Nr. 1 2012 - Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund
Nr 1/2012 – Årgang 21 i Privat Praksis www.facebook.com/fysioterapi www.twitter.com/fysioterapi Neurac Kursplan Vinter / Vår 2012 MEDICAL Neurac - kurs for behandlere Hva er nytt? • • • • Nye testprotokoller. Mer bruk av kroppsvektbærende øvelser enn tidligere. Mer bruk av dosering for større og bedre progresjonsstige. Flere kliniske erfaringer og det siste innen forskning og dokumentasjon. Kurs: Sted: Dato: Neurac 1 Neurac 1 Neurac 1 Neurac 1 Oslo Oslo Oslo Oslo 13.-15. januar 1.-3. februar 19.-21. mars 2.-4. mai Neurac 2 Rygg/bekken Neurac 2 Rygg/bekken Neurac 2 Rygg/bekken Oslo Oslo Oslo 25. januar 14. mars 9. mai Neurac 2 Overekstremitet Neurac 2 Overekstremitet Oslo Oslo 16. februar 19. april Neurac 2 Underekstremitet Oslo Neurac 2 Underekstremitet Oslo 31. januar 24. mai Neurac 2 Nakke Neurac 2 Nakke Oslo Oslo 17. februar 10. mai Priser: Neurac 1 Neurac 2 Neurac 2 Stimula Neurac 2 Stimula Oslo Oslo 8. februar 20. april Påmelding: Epost: Telefon: 5.700,1.900,[email protected] 37 05 97 70 NEURAC - for behandlere, les mer på www.redcord.no Innhold 20 prosent sysselsatt i helsesektoren............................................4 Alternativ til håndkirurgi ved Dupuytrens kontraktur................5 Differensialdiagnostikk i desember.................................................6 Steroidinjeksjon uten virkning ved isjias.....................................................7 Gjennombrudd i MS-forskningen....8 Ja eller nei til driftstilskudd................9 Kronikk om helseøkonomien ..........10 Meniskskader hos unge, idrettsaktive pasienter........................11 Ultralydutdanning på universitetsnivå.................................... 12 Lavere kostnader og færre besøk med direkte adgang til fysioterapeut.................................... 13 Oslo kommune – Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester.......... 14 PFF-kongressen 2012......................... 16 Presentasjon foredragsholdere 2012...................... 19 Ryggpasienter – råd om å være aktive eller trenger de mer?............ 20 Møter med de politiske partiene....21 Leder Godt nytt år! I denne utgaven av Fysioterapi i privat praksis vil vi invitere deg som er fysioterapeut til PFF-kongressen 2012. Et faglig og sosialt møtested for deg som er privat fysioterapeut. Under årets kongress vil du få servert gode foredrag fra dyktige forelesere, god mat og drikke, være med på trening, møte utstillere som presenterer fysikalsk utstyr, delta i viktige diskusjoner, og være med på årsmøtet i PFF. Vi er alltid på leting etter engasjerte Redaktør Hilde Stette kollegaer som har ønske om å hjelpe til i arbeidet med å få til en bedre hverdag for private fysioterapeuter. Er du en av dem, vil vi gjerne treffe deg på kongressen, men du er selvfølgelig like velkommen om du ikke velger å engasjere deg i styrets arbeid. Vi vil i denne utgaven av fagbladet vårt fortsette med å oppdatere våre lesere om hva som er nytt i fag og forbund, og hva som er PFF`s strategi videre. Blant annet har styret en kjempeviktig jobb å gjøre i å påvirke de politiske partiene frem mot stortingsvalget i 2013. Arbeidet er allerede startet, og vil prege dette året. Målet er å få til et velfungerende system når det gjelder fysioterapitilbudet i Norge. Med over 500 fysioterapeuter som jobber uten driftstilskudd i dag, har PFF en viktig jobb å gjøre med å sørge for at kundemassene kan fordeles jevnere, og at konkurranse og kvalitetskrav skal holde fysioterapeuter på tå-hev, slik som i næringslivet forøvrig. Slik kan det bli høyere nivå på våre tjenester, og ventelistene vil som en naturlig konsekvens bli mindre. PFF-leder Kjetil Nord-Varhaug tror ikke på dramatiske endringer, men viser i dette bladets leder at PFF har mange konstruktive og realistiske forslag til hvordan fysioterapitjenesten kan fungere bedre i fremtiden. Vi i PFF håper at dette blir ditt år! Dere gjør en utrolig viktig jobb! Ha et fantastisk 2012! Et bein å gnage på ............................. 22 Invitasjon til videreutdanning i diagnostisk ultralyd.......................... 25 Redaktør Hilde Stette Sportsdrikker under aerob trening... 26 Muskel-skjelettplager og kosthold Hvilke råd kan vi gi våre pasienter?... 27 Forskningskurs....................................... 28 Kursoversikt............................................ 29 Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2012 33 20 prosent sysselsatt i helsesektoren Norge leder OECD-listen når det kommer til antall mennesker sysselsatt i helsesektoren. Helse minister Anne-Grete Strøm-Erichsen uttaler at en videre økning ikke vil være bærekraftig på sikt. Av Kjetil Nord-Varhaug – Styreleder PFF Anne-Grete Strøm-Erichsen skylder blant annet på eldrebølgen og at man de siste årene har hatt et fokus på økt antall sysselsatte for å ta unna køene. Videre mener ministeren at vi må få gjennomført samhandlingsreformen samt effektivisere sykehusene for å unngå en videre negativ utvikling. – Vi kommer ikke til å klare å ha så spesialiserte tjenester alle steder vi har det i dag. Det er derfor vi gjør endringer. Vi trenger både en funksjonsfordeling mellom de mindre sykehusene og omstilling og samling om fagmiljøene ved OUS, og gjennom samhandlingsreformen må vi sørge for at folk får rett behandling til rett tid på rett sted. Primærhelsetjenesten må ta en større del av oppgavene. Kommentar fra redaksjonen: Helseministeren uttaler at primærhelsetjenesten må ta en større del av oppgavene. Da må det ikke bare bli med ord, men også med handling. Vi må få en endret finansiering av denne tjenesten slik at den blir mer effektiv og kan behandle flere pasienter. Vi må også få bedre rutiner for oppfølging av pasienter slik at vi unngår at disse ender opp i spesialisthelsetjenesten. At 20 % i dag er sysselsatt i helsesektoren kan nok tilskrives momentene nevnt av Strøm-Erichsen i intervjuet med Dagens Næringsliv, men vi løser ikke denne problemstillingen ved kun å fordele oppgavene på annen måte. Det må også ligge økonomiske insentiver i bunn slik at primærhelsetjenesten kan fungere optimalt. Det er heller ikke heldig at vi bruker flaskehalsprinsippet 4 Anne-Grete Strøm-Erichsen. (Fotograf: Torgeir Haugaard, Forsvarets mediesenter) som reguleringsmekanisme for hvor mye penger vi skal bruke på denne tjenesten. I USA bruker de allmennlegene som «gate keepers», og studier (*2) har vist at disse fungerer mot sin hensikt ved at totalkostnadene øker når man nekter pasienter blant annet fysioterapi. Det fører kun til forverring av pasientens plager, og en rekke internasjonale studier viser at tidlig behandling betyr mindre kostnader totalt for samfunnet. Vi må gå bort ifra en tanke at en krone brukt er en krone tapt. En engelsk studie fra 2009 (*1) viser at man kan spare hele 3 kroner ved å bruke 1 krone på dette området. Når skal norske myndigheter se til utlandet og bruke store internasjonale studier i arbeidet med å omorganisere det norske helsevesenet slik at pengene brukes riktig? 1. Bevan S, Quadrello T, McGee R. Fit for Work? Musculoskeletal disorder and the European workforce. London: The Work Foundation; 2009 2. Pendergast J, Kliethermes SA, Freburger JK, Duffy PA. A comparison of health care use for physician-referred and self-referred episodes of outpatient physical therapy. Health Services Research. Published ahead of print September 23, 2011 F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2012 Alternativ til håndkirurgi ved Dupuytrens kontraktur Alternativ til kirurgi Dupuytrens kontraktur kan behandles ved en kombinasjon av kirurgi og fysioterapi. Nå viser det seg at en metode hvor injeksjoner med kollagenase kan være et godt alternativ til kirurgi. Hurst med flere gjorde i 2009 en studie der de tok for seg over 300 pasienter med Dupuytrens kontraktur. Denne gruppen har tidligere kun hatt kirurgi som behandlingsalternativ. Metoden Metoden går ut på at man setter en injeksjon med kollagenasen Clostridium histolyticum. Pasienten kommer så tilbake til sykehuset dagen etterpå for en manipulasjon av leddet. Resultatene fra studien viste bedring hos 64 % av de som ble behandlet med aktivt medikament, mens kun 7 % av de i placebogruppen opplevde bedring. Kun en pasient opplevde en ruptur av senen. Operasjon Operasjon av denne lidelsen er ikke et enkelt inngrep. Seksjonsoverlege Magne Røkkum ved Seksjon for hånd- og mikrokirurgi, Ortopedisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet sa i et intervju med Tidsskriftet for Legeforeningen: – Vi bruker lupeforstørrelse og mikrokirurgisk teknikk for å frilegge nerve- og karstrengene. Likevel får omkring 5 % skader av nerver eller kar, i tillegg til problemer med infeksjoner, blødninger og residiv. Resultatene i denne studien er svært lovende, særlig med så få alvorlige bivirkninger. Med bare 30 dagers oppfølging sier resultatene dessverre ikke noe om risikoen for residiv. Resultater fra tidligere, mindre studier tyder på at problemet ikke er stort, i hvert fall ikke de første to årene. Men dette er også Fotograf: Frank C. Müller kort observasjonstid i denne sammenhengen. Vi trenger altså prospektive randomiserte studier med lengre oppfølging for sammenlikning av kollagenaseinjeksjoner med operativ behandling før vi kan si noe om hvilken plass injeksjonsbehandlingen vil få. Kollagenase kan imidlertid allerede nå være et aktuelt behandlingsalternativ for pasienter som løper stor risiko dersom de blir operert, sier Røkkum. Snart ingen venteliste: – Da jeg første gang hørte om det, var jeg litt skeptisk og tenkte at det kan umulig være så bra som de sier at det er. Men det viser seg faktisk å være vel så bra, og kanskje bedre enn operasjon, sier overlege Bjørn Tore Haga i et intervju med TV2 Nyhetskanalen. Han har til nå behandlet rundt 50 pasienter med den nye metoden. Alle gir svært gode tilbakemeldinger, forteller overlegen. – Mange av disse har dette i begge hender, og har gjerne vært operert flere ganger tidligere. De kan jo da uttale seg om forskjellen, og de er veldig glad for dette. Mens en operasjon tok mellom halvannen og to timer, er den nye behandlingen unnagjort på ti minutter fordelt på to dager. Overlege Haga gjennomførte i løpet av torsdag og fredag denne uken 15 behandlinger. Ventelisten for behandling er i dag på rundt 90 personer. – Med dette tempoet er det ikke mange dagene før ventelisten hos oss er borte, sier en svært fornøyd overlege. – I fremtiden tror jeg dette vil være hovedbehandlingen for denne diagnosen, avslutter Haga. Kilder: Tidsskriftet.no Tv2 Nyhetskanalen Litteratur: 1. Hurst LC, Badalamente MA, Hentz VR et al. Injectable collagenase clostridium histolyticum for Dupuytren’s contracture. N Engl J Med 2009; 361: 968–79. Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2012 55 Differensialdiagnostikk i desember Om ikke differensialdiagnostikk var vanskelig nok fra før, er det nok av miljø messige faktorer som kan spille inn og ytterligere komplisere prosessen. Her følger en historie som viser at alt ikke er som det kan se ut…! Av: Fysioterapeut og MT-Student UiB Msc Audun Smeby Lorentsen En god kollega kom for to år tilbake heseblesende inn på mitt kontor med spørsmål om en second opinion på en pasient han var overbevist om «hadde kreft eller noe annet svært alvorlig». Pasienten presenterte diffuse ryggsmerter med bankeømhet over processus spinosi L4-L5 og smerter ved nutasjon og counternutasjon av sacrum med diffust utstrålende smerter til setemusklene bilateralt. Ikke nok med det, men min kollega mente at det var inntrådt kraftige atrofier i begge legger og i tillegg hadde pasienten på spørsmål om røde flagg svart at «jo, han hadde hatt noen netter den siste tiden med nattsvette, oppkast, uregelmessig avføring, vondt i magen, feberfølelse og smerter i abdomen samt tendens til sure oppstøt og uttalt munntørrhet siste ukene». Vi skred til verket med en ubehagelig følelse av at her var noe riv ruskende galt. Undersøkelsen i sittende og ryggliggende stilling viste foruten positiv SLUMP-test, ASLR-test og hyporefleksi i overekstremitetene, nedsatt kraft i begge quadriceps og gastrocnemius. Vi 6 så på hverandre med en viss stoisk ro og fortsatte behersket undersøkelsen over i mageliggende stilling. Ved palpasjon av bekkenets leddbånd og setemuskulaturen ble vi konfrontert med ødemer i setemusklene, samt blå misfarging utover begge nates. Alarmerende! Etter å ha vurdert frem og tilbake med faguttrykk herfra til månen og tilbake igjen valgte jeg å ta noen sjekkpunkter fra anamnesen, siden dette klart var et tilfelle av at kart og kompass ikke stemte overens. – Har du spurt om traumer mot seteregionen? Min kollega nikket, og der var det ingenting å finne. Jeg måtte henvende meg til pasienten: – Kan du selv se noe mønster i magesmertene