med artiklar frå heile Telemark om næringsliv, kultur
NR. 2 www.telemarksmagasinet.no NYNORSKMAGASIN MED ARTIKLAR FRÅ HEILE TELEMARK OM NÆRINGSLIV, KULTUR OG LOKALHISTORIE ÅRGANG 17 2013 KR 60,- Frå boka ”Minner og krigsopplevelser fra Stavanger og Songa” av Thoralf Smith Svenssen Det frie livet og de lange turene innover fjellvidda, herdet meg på kropp og sjel. Denne uberørte natur var min beste læremester, og jeg kunne løpe i timesvis uten å bli trett. Ofte så jeg villreinen fare av sted i flokker, og fjellvåken skrek oppunder bergupset hvor den hadde ungene sine. Vi hadde med oss tre geiter som vi melket hver dag. Den gode havregrøten kokt i geitemelk glemmer jeg aldri. Dessuten laget vi geitost – og onkel var en mester til å bake brød. Om morgenen pleide vi å stå opp sånn i femtiden – og fant oss noe måt. Deretter skulle geitene melkes. Omkring klokken syv var vi klare til å dra innover heia etter først å ha inntatt en solid frokost. To måltider kort tid etter hverandre, og vi kunne gå hele dagen uten mat. En tidlig morgen befant vi oss på høyden av Fjølabutangen. Solen var i ferd med å stige opp i øst og kastet sine livgivende stråler over et landskap så eventyrlig vakkert og storslått, at det holdt på å ta pusten fra meg. En ny dags skapelse var i full gang. Milevis borte mot vest kneiset Nupsfonn og Sandfloeggi mot himmelen. Det glitret som sølv i snøfonner, elver og vatn. Mot nord, det vidstrakte Storheller flott- og helt i synsranden, så langt øyet rakk, jomfrulig, uberørt natur. En svak bris brakte med seg det svake sjoget fra elver i det fjerne. Ellers var det helt stille. Jeg var 15 år og så overveldet av dette fullkomne skaperverket, at jeg kjente gledsetårene strømme på. – Onkel måtte ha skjønt min reaksjon, for han sa stille. ”Du trenger ingen kirke, Thoralf, aldri er du nærmere Gud enn her.” Det ordene har jeg aldri glemt. 2 S TM -leiar Rundt om i Telemark har det gjennom heile vinteren vore heftige debattar omkring nedlegging av skular. På grunn av dårleg kommuneøkonomi har det vore problem i mange kommunar med å få vedteke eit budsjett. Det fyrste rådmennene tek tak i er undervisningssektoren og eldreomsorga, for som dei seier, dette er dei største og her er det mest å hente. Eg har sett litt på dette og kva dette har å sei for den vidare utviklinga i samfunnet. Livet er dela inn i tre fasar, barne og ungdomstid, den yrkesaktive tida og pensjonist/alderdomen. I eit velregulera samfunn som vårt, så er det lover og reglar for det meste. I den yrkesaktive delen så gjev hovudavtala klare reglar mellom partane. Når det gjeld ungdom og alderdom så har me ikkje dei same reglane, det fylgjer ikkje makt bak krava frå desse gruppene. Politikarane kan gjera som dei vil. I avisene har me lese om lokalsamfunn som kjempar for å behalde skulen og eller eldresenteret, samtidig som det er reportasje om streik for høgare løn. Det er ikkje noko gale med å krevje sin del av arbeidsinnsatsen, men det er mange år sidan det var snakk om ein reell lønnskamp, no er det snakk om meir overflod. Det er i dette bilete eg kjem med dette hjartesukket. Me har utvikla eit samfunn med privat rikdom og offentleg fattigdom. Kva må me så gjera? Me må fordele ressursane i samfunnet betre, fortset me vidare på denne linja, vil me om nokre år få eit enno meir sentralisera samfunn med endå større skilnader. Denne utviklinga har me levd med i nokre år, og om ikkje me gjer noko no, vil fleire grendeskular bli lagd ned og grendene går ei usikker tid i møte fordi tilflyttinga stoppar opp. Dei unge vel å busetje seg der tilboda er gode. Denne negative utviklinga vil også ramme eldreomsorga. Ein nedlegging av skular og eldresenter ute i bygdane er med på å presse fram behovet for å bygge nytt i kommunesentra med nye låneopptak og ytterlegare forverring av den dårlegare kommuneøkonomi som resultat. Det har vore mange protestaksjonar om nedleggingar i løpet av denne vinteren, men i dei fleste høve hjelper det lite, det er rådmannen sine tal som talar, men dette kan ikkje fortsetje. Dette er ein feil utvikling av samfunnet, det kan ikkje vera så at dårleg økonomistyring i kommunane skal legge grunnlaget for kva for utdanning og tilbod dei unge skal få rundt om i bygdane. For mange har skulevegen blitt utruleg lang. Her må det koma inn reglar til politisk styring, som gjer at dei unge/eldre får same tilbodet same kva kommune dei bur i. Det er mange eldre som ikkje får ein Innhald side Minne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 Leiar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 God fiskesommer. . . . . . . . . . . . . . 4 Til Lauvåsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Rallaren. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Frå åtte til ein skule . . . . . . . . . . . 13 Steinrøysa ble omskapt. . . . . . . . . 14 Ny bok om Notodden . . . . . . . . . . 16 På gamle tufter . . . . . . . . . . . . . . . 19 Skulevise anno 1978. . . . . . . . . . . 21 Vigdis frå Island . . . . . . . . . . . . . . 22 Saft og eplemost . . . . . . . . . . . . . . 23 Godt garnfiske . . . . . . . . . . . . . . . 24 Kunnskap i små . . . . . . . . . . . . . . 25 Naturmålar . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Målprisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Han fann Åsen-ordbok . . . . . . . . . 28 verdig alderdom. Det er mogeleg å gjera noko med dette, men det krev ein annan fordeling av ressursane i samfunnet. Det må vera mogeleg i fyrste omgang å sjå på nokre av ”frynsegodene” i arbeidslivet, heilt konkret køyregodtgjerdsla og kostgodtgjerdsla, det hadde i alle fall vore ein god start. Eg har og registrera at fylket medvete legg opp til at dei fleste vidaregåande skulane i fylket i framtida skal ligg i Grenlandsregionen, for ungdomen i bygdane i Telemark er dette svært negativt, også dette har ein sentraliserande virkning. Ragnvald Christenson Kjøkken og innredningar etter mål Fyresdal Tre AS, 3870 Fyresdal Tlf.: 35 04 12 85 - Fax: 35 04 15 50 [email protected] www.fyresdaltre.no Sats og trykk: Telemark Trykk AS, 3670 Notodden Opplag: 4000 Framsidebilete: ???? 3895 EDLAND Utgjevar: TelemarksMagasinet, 3895 Edland ISSN: 1501 - 0414 Tlf.: 35 07 03 05 - Faks: 35 07 03 65 E-post: [email protected] 3 Redaktør Ragnvald Christenson Tlf.: 35 07 03 05 - Mob.: 916 63 922 Alle usignera artiklar er forfatta av redaktøren Birgit Christenson Tlf.: 35 07 03 05 God fiskesommer, Telemark Tekst: John Straume Det er ikkje tilfeldig at ei av dei mest kjente fiskeflugene heiter Telemarkskongen. Kjem du i godt lag og fiskehistoriane kjem tett som aurevak i døgnflugeklekkinga i eit stille skogsvatn, så er Telemarkskongen med. Telemark er ein god stad å vera for sportsfiskarar. Ikkje bare for å høyre historiane om den store som beit på fluga, på marken eller på sluken. Heller ikkje for å høyre kor ille det gjekk då storfisken forsvann i djupet att. Den største fisken som den forteljarglade fiskaren aldri fekk. Forklaringane og unnskyldningane kjem i same rennet. «Eg vil ikkje hefte han lenger enn at eg får ønskt han …(om han er ein ærleg fiskar) at austavinden aldri blæs når han er på fisketur.» Izaak Walton Telemarks mange vatn kan gjeva deg sjansen til å oppleve fiskegleda. Ikkje bare å få fortalt den av andre. Fylket vårt har dei mange låglandsvatna med mange forskjellege fiskeslag. Her står gjedda klar til å ruse ut mot byttet. Her er abbor og sik, her er karuss og suter og mange andre slag. Men det er auren som er den gildaste fisken for dei fleste som nyttar fiskeutstyr for fiskeglede, naturopplevingar – og det gode måltid. Aure finst i vatna frå låglandet til Hardangervidda. I dei store innsjøane i vassdraget frå Songa til Skien. Frå Møsvatn og Tinnsjøen til Norsjø. Vestfylkets store vatn som Nisser og Fyresvatn har og god stamme av aure. Fyresdal har vore ein foregangskommune for tilrettelegging av tilbod for fiskarar. Fiskeretten er ein grunneigarrett. Fiskaren må ha grunneigars løyve for å fiske i vatnet hans. Unnataket er dei som er under 16 år og fiskar frå land med stong eller handsnøre. Løyvet kan ein skaffe seg med kjøp av fiskekort. Fyresdølane har ordna det så greitt at ein kan løyse eit kort og fiske i mange gode fiskevatn. Andre kommunar kjem og etter. Aage fekk sin livs fisk i eit skogstjern i Vest-Telemark. Kartet «Fiskemuligheter i Telemark» gjev grei oversikt over tilgangen til fiskevatna i fylket. Turistinformasjonar, og andre som sel fiskekort, bør ha kartet tilgjengeleg. For kystfiskarane har kartet «Fiskekart for Telemarkskysten» vore ei rettleiing til fiskeplassane. Som fiskar har du eit ansvar for naturen du brukar. Fleire vatn i fiskefylket vårt er på veg til å bli øydelagde etter at framande fiskeartar er sett ut. Best kjent er spreiinga av gjedde i Telemarkskanalen. 