Bladet Kjøttbransjen nr 02 2012
Kjøttbransjen på bransjetur til Kiel | Hvordan bli bedre på anbud? | Automatisk vask av dyrebiler | 2 012 bransjen 2 tema : Emballasje og pakking Intensivert jakt på møre biffer og fileter F Gjenvinning av en kilo plast sparer to kilo olje. Da sier det seg selv at det er viktig å kildesortere emballasje som har inneholdt farlige stoffer. Ved å kildesortere er du med på å ta ansvar for miljøet, og bedriften din viser samfunnsansvar. Thomas Stange Voksø, Felleskjøpet ØRR T P P Y DR HOLDT G O M TO AR INNE R É T R H O KILDESLLASJE SOMSTOFFER* EMBA FARLIGE * rp Les me .grontp å www o unkt.n innhold 3 Lederkommentaren 4 Gjestekommentaren 5 Nyheter 10 Kjøttbransjen på bransjetur til Kiel 12 Mindre vann og korn pr. produsert kilo kjøtt er forutsetninger for å dekke det framtidige kjøttbehovet, heter det i en FAO-rapport. 13 Hvordan vinne anbudskonkurranser og håndtere kresne kunder i det offentlige? Dette spørsmålet blir stadig viktigere for alle typer bedrifter i kjøttbransjen. 14 Ved hjelp av kreative franske 30 14 «skjæreknep», kan biffutbyttet på slakteskrotten økes fra 10 prosent til 15 prosent. 16 Produkter av villsau sto på menyen til Elin Orrhaug fra Orrhaugen gård i Bleikvassli i Nordland under årets utgave av Grüne Woche i Berlin. 18 I Danmark er automatisk innvendig rengjøring av biler som frakter slaktegris fra produsent til slakteri i ferd med å bli utviklet. 20 Etter at 29 unge kjøttskjærere 10 hadde konkurrert om å bli landets beste kjøttskjærere, var det Inge Kjenstberg fra Grong videregående skole og Stian Solhaug Stor-Re, Nortura Rudshøgda, som gikk helt til topps. 22 10 sider tema-stoff om emballasje og pakking 32 Faglig 34 Produktnytt 35 Jushjørnet 36 KLF-nytt 44 Kjøttkryss 22 16 1 kjøttbransjen 2–2012 Foto: Peder Songedal HAR DIN BEDRIFT NORGES BESTE KJØTTPRODUKTER? Påmelding på www.kjottbransjen.no innen 19. mars! Kjøtt- og fjørfebransjens Servicekontor inviterer alle foredlere av kjøtt til Norgesmesterskap i kjøttprodukter 2012. I år setter vi spesielt fokus på kjøttbransjens store utvalg av grillmat, i tillegg til den store bredden av andre produkter. Det kåres Du får også: • • • • • En profesjonell vurdering med tilbakemelding og forslag til forbedringer fra godt kvalifiserte dommere. • God mediedekning generelt, spesielt mot lokale medier og fagpresse samt bred distribusjon av resultater. • Mulighet for merking av vinnerprodukter. Norgesmester i pølser, spekemat, kaker, grill, pålegg og stek. Årets produkt kåres i ulike kategorier. Hederspris for nyskapning og Nyt Norge (på tvers av klasser) Spesialpriser grill; Grillproduktserie, Grillpakke og Barnas grillfavoritt samt gull-, sølv- og bronsemedaljer Det åpnes for påmelding i uke 8 på våre nettsider. Påmeldingen er bindende og pris per påmeldte produkt er kr 1.240,- eks mva (2000,- for grillpakke). Konkurransen har begrenset kapasitet i tid og lager, og vi tror det blir mange produkter i år siden vi har fokus på grill. Det er derfor mulig at vi for noen konkrete produkttyper eller for påmeldingen som helhet må stenge for ytterligere påmeldinger tidligere enn fristen 19. mars.Tidlig påmelding vil sikre at dine produkter får delta i konkurransen. Kontaktpersoner: Endre Myhr, telefon 952 38 600 - Svein-Erik Eide, telefon 905 29 988 - Randi Spidsberg, telefon 416 46 027 bransjen redaktørens spalte Markedsreguleringen i landbruket og dens mange konsekvenser, blir stadig debattert både i mediene og i bransjesammenheng. Forklaringen er enkel: Vi har opplevd nokså grelle eksempler på ordningens opplagte skyggesider. Synd da at ikke temaet markedsregulering er aktuelt å debattere også i det politiske miljø her i landet. Kanskje forståelig – for det er ikke mye utenom landbruket i Norge som har en markedsregulering lenger. Den er for lengst avskaffet og erstattet med en friere konkurranse og åpnere grenser. Det er ikke aktuelt for landbrukssiden, men det er likevel nødvendig å sikre at konkurransen fungerer i et delvis lukket og styrt marked, der forbrukerpreferanser er ganske spesielle. Kjøttbransjen må selge hele slaktet, eksempelvis storfebiffer, fileter og sorteringer. Siden det ikke er nok norsk slakt, må vi også importere. Samtidig skal vi dekke nordmennenes eksklusive etterspørsel. Vi etterspør nemlig rundt 33 prosent mer biffer og fileter enn det slaktene har. Dette løses gjennom WTO-kvoter, SACU-import og at prisen på norske biffer og fileter er så høy at import fra GSP-land med full tollsats kan tas inn til en pris tilsvarende norsk. Men det skaper også utfordringer for bedriftene i verdikjeden. Disse må balansere tilførsler og salg og markedsmekanismer blir satt ut av spill. Prisdifferanse mellom ulike produkter brukes normalt til å balansere tilbud og etterspørsel. I kjøttbransjen opplever vi det motsatte; forskjellen mellom prisen på storfe- sorteringer og biffer/fileter, bidrar til at vi har for mye av det ene og stor import av det andre. Systemet med markedsregulering er en overlevning, som enkelte – trolig av “ strategiske årsaker – ønsker å tvilholde på. Og kjedene bidrar med billigsalg av kjøttdeig. Dermed blir hele det norske slaktet solgt. En av disse er direktøren i Norsk Landbrukssamvirke, Oler Jakob-Ingeborgrud. I avisa Nationen i forrige uke slo han fast at markedsreguleringen fungerer etter hensikten. I Kjøtt- bransjen nr. 1 i år uttrykker NILF-direktør Ivar Pettersen det motsatte syn da han tok til orde for å revidere et 80 år gammelt regulerings- regime. Pettersen er klar på at den posisjon Nortura har i dag som markedsregulator både gir informasjonsfordeler og mulige strategiske fordeler. Vi kan bare lytte til kjøttbedrifter som opplever dette foreldede systemet hver dag på kroppen. Importvernet er perforert med ulike kvoter, GSP-toll, RÅK-varer. Et stadig økende behov for importert storfekjøtt presser seg samtidig på og utfordrer markedet på nye måter. Det er opplagt at med de endringer vi har sett de siste årene, er dagens markedsregulering ikke lenger et godt nok redskap. Fornyelse må til. Importvernet har over tid blitt en hullete, skjør og historisk konstruksjon. Når en aktør får utøve ordningen, og samtidig er den største aktør på råvaresiden og nå tar mål av å bli tilsvarende dominant som importør av kjøtt, bør alle se behovet for nytenkning. Men det er begrenset grunn til å tro at mye skjer de nærmeste årene. Til det er det politiske miljø for opptatt av stø kurs. Og når markedsreguleringen til stadighet feil- aktig koples med ønsket om landbruk over hele landet, blir det vanskelig å argumentere mot. „ – Importvernet har over tid blitt en hullete, skjør og historisk konstruksjon. Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks 163 1319 Bekkestua ansvarlig redaktør: Per A. Sleipnes telefon oslo: 23 24 44 70 telefax oslo: 23 24 44 80 mobiltelefon: 922 47 917 e-post: [email protected] postadresse: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo besøksadresse: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo design/ombrekning: Morten Hernæs mobiltelefon: 916 98 412 07 Gruppen AS trykk: 07 Gruppen AS annonser: A2media AS Anita Madshus mobiltelefon: 901 10 688 fax: 62 95 16 56 e-post: [email protected] web: www.a2media.no abonnement: kr 630,– pr år kr 430,– pr år medarbeidere: bransjen 2 Kjøttbransjen på bransjetur til Kiel | Hvordan bli bedre på anbud? | Automatisk vask av dyrebiler | 2 012 Markedsreguleringens skyggesider abonnementservice F tema : Emballasje og pakking Intensivert jakt på møre biffer og fileter Kjøttskjærer Christophe Chenille fra franske ADIV «tryller» fram møre biffer fra forparten av storfeslaktet. foto: per a. sleipnes kjøttbransjen 2 –2012 3 gjestekommentaren – Vi skal forbedre dyrevelferden Av David Koht Nordbye, leder Norsk Fjørfelag Skuffelsen over så mange produsenter med avvik i Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekt om dyrevelferden i slaktekyllingproduksjonen, gir grunnlag for å være offensiv med god tro på at dette skal bli bedre. Vi ser allerede forbedringer i Rogaland. Møllene har endret fôrreseptene slik at avføringen blir mindre fuktig, og bøndene har vært på møter for å lære mer om ventilasjon og fyring. Fra å være «verstinger» tidlig på høsten, hadde rogalendingene færrest innsett med høye trå- putepoeng i desember. Siden i sommer har det vært en god prosess hvor en samlet næring og myndighetene har drøftet et sertifiseringsprogram. Prosessen er en del av forberedelsene til innføringen av EU-direktivet for kylling, som blant annet setter klare regler til hvor tett det kan være med dyr i kyllinghuset like før slakting. og alle tekniske løsninger med datastyring, fôringsanlegg, drikkenipler og hustyper, er de samme? Og spesielt når Danmark praktiserer 40 og Finland 42 kg/m2. Vi er glad for at Mattilsynet har gjennomført Inspirert av svenskene har myndigheten og næringen utarbeidet sertifiseringsprogrammet med tråputepoengene som en viktig parameter. Sår på tråputene henger helt klart sammen med dårlig, fuktig strøkvalitet. Trist For å bli godkjent må en imidlertid innfri alle de sjekkpunktene Mattilsynet hadde i tilsynet uten anmerkning. Jeg er overbevist om at 75 prosent av dagens produsenter uten problemer innfrir kravene til sertifisering. Målet er at alle som skal være med i framtiden, blir sertifisert. Gjengangerne med høye tråputepoeng forsvinner automatisk når de får redusert kapasitets-utnyttelsen i huset til et nivå som betyr direkte tap. EU-direktivet er en klar innskjerping. Mange land hadde tidligere 43–44 kg levende vekt pr. kvadratmeter, men får nå kun lov til å ha 39 kg/m2 forutsatt at de innfri krav tilsvarende KSL – Kvalitetssystem i landbruket. De som ikke har alt i orden, får klare seg med 33 kg/m2. Norge har i dag 34 kg/m2 som regel. En kan lurer på hvorfor vi ikke skal kunne ha 39 kg/m2, når hele Nord-Europa produserer Ross 308, “ en så omfattende undersøkelse. Vi må tåle berettiget kritikk. Samtidig må det være lov å stille noen spørsmål ved rapporten. er det når rutiner ved slakteriene, hvor Mattilsynet er hver dag for å sjekke dyrene og se til alt er i orden, viser alvorlige avvik som svekker næringens omdømme. Riksrevisjonens kritikk om ulikheter i hvordan tilsynet praktiseres, er berettiget. Kyllinger skal ikke lide ved oppstalling og avlivning før slaktingen. Rapporten hadde stått seg på en mer ny- ansert gradering av avvikene. Statistikker om dyrevelferd lyver når det ikke gjøres forskjell på avvik hvor dyrene lider, og avvik uten påvirkning av dyrehelsa. Nå er det viktig at næringen og Mattilsynet ser på rutinene, slik at vi sammen kan fortelle storsamfunnet at vi har klart å gjøre dyrevelferden mye bedre. – Vi er glad for at Mattilsynet har gjennomført en så omfattende undersøkelse, og vi må tåle berettiget kritikk. „ Haavind_1/4s_B_Matindustrien:Layout 1 08.12.11 11.44 Page 2 jobbe for vs jobbe med Med mer enn 120 advokater er Haavind et av Norges største advokatfirmaer. Vi dekker alle forretningsjuridiske og offentligrettslige områder. Ved komplekse oppdrag, setter den ansvarlige partneren sammen et team i tråd med den konkrete problemstillingen. Vår erfaring er at de aller beste løsningene kommer når kundene selv er tett involvert i arbeidet. Velkommen inn i teamet! Løsninger finnes Kontaktpersoner: Nina Melandsø E: [email protected] • Marie Vaale-Hallberg E: [email protected] • T: 22 43 30 00 4 kjøttbransjen 2–2012 www.haavind.no nyheter 252 millioner i pluss for Nortura Røyk • kok • intensivanlegg • klimaanlegg ® Bruttomarginen har blitt redusert og det samme er resultat før skatt. Allikevel karakteriserer Nortura-ledelsen fjoråret som et resultatmessig tilfredsstillende år. Det er først og fremst takket være drastisk kutt i staben, samt gode tall for datterbedrifter som Noridane, at Nortura leverer et akseptabelt resultat for 2011. I forhold til 2008 har tallet på ansatte blitt redusert med 1000 personer. Fra 6500 ansatte for fire år siden til 5500 i fjor. Og denne utviklingen vil trolig fortsette. Nortura SA leverte et driftsresultat (EBIT) i 2011 på 328 millioner kroner. Konsernets årsresultat før skatt endte på 252 millioner kroner. Tilsvarende tall i 2010 var henholdsvis 408 og 325 millioner kroner. Med andre ord en resultatnedgang (før skatt) på vel 70 millioner kroner. Omsetningen i 2011 økte derimot. Den endte på 18,1 milliarder kroner som er en vekst på 4,7 prosent i forhold til året før. – Det kanskje mest gledelige ved utviklingen for Nortura er at omsetningen pr. årsverk øker. Det minst gledelige er det triste faktum at ingen tjener penger på kjøtt her i landet. Kjøttprisen i sluttmarkedet har gått ned med 3,2 prosent og hele kategorien kjøtt er presset på grunn av generell usunn økonomi i kategorien. Dette rammer hele kjøttbransjen, sa konsernsjef Runar Larsen (bildet) i forbindelse med framleggelsen av årsresultatet. Men han understreket at Nortura nå begynner å få effekt av allerede gjennomførte innsparingstiltak. Ismaskiner Hygieneutstyr Pannesteking / Porsjoneringsutstyr – Vi har spart investeringsmidler for å ta tak i utfordringer som ligger foran. Økonomien er nå sunn og egenkapitalen solid, sa konsernsjef Runar Larsen på pressekonferansen. Styreleder Sveinung Svebstad understreket at starten på fjoråret var svært vanskelig. – Vi jobbet i motvind hele første halvår, men arbeidet med å kutte kostnader og stimulere til økt salg og høy innovasjonstakt begynner nå å gi resultater. Vi har fortsatt et langt stykke å gå og reduserer ikke intensiteten i endringsprosessen, sier styreleder Sveinung Svebestad i Nortura, morselskapet til Gilde og Prior. 