eller nattsvetten sammen med smertene fra sete- og lumbalregionen? Prøvde jeg meg forsiktig. Det lot vente lenge og vel før pasienten etter utallige «tja» og «hmmm» fikk snøballen til å rulle. «Jeg tåler ikke så godt lutefisk, men jeg er så veldig glad i det. Og siste ukene har det jo vært en del julebord. De gangene jeg har kastet opp grundig, har det vel vært samme kveldene jeg har spist lutefisk, når jeg tenker meg om». En del av mysteriet løst? – Men hva med nattsvette? Fortsatte jeg, – kan det ha noen sammenheng med julebordvirksomheten? Etter noen lange «tja» og «hmmm» igjen, forklarte pasienten seg: «når du sier det, så har jeg vel vært sånn at jeg ikke tåler kaffe så godt heller, og da blir jeg veldig varm og ligger og vrir meg utover natta. Og ofte får jeg litt sure oppstøt av det også ja. Og det er klart at det blir en del kaffe på julelunsjene våre frem til jul». På dette tidspunktet måtte jeg henvende meg til min kollega – litt triumferende – og han møtte meg med et blikk bestående av to relativt røde øyne. – Men det forklarer ikke blåmerkene på rumpeballene og bankeømheten i korsryggen! Mente han bastant. F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2012 Steroidinjeksjon uten virkning ved isjias Kaudal epidural injeksjon av steroider har ingen effekt ved isjias, ifølge en randomisert norsk multisenterstudie. Isjias er definert som ryggsmerter med utstråling til underekstremitetene, ledsaget av nevrologiske symptomer eller utfall som passer med påvirkning av en lumbal nerverot. Årsaken er ofte lumbalt skiveprolaps. Isjias går som regel over av seg selv, men hvis symptomene vedvarer i mer enn 12 uker, anbefales ofte kirurgisk behandling. Epidural injeksjon av steroider er en mindre invasiv, men mye brukt behandlingsmetode. Likevel er effekten lite dokumentert. Nå har norske forskere vurdert effekten av kaudal epidural steroidinjeksjon i en randomisert multisenterstudie. gitt to injeksjoner med to ukers mellomrom, og det primære utfallsmålet var bedring målt ved ODI-skår (Oswestry disability index). Pasientene som ble behandlet med placeboinjeksjoner, ble gradvis bedre – med estimert reduksjon av ODI-skår på 4,7, 11,4 og 14,4 etter henholdsvis seks, 12 og 52 uker. En behandlingsintensjonsanalyse viste ingen statistisk signifikante forskjeller mellom gruppene. Det samme gjaldt sekundære utfallsmål som ryggsmerter, utstrålende smerter og livskvalitet. Fortsatt ubesvarte spørsmål mot rotkanalen for den aktuelle nerveroten, sier Iversen. 116 pasienter med isjias ble randomisert til kaudal epidural steroidinjeksjon, kaudal epidural injeksjon av fysiologisk saltvann eller placeboinjeksjon, dvs. subkutan injeksjon av saltvann. Det ble – Designen – med én gruppe som fikk placeboinjeksjon, på engelsk gjerne omtalt som «sham», og én gruppe som fikk epidural injeksjon med fysiologisk saltvann – er en styrke ved denne studien, sier Trond Iversen ved Fysikalskog rehabiliteringsmedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge, som er førsteforfatter av artikkelen. – Det har vært fremsatt hypoteser om at injeksjon med fysiologisk saltvann av en viss mengde i epiduralrommet kan ha en behandlingseffekt i seg selv. Dette har gjort det vanskelig å tolke tidligere randomiserte studier. Vår studie viser tydelig at verken saltvanns injeksjon eller steroidinjeksjon gir bedre resultat enn placebo. Kaudale epidurale injeksjoner kan derfor ikke anbefales som behandling av isjias. Vi har imidlertid ikke studert effekten av epidural steroidinjeksjon rettet direkte På dette tidspunktet brøt pasienten selv inn, og som en sindig hedmarking måtte han tydeligvis ha dette inn med teskje: «Blåmerker på ræva? Å – det kunne jeg jo forklart. Skjønte ikke at det var det du spurte om, jeg. Jeg røk uklar med sjefen på siste julebordet, og da satt vi i et spiseri i andre etasje. Han fiket til meg fra andre siden av bordet så jeg datt av stolen og rett på rumpa i gulvet. Og der var det hardt gulv! Jeg reiste meg opp igjen i ren refleks og tok tak i skjorta og slipset hans og dro ham tvers over bordet og julemiddagene. Mens jeg hadde ham på min side av bordet, godt innbakt i ribbefett og medisterpølser, tok jeg spenntak i bordbeinet og vippet ham over hodet og inn i veggen bak meg. Men idet han fikk fotfeste på gulvet igjen, ga han meg en sklitakling rett i korsryggen med skulderen først, slik at vi begge havnet nedover trappa til første etasje, hvorpå jeg landet nederst med sjefen over meg. Vi havnet på legevakta begge to uten større skader, men med blåmerker da…». Men munntørrheten var uløst fortsatt. – Du snakket om munntørrhet til min kollega, skjønte jeg i sted. Hvor lenge har du hatt dette? «Vel», begynte pasienten, «da sjefen og jeg havnet på legevakta, skjedde det tilfeldigvis at vi kom over to flasker med desinfeksjonssprit. Og der og da var vi begge klar for en dram, gode venner som vi var blitt igjen i ambulansen til sykehuset. Så vi skålte i Antibac og etter dette har jeg vært tørr i munnen. Men du verden så hvite tenner jeg har fått!». Studien Forskning på isjias Artikkelen er skrevet av Trond Iversen, Tore K. Solberg, Bertil Romner, Tom Wilsgaard, Jos Twisk, Audny Anke, Øystein Nygaard, Toralf Hasvold og Tor Ingebrigtsen. Iversen og Anke arbeider ved Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Artikkelen skal inngå i Iversens doktoravhandling. Tor Ingebrigtsen er veileder. Pasientene ble rekruttert fra fem norske sentre. Kilde: Iversen T, Solberg TK, Romner B et al. Effect of caudal epidural steroid or saline injection in chronic lumbar radiculopathy: multicentre, blinded, randomised controlled trial. BMJ 2011; 343: d5278. /tidsskriftet.no Diagnosen var satt: Posttraumatisk Julebord-syndrom (PJS). Det etterlyses prevalens og insidens på denne relativt alvorlige og hurtig forbigående lidelsen, og statistikk mottas med takk! Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2012 77 Gjennombrudd i MS-forskningen Forskerne har endelig klart å finne årsaken til hvorfor noen utvikler sykdommen MS. Det har i mange år vært mistanke om at det er immunforsvaret og ikke nervesystemet som er årsaken til at mange utvikler denne sykdommen. En genstudie som blant annet norske forskere har bidratt til, har nå klart å bekrefte at det er nettopp immunforsvaret som svikter når man utvikler MS. Av Kjetil Nord-Varhaug Genene forklarer Forskningsarbeidet bekrefter sykdomsrisiko knyttet til 23 gener som tidligere Foto: Wikipedia. Multiple Sclerosis: T1-vektet MR av same hjernesnitt med månedlige intervaller. Lyse områder i hjernevevet viser aktive lesjoner knyttet til MSsykdommen kun var forbundet med sykdommen. I tillegg viser artikkelen til en identifisering av 29 nye genetiske varianter som kan være viktige for utviklingen av MS. Mange av genene som påvises i studien er av betydning for immunsystemet. Identifiseringen gir dermed ny kunnskap om immunologiske signalveier som bidrar til sykdomsutviklingen. Internasjonalt samarbeid Fakta om MS: – MS er en kronisk betennelsessykdom i det sentrale nervesystemet som kan forårsake forskjellige grader av uførhet. Noen får symptomer bare én gang, så går symptomene tilbake. Andre blir sterkt handikappede. – MS rammer hvert år mellom 250 og 350 personer i Norge. I dag lever mellom 7000 og 8000 mennesker i Norge med MS. Norge er et av de land i verden som har flest MS-rammede sett i forhold til folketallet – MS er en sykdom som medfører ødeleggelse av isolasjonslaget (myelinet) rundt nervetråder i hjernen og ryggmargen. Symptomene skyldes feilfunksjoner i de delene av hjernen eller ryggmargen som rammes. – Symptomer kan være nummenhet, synsforstyrrelse, nedsatt gangfunksjon, lammelser i armer og bein, balanseproblemer, svimmelhet, problemer med finmotorikken og kronisk tretthet. – MS er over dobbelt så vanlig hos kvinner som hos menn. – MS er den sykdommen som hyppigst fører til uførhet hos unge voksne i den vestlige verden. Kilde: MS forbundet. 8 Omlag 250 forskere har levert bidrag til denne multinasjonale studien. DNA fra 10 000 pasienter og 17 000 friske personer er blitt undersøkt totalt. Studien har pågått i over tre år, men det internasjonale samarbeidet ble påbegynt allerede i 2000. Universitetene i Cambridge og Oxford i Storbritannia har ledet arbeidet, som er finansiert av det globale veldedighetsfondet Wellcome Trust. Referanse: Sawcer, Hellenthal, Pirinen, Spencer, Donnelly & Compston Genetic risk and a primary role for cell-mediated immune mechanisms in multiple sclerosis, Nature, Volume: 476, Pages: 214–219, published: 11 August 2011, doi: 10.1038/nature10251. F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2012 Ja eller nei til driftstilskudd Det har aldri vært mer aktuelt å ta et oppgjør med driftstilskuddsordningen (DT). Ikke nødvendigvis med ordningen i seg selv, men om man som fysioterapeut med DT skal fortsette å jobbe for trygdens regning. Av Kjetil Nord-Varhaug – Styreleder PFF Sier fra seg driftstilskuddet Vi ser i dag eksempler på at fysioterapeuter med DT sier fra seg avtalen og velger å jobbe helprivat. Dette må vi ta som et signal på at utviklingen når det kommer til vilkår for de med driftstilskudd, ikke har gått i riktig retning de siste årene. Norges Fysioterapi Forbund sitter med forhandlingsretten for de med driftstilskudd, og man har nå gått igjennom 2 av de planlagte 4 stegene i omleggingen til mer DT og mindre refusjon. Foreløpig er videre omlegging satt på vent. I første omgang har dette ført til at de med små hjemler enten har sagt fra seg disse grunnet umulige forhold, eller gått over til en delt praksis med noe refusjonsbasert og resten helprivat. At vi nå ser at fysioterapeuter med tilnærmet fulle tilskudd også sier ifra seg avtalen, er et alvorlig signal om at vilkårene man nå jobber under, ikke er tilfredsstillende. Negativ økonomisk utvikling Den økonomiske utviklingen oppleves ikke som positiv, og man kan på mange måter si at de med kommunal avtale jobber som timelønnede kommunalarbeidere. Overgangen til en profil knyttet til tidstakster er ytterligere stimuli til redusert aktivitet. Det er enda for tidlig å si noe om hvordan dette vil slå ut i praksis, og PFF har gitt positive signaler til deler av endringen som har kommet. Faren er som sagt at omleggingen kan føre til redusert produktivitet. Hovedargumentet med å velge driftsstilskuddfinansiering av fysioterapitilbudet i kommunene har jo vært at produksjonen er høyere. Dette ser vi også i andre områder av kommunenes tjenestetilbud, hvor kommunen innser at private aktører kan levere bedre tjenester til lavere pris enn de selv klarer. Legger føringer for behandlings muligheter føringer på behandlingsmulighetene, og myndighetene har vært ganske tydelige på hvilke metoder man kan benytte, og hvilke metoder de ikke er villige til å betale for. Noen vil kanskje føle at disse føringene er skadelige for sin faglige utvikling og man føler et etisk dilemma ved at man ikke får benyttet metoder man mener pasienten har nytte av. Samhandlingsreformen stiller krav til kommunene, og den sier også noe om kvaliteten på tilbudet. «Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes, skal være forsvarlige», heter det i samhandlingsreformen. Videre står det «at enhver som yter helse- og omsorgstjenester, skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet». Man kan kanskje si at det er et paradoks at man som utøver er pålagt å jobbe for kvalitetsforbedring når loven i neste rekke umuliggjør dette ved å legge bånd på terapeutens metodebruk. Det er i det minste et signal om at det offentlige ikke er villige til å betale for behandling av alle lidelser som privatpraktiserende fysioterapeuter historisk sett har behandlet. Signaler fra departementet Signaler fra departementet er at det også vil komme føringer på hvilke pasienter som skal prioriteres, og hvilke lidelser som man ikke ønsker å ha et tilbud til. Dette er i tråd med helsedirektør BjørnInge Larsen sine uttalelser i media om at vi som samfunn ikke kan tilby alle behandlinger som finnes på markedet. Det må gjøres en knallhard økonomisk prioritering. En typisk gruppe som ofte ikke representerer en økonomisk belastning for samfunnet, er de med idrettsskader. Så lenge skaden ikke er til hinder for arbeidsevnen og ikke gir en kraftig reduksjon i livskvalitet, kan man tenke seg at denne gruppen er de første som dyttes ut og må søke hjelp på egenhånd i det private. I krystallkulen ser vi… I krystallkulen kan vi se at stadig flere vil ta et oppgjør med ordningen og se på muligheten med å jobbe uten avtale. Vi har tidligere presentert tall som viser en dramatisk økning i antall forsikringspasienter, og tallene er stigende. Markedet for å kunne gjøre det bra i helprivat praksis er på vei opp, og PFF jobber systematisk med å bedre vilkårene for denne gruppen. Både for de som ikke får tilskudd og må jobbe uten, og for de som velger å si opp avtalen med kommunen og trygden. Samtidig jobber vi for å få større innflytelse i forhandlingene med staten slik at NFF ikke lenger alene sitter med denne oppgaven. SHOULDER REHABILITATION what’s new from a biomechanical and clinical point of view? Prof dr Ann Cools, PT, PhD Oslo 27.