4 Gjedde er ein glitrande sportsfisk. Den gjev fiskaren spenning, utfordring og eit velsmakande resultat. Men gjedda, som framand fiskeart, forsyner seg grovt av annan fisk. Hittil ser det ut til at gjedda er stoppa frå å nå lenger enn til Kjeldal sluse. Nå er det opp til fiskarar å syte for at ikkje gjedda blir hjelpt vidare forbi den elektriske fiskesperra. Gjer den det så vil den unike storaurestamma i Flåvatn, Kviteseidvatn og Bandak få endå eit trugsmål – i tillegg til kraftregulantars drepande reguleringar i vassdraget. Telemark kan pc-en vera til hjelp. På nettadressa: norgeibilder.no så kan du leite deg fram til vatnet ditt. Satelittbiletet kan ofte vise deg grunnar i vatnet. Gode fiskestader. Bruk dine kunnskapar om fisket og les vatnet. Vermeldinga er viktig. Tenk som fisken som er på jakt etter noko å eta. Ligg tåka tjukk på vatnet er det lite med insekt og dårleg fiskebit – det er tommelfingerregelen. Fiskereiskap, tja, nokre brukar flugestonga og bare den. Andre nyttar stonga og kastar fluge og dupp. Nokre har eit par opphengarar framom duppen, medan andre knyter fluga etter duppen. Her som elles i fisket så er viktigaste regelen at ikkje noko er absolutt. Våg å eksperimentere med flugemønster og fiskemetodar. Likevel kjem mange av oss fiskarar tilbake til – ja nettopp: Telemarkskongen med lyse fjør, raud hale og blank kropp. Ei våtfluge som duger frå låglandet til høgfjellet. Det beste grunnlag for ei god historie og eit godt måltid. Og så kjem våre favorittar: March Brown, gjerne med kropp av sølv, og den engelske presten som komponerte Greenwells glory – måtte fiskaranes gud velsigne han. Min gamle lærar på realskulen i Bø streva med å lære meg tyske ord og grammatikk. Han var nok fortvila over resultatet. Men me var strålande gode vener og vel forlikt om at Heckam Peckam – fluga med venger frå stokkand og grøn ullkropp gjorde susen på Lifjell og Seljordsheia. Kastesluk eller spinnar er utstyr som kan brukast dei fleste stader. Sølvkroken sine spesialslukar er ein bankers i Telemark. Ikkje noko rart forresten. Sluken er utvikla her i fylket. Hartwig med ein storaure frå Bandak. Om du fiskar i eit stille skogsvatn, eit blenkande høgfjellsvatn eller i eit stort vassdrag så hugs på at fisken du har fanga for eit godt måltid ikkje skal sløyast i vatnet eller elva. Ta ikkje med deg fisken frå eitt vassdrag for så å sløye den i eit anna. Følgjer du dette så skal me gjeva deg nokre fisketips som takk for hjelpa. «Det stunder mot Regn, for Hesten skjøt ryg og Aborren snappet myg» Knut Hamsun Er du ein ivrig fiskar, så har du nok dine spesielle metodar. Viktig er det å gjera seg kjent med vatnet du skal fiske i. Sit du heime og planlegg ein tur til eit vatn i 5 «Den gamle mannen hadde lært guten å fiske, og guten elska han» Ernest Hemingway Det gode livet for ein tolmodig fiskar er fisket med mark. Mark og dobbe i eit vatn med tryte (abbor) er spenning og glede for heile familien. For hugs nå på at fiskedagane og dei gode naturopplevingane kan du dele med deg. Borna og kona – eller mannen - bør få del i gleda og spenninga med å fiske. Sjå langt etter dei store fiskane. Trofèfisket er noko anna. Her kan du legge grunnlaget for å føre familietradisjonane vidare. Og juniors framføring av sine fiskehistoriar vil gjeva deg gode kjensler. Så snart kveldane blir litt mørkare er fisket med markdrag, eller harving, ein spennande metode. Nokre brukar den seks meter lange fiskestonga, utan snelle, med snøret knytt fast i toppen på stonga. Fleire mark på kroken. Når du høyrer det vesle plasket av marken som treffer vatnet så ventar du nokre sekund før du drar agnet forsiktig like under vassflata mot land. Brått kjenner du det luggar, kanskje kjem det eit plask. Vent nokre sekundar. Tusenogein, tusenogto, tusenogtre, tusenogfire. Gje tilslag og ein flott aure er din. Ein fisketur er ikkje over før måltidet er slutt. Stell vel med fangsten. La ikkje fisken ligge i tett plastpose i timesvis i varme sommardagar. På marknaden er det mange små kjølebaggar som er gode vesker. Ta med nokre kjøleelement og legg den ferdig sløya fisken i veska. Lag gjerne filetar av fisken, gjeva dei litt salt og peppar, steik i godt smør i panne eller i folie på grillen. Du kjem heller ikkje utanom sjalottlauk, rjome og gode jordeple og grønsaker ut frå det du måtte ha eller vil velje. Bruk steikefettet som det er – eller set til litt fløte og kok det opp i panna. Ein enkel, men skikkeleg middag. Og drikke til: Drikk gjerne øl eller vin for meg. Men godt, kaldt vatn duger. «Ettersom ikkje noko menneske er født kunstnar, er heller ikkje noko menneske født fiskar» Izaac Walton Tor Ivar i Kviteseid JFF gjev instruksjon til ein ny fiskar. Sikfangst i Sundkilen. Den aller fyrste fangsten. Ha ein god fiskesommar. Ikkje la stonga stå ubrukt. Det er lett å skaffe seg løyve til å fiske i Telemark. Om du kjenner deg som nybyrjar, så skal du veta at du har mange fiskekameratar som lokalkjende og velrøynde. Dei deler viljug med seg av sin kunnskap. Og fisk som høver i steikepanna er det mykje av – både aure, røye, sik og tryte. Gjedda er ein attraktiv fisk for Sander i Lunde. Men gjedda er uønska lenger opp i Skiensvassdraget. 6 Til Lauvås med turlag og historielag fra Notodden Nokre av dei frammøtte: Torgeir Angard, Aasmund Landsverk, Andrés Hjukse, Karin Landsverk, Gunhild Deilskås, Eilev Deilskås (Sauland). Bak: Kittil Carlsen og Inger Johanne Bakka. Oppe i bakken stulsbua og fjøsa til Oppistugu Ramberg og Neset gardane. Tekst og foto: Trygve Nes 26. mai arrangerte Notodden Turlag i samarbeid med Notodden Historielag tur til Lauvås i Tinnegrend. Veret var strålande med sol frå skyfri himmel, temperaturen var passe og med grønt bjørkelauv og vår i lufta vart det ein flott dag. Heile 40 stykker kom til slutt fram til Lauvås stulen. Medan nokre kom i bil eller på sykkel, gjekk nærare 30 til fots stigen frå Høgås på Notodden. Det har i tidlegare tider vore fleire måtar å kome seg til Lauvås med buskapen. Nokre gjekk opp ved Tonga på ein sti over åsen, medan andre nytta stiar opp for Tinnegrend stasjon. Det gjekk òg transportvegar for tømmer mellom anna mot Velen og Øysteinstul og mot Nybu. Lauåsgrenda Finn Smedstad ynskte på vegne av Notodden Turlag alle velkomne og sa at flommen som hadde herja i distriktet den siste tida ikkje hadde gjort skade her og la til at han ikkje viste om nordmenn som var omkomne i flom her til lands i nyare tid. Inger Johanne Bakka frå Notodden Historielag opplyste at stulen Lauvås i fylgje skriftelege kjelder hadde sitt opphav meir enn fire hundre år attende i tida, men at det i byrjinga berre var nokre få hus. Men etterkvart som gardane vart deila, auka det på og det var antakeleg 20 hus på det meste. I ei tingbok frå 1706 er stulen nemnt, likeså i ein festeseddel fra 1810 der Bjørn Torkelson Ramberg leigde bort en del av Lauvås. Det er tilsaman 11 7 gardar (Ramberg gardar og to Gjestrud gardar) som har beite her, forutan Holtafamilien sin gard Tunga, som òg har ein rett her. I alt 11 bruk var fordelt på 7 – 8 stular. Det må ha vore trongt i beitet med så mange dyr på beite. Nokre gardar hadde hus saman. Av ulike grunnar er nokre hus revne men Lauvåsgrenda er framleis ei eineståande samling med tilsaman 14 ulike hus som stallar, fjøs og buer forutan nyere hytter. Medan setergrender var ganske vanleg andre stader i landet, er dette den einaste her i distriktet. Det var regelbunden stulsdrift fram til 1930 åra. Medan ein óg på denne stulen opphaveleg ysta ost og kinna smør, hadde nye tider endra mønsteret og dei siste tiåra av stulsdrifta vart mjølka frakta med hest og slede til Øysteinstul stasjon der ho vart sendt med tog til Notodden meieri. Sjølv om stulstellet for det meste var slutt i 1930 vart Lauvås nytta i samband med tømmerhogst. Stallane vart nytta til hestane og buene til skogsarbeidarar. Ein deil Ramberg gardar dreiv óg stulsdrift på Skulsbu i Sandsvær der dei hadde kjøpt seg beiterett i tidlegare tider. Skogsarbeid og AT-tjeneste Aasmund Landsverk fortalde frå 1940 – 50 åra. Ein heil vinter låg han på Lauvås og kjørte tømmer på Lauvås. Han hugsa dei slo på vollen med ljå og at høyet vart lagt på høytrevet over stallane. Det var då ope lende og ein såg alle husa frå ein stad. Diverre er delar av vollen nå attgrodd sjølv om nokre eigarar har rydda rundt husa. Mangel på beitedyr gjer og at skogen kryp innpå husa. Ein kveld overnatta Aasmund i Gjestrudbua og omnen som stod der hadde så store sprekkar at elden laga ljos i rommet. Broren kom utpå natta tilbake med fire hestar som hadde tatt i veg. Både i 1947 og 1955 var det tørkesomrar og Ramberg gardane var tvungne til å nytte Lauvås til beite att. Broren Halvor Landsverk på Oppigard Ramberg laga avkjøling til mjølka i myra. Mjølka vart då frakta med hest eller traktor ned til bygda, eit arbeid som gjekk på rundgang mellom Ramberg bøndene. Eilev Deilskås frå Sauland hadde i samband ved AT tjenesta i krigsåra vore på Lauvås ein heil sommar. Det var hovudsakleg vedhogst, men og vegarbeid som var oppgåvene. Den tyske okkupasjonsmakta komanderte norsk ungdom til pliktarbeid. Eilev hugsar det var sviskesuppe med ei sviske i suppa og var ein på godfot med kokka vart to. Til mat henta dei mellom anna tønner med sild som kom med toget på Øysteinstul stasjon. Gruppa som gjekk frå Høgås på Notodden kjem fram til Lauvås. I bakgrunnen stall tilhøyrande Nistugu Ramberg. Maskinentreprenør Ottar Ringhus as 3890 Vinje – Tlf 97 77 04 92 www.o-ringhus.no Me utfører: • Graving – sprenging – transport • Alt i naturstein • Restaurering av gamle steinmurar • Salg og pressing av hydraulikkslangar • Salg av knusa masse Aasmund Landsverk fortalde historiar frå 1940 – 50 åra framfor ei lydhør forsamling. 