Nr. 3 2014 - Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund

Nr 3/2014 – Årgang 23
i Privat Praksis
www.facebook.com/fysioterapi
www.twitter.com/fysioterapi
ProMed® Online
Sikker tilgang til ditt pasient
og journalsystem - alltid!
Med ProMed Online kan du få..
®
-
Tilgang til ProMed - overalt
Automatisk oppgradering og oppdatering av ProMed
Enklere support enn noen sinne
Tilgang til Libre Office (eller ditt eget Office-verktøy)
SMS-utsendelse
Online Booking
Mulighet for tilkobling til helsenettet
Drift av andre applikasjoner og systemer
Priser fra kun kr. 300,- pr mnd! (eks mva)
Med ProMed Online blir din programvare og database installert på en server som settes opp, administreres,
driftes og oppdateres av anerkjent leverandør, som også er partner med Norsk Helsenett.
For deg som bruker fremstår programmet på samme måte som ved en lokal installasjon, men man blir altså
tilgjengelig på mange ulike plattformer. Forskjellen ligger først i at dine data ligger installert sammen med ditt
program hos en profesjonell leverandør, som tar seg av sikker lagring, drift og oppgradering av ditt administrasjonssystem. Ideelt for deg som ønsker å bruke mer tid til dine pasienter!
Unisoft AS og Programvareforlaget AS er etablerte partnere med Norsk Helsenett, og arbeider kontinuerlig
med tilpasning av sine løsning til den enhver tid gjeldende norm for informasjonssikkerhet.
Programvareforlaget AS
www.pvf.no
[email protected]
Tlf. 22 62 72 40
Innhold
Store summer å spare på bruk av
ultralyd før operative inngrep...............4
Nasjonal faglig retningslinje..................5
Hyaluronsyre ved kronisk bursitt..........6
Smerteepidemier.........................................7
PFF-kongressen 2014................................8
– Stå ikke og beundre din egen
serve – ballen er fortsatt i spill!......... 10
Leder
Jeg vil starte med å takke for sist til alle de
som deltok på PFF-kongressen 2014.
Helgen på Sundvolden var både morsom og
faglig givende, og da mener jeg til tross for
at jeg ufrivillig ble dratt opp på scenen og
latterliggjort av en norgeskjent buktaler, til
stor glede for kongressdeltagerne i salen. Jeg
har egentlig sagt det før: det er alltid utrolig
dumt å sitte nærmest scenen. Men så var
Redaktør Hilde Stette
det dette med å leve som man lærer…
Dårlig tannhelse kobles til
kroniske lidelser.........................................11
Og apropos det å leve som man lærer. Det var ikke helt fritt for iretteset-
Medisinsk treningsterapi bryter
smertesirkelen ved patello­femoralt smertesyndrom...................... 12
kongress. Foredragsholderen, fysio- og manuellterapeut Sigurd Mikkelsen,
Osteopati – om å se hele bildet......... 14
egen serve – ballen er fortsatt i spill! Det slo meg at han har et poeng.
Mat som medisin
– la blodtypen bestemme..................... 16
I denne utgaven av Fysioterapi i privat praksis får du en liten oppsummering
telser av fysioterapeuten som fagmenneske og medmenneske under årets
var en av dem som ba oss slutte å være så naive og selvtilfredse med eget
arbeid. Han beskrev det med denne retorikken: – Stå ikke og beundre din
av PFF- kongressen 2014. Vi har forsøkt å gjengi noen av foredragsholderKan yoga hjelpe kreftpasienter,
fibromyalgipasienter og øke
følelsen av å ha funnet meningen
med livet?!.................................................. 18
Pilates – effektivt også i en
evidensbasert setting?!.......................... 21
nes gode poenger, selv om det er vanskelig å fremstille det like engasjerende
som det oppleves under selve foredraget. Uansett håper vi du vil kose deg
med bladet vårt: god lesning!
Hilde Stette
Redaktør
Migrene med aura – disponerende
for hjerte-karproblematikk?................ 24
Raskere hjelp med
slagalarm-team........................................ 26
Kursoversikt .............................................. 29
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2014 33
Store summer å spare på bruk
av ultralyd før operative inngrep
Forskerne Adelman og Fishman ønsket å se om bruk av ultralyd som diagnostisk
verktøy kunne redusere bruken av MR ved utredning av ortopediske skulderpasienter. De gjennomførte derfor en studie der den ene gruppen ble undersøkt med
ultralyd før operasjonen mens den andre gruppen ikke ble undersøkt med UL.
Av Kjetil Nord-Varhaug
Resultatet forskerne fant var at bruken
av MR gikk ned fra 14,4% til 9,7 %
når man først undersøkte med bruk av
ultralyd. Dette resulterte i store økonomiske besparelser for samfunnet da bruk
av MR er en kostbar undersøkelsesmetode. De konkluderte derfor med at bruk
av ultralyd kan brukes til utredning av
skulderplager, og at det har potensial til
å redusere bruken av MR.
Redaksjonens kommentar:
Bruken av MR er unødvendig høy i
Norge. Helsedirektoratet har nå utviklet
en ny retningslinje for bildediagno­
stikk av ikke-traumatiske muskel- og
skjelettlidelser. Men også pasienter som
skal opereres, må ikke nødvendigvis inn
i en MR maskin før inngrepet. Studien
til Adelman viser at bruk av ultralyd
kan få en mer sentral rolle i fremtidens utredning av operasjonspasienter.
Dette vil føre til redusert bruk av MR
som screening og lavere kostnader for
helsevesenet.
Hvorvidt norske ortopeder selv vil
utdanne seg i bruk av ultralyd som
screeningverktøy, eller om de i fremtiden kommer til å stole på fysioterapeutens bilder og rapporter er usikkert, men
det vi vet er at metodikken har kommet
for å bli. Når forskningen stadig gir oss
tilbakemelding om at ultralyd har en
sentral rolle i det diagnostiske arbeidet,
håper vi at våre kollegaer på sykehusene
4
anerkjenner dette som valid og troverdig
undersøkelse.
Kilde:
Adelman S, Fishman P. (2013)
Use of portable ultrasound machine
for outpatient orthopedic diagnosis: an
implementation study.
The Permanent Journal.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2014
Nasjonal faglig retningslinje
for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og
skjelettlidelser – anbefalinger for primærhelsetjeneste
I allmennpraksis utgjør muskel- og skjelett­
lidelser om lag 19 prosent av alle konsultasjoner.
Bildediagnostikk er en viktig del av diagnosti­
sering og oppfølgning av mange av disse
tilstandene.
Ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser er langvarige plager eller/smerter
som ikke skyldes akutte skader i for
eksempel nakke, rygg, hånd og fot. Det
store volumet av pasienter i primærhelsetjenesten med ikke-traumatiske
muskel- og skjelettlidelser medfører at
ulik praksis i bruk av bildediagnostikk
kan bety høye kostnader og unødvendig
ventetid.
Det er vist betydelig geografisk
variasjon i Norge knyttet til hvordan
bildediagnostiske undersøkelser brukes
og prioriteres. Tilgang til
bildediagnostikk oppleves som en flaskehals i
spesialisthelsetjenesten
og etterspørsel etter bildediagnostikk har økt
de siste ti årene. Dette
gjelder spesielt bruk
av Magnetisk resonans
(MR), men også Computertomografi (CT).
Retningslinjene kan lastes ned på
nettsidene til Helsedirektoratet
(www.helsedirektoratet.no)
Retningslinjen skal være et verktøy
for vurdering av behov for bildedi-
THE
inviterer til et gratis informasjonsmøte med Ola Grimsby, “kanskje Norges mest
anerkjente manuellterapeut utenfor våre
grenser”. Fokus vil være på vår nye Doctor
of Manual Therapy med oppstart midt i Oslo
sentrum fra og med 1. September i år.
Vi ses på Muskelklinikken i Posthallen,
Dronningens gate 15, 2. Mai, klokken 18:00.
www.olagrimsbyeurope.com
agnostikk, og av hvilken modalitet det
er riktig å henvise til. Bildediagnostikk
vurderes hvis undersøkelsen kan ha
betydning for avgjørende diagnostikk
og valg av behandling, og behandlingen
har rimelig sannsynlighet for å bedre
pasientens helsetilstand.
Retningslinjen skal være et verktøy for
tjenesteyterne og bidra til riktig bruk av
bildediagnostikk for pasientgruppen.
Bruken av bildediagnostikk skal være
basert på kunnskapsbaserte anbefalinger, og retningslinjene skal også bidra
til å begrense eventuelle unødvendige
undersøkelser.
Kilde: Helsedirektoratet.
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2014 55
Klinikerens hjørne
Hyaluronsyre ved kronisk bursitt
av Kjetil Nord-Varhaug
Hyaluronsyre har i flere år vært brukt
med effekt ved artrose i kne og hofte.
Etter hvert er det utviklet bedre og mer
stabile produkter, og en naturlig utvidelse av bruksområdene har kommet.
Hva er hyaluronsyre (HA)?
Hyaluronsyre (Hyalin Acid = HA) er en
kjemisk fremstilling av den leddvæsken/
smøringen som synovialmembranen
i leddet er ansvarlig for å produsere.
Ved å bruke en syntetisk fremstilt HA
unngår man problemer med blant annet
allergiske reaksjoner som man tidligere
kunne oppleve når disse preparatene ble
fremstilt på biologisk måte. Ved artrose
forstyrres den normale produksjonen av
synovialvæsken, og leddvæsken blir mer
tyntflytende. Den støtabsorberende evnen
til synovialvæsken blir dårligere samt
evnen til å smøre leddflatene forverres.
Hydrops i leddet reduserer bevegeligheten, økter smerten og gir dårligere
ernæring av gjenværende leddbrusk.
Tapping av ledd med artrose samt
injeksjon med kortison brukes fortsatt
med god effekt ved artrose/artritt tilstander, men der effekten er dårlig eller
kortvarig har HA seilet frem som et godt
alternativ for mange.
Forskningen bidrar til økt kunnskap
om virkningsmekanismer
Da produktene først ble tatt i bruk trodde
man at det var den mekaniske smøreegenskapen til HA som var avgjørende for de
kliniske resultatene. Men nyere forskning
har indikert at HA absorberes relativt raskt
i løpet av uker etter injeksjon i et ledd,
og det må derfor være andre kjemiske og
biologiske effekter som forklarer hvorfor
mange kan ha effekt av en HA injeksjon i
mange måneder.
En ny teori som stadig vinner mer
anerkjennelse er at HA injisert en eller
flere ganger, i et artroseledd skaper en
beskyttende hinne over synovialmembranen slik at denne ikke lenger bidrar
til å overføre nocicepstisk smerte fra
leddet. I tillegg ser det ut som HA klarer
6
å normalisere synovialmenbranens
egenproduksjon av tyktflytende leddvæske som igjen bidrar til å redusere
smerte fra leddet. Siden HA ikke ser
ut til å kunne stimulere til nydannelse
av hyalin brusk i leddet, er det mer de
sekundære effektene ved artrose HA har
en innvirkning på.
Bursa er også synovialt vev
De samme endringene i synovialmembranen ser vi også ved kronisk bursitt.
På lik linje med ekte ledd er bursaveggens innside kledd med en hinne som
produserer væske som reduserer friksjon
og som virker støtdempende. Ved kronisk
bursitt endres den normale produksjonen av denne væsken. I mange tilfeller
øker denne dramatisk slik at økt trykk
i slimposen skaper smerte ved bruk av
den aktuelle kroppsdelen. Men kjemiske
endringer i slimposen trenger nødvendigvis ikke til å føre til økt væskeproduksjon
på innsiden av slimposeveggen. Det er i
slike tilfeller vanskelig å påvise patologi
i slimposen ved MR eller ultralyd. I noen
tilfeller vil ultralyd imidlertid kunne
brukes med powerdoppler da endringer
i slimposen i mange tilfeller slår ut med
økt vaskularisering av slimposeveggen.
Økt produksjon av væske i slimposen er negativt med tanke på smerte og
funksjon til aktuelle ledd, muskel eller
senestrukturer. Kjemiske endringer i
slimposen uten økt væskeproduksjon
er også problematisk, da den normale
smørefunksjonen opphører og omliggende smertefibre i slimposevegg eller
omliggende bløtdeler blir sensitivisert.
En normalisering av denne funksjonen
vil gjøre pasienten bedre i stand til å
trene opp normal funksjon og styrke for
å unngå tilbakefall av tilstanden.
Siden det finnes så mange likheter
mellom synovialt vev i bursa og ledd, har
injeksjoner med HA etter hvert blitt brukt
med hell også på kronisk bursitt. Spesielt
hos de pasienter som opplever kortvarig
effekt av steroidinjeksjoner så kan HA
injeksjoner være et godt alternativ. I
sjeldne tilfeller er en pasient også allergisk
for kortison og HA kan derfor være et
Ultralydbilde av subacromial bursitt.
Fargene viser økt vaskularisering av
bursaveggen påvist med powerdoppler.