–28. april 2012 For info: www.smertebehandling.info eller [email protected] Tlf. 936 52 043. Driftsavtalen legger også en rekke Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2012 99 Vi må bruke pengene riktigere i fremtiden Kronikk om helseøkonomien Debatten rundt prioriteringer i helsevesenet kommer stadig opp i media. Vi har en sittende regjering som i hele sin regjeringsperiode har hatt som mål å unngå privatisering av helsetjenester, og forsøke å forbedre det offentlige helsetilbudet. Av Kjetil Nord-Varhaug – Leder Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund Men når man skal gjøre opp kontoene etter snart 7 år med rødgrønt flertall, er det mange som vil si at tilstanden til helse-Norge har gått fra ille til verre i denne perioden. Uforsvarlig lang tid for utredning og behandling av kreftpasienter har skapt mye debatt det siste året. Uverdig behandling av brystkreftopererte som ikke får tilbud om rekonstruksjon av sine bryst er bare et av mange eksempler. Året var 2005 Det hele startet med at Kristin Halvorsen i 2005 innførte fordelsbeskatning av helseforsikringer og operasjoner og behandling betalt av arbeidsgiveren. Regjeringen mente at et slikt skattefritak skapte større forskjeller i Norge. Siden den gang har eksemplene på det motsatte vist seg til stadighet. For det var ikke kun aksjemeglere og siviløkonomer som fikk helseforsikring av arbeidsgiveren. Det var også snekkere, lagerarbeidere og fabrikkansatte for å velge noen. Mennesker med normal inntekt. På tross av skatteskjerpingen har 10 antall forsikringspasienter økt dramatisk de siste årene. Og vi kan ikke tolke dette i annen retning at næringslivet opplever at regjeringen ikke har gjort det de lovet. Regjeringen har ikke sørget for kortere ventetid for pasienter som trenger operasjon, og de har ikke sørget for kortere ventetid for pasienter som trenger fysikalsk behandling hos fysioterapeut. At statlig eide bedrifter som DNB går ut og kjøper helseforsikring til sine ansatte oppleves spesielt. At styret i en bedrift hvor staten har en betydelig eierandel velger å forkaste det offentlige helsevesenet for så å kjøpe seg foran i køen for tusenvis av ansatte, er et alvorlig signal om at vi er på feil vei. Frykt for amerikanske tilstander Regjeringens frykt for amerikanske tilstander i det norske helsevesenet er nok en av hovedgrunnene til hvorfor man ønsker å dempe bruken av private helsetjenester. Men sannheten er at vi klarer ikke å løse de enorme oppgavene innen helsesektoren uten økt bruk av de private. I det private sitter det kompetanse og kapasitet som det offentlige kan og bør benytte seg av. Det er ledig kapasitet på private operasjonssaler, og det er ledig kapasitet i det private fysioterapimarkedet. Det hele faller tilbake på organiseringen av det offentlige/kommunale helsetilbudet. Skal vi se på hvordan finansieringen av fysioterapitjenesten er organisert, vil man raskt oppdage ulogiske og ufornuftige løsninger. Hvorfor er det slik at det er kommunene som er satt til å tilby et fullverdig helsetilbud, når det fortsatt er NAV som må betale regningen om dette ikke fungerer tilfredsstillende? Tenk som næringslivet Vi ser at det private næringslivet tenker annerledes. Når de ser at det offentlige helsevesenet ikke kan levere tilfredsstillende tilbud, kjøper de seg dette privat. Det er rett og slett dårlig økonomi å ha ansatte sykemeldt. En dag sykefravær koster en bedrift i snitt minst 2000 kr. Det er ikke mange dagene fravær som skal til før regningen løper løpsk. Om en operasjon koster 20 000 kr., er det ikke mange sykefraværsdager spart som skal til før det virker økonomisk fornuftig å kjøpe denne tjenesten. I det offentlige synes man tydeligvis det er i orden at ventetiden på en opera- F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2012 Meniskskader hos unge, idrettsaktive pasienter Lateral menisk ruptur hos en 16 år gammel gutt Den samme ruptur reparert med innside-ut suturer Den samme ruptur utvidet og suturert med fibrin propp. Av Kjetil Nord-Varhaug epidemiologien til meniskskader og skademekanismer. Viktige tilleggsskader blir også diskutert. Når man skal sette en diagnose, er relevant pasienthistorie, klinisk undersøkelse og passende bildediagnostikk nødvendig. Redaksjonens kommentar: Matthew R. Poulsen MD; Darren L. Johnson, MD Department of Orthopaedic Surgury, University of Kentucky, Lexington, KY Abstrakt: Meniskskader er vanlig blant unge fysisk aktive personer, spesielt de som er involvert i kontakt level 1 idretter som involverer hyppige rotasjoner, som for eksempel fotball og amerikansk fotball. Dette er en unik gruppe fordi de har et høyt fysisk aktivitetsnivå i ung alder, og det er viktig at det stilles en korrekt diagnose, og at passende behandling tilbys, fordi mediale og laterale menisk er essensielle for normal knefunksjon. I denne artikkelen tar vi for oss anatomien og funksjonen til menisken, sjon er flere måneder. Tar man utgangspunkt i at ventetiden er 3 måneder, noe som er et forsiktig estimat, så vil dette ekstra sykefraværet koste samfunnet ca. 180 000 kr. Når operasjonen i dette eksempelet har en kostnad på 20 000 kr., burde det være et lett regnestykke for alle å gjøre. Eksempelet kan også gjøres på fysioterapibehandling, hvor ventetiden også kan være flere måneder rundt omkring i landet. Det gir rett og slett ikke mening at det offentlige ikke forstår at det her er store penger å spare. Er det redselen for det private som overskygger den åpenbare fordelen med å kjøpe denne tjenesten? Ikke-operativ behandling er sjelden effektivt for å behandle meniskskader hos unge idrettsutøvere, derfor er operasjon av menisk rupturer ofte nødvendig. Vi diskuterer også partiell reseksjon (som kun burde benyttes når reparasjon ikke er mulig), og rehabiliteringsprotokoller etter at en reparasjon er utført. Alle disse faktorene i forbindelse med meniskskader er viktige for behandleren for å sette en diagnose og velge behandling av disse skadene som ofte er veldig komplekse. Redningen blir regjeringsskifte i 2013? Vi må sette vår lit til opposisjonen i denne saken. Vi må få til et system som sørger for å sammenkoble det offentlige og private helsetilbudet på en bedre måte. Vi må ikke være redde for at folk med penger velger å kjøpe seg foran i køen. For det er nettopp det de ikke gjør, de trer ut av køen og slipper andre til ved å betale selv i det private markedet. Videre er det viktig at det offentlige sørger for grunnstammen i det offentlige helsetilbudet, men en litt mer liberal holdning til offentlig kjøp av private tjenester kan være til stor fordel for samfunnet som helhet. Der hvor de offentlige tjenestene ikke strekker til, må det finnes ordninger som sørger for at Medial menisk reseksjon førte til 100 % økning i stresset på leddbrusken, mens lateral reseksjon førte til 200-300 % økning. Dette kan være med på å fremskynde slitasje av brusken og føre til tidlig artrose i leddet. Det er derfor essensielt at man forsøker alle fornuftige virkemidler for å beholde eller reparere den mediale og spesielt den laterale menisken. Kun for skader som er lokalisert i den mediale 1/3 som i hovedsak er avaskulær, kan man anbefale reseksjon som beste alternativ. Operativ behandling med suturering gir et mye lenger behandlings- og rehabiliteringsforløp sammenliknet med reseksjon, men hos unge aktive utøvere bør uansett dette være å anbefale, da en reseksjon skaper unødvendig økt risiko for slitasje i leddet da trykket på leddbrusken øker betraktelig. pasientene blir tatt hånd om uten uverdige og økonomisk kostbare ventelister. Garantiordninger som slår inn når det offentlige ikke klarer å overholde tidsfristene, kan være en vei å gå. I Danmark har man et liknende system og dette har resultert i at de i praksis ikke har ventetid på utredning av for eksempel kreftpasienter. I Norge ser vi at ventetiden for mange bli uutholdelig lang. Vi har utallige eksempler på at rødgrønne politikere selv velger private aktører når det er deres egen helse det er snakk om. Hvorfor skal ikke dette være tilgjengelig også for resten av det norske folk? Det er god butikk å holde folk i arbeid. Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2012 1111 Ultralydutdanning på universitetsnivå PFF har det siste året jobbet tett med dr. Hussain ved CUS (Centre for Ultrasound Studies) og AECC (The Anglo-European College of Chiropractic). Dr. Hussain er ansvarlig for Englands mest anerkjente videreutdanning i ultralyd, og CUS arrangerer blant annet videreutdanning på universitetsnivå i samarbeid med universitetet i Bournemouth. Undervisningsteamet i England Undervisningsteamet i England består blant annet av medisinske eksperter som radiologer og reumatologer med mange års erfaring på området. I tillegg hjelper en rekke kvalifiserte veiledere til slik at man alltid har en veileder ved sin side i forbindelse med den praktiske undervisningen. Godkjenning av norsk utdanning Av Kjetil Nord-Varhaug Master i muskel og skjelett ultralyd På utdanningsprogrammet til CUS står blant annet en master i muskel og skjelett ultralyd. Dette er studier som kan gjennomføres i moduler, og hvor mye av arbeidet kan gjøres fra for eksempel Norge. Skolen har følgende program tilgjengelig som deltidsstudier Som et ledd i vårt samarbeid har CUS godkjent den norske ultralydutdanningen til PFF med studiepoeng. Det vil i praksis si at alle som velger å ta modulene i Norge (modul 1-3) kan gå videre med et modul 4 kurs i Norge og få sin kunnskap godkjent slik at man trer rett inn i utdanningen i England. Da kan man velge et av de 3 programmene nevnt ovenfor i denne artikkelen. Dette sparer deg som student for mye reising, og man senker terskelen for videreutdanning betraktelig. Det vil også bli mulig å gjennomføre mye av praksisen i Norge hos forhåndsgodkjente veiledere. CASE godkjenning CASE godkjenning betyr at utdanningen er godkjent av Consortium for the Accreditation of Sonographic Education (CASE). Dette sikrer deg som student den beste utdanningen. Du vil oppnå ferdigheter som gjør deg skikket til å benytte ultralyd som diagnostisk verktøy på en trygg og effektiv måte. En anerkjennelse av kvalitet At vi har fått til et slikt samarbeid og godkjenning er en anerkjennelse for hvilken kvalitet den norske utdanningen har oppnådd. Vi jobber stadig med å forbedre utdanningen og bruker mye ressurser på videreutdanning av underviserne. I tillegg er kursene godt dekket med veiledere, slik at du som student/kursdeltaker får maksimalt ut av ditt kurs. Innholdet i kurset er da også kvalitetssikret opp mot både utdanningen ved CUS men også mot internasjonale retningslinjer (European Society of MusculoSkeletal Radiology). Modul 1 i januar 2012 Første modul i den norske delen av utdanningen startet 26.-27. januar. For dere som ikke rakk å melde dere på modul 1, er det ikke noe problem å tre inn i utdanningen ved ledige plasser i modul 2, og heller ta modul 1 igjen ved neste anledning. Modul 2 kurset er satt til 10.