debra-nytt
Nr 1
MARS
2015
Året 2015 blir spennende, EB har fått eget punkt i blåreseptordningen. Håpet er at overgangen skal gli best mulig uten særlig friksjon. DEBRA har blitt invitert sammen med flere brukerorganisasjoner til Helsedirektoratet for å gi innspill. Håper på innspill fra dere medlemmer som vi kan ta med oss  Styret har fått en ny sammensetning. Heidi Ellingsen Silseth har gått ut, etter lang og tro tjeneste fra foreningens begynnelse i 1991, og Heidi Fruen Myrvang har blitt valgt inn. Heidi Ellingsen Silseth har gjort en fantastisk innsats både nasjonalt og internasjonalt og vi er mange som har hatt og har glede av hennes rike erfaring innenfor EB som hun raust deler ut. TAKK  Vi ønsker Heidi Fruen velkommen som nytt medlem i styret. Takk til Ingunn Storrø som stilte opp videre og en takk til årsmøtet som ga meg ny tillit som leder i DEBRA. EB‐foreningen i Sverige har laget en informasjonsbok, ”En hjelp i hverdagen”, beregnet til foreldre med nyfødt EB‐barn. De har gitt tillatelse til at Mölnlycke kan oversette og utgi den i Norge. Jeg har fått tittet litt på den og tror at den kan bli veldig bra. Årsmøtehelgen blir 16. – 18. oktober på Quality Hotel & Resort Sarpsborg. Våre nordiske EB venner blir invitert denne gangen. Det jobbes ellers med å snekre sammen et godt program til årsmøtet. Merk deg dato og sted og sett av datoen allerede nå. Den internasjonale DEBRA kongressen går av stabelen i London til høsten. Les mer om det senere i bladet. Det er lærerikt, spennende og inspirerende å møte DEBRA venner rundt om i verden. Har du lyst til å søke denne gangen?  Judith Kristin Asche DEBRA Norge på facebook Visste du at debra Norge har egen gruppe på facebook? Pr 1.mars er det 146 følgere. Gruppa er for alle som har kjennskap til epidermolysis bullosa, enten de har diagnosen selv, er i familie eller har venner som har diagnosen. Her blir det lagt inn nyheter fra inn og utland. Det er en åpen gruppe, men man må be om å bli medlem. Er du på facebook og ønsker å bli medlem, så er det mulig å melde sin interesse. Bandasjemateriell, forbruksmateriell og reseptfrie legemidler og lignende 1.januar 2015 ble bandasjemateriell og forbruksmateriell til personer med EB overført fra bidragsordning til blåresept §5 punkt 13. Det betyr at personer som er 16 år eller eldre betaler egenandel, for tiden 520 kr pr resept for 3 måneders forbruk. Vi har en egen produkt og prisliste som ligger på HELFO sine hjemmesider. http://www.helfo.no/helsepersonell/leverandorer/Sider/produkt
‐‐og‐prislister.aspx Dette var en ordning som kom veldig raskt i gang og noen aktuelle datasystemer var ikke oppdatert tidsnok. Heldigvis fantes det løsninger som skulle brukes i mellomtiden. Etter den informasjonen jeg har mottatt vil systemene være oppdatert i slutten av første kvartal og det er ikke lenge til . Håper likevel at det har gått bra med overgangen. Jeg har mottatt få henvendelser og HELFO har heller ikke mottatt mange. Målet er at denne overgangen skal være til det bedre for personer med EB. Vi har fått en egen kontakt hos HELFO som kan kontaktes ved behov, det vil si at vi enten kan ringe HELFO veiledning for privatpersoner: 815 70 030 eller ta direkte kontakt med Monica Grov Telefon: 57 01 64 32 E‐post: [email protected]. Jeg opplever at HELFO har vært veldig løsningsorienterte. Statens legemiddelverk har gjort et vedtak om forhåndsgodkjent refusjon av legemidler til behandling av epidermolysis bullosa (EB). Det gjelder for reseptfrie legemidler. HELFO vil derfor oppdatere Produkt og prislisten vår fra 1. april 2015. DEBRA vil sende ut fortløpende informasjon på nettsiden og facebook siden vår, men oppfordrer dere likevel til å følge med på www.helfo.no Judith Kristin Asche Blåreseptforskriften §§ 5 og 6 ‐ individuell stønad, tilpasset utlevering og forskrivning DEBRA er sammen med 19 andre pasientorganisasjoner invitert til møte med Helsedirektoratet 23.mars. Bakgrunnen er at Helsedirektoratet og HELFO som forvalter blåreseptforskriften §§ 5 og 6, og produkt‐ og prislistene som hører til, ønsker å ha en god dialog med brukerorganisasjonene for å bidra til at forvaltningen støtter opp under brukernes behov samtidig som samfunnets ressurser utnyttes på en god måte. Helsedirektoratet ønsker å diskutere tre konkrete saker med brukerorganisasjonene knyttet til refusjon av medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler: 1Individuellstønadtilmedisinsk