Hyaluronsyre kommer i ferdige produserte sprøyter på 1-3 ml.
alternativ. For pasienter med dårlig regulert blodsukker eller ustabile INR verdier
(Marevan-brukere) kan HA være et trygt
alternativ til kortisoninjeksjoner.
Aktuell behandlingsprotokoll:
Pasienten diagnostiseres med en kronisk
bursitt. Tidligere forsøkt kortisonbehandling og påfølgende opptrening
har ikke gitt tilfredsstillende resultat.
Ny sonografisk undersøkelse gjennomføres og diagnosen bekreftes. Det settes
så først en injeksjon med 1 ml kenakort
(40 Mg Triamcinolon) i den aktuelle bursa
med sonografisk veiledning. Ved adheranser mellom bursaveggene kan et større
volum med natriumclorid (Nacl) benyttes
for å tynne ut kortisonen samtidig som
den mekaniske egenskapen til stort volum
utnyttes for å «sprenge» de dannede septa
åpne slik at bursaen fremstår som en
samlet enhet uten unødige bindevevsforbindelser mellom veggene.
Ved oppfølgende behandling et par
uker etter siste kortisonbehandling settes
2-3 ml HA i den aktuelle bursa. Injeksjonen kan gjentas ved behov.
Pasienten settes så i gang med
veiledet opptrening i samarbeid med
fysioterapeut med spesialkompetanse på
området for å normalisere funksjon og
styrke i den aktuelle kroppsdelen/leddet.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2014
Smerteepidemier
I en kronikk i Dagens Medisin skriver professor Stein Knardahl om arbeid og
smerteepidemier. Han tar oss på en reise som starter med endringer som kom av
den industrielle revolusjonen og innføringen av stålpennen som erstatter for
fjærpennen.
av Kjetil Nord-Varhaug
Historien viser oss at slike større endringer i vår måte å bruke kroppen på opp
igjennom historien har ført med seg subjektive muskel- og skjelettplager som er
til hinder for deres arbeidsevne.
Knardahl forsøker videre i sin kronikk å forklare at det mange fysioterapeuter og leger ofte legger til grunn for
kronifisering, ikke nødvendigvis er rett.
En vanlig brukt forklaringsmodell for
kroniske muskel- og skjelettplager er at
akkumulert stress på en kroppsdel fører
til kronifisering av skaden. Men de aller
fleste pasientene vil bli bra av seg selv
uten behandling ved slike arbeidsrela-
terte plager, og det finnes ingen sikker
modell som forklarer oss hvem som blir
bra og hvem som kommer til å utvikle
kroniske plager.
I sin kronikk forklarer Knardahl at
faktorer som usikkerhet om prognose, antakelser om at jobben er årsak til smertene
og verstefallstenking, gjør det vanskelig for
pasienten å komme tilbake på jobb. Dette
kan ha enkelte paralleller til pasienter med
kronisk tretthetssyndrom og fibromyalgi
som trenger aktivitet, men som opplever at
aktiviteten gjør dem verre.
Hvordan påvirker dette vår tilnærming til pasienten?
På årets PFF kongress fikk deltakerne
et innblikk i hvordan smerte påvirker
oss mennesker. Vi har fått kunnskap og
virkemidler som gjør oss bedre rustet til
å hjelpe disse pasientene med kroniske
smerter. Kunnskap om hvorfor pasienten
har vondt er ikke noe vi som behandlere
må holde for oss selv. Vi må også være
dyktige til å formidle denne kunnskapen
til pasienten på en måte som gjør at de
blir mindre redde for sin smerte.
Vi må også sette oss inn i faktorer
som kan ha påvirkning på retur til
arbeid. For ved kronisk smerte uten
kjent patologi vil ikke nødvendigvis
enda flere måneder med sykemelding gi
noen nedre prognose for arbeidsretur. I
praksis ser vi oftere at jo lenger pasienten er sykemeldt, jo større sjanse er det
for at de blir varig uføre.
M.D Jay P. Shah: New Frontiers in Chronic Myofascial Pain
and Sensitization: Integrating Objective Physical Findings with Pain
Mechanisms and Treatment Strategies. Dry Needling and Other Physical Medicine Approaches for Treating Myofascial Pain and Desensitizing the Sensitized Segment: Neuro-modulating the Pain Matrix.
Hands-on workshop: 17-18 oktober, Oslo
Skille smerter ved patologi og
subjektive smerter hos pasientene
Vi kan fortsatt nyttiggjøre oss av vår
kunnskap innen diagnostikk når vi skal
håndtere våre pasienter. For en pasient som ved overbelastning på jobb
har utviklet en patologi i vevet skal
ha vondt. Smertene beskytter vedkommende mot overbelastning i den
perioden kroppen trenger for å reparere
skaden. Og når slike patologier blir
kroniske, er ikke nødvendigvis smertene
noe som pasienten innbiller seg. Vi har
metoder for å behandle slikt skadet vev,
og dette er vi som faggruppe dyktige på.
Men om patologi i vevet ikke er årsak til
smertene, får mange av oss problemer.
For når smertene ikke kan forklares
med skadet vev eller inflammasjon så
er det andre mekanismer som vedlikeholder smertene. Da blir faktorene
som Knardahl trekker frem sentrale. Vi
som fysioterapeuter må bli den faggruppen som forstår dette bildet. Vi må
være dyktige til å diagnostisere årsak
til smerte slik at vi kan overbevise
pasienten om at det er vi som sitter med
nøkkelen til pasientens helse. Da vil
pasientens jakt på en kur i behandlingsjungelen stoppe opp, og vedkommende
kan slå seg til ro med at smertene har en
forklaring. Og at det finnes en løsning.
Dr. Robert Schleip: Fascia as a sensory organ:
Research update and clinical implications.
Hands-on workshop: 13-14 juni, Oslo
www.smertebehandling.info - mob 936 52 043.
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2014 77
PFF-kongressen 2014
PFF kongressen 2014
Årets PFF kongress er over, og vi kan se tilbake på 3 innholdsrike dager på
Sundvolden med faglig påfyll og hyggelige samtaler med kollegaer fra hele Norge.
Av Kjetil Nord-Varhaug – Styreleder PFF
Tema på årets kongress var smerte.
Kronisk smerte som ikke nødvendigvis
er koblet til en kjent patologi. Smerte er
noe vi fysioterapeuter skal være gode
på. Fysioterapeut og manuellterapeut
Sigurd Mikkelsen innledet kongressen
med å si at fysioterapeuter er en sovende
gigant. Potensialet for at vi skal bli den
yrkesgruppen som kan hjelpe disse pasientene er åpenbar. Men vi må erverve
kunnskap om smerter samtidig som vi
må kunne formidle denne kunnskapen
på en troverdig måte til pasienten.
Det finnes mange behandlingsmetoder som kan behandle smerter. Men
for at behandlingen skal hjelpe, må vi
nyttiggjøre oss av placeboeffekten. Først
når vi erkjenner at placebo ikke er det
samme som juksebehandling, kan vi
utnytte denne potente behandlingseffekten til det fulle. Placebo skaper en
forventning til bedring og setter pasienten i stand til å ta imot behandlingen og
kunne hjelpe seg selv til å komme ut av
sin smerteproblematikk.
Vi som var på årets kongress sitter
igjen med ny kunnskap og inspirasjon,
8
slik at vi kan gjøre en enda bedre jobb
for våre pasienter når vi kommer tilbake
på kontoret.
Neste års kongress
PFF styret og kurskomitéen vil i løpet av
våren starte arbeidet med å lage til en kongress for 2015. Vi har allerede fått mange
gode tips fra medlemmene som deltok på
kongressen om hvordan vi kan lage en
vellykket kongress i 2015. Målet er å arrangere en kongress som skaper entusiasme
for faget samtidig som det trekker erfarne
og nye medlemmer til kongressen. Kurskomitéen tar derfor gjerne imot innspill fra
dere medlemmer i den forbindelse.
Takk til styret og sekretariat
Jeg vil også bruke anledningen til å
takke styret for et flott år med god
entusiasme og arbeidsiver. Det er virkelig en glede å lede en gruppe som er så
positiv og konstruktiv i sitt arbeid. Vi
vil i 2014 også ha spennende oppgaver
å løse. Thomas Selseth trer ut av styret
etter 2 flotte år i blant annet kurskomitéen. Trine Gusterud Eidlaug tar over
stafettpinnen og har blitt valgt inn som
nytt styremedlem.
Generalsekretær Henning Jensen har
også bidratt med sin faglige tyngde og
erfaring i en rekke saker som styret har
arbeidet med. Jensen viser at PFF trenger slike bærebjelker i sin organisasjon
for å kunne yte troverdig og god bistand
til våre medlemmer.
Sekreteriatsleder Christin Foss
fortjener også en hyllest for sin innsats
i 2013. Som leder for styret har jeg
tilnærmet daglig kontakt med Christin
i forbindelse med en rekke forskjellige
saker som omhandler daglig drift av
forbundet. Kontinuitet, dyktighet og
faglig kompetanse er nøkkelord som
beskriver hennes jobb for forbundet og
våre medlemmer.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2014
PFF-kongressen 2014
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2014 9
– Stå ikke og beundre din egen
serve – ballen er fortsatt i spill!
Med denne retorikken tok Sigurd Mikkelsen under PFF-kongressen et kraftig
oppgjør med fysioterapeuters opptatthet av egne prestasjoner.
Tekst Hilde Stette
Og han fortsatte: – Ikke vær så naiv
at du automatisk tror du skal klare å
fikse noen som har vært hos 15 behandlere før deg. Mikkelsen presiserte at
forskning viser at svært mange ulike
behandlingsformer virker. Det er ikke
nødvendigvis metodene som er utslagsgivende for et godt resultat, det er
like mye behandlerens tilnærming til
pasienten, og behandlerens evne til å få
pasienten til å ta ansvar for eget liv og
egen diagnose. Ifølge Mikkelsen dreier
det seg om kroppskontakt og fokus på
individet, heller enn hvilken behandlingsmetode man benytter.
Ikke alltid homerun
Svært ofte behandler vi mennesker med
metoder de egentlig ikke er klare for. Da
vil det være vanskelig å oppnå ønsket
effekt. – Det kan bli slitsomt å forvente
homeruns på hver ball, noen ganger skal
man enkelt og greit la være å slå. Velg
dine baller, og slå på de som gir størst
sjanse for å treffe, oppfordrer Mikkelsen. Eksempel på dette kan være kronikerne som gjennom 30-40 år har hatt et
problem som påvirker deres hverdag i
stor grad. De er ukonsentrerte og hører
ikke etter når du som behandler vil
formidle noe. Ikke forsøk deg på explain
pain til disse, sier Mikkelsen. Vær heller
et medmenneske.
Prototyper på smertehåndtering
Mikkelsen deler opp smertepasientene
i ulike prototyper, og som behandlere
kjenner vi dem alle igjen med et smil
om munnen. The loud sufferer krever å
bli bra. De har ofte en akutt lidelse som
ikke heler seg slik de hadde forventet. De er utålmodige. The loud and
confused sufferer har en rekke spørsmål.
Hos disse kan man i større grad bruke
10
explain pain. De stiller mange og store
spørsmål, og krever svar. The silent
sufferer har ingen spørsmål og har heller
ikke noe engasjement i sin smertehistorie. De er ofte unge jenter, der svarene
på undersøkelsen overhodet ikke stemmer med det de formidler verbalt. De
har ingen mening med smerten sin, og
den betyr ingenting for dem. Det gjør
bare vondt. Her er det ofte miljøet som
er problemet.
Ord
kelsen? Han mener vi alle bør være
forsiktige med og ikke skape mer frykt
enn nødvendig. Alt som endrer hjernens
oppfatning av fare, kan potensielt endre
smerteopplevelsen, og som en fortsettelse stiller han spørsmålet: er smerte
egentlig et sosialt fenomen? En ting er
han i alle fall sikker på i det han oppsummerer sitt foredrag, og det er at vi
som fysioterapeuter vil være tjent med
å endre vår smerteforståelse og vår rolle
fra å være håndverkere til i større grad å
være rådgivere.
– Ord kan være til hjelp eller til skade.
Hva gjorde dine ord i dag, spør Mik-
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2014
Dårlig tannhelse
kobles til kroniske lidelser
Den norsk-danske legen Knut T. Flytlie er ikke i tvil om at det er en sammenheng
mellom dårlig tannhelse og kroniske sykdommer. Han mener at noe så vanlig som
en rotfylling kan skape store helsemessige belastninger. Også WHO har for alvor
tatt tak i det som kan vise seg å være et alvorlig stort helseproblem.
fra bakterier i vevsprøver fra hjerteinfarkt, utposninger på hovedpulsårer
(aneurysmer) og hjerneblødninger (cerebrale insulter). Han og andre forskere
kom i sin forskning frem til at bakteriene fra disse vevsprøvene stammet fra
munnhulen.
