1. No category

Flerspråklige barns språkutvikling
Ministeriet for Børn, Ligestilling, Integration og Sociale Forholds
konference om børns sprog
Nyborg, 12. og 13. november 2014
Førsteamanuensis, PhD, Gunhild Tomter Alstad
Hedmark University College
- Forskning på flerkulturell barnehage og skole
- Barnehagelærerutdannning,
grunnskolelærerutdanning, master og PhDutdanning
Barnehage = pedagogisk virksomhet for barn i alderen 0-6 år
Barnehagelærer/førskolelærer = person med treårig utdanning fra pedagogisk høgskole
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
To- og flerspråklige barns språkutvikling
•
”Tospråklige barn tilegner seg språk på samme måte som enspråklige. Det tar lengere tid å lære to
språk enn ett språk.”
• Hvorfor ikke:
• Enspråklige barn tilegner seg språk på samme måte som tospråklige.
 Legger vi en enspråklig norm eller ‘etos’ til grunn når vi beskriver språkutvikling?
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
Myter og virkelighet om enspråklige og flerspråklige
Myte 1: De fleste mennesker i verden er enspråklige
Virkelighet: De fleste mennesker i verden er flerspråklige
Myte 2: De fleste land i verden er enspråklige
Virkelighet: De fleste land i verden er flerspråklige
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
Flerspråklige barns språkutvikling
• Hvilke forståelser har vi har flerspråklige barns språkutvikling?
 Term: «Tosprogede børn»
• Definisjon: ”Ved tosprogede børn forstås børn, der har et andet
modersmål end dansk, og som først ved kontakt med det omgivende
samfund, eventuelt gennem skolens undervisning, lærer dansk”
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
Forståelser av tosprogede elever
• Kan vi snakke om ‘det tosprogede barn’ som om det er et fenomen og som en homogen
grupper?
• Kan vi egentlig skille klart mellom kategoriene ‘morsmål’ og ‘andrespråk’?
• Laursen, 2013: «Gængse forståelser av ‘tosprogede elever’ hviler ofte på implicitte
antagelser om børn, der på den ene side har et modersmål og på den anden side et
andetsprog, hvilket i dansk sammenhæng så er dansk. Børn, der hjemme taler et andet
sprog end dansk – et modersmål, samtidig med at de i skolen bruger og lærer dansk.»
• Barns språklige repertoarer er langt mer sammensatt
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
Fra Laursen, 2013
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
Om ulike språklige repertoar
• Et mulig utgangspunkt:
 Hva er barnets morsmål?
 Hvilket språk taler barnet hjemme?
• Et alternativt utgangspunkt:
 Hva er barnets språklige repertoar?
 Hvordan forstår og forhandler barnet sine språklige identiteter i relasjon til dette språklige
repertoar?
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
Hvilke språk spiller en rolle for barn i deres hverdag?
Ionas fremstilling av sitt språklige repertoar (2. klasse). Etiopisk mor, fars opprinnelse ukjent.
Forsker: Det vil sige at du kan tale dansk, somalisk?
Iona: Kun lidt somalisk
Forsker: Arabisk?
Iona: Lidt
Forsker: Kroatisk?
Iona: Lidt
Forsker: og engelsk?
Iona: Meget engelsk
Forsker: Meget engelsk? Det vil sige, når du taler med din mor og din papfar, så taler du engelsk til dem mest?
Iona: Hmm
Forsker: Og når I snakker sammen alle sammen, så taler du engelsk?
Iona: Hmm. Når vi spiller kort, spiller vi om engelsk og lidt dansk
Forsker: Okay, så du skifter sådan lidt mellem engelsk og dansk?
Iona: Ja.
(Laursen, 2013, s. 37)
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
Super-diversity
The extreme linguistic diversity […] generate complex multilingual repertoires in which
often several (fragments of) ‘migrant’ languages and lingua franca are combined. [...]
Super-diversity poses descriptive as well as theoretical challenges” (Blommaert, 2010, p.7)
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
Ulike syn på flerspråklig utvikling (fra García & Wei, 2013)
Parallell
Språk
1
Dialogisk
Språk
2
Språk
3
Et syn på flerspråklig utvikling som utvikling av
to eller flere selvstendige system
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
Språk Språk
2
1
Språk
3
Et syn på flerspråklig utvikling der
språkene påvirker hverandre
gjensidig
Dynamisk
Språking
Språk er ikke noe vi har, men noe
vi gjør – en sosial praksis
Parallell flerspråklighet
Et syn på barns flerspråklige utvikling som
utvikling av to eller flere selvstendige
system
Språk
1
Språk
2
Språk
3
En enspråklig, monoglossisk norm ligger til
grunn
Pedagogisk konsekvens:
• I opplæringsaktiviteter: hvert språk for
seg eller bare én av språkene
• I kartlegging/språktesting: fokus på ett
språk
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
Syn på flerspråklig utvikling som utvikling av overlappende system
Et syn på flerspråklig utvikling der språkene
påvirker hverandre gjensidig
Språk Språk
1
2
Språk
3
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
Sentralt:
• En felles underliggende kognitiv mekanisme
• Overføringsverdi (transfer) mellom språk,
kunnskapsdannelse og
informasjonsbearbeiding
Pedagogisk konsekvens:
• Språkene ses i lys av hverandre, og
overføringsverdi vektlegges.