-11. mai 2012. Se www.ultralydscanning.no for mer informasjon om kursene og fullstendig kurskalender. • P gCert (60 M credits) (postgraduate certification) Studietid deltid ca. 1 år • PgDip (120 M credits) (postgraduate diploma) Studietid deltid ca. 2 år • MSc (180 M credits) (master of science) Studietid deltid ca. 3-4 år 12 F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2012 Lavere kostnader og færre besøk med direkte adgang til fysioterapeut En ny studie fra USA antyder at rollen til allmennpraktiserende leger som «portvakter» i mange tilfeller kan være unødvendig. I USA reguleres tilgangen til fysioterapitilbudet av GP (general practitioner) eller allmennpraktiserende leger som vi kaller dem i Norge. Av Kjetil Nord-Varhaug American Physical Therapy Association (APTA) uttaler at denne studien kan få signifikante ringvirkninger på det amerikanske helsesystemet. I studien ble 62.707 konsultasjoner hos fysioterapeut over en 5 års periode gjennomgått. Pasienter som oppsøkte fysioterapeuten direkte uten henvisning (27%) hadde færre besøk og lavere totalkostnader sammenliknet med de som ble henvist fra en lege. Studien er viktig da behandlinger hos fysioterapeut i dag står for en betydelig helsekostnad I USA. Siden mange av forsikringsselskapene som sørger for helsetjenester til det amerikanske folket krever en henvisning til behandling, kan studien vise seg å være svært spennende. Om det stemmer at totalkostnadene synker om man unngår legene som portvakter, kan dette føre til endringer i hvordan det amerikanske systemet er organisert. Når pasienter velger å gå direkte til en fysioterapeut, betyr ikke det slutten på samarbeidet deres med allmennlegen, og det skaper heller ikke noe problem for kontinuiteten i behandlingen. Dette uttaler Thomas DiAngelis, som er president i American Physical Therapy Association (APTA ) sin private seksjon. Vi tror at resultatetene fra denne studien vil støtte vårt arbeid mot lovgiverne og legegruppene for å få etablert en praksis hvor man unngår unødige reguleringer, og hvor man bedrer tilgangen samt bygger modeller for behandling som både pasienten og samfunnet er best tjent med. Selv om studien fokuserte på direkte tilgang, handler det ikke om tilbyder, men om pasienten. Dette betyr bedre muligheter til å tilby nødvendig behandling til de som trenger det, når de trenger det, sier DiAngelis. I dag tillater 46 stater at man kan oppsøke fysioterapeut uten henvisning, men det foreligger da restriksjoner på behandlingene. Pendergast J, Kliethermes SA, Freburger JK, Duffy PA. A comparison of health care use for physician-referred and self-referred episodes of outpatient physical therapy. Health Services Research. Published ahead of print September 23, 2011. DOI: 10.1111/j.14756773.2011.01324.x American Physical Therapy Association Redaksjonens kommentar: Denne studien er svært spennende med tanke på ordningen med henvisning fra lege som grunnlag for å kunne oppsøke fysioterapeut. I Norge har denne rettigheten blitt utvidet til også manuellterapeuter og kiropraktorer. Det vil da si at leger, MT og kiropraktorer alle skal fungere som portvakter når det kommer til slike henvisninger. Men om pasientene selv ønsker henvisning til fysioterapi og føler de trenger dette, er det svært sjelden at de blir nektet dette. Det at man derfor må oppsøke først lege eller manuellteraperapeut for å komme til fysioterapi virker derfor som en uhensiktsmessig og fordyrende prosess. Men vi tror ikke tiden er moden for å ta en debatt om behovet for henvisning i kraft av våre ønsker om å frigjøre mer midler til fysioterapi. Myndighetene vil kanskje føle at de da mister all kontroll over bruken, selv om denne studien har bevist at man faktisk sparer samfunnet penger ved å liberalisere tjenesten noe. Det vi uansett kan og bør lese ut av denne studien er at et viktig poeng er å komme raskt til behandling når man har behov for dette. Å regulere tilgangen via flaskehalsprinsippet er i seg selv fordyrende, ved at totalkostnaden øker. Ved å komme raskere til behandling vil pasientene trenge færre behandlinger, kortere sykefravær og færre vil utvikle kroniske sykdommer som gjør at de faller ut av arbeid eller trenger dyre behandlinger i spesialisthelsetjenesten. Avslutningsvis er det viktig å presisere at det å gi pasienten direkte tilgang til sin behandler ikke fører til overforbruk av tjenesten, noe som norske myndigheter blant annet bruker som begrunnelse for å regulere bruken av fysioterapi med et gitt antall hjemler. Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2012 1313 Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Egenandeler og pasientbetaling hos avtalefysioterapeuter i Oslo – oppfølging: Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester har nå mottatt svar fra alle bydelene og Helse- og velferdsetaten til vårt brev av 31.08.2011 vedrørende egenandeler og pasientbetaling hos avtalefysioterapeutene. Svarene som er kommet inn viser ikke noe entydig bilde av praksis med pasientbetaling hos avtalefysioterapeuter i Oslo. Det synes å være betydelige variasjoner mellom bydelene, og det er en del fysioterapeuter som ikke har besvart bydelens henvendelse. Det er tre sentrale problemstillinger knyttet til tolkningen av svarene som er gitt: 1.Det er forskjellige egenandeler for forskjellige refusjonstakster, og disse slås sammen i mange av svarene på en måte som gjør det lite oversiktlig om regelverket følges. 2.Flere fysioterapeuter rapporterer pasientbetaling for forbruksmateriell, samt trening og annen behandling som ikke gir trygderefusjon, uten at det er et klart skille mellom hva som er egenandel og hva som er betaling for annet. 3.Flere fysioterapeuter oppgir at de følger egenandelsatsene, men angir et beløp som ikke synes å være i overensstemmelse med de fastsatte egenandelene eller en sannsynlig kombinasjon av disse. Selv om datagrunnlaget er begrenset kan det fastslås at: 1. Flertallet av avtalefysioterapeutene i Oslo vurderes av bydelene/Helse- og velferdsetaten til å ta egenandeler i tråd med regelverket. 2. Et vesentlig antall avtalefysioterapeuter tar betaling utover egenandel for materiell og annet som de mener ikke blir dekket av egenandelen. Det er for flere av disse beskrevet en praksis som ikke er i tråd med gjeldende regelverk. 14 3. Flere avtalefysioterapeuter gir i avtaletiden ulike typer behandling/ trening som ikke utløser trygderefusjon, og tar betalt ekstra for dette fra pasienten. 4. I enkelte praksiser arbeider avtalefysioterapeuter sammen med fysioterapeuter som ikke har avtale. Dette medfører ulik pasientbetaling avhengig av hvilken fysioterapeut man bruker. 5. Flere avtalefysioterapeuter har ikke besvart bydelens henvendelse. Byrådsavdelingen merker seg at det i rapporteringen brukes enkelte uttrykk slik som «tar ekstra for behandling ved førstekonsultasjon», «… veiledende takster for egenandeler», «… tar jeg en egenandel på kr. 200,-. Dvs et tillegg på kr. 10» og «ved bruk av tilleggskompetanse, tas kr. 100 i tillegg ...», som på ulike måter kan tyde på at ikke alle fysioterapeuter ser på egenandel som en fastsatt sum som spesifikt knyttes til den enkelte honorartaksten. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester ser det som alvorlig at enkelte fysioterapeuter ikke har besvart bydelens henvendelse. Det er et rimelig krav fra Oslo kommune til den enkelte fysioterapeuten som avtalepart, at vedkommende oppgir ved etterspørsel relevant informasjon om virksomheten. Vi vil i den sammenheng påpeke at det er meget enkelt for en fysioterapeut som følger regelverket å bekrefte dette overfor bydelen. Byrådsavdelingen ber bydelene om på ny å ta kontakt med de aktuelle fysioterapeutene og kreve at det snarest gis svar om rutiner for pasientbetaling i deres praksis. Dersom en avtalefysioterapeut likevel ikke vil svare på henvendelsen ber vi om at saken oversendes byrådsavdelingen. Når det gjelder den videre oppfølgingen, har Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester hatt møte med HELFO – Oslo, blant annet for å avklare hva det er anledning for en avtalefysioterapeut å ta betalt for utover egenandel. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester har følgende konklusjoner når det gjelder regulering av pasientbetaling hos avtalefysioterapeuter: • P asientbetaling for behandling hos avtalefysioterapeut er begrenset til egenandelene som er fastsatt for de enkelte behandlingsaktiviteter. Det er ikke anledning til å runde av beløpet til en høyere sum. • Det er ikke anledning å ta betalt for utgifter som er knyttet til vanlig drift av praksis. Dette gjelder eksempelvis timebestilling, administrativt arbeid, alminnelig forbruksmateriell og generell slitasje på utstyr m.v. • All betaling utover egenandel skal knyttes spesifikt til det som det betales for, eksempelvis sportstape eller støttebandasje. Det er ikke anledning å fastsette en «gjennomsnittskostnad» som alle pasienter betaler. • Pasienter skal tilbys en hensiktsmessig måte å betale på som ikke medfører gebyr. Dersom pasienten selv ønsker å betale på en annen måte, som medfører en utgift for fysioterapeuten, kan det tas kostnadsdekkende gebyr. • Pasienter skal gis kvittering der det klart fremgår hvilke egenandeler som danner grunnlaget for betalingen. F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2012 Dersom fysioterapeuten innenfor regelverket tar betalt for forbruksmateriell, skal dette skilles klart fra egenandelen, og pasienten skal få egen kvittering der det fremgår hva det er betalt for. • Innenfor avtaletiden skal fysioterapeuten gi fysikalsk behandling som omfattes av takstforskriften. Det er dermed ikke anledning til å ta betalt for andre typer behandling innenfor praksisens avtalte åpningstid. • Fysioterapeutens aktivitet utenfor avtaletiden er i utgangspunktet kommunen uvedkommende. Dersom helt privat virksomhet foregår i samme praksislokaler som avtalevirksomheten, skal imidlertid pasientene uttrykkelig gjøres oppmerksom på at det ikke er del av den offentlige helsetjenesten. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester vil videre påpeke følgende med hensyn til samlokalisering av avtalefysioterapeutvirksomhet og annen relatert, men helt privat virksomhet: • A vtalefysioterapeuter er en del av den offentlige helsetjenesten. Dersom en avtalepraksis er samlokalisert med helt privat fysioterapivirksomhet (det vil si andre fysioterapeuter uten avtale) skal det være et klart skille mellom virksomhetene. Hvordan dette gjøres organisatorisk og praktisk vil kunne variere. Det må imidlertid være helt klart for den enkelte pasienten om det er en privat eller en offentlig tjeneste som gir behandlingen. • Pasienter med henvisning fra fastlege eller annen offentlig helsetjeneste skal tilbys behandling hos fysioterapeut med avtale. Dersom fysioterapeuten som blir oppsøkt ikke har kapasitet til å ta imot, skal pasienten få informasjon om andre fysioterapeuter som har avtale med kommunen. • Dersom en avtalepraksis har tilknyttet egen treningssal eller lignende som brukes av personer som ønsker egentrening mot betaling, må virksomheten skilles fra fysioterapeutens behandlende virksomhet i avtalt åpningstid. Hvordan dette gjøres organisatorisk og praktisk vil kunne variere. • Dersom en avtalefysioterapeut også har annen fysioterapivirksomhet, eksempelvis i en bedriftshelsetjeneste, eller overfor et idrettslag, må tidsrommet for arbeid i henhold til avtalen med kommunen være helt adskilt fra tidsrommet for arbeidet i den andre virksomheten. Byrådsavdelingen vil påpeke at den enkleste og beste måten å unngå sammenblanding av ulike virksomheter, er at fysioterapeutene organiserer seg slik at det kun er fysioterapeuter med avtale som arbeider i samme praksis. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester vil understreke at det er viktig at bydelene og Helse- og velferdsetaten følger opp pasientbetaling hos avtalefysioterapeutene. Pasienter må vite at fysioterapeuter med avtale med Oslo kommune bruker riktige egenandeler og ikke krever betaling som de ikke har anledning til. De fleste avtalefysioterapeuter holder seg til regelverket, og disse må vite at det føres tilstrekkelig kontroll slik at alle avtalefysioterapeuter gjør det samme. Med vennlig hilsen Bjørg Månum Andersson kommunaldirektør Åse Snåre Helsesjef Styrets kommentar: Vi har valgt å trykke brevet fra Oslo kommune i sin helhet slik at alle kan lese dette, også de som ikke har avtale med Oslo kommune. Oslo kommune og byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester har med dette skrivet listet opp sin tolkning av regelverket slik det foreligger i dag. Slik PFF ser det, inneholder oppfølgingsbrevet både klare føringer men også en del anbefalinger som kommunen ikke har myndighet til å følge opp. Blant annet på punktet som omhandler samlokalisasjon kommer kommunen kun med et praktisk ønske og ikke en føring til tjenesten. Kommunen har et poeng at det kanskje hadde vært enklere og ryddigere å slå sammen alle avtaleterapeuter på en klinikk, men dette er kanskje ikke like gunstig faglig sett. Pasientgruppene til avtaleterapeuter og avtaleløse kan i mange tilfeller være relativt forskjellige, og om man hindrer disse i å jobbe på samme klinikk, så reduserer man evnen til effektiv kommunikasjon og erfaringsutveksling. Ved å be pasientene kontakte andre med avtale ved venteliste, kan man i verste fall sende pasienten ut på en «vill gåsejakt» da de fleste terapeuter med avtale har en form for venteliste i Oslo i dag. Det må fortsatt være mulig å informere om at det finnes et helprivat alternativ enten ved instituttet eller ved samarbeidende klinikk. Videre mener PFF-styret at det er viktig at instituttene oppfører seg ryddig og gir tilstrekkelig informasjon til pasientene slik at misforståelser unngås. Synlige plakater med informasjon om priser med og uten avtale er en god måte å informere pasientene om gjeldende regelverk. Vi anmoder også om at man unngår kreative løsninger for innkreving av honorar i tillegg til refusjon og egenandel, da dette vil kunne bidra til at omdømmet til privatpraktiserende fysioterapeuter skades. Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2012 1515 Vi inviterer til PFF-kongressen 2012 PFF-kongressen 2012 avholdes 9.