Den danske professoren Palle Holmstrup ved Tandlægehøjskolen, Københavns Universitet, bekrefter også disse
sammenhengene gjennom sin forskning.
I USA har forskere ved Harvard School
of Public Health sammenlignet 16 års
undersøkelser av mer enn 50.000 pasienter, og er kommet frem til at dårlige
tenner øker risikoen for å utvikle kreft i
bukspyttkjertelen med hele 60 prosent.
Tekst Hilde Stette
– Jeg hadde aldri lagt meg på operasjonsbordet eller tatt kjemoterapi uten
å trekke alle de rotfylte tennene mine
først, sier Flytlie. Han mener at av brystkreftrammede, har 8 av 10 betennelse i
tann eller tannkjøtt, og i området under
eller rundt rotfylte tenner. Ifølge Flytlie
dreier det seg om anaerobe bakterier
som ligger i tannkjøttet, men som dør
når tannen blir trukket.
WHO med global aksjonsplan
Flytlie er ikke alene om sin oppfatning. WHO har utarbeidet en global
aksjonsplan som skal fokusere mer
på koblingen mellom oral sunnhet,
generell sunnhet og livskvalitet. Flere
store forskningsstudier er tydelige i sin
konklusjon om at betennelse i tenner og
tannkjøtt kan føre til flere ulike sykdommer som blant annet diabetes, kreft,
hjertesykdom og reumatisme.
Opphavsmannen til denne koblingen
var den danske professor Poul Erik
Petersen, som selvfølgelig er henrykt
over at 193 land nå har vedtatt denne
historiske begivenheten. Han er overbevist om at pasientsammensetningen hos
tannlegene vil forandre seg i fremtiden.
Han er selv leder for WHO`s globale
orale sunnhetsprogram, og har fra topp­
osten i Gèneve utarbeidet en «global
grunnlov for oral sunnhet».
Essensen er altså at tannhelse er
svært viktig for den generelle bekjempelse av kroniske sykdommer og for den
generelle livskvaliteten, og at tannhelsetjenesten i fremtiden må tenke på
tannhelse i langt bredere forstand enn de
gjør i dag.
Bekreftende forskning
Det finnes etter hvert mye forskning
Knut T. Flytlie
som underbygger antagelsene man har
hatt om dette fenomenet: Den svenske
forskeren Rutger Persson er professor i
parodontologi og oral medisin ved University of Washington i Seattle, USA.
Han har hatt oppsiktsvekkende resultater
med sin studie hvor 1100 eldre personer
deltok. Han er ikke i tvil om at det er en
klar sammenheng mellom betennelse i
tennene (paradentose) og hjertesykdommer. Det samme er Ricardo Sanches,
sjefslege på Hjertecenter Varde. Han
mener syke tenner bør trekkes ut innen
man legger pasienten på operasjonsbordet.
Norske dr. odont. Kjetil Moen publiserte i sin avhandling «Oral implications
of rheumatoid arthritis. A clinical and
immunological approach”, oppsiktsvekkende nytt om sammenhengen mellom
tanninfeksjoner og utvikling av leddgikt
og andre reumatiske lidelser.
Professor i oralbiologi Ingar Olsen på
Rikshospitalet i Oslo har analysert DNA
Kilde: Knut T. Flytlies foredrag ved
PFF-kongressen 2014
Vitamindoktor.no
Kjære leser!
Vi har mottatt ønske fra flere om
å få tilsendt Fysioterapi elektronisk, dvs. som vedlegg til epost i
pdf format (alle kan åpne dette
formatet).
Det medfører mange fordeler som
miljøbesparelse, lagringsbehov og
ikke minst er det kostnadsbesparende.
Vi håper du også ønsker å motta
elektronisk i stedet for fysisk i din
postkasse. Hvis ja, sender du epost
til [email protected] med informasjon om korrekt adresse som
står bak på bladet du har mottatt.
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2014 1111
Medisinsk treningsterapi
bryter smertesirkelen ved patellofemoralt smertesyndrom
Patellofemorale smerter er en lidelse som viser seg å være
vanskelig å behandle hos mange pasienter. Studier viser at
så mange som 25 % av pasientene fortsatt har plager og
nedsatt funksjon i kneet ett år etter avsluttet fysioterapi­
behandling. Dette viser oss at forskning på området er nødvendig for å få opp suksessraten med denne pasientgruppen.
Leg extension styrketreningsapparat. Foto: Technogym
12
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2014
Av Kjetil Nord-Varhaug
Fysioterapeut og professor Berit Østerås publiserte i 2013 en
randomisert, kontrollert studie hvor hun og kollegaene undersøkte om medisinsk treningsterapi med høyere dosering og
flere repetisjoner er bedre enn lavere doser og antall repetisjoner.
Bedre med høyre dosering
Studien viser at treningseffekten ved patellofemorale smerter
eller fremre knesmerter avhenger av doseringen. Dette ser ut
til både å gi bedre effekt i forbindelse med behandlingen, men
også på lang sikt. Pasientene ble testet igjen etter 12 mnd. og
da var de som fikk høyere dosering blitt enda bedre. De som
hadde deltatt i kontrollgruppen som fikk mindre treningsdoser
var ved 12 mnd. kontrollen blitt noe verre.
Redaksjonens kommentar:
Selv om fremre knesmerter eller patellofemoralt smertesyndrom er en vanskelig diagnose å løse for pasienten, viser denne
studien at det har betydning hva slags dosering vi velger å gi
pasientene. Før man går i gang med opptrening av den aktuelle
tilstanden må man forsikre seg om at pasienten ikke har en
annen diagnose som kanskje trenger spesifikk behandling.
Både jumpers knee og bursitt vil kunne gi fremre knesmerter,
men skal sannsynligvis ha et en annen behandling enn de som
har patellofemoralt smertesyndrom.
Har man utelukket annen patologi som årsak til treningen
så er det viktig å kommunisere med pasienten slik at vedkommende vet at veien ut av smertene er krevende og lang. Mekanismene bak smertene bør også formidles slik at kunnskapen
til pasienten øker om hvorfor de har smerter, selv om det ikke
er mulig å påvise på et bilde.
Får man pasienten med på smertefysiologien bak lidelse er
det lettere å motivere vedkommende til den treningen som så
må gjennomføres. Siden studien til Østerås viser bedre effekt
med høyere dosering og repetisjoner samt flere øvelser, så
krever dette både tett oppfølging av behandler og motivasjon
fra pasienten. Det er kanskje ikke godt nok å instruere en slik
pasient i et par gode øvelser og slippe dem løs på egenhånd.
Doseringen må nøye justeres og økes i takt med pasientens
fremgang. Da vil man kanskje unngå at pasienten mister
motivasjonen eller troen på at behandlingen kan virke og ender
opp som helseshopper i håp om å finne den ene metoden som
kanskje hjelper. Studien til Østerås og hennes kollegaer gir
oss som fysioterapeuter arbeidsro og ryggdekning for å holde
denne pasientgruppen i trening over lengre tid.
Kilder.
Østerås B, Østerås H, Torsensen TA.
Long-term effects of medical exercise therapy in patients with
patellofemoral pain syndrome: results from a single-blinded
randomized controlled trial with 12 months follow-up.
Fysioterapeuten. 2013
Østerås B, Østerås H, Torstensen TA, Vasseljen O.
Dose-response effects of medical exercise therapy in patients
with patellofemoral pain syndrome: a randomised controlled
clinical trial.
Fysioterapeuten. 2013
MUSKELSTIMULERING
Chattanoga Wireless Professional
NEUROLOGI • ORTOPEDI • REHABILITERING
TRENING • RESTITUSJON
Muskelstimulering brukes innen mange ulike
indikasjonsområder og ytterligere forskning pågår
kontinuerlig. Metodens effekt er evidensbasert.
11-14. juni. Vi har gleden av å få besøk av
Heiko van Vilet. Heiko er et kjent navn i det
internasjonale idrettsmedisinske miljøet og han
fulgte det Russiske landslaget under OL i Sotsji.
I dag fungerer han som International Business
Development Manager for CefarCompex.
Det vil blant annet bli arrangert kurser i
Oslo, Kristiansand og Trondheim.
Ønsker du å delta eller
få tilsendt kursprogram.
Send en mail til
[email protected]
eller ring 45670298
DJO Global arrangerer kurs og
workshops over hele landet.
Ta kontakt om du ønsker vi skal
komme til din arbeidsplass.
KONTAKT DIN
PRODUKTSPESIALIST:
Mathilde Myklebust
mobil 45670298
[email protected]
www.fysioett.no
Møt oss
på Tverrfaglig
seminar
4-6 april 2014,
Holmenkollen
by
DJO Nordic AB | Murmansgatan 126 | SE-212 25 Malmö | Tel +46 40 39 40 00
E-mail [email protected] | www.DJOglobal.no
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2014 1313
Osteopati – om å se hele bildet
Osteopati får stadig bedre
fotfeste i Norge, men både
pasienter og kollegaer er
ofte usikre på hva osteopati er, og hva metoden
kan bidra med. Det unike
ved konseptet er måten
man ser pasienten på, og
hvordan man setter ulike
dysfunksjoner sammen til
et helhetlig bilde.
Tekst og foto Lars Martin Fischer
Da jeg påbegynte deltidsstudier i osteopati i 2009, satt jeg med mange av de
samme spørsmålene. I dag er det fortsatt
vanskelig å gi en kortfattet definisjon
som rommer alle aspektene ved osteopati, men jeg skal prøve her å komme
med en kort innføring, samt fortelle litt
om hvor osteopatien står i Norge i dag.
Historikk
Konseptet med osteopati ble etablert på
1870 – tallet av legen Andrew Taylor
Stille, og i 1892 etablerte han den
14
første osteopatiske skolen i Kirksville,
Missouri, USA. Han var opptatt av å
se kroppen som en enhet der struktur
og funksjon er gjensidig avhengig av
hverandre, og at vi har selvhelbredende
mekanismer i kroppen. Gjennom å
opprette god funksjon og sirkulasjon vil
da kroppen reparere seg selv. Navnet
osteopati kommer fra osteo som betyr
bein og patos som betyr lidelse. Still
valgte dette fordi han brukte skjelettet
som utgangspunktet for sin diagnostikk.
Tidlig på 1900 – tallet dukket de første
osteopatene opp i Europa, og i dag må
man ha offentlig godkjenning i Australia, Belgia, England, Finland, Island og
Frankrike for å kalle seg osteopat. Det
var også sterke linker mellom osteopater
og de første manuellterapeutene, som da
tok en del av osteopatien som grunnlag
for å danne sin egen retning. Den første
norske osteopaten var Siri Aaneland
(1867-1959) som studerte under Still og
ble uteksaminert i 1904.
vektlegges også en grundig medisinsk
screening i undersøkelsen for å avdekke
eventuell patologi som årsak til plagene.
Pasientens sykehistorie, funn og sikkerhetsprosedyrer vedrørende kontraindikasjoner er sentralt i osteopatifaget. Ut fra
disse funn avgjøres om pasienten egner
seg for osteopatisk behandling. Når
dette er avklart, følger den osteopatiske
undersøkelsen som leder til en funksjonell diagnose, en somatisk dysfunksjon,
som osteopaten kan behandle. De vurderer funksjonelle belastningsmønstre i
hele kroppen og hvordan tap av bevegelighet fører til feilbelastninger.
Hva er osteopati?
Osteopati er en manuell behandlingsform innen komplementærmedisin, så
det vil si at osteopatene i stor grad bruker hender til å undersøke og behandle.
Osteopati bygger på naturvitenskapelige
fag, som anatomi, nevrologi, fysiologi
og biomekanikk. Siden mange oppsøker
osteopat uten først å ha vært hos lege,
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2014
Behandling
I behandlingen mobiliseres aktuell lokalisasjon i muskelskjelettsystemet og bindevevsnettverket. Den somatiske dysfunksjonen betegnes som forandret eller
nedsatt funksjon i kroppens somatiske
system med tilhørende komponenter:
skjelett, ledd og myofascielle strukturer
samt relaterte vaskulære, lymfatiske og
neurale elementer. Målsetningen med
behandlingen er å redusere smerter og
ubehag, bedre bevegelighet, elastisitet
og biomekanisk funksjon, redusere
refleksaktivitet (somatosensorisk, autonomt, neuroendokrint), bedre sirkulasjon (lymfatisk, arterielt og venøst) og
forbedre pasientens allmenntilstand og
adaptasjonsevne.
En vanlig misoppfattelse er at osteopatene behandler organer og spesifikke
sykdomstilstander, men det er mer
riktig å si at vi behandler følgetilstander av sykdom. En markant forskjell
fra andre manuelle profesjoner er den
viscerale tilnærmingen, men en viktig
presisering her er at det er bindevevet
rundt organene vi behandler. Pasientene
presenterer ofte smerter og plager fra
muskelskjelettapparatet som grunn til å
oppsøke behandling, så kan osteopaten
finne at dette har sammenheng med tap
av bevegelighet i forbindelse med følgetilstander av sykdom. Slik behandling
erstatter ikke annen medisinsk behandling av pasienten. Sammenhengene kan
være utallige, og kun en osteopatisk
undersøkelse vil vise hva som er aktuell
årsak for den enkelte pasient. Det
forklarer hvorfor osteopater behandler
korsryggsplager svært forskjellig fra
pasient til pasient.
