med artiklar frå heile Telemark om næringsliv, kultur

NR. 2
www.telemarksmagasinet.no
NYNORSKMAGASIN MED ARTIKLAR FRÅ HEILE TELEMARK OM NÆRINGSLIV, KULTUR OG LOKALHISTORIE
ÅRGANG 17
2013
KR 60,-
Frå boka
”Minner og krigsopplevelser fra Stavanger og Songa”
av Thoralf Smith Svenssen
Det frie livet og de lange turene innover fjellvidda, herdet meg på kropp og sjel. Denne uberørte natur
var min beste læremester, og jeg kunne løpe i timesvis uten å bli trett. Ofte så jeg villreinen fare av
sted i flokker, og fjellvåken skrek oppunder bergupset hvor den hadde ungene sine.
Vi hadde med oss tre geiter som vi melket hver dag. Den gode havregrøten kokt i geitemelk glemmer
jeg aldri. Dessuten laget vi geitost – og onkel var en mester til å bake brød. Om morgenen pleide vi å
stå opp sånn i femtiden – og fant oss noe måt. Deretter skulle geitene melkes. Omkring klokken syv
var vi klare til å dra innover heia etter først å ha inntatt en solid frokost. To måltider kort tid etter
hverandre, og vi kunne gå hele dagen uten mat.
En tidlig morgen befant vi oss på høyden av Fjølabutangen. Solen var i ferd med å stige opp i øst og
kastet sine livgivende stråler over et landskap så eventyrlig vakkert og storslått, at det holdt på å ta
pusten fra meg. En ny dags skapelse var i full gang.
Milevis borte mot vest kneiset Nupsfonn og Sandfloeggi mot himmelen. Det glitret som sølv i snøfonner, elver og vatn. Mot nord, det vidstrakte Storheller flott- og helt i synsranden, så langt øyet rakk,
jomfrulig, uberørt natur. En svak bris brakte med seg det svake sjoget fra elver i det fjerne. Ellers var
det helt stille.
Jeg var 15 år og så overveldet av dette fullkomne skaperverket, at jeg kjente gledsetårene strømme på.
– Onkel måtte ha skjønt min reaksjon, for han sa stille. ”Du trenger ingen kirke, Thoralf, aldri er du
nærmere Gud enn her.”
Det ordene har jeg aldri glemt.
2
S
TM -leiar
Rundt om i Telemark
har det gjennom heile
vinteren vore heftige
debattar omkring nedlegging av skular. På
grunn av dårleg kommuneøkonomi har det
vore problem i mange
kommunar med å få
vedteke eit budsjett. Det fyrste rådmennene tek tak i er undervisningssektoren og
eldreomsorga, for som dei seier, dette er
dei største og her er det mest å hente.
Eg har sett litt på dette og kva dette har å
sei for den vidare utviklinga i samfunnet.
Livet er dela inn i tre fasar, barne og ungdomstid, den yrkesaktive tida og pensjonist/alderdomen. I eit velregulera samfunn
som vårt, så er det lover og reglar for det
meste. I den yrkesaktive delen så gjev
hovudavtala klare reglar mellom partane.
Når det gjeld ungdom og alderdom så har
me ikkje dei same reglane, det fylgjer
ikkje makt bak krava frå desse gruppene.
Politikarane kan gjera som dei vil.
I avisene har me lese om lokalsamfunn
som kjempar for å behalde skulen og eller
eldresenteret, samtidig som det er reportasje om streik for høgare løn. Det er
ikkje noko gale med å krevje sin del av
arbeidsinnsatsen, men det er mange år
sidan det var snakk om ein reell lønnskamp, no er det snakk om meir overflod.
Det er i dette bilete eg kjem med dette
hjartesukket. Me har utvikla eit samfunn
med privat rikdom og offentleg fattigdom.
Kva må me så gjera?
Me må fordele ressursane i samfunnet
betre, fortset me vidare på denne linja, vil
me om nokre år få eit enno meir sentralisera samfunn med endå større skilnader.
Denne utviklinga har me levd med i nokre
år, og om ikkje me gjer noko no, vil fleire
grendeskular bli lagd ned og grendene går
ei usikker tid i møte fordi tilflyttinga
stoppar opp. Dei unge vel å busetje seg
der tilboda er gode. Denne negative utviklinga vil også ramme eldreomsorga.
Ein nedlegging av skular og eldresenter
ute i bygdane er med på å presse fram behovet for å bygge nytt i kommunesentra
med nye låneopptak og ytterlegare forverring av den dårlegare kommuneøkonomi som resultat. Det har vore mange
protestaksjonar om nedleggingar i løpet
av denne vinteren, men i dei fleste høve
hjelper det lite, det er rådmannen sine tal
som talar, men dette kan ikkje fortsetje.
Dette er ein feil utvikling av samfunnet,
det kan ikkje vera så at dårleg økonomistyring i kommunane skal legge grunnlaget for kva for utdanning og tilbod dei
unge skal få rundt om i bygdane. For
mange har skulevegen blitt utruleg lang.
Her må det koma inn reglar til politisk
styring, som gjer at dei unge/eldre får
same tilbodet same kva kommune dei bur
i. Det er mange eldre som ikkje får ein
Innhald
side
Minne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2
Leiar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3
God fiskesommer. . . . . . . . . . . . . . 4
Til Lauvåsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Rallaren. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Frå åtte til ein skule . . . . . . . . . . . 13
Steinrøysa ble omskapt. . . . . . . . . 14
Ny bok om Notodden . . . . . . . . . . 16
På gamle tufter . . . . . . . . . . . . . . . 19
Skulevise anno 1978. . . . . . . . . . . 21
Vigdis frå Island . . . . . . . . . . . . . . 22
Saft og eplemost . . . . . . . . . . . . . . 23
Godt garnfiske . . . . . . . . . . . . . . . 24
Kunnskap i små . . . . . . . . . . . . . . 25
Naturmålar . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Målprisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Han fann Åsen-ordbok . . . . . . . . . 28
verdig alderdom. Det er mogeleg å gjera
noko med dette, men det krev ein annan
fordeling av ressursane i samfunnet. Det
må vera mogeleg i fyrste omgang å sjå på
nokre av ”frynsegodene” i arbeidslivet,
heilt konkret køyregodtgjerdsla og kostgodtgjerdsla, det hadde i alle fall vore ein
god start.
Eg har og registrera at fylket medvete
legg opp til at dei fleste vidaregåande
skulane i fylket i framtida skal ligg i
Grenlandsregionen, for ungdomen i
bygdane i Telemark er dette svært negativt, også dette har ein sentraliserande
virkning.
Ragnvald Christenson
Kjøkken og innredningar
etter mål
Fyresdal Tre AS, 3870 Fyresdal
Tlf.: 35 04 12 85 - Fax: 35 04 15 50
[email protected]
www.fyresdaltre.no
Sats og trykk:
Telemark Trykk AS, 3670 Notodden
Opplag: 4000
Framsidebilete: ????
3895 EDLAND
Utgjevar:
TelemarksMagasinet, 3895 Edland
ISSN: 1501 - 0414
Tlf.: 35 07 03 05 - Faks: 35 07 03 65
E-post: [email protected]
3
Redaktør Ragnvald Christenson
Tlf.: 35 07 03 05 - Mob.: 916 63 922
Alle usignera artiklar er forfatta av redaktøren
Birgit Christenson
Tlf.: 35 07 03 05
God fiskesommer, Telemark
Tekst: John Straume
Det er ikkje tilfeldig at ei av dei mest
kjente fiskeflugene heiter Telemarkskongen. Kjem du i godt lag og fiskehistoriane kjem tett som aurevak i døgnflugeklekkinga i eit stille skogsvatn, så er
Telemarkskongen med. Telemark er ein
god stad å vera for sportsfiskarar. Ikkje
bare for å høyre historiane om den store
som beit på fluga, på marken eller på
sluken. Heller ikkje for å høyre kor ille
det gjekk då storfisken forsvann i djupet
att. Den største fisken som den forteljarglade fiskaren aldri fekk. Forklaringane og unnskyldningane kjem i same
rennet.
«Eg vil ikkje hefte han lenger enn at eg
får ønskt han …(om han er ein ærleg
fiskar) at austavinden aldri blæs når han
er på fisketur.» Izaak Walton
Telemarks mange vatn kan gjeva deg
sjansen til å oppleve fiskegleda. Ikkje
bare å få fortalt den av andre. Fylket vårt
har dei mange låglandsvatna med mange
forskjellege fiskeslag. Her står gjedda
klar til å ruse ut mot byttet. Her er abbor
og sik, her er karuss og suter og mange
andre slag. Men det er auren som er den
gildaste fisken for dei fleste som nyttar
fiskeutstyr for fiskeglede, naturopplevingar – og det gode måltid.
Aure finst i vatna frå låglandet til
Hardangervidda. I dei store innsjøane i
vassdraget frå Songa til Skien. Frå
Møsvatn og Tinnsjøen til Norsjø. Vestfylkets store vatn som Nisser og Fyresvatn har og god stamme av aure. Fyresdal
har vore ein foregangskommune for tilrettelegging av tilbod for fiskarar.
Fiskeretten er ein grunneigarrett. Fiskaren
må ha grunneigars løyve for å fiske i
vatnet hans. Unnataket er dei som er
under 16 år og fiskar frå land med stong
eller handsnøre. Løyvet kan ein skaffe
seg med kjøp av fiskekort. Fyresdølane
har ordna det så greitt at ein kan løyse eit
kort og fiske i mange gode fiskevatn.
Andre kommunar kjem og etter.
Aage fekk sin livs fisk i eit skogstjern i Vest-Telemark.
Kartet «Fiskemuligheter i Telemark» gjev
grei oversikt over tilgangen til fiskevatna
i fylket. Turistinformasjonar, og andre
som sel fiskekort, bør ha kartet tilgjengeleg. For kystfiskarane har kartet
«Fiskekart for Telemarkskysten» vore ei
rettleiing til fiskeplassane.
Som fiskar har du eit ansvar for naturen
du brukar. Fleire vatn i fiskefylket vårt er
på veg til å bli øydelagde etter at framande fiskeartar er sett ut. Best kjent er
spreiinga av gjedde i Telemarkskanalen.
4
Gjedde er ein glitrande sportsfisk. Den
gjev fiskaren spenning, utfordring og eit
velsmakande resultat. Men gjedda, som
framand fiskeart, forsyner seg grovt av
annan fisk. Hittil ser det ut til at gjedda er
stoppa frå å nå lenger enn til Kjeldal
sluse. Nå er det opp til fiskarar å syte for
at ikkje gjedda blir hjelpt vidare forbi den
elektriske fiskesperra. Gjer den det så vil
den unike storaurestamma i Flåvatn,
Kviteseidvatn og Bandak få endå eit
trugsmål – i tillegg til kraftregulantars
drepande reguleringar i vassdraget.
Telemark kan pc-en vera til hjelp. På
nettadressa: norgeibilder.no så kan du
leite deg fram til vatnet ditt. Satelittbiletet
kan ofte vise deg grunnar i vatnet. Gode
fiskestader. Bruk dine kunnskapar om
fisket og les vatnet. Vermeldinga er viktig. Tenk som fisken som er på jakt etter
noko å eta. Ligg tåka tjukk på vatnet er
det lite med insekt og dårleg fiskebit – det
er tommelfingerregelen.