-11. mars på Sundvolden Hotel rett utenfor Hønefoss med lette adkomstmuligheter uansett hvor i landet du kommer fra. Tema: Diagnostikk og behandling, nye metoder og forskning. Konsekvenser for vår behandling? Påmelding: Send en mail til sekretariatet: [email protected] innen 1. februar. Dere kan også ringe 32 89 37 19 for å snakke direkte med Christin i sekretariatet. Sekretariatet står for bestilling av hotellrom til alle som skal overnatte, og all betaling går via sekretariatet. (Dere slipper da å gjøre opp med hotellet) Priser som inkluderer overnatting: Fre-søn i dobbeltrom inkl. full pensjon og kursavgift: Inkluderer f.o.m. middag fredag t.o.m. lunch søndag. kr. 4 990,- Lør-søn i dobbeltrom, inkl. kursavgift og følgende måltider: lunch og middag lørdag, frokost og lunch søndag: kr. 3 990,PS! Tillegg kr. 200 pr. natt for enkeltrom Priser uten overnatting: Fredag inkl. lunsj: Lørdag inkl. lunsj: Søndag inkl. lunsj: Studenter uansett dag, inkl. lunsj kr. 1 290,kr. 1 590,kr. 1 290,kr. 550,- For andre enn PFF-medlemmer, er det tilleggsavgift på kr. 500,- pr. dag. Vi ønsker dere alle velkommen! Hotellinformasjon:www.sundvolden.no Transport m/tog fra Oslo eller andre steder: www.nsb.no Transport m/buss fra Oslo el. andre steder: www.timekspressen.no Transport m/buss fra Gardermoen: www.askeladden.net 16 F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2012 Program PFF-kongressen 2012 Tema: Diagnostikk og behandling, nye metoder og forskning. Konsekvenser for vår behandling? 9.-11. mars, Sundvolden Hotel, 3531 KROKKLEIVA Se www.sundvolden.no Fredag 9. mars 1330–1400 Registrering – utstillerne er på plass 1400–1500 Radiolog Morten Stiris: Ulike bildediagnostiske metoder – styrke og svakheter. MR, CT, UL, Rtg 1500–1530 Pause med utstillerbesøk 1530–1630 Overlege i ortopedi Erik Rosenlund: I hvilken grad er det samsvar mellom klinisk undersøkelse, billeddiagnostikk og det man ser ved inngrep? (fokus på kne + skulder) 1630–1700 Pause med utstillerbesøk 1700–1745 Ortoped Tom Henry Sundøen: Labrum-skade i hofte – klinisk undersøkelse og kirurgiske muligheter 1900Middag Lørdag 10. mars 0800–0900Frokost 0830–0900 Registrering dagens ankomne 0900–1030 Lege Magnar Kleiven: – Ikke bland doktor’n borti helsa di 1030–1100 Pause m/utstillerbesøk 1100–1145 Professor Jan Helgerud: Forskningsbasert trening for pasienter – hovedvekt på tilpasningen av deres forskning og treningsprinsipper til ulike pasientgrupper. 1200–1215 Pause med utstillerbesøk 1215–1300 Jan Helgerud fortsetter 1300–1400 Lunsj og utstillerbesøk 1400–1500 Jan Helgerud fortsetter 1500–1530 Pause med utstillerbesøk 1530–1700Årsmøte 1700–1800 Paulo fra Elixia: 15 min oppvisning + zumba treningstime for alle (husk treningstøy!) 2000– Middag og fest Søndag 11. mars 0800–1000Frokost 1000–1100 Fysioterapeut Fredrik Bekken: Opptrening etter idrettsskader 1100–1130 Pause og siste mulighet for handel med utstillerne 1130–1230 Kirurg Steinar Johansen: Menisktransplantasjon, hvordan foretas inngrepet + opptrening 1230–1300 PFF leder Kjetil Nord-Varhaug: Takk for i år og utdeling av deltakerbevis 1300–Lunsj Med forbehold om endringer Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2012 1717 PFF-kongressen 2012 PFF arrangerer årlig en kongress for sine medlemmer og andre fysioterapeuter. Målsetningen med kongressen er faglig oppdatering, årsmøte og sosialt samvær med kolleger fra det ganske land. PFF har stort fokus på å få tak i de beste og mest kompetente foredragsholderne innen det som er årets tema for kongressen. PFF-kongressen 2012 vil gå av stabelen 11-13 mars. Hovedtemaet er: Diagnostikk og behandling, nye metoder 18 og forskning – Konsekvenser for vår behandling? Vi håper selvfølgelig at også du som fysioterapeut kommer til Sundvolden denne helgen i mars! Du trenger ikke å være PFF-medlem. Ta kontakt med sekretariatet på tlf: 32893719 for spørsmål vedrørende kongressen 2012. Velkommen til en innholdsrik helg i godt selskap! F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2012 Presentasjon foredragsholdere 2012 Magnar Kleiven Fysioterapeut Fredrik Bekken Professor Jan Helgerud Magnar Kleiven er legen, med humoristiskfilosofiske tilbøyeligheter, som sluttet å være lege fordi han syntes det var mye mer morsomt å jobbe med helse. Han har bakgrunn som allmennpraktiker, bedriftsoverlege, akupunktør og bedriftsøkonom og har også praktisert som medisinsk fagsjef i NHO med spesielt fokus på sykefraværsarbeid og implementering av et mer inkluderende arbeidsliv. Kleiven har skrevet boken «Ikke bland doktor’n borti helsa di» og, sammen med ektefelle Unni-Lisbeth, boken «En vandring i undring». Han driver sitt eget firma Vivilja (vi vil, ja!) med formål «å bidra til å øke menneskers livskvalitet gjennom å spre optimisme, begeistring og livsglede» og mener det er mye vitenskapelig dokumentasjon som støtter påstanden om at en god latter forlenger livet, i tillegg til at det er mye som faktisk tyder på at humor også forbedrer det. Kleiven er medlem i Nordisk selskap for medisinsk humor og understreker at bak ablegøyene ligger et meget seriøst budskap! For mer info, se www.vivilja.no Han har tidligere vært aktiv roer med OL-sølv i 2000 og sammenlagtseier i verdenscupen i 1999 og i 2000. Han var på landslaget i 8 år og ga seg som roer etter 2000-sesongen. Studerte fysioterapi ved høyskolen i Oslo der han var ferdig i 2005. Driver i dag eget institutt i Drammen der han samarbeider tett med ortopediavdelingen ved Drammen Private Sykehus. Har siden 2006 vært tilknyttet helseteamet ved Olympiatoppen der han har reist mye med friidrett, padling og roing. Var med som fysioterapeut til Vancouver OL i 2010 der han hadde ansvar for skihopping. Jobber for tiden mest på instituttet i Drammen med hovedvekt på rehabilitering av knær og skuldre. Jan Helgerud har mange publikasjoner i internasjonale forskningstidsskrifter om sitt arbeid. Han er rådgiver for flere idrettsutøvere i individuelle idretter i tillegg til toppfotball i Europa og terrengsykling. Hans spennende forskning og rådgivning sammen med Jan Hoff innen fotball og treningsopplegg for bl.a. Barcelona fotballklubb og Real Madrid har også vært positivt omtalt mye i avisene. Asbjørn Årøen Tom Henry Sundøen Dr.med. Asbjørn Årøen er tilknyttet Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole. Han er spesialist i generell kirurgi og ortopedisk kirurgi, og overlege ved Ortopedisk avdeling ved Akershus Universitetssykehus, nå ansatt ved Artroskopiseksjonen, Ortopedisk Senter Ullevål Universitetssykehus. Årøen har årevis med forskningsarbeid og mange publikasjoner bak seg. Hans forskningsaktivitet er nå primært rettet mot forekomst, skademekanismer og behandlingsalternativ for leddbruskskader. Hans foredrag under kongressen heter: Indikasjon for menisktransplantasjon (Meniskscaffold-autolog)- operasjonrehabilitering. Ortoped Tom Henry Sundøen vil under sitt foredrag på kongressen ta for seg labrum-skade i hofte, og fokusere på både klinisk undersøkelse og kirurgiske muligheter. Sundøen er for tiden ansatt ved Volvat Medisinske senter. Han er spesialist i ortopedi, og utdannet i Tyskland, Sveits og Norge. Han har erfaring med traumatologi, protesekirurgi, håndkirurgi og skader relatert til idrett, og har også fordypning innen skopisk kirurgi i skuldre, albue, håndledd, hofte, kne og ankel. Spesialist i medisinsk radiologi Morten Stiris Medisinsk sjef ved Unilabs Bryn. Ansatt ved radiologisk avd, Aker Universitetssykehus 1980-2110. Overlege fra 1987, seksjonsoverlege MR lab. fra 1996. Ansvarlig for radiologisk idrettsmedisin og muskelskjelett fra 1984. Holdt diverse kurs og foredrag om emnet. Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2012 19 Ryggpasienter – råd om å være aktive eller trenger de mer? Ved å legge til et standardisert treningsprogram i tillegg til rask intervensjon med informasjon, opplevde ikke forskerne noen ytterligere bedring, sammenliknet med gruppen som kun fikk rask intervensjon med informasjon uten treningsprogram. Studien ble publisert av en gruppe norske forskere i 2010 i Scandinavian Journal of Public Health. Av Kjetil Nord-Varhaug Referanse: Adding a physical exercise programme to brief intervention for low back pain patients did not increase return to work Eli Molde Hagen1, Kirsti Hokkanen Ødelien1, Stein Atle Lie2 og Hege R. Eriksen3 Spine Clinic, Sykehuset Innlandet HF, Ottestad, Norway, 2 Unifob Health, Bergen, Norway, and 3 Research Centre for Health Promotion (HEMIL), University of Bergen, Norway 1 Forskningsartikkelen til Eli Molde Hagen med kollegaer viser til forskning som tidligere har dokumentert at en rask intervensjon på en ryggklinikk er en effektiv måte å håndtere pasienter med lumbale ryggplager. De har tatt for seg 246 pasienter som var sykemeldt i 8-12 uker med uspesifikke ryggplager, og disse ble tilbudt rask intervensjon alene eller i kombinasjon med et standardisert treningsprogram. Målet til forskerne var å se om pasientene ville ha ytterligere hjelp ved å tilby dem et treningsopplegg i tillegg til blant annet råd om å være fysisk aktive. Rask intervensjon betyr en klinisk undersøkelse på ryggklinikk, betryggende informasjon og oppmuntring til å være så normalt fysisk aktive som mulig. Deres konklusjon: Ved å gi ryggpasientene et standardisert treningsprogram etter å ha gjennomført en rask intervensjon på en ryggklinikk, ga dette ikke tilleggseffekt i forhold til sykefravær eller «fear-avoidance tanker». Begge grupper kunne rapportere om mindre smerter, bedre fysisk funk20 sjon, og en økt retur til jobb i løpet av oppfølgingsperioden. Behandlingen på en ryggklinikk inneholdt ikke arbeidsrettet rehabilitering rettet mot individuelle arbeidsrelaterte problemer, noe som kanskje kan forklare at de ikke opplevde noen endring i «fear-avoidance tanker» i forhold til sitt arbeid. Rask intervensjonsprogram på rygg klinikk: Alle pasientene i studien fikk en runde med et raskt intervensjonsprogram før de ble randomisert. Hovedmålsetningen med et slikt program er å redusere redsel for smerte igjennom informasjon, gi praktiske råd og betrygge, motivere og oppmuntre pasientene til å være fysisk aktive på tross av smertene. Hovedmålsetningen med treningsprogrammet den ene gruppen mottok etter intervensjonen, var å understøtte beskjedene som ble gitt på ryggklinikken, øke tilliten som pasienten har til egen rygg, og overkomme redsel for bevegelse og fysisk aktivitet. Diskusjon: Begge gruppene endte opp med å bli bedre i løpet av oppfølgingstiden, og mye av dette kan kanskje skyldes den naturlige historien til ryggsmerter, hvor de aller fleste blir bra uten noen som helst behandling. Forskerne har med rette trukket frem dette som et poeng i sin artikkel. Videre kan forskerne rapportere at begge gruppene etter 6 måneder hadde vært like aktive, både de som kun fikk generelle råd om trening samt de som fikk både generelle og utfyllende råd om trening. Forskerne har derfor diskutert at råd om generell trening og om å være aktive kanskje er nok for denne pasientgruppen. Forskerne trekker frem en svakhet ved studien som går på at ingen av gruppene mottok arbeidsrettede tiltak rettet mot deres egne arbeidsrelaterte problem. De diskuterer også om det kan forklare hvorfor man ikke så noen endring i «fear avoidance» i noen av gruppene. Fysisk aktivitet viktig En veldig viktig presisering som Eli Molde Hagen med kollegaer gjør i avslutningen på sin konklusjon er at de presisere er at denne studien IKKE beviser at fysisk aktivitet ikke er å anbefale ved lumbale ryggplager. Tvert imot oppfordres pasientene i begge gruppene til å være så aktive som mulig på tross av smertene i forbindelse med rask intervensjon på ryggklinikk. Hva med spesifikk trening tilpasset pasientens plager? Et tema som ikke blir belyst i denne artikkelen er hva vi kanskje kunne forvente om pasientene hadde mottatt spesielle råd om trening og et tilpasset program basert på deres aktuelle smerte og funksjonstap. Studien som presenteres her har kun tatt for seg generelle råd om trening, og på den måten kan man si at det er svært lite som skiller de to gruppene. Man kan tenke seg at råd om trening vil være nok, siden det vil føre til at pasienten raskt gjenopptar sitt normale treningsnivå, og behovet for råd om hvilke øvelser er uten betydning. Men for de pasientene som ikke normalt sett er aktive, og har liten kunnskap om trening, kan et slikt standardisert program hjelpe dem til å bli litt mer systematiske i sin aktivitet. Mens de pasientene i denne studien som er fysisk aktive fra før vil ikke ha spesiell nytte av et tilleggsprogram. Videre er det nok mange kollegaer med forskjellig bakgrunn som med rette vil hevde at de har mer å tilby denne pasientgruppen enn kun råd om trening. Vi kan tenke oss at noen pasienter også kunne ha nytte av spesielle råd og