Dermed er det ikke et knippe teknikker eller undersøkelser som er egenhen-
dig osteopatisk, men hvordan man ser
pasienten og setter ulike dysfunksjoner
sammen i et helhetlig bilde som er
unikt. Osteopater vil sannsynlig være
forskjellige i sin arbeidshverdag som
ulike fysioterapeuter er forskjellige i sin.
Osteopati i Norge
Norsk Osteopatforbund (NOF) har per
i dag cirka 370 medlemmer, og har de
siste fem årene nesten fordoblet medlemsmassen. Inntil 2012 var osteopatene
i hovedsak fysioterapeuter som hadde
tatt deltidsutdanning over fem år eller
andre som har tatt osteopatiutdanning
i utlandet, men i 2008 startet det opp
heltidsutdanning over fire år ved Nordisk
Akademi for Osteopati (senere innlemmet i Norges Helsehøyskole, Campus
Kristiania). 2010 ble siste året med
inntak for deltidsstudier over fem år, så
denne muligheten for fysioterapeuter til
å utdanne seg videre finnes ikke lengre,
men man kan søke om å gå inn på andre
året fulltid med et kort forkurs. Utdannelsen ble i 2012 godkjent av NOKUT
(Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og studenter kan søke skolen med
generell studiekompetanse og få studie­
lån fra Statens lånekasse for utdanning.
Akkrediteringen er et viktig ledd i en
lang prosess NOF har ført i en årrekke
for å oppnå en autorisasjon for osteopater. Siden osteopat ikke er en beskyttet
tittel, kan ikke pasientene være sikre
på at osteopatene de oppsøker har den
kompetansen som NOF og osteopatiutdanningen mener de bør ha. NOF stiller
også strenge krav til faglig oppdatering
og overholdelse av etiske retningslinjer
for å bli medlem og bevare medlemskapet. Antallet osteopater øker, og antall
behandlinger per år overstiger en halv
million, så av hensynet til pasientsikkerheten mener NOF behovet for strengere
offentlig regulering er til stede. Per i
dag kan ingen person nektes å kalle seg
osteopat, og forbundet har heller ingen
sanksjoner overfor de som står utenfor
forbundet. På forbundets sider
(www.osteopati.org) kan man enkelt
finne liste over osteopater som er medlem i NOF i ditt nærområde.
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2014 1515
Mat som medisin
– la blodtypen bestemme
Knut T. Flytlie, eller Vitamindoktoren som han også kalles, mener vi i større grad
bør la blodtypen vår bestemme hvilken mat vi skal velge. Han er opptatt av årsaksbehandling heller enn symptombehandling, og mener at mye av maten vi spiser er
direkte helsefarlig for oss.
Tekst Hilde Stette
Den kjente norsk-danske legen er ikke
i tvil om at vi kan påvirke vår helse
gjennom det vi spiser i langt større grad
enn det de fleste tror vi kan. I kongressforedraget sitt under PFF-kongressen
16
kom han med mange ulike eksempler
på at pasienter i stor grad ble kvitt sine
problemer og lidelser av en kraftig kostholdsendring. Selvfølgelig mener Flytlie
at arv, miljø, klima, fysikk, konstitusjon
og alder også har sitt å si for utviklingen
av helseplager og sykdommer, likevel
er det viktig for ham å påpeke at det
vi putter i oss er avgjørende for vårt
velbefinnende.
Forskning på blodtyper
Forskere har i mange år forsøkt å finne
en måte å systematisere hvilke men-
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2014
nesker som tåler hvilken mat, men ikke
før de kom over Dr. Karl Lansteiners
forskning på blodtyper, ble det greie på
sakene. Dr. Lansteiners fant ut at det
fantes 4 mennesketyper i ABO-systemet, noe han senere også fikk nobelprisen for. Han beviste at blodtypen er
den genetiske koden til alle celler, den
som ligner blodtypen er fredet, og at
alt fremmed blir avvist og tilintetgjort
av immunsystemet. Han endte opp
med denne inndelingen av blodtyper:
blodtype 0 (43 %), blodtype A (42 %),
blodtype B (11%) og blodtype AB (4%).
Blodtypekost
Flytlie presenterte i sitt foredrag en
oversikt over hvilken mat de ulike
blodtypene bør velge, og hvilke de bør
unngå. Vår verste fiende er ifølge Flytlie
kvikksølv, bly og kadmium, og han la
vekt på at det i kroppen skal være en
balanse mellom syre og base. – Man
skal vel å merke ikke nødvendigvis leve
slavisk etter dette, men det kan hjelpe
mange å legge om i større eller mindre
grad, sa Flytlie. Han presiserte også at
mennesker som trener skal ha proteiner
i sin kost.
Velg heller: Rug, havre, riskaker, ris,
speltpasta, brokkoli, gulrot, blomkål,
purre, soja, ris, fisk, kalkun, kylling,
bønner
Blodtypekost B:
Unngå: Rug, hvete, mais, bokhvete,
kylling, gås, and, svinekjøtt, skalldyr,
hasselnøtt
Hva bør ulike blodtyper spise?
Blodtypekost 0:
Velg heller: Ris, havre, spelt, hirse,
lam, hare, vilt, kalkun, fisk, mandel og
valnøtt
Unngå: hvete, mais, havre, poteter, bønner, linser, svinekjøtt, gås og kumelk
Blodtypekost AB:
Velg heller: Rug, bygg, gulrot, brokkoli,
søtpoteter, squash, okse, lam, fjørkre,
fisk, vilt, bøffel, soja og geitemelk.
Blodtypekost A:
Unngå: vegetarkost, hvete, hveteprodukter, poteter, kumelk, okse, svinekjøtt
og gås
Unngå: Bokhvete, hvete, mais, kylling,
and, gås, svin, okse, vilt, søtmelk, skalldyr, muslinger
Velg heller: Havre, rug, ris, spelt, spiret
hvete, kalkun, lam, soya, yoghurt, kefir
og fisk.
Kilde: Knut T. Flytlies foredrag ved
PFF-kongressen 2014
www.vitamindoktor.com
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2014 1717
Kan yoga hjelpe
kreftpasienter, fibromyalgipasienter og øke
følelsen av å ha funnet meningen med livet?!
I tråd med PFF-kongressens tema «Det store bildet» presenteres i denne artikkelen
noen nye funn etter applikasjon av yoga på flere grupper pasienter. Eksempelvis har
Chandwani et al (2014) sett på hva yogaøvelser gjør med stresshormonet kortisol
hos kreftpasienter, og samtidig hva yoga gjør med livskvaliteten til disse pasientene. Funnene kan ha betydning for de av våre pasienter som trenger trening
mellom omganger med stråleterapi.
18
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2014
Av: Manuellterapeut MSc Audun Smeby
Lorentsen
Bakgrunn
Forskerne i nevnte studie har sett på de
vanligste bivirkningene ved stråleterapi
og vurdert hva yoga kan gjøre med
disse. Indiske og amerikanske forskere
har satt sammen et team som har samarbeidet om forskningsområdet.
pen mottok ingen spesiell form for slik
trening.
I tillegg til selvrapportert funksjon
og livskvalitet ble kortisolnivåene til
deltakerne målt 5 ganger hver dag i
tre påfølgende dager, henholdsvis ved
baseline, ved avslutning av forskningsprosjektet, ved 1, 3 og 6 måneder etter
avsluttet behandling.
Konklusjon
Majoriteten av kreftpasienter som
gjennomgår kjemoterapi og / eller
stråleterapi opplever fatigue. For
flere av de som blir erklært friske kan
fatigue-følelsen henge i over mange år.
Tidligere funn har konkludert med at
enkle tøyningsøvelser og enkle yoga­
øvelser kan redusere fatigue, og studien
til Chandwani et al (2014) bifaller dette
funnet.
Forfatterne bak studien konkluderer med
at yoga har positive langtidseffekter på
pasienter som er behandlet med stråleterapi, og at dette både gjelder på fysisk
selvrapportert funksjon, selvrapportert
livskvalitet og positive fysiologiske
målekriterier som redusert kortisolnivå,
også på lang sikt.
Funn fra Studien
Carson et al (2010) har sett på om yoga
kan avhjelpe symptomene til pasienter
med fibromyalgi-diagnosen. Fibromyalgi har ifølge Norges Fibromyalgiforbund rammet 150 000 nordmenn og er
prevalent i nærmere 4,5 % av verdensbefolkningen. Som kjennetegn i tillegg
til de klassiske «tender points» gir diagnosen oftest svært langvarige smerter i
bløtvev / myofascielt vev samt generaliserte kroppssmerter. Mange får også
fatigue, overvekt og utbrenthetssymptomer akkompagnert av søvnløshet.
Selv om enkle tøyningsøvelser har gitt
effekt i tidligere studier, har forskerne
bak nevnte studie sett på hvilke elementer som er sentrale i yogaen. I tillegg
til å være avspennende, benytter yoga
meditasjonsøvelser («mindfullness»lignende tankegang), pustekontroll og
rolige bevegelser. De som brukte yoga
som verktøy opplevde økt funksjonsevne i hverdagslivet, høyere selvrapportert livskvalitet og bedre kortisolverdier gjennom dagen (Chandwani et al,
2014). I forhold til kortisol har det blitt
rapportert om at vedvarende høye nivåer
av stresshormonet gir dårligere utfall for
pasienter med brystkreft. Kortisolverdier som ikke svinger naturlig gjennom
døgnet er ansett som svært uheldig
for immunforsvaret, og derav gir dette
dårligere prognose for nyrekreft- og
brystkreftpasienter.
Metodiske vurderinger
I studien ble gruppene fulgt etter 1, 3
og 6 måneder etter at pasientene hadde
gjort ferdig stråleterapien. Yogagruppen
viste klart størst forbedring i selvrapportert funksjon og livskvalitet ifølge
forskerne i ovennevnte studie. Pasientene (N=191) ble randomisert inn
i tre grupper; en tøyningsgruppe, en
yogagruppe og en kontrollgruppe uten
aktiv intervensjon. Både tøyningsgruppen og yogagruppen hadde tre treninger
hver uke som bestod av de respektive
treningsmodalitetene, til sammen 18
økter for hver av disse. Kontrollgrup-
Yoga kan være gunstig for fibromyalgipasienter
Metodiske vurderinger
Studien til Carson et al (2010) er
begrenset i størrelse, men er metodisk
god. 53 kvinner med alder >20 år ble
diagnostisert med sykdommen jevnlig
i ett år eller mer og hadde mottatt tradisjonell behandling mot symptomene
tidligere. Yogagruppene ble avholdt i 8
uker, med gruppesamlinger. Hver slik
samling inneholdt følgende elementer:
– 40 minutters enklere tøyningsøvelser
– 25 minutters meditasjon
– 10 minutter med ulike pusteteknikker
– 20 minutter presentasjoner om
hvordan yoga kan bidra til positive
helseeffekter
– 25 minutters gruppediskusjon til slutt.
Mellom hver samling måtte den enkelte
bidra med å føre treningsdagbok og
gjøre hjemmeøvelser. Samtidig skulle
deltakerne notere seg hvordan plagene
varierte i løpet av intervensjonsperioden. Både kontrollgruppen og inter-
vensjonsgruppen ble testet i forhold til
spørreskjemaer som omfattet livskvalitet, egenrapportert helse og livskvalitet
samt undersøkt med fysiske tester før og
etter intervensjonsperioden (Carson et
al, 2010).
Resultater
Forsøkspersonene i yogagruppen viste
klinisk og statistisk signifikant forbedring både på fysiske og mentale utfallsmål. Pasientene i intervensjonsgruppen
hadde mindre smerter, bedre balanseevne / postural kontroll, mindre fatiguetendens og redusert grad av søvnløshet.
Forsøkspersonene som forsøkte yoga
scoret bedre i forhold til depresjon, økt
hukommelse og oppmerksomhet og
bedre coping av smertene. Forfatterne
av studien kommenterer at pasientene
som forsøkte yoga endret mestringsstrategien sin slik at de lettere aksepterte
situasjonen – og dette er et vesentlig
funn i studien.
Ser man videre på disse selvrapporterte
mestringsstrategiene, økte yogagruppen
sin evne til problemløsning, økte evnen
til avspenning og deltok mer i aktiviteter
på tross av sine smerter på sosialt nivå.
Tilsvarende reduserte de sin tendens
til negative mestringsstrategier som
konfrontasjoner og katastrofetenkning
med isolasjon.
Konklusjon
Basert på sine funn konkluderer forfatterne med at det er hensiktsmessig å
forske mer på denne type intervensjon
for pasienter med langvarige (kroniske)
smerter som ved fibromyalgi (Carson
et al., 2010). Spesielt med tanke på
at pasientene endrer sitt tankesett og
sin mestringsstrategi etter yoga, viser
studien at det kan være mye å hente i
samband med annen smertefysiologisk
behandlingsstrategi; som kognitive og
psykoanalytiske virkemidler.