Fiskereiskap, tja, nokre brukar flugestonga
og bare den. Andre nyttar stonga og kastar
fluge og dupp. Nokre har eit par opphengarar framom duppen, medan andre
knyter fluga etter duppen. Her som elles i
fisket så er viktigaste regelen at ikkje noko
er absolutt. Våg å eksperimentere med
flugemønster og fiskemetodar.
Likevel kjem mange av oss fiskarar tilbake til – ja nettopp: Telemarkskongen
med lyse fjør, raud hale og blank kropp.
Ei våtfluge som duger frå låglandet til
høgfjellet.
Det beste grunnlag for ei god historie og eit godt måltid.
Og så kjem våre favorittar: March Brown,
gjerne med kropp av sølv, og den engelske presten som komponerte Greenwells glory – måtte fiskaranes gud
velsigne han.
Min gamle lærar på realskulen i Bø streva
med å lære meg tyske ord og grammatikk. Han var nok fortvila over resultatet.
Men me var strålande gode vener og vel
forlikt om at Heckam Peckam – fluga
med venger frå stokkand og grøn ullkropp
gjorde susen på Lifjell og Seljordsheia.
Kastesluk eller spinnar er utstyr som kan
brukast dei fleste stader. Sølvkroken sine
spesialslukar er ein bankers i Telemark.
Ikkje noko rart forresten. Sluken er utvikla her i fylket.
Hartwig med ein storaure frå Bandak.
Om du fiskar i eit stille skogsvatn, eit
blenkande høgfjellsvatn eller i eit stort
vassdrag så hugs på at fisken du har fanga
for eit godt måltid ikkje skal sløyast i
vatnet eller elva. Ta ikkje med deg fisken
frå eitt vassdrag for så å sløye den i eit
anna. Følgjer du dette så skal me gjeva
deg nokre fisketips som takk for hjelpa.
«Det stunder mot Regn, for Hesten skjøt
ryg og Aborren snappet myg»
Knut Hamsun
Er du ein ivrig fiskar, så har du nok dine
spesielle metodar. Viktig er det å gjera seg
kjent med vatnet du skal fiske i. Sit du
heime og planlegg ein tur til eit vatn i
5
«Den gamle mannen hadde lært guten å
fiske, og guten elska han»
Ernest Hemingway
Det gode livet for ein tolmodig fiskar er
fisket med mark. Mark og dobbe i eit vatn
med tryte (abbor) er spenning og glede for
heile familien. For hugs nå på at fiskedagane og dei gode naturopplevingane
kan du dele med deg. Borna og kona –
eller mannen - bør få del i gleda og spenninga med å fiske.
Sjå langt etter dei store fiskane.
Trofèfisket er noko anna. Her kan du
legge grunnlaget for å føre familietradisjonane vidare. Og juniors framføring av
sine fiskehistoriar vil gjeva deg gode
kjensler.
Så snart kveldane blir litt mørkare er
fisket med markdrag, eller harving, ein
spennande metode. Nokre brukar den
seks meter lange fiskestonga, utan
snelle, med snøret knytt fast i toppen på
stonga. Fleire mark på kroken. Når du
høyrer det vesle plasket av marken som
treffer vatnet så ventar du nokre sekund
før du drar agnet forsiktig like under
vassflata mot land. Brått kjenner du det
luggar, kanskje kjem det eit plask. Vent
nokre sekundar. Tusenogein, tusenogto,
tusenogtre, tusenogfire. Gje tilslag og ein
flott aure er din.
Ein fisketur er ikkje over før måltidet er
slutt. Stell vel med fangsten. La ikkje
fisken ligge i tett plastpose i timesvis i
varme sommardagar. På marknaden er
det mange små kjølebaggar som er gode
vesker. Ta med nokre kjøleelement og
legg den ferdig sløya fisken i veska. Lag
gjerne filetar av fisken, gjeva dei litt salt
og peppar, steik i godt smør i panne eller
i folie på grillen. Du kjem heller ikkje
utanom sjalottlauk, rjome og gode jordeple og grønsaker ut frå det du måtte ha
eller vil velje. Bruk steikefettet som det
er – eller set til litt fløte og kok det opp i
panna. Ein enkel, men skikkeleg middag.
Og drikke til: Drikk gjerne øl eller vin for
meg. Men godt, kaldt vatn duger.
«Ettersom ikkje noko menneske er født
kunstnar, er heller ikkje noko menneske
født fiskar»
Izaac Walton
Tor Ivar i Kviteseid JFF gjev instruksjon til ein ny fiskar.
Sikfangst i Sundkilen.
Den aller fyrste fangsten.
Ha ein god fiskesommar. Ikkje la stonga
stå ubrukt. Det er lett å skaffe seg løyve
til å fiske i Telemark. Om du kjenner deg
som nybyrjar, så skal du veta at du har
mange fiskekameratar som lokalkjende
og velrøynde. Dei deler viljug med seg av
sin kunnskap.
Og fisk som høver i steikepanna er det
mykje av – både aure, røye, sik og tryte.
Gjedda er ein attraktiv fisk for Sander i Lunde. Men gjedda er uønska lenger opp i
Skiensvassdraget.
6
Til Lauvås med turlag og historielag
fra Notodden
Nokre av dei frammøtte: Torgeir Angard, Aasmund Landsverk, Andrés Hjukse, Karin Landsverk, Gunhild Deilskås, Eilev Deilskås
(Sauland). Bak: Kittil Carlsen og Inger Johanne Bakka. Oppe i bakken stulsbua og fjøsa til Oppistugu Ramberg og Neset gardane.
Tekst og foto: Trygve Nes
26. mai arrangerte Notodden Turlag i
samarbeid med Notodden Historielag tur
til Lauvås i Tinnegrend. Veret var strålande med sol frå skyfri himmel, temperaturen var passe og med grønt bjørkelauv
og vår i lufta vart det ein flott dag. Heile
40 stykker kom til slutt fram til Lauvås
stulen. Medan nokre kom i bil eller på
sykkel, gjekk nærare 30 til fots stigen frå
Høgås på Notodden.
Det har i tidlegare tider vore fleire måtar
å kome seg til Lauvås med buskapen.
Nokre gjekk opp ved Tonga på ein sti
over åsen, medan andre nytta stiar opp for
Tinnegrend stasjon. Det gjekk òg transportvegar for tømmer mellom anna mot
Velen og Øysteinstul og mot Nybu.
Lauåsgrenda
Finn Smedstad ynskte på vegne av
Notodden Turlag alle velkomne og sa at
flommen som hadde herja i distriktet den
siste tida ikkje hadde gjort skade her og
la til at han ikkje viste om nordmenn som
var omkomne i flom her til lands i nyare
tid. Inger Johanne Bakka frå Notodden
Historielag opplyste at stulen Lauvås i
fylgje skriftelege kjelder hadde sitt opphav meir enn fire hundre år attende i tida,
men at det i byrjinga berre var nokre få
hus.
Men etterkvart som gardane vart deila,
auka det på og det var antakeleg 20 hus
på det meste. I ei tingbok frå 1706 er
stulen nemnt, likeså i ein festeseddel fra
1810 der Bjørn Torkelson Ramberg leigde
bort en del av Lauvås. Det er tilsaman 11
7
gardar (Ramberg gardar og to Gjestrud
gardar) som har beite her, forutan Holtafamilien sin gard Tunga, som òg har ein
rett her. I alt 11 bruk var fordelt på 7 – 8
stular. Det må ha vore trongt i beitet med
så mange dyr på beite. Nokre gardar
hadde hus saman. Av ulike grunnar er
nokre hus revne men Lauvåsgrenda er
framleis ei eineståande samling med tilsaman 14 ulike hus som stallar, fjøs og
buer forutan nyere hytter. Medan setergrender var ganske vanleg andre stader i
landet, er dette den einaste her i distriktet.
Det var regelbunden stulsdrift fram til
1930 åra. Medan ein óg på denne stulen
opphaveleg ysta ost og kinna smør, hadde
nye tider endra mønsteret og dei siste tiåra
av stulsdrifta vart mjølka frakta med hest
og slede til Øysteinstul stasjon der ho vart
sendt med tog til Notodden meieri.
Sjølv om stulstellet for det meste var slutt
i 1930 vart Lauvås nytta i samband med
tømmerhogst. Stallane vart nytta til
hestane og buene til skogsarbeidarar. Ein
deil Ramberg gardar dreiv óg stulsdrift på
Skulsbu i Sandsvær der dei hadde kjøpt
seg beiterett i tidlegare tider.
Skogsarbeid og AT-tjeneste
Aasmund Landsverk fortalde frå 1940 –
50 åra. Ein heil vinter låg han på Lauvås
og kjørte tømmer på Lauvås. Han hugsa
dei slo på vollen med ljå og at høyet vart
lagt på høytrevet over stallane. Det var då
ope lende og ein såg alle husa frå ein stad.
Diverre er delar av vollen nå attgrodd
sjølv om nokre eigarar har rydda rundt
husa. Mangel på beitedyr gjer og at
skogen kryp innpå husa.
Ein kveld overnatta Aasmund i Gjestrudbua og omnen som stod der hadde så store
sprekkar at elden laga ljos i rommet.
Broren kom utpå natta tilbake med fire
hestar som hadde tatt i veg. Både i 1947
og 1955 var det tørkesomrar og Ramberg
gardane var tvungne til å nytte Lauvås til
beite att. Broren Halvor Landsverk på
Oppigard Ramberg laga avkjøling til
mjølka i myra. Mjølka vart då frakta med
hest eller traktor ned til bygda, eit arbeid
som gjekk på rundgang mellom Ramberg
bøndene.
Eilev Deilskås frå Sauland hadde i samband ved AT tjenesta i krigsåra vore på
Lauvås ein heil sommar. Det var
hovudsakleg vedhogst, men og vegarbeid
som var oppgåvene. Den tyske okkupasjonsmakta komanderte norsk ungdom til
pliktarbeid. Eilev hugsar det var sviskesuppe med ei sviske i suppa og var ein på
godfot med kokka vart to. Til mat henta
dei mellom anna tønner med sild som
kom med toget på Øysteinstul stasjon.
Gruppa som gjekk frå Høgås på Notodden kjem fram til Lauvås. I bakgrunnen stall tilhøyrande Nistugu Ramberg.
Maskinentreprenør
Ottar Ringhus as
3890 Vinje – Tlf 97 77 04 92
www.o-ringhus.no
Me utfører:
• Graving – sprenging – transport
• Alt i naturstein
• Restaurering av gamle steinmurar
• Salg og pressing av hydraulikkslangar
• Salg av knusa masse
Aasmund Landsverk fortalde historiar frå 1940 – 50 åra framfor ei lydhør forsamling.
8
Byggevarer
●
Trelast
●
●
●
Måling
Ved
www.visithaukeli.no
3895 Edland
Tlf.: 35 07 02 00 - Faks: 35 07 04 99
TINE Meieriet
Haukeli
Tlf. 03080
Tlf. +47 35 07 03 35 - Mobil: +47 48 10 10 11
Telefax: +47 35 07 02 15
[email protected] - www.fctransport.no
Me tar på oss
brønnboring og spesialboring
Tlf. 918 60 500 - Faks. 35 07 01 00
E-post: [email protected]
www.haukelitunet.com
3895 Edland
Vågslidtun Hotell AS
Tlf. 35 07 05 85 - Fax: 35 07 05 72
E-post: [email protected]
Haukelitunet vest, 3895 Edland
Tlf.: 97 60 54 32
[email protected]
www.lauareid.no
Gratis befaring
e
Herleggslid!
