegaer og potensielle medlemmer. tatt nye røntgenbilder noen dager etter traumet om man mistenker fraktur, selv om besøket på legevakten samme dag som skaden oppstod ikke viser tegn til brudd. Større ankeltraumer kan også føre til skade på bein og leddbrusk inne i ankelleddet. Dette kan i verste fall forsinke rehabiliteringen betraktelig. Slike skader kan ses på blant annet MR. I tillegg kan noen få en traumatisk artritt i ankelled- Alle turnuskandidater vil bli tilbudt gratis medlemskap i forbundet ut 2014 om de melder seg på i forbindelse med årets turnusseminar. Skulle man være forhindret fra å delta på PFF sitt foredrag, kan man benytte innmeldingsskjema på våre nettsider www.fysioterapi.org og merke dette med «turnuskandidat». det etter sin akuttskade om ikke går over som vil kunne kreve behandling. Kilder: 1. The efficacy of manual joint mobilisation/manipulation in treatment of lateral ankle sprains: a systematic review Loudon, Reiman, Sylvain British Journal of Sports Medicine 2014 2. Senter for idrettskadeforskning – Klok av skade. F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014 tema: ankel/kne Skade på Lisfranc linje – enkelt å overse? En 38 år gammel kontorsjef kommer til akuttmottaket med smerter over høyre fot dagen etter en joggetur. Hun hadde problemer med å vektbære foten fullstendig, med smerter og hevelse over dorsalsiden av foten. Det var også ømhet over dorsale del av første og andre tarsometatarsal ledd. Ikke-vektbærende røntgenbilder av foten ble tolket som normale uten patologiske funn. Oppsummert og kommentert av Kjetil Nord-Varhaug Pasienten ble diagnostisert med en forstuvning av midtfoten med kontroll avtalt innen to uker. Hennes symptomer vedvarte imidlertid, og vektbærende røngtenbilder ble tatt. Heller ikke disse viste unormaliteter, og pasienten ble derfor henvist videre til en ortoped som ønsket bildene tatt på nytt fordi bildene ble vurdert til ikke å være skikkelig anteroposterior visning av mellomfoten. De nye bildene viste en liten subtil gapping av den mediale midttarsale og intermetatarsale spalten, noe som kan være forenlig med en Lisfranc skade. Hun endte opp med operativ behandling med fiksasjon. Hva er Lisfranc skade Røntgen som viser viktigheten av å få tatt bilder med korrekt posisjonering for å oppdage en subtil endring i Lisfranc’s linje. Den hvite pilen viser den mediale basen på den andre metarasalen, den svarte pilen det proximale mediale hjørnet på den intermediale cuneiforme og de små grå pilene viser hvor den andre tarsometatarsale leddlinjen skulle være. Det venstre bildet: Anteroposterior rtg med ikke-vektbæring på høyre fot som viser normal midtfot alignement hos en pasient med en Lisfranc skade. Merk at den andre tarsometatarsale leddlinjen ikke er synlig, noe som antyder at bildene ikke er tatt med riktig vinkel. Bildet i midten: Anteroposterior rtg med vektbæring på høyre fot som ikke viser noen økning i leddspalten. Igjen viser bildene at leddlinjen ikke er synlig som bevis på feil posisjonering av røntgenstrålen. Det høyre bildet: Vektbærende rtg av samme pasient med korrekt plassert rtg projeksjon. Den laterale forskyvningen av det andre tarsometatarsale ledd indikerer skade på Lisfranc’s ligament. 10 En Lisfranc skade er et brudd på det tarsometatarsale leddets ligamentkompleks i foten. Den avgjørende anatomiske strukturen er Lisfranc ligament, et ligament som spenner seg mellom den mediale cuneiforme og basen til den andre metatarsal som skaper mest stabilitet i leddforbindelsen. En skade på dette ligamentet vil som oftest skape en forskyvning av leddet, mest vanlig den første, andre eller tredje tarsometatarsale leddforbindelsen. En Lisfranc skade kan komme av en isolert ligamentskade, en skade på beinstruktur eller en kombinasjon av begge skader. Lisfranc skader kan både oppstå ved høy-energi mekanismer f.eks. i forbindelse med motorsykkelulykker eller ved lav-energi ulykker som å snuble eller tråkke forkjært. Selv om skaden kan oppstå som et direkte traume til foten, så er det mer F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014 tema: ankel/kne vanlig at skaden oppstår som et resultat av aksialt trykk på foten fra baksiden av hælen under plantar fleksjon av ankel samtidig som forfoten er plassert på bakken, noe som fører til at mellomfoten gir etter dorsalt. Hvor vanlig er Lisfranc’s skader? •Selv om Lisfranc skader er rapportert til å representere 0,2 % av ortopediske skader, er den faktiske forekomsten sannsynligvis høyere fordi de ofte feildiagnostiseres. •En nyere litteraturstudie av van Rijn med flere fant at Lisfranc skader ofte er oversett hos 1 av 3 pasienter. •Disse skadene følger ofte tarsal og metatarsal frakturer, som er 6 % av alle frakturer i primærhelsetjenesten. Stor feilstilling ved Lisfranc skade. Til venstre: Anteroposterior vinkel som viser en lateral forskyvning av leddene i Lisfranc linje. Til høyre: Lateral projeksjon som viser en dorsal forskyvning av metatarsalenene (hvit pil) sett i forhold til mellomfoten (svart pil) Hvorfor overses ofte Lisfranc skader? Selv om Lisfranc skader ofte ses i sammenheng med høy-energi traumer, oppstår opptil 1/3 av skadene i forbindelse med lav-energi mekanismer, og disse vil oftere bli misdiagnostisert. Dette fordi subtile radiologiske endringer ofte kan overses. Det er også ofte slik at de overses når pasienten har flere skader. Hvorfor betyr dette noe? Uten riktig diagnose og behandling kan Lisfranc skader føre til instabilitet, smerter og posttraumatisk artrose. Den artikulære kontaktflaten er signifikant redusert med så lite som 3 mm forskyvning, noe som skaper økt leddtrykk og sekundær bruskdegenerasjon. Hvordan diagnostisere Lisfranc skader? Klinisk undersøkelse Presis diagnostikk av Lisfranc skader krever en klar klinisk mistanke. Pasientene kommer inn med ømhet og hevelse over dorso-mediale tarsometatarsale leddkompleks og kan ikke vektbære den affiserte foten. Tilstedeværelsen av blødning under huden bør skape en klinisk mistanke. Ved større skader vil endringer i alignement være mulig å palpere. Radiologiske undersøkelser Ikke-vektbærende røntgen undersøkelser vil være normale i omtrent halvparten av pasientene med påvist Lisfranc skade. Vektbærende røntgen undersøkelser bør gjennomføres hos alle pasienter med mistenkt Lisfranc skade hvis ikkevektbærende undersøkelser er negative. Behandling? Anatomisk reduksjon av Lisfranc leddkomplekset kreves for å hindre sekundær artrose i mellomfoten. Ved forskyvning av leddene bør det også gjennomføres en ortopedisk stabilisering. Ved akutte skader bør pasienten få påsatt skinne eller gips og bli referert til en ortoped for videre utredning. alvorlige, bør slike ligamentskader utelukkes som en del av den standard undersøkelsen ved smerter i mellomfoten. Klinske undersøkelser kan gi økt mistanke. I tillegg kan supplerende ultralydundersøkelser av leddforbindelsene gi økt mistanke til skade om man har tilgang på slik teknologi. Kilde: Easily Missed? Lisfranc injuries Michael P Wright, overlege ortopedisk kirurgi, James D Michelson, assistentlege ortopedisk kirurgi British Medical Journal - BMJ 2013;347:f4561 Redaksjonens kommentar: Skader på Lisfranc linje er sjeldent, men en alvorlig skade som potensielt kan føre til artroseutvikling i mellomfoten og påfølgende smerter og nedsatt funksjon. Ansvaret for diagnostiseringen ligger både på primære undersøker som bør sørge for at det stilles gode og konkrete svar i røntgenhenvisningen, men også på røntgeninstituttet som skal ta de aktuelle bildene for å avdekke denne skaden. At også skaden kan oppstå ved små traumer er ikke like godt kjent i primærhelsetjenesten. Men siden konsekvensene ved en oversett diagnose er såpass Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 1111 Skal korsbånd opereres eller ikke? I Norge opereres rundt halvparten av alle korsbåndskader. Mange