Kommentarer og betraktninger
Man må spørre seg hva det er med
yoga som gjør det særs egnet til å møte
pasienter i en vanskelig situasjon, som
har langvarige smerter og som har
forsøkt annen behandling tidligere. Rent
mekanisk kan man si at kombinasjonen
av smidighet, kontrollerte bevegelser
og styrkemessige utfordringer aktiverer
mekanoreseptorer i alt vev som brukes
og dermed gir særlig C-fibre og A-deltafibre konkurranse om oppmerksomhet,
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2014 1919
altså redusert nociceptiv input og aktivitet. Tilsvarende ser man at i ryggmargens dorsalhorn kan man modulere
nociceptive input som ved fibromyalgi
ved hensiktsmessig bevegelse som av
hjernen oppfattes som «ufarlig».
Ser man hen til psykomotorisk og
psykoanalytisk praksis, er det et sentralt
poeng å «være til stede i egen kropp»
– og hva er vel da bedre enn å benytte
meditative teknikker og kjenne på
hvordan man sakte, men sikkert beveger
seg og klarer å håndtere smertene som
måtte oppstå.
Et doktorgradsarbeid på NTNU fra 2012
av Lars Jørun Langøien (disputas og
oversikt publisert i juni 2013) viste at
yoga på mange måter erstatter religiøse
takter, spesielt ved Ashtanga yoga som
Langøien studerte spesifikt. Han mener
at mange som starter med yoga, oppnår
en slags legemliggjørelse av religiøsspirituell praksis som «disiplinerer både
kropp og sinn» (Langøien et al, 2012).
Han fant videre i sitt feltarbeid at de
fleste begynner med yoga på grunn av
20
et håp om en friskere, sterkere, mykere
og mer utholdende kropp – og de som
oppsøker dette på grunn av plager, har
gjerne forsøkt en lang rekke behandlinger og treningsformer tidligere. Han
nevnte i sin disputas at yoga sees på –
også i Vesten – som en kilde til autentisk og holdbar menneskelig kunnskap
som gir treningen noe mer enn bare det
fysiske aspektet – nemlig farge til hele
livet for den som dedikerer seg til yogaens prinsipper.
Muligens har Langøien truffet et vesentlig poeng – nemlig at i et sekularisert
samfunn, der man søker å fjerne seg fra
religion, samtidig opplever at naturreligiøse, treningsmessige eller kapitalistiske idealer overtar religionens
rolle – finner yogautøveren den ro og
tilknytning som kanskje mangler i en
stressende hverdag.
En rekke forskningsprosjekter innen
psykologiens verden viser jo nettopp
at mennesket har behov for en «høyere
mening» – om det er via arbeid, forbruk,
statussymboler, religion, ateistisk enga-
sjement eller kanskje yoga. Ser man hen
til disse to studiene, er jo mennesker
som har vært igjennom en cancerdiagnose og mennesker med en langvarig
kompleks smertetilstand utsatte i den
forstand at de gjerne holder fast i den
livbøyen som presenteres dem. Yoga kan
i så måte være et fast ankerpunkt i en
ellers flytende og stressende tilstand.
Kliniske implikasjoner
For oss som manuellterapeuter og fysioterapeuter bør vi kanskje eksperimentere
mer med disse pasientgruppene – og
legge fra oss den tradisjonelle tankegangen med antall serier og repetisjoner. I forhold til hvem som rammes av
komplekse, langvarige smertetilstander,
kan den gjennomsnittlige pasienten nyte
godt av en total forandring i tankesett
og samtidig få med seg de kjemiske,
hormonelle og mekanisk-fysiologiske
fordelene ved trening. Når andre
behandlingsmodaliteter kommer til kort
og «explain-pain» blir vanskelig å nå
inn med, kan yoga være en alternativ og
bedre måte å nå frem på.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2014
pilates
– effektivt også i en evidensbasert setting?!
Alt skal ikke forskes på, og som Dr. Knut Flytlie nevnte i sine foredrag på PFFkongressen, er det mange tiltak som fungerer i praksis, men som vi kanskje ikke har
teoretisk evidensbasering for å forklare årsak-virkningsforholdet til tiltaket. Likevel
er det interessant å merke seg den økende mengden forskning som gjøres på
intervensjoner som Pilates og Yoga for å nevne noe.
Av: Manuellterapeut MSc, Audun
Smeby Lorentsen
Denne artikkelen tar for seg noen
sentrale funn vedrørende Pilates som
intervensjon for ulike pasientgrupper.
Merk at det er tradisjonell Pilates det er
forsket på, men at flere forskere nevner
at dataene kan være overførbare til
tilsvarende varianter. Eksempelvis kan
FysioPilates være en aktuell tilsvarende
treningsmetode.
Bakgrunn
Flere og flere «østlig» inspirerte
behandlingsformer får plass i vår
kliniske hverdag. Yogaen har gjort sitt
inntog og stadfestet sin plass blant aktuelle tiltak for pasienter med langvarige
uspesifikke korsryggsplager, og andre
lidelser og akupunkturen er for lengst
godt innarbeidet hos svært mange som
et supplement til annen behandling. I en
stor og metodisk god systematisk oversikt så Miyamoto et al (2013) på hva
slags effekt Pilatestrening har på kronisk
uspesifikke korsryggsplager. De fant at
Pilates ikke skilte seg vesentlig ut fra
andre tiltak, men at Pilates var vesentlig bedre – både statistisk og klinisk
signifikant – enn minimal intervensjon,
som eksempelvis kun konsultasjon og
oppfølging hos fastlege (Miyamoto et
al., 2013a). Videre så de at Pilates heller ikke var noe dårligere på kort eller
lengre sikt sammenlignet med annen
type trening. Snur man konklusjonen
slik, kan man også finne evidens for at
Pilates er like bra som all annen øvelsesbehandling eller trening for pasienter
med langvarige korsryggsplager av
uspesifikk karakter.
Tilsvarende så en metodisk god RCTstudie på forskjellene mellom utstyrsbasert Pilatestrening og Pilatestrening
på matte for pasienter med langvarige
uspesifikke korsryggsplager (da Luz et
al., 2014). Her fant man at det ikke var
noen forskjell mellom treningsformene
når det gjelder smerte på kort eller
lengre sikt, men at det var en signifikant
forskjell i favør utstyrsbasert Pilates når
det gjaldt reduksjon i kinesiofobi (fobi
for å bevege seg «normalt», journ.anm.)
og økning av funksjonsnivå. Denne endringen holdt seg til 6 måneders oppføl-
ging etter intervensjonsperioden (da Luz
et al., 2014). Denne studien er utført
etter at den systematiske oversikten ble
gjennomført, og ville følgelig kunne
påvirket resultatene fra den systematiske
oversikten i ytterligere positiv retning.
En annen studie så på forskjellene mellom Pilatesbasert trening og et spinningprogram for pasienter med NSLBP
(uspesifikke korsryggsplager) og fulgte
opp pasientene i 6 måneder (Marshall
et al., 2013). Her fant forskerne at ved
8 ukers oppfølging var det klinisk og
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2014 2121
statistisk signifikant bedre funksjon
og mindre smerter hos pasientene som
trente Pilatestrening. Denne forskjellen
fant man ikke ved 6 måneders oppfølging, da begge gruppene var relativt
like bra både når det gjelder reduksjon
i smerte og opplevd bedre funksjon
(Marshall et al., 2013).
Pilates for Bekhterewpasienter
For pasienter med Mb Bekhterew er
det sentralt å vedlikeholde leddfunksjon, lungekapasitet, holde FVC høy
og thoraxekskursjonen på et godt nivå.
En større studie så på effekten av et
multimodalt treningsprogram som
kombinerte Pilates, McKenzie-øvelser
og Heckscher-trening (Rosu et al.,
2014). Man evaluerte thoraxekskursjon,
lungekapasitet uttrykt gjennom Vitalkapasitet (VC), smerte målt på NPRS,
modifisert Schobers test, fingertupptil-gulv (avstandsmåling), BASDAI
(Bath Ankylosing Spondylitis Disease
Activity Index), BASFI (Bath Ankylosing Spondylitis Functional Index)
og BASMI (Bath Ankylosing Spondylitis Metrology Index). Nærmere 100
pasienter var inkludert i studien, og
intervensjonsgruppen ble sammenlignet
med en kontrollgruppe. I intervensjonsgruppen ble det funnet bedre tendens til
vedlikehold av pustekapasiteten målt i
VC, samt forbedringer som var statistisk
signifikante for parametrene BASDAI,
BASFI, BASMI, smertereduksjon og
thoraxekskursjon kombinert med spinal
mobilitet i alle bevegelsesretninger
(Rosu et al., 2014).
Pilates for andre pasientgrupper
Pilates har vist seg effektivt i flere
mindre studier for spesifikke pasientgrupper. Flere av disse studiene er små
og har et evidensnivå på 3-4, som ikke
gjør dem egnede til å generalisere; de
fleste av disse studiene krever ytterligere
forskning med korrekt regresjonsanalytisk tilnærming og større tallmaterialer.
Likevel nevner vi at Pilates har vært
gunstig for pasienter med juvenil idiopatisk artritt (Mendonca et al., 2013) og
for pasienter med uspesifikke kroniske
nakkesmerter (Mallin and Murphy,
2013). Også for kvinner med postmenopausal osteoporose viser Pilates seg som
en trygg og velfungerende treningsform
(Kucukcakir et al., 2013). Felles for
disse tre studiene er at Pilates fungerer
som en del av en helhetlig, multifaktoriell tilnærming og erstatter tradisjonelle
22
slynge-, styrke-, og utholdenhetsøvelser.
På denne måten fjerner man ikke andre
sentrale momenter, men velger å fokusere på Pilates som trygg treningsform
for disse pasientgruppene.
Best på lang eller kort sikt?
Flere studier viser at den beste effekten
av Pilatestrening på kronisk uspesifikke
ryggsmerter og nakkesmerter eller andre
smertetilstander er aller best de første
6 månedene av en intervensjonsperiode
(Miyamoto et al., 2011,Miyamoto et al.,
2013b,Wang et al., 2013,Wells et al.,
2013). Forskerne bak disse studiene diskuterer ikke i noen stor grad relevante
årsaksmekanismer for dette, men alt fra
«regression to the mean» og habituering
er tatt opp i studiene. Som nevnt viser to
studier at Pilates er ideelt for å redusere
kinesiofobi – og kommer på grunn av
Pilates, spinning eller annet tiltak) så
ender man opp omtrent like bra alle
sammen? Med langvarige smertetilstander som får adekvat oppfølging ser man
oftest en regression to the mean – altså
at pasienten kommer ned til et akseptabelt nivå – men dette skjer uavhengig av
tiltaket i seg selv. Skal man likevel tenke
på livskvalitet og samfunnsøkonomi, er
det liten tvil om at tiltak som får pasientene raskt tilbake til arbeid, gjør at de
beveger seg normalt og får med seg de
helsemessige gevinstene som ligger i at
trening er å foretrekke fremfor å avvente
til «ting roer seg ned av seg selv». Med
tanke på regresjonsanalyse er det nettopp noe av det paradoksale med trening
og behandling – at mange av tilstandene
ville gått over av seg selv dersom man
ventet lenge nok.
Utfordrende pasientgrupper kan
trenge Pilates!
Pasienter med langvarige, generaliserte
plager som fibromyalgipasienter og
pasienter som har gjennomgått kreftsykdom, kan fort bli gjengangere på
instituttet og uten et adekvat opplegg ta
mer tid enn nødvendig, og ikke minst
stå igjen uten særlig langvarig effekt. To
studier har sett at de nevnte pasientgruppene kan ha god effekt av Pilates (Altan
et al., 2009,Keays et al., 2008). Spesielt
fremheves det at treningen er kostnadseffektiv, inspirerende og motiverende
for pasientene og en trygg / effektiv
behandlingsform. Flere forskere har
siste tiden oppfordret pasienter med kroniske plager til å bli flinkere med eget
liv – i den forstand at de må oppfordres
til aktivitet og bevegelse som forsterker
positivitet i hverdagen. Sammenlignet
med annen trening og tradisjonelle øvelser viser Pilates på kort og noe lengre
sikt (<6 måneder) seg som bedre enn
andre tiltak (Altan et al., 2009, Keays et
al., 2008)
Også friske har godt av Pilatestrening
Igjen foreligger det flere småskalastudier som i og for seg er gode nok, men
som ikke kan generaliseres uten videre.
Tendensen viser likevel – gjennom
statistisk og klinisk meningsfulle og
signifikante resultater – at fleksibiliteten
og styrken øker gjennom Pilatestrening
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2014
og at selvopplevd funksjon øker hos
de som begynner med denne treningsformen (Alves de Araujo et al., 2012,
Phrompaet et al., 2011). Forskningen
er i disse studiene også konsentrert om
Pilates som stabiliserende treningsform
(Phrompaet et al., 2011).