Vå
ALPINSENTER
LANGRENN
OVERNATTING
HYTTETOMTER
WWW.HAUKELIFJELL.COM
Haugarne Maskin Service
3895 Edland – Tlf 412 49 733
mail:[email protected]
Graving, sprengning, transport, brøyting,
tørr/natursteinsmuring, containerutleige.
Husflidshuset
i Haukeli
Edland Brønnboring
3895 Edland
e-post: [email protected]
Tlf. 95 29 20 85
Salg av husflidsvarer og kunsthandverk
Haukeli Husflidslag
9
Rallaren
Arbeidslaget tente dårleg, og basen klaga
over fortenesta. ”Dere får arbeide hardere, så tjener dere penger,” var rådet frå
ingeniøren. Dette fekk basen til å hisse
seg opp, og han svara: ”Viss ingeniøren
tror at at det er någon som arbetar hårdare
enn vi, så skal jeg sleike ingeniøren i
asjhullet til han gråter.”
Arbeidsmiljø
Basen hadde sikkert rett, for anleggsarbeid var ingen dans på roser. Maskinane
hadde ennå ikkje gjort sitt inntog, og
armar og rygg måtte stå for dei tunge taka.
Muskelkraft måtte til anten det galdt å
bore meterdjupe hol til dynamittladningane eller får bort utspengt masse.
Eit moderne verneombod ville nok hatt
sitt å sei om arbeidsmiljøet til rallaren.
Visst fanst det reglar på enkelte område,
men arbeidet gjekk som oftast raskare når
ein såg bort frå slike formalitetar. Om
vinteren var det problem med frosen dynamitt. Spesielle tinarar var konstruert for
å ta seg av slike vanskar, men dei hadde
for liten kapasitet, så andre og meir effektive metodar blei tekne i bruk. Enkelte
stappa dynamitten inn på kroppen og tina
han der. Større kvanta gjekk det an å tine
i vatn. Vatnet blei anten varma opp på
tradisjonelt vis, eller ein tømde karbid
oppi. Når det koka, lempa ein dynamitten
etter.
Rallaren slik Dyre Vaa såg han. Rallarparken på Notodden.
Hallgrim Høydal
Notodden feirar i år 100 år som by. Det kan derfor vere naturleg å fokusere på
rallaren, denne arbeidskaren som sette sitt preg på den komande byen då fabrikkar,
jernbane, bruer, vegar og brygger skulle på plass.
Bakgrunnen til rallaren, eller slusken som
han og blei kalla, var brokut. Her fanst
svenskar og nordmenn, bygutar og husmannssøner. Gods og gull var det lite av,
og få eller ingen band knytte han fast til
ein stad. Fann han ut at arbeidstilhøve
eller ingeniørar ikkje var som dei skulle,
pakka han sakene sine og sette kursen mot
nye anlegg. Av og til syntest han rett og
slett at han hadde vore for lenge på ein
stad og slutta av den grunn. Med slik innstilling var det og naturleg at respekten
for overordna ikkje var særleg stor. Eit eksempel kan illustrere det:
10
Eg har ikkje sett noko om at slike løysingar førde til ulykker. Verre var det med
ladningar som ikkje hadde gått av. Det
kunne vere dårlege lunter som gjorde at
spenginga kom på eit tidspunkt ho helst
ikkje burde ha kome. Gale kunne det også
gå når nokon byrja bore i gamle hol der
det låg att ladningar, slik som det skjedde
med Østerdals-Erik. Han skulle reinske
eit gammalt hol, og dermed small det:
”Gamlingen fór som ei flaggermus
gjennom lufta, og han var daud som ei
sild med en gang,” kunne ein av arbeidskameratane slå fast.
Brakkeliv
Innkvarteringa var svært variabel. Under
jernbaneanlegga gjennom dei store dalføra, var det greitt. Då tok rallaren ofte inn
hjå bøndene og hadde det relativt bra.
Trongt kunne det bli, men maten var som
regel god. Men mykje av arbeidet gjekk
føre seg utanfor allfarveg, og då måtte
han ta til takke med brakker, enkle bordhyter kledde med papp. Tronge var dei –
og kalde. Denne attesten er frå eit kraftanlegg: ”På Svelgfoss bodde vi i brakker.
Det var et fælt grisehøl, for vi lå seisten
mann på ett rom – to og to i køyene. Lus
og møkk var det nok av. Og så kom det
en masse ramp som stjal og gauka. De
holdt seg mest på Notodden, men lønningsdaene kom døm oppover. ” Det var
ikkje likare i Sulitjelma: ”Det va otrivligt,
og vi slåss med vegglusa om dagen. Vi
såg ut som spedalske etter lusebitten.”
Kakkerlakkane var heller ikkje særleg
velkomne, men dei gjekk på maten, ikkje
på folk. Middelet her var klorkalk. Dører
og vindu blei tetta og ei bøtte med
klorkalk og vatn sett på golvet. Slik stod
det eit par døger, og fangsten kunne
deretter sopast opp i ei kasse.
Vi må heller ikkje gløyme det kvinnelege
innslaget i brakka. Anleggskokka – aleine
med med 15-20 hardbarka mannfolk. Var
ho heldig, hadde ho eit lite krypinn for
seg sjølv det så vidt var plass til å smette
inn ei seng. I dei enda meir primitive
brakkene måtte ho nøye seg med eit forheng mellom seg og karane.
Sprit og blod
Ein fest måtte det og ryddast plass til på
ein slik stad. Men det var avhengig av tilgangen på sprit. Nokre stader kunne ein
tinge gjennom anleggskontoret. Men som
regel var det nok av folk, gaukar, som
hadde drikkevarer å selje rallaren.
Gauken dukka opp alle stader med tilboda
sine, og det var lite politiet kunne gjere
med desse pågåande og oppfinnsame salsrepresentantane for meir eller mindre tvilsame alkoholhaldige drikkevarer. Når dei
dukka opp i ei brakke, hadde dei som regel
berre med ei lita smaksprøve. Resten av
varelageret var gøymt bort, så tilliten
mellom seljar og kunde var noko frynsete.
Båe partar hadde vel brent seg, og ein
rallar som kom over eit lager med
gaukesprit, hadde ingen skruplar med å
lage gratisfest ut av det.
Festane kunne ofte ta ei dramatisk vending. Ein sit med inntrykk av at blod og
sprit flaut i rikelege mengder. Vi kan ta
med ein stemningsrapprot frå Sulitjelma:”Når politi og doktor kom kjøran,
hørte folk hestebjellan, og da ble det stilt.
Men så snart dem hadde kjørt, klemte
folk til å slåss igjen. Ofte måtte kokka
rømme og låg i gruvegangen om natta når
slagsmåla rasa som verst, og det va ikke
bærre folk det gjekk ut over, men også inventaret. Komfyrer, vinduer og dører ble
slått sund og kasta utover…”
Andre gonger blei festane kombinert med
ein bytur. Med oppspart kapital i lomma
la rallaren i veg. Føremålet var enkelt og
greitt: Rangle til kvar einaste øre var oppbrukt. Når det var gjort, stampa han
finkleda og flytta til eit billegare losji. På
den måten kunne han få råd til nokre ekstra flasker øl. Var han så heldig å treffe
kompisar som var meir velbeslåtte, kunne
festivitasen bli forlenga nokre dagar til.
Når absolutt alle ressursar var oppbrukte,
var det å finne seg arbeid att. Blakk og
utrangla la han i veg. Mat fekta han på
gardane og lova galant å betale neste
Takstolar
til alle formål
Frå vår fabrikk i Treungen
leverar me takstolar til hus og hytter
og landbruks- og industribygg.
3855 Treungen, Tlf. 35 04 54 00
11
gong han var på bytur. Men då var det
viktigare ting pengane skulle brukast til,
så den solidaritetskjensla ein gjerne
knyter til rallaren, var stort sett ein solidaritet innan eiga gruppe. Og den trongst.
Arbeidet dei utførde var hardt, og det var
farleg. Det blei dei minna om kvar gong
innsamlingslistene gjekk rundt etter ei
ulykke. Og rallaren gav.
Dette var hans form for ulykkesforsikring. Neste gong kunne det vere han, og
framtida ville i tilfelle vere dyster: Ein
krøpling som tok seg fram mellom anlegga og baud seg til å knerte litt ved mot
eit måltid mat og ein stad å sove. Derfor
var det alltid plass til ein til i brakka. Det
var lønna som mange av desse slitarane
fekk. Ei gruppe arbeidsfolk som i sterk
grad har sett sitt preg på utbygginga av
landt vårt – anten dei reiste fabrikkanlegg
eller kraftstasjonar, eller sprengte stein og
trilla grus for at jernbanen skulle binde
landet saman.
Litteratur:
Edv. Bull: Renhåring slusk.
BORING - SPRENGING
GRAVING
kontakt
Rue Transport as
3690 Hjartdal
Tlf. 913 82 288
www.kviteseidbyen.no
Bunader
Tlf. 35 05 34 84 - 976 89 380 - 952 56 002
[email protected]
Din lokale forsikringskontakt
Privat- landbruk - næringsforsikring
35 95 24 60
www.telemarkforsikring.no
Tlf. 35 05 31 29 - 35 05 35 51 (kveld)
E-post: [email protected]
Telefon 35 05 35 15
NKS Granlien Aktivitetssenter
Du kan bestille opphald på
Tlf. 90 70 04 71
E-post: [email protected]
www.nksgranlien.no
3850 Kviteseid - tlf. 35 05 34 31
www.gullsmedaabo.no
12
Bytt til nye glass og spar energi!
Kviteseid Glassverkstad
driv med det meste i glass, samt Royal
solskjerming, insektnett og utestuer i
Vest-Telemark.
Sjå heimesida www.kgv.no
Telefon 901 19 081
Postboks 20, 3836 Kviteseid - Tlf. 35 20 30 30
Fax: 35 20 30 31
[email protected]
Frå åtte til ein skule i Tørdal
– OG SNART DOMINERAR BOKMÅLET NESTEN HEILE DRANGEDAL
der er skuleanlegget selt. Merkeleg nok
hadde Tørdal skule øvst i bygda bokmål i
alle år fram til nedlegging og sentralisering til nynorskskule ute i bygda. Øvre og
Ytre Vefall var tidleg ute med å innføre
nynorsk, det skjedde i 1912. Bø skule
kom like etter, i 1914.
Nå blir altså Bø skule frå hausten 2013
den einaste med nynorsk i kommunen.
Bortsett frå enkeltpersonar har Bustrakfolket og vel også i Tørdal elles, ikkje engasjert seg spesielt for bygdas eige språk.
Har det elles vore engasjement på gang
for å behalde skulen på Bustrak?
Frå og med skuleåret 2013/14 er det over og ut med Bustrak skule, og det blir stillare
i denne grenda i Tørdal.
Av Eilert Kvernes
I etterkrigstida var det åtte skulekrinsar
bare i Tørdal. Frå og med neste skuleår er
det bare ein skule att i drift, og det er på
Bø. Bustrak skule er i drift ut dette skuleåret 2012/13, til hausten blir elevane
busskjørt ut til den samla barne- og ungdomsskulen i Prestestranda.
Det er oftast slik at folk i grendene protesterar når politikarane har vedtatt at
skular skal leggast ned og sentraliserast å
når elevtalet blir under lågmålet og skulen
dermed blir for kostbar i drift.