2011 2010 Driftsinntekter 18 133 17 319 Driftskostnader 17 288 16 911 EBITDA 846 872 EBITDA margin (%) 4,7 5,0 EBIT – driftsresultat 328 408 Resultat før skatt 252 325 Resultat etter skatt 185 228 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 212 604 1 793 1 907 Netto rentebærende gjeld Prosessutstyr Oppskjærsmaskiner Vekter og prismerkere Hovedtall konsern Millioner kroner Kombidampere Sager, Kverner Løftere og rustfritt utstyr Fryseutstyr Terningkuttere Ternignkuttere Lakesprøyter SLITEDELER hullskiver, kniver Sagblader Kontakt oss: 22 70 10 20 FRYSJAVEIEN 33, 0411 OSLO FAX 22 70 10 29 5 kjøttbransjen 2–2012 CMI_alt_2.indd 1 12-04-07 13:11:33 nyheter Vel 50 millioner i pluss Klarsynt person hjalp for Prima Gruppen Åkerberg Skolunn Prima Gruppen manglet bare fire–fem millioner kroner på å passere milliarden i omsetning i fjor. Verdt ellers å merke seg er at selskapet oppnådde et markant bedre resultat i 2011, sammenlignet med året før. Resultat før skatt endte på vel 52 millioner kroner, mot drøyt 37 millioner i 2010. Tilsvarende økte omsetningen fra 949 millioner kroner i 2010 til 996 millioner kroner i fjor. Adm. direktør Ernst A. Eik (bildet) er brukbart fornøyd med fjoråret og mest tilfreds er han med Prima Gruppens evne til å ta markedsandeler på slakt. Slaktevolumet økte nemlig fra 8569 tonn i 2010 til 9435 tonn i fjor. En økning på nær 1000 tonn med andre ord – I løpet av halvannet år har vi fått mellom 150 og 200 nye pro- dusenter. Mange av disse er småfeprodusenter så det får ikke så store utslag på volumet. Men det er hyggelig å oppleve at vårt oppsøkende produsentarbeid synes å ha effekt, sier Ernst A. Eik. Han opplevde marginpresset som større 1. halvår, sammenlignet med 2. halvår i fjor. At resultatforbedringen ble så stor som den ble, skyldes dels at Prima Gruppen i 2010 tok et tap på sin kyllingsatsing i størrelsesorden fire–fem millioner kroner. Resultatmarginen i fjor lå på rundt fem prosent. Etter at Oslo-bedriften Åkerberg Skoglunn i fjor høst brakte inn en klarsynt kvinne fra Sverige i bedriften, har det blitt ro. Det var den tragiske hendelsen i påsken 2006 som gjorde at ledelsen ved bedriften valgte å eksponere bedriften via TV-programmet «Åndenes makt». For seks år siden omkom nemlig en ansatt i bedriften etter at vedkommende ved et uhell ble dratt inn i en kvern. I etterkant av ulykken, begynte det å skje merkelige ting i bedriften. Ansatte opplevde at de ble tatt på, maskiner ble slått på, vann begynte å renne uten forvarsel og mange følte stort ubehag ved å være i produksjonshallen. Ifølge daglig leder Paal Larsen var det så plagsomt at enkelte ansatte truet med å slutte. – Det var da vi besluttet å søke ekstern hjelp. Via TV-serien «Åndenes makt», fikk vi besøk av en svensk klarsynt kvinne og hun maktet på uforklarlig vis å kommunisere med den avdøde. Via henne fikk vi en rekke beskjeder og svar på spørsmål. Det høres selvsagt ikke realistisk ut, men det har hjulpet. Nå er alt rolig her og selv om jeg i utgangspunktet er skeptisk til alt som har med utenomjordiske ting å gjøre, må jeg takke de som hjalp oss, sier Larsen. Også familien til den avdøde var involvert da den klarsynte kvinnen besøkte bedriften. Velg trygt for bedre matsikkerhet Økt fokus på matsikkerhet medfører strengere kvalitetskrav for løsning - og for leverandør. DYNATEC samarbeider med Anritsu, markedsledende innenfor industrielt utstyr for fremmedlegemedeteksjon, veiing og produktkontroll. Les mer på DYNATEC.no. Du treffer oss på easyFairs 6.-7. mars, stand nr 166. bing design R O P T I M A L E L Ø S N I N G E R F O R M AT I N D U S T R I E N DYNATEC AS, tlf 69 83 80 10, mail [email protected], DYNATEC.no 6 kjøttbransjen 2–2012 CWS nyheter Mindre råstoff til Norsk Protein Skjæremaskin med +/- 2 grams vektavvikelse Norsk Protein, som håndterer avfallsråstoff fra norske slakterier, tok i fjor i mot 174 000 tonn råstoff, noe som bidro til en omsetning på 310 millioner kroner og et resultat før skatt på 25,8 millioner kroner. Det er en resultatmargin på rundt 10 prosent, men adm. direktør Lars Aashammer (bildet), er allikevel bekymret over utviklingen når det gjelder tilgangen på rå- stoff. Han spår nemlig at denne vil bli redusert med rundt 15 000 tonn i år. Og det skyldes at en stor andel av avfallet fra fjørfeslakteriene i Norge blir sendt ut av landet til Danmark som betaler mer. Så mye som 50 000 tonn er «lekkasjen» til Danmark på. – Vi opplevde en nedgang i råstofftilførselen på 11 000 tonn i fjor og den vil forsterke seg i år. Vi har opplevd nedgang i alle kategorier råstoff, bortsett fra kadaver og pelsdyr. Gledelig er det allikevel å registrere at etterspørselen etter kjøttbenmel av kategori 3-typen er økende. Dette fôret går til pelsdyr og kjæredyr og vår andel økte fra 25 prosent i 2010 til 37 prosent i fjor, sier Aashammer. Han sier at det er ting på gang i EU som kan føre til at kjøttbeinmel kan bli tillatt til fôring av produksjonsdyr. Lav tilførsel av norske lam gir behov for import. Statens landbruksforvaltning setter ned tollen for fersk lam fra 20. februar til 25. mars. ble forventingen om utviklingen i markedet for lam snudd fra et overskudd til et underskudd. Dette underskuddet er reelt alt nå, da det i forrige uke bare var 68 tonn igjen på reguleringslager. Det er bare tollen for fersk lam som er satt ned. Bakgrunnen for dette er ønsket om å unngå import av fryst lam til lager. Send en mail til [email protected] for mer informasjon! sjonsfoto: colourbox stra illu Nedsatt toll på lam Tollnedsettelsen gjelder vare- nummer 02.04.1000, og skjer på grunn av lav tilførsel av norsk lam på denne tiden av året. Det er ventet økende salg samtidig som reguleringslageret begynner å bli tomt. I januarprognosen fra Nortura ble ventet salg av lam i 2012 justert opp med 800 tonn. Dermed CWS er den eneste maskinen som garanterer perfekte parallelle skiver med en konstant vekt og enhetlig tykkelse fra ferskt benfritt kjøtt! – Hva må dere gjøre for å stanse utviklingen med stadig fallende råstofftilgang? Vi må bli dyktigere på videreutvikling og optimalisering av våre egne prosesser. Ja, rett og slett tilby sluttprodukter som etterspørres i markedet og som på den måten genererer høyere priser, sier Lars Aashammer. Norsk Protein eies av Nortura, KLF og Jærkylling og fjorårets ut- bytte på seks millioner kroner blir fordelt i henhold til eierandelen. e-post: [email protected] • web: www.jarvis.se 7 kjøttbransjen 2–2012 nyheter Norsk Kylling nærmer seg milliarden Utvikler hamburgere i laboratoriet Norsk Kylling fikk i fjor en omsetning på 881 millioner kroner og et overskudd før skatt på 55 millioner kroner. Selskapet er i kraftig vekst og omsetningen vil trolig øke med 15 prosent i år. I oktober blir den første hamburgeren som er