8 Byggevarer ● Trelast ● ● ● Måling Ved www.visithaukeli.no 3895 Edland Tlf.: 35 07 02 00 - Faks: 35 07 04 99 TINE Meieriet Haukeli Tlf. 03080 Tlf. +47 35 07 03 35 - Mobil: +47 48 10 10 11 Telefax: +47 35 07 02 15 [email protected] - www.fctransport.no Me tar på oss brønnboring og spesialboring Tlf. 918 60 500 - Faks. 35 07 01 00 E-post: [email protected] www.haukelitunet.com 3895 Edland Vågslidtun Hotell AS Tlf. 35 07 05 85 - Fax: 35 07 05 72 E-post: [email protected] Haukelitunet vest, 3895 Edland Tlf.: 97 60 54 32 [email protected] www.lauareid.no Gratis befaring e Herleggslid! Vå ALPINSENTER LANGRENN OVERNATTING HYTTETOMTER WWW.HAUKELIFJELL.COM Haugarne Maskin Service 3895 Edland – Tlf 412 49 733 mail:[email protected] Graving, sprengning, transport, brøyting, tørr/natursteinsmuring, containerutleige. Husflidshuset i Haukeli Edland Brønnboring 3895 Edland e-post: [email protected] Tlf. 95 29 20 85 Salg av husflidsvarer og kunsthandverk Haukeli Husflidslag 9 Rallaren Arbeidslaget tente dårleg, og basen klaga over fortenesta. ”Dere får arbeide hardere, så tjener dere penger,” var rådet frå ingeniøren. Dette fekk basen til å hisse seg opp, og han svara: ”Viss ingeniøren tror at at det er någon som arbetar hårdare enn vi, så skal jeg sleike ingeniøren i asjhullet til han gråter.” Arbeidsmiljø Basen hadde sikkert rett, for anleggsarbeid var ingen dans på roser. Maskinane hadde ennå ikkje gjort sitt inntog, og armar og rygg måtte stå for dei tunge taka. Muskelkraft måtte til anten det galdt å bore meterdjupe hol til dynamittladningane eller får bort utspengt masse. Eit moderne verneombod ville nok hatt sitt å sei om arbeidsmiljøet til rallaren. Visst fanst det reglar på enkelte område, men arbeidet gjekk som oftast raskare når ein såg bort frå slike formalitetar. Om vinteren var det problem med frosen dynamitt. Spesielle tinarar var konstruert for å ta seg av slike vanskar, men dei hadde for liten kapasitet, så andre og meir effektive metodar blei tekne i bruk. Enkelte stappa dynamitten inn på kroppen og tina han der. Større kvanta gjekk det an å tine i vatn. Vatnet blei anten varma opp på tradisjonelt vis, eller ein tømde karbid oppi. Når det koka, lempa ein dynamitten etter. Rallaren slik Dyre Vaa såg han. Rallarparken på Notodden. Hallgrim Høydal Notodden feirar i år 100 år som by. Det kan derfor vere naturleg å fokusere på rallaren, denne arbeidskaren som sette sitt preg på den komande byen då fabrikkar, jernbane, bruer, vegar og brygger skulle på plass. Bakgrunnen til rallaren, eller slusken som han og blei kalla, var brokut. Her fanst svenskar og nordmenn, bygutar og husmannssøner. Gods og gull var det lite av, og få eller ingen band knytte han fast til ein stad. Fann han ut at arbeidstilhøve eller ingeniørar ikkje var som dei skulle, pakka han sakene sine og sette kursen mot nye anlegg. Av og til syntest han rett og slett at han hadde vore for lenge på ein stad og slutta av den grunn. Med slik innstilling var det og naturleg at respekten for overordna ikkje var særleg stor. Eit eksempel kan illustrere det: 10 Eg har ikkje sett noko om at slike løysingar førde til ulykker. Verre var det med ladningar som ikkje hadde gått av. Det kunne vere dårlege lunter som gjorde at spenginga kom på eit tidspunkt ho helst ikkje burde ha kome. Gale kunne det også gå når nokon byrja bore i gamle hol der det låg att ladningar, slik som det skjedde med Østerdals-Erik. Han skulle reinske eit gammalt hol, og dermed small det: ”Gamlingen fór som ei flaggermus gjennom lufta, og han var daud som ei sild med en gang,” kunne ein av arbeidskameratane slå fast. Brakkeliv Innkvarteringa var svært variabel. Under jernbaneanlegga gjennom dei store dalføra, var det greitt. Då tok rallaren ofte inn hjå bøndene og hadde det relativt bra. Trongt kunne det bli, men maten var som regel god. Men mykje av arbeidet gjekk føre seg utanfor allfarveg, og då måtte han ta til takke med brakker, enkle bordhyter kledde med papp. Tronge var dei – og kalde. Denne attesten er frå eit kraftanlegg: ”På Svelgfoss bodde vi i brakker. Det var et fælt grisehøl, for vi lå seisten mann på ett rom – to og to i køyene. Lus og møkk var det nok av. Og så kom det en masse ramp som stjal og gauka. De holdt seg mest på Notodden, men lønningsdaene kom døm oppover. ” Det var ikkje likare i Sulitjelma: ”Det va otrivligt, og vi slåss med vegglusa om dagen. Vi såg ut som spedalske etter lusebitten.” Kakkerlakkane var heller ikkje særleg velkomne, men dei gjekk på maten, ikkje på folk. Middelet her var klorkalk. Dører og vindu blei tetta og ei bøtte med klorkalk og vatn sett på golvet. Slik stod det eit par døger, og fangsten kunne deretter sopast opp i ei kasse. Vi må heller ikkje gløyme det kvinnelege innslaget i brakka. Anleggskokka – aleine med med 15-20 hardbarka mannfolk. Var ho heldig, hadde ho eit lite krypinn for seg sjølv det så vidt var plass til å smette inn ei seng. I dei enda meir primitive brakkene måtte ho nøye seg med eit forheng mellom seg og karane. Sprit og blod Ein fest måtte det og ryddast plass til på ein slik stad. Men det var avhengig av tilgangen på sprit. Nokre stader kunne ein tinge gjennom anleggskontoret. Men som regel var det nok av folk, gaukar, som hadde drikkevarer å selje rallaren. Gauken dukka opp alle stader med tilboda sine, og det var lite politiet kunne gjere med desse pågåande og oppfinnsame salsrepresentantane for meir eller mindre tvilsame alkoholhaldige drikkevarer. Når dei dukka opp i ei brakke, hadde dei som regel berre med ei lita smaksprøve. Resten av varelageret var gøymt bort, så tilliten mellom seljar og kunde var noko frynsete. Båe partar hadde vel brent seg, og ein rallar som kom over eit lager med gaukesprit, hadde ingen skruplar med å lage gratisfest ut av det. Festane kunne ofte ta ei dramatisk vending. Ein sit med inntrykk av at blod og sprit flaut i rikelege mengder. Vi kan ta med ein stemningsrapprot frå Sulitjelma:”Når politi og doktor kom kjøran, hørte folk hestebjellan, og da ble det stilt. Men så snart dem hadde kjørt, klemte folk til å slåss igjen. Ofte måtte kokka rømme og låg i gruvegangen om natta når slagsmåla rasa som verst, og det va ikke bærre folk det gjekk ut over, men også inventaret. Komfyrer, vinduer og dører ble slått sund og kasta utover…” Andre gonger blei festane kombinert med ein bytur. Med oppspart kapital i lomma la rallaren i veg. Føremålet var enkelt og greitt: Rangle til kvar einaste øre var oppbrukt. Når det var gjort, stampa han finkleda og flytta til eit billegare losji. På den måten kunne han få råd til nokre ekstra flasker øl. Var han så heldig å treffe kompisar som var meir velbeslåtte, kunne festivitasen bli forlenga nokre dagar til. Når absolutt alle ressursar var oppbrukte, var det å finne seg arbeid att. Blakk og utrangla la han i veg. Mat fekta han på gardane og lova galant å betale neste Takstolar til alle formål Frå vår fabrikk i Treungen leverar me takstolar til hus og hytter og landbruks- og industribygg. 3855 Treungen, Tlf. 35 04 54 00 11 gong han var på bytur. Men då var det viktigare ting pengane skulle brukast til, så den solidaritetskjensla ein gjerne knyter til rallaren, var stort sett ein solidaritet innan eiga gruppe. Og den trongst. Arbeidet dei utførde var hardt, og det var farleg. Det blei dei minna om kvar gong innsamlingslistene gjekk rundt etter ei ulykke. Og rallaren gav. Dette var hans form for ulykkesforsikring. Neste gong kunne det vere han, og framtida ville i tilfelle vere dyster: Ein krøpling som tok seg fram mellom anlegga og baud seg til å knerte litt ved mot eit måltid mat og ein stad å sove. Derfor var det alltid plass til ein til i brakka. Det var lønna som mange av desse slitarane fekk. Ei gruppe arbeidsfolk som i sterk grad har sett sitt preg på utbygginga av landt vårt – anten dei reiste fabrikkanlegg eller kraftstasjonar, eller sprengte stein og trilla grus for at jernbanen skulle binde landet saman. Litteratur: Edv. Bull: Renhåring slusk. BORING - SPRENGING GRAVING kontakt Rue Transport as 3690 Hjartdal Tlf. 913 82 288 www.kviteseidbyen.no Bunader Tlf. 35 05 34 84 - 976 89 380 - 952 56 002 [email protected] Din lokale forsikringskontakt Privat- landbruk - næringsforsikring 35 95 24 60 www.telemarkforsikring.no Tlf. 35 05 31 29 - 35 05 35 51 (kveld) E-post: [email protected] Telefon 35 05 35 15 NKS Granlien Aktivitetssenter Du kan bestille opphald på Tlf. 90 70 04 71 E-post: [email protected] www.nksgranlien.no 3850 Kviteseid - tlf. 35 05 34 31 www.gullsmedaabo.no 12 Bytt til nye glass og spar energi! Kviteseid Glassverkstad driv med det meste i glass, samt Royal solskjerming, insektnett og utestuer i Vest-Telemark. Sjå heimesida www.kgv.no Telefon 901 19 081 Postboks 20, 3836 Kviteseid - Tlf. 35 20 30 30 Fax: 35 20 30 31 [email protected] Frå åtte til ein skule i Tørdal – OG SNART DOMINERAR BOKMÅLET NESTEN HEILE DRANGEDAL der er skuleanlegget selt. Merkeleg nok hadde Tørdal skule øvst i bygda bokmål i alle år fram til nedlegging og sentralisering til nynorskskule ute i bygda. Øvre og Ytre Vefall var tidleg ute med å innføre nynorsk, det skjedde i 1912. Bø skule kom like etter, i 1914. Nå blir altså Bø skule frå hausten 2013 den einaste med nynorsk i kommunen. Bortsett frå enkeltpersonar har Bustrakfolket og vel også i Tørdal elles, ikkje engasjert seg spesielt for bygdas eige språk. Har det elles vore engasjement på gang for å behalde skulen på Bustrak? Frå og med skuleåret 2013/14 er det over og ut med Bustrak skule, og det blir stillare i denne grenda i Tørdal. Av Eilert Kvernes I etterkrigstida var det åtte skulekrinsar bare i Tørdal. Frå og med neste skuleår er det bare ein skule att i drift, og det er på Bø. Bustrak skule er i drift ut dette skuleåret 2012/13, til hausten blir elevane busskjørt ut til den samla barne- og ungdomsskulen i Prestestranda. Det er oftast slik at folk i grendene protesterar når politikarane har vedtatt at skular skal leggast ned og sentraliserast å når elevtalet blir under lågmålet og skulen dermed blir for kostbar i drift. Dette skuleåret er det 24 elevar på Bustrak. Tre elevar frå grendene Vogsland og Vrålstad som elles soknar til Bustrak krins, ville til Bø som næraste skule, foreldra ordnar transporten for dei. Vidare går to nederlendarar på Bø, der det er 35 elevar i år. Der er det også ein ny barnehage vegg i vegg med skulen, så her er det tale om eit oppvekstsenter. Folk i Bø krins er glade for auken i elevtalet, så lenge ein kan notere vekst. Med nedlegginga av skulen på Bustrak blir det også endring med skriftspråket. Bustrak har hatt nynorsk sidan 1940. Når elevane kjem til sentralskulen må dei frå 1.