AKTUELT Tekst: Øystein Lie Foto: Jørn H. Moen i Topp utdannede lærere med få elever i hver klasse. i Elever med karaktersnitt som tilsvarer seks i alle fag, og på nivå med de beste eliteskolene i Asia. i Den nye skolehverdagen for prinsesse Ingrid Alexandra blir beinhard og lærerik. SUPERSKOLEN 14 MAGASINET 28. JUNI 2014 Kongelig internasjonalt: Oslo Internasjonale Skole, som allerede går under navnet prinsesseskolen, har over 600 elever fra 49 land. I hver klasse er det maksimalt 18 elever , det er ti mindre enn på en vanlig, norsk skole. 28. JUNI 2014 MAGASINET 15 Spesialhøvlet: Janecke Aarnes er rektor ved OIS, som arkitektfirmaet Jarmund/ Vigsnæs fikk jobben med å tegne ut forslag til renovering og utbygging av. Arkitektfirmaet ble i 1999 omtalt som et av verdens tjue viktigste unge arkitektkontorer av trendtidsskiftet Wallpaper. «Oslo internasjonale skole er på linje med – VI ER INGEN eliteskole, sier Janecke Aarnæs, daglig leder eller Head of School, som det heter ved Oslo internasjonale skole (OIS). – Det er den største myten om oss, legger Aarnæs til. Det har blåst opp til full storm etter at nyheten om at prinsesse Ingrid Alexandra (10) fra høsten av blir elev ved Oslo internasjonale skole på Bekkestua, mens prins Sverre Magnus skal begynne på Oslo Montessoriskole. Det er kanskje ikke uten grunn. Å gå på Oslo International School koster for internasjonale elever i utgangspunktet 187 000 kroner i året. Er eleven bosatt i Norge er prisen 81 000 kroner. – Vi må huske at skolen har 70 prosent utenlandske elever. Utlendingene kommer fra alle sosiokulturelle og sosioøkonomiske bakgrunner. Vi er som et lite FN for barn og ungdom med over seks hundre elever fra 49 land. Vi ser verden fra et holistisk internasjonalt perspektiv, sier Aarnæs og legger til: – Elevene og foreldrene her er ikke privilegerte mennesker. De er folkelige. – Men det er kanskje en viss forskjell mellom dere og den vanlige, norske skolen? – Ja, vår skole er en helt annen. Vi følger ikke Kunnskapsløftet, men et internasjonalt tverrkulturelt og anerkjent fagprogram. Det legges stor vekt på lesing og matematikk, og all undervisningen skjer på engelsk. NÅR MAGASINET ER på besøk, er det ingen elever på skolen. Bare tomme pulter står igjen. Ingen som bøyer seg over bøkene. Ingen ransler å se. Elevene har tatt sommerferie, to dager tidligere enn i den offentlige norske skolen. Men selv om elevene attpåtil har to ukers påskeferie, ligger elevene ved Oslo internasjonale skole ikke på latsiden. I snitt har elevene åtte timer mer i uka enn en vanlig norsk elev. Det tilsvarer minst en skoledag ekstra hver uke. Når Ingrid Alexandra om seks år går ut av grunnskolen, er hun blitt undervist ett år lengre enn vanlige norske elever. Og fortsetter hun på videregående, vil hun ikke bare ha lagt til enda ett skoleår sammenlignet med sine jevnaldrende: Hun vil også gå ut med karakterer de fleste bare kan drømme om. Skolen forholder seg nemlig ikke til det norske systemet med tallkarakterer fra en til seks. På OIS går skalaen fra en til sju, utmeislet av det internasjonale baccalaureate-programmet (IB), et undervisningsprogram som kremen av skoler i verden følger. – Akademisk ligger en IB-sjuer langt over en vanlig norsk sekser, forklarer Aarnæs. Å sammenligne disse to karakterskalaene er for så vidt irrrelevant. Ingrid Alexandra og hennes like kommer stort sett ikke til å konkurrere med norske elever om universitetsplassene. Elevene ved OIS har oftest hodet rettet ut mot den store verden. Når de er uteksaminert, får de et internasjonalt diplom som gjør det mulig å søke på de beste og mest eksklusive universiteter og høyskoler verden over. HVERT TREDJE ÅR ER DET ramaskrik i Skole-Norge. Da legges PISA-tallene Spesialtegnet: Skolen er tegnet med organisk formede vegger kledd med spesialhøvlet trepanel. Tilbygget har utvendig fasade av fibersementplater i ti forskjellige fargenyanser, som også er anvendt på innside av yttervegg. eliteskolene i Singapore og de beste skolene i Shanghai.» JANECKE AARNÆS fram, en internasjonal ferdighetsmåling i lesning, matte og naturfag. Hver gang havner norske elever rundt gjennomsnittet, selv om vi bruker mye penger på skole sammenlignet med andre land. På Oslo internasjonale skole er situasjonen en annen. Elevene er i verdenstoppen, år etter år. Skolen scoret i fjor 630 poeng i snitt, høyt over beste nasjon i undersøkelsen, Shanghai i Kina, som