Hanne Bergliot Oftedal
Hva slags tilknytning har du til den muntlige fortellingen?
I oppveksten var det mange fortellinger. Eventyr ble stort sett lest høyt, bortsett
fra ”Skrinet med det rare i” som far elsket å fortelle – og jeg elsket å høre. Men
mest var far glad i å fortelle fra oppvekst i Stavanger og Oslo og unge år under
krigen. Pussige øyeblikk, rare sammentreff, absurde hendelser. Jeg tror det lærte
meg noe om å se folk, og lage meg bilder av historiene deres. Mormor hadde
regler og fortalte fra barndom og oppvekst i Halden. Det strålte varme fra
henne. Onkel Theodor lukket døra, trakk for gardinene, røkte sine 20 Teddy,
tok på seg sitt mest sleske smil og fortalte de utroligste historier om Sjangvalsjang
– en røverhelt! På Steinerskolen ble all undervisning bygget opp rundt den
muntlige formidlingen. Bildene derfra dukker stadig opp. I 1984-86 tok jeg
musikkterapiutdanning. Marit Jerstad var lærer i drama, og eventyrene og den
mutlige fortellerkunsten fikk stor plass. Det ble avgjørende for min
musikkterapipraksis. Fortelling, eventyr, drama og improvisasjon med stemme,
ord. kropp, musikk og bilder ble en viktig og integrert del av arbeidet. I mange
år underviste jeg musikkterapistudenter og andre om eventyr og fortelling, og
om hvordan det kan brukes i et daglig arbeid som musikkterapeut, førskolelærer
el.a. De to siste årene har jeg gått på Muntlig fortelling 1 og 2 på Hioa, og
oppdaget hvor mye jeg ikke kan…, og hvor mye det går an å lære i dette feltet.
Herlig! Disse to årene håper og tror jeg har bragt meg til en ny fase i livet. De
neste årene skal fortelling få være i fokus!
Hva fascinerer deg ved den muntlige fortellingen?
De indre bildene, hvordan fortellingen oppstår i møtet mellom meg og lytteren.
Når jeg forteller begynner mine indre bilder å leve,- og der ute i møtet med dem
som lytter får fortellingen nye bilder – i hode og kropp hos dem som lytter og
hos meg som forteller. Gang på gang har jeg fortalt de enkleste ting til barn, før
vi har beveget oss ut i dramaimprovisasjon over den samme fortellingen, og da
forteller de om alt jeg enda ikke har sett. Det er vidunderlig at en og samme
fortelling kan få bli så forskjellig fra menneske til menneske, og på den måten få
ny mening. Og så liker jeg enkelheten i uttrykket. Det er deilig å arbeide
gjennom noe som krever så lite staffasje og utstyr, men allikevel kan skape så stor
variasjon og mangfold i opplevelse. En kan nå alle generasjoner og alle slags folk,
og alt kan fortelles! Og siden det foregår i øyeblikket – er hver fortellerstund en
ny opplevelse.
Hva opptar deg nå?
I disse dager er det tre ulike prosjekter:
Livet rundt melkebilen i en liten stølsgrend i Vestre Slidre hvor jeg tilbrakte
lange og gode somre som barn er en del av min identitet. Jeg har gjort intervjuer
med budeier, melkebilmannen Helge, mine jevnaldrende o.a. Dette skal det bli
forestilling og eksamensoppgave av. Jeg er glad for å kunne bruke fortellingen til
å formidle noe om en tid og et liv som er borte.
Formidling av fortelling som form og uttrykk, og oppmuntring til å kaste seg ut i
det – gjennom kurs jeg skal ha i Oslo 14.april og artikkel om å fortelle jeg er bedt
om å skrive for bladet ”Ride ride ranke”
Dessuten holder jeg eventyret ”De tre Mostrene” varmt. Det skal jeg bruke som
ramme rundt eventyr- og dramagruppe på ”Kulturfestival for psykisk
utviklingshemmede” i Førde 20-22.april. Gleder meg veldig til å improvisere og
forme gjennom kropp, stemme, musikk og ord sammen med disse godt voksne
menneskene med så stor livserfaring – annerledes enn min.
På litt lengre sikt er jeg opptatt av å få mitt lille firma EVENTYRET opp å gå.
Hjemmeside, brosjyre osv, selge de forestillingene jeg har, utvikle nye og etter
hvert fylle dagene med en passe mengde oppdrag innen fortelling, veiledning og
musikkterapi.
Anbefalte bok:
Norsk eventyrbibliotek, med varianter av folkeeventyrene fra ulike deler av
landet. Egil Sundland: Det var en gang et menneske…, Astri Hognestad:
Livskriser og kreativitet og alt smått og rart som finnes i gamle rim og
reglebøker.
Anbefalte fortellerarrangement:
Sogelag (Historielag) og lignende er gullgruver. Selv har jeg akkurat oppdaget
bygdekvinnelaget her i Gloppen. Der møtes folk uten fortelling som fokus og
mål, men du verden som det fortelles allikevel! Det fortelles kanskje mest om det
dagligdagse, men mellom linjene og i kropp og ansikt ligger det mye som kan
være til inspirasjon til egne fortellinger, eller som utgangspunkt for nye. Trikk,
buss og ferge byr på mye fint og rart. Og så gleder jeg meg til årets
fortellerfestival!
Hanne B Oftedal
Leirbrekka 7, 6823 Sandane
Telefon: + 47 951 27 546
Epost: [email protected]
Facebook: Hanne Bergliot Oftedal