Kliniske implikasjoner
Uten å stigmatisere noen er det slik at
pasienter med kroniske lidelser og svært
langvarige smertetilstander fort kan
oppta mye av timelistene på instituttet.
Dette fortrenger timene for pasienter
som kunne hatt bedre effekt av en-tilen behandlinger. Og her må vi som
klinikere tenke på kostnadseffektivitet
(cost-benefit ratio). Forskningsmessig er
det altså noe belegg for å sette fibromyalgipasienter i Yoga- og Pilatestrening.
Fra Fibromyalgiforeningen oppfordres
også medlemmene til fysisk aktivitet,
og da kan slik trening være optimal.
En gjenganger er at Pilates reduserer
frykten for å bevege seg og er spesielt
effektivt de første 6 månedene av en
intervensjonsperiode.
tradisjonelt sett er behandlingsresistente.
Definisjonen av relevante Pilates­
øvelser er det ikke fullstendig enighet
om i litteraturen, og heller ikke er det
sikre holdepunkter for overføringsverdien mellom de ulike Pilatesvariantene
som finnes (Wells et al., 2012).
Man bør merke seg at det pr. i dag
ikke finnes gyldige verktøy for å screene
ut hvem som bør få tilbud om Pilates
og ikke med hensyn til fysisk funksjonsevne og andre parametre. Noen
retningslinjer finnes dog i studien til
(Stolze et al., 2012) som identifiserte at
dersom pasienten har 3 eller flere av de
nevnte 5 parametrene, kan Pilates være
ideelt i forhold til smertebehandling:
– Til sammen 70 graders truncusbevegelse i fleksjon og ekstensjon eller
mindre
– Varighet av aktuelle symptomer i 6
måneder eller mindre
– BMI over 25 kg /cm2
– Ingen symptomer i underekstremitetene type radiering siste uken (for
ryggpasienter)
– 25 grader hofterotasjon eller mer til
sammen
Forslag til praktisk løsning
Etter en grundig klinisk undersøkelse og
utredning bør pasienter med fibromyalgiplager få tilbud om yoga, Pilates eller
tilsvarende trening i inntil 6 måneder.
Etter denne perioden er utløpt bør man
kanskje evaluere effekten og få pasienten over på egentrening (siden det
da ikke er vist noen stor forskjell etter
6 måneder på Pilates og annen trening
i forhold til smertelette og funksjonsforbedring). Pilates er ingen kurativ
behandling for slike plager, men man
kan i så fall starte opp med en ny runde
trening dersom pasienten behøver dette
når hun / han har forsøkt seg en periode
i egentrening. En slik modell vil kunne
frigjøre plass på timelistene og gi pasientene lengrevarende og bedre resultater
på sikt.
Konklusjon
Rent evidensbasert er det ikke holdepunkter for å behandle spesifikke pasientgrupper med Pilates alene, kanskje
med unntak av fibromyalgipasienter og
pasienter som har gjennomgått kreftsykdom. Det synes klart at mestringsstrategiene og pasientenes evne til coping
og takling av egen situasjon er noe som
følger med både Pilates og Yoga. Slik
sett vil det være nyttige verktøy og viktige virkemidler hos pasientgrupper som
Det skal bemerkes at denne subklassifiseringen ikke er gjengitt i andre studier
foreløpig.
Videre forskning må til for å kunne
konkludere, men det som er gjort til nå
av evidensbasering kan være en rettesnor i forhold til vår kliniske hverdag.
Reference List
Altan L, Korkmaz N, Bingol U, Gunay B.
Effect of pilates training on people with
fibromyalgia syndrome: a pilot study. Arch
Phys Med Rehabil 2009; 90(12): 1983-1988.
Alves de Araujo M E, Bezerra da S E,
Bragade M D, Cader S A, Shiguemi Inoue
S A, Dantas E H. The effectiveness of the
Pilates method: reducing the degree of nonstructural scoliosis, and improving flexibility
and pain in female college students. J Bodyw
Mov Ther 2012; 16(2): 191-198.
da Luz M A J, Costa L O, Fuhro F F, Manzoni A C, Oliveira N T, Cabral C M. Effectiveness of Mat Pilates or Equipment-Based
Pilates Exercises in Patients With Chronic
Nonspecific Low Back Pain: A Randomized
Controlled Trial. Phys Ther 2014.
Keays K S, Harris S R, Lucyshyn J M, MacIntyre D L. Effects of Pilates exercises on
shoulder range of motion, pain, mood, and
upper-extremity function in women living
with breast cancer: a pilot study. Phys Ther
2008; 88(4): 494-510.
Kucukcakir N, Altan L, Korkmaz N. Effects
of Pilates exercises on pain, functional status
and quality of life in women with postmenopausal osteoporosis. J Bodyw Mov Ther
2013; 17(2): 204-211.
Mallin G, Murphy S. The effectiveness of a
6-week Pilates programme on outcome measures in a population of chronic neck pain
patients: a pilot study. J Bodyw Mov Ther
2013; 17(3): 376-384.
Marshall P W, Kennedy S, Brooks C, Lonsdale C. Pilates exercise or stationary cycling
for chronic nonspecific low back pain: does
it matter? a randomized controlled trial with
6-month follow-up. Spine (Phila Pa 1976 )
2013; 38(15): E952-E959.
Mendonca T M, Terreri M T, Silva C H, Neto
M B, Pinto R M, Natour J, Len C A. Effects
of Pilates exercises on health-related quality
of life in individuals with juvenile idiopathic arthritis. Arch Phys Med Rehabil 2013;
94(11): 2093-2102.
Miyamoto G C, Costa L O, Cabral C M.
Efficacy of the Pilates method for pain and
disability in patients with chronic nonspecific low back pain: a systematic review with
meta-analysis. Braz J Phys Ther 2013a;
17(6): 517-532.
Miyamoto G C, Costa L O, Galvanin T,
Cabral C M. The efficacy of the addition of
the Pilates method over a minimal intervention in the treatment of chronic nonspecific
low back pain: a study protocol of a randomized controlled trial. J Chiropr Med 2011;
10(4): 248-254.
Miyamoto G C, Costa L O, Galvanin T,
Cabral C M. Efficacy of the addition of
modified Pilates exercises to a minimal intervention in patients with chronic low back
pain: a randomized controlled trial. Phys
Ther 2013b; 93(3): 310-320.
Phrompaet S, Paungmali A, Pirunsan U,
Sitilertpisan P. Effects of pilates training on
lumbo-pelvic stability and flexibility. Asian J
Sports Med 2011; 2(1): 16-22.
Rosu M O, Topa I, Chirieac R, Ancuta C.
Effects of Pilates, McKenzie and Heckscher
training on disease activity, spinal motility and pulmonary function in patients
with ankylosing spondylitis: a randomized
controlled trial. Rheumatol Int 2014; 34(3):
367-372.
Stolze L R, Allison S C, Childs J D. Derivation of a preliminary clinical prediction rule
for identifying a subgroup of patients with
low back pain likely to benefit from Pilatesbased exercise. J Orthop Sports Phys Ther
2012; 42(5): 425-436.
Wang X Q, Zheng J J, Chen P J. Clinical
pilates versus general exercise for chronic
low back pain. Med Sci Sports Exerc 2013;
45(3): 603.
Wells C, Kolt G S, Bialocerkowski A. Defining Pilates exercise: a systematic review.
Complement Ther Med 2012; 20(4): 253262.
Wells C, Kolt G S, Marshall P, Hill B, Bialocerkowski A. Effectiveness of Pilates exercise
in treating people with chronic low back
pain: a systematic review of systematic reviews. BMC Med Res Methodol 2013; 13: 7.
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2014 2323
Migrene med aura
– disponerende for hjerte-karproblematikk?
Migrene er et stort problem for mange av våre pasienter og er på verdensbasis
ansett som den 7. viktigste årsak til uførhet. To norske forskere har sammen med
en finsk ekspert sett nærmere på hva som disponerer for migrene, hva som er sann­
synlige årsaksforklaringer og river ned noen gamle myter om tilstanden.
Av: Manuellterapeut MSc Audun Smeby
Lorentsen
Bakgrunn
I sin doktorgradsavhandling har Dr.
Winsvold sett på migrene med aura og
koblet denne opp mot ulike sekundærplager og ikke minst opp mot pasientens
genetiske uttrykk (Anttila og Winsvold,
2013). Både for mennene og kvinnene
med migrene med aura økte risikoen
statistisk signifikant for overvekt, høyt
LDL-kolesterol og hjerte-karproblemer
generelt. Tilsvarende fant forskerne at
det er mer hjerte- og karsykdom blant
disse pasientene i aldersgruppen 20-45
enn i en normalpopulasjon.
Forskerne kommenterer at migrene med
aura stort sett rammer yngre og ellers
friske individer i en populasjon, uavhen-
gig av etnisitet og geografisk tilhørighet
er prevalensen noenlunde den samme.
Risikoen for slag under 45 år tredobles
dersom pasienten har migrene med aura.
Det skal dog bemerkes at risikoen er
beskjeden uansett; fra 6 tilfeller pr.
100 000 i en normalpopulasjon til 19
tilfeller pr. 100 000 hos de med migrene
med aura (Anttila og Winsvold, 2013).
Resultater
Et av hovedfunnene i nevnte studie er
at pasienter med migrene med aura har
over 50 % høyere risiko for å utvikle
metabolsk syndrom enn normalpopulasjonen. Metabolsk syndrom er en
tilstand der flere faktorer utgjør selve
diagnosen. Herunder er overvekt, forhøyede LDL-kolesterolverdier, insulinresistens av ulik grad, høyt blodtrykk og
forhøyede triglyseridverdier i forhold til
blodets lipidprofil.
Videre fant man at pasienter som har
migrene med aura oftere røyker og er
mindre aktive enn normalpopulasjonen
samt et dårligere kosthold. Man kan
ikke si sikkert om røyking, inaktivitet
eller dårlig kosthold disponerer for
migrene med aura eller om det er en
konsekvens av nettopp migrenen – eller
om det kun er en tilfeldig samvariasjon.
Anttila og Winsvold (2013) diskuterer
hvorvidt det er genetiske faktorer som
disponerer for både migrenetypen og
hjerte-karproblematikk – eller om det er
gentranskripsjonen som endres på grunn
av langvarig påvirkning fra migrene,
kolesterol og blodtrykk for å nevne noe.
Tidligere forskning fra Universitetet
i Oslo (UiO) har påvist 12 gener og
gensekvenser som koder for migrene
med og uten aura. Det vil fóre for langt
24
å diskutere samtlige her, men fellesnevneren er at disse genene er sentrale
for følsomheten organismen viser for
oksidativt stress, biokjemiske funksjonsforstyrrelser perifert og for enkelte
stressmekanismer på kortikalt nivå.
Andre forskningsprosjekter har antydet
sannsynligheten for at oksidativt stress
har en sammenheng med utvikling av
hjerte-karsykdommer.
Definisjoner
Migrene med aura viser seg med distinkte symptomer før selve hodepinen
inntreffer. Dette er oftest rapportert som
svimmelhet av nautisk eller rotatorisk
type, synsforstyrrelser og lysskyhet,
øyemuskulaturen kan være paralytisk
midlertidig, noe som oftest gir dobbelteller tunnelsyn samt at halvsidige utfall
kan oppstå sammen med taleproblemer
og balanseproblemer. Felles for symptomene er at de utvikler seg på 1-10
minutter og skal etter definisjonen gå i
regresjon fullstendig innen 60 minutter.
Ikke sjelden mistenkes hjerneslag eller
overstadig beruselse istedenfor migrene
med aura.
Migrene uten aura opptrer som kjent
som sterke hodepineanfall som varer
i 4-72 timer. Hodepinen kan være
uni- eller bilateral og er oftest pulserende. Pasienten er lyssky og ømfintlig
for sterke stimuli, og fysisk aktivitet
forverrer symptomene øyeblikkelig.
Hodepinen er oftest karakterisert som
«alvorlig» og pasienten er stort sett
sengeliggende mens anfallet pågår.
Migrene skal alltid utredes av spesialist
for å være sikker på at man snakker
om migrene og ikke en annen form for
hodepine. Et kriterium er nettopp at
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2014
«ekte» migrene responderer godt på
migrenemedisinering i over 60 % av
tilfellene. Erfaringsbasert medisinering
tilsier at anfallene til en viss grad kan
forebygges ved inntak av korrekte medisiner i det pasienten kjenner antydning
til migrene.
Prevalens og risikofaktorer for migrene
Prevalens og insidens viser liten
forskjell i ulike geografiske populasjoner og rammer omtrentlig 14 % av
den voksne befolkningen >16 år. Det
foreligger en viss genetisk disposisjon
– der man som nevnt har identifisert
12 gener og gensekvenser som hovedmistenkte. Det er likevel ikke snakk
om autosomal dominant arvegang, og
kanskje kan «lært sykdom» også spille
en rolle; at dersom mor eller far har hatt
mye migreneanfall med sengeliggende
tilstand, har man sett at dette delvis kan
prege barn av foreldre med migrene.
