1. No category

Befolkningsprognoser
Våle 17. mars 2014
Knut Vareide
Tema om prognoser og framskrivinger fordi:
SSBs framskrivninger – fordi disse brukes i mange
planer.
Hva ligger til grunn for disse framskrivningene?
Hvor sikre er de? På hvilken måte brukes
framskrivningene i planene?
Hvordan kan utviklingen bli annerledes?
Hvordan kan SSBs framskrivninger brukes sammen
med attraktivitetsmodellen og arbeidet med
stedsinnovasjon?
2
SSBs befolkningsframskrivinger:
Basert på et sett nasjonale forutsetninger om:
Fruktbarhet
Levealder
Inn- og utvandring
Innenlandske flyttinger
Antar at flyttemønstret siste fem år fortsetter,
(men svekkes over tid, sentraliseringen
stopper etterhvert)
Hvordan brukes prognosene i planene?
En forventet utvikling som det
planlegges ut fra.
F eks Drammen, tar 4M som
utgangspunkt, og planlegger ønsket
antall nye arbeidsplasser.
En prognose som en skal gjøre
det bedre enn.
F eks Larvik
4
Netto innvandring som andel av folketallet
Fra SSB:
Nettoinnvandringen til Norge vil bety mye
for befolkningsveksten i alle kommuner. Kan
bli mye annerledes enn forutsatt.
24.03.2014
5
140
MMMM
130
Eidsberg
Fredrikstad
Mosseregionen
120
110
Sarpsborg
Skiptvet
100
90
80
De aller fleste bruker 4M, som er det mest
sannsynlige scenariet både for fruktbarhet,
levealder, flytting og innvandring
24.03.2014
6
Navn NY
Den framskrevne veksten i
SSB for de neste fem
årene, blir ganske lik
befolkningsveksten de
siste fem årene.
Våler
Drammen
Bø
Eidsberg
Holmestrand
Moss
Kongsberg
Skiptvet
Re
Fredrikstad
Rygge
Sarpsborg
Råde
Ringerike
Porsgrunn
Skien
Larvik
Notodden
Gol
Tinn
4M, vekst
de neste
Vekst de siste
årene
fem årene
2,4
2,0
1,9
1,6
1,5
1,4
1,5
1,4
1,5
1,4
1,4
1,2
1,4
1,2
1,4
1,4
1,3
1,2
1,2
1,1
1,1
0,9
1,1
1,0
1,1
0,9
1,0
0,8
0,9
0,8
0,8
0,8
0,8
0,8
0,6
0,6
0,5
0,4
-0,2
0,2
24.03.2014
7
Faktisk utvikling kan avvike
ganske sterkt fra SSBs
framskrivning.
Avvikene for enkeltkommuner
varierer fra -7,44 prosent til +
7,54 prosent etter bare to år.
I våre kommuner har f eks Bø,
Drammen og Moss fått mye
lavere befolkningsvekst, mens
Kongsberg, Tinn og Våler har
fått sterkere befolkningsvekst.
Kongsberg
Tinn
Våler
Rygge
Skien
Fredrikstad
Notodden
Gol
Skiptvet
Re
Eidsberg
Råde
Holmestrand
Ringerike
Porsgrunn
Sarpsborg
Larvik
Moss
Drammen
Bø
0,57
0,52
0,49
0,28
0,21
0,19
0,10
0,04
-0,30
-0,41
-0,52
-0,56
-0,69
-0,76
-0,80
-0,82
-0,88
-1,21
-1,44
-1,66
-2,0 -1,5 -1,0 -0,5 0,0
0,5
Avvik mellom 4M og faktisk befolkning 1.
24.03.2014
8
januar 2014. Prognose lagt i 2012
1,0
Framskrivninger og MMMM
Mønsteret i innvandring og innenlandske
flyttinger i foregående femårsperioden
forutsettes opprettholdt.
MMMM forutsetter at
attraktiviteten er uendret
I vår attraktivitetsmodell er kan
flyttemønstrene kan påvirkes lokalt.
Steder som evner å bli mer attraktive enn
før vil dermed få en sterkere vekst i
befolkningen enn SSB framskriver.
Endrede strukturelle forhold vil også føre
til avvikende utvikling enn MMMM.
Hva var attraktiviteten
siste fem år?
