Brødr Ringstad har tatt solide grep - Bladet kjøttbransjen - Kjøtt
KLF har flyttet | Åkerberg styrker seg på forsvaret | Holst først ute med Litauen-import | 2 012 bransjen 6 Kjøttbransjen hos Leknes-bonde Brødr Ringstad har tatt solide grep Prosessutstyr og vaskeanlegg til kjøtt- og fiskeindustrien en seriøs samarbeidspartner 67 53 29 70 • www.navestad.no F MatPrat avslører Norges mest velsmakende hemmelighet! Fårikål f e i re r 40 år som nasjonalr ett! I årets lammekampanje skal MatPrat virkelig slå på stortromma for det Norske lammet. Det er 40 år siden fårikål ble kåret til Norges nasjonalrett, et bevis på hvilken høy stjerne norsk lam faktisk har. Norsk lam er som kjent en av verdens mest unike råvarer; dyrene går fritt hvor de vil og spiser det de vil. Rett og slett det aller beste norsk natur har å by på, lagt på en tallerken. For å markere dette som seg hør og bør skal vi derfor lette på sløret og avsløre to ting: A) hvorfor det Norske lammet er en av verdens aller beste råvarer og B) Triksene kundene dine må vite for å lage perfekt lam hjemme i sitt eget kjøkken. For deg som kjøpmann vil denne kampanjen være en svært god mulighet for å selge lam til kundene dine, og gjøre det lenge: Takket være ulik slakteperiode i de forskjellige distriktene, kan du forsyne lammehungrige nordmenn med lammekjøtt og all verdens PRODUKT: Lammestek PRODUKT: Lammefilet tilbehør fra august til november. Slikt kan det bli penger av! KAMPANJEPERIODE: I uke 38 – 41 vil MatPrat kjøre en Internettbasert kampanje for norsk lam. På enkelt, underholdende og inspirerende vis skal vi avsløre hvorfor norsk lam er helt i verdenstoppen som råvare, og hvordan kundene dine skal te seg for å lage lam som en superkokk. Det norske folk elsker lammet sitt, så behovet er der. Sørg for å ha nok fersk lammekjøtt til å dekke etterspørselen! Stor Internettkampanje i uke 38, 39 og 40 ! innhold 3 Lederkommentaren 4 Gjestekommentaren 5 Nyheter 10 Holst Foods har som første norske selskap startet 8 import av helslakt fra Baltikum. Hittil er det tatt inn 60 tonn eller tre trailerlass og kvaliteten på kjøttet er svært tilfredsstillende. 11 Etter at det nå igjen er mulig å importere storfekjøtt fra Botswana, er det ventet tøff konkurranse blant de norske importørene om dette kjøttet. 12 De siste seks årene har Voss Kjøttindustri tapt 7,5 millioner kroner. Den nye eieren satser på berge bedriften ved hjelp av bygdas gode navn og rykte. 10 13 Vikedal Gardsmat er en veteran blant småskala- produsentene og i år var bedriften på plass på Gladmat-festivalen i Stavanger for 13. gang. 14 Brødr Ringstad innfrir alle de krav Innovasjon Norge stiller. Stikkordene er økonomisk vekst, lokalmatsatsing og ikke minst tett samarbeid med bonden. 15 Bedre økonomiske betingelser, nærhet og ikke minst evne til å komme opp med gode og kreative løsninger er hva KLF-slakteriene bidrar med for å bedre bondens rammebetingelser. 16 Bedrifter i kjøtt- og fjørfebransjen går nye veier i arbeidet 14 med å øke kompetansenivået på ledersiden i bedriften. Det skjer via et helt nytt program for ledelsesutvikling. 17 Åtte av ti slakterier/kjøttbedrifter har avvik når det gjelder utslipp av organisk stoff til vann i følge en rapport fra Klima og forurensningsdirektoratet (Kilf). 18 Salget av kjøtt- og kjøttprodukter myntet på grillen, har for Fatland-gruppens vedkommende vært eventyrlig godt denne sommeren. 20 Megas ferskvaresjef May Britt S. Huuse på Raufoss måtte lage sine egne grillprodukter da godværet kom før sesongvarene var på plass. 22 Han investerer stort i nytt fjøs, og utvider fra storfe til sau. Men nå er det tungt å drive selv for optimistiske bønder, konstaterer Ørjan Wiik på Leknes i Lofoten. 24 Kjøttprodukter – og pølser spesielt – er den kategorien 16 som bidrar mest til omsetningen i KBS-kanalen. 26 Ikke unaturlig er det tariffoppgjøret som tar størst plass på våren og forsommeren, og nå forhandler NHO Mat og Landbruk flere store tariffavtaler. 28 produktnytt 29 Jushjørnet 30 KLF-nytt 40 Kjøttkryss kjøttbransjen 2–2012 6–2012 I Paulig-konsernet forenes vår bestrebelse etter å utforske god smak. Vi er et familieeid internasjonalt selskap, og helt fra grunnleggelsen i 1876, har vi gjort oss kjent for kvalitetsprodukter innen kaffe, verdens mat & krydder samt for smakstilsetning til industrien. Vårt produktsortiment består av velkjente varemerker som Paulig, Santa Maria og Discovery. Konsernet har nærmere 2000 ansatte i 15 land og hadde en omsetning på 870 millioner euro i 2011. www.pauliggroup.com _______________________________________________________________________________ Utforsk verdens smaker med Nordfalks Smak har for alvor blitt trendy, og vi på Nordfalks har alltid elsket god mat. Vår kunnskap, lidenskap og lange erfaring hjelper oss å utvikle morgendagens smaker. Som en del av Paulig Group har vi alltid tilgang til den nyeste informasjonen om smaks- og forbrukertrender i verden. Hvordan kan vi hjelpe deg? For mer informasjon: www.nordfalks.no INDUSTRIAL FLAVOURING DIVISION OF PAULIG GROUP bransjen redaktørens spalte abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks 163 1319 Bekkestua ansvarlig redaktør: Forening eller forretning? han mener det bondeeide samvirket er like privat som kjøtt- og matbedrifter bedrifter organisert som aksjeselskap. Tydelige signaler fra statssekretær Harald Oskar Buttedahl i Landbruks- og matdepartementet som var begeistret og ikke minst ærlig da han åpnet et samvirkeseminar på Markens Grøde i Rakkestad nylig. Hans begeistring kan vi saktens skjønne, ettersom 2012 jo er det internasjonale jubileumsåret for samvirket (100 år i år). Statssekretærens tydelige kjærlighetserklæring til samvirket skjønner vi mindre av. Økonomisk utbytte er blitt en akilleshæl for samvirkemodellen og de som sverger til denne. SA-modellen skiller seg som kjent fra AS-modellen ved at det ikke kreves avkastning på innskutt kapital. Vel og bra rent teoretisk. Men hvordan skaffe seg mer egenkapital når konkurransen i markedet krever oppgradering og betydelige utvidelser av driften? De opprinnelige andelsinnskuddene blir da for små til å gi trygghet nok til at bankene vil låne ut penger. Østensjøveien 39/41 0667 Oslo besøksadresse: Østensjøveien 39/41 4. etasje 0667 Oslo design/ombrekning: Morten Hernæs mobiltelefon: 916 98 412 07 Aurskog Og her er vi ved hovedpoenget: Buttedahl sentralt plassert i det politiske miljø, er det neppe grunn til å forvente nyorientering eller endringer i den norske politiske tenkingen knyttet til markedsregulering og samvirkets rolle. Med mindre vi får et nytt politisk regime her i landet etter valget. de frittstående (private) bedriftene må hele tiden ta risiko. Både i forbindelse med bygningsmessige utvidelser, produktutvikling eller maskinkjøp. Derfor har disse bedriftene tradisjonelt sett drevet kostnadskontroll på en helt annen måte enn for eksempel Tine og Nortura. Nå ser vi samme trend i de to samvirkegigantene. Det som ofte utelates i mange At bondens inntekter må opp, var et politikeres nesegruse beundring for samvirkemodellen, er den mangel på effektivitet vi ofte ser her i forhold til de frittstående bedriftene. I kjøttbransjen er det utallige eksempler på dette. Det er i den forbindelse liten tvil om at de frittstående kjøttbedriftene er «livsviktige» for Norturas behov for å måle egen effektivitet. For i 2012 tyder mye på at eierstyring alene ikke er effektiv nok. Selv SA-bedriftene må tjene penger. viktig poeng for statssekretæren i hans innlegg i Rakkestad. Det faktum at de frittstående slakteriene de siste årene har betalt bonden mer enn kjøttsamvirket, er noe av årsaken til at samvirket har mistet markedsandeler på råvaresiden. Men det var ikke Buttedahl spesielt opptatt av. I dagens markedssituasjon er makt og utvikling synonymt med inntekt. Enten vi vil eller ikke. Med slike «beundrere» som postadresse: trykk: 07 Aurskog annonser: A2media AS Anita Madshus mobiltelefon: 901 10 688 fax: 62 95 16 56 e-post: [email protected] web: www.a2media.no abonnement: KLF har flyttet “ „ – Det som ofte utelates i mange politikeres nesegruse beundring for samvirkemodellen, er den mangel på effektivitet vi ofte ser her i forhold til de frittstående bedriftene. Stasjti kr 630,– pr år kr 430,– pr år medarbeidere: | bransjen 6 Åkerberg styrker seg på forsvaret | Holst først ute med Litauen-import | 2 012 Han fastslår at han elsker samvirket, og Per A. Sleipnes telefon oslo: 23 24 44 70 telefax oslo: 23 24 44 80 mobiltelefon: 922 47 917 e-post: [email protected] F Kjøttbransjen hos Leknes-bonde ttel Brødr Ringstad har tatt solide grep Brødr Ringstad presenterer sine produkter med ny profil og i ny innpakning. Fra venstre Kjel Ringstad, Lillann Gundersen og Trygve Skjolden. Prosessutstyr og vaskeanlegg til kjøtt- og fiskeindustrien en seriøs samarbeidspartner 67 53 29 70 • www.navestad.no foto: per a. sleipnes kjøttbransjen 6–2012 3 gjestekommentaren Ny landbruksminister – hva så? Av Svein Flåtten, næringspolitisk talsmann Høyre Både landbruksmeldingen og årets jordbruksoppgjør ligger nå bak oss hva gjelder den politiske behandlingen. Stormen rundt jordbruksoppgjøret har stilnet. En storm som kanskje var en av årsakene til at vi også har fått en ny landbruksminister. Demonstrasjonstoget forbi Stortinget var en sterk manifestasjon av bøndenes misnøye med regjeringens forslag til jordbruksoppgjør. Misnøyen hadde opplagt sitt utspring i de store forventningene som var skapt av Brekk og regjeringen gjennom ambisiøse målsettinger for norsk matproduksjon i landbruksmeldingen. Da ble det en nedtur med et forslag til jordbruksoppgjør som bøndene ikke mente adresserte de forventninger og målsettinger som var vedtatt på de forskjellige områder. Men selv om Brekk fikk avløsning, så vil rammene for rødgrønn landbrukspolitikk selvsagt bli de samme, og tyngdekraften i den rødgrønne regjeringen vil som før avgjøre prioriteringene. Det er nok i gjennomslaget innad i regjeringen at den nye statsråden først og fremst vil bli målt av landbruksnæringen. Budsjettet som kommer om noen uker blir den første testen, et budsjett den nye statsråden også skal gå inn i valgkampen med. Svaret fra de rødgrønne på den massive kritikk som kom etter jordbruksoppgjørets manglende svar på målsettingene i landbruksmeldingen, har gjerne vært at det ville vært mye verre om for eksempel Høyre fikk noe med politikkutformingen i norsk landbruk å gjøre. Hovedbudskapet i vår alternative landbrukspolitikk er først og fremst at vi er mer varsomme med å sette mål som vi ikke tror er realistiske og kan følges opp med tilstrekkelige virkemidler. Regjeringens vedtatte produksjonsøkning er en slik målsetting. Den gikk Høyre imot. Ikke fordi vi ikke ønsker økt norsk matproduksjon. Men fordi vi mener det er bedre å se etter virkemidler for at norsk matproduksjon skal bli mest mulig lønnsom, fremfor å ha målsettinger uten tilhørende virkemidler. Derfor ønsker vi en tydeligere produksjonsprofil i innretningen på budsjettstøtten og i øvrige virkemidler. Vi mener budsjettstøtten bør gjøres mer produksjonsavhengig og mindre arealavhengig, så langt mulig innenfor internasjonalt regelverk. Det mener vi vil kunne føre til økt lønnsomhet og dermed samlet sett et mer levedyktig landbruk. Derfor ønsker Høyre også en deregulering når det gjelder kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser for produksjon. Slik deregulering vil kunne bidra til at produksjonskapasitet utnyttes på en mer optimal måte og gir økt lønnsomhet. “ I våre merknader både i landbruksmelding og jordbruksoppgjøret slår vi også fast at vi vil beholde importvernet som en av bærebjelkene i norsk landbruk. Det er en myte at vi vil fjerne importvernet over natten. Men vi er også klare på at det norske importvernet og norsk jordbruksproduksjon må tilpasses en fremtidig internasjonal utvikling bl.a. endringer i WTOavtalen. Landbruksnæringen ønsker en stadig høyere tollbeskyttelse av norsk produksjon. Det er et tveegget sverd. På den ene siden beskytter det selvsagt mot økende import og kan slik sett også benyttes til økning av prisene til norske forbrukere. På den annen side vil det øke råvareprisforskjellene mellom Norge og verden rundt oss, slik at importen av bearbeidede råvarer og ferdigvarer til en lav toll vi ikke kan hindre, vil fortsette å øke. Det samme vil grensehandelen gjøre hvis økt tollbeskyttelse tas ut i økte forbrukerpriser. Resultatet kan da fort bli økt import, økt grensehandel, lavere produksjon basert på norske ressurser og til en svekket norsk næringsmiddelindustri. Norsk landbrukspolitikk er komplisert og har mange implikasjoner når det gjøres endringer. Derfor er det avgjørende at alle endringer, uansett farge på politikken, foretas skrittvis over tid med forutsigbarhet for alle næringsaktørene. – Høyre ønsker en deregulering når det gjelder kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser for landbruksproduksjon. „ Haavind_1/4s_B_Matindustrien:Layout 1 08.12.11 11.44 Page 2 jobbe for vs jobbe med Med mer enn 120 advokater er Haavind et av Norges største advokatfirmaer. Vi dekker alle forretningsjuridiske og offentligrettslige områder. Ved komplekse oppdrag, setter den ansvarlige partneren sammen et team i tråd med den konkrete problemstillingen. Vår erfaring er at de aller beste løsningene kommer når kundene selv er tett involvert i arbeidet. Velkommen inn i teamet! Løsninger finnes Kontaktpersoner: Nina Melandsø E: [email protected] • Marie Vaale-Hallberg E: [email protected] • T: 22 43 30 00 kjøttbransjen 6–2012 www.haavind.no nyheter Øglend har overtatt den daglige ledelsen i Prima Gründer og majoritetseier i Prima Gruppen AS, Anbjørn Øglend (bildet), har overtatt som administrerende direktør i konsernet. Ernst A. Eik, som har ledet konsernet siden januar 2009, men som nå ba om avløsning, skal jobbe med andre oppgaver i Prima Gruppen framover. – Konsernet har hatt en eventyrlig utvikling de siste 10 årene, og Prima Gruppen står nå foran en spennende periode. I 2012 vil omsetningen passere en milliard kroner, og vi er i videre vekst. Samtidig skal vi øke salget mot dagligvarehandelen betydelig framover, sier Øglend. Han har til nå jobbet mye med forretningsutvikling, men nå vil han ha større oppmerksomhet på marked og drift. – Strategien for konsernet er tydelig og god men vil kreve knallhard jobbing i høyt tempo. Når vi nå investerer 50 millioner på Jæren, vises det vilje og tro på fremtiden for norsk matproduksjon. Jeg ser fram til godt og spennende samarbeid med våre gode kunder, sier Anbjørn Øglend. Ernst A. Eik er glad for dette skiftet. Han håper å bidra positivt i en mer tilbaketrukket posisjon i Prima Gruppen. – Vi har store muligheter i et marked som er i betydelig endring. Det norske kjøttmarkedet vil vokse, og vi er godt posisjonert til å ta en god rolle når denne veksten kommer, sier avtroppende leder Eik. 5 kjøttbransjen 6–2012 nyheter Kuraas blir Norges kebab-konger NorgesGruppen blir eneeier i Matbørsen Når firmaet Kuraas i Narvik nå har inngått avtale med Statoil om leveranser av kebab til samtlige av Statoils bensinstasjoner her i landet, dreier det seg om en avtale med en årlig verdi på opp mot 20 millioner kroner. Norgesgruppen kjøper de resterende 60 prosentene av Stokke-bedriften Matbørsen fra familien Henriksen. Det handler om ferdigprodusert kebab med alt tilbehør. Kuraas har i mer enn 10 år levert kebab til Aranso-restauranter i Sør-Norge og kebab-produktet som nå er inne på Statoil-stasjoner er identisk med dette. – Denne avtalen er vi både stolte og glade for. At en så stor aktør som Statoil velger oss, er vi selvsagt beæret over. Grunnen til at vi ble valgt var trolig at vi hadde hele konseptet klappet og klart da vi tok kontakt, sier markedsansvarlig i Kuraas, Kenneth Kuraas. I løpet av en tomåneders periode i fjor høst, kjørte bedriften en test på 13 av Statoils nær 400 stasjoner her i landet. Testen var så vellykket at Statoil valgte å gå gang umiddelbart. – Poenget med dette opplegget er at bensinstasjonen bruker samme ovn som benyttes til annen varmebehandling av ferdige produkter. Det bidrar til en enkel og trygg håndtering av våre produkter i stasjonene rundt om, sier Kuraas. PROSESSERING-PAKKING-VASKING-KONTROLL NG KONTROLL NorgesGruppen har vært den største kunden siden oppstarten i 1994 og for noen år siden gikk de inn på eiersiden ved oppkjøpet av 40 prosent av aksjene. Øvrige kunder, deriblant Ica-kjeden, har stått for 35 prosent av omsetningen. Salget til NorgesGruppen har vært økende de siste årene. – Det som nå skal skje vil generere enda mer aktivitet her i Stokke og særlig når det gjelder produktutvikling vil salget til NorgesGruppen få positive følger for oss. Grupperingen sitter på mye forbrukerkunnskap og den kunnskapen vil vi få enda mer glede av nå, fastslår daglig leder Jan Erik Henriksen (bildet). Matbørsen ble i sin tid etablert av hans far, Freddy Henriksen og broren Dag Freddy, og i dag sysselsetter bedriften 155 personer. Om- setningen vil ventelig passere 420 millioner kroner i år. Vil kundene merke det som nå har skjedd? Nei, dette får ingen praktiske følger for noen av våre kunder. Jeg fortsetter som daglig leder og vårt fokus er det samme, sier Henriksen som mener det lå i kortene at NorgesGruppen skulle kjøpe de resterende 60 prosent av aksjene. Matbørsen er en håndverksbedrift som produserer ferdigmat etter prinsippet «God Hjemmelaget Kvalitet». Selskapet leverer ferske ferdigretter til en rekke dagligvarebutikker, blant dem mange av NorgesGruppens. Når konkurransetilsynet i løpet av kort tid gir klarsignal til dette oppkjøpet, vil oppgjøret til Henriksen-familien i betydelig utstrekning skje i form av aksjer i NorgesGruppen. God markedssituasjon for reinkjøtt Leder av Markedsutvalget for reinkjøtt John Anders Lifjell melder i siste Reindriftsnytt at markedssituasjonen for reinkjøtt er meget bra. Det er godt nytt for kommende slaktesesong. 