gjenvinner imidlertid god knefunksjon med aktiv rehabilitering og får et stabilt kne uten operasjon. Hege Grindems doktorgrad har satt søkelys på dilemmaet: operasjon eller ikke? Tekst Hilde Stette Det er i disse dager stort engasjement rundt temaet operasjon av fremre korsbåndskader. Flere profilerte leger og fysioterapeuter har kritisert leger for å være for slepphendte med henvisningene til operasjon. Det er nemlig 12 lite som tyder på at operasjon gir noen bedre effekt enn konservativ opptrening og behandling. Grindems doktorgrad: «Knefunksjon og idrettsdeltagelse etter ikke-operativ og operativ behandling av pasienter med fremre korsbåndskade», setter søkelyset på temaet. Ved å evaluere knefunksjon og idrettsdeltagelse hos pasienter som er behandlet ikke-operativt og hos dem med korsbåndsrekonstruksjon, var hensikten med prosjektet nettopp å få mer dokumentasjon. Videre aktiviteter avgjørende Stipendiat Hege Grindem har fulgt 150 pasienter med røket fremre korsbånd og F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014 tema: ankel/kne stilt spørsmålet om operasjon eller ikke. Mye tyder på at svaret henger sammen med hvilke aktiviteter folk ønsker å fortsette med. Pasientene gjennomførte etter skaden et treningsprogram i fem uker med vekt på styrketrening og balanse/stabilitetstrening for å få best mulig funksjonalitet i kneet etter skaden. Muskelstyrke og knefunksjon ble testet ved styrketester og hinking, og idrettsdeltagelse/funksjon ble kartlagt med bruk av spørreskjemaer. Under hele perioden fikk pasientene informasjon om forløpet ved et operativt vs. et ikke operativt inngrep. Ved operasjon erstattes som oftest ødelagt korsbånd med en sene fra forsiden av kneet eller baksiden av låret, som danner et nytt korsbånd. – En viktig avklaring var hvilke idretter/aktiviteter pasientene ønsker å fortsette med, forklarer Grindem. - Vi informerte om at vridningsutsatte aktiviteter har mer nytte av en operasjon og et nytt korsbånd som en ekstra forsikring mot nye kneskader, enn aktiviteter med lavere grad av vridninger i kneet, som sykling, løping og svømming. På bakgrunn av knefunksjonen og informasjon fra pasientene, ga ortopeden et tilbud om operasjon. Pasienten måtte selv takke ja eller nei til tilbudet.Tanken er at inngående informasjon og økt forståelse vil sette disse pasientene bedre i stand til å ta et valg, poengterer Grindem.70% av pasientene i prosjektet valgte å bli operert (innen 2 år). De som opererte, gjennomførte opptrening i 6–12 måneder etter operasjonen, mens de som ikke valgte operasjon, fortsatte opptrening i 2–3 måneder til. Retur til idrett Etter ett år var det like mange opererte og ikke opererte som var tilbake i sin hovedidrett – hele 68%. Dette er et overraskende resultat som understreker at det er fullt mulig å drive med idrett uten å operere. Videre var det overraskende at over halvparten av dem som ikke ble operert, fortsatte med en idrett legene rådet dem til å kutte ut. Selv om idrettsaktiviteten som forventet var lavere enn før skade, viste undersøkelsen at både opererte og ikke-opererte pasienter drev med mer knebelastende idrett enn det de ble rådet til. Hvem bør opereres? Et viktig funn i prosjektet var å dokumentere at pasientgruppene er ulike. De som velger operasjon er yngre og driver med mer knekrevende idretter. Det finnes imidlertid få forskjeller i knefunksjon og i idrettsaktivitet mellom gruppene. - Det store spørsmålet er hvilke pasienter som får et godt fungerende kne med operasjon, og hvilke som får det uten operasjon, sier Hege Grindem. Doktorgradsprosjektet er del av et større prosjekt mellom NAR (NIH, Oslo Universitetssykehus, Nimi Ullevål) og Universitetet i Delaware, USA. Prosjektet er finansiert av National Institutes of Health (USA). Hovedveileder har vært professor May Arna Risberg (NAR/NIH) og biveiledere Ingrid Eitzen (NAR/Oslo Universitetssykehus) og Lynn SnyderMackler (Universitetet i Delaware). FOTO: Nimi Ullevål/ kilde: www.nih.no Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 1313 Såletilpassing i klinikk- et must? Det blir stadig vanligere at fysioterapeuter tilpasser såler i klinikk, og det er ikke rart. Erfaring viser at man ved å korrigere fotstillingen hos mange kan få bukt med belastningsproblemer som har vært en plage i årevis. Er dette noe alle klinikker burde tilby, eller tilpasser vi egentlig for mange såler? 14 F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014 tema: ankel/kne Tekst Hilde Stette Det dreier seg om benhinnebetennelser, akillesproblematikk, overtråkksproblemer, mortons, hulfot, plantarfasciitt, pes plano valgus (plattfot), forskjellige typer knesmerter og ryggsmerter. Mye tyder på at årsaken er feilstillinger i foten, som skaper mekaniske og neuromotoriske tilpasninger i underekstremitetsfunksjonen. Dette vil videre belaste vevet og etter hvert vise seg som belastningslidelser. Det finnes utallige lidelser som bunner i avvik i vår fotstilling og vårt gangmønster, så hva hadde vel vært bedre enn at fotstillinger kan korrigeres? Såler – ingen nyhet Behovet for såler er ikke medfødt, og det er de fleste enige om. Vi har skapt oss selv et behov ved å bruke sko et helt liv. Ifølge en kjent fot- og skoforsker Trinkaus er ideen om sko ikke noe nytt, selv for 40 000 år siden. Mennesker som levde i nord, kan ha gått med varmende bekledning på beina så tidlig som for 500 000 år siden. Men konseptet stiv såle ser altså ut til å ha dukket opp sånn for rundt 40 000 år siden. På samme tid skjedde det også dramatisk utvikling på andre områder, for eksempel innen kunst og steinredskaper. Støttende fottøy var altså en del av en eksplosjon i menneskelig teknologi og kulturell kompleksitet, spesielt etter 30 000 år siden. Det blir både påstått og erfart at såler justerer bevegelser av knokler, justerer kompresjonskrefter (impact forces), medvirker til kontroll av fot og leggbevegelser, bedrer sensorisk feedback, forbedrer komfort, og reduserer skaderisiko. Forskningen på disse faktorene er imidlertid like inkonsekvente som de er mangelfulle. Det man tror man vet, er at sålers effekt kan forklares ved påvirkning av muskelaktiviteten. Om du velger Supersole, Finsole, Formthotics, Vasyli, Footbalance, Superfeet, Sole eller Walkfit orthotic er kanskje ikke viktig. Ei heller om det er såler som skal freses, bygges opp, varmes og formes. Det viktigste er at sålen føles behagelig og gir støtte, korreksjon og avlastning der den skal. Såler deles inn i rigide (harde), semirigide (mellomharde), og dynamiske (bløte såler). I forbindelse med idrett er dynamiske såler viktigst. Sålenes viktigste oppgaver I en jungel… •Korreksjon av feilstilling •Stopp av overpronasjon •Forbedring av biomekanikken under gange •Endring av stressmønsteret under foten •Forbedring av balansen •Forbedring av muligheten for supinasjon • Endring av fotens motoriske funksjon • Endring av miljøet under foten •Sensorisk stimulasjon (Kilde Formthotics) For de som ennå ikke har gjort seg kjent med såletilpassing i klinikk, finnes det en jungel av såler og sålekonsepter. Dessverre kan man ikke si det samme om forskning på såler for belastningslidelser. Stort sett bør sålens oppgave være å normalisere grenseflaten mellom kropp og miljø, slik at det oppnås gunstige virkninger på den muskuloskeletale funksjon, og ifølge Formthotics, er det fullstendig kontakt som er målet, og som avgjør om sålen blir en suksess. Da er det altså slik at såler ideelt sett påvirker funksjoner som støtdemping, støtabsobsjon, gir støtte, balanse og bedrer mobiliteten. Når en såle fungerer, vil det vise seg ganske raskt som mindre overbelastning, smertedemping, avlastning, mer komfort og et mer normalisert og optimalt gang- og bevegelsesmønster. • Alle ledd har en nøytral posisjon. •Hvilestilling. • Loose packed. • Maksimal overlap av leddflater. • Minimal tensjon. • Beveges