utviklet i et laboratorium servert. Prislappen er på to millioner kroner. Norsk Kylling er en del av porteføljen til Rema Industrier, Reitan-familiens industriselskap. Det er det tette samarbeidet med Rema 1000 som har fått fart på salget de siste årene. Rema Industrier eier 84 prosent av aksjene, mens familien Agnar Østhus eier resten. – Uten Østhus ville det vært monopol på hvitt kjøtt i Norge. Rema 1000 skal bli enda bedre på ferskvare, og enda bedre på ferskt kjøtt. I tillegg satser vi på åtte prosent vekst i Rema i år, og til sammen lover det veldig godt for Norsk Kylling, Rema-sjef Ole Robert Reitan (bildet) til Adresseavisen. Det legges det opp til en salgsvekst på 15 prosent i år, med ekstra drahjelp fra nye leveranser til Bunnpris. PAKKEMASKINER x. montasj e: martin fjeld, 07 aurskog kjøttbransjen 2–2012 : colourbo 8 jonsfoto Nordic Supply System AS 6260 SKODJE Tel: + 47 70 24 45 00 Mail: [email protected] at vi må se på alternative måter å produsere kjøtt på. Han regner likevel med at det vil gå mellom 10 og 20 år før dyrket kjøtt når god nok kvalitet for å komme på markedet. illustras BEGERFORSEGLERE DYPTREKKERE KAMMERMASKINER KRYMPELINJER WWW.NORDICSUPPLY.NO Kjøttbiter fra stamceller er ingrediensen i det som forskerne håper skal bli en fullgod hamburger. Men selv om teknologien er til stede, er det et stykke igjen til vi kan forvente storskalaproduksjon – «prøverørsburgeren» koster nemlig 250 000 euro. Det er professor Mark Post og hans forskerteam ved Maastrichtuniversitetet i Nederland som snart lanserer laboratorie- burger. I fjor annonserte Post at de hadde framstilt kjøtt ved hjelp av stamceller fra gris og et serum fra hestefoster. Nå har de gjort det samme med stamceller fra ku og serum fra kalver. Det er en mulig kjøttkrise som er utgangspunktet for eksperimentet. Professor Mark Post mener det er alarmerende at vi bruker halvparten av verdens landbruksareal til kjøttproduksjon, og at kjøttforbruket vil doble seg på 40 år. Derfor mener han Tulip Norge skifter eier Tulip Food Company overtar alle aksjene i Tulip Norge. Samtidig forlater Torbjørn Tanem sjefstolen og overlater denne til danske Dennis Lucassen fra 1. oktober. I en pressemelding heter det at Tanem nå vil konsentrere all sin oppmerksomhet om ledelsen av Taga Foods. Tulip og Taga vil fortsatt benytte felles salgs og markedsapparat for sisteleddsoppfølging. nyheter En av fem slaktedyr til Fatland Med en total slaktemengde på 36 000 tonn i fjor, mottar Fatland nå slaktedyr fra 20 prosent av alle norske husdyrbønder. NNN NN Tar vi med Horns Slakteri i Lofoten, som sender alt sitt slakt til Fatland, er andelen oppe i 22 prosent. Fatland økte sin totale slaktemengde med seks prosent i fjor. Tilsvarende økning året før var 11 prosent. Det er Fatland Oslo som har hatt størst volumvekst på slakting. Der ble det slaktet vel 12 000 tonn i 2011 mot 10 700 tonn året før. En økning på nær 13 prosent. Fatland-konsernet omsatte i fjor for 2,9 milliarder kroner og det er en økning på 10 prosent. Særlig på spiselige biprodukter, samt hud/ull/skinn, var salgsutviklingen i fjor positiv. Men også på industrisiden økte salget. Totalt solgte Fatland i fjor 27 000 tonn kjøttprodukter til dagligvaremarkedet. Resultattall for 2011 er ennå ikke klare, men bruttofortjenesten var i fjor lavere enn i 2010. Nortura Fosen er solgt Nortura har solgt slakterieiendommen på Haugamyr i Rissa kommune for 2,5 millioner kroner. Norturas tidligere slakteritomt i Rissa kommune har en bygningsmasse på ca 4000 kvm. Eiendommen er solgt til Moholt Transport og Maskin for 2,5 millioner kroner. – Eiendommen har vært til salg siden det ble besluttet at vi ikke skulle bruke fabrikken til fjørfe- slakteri. Vi er fornøyd med at et lokalt firma nå overtar eiendommen, sier kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist (bildet) i Nortura. begge foto: nortura Kostnadsbesparende emballasje Norplastas velkjente transportkasse for kjøttdistribusjon. Letter og forenkler kundens rutiner samtidig som den minimaliserer bruk av emballasje. En del av Norplastas Relineprosjekt (enklere logistikk). 9 kjøttbransjen 2–2012 bransjetur til kiel – Råvarekamp på «livet løs» – Det investeres ikke nok i primærproduksjonen her i landet for å trygge kjøttindustriens råvarebehov. Kampen om kjøttråvarene er i ferd med å bli så tilspisset at aktørene i foredlingsleddet kriger hverandre i hjel. OSLO/KIEL: Av Per A. Sleipnes Konserndirektør fjørfe og egg i Nortura, Egil Olsvik, var svært åpenhjertig i sin virkelighetsbeskrivelse på kjøttbransjens bransjeseminar til Kiel nylig. Han slo bl.a. fast at norsk kjøttbransje, samvirkedelen som den frittstående delen, må bli enda flinkere til å finne samarbeidspunkter – nettopp for å møte «råvareknipa». – Klarer vi ikke å enes om en strategi, er økt tilspissing : import av råvarer eneste utvei. Økt mangel på råvarer bidrar til at opplagte vekstmuligheter går tapt, sa Olsvik. 40 prosent Han representerer jordbrukets største verdiskaper, kjøtt og egg. Nærmere 10 milliarder kroner i råvareproduksjonsverdi står kjøtt og egg for i dag. Det utgjør 40 prosent av jordbrukets samlede produksjonsinntekter. Men problemet er altså den gryende råvaremangelen. Totalt for alle dyreslag, inkludert egg, vil underskuddet nærme seg 3000 tonn i år. Særlig på storfe er trenden urovekkende. Høye lønnskostnader – Dette må møtes med offensive strategier fra våre politikere. Vi må først og fremst sikre en nasjonal råvareproduksjon til konkurransedyktige priser. En annen viktig strategi blir å investere i ny teknologi for å erstatte kostbart personell rundt om i våre bedrifter. Timelønnskostnadene for norsk industri kontra EU-industri er i øyeblikket 51 prosent høyere. Konkurranseevnen er dermed svekket med 2,9 prosent i gjennomsnitt det siste tiåret. Det kan vi vanskelig leve med, og vi kan heller ikke basere virksomheter på underbetalt arbeidskraft. Det vil over tid ikke bli akseptert. Derfor er stikkordet ny teknologi, ifølge Olsvik. Bedre vareflyt I sitt foredrag la han an til en inviterende tone overfor aktørene i privat kjøttsektor og Olsvik slo fast at tendensen med stadig fallende marginer i kjøttsektoren ikke kan fortsette. Hans modell for å unngå et videre fall her, er bl.a. å flytte inntjeningen til nye produkter. Dessuten oppnå enda bedre vareflyt – Vi må sammen generere skalafordeler og vi må løfte i flokk. Med andre ord finne områder som det er mulig å samhandle på. Grilstad og Fatland har vist at dette er en farbar vei, påpekte konserndirektøren i Nortura. Kampen om kjøttråvarene her i landet er i ferd med å bli så tilspisset at aktørene i foredlingsleddet kriger hverandre i hjel, mener Egil Olsvik. 