6260 SKODJE Tel: + 47 70 24 45 00 [email protected] www.nordicsupply.no 6 kjøttbransjen 6–2012 – Utsiktene for høsten slaktesesong er bedre enn på mange år. Reinkjøtt er igjen blitt en attraktiv salgsvare, sier Lifjell. Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum påpeker at den gode markedssituasjonen nå gir reindriften de beste muligheter til å levere et stort antall slaktedyr i kommende slaktesesong. – Det er helt avgjørende at reineierne nå planlegger høstens slakt, gjør avtaler med slakteriene og sørger for å levere slakterein. Ved å levere reinkjøtt til markedet nå bidrar næringen til at den gode etterspørselen også kan opprettholdes over tid, sier Slagsvold Vedum. For ett par år siden var det dårlig avsetning i reinkjøttbransjen, og reineierne hadde problemer med å få levert rein til slakteriene. Det ble derfor over reindriftsavtalen etablert en midlertidig innkjøpsordning slik at reineiere fikk tatt ut slakterein. Avtalepartene ble også enige om å sette av ekstra midler til markedsføring av reinkjøtt. nyheter Orkla kjøper Rieber-konsernet Orkla legger milliardbeløp på bordet når de nå kjøper Rieber-konsernet. I kjøttsammenheng vil oppkjøpet berøre spekematbedriften på Vossafår på Voss. Rieber-konsernet, Nina Skage (bildet) til Kjøttbransjen. Orkla har lenge varslet at de ønsker å foreta et større kjøp for å styrke sitt forretningsområde Orkla Brands. Nå er den riktige kandidaten funnet. I forrige uke varslet det Bergens-baserte dagligvarekonsernet Rieber & Søn at Annis Pølsemakeri inn i Mathallen Som eneste rene kjøttbedrift er Annis Pølsemakeri på plass i den nye Mathallen i Oslo. Mathallen åpner 2. oktober med offisiell åpning fredag 12. oktober. Mathallens 30 aktører vil tilby mat og drikke av høy kvalitet, med vekt på det unike. I løpet av året skal Mathallen være preget av ulike (på gjeldsfri basis) til 6,1 milliarder kroner. Det børsnoterte Rieberkonsernet skriver i en melding at styret mener at en kombinasjon av Rieber & Søn og Orkla er en god industriell løsning. foto: thor brødeskift/rieber & søn – Det er ingen grunn til å frykte endringer ved vår spekematbedrift på Voss. Vossafår har en sterk stilling i markedet og profilerer kjøtt og norsk spekemat på en utmerket måte. Også for Orkla vil bedriften være viktig og det er ikke snakk om flytting eller andre strukturelle endringer, sier kommunikasjonsdirektør i familien Rieber har inngått en avtale med Orkla ASA om å selge sine aksjer i Rieber & Søn ASA. Rieber & Søn er en ledende aktør innen næringsmidler i Norden, og står bak omlag 25 merkevarer som norske forbrukere er kjent med fra butikkhyllene. Av de mest kjente er Toro, Denja, Mr. Lee, Vossafår og Vestlandslefsa. Avtalen omfatter 90,11 prosent av aksjene i Rieber & Søn til en pris på kroner 66,58 per aksje. Dette verdsetter hele selskapet festivaler og arrangementer som handler om mat, drikke og gode opplevelser. Annis Pølsemakeris bidrag er en spesialisert slakterforretning som tilbyr det beste vi har her i landet innen kjøtt, slakt, pålegg, ferdigstekte produkter, pølser, spekemat med mer. ™ ice O R P AN l cho SC r natura u o y - • kostnadsbesparelse • forbedret struktur • redusert stekesvinn SCANPRO BEEF 1100/F – til saftige burgere Saftighet er viktig for alle som ønsker å servere eller selge burgere. Det tilsatte kjøttproteinet binder fettet slik at stekesvinnet reduseres, og du får et skikkelig saftig sluttprodukt. SCANPRO BEEF 1100/F er et funksjonelt kjøttprotein med farge som tilsvarer stekt kjøtt, og smaksprofil lik roastbeef. Oslo, Norge Tlf.: +47 22 88 46 00 Fax:+47 22 88 46 46 www.abcorneliussen.no Gråsten, Danmark Tel.: +45 74 35 35 35 Fax: +45 74 35 35 36 www.bhj.com Kontakt oss i dag, så forteller vi deg gjerne hvordan du lager saftige burgere. 7 kjøttbransjen 6–2012 nyheter Grilstad sponser sprintlandslaget Åkeberg Skoglunn styrker seg på forsvaret Grilstad AS har inngått sponsoravtale med herrelandslaget i langrennssprint. Ifølge konsernsjef Odd Arne Dalsegg er avtalen et ledd i Grilstads merkevarebygging Åkeberg Skoglunn AS får et stadig sterkere fotfeste i det norske forsvaret. Nå utgjør så mye som 10 prosent av omsetningen til Oslo-bedriften produkter myntet på norske soldater og offiserer. – Skilandslaget står for en vinnerkultur vi beundrer. Derfor ønsker vi å overføre denne kulturen til egen organisasjon. Formålet med denne sponsoravtalen er derfor bl.a. intern kulturbygging, sier Dalsegg. Han håper selvsagt også at Grilstad kan bidra til mange medaljer til vinteren. Også Norges Skiforbund er svært tilferds med å ha Grilstad på laget. Furuseth øker både på gris og storfe Bare Furuseth av de private slakteriene opplevde økning i svineslaktingen første halvår i år. Hos Furuseth var det slaktet 56 297 gris ved utgangen av uke 27, en økning på 4206 gris eller 8,1 prosent i forhold til første halvår 2011. Fatland Gruppen fikk totalt sett en tilbakegang, selv om Jæren-anlegget isolert sett hadde en fin utvikling på pluss 14,2 prosent. De øvrige KLF-slakteriene opplevde nedgang i slaktingen i samme periode, og for Midt Norge Slakteri var tilbakegangen på 9,1 prosent. De store Nortura-slakteriene, Bedriften samarbeider nært med en Tromsø-bedrift som klargjør stridsrasjoner til forsvaret og i disse stridsrasjonene inngår frysetørket storfekjøtt som en viktig ingrediens. Dette kjøttet, eller biff jerky som det egentlig heter, blir i sin helhet levert av Åkeberg Skoglunn. – Hyggelig for oss å være med på dette. Det dreier seg om to millioner poser/enheter hvert år og det blir derfor behov for mye kjøtt. Å fastslå at forsvaret er vår viktigste kunde vil jeg ikke gjøre, men de inngår i en god miks av kunder. Det er vår styrke, sier med unntak av Nortura Tønsberg, hadde alle økning i slaktingen av gris første halvår. Når det gjelder storfe, økte Furuseth med 4,5 prosent i slaktemengde første halvår i år. Kun Fatland Oslo og Nortura Malvik av landets større slakterier opplevde økning i slaktemengden på storfe. Her var slakteøkningen på henholdsvis 12,2 og 1,4 prosent. Landets nest største storfeslakteri, Nortura Førde, fikk en tilbakegang i slaktingen på 11,2 prosent. daglig leder Roger Lund. I tillegg til forsvaret er bedriften storleverandør til storhusholdningsbransjen. Hele 35 alders- og sykehjem i Osloområdet får sine kjøttprodukter fra Åkeberg Skoglunn. Omsetningen vil i år passere 100 millioner kroner og det skjer ved hjelp av samme antall ansatte som i 1995. I årets NM i kjøttprodukter innkasserte bedriten en rekke priser for sine pølser. To priser for årets snadderpølser i tillegg til to sølv og tre bronse. Av til sammen rundt 550 varesorter er da også et 50-talls pølser. tilfredse : Roger Lund (t.v.) og Paal Larsen i Åkeberg Skoglunn. ISO 22000 sertifisert Ingredienser du vil lykkes med Ingredienser du vil lykkes med Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen Alimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 07 38 01 • E-post: [email protected] • www.alimenta.no Alimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 07 38 01 Alimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 06 04 62•• E-post: E-post:[email protected] [email protected] •• www.alimenta.no www.alimenta.no 8 kjøttbransjen 6–2012 nyheter KLF-sekretariatet har flyttet Helsingen har KLF-sekretariatets ansatte har flyttet fra Oslo sentrum til sluttet i Nordfalks Bryn. De nye lokalene befinner seg i Østensjøveien 39/41. Lokaliseringen er kun noen steinkast fra Helsfyr, der KLFsekretariatet hadde base i mange år før flyttingen til sentrum. Fred Olsens gt. 5 har vært tilholdssted for de ansatte i KLF de siste årene, men fra 1. august er det altså Bryn-området det dreier seg om. Kommunikasjonsmessig ligger de nye kontorene veldig greit til. T-bane er kun et minutt unna, og det er gangavstand fra Helsfyr for de som kommer fra Gardermoen med flybuss. Et alternativ for disse er å gå på T-banen på Helsfyr for å ta denne en stasjon videre nordover. For de som kommer til KLF i bil, er det gode parkeringsmuligheter i nærheten av kontoret. Leiv Helsingen (bildet) er ferdig som daglig leder i Nordfalks AS. Nå skal den norske avdelingen av selskapet styres fra Sverige. I Norge blir det nå bare salgsog produktutviklingskompetanse, mens alt det administrative og ledelse gjøres fra Sverige. – Bakgrunnen for min avgang er tosidig. Jeg har arbeidet svært hardt de siste månedene for å få til den ønskede vekst som eierne vil ha i Norge. Dette har ført til at jeg har drevet meg selv og de ansatte hardt, og de ansatte følte at det ble for tøft å leve opp til mine krav. Dette ble forelagt for styret i Nordfalks, forteller Helsingen. Det har fra flere hold blitt hevdet at han ikke trodde på å implementerte den forretnings- modellen styret ville ha i Norge. Dette avviser han. Fokus skal nå være på egenproduserte varer og i langt mindre grad handelsvarer. Nordfalks AS har vært gjennom en lang periode med dalende omsetning og røde tall. Dette skjedde parallelt med at tilliten til selskapet ble dårligere og dårligere. Under Helsingens ledelse har omsetningsnedgangen stanset. Det har skjedd via nedbemanning og omstrukturering. Dessuten økt ressursbruk på salg og produktutvikling. Online Control™ Bransjeløsning for Næringsmiddel Online Control™ • • • • • Lagerstyring/WMS Elektronisk samhandling (EDI) med kunder og leverandører Sporbarhet i produksjon og vareflyt Integrert løsning fra ERP til produksjonslinje Datafangst og merking Integrert med ditt ERP/Økonomisystem! Online Technology AS, Nedre Hagavei 17 B, 2150 Årnes, tlf +47 91 20 00 [email protected] www.onlinetech.no 9 kjøttbransjen 6–2012 import Holst først ute med storfe-import fra Litauen Holst Foods har som første norske selskap startet import av helslakt fra Baltikum. Hittil er det tatt inn 60 tonn eller tre trailerlass og kvaliteten på kjøttet er svært tilfredsstillende, ifølge IKmatansvarlig Henning Gundersen hos Holst. OSLO: Av Per A. Sleipnes – Dette ser veldig bra ut. Vi har kommet godt i gang med storfe-importen fra Litauen etter en nokså lang og ikke minst grundig prosess. Slakteriet det er snakk om, er sjekket på alle nivå og også produsentene til slakteriet har blitt gått nøye etter i sømmene. Slakteriet i utkanten av Vilnius framstår som en svært veldrevet kjøttbedrift, men vi har valgt å gå forsiktig ut. Det er i et langsiktig perspektiv vi ser satsingen i Baltikum, påpeker Gundersen. 10 kjøttbransjen 6–2012 Kun helslakt Det er altså kun storfe helslakt det dreier seg om og i den forbindelse er det i første rekke Tyskland det handler om for Holst. Tyskland er selve kjøttberget i Europa, men Baltikum er og blir et viktig supplement. I Norge er det foruten Holst, Noridane (Nortura), Norsk Kjøtthandel og Fatland, som importerer helslakt. Til nå i år er det tatt inn rundt 9000 tonn og det har aldri tidligere blitt importert så mye storfe. Viktig kunnskap – Ser du for deg at tonnasjen fra Litauen vil øke i tiden som kommer? – Ja, det vil den opplagt. Men det vil skje gradvis. Vi har ikke behov for å forhaste oss, ettersom vi importerer fra flere andre land. Men det som har skjedd i Litauen har gitt oss viktig kunnskap om kjøttmarkedet i Baltikum og ikke minst innblikk i de prosesser knyttet til mattrygghet som leder fram til import-godkjenning. Vi har hatt kunder med oss til Litauen og har sj o t ra llus flaggi dessuten fått god bistand fra kvalitetsjef Mette Juberg Varan i KLF. Alle har likt det de har sett og erfart, fastslår daglig leder Ove Fuglestad. Enebakk-produsent – Hvordan kom dere i kontakt med dette slakteriet? – Litt tilfeldig egentlig og det var Enebakkprodusenten Vidar Bjerkland som ble vår døråpner. Han driver en stor gård utenfor Vilnius og leverer alle sine slaktedyr til det aktuelle slakteriet. Hans virksomhet, med bl.a. vekt på biogass-produksjon, er forøvrig støttet av EU-midler, sier Fuglestad. 100 millioner euro Slakteriet det er snakk om er Baltikums største kjøttkonsern med en omsetning på 100 millioner euro. I tillegg til slakting, driver anlegget fullskalaproduksjon av kjøttvarer. 50 prosent av omsetningen er eksport-relatert. 1500 ansatte bidrar til et totalt kjøttsalg på 40 000 tonn. først ute : Holst Foods AS, med Henning Gundersen og Ove Fuglestad i spissen, har som første norske importselskap startet import av storfe helslakt fra Baltikum. n: lo co x bo ur import Botswana-importen på skinner igjen OSLO: Etter at det nå igjen er mulig å importere storfekjøtt fra Botswana, er det ventet tøff konkurranse blant de norske importørene om dette kjøttet. Ikke minst sørger Noridane for dette gjennom sin satsing i det afrikanske markedet. De siste par årene har det ikke vært mulig å importere storfekjøtt fra Botswana. Landet har i praksis stengt seg selv ute ved at de ikke har klart å dokumentere et godt nok sporingssystem for kjøttet. Men i løpet av juli kom den viktige EU-godkjenningen på plass. De siste årene er det Namibia som har hatt hånd om den såkalte SACU -importen (South African Customs Union) på 3200 tonn. Nå blir det altså konkurranse fra nabolandet. Høy markedsandel – Vi tror dette både er fornuftig og riktig. Vi forventer nå at Botswana, som tidligere, overtar halvparten av dette SACU-kjøttet. Det dreier seg om magre sorteringer, samt biffer og fileter – alt benfritt, sier daglig leder Martin Ravn i Noridane Norge. Selskapet har rekordraskt bygd seg opp til å importere mellom 50 og 60 prosent av det storfekjøtt som kommer fra SACU-land til Norge. 5000 tonn – Vi ser at flere og flere aktører i det norske markedet etterspør dette kjøttet og slik sett er avsetningen god. Våre største kunder er bedrifter i den private del av kjøttbransjen, påpeker Ravn. Samhandelen med morselskapet Nortura er derimot langt mindre, bare rundt trekløver : Daglig leder Martin Ravn i midten, sammen med Thomas Oddgaard, salg og support og Lillann Samuelsen, salg. 10 prosent. Noridane Foods trader totalt 5000 tonn hver eneste måned og Ravn påpeker at marginen på kjøtt-trading er langt lavere ute i Europa enn i Norge. I Europa er det kun snakk om en fortjeneste på 50 øre pr. kilo omsatt kjøtt. flaggillistrasjo En milliard Og for bare å gi et bilde av veksten i dette importselskapet: i 2007 lå omsetningen på 80 millioner kroner, mens den trolig vil passere en milliard kroner i år. – Da er det vel forståelig at etablerte konkurrenter i Norge er en smule bekymret og kanskje noe overrasket over den raske veksten? – Bekymret bør de ikke være. Vi opptrer ryddig ute i markedene og Noridane har aldri bedt om eksklusive importrettigheter fra noen av produsentene i Namibia og Botswana. Vårt poeng er å få til riktige priser på det kjøtt som tas inn og få til en enklest og mest mulig effektiv varestrøm. Det er til gunst både for selskapene i Afrika og for norske storfeprodusenter. STREKKFILMING eller STROPPING? PALL-PACK STREKKFILMMASKINER MOSCA STROPPEMASKINER Ring oss i dag på 23 30 26 00 eller klikk www.pallpack.no for en nærmere prat! 11 lo u n: co x rbo kjøttbransjen 6–2012 gladmatfestivalen Skal berge Vossakjøt De siste seks årene har Voss Kjøttindustri tapt 7,5 millioner kroner. Den nye eieren Willy Roger Jacobsen satser på å berge bedriften ved hjelp av bygdas gode navn og rykte. STAVANGER: Av Georg Mathisen Han har lang erfaring med å bygge opp selskaper og merkevarer, og bakgrunn fra Toro, Denja, Minde og nå sist Brynildsen. Men denne gangen har Willy Roger Jacobsen gått inn i kjøttbransjen. – Dette skal bli en stolthet for Voss hvor vi trekker frem vossanavnet for alt det er verdt, sier han. Vossakjøt er det nye navnet på kjøttbedriften. Overtar fra banken – Da jeg kom i kontakt med daglig leder Arne Merkesdal, forsto jeg at det ikke sto så sprekt til. Så tok jeg et møte med Voss Sparebank, og i løpet av kort tid ble vi enige om at jeg kunne overta de 67 prosentene som banken eier, forteller Jacobsen. Han har allerede overtatt som styreleder, og har god tro på at det skal være mulig å snu kjøttbedriften. – Det er ingen bygd i Norge som er så ofte fremme i mediene som Voss, og de har også lange tradisjoner innenfor kjøtt, konstaterer han. Etter en intervjurunde med gamle kjøttkjennere i bygda har han samlet inn enda mer kunnskap om tradisjonene. god respons : Bjarte Sandal fra Voss Kjøttindustri fikk god respons I blanke messingen på den kjappe innføringen i hvordan Vossakorv skal tilberedes. – Dette skal vi bruke for alt det er verdt – også i markedsføringen. Det ringte en stekte det. Nå har vi dratt inn i teksten på pakkar som fikk bacon av meg og sa at den var ken at dette kan du trygt steke i blanke mesfantastisk og at det ikke en gang sprutet da han singen, sier han, og trekker også frem hakkasteik som et godt tradisjonsprodukt. – Vossakjøt klinger like godt i Oslo som på skal tjene penger : Willy Roger Jacobsen regner Voss. Folk har lett for å assosiere Voss med med at Vossakjøt skal tjene penger allerede nå i kjøtt, og sammen med vekten på kvaliteten er annet halvår. det viktig, sier Willy Roger Jacobsen. Han har fått god tilbakemelding fra dagligvarekjedene, er forberedt på at de tar bedre fortjeneste på vossaproduktene enn på de store merkevarene som er presset på pris og finnes på VG-børsen, og har kommet frem til en bruttofortjeneste som kjøttbedriften kan leve med. – Nå er det volumet som er avgjørende for å få pengene til å renne den rette veien. I løpet av kort tid kommer vi til å ha produkter i hele landet. Ikke i alle butikker, men i de butikkene som skal ha denne typen produkter, sier han, og lover at bedriften skal tjene penger i annet halvår. Glad debut Markedsføringen er i full gang, og da Vossakjøt 12 kjøttbransjen 6–2012 gladmatfestivalen debuterte på Gladmat-festivalen i Stavanger i år, var bedriften en av heller få i kjøttbransjen som benyttet Nordens største matfestival til å fremme produktene sine. Inne på området til Coop sto Bjarte Sandal og sønnen Ruben ved siden av grillen til et annet KLF-medlem, A. Idsøe AS. Det ble et fruktbart samarbeid: – Alle her vet hvem Idsøe er. Så når folk sto i kø for å spise pølsene til Idsøe, kunne de få en smaksprøve av oss mens de sto og ventet. Vi fikk mange «Den var god»- og «Oi!»