Forbedrede kommunikasjoner.
Endring bransjer og konjunkturer
Endret nabovekst
SSBs framskrivninger og
Attraktivitetsmodellen
Kommunenes attraktivitet
de siste årene er ganske
forskjellig.
De som har hatt høy
attraktivitet må beholde
denne for at befolkningsutviklingen skal følge 4M.
De som har hatt lav
attraktivitet vil ha lettere
for å kunne få sterkere
befolkningsvekst.
Kommune
Kongsberg
Våler
Bø
Holmestrand
Fredrikstad
Eidsberg
Drammen
Råde
Gol
Re
Sarpsborg
Ringerike
Notodden
Moss
Larvik
Skiptvet
Tinn
Rygge
Porsgrunn
Skien
Bosteds Nærings SUM
att
att
att
Struktur
1,8
0,6
0,1
0,1
0,1
0,6
0,3
0,6
0,2
0,5
0,1
0,4
-0,2
0,4
0,1
0,5
-0,3
0,3
0,3
0,4
-0,7
0,3
0,2
0,5
-0,1
0,2
0,6
0,3
1,0
0,2
0,5
-0,1
-1,1
0,1
-0,2
0,4
0,7
0,0
0,2
-0,2
-0,5
0,0
0,3
0,1
-0,6
-0,1
0,1
0,1
-0,7
-0,1
0,0
0,1
-1,2
-0,1
0,4
0,3
-0,7
-0,1
0,1
0,1
-0,5
-0,1
0,2
0,0
-0,2
-0,1
-0,5
-0,1
0,3
-0,2
0,5
-0,3
-0,8
-0,2
0,3
0,0
-0,3
-0,2
0,3
-0,1
Betydning for årlig befolkningsvekst
10
Noen eksempler på prognoser
Basert på en tidlig versjon av prognosemodell med utgangspunkt i
attraktivitetsmodellen
Attraktiviteten fortsetter
MMMM
150
150
140
Drammen
130
Gol
120
Kongsberg
110
110
Ringerike
100
100
90
90
80
80
140
Drammen
Gol
130
MM00 – ingen flytting, bare
naturlig vekst
Drammen
104
103
Gol
2040
2037
2034
2031
2028
2025
2022
2019
2013
2040
2037
2034
2031
2028
2025
2022
2019
2016
2013
Ringerike
2016
Kongsberg
120
Ingen Attraktivitet – bare
strukturelle forhold avgjør
140
Drammen
130
Gol
102
101
Kongsberg
100
Ringerike
99
120
Kongsberg
Ringerike
110
100
98
97
90
96
2040
2037
24.03.2014
2034
2031
2028
2025
2022
2019
2016
2040
2037
2034
2031
2028
2025
2022
2019
2016
2013
2013
80
95
12
Snitt att
MMMM
140
Holmestrand
130
Larvik
120
Re
110
100
150
140
130
Holmestrand
120
Larvik
110
Re
100
90
90
80
2013
2017
2021
2025
2029
2033
2037
2013
2017
2021
2025
2029
2033
2037
80
MM00
Ingen Att
108
130
106
Holmestrand
104
102
100
98
Larvik
120
Re
110
Holmestrand
Larvik
Re
100
96
90
94
2013
2017
2021
2025
2029
2033
2037
2013
2017
2021
2025
2029
2033
2037
80
92
13
Snitt att
MMMM
150
140
140
Bø (Telemark)
130
Notodden
130
120
Bø (Telemark)
Porsgrunn
120
Notodden
110
Skien
110
100
Tinn
Porsgrunn
100
90
Skien
Tinn
90
MM00
2040
2037
2034
2031
2028
2025
2022
2019
2013
2016
80
2040
2037
2034
2031
2028
2025
2022
2019
2016
2013
80
Ingen Att
104
125
102
Bø (Telemark)
120
115
100
Notodden
110
Bø (Telemark)
96
Porsgrunn
105
Notodden
100
94
Porsgrunn
Skien
2040
2037
2034
2031
2040
2037
2034
2031
2028
2025
2022
80
2019
88
2016
85
2013
90
2028
Tinn
2025
90
2022
Skien
2019
Tinn
95
2016
92
2013
98
14
Snitt att
MMMM
140
140
130
Eidsberg
Fredrikstad
120
130
120
Eidsberg
Mosseregionen
Sarpsborg
110
Fredrikstad
110
Mosseregionen
Skiptvet
Sarpsborg
Skiptvet
2013
2015
2017
2019
2021
2023
2025
2027
2029
2031
2033
2035
2037
2039
2040
2037
2034
2031
2028
80
2025
80
2022
90
2019
90
2016
100
2013
100
MM00
Ingen Att
108
130
Eidsberg
125
106
Eidsberg
104
102
100
120
Fredrikstad
Fredrikstad
115
Mosseregionen
110
Mosseregionen
Sarpsborg
105
Sarpsborg
Skiptvet
100
Skiptvet
95
98
90
96
85
2013
2015
2017
2019
2021
2023
2025
2027
2029
2031
2033
2035
2037
2039
2040
2037
2034
2031
2028
2025
2022
2019
2016
80
2013
94
15
Hvem ønsker å slå
SSBs framskrivninger?
