Hva er migrene?
Diagnose
Migrene er en anfallsvis kraftig hodepine, og den vanligste hodepinetypen som fører til legebesøk. Ca 18 %
av voksne kvinner og ca 6 % av voksne menn har sykdommen. Hos barn forekommer migrene hos ca 3 % og
er like hyppig hos gutter som hos jenter. Blant kvinner i
40 års alderen forekommer migrene hos nesten 25 %.
Migrene er den vanligste av alle nevrologiske sykdommer.
Diagnosen migrene forutsetter mer enn 5 hodepineanfall
som oppfyller kriterier utarbeidet av
International Headache Society (IHS):
Vanlige symptomer
Migreneanfall består av moderat til kraftig hodepine,
som regel halvsidig, ofte ledsaget av overfølsomhet for
lyd og lys. Mange blir kvalme og kaster opp under anfall. Anfallsvarighet er vanligvis fra 4 timer til 3 døgn.
Barns anfall er ofte kortere. Hodepinesmerten beskrives
ofte som pulserende,og man kan ha nakkesmerter i
forbindelse med anfall.
Noen anfall kan innledes av aura, hyppigst er synsforstyrrelser (flimring, ”sikk-sakk syn”) eller føleforstyrrelser. Auraen varer vanligvis fra 5 minutter til opptil 1
time, og kan starte før eller samtidig med hodepinen.
Taleforstyrrelser med ordletingsproblemer kan også
forekomme.
Mange pasienter opplever symptomer som nedstemthet,
uvelhet, gjesping, redusert matlyst, trang til spesielle
matvarer før anfallet starter.
Hva er årsaken til migrene?
Man kjenner ikke årsaken til migrene, men sykdommen
har en klar arvelig disposisjon.
Man vet en del om de prosesser som skjer i hjernen
under migreneanfall. Komplekse reaksjoner i hjernen
fører til utskillelse av signalsubstanser som påvirker
blodårer og smertefibre. Blodårene i hjernehinnene påvirkes, og blodåreveggen ”hovner” opp. Det utføres
mye forskning på migrenemekanismer, og det forventes
nye medikamenter som spesifikt kan behandle og forebygge migreneanfall.
1. Hodepineanfall med varighet mellom 4 timer og
3 døgn.
2. Minst to av følgende smertekarakteristika
a. Ensidig smerte
b. Pulserende(dunkende) smerte
c. Smerteintensitet moderat til sterk
d. Smerten forverres ved moderate fysiske anstrengelser
(som å gå opp en trapp)
3. Smertene ledsages av en av følgende symptomer:
a. Kvalme eller oppkast
b. Lys- og lydskyhet
4. Hodepinen har ikke andre årsaker.
Behandling
Migrene kan ikke kureres, men behandles og lindres.
Anfallshyppighet og smerte kan reduseres ved å kartlegge faktorer som utløser anfall. Anfallsutløsende er for
mange stress, søvnmangel, sult og hormonsvinginger,
alene eller i kombinasjon. Alkohol, spesielt rødvin, kan
ofte utløse anfall. Den enkelte migrenepasient må selv
kartlegge sine ”triggere”.
Ikke-medikamentelle tiltak vil sjelden stoppe anfall,
men mange erfarer at søvn kan hjelpe.
De fleste behandler migreneanfall med medikamenter.
Medisinene tas mot migrenesmerten, kvalme og brekninger.
Ideell behandling gjør pasienten funksjonsfrisk i løpet
av 2 timer etter å ha tatt medisin. Ofte må medikamentet
tas tidlig under anfallet, dvs. før migreneprosessen i
hjernen har kommet for langt.
Noen kan behandle migrene med vanlige smertestillende medikamenter. Paracetamol kan ha noe effekt,
men ibuprofen eller naproxen, evt. kombinert med paracetamol, vurderes mer effektive i høy dose.
Reseptpliktige medisiner med diclofenac eller tolfenamsyre er også effektive.
Tidligere var ergotaminpreparater vanligste migrenebehandling, men ga risiko for alvorlige bivirkninger ved
hyppig bruk.
Triptanene, som er spesifikke migrenemedisiner, har
bedret behandlingstilbudet for migrenepasientene. Alle
triptanene virker, men det er individuelle forskjeller når
det gjelder effekt og bivirkninger. Triptanene finnes i
forskjellige administrasjonsformer, dvs. tabletter, smeltetabletter, nesespray, stikkpiller og sprøyter. Pasientene
bør forsøke flere forskjellige typer for å finne det som
virker best. Ulike anfall kan også kreve ulik behandling.
Effekt av medisiner og anfallshyppighet bør registreres
i en anfallskalender. Helsemyndighetene krever slik
registrering for at migrenemedisiner kan skrives på blå
resept.
I tillegg til anfallsbehandling kan migrene forebygges
med medisiner som tas daglig. Forebyggende migrenebehandling anbefales ved 3 eller flere anfall i måneden,
ved langvarige anfall, eller dersom anfallsbehandling
ikke kan brukes. Vanligvis prøves blodtrykksmedisiner
først, men også epilepsimedisiner kan ha god effekt
som migreneforebygging. Målet er en reduksjon i anfall
på ca 50%. Anfallskalender er helt nødvendig for å
vurdere dette. Forebyggende behandling må forsøkes
lenge nok, minimum 3-4 måneder.
Sykdomsforløp
Migrene er en kronisk anfallssykdom. Den varierer i
hyppighet og intensitet gjennom livet. De fleste migrenepasienter får færre anfall med årene, særlig gjelder
dette kvinner med migrene sterkt assosiert til menstruasjonssyklus. Kvinner kan få en forverring av migrene i
overgangsalderen, men blir ofte bedre etterpå. Mange
kvinner er bedre under svangerskap. P-piller kan påvirke migrenen både negativt og positivt. En kvinne som
har migrene med aura og røyker, frarådes bruk av P-piller pga økt risiko for hjerneslag.
Migrene kan forverres med årene til en mer kronisk hodepine. Årsakene til en slik utvikling er ukjent. Riktig
behandling av anfall sammen med forebyggende migrenebehandling antas å være gunstig.
I vår pasient
informasjonsserie finner du
Praktiske råd
Dersom du har migrene, bør du føre hodepinekalender
og registrere hodepineanfall, samt hvor mye og hva du
tar av medisiner. De fleste migrenepasienter blir diagnostisert og behandlet av fastlege, men noen ganger er
det nødvendig med spesialistvurdering.
Norges migreneforbunds nettsider med anfallskalender
og registreringsskjema er nyttige for diagnose og oppfølging.
Pasientforening:
Norges Migreneforbund
Tlf: 22338220
www.migrene.no
e-mail: [email protected]
noen
m
ord o
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Muskelsykdommer
Demens
Epilepsi
Hjerneslag
Spastisitet
Multippel sklerose
Polynevropati
Svimmelhet
Migrene
Hodepine
Restless legs
Parkinson
Søvnsykdommer
Klasehodepine
noenom
ord
MIGRENE
Norsk Nevrologisk Forening
retter en takk til følgende firmaer for støtte til
trykking av informasjonsmateriell:
www.nevrologi.no
3. utgave-2009