-reaksjoner, forteller Bjarte Sandal. Samtidig tok han hensyn til naboskapet da han valgte produkter å ha med seg på standen: – Vi har jo vunnet kåringen av årets grillpølse i NM med cabanossien vår, og vi har chilipølse med gullmedalje. Men av respekt for samarbeidet tok vi ikke dem med oss. Vi satset på andre produkter enn dem Idsøe viste frem, sier han, og bekrefter at forestillinger om ekstremsport, ski, OL og Kari Traa var til god hjelp for vossanavnet. Overraskende tilberedning – Det var en god inngang. Nå er folk mye mer opptatt av kvaliteten på kjøttet, hva det inneholder, og om det er glutenfritt, sier Sandal. Veldig mange fikk seg en overraskelse når han fortalte hvordan Vossakorven skal tilberedes: – Veldig mange har hørt om Vossakorv, men de tror at det bare er å trekke den litt. De har ikke lært hvor viktig det er å trekke den med emballasjen på, for å beholde saften og all den gode smaken. Slikt er det viktig å lære folk, sier Bjarte Sandal – og unnlater heller ikke å poengtere at det er Vossakjøt som har den originale oppskriften som har gått fra generasjon til generasjon med minimale forandringer. Sortiment Eldhusrøykt skinke og Vossamår var blant de andre produktene som Sandal presenterte på Gladmat. – En kosepølse som er skreddersydd for den ene hånden mens den andre holder pilsen, smiler vossingen når han skal beskrive Vossamår. – Det viktige med en matfestival er det store sortimentet. Folk skal få komme og smake mye forskjellig. byttet navn : Han bytta bort kua, fikk fela igjen: Voss Kjøttindustri har byttet navn til Vossakjøt, modernisert logoen, men beholdt hardingfela. Nisjer vokser videre Vikedal Gardsmat er en veteran blant småskalaprodusentene. – Nisjemat bare vokser og vokser, sier leder i enmannsbedriften Tor Åge Hundseid. Tekno Tekno Therm Therm Therma Industri AS Therma Industri Ole Deviksvei 4,AS 0666 OSLO Ole Deviksvei 4, 0666 Tlf.: 22 97 05 13 – Fax:OSLO 22 97 05 14 Tlf.: 22 97 05 13 – Fax: 22 97 05 14 av av Po Po Tlf Tlf STAVANGER: – Jeg tror det er 13. året mitt på Gladmat. Jeg begynner å bli godt kjent nå. Det er ikke gjort på ett år, sier Tor Åge Hundseid. Han driver Vikedal Gardsmat, med spekeskinke, fenalår og hjorteburgere som sentrale produkter. – Vi vant med Norges beste spekeskinke her i 2005. Det har ikke folk glemt ennå. At vi var på Norge Rundt for noen år siden, har de glemt, men konkurransen snakker folk om, sier han. Året hans begynner egentlig rundt 10. september. Da reiser han og håndplukker lam etter hvert som bøndene skal hente dem ned fra fjellet. Vinteren går med til å lage forskjellig spekemat, og fra 17. mai og ut august reiser han rundt på messer for å selge kjøttet. – Det begynner å bli et godt marked i Norge for nisjemat. Den gangen jeg begynte, sa det som da het Næringsmiddeltilsynet at alt så bra ut, men at det kom nok til å bli vanskelig for meg å bli kvitt varene. De tok feil. Da var jeg en av de få, men nå er det mange nisjeprodusenter, konstaterer han. – Jeg solgte 50 000 hjorteburgere i fjor, og kunne solgt mye mer hvis jeg hadde hatt mer kjøtt, sier Hundseid. Men han foretrekker å holde seg blant de små og gjøre jobben selv. Da kan han utnytte alle biproduktene og samtidig ha kontroll på kvaliteten. De som satser på leieproduksjon, har ikke den samme kontrollen for eksempel med krydder og fettprosent, mener han. Produktene er dyrere enn det som finnes i lavprisbutikkene. – Men prisen betyr ikke noe i Norge når kvaliteten er god. Se på pinnekjøtt – det er ikke noe problem å ta 500 kroner kiloen, sier Tor Åge Hundseid (bildet). Salg, Salg, service service og og installasjon installasjon av av kuldekulde- og og varmepumpevarmepumpeanlegg anlegg Therma Industri AS Therma Industri Ole Deviksvei 4 AS Ole 4 0666Deviksvei Oslo 0666 Oslo Tlf.: 22 97 05 13 Tlf.: 22 Fax: 22 97 97 05 05 13 14 Fax: 22 97 05 14 avd. Trondheim avd. Trondheim Postboks 5508 Postboks 5508 7480 Nidarvoll 7480 Nidarvoll Mobil: 932 84 214 Mobil: 932 84 214 avd. Bodø avd. Bodø462 Postboks Postboks 8001 Bodø462 8001 Bodø Tlf.: 75 56 49 10 Tlf.: Fax: 75 75 56 56 49 49 10 11 Fax: 75 56 49 11 avd. Ålesund avd. Ålesund20 Kalvøyvegen Kalvøyvegen 6014 Ålesund20 6014 Mobil:Ålesund 918 26 852 Mobil: 918 26 852 www.therma.no www.therma.no kjøttbransjen 6–2012 13 markens grøde – Brødr Ringstad – et eksempel til etterfølgelse – Brødr Ringstad innfrir alle de krav vi setter til bedrifter som Innovasjon Norge ønsker å stille opp for. Stikkordene er økonomisk vekst, lokalmatsatsing og ikke minst tett samarbeid med bonden. RAKKESTAD: Av Per A. Sleipnes Avdelingsleder Ann-Mari Skinne fra Innovasjon Norge var svært begeistret da hun besøkte Brødr Ringstads stand på landbruksmessen Markens Grøde i Rakkestad nylig. Innovasjon Norge har bidratt med flere millioner kroner til denne Østfold-bedriften de siste 10 årene og nå ser hun resultatet av denne støtten. Ny profil, økt salg, enda mer satsing på lokalmat og tettere samarbeid med lokale bønder. lovord : Ann Mari Skinne i Innovasjon Norge er full av lovord om Brødr Ringstad. Det har daglig leder Kjell Ringstad ingenting imot. gla ’ gris : Bondeekteparet Eva og Hans Tøger Holmsen på Gjulem gård sørger for råstoff til Gla’grisen. – Har tatt grep – Bedriften er opplagt et eksempel til etterfølgelse for mange andre små og mellomstore næringsmiddelbedrifter her i landet. Brødr Ringstad har tatt grep som har bidratt positivt på alle måter. Den nylansering vi ser her på messa er et eksempel på et slikt grep, fastslår Skinne mens hun smaker på den helgrillede grisen bedriften fristet med på messa. Dyrevelferd Og apropos gris: Rakkestad-bedriftens nye kvalitetskonsept har fått navnet «Gla’-gris med krøll på halen». – Her retter vi oppmerksomheten mot dyrevelferd og dyrefôr, for å oppnå god kvalitet på kjøttet. Vi har foreløpig inngått leveringsavtale med Eva og Hans Tøger Holmsen på Gjulem gård som produsenter av svinekjøtt fra Gla’ grisen. Vi har også tilsvarende konsepter for storfekjøtt, lammekjøtt og kalvekjøtt. Vi har inngått sam-arbeidsavtaler med lokale produsenter av storfekjøtt fra den franske kjøttferasen Blonde d’Aquitaine, fårekjøtt av lam fra Imsdalen og kalvekjøtt av frittgående kalver, sier daglig leder Kjell Ringstad. 14 kjøttbransjen 6–2012 Ny hjemmeside For å framstå tidsriktig og tilfredsstille kundenes behov, lanserer bedriften helt ny design på produkter og markedselementer. Det har kostet nær halvannen mill. kroner. I tillegg er det investert bortimot to mill. kroner i nytt teknisk utstyr i bedriften. – Vi har dessuten etablert ny hjemmeside, og produktkatalog vil nå i månedsskiftet være tilgjengelig på web. Her vil bedriftskunder få mulighet til å bestille varer på nett, samt få info om og bilder av våre produkter, sier nyansatt driftsleder Lillann Gundersen. Hun har arbeidet tett med Rakkestad-bedriften i tre ulike utviklingsprosjekter de siste årene som frittstående konsulent. 75 millioner kroner Brødr Ringstad AS har hatt en flott utvikling de siste fem–seks årene. I 2007 omsatte bedriften for beskjedne 17 mill. kroner. I år vil omsetningen komme opp i nær 75 mill. kroner, og Rakkestadbedriften tjener penger. Kjell Ringstad & Co. betaler bonden i gjennomsnitt en krone mer pr. kilo for grisen, sammenlignet med ordinær noteringspris. For storfe fem kroner mer og kalv 10 kroner med pr. kilo. Nå er målsettingen å utvikle flere produkter bl.a. myntet på storhusholdning nærme seg. markens grøde Hva bidrar KLF med til bondens beste? – Det handler om bedre økonomiske betingelser, nærhet og ikke minst evne til å komme opp med gode og kreative løsninger. RAKKESTAD: effektivitet. For eierstyring alene er ikke godt nok anno 2012, fastslo Olsen. Dette var svaret KLF-direktør Bjørn-Ole JuulHansen ga debattleder Jørn Holene da sistnevnte ville vite hva KLF gjør for å bedre bondens generelle rammebetingelser. Anledningen var landbruksmessen Markens Grøde i Rakkestad, der samvirkejubileet (100 år i år) ble behørig markert. Det skjedde bl.a. via en paneldebatt med representanter for kjøtt- og fôrbransjen tilstede. Mottaksgaranti I paneldebatten som fulgte, påpekte KLFdirektøren at det til syvende og sist er lommeboka bonden er mest opptatt av. Ikke om det dreier seg om et AS som betaler det det må eller SA som betaler det det kan. Dette er kun retorikk og språkblomster. KLF har bedrifter i flere kommuner enn Nortura og Tine til sammen. Vi har en velfungerende mottaksgaranti for firbeinte dyr, og våre slakterier betaler jevnt over bonden mer enn hva Nortura-slakteriene gjør. Jeg kan jo også nevne at fire av 10 dyr som Nortura slakter, når forbrukeren i form av kjøttprodukter via private foredlingsbedrifter, sa Juul-Hansen. Kjærlighetserklæring Før debatten ga statssekretær Harald Oskar Buttedal sitt bidrag via sin åpningsapell hvor han benyttet han anledningen til å lovprise samvirket som organisasjonsform. Ja, han uttrykte nærmest sin ubetingede kjærlighet til samvirkeformen. Litt mer nyansert var økonom og Per Ingvar Olsen ved Handelshøyskolen BI. Han slo bl.a. fast at samvirket trenger konkurrenter for å evne å måle sin egen 41 prosent Han forsøkte å avlive myten om at de frittstående slakteriene bare konsentrerer oppmerksomhet mot de store produsentene. – Faktum er at hele 41 prosent av våre produsenter har et årlig oppgjør på under 50 000 kroner. Kun fem prosent passerer en million kroner i oppgjør i løpet av et kalenderår. Bøndene som leverer til KLF-slakterier er med andre ord norske gjennomsnittsbønder, poengterte KLF-direktøren. Av Per A. Sleipnes paneldebatt: Bjørn-Ole Juul- Hansen (helt til høyre) deltok i paneldebatten som ble ledet av Jørn Holene (midten), tidligere direktør i Felleskjøpet Øst Vest. Til venstre Kari Redse Håskjold, nestleder Nortura, Gudbrand Eng, Norgesfôr og Ole N. Skulberg, Felleskjøpet. Tankekors Nestleder i Nortura-styret, fastslo på sin side at pris til bonde har blitt prioritert i forbindelse med den strukturrasjonalisering vi har sett i Nortura de siste årene. Kontinuerlig bidrar effektiviserings-forbedringer til at evner å betale mer for slaktedyrene. Det er nøkkelen til framgang også for Nortura. Og jeg er enig med kritikere som påpeker at det er et tankekors at markedsandelen vår i forhold til KLF-slakteriene har gått den gale veien etter at konserndannelsen var et faktum. Men uten konsern ville det trolig sett verre ut. Nå er det imidlertid tegn som tyder på at trenden er i ferd med å snu, sa Håskjold. Tollvern KLF-direktøren ble for øvrig utfordret fra tilhører både på målpris, tollvern og EMV-produksjon. En av tilhørerne som tok ordet, antydet sågar at KLF var nyttige idioter for dagligvarekjedene. Til det hadde Juul-Hansen følgende å si: – Jeg ser ingen feil i at våre bedrifter samarbeider tett med kjedene. Det må bli opp til den enkelte bedrift hvordan bedriften legger opp sitt løp. Enten via handelens egne merker eller via egen merkevarebygging. Poenget er å bidra til at sluttproduktet blir så etterspurt at det er butikk i det. På den måten klarer vi å også bidra til å bedre bondens økonomi på kort og lang sikt, sa Bjørn-Ole Juul-Hansen. 15 kjøttbransjen 6–2012 ledelsesutvikling Ledere vil bli flinkere i å styre egen bedrift Bedrifter i kjøtt- og fjørfebransjen velger å gå nye veier i arbeidet med å øke kompetansenivået på ledersiden i bedriftene. Det skjer via et helt nytt program for ledelsesutvikling, skreddersydd for kjøtt- og fjørfebransjen. ÅS: Av Per A. Sleipnes Det dreier seg om et samlingsbasert undervisningsprogram som er støttet av NHO Mat og Landbruk. Programmet gir 30 studiepoeng over to år og det hele starter opp i oktober. Stort potensial Det er Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) på Ås som har det faglige ansvaret og prosjektleder Gro Ladegård (bildet) ber bedriftene i kjøttbransjen om å kjenne sin besøkelsestid. – Utgangspunktet for dette studieopplegget er det store potensial for forbedring vi ser når det gjelder strategi, ledelse og forretningsutvikling. I kjøttbransjen er det mange familiebedrifter og for flere av disse kan det være nyttig med faglig påfyll. For eksempel utvidet kunnskap om hvordan analysere omverdenen, sier Ladegård. Hun påpeker at ledelsesutvikling og strategisk tenkning er nøkkelen til framgang også for bedrifter i kjøtt- og fjørfebransjen. Tre områder – Via dette programmet vil bedriften både kunne øke bruken av eksisterende kompetanse, sette kompetansen i system og ikke minst evne å kartlegge framtidige kompetansebehov, sier Ladegård som understreker at flere fra samme bedrift gir bedre effekt. Opplegget ved UMB fokuserer på tre områder. Ledelse og organisasjon, innovasjon og markedsføring, samt strategi og forretningsforståelse. I forbindelse med ledelse og organisasjon vil bl.a. rollen som leder bli grundig gjennomgått. Innenfor innovasjon og markedsføring er stikkordene nyskapning og kommersialisering. Ledere vil bli drillet i praktisk og strategisk innovasjon og få innblikk i hvordan kommunikasjon med markedet bør legges opp. I strategi-delen av ledelsesprogrammet, vil handlingsplaner stå sentralt. Motiverte ledere – Vi akter å benytte forelesere både fra næringen selv, men også fra høyere utdanning. Det vil i stor grad bli benyttet praktiske eksempler i undervisningen. Undervisningsopplegget har en varighet på halvannet år og det er basert på samlinger. – Kreves det mye selvdisiplin fra deltakerne sin side? Din partner for hygienisk lagring 3650 Tinn Austbygd - Tel. 35 08 11 11 [email protected] - www.alminor.com 16 kjøttbransjen 6–2012 – Ja, men det tror jeg ikke byr på problemer. Her snakker vi om ledere som er genuint opptatt av bedriften de jobber i og som er motiverte til å bli bedre. Delvis nettbasert – Hva er hovedmålsettingen med programmet? – Å skape bevissthet rundt egen bedrift. Undervisningsopplegget skal dessuten være et verktøy både til egenutvikling men også til effektivitet og vekst, påpeker Gro Ladegård som understreker at en del av studieopplegget kan bli nettbasert. På den måten vil de som deltar være i stand til å studere hjemmefra. Hun påpeker at samlingene også vil fungere som en nyttig sosial møteplass for bedriftsledere i kjøttbransjen. miljø Åtte av 10 kjøttbedrifter med miljøavvik efa 66 brystbeinsag OSLO: Åtte av 10 slakterier/ NÆRING kjøttbedrifter har avvik når det gjelder utslipp av organisk stoff til vann. Det kommer fram i en rapport som Klima og forurensningsdirektoratet (Kilf) har utarbeidet. Fulstendig lukket, vanntett IP 65. SMIDDELI NDUSTRI Regional tils ynsaksjon 2011 Fylkesmann en og Klima- og forurensnin gsdirektora tet Oppsumme rin Resultater g efa 18 wb oppdelingssag Robust sag, enkelt vedlikehold. Av Per A. Sleipnes 1 11 slakterier og åtte kjøttbearbeidingsbedrifter har blitt gått nøye etter i sømmene i forbindelse med utslipp til vann, avfallshåndtering og miljørisikovurdering. Antall gjennomsnittlige avvik på de to produksjonsgruppene var i underkant av seks. 19 kjøttbedrifter Det er en regional tilsynsaksjon som har kartlagt næringsmiddelindustriens evne og vilje til å rydde opp etter seg. Årets aksjon er et samarbeid mellom Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Fylkesmannen i 13 av landets fylker. Det ble utført tilsyn på til sammen 81 virksomheter og 19 av disse var altså