10 kjøttbransjen 2–2012 bransjetur til kiel Vil gi landbruk og kjøttindustri utviklingsmuligheter Ifølge Høyre-leder Erna Solberg er mye av problemet for norsk mat- og kjøttindustri i dag at denne industrien – fra politisk hold – blir sett på nærmest som et sluttprodukt av landbrukssektoren. OSLO/KIEL: påskjønnelse : Erna Solberg fikk fenalår produsert av firmaet A. Strøm-Larsen AS som påskjønnelse etter sitt foredrag på Kiel-seminaret. Til høyre Alf Strøm-Larsen. – Nå må denne delen av norsk næringsliv få mulighet til å utvikle seg, var budskapet fra Solberg da hun holdt foredrag for kjøttindustriens folk på Kiel-seminaret. – Skal norsk næringsmiddelindustri få den utvikling som er nødvendig for å møte fram- tiden, må også landbruket få utviklingsmuligheter. I dag setter bl.a. konsesjonsgrenser og kvoteordninger en effektiv stopper for dette, slo Solberg fast. Hun presiserte dessuten at Høyre er innstilt på å se på strukturen i norsk kjøttproduksjon. Og hun mer enn antydet større frihet for norske bønder, ved et eventuelt regimeskifte her i landet ved neste stortingsvalg. Høyre-lederen var invitert til Kiel-seminaret for å gi til kjenne sine og partiets synspunkter på landbruks- og matpolitikken i Norge. Og ikke minst hvordan Høyre ønsker å utvikle ramme- betingelsene for norsk næringsmiddelindustri. Bransjetur som lokker Drøyt 150 personer fra til sammen 45 kjøttbedrifter og 17 leverandørbedrifter deltok på årets bransjetur til Kiel. OSLO/KIEL: Blant disse vel 150, fant vi også representanter fra Animalia, Opplysningskontoret for egg og kjøtt, NHO Mat og Landbruk, NOFIMA og KOM. De 17 lever- andørbedriftene er samtlige med i Norsk Kjøtthandels imponerende leverandørkorps. Det var i forbindelse med Kiel- turen også satt av tid til kvalitetsnettverk med biofilm og BRC som hovedtema. – Svært nyttig å være med på en slik bransjetur. Ikke bare møter vi våre kunder ansikt til ansikt og får kommunisert med disse. Vi treffer også bedrifter som er i samme posisjon som oss. Slikt kan vi lære mye av. Dessuten har denne bransjeturen et viktig sosialt aspekt med seg, sier salgsansvarlig i en av de ferskeste tilskudd til Norsk Kjøtthandels leverandør- korps, Liesl Mindt (bildet) i NorTekstil. – Det er veldig bra å bo i Norge og få land kan slå oss på sosial goder og sysselsetting. Men vi må innse at det er utfordringer. På matområdet, med stadig tøffere konkurranse fra utlandet, ser vi dette klart. Med Høyre i regjering, vil overføringene til landbruket bli mindre, men vi vil fordele støtten på en bedre måte, sa Erna Solberg. Hennes parti er svært opptatt av kvoteordningene i landbruket som etter partiets mening mer hemmer enn stimulerer til økt produksjon og bedre lønnsomhet. Et eksempel er konsesjonsgrensene for kyllingproduksjonen. Høyres tenking rundt dette er klar: Hvis selvforsyning er hovedmålet for norsk landbrukspolitikk anno 2012, må man se på de mest effektive virkemidler og gi produsenter muligheter. Ikke innsnevre og kvotere ned det potensial som ligger der. Sliping til næringSmiddelinduStrien web: www.slipeservice.no • tlf oslo: 22 32 02 88 • tlf kirkenær: 45 48 33 33 11 kjøttbransjen 2–2012 framtidig kjøttbehov FAO krever mer Systematisk kylling- effektiv kjøttproduksjon tilsyn avslørte mangler – Mindre vann og korn pr. produsert kilo kjøtt er forutsetninger for å dekke det framtidige kjøtt- behovet, heter det i en FAO-rapport. OSLO: 2011 World L Livestoc k in food Livesto ivestoc ck in fo k 201 od secu 1 rity security Om snaut 40 år trenger verden 70 prosent mer kjøtt og 60 prosent mer melkeprodukter, viser tall i en rapport utgitt av FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO. Vanskelig Det meste av befolkningsveksten vil komme i allerede raskt voksende storbyer. FAO-rapporten slår fast at etterspørselen i disse byene i stor grad vil bli møtt med intensivt dyrehold i stor skala. Dette gir igjen utfordringer knyttet til dyrevelferd, klimagassutslipp og forurensing av grunnvann. Med dagens produksjonsformer krever det dobbelt så mange fjærfe, 50 prosent flere storfe og 40 prosent flere griser. Dette vil bli svært vanskelig dersom forbruket av naturressurser pr. produsert enhet skal holdes på samme nivå som i dag. 700 prosent Rapporten slår videre fast at det i dag ikke er verken tekniske eller økonomiske muligheter til å dekke de voksende byenes etterspørsel av kjøtt fra husdyr. Håpet ligger i at verden tidligere har klart store produksjonsøknin- Etter at Mattilsynet i fjor systematisk førte tilsyn med dyrevelferden i kyllingproduksjonen, ble det avdekket alvorlige mangler og brudd på vesentlige krav som påvirker dyrevelferden. OSLO: World Livestoc k Althoug h muc in real h has been ity, the said abo subject ut lives has bee fully cove tock’s n only role in rs the internat partially topic. achievin ional address Recogniz g food develop ed and ing that security, the stor ment no curr – and food y of lives ent doc to the security tock and ument mandate is cent It beg food ral to ins by of FAO security presenti - this from human report ng a glob three tells nutrition perspect al poor , the wor overview, ives. families exam ld food ining . Next exam supp the it mov role that ining ly and es from the way livestock the glob access to food three in whi play in differen al leve ch lives part icularly l to a t hum tock con human an pop for tributes small-sc perspect ulations to the ale mix ive, –livestoc food The fina ed farm security k-depen l part ers and of dent of the for lives urban societie report tock sour dwellers s, looks . more ce food to the limited future. resource and the way how thes that incr It discusses s. It revi the exp e hav ews the eased e chan ected demand drivers demand ged and can be that led contrib what met uting to the the imp with ever to resil livestock lications ient food revolutio will be systems n, for lives of the tock future. ger. Fra 1967 til i dag har verdens produksjon av fjærfekjøtt økt med 700 prosent, mens egg og pro- dukter fra storfe og svin har økt mellom 200 og 300 prosent. Melkeproduksjonen er 180 prosent høyere i dag enn den var i 1967. – Betydelige investeringer Tilsvarende økninger i neste 40-årsperiode byr imidlertid på store utfordringer. Ifølge FAO må husdyrproduksjonen effektiviseres med hensyn til ressursbruk og miljø. Det må brukes mindre vann og korn pr. produsert enhet, klimagassutslippene fra produksjonene må senkes, utnyttelsen av avfallsprodukter, inkludert gjødsel, må bli mye bedre og omfattende tiltak for å bedre dyrehelsen må settes i verk. – Slik omlegging vil kreve betydelige investeringer, politisk støtte og reguleringer, heter det i rapporten. Slaktekyllingnæringen har vokst raskt i mange år, og det «genetiske materialet» næringen arbeider med er krevende, ettersom slakte- kylling vokser raskt over en kort periode. Dette skaper utfordringer i arbeidet med å sikre