tilpasset trening, da deres smerter og tap F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2012 Møter med de politiske partiene Av Kjetil Nord-Varhaug – Leder PFF Da var vi i gang med det nye året, og vi i PFF styret har hendene fulle med oppgaver som skal løses. Vi går mot stortingsvalg i 2013 og styret er allerede i gang med det viktige påvirkningsarbeidet for å få fysioterapi opp som en valgkampsak. Det er et krevende arbeid da fysioterapi kanskje ikke er like interessant for media som for eksempel kreftsaken. Men for samfunnet er et velfungerende fysioterapitilbud en viktig sak, da konsekvensene ved et dårlig fungerende system er enorme sett med økonomiske briller. Med god hjelp fra mediarådgiver Tom Haavardstun møtte vi KrF med Laila Dåvøy i spissen i starten av januar. Møtet var svært vellykket og vi fikk bekreftet at KrF fortsatt er et parti som har forstått utfordringene og som søker løsninger. Vi har også avtalt møter med flere andre partier og disse vil bli avholdt i løpet av vinteren/våren dette året. Vårt mål er å få frem våre poenger spesielt til opposisjonen og hjelpe dem med å finne politiske løsninger som de kan gå til valg på. Men minst like viktig er det å følge opp det partiene lover i valgkampen slik at de blir holdt ansvarlige for disse løftene om de skulle komme i flertall. Vi har alt for ofte sett at valgkampløfter forblir løfter uten reell handling. Vi er derfor opptatt av at de endringene som man kommer frem til, faktisk har en realistisk mulighet til å bli gjennomført. Reformer er da kanskje ikke veien å gå, men viktige justeringer og endringer må gjøres for at vi skal få et velfungerende system. av funksjon gjør det vanskelig å trene uten å provosere for mye smerte. De vil i teorien kanskje trenge tettere oppfølging i klinikken. Hva kan vi i praksis trekke ut av studien? Forskerne skal ha honnør for en god studie som er ærlig med intensjonene i Hvilke løsninger er realistiske? Er det en reell mulighet for at myndighetene i 2013 vil fjerne driftsstilskuddet? Jegi tror det er mindre sannsynlig at en slik dramatisk endring er mulig på kort sikt. Men jeg er fortsatt opptatt av at økt konkurranse er viktig, og mener at deler av fysioterapitjenesten bør være refusjonsfinansiert, da spesielt den pasientgruppen som er sykemeldt eller står i fare for dette. Dette vil fjerne flaskehalsen som man opplever i dag. Kapasiteten finnes da over 500 fysioterapeuter jobber uten DT avtale i dag. I tillegg jobber svært mange fysioterapeuter med små hjemler og disse har også kapasitet til å ta pasienter av denne kategorien. For å ikke glemme pasienter med varig behov så bør kommunene fortsatt være ansvarlig for denne gruppen, enten via ansatte fysioterapeuter eller via hjemler med privatpraktiserende. Som gruppe er vi ikke homogene nok til at vi som forbund kan være kategoriske lenger på hva vi ønsker av endringer. Vi må lytte til medlemmene og samtidig ha en dialog med myndighetene om gode løsninger. Både for medlemmene, men også for samfunnet og de pasientene vi skal behandle. Hittil har ikke myndighetene vært villige til å lytte til våre anbefalinger, men vi håper dette vil endre seg etter stortingsvalget i 2013. Skal staten dekke alle kostnader ved helse? Det er et ideologisk spørsmål om vi ønsker at staten skal dekke nær sagt alle kostnader vi som innbyggere har til helse. Jeg mener vi at man må ta en debatt omkring hvordan helseutfordringene kan løses ved å kombinere private og offentlige bidrag. Jeg mener også forskningen, og som også gjennomfører en god diskusjon basert på de funnene som er gjort. I vår kliniske hverdag kan man kanskje ta med seg at for de pasientene som oppsøker oss med subakutte ryggplager, men som normalt sett er fysisk aktive, er det kanskje nok med råd og informasjon. De trenger kanskje ikke et eget treningsprogram med seg i at man bør gjeninnføre ordningen med skattefrie helseforsikringer betalt av arbeidsgiver, gjerne også skattefradrag ved tegning av private helseforsikringer slik de har det i Danmark. På den måten signaliserer vi at det er ok at noen ønsker å betale seg ut av køen, noe som i realiteten frigir plass til andre. Så lenge dette ikke fører til nedbygging av offentlige helsetilbud, så er det en situasjon som alle vinner på. Kanskje med unntak av de som av ideologiske årsaker ikke ønsker private tjenester. Videre så er det en gruppe pasienter som går til behandling som kanskje ikke samfunnet burde ta like stort ansvar for. Kanskje det er på tide å se på hvilke diagnoser som kan tas bort fra listen for fri behandling? Kanskje vi også må ta debatt om frikort grensen burde heves? En lav frikortgrense skaper etter mitt syn et unødvendig stort press på avtalebasert fysioterapi, og gjør det vanskelig for de uten avtale å konkurrere i områder hvor pasientene har lavere betalingsvilje. For i Norge er det svært få som har lav betalingsevne, det er stort sett viljen det står på. Ultralydutdanningen godkjent for videre studier på Bournemouth University Vi kan glede alle ultralydentusiaster i Norge med at utdanningen de har tatt i regi av PFF nå er godkjent for videre studier ved universitetet i Bournemouth i samarbeid med CUS (Centre for Ultrasound Studies) og AECC (The Anglo-European College of Chiropractic). Dere kan lese mer om denne godkjenningen og hvilke muligheter dette åpner i dette nummeret av Fysioterapi i Privat Praksis. hånden. Men for de pasientene som ikke er fysisk aktive, kan det kanskje være det tryggeste å holde dem under oppfølging noe lenger for å sørge for at de faktisk kommer i gang med nødvendig fysisk aktivitet som vi alle vet er viktig for en god rygghelse. Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2012 2121 Et bein å gnage på Mange – og særlig en del av våre vanlige pasienter – er av den oppfatning at knokkelvev er et lite aktivt og «dødt» vev. Det legges ofte liten vekt på i hvor stor grad beinvev er sirkulert samt hvordan det kan (re)modelleres raskest og best mulig. I denne artikkelen tas det opp noen sentrale fakta om beinvev. Av: Fysioterapeut og MT-student UiB MSc Audun Smeby Lorentsen Beinvev er interessant på mange måter. For det første er det et av kroppens mest biologisk aktive vev, i den forstand at metabolismen og utskifting av celler har et høyt tempo. Dernest er det et av vevene i kroppen som reagerer fortest og mest effektivt på endrede krav til organismen og den enkelte delkomponent og funksjon. Wolffs lov beskriver beinvevet godt: materiale og masse plasseres der det er behov for det. Dette sees godt ved disseksjon av caput femoris ved kadaverstudier der kravet til beinstyrke og funksjon gjør at trabeklene i den spongiose del av beinvevet har endret retning ut i fra de funksjonelle krav mennesket har møtt gjennom livet. Wolffs lov (fra 1892) illustrert ved biomekanisk forklaringsmodell Wolffs lov (fra 1892) illustrert ved biomekanisk forklaringsmodell 22 Beinvev er et komposittmateriale i den forstand at det kombinerer ikkeorganiske salter som bindes til compacta og spongiosa, samt organiske forbindelser. De ikke-organiske stoffene består hovedsakelig av kalsiumfosfat (et Ca++salt) og skjelettet fungerer som et depot for slike stoffer i kroppen. De organiske komponentene er som for alt annet vev i kroppen celler og intercellulærsubstans. Kollagen type 1 og intercellulærsubstansen i knokkelvevet gir fleksibilitet og styrke basert på viskoelastisitet. I grunnsubstansen finnes som i alt annet vev, en rekke forskjellige celler. Viktigst er osteocytter, osteoblaster og osteoklaster sammen med en del andre organiske og ikkeorganiske komponenter som direkte og indirekte er knyttet til (re)modellering av beinvevet. Beinvev er i stor grad anisotropt. Dette betyr at vevet responderer ulikt på ulike belastninger, og gjerne sett i forhold til hvor og fra hvilken retning belastningen påføres. Samt hvorvidt hovedkomponenten er traksjon, kompresjon, skjærkrefter eller en kombinasjon av disse. Forskning viser at beinvev i stor grad er tilpasset aksiale krefter, og avhengig av knokkel og tilstand, noe skjær- og kompresjonskrefter. På grunn av gravitasjonens påvirkning på oss her på jorden, er det likevel slik at det meste vi gjør av tyngre belastning har elementer av aksiale krefter, og dermed er tilpasningen gjort i forhold til vektbæring. Så hva har alt dette å si for våre pasienter? Beinvev er så biologisk aktivt, at inaktivitet, immobilisering og endringer i kroppens kjemiske miljø som går utover kalsiumlagrene i skjelettet – vil påvirke beinvevet i så stor grad at vi er avhengige av å kjenne til noen grunnleggende prinsipper. I tillegg er det slik at når knokkelvev heles såpass fort som det gjør, er det ofte strukturer som sener og ligamenter samt leddkapsler som blir et større problem etter inngrep i ledd eller etter traumer: siden disse strukturene også er dårligere sirkulert enn knokkelvevet. Kazarian et al beskrev allerede i 1969 at 60 dagers immobilisering av knokkelvev førte til en reduksjon i brudd- F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2012 styrke på inntil 60 % – det vil si at etter to måneder med gips er bruddstyrken i beinvevet redusert til en så stor grad at det kan ha ned mot bare 40 % av sin opprinnelige styrke og elastisitet. Dette er noe å tenke på for pasienter som har vært immobilisert med gips eller aircast en lengre tid. Hva bestemmer beinmassen? Aktivitetsnivået, kjønn og alder er de viktigste faktorene som påvirker beinvevets totale styrke og sammensetning, i tillegg til hormonbalanse og en del patofysiologiske faktorer som eventuelt kan være involvert. Menn har generelt sett mer beinmasse målt både i tverrsnitt, kompakt bein og i tørrvekt samt at yngre individer jevnt over har mer beinmasse enn eldre individer. Dog er det slik at ved mye og riktig aktivitet kan beinmassen holdes på et godt nivå livet ut dersom de øvrige faktorene som tilførsel av kalsium og tilsvarende er til stede. Sammen danner den organiske og den ikke-organiske delen av beinvevet et to-fasisk materiale som til sammen er sterkere enn om de enkelte deler vurderes hver for seg. I dette tilfellet er det noe så sjeldent som at 2+2=5 eller til og med 6! I tillegg er knokkelvev visko- elastisk. Dette betyr at økt hastighet gir økt motstand mens deformasjon pågår og at grad av deformasjon er hastighetsavhengig. De elastiske egenskapene gjør at vevet går tilbake til naturlig form etter deformasjon opphører. Sammen gir dette viskoelastisitet, og kan sammenlignes med et vev som består av gummistrikkens elastisitet og honningens viskositet. Osteoblastenes funksjoner Osteoblastene er oftest sett på som oppbyggende celler som «tygger» kalsiumfosfater og spytter ut igjen trabekulært eller kompakt bein. Prinsippet er ikke galt, men prosessen er noe mer komplisert enn som så. Osteoblastene er spesialiserte celler som produserer og vedlikeholder den ekstracellulære matrixen i beinsubstansen. Osteoblastenes cellemembraner inneholder enzymet alkalisk fosfatase som påvirker oppbyggingen av mineralkrystallene i beinsubstansen. Ettersom en osteoblast (re)modellerer beinsubstans og bygger opp en eller flere haverske lameller, blir osteoblasten murt inne i sitt eget byggverk. Når dette skjer, endrer cellen funksjon til å bli en osteocytt som da har sine lange utløpere i det Haverske systemet. Osteocyttenes funksjoner Osteocytten er en moden osteoblast. Pr. i dag er det ikke fullstendig klarlagt hva en osteocytt bedriver tiden med, selv om de er de vanligste cellene i bensubstansen. Sammen med kollagenfibrene danner osteocyttene rørformede lamellstrukturer i mineralsubstansen, som i 6–8 lag eller mer legger seg utenpå hverandre, det minste innerst og det største ytterst. Som nevnt: de Haverske lameller. Disse følger knokkelens mekaniske trykk- og strekkretning. Osteocytten får etter transformasjon sannsynligvis ansvaret for å bidra til prosessen med å vedlikeholde den ekstracellulære matrix, men dette er omdiskutert. Osteoklastenes funksjoner Osteoklastene er også spesialiserte celler som har til hovedoppgave å resorbere beinvev og er en viktig komponent med tanke på Wolffs lov. Osteoklastene bryter ned vevet slik at det dannes kanaler i beinvevet, som er absolutt nødvendig for å kunne sende inn blodforsyning og gi rom for osteoblaster til å lage nye kanaler. Uten denne aktiviteten fra osteoklastene kunne det ikke blitt dannet nytt beinvev, og vevet ville i høyeste grad vært statisk og mindre fleksibelt i forhold til å kunne tilpasse seg endringer. Osteoklastene driver altså indirekte med oppbygging av beinvev ved å utnytte sin spesialiserte funksjon til å lage livsviktige kanaler for osteoblaster og osteocytter. Skjelettets funksjon som «spiskammers» Skjelettet lager mye av kalsiumfosfatene i kroppen samt en del andre sporstoffer og mineraler. Ved kalsiummangel i