kjøttbaserte. Hensikten med aksjonen var å kontrollere om næringsmiddelindustrien overholder kravene i miljøregelverket og samtidig øke miljøbevisstheten i denne bransjen. I forkant av aksjonen ble det utarbeidet et eget aksjonsnotat med mål for aksjonen. Overraskende Avvikene ble fordelt på fem ulike grupper. For kjøttbaserte virksomheter, ble avvik registrert innenfor mål og ansvarsforhold, innenfor utslippskon- troll og innenfor avfallshåndtering. Resultatene viste at det ble avdekket mange avvik i tilsynene – i gjennomsnitt fire avvik pr. tilsyn. Og 87 prosent av alle virksomhetene fikk ett eller flere avvik. Klif mener, på bakgrunn av denne tilsynsaksjonen, at de kontrollerte virksomheten i næringsmiddelindustrien ikke følger regelverket for ytre miljø i tilstrekkelig grad. Og antall avvik øker med antall årsverk og avløpsmengde. Klif mener dette er overraskende fordi det forventes at store virksomheter skal ha et velfungerende styrings- og internkontrollsystem. efa sb 322 e kløvsag Kompakt, effektiv båndsag for storfe. Finnes i utgaver for andre dyreslag. efa 850 kniv efa 620 flåmaskin efa z08 e labbesaks efa z10 d brystbeinsaks 8 forskjellige knivformer og lengder. Hendig og enkel i bruk. Disse kjøttbaserte virksomhetene var med på tilsynsaksjonen: • Nortura, div. anlegg • Stabburet AS, Fredrikstad • Stabburet AS, Stranda • Grilstad AS, Åsen • Jens Eide AS • Froland Slakteri AS • Fatland Oslo AS • Fatland Sandefjord AS • Slaktehuset Eidsmo Dullum • Trygve Brovold AS • Ytre Nordmøre Slakteri • Øre Vilt BA • Furuseth Slakteri AS • Ytterøykylling AS • Norsk Kylling AS Vi tilbyr modeller for ulike oppgaver. Gir rent og pent kutt. efa sager og slakteverktøy Fra kvalitetsprodusenten Schmid & Wezel kan vi tilby et meget bredt spekter av sager og andre håndverktøy for slakting og stykning. Vi leverer også det du trenger av sagblader og reservedeler til dette. Her viser vi et lite utvalg av det vi kan tilby, vi har løsninger for de fleste oppgaver og dyreslag. Kontakt oss på tlf 23 05 28 00 hvis du vil vite mer! www.landteknikk.no kjøttbransjen 6–2012 17 grillsesongen 2012 Fantastisk sommersalg for Fatland Salget av kjøtt- og kjøttprodukter myntet på grillen, har for Fatland-gruppens vedkommende vært eventyrlig godt denne sommeren. Og det til tross for en værtype over det ganske land som ikke akkurat har fristet til uteaktivitet og grilling. ØLEN: av Per A. Sleipnes Vanligvis har været og ikke minst antall millimeter nedbør vært en god indikator på salget av sommerprodukter. Men så ikke i år. Denne sommeren har vært svært «unormal» hva sommersalg av kjøtt angår. Svein Fatland kan berette om en økning i salget på grillprodukter på hele 20 prosent, til tross for lite vennligsinnede værguder. Nyutvikling – Denne økningen opplever vi som en smule overraskende, men selvsagt desto hyggeligere. Jeg tror at vårt tette samarbeid med Coop, med bl.a. stor vekt på nyutvikling av grillprodukter, har vært utslagsgivende for det gode sommersalget. Coop har markedsført sine sommerprodukter meget godt og det får selvsagt følger for oss som leverandør, sier Svein Fatland. utslagsgivende : – Det tette samarbeid med Coop, med bl.a. stor vekt på nyutvikling av grillprodukter, har vært utslagsgivende for det gode sommersalget, mener daglig leder Svein Fatland ved Fatland Ølen. Your dedicated partner in meat Martin Ravn ■ daglig leder e-post: [email protected] mobil: 414 99 010 Lars Person ■ salgssjef e-post: [email protected] mobil: 905 46 545 Lillann Samuelsen ■ salgskoordinator e-post: [email protected] mobil: 930 64 511 Lørenveien 37 ■ P.O. Box 360 Økern ■ 0513 Oslo ■ www.noridane.com 18 kjøttbransjen 6–2012 Thomas Odgaard ■ salgssupport e-post: [email protected] mobil: 917 39 837 grillsesongen 2012 200 tonn spareribs – Er det spesielle produkter du vil trekke fram når status for sommersalget gjøres opp? – Det må bli den fantastiske etterspørselen etter spareribs og vårt salg av spesialpølser myntet på grillen. Dessuten har det gått ut mye storfekjøtt i form av biffer. Kan jo nevne at produksjonen av spareribs passerte 200 tonn. 100 millioner Første halvår i år hadde Fatlandgruppen en salgsøkning på imponerende 100 millioner kroner. Seks av 10 kjøttprodukter som produseres ved Fatlands anlegg når forbrukerne via dagligvarekjeden Coop. Mest i form av EMV-produkter, men noe også via Skjeggerød-merket og Henriettes. Svein Fatland kan ikke få fullrost samarbeidet med denne dagligvarekjeden nok. TINE INGREDIENS Vi blander oss i det meste ® Coop løfter – Coop gjør oss bedre på det vi driver med. Det sterke Coopfokuset på nyutvikling og kvalitetsforbedring stiller strenge krav til oss, men det løfter oss samtidig. Vi så det i forbindelse med NM i kjøttprodukter og inntrykket har blitt forsterket gjennom denne sommeren. … og bra sommersalg også for Nortura Melk har i uminnelige tider vært brukt i matlaging. Så lenge det har vært industriell matvareproduksjon, har derfor melk vært en viktig ingrediens inn i svært mange produkter. Melk gir fylde, næringsverdi og konsistens til sluttproduktet. Til tross for skuffende sommervær, gikk det unna med grillvarer også fra Gilde og Prior. Spesielt kalkun og spareribs har vært populært å putte på grillen denne sommeren. Salget av spareribs har økt med 80 prosent og salget av kalkun har økt med 25 prosent for Nortura. Fersk melk og melkepulver er, ut fra tørrstoffinnholdet, identiske produkter. Forskjellen ligger i vanninnhold og prosessering. I prinsippet kan produktene byttes ut med hverandre ved å justere vannmengden. Selv om næringsinnholdet er tilnærmet det samme, kan det likevel være store forskjeller i produktegenskapene. Reseptenes totaløkonomi vil påvirkes av hvilke melkeingredienser som brukes. – Disse tallene viser oss at nordmenn har fått mer internasjonale grillvaner, og at vi heller ikke lar oss stoppe av litt dårlig vær, sier informasjonssjef Eli Strand i Nortura. Hun tror mange har skaffet seg en gassgrill som de fyrer opp ute på terrassen, mens de nyter den ferdige maten inne. – I tillegg har vi de siste sesongene fokusert på å utvikle produkter som like gjerne kan tilberedes i stekeovnen. Vi er helt avhengige av å skape fleksible løsninger med det sommerværet vi har her til lands, sier Strand. Noe av det mest overraskende for henne denne sommeren er at grillpølser har hatt en vekst på hele 10 prosent og wienerpølser har hatt en vekst på 6 prosent. – Med øsende regnvær skulle man tro at wienerpølser var de mest populære, men nordmenn vil tydeligvis ha grillpølser uansett vær, sier Eli Strand. Vi har erfaring og kompetanse, du har markedet og kundene, sammen skaper vi produktene. www.tineingrediens.no 19 illustrasjonsfoto: opplysningskontoret for egg og kjøtt/kim holthe kjøttbransjen 6–2012 grillsesongen 2012 Tok marinaden i eg Den måtte være tidlig ute, den som skulle vinne grillkampen i år. Mega-ferskvaresjef May Britt S. Huuse måtte lage sine egne grillprodukter da godværet kom før sesongvarene var på plass. RAUFOSS: Av Georg Mathisen Den regulære grillsesongen ble en våt og kald affære over store deler av landet. Den virkelig store grillinteressen var så tidlig at handelen ikke var helt forberedt. Da varmen kom allerede før påske, var det ingen som hadde fått inn sesongens grillprodukter i butikkene ennå. Coop Mega Raufoss tok marinaden i egne hender og disket opp med grillmat til våryre totninger. ▼ oppskrifter : Egne, hjemmelagde oppskrifter er en viktig del av det som frister kundene til å kjøpe mer kjøtt og fisk. ▼ tilbehør : Jane Nyborg byr på en hel disk med ferdigretter og spennende grilltilbehør. 20 kjøttbransjen 6–2012 Mye nytt Da den «vanlige» grillsesongstarten nærmet seg, derimot, var butikken full av grillmat. Ferskvaresjef May Britt S. Huuse er like glad hvert år når nyhetene kommer. Marinert fårefilet. Kyllingpølser med karri. Dressingpakke med tzatziki og rekedressing. Rå jalapeño-pølser. Whiskymarinert indrefilet. Før sommeren så Huuse frem til godværsdagene som det kom så altfor få av. I etterkant rapporterer butikken om en grei grillsesong, været tatt i betraktning – men en sesong der det har vært greit å være forberedt på å kunne eksponere noe annet enn bare grillmat. – Det kom mange nye produkter. Ikke minst av Coops egne merkevarer. Og 3 for 69-varene gne hender våre er blitt en knallsuksess. Der var det enda flere grillprodukter i år, konstaterer Huuse. Kotelett-totninger Når hun er ute og reiser, går hun alltid innom butikkene for å se om de har noe som Mega-butikken på Raufoss ikke har. – Det er kjedelig hvis kundene finner det samme hele tiden. Det må nyheter og variasjon til. Vi må tenke litt på hvordan vi selv vil ha det som kunder. Ikke kjedelig! Og det sier hun selv om kunder flest går etter det gamle, kjente. Toten er griseland. Selv rundt Mjøsa er forskjellene store: Kundene på vestsiden spiser enda mer gris enn kundene på østsiden. – Her er det grillkoteletter folk skal ha. Sommerkotelettene er det første de spør etter, sier hun. Spenning Så blir det litt arbeid, da, for å påvirke noen til å velge noe litt mer spennende. Ferdigmarinert i kjøledisken. Kjøtt som er behandlet med butikkens egne marinade- og krydderblandinger, som kommer fra Engebretsen. En hel disk full av spennende tilbehør – blant annet fargerike salater. Og muligheten til å be om det lille ekstra som ikke ligger i disken, men som ferskvaredamene gjerne ordner. En hel filet til å legge på grillen, for eksempel. Det meste finnes på bakrommet. Når kunden først har avansert forbi sommerkotelett-stadiet, ber hun gjerne om råd. I hvert fall hvis det er en av de fire veteranene som står bak disken; damene med erfaring fra andre ferskvaredisker, gatekjøkken, kafeteria og fiskeforretning. De unge vikarene får god opplæring, men det tar lenger tid å få kundene til å innse at de faktisk kan ha råd å bidra med, de, også. Egne oppskrifter De fem årene siden Coop Mega åpnet i nytt kjøpesenter på Raufoss har omsetningen økt fra 36 til godt over 50 millioner kroner, uten at det er blitt flere ansatte i ferskvareavdelingen. Resultatet er at butikken må prioritere kunder fremfor konkurranser. Årets matgledebutikk, som totningene var en hårsbredd fra å vinne for tre år siden, satses det ikke på i år. Konkurransene tar for mye tid, dessverre. Men mange av konkurranseknepene er fremdeles å finne i butikken. Fristende eksponeringer, egne oppskrifter på sauser og på hele middagsretter. På grillanseringen i fjor vår fastslo OEK at marinerer : May Britt S. Huuse gleder seg over nye, spennende marinerte produkter. kjøttbransjen ikke skal bekymre seg for folk som griller fisk, for de som gjør dét, er de samme som griller mest kjøtt. Salma-laksen med egen sauseoppskrift er bidraget i så måte fra May Britt S. Huuse. Crème fraîche med soyasaus, litt sitron og litt pepper – helt kaldt og helt enkelt. Kylling-ros Når det ikke er kundene som griller, så griller ferskvaredamene selv. Etter at Rimi la om, er butikken den eneste på Raufoss som griller kylling, og fra andre steder kommer det kunder som sier at kyllingen på Raufoss er bedre enn andre steder. – Det er litt rart, for vi griller akkurat den samme kyllingen som de andre. Men vi velger ut de største, og vi griller ikke så mange av gangen slik at de blir hengende hele dagen og tørker ut, sier sjefen. Etiketter Hun er jevnt over fornøyd med kjøttleverandørene sine – men når hun presses og bes om å fortelle hva som kunne vært bedre, så har hun to ønsker: Flere besøk fra leverandørene – og emballasje som får kjøttet til å synes bedre. Mange av de nymotens emballasjevariantene legger etikettene rett over det kjøttet som kundene vil se. Det er gjerne bare de mest eksklusive produktene som presenteres slik at kundene ser skikkelig hva de kjøper, ifølge May Britt S. Huuse. – Og litt mer kvalitet på noen av produktene. Det hender vi får biff som er litt slintrete. Men først og fremst, altså: La kundene se kotelettene før de kjøper dem. Det er i hvert fall dét totningen vil. 21 kjøttbransjen 6–2012 produsent Tøffe tider for kjøttprodusentene Han investerer stort i nytt fjøs, og utvider fra storfe til sau. Men nå er det tungt å drive selv for optimistiske bønder, konstaterer Ørjan Wiik på Leknes i Lofoten. VESTVÅGØY: Av Georg Mathisen Slakteriet skulle gjerne hatt mer kjøtt. – Det er rolig nå, særlig på storfesiden, sier daglig leder Arild Horn hos Horns Slakteri. Men bøndene kan ikke love at de kommer til å produsere mer: – Vanligvis er det ingen som er mer positive enn bøndene. Vi er nødt til å være positive, ellers blir vi ikke gamle i et yrke som kan være ensomt og slitsomt. Men nå er det en veldig negativ utvikling i landbruket, sier Ørjan Wiik. Urban bonde Han er en bonde med uvanlig utgangspunkt. Etter å ha bodd i både Oslo og Stockholm, har den urbane lofotværingen tatt med seg barn og svensk kone og vendt hjem til Leknes. Nå driver han og faren gården som bestefaren brøt opp fra myrene på Vestvågøy, og han er blitt leder i det lokale bondelaget. – Nå skal vi bygge en ny avdeling for melkekyr, forteller Wiik, som kombinerer melk og kjøtt. Når 22 bygger ut : Ørjan Wiik bygger ut for å få bedre plass. dyrene skal på slakteriet, kan de gå på Horn i løpet av noen minutter. – Vi bønder i Lofoten har vært veldig storfe og sau : Bønder er grunnleggende positive, ifølge Ørjan Wiik – selv har han supplert storfe med sau. heldige med at vi har et slakteri som har valgt å bestå og satse i regionen. Det gir trygghet, sier han. Som bondelagsleder opplever han ofte at det Bedre plass blir stilt spørsmålstegn ved at han leverer til et Med ny avdeling for melkekyr blir det bedre privat slakteri. – Men når dyrene har fem minut- plass til småkalvene, også. – Det er bra for tilter å gå til slakteriet fremfor å bli satt i åtte ti- veksten. Det er viktig at de ikke har det for mer på en bil, er det ikke tvil om hva som er trangt, og at vi klarer å beholde god dyrehelse. etisk riktig, sier han. Likevel skulle han gjerne Det er med dyr som med mennesker: Er ikke hatt et Nortura-slakteri i nærheten, også. Både helsa god, går det ikke bra, sier Ørjan Wiik. Parallelt med storfe er han også i gang med på grunn av konkurransen, arbeidsplassene og at han mener bøndene står tryggere med et det første året med sau. Kollegene har påstått at han er veldig glad i dyrene, og forberedt ham sterkt samvirke. SUKSESS PÅ DET NORSKE MARKEDET: ABSORBERENDE PADS Bjarne Johnsen AS tilbyr en helt ny høyeffektiv fukt-absorberende pad for fisk- og kjøttindustrien. Tester viser at produktet har unike egenskaper når det gjelder lukt og oppsugingsevne av blodvann og annen væske. Vi produserer i alle størrelser / farger. på at han får et litt annet forhold til hver enkelt ku og hver enkelt sau etter noen år i yrket. Det har han liten tro på selv. Mer kjøtt krever kroner I utgangspunktet har han 150 dyr, men han har muligheten til å fylle på med flere. Skal han utvide særlig mer på permanent basis, derimot, trengs det mer enn bare den hjelpen han kan få fra slakteriet med å skaffe livdyr. – Da trenger vi en økonomi som gjør at man har muligheten til å leie den hjelpen som trengs. Når man er utenfor samfunnet i forhold til permisjonsavtaler, ikke har lovpålagt rett til ferie og har så lav timebetaling, ville det hjulpet med en sikker økonomi, sier han. Friheten i jobben er stor, men når kolleger møtes til bondelunsj i lavsesongen, er det økonomien de snakker om. I vår har Ørjan Wiik vært i Oslo og marsjert for bedre lønn. Støtten han opplevde fra byfolk, gjør ham litt mer optimistisk, til tross for utviklingen de siste årene. – Kraftfôrprisen går opp og kjøttprisen ned. Kjøttprisen har gått ned til det halve de siste 20 årene, sier han. I vinter tok han på seg litt jobbing i faget han egentlig har utdannet seg til, som tømrer. Timeprisen han får der, er umulig å oppnå som bonde. Gjennomregulert – Samtidig er næringen regulert alle veier. Du har ikke mulighet til å gjøre så mye og ha så store visjoner før du oppdager at det er reguleringer som holder deg igjen. Jeg tror reguleringene fra myndighetenes side er en av de største utfordringene landbruket har i dag. Dyrevelferd og mattrygghet er viktig helt tilbake til bonden, men samtidig holder vi på med levende dyr. Vi kan ikke forklare dem hvor de skal gjøre fra seg, sier Wiik. Han ser at landbruket møter større krav til effektivitet, men samtidig får bedre rådgivningstjenester, bedre fôranalyser og bedre mulighet til å unngå å handle for mye eller for lite kraftfôr. – Vi må utnytte grovfôret for det er verdt. Grovfôret er nok den viktigste ressursen vi har, sier Ørjan Wiik. Vil ha mer kjøtt Mens bøndene sliter med staten, sliter slakteriene med tilgangen. – Vi skulle egentlig hatt mer kjøtt. Det er dårlig at staten ikke kan styrke næringen, spesielt på storfesiden, sier Arild Horn. Han skulle gjerne sett at bøndene hadde forhold som var slik at de kunne gå opp rekrutteringen og få flere til å se mulighetene i landbruket. – Vi er skuffet over at ikke myndighetene ser signalene og tar tak i dem. De sier at vi skal satse på turisme – man hva nytter det vel med turister hvis det ikke er liv i bygda? spør han. Horns Slakteri klarer å holde så noenlunde tritt med tallene fra i fjor. – Men vi må være på hugget og få tak i kjøtt fra litt lenger unna, sier Arild Horn. kontakt oss: Stein J. Ones mobil: 917 53 888 e-post: [email protected] Vidar Bergstø mobil: 917 33 539 e-post: [email protected] Emballasjeløsninger til næringsmiddelindustrien. Kokstaddalen 25, 5257 Bergen 55 98 32 00 / fax: 55 98 32 22 web: www.bjas.no tlf: 23 kjøttbransjen 6–2012 KBS-markedet Kjøtt og pølser blir stadig viktigere i KB Kjøttprodukter – og pølser spesielt – er den kategorien som bidrar mest til omsetningen i KBS-kanalen. Når mange kiosker og bensinstasjoner opplever nedgang for andre varegrupper, er det pølsene som berger omsetningen. OSLO: Av Per A. Sleipnes Den årlige totalrapporten om Servicehandelsmarkedet Kiosker og Bensinstasjoner fra Sissel Flesland Markedsinformasjoner, med kapittel om serveringstrender, foreligger nå. Rapporten viser med all mulig tydelighet at det er viktigere enn noen gang å selge kjøttprodukter og pølser. Mens innkjøpet av alle varer totalt sett gikk ned med fire prosent i fjor, økte verdien av kjøtt og kjøttprodukter med tre prosent i dette markedet i 2011. 