dyrevel- ferden på best mulig måte. 152 besetninger – De inspiserte besetningene ble valgt ut på grunnlag av en risikovurdering, og representerer ikke et tilfeldig utvalg. Vi har under- søkt besetninger hvor det var størst risiko for å finne regelbrudd. De undersøkte besetningene utgjør 25 prosent av det totale antall besetninger. I 102 av de 152 kontrollerte besetningene fant vi alvorlige avvik fra regelverket, sier Ole Fjetland i Mattilsynet. Tilsynet avdekket brudd på vesentlige krav som direkte påvirker dyrevelferden. – Eksempelvis gjelder det kvali- tet på strø i kyllinghuset, for korte mørkeperioder hvor dyra kan hvile, for høy dyretetthet, for dårlig klima, mangler ved tilgang på fôr og vann, manglende rutiner for uttak og håndtering av syke og skadde dyr, og for dårlige avlivingsrutiner, sier Fjetland. Gamle transportkonteinere I to av fem slakterier fant Mat- tilsynet mangler ved opplæringsplaner for personell som håndterer levende slaktekylling. Det var videre for lite oppmerksomhet mot dyre- velferd knyttet til de ulike arbeids- operasjonene, og det var også lite skånsom tømming av konteinere med levende dyr. Også mangler under transport ble påpekt av Mattilsynet. – Tilsynet med transportvirksomheten som frakter slakte- kyllingene fra bonden til slakteriet avdekket mangler ved transportkonteinerne. Det var også sviktende rutiner for å vurdere om dyra er transportdyktige, noe som har avgjørende betydning for dyrevelferden. Flere av virksom- hetene hadde gamle og for dårlig vedlikeholdte transportkonteinere. Mange av konteinerne er også konstruert på en slik måte at dyra lett kan skade seg, påpeker Fjetland. På side tre kommenterer lederen for Norsk Fjørfelag funnene i Mattilsynets rapport. ISO 22000 sertifisert Ingredienser du vil lykkes med Ingredienser du vil lykkes med Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen Alimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 07 38 01 • E-post: [email protected] • www.alimenta.no Alimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 07 38 01 Alimenta AS • Industriveien 8, 1481 Hagan • Telefon: 67 07 38 00 • Faks: 67 06 04 62•• E-post: E-post:[email protected] [email protected] •• www.alimenta.no www.alimenta.no 12 kjøttbransjen 2–2012 anbud Hvordan vinne anbudskonkurranser? Hvordan vinne anbudskonkurranser og håndtere kresne kunder i det offentlige? Dette spørsmålet blir stadig viktigere for alle typer bedrifter i kjøttbransjen. Nylig ble en håndfull kjøttbedrifter kurset i dette temaet. OSLO: Av Per A. Sleipnes Det offentlige marked for innkjøp av kjøtt og kjøttprodukter er betydelig. Noe eksakt tall for kjøttbransjen er vanskelig å få fram, men totalt for hele næringslivet snakker vi om beløp på mellom 300 og 350 milliarder kroner pr. år. Eller rundt 40 anbudskonkurranser hver enste dag hele året igjennom. Spilleregler Beløpsgrensen for når et offentlig innkjøps- anbud må settes ut på anbud er 500 000 kroner. Det innebærer at svært mange kjøttbedrifter vil måtte forholde seg til anbudskonkurranser om de baserer deler av virksomheten på kunder i det offentlige. Ifølge advokat Robert Myhre er det svært viktig at kjøttbedrifter kjenner spillereglene for anbudskonkurranser. I motsatt fall kan betydelige inntekter falle bort. – Studer konkurransekravet – Matbransjen, inkludert kjøttbransjen, er dessverre ikke gode nok på dette. Det har bl.a. med noe så prosaisk som skriveteknikk å gjøre. Et godt anbudsbrev skal være velskrevet og det er viktig å besvare de spørsmål som stilles fra kjøper i det offentlig. To stikkord er spesielt viktige i så måte: Tildelingskriterier og kravspesifikasjon. En bedrift som akter å legge inn et anbud, grunnleggende : – En bedrift som akter å legge inn et anbud, må lese konkurransekravet nøye. Dette er grunnleggende for å kunne levere det som etterspørres, sier advokat Robert Myhre. må lese konkurransekravet nøye. Dette er grunn- leggende for å kunne levere det som etterspørres, sier Myhre. – Vær grundig Han peker på at mange bedrifter leverer produkter som faktisk er kvalitetsmessig bedre enn det som går fram av kravspesisfikasjonen fra den offentlige aktøren. I slike tilfeller vil en kjøttbedrift lett kunne prise seg ut av konkurransen og dermed tape anbudet. – Hva er ditt hovedråd til kjøttbedrifter som vurderer kunder i det offentlig? Gå grundig tilverks og vært nøye med skrivingen. Vær tydelig, konkret og forpliktende i formuleringene. Lengden på anbudsbrevet har mindre betydning, men bruk gjerne bilder av produktene i anbudsbrevet. – Hva med å tilby smaksprøver av produkter i et anbud? – Smaksprøver er bare aktuelt i de tilfeller der oppdragsgiver har bedt om dette, men det er kanskje noe man burde oppmuntre flere inn- kjøpere til å gjøre. Det handler jo til syvende og sist om smak og konsistens når kjøttprodukter omsettes, sier Myhre. Viktig tema En av deltagerne på kurset var Ester Flate fra SPIS Storkjøkken (Grilstad). For hennes bedrift er dette teamet svært viktig, ettersom SPIS Storkjøkken har mange kunder og er svært opptatt av mulighetene i det offentlige. – Her var det mye å lære, og en slik samling er veldig viktig for å dele den kunnskapen som finnes på dette området. Flott også å lytte til innkjøpere og få gode juridiske råd gjennom et slikt kurs. Vi har mye å lære av hverandre og jeg ser på en slik samling som en flott mulighet til å kunne diskutere dette temaet i plenum, sier leder for servicesenteret i SPIS Storkjøkken, Ester Flate. Temperaturloggere med trådløs forbindelse • • • • • • • Stort utvalg av temperaturloggere Intern eller ekstern sensor Litiumbatteri for opptil 3 års drift E-post/SMS-alarm ved avvik Rekkevidde på opptil 800 meter Svært enkel i installasjon og bruk Høy kvalitet til gunstig pris bakgrunnsfoto: t8 www.Detektor.no Sjekk vårt omfattende utvalg av temperaturloggere og termometre for IK-Mat på våre nettsider www.Detektor.no Eskeland Electronics AS Haugenveien 10, 1400 Ski E-post: [email protected] Telefon: 64 97 30 70 13 kjøttbransjen 2–2012 produktutvikling På jakt etter flere møre Ved hjelp av kreative franske «skjæreknep», kan biff- utbyttet på slakteskrotten økes fra 10 prosent til 15 prosent. Det ble dokumentert da representanter for norske småskalabedrifter og gårdsslakterier ble kurset på Nofima. ÅS: Av Per A. Sleipnes Og det er i første rekke i forparten på storfeskrotten at det er mye mer å hente av edle/ møre deler. Nofima hadde hyret inn en fransk skjærespesialist og ved hjelp av kirurgisk presisjon med kniven, tryllet han fram møre fileter man knapt knivkunstner : trodde fantes. Og apropos Frankrike: så mye som 70 prosent av storfeskrotten her i landet går med til kjøtt- og karbonadedeig. Tilsvarende andel i Frankrike er 25 prosent. Det indikerer at det er et betydelig potensial for mer kreativ skjæring. «Saken er biff» – Kurset kom i stand fordi enkelte småskalaprodusenter hadde hørt om nedskjæringsnettverket «Saken er Biff» som Nofima arrangerte sammen med Animalia, og at det ligger både penger og kvalitet i det å utnytte slakteskrotten bedre. Målgruppen var mindre kjøttprodusenter som driver med nedskjæring, eller som er interessert i nedskjæring av storfe og storvilt. Mange av de som deltok på dette kurset, har stor glede av nye ideer og innspill på dette felt. Et elgslakt med fem prosent mer møre biffer, gir en bedre kalkyle, påpeker kursleder Bjørg Narum. Christophe Chenille fra ADIV tryllet fram møre biffer fra forparten av storfeslaktet. 