lett i alle retninger. • Dynamisk stabil posisjon. En standard undersøkelse før såletilpassing: •Anamnese. • Generell undersøkelse. •Skaderegion. «Hvilket vev og patologi». •Underekstremitet. • Fotens ledd. • Mobiliser restriksjoner . • Biomekaniske overveielser. •Ganganalyse Fysioterapeuten som såleformidler Hvem skulle vel være bedre rustet til å tilpasse såler enn en fysioterapeut, og hvem skulle vel trenge sålens hjelp i behandlingsforløpet mer enn fysioterapeuten. Det eneste som slår meg er pasienten. Tilpassing av såler krever først og fremst en grundig kunnskap og analyse av fotstilling, både stående og i bevegelse. Dette er fysioterapeuten god til. God kommunikasjon med pasienten vil dessuten gjøre sålene optimale i forhold til full kontakt og komfort. Faren for å overdrive sålefokuset vil selvfølgelig alltid være til stede, og absolutt ikke alle trenger korreksjon av fotstilling. Her må vi fysioterapeuter holde oss til saken, og ikke la ønske om økt salg være styrende for hvilken behandling vi velger. Såler og andre produkter skal etter min mening være en hjelp i behandlingen, og til pasientens beste, og kun det! Men nå er det jo slik at de fleste som kommer til fysioterapeut, kommer med et problem. Et problem som vi liker å løse. Svært mange fysioterapeuter har gode erfaringer med såler til ulike belastningsproblemer, og hvis man i tillegg har de rette intensjonene, er etter min mening såletilpassing i klinikk stuerent, om ikke til og med et must! Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 1515 Hjertescreening – uaktuelt for alle idrettsutøvere Unge idrettsutøvere er mer utsatt for plutselig hjertedød enn andre. Likevel kan ikke forskere anbefale hjertescreening av alle. «Bedre etter-snar enn føre var!» sier Hilde Moseby Berge, forsker på hjertescreening ved Senter for idrettsskadeforskning. Oppsummert av Kjetil Nord-Varhaug Beregninger viser at man må screene anslagsvis 325 000 norske idrettsutøvere for å forebygge ett dødsfall. Av de ca. 3 som dør av plutselig hjertedød per år, ville 2 av tilfellene ikke kunne forebygges uansett. Ikke mulig å unngå tragiske dødsfall innen idretten Hvert år dør unge og tilsynelatende friske idrettsuøvere av hjertestans. Dette er tragiske hendelser som mange ganger får stor mediaoppmerksomhet. Forsk ning har vist at risikoen for plutselig hjertedød er større hos unge idrettsutøvere sammenliknet med resten av befolkningen. Uansett kan det vise seg vanskelig å forebygge slike dødsfall da screening metodene ikke klarer å plukke opp mer enn 1 av 3 som potensielt har en hjertefeil de kan dø av. Et eksempel er det tragiske dødsfallet til Alexander Dale Oen i 2012. Ifølge Berge ville ikke hans hjertetilstand blitt avdekket av en vanlig screening. Metodene er i dag ikke gode nok Hilde Moseby Berge er spesialist i allmennmedisin og idrettslege. Hun jobber med en doktorgrad om hjertescreening ved Senter for idrettsskadeforskning på NIH. 16 Selv om det er mulig å avdekke risiko for plutselig hjertedød ved screening, så vil omlag 65 % av dødsfallene ikke være mulig å avdekke på forhånd. I tillegg vil en systematisk screening av alle unge idrettsaktive bety at over 300 000 utøvere må gjennomgå hjerteundersøkelser og at om lag 15 000 av disse vil bli påtvunget ytterligere undersøkelser etter en screening. Mange vil som resultat få beskjed om å slutte med idrett selv om risikoen relativt sett er svært lav for at man skal oppleve plutselig hjertedød en gang i fremtiden under idrettsaktivitet. Bedre å være etter-snar enn føre var Hilde Moseby Berge fra Norges idrettshøgskole og professor Knut Gjesdal ved Universitetet i Oslo har i sin artikkel i Tidsskrift for Den norske Legeforening påpekt at det er viktigere å legge inn ressurser på opplæring av hjerte/ lungeredning samt bruk av hjertestarter slik at rask og effektiv behandling kan iverksettes om noen skulle rammes av hjertestans under idrettsaktivitet. Anbefaler fortsatt fysisk aktivitet Forskerne anbefaler fortsatt at unge bør være idrettsaktive. Det er en rekke andre lidelser som de har økt risiko for å utvikle om unge blir inaktive. Helsegevinsten er større en risikoen for de aller fleste. F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014 ORTHOPEDIC MANUAL THERAPY CERVICAL SPINE COURSES KATHY BERGLUND, instructor PT, DSc, FAAOMPT, COMT, OCS, ATC Director of the Andrews University Postprofessional Degree Program Doctor of Science in Orthopedic Manual Therapy Fellow of the American Academy of Orthopedic Manual Physical Therapy Level I NAIOMT C516 Level II NAIOMT C616 Date: May 8-12, 09.00 - 17.00 Place: Medi 3 AS, Sundgata 12, 6003 Ålesund Cost: NOK 7500,- (the course will be held in English) Kathy Berglund graduated from the University of North Carolina with a BS in physical therapy. She began studying manual therapy at Michigan State University in 1981. In the mid-eighties she studied peripheral joint evaluation and manual treatment techniques from Freddy Kaltenborn. Kathy became involved with the founders of NAIOMT (North American Institute of Orthopædic Manual Therapy) in 1989 and worked as a lab assistant with Erl Pettman (founder of NAIOMT) from 19912007. Kathy became an orthopedic clinical specialist in 2000 and in 2009 she became a NAIOMT faculty member. She has taught at Andrews University since 1989 and became the orthopedic coordinator in 1994. In 2003 she became the director of the postprofessional degree program at Andrews University. She completed her Doctor of Science in Orthopedic Manual Physical Therapy in August 2012. Course description: The course is designed to assist the therapist in becoming competent in the differential diagnosis of headaches and dizziness along with complaints of pain in the head, face, jaw, neck and upper back. Differentiation between serious pathology, systemic pathology and both upper and lower cervical spine pathology will be presented along with a comprehensive review of the anatomy, kinesiology and biomechanics of these regions. At the end of the course the therapist will be able to perform a comprehensive evaluation of the upper and lower cervical spine and analyze the findings to produce a clinical hypothesis to the source of the patients complaint. Using evidenced and scientifically based principles the therapist will be able to design an appropriate treatment plan. This plan will include soft tissue and neurodynamic treatment techniques along with manual therapy mobilizations to the cervical spine and the cervicothoracic junction. Scientific based exercises for range of motion, motor control and development of muscular stabilization will also be presented. Sign up: [email protected] (max 14 participants) Shutterstock For more information or to sign up for the course contact Warren Schmidt: T: +47 975 28 080. E-mail: [email protected] Cancellations made after April 17, 2014 will not receive a refund. NAIOMT has the right to cancel the course if there are not enough participants and the course fee will be fully refunded. Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 1717 Kronisk utmattelsessyndrom - ME – Vi vet lite om hva som er årsaken til ME men vi trenger ikke nødvendigvis å vite årsaken for å hjelpe pasientene. Oppsummert og kommentert av Kjetil Nord-Varhaug Ingen labtest kan stille diagnosen Vi har i flere år forsøkt å finne måter å skille forskjellige varianter av ME. I Norge har Canada-kriteriene vært i bruk på flere sykehus i flere år, blant annet ved Haukeland Universitetssykehus, St Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Oslo Universitetssykehus. Det finnes ingen laboratorietest for å stille diagnose for kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME). Leger må derfor bruke andre typer diagnostiske kriterier for å identifisere denne gruppen pasienter. Ny studie sår tvil om dagens diagnistiske kriterier Forsker Kjetil Gundro Brurberg står i spissen for en ny systematisk gjennomgang publisert i BMJ (British Medical Journal) som har gjennomgått all relevant forskning for å identifisere samtlige diagnostiske kriteriesett som har vært utviklet for CFS/ME, til sammen 20 ulike kriteriesett. Bortkastet å utvikle nye diagnostiske kriteriesett – Oversikten illustrerer at det er utfordrende å forske på diagnostikk når vi mangler entydige referanserammer for hvilke pasienter som oppfyller kriteriene til en bestemt diagnose, sier Brurberg. Han mener det er lite hensiktsmessig å utvikle enda flere diagnostiske kriterie sett. – For pasienter med CFS/ME er det viktigere at vi opparbeider mer kunnskap om effektive tiltak for forebygging og behandling, og om årsakene til sykdommen, mener Brurberg. Det vil være nyttig å få mer kunnskap om hvordan de ulike diagnostiske kriteriene eller kriteriesettene som allerede finnes, kan knyttes til effektene av ulike behandlingstiltak. – Hvis en behandling har effekt på de som har fått CFS/ME-diagnose ved hjelp av kriteriesett X, men ikke på de som oppfyller kriteriesett Y, så vet vi at det er forskjell på de to måtene å diagnostisere på.Våre funn gir imidlertid grunn til bekymring når det gjelder det vitenskapelige grunnlaget for Canadakriteriene og ICC-kriteriene som diagnostisk standard i Norge, avslutter Brurberg. Vi kan fortsatt hjelpe pasientene med deres plager Vi vet veldig mye mer om CFS/ME enn det som formidles av pasientforeningene og Helsedirektoratet. Vi vet mye om hva som virker og ikke virker. Vi vet at per i dag har vi ingen kurativ behandling, men forskning viser at det finnes behandling som kan hjelpe på symptomer, sier Brurberg i et intervju i Dagens Medisin. «Vi vet lite om hva som er årsaken til ME, men vi trenger ikke nødvendigvis å vite årsaken for å hjelpe pasientene. Vi vet for eksempel at kognitiv terapi og gradert treningsbehandling kan hjelpe mange.» 18 Forsker Kjetil Gundro Brurberg Redaksjonens kommentar Kronisk utmattelsessyndrom er en lidelse som fører til stor grad av plager for den som er rammet. At det pr. i dag ikke finnes en kur for lidelsen, vil for mange være demotiverende. Både for pasient og for behandler. Men at det forskes på metoder som kan hjelpe disse pasientene og redusere deres symptomer, er flott. Det er derfor viktig at forskningen ikke baserer seg på forskjellige måter å stille diagnosen på. For da vil man aldri kunne vite med sikkerhet hvilken behandling som faktisk virker. Riktig inklusjon i forskningen er like viktig for denne pasientgruppen som for andre. En homogen inklusjon gir alltid bedre grunnlag for forskning, og det gjør det lettere å stole på resultatene man oppnår. Fysioterapeuter vil kunne ha en rolle både i forbindelse med kognitiv terapi og gradert trening. Områder som står sentralt i vårt fag og metoder som vi behersker. Kilder: Dagens Medisin Kunnskapssenteret F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014 Vil ha mer trening på sykehjemmene! Fysioterapeut og forsker Elisabeth Wiken Telenius ved Høgskolen i Oslo og Akershus har gjennomført en studie som viser at sykehjemsbeboerne ikke får nok bevegelse. demenspasientene med best muskelstyrke og balanse hadde bedre livskvalitet sammenlignet med de som hadde dårligere ytelse. Får ikke aktivitetstilbud Til nå er det forsket lite på sykehjemsbeboere med demensdiagnose. Av erfaring vet Telenius at beboere på sykehjem blir sittende mye stille. Hun synes dette er nedslående å observere. – Beboerne må få anledning til å bevege seg. Vi snakker mye om hvor viktig fysisk aktivitet er for barn, ungdom og voksne, men når man kommer på sykehjem så finnes det ikke lenger treningstilbud, sier Wiken Telenius. Hun synes det er synd at man ikke følger opp Helsedirektoratets anbefaling om å være i aktivitet minst 30 minutter hver dag. – Mange sykehjemsbeboere har et tilbud en halvtime i uken hvor de sitter i ring og kaster ballong, men det har ikke så mye med trening å gjøre. De eldre blir ikke sterkere i beina av denne øvelsen, poengterer Wiken Telenius. Hun legger til at stort sett alle er i stand til å trene seg opp slik at kroppen fungerer bedre, og presiserer at trening kan ha effekt på blant annet depresjon, søvnkvalitet, kondisjon, styrke og balanse. I tillegg kan det forebygge og forbedre symptomer fra tilstander som diabetes type 2, og hjerte- og karsykdommer. – Likevel frarøver vi sykehjemsbeboere muligheten til fysisk aktivitet, fremhever Wiken Telenius. – Livet er ikke slutt selv om man kommer på sykehjem. I dag finnes det veldig få treningsmuligheter for de som er på langtidsavdelinger. Kommunene burde få flere fysioterapeuter inn i eldreomsorgen, slik at beboere på sykehjem får daglig fysisk aktivitet, og aller helst individuelt tilpasset trening. – Mange av dem som har demens, er jo faktisk ganske friske til beins, men har blitt innlagt på grunn av svikt i hjernens høyere funksjoner. Vi vet at cirka 80 prosent av sykehjemsbeboerne har en demensdiagnose, påpeker hun. Wiken Telenius har undersøkt livskvaliteten hos 170 beboere med demens på 18 sykehjem, og hun har sett på sammenhengen mellom livskvalitet og fysisk funksjon. I studien kommer det frem at Referanse Telenius E, Engedal K, Bergland A (2013) Physical performance and quality of life of nursing-home residents with mild and moderate dementia Int. J. Environ. Res. Public Health 2013, 10, 6672-6686 /forskning.no Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 1919 Trondheim idrettsklinikk fra 0-100 på rekordtid Trondheim idrettsklinikk er en nyåpnet suksesshistorie, og det er ikke tilfeldig. Teft, riktige samarbeidspartnere, bevisst profil og gode fagfolk har skapt utgangspunktet for en aktiv idrettsklinikk som vil fortsette å blomstre i flere år fremover. Tekst Hilde Stette Trondheim idrettsklinikk er et produkt av godt kollegialt og faglig nettverk, og beviser nok en gang at det lønner seg å bygge på et samarbeid mellom kjente og etablerte fagfolk og organisasjoner. Gaute Alstad Sunde og Gunnvor Halmøy, som begge er fysioterapeuter i Byåsen håndball elite, er to av fire klinikkeiere i Trondheim idrettsklinikk. De to fikk en henvendelse fra Olympiatoppen Midt-Norge om de var interessert i å starte en ny klinikk som skulle fysisk tilknyttes Olympiatoppen i deres nye lokaler på Toppidrettssenteret i Granåsen utenfor Trondheim. Før de visste ordet av det, var et vellykket samarbeid med Sør-Trøndelag idrettskrets og Olympiatoppen Midt-Norge et faktum. 20 F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014 Senteret Senteret åpnet i september 2013, og det tette samarbeidet med Olympiatoppen og legene som ligger vegg i vegg på senteret, gir en trygghet som er alle landets fysioterapiklinikker forunt. Dette samarbeidet gav nemlig fulle avtalelister fra dag en. Det er i dag til sammen fem fysioterapeuter og en styrkekonsultent og utholdenhetskonsulent med master i bevegelsesvitenskap som jobber ved klinikken. I tillegg til fysioterapi, tilbyr klinikken VO2-max testing, idrettsspesifikk styrketesting og motorisk testing/screening av utøvere og pasienter, personlig trening og livsstilsendringskurs. Klinikken har fem store behandlingsrom, en stor treningssal med garderober, og nøkkelkortsystem som gjør at treningsfasilitetene kan benyttes både i og utenfor instituttets åpningstider. Men selv om senteret har bygget seg opp i rekordfart, er det ingen klinikkeiere som kan hvile på laurbærene. Det jobbes aktivt med profilering, og Alstad Sunde ønsker seg et nærmere samarbeid med flere legesentre, St. Olavs Hospital og Trondheim kommune, noe klinikken selvfølgelig jobber målbevisst mot. Viktig å skille seg ut Trondheim idrettsklinikk er naturlig nok opptatt av sin profil. De ønsker å fremstå som annerledes i jungelen av fysioterapiklinikken, og har basert på sin bakgrunn, valgt en aktiv tilnærming til alle sine pasienter. Det