640 millioner kroner: Totalt ble det kjøpt inn kjøttprodukter i KBS-markedet for 640 millioner kroner i 2011, sier Sissel Flesland. 24 kjøttbransjen 6–2012 640 millioner Totalt ble det kjøpt inn kjøttprodukter i dette markedet for 640 millioner kroner i 2011. Kjøttsortimentet er som kjent begrenset i KBS markedet. 62 prosent av innkjøpsverdien er pølser. Flesland inkluderer også bacon inn i denne kategorien, siden omsetningen i stor grad er knyttet til spesialpølser. Men en og annen baconskive finner også sin plass på en hamburger. Det er Leiv Vidar, Stabburet og Gilde som er de største aktørene på dette KBS-markedet – i den rekkefølgen. – «Tom pung gjer hugen tung» – er ett av vår kjente dikter Ivar Aasens ordspråk. Vi kan være kbs-markedet BS-markedet sikker på at dikteren ikke hadde bruttofortjenesten på pølser i tankene. En ting er at pølser øker sin andel av omsetningen. Et annet og langt viktigere poeng for kjøttbransjen er at andelen av bruttofortjenesten øker mye mer enn omsetningsøkningen alene skulle tilsi. Og i tillegg er det grunn til å minne om at en gjennomsnittlig pølsekunde gjerne kjøper noe til pølsa, om ikke annet litt drikke. Eller i det minste ei baconskive, sier Flesland. Hun presiserer at hennes firma ikke foretar lønnsomhetsanalyser, men det er åpenbart for alle at kjøtt og spesielt pølser er viktigere enn markedsandelen alene skulle tilsi. Påsmurte produkter Andre og viktige kategorier er pålegg og spekemat – brukt som pålegg. Spekevarer og pålegg samlet, økte innkjøpsverdien med 9,8 prosent i fjor, viser Flesland-rapporten. Det satses med andre ord hardt på mat – også smurte produkter. Hamburgere har også en positiv utvikling, påpeker Flesland. Innkjøpet er riktignok så vidt under fjorårsnivå, men utviklingen for denne varegruppen er bedre enn for markedet totalt sett. – Det som er interessant å registrere er at veien til suksess innenfor kiosk og bensin, synes å gå via servering av mat og drikke. I hverfall mener aktørene selv at dette er veien å gå, sier Sissel Flesland. Spesialpølser topper Serveringsprodukter generelt, økte bra i fjor. Ferdigretter av ulike slag har langt bedre utvikling enn resten av produktspekteret. Varm mat har gjennom flere år utgjort ca. 65 prosent av matserveringen. Til tross for mange fancy ønsker om produkter som skal bli fremtiden innen matservering, troner kategorien spesialpølser på bestselgerlista for varm mat, etterfulgt av hamburgere. Kald mat har ved hjelp av ferdigsmurte sandwicher, salater, wraps, toast. etc. også hatt god utvikling. Her skjuler deg seg også en indirekte kjøttomsetning i form av garnityr og fyll. – I tillegg til denne rapporten om Kiosk og bensinstasjonsmarkedet, lager vi også en meget detaljert Kjøttvarerapport sier Flesland. I den blir også dette indirekte volum beregnet og tatt med slik at man får en total kartlegging av hele kjøttvaremarkedet, sier hun. Leiv Vidar øker sin markedsandel Leiv Vidar er størst i KBS-markedet og på pølser er markedsandelen på hele 56,8 prosent så langt i år. Det er liten en økning i forhold til i fjor. HØNEFOSS: 221 millioner: Totalsalget for Leiv Vidar i fjor, kom opp i 221 millioner kroner eller 3717 tonn, sier salgsdirektør Hans Olav Hole. Så mye som 83 prosent av pølseomsetningen til Leiv Vidar i fjor skrev seg fra KBS-markedet. Men nå øker bedriften salget også i dagligvaremarkedet. Økt dagligvareandel – Vi har hatt en flott økning i DV-andelen fra 15 prosent til 17 prosent fra 2010 til 2011, mye på grunn av gode avtaler med Coop. Vi ser at trenden forsterker seg i 2012 og regner i løpet av kort tid med at 20 prosent av omsetningen vår genereres fra DV-markedet. Det tar tid å etablere seg i en ny kjedekanal som Coop, men vi ser at både forbrukerne og butikkene nå har lagt merke til oss, slik at vi både får god plass i butikk, kampanjer og gjenkjøp. Vår langsiktige målsetning er at dagligvare skal bli et solid, ekstra bein å stå på, i tillegg til KBS-markedet der vi er og har vært markedsleder lenge, sier salgsdirektør Hans Olav Hole. Svakest for wiener – Hvilke produkter viste best utvikling og hvilke produkter dårligst for din bedrift? – Størst tilbakegang på KBS fikk vi på wiener. Det på grunn av mange gode kampanjer på wiener i fjor som ikke har blitt kjørt i år. – Hvordan ser du på 2012 for Leiv Vidar innenfor KBS? – Renessanse for pølser: fokus på god brutto, bestselgere, lite svinn, enkel håndtering i butikk, nyhets-/kampanjelanseringer. Leiv Vidar kommer trolig til å fortsette å øke markedsandelen i 2012, godt hjulpet av avtaler med dyktige kjeder som er gode på gjennomføring i drift, nylanseringer og kampanjer, sier Hole 3000 tonn pølser Totalsaget i fjor for Hønefoss-bedriften kom opp i 221 millioner kroner eller 3717 tonn. Nær 3000 tonn var pølser. Leiv Vidar har gjort en betydelig oppgradering i uttrykket på alle etikettene samtidig som bedriften ønsker å unngå å skape forvirring blant forbrukerne i butikk. – Målsetningen med det nye designet på etikettene er at vi vil underbygge vår premium-posisjon og forsterke produkt- og kvalitetsopplevelsen, men ikke minst at Leiv Vidar skal bli enda synligere og tydeligere i butikkhyllene i dagligvare, der vi nå er på full fart inn. I år har vi fått spesielt god distribusjon i Coop sine butikkjeder, men har også god distribusjon i Ultra, Meny og Spar. I tillegg har vi en solid økning på levering til lokale kjeder på Østlandet, fremfor alt Ica og Rimi, påpeker Hole. 25 kjøttbransjen 6–2012 lønn og tariff Betraktninger rundt tariffoppgjøret Av Nikolai Astrup Westlie, direktør tariff/kompetanse NHO Mat og Landbruk Etter at Landbrukets Arbeidsgiverforening og NHO Mat og Bio slo seg sammen og dannet NHO Mat og Landbruk fra 1. januar 2012, har det vært fullt fokus på å forme den nye organisasjonen. Men verken tariffoppgjør, tvistesaker, næringspolitiske spørsmål eller arbeidsrettslige utfordringer for øvrig, tar nevneverdig hensyn til opprettelsen av den nye organisasjonen, og det mangler således ikke på utfordringer. 26 kjøttbransjen 6–2012 Ønødig lang prosess Tariffoppgjøret, eller lønnsoppgjøret som det også omtales som, er i skrivende stund unnagjort på de fleste områder. I vår sektor gjenstår kun forhandlingene på «Grossistavalen», en avtale hvor Norsk Transportarbeiderforbund er motpart, og som stort sett er gjort gjeldende innenfor Felleskjøpet. At denne avtalen ikke er forhandlet skyldes administrative utfordringer på begge sider. Vanligvis skulle også denne vært ferdig i løpet av mai. For mange kan nok et tariffoppgjør synes som en unødig lang prosess – mye styr for ikkeno’… Sett fra utsiden er det ikke vanskelig å forstå at det kan synes som om vi år om annet bruker godt over middels med tid på noe som man tilsynelatende kunne blitt enige om i et langt raskere tempo. Hvor vanskelig er det å bli enige om f.eks. en krone og femti øre i timen? Et tariffoppgjør inneholder imidlertid mange elementer som ikke alle kommer like godt frem på kveldsnytt, hvor budskapet stort sett er at partene står langt fra hverandre og for øvrig ingen kommentar. Prosessen – kort fortalt Tariffoppgjøret er en avtalefestet reforhandling av den tariffavtale som er inngått mellom partene for den enkelte bransje. Reforhandlingen av avtalen skjer annethvert år i det såkalte hovedoppgjøret. Da er i utgangspunktet hele avtalen gjenstand for revisjon. I de mellomliggende årene gjennomføres såkalte mellomoppgjør, hvor man kun forhandler om økonomi. Hovedoppgjørene er stort sett det vi kaller forbundsvise. Dvs. at alle fagforeninger og arbeidsgiverforeninger forhandler sine avtaler hver for seg uten særlig innblanding fra LO og NHO. Mellomoppgjøret er et mer sentralt oppgjør, hvor LO og NHO blir enige om en økonomisk regulering som samtlige bransjer må forholde seg til. Frontfagene Oppgjørene starter som regel en gang i mars, og først ut er det allerede omtalte frontfaget. Navnet kommer selvsagt av at det er de som fronter oppgjørene, og på mange måter setter standarden for de områder/bransjer som følger etter. Frontfaget består hovedsakelig og tradisjonelt av den konkurranseutsatte verkstedindustrien. De sentrale aktørene i dette oppgjøret er Fellesforbundet i LO og Norsk Industri i NHO. Det disse kommer frem til av tekstmessige endringer og tillegg, og som har overføringsverdi for andre bransjer, blir ofte gjenstand for krav, for ikke å si oppfattet som en mal, for de etterfølgende områdene. Dette gjelder også den økonomiske delen av frontfaget. Det kronebeløp, og ikke minst den økonomiske ramme som beregnes i frontfaget, danner retningen for så å si alt som kommer etterpå. illustrasjonsfoto: colourbox Ikke unaturlig er det tariffoppgjøret som tar størst plass på våren og forsommeren, og etter sammenslåingen av de omtalte organisasjoner forhandler NHO Mat og Landbruk flere store tariffavtaler. De største avtaleområdene finner vi innenfor næringsmiddelindustrien. Størst er kjøttindustrien som omfatter ca. 7000 arbeidstakere. Meieriindustrien følger som en god nummer to med sine ca. 5000 omfattede ansatte. At man som ansatt omfattes av en tariffavtale, eller overenskomst som avtalene også kalles, betyr at de vilkår, dvs. rettigheter og plikter som følger av avtalene, gjelder for den enkelte. Uten å gå i detalj om dette er det altså slik at man som ansatt kan omfattes av en avtale som regulerer det området man arbeider innenfor, til tross for at man ikke er organisert i en fagforening. Dette følger av det såkalte ufravikelighetsprinsippet. I tillegg til de to nevnte overenskomstområder forhandler NHO Mat og Landbruk tariffavtaler innenfor ytterligere sju områder, men dette kommer jeg nærmer tilbake til nedenfor. Til sammen representerer foreningen i overkant av 22 000 ansatte innenfor hele verdikjeden, og det er liten tvil om at resultatene av forhandlingene har stor betydning for lønnsomheten i hele den verdikjeden vi representerer. lønn og tariff Stor kreativitet Årsaken til at man har fått en slik modell er at man ønsker at konkurranseutsatt industri skal sette premissene for hva vi kan tåle av lønnsvekst her i landet. Partene har akseptert modellen for ikke å tape for mye terreng i forhold til alle våre utenlandske handelspartnere. Når det er sagt er det som regel stor kreativitet innenfor de ulike områder som kommer etter, og samtlige er gjenstand for selvstendige forhandlinger med mulighet for mekling og eventuelt konflikt. Frontfagsoppgjøret går så godt som uten unntak til brudd og mekling, og innimellom havner partene ut i streik også. Modellen er ikke sjelden gjenstand for diskusjon, så også etter årets oppgjør, hvor de sentrale parter i disse dager skal ha samtaler med statsministeren om dette. Våre tariffområder Det finnes hundrevis av tariffavtaler i Norge. I NHO Mat og Landbruk vil vi etter sammenslåingen mellom Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA) og NHO Mat og Bio sannsynligvis ha ni tariffavtaler, eller overenskomster som det også kalles. Våre tariffområder og avtalemotparter er pr i dag som følger: tariffområde avtalemotpart Jordbruk og gartneri Fellesforbundet Naturbruk Fellesforbundet Kjøtt NNN Egg- og fjærfe NNN Melk (2 avtaler) NNN/NML Grossist NTF Dyreklinikkene (2 avtaler) DNV/Fagforbundet de reell økning i timelønnen. Garantilønnsordningen er omdiskutert og det er nedsatt et partssammensatt utvalg som skal se på bl.a. dette. Årets oppgjør Etter årets forhandlingsrunder sitter vi igjen med en relativ lik løsning for våre ulike avtaleområder. Samtlige oppgjør preges som sagt av hva som legges til grunn i frontfaget. I år var det bestemmelser om lønnet omsorgspermisjon, likebehandling av innleid arbeidskraft og et generelt tillegg på kr 1,25 pr time som var gjennomgangsmelodien. Dette oppgjøret er, inkludert det man forventer av gjennomsnittlig utvikling lokalt, dvs. i den enkelte virksomhet, stipulert til å gi en årslønnsvekst på om lag 4,1 prosent. Størst utfordring for NHO Mat og Landbruk var nok den avtalefestede garantilønnen i overenskomsten for kjøttindustrien. Denne medførte at minstelønnssatsen ble justert opp til kr 152,– pr time, noe som for enkelte medførte en tilsvaren- Lokale forhandlinger Hvorvidt man i år havner på en vekst som skissert, avhenger altså av hvorledes man kommer ut i de lokale forhandlingsrundene. I utgangspunktet vil det hvert år, på den enkelte bedrift, i alle fall på de fleste, gjennomføres en lokal forhandling etter at de sentrale oppgjørene er ferdig. Denne forhandlingsrunden foregår som regel tidlig på høsten og er basert på hvordan det går i akkurat denne bedriften. Den lokale forhandlingsrunden er noe bedriftene er forpliktet til å gjennomføre iht. bestemmelser i den enkelte tariffavtale. Vurderingstema for hvorvidt det er rom for å gi noe mer enn hva man har fått i de sentrale oppgjørene finner man i de fire kriterier – som er bedriftens: 1. Økonomi 2. Produktivitet 3. Konkurranseevne 4. Framtidsutsikter Hva som gis av tillegg i nabobedriften, og hos alle andre, er ikke avgjørende. Spørsmålet er hvordan det egentlig går i akkurat denne bedriften. Matnyttig kunnskap om vekter Storm 190 er en superrobust vekt beregnet for de mest krevende arbeidsforhold. Stor 25 mm LCD-skjerm med klare, lettleste tall gjør vekten meget brukervennlig. Indikatoren har ColorZONE som skifter farge automatisk når objektet veies. Orange lys for undervekt, grønt lys for • Veiesystemer akseptert vekt og rødt lys for overvekt. Instrumentet har kapasitive touchkeys, • Pakking dvs. ingen mekaniske taster. Dette gjør • Merking at tetningsgraden er IP69K, • Sortering dvs. absolutt vanntett. Instrumentet • Fylling kan høytrykkspyles og steames. • Dosering Tastene har keylock og vekten kan • Inspeksjon dermed rengjøres mens den er i bruk. Scaleit AS www.scaleit.no [email protected] Hovedkontor Avdeling Nord Avdeling Vest Avdeling Sør Vestvollveien 30 B, 2019 Skedsmokorset, tlf: +47 64 83 67 50 27 Skattørvegen 17, 9018 Tromsø, tlf: +47 77 63 73 00 Myrabakken Næringssenter 2, 6010 Ålesund, tlf: +47 70 15 40 90 Kjerrheia 20 A, 4621 Kristiansand,kjøttbransjen tlf: +47 913 84 780 6–2012 produktnyheter Fjernstyr din nye LINX merkemaskin – fra telefonen Linx Printing Technologies lanserer nå en ny blekkstråleskriver med mulighet for å overvåke og kontrollere skriveren via en nettleser. Alt du trenger er en smarttelefon. Nå kan du enkelt overvåke og styre de nye blekkstråleskriverne fra merkespesialisten Linx Printing Technologies. Den nye Linx 7900 tilbyr en rekke funksjoner uten ekstra kostnad, herunder «state of the art» Linx Insight®-programvare. Denne fjernkontrollen lar brukerne overvåke og kontrollere deres Linx 7900 skrivere via en nettleser, enten via en PC eller en webaktivert smarttelefon. Med Linx Insight programvare kan man med noen enkle tastetrykk koble seg opp og fjernstyre printeren, enten via en ekstern datamaskin koblet til internett, eller gjennom en webaktivert smarttelefon. Du kan starte, pause eller stoppe Linx Klebefolie fjerner insekter Strengere krav til bedre hygiene har ført til utvikling av bedre elektriske insektfjernere basert på nye prinsipper og virkemåter. Elektriske insektfjernere basert på gitter med høy spenning slik at insektene «krasjer» mot gitteret, kan medføre at deler av insektene havner utenfor utstyret, hvilket i tilfeller fører til dårlig hygiene. Dette har man tatt konsekvensen av og leverer nå utstyr basert på klebefolie. Gul/grønn klebefolie kombinert med ultrafiolett lys, har større tiltrekningskraft på insektene, samt at insektene blir sittende fast, og derav vesentlig bedre hygieneforhold. Bruk av denne type utstyr, forhindrer at insektdeler finner veien til mat eller matproduksjon, etc. Dessuten forårsaker disse utstyr ingen lyd eller lukt. Det nyutviklede utstyret, basert på klebefolie, har større bruksområde, mindre vedlikehold og er enklere. Dessuten er de mer effektiv da de har større tiltrekningskraft på insektene. For anvendelse i kjøkken, matlager, matproduksjon anbefales utstyr type 1010. 