Dette skuleåret er det 24 elevar på
Bustrak. Tre elevar frå grendene Vogsland
og Vrålstad som elles soknar til Bustrak
krins, ville til Bø som næraste skule, foreldra ordnar transporten for dei. Vidare
går to nederlendarar på Bø, der det er 35
elevar i år. Der er det også ein ny barnehage vegg i vegg med skulen, så her er det
tale om eit oppvekstsenter. Folk i Bø krins
er glade for auken i elevtalet, så lenge ein
kan notere vekst.
Med nedlegginga av skulen på Bustrak
blir det også endring med skriftspråket.
Bustrak har hatt nynorsk sidan 1940. Når
elevane kjem til sentralskulen må dei frå
1.-7. klasse søke om å få fortsette med nynorsk, medan elevane i ungdomsskulen
kan velje bokmål eller nynorsk. (Ein kan
vel lett gjette seg til utfallet?)
Ein kan minne om at dialekten i bygda er
godtsom rein nynorsk (det gjeld for
Drangedal elles også) Siste nynorskskulen som forsvann var Åkre i Kjosen,
Når det nå blir bokmålskule i Prestestranda, vil vel også ein viktig del av det
vi kallar identiteten bli borte. Det spørs
vel også om ungane, elevane, vil reagere
på dette som politikarane gjennomfører.
Simen Sydtveit, mangeårig rektor på Bø
skule og Venstre-politikarar i kommunestyret, tok ein gong i den politiske forsamlinga ordet om ikkje Drangedal burde
markere seg som ein nynorskkommune.
Men denne forandringa ville ikkje fleirtalet vete noko av.
Så kan ein stille spørsmålet om Drangedal
Mållag har engasjert seg noko i desse sakene?
Vest-Telemark Kraftlag as
3891 Høydalsmo
Tlf. 35 07 57 00
13
www.vtk.no
Steinrøysa ble omskapt til
frodig parkanlegg
– VERD Å MINNES VED NOTODDEN 100-ÅRS BYJUBILEUM
Tekst: Eva Amdahl
Bilder utlånt av Brita Dahl
Ikke mange norske småbyer har en park
med så velkomponert vegetasjon og
frodig planteliv som nettopp kirkeparken
i årets jubileumsby Notodden. Dette skal
bygart-neren Aasmund Dahl (1920-1977)
og hans mannskap ha sin del av æren for.
Rik på ideer og skapende evner ledet Dahl
arbeidet med å forvandle den gigantiske
steinrøysa etter det nye kirkebygget til å
bli en blomstrende oase.
I dag er det knapt noen som husker hvor
kaotisk det samme tomteområdet så ut, da
kirken ble bygget på 1930-tallet. Innvielsen var 20. februar 1938. Gamle foto vi
ser her viser et landskap som likner mest
på et digert steinbrudd. Selve kirketomten
besto av en egenrådig fjellknaus som med
bulder og brak og dynamittgubber var
sprengt i fillebiter.
Her fikk parkvesenets folk blomsterjord å jobbe med fremfor stein. I huset bakom var det
den gang kommunale kontorer, - nå er det revet til fordel for parkeringsplasser. I l998 ble
en nedlagt bensin-stasjon i parkhjørnet mot Storgata revet på dugnad av seks mann fra
teknisk etat, - endelig var det fullt innsyn til parken fra alle kanter!
Anleggsfolkene anført av bygartner Dahl
fikk noe å slåss med, da steinura og
byggeplassen skulle omskapes til park.
Skritt for skritt, år om annet skjedde forvandlingen, - nesten umerkelig for folk
flest tok plantelivet over i det ulendte området som park skulle bli. Snart gikk
gjetord om bygart-neren på Notodden
som med sitt skaperverk fikk ord på seg
for å være en anleggsgartner i særklasse.
Etter hvert spirte det på grønne plener,
prydbuskene bruset i all prakt og forfengelighet. Det blomstret i store, prydelige rosenbed, og i de små fjellkløftene
fant steinbedplantene rotfeste. Men det
første vårtegnet bærer pinseliljene bud
om, der de fosser nedover skråningene
langs inn- og utfartsveien til byen.
Nybygget kirke på plass, men tomten var mest fjell og steinrøys. Til venstre «Rådhusplassen» som på 50-tallet huset 2 førsteklasser og bibliotek. Ytterst til høyre skimtes
en av boligene på Villamoen.
14
Arven fra anleggstiden er fulgt opp på det
beste etter hvert som andre dyktige
bygartnere og flinke folk i parkvesnet har
overtatt.
Bygartner Aasmund Dahl var prosjektansvarlig da kirkeparken på Notodden tok
form fra midten av forrige århundre.
Selv ble Aasmund Dahl ingen gammel
mann, han gikk bort ved 57 års alder, men
han rakk å sette spor etter seg med et livskraftig planteliv i fotefarene.
- - -Som kjent var Notodden kirke en gave
til byen fra Tinfos ved Halvor B. Holta
(1896-1979), som etter sin far Ole Halvorsen Holta (1851-1928) virkeliggjorde
hans ønske om å reise et kirkebygg.
Telemarks-Magasinet har tidligere fortalt
om skulpturene i kirkeparken. Den idylliske grønne lungen i sentrum innbyr til
ettertanke og skjønnhetsglede, vel verd å ta
med på besøk i jubileumsbyen.
Tulipaner i flor ved foten av kirken, - her et stykke edens hage! (Foto Laila Amdahl)
Boka om
Håkon Årneshaugen
direktesalg frå forlaget
kr. 100.- + porto
Tlf 350 70 305
e-post: [email protected]
15
NY BOK: Notodden 100 år
– ANMELDT AV TRYGVE NES
Øst i Telemark - innerst ved Heddalsvatnet, ligger byen med fossekraft og gudsord, en by som fyller 100 år.
TITTEL:
tidsbilder av livet i en kommune gjennom
100 år – Notodden 1913 – 2013, «Gudsord og Fossekraft»
FORFATTER:
Knut Jordheim
TRYKK:
TELEMARK TRYKK, Notodden
FORMAT:
23*23 cm - 324 sider
UTGIVER:
Notodden kirkelig fellesråd
Øst i Telemark - innerst ved Heddalsvannet, ligger byen med fossekraft og
gudsord, en by som fyller 100 år. Det som
tar sikte på å være jubileumsboka er
kommet. Den er forfattet av Knut Jordheim som tidligere har utgitt Oppover
fjellet innover skogene, osv.
Både ved byen 50 års- (1963) og 75 års
jubileer(1988) ble det utgitt jubileumsbøker. Mens den første var en forholdsvis
grundig gjennomgang (352 sider) av
byens 50 første år med hovedvekt på næringslivet, var 75 års beretningen relativt
spartansk i sitt ytre, men med mye kulturstoff fra de årene den var ment å dekke.
Så i året 2013 er det altså duket for et nytt
jubileum, eller rettere sagt tre i følge forfatteren Knut Jordheim. Først og fremst
markeringen av at Notodden fikk bystatus
i 1913. Greit nok, men fra forfatteren sin
side var det nok egentlig et av de andre
jubileene - nemlig 75 års jubileet for
byggingen av Notodden kirke – som var
utgangspunktet for den nye boka. Dette
bærer også resultatet preg av. Noen kapitler er i sin helhet viet nettopp dette og
16
i flere av de andre kommer forfatteren
stadig inn på temaet rundt kirke og menighet. Det tredje jubileet forfatteren fremhever er at Notodden ble eget kirkesogn i
1913 - noe de fleste nok ikke har fått med
seg.
Mens de to første jubileumsbøkene i
hovedsak nøyde seg med å omtale perioden de var beregnet på, tar forfatteren
Knut Jordheim på en del punkter spranget
helt tilbake til 1913, noe jo også tittelen
indikerer. Ei bok på 324 sider fordelt på 9
kapitler og mange fargebilder, vitner om
at forfatteren har hatt ambisjoner om å
presentere et verk som virkelig blir lagt
merke til og tatt vare på. Monica Haagensen hos Telemark Trykk har stått for
Grafisk utforming og gjort den lettlest og
oversiktlig med fargeavsnitt.
De ni kapitlene har nesten for det meste
kulturstoff. Etter et innledende kapittel
om anleggsbyen Notodden åra like etter
1900 hvor den første lærerskolen på Skoland blir detaljert og interessant omtalt og
nok et kapittel om da Notodden rev seg
løs fra den gamle kommunen Heddal , får
vi så presentert et par kapitler med kirke
og preste-historie. Vi følger tett den første
by-presten Jørgen Urby i hans arbeid i det
nye Notodden med blant annet besøk ute
hos rallarer som bygde Sørlandsbanen.
Urby ga uttrykk for usikkerhet og at
idyllen var brutt med industriens innmarsj: «Industrien holder sitt inntog ikke
bare i storbyen men også i den bortgjemte
fjordbund og i den avsides liggende dal.»
skriver han.
Ellers er forberedelsene til og byggingen
av Notodden kirke grundig omtalt. En del
av korrespondansen mellom byggherren
direktør Halvor Holta, som finansierte
kirka, arkitektene og kunstneren Henrik
Sørensen er gjengitt og hvor interessante
opplysninger kommer fram. Forfatteren
har hatt tilgang til primærkilder til disse
kapitlene og på dette punktet har nok
boka sin største styrke da forfatteren her
har fått fram nytt stoff. Mellomkrigsårene
og krigsårene er utdypet med et par kapitler uten at noe særlig noe vesentlig nytt
blir presentert.
Kapittel 8 heter: Fra stedsnedbygging til
steds utvikling . I denne delen av boka tar
forfatteren med en harelabb oss med på
en gjennomgang av flere emner som
Blues, skolehistorikk, bibliotek, moderne
industrihistorie, kulturelle arrangementer
og er ment som en kultur- og byhistorie i
komprimert format. Det hadde nok vært
ønskelig at for eksempel Jugendbyen
Treng du:
• konvoluttar
• rekningar
• billettar
• laserfaktura
• reklameartiklar
Notodden hadde vært nevnt, likeså mer
om utviklingen av handelstanden,
Sentrum-Tuven, samferdsel, politiske avgjørelser, boligbygging osv.
Boka avsluttes også med et kapittel om
Notodden og 3-4 andre kirker (Heddal
Stavkirke) hvor vi får innblikk i kirkelig
kunsthistorie som utvilsomt er blant forfatterens hovedinteresser.
Om bildematerialet er det å si at Ottar
Kaasa har bidratt med gode fargebilder og
Trond Aasland og Hans Olav Johnsen har
funnet fram historiske bilder hvorav noen
få tidligere ikke er publisert mens resten
er gamle gjengangere og standardmotiver.
Ellers har også Hans Frømyr og Svein
Vetle Trae bidratt med stoff.
• bompengeposar
• fakturaer
• medlemsgiroar
• stempel
• kopiering
Ta kontakt, me hjelper deg: CHRISTENSON
3895 Edland – 35 07 03 05 – e-post: [email protected]
17
Gudsord og Fossekraft er undertittel på
boka. Det første begrepet er som sagt
grundig omtalt - når det gjelder fossekraft
som henspiller på industri, kommer nok
ikke dette begrepet like klart fram i boka
selv om det indirekte er berørt (innbefattet) av de sider som her og der er avsatt til dette.