betyr ikke at de ikke tilbyr tradisjonell fysioterapi også, for det gjør de, men det er ikke det som er deres hovedfelt. – Folk skal vite hva de får når de kommer hit, og det er aktiv medisin som er vår greie, sier Alstad Sunde, som selv er fysioterapeut med spesialisering innen idrettsfysioterapi. Klinikken har mange planer for hvordan de vil jobbe i fremtiden, blant annet har de søkt etter prosjektmidler for å få i gang et treningstilbud for mennesker med funksjonsnedsettelser. Klinikken har også fått i stand avtaler med Byåsen håndball elite, TVK (sykkel), Team Trøndelag (langrenn), Norges Håndballforbund, Team Statkraft (skiskyting), Trønderhopp, i tillegg til å drive basis-trening for elite- og landslags utøvere på flere aldersnivå. Trondheim idrettsklinikk ønsker også å bidra til faglig utvikling, og dette vil de gjøre ved å arrangere kurs med både egne og innleide kursholdere, og ikke minst gjennomføre studier i samarbeid med NTNU Senter for toppidrettsforskning. Disse holder til sammen med Olympiatoppen i etasjen under, og gjør et samarbeid praktisk og godt tilrettelagt. kunne gi et godt tilbud til alle, og da er et tilskudd viktig. Driftstilskudd? Målet i det fjerne Trondheim idrettsklinikk er hovedsakelig privat driftet, men en av fysioterapeutene har et driftstilskudd på 30%. – Vi er litt ambivalente til driftstilskudd, sier Alstad Sunde. - På en måte trenger vi jo tryggheten, hjelp til drift og husleie, men på en annen side ønsker vi jo å forme klinikken vår selv, og ikke bli begrenset på noen måte. –Vi får se, sier han, men presiserer at målet er å Målet er at Trondheim idrettsklinikk skal bli en yrende klinikk med enda flere fysioterapeuter og fagfolk i et godt miljø med spesiell kompetanse innen idrett og aktivitetsmedisin. -Vi skal gå foran i arbeidet med folkehelse og utvikling av fysioterapifaget, samt være en viktig bidragsyter til framtidige store idrettsprestasjoner, sier Gaute Alstad Sunde. Fysioterapi i privat praksis ønsker selvfølgelig lykke til! Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 2121 En fremtid styrt av forsikringsbransjen? Etter flere år med økning i antall bedrifter som kjøper helseforsikring til sine ansatte, står vi ved et veiskille i det private helsemarkedet. Den blå regjeringen har fortsatt ikke gjennomført noen endringer i finansieringen av helsetjenesten slik de lovet før valget, og i mellomtiden blir fler og fler pasienter behandlet med forsikringsfinansiering. Hvor skal dette ende, og hvilke konsekvenser vil det få for vår bransje? Men ingen endringer er innført. Helseministeren har tilsynelatende blitt oppslukt av organisastoriske endringer i helseforetakene og store utfordringer ved de store sykehusene i Oslo-regionen. For ikke å snakke om reservasjonssaken som ikke ser ut til å ha noen ende. Fysioterapitjenesten ser igjen ut til å bli glemt, på tross av stadige purringer fra både PFF og NFF. Amerikanske tilstander er ikke bare noe vi frykter, men noe vi allerede har fått. Bedriftseierne har mistet tilliten til at det offentlige helsevesenet skal kunne sørge for rask og effektiv behandling av deres ansatte. Men er dette en gunstig utvikling for oss i privat praksis? Av Kjetil Nord-Varhaug – Styreleder PFF Amerikanske tilstander Under stortingsvalget ble det advart mot amerikanske tilstander om de rødgrønne fikk fortsette sin politikk som langt på vei tvang fram et behov for helseforsikring i norske bedrifter. Det er uenigheter om dette behovet er kunstig fremmet av industrien selv eller representerer et reelt behov. Men sannheten er uansett at mange opplever kø, og ingen liker å stå i kø. Vi fikk et regjeringsskifte, og den nye helseministeren Bent Høie varslet tidlig at han ønsket å følge opp valgløftene med å se på finansieringen av blant annet primærhelsetjenestene. 22 Forsikringsselskapene må tjene penger Etter å ha observert en eksplosiv vekst i antall forsikrede de siste årene, ser det ut som om leverandørene av slike forsikringer nå ser på kostnadsbildet. Det har vært vanskelig å prise tjenestene siden man ikke hadde erfaring og statistikk å støtte seg på ved utarbeidelse av vilkår og premier. Forsikringsselskapene har valgt forskjellige strategier for å øke sin lønnsomhet. Noen har valgt å outsource administrasjon av forsikringene til eksterne partnere for å spare penger. Andre har sett på egne vilkår og strammet betraktelig inn på hva som godkjennes og ikke. Dette var en prosess vi visste måtte komme. Gode og generøse vilkår lar seg ikke kombinere med lave premier. Sånn er det bare. Problemet er at bedriftene ikke nødvendigvis vet hva de betaler for når de kjøper forsikringene. På overflaten kan det se ut som dekningen er sånn noenlunde lik, men under overflaten viser det seg store forskjeller mellom selskapene. Forsikringselskapene blander seg inn i faglige prioriteringer At et forsikringsselskap bryr seg om en leverandør (fysioterapeut eller annet helsepersonell), bryter vilkårene for samarbeid eller behandler mer enn nødvendig, må vi forvente. Problemet er bare hvordan de skal kunne avgjøre om slik feilbehandling har funnet sted. Det finnes ingen nemnd for slike saker, og praksis blir slik at forsikringsselskapene selv danner seg subjektive meninger om de klinikkene og behandlerne de har i sitt nettverk. Vi ser nå også eksempler på hvor selskapenes egne interne fagpersoner legger seg opp i valg av behandling for en bestemt diagnose. Dette har blant annet ført til konflikter mellom behandlere og forsikringsselskapene. Men maktbalansen er vippet over på selskapene. De har som regel mange behandlere å velge mellom, spesielt i sentrale strøk. Det er mange som ønsker en bit av denne forsikringskaka. Resultatet er at F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014 behandlerne enten må tilpasse praksien til selskapet eller risikere å bli svartelistet og ekskludert fra det gode selskap. Uklarhet rundt eierskap En annen problemstilling dukker opp når forsikringsselskapene eller formidlere av forsikringspasienter selv sitter med eierskap i private behandlingsklinikker eller har tette bånd til disse. De kan da velge å ekskludere konkurrerende behandlere fra deres nettverk, slik at alle pasienter tvinges over i «egne» klinikker. Dette er organiseringer og avtaler som Konkurransetilsynet bør og vil se på i fremtiden. Åpenhet rundt eierforholdene er ikke kunnskap som formidles til bedriftene som kjøper bedriftene, og i enda mindre grad til pasientene/ansatte som skal benyttte forsikringen. De møter kun en saksbehandler som prøver å overbevise dem om å velge en annen behandler enn den de er henvist til. Uttalelser som «de andre driver alternativt» eller «useriøse behandlere» har blitt formidlet til pasienter som forsøkes overført til en klinikk som selskapet har avtale med. At et selskap ekskluderer enkelte behandlere/klinikker basert på egne subjektive vurderinger av deres faglige profil er ikke bare skremmende, men også ulovlig. Fordi det er kun helsetilsynet som kan frata helsepersonell retten til å praktisere yrket sitt. Å jobbe i privat praksis og å bli ekskludert av forsikringsselskapene uten rettssak og dom basert på faglige vurderinger er ulovlig, og en praksis vi må kjempe samlet imot. Økonomisk press Siden selskapene nå opplever en tilnærmet overetablering av private helsetjenester i sentrale strøk, står de på mange møter godt rustet til å velge samarbeidspartnere som aksepterer deres økonomiske avtaler. Som et ledd i outsourcing av tjenestene inngås det nå skriftlige avtaler med klinikker og behandlere for å ha ryddige forhold når det kommer til prising av tjenestene. Selv om vi ikke liker denne tendensen, så må vi nesten akseptere at selskapene ønsker å kontrollere sine kostnader. Vi har anledning til å takke nei til avtalen, men sier samtidig nei til at en rekke pasienter kan benytte sin forsikring hos oss. Det er ikke