28 Dette utstyr henges fra tak kjøttbransjen 6–2012 eller monteres på vegg. Type 9500 har et dekningsområde på inntil 300 kvadratmeter. Men samme type utstyr leveres alternativt for mindre areal, f.eks. med dekningsområde fra 180 til 200 kvadratmeter. 7900-skriveren (bildet), endre og laste ned meldinger fra PC til skriveren. Brukere kan også låse tastaturet på printeren for å forhindre at endringer blir gjort på linjen – noe som bidrar til å redusere kodefeil. Folk på farten kan enkelt sjekke gjeldende status for skriveren fra sin smarttelefon, for eksempel: vise gjeldende skrivermelding, skriverteller, blekk- og solventstatus og tid til neste service. Denne muligheten til å overvåke skriveren eksternt via en smarttelefon er unik for Linx 7900, og gjør at travle operatører kan ha linjer i drift – uansett hvor de er. 14 norske utstillere på Scanpack 2012 Den norske emballasjeforening (DNE) koordinerer et fellesområde med 14 utstillere fordelt på over 800 kvm på Scanpack 2012 i Gøteborg. Scanpack-messen, som går av stabelen 23.–26. oktober i år, er emballasjebransjens største skandinaviske møteplass. DNE har ansvar for 834 kvadratmeter, fordelt på fem blokker i den sentralt plasserte C-hallen. C-hallen er et attraktivt sted for utstillere på grunn av den gunstige beliggenheten, og interessen for å sikre seg plass på DNE’s fellesområde har vært stor. De 14 utstillerne som har fått plass på DNE’s fellesområde er: ACT-Logimark AS, Norner AS, Moltzau Plasttrykk AS, Andersens Emballasje & Design AS, Bergen Plastics AS, Maskinpakking AS, Stenqvist AS, Glomma Papp AS, Bewi Norplasta AS, Nor-Reg Systems AS, Rikter Svendsen AS, SCHÜTZ Nordic AS, Skipnes Etikett AS og Noreko AS. Dette er bedrifter som representerer både produsent- og leverandørleddet innen emballasjeindustrien. India-Nor med ny mann til detaljmarkedet India-Nor har ansatt Ken Harald Iversen (bildet), med tanke på bearbeiding av detaljmarkedet. Iversen får ansvar for salg til India-Nors detaljbutikker i hjemmemarkedet. – Han har solid erfaring fra dette segmentet og har faglig bak- grunn som utdannet kokk og har i en årrekke jobbet som ferskvaresjef. Vi opplever en stigende etterspørsel etter produktutvikling til butikkene og mener at vi har funnet rette person til denne jobben, sier daglig leder Kristian Moe til Kjøttbransjen. jushjørnet Foreldelse av gjeld – pass på så tiden ikke løper fra deg Av Vebjørn Krag Iversen, senioradvokat i advokatfirmaet Haavind AS grunnlag: norma cornes Har du utestående fakturaer som aldri blir betalt? I så fall bør du være påpasselig med å ta de nødvendige skritt før gjelden foreldes og bortfaller. Passivitet De fleste bedrifter yter i større eller mindre grad kreditt til sine kunder og løper derigjennom en risiko for ikke å få betalt. Den manglende betalingen kan for eksempel skyldes at kunden ikke har penger til å dekke kravet eller er uenig i grunnlaget for kravet. Etter hvert som tiden går og betaling ikke blir foretatt, taler imidlertid mange hensyn for at man bør ta andre aktive skritt for å avklare situasjonen. I jussen finner man mange eksempler på at man taper sin rett gjennom passivitet, og et eksempel er reglene om foreldelse av gjeld som finnes i Lov om foreldelse av fordringer (Foreldelsesloven). Når et pengekrav er foreldet faller skyldnerens plikt til å betale bort, noe som vil si at kreditor ikke vil få tilbakebetalt gjelden. For å unngå at kundefordringer tapes som følge av foreldelse er det derfor viktig at kreditor har kjennskap til i hvilke tilfeller det må tas grep for å avverge foreldelse. Foreldelsesfristen – tre år Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år, noe som vil si at kreditor som utgangspunkt har tre år på seg til å sørge for inndrivelse av gjelden. Foreldelsesfristen tar til å løpe fra det tidspunkt kreditor tidligst kunne kreve kravet betalt. I tilfeller hvor dato for forfall er avtalt/bestemt på forhånd, for eksempel gjennom forfallsdato for en faktura, vil forfallsdatoen danne utgangspunktet for fristen. I de sjeldne tilfeller hvor forfallsdato ikke er bestemt, har kreditor som hovedregel rett til å kreve betaling umiddelbart etter at gjelden er stiftet og foreldelsesfristen starter derfor i slike tilfeller å løpe umiddelbart etter at gjelden er stiftet. Det finnes også enkelte særlige unntaksregler som utvider foreldelsesfristen til 10 år fra forfall, blant annet for krav som er stiftet som gjeldsbrevlån og enkelte typer pengelån som ikke går til finansiering av kredittkjøp. Bestemmelsene er imidlertid lite praktisk i de fleste tilfeller hvor det ytes kundekreditt til kjøp av varer, og for de fleste tilfeller må man derfor holde seg til 3-årsregelen. Det nevnes også for ordens skyld at salgspant foreldes ett år etter forfallstid for pantekravet. Kreditors avbrytelse av foreldelsesfristen For at kravet ikke skal bortfalle ved foreldelse må foreldelsesfristen avbrytes. I foreldelsesloven stilles det krav om at det foretas en aktiv handling fra kreditor eller skyldneren for at fristen skal avbrytes. For at du som kreditor selv skal kunne avbryte foreldelsen må du som hovedregel sette i verk rettslige skritt mot skyldneren for å få dom, skjønn eller voldgiftsdom. Et praktisk eksempel er at betalingskravet bringes inn for i forliksrådet gjennom en forliksklage eller for tingretten gjennom stevning. Dersom rettslige skritt fører til dom løper ny foreldelsesfrist på 10 år. En begjæring til namsmannen om tvangsfullbyrdelse (utlegg eller dekning), vil også avbryte foreldelsesfristen, forutsatt at kreditor har tvangsgrunnlag – det vil for eksempel si at kreditor har fått en dom eller et rettsforlik på at han har krav på betaling av gjelden. Skriftlig aksept Videre kan kreditor avbryte foreldelse ved å begjære skyldneren konkurs eller ved å anmelde en fordring i konkursboet. Hvis den anmeldte fordringen ikke blir godkjent eller prøvet, varer virkningen av avbruddet i ett år etter avgjørelsen om ikke å godkjenne eller prøve fordringen. Fristen kan avbrytes med rettslige skritt på vanlig måte. For salgspant som nevnt ovenfor avbrytes foreldelse bl.a. ved at det innen ettårsfristen framsettes begjæring om tvangssalg eller tilba- kelevering for namsmannen, eller at det åpnes konkurs og salgspantet innen ettårsfristen utrykkelig påberopes i fordringsanmeldelsen Det kan være kostnadskrevende å ta rettslige skritt for å avbryte en foreldelsesfrist. Et enklere og rimeligere alternativ kan være å innhente skriftlig aksept fra skyldneren om at fristen utsettes eller at skyldneren signerer et gjeldsbrev som vil gi kravet en ny foreldelsesfrist på 10 år som nevnt ovenfor. Dette forutsetter imidlertid at partene er enige om gjeldens eksistens, noe som ofte ikke vil være tilfellet. Skyldnerens avbrytelse av foreldelsesfristen Foreldelsesfristen kan imidlertid også avbrytes av skyldneren. Det mest praktiske tilfellet er at skyldneren overfor kreditor erkjenner gjeldens eksistens. For eksempel vil et løfte om betaling av gjelden utgjøre en slik erkjennelse. Det samme gjelder delvis betjening av gjelden fra skylderen. I prinsippet er det tilstrekkelig at gjelden erkjennes muntlig fra skyldneren, eksempelvis i telefon. Av bevismessige årsaker anbefales imidlertid at man innhenter en skriftig erkjennelse direkte fra skyldneren. Som denne korte gjennomgangen av foreldelsesreglene viser er det viktig at bedrifter forholder seg aktivt til sine fordringer og sørger for at disse ikke foreldes. I praksis kan foreldelsesreglene være vanskelige å forvalte, dersom du er i tvil, kan det lønne seg å søke råd. Ta kontakt Ta gjerne kontakt med advokat Marie Vaale-Hallberg i Haavind dersom du har spørsmål eller kommentarer til denne artikkelen. Det samme gjelder dersom du har spørsmål eller behov for juridisk bistand. kjøttbransjen 6–2012 29 illustrasjonsfoto: colourbox Følg oss på Twitter og lik oss på Facebook! tematittel inn her -nytt Samfunnskontakt siden sist • KLF var lite tilfreds med Landbruks- og matdepartementets endringsforslag i forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksvarer og uttalte seg om dette i brevs form i juni. KLF mener endringen i regelverket er skreddersydd etter Norturas behov. • I juli hadde KLF en kronikk på trykk i Nationen som et tilsvar til kritikken som kom mot NM i Kjøttprodukter fra samme avis noen dager tidligere. Kritikken kan kort oppsummeres i at det deles ut for mange priser og at det igjen kan føre til forvirring både for forbruker og bransje. • Stadig flere bønder velger private aktører framfor samvirket. Fredag 10. august møttes KLF, Nortura, Felleskjøpet, Norgesfôr til verbal duell i Rakkestad under landbruksmessen Markens Grøde. Husk påmelding til videreutdanning Det bransjestrategiske programmet omfatter forretningsutvikling og ledelse i norske kjøttog fjørfebedrifter. Meld deg på snarest og få spisset kompetansen på nyttige områder for bedriften. Programmet er utviklet av Handelshøyskolen ved UMB i samarbeid med Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og NHO Mat og Landbruk. Gjennomført kurs gir 30 studiepoeng. Målet er at en etter gjennomføring skal kunne bidra til lønnsomhet og vekst i bedriften, gjennom at deltakerne: • får økt forretningsforståelse gjennom kunnskap om effektiv organisering, forretningsstrategi og markedsorientering • blir aktive strateger gjennom å trene på og ta i bruk verktøy for effektivisering av bedriften, for gjennomføring av strategiske analyser internt og eksternt og for målrettet jobbing mot markeder • blir sterke og motiverte ledere som trives med stadig forbedring og utvikling av bedriften oppstart og varighet: 23. oktober 2012 til 15. mai 2014 påmeldingsfrist: Snarest (fristen gikk ut 20. august) kursavgift: Kr 18 350 pr semester – 3 semester. Kursavgiften inkluderer lunsj, kursmateriell og kaffepauser. for mer informasjon og påmelding: gå til UMBs egne nettsider for programmet. Ekstraordinær generalforsamling 2012 illus Det skal avholdes ekstraordinær generalforsamling i KS kun i den hensikt å følge opp lovpålagt krav om å endre organisasjonsform. Det kalles derfor inn til ekstraordinær generalforsamlingen i KS med dette som eneste sak. Østensjøveien 39/41 0667 Oslo tlf: 23 24 44 70 fax: 23 24 44 80 www.kjottbransjen.no 30 kjøttbransjen 6–2012 tras Den ekstraordinære generalforsamlingen avholdes 19. september 2012 i KLFs lokaler i Østensjøveien 39/41 i Oslo klokken 10.00, og forventes å vare til klokken 10.10. Ordinær generalforsamling avholdes i juni 2013. administrerende direktør økonomisjef kommunikasjonsansvarlig Bjørn-Ole Juul-Hansen mobiltelefon: 913 59 382 [email protected] Judith Granli mobiltelefon: 932 63 951 [email protected] Svein-Erik Eide mobiltelefon: 905 29 988 [email protected] markeds- og prognosesjef mattrygghets- og kvalitetssjef kontorsjef Endre Myhr mobiltelefon: 952 38 600 [email protected] Mette Juberg Varan mobiltelefon: 901 03 455 [email protected] Randi Spidsberg mobiltelefon: 416 46 027 [email protected] fagsjef egg/fjørfe sjefsveterinær spesialveterinær Marlene Furnes Bagley mobiltelefon: 952 69 109 [email protected] Ida Cathrine Olsen mobiltelefon: 976 66 878 [email protected] Odd Magne Karlsen mobiltelefon: 416 09 282 [email protected] jons foto : colo urbo x Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og Advokatfirmaet Haavind inviterer til seminar: KjøttKjøtt- og og fjørfebransjens fjørfebransjens Landsforbund Landsforbund (KLF) (KLF) og og Advokatfirmaet Advokatfirmaet Haavind Haavind inviterer inviterer til til seminar: seminar: Jus Jus for for profesjonelle profesjonelle matbedrifter matbedrifter Hold Hold av av torsdag torsdag 20. 20. september september 2012 2012 Seminar om Jus for profesjonelle matbedrifter Seminar Seminar om om Jus Jus for for profesjonelle profesjonelle matbedrifter matbedrifter Bedriftene innenfor kjøtt- og fjørfebransjen er i stor grad eksponert for ulike trusler Bedriftene innenfor kjøttog er stor grad eksponert for trusler Bedriftene kjøttog fjørfebransjen fjørfebransjen er iivil stor for ulike ulike trusler eller muligeinnenfor fallgruver. Dersom de ikke innfrir, en grad rekkeeksponert forhold kunne bli satt på eller mulige fallgruver. Dersom de ikke innfrir, vil en rekke forhold kunne bli satt på eller mulige fallgruver. Dersom de ikke innfrir, vil en rekke forhold kunne bli satt prøve; deklarasjon, sporing, dokumentasjonssystemer etc. Og har man lyktes med på et prøve; deklarasjon, sporing, dokumentasjonssystemer etc. Og har man lyktes med et prøve; deklarasjon, sporing, dokumentasjonssystemer etc. Og har man lyktes med et produkt eller konsept, kan konkurrenter forsøke å plagiere produkter, emballasje eller produkt eller konsept, kan konkurrenter forsøke å plagiere produkter, emballasje eller produkt eller konsept, kan konkurrenter forsøke å plagiere produkter, emballasje eller andre deler av konseptet. andre andre deler deler av av konseptet. konseptet. Ved å kjenne til grunnleggende krav knyttet til beskyttelse av produkter og konsepter, Ved å kjenne til grunnleggende krav knyttet til beskyttelse av produkter og konsepter, Ved å kjenne til grunnleggende krav knyttet til beskyttelse av produkter og konsepter, krav til markedsføringsloven og konkurranseloven, er det lettere å foreta valgene som krav til markeds føringsloven og konkurranseloven, er det lettere å foreta valgene som krav til markeds føringsloven og konkurranseloven, er det lettere å foreta valgene som din bedrift står overfor. Det er mange muligheter som, dersom de utnyttes riktig, kan din bedrift står overfor. Det er mange muligheter som, dersom de utnyttes riktig, kan din bedrift står overfor. Det er mange muligheter som, dersom de utnyttes riktig, gi konkurransekraft: Lær deg å kjenne mulighetene og bruke rettighetene somkan er gi konkurransekraft: Lær å kjenne gi konkurransekraft: Lærtildeg deg å seminar! kjenne mulighetene mulighetene og og bruke bruke rettighetene rettighetene som som er er tilgjengelig. Velkommen vårt tilgjengelig. Velkommen til vårt seminar! tilgjengelig. Velkommen til vårt seminar! Seminar program Seminar Seminar program program Kl 10.00 Kl 10.00 Kl 10.00 Kl 11.15 Kl 11.15 Kl Kl 11.15 11.30 Kl 11.30 Kl 11.30 Kl 12.30 Kl 12.30 Kl 13.15 12.30 Kl Kl 13.15 Kl 13.15 Kl 14.30 Kl 14.30 14.30 Kl 14.45 Kl 14.45 Kl 14.45 Kl 16.00 Kl 16.00 Kl 16.00 Beskyttelse av egne innovasjoner og produktutviklinger Beskyttelse av egne innovasjoner og produktutviklinger Beskyttelse av egne innovasjoner og produktutviklinger Mange av medlemsbedriftene utvikler merkevarer og utvikler nye produkter, konsepter og Mange av medlemsbedriftene utvikler merkevarer og utvikler nye produkter, konsepter og Mange av medlemsbedriftene utvikler merkevarer og utvikler nye produkter, og produksjonsløsninger. Det er viktig å ha et bevisst forhold til hvordan denne type konsepter investeringer produksjonsløsninger. Det er viktig å ha et bevisst forhold til hvordan denne type investeringer produksjonsløsninger. viktig å ha eteksempel bevisst forhold til hvordan denne og utviklingsprosesser Det kaner beskyttes. For mht EMV/private labels.type investeringer og utviklingsprosesser kan beskyttes. For eksempel mht EMV/private labels. og utviklingsprosesser kan beskyttes. For eksempel mht EMV/private labels. Pause - kaffe Pause - kaffe Pause - kaffe Hvordan bygge en merkevare v/Burson-Marsteller Hvordan bygge en merkevare v/Burson-Marsteller Hvordan bygge en merkevare v/Burson-Marsteller Merkevarebygging innenfor dimensjonene unik, relevant, anerkjennelse og synlighet. Innenfor Merkevarebygging innenfor dimensjonene unik, relevant, anerkjennelse og synlighet. Innenfor Merkevarebygging innenfor dimensjonene unik,viktigst? relevant,Gode anerkjennelse synlighet. Innenfor hvilke typer markeder er de ulike dimensjonene og mindre og gode eksempler vil bli hvilke typer markeder er de ulike dimensjonene viktigst? Gode og mindre gode eksempler vil bli hvilke typer markeder er de ulike viktigst? Gode og mindre gode eksempler vil bli trukket frem. Hvorfor lykkes noen,dimensjonene mens andre ikke? trukket frem. Hvorfor lykkes noen, mens andre ikke? trukket frem. Hvorfor lykkes noen, mens andre ikke? Lunsj Lunsj Lunsj Markedsføring – God forretningsskikk, produktetterlikninger og sammenliknende reklame Markedsføring – God forretningsskikk, produktetterlikninger og sammenliknende reklame Markedsføring – God forretningsskikk, produktetterlikninger og sammenliknende reklame Programposten vil gi en introduksjon til de grunnleggende krav ved markedsføring, med innslag Programposten vil gi en introduksjon til de grunnleggende krav ved markedsføring, med innslag Programposten vil gi en de hva grunnleggende krav ved markedsføring, med innslag av mange eksempler fraintroduksjon praksis, slik til som er god forretningsskikk og hvor grensene går for av mange eksempler fra praksis, slik som hva er god forretningsskikk og hvor grensene går for av mange eksempler fra praksis, slik som hva er god forretningsskikk og hvor grensene går for produktetterlikning. produktetterlikning. produktetterlikning. Pause-kaffe Pause-kaffe Pause-kaffe Konkurranseloven i et nøtteskall Konkurranseloven i et nøtteskall Konkurranseloven i et nøtteskall Aktørene må selv påse at konkurranseloven overholdes. Det er viktig å vite hvor grensen går Aktørene må selv påse at konkurranseloven overholdes. Det er viktig å vite hvor grensen går Aktørene må selv påse at konkurranseloven overholdes. Det er viktig å vitesamarbeid hvor grensen går mellom lovlig og ulovlig samarbeid på tvers av selskapsgrensene går. Selv mellom mellom lovlig og ulovlig samarbeid på tvers av selskapsgrensene går. Selv samarbeid mellom mellom lovlig og ulovlig samarbeid på tversfor aveksempel selskapsgrensene går. Selv samarbeid mellom små og middelsstore selskap kan rammes ved prissamarbeid. små og middelsstore selskap kan rammes for eksempel ved prissamarbeid. små og middelsstore selskap kan rammes for eksempel ved prissamarbeid. Slutt Slutt Slutt Dato: 20. september 2012 Dato: 20. 