forbruksmateriell
Produkt‐ og prislistene til blåreseptforskriften § 5 som omhandler medisinsk forbruksmateriell er uttømmende. Det vil si at det ikke er mulig å få refusjon til andre produkter enn de som står på listen, selv om produktene oppfyller samme funksjon som produktene på listen. Et eksempel kan være en bruker som har behov for en annen stomipose enn de som er tatt opp på listen. Helse‐ og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet vurdere om det er behov for individuell stønad til medisinsk forbruksmateriell på samme måte som for næringsmidler. Individuell stønad i denne sammenheng er tenkt at ‐ det kan gis stønad til produkter som ikke står på produkt‐ og prislistene. ‐ brukeren dekkes av forskriften og det må stå produkter som har samme funksjon på listen til den aktuelle brukeren ‐ at lege søker HELFO om individuell stønad ‐ HELFO vurderer søknaden utfra gitte kriterier som  hvilke produkter som er prøvd før  hvorfor kan ikke brukeren bruke produktene på listen  brukeren får et individuelt vedtak med innvilgelse eller avslag Ved vurdering av individuell stønad for medisinsk forbruksmateriell ser Helsedirektoratet spesielt på behovet for en slik ordning og hvordan den eventuelt kan utformes uten å undergrave eksisterende produkt‐ og prislister. Behov I løpet av de fem siste årene har Helsedirektoratet fått kjennskap til fire tilfeller der det har vært behov for individuell stønad for medisinsk forbruksmateriell. Basert på dette ser det ut som behovet for individuell stønad er minimalt. Helsedirektoratet vil gjerne ha innspill på hvordan brukerorganisasjonene opplever behovet for individuell stønad. Det vil si at brukerne har prøvd alle aktuelle produkter på listen og fremdeles ikke har funnet noen som gjør at de kan fungere tilfredsstillende i sitt daglige liv. Undergraving av forhåndsgodkjent refusjon Det er viktig at en eventuell åpning for individuell stønad ikke gjør at den forhåndsgodkjente ordningen med produkt‐ og prislister blir dårligere. Dersom leverandører velger å ta produkter av produkt‐ og prislistene, slik at de kun fås ved individuell stønad kan dette ha en selvforsterkende effekt. Dette kan medføre stor bruk av produkter uten priskontroll og sosioøkonomiske skjevheter i ordningen. Helsedirektoratet mener dette er en høyst aktuell problemstilling: 48 % av enkeltvarene som er medisinsk forbruksmateriell ble hentet ut av 10 eller færre personer i 2012. Det vil si at veldig mange produkter på listene i dag er nisjeprodukter. Ved å åpne for muligheten til individuell stønad kan det medføre færre produkter på produkt‐ og prislistene og gi dårligere tilgang til brukerne, enn slik det er i dag. Dette er en problemstilling for eksempel på legemiddelområdet. Problemstillinger som kan oppstå ved individuell stønad for medisinsk forbruksmateriell: For å motvirke undergraving av forhåndsgodkjent refusjon må det stilles en del krav for å få individuell stønad. For eksempel at andre produkter er forsøkt og det må begrunnes hvorfor de ikke kan brukes. ‐ Det medfører skjønn i saksbehandlingen og øker faren for forskjellsbehandling. ‐ Det kan medføre at de med minst ressurser i praksis får et redusert tilbud. Det er vanskelig å prisregulere produkter på individuell stønad. Det kan medføre at kostnadene stiger uforholdsmessig mye og at det slår tilbake på ordningen i sin helhet. En eventuell prisregulering kan igjen medføre et redusert tilbud for brukere med mindre ressurser. Apotek/bandasjist har ikke plikt til å føre slike produkter, bruker må