14 kjøttbransjen 2–2012 Kvige Vi snakker om en merverdi på rundt 1500 kroner pr. helslakt om flere møre deler unngår å bli malt opp til kjøttdeig og karbonadedeig. På kurset ble ei halv kvige (145 kg) skåret ned og det ble lagt størst vekt på forparten. – Forparten blir jo stort sett kvernet til kjøttdeig og det var stor interesse for å lære de møre musklene fra denne delen av slaktet å kjenne. Vi stekte og smakte på flere av musklene, og særlig den gode kjøttsmaken i Infra Spinatus og Dragebiffen ble kommentert. Det er et savn at vi ikke har gode norske navn på alle musklene, sier Narum. Spennende opplegg Hva så med kursdeltagerne og deres utbytte av kurset? – For meg er dette svært interessant. Jeg omsetter bl.a. mye elgkjøtt på «Bondens Mar- produktutvikling fileter i storfeslaktet ked» og ut fra det jeg nå har fått beskrevet kan jeg presentere biffkjøtt av bortimot hele elgen. Svært spennende når jeg vet at etterspørselen etter elg er formidabel, sier Thomas Steberg i bedriften Heidal Landbruksprodukter. omsatte for 670 000 kroner i fjor og vil i år ligge tett oppunder millionen i omsetning. Åtte bedrifter Også Fritz Anker-Rasch fra Halden likte det han så. Han har spesialisert seg på dåhjort og leverer til utvalgte restauranter i hele Sør-Norge. – Veldig matnyttig å se og ikke minst få mulighet til å smake på det som blir skåret ut. Jeg var klar over at mye kvalitetskjøtt «går til spille», men at det var så mye var en smule overraskende. Jeg tar med meg en hel del hjem fra dette kurset, fastslår Anker-Rasch. 15 personer fra åtte småskalabedrifter deltok på kurset som var det siste her til lands med bidrag fra EU prosjektet ProSafeBeef. «Knivkunstner», Christophe Chenille, var lånt ut fra instituttet ADIV i Clermont Ferrand i Frankrike. Oppdatert Råvarebok – ADIV har jobbet tett sammen med Nofima i ProSafeBeef. Til gjennomføringen av kurset i januar, hadde vi fått midler fra Kompetansenettverket for småskala matproduksjon Region Øst. Nå som Råvareboka er oppdatert med flere nye muskler, syntes vi det var hyggelig å dele denne kunnskapen med småskalaprodusenter, og kan tenke oss å holde samme kurs i flere regioner, sier pølsemaker Tom Johannessen. fornøyd : Thomas Steberg (bak) i bedriften Heidal Landbruksprodukter var fornøyd med det han fikk presentert på kurset. Bare 40 prosent møre biffer i okser Pakke- og fyllemaskiner – Skal man ha troverdighet når man presenterer mørt biffkjøtt, bør man ikke bruke råstoff av okse. Kvige eller kastrat er hva som kreves. ÅS: Slik konkluderte kjøttforsker Rune Rødbotten da han presenterte et omfattende mørhetsforsøk basert på 75 dyr. Dataene fra undersøkelsen viser til dels store variasjoner i mørheten på kjøtt fra okser og at gjennomsnittlig bare 40 prosent av biffer og fileter av okser kan karakteriseres som tilstrekkelig møre. – I USA bruker man i dag praktisk talt ikke okser når møre biffer og fileter skjæres ut og selges i det kresne forbrukermarkedet. Kastrater derimot har en jevn kvalitet og når det gjelder rase kommer Angus godt ut, sier Rødbotten. · Beger – med forsegling + lokk · Skåler – forsegling med gass/vakuum · Folie – forskjellige posetype · Maskinene kan utstyres med diverse doseringssystemer · Palleteringsmaskiner/-roboter www.christianberner.no CHRISTIAN BERNER AS • Tlf 23 34 84 00 • [email protected] illustrasjonsfoto: colourbox kjøttbransjen 2–2012 15 messer Villsau fra Bleikvassli på Grüne Woche Lettrøkt pinnekjøtt, lammerull og lammepølse fra villsau, var hovedmenyen til Elin Orrhaug fra Orrhaugen gård i Bleikvassli i Nordland under årets utgave av Grüne Woche i Berlin. BERLIN: I Berlin: Per A. Sleipnes Elin Orrhaug var en av vel 60 norske utstillere på denne messen, en messe som avgjort styrket Norges stilling på en av verdens største forbrukermesser for mat. Hengivenhet – Veldig inspirerende og morsomt å være på plass her i Berlin. Kontrastene fra Bleikvassli i Nordland til Berlin er selvsagt ekstremt store, men en ting er felles. Hengivenheten og interessen for god mat. Det oppleves fantastisk å registrere det voldsomme engasjementet for mat her i Berlin. Den tar jeg med meg hjem. Jeg har blitt inspirert til å fortsette med å utvikle gode kjøttprodukter basert på gode råvarer, forklarer Elin Orrhaug. mye penger : stor interesse : Veldig stor interesse for den norske standen, kunne landbruks- og matminister Brekk konstatere. Til venstre på bildet Kjell Ringstad fra Brødr. Ringstad i Rakkestad. Helgeland Samvirkeslakteri Hun driver en typisk småskalavirksomhet og siden 2006 har hun foredlet villsau. – Den siste tiden har vi begynt å eksperimentere med en kombinasjon av lam og elg og det Mange besøkende brukte mye penger på messa i Berlin. 16 kjøttbransjen 2–2012 har falt svært heldig ut. Lam og sau fra gården i Bleikvassli blir slaktet ved Helgeland Samvirkeslakteri i Brønnøysund og så tatt tilbake for foredling. Dette er en modell som fungerer veldig bra, ifølge Orrhaug. messer Helgeland Samvirkeslakteri gjør en flott jobb og legger forholdene veldig godt til rette for min type virksomhet. På mange måter grunnlaget får drive slik vi gjør, sier hun. Nordlandsmat Lammene hun leverer til slakting er på mellom 11 og 17 kilo og gårdsmatbedriften foredler rundt fem tonn lam/sau pr. år. Til årets messe ble hun invitert av Innovasjon Norge og det mye på grunn av samarbeidet som er etablert i Nordland via Nordlandsmat. Dette er en salgssammenslutning bestående av 10 småskalaprodusenter i dette fylket. Så distribuerer Nordlandsmat produktene videre til kjedene i dagligvaresek- toren. – 90 prosent av det vi produserer ved Orr- haugen Gård omsettes gjennom Nordlandsmat, sier Elin Orr- haug. I år vil hennes be- drift få en omsetning på to millioner kroner. fra nordland : Elin Orrhaug fra Orrhaugen gård i Bleikvassli i Nordland var en av 60 utstillere fra Norge under årets utgave av Grüne Woche i Berlin. Publikumsrekord på Grüne Woche Grüne Woche befester sin posisjon som en av verdens største forbrukermesser for landbruk og mat. 420 000 besøkende var innom Grüne Woche i slutten av januar. Det er det høyeste besøkstallet på fire år. BERLIN: I gjennomsnitt la hver besøkende igjen 111 euro og det resulterte i en omsetning på 47 millioner euro for utstillerne. Det er økning på fem prosent fra i fjor. Vel 1600 utstillere fra 56 land på var på plass i år. – Den norske deltakelsen er et viktig bidrag i å teste og utvikle markedet for norske mat- og reiselivsprodukter gjennom en generell Norgesprofilering og mer spesifikk produktmarkeds- føring. I år var det drøyt 60 ulike produsenter og tilbydere innen mat og reiseliv fra Oslofjord- regionen, Fjord-Norge og Nord-Norge som satte sitt preg på den norske standen på Grüne Woche. Et stort antall kokker har dessuten vært i sving på restaurantkjøkkenet og på de ulike standene for å presentere lokale produkter og retter for et rekordstort tysk publikum, sier Arne Røed i Innovasjon Norge. Landbruks- og matdepartementet står bak den norske deltakelsen med blant annet Innovasjon Norge og Norges ambassade i Berlin som sentrale samarbeidspartnere. 