-7. klasse søke om å få fortsette med nynorsk, medan elevane i ungdomsskulen kan velje bokmål eller nynorsk. (Ein kan vel lett gjette seg til utfallet?) Ein kan minne om at dialekten i bygda er godtsom rein nynorsk (det gjeld for Drangedal elles også) Siste nynorskskulen som forsvann var Åkre i Kjosen, Når det nå blir bokmålskule i Prestestranda, vil vel også ein viktig del av det vi kallar identiteten bli borte. Det spørs vel også om ungane, elevane, vil reagere på dette som politikarane gjennomfører. Simen Sydtveit, mangeårig rektor på Bø skule og Venstre-politikarar i kommunestyret, tok ein gong i den politiske forsamlinga ordet om ikkje Drangedal burde markere seg som ein nynorskkommune. Men denne forandringa ville ikkje fleirtalet vete noko av. Så kan ein stille spørsmålet om Drangedal Mållag har engasjert seg noko i desse sakene? Vest-Telemark Kraftlag as 3891 Høydalsmo Tlf. 35 07 57 00 13 www.vtk.no Steinrøysa ble omskapt til frodig parkanlegg – VERD Å MINNES VED NOTODDEN 100-ÅRS BYJUBILEUM Tekst: Eva Amdahl Bilder utlånt av Brita Dahl Ikke mange norske småbyer har en park med så velkomponert vegetasjon og frodig planteliv som nettopp kirkeparken i årets jubileumsby Notodden. Dette skal bygart-neren Aasmund Dahl (1920-1977) og hans mannskap ha sin del av æren for. Rik på ideer og skapende evner ledet Dahl arbeidet med å forvandle den gigantiske steinrøysa etter det nye kirkebygget til å bli en blomstrende oase. I dag er det knapt noen som husker hvor kaotisk det samme tomteområdet så ut, da kirken ble bygget på 1930-tallet. Innvielsen var 20. februar 1938. Gamle foto vi ser her viser et landskap som likner mest på et digert steinbrudd. Selve kirketomten besto av en egenrådig fjellknaus som med bulder og brak og dynamittgubber var sprengt i fillebiter. Her fikk parkvesenets folk blomsterjord å jobbe med fremfor stein. I huset bakom var det den gang kommunale kontorer, - nå er det revet til fordel for parkeringsplasser. I l998 ble en nedlagt bensin-stasjon i parkhjørnet mot Storgata revet på dugnad av seks mann fra teknisk etat, - endelig var det fullt innsyn til parken fra alle kanter! Anleggsfolkene anført av bygartner Dahl fikk noe å slåss med, da steinura og byggeplassen skulle omskapes til park. Skritt for skritt, år om annet skjedde forvandlingen, - nesten umerkelig for folk flest tok plantelivet over i det ulendte området som park skulle bli. Snart gikk gjetord om bygart-neren på Notodden som med sitt skaperverk fikk ord på seg for å være en anleggsgartner i særklasse. Etter hvert spirte det på grønne plener, prydbuskene bruset i all prakt og forfengelighet. Det blomstret i store, prydelige rosenbed, og i de små fjellkløftene fant steinbedplantene rotfeste. Men det første vårtegnet bærer pinseliljene bud om, der de fosser nedover skråningene langs inn- og utfartsveien til byen. Nybygget kirke på plass, men tomten var mest fjell og steinrøys. Til venstre «Rådhusplassen» som på 50-tallet huset 2 førsteklasser og bibliotek. Ytterst til høyre skimtes en av boligene på Villamoen. 14 Arven fra anleggstiden er fulgt opp på det beste etter hvert som andre dyktige bygartnere og flinke folk i parkvesnet har overtatt. Bygartner Aasmund Dahl var prosjektansvarlig da kirkeparken på Notodden tok form fra midten av forrige århundre. Selv ble Aasmund Dahl ingen gammel mann, han gikk bort ved 57 års alder, men han rakk å sette spor etter seg med et livskraftig planteliv i fotefarene. - - -Som kjent var Notodden kirke en gave til byen fra Tinfos ved Halvor B. Holta (1896-1979), som etter sin far Ole Halvorsen Holta (1851-1928) virkeliggjorde hans ønske om å reise et kirkebygg. Telemarks-Magasinet har tidligere fortalt om skulpturene i kirkeparken. Den idylliske grønne lungen i sentrum innbyr til ettertanke og skjønnhetsglede, vel verd å ta med på besøk i jubileumsbyen. Tulipaner i flor ved foten av kirken, - her et stykke edens hage! (Foto Laila Amdahl) Boka om Håkon Årneshaugen direktesalg frå forlaget kr. 100.- + porto Tlf 350 70 305 e-post: [email protected] 15 NY BOK: Notodden 100 år – ANMELDT AV TRYGVE NES Øst i Telemark - innerst ved Heddalsvatnet, ligger byen med fossekraft og gudsord, en by som fyller 100 år. TITTEL: tidsbilder av livet i en kommune gjennom 100 år – Notodden 1913 – 2013, «Gudsord og Fossekraft» FORFATTER: Knut Jordheim TRYKK: TELEMARK TRYKK, Notodden FORMAT: 23*23 cm - 324 sider UTGIVER: Notodden kirkelig fellesråd Øst i Telemark - innerst ved Heddalsvannet, ligger byen med fossekraft og gudsord, en by som fyller 100 år. Det som tar sikte på å være jubileumsboka er kommet. Den er forfattet av Knut Jordheim som tidligere har utgitt Oppover fjellet innover skogene, osv. Både ved byen 50 års- (1963) og 75 års jubileer(1988) ble det utgitt jubileumsbøker. Mens den første var en forholdsvis grundig gjennomgang (352 sider) av byens 50 første år med hovedvekt på næringslivet, var 75 års beretningen relativt spartansk i sitt ytre, men med mye kulturstoff fra de årene den var ment å dekke. Så i året 2013 er det altså duket for et nytt jubileum, eller rettere sagt tre i følge forfatteren Knut Jordheim. Først og fremst markeringen av at Notodden fikk bystatus i 1913. Greit nok, men fra forfatteren sin side var det nok egentlig et av de andre jubileene - nemlig 75 års jubileet for byggingen av Notodden kirke – som var utgangspunktet for den nye boka. Dette bærer også resultatet preg av. Noen kapitler er i sin helhet viet nettopp dette og 16 i flere av de andre kommer forfatteren stadig inn på temaet rundt kirke og menighet. Det tredje jubileet forfatteren fremhever er at Notodden ble eget kirkesogn i 1913 - noe de fleste nok ikke har fått med seg. Mens de to første jubileumsbøkene i hovedsak nøyde seg med å omtale perioden de var beregnet på, tar forfatteren Knut Jordheim på en del punkter spranget helt tilbake til 1913, noe jo også tittelen indikerer. Ei bok på 324 sider fordelt på 9 kapitler og mange fargebilder, vitner om at forfatteren har hatt ambisjoner om å presentere et verk som virkelig blir lagt merke til og tatt vare på. Monica Haagensen hos Telemark Trykk har stått for Grafisk utforming og gjort den lettlest og oversiktlig med fargeavsnitt. De ni kapitlene har nesten for det meste kulturstoff. Etter et innledende kapittel om anleggsbyen Notodden åra like etter 1900 hvor den første lærerskolen på Skoland blir detaljert og interessant omtalt og nok et kapittel om da Notodden rev seg løs fra den gamle kommunen Heddal , får vi så presentert et par kapitler med kirke og preste-historie. Vi følger tett den første by-presten Jørgen Urby i hans arbeid i det nye Notodden med blant annet besøk ute hos rallarer som bygde Sørlandsbanen. Urby ga uttrykk for usikkerhet og at idyllen var brutt med industriens innmarsj: «Industrien holder sitt inntog ikke bare i storbyen men også i den bortgjemte fjordbund og i den avsides liggende dal.» skriver han. Ellers er forberedelsene til og byggingen av Notodden kirke grundig omtalt. En del av korrespondansen mellom byggherren direktør Halvor Holta, som finansierte kirka, arkitektene og kunstneren Henrik Sørensen er gjengitt og hvor interessante opplysninger kommer fram. Forfatteren har hatt tilgang til primærkilder til disse kapitlene og på dette punktet har nok boka sin største styrke da forfatteren her har fått fram nytt stoff. Mellomkrigsårene og krigsårene er utdypet med et par kapitler uten at noe særlig noe vesentlig nytt blir presentert. Kapittel 8 heter: Fra stedsnedbygging til steds utvikling . I denne delen av boka tar forfatteren med en harelabb oss med på en gjennomgang av flere emner som Blues, skolehistorikk, bibliotek, moderne industrihistorie, kulturelle arrangementer og er ment som en kultur- og byhistorie i komprimert format. Det hadde nok vært ønskelig at for eksempel Jugendbyen Treng du: • konvoluttar • rekningar • billettar • laserfaktura • reklameartiklar Notodden hadde vært nevnt, likeså mer om utviklingen av handelstanden, Sentrum-Tuven, samferdsel, politiske avgjørelser, boligbygging osv. Boka avsluttes også med et kapittel om Notodden og 3-4 andre kirker (Heddal Stavkirke) hvor vi får innblikk i kirkelig kunsthistorie som utvilsomt er blant forfatterens hovedinteresser. Om bildematerialet er det å si at Ottar Kaasa har bidratt med gode fargebilder og Trond Aasland og Hans Olav Johnsen har funnet fram historiske bilder hvorav noen