derfor finne en utleverer som vil ta produktet inn og selge det. Dette medfører at selv om en bruker får individuell stønad til et produkt er det ikke sikkert vedkommende faktisk får tak i det, uten å legge ut for det selv og søke HELFO om refusjon i etterkant. For å oppnå kostnadskontroll kunne man innført et stønadstak, for eksempel referansepris på den aktuelle typen produkt. Gitt at apotekene/bandasjistene må fremskaffe produktene vil sannsynligvis ikke produktet være billigere enn de som er på produkt‐ og prislistene. Det vil medføre en høyere egenbetaling som ikke går på frikortet. Brukerne kan da ende opp med et dårligere produktutvalg eller samme utvalg etter søknad, men med begrenset stønad og egenbetaling. Helsedirektoratet ønsker å få innspill på og diskutere følgende: ‐ Er det behov for en ordning med individuell stønad for medisinsk forbruksmateriell ‐ Hvordan kan denne eventuelt innrettes for å unngå at individuell stønad ikke undergraver forhåndsgodkjent refusjon? 2tilpassetutleveringfraapotek/bandasjist I dag er det kun leger som kan forskrive medisinsk forbruksmateriell på blåresept. Legene har generelt liten kunnskap om de ulike produktene, bruken av dem og hva brukeren trenger. Det gjør at reseptene fra legene ofte er forskrevet på overordnet nivå, for eksempel; næringsmidler eller inkontinensutstyr. Det blir da apotek og bandasjist i samarbeid med brukeren som må definere hva som er nødvendig for brukeren. Helsedirektoratet oppfatter at det gjøres mye godt arbeid i apotek og bandasjist knyttet til dette. Apotek og bandasjist har imidlertid 1. ikke inngående kjennskap til brukerens tilstand 2. økonomiske insentiver tilsalg Helsedirektoratet ser gjennom både kontroller og analyser at utleveringene av medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler ikke alltid er tilpasset bruker. Det kan for eksempel være at bruker får feil produkt, for mye eller for lite. Dette skjer på enkelte apotek/bandasjister og delvis systematisk på kjedenivå. Feil utleveringer gir feil bruk av folketrygdens midler og slår tilbake på ordningen. For eksempel kan det skje at et produkt som leveres ut til andre enn det er ment for, tas bort fra produkt‐ og prislistene slik at ingen får det. Fra brukerperspektivet ønsker vi spesielt innspill og diskusjon rundt: ‐ Generell oppfatning av utleveringer fra apotek/bandasjist  Får brukerne rett produkt?  Får de riktig mengde?  Får de god hjelp til å finne ut hva de trenger?  Hva skjer hvis de får feil? ‐ Forslag til tiltak for å tilpasse utleveringene ‐ Konsekvenser for brukerne som følge av hjelp til å finne hva de trenger 3 forskrivningsrett for annet helsepersonell enn leger Forskrivning: Som tidligere nevnt har ikke leger generelt god kunnskap om de ulike produktområdene av medisinsk forbruksmateriell. Innenfor enkelte av områdene er det primært andre helsepersonellgrupper som er i kontakt med brukerne, for eksempel stomisykepleiere og uroterapeuter. Disse har ofte spesialkompetanse både om tilstanden og nødvendige produkter. Det er kun leger som kan forskrive medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler på blåresept. Til dels legger dette begrensninger for organiseringen av helsevesenet, samtidig medfører det forskrivning på overordnet nivå med de negative konsekvenser som beskrevet over, under tilpasset utlevering. Helse‐ og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet om å utrede hvorvidt annet helsepersonell er aktuelle for å forskrive medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler på blåresept. I forbindelse med dette ønsker vi spesielt innspill på følgende punkter: ‐ Hvilke helsepersonellgrupper forholder deres brukere seg til som kan være aktuelle forskrivere? ‐ Ulemper og fordeler ved å åpne for forskrivning av andre helsepersonellgrupper; på individnivå, gruppenivå og generelt ‐ Ønsker deres brukergruppe en slik endring? Vi er invitert til å gi innspill på disse sakene og ber derfor om at medlemmene våre gir oss