Forfatteren har stått fritt med hensyn til
utforming og stoffvalg, annerledes hadde
det vært med en kommunal komite i
ryggen. Foruten egen innsamling og bearbeidelse av diverse materiale, er det i
første rekke på grunn av et rikt bildemateriale, en del stoff fra tidligere emnebøker og god hjelp av lokale aktører som
gjør at forfatteren kan presentere dette
som en by jubileumsbok.
Velkomen til Seljord
Velkommen til Motehuset i hjertet
av Telemark
Tlf. 35 05 09 55
Opningstider:
Mandag - fredag 07.00 - 22.00
Laurdag 09.00 - 20.00
Tlf. 35 05 02 99
Tlf. 35 05 04 00
e-post: [email protected]
www.seljordportalen.no
Tov Sveinung Tveit
Flatdalsvegen 115, 3840 Seljord
Tlf. 913 82 605 - Faks 35 05 11 11
E-post: [email protected]
Husflid
Utstyrsvarer
Gardiner
Stoffer
Tlf. 35 05 08 09 - Fax 35 05 09 99
IZI
sko & klær
Tlf./Fax 35 05 05 43
Seljord - Tlf. 35 06 58 00
www.funnemark.no
Tlf. 35 06 50 00
18
Telesenteret - Tlf. 35 05 08 05
www.intersport.no
[email protected]
Vest-Telemark Libris
Telesenteret
3840 Seljord
Telefon: 35 05 08 20 Faks: 35 05 10 55
Tlf. 35 08 41 00
3840 Seljord
Tlf.: 35058000 - Faks: 35058001
www.seljordregnskap.no
[email protected]
På gamle tufter i Grasdalen
etter at grenda var fraflyttet. Grasdalen
øvre som ligger forholdsvis langt opp fra
Tinnsjøen har fortsatt et ganske stort
jorde. I alt er det 4 garder i dalen hvis en
regner med Lauviken som ligger litt syd
for de andre. De første som rydda og bosatte seg kom på begynnelsen av 1700tallet. Grasdalen øvre og Grasdalen nedre
var først husmannsplasser under Omdalen. Ingen av gardene er lenger bebodd,
men husene holdes i hevd som ferieboliger. Fraflyttingen skjedde på slutten av
1950 til utpå 60-tallet.
Ikke rart at denne dalen mellom bratte fjellsider fikk navnet Grasdalen. Frodig i juni
på den øverste av gardene.
Det er nå 74 år siden siste gang en av rutebåtene «Tinn» eller «Gaustad» la til her ved
Grasdalen brygge.
Tekst og foto Laila Amdahl
Vi har tatt turen til Grasdalen i Hovin. En
frodig og bratt liten dal med fraflyttede
garder på østsida av Tinnsjøen. Våren har
stått i stampe og selv i begynnelsen av
mai er det bare blåveisen som ønsker velkommen.
Fraflytting på 50 og 60-tallet
Ved skiltet Heia Skule tar vi av fra riks-
vegen og følger bilvegen som slynger seg
bratt nedover fjellsida. Karin Brennesvik
har fortalt oss at bygda på det meste
hadde 7 skoler og at læreren gjerne bodde
i egen lærerbolig i tilknytning til skolen.
Ofte var dette i 2. etg. over skolestua.
Barna fra Lauviken hadde så bratt og vanskelig skoleveg, - eller rettere sagt
skolesti at de enkelte steder måtte klatre i
stige. Vegen vi følger ned til den øverste
garden ble paradoksalt nok bygd lenge
19
Solvendt og frodig
Vi ser ingen sti eller vei videre, så vi
rusler over jordet og finner etter hvert en
kjerreveg med spor etter firhjuling. Her er
det stor fin furuskog som med dagens
maskinelle hogstmetoder nok vanskelig
lar seg drive ut i det bratte terrenget.
Hovin-soga. Gardar og ætter utgitt av
Hovin bygdeboknemd forteller om livsgrunnlaget i dalen. Sitat:
«I den tida dei køyrde tømmer med hest frå
skogane på Heia, måtte dei bruke ettervende nedover Grasdal-bakkane til Tinnsjø
der fløytinga no er nedlagd. Den dyrka
jorda som ligg på litt slakare lende opp frå
stranda og vender litt mot sørvest, er
moldrik humusjord som det veks godt i.
Våren kjem tidlegare her enn oppe på
Heia, så ein kan så og hauste tidlegare.
Korn og poteter er årsikre, og det er drive
fruktdyrking av dei vanlege fruktreslaga og
bærbuskar. Den som dyrka opp mest jord
på øvre Grasdalen, er nok Ole Knutsson
som var brukar og eigar av Grasdalen i
1917 – 1968. Han bygde ny uthusbygning
i 1940 og tok stor reparasjon på våningshuset. Da han døydde i 1968 vart det slutt
på husdyrhaldet på garden.» Kona Margit
Gunnulfsdtr. Hovinbølet flytta fra Grasdalen da hun ble aleine.
Egen brygge
Lenger nede nærmere Tinnsjøen finner vi
Grasdalen nedre og Grasdalen nordre
idyllisk beliggende ved Grasdalåe som
går stor og munter etter snøsmelting og
nedbør. Vi undres hvordan folk levde og
klarte seg her uten vegforbindelse. Hesten
var nok viktig, men de mange bryggene
langs Tinnsjøen forteller oss om stor tra-
Lauviken. Stien er vanskelig å finne for
oss som ikke er kjent, så turen videre snor
seg på kryss og tvers sørover. Først
gjennom skogen så ned noen brattheng
før vi omsider er nede ved vannet. Tankene går til barna som på de bratteste stedene måtte i stige for å komme trygt til og
fra skolen. Stien fram til Lauviken slynger
seg fint i terrenget litt opp langs strandkanten. Gården ligger solrikt til med
gamle frukt-trær og utsikt mot vannet. De
som bodde her var nok mer opptatt av den
lune vika godt egnet til å fortøye båter og
mulighetene til rikt fikse, - enn utsikten.
De siste som bodde her var Gunhild
Lauviken og Olav Dyrland. Familien forlot Hovind til fordel for hans større familiegård i Åmotsdal.
En av de siste kapteinene på rutebåten
»Burus» var Torstein Hvammen. Han forteller at han i 1967 kjørte flyttelasset deres
over Tinnsjøen med «Burus».
Idyllisk til ved Grasåe ligger Grasdalen nordre.
fikk, og at båten må har vært deres beste
framkomstmiddel. Grasdalen hadde egen
brygge med flere anløp ukentlig i perioden fra 1911 og fram til 1938. Dampskipshistorien på Tinnsjøen skriver seg
helt tilbake til 1864. I følge Hovin-soga
var det rutebåtene «Gaustad» og «Tinn»
som trafikkerte mens Grasdalen brygge
stod på rutetabellen. Etter hvert ble det
ikke lenger lønnsomt å seile innom småstedene med etter forholdene store dampbåter. Til erstatning ble fiskeskøyta
«Burus» satt i drift med anløp til Rudsgrend, Urdalsgrend, Hovin, Busnes og
Tinnoset, men ikke lenger til Grasdalen
brygge. Brygga som ligger vakkert til
med god utsikt nord- og sørover, er bygd
av solide steinblokker. Stien opp fra
brygga er knapt synlig der den slynger seg
rundt og over bergrabbene. I tillegg er det
bratt her ved Tinnsjøen. Det er vanskelig
å forestille seg at hest med kjerre har
kunnet ta seg fram til brygga for å hente
varer? Utsikten nordover til snødekte fjell
gjør inntrykk. Dampskiptrafikken på
Tinnsjøen startet allerede i 1864 og den
første båten var «Rjukan».
Stien til Lauviken
Etter en kafferast på bryggekanten går vi
oppover igjen i håp om å finne stien til
Solid håndverk, - smidde jernbolter
binder bryggesteinene sammen. Utsikt
sørover i retning Rudsgrend.
Tinnsjøen var den viktigste ferdselsåra for folkene som bodde vegløst langs Tinnsjøen..
Til Lauviken er det fortsatt ingen veg, så her er det fremdeles båten og vannvegen som
gjelder.
20
Skulevise anno 1978
Olav døydde no sist haust i ein alder av 94 år. Eg møtte fram i
gravferdi etter han frå Høydalsmo kyrkje. Det var viktig for meg
å syne mi takksemd andsynes denne heiderskaren, ikkje berre
for kampen hans for grendeskulane, men og for at han var så inkluderande i alt sitt politiske arbeid.
Eg var til stades som tilhøyrar på det avgjerande kommunestyremøtet i 1978. Ordskiftet gjekk livleg, men eg var ikkje alltid like imponert over argumentasjonen. Sumt var langt under
beltestaden. Då eg kom heim att, var eg sjølvsagt glad over vedtaket. Likevel laut eg avreagere etter alt eg hadde høyrt. Det
gjorde eg med å finne fram blyant og papir og skrive det av meg.
Inni meg hadde eg tonen av ei kjend Telnesvise, og ordi kom til
meg like fort som eg kunne skrive.
Håtveit skule i øvre Lårdal om lag 1945.
Arne T, Aabø
Atter ein gong hev hauststormane rasa over Telemark. Men med
hauststormar meiner eg ikkje dei kalde og hardtblåsande
vindane som oftast kjem frå nord og grip tak i alt som kjem i
deira veg. Det kan skaka i husi, tre og buskar vert slengde mot
bakken, og øydeleggingane kan vera ofselege. Nei, denne
gongen tenkjer eg på stormane som rasar rundt framlegg og vedtak om skulenedleggingar.
Budsjettmøti i kommunestyri kringom i fylket er verste tidi for
desse stormane. For Telemark sin del trur eg hausten 2012 var
noko av det fælaste eg hev opplevd. I kommunar som Nissedal,
Sauherad, Seljord, Hjartdal og Notodden vart det rasla med
sablane. I Vinje let dei au høyre frå seg. Personleg trur eg nok
at nedleggingi av skulen i Åmotsdal var det som greip meg mest.
I mine augo var det var eit nidingsverk! Kva tenkjer dei styrande, og kva vil dei med eit slikt vedtak?
Kjærleiken til grendeskulane hev fylgt meg gjennom livet. Alle
sju folkeskuleåri hadde eg på ein liten grendeskule i Høydalsmo
på 1950-talet. Det var ein god skule; me lærde mykje, og me
hadde ei god niste med oss derifrå på ferdi ut i livet. Som vaksen
hev eg arbeidd som lærar på slike skular i meir enn tjuge år.
Såleis kjenner eg slike skular både frå innsida og utsida.
I 1970- åri stod det strid om skulane i Lårdal. Striden bylgja att
og fram, mellom bygdefolket, foreldri og i kommunestyresalen.
Våren 1978 kom det til ei avgjersle. Tokke kommunestyre vedtok då med knapt fleirtal at dei to skulane i bygdi skulle få leva
vidare. Frå 1992 vart det samanslåing. Olav K. Tho var ordførar i Tokke på 1970-talet, og han var ein varm talsmann for dei
små grendeskulane. Han gjorde sitt syn så sterkt gjeldande at
han trassa partivedtak og partipisk for å fylgje si overtyding.
21
Så gløymde eg bort visa i fleire år, men etter kvart dukka ho opp
att i tankane mine. Eg visste at ho fanst ein stad i huset, kasta
henne hadde eg ikkje, men kvar? Det var nyttelaust å leite,
skjøna eg. Så hende det ufattelege for ei tid attende. Medan eg
rydda i nokre skuffar i skatollet i stoga, fann eg mellom alt det
andre eit samanbretta papir. Eg tok det opp, bretta det ut, og tru
meg: Der låg visa frå våren 1978, med tretten vers. Det eine
verset hadde eg streka over. Det vart for hard kost tenkte eg
truleg. Her kjem dei tolv andre versi.