kroppens øvrige vev, vil kalsium frigjøres fra skjelettet enkelt forklart, for å kompensere for mangelen. Dette fører til lavere bruddstyrke over tid for skjelettet. Risikofaktorer er naturligvis lite kalsium og D-vitaminer i kostholdet, lite mosjon og syrerikt kosthold antas å spille en rolle for lavere beintetthet. Samt selvfølgelig medisiner som kortison og ulike typer kjemoterapi. Bein i banken Det er slik at jo mer beinvev man klarer å opparbeide seg i ung alder, desto mer bein i banken har man til seinere. For kvinner antas det at beste alder å opparbeide beinvev på, er frem til ca. 26-30 års alder. For menn er det antatt at frem Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2012 2323 til 32-36 års alder kan man legge på seg mest beinvev, og etter dette er det snakk om å ta ut rentene av gode innskudd tidligere i livet. Det er likevel vist at regelmessig trening og aktivitet hindrer det store forfallet og stor resorpsjon av beinvev, men at det likevel gradvis inntreffer en del aldersforandringer som gjør at beinvevet mister sin elastisitet og bruddstyrke. Aldersrelaterte endringer Det er antatt at kvinner opplever en større negativ endring i beinmasse på grunn av menopausen som gir et kraftig fall i østrogennivåene. Menn opplever også endringer i beinmassen, men i mindre grad. Enkelte forskere har hevdet at dette kan skyldes at menns testosteronnivåer holder seg noe bedre gjennom livet sammenlignet med kvinnenes østrogennivåer. I tillegg til at menn fra før har større snittvekt på skjelettet fra ung alder. Ved økende alder ser man at elastisiteten i skjelettet reduseres. På en stressstrain kurve ser man at selv om styrken i forhold til kompresjonskrefter holder seg rimelig bra, reduseres motstandsstyrken mot skjærkrefter vesentlig. I tillegg går elastisiteten i knokkelvevet drastisk ned. Dette bidrar til at når eldre mennesker faller på lår og hofte, oppstår lårhalsbrudd ved vesentlig mindre traumer enn dersom yngre skulle få lårhalsbrudd – som kun normalt sett oppstår ved større traumer som bilulykker, fall fra store høyder og stor rotasjon kombinert med kompresjon og skjærkrefter. Også andre frakturer som inneholder et vridningstraume eller traumer som ikke er ren kompresjon gir lettere frakturer hos eldre mennesker. Klinisk betydning? Mye forskning er gjort på dyr og mennesker med tanke på beinvev og beinmasse. Det er tydelig at trening er viktigste faktor for å beholde beinmassen, og særlig styrketrening. I tillegg er det svært viktig å holde seg unna faktorer som reduserer blodets transportkapasitet, som røyking og kosthold som inneholder mye transfett. I tillegg kan det se ut til at kosthold som inneholder godt med D-vitaminer og kalsium kan redusere resorpsjonen av beinvev. Andre studier tyder på at sollys er en viktig faktor for å beholde beinmasse, nettopp gjennom D-vitaminsyntese. For pasienter med lav beintetthet er 24 det viktig å informere om dette, samt være nøye på at de får nok kompresjonstrening i løpet av en dag. Det er ingen poeng i å la Olga på 90 år trene knallhard knebøy, men å introdusere øvelser med lite skjærkrefter og godt med kompresjon, kan være et riktig skritt på veien for å beholde mest mulig beinmasse. For eksempel godt designede, strikte styrkeøvelser som kan hindre unødvendig resorpsjon av beinmasse samt forbedre de hormonelle betingelsene for knokkelvevet. Blant annet trengs ca. 1 gram kalsium tilført gjennom kosten hver eneste dag for å være i balanse og ha stabile verdier av kalsium i serum blod. Enkle kostholdstips kan altså være på sin plass! For yngre pasienter er det effektfullt å vise frem kurver for beinmasse, der man ser hvilken enorm effekt det har å holde seg aktiv. Dette er nok et godt poeng i en hverdag preget av stillesitting og lite fysisk aktivitet. Enda viktigere enn god økonomi og finanser i fond når man blir pensjonist, er det å vite at man har godt med bein i banken til årene som kommer. Til orientering er ikke denne artikkelen ment å være uttømmende. Dette er en forenkling av et komplisert område, og for de som ønsker virkelig å fordype seg i emnet, anbefales bøker som Frankel og Nordin (Basic Biomechanics of the musculoskeletal system) og Donald Neumanns biomekanikkbøker. Kilder: reta: Basic Biomechanics of the musculoskeletal system; Lippincott Williams & Wilkins: 2001. Simonsen, Erik B. og Hansen, Lisbeth Kern: Lærebog I Biomekanik; Munksgaard Danmark: 2007. Artikler: Bonefield, W. & Li, C.H. 1967: Anisotropy of nonelastic flow in bone; J. Appl. Physics 38, 2450. Carter, D.R. 1978: Anisotropic analysis of strain rosette information from cortical bone; J. Biomechanics 11, 199. Kaplan F.S., Hayes, W.C., Keaveny, T.M. et al: 1994: Form and function of bone i Orthopedic Basic Science. T-skjorter til PFF-medlemmer PFF sender i disse dager ut piquet t-shirts til alle PFF-medlemmer som har besvart sekretariatets spørsmålet om størrelse. Medlemmer som ikke har oppgitt størrelse, kan bestille denne t-shirt i sekretariatet til en pris av kr. 200,- eks. mva. Svært mange medlemmer, som har mottatt gratis t-shirts, er så fornøyd med den at de bestiller flere! Bestillingen må skje skriftlig til epost: [email protected] Frankel, Victor H. og Nordin, Marga- F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2012 Interessegruppen for Ultralyd i Privat Fysioterapipraksis Invitasjon til videreutdanning i diagnostisk ultralyd PFF har i samarbeid med Interessegruppen for Ultralyd i Privat Praksis gleden av å invitere til nytt modul 1, 2 og 3 kurs i Oslo i 2012. Kursene arrangeres i Oslo i Medinor sine lokaler. Representanter for de fleste leverandørene er på plass med maskiner som gjør at kursdeltakerne får muligheten til å teste ut flere forskjellige ultralydmodeller i løpet av kurset og selv kunne ta et valg vedrørende eventuelle investeringer. Videreutdannning ultralyd via PFF Modul 1 – Fot/ankel og kne Torsdag 26.01.2012 kl 09.00 - 20.00 Videreutdannning ultralyd via PFF Modul 2 – Skulder, albu og hånd Torsdag 10.05.2012 kl. 09.00 – 20.00 Videreutdannning ultralyd via PFF Modul 3 – Hofte/lyske, mave og rygg Oslo, Norge Medlemmer PFF: 5.900,- Fredag 27.01.2012 kl 09.00 - 17.30 Fredag 11.05.2012 kl 09.00 - 17.30 Torsdag 06.09.2012 kl. 09.00 – 20.00 Fredag 07.09.2012 kl 09.00 - 17.30 Andre: 7.900,Oslo, Norge Medlemmer PFF: 5.900,- Oslo, Norge Andre: 7.900,Medlemmer PFF: 5.900,Andre: 7.900,- Det første kurset som ble arrangert i Oslo i mai 2011 av PFF ble raskt fulltegnet og det utdannes for tiden drøyt 20 fysioterapeuter og leger via modulrekken. Ny modulrekke har lenge vært planlagt. Vi starter igjen med modul 1 i januar 2012. Mer informasjon om utdanningen: www.ultralydscanning.no/videreutdanning.php. For påmelding, ta kontakt med Christin Foss i PFF sekretariatet: [email protected] Fokus på Modul 1, 2 og 3 (modulene kan tas i vilkårlig rekkefølge): • Å kunne identifisere normale anatomiske strukturer i de aktuelle kroppsdeler • Å kunne påvise og beskrive spesifikke ultralydskanninger samt å kunne identifisere og diagnostisere relevante funn, som understøtter den kliniske undersøkelsen • Å kunne utføre i alt min. 100 skanninger/projeksjoner selvstendig. Skanningene/projeksjonene gjennomgås først, deretter jobber man med disse i grupper på 3 (evt. 2) under supervisjon og til sist så skal disse godkjennes av veileder. • Praktisk veiledning vektlegges på kursene. Flere erfarne instruktører følger alle deltakere tett og bidrar med veiledning og godkjenning av skanningene. Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2012 2525 Sportsdrikker under aerob trening for å øke ytelsen hos våre pasienter? I september 2011 ble det publisert en metaanalyse i Sports Medicine av Vandenbogaerde og Hopkins der effekten av sportsdrikker og treningsdrikker ble gjennomgått. Av: Fysioterapeut og MT-Student UiB MSc Audun Smeby Lorentsen Det finnes en del studier på området, og metaanalysen inkluderte 88 studier med til sammen 155 ulike datapunkter som ble evaluert. Det ble konkludert med at sportsog ernæringsdrikker i forbindelse med trening kan ha en positiv effekt, dog avhengig av forsøkspersonenes ernæringsstatus, hydreringsgrad og kostholdet for øvrig. De beste resultatene oppnådde sportsdrikker som inneholder glukose eller glukosepolymerer som maltodextrin kombinert med fruktose. Dette kan være fordi kombinasjonen utnytter flere reseptorer i tynntarm og spaltes tidlig av amylase allerede fra munnhulen og slikt sett har en høy biotilgjengelighet. Det ble også sett at kombinasjonen av proteiner og karbohydrater i form av glukosepolymerer var bedre enn karbohydrater alene. Kliniske implikasjoner Det kan være effektforsterkende å gi tips til pasienter om å innta ernærings- eller sportsdrikk under trening, gjerne som følger anbefalingene i artikkelen til Vandenbogaerde og Hopkins. Selv om disse ser unektelig kompliserte ut, er det flere produsenter som tilbyr ernæringsdrikker som har lignende doseringer og innhold. Merknader: Flere av sportsdrikkene som inngår i studien inneholder coffein og prestasjonsfremmende stoffer som guarana. Dette kan ha påvirket resultatene. I tillegg er en av studiene finansiert av et større sportsdrikkmerke, men korrekt nok nedvurdert med tanke på forskningsverdi. Resultatene må leses med forsiktighet, men kan indikere at for pasienter som sliter med treningsprestasjoner, kan det være smart å forsøke sportsdrikk under trening. Kilde: Vandenbogaerde, T.J., Hopkins, W.G.: Effects of acute carbohydrate supplementation on endurance performance – a meta-analysis. Sports Medicine, 2011: September 1:41 (9): 773-792. Anbefalingene fra artikkelen er som følger: NæringsstoffDosering Merknader Glukose eller glukosepolymerer 0,7 gram pr. kilo kroppsvekt pr. Ikke forsket på kjønnsforskjeller times intensiv trening og muligens kan dette variere Fruktose 0,2 gram pr. kilo kroppsvekt pr. times intensiv trening Proteiner (Helst i form av BCAA – Branched Chain Amino Acids) 0,2 gram pr. kilo kroppsvekt pr. times intensiv trening Det anbefales videre å innta sportsdrikker som ivaretar disse doseringene fra 1-4 timer før trening samt under treningen. 26 F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2012 Muskel-skjelettplager og kosthold Hvilke råd kan vi gi våre pasienter? Velkommen til kursdag med naturterapeut Stein Flaatrud. Han jobber primært med vitamin- og mineralterapi. Har bakgrunn innen homøopati, soneterapi, kinesiologi og biopati. Er en mye brukt foreleser og foredragsholder i mange sammenhenger innen disse temaene. Dato: Fredag 24. februar kl. 09.30–16.00 Sted: Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a, 2000 Lillestrøm (50 m fra Lillestrøm stasjon – 10 min fra Oslo og Gardermoen) Kursavgift: PFF-medlemmer 1500,- Andre 2000,Påmeldingsfrist:15.02.2012 Ved avbestilling etter 15. feb, må faktura på deltakeravgiften betales i sin helhet. Dagens temaer: • • Hvorfor får vi stiv muskulatur? Har med blodsukkeret ditt å gjøre… Oppbygning etter skader Betydningen av kosthold, vitaminer og mineraler • Hva er aminosukker? Hvorfor mangler vi det? • • Mulige underliggende årsaker til fibromyalgi Sannsynligvis annerledes enn du tror? Årsaker til betennelser i ledd, forkalkninger og osteoporose Vitaminer, mineraler og urter som kan motvirke ovenstående tendenser Det er rom for spørsmål om det er et spesielt tema du er opptatt av. Bli med på en engasjerende og lærerik dag! Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2012 2727 Forskningskurs Ved professor i psykiatri Stein Friis, Institutt for klinisk medisin UiO Forfatter av boka «Fra idé til prosjekt» og medforfatter i en mengde vitenskapelige artikler Dato: Fredag 2. mars 09.00 – 16.00 Sted: Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a, 2000 Lillestrøm (50 m fra Lillestrøm stasjon – 10 min fra Oslo og Gardermoen) Kursavgift: PFF-medlemmer 1300,- Andre 1900,- Ved avbestilling etter 15. feb, må faktura på deltakeravgiften betales i sin helhet. Påmeldingsfrist:15.02.2012 Dagens program: 09.00-09.50: 10.00-10.50: 11.00-11.50: Planlegging av en undersøkelse Hva vil jeg finne svar på: Om mulige og umulige problemstillinger. Målemetoder i kvantitativ forskning. 11.50-12.30: Lunsj 12.30-13.20: 13.30-14.20: 14.30-15.00: Er målingene mine til å stole på: Om reliabilitet og validitet. Hvordan vurdere forskningsartikler? Hvordan komme i gang med egen forskning? Forskningskurs 2 over flere dager planlegges lagt til høsten 2012 Anbefalt litteratur: Fra idé til prosjekt en innføring i klinisk forskning Stein Friis 1999, Tano Aschehoug forlag. ISBN 9788251838658 Fra omtale av boka: «Denne boka gir en god og oversiktlig innføring i noen av de spørsmål klinikere må ta stilling til ved planlegging, gjennomføring og publisering av ulike forsknings prosjekt. En aktuell bok for alle som skal starte på en hovedfagsoppgave eller et større eller mindre forskningsprosjekt innenfor helsefag eller klinisk medisin.» 