innspill som vi kan ta med på møtet 23.mars. E‐post: [email protected] eller tlf 473 667 64 Å snakke med barn om diagnoser Senter for sjeldne diagnoser (SSD) har lenge hatt fokus på å samtale med barn og søsken om diagnose. Det er tema både på kurs og lokale informasjonsbesøk i regi av SSD. Det finnes flere vitenskapelige grunner til hvorfor man bør snakke med barn og sikre en dialog rundt å leve med en funksjonsnedsettelse eller å ha et søsken med en diagnose. For å gi informasjon: Ett argument er at barn er oppmerksomme på symptomene, vanskene og utfordringene diagnosen utsetter dem selv, søsken eller familien for. Dette kan for eksempel være fysiske plager eller manglende evne til å delta, og er viktige dagligdagse hendelser som barna søker forklaringer på. Barn har stort sett tre kilder til informasjon om diagnoserelaterte aspekter; viktige andre som foreldre og helsepersonell, samfunnets forklaringer generelt og egne opplevelser. Hvis ikke barna gis forklaringer fra foreldre eller helsepersonell, eller det ikke foreligger korrekt eller tilstrekkelig informasjon rundt dem, danner de forklaringer slik det faller naturlig for dem. Denne typen forklaringer kan derfor inneholde misforståelser og hindre hensiktsmessig tilpasning til livet med en diagnose. Kunnskap om det som feiler en eller det som feiler søsken gir større trygghet, større aksept for det en møter av utfordringer og derfor også ofte mer hensiktsmessig mestring i hverdagslivet. For å la dem sette ord på det vanskelige: Uavhengig av hvor god kunnskap barn har om de utfordringer de møter kan det være vanskelig følelsesmessig. Selv om målet for de fleste voksenpersoner er å tilrettelegge slik at barna skal ha det best mulig, er det ikke til å unngå at barna har vanskelige følelser. Å utrykke vanskelige følelser hjelper barn til å håndtere disse følelsene. På den ene siden setter man i gang prosesser i hjernen som nedregulerer følelsesmessige reaksjoner, På den andre siden kan man bearbeide det man har opplevd når man prater gjennom og selv oppdage sammenhenger eller få ny informasjon fra voksne. På denne måten kan det å prate bidra til bearbeidelsesprosessen. For at voksne skal kunne ha innsikt nok til å hjelpe: Barn og voksne kan ha helt ulike opplevelser i samme situasjon, de kan rette oppmerksomheten mot ulike ting eller reagere med forskjellige følelser av utviklingsmessige grunner. Av denne grunnen er det viktig at voksne undersøker barnas opplevelser og oppfatninger når de har det vanskelig. Det er først når vi faktisk skjønner hva barna opplever at vi kan hjelpe. Voksne er ofte litt for raske med å trekke konklusjoner om hva barn opplever. Dette gjør at de kan gå glipp av informasjon som er viktig for at de skal kunne gi støtte og hjelp. Et godt eksempel er et barn som ikke vil bli undersøkt av legen og foreldre er raske med å forsikre det om at undersøkelsen ikke er vondt eller farlig. Men hvis barnet bekymrer seg for hva utfallet av undersøkelsen blir, en ny medisin, en ny operasjon, vil de voksnes forsøk på å støtte barnet mest sannsynlig ikke ha noen god effekt. Et annet eksempel er barnet som blir ”så sliten” på skolen. Voksne kan forstå det som fysisk utmattelse og tilrettelegge i forhold til dette i skolehverdagen, men hvis ”sliten” refererer til tungpustethet og hjertebank som følge av sosial angst vil ikke disse ikke tiltakene hjelpe. Senter for sjeldne diagnoser har lang erfaring i å veilede foreldre og fagpersoner om når man kan initiere en ”diagnosesamtale” med barnet, hvordan den kan gjennomføres og hvilke verktøy man kan bruke. Ta gjerne kontakt med oss om dere trenger noen å snakke med. Elisabeth Daae pedagogisk psykologisk rådgiver Senter for sjeldne diagnoser Oslo, 06.02.15 Årsmøtehelg 16.‐18. oktober 2015 Høstens store DEBRA begivenhet I Norge går av stabelen 16.