For ordens skuld gjer eg merksam på at innleiingi her er skriven
tidleg på nyåret 2013 då ”hauststormane” hadde rasa som verst.
No er fleire saker avklara, mellom anna er Vinje skule nedlagd
sidan dette vart skrive.
Ei vise vil eg kveda som meg i hugen renn,
du sko ’kje lenge beda for å få høyre den.
Mi vise sko ’kje vera alt om ei liti møy,
men om ein skulekrins som ser ut til og sko døy.
I heradstyresalen der møtest høgste råd
for å utøve mannsverk og anna mannsens dåd.
Der talar kloke hovud med vilje og med vit,
og sume hev slik klokskap dei einast berre sit.
Der kjem dei ifrå Skafså, frå Byrtegrend og Mo,
og ein nyvil ifrå Eidsborg hev sess på fremste stol.
Og Olav svingar klubba, han er so gild ein mann,
han tenkjer au på Håtveit og gjer so rett han kan.
Du kjære Knut på Dalen, du er ein klok’e mann,
eg er no berre lærar og heve ring forstand.
Og når det gjeldst om skular, eg lære lyt av deg,
for du og John til saman er dobbelt upp av meg.
Og Torleiv oppå Åmdal er like klok som Knut,
han skjønar heile saki frå fyrsten og til slutt.
Me gråte kan til saman om barnemagre år,
når borni er for fåe, då er det ingjo råd.
På gardan’ sit det kallar og ete mjåkk og graut,
og ungar finst no ikkje, og meste ikkje naut.
I Lårdal hev me Aslak, ja, både ein og tvo
med svære talegåvur, det smell som øks i skog.
Den eine han vi’ byggje frå hei og ned til hav,
den andre vi’ no samle det heile rundt seg sjav.
Du sleppe sko å gjeta kven visa dikta hev,
eg skriv med penn på papir det rette namnet her.
Eg ynskjer sol og signing, eg vonar tru og trott,
mi von gjeng til mi heimbygd, til herad og til drott.
Og kloke kvende hev me, me kjenner alle tri,
dei talar trutt og truge og onnar vel si tid.
Marie ho vi’ hava i pose og i sekk,
og dertil er det viktig at Håtveit krins kjem vekk.
So må eg her få seia til dei som visa gjeld
at de lyt vise tolsemd mot meg til seinste kveld.
Me elske sko kåns neste og ikkje bera nag,
eit ynskje hev me saman: For Lårdal fram i lag!
Ved Eikstrond hev dei kyrkje og sagbruk og butikk,
og ungar kryr det fullt av i kvar ein krok og krikk.
Og arbeidsplassar er der for både møy og mann,
jau, her må bygdi samlast, det seie’ all forstand.
No hev de fenge visa om Håtveit og om Eik,
eg er no ingen diktar, eg tykkjest reint for veik.
Men rime kan vel alle dei tarveleg ord
som trengst for å fortelje om liten og om stor.
På Håtveit er det verre, den arme, usle grend
som byrjar upp med Heggtveit der Skottveitåi renn.
Vigdis frå Island
– ER VELKJEND MED NYNORSK
Eilert Kvernes
Språk- og kulturmennesket, men så mykje meir enn det: Ei vi
har høyrt og lese om i aldri så mange år – Vigdis Finnbogadottir. Som president i Island i 16 år fekk ho markert seg sterkt.
Ja, ho var den første kvinne i verda som statsleiar, som demokratisk valt, får ein føye til så det blir korrekt.
Den flotte og ungdomelege kvinna har rukke å bli 83 år. Stadig
er ho på farta landimellom med foredrag eller som representant
for eit eller anna innan interessefeltet, som eruvanleg vidt – men
ofte knytt til emne som har med språk å gjere.
I det siste var ho gjest på Sunnmøre då Noregs Mållag var samla
i Ørsta til landsmøte. Då var det naturleg at ho også snakka om
språk. Mellom anna er ho ekspert på fransk og spansk dramatisk
litteratur. Språk, seier ho, er faktisk nøkkelen til verden, og
ikkje pengar som svært mange meiner.
I heimlandet arbeider ho for å få etablert eit internasjonalt språksenter og som skal drive forsking og opplæring og stø opp om
språkmangfaldet i verda, og eit språkmuseum der alle språk skal
vere representert. Nynorsk kultursenter i Ørsta stør opp om dette
arbeidet.
Ekspresidenten har beina godt planta på jorda. Når ho er på
talarferd, snakkar ho ei blanding av nordisk/islandsk med dansk
aksent og ho er grei å forstå med denne munnlegeblandinga. Ho
seier at dei i Island (det heiter ikkje på Island, minner ho om),
der kjenner vi ganske godt til nynorsk. Kunnskap om andre
språk styrkar oss i vårt eige språk, slår ho fast. Vi nordiske bør
lære kvarandres språk betre. Som skandinavar imellom bør vi
snakke sakte og tydeleg, og ikkje engelsk, sjøl om engelsk
22
pressar på. Er
ein med på t.d.
nordiske konferansar, må ein
stadig vere avhengig av å
snakke engelsk.
For tida har vi
omkring 6700
språk i verda og
det blir stadig
færre.
Ved neste hundreårsskifte vil
kanskje halvparten
av
Vigdis Finnbogadottir.
språka bli borte,
men ikkje islandsk, seier ho. Islandsk har endra seg lite frå det
norrøne skriftspråket. Språk er det viktigaste for folket, og utan
språk hadde det ikkje vore slikt som kunst, kunnskap og solidaritet, meiner ho. Barn og unge må få lære fleire framandspråk.
Men Kongeboka frå 1200 går vel langt der det heiter at - om ein
skal lære alle språk, så gløym ikkje ditt eige.
Ekspresidenten engasjerer seg også som turistguide i
heimlandet. Ho har også fått tid til å vere teatersjef, er med i
Nordisk kulturråd og er språkkonsulent for Unesco.
Islendingane har som ein kjenner til etternamn knytt til opphavet. Såleis heitte far hennar Finnbogi, han var professsor ved
universitetet.
Vigdis er singel, som det heiter, men skaffa seg ei adoptivdotter
som i dag er 41 år.
Saft og eplemost fra Puntervold
Firmaets eier Ole Puntervold viser fram kasser med epler som skal bli til saft og eplemost.
Av Trygve Nes
Epleblomstringen er over for i år og snart
begynner eplene å modnes. Ofte ser en i
våre dager at frukt blir hengende på
trærne uten å bli høstet. Men for de som
gjerne vil bruke avlingen til noe matnyttig
finnes det flere muligheter. Fremdeles er
det noen firmaer som tar på seg saftpressing også for privatpersoner (leiepressing).
Blant disse er K. G. Puntervold i Grimstad.
Hva er leiepressing av eplesaft? I all
enkelhet betyr det at du som hageeier kan
levere dine epler til saftpresseriet og bytte
dem i eplemost mot et vederlag. Det medFra Puntervolds ekspedisjon. Nina Hørte
Salvesen viser tre av produktene som
leveres: Champagnen Fuhr Cascade,
Eplemost og Eplesaft.
23
går 1,25 kg epler pr. flaske. Har du ikke
epler, kan du kjøpe eplemost på vanlig
måte. Firmaet har et moderne produksjonsanlegg med stor kapasitet. Mosten
tappes på 0,7 liters glassflasker med
skrukork og tas imot i panteordning ved
neste anledning.
Puntervolds’ eplemost er 100 % ren, friskpresset eplesaft uten tilsats av vann eller
noen kjemiske tilsetnings-stoffer. Den
filtreres før den varmfylles på flaske ved
80 grader. Firmaet lager også sukret
eplesaft og den alkoholfrie champagne
Fuhr Cascade (selges bl.a. på Vinmonopolet, i noen dagligvareforretninger og på
restauranter).
Eplemost er i særklasse en uovertruffen,
naturlig vitaminkilde. Mosten er rik på
naturlige vitaminer, mineraler og sporelementer. Det optimale forholdet mellom
fruktaromaer, fruktsukker og fruktsyrer
preger dens kostelige smak. Det naturlige
sukkerinnhold gir energi for kroppens aktivitet. Fruktsyrene regulerer aktiviteten i
mave-tarmsystemet og letter opptaket av
mineralstoffene. Innholdet av kalium
virker positivt på stoffskiftet. Kalsium i
mosten er, sammen med magnesium,
viktig for oppbyggingen og vedlikeholdet
av beinsubstans og tenner. Enhver ernæringsbevisst person vet hvor viktig C-vitamin er for vårt velbefinnende. Et 0,2 liters
glass med eplesaft daglig dekker med 20
mg C-vitamin 25 % av dagsbehovet for en
voksen person.
Sist høst hadde Puntervold for lite epler
til produksjonen fra Sørlandet og måtte
bestille både fra Gvarv og Hardanger hvor
det var gode avlinger. Ved noen anledninger reiser firmaet Puntervold ut i
distriktene med bil for å hente epler. Dette
avtales nærmere. For de som vil kjøre
selv, er det bare å fylle opp bilen med
epler og ta turen til Grimstad i september.
Epleblomstringen er over og snart er det
eplehøst. Ikke la eplene bli hengene til
langt utpå vinteren.
K. G. Puntervold tlf: 37256080
Godt garnfiske på Haukeli – men hvor lenge?
Petter Mikaelsen
Med fem garnsett på en natt ble fangsten
32 aurer. Høstfisket er vanligvis godt på
Kjela og andre vann på Haukeli. Men
hvor lenge?
Haukeli Jeger og Fiskerforening disponerer
noen få vald i Kjela for sine medlemmer.
Men hva med resten av det store vannet?
Private grunneiere og staten eier en stor del
av vannet. Statskog har gått ut generelt og
oppfordret til mer fiske i elver og vann. Da
burde Statskog selv ta initiativ og latt lokale fiskerforeninger i landet få disponere
elver og vann de eier – også for garnfiske.
Slik det nå er kan Kjela og andre vann om
få år bli ”overbefolket” – og det er dårlig
forvaltning av naturressursene.
I over 40 år drev eierne av Haukelidsæter
Hall, Åsmund Haukelidsæter og senere
hans bror Stephan næringsfiske i Kjela
omtrent hvert døgn fra St.Hans til langt ut
i oktober. Nytrukket aure var et populært
innslag på menyen på fjellstuen i alle år.
Når turistsesongen ebbet ut, la de fisken i
rake og solgte til kunder i Oslo-området.
Da ny eier overtok fjellstuen og gjorde
den til privathytte, fulgte ikke fiskerettighetene med. Siden den gang har ingen
fisket med garn i disse deler av vannet.
Det virker også som de private grunneierne bare i liten grad driver garnfiske”Matauke” er ikke nødvendig lenger. I
dag er det ingen som driver næringsfiske
24
i Kjela. Skal et fiskevann bevares må det
tas ut mer fisk enn noen stangfiskere kan
få på kroken. En natts fangst på fem garn
viser at her er det mye fisk i vannet. Og
det kan lett bli for mye. Det vil gå ut både
over kvaliteten og størrelsen på fisken.