få tidligere ikke er publisert mens resten er gamle gjengangere og standardmotiver. Ellers har også Hans Frømyr og Svein Vetle Trae bidratt med stoff. • bompengeposar • fakturaer • medlemsgiroar • stempel • kopiering Ta kontakt, me hjelper deg: CHRISTENSON 3895 Edland – 35 07 03 05 – e-post: [email protected] 17 Gudsord og Fossekraft er undertittel på boka. Det første begrepet er som sagt grundig omtalt - når det gjelder fossekraft som henspiller på industri, kommer nok ikke dette begrepet like klart fram i boka selv om det indirekte er berørt (innbefattet) av de sider som her og der er avsatt til dette. Forfatteren har stått fritt med hensyn til utforming og stoffvalg, annerledes hadde det vært med en kommunal komite i ryggen. Foruten egen innsamling og bearbeidelse av diverse materiale, er det i første rekke på grunn av et rikt bildemateriale, en del stoff fra tidligere emnebøker og god hjelp av lokale aktører som gjør at forfatteren kan presentere dette som en by jubileumsbok. Velkomen til Seljord Velkommen til Motehuset i hjertet av Telemark Tlf. 35 05 09 55 Opningstider: Mandag - fredag 07.00 - 22.00 Laurdag 09.00 - 20.00 Tlf. 35 05 02 99 Tlf. 35 05 04 00 e-post: [email protected] www.seljordportalen.no Tov Sveinung Tveit Flatdalsvegen 115, 3840 Seljord Tlf. 913 82 605 - Faks 35 05 11 11 E-post: [email protected] Husflid Utstyrsvarer Gardiner Stoffer Tlf. 35 05 08 09 - Fax 35 05 09 99 IZI sko & klær Tlf./Fax 35 05 05 43 Seljord - Tlf. 35 06 58 00 www.funnemark.no Tlf. 35 06 50 00 18 Telesenteret - Tlf. 35 05 08 05 www.intersport.no [email protected] Vest-Telemark Libris Telesenteret 3840 Seljord Telefon: 35 05 08 20 Faks: 35 05 10 55 Tlf. 35 08 41 00 3840 Seljord Tlf.: 35058000 - Faks: 35058001 www.seljordregnskap.no [email protected] På gamle tufter i Grasdalen etter at grenda var fraflyttet. Grasdalen øvre som ligger forholdsvis langt opp fra Tinnsjøen har fortsatt et ganske stort jorde. I alt er det 4 garder i dalen hvis en regner med Lauviken som ligger litt syd for de andre. De første som rydda og bosatte seg kom på begynnelsen av 1700tallet. Grasdalen øvre og Grasdalen nedre var først husmannsplasser under Omdalen. Ingen av gardene er lenger bebodd, men husene holdes i hevd som ferieboliger. Fraflyttingen skjedde på slutten av 1950 til utpå 60-tallet. Ikke rart at denne dalen mellom bratte fjellsider fikk navnet Grasdalen. Frodig i juni på den øverste av gardene. Det er nå 74 år siden siste gang en av rutebåtene «Tinn» eller «Gaustad» la til her ved Grasdalen brygge. Tekst og foto Laila Amdahl Vi har tatt turen til Grasdalen i Hovin. En frodig og bratt liten dal med fraflyttede garder på østsida av Tinnsjøen. Våren har stått i stampe og selv i begynnelsen av mai er det bare blåveisen som ønsker velkommen. Fraflytting på 50 og 60-tallet Ved skiltet Heia Skule tar vi av fra riks- vegen og følger bilvegen som slynger seg bratt nedover fjellsida. Karin Brennesvik har fortalt oss at bygda på det meste hadde 7 skoler og at læreren gjerne bodde i egen lærerbolig i tilknytning til skolen. Ofte var dette i 2. etg. over skolestua. Barna fra Lauviken hadde så bratt og vanskelig skoleveg, - eller rettere sagt skolesti at de enkelte steder måtte klatre i stige. Vegen vi følger ned til den øverste garden ble paradoksalt nok bygd lenge 19 Solvendt og frodig Vi ser ingen sti eller vei videre, så vi rusler over jordet og finner etter hvert en kjerreveg med spor etter firhjuling. Her er det stor fin furuskog som med dagens maskinelle hogstmetoder nok vanskelig lar seg drive ut i det bratte terrenget. Hovin-soga. Gardar og ætter utgitt av Hovin bygdeboknemd forteller om livsgrunnlaget i dalen. Sitat: «I den tida dei køyrde tømmer med hest frå skogane på Heia, måtte dei bruke ettervende nedover Grasdal-bakkane til Tinnsjø der fløytinga no er nedlagd. Den dyrka jorda som ligg på litt slakare lende opp frå stranda og vender litt mot sørvest, er moldrik humusjord som det veks godt i. Våren kjem tidlegare her enn oppe på Heia, så ein kan så og hauste tidlegare. Korn og poteter er årsikre, og det er drive fruktdyrking av dei vanlege fruktreslaga og bærbuskar. Den som dyrka opp mest jord på øvre Grasdalen, er nok Ole Knutsson som var brukar og eigar av Grasdalen i 1917 – 1968. Han bygde ny uthusbygning i 1940 og tok stor reparasjon på våningshuset. Da han døydde i 1968 vart det slutt på husdyrhaldet på garden.» Kona Margit Gunnulfsdtr. Hovinbølet flytta fra Grasdalen da hun ble aleine. Egen brygge Lenger nede nærmere Tinnsjøen finner vi Grasdalen nedre og Grasdalen nordre idyllisk beliggende ved Grasdalåe som går stor og munter etter snøsmelting og nedbør. Vi undres hvordan folk levde og klarte seg her uten vegforbindelse. Hesten var nok viktig, men de mange bryggene langs Tinnsjøen forteller oss om stor tra- Lauviken. Stien er vanskelig å finne for oss som ikke er kjent, så turen videre snor seg på kryss og tvers sørover. Først gjennom skogen så ned noen brattheng før vi omsider er nede ved vannet. Tankene går til barna som på de bratteste stedene måtte i stige for å komme trygt til og fra skolen. Stien fram til Lauviken slynger seg fint i terrenget litt opp langs strandkanten. Gården ligger solrikt til med gamle frukt-trær og utsikt mot vannet. De som bodde her var nok mer opptatt av den lune vika godt egnet til å fortøye båter og mulighetene til rikt fikse, - enn utsikten. De siste som bodde her var Gunhild Lauviken og Olav Dyrland. Familien forlot Hovind til fordel for hans større familiegård i Åmotsdal. En av de siste kapteinene på rutebåten »Burus» var Torstein Hvammen. Han forteller at han i 1967 kjørte flyttelasset deres over Tinnsjøen med «Burus». Idyllisk til ved Grasåe ligger Grasdalen nordre. fikk, og at båten må har vært deres beste framkomstmiddel. Grasdalen hadde egen brygge med flere anløp ukentlig i perioden fra 1911 og fram til 1938. Dampskipshistorien på Tinnsjøen skriver seg helt tilbake til 1864. I følge Hovin-soga var det rutebåtene «Gaustad» og «Tinn» som trafikkerte mens Grasdalen brygge stod på rutetabellen. Etter hvert ble det ikke lenger lønnsomt å seile innom småstedene med etter forholdene store dampbåter. Til erstatning ble fiskeskøyta «Burus» satt i drift med anløp til Rudsgrend, Urdalsgrend, Hovin, Busnes og Tinnoset, men ikke lenger til Grasdalen brygge. Brygga som ligger vakkert til med god utsikt nord- og sørover, er bygd av solide steinblokker. Stien opp fra brygga er knapt synlig der den slynger seg rundt og over bergrabbene. I tillegg er det bratt her ved Tinnsjøen. Det er vanskelig å forestille seg at hest med kjerre har kunnet ta seg fram til brygga for å hente varer? Utsikten nordover til snødekte fjell gjør inntrykk. Dampskiptrafikken på Tinnsjøen startet allerede i 1864 og den første båten var «Rjukan». Stien til Lauviken Etter en kafferast på bryggekanten går vi oppover igjen i håp om å finne stien til Solid håndverk, - smidde jernbolter binder bryggesteinene sammen. Utsikt sørover i retning Rudsgrend. Tinnsjøen var den viktigste ferdselsåra for folkene som bodde vegløst langs Tinnsjøen.. Til Lauviken er det fortsatt ingen veg, så her er det fremdeles båten og vannvegen som gjelder. 20 Skulevise anno 1978 Olav døydde no sist haust i ein alder av 94 år. Eg møtte fram i gravferdi etter han frå Høydalsmo kyrkje. Det var viktig for meg å syne mi takksemd andsynes denne heiderskaren, ikkje berre for kampen hans for grendeskulane, men og for at han var så inkluderande i alt sitt politiske arbeid. Eg var til stades som tilhøyrar på det avgjerande kommunestyremøtet i 1978. Ordskiftet gjekk livleg, men eg var ikkje alltid like imponert over argumentasjonen. Sumt var langt under beltestaden. Då eg kom heim att, var eg sjølvsagt glad over vedtaket. Likevel laut eg avreagere etter alt eg hadde høyrt. Det gjorde eg med å finne fram blyant og papir og skrive det av meg. Inni meg hadde eg tonen av ei kjend Telnesvise, og ordi kom til meg like fort som eg kunne skrive. Håtveit skule i øvre Lårdal om lag 1945. Arne T, Aabø Atter ein gong hev hauststormane rasa over Telemark. Men med hauststormar meiner eg ikkje dei kalde og hardtblåsande vindane som oftast kjem frå nord og grip tak i alt som kjem i deira veg. Det kan skaka i husi, tre og buskar vert slengde mot bakken, og øydeleggingane kan vera ofselege. Nei, denne gongen tenkjer eg på stormane som rasar rundt framlegg og vedtak om skulenedleggingar. Budsjettmøti i kommunestyri kringom i fylket er verste tidi for desse stormane. For Telemark sin del trur eg hausten 2012 var noko av det fælaste eg hev opplevd. I kommunar som Nissedal, Sauherad, Seljord, Hjartdal og Notodden vart det rasla med sablane. I Vinje let dei au høyre frå seg. Personleg trur eg nok at nedleggingi av skulen i Åmotsdal var det som greip meg mest. I mine augo var det var eit nidingsverk! Kva tenkjer dei styrande, og kva vil dei med eit slikt vedtak? Kjærleiken til grendeskulane hev fylgt meg gjennom livet. Alle sju folkeskuleåri hadde eg på ein liten grendeskule i Høydalsmo på 1950-talet. Det var ein god skule; me lærde mykje, og me hadde ei god niste med oss derifrå på ferdi ut i livet. Som vaksen hev eg arbeidd som lærar på slike skular i meir enn tjuge år. Såleis kjenner eg slike skular både frå innsida og utsida. I 1970- åri stod det strid om skulane i Lårdal. Striden bylgja att og fram, mellom bygdefolket, foreldri og i kommunestyresalen. Våren 1978 kom det til ei avgjersle. Tokke kommunestyre vedtok då med knapt fleirtal at dei to skulane i bygdi skulle få leva vidare. Frå 1992 vart det samanslåing. Olav K. Tho var ordførar i Tokke på 1970-talet, og han var ein varm talsmann for dei små grendeskulane. Han gjorde sitt syn så sterkt gjeldande at han trassa partivedtak og partipisk for å fylgje si overtyding. 