Tidligere i 2013 skrev undertegnede en
artikkel om kolikk hos spedbarn som
kan være en indikator for migreneutvikling senere i livet.
Tidligere har man trodd at migreneanfallene skyldes vasokonstringerende
faktorer som gir konstriksjon av arteriene til hjernen – men dette er i stor
grad tilbakevist. Sannsynligvis er det
en sensitivisering av nevrale strukturer
rundt arterier og kapillærer i hjernen og
hodet/ansiktet som trigger anfallene
ifølge nevnte Winsvold.
Det er flere kvinner enn menn som opplever migreneanfall og ifølge forskningen til Daling et al (2008) er migrene
hos kvinner ofte assossiert med lave
østrogennivåer. For eksempel kan forskerne der vise til at kvinner som går på
hormon-p-piller oftere får migrene den
uka i syklusen som pillene ikke inneholder hormoner (Daling et al., 2008).
Medisinering av migrene
Sumatriptan er tradisjonelt gitt som
medisin mot migrene. Man har lenge
trodd at dette dilaterer årene til hjernen, og at dette er årsaksmekanismen
til smerteletten pasientene opplever.
Imidlertid viser studien til Amin et
al (2013) fra Danmark at blodårene i
hjernen verken dilaterer eller trekker seg
sammen – men smertene og pulseringen i hodepinen blir mindre eller borte
ved administrering av Sumatriptan. I
nevnte studie ble kvinner med migrene
uten aura scannet med funksjonell MR
angiografi under anfall – før, under og
etter inntak av Sumatriptan. Smertene
og hodepinen ble redusert, men det
skjedde altså ingenting med diameteren
på blodårene. Dette tyder på, ifølge
forskerne bak studien, at det er sensitiviseringen som gir smertene ved migrene,
og at dette kan forklare den voldsomme
pulseringen som pasientene kjenner
under et anfall.
Nyere studier tyder på at virkestoffet Candesartan er veldig virksomt for
nettopp dette for å redusere sensitiviseringen. Atacand er det mest kjente
medikamentet inneholdende Candesartan. Dersom pasientene ikke har testet ut
dette og ikke har tilstrekkelig virkning
av andre tradisjonelle medikamenter,
kan man alltids nevne dette for fastlege
eller pasienten.
Kliniske implikasjoner
Dersom vi har pasienter som sliter med
migrene med aura og som er under 45
år, bør man påse at disse er grundig
utredet med alt fra blodtrykk (gjerne
ortostatisk), lipidprofil, kolesterol og
generelt har vært gjennom en grundig
helsesjekk. For de som er kapable på
ultralyddiagnostikk kan jo måling av
tunica intima i halskarene være en
inngangsport for en videre kardiologisk
undersøkelse sammen med en grundig
blodprøveutredning hos fastlege eller
på hormonlaboratorium. For de av pasientene som røyker, vil det være sentralt
å tipse dem om alt fra e-sigaretter til
andre røykesluttiltak.
Dersom det viser seg at pasientene
med migrene med aura har metabolsk
syndrom bør vi ta på oss rollen som veiledere i forhold til et sunnere kosthold,
øke treningsdosene og forklare hvorfor
nettopp disse pasientene må unngå overvekt. Alternativt kan man henvise videre
og koble inn instanser som frisklivssentralen i kommunen eller ta kontakt med
ernæringsfysiolog.
Skal man trene pasienter med mye
migrene, må man være varsom med
statiske øvelser og knallharde intervaller
– iallfall i begynnelsen av en treningssyklus. Studien til Varkey et al (2008)
viste at knallhard trening kan disponere
for anfall av migrene. Trening med
submaksimal intensitet er å anbefale
for denne gruppen inntil de selv føler at
tilstanden er stabilisert, og kroppen er
adaptert til nye nivåer av treningsintensitet og treningsdose.
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2014 2525
Raskere hjelp med slagalarm-team
Pasienter med hjerneslag på Nordlandssykehuset Bodø får nå raskere trombolyse­
behandling takket være et eget slagalarm-team. Dette er livreddende nytenkning.
I juni 2013 startet nevrologisk avdeling
ved Nordlandssykehuset i Bodø «prosjekt
slagalarm», der målet var å bedre behandlingen for akutte hjerneslagpasienter og gi
raskere trombolysebehandling.
Ved trombolysebehandling gis det et blodproppoppløsende middel. Ved hjerneslag
dør det to millioner nerveceller hvert
eneste minutt, så det er viktig at denne
behandlingen startes så raskt som mulig.
hvor viktig det er at disse pasientene får
rask behandling.
– Hvert minutt teller. Tidsvinduet for å
gi trombolysebehandling er 4,5 time,
men det betyr ikke at det skal gå så lang
tid. Jo fortere pasienten får behandlingen, dess bedre virkning, sier Bakke.
Arbeidet har gitt resultater.
Fra 62 til 28 minutter
– Vi opprettet et «team slagalarm» med
representanter fra AMK, akuttmottaket,
radiologisk avdeling og nevrologisk
avdeling. Sammen brukte vi tid på å gå
gjennom tidsbesparende faktorer i alle
behandlingsleddene, og vi utviklet i
fellesskap en ny prosedyre i pasientbehandlingen, forteller Ida Bakke, lege i
spesialisering ved nevrologisk avdeling
og leder for prosjekt slagalarm.
Slagalarm-knapp
Blant annet ble det opprettet en egen
slagalarm-knapp i AMK. Når vakthavende nevrolog har bestemt at denne
skal utløses, går det ut melding til radiograf, bioingeniør, nevrolog, mottak og
en egen trombolysesykepleier ti minutter før pasienten ankommer sykehuset.
Etter at den nye prosedyren ble utarbeidet, har Bakke brukt mye tid på intern
undervisning for å spre kunnskap om
– Vi har lyktes med å redusere «doorto-needle-time» betydelig, altså tiden
fra pasienten ankommer sykehuset
til trombolysebehandling startes. Før
prosjektet startet tok det i gjennomsnitt
62 minutter før pasienten fikk denne
behandlingen, mens i perioden fra juli
til mars er tiden redusert til 28,5 minutter, sier Bakke.
Sykehusets egen statistikk viser at
behandlingen i fjor vinter kunne ta opptil 94 minutter, mens man i mars i år har
vært nede i 19 minutter.
Prosjektlederen kjenner ikke til hvilken
behandlingstid andre norske sykehus
har, men forteller at Bodø trolig ligger godt an nasjonalt og i forhold til
amerikanske retningslinjer, som sier at
behandlingen bør skje innen én time.
TEAM SLAGALARM I BODØ: Kristoffer Jakobsen (akuttmottaket), Gunhild
G. Enget (AMK), Jeanette Andersen
(radiologisk avd), Ida Bakke (nevrologisk avd, til høyre i bildet). Renate
Linchausen (nevrologisk avd) ikke til
stede da bildet ble tatt.
Foto: dagensmedisin.no
MR til «wake up stroke»-pasienter
– Prosjektet har gitt bedre samarbeid på
tvers av profesjoner og klinikker, og mer
entusiasme for slagpasienter. På sykehuset presenterer vi «tre på topp-liste» over
de raskeste trombolysebehandlingene, og
vi ser at dette kan virke skjerpende, og
mange ansatte ønsker å komme inn på
denne listen, forteller Bakke.
I forlengelsen av prosjekt slagalarm
har NLSH Bodø også fått på plass et
nytt tilbud til pasienter som våkner med
symptomer på hjerneslag om morgenen,
såkalt «wake up stroke».
– Disse pasientene kan være innenfor
tidsvinduet for trombolyse, men man
trenger å støtte seg på utvidet billeddiagnostikk i akuttfasen for å kunne tidfeste
hjerneinfarktet. Et slikt tilbud til wake-up
stroke pasienter som inkluderer øyeblikkelig hjelp MR finnes så vidt jeg vet bare
ved noen få sykehus i Norge, blant annet i
Molde. Og nå har vi fått et slikt tilbud her.
Grafen viser tid i minutter fra ankomst sykehus til start av trombolysebehandling.
Klikk på illustrasjonen for en større versjon.Foto: dagensmedisin.no
26
Artikkelen er i sin helhet hentet fra
dagensmedisin.no
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2014
Ultralydrevolusjonen er her nå!
Er du med?
Innen manuellterapi og fysioterapi har ultralyd forvandlet den diagnostiske hverdagen.
Den store forskjellen ligger i at teknologien har blitt mer presis, mer tilgjengelig
og rimeligere. Resultatet er brukervennlige apparater med topp funksjonalitet.
Under presenterer vi vår bestselger for muskel- og skjelettdiagnostikk.
MyLab® 25 Gold
18 MHz
lineærprobe
medfølger
En portabel MSK-ultralydscanner med
en 15.4” medisinsk skjerm. Denne
bestselgeren har en overlegen ytelse,
fantastisk bildekvalitet og ekstrem
brukervennlighet. Den kan tilpasses
klinikken og enkelt oppgraderes dersom
man ønsker å utvide bruksområder.
Den har to probetilkoblinger, leveres
med spesialiserte programpakker for
MSK, revmatologi, biopsi og injeksjoner.
Apparatet har fargedoppler og en 18 MHz
lineærprobe medfølger. Med andre ord,
en fullverdig maskin av høy kvalitet!
3 timers undervisningskurs medfølger
Funksjonalitet:
• 15,4” profesjonell medisinsk skjerm, ekstremt
bra bilde fra alle vinkler.
• Elegant design og tralle av meget høy kvalitet.
• Fargedoppler og powerdoppler.
• Ekstremt bra MSK-funksjonalitet og meget bra
bildeoppløsning.
• God software med spesialiserte programpakker.
• Stor harddisk og Dicom.
• Brukervennlig software med preprogrammerte
”pre-sets” for muskel/skjelett.
• Mulighet for en rekke høykvalitetsprober.
• 1 stk MyLab® 25 Gold ultralydmaskin.
• Prober tilpasset fysioterapi/kiropraktikk.
• M-View (compound imaging).
• X-view (speckle reduction).
Nytt utstyr kan leveres innen 24 timer – lager i Norge
Kontakt oss for demonstrasjon!
Tlf: 67 53 33 44
[email protected]
www.adcare.no
Kognitiv Terapi med fokus rettet mot kroniske smertelidelser
Ved Anne Christine Møller. Spesialist i psykomotorisk
fysioterapi.
Hun har holdt flere Innføringsseminar i Kognitiv Terapi
for Helsepersonell med 3årig Høgskoleutdanning i regi av
Nasjonalt Institutt for kognitiv Terapi.
Arbeider nå i privat praksis med psykomotorisk, og har
arbeidet i psykiatrien mye med gruppeterapi i forhold
til angstlidelser og kognitiv terapi kombinert med basal
kroppskjennskap.
Dato: Fredag 29. og lørdag 30. august 2014 , 09.30-15.30
Sted: Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a,
2000 Lillestrøm (rett ved Lillestrøm stasjon)
Dag 1: Vi får en innføring i hva kognitiv terapi er og
hvordan angst og depresjon kan være en forløper til kroniske smertelidelser.
Dag 2: Kognitiv terapi rettet mot kroniske smertelidelser.
Teknikker vi kan bruke.
Kursavgift: Medlemmer av PFF kr. 2500.Andre: kr. 3200.Påmelding: http://fysioterapi.org/kurs .
Avbestilling etter 21.082014 belastes med full kursavgift.
McKenzie
– Mekanisk Diagnostikk & Terapi (MDT)
McKenzie-metoden er videreutdannelse i mekanisk
diagnostikk og manuell behandling for fysioterapeuter.
Metoden er en helhetlig tilnærming til ryggradsproblematikk, basert på prinsipper og forutsetninger som er særdeles effektive når de forstås og følges. Det som faktisk er
mest bemerkelsesverdig ved McKenzie-metoden er den
evalueringsprosessen som fører frem til valg av de rette
behandlingstiltak.
Kursoversikt 2014
Part A – 1.-4- mai. Trondheim
Part C – 29. mai – 1. juni. Porsgrunn
Part B – 23.-26. oktober. Porsgrunn
For mer info, se www.mckenzie.no eller kontakt
kursansvarlig Dorthe Bro Strauss på [email protected].
A-kurs settes opp andre steder i landet på oppfordring,
hvis min. 20 deltagere.
McKenzie – Mekanisk Diagnostikk & Terapi (MDT)
Part A Trondheim 1.-4. mai 2014
McKenzie-metoden er videreutdannelse i mekanisk
diagnostikk og manuell behandling for fysioterapeuter.
Metoden er en helhetlig tilnærming til ryggradsproblematikk, basert på prinsipper og forutsetninger som er særdeles effektive når de forstås og følges. Det som faktisk er
mest bemerkelsesverdig ved McKenzie-metoden er den
evalueringsprosessen som fører frem til valg av de rette
behandlingstiltak.