fikk 613 poeng. Mens OECDsnittet var på 494 poeng, havnet Norge enda lengre bak med 489 poeng. – Oslo internasjonale skole er på linje med eliteskolene i Singapore og de beste skolene i Shanghai. Innbyrdes de fire tusen IB-skolene hevder vi oss også i toppen, sier Aarnæs. DENNE HØYE IB-SCOREN forteller følgende: Hadde alle elevene ved Oslo internasjonale skole gått på vanlige norske skoler, ville snittet deres vært seksere og altså toppkarakterer. I alle fag. – Selv med faglig sterkt fokus, får elevene balansert sine mer kreative sider. Men det er en skole som krever sterkt motiverte elever, det er ikke å komme fra. Derfor har vi lange motivasjonssamtaler med elevene som ønsker å starte på IB-diplomstudiet for å se om de har en sterk, indre kraft til å greie den teoretisk harde skolegangen, sier Aarnæs. Skolens 21 lærere har alle internasjonal erfaring og bakgrunn, i tillegg til obligatorisk minst fem års universitetsstudium – og lærerne griper tidlig inn hvis en elev behøver et ekstra faglig dytt. Hver elev har rett til fire timers skreddersydd støtteundervisning i uka. Skolen har maksimalt 18 elever i hver klasse, ti mindre enn på en vanlig skole. Lengre opp i trinnene er det ikke uvanlig at det læreren må forholde seg til bare ti elever i hver klasse. Summen av dette gir elever i verdensklasse. – Etter endt skolegang hos oss, søker de fleste seg inn på prestisjefylte universiteter i USA, England, Frankrike og verden for øvrig. Det være seg Harvard, Cambrigde, St. George, Princeton, Williamsburg, London School of Economics og INSEAD i Paris, sier Aarnæs. ALLEREDE NÅ GÅR OSLO internasjonale skole under navnet «prinsesseskolen». – For å si det sånn: Hvis en skulle kjøpt reklameplass i den hensikt å få like bra pr som skolen nå får, er jeg usikker på om det finnes så mye penger, sier Trond Blindheim, sosiolog, reklamemann og rektor ved Markedshøyskolen i Oslo og legger til: – I det siste er det kommet fram masse informasjon om skolen som de fleste ikke visste. For eksempel at elevene snakker engelsk selv i frikvarterene, og at det ikke bare er utenlandske barn som går der, men også norske, sier Blindheim. Sosiologen tror utenlandske foreldre kan tenke at hvis skolen er god nok for en norsk prinsesse, så må den også være gode nok for deres barn. – Jeg tror ikke skolen skal ha problemer med å fylle klassene, sier Blindheim. – Da det kom fram at Kong Olav likte å drikke Reiler vom Heissen Stein-vin, begynte mange å drikke den. Vinen er en kjip, tysk billigvin, men det betydde lite for mange fordi kongen likte den, sier Blindheim. SKOLEN ØNSKER IKKE å uttale seg om nåværende eller tidligere elever. Heller ikke Skolebråk: Faksimile Dagbladet 18.06.14 Røkke-barna: Kjell Inge Røkkes to første barn, Elisabeth og Kristian gikk på OIS. Rektor: Trond Blindheim på Markedshøyskolen. Kjell Inge Røkkes datter, Elisabeth Monsen Røkke – som i likhet med broren Kristian har gått på skolen – ønsker å snakke. Det vil imidlertid norskamerikaner Alexander Luraas Miller (25), som jobber som fungerende leder for salg hos Netcom. Miller har gått på Oslo internasjonale skole og også fulgt vanlig norsk undervisning på Voksen og Hovseter - ved siden av noen år på den internasjonale skolen i Jakarta.– Elevene tar skolen mye mer seriøst på internasjonale skoler enn på vanlige skoler. Lærerne på vanlig norsk barne- og ungdomsskole vil jeg heller ikke gi så mye skryt til. OIS var en veldig bra skole, men det var mye større mangfold i Indonesia, der det var mange flere elever fra flere land, sier Miller. DA OSLO INTERNASJONALE SKOLE startet opp i 1963, ble det undervist for bare 36 elever i en leilighet i Inkognitogata, rett bak Slottet. Samtidig med at elevtallet har steget har skolen hatt tilhold på flere steder i Oslo, men nå er det skikk på lokalene. Fra 2006 og fram til i dag er skolen på Bekkestua blitt pusset opp for 200 millioner kroner, gjort mulig av rike fedre og sponsorer. En av de rike velgjørere er, ifølge Dagbladet, Rema-arving Ole Robert Reitan, venn av kronprinsparet. Selv om oppussingen kostet sitt ble den gjennomført uten en krone i offentlig støtte. I fjor hadde skolen en omsetning på 112 millioner kroner, og det er grunn til å tro at pengestrømmen neppe er skolens største problem. For en ting er sikkert, Oslo internasjonale skole er utenom det vanlige. Med eller uten Ingrid Alexandra. i [email protected] 28. JUNI 2014 MAGASINET 17