Dette vil ingen være tjent med og vil i såfall være eksempel på dårlig forvaltning.
Kunnskap i små porsjoner
Torstein Leidal
Folkeskolen ligger som et monument i den
trange dalen. Bygningene står vakkert
plassert i forhold til hverandre. Som et
gammelt tun, med skogdekket nærområde
mot nord, og stor åpen plass mot syd. På
vestsiden forretningsgårder, og mot øst boliger i lange rader på begge sider av gaten.
Gaten er oppkalt etter Ingeniøren Samuel
Eyde, kjent som en av grunnleggerne til
Norsk Hydro. En annen gate er oppkalt
etter Professor Kristian Birkeland, og som
vel var den viktigste personen, da han var
den som gjorde det mulig å utvinne
nitrogen av luften og dermed grunnlaget for
produksjon av sal-peter med gnisten fra sin
elektriske kanon. Dessverre fik han liten
ære mens han levde.
Folkeskolen lærte oss om disse to
ruvende skikkelsene, og at Norsk Hydro
var gjødselprodusent, og dermed var
nyttig for landbruket i store deler av
verden. Historien og livet har lært oss at
salpeter er en komponent i sprengstoffindustrien. Det er derfor ikke til å undres
over at Frankrike og Tyskland begge ivret
etter å bygge opp salpeterindustrien rett
etter århundreskiftet. Storsvensken Marcus
Wallenberg var også med som investor,
kanskje mest for å tjene penger.
Folkeskolen lærte oss ikke at Sam Eyde
var fossespekulant og hadde meget høy
sigarføring. Ei heller ikke at Norsk
Hydros aksjekapital var 98 % på utenlandske hender den første tiden. At Eyde
nærmest blei sparket ut av styret, men
med en gedigen fallskjerm lærte vi heller
ikke. Men det var ting det ikke blei
snakket eller skrevet om. Skoleverket
visste lite eller ingen ting om de faktiske
forhold. Vi var i grunnen lykkelig uvitende om jødeforfølgelsen i Tyskland, men
vi hadde vel lært at han som kjøpte skrapmetall av oss gutta, og betalte noen
lusekroner, var en skikkelig Jøde.
Forfølgelse og tvangssterilisering av reisende langt inn i etterkrigstiden var ukjent,
og at reisende som i nåtid kalles Romfolket, blei fratatt retten til å holde hest
for transport av seg og sine, var sider ved
det norske samfunnet vi ikke blei informert om. Pussig nok fikk vi god kunnskap
om norske folkeviser, salmer, og kristendom. Men totalt sett var det lite vi fikk av
lærdom omkring samfunnsforholdene utenom vår egen navle.
Foreldrene våre var vel også uten kunnskap om norsk våpenindustri under dekke
av gjødselproduksjon. Dagliglivet og arbeid for å skaffe familien mat og klær, var
viktigere enn mer perifere problemstillinger. Dessuten var det Rjukan Salpeterfabrikker, les Norsk Hydro, som sørget
for både boliger og infrastrukturen
ellers, med vannforsyning, avløpssys-
25
temer, elektrisitet og for en del telefon,
selv om det også var privat telefonselskap. Dertil kom også skoletilbud både
for teoretiske og praktiske fag. Målsettingen var vel rekruttering til drift og
vedlikehold av fabrikkanleggene, kraftverkene og generelle samfunnsoppgaver.
Kommunestyret strødde sand på viktige
dokumenter og løste oppgavene sine i
samløp med Norsk Hydro.
Det jeg her skriver om, er slik jeg har
oppfattet samfunnet og skoleverket i min
barndoms dal. Vestfjordalen, Tinn i Telemark. Jeg kan jo være på tynn is i noen av
mine betraktninger, men historie skrives
som kjent av seierherren, og i dette inseratet, tar jeg seierherrens rolle. Men i ungdommens vår, med lett tilgang til den
fantastiske fjellheimen i nærheten, lave
priser på busstransport og fjellbanen gikk
skoledagene og fritiden unna uten de helt
store bekymringene for morgendagen.
Nordbygdi- slik ho var
Ja, slik lyder tittelen på ei bok som
kom ut no rett føre jol. Men Nordbygdi, kvar er no det? Berre her i VestTelemark kjenner eg dette grendenamnet både i Nissedal, Seljord og
Skafså. Det er likevel ingen av desse
stadene det gjeld. Derimot er det
Nordbygdi i Bykle i Setesdal.
Det mest gripande i boki tykkjer eg er
det avsnittet som han kallar Øydelegging. Dei litt eldre av oss hugsar nok
striden om Bykildammen, ein 70 meter
høg dam tvers over hovuddalføret i
Bykle som ville leggje 24 gardar under
vatn. Då regjeringi til Per Borten avslo
konsesjonssøknaden i 1969, var gleda
stor, ikkje berre i Bykle, men i vide
krinsar utover landet.
Likevel vart det ei stor kraftutbygging
i Bykle. I den austre luten av Nordbygdi vart det bygt ein 21 meter høg
dam ved Bossvatn som gjorde at 16
gardar vart lagde meir eller mindre
under vatn og 50-60 menneske måtte
reise frå heimane sine. Dette siste er
det skrive lite om, det meste hende
utan større ordskifte. Nordbygdi vart
ofra på storsamfunnet sitt altar.
Arne T Aabø
Velkomen til Tokke
Foto: Arne Rossland
Dalen Turistkontor
Nybygg - Tilbygg - Reparasjonar
Tlf. 35 07 56 56
E-post: [email protected]
www.visitdalen.com
Bunadsølv - smykker - klokker - interiør
www.vinjerui.no
Tlf. 35 07 85 54 - Mob. 976 89 375
Tlf. 35 07 70 72
Dalen - Tlf. 35 07 71 17
Adv. Olav Felland
ME HELD BILEN I ORDEN FOR DEG!
3880 Dalen
Tlf 350 77 677
[email protected]
3880 Dalen - Tlf.: 350 77 132
Johre Revisjon
PERIODISKE KØYRETØYKONTROLLAR
GODKJENT BILVERKSTAD - LAKKERING
Registrert revisor
[email protected]
Tlf. 35 06 90 90 – Faks: 35 06 90 91
[email protected] – www.vtm.no
Tlf. 35 07 75 50
[email protected]
Grimdalstunet
Kunstgalleri på fjellgarden
der bilethoggaren Anne Grimedalen voks opp.
Salsutstilling av kunst og brukskunst.
Servering og naturstig med konkurranse for barna.
Tlf. 35 07 77 97
Blomsterbua - Tlf. 35 07 71 67
Trend
Skreosen L/L
avdeling Dalen
Tlf. 35 07 71 27
AS
26
Dalen - Vrådal
Økonomiservice - Rådgjeving - Online-rekneskap
Tlf. 35 07 94 50 - E-post: [email protected] - www.vtr.no
Naturmålar i særklasse
Telemark i høst og vinter var tittel for motiva på utstillinga til Enok Gjermundsen. Her
er han med bilete frå Øyfjellåi til 38.000 - og som var det første med raud lapp på utstillinga.
Eilert Kvernes
Enok Gjermundsen i Gjerpen har gjennom nokså mange år opparbeidd seg eit
sterkt namn som biletmålar. Nå er han om
lag "på linje" med dei mest veletablerte naturmålarane i Telemark. Det er lenge sidan
han fekk den siste lønningsposen i fast arbeid. Han såg lenger fram, og satsa på seg
sjøl heime på Limi med rammeverkstad og
måling og sal av bilder, og han måla eindel
på oppdrag. Teikning og måling har han
drive med sidan folkeskulealder, og penselen har meir og meir blitt arbeidsreiskapen hans. For 36 år sidan kom han med
i Skien Malerklubb. Der har han hatt ansvar for kurs i mange år, med to kurs i året.
Dette har også kvalifisert han til å bli æresmedlem i klubben.
Enok Gjermundsen har hatt fleire eigne utstillingar, og saman med andre. Tidleg i
vinter slo han til med ei storutstilling i
kjellarstova heime, og det kom raude
lappar på fleire skilderi. Det første som
fekk seg ny eigar betala kjøparen 38.000
kroner for, fleire låg på dette prisnivået.
Kunstnaren har legi lågt i pris, men han har
fått signal om at han må gå opp i pris - og
dette rådet har han nå følgd. Denne siste utstillinga omfatta 44 måleri, med prisar frå
litt under 3.000 og oppover. Bildet til
38.000 er frå Øyfjellåi ved Straume.
Han er total naturalist og målar naturen så
dramatisk at naturen i seg sjøl nesten
bleiknar i forhold til det han rammar inn
som eige produkt. Enok Gjermundsen
målar sjeldan ute, men fotograferar og tar
for seg motiva når han kjem heim. Men
det kan ta tid å finne dei rette motiva som
høver for han, og spesielt viktig er det å
vere på rett stad når det er det rette lyset.
Han har farta mykje i Telemark og leita
seg fram til gode naturmotiv, mange frå
nærområda, men også frå kysten til
oppover i fjellbygdene.
Om ein skal nemne detaljar, så meiner
mange at måleri med snø og skuggar, og
også vatn, er i særklasse.
Lokalt er Gjermundsen kjend ikkje bare
som målar, han har også talent som kåsør
og deklamerar lange dikt og anna. Og så
har han vore ivrig deltakar i idrett som
terreng- og gateløp, og på ski. Rulleskia
er også med på treningsprogrammet - når
det blir tid.
Eilert Kvernes fekk Telemark Mållags målpris for 2012
Moro å få prisen?
Eg likar ikkje slik merksemnd, og tenker på alle dei andre som
burde fått denne prisen, svarar Kvernes beskjedent.
Halvor Ulvenes
Mangårig Varden journalist
Eilert Kvernes fekk målprisen
for sitt omfattande arbeid på
mange felt. Tildelinga skjedde
under årsmøtet til mållaget i
Skien tidlegare i vår. Avtroppande leiar Ragnvald Christenson
peika då på at Kvernes har vore
ein mangslungen forfattar.
Stor lesarskare
Eilert er ein aktiv skribent med stor lesarskare. Han skriv på
nynorsk og meistrar det til fulle, sa Christenson som ellers viste
til at prisvinnaren også har lagt ned eit stort arbeid i rørsla som
skrivar i Mållaget Dag gjennom mange år. Eg ante ikkje noko
som helst, og fekk i grunnen sjokk. Eg har ikkje gjordt noko
anna enn jobben min, seier Eilert Kvernes i ein prat med Varden.
27
Lang karriere. 24 år gammal kom Eilert Kvernes til Varden frå
NSB. Det skjedde etter at han hadde fått fleire oppmodingar om
å bli journalist. I heile 40 år hadde han arbeidsplassen sin i Prinsessegata i Skien. – Det var ei fin tid, men dagane vart lange. Eg
jobba også annankvar helg. Då ordinær arbeidsdag var over med
innhenting av stoff, måtte det skrivast ut. Kona matte derfor
vente med middagen mange gonger, seier prisvinnaren. Kvernes
lika å treffe folk i utkantane av Telemark. Rundreiser i fylket på
eit par dagar blei gjerne kombinert med eit kommunestyremøte.
Eg kom tilbake med mange notater og filmar. I dentida var eg
den einaste i redaksjonen som hadde hatt nynorsk frå barneskulen seier Eilert Kvernes. Han skriv framleis for ulike publikasjonar., og sit soleis ved tastaturet nær sagt kvar einaste dag.