Part A er det første kurset i rekken i MDT og fokuserer på
undersøkelse og behandling av Lumbal columna. Dette
kan du bruke i praksis umiddelbart etter første kurs!
28
Når: 1. – 4. mai 2014.
Hvor: BAZ Bergs Aktivitets Zenter,
Haakon VII’s gt 17 A.
Pris: Medlem pff: 4990,- Andre: 5490,(Kurset er åpent for siste års studenter/turnus, ta kontakt
for pris!)
For mer info, se www.mckenzie.no eller kontakt kurs­
ansvarlig Dorthe Bro Strauss på [email protected].
For påmelding, send mail til kursansvarlig Dorthe senest
1. april 2014.
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2014
Kursoversikt 2014
PFF arrangerer følgende kurs i 2014. For påmelding og informasjon kontakt – pff@fysioterapi
TEMADATOSTED
Fascial Fitness – Introduksjonskurs, Hilde Gudding
25.-25. aprilLillestrøm
Fysioterapi i Bedrift, Thomas Selseth og Linda Linge
23.-24. maiLillestrøm
Kognitiv Terapi: Med fokus rettet mot kroniske smertelidelser. Anne Christine Møller 29. og 30. augustLillestrøm
A mobilisation of the Nervous System (Neuro Orthopedic Institute) Tim Beames
27. og 28. september
Undersøkelse og behandling av svimmelhet, Dino Trbonja
11. oktober
Legg merke til at vi nå får et av de populære kursene til Neuro Orthopedic Institute, «A mobilisation of the Nervous System»
Dette er et av kursene som David Butler og Lorimer Mooseley , som mange kjenner til, også underviser i.
Kjevekurset som ble holdt 14.02 ble godt mottatt. Det ble ikke rom for praktisk øving da, så det satses på et dagskurs senere
på høsten med mer praksis i tillegg til en del av teorien på nytt. Følg med! Kom gjerne med ønsker om kurs!
OBS! Påmelding til McKenzie-kursene
sendes Dorthe Boo Strauss: [email protected]
Gjennomført forskningskurs er et krav i forhold til PFF’s spesialitet i
Klinisk ortopedisk fysioterapi.
Ergonomikurs/arbeidsplassvurdering er en fin nisje for de som
jobber uten kommunal avtale.
Meld din interesse selv om enkelte kurs ikke har fastsatt dato ennå!
OVERSIKT OVER OMI-KURS: se ominorden.com
Kontaktperson for kurs
i Oslo/ Østlandet: Tom Røsand
mob: +47-93048330.
Kontaktperson for kurs
andre steder: Are Ingemann
tlf.jobb: +47-73572335 / +47-90969336.
Ultralyd kurskalender 2014:
TEMADATOSTED
Basic Modul 1 – Kne, ankel og fot
Fredag 09.05.2014 kl. 09.00 – 20.00
Oslo
Lørdag 10.05.2014 kl. 09.00 – 17.00
Advanced Modul 4 – Ankel/fot
Fredag 13.06.2014
Oslo
Lørdag 14.06.2014
Basic Modul 2 – Skulder, albue og hånd
Fredag 05.09.2014 kl. 09.00 – 20.00
Oslo
Lørdag 06.09.2014 kl. 09.00 – 17.00
Basic Modul 3 – Hofte, lysk, rygg og mage
Fredag 14.11.2014 kl. 09.00 – 20.00
Oslo
Lørdag 15.11.2014 kl. 09.00 – 17.00
Advanced Modul 8 – Håndledd/hånd
Torsdag 04.12.2014Aalborg – Danmark
Fredag 05.12.2014
Se kurskalender på www.fysioterapi.org
Kurskalender Mekanisk Diagnostikk & Terapi (MDT) – McKenzie 2014:
TEMADATOSTED A
1.-4. mai 2014Trondheim
C
29. mai-1. juni 2014Porsgrunn
B
23.-26. oktober 2014Porsgrunn
D
22. januar 2015Porsgrunn
McKenzie Credential eksamen
25. april 2015Porsgrunn/Oslo
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2014 2929
Fysioterapi i bedrift
Ved:
Thomas Selseth: Fysioterapeut og Spesialist i Arbeidshelse.
Linda Linge: Privatpraktiserende fysioterapeut, med lang
erfaring i BHT-arbeid.
Kurset skal gi en innføring i helsefremmende og fore­
byggende arbeid i bedrifter.
Deltakerne skal tilegne seg kunnskaper for å kunne foreta
en arbeidsplassvurdering, og ergonomisk rådgivning i tråd
med arbeidsmiljøloven og aktuelle forskrifter for fysioterapeuter. Kurset vil inneholde praktisk trening og casearbeid.
Mål for kurset:
•Tilegne seg grunnleggende kunnskaper om helsefremmende og forebyggende arbeid i arbeidslivet
•Tilegne seg grunnleggende kunnskaper om arbeidsplass­
vurdering i en virksomhet, med fokus på fysioterapeutens rolle som konsulent således at kursdeltakeren kan
gjennomføre en arbeidsplassvurdering.
Dato: Fredag 23. og lørdag 24. mai 2014, 09.30-15.30
Sted: Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a, 2000 Lillestrøm (rett ved Lillestrøm stasjon)
Målgruppe: Fysioterapeuter med interesse og/eller ønske
om å arbeide med BHT/HMS – arbeid.
Kursavgift: Medlemmer kr. 2200 Andre: kr. 3500
Påmelding: http://fysioterapi.org/kurs .
Ved avbestilling etter 5. mai må hele kursavgiften betales.
Undersøkelse og behandling
av svimmelhet
Ved: Dino Trbonja
Dato: Lørdag 11.10.2014
Sted:Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a,
2000 Lillestrøm (rett ved Lillestrøm stasjon)
Kursavgift: Medlemmer av PFF: kr 1400.- Andre: 1900.Dino Trbonja, utdannet fysioterapeut ved Høgskolen i Oslo.
Tatt videreutdanning i svimmelhet og forstyrrelser i balanseorganet ved Helseuniversitetet i Linköping under tilttel
Yrsel och balansrubnningar. Har jobbet i privat praksis
siden august 2010.
Jobber per dags dato ved Klinikk for Alle Majorstuen og
Ski med primært fagfelt svimmelhet og sykdommer i balanseorganet.
09.00 – 12.30:
Anatomi og fysiologi av det vestibulære organet.
Patologi; sykdommer, perifere og sentrale.
Sykdommer og forstyrrelser vi ofte møter i praksis.
12.30-12.15 Lunsj (ikke inkludert)
12.15 – 15.30: Klinisk undersøkelse av pasienter med svimmelhet. Behandling og oppfølging.
Påmelding til [email protected] innen 1. okt 2014
Avbestilling etter 03.10.2014 belastes med full kursavgift
Velkommen!
Facial Fitness – Introduksjonskurs
Fascial Fitness er et verdensomspennende treningskonsept som gir deg siste nyeste viten om fascia og de
nyeste treningsprinsippene for trening av fasciavevet i
bevegelse.
Temaet blir presentert slik at praktiske øvelseseksempler
kobles til hvert treningsprinsipp. Dermed kan det tas i
bruk i den praktiske hverdagen direkte etter kurset.
Underviser: Fysioterapeut Hilde Gudding.
Hun er Danmarks eneste certifiserte Fascial Fitness
underviser og holder kurset for oss. Kurset er utformet av
ledende forskere på området.
Hilde Gudding presenterte også dette temaet på årets PFFkongress 14.-16. mars 2014.
Se evt. mer om temaet på www.elasicstability.com
Målgruppe: Fysioterapeuter og alle som jobber med trening og bevegelse.
30
Dato: Fredag 25. april 10.00- 16.30 og lørdag
26.april 2014, 09.00 – 15.30
Sted: Romerike helsebygg, Dampsagveien 2a
Lillestrøm (rett ved Lillestrøm stasjon.
10 min. fra Oslo og 10 min. fra Gardermoen)
Kursavgift:PFF medlemmer kr. 2600.- Andre: 3500.Påmelding: http://fysioterapi.org/kurs .
Påmeldingsfrist: 10 april 2014.
Ved avbestilling etter 18. april må hele kursavgiften
betales.
Godkjent 14 timer for opprettholdelse av spesialitet i
klinisk ortopedisk fysioterapi.
Velkommen!
F y s i ot e r ap i i P r i v at P r ak s i s N r 3 – 2014
Kontor og
besøksadresse:
Schwartzgt 2.
3043 Drammen
Tlf: 32 89 37 19
Kontortid:
Mand – torsd
kl. 10.30–13.30.
Fredag stengt.
Neste utgivelse
PFF på nettet: www.fysioterapi.org • E-mail: [email protected]
SPESIALISTRÅD
Atle Vervik
Linda Linge
KURSKOMITE
Leder: Thomas Selseth
Linda Linge
Svein Erik Sandlien
FAGPOLITISK RÅD
Kjetil Nord-Varhaug
Henning Jensen
MARKEDSFØRING
Tor Aage Berg
Ferry Wagenvoort
Web-redaktør: Hilde Stette
ETISK RÅD
Ivaretas av styret
FORSIKRINGSSAMARBEID
IF
Tlf.: 02400
REDAKSJONSKOMITE
Redaktør:Hilde Stette
Medlem: Henning Jensen
Annonser:Christin Foss
Journalist: Ingvild Amble
Eriksen
Journalist:Hilde Stette
Journalist: Kjetil Nord-Varhaug
Journalist: Audun Lorentsen
RETTHJELP
Trude Andersen
Kristian Moum
Neste utgivelse:
mai 2014
Sentralstyret: Leder: Kjetil Nord-Varhaug Nestleder: Linda Linge Styremedlem: Trude Andersen Styremedlem:Svein Erik Sandlien Styremedlem: Trine Gusterud Eidslaug
Styremedlem: Tor Aage Berg Styremedlem: Ferry Wagenvoort
[email protected] [email protected]
[email protected]
[email protected]
Varamedlemmer:David Aronsen Trond Dalaker [email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Valgkomité: Marius Solstrand [email protected]
Tomm Alexander Østlie [email protected]
Fondsstyre: Trude Andersen Kristian Moum [email protected]
[email protected]
Sekretariatet
LEDER:
SEKRETÆR:
GEN.SEKRETÆR: STUDENTKONTAKT: Christin Foss
32893719 [email protected]
Toril Strøm Bruvold32893719
[email protected]
Henning Jensen 64958093
[email protected]
Marius Solstrand 75120144 [email protected]
Fysioterapi i Privat Praksis
Fysioterapi i Privat Praksis» er et organ for Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund.
Ansvarlig utgiver: Privatpraktiserende
Fysioterapeuters Forbund.
Redaktør: Hilde Stette,
[email protected],
tlf: 470 29 850
Redaksjon: Christin Foss, Ingvild Amble
Eriksen, Hilde Stette, Henning Jensen,
Kjetil Nord-Varhaug og Audun Lorentsen.
Utgivelse: Distribueres totalt åtte ganger
pr. år.
Fire ganger årlig i 6000 eks.,
i tillegg til 4 ganger i 2200 eks.
Abonnement: kr 850.-/pr. år.
Signert stoff står for forfatterens egen regning
og er ikke nødvendigvis i overensstemmelse
med PFFs syn. Stoff til bladet må være maskinskrevet. Redaksjonen forbeholder seg retten
til å forkorte og redigere innlegg. Usignerte
artikler og reportasjer er skrevet av redaksjonen.
Grafisk utforming/design: Pluss Design,
Lene Hannevig, tlf. 99 64 88 82
Henvendelser til bladet rettes til PFFs
sekretariat, tlf: 32 89 37 19. eller pr. e-post.
Annonsesalg: Christin Foss,
tlf: 922 42 756,
e-post: [email protected]
Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund
(PFF) organiserer fysioterapeuter i privat praksis og er en frittstående interesseorganisasjon
uten partipolitisk tilknytning.
Trykk: Zoom Grafisk AS, tlf. 32 26 64 50
Fysi ote ra p i i Privat Pr a k s is N r 3 – 2014 3131
B-BLAD
Returadresse:
PFF,
Schwartzgt. 2,
3043 DRAMMEN
PFF – et forbund i vekst og bevegelse
PFFs fagpolitiske målsettinger
– overføre driftstilskuddsmidlene
til refusjon
– jobbe for at behandlingsmetoder
utvikles og dokumenteres
– sikre at midler fra Rikstrygdeverket
brukes til forskning, etter- og
videreutdanning i privat sektor
(se www.fysioterapi.org)
– ha et relevant kurstilbud til
privat­praktiserende fysioterapeuter
– drive markedsføring av fysioterapi
– forenkle takstsystemet
– øke rettssikkerhet for utøvere i
forhold til direkte oppgjør
– støtte medlemmer i konflikt med
myndighetene
– jobbe for at privatpraktiserende
har råderett over egne saker
– informere om aktuelle
fagpolitiske nyheter