mange som tar denne sjansen. På mange måter har vi oss selv å takke. En utvikling med vekst i antall helseforsikringer har også hjulpet mange av våre kollegaer inn i privat praksis. Forsikringen har for mange dannet en øknomisk base som mye av driften er tuftet på. Hvis forsikringsselskapene nå går inn for å redusere antall klinikker i deres behandlingsnettverk, kan vi ende opp med en situasjon der vi må konkurrere på pris og ikke bare på kvalitet. Dette er realiteten i alle andre bransjer, men kanskje ikke en situasjon mange oss hadde forventet å komme opp i. Redningen kan være at noen av selskapene også forsøker å se på kvalitet når de velger samarbeidspartnere. Men det deles ikke ut norgesmesterskap i fysioterapi. Derfor kan det være vanskelig å skille gode fra dårlige behandlere. Det finnes ingen test eller analyse som avgjør dette. Faktorene er for mange. Forsik ringsselskapene vil naturligvis forsøke å måle oss på pris, effektivitet, antall behandlinger og tilbakefallsrate. Vi vet at det er mange andre momenter som må med i dette regnestykket, og må forsøke å overtale selskapene om å se helheten. Har du tilskudd? Ta fullt betalt fra forsikringsselskapet eller avvis pasienten Noen forsikringsselskaper foretrekker at deres pasienter velger en behandler med kommunal avtale om mulig. På den måten ender de bare opp med å betale pasientens egenandel. Men forsikringen skal sørge for at pasienten får rask behandling hos de uten avtale. Har du avtale med kommunen og kapasitet til å ta imot pasienter på forsikring, så sørg for at hele behandlingskostnaden faktureres forsikringsselskapet. Ellers blir det en svært vanskelig konkurransesituasjon for dine kollegaer i helprivat praksis. Organiseringen i Danmark I Danmark har en rekke fysioterapiklinikker på tvers av landet valgt å gå sammen i et nettverk som kalles FysioDanmark. Dette er ikke en fagorganisasjon, men en organisering som samler klinikker som driver etter liknende premisser og rammebetingelser. Denne gruppen kan samlet møte forsikringsselskapene med en helt annen tyngde enn en enkeltklinikk kan gjøre. På samme måte burde vi funnet en måte å gjøre dette på i Norge også, men mange klinikker er tverrfaglige og har «konkurrerende» faggrupper under samme tak. I tillegg har vi 3 fagforbund. Løsningen er ikke enkel. Løsningen? Løsningen er kanskje enklere enn man skulle tro. Om regjeringen etablerer en slags offentlig forsikringspott som sikrer rask behandling for de gruppene som normalt sett ville blitt håndtert av forsikringsselskapene, ville behovet for slike forsikringer falle bort. Det offentlige forholder seg nøytralt til behandlerne så lenge alle innehar nødvendig fastsatt faglig kompetanse. Veksten i antall med helseforsikring vil avtale og maktbalansen mellom behandler og selskap jevnes ut ved at også behandlerne har et reelt valg om man ønsker å tiby sine tjenester til de vilkårene som er satt av forsikringsselskapene. En slik offentlig organisert forsikring har PFF allerede fremmet overfor regjeringen. Vi har håp om at de med NHO i ryggen ønsker å se nærmere på dette i tiden fremover. For ellers ender regningen hos bedriftene. Og det er ikke en ønskesituasjon for en blå regjering. Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 2323 Bli spesialist i muskel og skjelett ultralyd Av Kjetil Nord-Varhaug - Leder for ultralydutdanningen i PFF Mål med utdanningen: Utdanne spesialister i muskel- og skjelett ultralyd i privat fysioterapipraksis. Sikre at ultralydpraktiserende behandlere innehar de rette kvalifikasjoner til å benytte ultralyd på en sikker og faglig forsvarlig måte. Historie Videreutdanning i ultralyd startet i mars 2009 i Aalborg i Danmark. 4 klasser tok sin utdanning i Danmark før utdanningen ble flyttet til Norge i samarbeid med PFF. 3. kull er nå under utdanning i Norge innen basic ultralydskanning. Over 100 behandlere har fullført grunnutdanningen disse årene som gir rett til videreutdanning på advanced nivå. Basic kursrekken • Modul 1: Kne, ankel og fot 18 timer undervisning • Modul 2: Skulder, albue og hånd 18 timer undervisning • Modul 3: Hofte/lysk, mage og rygg 18 timer undervisning Må ha godkjent 90 skanninger av normal anatomi under supervisjon for å få godkjent kursrekken. Hvert kurs inneholder 7 timer teori og 11 timer praktisk undervisning i ultralydskanning. Basic eksamen Etter godkjent basic kursrekke kan kandidaten melde seg opp til basic eksamen i muskel- og skjelett ultralyd. Kandidaten må kunne dokumentere minst 12 mnd. ultralydpraksis før eksamen kan gjennomføres. Praksisen kan gjennomføres parallellt med basicmodulene. Eksamen består av en pasientcase hvor man får 1 time til undersøkelse og rapportskriving. Kandidaten må så presentere sin rapport og undersøkelse til en intern og en ekstern sensor som bedømmer gjennomføringen til bestått eller ikke-bestått. Samlet eksamenstid er da 2 timer. Ved godkjent basic eksamen blir kandidaten markedsført med sin kompetanse på www.ultralydscanning.no og kan benytte tittelen «Sertifisert innen muskel- og skjelett ultralyd» Advanced kursrekken • Modul 4: Ankel/fot 14 timer undervisning • Modul 5: Kne 14 timer undervisning • Modul 6: Skulder 14 timer undervisning • Modul 7: Albue 14 timer undervisning • Modul 8: Håndledd/hånd 14 timer undervisning • Modul 9: Hofte 14 timer undervisning Må ha godkjent 3 pasientcaser pr. valgte modul for å få godkjent modulrekken. Hvert kurs inneholder 4 timer teori og 10 timer praktisk undervisning i ultralydskanning Advanced eksamen Advanced eksamen gjennomføres på samme måte som basic eksamen. Forskjellen er at man eksamineres på to forskjellige ledd, derav to pasientkasuistikker. Begge undersøkelsene må være bestått for å bli godkjent som spesialist i muskel- og skjelett ultralyd av intern og ekstern sensor. Man kan velge å gå opp til eksamen i overekstremitet, underekstremitet eller begge deler. Ved bestått eksamen blir man markedsført på www.ultralydscanning.no med sin kompetanse. Det vil fremgå på spesialistgodkjenningen hvilke kvalifikasjoner man er eksaminert i. Samlet eksamenstid er 4 timer. 24 F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014 Krav til grunnutdanning for godkjenning som spesialist: • Høgskoleutdanning i fysioterapi (3 år) • Turnustjeneste (1 år) • Offentlig godkjenning som fysioterapeut (autorisasjon) Spesialistutdanningen • Basic kurs (modul 1-3) i regi av PFF. • Godkjent 10 skriftlige caseinnleveringer • Bestått eksamen - basic • Advanced kurs (deltatt på minimum 4 moduler av 6 tilgjengelige) i regi av PFF • Godkjent 12 pasientcaser fra advanced modulene • Hospitert 3 x 8 timer ved godkjent praksissted for ultralyd. • Observert skopisk kirurgi på skulder, hofte, kne og ankel. • Gjennomført OMI kurs 1a til 3 b eller liknende utdanning i klinisk diagno stikk • Bestått eksamen - advanced • Gjennomføre kurs i forskningsmetode innen 5 år etter godkjenning som spesialist Spesialistsøknad Ved gjennomført punkt 1 til 9 kan kandidaten sende inn relevant dokumentasjon til spesialistrådet for godkjenning. Når all dokumentasjon foreligger, vil kandidaten bli utevnt til Spesialist i Muskel- og Skjelett Ultralyd. Tittelen er en forbundsegen spesialisttittel i Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund. Kun medlemmer i Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund kan søke om spesialistgodkjenning. Vedlikehold av spesialisttittelen Gjennomføre minst 8 timer dokumentert faglig oppdatering hvert år i hele spesialistperioden. Dokumentasjon må sendes årlig til spesialistrådet for godkjenning. Følgende muligheter finnes: • Hospitere på godkjent praksisplass • Delta på ultralydkongress • Delta på temakurs ultralyd • Delta på advanced kurs Ackermann College Etabl 1974 40-års erfarenhet av utbildning Dr. W.P.A. Strukturell Osteopati och mjuk Kiropraktik! Sturegatan 50, 114 36 Stockholm - Tel: +46-8-662 