21 Så gløymde eg bort visa i fleire år, men etter kvart dukka ho opp att i tankane mine. Eg visste at ho fanst ein stad i huset, kasta henne hadde eg ikkje, men kvar? Det var nyttelaust å leite, skjøna eg. Så hende det ufattelege for ei tid attende. Medan eg rydda i nokre skuffar i skatollet i stoga, fann eg mellom alt det andre eit samanbretta papir. Eg tok det opp, bretta det ut, og tru meg: Der låg visa frå våren 1978, med tretten vers. Det eine verset hadde eg streka over. Det vart for hard kost tenkte eg truleg. Her kjem dei tolv andre versi. For ordens skuld gjer eg merksam på at innleiingi her er skriven tidleg på nyåret 2013 då ”hauststormane” hadde rasa som verst. No er fleire saker avklara, mellom anna er Vinje skule nedlagd sidan dette vart skrive. Ei vise vil eg kveda som meg i hugen renn, du sko ’kje lenge beda for å få høyre den. Mi vise sko ’kje vera alt om ei liti møy, men om ein skulekrins som ser ut til og sko døy. I heradstyresalen der møtest høgste råd for å utøve mannsverk og anna mannsens dåd. Der talar kloke hovud med vilje og med vit, og sume hev slik klokskap dei einast berre sit. Der kjem dei ifrå Skafså, frå Byrtegrend og Mo, og ein nyvil ifrå Eidsborg hev sess på fremste stol. Og Olav svingar klubba, han er so gild ein mann, han tenkjer au på Håtveit og gjer so rett han kan. Du kjære Knut på Dalen, du er ein klok’e mann, eg er no berre lærar og heve ring forstand. Og når det gjeldst om skular, eg lære lyt av deg, for du og John til saman er dobbelt upp av meg. Og Torleiv oppå Åmdal er like klok som Knut, han skjønar heile saki frå fyrsten og til slutt. Me gråte kan til saman om barnemagre år, når borni er for fåe, då er det ingjo råd. På gardan’ sit det kallar og ete mjåkk og graut, og ungar finst no ikkje, og meste ikkje naut. I Lårdal hev me Aslak, ja, både ein og tvo med svære talegåvur, det smell som øks i skog. Den eine han vi’ byggje frå hei og ned til hav, den andre vi’ no samle det heile rundt seg sjav. Du sleppe sko å gjeta kven visa dikta hev, eg skriv med penn på papir det rette namnet her. Eg ynskjer sol og signing, eg vonar tru og trott, mi von gjeng til mi heimbygd, til herad og til drott. Og kloke kvende hev me, me kjenner alle tri, dei talar trutt og truge og onnar vel si tid. Marie ho vi’ hava i pose og i sekk, og dertil er det viktig at Håtveit krins kjem vekk. So må eg her få seia til dei som visa gjeld at de lyt vise tolsemd mot meg til seinste kveld. Me elske sko kåns neste og ikkje bera nag, eit ynskje hev me saman: For Lårdal fram i lag! Ved Eikstrond hev dei kyrkje og sagbruk og butikk, og ungar kryr det fullt av i kvar ein krok og krikk. Og arbeidsplassar er der for både møy og mann, jau, her må bygdi samlast, det seie’ all forstand. No hev de fenge visa om Håtveit og om Eik, eg er no ingen diktar, eg tykkjest reint for veik. Men rime kan vel alle dei tarveleg ord som trengst for å fortelje om liten og om stor. På Håtveit er det verre, den arme, usle grend som byrjar upp med Heggtveit der Skottveitåi renn. Vigdis frå Island – ER VELKJEND MED NYNORSK Eilert Kvernes Språk- og kulturmennesket, men så mykje meir enn det: Ei vi har høyrt og lese om i aldri så mange år – Vigdis Finnbogadottir. Som president i Island i 16 år fekk ho markert seg sterkt. Ja, ho var den første kvinne i verda som statsleiar, som demokratisk valt, får ein føye til så det blir korrekt. Den flotte og ungdomelege kvinna har rukke å bli 83 år. Stadig er ho på farta landimellom med foredrag eller som representant for eit eller anna innan interessefeltet, som eruvanleg vidt – men ofte knytt til emne som har med språk å gjere. I det siste var ho gjest på Sunnmøre då Noregs Mållag var samla i Ørsta til landsmøte. Då var det naturleg at ho også snakka om språk. Mellom anna er ho ekspert på fransk og spansk dramatisk litteratur. Språk, seier ho, er faktisk nøkkelen til verden, og ikkje pengar som svært mange meiner. I heimlandet arbeider ho for å få etablert eit internasjonalt språksenter og som skal drive forsking og opplæring og stø opp om språkmangfaldet i verda, og eit språkmuseum der alle språk skal vere representert. Nynorsk kultursenter i Ørsta stør opp om dette arbeidet. Ekspresidenten har beina godt planta på jorda. Når ho er på talarferd, snakkar ho ei blanding av nordisk/islandsk med dansk aksent og ho er grei å forstå med denne munnlegeblandinga. Ho seier at dei i Island (det heiter ikkje på Island, minner ho om), der kjenner vi ganske godt til nynorsk. Kunnskap om andre språk styrkar oss i vårt eige språk, slår ho fast. Vi nordiske bør lære kvarandres språk betre. Som skandinavar imellom bør vi snakke sakte og tydeleg, og ikkje engelsk, sjøl om engelsk 22 pressar på. Er ein med på t.d. nordiske konferansar, må ein stadig vere avhengig av å snakke engelsk. For tida har vi omkring 6700 språk i verda og det blir stadig færre. Ved neste hundreårsskifte vil kanskje halvparten av Vigdis Finnbogadottir. språka bli borte, men ikkje islandsk, seier ho. Islandsk har endra seg lite frå det norrøne skriftspråket. Språk er det viktigaste for folket, og utan språk hadde det ikkje vore slikt som kunst, kunnskap og solidaritet, meiner ho. Barn og unge må få lære fleire framandspråk. Men Kongeboka frå 1200 går vel langt der det heiter at - om ein skal lære alle språk, så gløym ikkje ditt eige. Ekspresidenten engasjerer seg også som turistguide i heimlandet. Ho har også fått tid til å vere teatersjef, er med i Nordisk kulturråd og er språkkonsulent for Unesco. Islendingane har som ein kjenner til etternamn knytt til opphavet. Såleis heitte far hennar Finnbogi, han var professsor ved universitetet. Vigdis er singel, som det heiter, men skaffa seg ei adoptivdotter som i dag er 41 år. Saft og eplemost fra Puntervold Firmaets eier Ole Puntervold viser fram kasser med epler som skal bli til saft og eplemost. Av Trygve Nes Epleblomstringen er over for i år og snart begynner eplene å modnes. Ofte ser en i våre dager at frukt blir hengende på trærne uten å bli høstet. Men for de som gjerne vil bruke avlingen til noe matnyttig finnes det flere muligheter. Fremdeles er det noen firmaer som tar på seg saftpressing også for privatpersoner (leiepressing). Blant disse er K. G. Puntervold i Grimstad. Hva er leiepressing av eplesaft? I all enkelhet betyr det at du som hageeier kan levere dine epler til saftpresseriet og bytte dem i eplemost mot et vederlag. Det medFra Puntervolds ekspedisjon. Nina Hørte Salvesen viser tre av produktene som leveres: Champagnen Fuhr Cascade, Eplemost og Eplesaft. 23 går 1,25 kg epler pr. flaske. Har du ikke epler, kan du kjøpe eplemost på vanlig måte. Firmaet har et moderne produksjonsanlegg med stor kapasitet. Mosten tappes på 0,7 liters glassflasker med skrukork og tas imot i panteordning ved neste anledning. Puntervolds’ eplemost er 100 % ren, friskpresset eplesaft uten tilsats av vann eller noen kjemiske tilsetnings-stoffer. Den filtreres før den varmfylles på flaske ved 80 grader. Firmaet lager også sukret eplesaft og den alkoholfrie champagne Fuhr Cascade (selges bl.a. på Vinmonopolet, i noen dagligvareforretninger og på restauranter). Eplemost er i særklasse en uovertruffen, naturlig vitaminkilde. Mosten er rik på naturlige vitaminer, mineraler og sporelementer. Det optimale forholdet mellom fruktaromaer, fruktsukker og fruktsyrer preger dens kostelige smak. Det naturlige sukkerinnhold gir energi for kroppens aktivitet. Fruktsyrene regulerer aktiviteten i mave-tarmsystemet og letter opptaket av mineralstoffene. Innholdet av kalium virker positivt på stoffskiftet. Kalsium i mosten er, sammen med magnesium, viktig for oppbyggingen og vedlikeholdet av beinsubstans og tenner. Enhver ernæringsbevisst person vet hvor viktig C-vitamin er for vårt velbefinnende. Et 0,2 liters glass med eplesaft daglig dekker med 20 mg C-vitamin 25 % av dagsbehovet for en voksen person. Sist høst hadde Puntervold for lite epler til produksjonen fra Sørlandet og måtte bestille både fra Gvarv og Hardanger hvor det var gode avlinger. Ved noen anledninger reiser firmaet Puntervold ut i distriktene med bil for å hente epler. Dette avtales nærmere. For de som vil kjøre selv, er det bare å fylle opp bilen med epler og ta turen til Grimstad i september. Epleblomstringen er over og snart er det eplehøst. Ikke la eplene bli hengene til langt utpå vinteren. K. G. Puntervold tlf: 37256080 Godt garnfiske på Haukeli – men hvor lenge? Petter Mikaelsen Med fem garnsett på en natt ble fangsten 32 aurer. Høstfisket er vanligvis godt på Kjela og andre vann på Haukeli. Men hvor lenge? Haukeli Jeger og Fiskerforening disponerer noen få vald i Kjela for sine medlemmer. Men hva med resten av det store vannet? Private grunneiere og staten eier en stor del av vannet. Statskog har gått ut generelt og oppfordret til mer fiske i elver og vann. Da burde Statskog selv ta initiativ og latt lokale fiskerforeninger i landet få disponere elver og vann de eier – også for garnfiske. Slik det nå er kan Kjela og andre vann om få år bli ”overbefolket” – og det er dårlig forvaltning av naturressursene. I over 40 år drev eierne av Haukelidsæter Hall, Åsmund Haukelidsæter og senere hans bror Stephan næringsfiske i Kjela omtrent hvert døgn fra St.Hans til langt ut i oktober. Nytrukket aure var et populært innslag på menyen på fjellstuen i alle år. Når turistsesongen ebbet ut, la de fisken i rake og solgte til kunder i Oslo-området. Da ny eier overtok fjellstuen og gjorde den til privathytte, fulgte ikke fiskerettighetene med. Siden den gang har ingen fisket med garn i disse deler av vannet. Det virker også som de private grunneierne bare i liten grad driver garnfiske”Matauke” er ikke nødvendig lenger. I dag er det ingen som driver næringsfiske 24 i Kjela. Skal et fiskevann bevares må det tas ut mer fisk enn noen stangfiskere kan få på kroken. En natts fangst på fem garn viser at her er det mye fisk i vannet. Og det kan lett bli for mye. Det vil gå ut både over kvaliteten og størrelsen på fisken. Dette vil ingen være tjent med og vil i såfall være eksempel på dårlig forvaltning. Kunnskap i små porsjoner Torstein Leidal Folkeskolen ligger som et monument i den trange dalen. Bygningene står vakkert plassert i forhold til hverandre. Som et gammelt tun, med skogdekket nærområde mot nord, og stor åpen plass mot syd. På vestsiden forretningsgårder, og mot øst boliger i lange rader på begge sider av gaten. Gaten er oppkalt etter Ingeniøren Samuel Eyde, kjent som en av grunnleggerne til Norsk Hydro. En annen gate er oppkalt etter Professor Kristian Birkeland, og som vel var den viktigste personen, da han var den som gjorde det mulig å utvinne nitrogen av luften og dermed grunnlaget for produksjon av sal-peter med gnisten fra sin elektriske kanon. Dessverre fik han liten ære mens han levde. Folkeskolen lærte oss om disse to ruvende skikkelsene, og at Norsk Hydro var gjødselprodusent, og dermed var nyttig for landbruket i store deler av verden. Historien og livet har lært oss at salpeter er en komponent i sprengstoffindustrien. Det er derfor ikke til å undres over at Frankrike og Tyskland begge ivret etter å bygge opp salpeterindustrien rett etter århundreskiftet. Storsvensken Marcus Wallenberg var også med som investor, kanskje mest for å tjene penger. Folkeskolen lærte oss ikke at Sam Eyde var fossespekulant og hadde meget høy sigarføring. Ei heller ikke at Norsk Hydros aksjekapital var 98 % på utenlandske hender den første tiden. At Eyde nærmest blei sparket ut av styret, men med en gedigen fallskjerm lærte vi heller ikke. Men det var ting det ikke blei snakket eller skrevet om. Skoleverket visste lite eller ingen ting om de faktiske forhold. Vi var i grunnen lykkelig uvitende om jødeforfølgelsen i Tyskland, men vi hadde vel lært at han som kjøpte skrapmetall av oss gutta, og betalte noen lusekroner, var en skikkelig Jøde. Forfølgelse og tvangssterilisering av reisende langt inn i etterkrigstiden var ukjent, og at reisende som i nåtid kalles Romfolket, blei fratatt retten til å holde hest for transport av seg og sine, var sider ved det norske samfunnet vi ikke blei informert om. Pussig nok fikk vi god kunnskap om norske folkeviser, salmer, og kristendom. Men totalt sett var det lite vi fikk av lærdom omkring samfunnsforholdene utenom vår egen navle. Foreldrene våre var vel også uten kunnskap om norsk våpenindustri under dekke av gjødselproduksjon. Dagliglivet og arbeid for å skaffe familien mat og klær, var viktigere enn mer perifere problemstillinger. Dessuten var det Rjukan Salpeterfabrikker, les Norsk Hydro, som sørget for både boliger og infrastrukturen ellers, med vannforsyning, avløpssys- 25 temer, elektrisitet og for en del telefon, selv om det også var privat telefonselskap. Dertil kom også skoletilbud både for teoretiske og praktiske fag. Målsettingen var vel rekruttering til drift og vedlikehold av fabrikkanleggene, kraftverkene og generelle samfunnsoppgaver. Kommunestyret strødde sand på viktige dokumenter og løste oppgavene sine i samløp med Norsk Hydro. Det jeg her skriver om, er slik jeg har oppfattet samfunnet og skoleverket i min barndoms dal. Vestfjordalen, Tinn i Telemark. Jeg kan jo være på tynn is i noen av mine betraktninger, men historie skrives som kjent av seierherren, og i dette inseratet, tar jeg seierherrens rolle. Men i ungdommens vår, med lett tilgang til den fantastiske fjellheimen i nærheten, lave priser på busstransport og fjellbanen gikk skoledagene og fritiden unna uten de helt store bekymringene for morgendagen. Nordbygdi- slik ho var Ja, slik lyder tittelen på ei bok som kom ut no rett føre jol. Men Nordbygdi, kvar er no det? Berre her i VestTelemark kjenner eg dette grendenamnet både i Nissedal, Seljord og Skafså. Det er likevel ingen av desse stadene det gjeld. Derimot er det Nordbygdi i Bykle i Setesdal. Det mest gripande i boki tykkjer eg er det avsnittet som han kallar Øydelegging. Dei litt eldre av oss hugsar nok striden om Bykildammen, ein 70 meter høg dam tvers over hovuddalføret i Bykle som ville leggje 24 gardar under vatn. Då regjeringi til Per Borten avslo konsesjonssøknaden i 1969, var gleda stor, ikkje berre i Bykle, men i vide krinsar utover landet. Likevel vart det ei stor kraftutbygging i Bykle. I den austre luten av Nordbygdi vart det bygt ein 21 meter høg dam ved Bossvatn som gjorde at 16 gardar vart lagde meir eller mindre under vatn og 50-60 menneske måtte reise frå heimane sine. Dette siste er det skrive lite om, det meste hende utan større ordskifte. Nordbygdi vart ofra på storsamfunnet sitt altar. Arne T Aabø Velkomen til Tokke Foto: Arne Rossland Dalen Turistkontor Nybygg - Tilbygg - Reparasjonar Tlf. 35 07 56 56 E-post: [email protected] www.visitdalen.com Bunadsølv - smykker - klokker - interiør www.vinjerui.no Tlf. 35 07 85 54 - Mob. 976 89 375 Tlf. 35 07 70 72 Dalen - Tlf. 35 07 71 17 Adv. Olav Felland ME HELD BILEN I ORDEN FOR DEG! 3880 Dalen Tlf 350 77 677 [email protected] 3880 Dalen - Tlf.: 350 77 132 Johre Revisjon PERIODISKE KØYRETØYKONTROLLAR GODKJENT BILVERKSTAD - LAKKERING Registrert revisor [email protected] Tlf. 35 06 90 90 – Faks: 35 06 90 91 [email protected] – www.vtm.no Tlf. 35 07 75 50 [email protected] Grimdalstunet Kunstgalleri på fjellgarden der bilethoggaren Anne Grimedalen voks opp. Salsutstilling av kunst og brukskunst. Servering og naturstig med konkurranse for barna. Tlf. 35 07 77 97 Blomsterbua - Tlf. 35 07 71 67 Trend Skreosen L/L avdeling Dalen Tlf. 35 07 71 27 AS 26 Dalen - Vrådal Økonomiservice - Rådgjeving - Online-rekneskap Tlf. 35 07 94 50 - E-post: [email protected] - www.vtr.no Naturmålar i særklasse Telemark i høst og vinter var tittel for motiva på utstillinga til Enok Gjermundsen. Her er han med bilete frå Øyfjellåi til 38.000 - og som var det første med raud lapp på utstillinga. Eilert Kvernes Enok Gjermundsen i Gjerpen har gjennom nokså mange år opparbeidd seg eit sterkt namn som biletmålar. Nå er han om lag "på linje" med dei mest veletablerte naturmålarane i Telemark. Det er lenge sidan han fekk den siste lønningsposen i fast arbeid. Han såg lenger fram, og satsa på seg sjøl heime på Limi med rammeverkstad og måling og sal av bilder, og han måla eindel på oppdrag. Teikning og måling har han drive med sidan folkeskulealder, og penselen har meir og meir blitt arbeidsreiskapen hans. For 36 år sidan kom han med i Skien Malerklubb. Der har han hatt ansvar for kurs i mange år, med to kurs i året. Dette har også kvalifisert han til å bli æresmedlem i klubben. Enok Gjermundsen har hatt fleire eigne utstillingar, og saman med andre. Tidleg i vinter slo han til med ei storutstilling i kjellarstova heime, og det kom raude lappar på fleire skilderi. Det første som fekk seg ny eigar betala kjøparen 38.000 kroner for, fleire låg på dette prisnivået. Kunstnaren har legi lågt i pris, men han har fått signal om at han må gå opp i pris - og dette rådet har han nå følgd. Denne siste utstillinga omfatta 44 måleri, med prisar frå litt under 3.000 og oppover. Bildet til 38.000 er frå Øyfjellåi ved Straume. Han er total naturalist og målar naturen så dramatisk at naturen i seg sjøl nesten bleiknar i forhold til det han rammar inn som eige produkt. Enok Gjermundsen målar sjeldan ute, men fotograferar og tar for seg motiva når han kjem heim. Men det kan ta tid å finne dei rette motiva som høver for han, og spesielt viktig er det å vere på rett stad når det er det rette lyset. Han har farta mykje i Telemark og leita seg fram til gode naturmotiv, mange frå nærområda, men også frå kysten til oppover i fjellbygdene. Om ein skal nemne detaljar, så meiner mange at måleri med snø og skuggar, og også vatn, er i særklasse. Lokalt er Gjermundsen kjend ikkje bare som målar, han har også talent som kåsør og deklamerar lange dikt og anna. Og så har han vore ivrig deltakar i idrett som terreng- og gateløp, og på ski. Rulleskia er også med på treningsprogrammet - når det blir tid. Eilert Kvernes fekk Telemark Mållags målpris for 2012 Moro å få prisen? Eg likar ikkje slik merksemnd, og tenker på alle dei andre som burde fått denne prisen, svarar Kvernes beskjedent. Halvor Ulvenes Mangårig Varden journalist Eilert Kvernes fekk målprisen for sitt omfattande arbeid på mange felt. Tildelinga skjedde under årsmøtet til mållaget i Skien tidlegare i vår. Avtroppande leiar Ragnvald Christenson peika då på at Kvernes har vore ein mangslungen forfattar. Stor lesarskare Eilert er ein aktiv skribent med stor lesarskare. Han skriv på nynorsk og meistrar det til fulle, sa Christenson som ellers viste til at prisvinnaren også har lagt ned eit stort arbeid i rørsla som skrivar i Mållaget Dag gjennom mange år. Eg ante ikkje noko som helst, og fekk i grunnen sjokk. Eg har ikkje gjordt noko anna enn jobben min, seier Eilert Kvernes i ein prat med Varden. 