Han fann Aasen-ordbok frå 1850
– HOS ROMANIA-AKSJONEN I SKIEN
Eit dugurdsslåtte er ein slåtteteig som ein
rekk å slå ferdig med ljå fram til ”dovretid” (dugurd).
Ein god selle er ein av dei ”rette karle”.
Sellen sjøl er mannen i huset og han er
også ein kamerat og selskapskar.
Enkjemannshøne er ei jente noko til års
og som passar for ein enkemann.
Furteleg – er å bli støtt eller fornærma
over noko – (det var furteleg)
Grynlaus – som manglar mjøl i huset.
Spøkjeleg/speleg – dristig, farleg. (Ein
kan lokalt føye til at i Vrådal sa – og enno
seier dei – er du spøkjute, når det blir sagt
noko litt ekstraordinært)
Tittelbladet på ordboka over det norske Folkesprog er gnagd på av tidens tann. Som
ein ser har Videnskapsselskapet kosta utgjevinga. Aasen tente gode pengar på diverse
skrifter han arbeidde med og ga ut.
Det hender at nokon er heldige og får tak
i original- eller førsteutgåver av interessante bøker som kom ut for mange menneskealdrar sidan. Hans Aas i Gjerpen er
innom antikvitetssamlingar når det høver,
og andre stader der dei sel brukte bøker.
Hos Romania-aksjonen i Skien kom han
over ”Ordbog over det norske Folkesprog” av Ivar Aasen frå 1850. Han var
47 år då boka var ferdig. Dette er kanskje
litt ekstra interessant i Aasen-året. Hans
Aas gjorde nok eit godt økonomisk varp
ved dette kjøpet.
Ivar Aasen skreiv at boka kom for tidleg
ut, og ønska at det om ei tid måtte vere
mogleg å rette og forklare enkelte deler
og samle meir av det som manglar. - En
slik ordliste kan aldri bli ferdig. Jeg håper
det meste og viktigste av språkstoffet er
kommet i boken og i en form så det kan
brukes til videre videnskapelig granskning. Men e n person kan ikke gjøre alt.
Jeg håper at flere kan gi sine bidrag.
Forklaringen, betydningen av ord er den
viktigste og vanskeligste del av hele arbeidet med ordboken. Det er vanskelig å
finne ord i skriftspråket å forklare det
med, seier han. Aasen skriv framleis på
dansk/norsk utanom sjølve den lange ordlista.
Når ein går igjennom mange ord i boka,
ser ein at det ikkje er dei heilt store ulikhetene med seinare ordlister, men språkutviklinga har tydelegvis, og sjølvsagt,
med åra gått framover. Men ein god del
ordforklaringar er ikkje u-interessante og
syner at tida ikkje har stått stille:
Ein skistav, seier han, er ein lang stake til
å styre med ”naar man gaaer på skiene”.
(Det ser ut til at trug på staven ikkje var
tatt i bruk rundt 1850) Så får me forklart
at ”ski er smale fjele som ere indrettede
til at gaae med på sneen”.
Snøhimmel er skyer som bebuder snø.
28
Kjesse – ei fiskekorg av flis, eller vidjekorg i kløvsadelen.
Skarve – nøgen klippe uden jord på.
Kvefs – ein hissig, oppfarande person
(sinna som ein kvefs.
Mannetekkje – et tekkelig vesen i omgang med folk, en avholdt person.
Andføttes – den enes fødder vendes til
samme kant som den andens hoved.
Farahug - lyst til å reise.
Fremtenkt – som betenker følgene inn i
fremtiden.
Vårbrå tyder tidleg vår.
Om gard og bygd forstår ein – som ligger
beleilig i sola slik at jorda snart blir isfri
og begynner å grønnes.
Her ser han litt lur ut, Hans Aas med
Aasen-ordboka frå 1850 som han var
heldig og fann blant bøker folk har gitt til
inntekt for Romania-aksjonen.
Konkurranse
Her er ei ny oppgåve, kven er forfattaren til dikta
som byrjar med desse verselinjene:
1. Og vesle lerka ho har det so ....
2. Å leva det er å elska ....
3. Småspurven gjeng i tunet .....
Svaret sender du til TelemarksMagasinet,
Storegutvegen 257, 3895 Edland, eller på
e-post: [email protected]
Rett svar i konkurransen i nr 1/13 var:
1. Ragnar Hovland
2. Jakob Sande
3. Norsk folkevise
Uttrekt vinnar:
Tone Lid Kvaale, 3748 Siljan
Me har godt utval i
trelast og byggevarer
●
●
●
●
●
●
●
●
●
Brunkeberg - 3850 Kviteseid. Tlf. 35 06 85 00
Grunnmur
Armering
Grunnisolering
Piper
Tegelstein
Mørtelprodukter
Betongvarer
Torv
Drensrør
●
●
●
●
●
●
●
●
●
www.xl-bygg.no
Vinje Sag og Høvleri AS
29
Trelast
Listverk
Impregnering
Bygningsplater
Isolasjon
Spiker
Limtre
Hobbyplater furu
Vindauge/dørar
3890 Vinje
Tlf. 350 62 111
Fax 350 62 110
Åpn.tider:
07.30 - 15.45
Laurdag 10-13
Ole Petter Strømme AS
AS
Maskinentreprenør
3890 VINJE
Alt innan:
BOLIGAR - HYTTER
LANDBRUKSBYGG - RESTAURERING
Veg - Vatn - Kloakk - Tomteteknisk arbeid
Graving - Sprengning - Transport
Sal av grus, pukk, sand, jord
Utleige av maskiner og utstyr
Mobil: 91 65 54 50
Tlf.: 35 07 14 65 - Faks: 35 07 31 53
e-post: [email protected]
Bruktliste SnøscooterService AS
Yamaha
Ski-doo
Buster
Linder
Bk-Hengaren
Merke
Yamaha
Yamaha
Yamaha
Yamaha
Yamaha
Yamaha
Yamaha
Yamaha
Yamaha
Yamaha
Yamaha
Yamaha
Modell
Viking lll
Apex
XTX lll
NY
Viking
Viking
ll
Apex
SE Mono
Shock
Moutain
max 700
Viking
II
Vector 1000 ccm
Viking
II
Rx-1 SP
Ventura
XLWarrior
500
Rx-GT
Ski-doo
MXZ 800 NY
Yamaha
Yamaha
Ski-doo
Yamaha
Ski-doo
Yamaha
Yamaha
Lynx
Yamaha
Lynx
Yamaha
ATV:
Yamaha
Yamaha
Yamaha
Polaris
Viking III
Viper Venture
Grand
Viking
III Touring 700
Mach-z
Venture
TF 1000
Venture MP 500
Venture
700
Yeti 1300
Venture T/F
RS Viking/m Boks
Grissly 450
Kodiak 400
Indy 500 EFI/Revers
Alt som selgast på lista er Vekstadsjekka
Prisar + REG
Fin Bra Stand
Ventast inn
FinStand
Fin Bra
Fin
Fin Touring
Vetast inn
5900
Fin Bra
Stand Touring
Fin,overtrekk,boks,
Veldig Fin Touring
Bred Forstilling
Overligger Kupp
Fin
Fin
Arctic Cat Beer Cat 50 cm
Lynx
Lynx
Yamaha
Lynx
Yeti 60cm 4-takt 800
Yeti 60cm 4-takt 800
RTX
YetiRX-1
600 Sdi
Yamaha
Fin Velholdt 16 år
RX-1 MTX Turbo
Fin god stand 4-takt
Fin ogFin.For
i bra stand
kontrollboks
Ventast inn
Ventast inn
KvitStand
Fin m Boks
Fin God
Fin
Polaris
500 6x6/
ATV 6 Hjuling/ m vinsj
Polariscat 500Panther
6x6/ 179570
Timar
ATV 6Strøken
Hjuling/ som
m vinsj
Arctic
ny
Polaris
Sportsmann 700
2 Sylindra rask ATV
Alle
er verkstadsjekka.
Selgast+registrering
Belteskutrane
kit
Polaris
(brukt)
Spprtsmann 700
Tysse
Skaphenger
Tipp og Køyrerampe
GH 14
GH 14 Deluxe
Mykje utstyr STRØKEN
Dekk/Skjerm
SNØSCOOTERSERVICE AS
Møsstrond – 3864 Rauland
Tlf. 35 07 24 00 Faks 35 07 24 04 Mob. 478 72 400
[email protected]
30
Km-stand Årsmodell Pris
6 160
2005 56 500
100017 2013
2001 43159900
500
4 670 2011
1997 38
500
560
129
900
13 000 1994
1997 2932
000
7050
500
3 126
2005 59 500
4600
1998
32 500
3 200
2004 58 500
4500
500
7 220 1999
2007 8529
000
9300
4300
4650
8450
4400
11300
4200
11000
4230
7900
3300
Polaris460 IndySjavlens
500 EFIm yamaha 30
Revers
16 år trim tilt
Bever
Fin power
PÅHENGSMOTOR:
Suzuki
F5 Firetakt
Lynx
Yeti20
60cm
4-takt 800
Mariner
Totakt
Nyhet
Yamaha snøfreserar
Merknad
Fin
160HKFin
365 lengde belte
m Belte
boks som NY
160HKFin
325
Revers-Sledefeste
Kjempefin
1 Eigar
Støken
Bra stand
Låg KM
Fin m sledefeste
Touring
Revers
Sledefeste
0
4500
2440
2004
2004
1998
2007
2005
2006
2007
1985
2000
2008
2010
2006
2012
2009
1999
7600
9900
1996
1994
9300
4250
9666
6200
3350
2009
2008
2006
2007
2008
1900
2008
1550
2002
2009
49 000
39 000
3554
000
900
6856
000
500
49 000
5500
000
8535
000
94 900
78 000
129 900
65000
38 900
24 900
15 900
48500
84 900
4800
74 900
8500
75000
78 000
ventast inn
798400 2007
200563920+moms
45000
2002
34 000
2009
24 000
2000
24 500
165000
13 000
komm
med artiklar frå heile Telemark om næringsliv, kultur og lokalhistorie
NR. 1
ÅRGANG 16
NR. 4 2012
ÅRGANG 17
2013
NR. 2 ÅRGANG 17
2013
t.no
www.telemarksmagasine
www.telemarksmagasinet.no
www.telemarksmagasinet
.no
NYNORSKMAGASIN
MED ARTIKLAR FRÅ
HEILE TELEMARK
OM NÆRINGSLIV,
KULTUR OG LOKALHIS
TORIE
KR 60,-
TelemarksMagasinet er billig å tinge, du betaler berre kr. 185.00 for 4 utgåver i året.
Ring oss på tlf. 35 07 03 05, faks 35 07 03 65 eller sende tinginga på e-post til: [email protected]
Du kan og bruke tallongen nedanfor, portoen er betalt.
TelemarksMagasinet
31
Returadresse:
TelemarksMagasinet
3895 Edland
9 788292 053591
HENGEKØYEN alle burde ha
Tåler en belastning opp til 200 kg!
En kompakt og lett veske, for en solid og stor hengekøye!
Den er ideell som reiseseng, turstol, på jakt og fiske, men
også for å ta en middagslur eller bare for å slappe av!
Ticket to the Moon
Mobil: +47 90 50 17 31 – Fax: +47 38 15 30 11
P.O. Box 45, N-4705 Øvrebø, Norway
www.tickettothemoon.no
Grafisk produksjon: Telemark Trykk AS, Notodden