‐18. oktober på Quality Hotel & Resort i Sarpsborg. Årsmøtet i fjor ønsket at vi skulle finne lokale utenfor Gardermoen og i år blir det altså Sarpsborg. Våre nordiske DEBRA‐venner blir invitert med dette året og da er det ingen ulempe å ligge nærmere svenskegrensa. Datoen er lagt utenom høstferien. Håper at dette stedsvalget og tidspunktet gjør at flest mulig av medlemmene kan komme. Programmet er i ”snekringsfasen”, men skal være klart til sommeren. Sett av helgen allerede nå! Jeg har allerede begynt å glede meg  DEBRA International Congress i London, England 25.‐ 26. September 2015 VIL DU DELTA? DEBRA internasjonalt arrangerer en årlig kongress for frivillige, lønnede og andre interesserte i EB Vi vet dato og sted for 2015, men programmet er ikke offentliggjort enda, følg med på: :http://www.debra‐international.org/news‐and‐events/debra‐
international‐congresses.html Ved å delta på kongressen får vi inspirasjon, støtte og kontakter fra DEBRA venner i store deler av verden Det er også lærerikt og spennende å følge med på det som skjer innenfor behandling og forskning på EB. Styret vil derfor også dette året sende en styrerepresentant, en likeperson og et medlem, som får dekket reise og opphold. Styret vil sterkt oppfordre våre medlemmer til å søke om å delta. Ta kontakt om du trenger mer informasjon. Ønsker du å delta, fyll ut informasjon nedenfor og send inn. Styret vil foreta en vurdering av søknaden og eventuelt blir det loddtrekning. Vi oppfordrer det medlemmet som deltar til å skrive et reisebrev som innlegg til debra‐nytt. Søknadsfrist: 19.mars 2015 Navn: Adresse: Postnummer og sted: E‐post: Hvorfor ønsker du å reise: Sendes til: Judith Kristin Asche Bruveien 6, 4024 Stavanger E‐post: [email protected] Søknaden merkes med: Medlem – Kongress 2015 DEBRA Norge har i samarbeid med Mediq invitert til
likepersonsamling i Oslo (november 2014), Stavanger
(januar 2015) og Tromsø (mars 2015). Mölnlycke og
PartnerMed stilte opp med interessante foredrag og stand.
Skinnies var representert med stand. Det var
kjempeinteressant å være med på.
En liten etterlysing: Det ble utdelt Glucan
Pro under kursene og Mölnlycke er veldig
interessert i å vite hvilke erfaringer man har
gjort ved bruk av kremen. Send en mail til
[email protected] eller til meg
[email protected]
Referat styremøte 20.januar 2015 Møtt: Judith Krisitin Asche, Ingunn Storro, Ruth Bernssen Bø, Kris Aaseth Ikkje møtt: Kristin Sparby Larsen, Nedzada Orucevic, Heidi Myrvang Saksliste 01.15: Orienteringssaker a) Mølnlycke er i gang med å oversette en svensk brosjyre for foreldre med nyfødte barn med EB. Denne ble utarbeidet sammen med EB‐foreningen i Sverige 2012. Judith Kristin Asche har skrevet forord på vegne av DEBRA Norge. b) Skjema for registrering av likepersonsarbeid. Ingunn Storro Bufdir gir økonomisk tilskudd til Debra og andre organisasjoner. Nå har Bufdir. kommet med nye retningslinjer angående rapportering. Nå vil antall likepersoner og likepersonsaktivitet være grunnlag for tildeling av midler. Ingunn har derfor utarbeidet et skjema som likepersonene fyller ut, signerer og sender tilbake ved slutten av året til koordinatoren (Judith Kristin) for registrering av likepersonsaktivitet (antall aktiviteter, besøk, telefontjeneste, sosiale medier etc). Debra må ikke rapportere all kontakt utover besøk og møter for å få tilskudd, men styret synes allikevel det kan være greit å ha en oversikt internt over hvor mye jobb som faktisk blir gjort av våre likepersoner på telefon/facebook/epost etc. c) Likepersonssamling om sårbehandling på Vestlandet og i Nord Norge Stavanger: 31.jan 2015 Tromsø: 7. Mars 2015 Stavanger 16 påmeldte pr 20.01.2015 d) Arrangere Debra International konferanse i 2017 el 2018. Svar fra Rainer Riedl. Ruth Bernssen Bø kontakter Rainer Riedl ang økonomi/sponsoravtaler