04 02 - Fax: +46-8-661 20 05 www.ackermann-institutet.se - [email protected] Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 2525 Manual therapy courses that will produce immediate improvements in patient evaluations and outcomes Medi 3 AS in Ålesund is excited to announce a partnership with the North American Institute of Orthopedic Manual Therapy (NAIOMT). Clinicians wishing to obtain manual therapy certification outside of the academic degree process should plan to attend. In addition, if an academic degree is desired at a later date, these courses are part of the Doctor of Science of physical Therapy (DScPT) degree offered by Andrews University in Michigan, USA. North American Institute of Orthopedic Manual Therapy NAIOMT was founded in the early 90’s by a group of British trained physiotherapists who immigrated to Canada and were instrumental in setting up the Canadian manual therapy system. NAIOMT’s curriculum is heavily influenced by the work of James Cyriax, MD, Olaf Evenjeth and Freddy Kaltenborn. The NAIOMT system provides a series of courses and instruction with a strong emphasis on biomechanics, mobilization/manipulation and the interaction of the extremity with the spine (the quadrant system). Through the NAIOMT teaching system therapists become advanced critical thinkers and master clinicians. The chart below gives an overview of the core course curriculum and optional exams. In addition to the core courses there are many specialty courses one can take. See www. naiomt.com «Although the NAIOMT curriculum is heavily influenced by Norwegian manual therapy, it also brings in the concepts of Maitland, McKenzie, and Mulligan to name a few» Level 1 - Understanding the foundational principles The Level I classes focus on understanding the foundational principles of the selective tissue tension examination, 26 F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014 establishment of essential illness scripts to train the clinician in pattern recognition for precise differential diagnosis, recognition of red flags and differentiating systemic pathology from musculoskeletal pathology and the foundational principles guiding precise manual therapy treatment and therapeutic exercise prescription for conditions affecting the lumbar and cervical spine. Level II - Specific biomechanical examination The Level II curriculum progresses from the principles learned in Level I to the specific biomechanical examination of each area of the body (spine and peripheral joints). The student is taught how to identify joint hypo-mobility, hypermobility and instability which is critical for locating biomechanical impairments contributing to the pain complaint. Pattern recognition is expanded to include common pathologies encountered at each joint that are amenable for physiotherapy care. Muscle performance critical for normal function in the respective area is presented along with evaluation strategies. Mobilizations and manipulations appropriate for manual therapy interventions for each area are presented. Recommendations for therapeutic exercise, taught from a motor control and medical exercise therapy perspective are also presented. Level III – Kinetic chain interdependence The emphasis of the Level III curriculum lies in kinetic chain along with exploring the ramifications of peripheral and central sensitization, which is present in almost all patients with more chronic pain complaints. In the lower extremity, Serge Gracovetsky’s «spinal engine» theory is explored from the lumbar spine and pelvis all the way down to the foot. Impairments in any part of the lower extremity kinetic chain can disturb the precise biomechanics needed for human locomotion and the student will learn to analyze the entire chain and its function. In the upper extremity, relationships between the cervical spine, thoracic spine and shoulder girdle are explored along with remote impairments disturbing upper extremity function. The temporal mandibular joint and the role of dental occlusion, tongue position and cervical spine influence are covered. The Level III curriculum also progresses the students manual therapy skills to more advanced mobilization and manipulations especially with regards to the spine. regards to understanding how specific joint dysfunction in the spine can affect the biomechanics of other areas of the musculoskeletal system. The student’s evaluation and palpatory skills should be advanced so as to quickly identify hypo-mobile joints anywhere in the spine. Advanced locking techniques and safe manipulations of the upper cervical spine are highlighted in this course. Important evidence from the literature is also interwoven at each level allowing the clinician to gain a better understanding of how to incorporate research findings into their clinical practice. For physiotherapist treating orthopedic patients, the NAIOMT curriculum will produce immediate improvements in patient evaluations and outcomes. The NAIOMT courses are offered in USA, Estonia and now Norway. For more information please visit www. naiomt.com On May 8-12, Medi3 AS in Ålesund will offer the level I and level II cervical courses together. For more information or to sign up for the course contact Warren Schmidt: [email protected] Level IV – Advanced locking techniques and manipulation of the spine The Level IV class is a focused, specific manipulation class for the spine. By the time a student attends the Level IV class it is expected that their clinical reasoning skills are at an advanced level with Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 2727 McKenzie – Mekanisk Diagnostikk & Terapi (MDT) McKenzie-metoden er videreutdannelse i mekanisk diagnostikk og manuell behandling for fysioterapeuter. Metoden er en helhetlig tilnærming til ryggradsproblematikk, basert på prinsipper og forutsetninger som er særdeles effektive når de forstås og følges. Det som faktisk er mest bemerkelsesverdig ved McKenzie-metoden er den evalueringsprosessen som fører frem til valg av de rette behandlingstiltak. Kursoversikt 2014 Part A – 1.-4- mai. Trondheim Part C – 29. mai – 1. juni. Porsgrunn Part B – 23.-26. oktober. Porsgrunn For mer info, se www.mckenzie.no eller kontakt kursansvarlig Dorthe Bro Strauss på [email protected]. A-kurs settes opp andre steder i landet på oppfordring, hvis min. 20 deltagere. McKenzie – Mekanisk Diagnostikk & Terapi (MDT) Part A Trondheim 1.-4. mai 2014 McKenzie-metoden er videreutdannelse i mekanisk diagnostikk og manuell behandling for fysioterapeuter. Metoden er en helhetlig tilnærming til ryggradsproblematikk, basert på prinsipper og forutsetninger som er særdeles effektive når de forstås og følges. Det som faktisk er mest bemerkelsesverdig ved McKenzie-metoden er den evalueringsprosessen som fører frem til valg av de rette behandlingstiltak. Part A er det første kurset i rekken i MDT og fokuserer på undersøkelse og behandling av Lumbal columna. Dette kan du bruke i praksis umiddelbart etter første kurs! 28 Når: 1. – 4. mai 2014. Hvor: BAZ Bergs Aktivitets Zenter, Haakon VII’s gt 17 A. Pris: Medlem pff: 4990,- Andre: 5490,(Kurset er åpent for siste års studenter/turnus, ta kontakt for pris!) For mer info, se www.mckenzie.no eller kontakt kurs ansvarlig Dorthe Bro Strauss på [email protected]. For påmelding, send mail til kursansvarlig Dorthe senest 1. april 2014. F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014 Kursoversikt 2014 PFF arrangerer følgende kurs i 2014. For påmelding og informasjon kontakt – pff@fysioterapi TEMADATOSTED Kongress 2014 14.-16. marsSundvolden Hotel Fascial Fitness - Introduksjonskurs 25.-25. april Lillestrøm Fysioterapi i Bedrift 23.