27 Lang karriere. 24 år gammal kom Eilert Kvernes til Varden frå NSB. Det skjedde etter at han hadde fått fleire oppmodingar om å bli journalist. I heile 40 år hadde han arbeidsplassen sin i Prinsessegata i Skien. – Det var ei fin tid, men dagane vart lange. Eg jobba også annankvar helg. Då ordinær arbeidsdag var over med innhenting av stoff, måtte det skrivast ut. Kona matte derfor vente med middagen mange gonger, seier prisvinnaren. Kvernes lika å treffe folk i utkantane av Telemark. Rundreiser i fylket på eit par dagar blei gjerne kombinert med eit kommunestyremøte. Eg kom tilbake med mange notater og filmar. I dentida var eg den einaste i redaksjonen som hadde hatt nynorsk frå barneskulen seier Eilert Kvernes. Han skriv framleis for ulike publikasjonar., og sit soleis ved tastaturet nær sagt kvar einaste dag. Han fann Aasen-ordbok frå 1850 – HOS ROMANIA-AKSJONEN I SKIEN Eit dugurdsslåtte er ein slåtteteig som ein rekk å slå ferdig med ljå fram til ”dovretid” (dugurd). Ein god selle er ein av dei ”rette karle”. Sellen sjøl er mannen i huset og han er også ein kamerat og selskapskar. Enkjemannshøne er ei jente noko til års og som passar for ein enkemann. Furteleg – er å bli støtt eller fornærma over noko – (det var furteleg) Grynlaus – som manglar mjøl i huset. Spøkjeleg/speleg – dristig, farleg. (Ein kan lokalt føye til at i Vrådal sa – og enno seier dei – er du spøkjute, når det blir sagt noko litt ekstraordinært) Tittelbladet på ordboka over det norske Folkesprog er gnagd på av tidens tann. Som ein ser har Videnskapsselskapet kosta utgjevinga. Aasen tente gode pengar på diverse skrifter han arbeidde med og ga ut. Det hender at nokon er heldige og får tak i original- eller førsteutgåver av interessante bøker som kom ut for mange menneskealdrar sidan. Hans Aas i Gjerpen er innom antikvitetssamlingar når det høver, og andre stader der dei sel brukte bøker. Hos Romania-aksjonen i Skien kom han over ”Ordbog over det norske Folkesprog” av Ivar Aasen frå 1850. Han var 47 år då boka var ferdig. Dette er kanskje litt ekstra interessant i Aasen-året. Hans Aas gjorde nok eit godt økonomisk varp ved dette kjøpet. Ivar Aasen skreiv at boka kom for tidleg ut, og ønska at det om ei tid måtte vere mogleg å rette og forklare enkelte deler og samle meir av det som manglar. - En slik ordliste kan aldri bli ferdig. Jeg håper det meste og viktigste av språkstoffet er kommet i boken og i en form så det kan brukes til videre videnskapelig granskning. Men e n person kan ikke gjøre alt. Jeg håper at flere kan gi sine bidrag. Forklaringen, betydningen av ord er den viktigste og vanskeligste del av hele arbeidet med ordboken. Det er vanskelig å finne ord i skriftspråket å forklare det med, seier han. Aasen skriv framleis på dansk/norsk utanom sjølve den lange ordlista. Når ein går igjennom mange ord i boka, ser ein at det ikkje er dei heilt store ulikhetene med seinare ordlister, men språkutviklinga har tydelegvis, og sjølvsagt, med åra gått framover. Men ein god del ordforklaringar er ikkje u-interessante og syner at tida ikkje har stått stille: Ein skistav, seier han, er ein lang stake til å styre med ”naar man gaaer på skiene”. (Det ser ut til at trug på staven ikkje var tatt i bruk rundt 1850) Så får me forklart at ”ski er smale fjele som ere indrettede til at gaae med på sneen”. Snøhimmel er skyer som bebuder snø. 28 Kjesse – ei fiskekorg av flis, eller vidjekorg i kløvsadelen. Skarve – nøgen klippe uden jord på. Kvefs – ein hissig, oppfarande person (sinna som ein kvefs. Mannetekkje – et tekkelig vesen i omgang med folk, en avholdt person. Andføttes – den enes fødder vendes til samme kant som den andens hoved. Farahug - lyst til å reise. Fremtenkt – som betenker følgene inn i fremtiden. Vårbrå tyder tidleg vår. Om gard og bygd forstår ein – som ligger beleilig i sola slik at jorda snart blir isfri og begynner å grønnes. Her ser han litt lur ut, Hans Aas med Aasen-ordboka frå 1850 som han var heldig og fann blant bøker folk har gitt til inntekt for Romania-aksjonen. Konkurranse Her er ei ny oppgåve, kven er forfattaren til dikta som byrjar med desse verselinjene: 1. Og vesle lerka ho har det so .... 2. Å leva det er å elska .... 3. Småspurven gjeng i tunet ..... Svaret sender du til TelemarksMagasinet, Storegutvegen 257, 3895 Edland, eller på e-post: [email protected] Rett svar i konkurransen i nr 1/13 var: 1. Ragnar Hovland 2. Jakob Sande 3. Norsk folkevise Uttrekt vinnar: Tone Lid Kvaale, 3748 Siljan Me har godt utval i trelast og byggevarer ● ● ● ● ● ● ● ● ● Brunkeberg - 3850 Kviteseid. Tlf. 35 06 85 00 Grunnmur Armering Grunnisolering Piper Tegelstein Mørtelprodukter Betongvarer Torv Drensrør ● ● ● ● ● ● ● ● ● www.xl-bygg.no Vinje Sag og Høvleri AS 29 Trelast Listverk Impregnering Bygningsplater Isolasjon Spiker Limtre Hobbyplater furu Vindauge/dørar 3890 Vinje Tlf. 350 62 111 Fax 350 62 110 Åpn.tider: 07.30 - 15.45 Laurdag 10-13 Ole Petter Strømme AS AS Maskinentreprenør 3890 VINJE Alt innan: BOLIGAR - HYTTER LANDBRUKSBYGG - RESTAURERING Veg - Vatn - Kloakk - Tomteteknisk arbeid Graving - Sprengning - Transport Sal av grus, pukk, sand, jord Utleige av maskiner og utstyr Mobil: 91 65 54 50 Tlf.: 35 07 14 65 - Faks: 35 07 31 53 e-post: [email protected] Bruktliste SnøscooterService AS Yamaha Ski-doo Buster Linder Bk-Hengaren Merke Yamaha Yamaha Yamaha Yamaha Yamaha Yamaha Yamaha Yamaha Yamaha Yamaha Yamaha Yamaha Modell Viking lll Apex XTX lll NY Viking Viking ll Apex SE Mono Shock Moutain max 700 Viking II Vector 1000 ccm Viking II Rx-1 SP Ventura XLWarrior 500 Rx-GT Ski-doo MXZ 800 NY Yamaha Yamaha Ski-doo Yamaha Ski-doo Yamaha Yamaha Lynx Yamaha Lynx Yamaha ATV: Yamaha Yamaha Yamaha Polaris Viking III Viper Venture Grand Viking III Touring 700 Mach-z Venture TF 1000 Venture MP 500 Venture 700 Yeti 1300 Venture T/F RS Viking/m Boks Grissly 450 Kodiak 400 Indy 500 EFI/Revers Alt som selgast på lista er Vekstadsjekka Prisar + REG Fin Bra Stand Ventast inn FinStand Fin Bra Fin Fin Touring Vetast inn 5900 Fin Bra Stand Touring Fin,overtrekk,boks, Veldig Fin Touring Bred Forstilling Overligger Kupp Fin Fin Arctic Cat Beer Cat 50 cm Lynx Lynx Yamaha Lynx Yeti 60cm 4-takt 800 Yeti 60cm 4-takt 800 RTX YetiRX-1 600 Sdi Yamaha Fin Velholdt 16 år RX-1 MTX Turbo Fin god stand 4-takt Fin ogFin.For i bra stand kontrollboks Ventast inn Ventast inn KvitStand Fin m Boks Fin God Fin Polaris 500 6x6/ ATV 6 Hjuling/ m vinsj Polariscat 500Panther 6x6/ 179570 Timar ATV 6Strøken Hjuling/ som m vinsj Arctic ny Polaris Sportsmann 700 2 Sylindra rask ATV Alle er verkstadsjekka. Selgast+registrering Belteskutrane kit Polaris (brukt) Spprtsmann 700 Tysse Skaphenger Tipp og Køyrerampe GH 14 GH 14 Deluxe Mykje utstyr STRØKEN Dekk/Skjerm SNØSCOOTERSERVICE AS Møsstrond – 3864 Rauland Tlf. 35 07 24 00 Faks 35 07 24 04 Mob. 478 72 400 [email protected] 30 Km-stand Årsmodell Pris 6 160 2005 56 500 100017 2013 2001 43159900 500 4 670 2011 1997 38 500 560 129 900 13 000 1994 1997 2932 000 7050 500 3 126 2005 59 500 4600 1998 32 500 3 200 2004 58 500 4500 500 7 220 1999 2007 8529 000 9300 4300 4650 8450 4400 11300 4200 11000 4230 7900 3300 Polaris460 IndySjavlens 500 EFIm yamaha 30 Revers 16 år trim tilt Bever Fin power PÅHENGSMOTOR: Suzuki F5 Firetakt Lynx Yeti20 60cm 4-takt 800 Mariner Totakt Nyhet Yamaha snøfreserar Merknad Fin 160HKFin 365 lengde belte m Belte boks som NY 160HKFin 325 Revers-Sledefeste Kjempefin 1 Eigar Støken Bra stand Låg KM Fin m sledefeste Touring Revers Sledefeste 0 4500 2440 2004 2004 1998 2007 2005 2006 2007 1985 2000 2008 2010 2006 2012 2009 1999 7600 9900 1996 1994 9300 4250 9666 6200 3350 2009 2008 2006 2007 2008 1900 2008 1550 2002 2009 49 000 39 000 3554 000 900 6856 000 500 49 000 5500 000 8535 000 94 900 78 000 129 900 65000 38 900 24 900 15 900 48500 84 900 4800 74 900 8500 75000 78 000 ventast inn 798400 2007 200563920+moms 45000 2002 34 000 2009 24 000 2000 24 500 165000 13 000 komm med artiklar frå heile Telemark om næringsliv, kultur og lokalhistorie NR. 1 ÅRGANG 16 NR. 4 2012 ÅRGANG 17 2013 NR. 2 ÅRGANG 17 2013 t.no www.telemarksmagasine www.telemarksmagasinet.no www.telemarksmagasinet .no NYNORSKMAGASIN MED ARTIKLAR FRÅ HEILE TELEMARK OM NÆRINGSLIV, KULTUR OG LOKALHIS TORIE KR 60,- TelemarksMagasinet er billig å tinge, du betaler berre kr. 185.00 for 4 utgåver i året. Ring oss på tlf. 35 07 03 05, faks 35 07 03 65 eller sende tinginga på e-post til: [email protected] Du kan og bruke tallongen nedanfor, portoen er betalt. TelemarksMagasinet 31 Returadresse: TelemarksMagasinet 3895 Edland 9 788292 053591 HENGEKØYEN alle burde ha Tåler en belastning opp til 200 kg! En kompakt og lett veske, for en solid og stor hengekøye! Den er ideell som reiseseng, turstol, på jakt og fiske, men også for å ta en middagslur eller bare for å slappe av! Ticket to the Moon Mobil: +47 90 50 17 31 – Fax: +47 38 15 30 11 P.O. Box 45, N-4705 Øvrebø, Norway www.tickettothemoon.no Grafisk produksjon: Telemark Trykk AS, Notodden
© Copyright 2024