• Eksempel: ordforråd, fortelleferdigheter og
språklig bevissthet, leseopplæring
Flerspråklig utvikling
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
Språk 1
Innlæring: 1-2 år
Språk 2
Innlæring: 5-7 år
Modell er hentet fra Wagner et al., 2008
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
Å bo i et vann med fart i – vannfall
Amir:
«Her er trollet i det vannet med
fart i»
Han forstår
innholdet/begrepet for
‘vannfall’, men mangler
den språklige
uttrykksformen ‘vannfall’
Kjelaas, 2009
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
Hva er slektninger?
Barn: Jeg har slektninger
Voksen: Hva er slektninger?
Barn: En type dyr
Han har den språklige
uttrykksformen
‘slektning’, men mangler
innholdet/begrepet for
‘slektning’
Kjelaas, 2009
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
Overføringsverdien mellom språk
Språk Språk
1
2
Språk
3
Cummins (2008): Fem mulige former for kunnskapsoverføring mellom språk
1) Overføring av begrepsforståelse (for eksempel begrepet ‘vannfall’)
2) Overføring av metakognitive og metaspråklige strategier (desentrering,
analytiske evner, abstrahering)
3) Overføring av pragmatiske aspekter ved språkbruk (for eksempel bruk av
kroppsspråk)
4) Overføring av spesifikke språklige trekk (betydningen av ‘vann’ i ‘vannfall’)
5) Overføring av fonologisk bevissthet
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
Ulike syn på flerspråklig utvikling (fra García & Wei, 2013)
Parallelle system
Språk
1
Språk
2
Overlappende system
Språk
3
Et syn på flerspråklig utvikling som utvikling av
to eller flere selvstendige system
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
Språk
1
Språk
2
Språk
3
Et syn på flerspråklig utvikling der
språkene påvirker hverandre
gjensidig
Dynamiske praksiser
Språking
Språk er ikke noe vi har, men noe
vi gjør – en sosial praksis
Et dynamisk syn på barns flerspråklige utvikling
Språk er ikke noe vi har, men noe vi gjør – en sosial
praksis
En heteroglossisk/flerspråklig norm ligger til grunn
Språking
•
En søker å dekonstruere selve termen språk, og
rekonstruere det som språkpraksiser.
•
“Language do not exist as real entities in the world,
and neither do they emerge form or represent real
environments. They are, by contrast, the invention of
social cultural and political movements” (Makoni &
Pennycook, 2007, s.2)
Translanguaging/tværsproglig praksis
Pedagogisk konsekvens:
Alle språklige ressurser tas i bruk i opplæringa.
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
Super-diversity og språkopplæring
The extreme linguistic diversity […] generate complex multilingual repertoires in which
often several (fragments of) ‘migrant’ languages and lingua franca are combined. [...]
Super-diversity poses descriptive as well as theoretical challenges.” (Blommaert, 2010,
p.7)
Paradoxically, although schools everywhere have seen a growing change in their
populations, the increased visibility of linguistic diversity is not reflected in classroom
practices (Hélot, 2012, p. 214)
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
Eksempler på hvordan flerspråklighet kommer til uttrykk på ulike
måter i arbeidet i barnehage
Barnehagelærer med tospråklig assistent
Norsk eller vietnamesisk
Mål: styrke språkferdigheter på to språk
Tidsbetinget
Stedsbetinget
Lærerbetinget
Barnehagelærer som kan begge opplæringsspråk
Norsk og engelsk
Mål: vekke nysgjerrigheten for språk
Tverrspråklige praksiser
Barnehagelærer uten tospråklig assistent
Engelsk, spansk, tysk, svensk, persisk, somali, burmesisk,
kurdisk, skummelengelsk og norske dialekter
Mål: Styrke flerspråklige identiteter
Arbeid med tverrspråklig bevissthet
for alle barna på avdelingen
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
Flerspråklighet, makt, identitet og anerkjennelse
“Students whose schooling experiences reflect collaborative relations of power
participate confidently in instruction as a result of the fact that their sense of
identity is being affirmed and extended in their interactions with educators. They
also know that they will be heard and respected within the classroom. Schooling
amplifies rather than silences their power of self-expression” (Cummins, 2000, s.
44).
“Students’ perceptions of their intelligence, imagination, and
multilingual talents are a part of their identity and when these
are affirmed in the school and classroom context, they invest
their identities actively in the learning process” (Cummins og
Early, 2011, s. 38f).
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad
Relevant litteratur
• Blommaert, J. (2010) The Sociolinguistics of Globalization. Cambridge: Cambridge University
Press
• Garcia, O. and L. Wei (2013). Translanguaging. Language, bilingualism and education.
Basingstoke, Palgrave Macmillan
• Hélot, C. (2012). “Linguistic diversity and education”. I M. Martin-Jones, A. Blackledge and A.
Creese. The Routledge handbook of multilingualism. London, Routledge: 214-231
• Holm, Lars og Laursen, Helle Pia (2009): En bog om sprog – i daginstitutioner. Analyser af
sproglig praksis. Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag
• Karrebæk, Martha Sif (2009):Tosprogede børn i det danske samfund. Hans Reitzel 2009
• Laursen, H. P. (2013). Literacy og sproglig diversitet. Aarhus, Aarhus Universitetsforlag.
• Makoni, S. and A. Pennycook (2007). “Disinventing and reconstituting languages”. I S.
Makoni and A. Pennycook. Disinventing and reconstituting languages. Clevedon, Multilingual
Matters: 1-41.
Flerspråklige barns språkutvikling - Gunhild T. Alstad