-24. mai Lillestrøm Kognitiv Terapi: Med fokus rettet mot kroniske smertelidelser 29. og 30 august 2014 Lillestrøm Mobilisation of the nervous system (Neuro Orthopedic Institute) 27. og 28 september Undersøkelse og behandling av svimmelhetOktober 2014 OBS! Påmelding til McKenzie-kursene sendes Dorthe Boo Strauss: [email protected] Gjennomført forskningskurs er et krav i forhold til PFF’s spesialitet i Klinisk ortopedisk fysioterapi. Ergonomikurs/arbeidsplassvurdering er en fin nisje for de som jobber uten kommunal avtale. Meld din interesse selv om enkelte kurs ikke har fastsatt dato ennå! OVERSIKT OVER OMI-KURS: se ominorden.com Kontaktperson for kurs i Oslo/ Østlandet: Tom Røsand mob: +47-93048330. Kontaktperson for kurs andre steder: Are Ingemann tlf.jobb: +47-73572335 / +47-90969336. Ultralyd kurskalender 2014: TEMADATOSTED Advanced Modul 6 – KneSøndag 16.03.2014 Hemsedal Mandag 17.03.2014 Advanced Modul 9 – HofteTirsdag 18.03.2014 Hemsedal Onsdag 19.03.2014 Basic Modul 1 – Kne, ankel og fot Fredag 09.05.2014 kl. 09.00 – 20.00 Oslo Lørdag 10.05.2014 kl. 09.00 – 17.00 Advanced Modul 4 – Ankel/fot Fredag 13.06.2014 Oslo Lørdag 14.06.2014 Basic Modul 2 – Skulder, albue og hånd Fredag 05.09.2014 kl. 09.00 – 20.00 Oslo Lørdag 06.09.2014 kl. 09.00 – 17.00 Basic Modul 3 – Hofte, lysk, rygg og mage Fredag 14.11.2014 kl. 09.00 – 20.00 Oslo Lørdag 15.11.2014 kl. 09.00 – 17.00 Advanced Modul 8 – Håndledd/hånd Torsdag 04.12.2014Aalborg – Danmark Fredag 05.12.2014 Se kurskalender på www.fysioterapi.org Kurskalender Mekanisk Diagnostikk & Terapi (MDT) – McKenzie 2014: TEMADATOSTED A 1.-4. mai 2014Trondheim C 29. mai-1. juni 2014Porsgrunn B 23.-26. oktober 2014Porsgrunn D 22. januar 2015Porsgrunn McKenzie Credential eksamen 25. april 2015Porsgrunn/Oslo Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 2929 Fysioterapi i bedrift Ved: Thomas Selseth: Fysioterapeut og Spesialist i Arbeidshelse. Linda Linge: Privatpraktiserende fysioterapeut, med lang erfaring i BHT-arbeid. Kurset skal gi en innføring i helsefremmende og fore byggende arbeid i bedrifter. Deltakerne skal tilegne seg kunnskaper for å kunne foreta en arbeidsplassvurdering, og ergonomisk rådgivning i tråd med arbeidsmiljøloven og aktuelle forskrifter for fysioterapeuter. Kurset vil inneholde praktisk trening og casearbeid. Mål for kurset: •Tilegne seg grunnleggende kunnskaper om helsefremmende og forebyggende arbeid i arbeidslivet •Tilegne seg grunnleggende kunnskaper om arbeidsplassvurdering i en virksomhet, med fokus på fysioterapeutens rolle som konsulent således at kursdeltakeren kan gjennomføre en arbeidsplassvurdering. Dato: Fredag 23. og lørdag 24. mai 2014, 09.30-15.30 Sted: Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a, 2000 Lillestrøm (rett ved Lillestrøm stasjon) Målgruppe: Fysioterapeuter med interesse og/eller ønske om å arbeide med BHT/HMS – arbeid. Kursavgift: Medlemmer kr. 2200 Andre: kr. 3500 Påmelding: http://fysioterapi.org/kurs . Ved avbestilling etter 5. mai må hele kursavgiften betales. Velkommen! Facial Fitness – Introduksjonskurs Fascial Fitness er et verdensomspennende treningskonsept som gir deg siste nyeste viten om fascia og de nyeste treningsprinsippene for trening av fasciavevet i bevegelse. Temaet blir presentert slik at praktiske øvelseseksempler kobles til hvert treningsprinsipp. Dermed kan det tas i bruk i den praktiske hverdagen direkte etter kurset. Underviser: Fysioterapeut Hilde Gudding. Hun er Danmarks eneste certifiserte Fascial Fitness underviser og holder kurset for oss. Kurset er utformet av ledende forskere på området. Hilde Gudding presenterer også dette temaet på årets PFFkongress 14.-16. mars 2014. Se evt. mer om temaet på www.elasicstability.com Målgruppe: Fysioterapeuter og alle som jobber med trening og bevegelse. 30 Dato: Fredag 25. april 10.00- 16.30 og lørdag 26.april 2014, 09.00 – 15.30 Sted: Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a Lillestrøm (rett ved Lillestrøm stasjon. 10 min. fra Oslo og 10 min. fra Gardermoen) Kursavgift:PFF medlemmer kr. 2600.- Andre: 3500.Påmelding: http://fysioterapi.org/kurs . Påmeldingsfrist: 10 april 2014. Ved avbestilling etter 18. april må hele kursavgiften betales. Godkjent 14 timer for opprettholdelse av spesialitet i klinisk ortopedisk fysioterapi. Velkommen! F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 2 – 2014 Kontor og besøksadresse: Schwartzgt 2. 3043 Drammen Tlf: 32 89 37 19 Kontortid: Mand – torsd kl. 10.30–13.30. Fredag stengt. Neste utgivelse PFF på nettet: www.fysioterapi.org • E-mail: [email protected] SPESIALISTRÅD Atle Vervik Linda Linge KURSKOMITE Leder: Thomas Selseth Linda Linge Svein Erik Sandlien FAGPOLITISK RÅD Kjetil Nord-Varhaug Henning Jensen MARKEDSFØRING Tor Aage Berg Ferry Wagenvoort Web-redaktør: Hilde Stette ETISK RÅD Ivaretas av styret FORSIKRINGSSAMARBEID IF Tlf.: 02400 REDAKSJONSKOMITE Redaktør:Hilde Stette Medlem: Henning Jensen Annonser:Christin Foss Journalist: Ingvild Amble Eriksen Journalist:Hilde Stette Journalist: Kjetil Nord-Varhaug Journalist: Audun Lorentsen RETTHJELP Trude Andersen Kristian Moum Neste utgivelse: april 2014 Sentralstyret: Leder: Kjetil Nord-Varhaug Nestleder: Linda Linge Styremedlem: Trude Andersen Styremedlem:Svein Erik Sandlien Styremedlem: Tomas Selseth Styremedlem: Tor Aage Berg Styremedlem: Ferry Wagenvoort [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Varamedlemmer:David Aronsen Trond Dalaker [email protected] [email protected] Valgkomité: Marius Solstrand [email protected] Tomm Alexander Østlie [email protected] Fondsstyre: Trude Andersen Kristian Moum [email protected] [email protected] Sekretariatet LEDER: SEKRETÆR: GEN.SEKRETÆR: STUDENTKONTAKT: Christin Foss 32893719 [email protected] Toril Strøm Bruvold32893719 [email protected] Henning Jensen 64958093 [email protected] Marius Solstrand 75120144 [email protected] Fysioterapi i Privat Praksis Fysioterapi i Privat Praksis» er et organ for Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund. Ansvarlig utgiver: Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund. Redaktør: Hilde Stette, [email protected], tlf: 470 29 850 Redaksjon: Christin Foss, Ingvild Amble Eriksen, Hilde Stette, Henning Jensen, Kjetil Nord-Varhaug og Audun Lorentsen. Utgivelse: Distribueres totalt åtte ganger pr. år. Fire ganger årlig i 6000 eks., i tillegg til 4 ganger i 2200 eks. Abonnement: kr 850.-/pr. år. Signert stoff står for forfatterens egen regning og er ikke nødvendigvis i overensstemmelse med PFFs syn. Stoff til bladet må være maskinskrevet. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og redigere innlegg. Usignerte artikler og reportasjer er skrevet av redaksjonen. Grafisk utforming/design: Pluss Design, Lene Hannevig, tlf. 99 64 88 82 og oppbevaringsrør Henvendelser til bladet rettes til PFFs sekretariat, tlf: 32 89 37 19. eller pr. e-post. Annonsesalg: Christin Foss, tlf: 922 42 756, e-post: [email protected] Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF) organiserer fysioterapeuter i privat praksis og er en frittstående interesseorganisasjon uten partipolitisk tilknytning. Trykk: Zoom Grafisk AS, tlf. 32 26 64 50 Postboks 128, 1309 Rud Telefon 67 17 74 40 • Fax 67 17 74 74 [email protected] www.digruppen.no Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 2 – 2014 3131 B-BLAD Returadresse: PFF, Schwartzgt. 2, 3043 DRAMMEN PFF – et forbund i vekst og bevegelse PFFs fagpolitiske målsettinger – overføre driftstilskuddsmidlene til refusjon – jobbe for at behandlingsmetoder utvikles og dokumenteres – sikre at midler fra Rikstrygdeverket brukes til forskning, etter- og videreutdanning i privat sektor (se www.fysioterapi.org) – ha et relevant kurstilbud til privatpraktiserende fysioterapeuter – drive markedsføring av fysioterapi – forenkle takstsystemet – øke rettssikkerhet for utøvere i forhold til direkte oppgjør – støtte medlemmer i konflikt med myndighetene – jobbe for at privatpraktiserende har råderett over egne saker – informere om aktuelle fagpolitiske nyheter