28 F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2012 Kursoversikt PFF arrangerer følgende kurs i 2012. For påmelding og informasjon kontakt – pff@fysioterapi Påmelding til McKenzie-kursene sendes Tomm Østlie: [email protected] Påmeldingsfrist til A-kurset 22-25. mars er 20. februar MånedDagTemaStedType Februar 24Kosthold og muskel-skjelettplagerLillestrøm Mars 2 ForskningskursLillestrømKurs 1 Mars 22-25 McKenzie / MDTLillestrømA-kurs Mai 11 BekkenkursLillestrøm Juni 7-10 McKenzie / MDTPorsgrunnA-kurs SeptemberDato ikke satt Spesialist i klinisk ortopedisk fysioterapi? PFFs spesialistkomite og styret har endret noe på kriteriene for opprettholdelse av spesialiteten. I løpet av de første fem årene skal fortsatt McKenzie/MDT-kurs A-B-C-D gjennomføres. For videre fornyelse er ikke kravet til gjennomføring av MTT-kurs absolutt. Relevante kurs i fem-års perioden skal utgjøre minimum 80 timer. Kurs utenom MTT med tema innen trening, rehabilitering er også aktuelle. Eksempel på aktuelle kurs: Neurac / Redcord, Kinetic Control, NOI (Neuro Ortopedic Institute) kurs am David Butler, Maitland, Mulligan-kurs, ultralyd. Alle kurs og konferanser i regi av PFF vil man få kursbevis på. Om tema er aktuelt innen ortopedisk medisin, vil det telle med i antall timer. Dokumentasjon på gjennomførte kurs sendes leder for spesialistkommiteen Atle Vervik for vurdering. Linda Linge, sekretær McKenzie / MDTTrondheimA-kurs NYTT FRA STYRET Angående Norsk Helsenett: Fem institutter er valgt ut som piloter for å teste tilknytning til Norsk Helsenett. Det har vært mye problemer knyttet til dette. Det meste er tilpasset leger og det er svært dyrt å koble seg til. Man må også ha en del sertifikater som skal fornyes hvert 3. år og koster ganske mye hver gang. Dette får legene dekket. I fysioterapi er det mange enkeltmannspraksiser og vi har ikke samme behov som leger mht kommunikasjon (resepter, henvisninger osv). Det er opprettet en arbeidsgruppe i Helse- og sosialdepartementet som skal utarbeide en norm for andre yrkesgrupper. Det er et mål for oss at ikke alle MÅ koble seg til og at det kan bli så rimelig som mulig. PFF på banen for studenter: Det holdes kurs om etablering av privat praksis på fysioterapiskolene. Informasjon om PFF og privat praksis for studenter og turnuskandidater også på utenlandske skoler. Kurs: Ultralydkursene har vært populære. Det er fremtidsrettet og spennende. Se også oversikt over andre nye kurs. Vi mottar gjerne ønsker fra medlemmene angående kurs dere er interessert i at PFF arrangerer. Og du melder deg selvsagt på kongressen? Alle får utdelt deltagerbevis og det vil være timer som er tellende for opprettholdelsen av spesialiteten i Ortopedisk medisin. Linda Linge, sekretær LYST TIL Å VÆRE DELAKTIG SELV I HVILKE KURS PFF ARRANGERER? Vi trenger en ny kursansvarlig i PFF’s styre. Ved å være kursansvarlig vil du i stor grad kunne avgjøre hvilke kurs som arrangeres. En stor fordel er at du får kursene dekket. Du kan samarbeide med styrets sekretær om å fordele litt av oppgavene med å ordne det praktiske. Sekretariatet bistår også om det er behov for assistanse med enkelte ting. HVILKE KURS ØNSKER DU AT PFF SKAL ARRANGERE? Meld ønsker inn til PFF’s sekretariat så blir det registrert. Er det mange nok som ønsker en type kurs, setter vi det i gang. Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2012 2929 Videreutdanning i diagnostisk ultralydkurs PFF tilbyr en kursrekke med avsluttende eksamen i diagnostisk ultralyd skanning. Totalt er det 3 modulkurs à 2 dager samt en avsluttende eksamen som kan gjennomføres 12 mnd. etter fullført kursrekke. I tillegg til modulundervisningen er det lagt opp til selvstudium både mellom modulene og etter avsluttet utdanning før eksamen. Dette er i form av innsending av skanninger for godkjenning hos veileder. Kurstimene er godkjent for faglig oppdatering og vedlikehold av spesialisttittelen i klinisk ortopedisk fysioterapi. Instruktører: Marius Fredriksen Morten Skjoldager Kjetil Nord-Varhaug Kurskalender 2012 Modul 1: 26.–27. januar Modul 2: 10.–11. mai Priser: Medlemmer PFF 5900 kr / ikke-medlemmer 7900 kr Informasjon og påmelding: [email protected] Undervisningen legges opp med en blanding av teori i klasserom samt mye praktisk veiledet skanning. Til hver undervisningsmodul må studenten demonstrere skanningen overfor veilederne på kurset og få signatur for godkjente skanninger. Innehavere av spesialisttittelen Klinisk Ortopedisk Fysioterapi får godkjent kursene i diagnostisk ultralyd som en del av krav om videreutdanning for å beholde sin spesialisttittel via PFF. Dette gjelder kurstimer som må gjennomføres fra 5. året etter godkjent spesialist. Ultralydkursene er da godkjente og relevante kurs for å oppfylle kravene til faglig vedlikehold/ oppdatering. Kursene ledes av erfarne fysioterapeuter fra Norge og Danmark. For mer informasjon se: www.ultralydscanning.no Sted: Oslo Påstand om Bjordal ikke riktig Redaksjonen i Fysioterapi i privat praksis beklager sterkt at det har kommet frem ukorrekte opplysninger om professor Jan Magnus Bjordals arbeid i artikkelen «Skanlab-konseptet – en effektiv veg mot raskere trening» fra blad 8-2011. I artikkelens undertittel står det at «Skanlab-konseptet er en behandlingsmetode der kombinasjon av sjokkbølger, skanlab og laser skal hjelpe kroniske pasienter til raskere opptrening. Metoden har vist god effekt, noe som underbygges av Per Magne Bjordals forskning.» I brødteksten står det videre: «Hensikten med konseptet er å få pasienten i trening så fort som mulig, og denne metoden har altså i følge Bjordal vært effektiv for å komme fort i gang med trening etter skade.» Professor ved Høgskolen i Bergen Jan Magnus Bjordal ønsker å demen- 30 tere påstanden som kom frem under et intervju av ansatte i Skanlab: – Jeg har aldri forsket på det som kalles «Skanlab-konseptet», slik det beskrives. Jeg har aldri gjort oppdragsforskning for Skanlab eller andre produsenter av fysikalsk behandlingsutstyr, av den enkle grunn at det ville true min habilitet som uavhengig forsker. Jeg har bare forsket på laserbehandling av de tre fysikalske behandlingsformene som angis i konseptet. Det eneste som er riktig referert om min forskning er at vi har vist at eksentrisk trening og laserbehandling gav en raskere smertelindrende effekt enn eksentrisk trening med placebo-laserbehandling. Han sier videre i sitt dementi: Jeg ser at det kan være et interessant potensial i å intensivere forskningsinnsatsen på å kombinere ulike fysikalske behandlingsformer med ulike virkningsmekanismer i fremtiden. Men så begrenset som forskningsfeltet fremstår i dag, kan man ikke trekke konklusjoner om effekter av kombinasjoner av ulike fysikalske behandlingsformer. Redaktør Hilde Stette F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 1 – 2012 Kontor og besøksadresse: Schwartzgt 2. 3043 Drammen Tlf: 32 89 37 19 Kontortid: Mand – torsd kl. 10.30–13.30. Fredag stengt. Neste utgivelse PFF på nettet: www.fysioterapi.org • E-mail: [email protected] SPESIALISTRÅD Atle Vervik Linda Linge KURSKOMITE Karine Moss Linda Linge FAGPOLITISK RÅD Trond Dalaker Karine Moss Daniel Ask Marius Solstrand MARKEDSFØRING Tor Aage Berg Kristian Moum Karine Moss Web-redaktør: Hilde Stette ETISK RÅD Ivaretas av styret. REVISORER Mona Vedø FORSIKRINGSSAMARBEID TRYG AS: Tlf: 800 35 755 foreningskode 613 Sentralstyret består av: RETTHJELPFOND David Stenberg Kristin Jacobsen Trude Andersen Neste utgivelse: mars 2012 Tlf. privat Tlf. arbeidE-post LEDERKjetil Nord-Varhaug 91800916 22199070 NESTLEDERTrond Dalaker 67142896 22356128 KASSERERDaniel Ask 92012993 70121170 STYREM. Karine Moss 95123229 STYREM.Kristian Moum 98684402 STYREM.Linda Linge STYREM.Tor Aage Berg VARAMEDLEM Lene Stensrud VARAMEDLEM Øyvind Brandanger VALGKOMITEDavid Stenberg 91701999 61161500 VALGKOMITEVidar Heggen VALGKOMITERoar Eck FONDSSTYREDavid Stenberg FONDSSTYREKristin Jacobsen FONDSSTYRETrude Andersen REVISORER: Mona Vedøe REVISORER:Kristi Bævre Arve Granum (konsulent, regnskapsfører) Sekretariatet LEDER: Christin Foss SEKRETÆR: Toril Strøm Bruvold GEN.SEKRETÆR: Henning Jensen STUDENTKONTAKT: Marius Solstrand REDAKSJONSKOMITE Redaktør:Hilde Stette Medlem: Henning Jensen Annonser:Christin Foss Journalist: Ingvild Amble Eriksen Journalist:Hilde Stette Journalist: Kjetil Nord-Varhaug Journalist: Audun Lorentsen [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] 32893719 [email protected] 32893719 [email protected] [email protected] 75120144 [email protected] Fysioterapi i Privat Praksis Fysioterapi i Privat Praksis» er et organ for Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund. Ansvarlig utgiver: Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund. Redaktør: Hilde Stette, [email protected], tlf: 470 29 850 Redaksjon: Christin Foss, Ingvild Amble Eriksen, Hilde Stette, Henning Jensen, Kjetil Nord-Varhaug og Audun Lorentsen. Utgivelse: Distribueres totalt åtte ganger pr. år. Fire ganger årlig i 6000 eks., i tillegg til 4 ganger i 2200 eks. Abonnement: kr 650.-/pr. år. Signert stoff står for forfatterens egen regning og er ikke nødvendigvis i overensstemmelse med PFFs syn. Stoff til bladet må være maskinskrevet. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og redigere innlegg. Usignerte artikler og reportasjer er skrevet av redaksjonen. Grafisk utforming/design: Pluss Design, Lene Hannevig, tlf. 99 64 88 82 Henvendelser til bladet rettes til PFFs sekretariat, tlf: 32 89 37 19. eller pr. e-post. Annonsesalg: Christin Foss, tlf: 922 42 756, e-post: [email protected] Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF) organiserer fysioterapeuter i privat praksis og er en frittstående interesseorganisasjon uten partipolitisk tilknytning. Trykk: Zoom Grafisk AS, tlf. 32 26 64 50 Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 1 – 2012 3131 B-BLAD Returadresse: PFF, Schwartzgt. 2, 3043 DRAMMEN RIKTIG UTSTYR ER EN VIKTIG SUKSESSFAKTOR. Derfor velger Skiforbundet trykkbølgebehandlingsutstyr med dokumentert effekt. Trykkbølgebehandling (ESWT) er en effektiv metode for behandling av kroniske senelidelser. Musearm, akillessmerter, kalkskulder, jumpers knee og plantar fasciitis behandles uten operasjon, kortison eller medisinbruk (1–8). Nyere erfaringer og studier viser også gode resultater av trykkbølgebehandling på stimulering av vekst og tilhelning av benvev (9). Det eneste trykkbølgeutstyret i Norge med teknologien. Med en kombinasjon av klassisk Nyhet! dokumentasjon på klinisk effekt (i vifteform mot et bredt penetrasjonsfelt) og SWISS DOLOR CLAST fra den sveitsiske dyptvirkende (fokusert mot et mindre område) kvalitetsprodusenten EMS er det eneste utstyret trykkbølgebehandling, gjøres behandlings- komplett 2-modulers og metoden på det norske markedet som kan metoden optimal effektiv. trykkbølgeutstyr Swiss DuoClast® dokumentere resultater fra en rekke vitenskapelige, randomiserte, uavhengige og Enimed er importør og distributør kontrollerte kliniske undersøkelser. Det vises til Enimed sørger for opplæring i bruk og metode, «evidence class 1»-dokumentasjon fra studier i kalibrering av utstyr, service og reservedeler ved flere land. Utstyret er blant annet godkjent behov. En rekke klinikker over hele Norge innen av det meget strenge amerikanske fysikalsk medisin og rehabilitering, tilbyr nå godkjenningsorganet FDA – Federal Food and trykkbølgebehandling med vårt utstyr. Drug Administration. Referanser og utfyllende dokumentasjon, finnes på nettsiden For mer informasjon og dokumentasjon, trykkbølgebehandling.no se trykkbølgebehandling.no Det komplette behandlingsutstyret Swiss DuoClast® består av modulene Swiss DolorClast® og Swiss PiezoClast®, utstyr og metoder som sammen utgjør en fullkommen “trykkbølgeduo” basert på den nyeste Benyttes av Norges Skiforbund Litteratur: 1. Am J Sports Med 2008;36:2100-2109 - Gerdesmeyer L, Frey C, Vester J. m.fl. 2. Am J Sports Med 2009;37:463-470 - Rompe JD, Furia J, Maffulli N. 3. J Bone Joint Surg Am 2008;90:52-61 - Rompe JD, Furia J, Maffulli N. 4. Am J Sports Med 2007;35:374-383 - Rompe JD, Nafe B, Furia JP, Maffulli N 5. Am J Sports Med 2009 Sep 23 [Epub ahead of print] - Rompe JD, Caccio A, Furia JP, , m.fl. 6. Am J Sports Med 2009;37 1981-1990 - Rompe JD, Segal NA, Cacchio A, m.fl. 7. Am J Sports Med 2009;37:1806-1813 - Furia JP, Rompe JD, Maffulli N. 8. Brit Med J 2009;339:b3360. doi: 10.1136/bmj.b3360. - Engebretsen K, Grotle M, Bautz-Holter m.fl. 9. Arch Orthop Trauma Surg. 2011 Mar;131(3):303-9. Epub 2010 Aug 22. Hausdorf J, Sievers B, m.fl. Importør / distributør: Postadresse: Boks 62, 1488 Hakadal. Besøksadresse: Rauerskauveien 518, Nittedal.Telefon: (+47) 67 07 91 80, Fax: (+47) 67 07 91 81.
© Copyright 2024