02.15: Lagring av debra‐data på icloud. Ruth Bernssen Bø Alle i styret har fått koder og kan gå inn på icloud og legge inn debra saker 03.15: Årsmøte 16.‐18.oktober 2015. Lokalisasjon. Kristin Larsen Hotellbooking/påmelding, Sapsborg, Kristin Larsen Emne:, (Virtuell trening), sårbehandling…leverandører, Å leve med EB, se muligheter ‐ Kris. stønad fra NAV Kristin spør SSD erfaringer /evalueringer med blåreseptordninga ‐ tilbakemeldinger til Helfo/justeringer Judith Kristin Årsmøtesaker: Fagråd. Debra internasjonal i Norge? Stand. Hvordan gjøre det i år? Skal vi ha dem i ”entreen” og at de betaler selvkost? I gangen, de må selv betale det det koster å ha standen. Judith Kristin Asche sender ut info til bandagister Invitere våre nordiske EB‐venner. Finne epostadresser/facebook i Danmark og Finland. Ruth Bernssen Bø/Kris Aaseth 04.15: Brukersamling Senter for sjeldne diagnoser. 20.‐
21.mars på Scandic Helsfyr. Vi kan ha to representanter. Hvem kan delta og hvilken gruppe skal vi melde oss på? Se mail fra SSD, som jeg videresender 18.januar. Påmeldingsfristen er 20.januar. Ruth Bernssen Bø og Judith Kristin Asche deltar 05.15: Overgang til blåreseptordning for personer med EB. Skal vi be om et evalueringsmøte med HELFO/helsedirektoratet/ Senter for sjeldne diagnoser til sommeren Judith Kristin Asche har bedt leverandør om en oversikt over hvilke produkter som ikke dekkes og hvilke økonomiske konsekvenser det gir. Vi må oppfordre medlemmene våre til å sende sine erfaringer til styret. Judith Kristin Asche kontakter HELFO og ber om et evalueringsmøte etter årsmøtehelga. 06.15: DEBRA er blitt kontaktet av et par leverandører som ønsker å være samarbeidspartner, og ønsker at vi reklamerer for dem. Skal vi ta betaling fra samarbeidspartnere/ annonse i debra‐nytt? De må betale. Det vil bli link på debra.no, facebook, og mulighet til å ha stand på årsmøtet Viktig: få navn på kontaktperson som kan ta imot faktura, pluss få rett ordlyd til faktura 07.15: Vedtekter/statutter for sponsorgave. Opprette en hurtigarbeidende komite. Utsettes til møtet i mars 08.15: Innhold til debra‐nytt. Frist 28.februar *Leder *Informasjon fra HELFO ad blåresept Judith Kristin Asche *Nytt fra SSD (senter for sjeldne diagnoser) Judith Kristin Asche *Info om årsmøtehelgen 2015. *Info og påmeldingfrist til internasjonal konferanse I London 24.‐ 26.september 2015 *Nyheter fra debra internasjonalt? Noen forslag?? *fast spalte om innsending av foto og lignende *referat fra styremøter *noe fra facebooksiden vår? 09.15: Nordisk samarbeid 2015‐ invitasjon til årsmøtet Ta initiativ til å ha et møte med DEBRA Norden under DEBRA kongress i London. 10.15: Styrets beretning 2014. Judith Kristin Asche Er under arbeid. Ruth Bernssen Bø skrive om besøk I Slovenia 11.15: Dato for styremøter og andre arrangementer Likepersonssamling Stavanger 31,januar Likepersonssamling Tromsø, 6.‐8. mars Brukersamling SSD 20.‐21. mars 2015 Styremøte 21.‐.22.mars Styremøte 2.juni Styremøte 25.august Debra International Congress, London 24.‐26. september 2015 Årsmøtehelg 16.‐18. Oktober Styremøte 18.oktober Styremøte 8.desember 12.15: Eventuelt Facebook sida. Skal det gjøres noen endringer? Det skrives f.eks Debra Norge informerer om… Opprette E‐mail liste til medlemmene? Be om adresser på nettside + facebook, sendes til Judith Kristin Asche Referent Ruth Bernssen Bø Sekretær Har du bilder, historier eller annet fra debra samlinger, kurs og lignende?
Har du bilder så send dem til Eva som skal samle minnene våre, slik at vi kan ta dem fram og mimre. Hun har fått noen bilder, men vil ha enda flere, så ikke nøl med å sende henne bilder, historier eller annet. Bilder dere ønsker å ha selv kan vi/dere selvfølgelig ta kopi av, ‐ men det viktigste dere må gjøre er å skrive HVOR‐NÅR‐
HVEM på bildene. Lurer dere på noe så tar jeg gjerne en prat på telefonen. Ser fram til å få massevis av tilbakemeldinger. Vennlig hilsen Eva Sørum Østbye Kontaktinformasjon: Eva S. Østby MAIL: [email protected] Haskollvegen 33 Tlf: 32 84 52 20 3403 Lier Mobil: 414 70 312 Returadresse: Judith Kristin Asche Bruveien 6 4024 Stavanger____________________ Frist for innsending til neste debra‐nytt er 7. juni 2015 [email protected]
Flott om de kan gje beskjed ved adresseforandring [email protected] Kris Aaseth S.Sætrevei 12 3475 Sætre