2012 Dato: 20. september september 2012 Tidspunkt: 10.00 – 16.00 Tidspunkt: 10.00 – 16.00 Tidspunkt: 10.00 – 16.00 Det vil bli lunsj servering. Det Det vil vil bli bli lunsj lunsj servering. servering. Møtested: Møtested: Møtested: Advokatfirmaet Haavind Advokatfirmaet Haavind Advokatfirmaet Bygdøy allé 2 Haavind Bygdøy allé 2 Bygdøy allé 2 (Hydrobygget) (Hydrobygget) (Hydrobygget) Møtested: Møtested: Møtested: Medlemspris: Kr. 2800 pr. pers. Medlemspris: Kr. 2800 pr. pers. Medlemspris: Andre: Kr. 4500Kr. pr.2800 pers. pr. pers. Andre: Kr. 4500 pr. pers. Andre: Kr. 4500 pr. pers. Påmelding til: Påmelding til: Påmelding til: [email protected] [email protected] [email protected] Påmeldingsfrist: Påmeldingsfrist: Påmeldingsfrist: innen 10. september innen innen 10. 10. september september Merk: Gjennomføring av Merk: Gjennomføring av Merk: av kursetGjennomføring forutsetter minimum kurset forutsetter minimum kurset forutsetter minimum 10 deltakere. 10 10 deltakere. deltakere. Samarbeidspartnere: Samarbeidspartnere: Samarbeidspartnere: www.haavind.no www.haavind.no www.haavind.no bransjeregister -nytt ... for smakens skyld Krydderier • Marinader Færdigblandinger • Kunsttarme Kvalitetsnettverk Nederland DEN Æ G TEE VAR Denne gangen går turen til Nederland, med en felles fagsamling på Gardermoen i forkant. Første dag går blant annet med til regelverk, erfaringer fra BRC-revisjoner og hygiene. Turen går så videre til Nederland der det i dagene etter blir bedriftsbesøk i Eindhoven, Emmen og Beuningen. – En gang i året drar vi ut for å se om utfordringene er de samme som her i Norge, sier Mette Juberg emmen beuningen Indasia A/S • DK-8920 Randers NV Tel. +45 86 42 96 66 • www.indasia.dk kar t: co l r ou box eindhoven Benytt Grønt Punkt-merket på emballasjen og vis at du tar miljøansvar Annonce Kjøttbransjen.indd 1 24-04-2012 09:51:23 Varan, Mattrygghet- og kvalitetssjef i KLF. Tidligere år har vist at kvalitetsfolkene fra KLFbedriftene har hatt stort utbytte av samlingene. Det er også nyttig å komme tettere på leverandørene som leverer innsatsmidlene vi bruker. Påmelding til [email protected] innen 1. september. Middag i Rotterdam september 2010, forrige gang kvalitetsnettverket var utenlands. Nytt ansikt i KLF Morten Lindboe (42) er ansatt som sjefsveterinær (vikariat) i KLF da Ida Mathisen går ut i fødselspermisjon i høst. Lindboe har tidligere jobbet på patologen ved Norges veterinærhøgskole og i Mattilsynet, der han arbeidet i kjøttkontrollen og med dyrehelse og -velferd hos produksjonsdyr. Han har også vært veterinær/ selfangstinspektør i Fiskeridirektoratet. Lindboe kommer fra stilling i klinisk praksis i Vestfold. «REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN» Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo, Tlf.: 22 32 00 33. Fax: 22 32 00 34, E-mail: [email protected]. Web: www.worldpac.no RAPS Scandinavia AS Industriservice for næringsmiddelindustrien med intelligente blandinger og funksjonalitet! Flavour for Your success Tlf 32 23 83 00 Fax 32 23 83 01 E-post: [email protected] Internett: www.raps.no Jus for profesjonelle matbedrifter Ved å kjenne til grunnleggende krav knyttet til beskyttelse av produkter og konsepter, krav til markedsføringsloven og konkurranseloven, er det lettere å foreta valgene bedriften står overfor. KLF og Advokatfirmaet Haavind inviterer til seminar torsdag 20. september 2012 i Oslo. Program og mer informasjon om seminaret finner man på KLFs nettsider. Påmelding til [email protected] innen 10. september. 32 kjøttbransjen 6–2012 Ring oss på 67 06 72 00 eller les på www.nordfalks.no VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? mobil: e-post: 901 106 88. [email protected] opplysning og fagbistand / Leverandører RIKTIG TARM ER VIKTIG! Vi har alle typer naturtarmer. • Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet, soft tube, hardtube fra mange opprinnelser. • Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk. • Kroktarm 38/40. Cryovac leverer totale systemløsninger vakuumpakkelinjer, krympeposer og film med og uten trykk, BDF, skumskåler / LID-film/absorbenter Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, og vi hjelper dere gjerne med valg av riktig tarm tilpasset deres produksjon. Tlf. 23 37 19 70 Fax: 23 37 19 71 www.CFS.com NORILIA AS Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad Tlf: 69 36 34 93 Faks: 73 56 49 08 www.norilia.no Sealed Sealed Air AirNorge NorgeAS, as CryovacFood Food Solutions Solutions & Cryovac Cryovac CryovacPackaging Packaging Ett nytt sätt att arbeta! Stolvstadlia 16,2, N-2360 Risløkkvn. N-0580Rudshøgda OSLO tel.22 6233 tel. 07 0200, 11 50,fax fax 6233 22 070250 11 51 www.sealedair-emea.com www.sealedair-emea.com Fryselager/logistikksenter sentralt på Vestlandet Lakeblandare Saltinjektorer, Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem CRYOVAC® er ett innregistrert varemerke for Cryovac Inc., ett datterselskap av Sealed Air Corporation Jovegen 67, 5514 Haugesund e-post: [email protected] / tlf: 52 71 48 41 www.permanor.no AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40 [email protected], www.garos.net, www.treif.com Vi kan kan kjøtt Vi kjøtt Vi Vikan kangjerne kjøtt kjøtt -og bidrar til -og bidrar gjerne til verdiskaping i din bedrift -og -og bidrar bidrar gjerne gjerne til til verdiskaping idin din bedrift verdiskaping verdiskaping i i din bedrift bedrift Vi kan kjøtt Problemløsning FoU-prosjekter Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige Tlf: +46 41713560, Fax: +46 41714144 Kjenner du dine konkurrenters WWW.CSB-SYSTEM. COM portionera, skiva med TREIF! WWW.CSB-SYSTEM.COM WWW.CSB-SYSTEM.C Tärna, strimla, -og bidrar gjerne til Produktutvikling Kunnskapsheving Problemløsning suksess oppskrift? FoU-prosjekter Problemløsning sätt Problemløsning FoU-prosjekter FoU-prosjekter verdiskaping idin bedrift Ett nytt Ferdigmat Sensorikk/smak Produktutvikling Kunnskapsheving Produktutvikling Produktutvikling Kunnskapsheving Kunnskapsheving Ledende selskaper i kjøtt industrien over hele FoU-prosjekter Ferdigmat att arbeta! Sensorikk/smak Problemløsning Ferdigmat Ferdigmat Sensorikk/smak Sensorikk/smak www.nofima.no - Tlf.: 64 97 01 00 verden har med suksess satset på CSB System Produktutvikling Kunnskapsheving Lakeblandare Ferdigmat Sensorikk/smak www.nofima.no Tlf.: 6464 9797 Saltinjektorer, www.nofima.no www.nofima.no - -Tlf.: - Tlf.: 64 97 0101 01 0000 00 www.nofima.no Tlf.: 64 97 01 00 Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem www.tine.no tlf: 03080 Tärna, strimla, portionera, skiva med TREIF! AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40 [email protected], www.garos.net, www.treif.com tatt Er din bedrift opp av trygg mat? r Kontakt oss for me se del info om kvalitetsle t! og digital sporbarhe Xworks as, PO.Box 308, 1387 ASKER Tlf: 926 60 390 [email protected], www.csb-system.com WWW.CSB-SYSTEM.C Bemanningsspesialisten Velkommen til www.adecco.no For kontakt medmed Susanne 97551 00947 412 For spørsmål, spørsmål,ta ta kontakt GinaBjørheim. Berg, Tlf Tlf 977 Kvalitetsvarer fra hele verden [email protected] tlf: 23 37 62 20 faks: 23 37 62 21 www.norfrost.no Marinader Krydderblandinger Tilsetningsstoffer Fosfater Produktutvikling India Nor AS Postboks 363 1411 Kolbotn Tlf. 66 80 86 70 Fax 66 80 86 66 [email protected] kjøttbransjen 6–2012 33 opplysning og fagbistand / Leverandører bransjeregister ANIMALIA Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje! Rådgivning og opplæring tilpasset ditt behov, enten du jobber med egg, kjøtt eller fjørfe. Tlf: 23 05 98 00 - Faks: 73 56 48 10 Epost: [email protected] Krydder og tilsettinger for store smaksopplevelser OFK annonse.qxp:OFK annonse 14-01-08 tlf: 64 83 16 00 • web: www.culinarhoff.no www.animalia.no 17:30 Side 1 Besøk oss på matprat.no/bransje Brukernavn: bransje Passord: kj0tt (ø = null) Lørenveien 40 Postboks 395 Økern, 0513 Oslo Telefon: 23 18 30 00 Telefaks: 73 56 48 01 E-mail: [email protected] VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? VI KAN MATANALYSER! : 952 07 531 / fax: 69 97 04 44 e-post: [email protected] mobil Norges største matlaboratorium utfører kjemiske, mikrobiologiske og sensoriske laboratorieanalyser og rådgiving innen områdene miljø, mat og fôr. I tillegg tilbyr vi kurs og kompetansestøtte. Norsk Matanalyse AS T| 09450 Spesialtilpassede maskinløsninger Eurofins Møllebakken 50, Kambo F| 21 00 51 10 Tlf.: 74 07 14 15 • Fax: 74 07maskinløsninger 97 17 maskinløsninger • www.hjmnorge.com 1538 Moss Spesialtilpassede Spesialtilpassede [email protected] abcorneliusse annonse 2011.qxp:abcorneliu Tlf.: 74 Tlf.:07 14 7415 07 14 • Fax: 15 • 74 Fax: 07 97 7417 07 97 • www.hjmnorge.com 17 • www.hjmnorge.com Annonse_Brenntagwww.eurofins.no 22.02.11 09.37 Side 1 hjm.indd 1 11-04-07 08:31:52 m.indd hjm.indd 1 1 11-04-07 11-04-07 08:31:52 08:31:52 Din totalleverandør av: 34 Natur- og kunsttarmer Krydder, krydderblandinger og smaksstoffer Stivelser Proteiner Hjelpe- og tilsetningsstoffer Emballasje (nett, poser, film) Kabelgata 37, Boks 424 Økern, 0513 Oslo TLF: 22 88 46 00 FAKS: 22 88 46 46 [email protected] www.abcorneliussen.no kjøttbransjen 6–2012 A2media AS v/Anita Madshus mobil: 901 106 88. e-post: [email protected] web: a2media.no Brenntag Nordic AS Boks 144, 1740 Borgenhaugen Tlf. 69102500 - Faks: 69102501 [email protected] Vi tilbyr: • Krydder, krydderblandinger og aromaer • Rødningsmidler, farger og fortykningsmidler • Budenheimfosfater og fosfatblandinger • Tørkede grønnsaker som løk, hvitløk, paprika, purreløk etc. • Kollagenfiber til tromling, farse og injeksjon (Collapro) • Moderne blande- og pakkeavdeling i Sarpsborg • Leiepakking og blanding • Produktutvikling av kjøttprodukter, krydderblandinger og funksjonelleblandinger bransjeregister kjøttbedrifter KonTiki Foods OPPLEV SMAKEN AV VERDEN IMPORTØR AV FRYSTE OG KJØLTE KJØTTVARER Hegdal Næringspark | 3261 Larvik | Tlf: 33 14 16 70 www.kontikifoods.no | www.naturkott.com Fax: 22 65 96 84 Slak Eidsmo Slakteri AS adresse: 7228 Kvål tlf: 72 87 70 30 e-post: [email protected] web: www.eidsmo.no adresse: 7228 Eidsmo Kjøtt AS adresse: 7228 Kvål mobil: 913 94 241 fax: 72 87 70 40 e-post: [email protected] Oppdal Spekemat AS adresse: Høgmoveien 8, 7340 Oppdal tlf: 72 40 01 40 fax: 72 42 20 60 e-post: [email protected] Kvål • mobil: 970 60 970 • e-post: [email protected] • web: www.slakthuset.no SLAKTERI AS E18 – SENTER – 4790 LILLESAND Tlf: 37270966/37270228 – Telefax: 37270180 e-mail: [email protected] Vardeveien 50 • 2072 Dal • tlf.: 63 97 70 10 • faks 63 97 63 07 • mobil: 924 26 000 e-post: [email protected] • web: www.furuseth.no Fatland Skjeggerød gruppen Slakteri og kjøttindustri bedrifter 00 72 25 71 331 Lenningsveien 29, 8900 Brønnøysund e-post: [email protected] web: www.helgelandslakt.no Fatland Oslo AS Fatland Ølen AS Fatland Jæren AS 23 17 63 50 Prof. Birkelandsv. 30A 1081 Oslo 53 77 55 00 P.b. 241 5588 Ølen 51 68 21 00 Hommersåkv. 250 4311 Hommersåk Fatland Sandefjord AS Fatland Hud og Skinn AS Fatland Gjestal Ull AS 33 48 52 00 Fokserød 3233 Sandefjord 55 32 48 00 Nedre Blekeveien 14 5003 Bergen Karmøy: 52 84 30 15 Lofoten: 76 08 00 72 Hommersåk: 51 66 93 93 P.b. 90 – Husøy, 4299 Avaldsnes tlf.: 75 mobil: 974 TIBE 12040 FATLAND Vi trur på lokal produksjon, lokal mattradisjon, velsmakande og kortreist mat! Ole Ringdal AS N-6218 Hellesylt Tlf: 70 26 91 00 Fax: 70 26 9111 [email protected] www.oleringdal.no Prima Slakt AS PrimaKjøtt AS web: www.primagruppen.no Prima Fevang AS 51 79 86 00 telefon: kjøttbransjen 6–2012 35 STORKJØKKENKUNDER! kjøttbedrifter bransjeregister KRONE Vurderer De å skifte grossist? Da kanKjøttprodukter vi være AS den rette «Meny Partner» for Dem! Prof. Birkelandsv. 28A, Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: tlf.: 23 28 75 00 Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41 fax: 23 28 75 01 E-mail: [email protected] 1081 OSLO Kjøl- og frysehotell Drammen Telefon: 32 87 23 33. Mobil: 950 90 860 Faks: 32 87 23 35 E-post: [email protected] www.coolingpartner.no nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18 nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 De beste råvarene. Skoleveien 4 De beste produktene. 2380 Brumunddal Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva Telefon: 32 87 09 75. Faks: 32 87 11 27 E-post: [email protected] www.aasheimkjott.no Si 13:18 STORKJØKKENKUNDER! Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være den rette «Meny Partner» for Dem! Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41 Storhusholdningsgrossisten E-mail: [email protected] tlf.: Totalleverandør av matvarer og tilbehør til storhusholdning. Skoleveien 4 Vi har også egen storkjøpbutikk! 2380 Brumunddal Storhusholdningsgrossisten 62 35 10 40. fax: 62 35 10 41. e-post: [email protected] adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal Si Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad Tlf. 69 824010 Fax. 69 826612 nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18 Si e-mail: [email protected] T.T Eikestøls Eftf. 4640 SØGNE Tlf.: 38 05 07 00 Fax.: 38 05 07 00 Jon Ertnes Ans 1511 MOSS Tlf.: 69 27 65 50 Fax: 69 27 65 52 R Skretting AS 4360 VARHAUG Tlf.: 51 43 02 16 Fax: 51 43 13 92 Tind Spekevarer AS, 6200 Stranda Tlf: 41 77 95 00. Fax: 70 26 09 50 E-post: [email protected] Leiv Vidar AS Birkebeinerveien 2 3517 Hønefoss tlf.: 32 11 20 00 fax: 32 11 20 01 e-post: [email protected] web: www.leiv-vidar.no Aron Mat AS, Blåmannsvik, 9100 Kvaløysletta tlf.: 77 61 80 15. fax: 77 61 80 16 e-post: [email protected] web: www.aronmat.no Tlf.: 51 83 66 00 – Fax: 51 83 66 01 www.gabbas.no Røroskjøtt as Brutippen 23 2550 Os i Østerdalen e-mail: [email protected] GABBAS.indd 1 tlf: 62 49 74 17 Tlf. 61 19 40 50 15-01-07 15:26:04 www.totenkjott.no Importør av kjøtt og vilt • Salg til grossister • Råvarer til kjøttindustrien • Salg fra eget tollager Ultimat AS Prof. Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo. TLF: 22 07 86 96 – FAX: 22 07 86 97 – E-POST: [email protected] adresse: Haukeveien 7, Linnestad Næringsområde, 3174 Revetal tlf: 33 06 04 30 • web: www.gaardsand.no Storgt. 23 – 2335 Stange – Tlf.: 62 57 14 12 Axel Andersen A/S tlf: KJØTTENGROS e-post: [email protected] N. Ekervei 49, 3045 Drammen 36 Telefon: 32 80 76 80 Telefax: 32 80 76 90 kjøttbransjen 6–2012 77 60 06 30 Brovold.indd 1 web: www.ingebrigtsen-kjott.no 15- bransjeregister kjøttbedrifter Tlf.: 70 07 40 30 Fax: 70 07 40 31 1. TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger Anders SORT (i overprint på PMS 200) Vassbotnv. 62 PMS 200 PMS 871 (gull) Postboks 190 6101 Volda Pindslevn. 1B PB. 1063 3204 SANDEFJORD Tlf.: 33 47 17 00 Fax: 33 47 17 01 E-mail: [email protected] 2.A. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger C35 - M100 - Y100 - K0 C15 - M100 - Y100 - K0 C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) Sønsebergveien, 3295 Helgeroa TLF: 33 13Sønsebergveien 53 50 FAX: 33 13 53 51 www. bjerkemat.no 3295 Helgeroa tlf: 33 13 53 50 fax: 33 13 53 51 www. bjerkemat.no Pålegg – Spekemat VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? 2.B. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger C15 - M100 - Y100 - K0 C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) A2media AS v/Anita Madshus mobil: 901 106 88. e-post: [email protected] web: a2media.no 3. TRYKK: Sort/hvitt - offset BRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykk Trykksaker i ènSalgSkontor farge trondheim Haakon VII gate 7, 7041 Trondheim tlf: 73 91 29 00 fax: 73 91 29 01 e-post: [email protected] 4. TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - offset BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger Kløverkjøtt as C40 - M100 - Y100 - K0 C15 - M100 - Y100 - K0 PMS 871 (gull) Biffcity 6390 Vestnes tlf: 71 18 88 50 STORKJØKKEN- STORKJØKKENLEVERANDØR LEVERANDØR Jærkylling Næringsvegen 23, 4365 Nærbø Tlf. 51 79 85 80 5. Toppemyr 7 TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og Bergen folie (skjæring) 5136 Mjølkeråen tlf.: 55 53 81 81 BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Tlf 55 53 81 81 Emballasje, display materiell i 2www.grindheim.no spesialfarger Fax 55 53 81 96 PMS 200 (rød) PMS 871 (gull) tlf. 77 60 20 00 e-poSt: [email protected] Hulderveien 14, 9016 tromSø www.mydland.no kjøtt og viltprodukter Vestfold Fugl Borgeskogen 42, 3160 Stokke Tlf. 33 30 58 00 Den Stolte Hane Storgata 14, 2815 Gjøvik Tlf. 61 18 91 40 Cardinal Foods Ski Eggpakkeri Glynitveien 9, 1400 Ski Tlf. 64 85 63 00 Cardinal Foods ASA, Brynsveien 5, 0667 Oslo www.cardinalfoods.no STORKJØKKENLEVERANDØR Toppemyr 7 5136 Mjølkeråen Tlf 55 53 81 81 Fax 55 53 81 96 Kjøttvarer med ekte håndverkskvalitet SMEDSTUEN GÅRD AS INDUSTRIVEGEN 82 2072 DAL TELEFON 63 92 29 50 TELEFAKS 63 95 44 04 [email protected] WWW.SMEDSTUEN.NO kjøttbransjen 6–2012 37 Toma mat_1_04 kjøttbedrifter Side 1 TOMA MAT AS Postboks 2064, 5504 Haugesund Tlf. 52 70 24 00 • Fax: 52 70 24 10 E-mail: [email protected] www.tomamat.no tlf.: 63 92 34 00, fax: 63 92 34 80 Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.no Ropnesveien Ropnesveien 78, 78, 9100 9100 Kvaløysletta Kvaløysletta -- Tlf. Tlf. 77 77 66 66 56 56 00 00 -- www.solbergpettersen.no www.solbergpettersen.no Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Tlf. 77 66 56 00 www.solbergpettersen.no Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Tlf. 77 66 56 00 www.solbergpettersen.no Ropnesveien Ropnesveien 78, 78, 9100 9100 Kvaløysletta Kvaløysletta ---- Tlf. Tlf. 77 77 66 66 56 56 00 00 ---- www.solbergpettersen.no www.solbergpettersen.no 5713 Vossestrand • 56 52 06 00 • www.vossakjot.no 30-11-06 13:13 ne annonse angus30-11-06 butikkene13:13 annonse Side 30-11-06 1 angus butikkene annonse 30-11-06 angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 13:13 13:13 tlf.: 22 07 86 90. fax: 22 07 86 99. fax: www.kjottnett.com utikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 SOLHEIM KJØTT AS 07:47 KJØTT, PØLSER & PÅLEGG FINSBRÅTEN AS Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL www.finsbraten.no angus butikkene annonse 17-11-06 bransjeregister Side 1 Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp Telefon 69 35 12 10 • Faks 69 35 12 11 E-post: [email protected] Påleggspesialisten Mjåvannsveien 36 Side 11 Side 4628 Kristiansand tlf .: 76 96 96 20 Side 1 e-post: [email protected] e-post: [email protected] ordretlf.: 38 18 30 44 web: www.kuraas.no angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT AS A. STRØM-LARSEN AS Vogtsgt. 53 Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 DISKERUD AS Keiser Wilhelmsgt. 30 A.Ålesund STRØM-LARSEN AS0477 A. Oslo STRØM-LARSEN AS AS JØTT AS SOLHEIM OSCAR KJØTT HAALAND AS BRØDRENE OSCAR HAALAND HOLE BRØDRENE KJØTT AS HOLE KJØTT AS AS A. STRØM-LARSEN 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Torggt.4 SOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT Vogtsgt. 53 Vogtsgt. 53 A. STRØM-LARSEN AS DISKERUD AS DISKERUD AS Solheimsgt. Haraldsgt. 25 136 Haraldsgt. 136 Keiser Wilhelmsgt. 30 Keiser Wilhelmsgt. 30 SOLHEIM KJØTT OSCAR BRØDRENE HOLE KJØTT Tlf.Vogtsgt. 22 09 31 Vogtsgt. 5380 Tlf. 55 29 29 48 AS Tlf. 52 72HAALAND 68 Tlf. 70 12Wilhelmsgt. 66 95 AS30 1850 Mysen AS Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 13600 DISKERUD Keiser 53 0477 Oslo 0477 Oslo Vogtsgt. 5377 vik 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 5500 Haugesund 6003 Ålesund AS 6003 Ålesund Torggt.4 Torggt.4 Fax0477 22 22Oslo 08 Solheimsgt. 25 Haraldsgt. Keiser Wilhelmsgt. 30 DISKERUD 0477 Oslo Fax 55 29 90 16 Fax 52Haugesund 72 136 48 28 Fax 70 12 87 65 Tlf: 69891706 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 5037 Solheimsvik 5500 6003 Ålesund Torggt.4 SOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND BRØDRENE A.31 STRØM-LARSEN AS HEIM KJØTT Tlf. AS OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT AS Tlf. 22 09 80 Tlf. 22 09 31 80 80 0477 Oslo 48 Tlf. 55 29 Tlf. 29 52 48 72 68 00 Tlf. 52 72 68 00 Tlf. 70 12 66 95 Tlf. 70 12 66 95 1850 Mysen 1850 Mysen [email protected] 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 [email protected] [email protected] [email protected] Fax: 69890600 Tlf. 22 09 31 55 29 29 29 29 48 48 Tlf. 52 52 72 72 68 68 00 00 Tlf. 70 70 12 12 66 66 95 95 1850 Mysen Mysen Tlf. 22 09 31 80 Tlf. 55 Tlf. Tlf. 1850 Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 DISKERUD Vogtsgt. 53 DISKERUD AS msgt. 25 Haraldsgt. 136 Keiser Wilhelmsgt. 30 22 22 08 Fax 22 22 09 22 31 08 80 77 Tlf. www.strom-larsen.no 16 Fax 55 29 Fax 29 29 90 5248 16 72 48 28 Fax 52 72 72 68 48 00 28 Fax 12 87 65 FaxFax 70 12 12 66 87 95 65 77 Tlf:Fax 69891706 Tlf:70 69891706 Tlf. 55 Tlf. 52 Tlf. 70 1850 Mysen www.solheimkjott.no www.slakter-haaland.no [email protected] Fax 22 22 08 77 Fax 90 16 48 28 Fax 87 65 Tlf: 69891706 Fax 55 29 90 16 Fax 52 72 48 28 Fax 70 12 87 65 Tlf: 69891706 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund Torggt.4 0477 Oslo Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 [email protected] [email protected] Fax 22 22 08 77 kjott.no [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Fax: 69890600 Fax:69891706 69890600 Fax 55 [email protected] 29 90 16 Fax 52 72 48 28 Fax 70 12 87 65 Tlf: [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Fax: 69890600 Tlf. 55 29 29 48Tlf. 22 09 31 80 JENS Tlf. 52 72 68 00 1850 Mysen 5ott.no 29 29 48 [email protected] Tlf. 52 72 AS 68 00 [email protected] Tlf. 70 12 66 95 1850 Mysen www.strom-larsen.no www.strom-larsen.no EIDE [email protected] TH. A. ABRAHAMSEN www.solheimkjott.no www.slakter-haaland.no www.slakter-haaland.no [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Fax: 69890600 www.strom-larsen.no www.solheimkjott.no www.slakter-haaland.no www.strom-larsen.no Fax 55 29 90 16 Fax 52 72 48 28 Fax 22 22 08 77 5 29 90 16 www.solheimkjott.no Fax 70 12 87 65 Tlf: 69891706 KJØTTFORRETNING Kongegt. 18 Fax 52 72 48 28 www.slakter-haaland.no www.strom-larsen.noAS Tlf: 6989170 [email protected] [email protected] [email protected] Fax: 698906 [email protected] @solheimkjott.no [email protected] [email protected] Fax: 69890600 E-18 Senter JENS EIDE 3256 HAMSEN AS TH. A.Larvik ABRAHAMSEN AS AS JENS EIDE JENS EIDE A. ABRAHAMSEN www.solheimkjott.no www.slakter-haaland.no www.strom-larsen.no solheimkjott.noTH. www.slakter-haaland.no [email protected] 4790 Lillesand Tlf. A. 33 ABRAHAMSEN 18 KJØTTFORRETNING AS KJØTTFORRETNING KJØTTFORRETNING ASmettebj2@on JENS EIDE Kongegt. 1811 45 TH. AS AS Kongegt. 18 Kongegt. 18 Tlf. 37 27 02 28 Fax 33 18 16 95 E-18 Senter E-18 Senter KJØTTFORRETNING AS 3256 Larvik Larvik Kongegt. 18 Senter 3256 TH. A.4790 ABRAHAMSEN AS FaxE-18 JENS EIDE 37 27Senter 01 80 A. [email protected] Lillesand 4790 Lillesand E-18 45 ABRAHAMSEN Tlf. 33AS 18 11 11 45 45 3256 Larvik 4790 Lillesand Tlf. 33 18 4790 Lillesand Kongegt. AS27 [email protected] egt. Tlf.1837 27KJØTTFORRETNING 02 28 Tlf. 37 37 27 02 02 28 28 4790 95 18 Fax 33 33 18 18 11 16 45 95 Tlf. Tlf. Fax 16 95 Tlf. 37 Lillesand 27 02 28 Fax 33 18 16 95 3256 Larvik E-18 Senter Larvik THORESEN Fax 37 27 01 80 Fax 37 27 01 80 Tlf. 37 27 02 28 ne.no [email protected] Fax 33 18 16 95 Fax 01 80 [email protected] 37 27 01 80 ROSENBERG Tlf. 33 18 11 454790 Lillesand D.Fax SLAKTERFORRETNING AS 3 18 11 45 [email protected] [email protected] [email protected] Fax 37 27 01 80AS [email protected] [email protected] Fetsund Fax 33 18 16 95Tlf. 37 27 02 28 1900 Svein Jarlsgt. 14 3 18 16 95 THORESEN [email protected] THORESEN 63 ROSENBERG 88 11 08 [email protected] 7713 Steinkjer Fax 37 27 AS 01 80 Tlf.D. [email protected] D. ROSENBERG AS RRETNING SLAKTERFORRETNING AS SLAKTERFORRETNING AS D. ROSENBERG GAUPSET AS AS Fax 63 88Fetsund 12 02 Tlf: 74161788 [email protected] HÅLAND KJØTT HÅLAND KJØTT 1900 Fetsund 1900 D. ROSENBERG AS 14 Svein Jarlsgt. 14 SLAKTERFORRETNING AS 1900 Fetsund Fetsund11 b Svein Jarlsgt. 14 1900 Industriveien Svein 14 [email protected] Fax: Jarlsgt. 74165077 RESEN Kleppe Avd.Tlf. Sandnes 63 88 11 08 Tlf. 63 63Fetsund 88 11 11 08 08 annonse 30-11-06 13:13 Side 1 THORESEN 1900 7713 Steinkjer Steinkjer14angus butikkeneAvd. Svein Jarlsgt. Tlf. 88 7713 Tlf. 63 88 11 08 6517 Kristiansund N 7713 Steinkjer T. SNØRTELAND GUNNAR RUUD AS HÅLAND KJØTT AS [email protected] SLAKTERFORRETNING AS KTERFORRETNING AS Presteveien 6 Kirkegata Fax 631 88D.12ROSENBERG 02 AS Fax 63 63 88 88 11 12 08 02 Tlf. [email protected] Tlf: 74161788 74161788 7713 Steinkjer Fax 63 88 12 02 Tlf: Tlf: 71 58 06 50 Tlf: 74161788 Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 7 Presteveien 6 www.thoresen.angus.no Svein Jarlsgt. 141900 Fetsund 4352 Kleppe(C) 2008 - ALL 4307 Sandnes [email protected] Fax 63 88 12 02 www.haland-kjott.no 7Jarlsgt. 14 Fax: Fax:74161788 74165077 Tlf: [email protected] COPYRIGHT RIGHTS l [email protected] UTVIKLET AV CATENO ASFax: 74165077 71 58 06 51 4280 Skudneshavn 0654 Oslo RESERVED 7713 4352 Kleppe Steinkjer Tlf. 63 88 11 08 Steinkjer Tlf: 51 78 69 50 Tlf: 51 67 30 50 T. SNØRTELAND GUNNAR T. SNØRTELAND RUUD AS HÅLAND GUNNAR KJØTT RUUD AS AS HÅLAND KJØTT AS [email protected] us.no [email protected] Fax: 74165077 [email protected] T. SNØRTELAND GUNNAR RUUD AS HÅLAND KJØTT AS Tlf: 52828132 Tlf. 22 19 59 80 Tlf: 51786950 [email protected] ANNI’S PØLSEMAKERI Tlf: 74161788 Fax 63 88 12 02 4161788 Kirkevn. 16 Norderhovsgt. Kirkevn. 16 7 Presteveien Norderhovsgt. 6 1177 AS Fax: Presteveien 6 T. GUNNAR HÅLAND KJØTT AS angus.no www.thoresen.angus.no [email protected] Kirkevn. 16 Norderhovsgt. Presteveien www.thoresen.angus.no Fax:SNØRTELAND 52829467 Fax 22 67 99RUUD 51786951 Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 7 [email protected] 2630 RINGEBU www.thoresen.angus.no Fax:Presteveien 74165077 4165077 4280 Skudneshavn 0654 4280 Oslo Skudneshavn 4352 0654 Kleppe Oslo 4352 Kleppe Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 7 Presteveien 6 www.thoresen.angus.no 4280 Skudneshavn 0654 Oslo 4352 Kleppe T. Snørteland [email protected] [email protected] 4280 Skudneshavn 0654 Oslo 4352 Kleppe Tlf. 61 28 03 54T. SNØRTELAND A. STRØM-LARS T. SNØRTELAND GUNNAR R SOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT AS [email protected] GUNNAR AS HÅLAND AS [email protected] Tlf:PØLSEMAKERI 52828132 Tlf.Tlf: Tlf: 2252828132 52828132 19 59 80 RUUD Tlf: Tlf.51786950 22Oslo 19 59 80 80 KJØTT Tlf: 51786950 51786950 4280 Skudneshavn 0654 4352 Kleppe SEMAKERI ANNI’S Tlf. 22 19 59 Tlf: [email protected] www.gunnarruud.no Fax 61 28 11 48 PØLSEMAKERI ANNI’S Vogtsgt. 53 Kirkevn. 16 Norderhovsgt Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 DISKERUD AS Keiser Wilhelmsgt. 30 www.thoresen.angus.no Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 7 Presteveien 6 thoresen.angus.no Fax: 52829467 FaxFax: Fax: 2252828132 52829467 67 99 11 Fax: Fax51786951 22 19 67 59 99 80 11 Fax:51786950 51786951 Tlf: Tlf. 22 Tlf: 2630 RINGEBU RINGEBU ANNI’S PØLSEMAKERI 52829467 Fax 22 67 99 11 Fax: 51786951 2630 PØLSEMAKERI 0477 Oslo 4280 Skudneshavn 0654 Oslo 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 0654 Oslo 4352 T. Snørteland T. Snørteland Snørteland [email protected] [email protected] [email protected] 52829467 Fax 22 67 99Kleppe 11 Fax: 51786951 54 Tlf. 61 61RINGEBU 28 03 54 544280 [email protected] 2630 T.Fax: [email protected] [email protected] Tlf. 28 03 2630 Ringebu Tlf. 22 09 31 80 59 Tlf: 52828132 Tlf. 22 19 Tlf. 55 29 29 48 Tlf. 52 72 68 00 Tlf. 70 12 66 95 1850 Mysen ANNI’S PØLSEMAKERI Tlf: 52828132 Tlf. 22 19 59 80 Tlf: 51786950 ’S PØLSEMAKERI [email protected] www.gunnarruud.no [email protected] www.gunnarruud.no T. Snørteland [email protected] [email protected] 48 Fax 61 61 28 28 03 11 54 48 Tlf. [email protected] www.gunnarruud.no Fax 61 28 11 48 [email protected] www.gunnarruud.no Tlf: 61 28 03 54 Fax 22Fax 22 22 08 67 77 99 Fax: 52829467 Fax 55 29 90 16 Fax 52 72 48 28 Fax 70 12 87 65 Tlf: 69891706 2630 RINGEBU Fax: 52829467 Fax 22 67 99 11 Fax: 51786951 RINGEBU [email protected] www.gunnarruud.no Fax 61 28 11 48 3854 Fax: 61 28 11 48T. Snørteland [email protected] T. Snørteland post@gunnar [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Fax:Tlf. 69890600 61 28 03 54 [email protected] 1 28 03 [email protected] www.strom-larsen.n www.gunnarr www.solheimkjott.no www.gunnarruud.no www.slakter-haaland.no [email protected] Fax 61 28 11 48 [email protected] 1 28 11 48 BUTIKKENE B U T I K KBE U N TEI K K E N E BUTIKKENE BUTIKKENE kjøttbransjen 6–2012 TH. A. ABRAHAMSEN AS Kongegt. 18 BU JENS EIDE KJØTTFORRETN bransjeregister kjøttbedrifter Design: Dalsgren Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no Bak all produksjon og foredling av våre råvarer, ligger det fra vår side et ønske om å søke det beste. Gjennom håndlaget kvalitet og prisvinnende spesialiteter skal vi produsere de beste smaksopplevelsene! SPIS Grilstad Norges største, private Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderø Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderø Inderøy Slakteri AS - 7670 tlf 74 Inderøy 15 60 00 – www.inderoysodd. Slakteri AS - 7 Slakteri AS - 7670 tlfInderøy 74 15 60 00Inderøy – www.inderoysodd. tlf 74 15Inderøy 60 00 – www.inderoysodd.no tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no tlf 74 15 60 00 – www.ind Inderøy Slakteri AS Fellestlfsentralbord: 73 74 15 60 00 – www. brodr-ringstad.no Tlf: 69 22 19 00 Grilstad AS SPIS Grilstad AS e, private kjøttbedrift Norges største, private kjøttbedrift SPISGrilstad Grilstad SPIS ASAS Norges største,private private kjøttbedrift Norges største, kjøttbedrift av Norges største produsenter på spekemat i Norge. albord: 73 82Grilstad 39 00 AS er en Felles sentralbord: 73 82 39 av 00kjøttprodukter, og er den klare markedsleder Fellessentralbord: sentralbord: 73 8200 39 00 Felles 73 82 39 Vi har også sterke produktserier innen pålegg og andre kjøttvarer, og en betydelig markedsandel innen storkjøkkenmarkedet. telefon: 73 82 39 00 e-post: [email protected] spesialist på halal Pottemakerveien 4, 0954 Oslo 22 25 40 06 / Telefaks: 22 16 59 09 E-post: [email protected] adresse: Telefon: www.dyroymat.no tlf: 62 55 00 40 [email protected] web: www.norskprotein.no e-post: adresse: Stanseveien 27D, 0976 Oslo Tlf sentralbord: 99 42 60 60 • Faks: 22 25 56 E-post: [email protected] Web: www.krosbykjott.no 64 Hegdalringen 12 • Postboks 2088 • 3255 Larvik telefon: 33 13 92 00 • telefaks: 33 13 92 10 www.jaeder.no • Over 110 års erfaring med kjøttforedling på Jæren! • Kvalitetsbevisst og stolt leverandør/samarbeidspartner til Storhusholdningsmarkedet! • Spesialisten på pizzatopping, hamburger, pålegg, pølse, kyllingprodukter og karbonader Taga Foods Norge AS Taga Foods Norge AS Pb.6178 Sluppen, 7435 Trondheim Pb.6178 743573Trondheim Tlf: 73 94Sluppen, 94 00, Fax: 94 94 01 Tlf: 73 94 94 00, Fax: 73 94 94 01 www.taga.no www.taga.no Lervikveien 26 – 1626 Manstad Tlf.: 69354660 – Fax.: 69354670 E-post: [email protected] kjøttbransjen 6–2012 39 kryssord Forfedre Passer Maler † Pronomen Fugl Luringene Dyr Arveanlegg Clue Strimmel Lovløshet Norgesmester Følte Instrument Hos Kasteskive Øke Dansk øy Spa Over- I bunnen naturlig vesen Gudinne Toppkort Uro Norgesmester Område Drikk Av Sanggruppe Trist Spillobj. Drikk Leke Plager Norgesmester Tobakk Europeisk Fortelle Hensyn Riking Norgesmester Norsk rapper Flokk Løfte Instrument Selger Revne Elv Dessert Kjøretøy Tilbakesendingen Bilprodusent Gynge Norgesmester Tørr Pron. Gr.-sak Fugl Butikkkjede Svakt Polystyrenet Fuge T. elv Briste Husdyr Bønn Rynket Kluss Solenergiselskap Norgesmester Bær Smerte Ytterligere På topp Forstavelse Tepper Dagligtale Rekruttere Kutter Styret Arbeidsperiode Visne Etter nærmere ordre Sanseorgan D.y. Husdyr Sjekk Glo Alkoholiker Bedragersk Løsningsordet i kryssordet i nr. 5 var «muskat» og den heldige vinneren ble Solfrid Steen, Alvdal. To kilo kvalitetsspekemat fra Finsbråten kommer i posten. Bokstavene i de grå feltene danner løsningsordet. Send dette inn til [email protected] og bli med på trekningen av Finsbråten-spekemat. 40 kjøttbransjen 6–2012 NK Import A/S NK Import A/S NK Import NK ASav Import AS Importør storfekjøtt Swaziland COPYRIGHT COPYRIGHT (C) (C) 2008 2008 -- ALL ALL RIGHTS RIGHTS RESERVED RESERVED ll COPYRIGHT UTVIKLET UTVIKLET(C) AV AV CATENO CATENO AS ASRIGHTS COPYRIGHT (C) 2008 2008 -- ALL ALL RIGHTS RESERVED RESERVED fra ll UTVIKLET UTVIKLET AV AV CATENO CATENO AS AS et! Nyh NK IMPORT AS Professor Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo tlf: 22 07 86 90 • fax: 22 07 86 99 • e-post: [email protected] web: www.kjottnett.com Returadresse: DB Partner AS, Postboks 163, 1319 Bekkestua lunde Leverandør tiL næringsmiddeLindustrien BWL Maskin as leverer maskiner og produksjonslinjer, service og tjenester til næringsmiddelbransjen: kjøtt-, fisk- og fjærkreforedling samt meieriog ferdigmatproduksjon. Vi sørger for installasjon, opplæring og service. Våre kunder er interessert i en produksjon som fungerer. Vårt ansvar er at maskinene går og går. BWL representerer en helt unik samling leverandører som regnes blant verdens beste innen hvert sitt produktområde.
© Copyright 2024