Hvordan er målene i
forhold til
framskrivingene?
Navn NY
Vekst 4M Mål
Diff
Larvik
0,84
1,5
0,66
Kongsberg
1,41
2
0,59
Porsgrunn
0,86
1,26
0,40
Re
1,34
1,5
0,16
Skien
0,84
1
0,16
Sarpsborg
1,08
1,2
0,12
Bø
1,53
1,6
0,07
Holmestrand
1,47
1,5
0,03
Drammen
1,88
1,5 -0,38
Eidsberg
1,48
0,7 -0,78
Fredrikstad
1,21
Skiptvet
1,39
Ringerike
0,95
Gol
0,53
Notodden
0,57
Tinn
-0,18
Mosseregionen
1,45
1,3 -0,15
24.03.2014
16
Notodden
Ingen tallfestede mål for vekst i befolkning eller
arbeidsplasser, men
Attraktivitet for folk og næring
24.03.2014
18
13600
Vår prognosemodell
viser at Notodden vil få
litt lavere vekst i
befolkningen, dersom de
har middels attraktivitet
for befolkning og
næringsliv.
13412
13294
13211
13400
13200
13000
Samme att
12800
0 att
12600
12400
12200
2025
2023
2021
2019
2017
2015
12000
2013
Hvor stor vekst kan
de få, dersom de blir
blant de mest
attraktive
kommunene både for
folk og næringsliv?
4M
Prognoser for Notodden
19
Høy bane – blant de 5060 beste kommunene
både for bosteds- og
næringsattraktivitet. Lav
bane – blant de 50-60
dårligste.
18000
16493
16000
14000
13412
12000
10242
10000
8000
6000
M (ingen att)
M (Høy att)
M (Lav att)
Prognoser for Notodden
2025
M (Snitt att)
2023
2021
2019
2017
2015
2013
Mulighetsrom for
Notodden:
Fra minimum 10 242
til maksimum 16 493
innbyggere i 2025.
4M
20
3,6
3,0
2,4
1,8
1,2
0,6
0,0
1
16
31
46
61
76
91
106
121
136
151
166
181
196
211
226
241
256
271
286
301
316
331
346
361
376
391
406
421
Høy bane forutsetter av
kommunen har
attraktivitet et
standardavvik bedre enn
gjennomsnittet, både
som bosted og for
næringsliv hvert år.
-0,6
-1,2
-1,8
-2,4
-3,0
Fordeling av kommunenes
bostedsattraktivitet i siste periode.
Standardavvik er 0,6
24.03.2014
21
Spørsmål
Spørmål 1: Befolkningsframskrivinger og planer
Hvilken rolle har befolkningsframskrivingene i planer og mål, f eks:
1. Befolkningsframskrivingene tas som utgangspunkt for planlegging
– planlegger ut i fra den befolkningsutviklingen som framgår av f
eks 4M.
2. Kommunen har som mål å få en sterkere vekst enn 4M.
3. Kommunen vil lage egne framskrivninger, f eks gjennom å vurdere
om utviklingen de siste fem årene har vært unormalt god eller
svak.
4. Annet?
Spørsmål 2:
Vil det være nyttig å få utarbeidet
framskrivninger med ulike scenarier? Bør
forskningsprosjektet lage slike?
24.03.2014
23
Takk for meg
Knut Vareide