17 kjøttbransjen 2–2012 automatisering og teknikk Automatisk innvendig vask av dyrebiler Rengjøring og desinfisering av dyrebiler er både hardt, kostbart og «skittent» arbeid, som i dag utføres manuelt på slakteriene. Hos den danske virksomheten Egatec, er automatisk innvendig rengjøring av biler som frakter slaktegris i ferd med å bli utviklet. Det skjer i nært samarbeid med Danish Meat Research Institute (DMRI) i Roskilde. ROSKILDE: Rengjøring skal utføres hver eneste gang en dyrebil har levert slaktedyr på slakteriet. I prosjektet AUVO vil DMRI, sammen med dansk kjøttbransje, automatisere den manuelle rengjøringen av dyrebiler som frakter gris – etter lossing på slakteriet. Det manuelle arbeidet er tidkrevende og påfører slakteriene store kostnader. Økonomiske gevinster Det avgjørende er at tidsforbruket på rengjøringen, som er en del av de såkalte inntransport- kostnadene, skal reduseres. Tidsbesparelsen er en effektivisering som kan gi store økonomiske fordeler for slakterierne. Men like viktig, ja kanskje enda viktigere, er den menneskelige faktor. Når maskinen kan overta arbeidet, kan sjåføren ta pause, fremfor å utføre hardt, kaldt og vått arbeid. Med en ekstra pause kan dyrebilsjåføren dessuten være mer uthvilt til det neste transportoppdrag – Prosjektet har pågått i halvannet år nå, og vi har gjennomført innledende kost benefit- analyser, beregninger, idégenerering og metode- utvikling. Forsøksmaskinfasen er nettopp startet og i samarbeid med Egatec er et forsøksutstyr i ferd med å bli utviklet. Hvis alt går som planlagt, vil det trolig være betydelige gevinster å hente både for slakteriene, transportfirmaene og ikke minst sjåførene, sier prosjektleder Per Arnmark. Skitne jobber Det ligger i sakens natur er denne type sjåførjobber i dag ikke er særlig attraktive. Det betyr at det er vanskelig å rekruttere arbeidskraft til jobber, hvor den daglige rengjøring er hardt arbeid. I dag rengjør sjåførene bilene minst to ganger om dagen, avhengig av antallet turer sjå- føren rekker. Hver gang et billass med gris er levert, skal bilen tørrskrapes, rengjøres og desinfiseres for å eliminere risikoen for smittespredning mellom slakteriet og svineprodu- senten. Til slutt legges strø i bilene slik at grisen ikke sklir under transport. ValueSpray = Økt verdiskapning! Effektiv og rasjonell inline marineringsløsning • Full kontroll på forbruk av marinade • Jevn og ensartet fordeling av krydder • Minimalt svinn ved skift av marinader Marel Norge AS • Tlf 6483 8000 • www.marel.no 18 kjøttbransjen 2–2012 automatisering og teknikk – Forsøksmaskinfasen sikter mot en løsning, som vi kjenner fra vaskehallen fra bensinstasjonen etter mønster fra utvendig bilvask. Vaskeroboten skal ikke bare være hurtigere og vaske som en tornado, den skal også være grundig for å unngå smittespredning mellom svinebesetninger. Vi sikter høyt, slik at vi etter utviklingsperioden kan ha en helautomatisk løsning klar. Den optimale situasjon vil være at sjåføren kun skal hjelpe systemet ved oppstart, men ellers benytte vasketiden som hviletid, sier Per Arnmark. Vil automatisk rengjøring av dyrebiler bli en realitet også på norske slakterier, f.eks. Fatland? i norge? To timer Den manuelle rengjøringsprosess tar – avhengig av biltypen – mellom 30 og 80 minutter, hvilket i verste fall betyr at sjåføren må bruke rundt to timer på rengjøring pr. dag. Transportbilene har typisk to eller tre etasjer på både henger og trailer, og det er derfor mange kvadratmeter, som skal rengjøres og desinfiseres. En utfordring I løpet av de siste årene har transportselskapet SPF utviklet en fast montert vaskerobot til rengjøring og desinfeksjon av SPF-biler. Etter hver transport av smågris, rengjør og desinfiserer den fastmonterte vaskeroboten lastebilen innvendig. Vaskeroboten er spesiallaget til denne ene biltypen, men den nye AUVO skal stå på slakteriene og vaske fire forskjellige vogntyper. Dessuten kan disse bilene variere i innredningen, så en vaskerobot må være fleksibel nok til at klare 20 ulike typer innredning av lasterommet. Den nye AUVO skal også kunne navigere på mye mindre plass og belaste sjåføren og miljøet minst mulig. 19 kjøttbransjen 2–2012 nm i kjøttskjæring Knivskarp konkurranse om NM-tittel i kjøttskjæring Etter at 29 unge, fremadstormende kjøttskjærere hadde konkurrert om å bli landets beste kjøttskjærere, var det Inge Kjenstberg fra Grong videregående skole og Stian Solhaug Stor-Re, Nortura Rudshøgda, som gikk helt til topps i konkurransen. NANNESTAD: Av Per A. Sleipnes Kjenstberg vant klassen for elever, mens Solhaug Stor-Re vant lærlingeklassen i NM i kjøttskjæring som i år ble arrangert av Kurs- og opplæringskontoret for salgs- og matfagene (KOM) på Nannestad videregående skole. Det er tredje gang dette norgesmesterskapet går av til topps : stabelen og ifølge hoveddommer Vigleik Haugen fra Animalia var nivået på årets deltagere oppløftene høyt. Optimisme – Jevn og fin stigning fra i fjor! Det tyder godt for hele kjøttbransjen. Med verdifulle råvarer som skal under kniven, er det viktig at skjære- Stian Solhaug Stor-Re (t.h.), Nortura Rudshøgda og Inge Kjenstberg (t.v.), Grong videregående skole, gikk helt til topps i NM i kjøttskjæring. Hovedpremien var en flott knivkoffert fra Dick. leddet gjør en god jobb. Og skal vi dømme etter resultatene under dette NM, er det all grunn til å være optimist med tanke på framtiden, påpeker Haugen. Dommerpanelet besto ellers av Magne Brevik, Nortura Steinkjer og Tor Strømsjordet, Grilstad. Fem skoler Men det var ikke bare kvaliteten på deltagerne som viste stigning i år. Også antallet deltagere var høyere i år enn i 2010. I fjor var ni elever på plass ved Storhamar videregående skole. I år var dette tallet økt til 15. Disse kom fra fem ulike skoler, med Grong videregående skole lengst nord i landet. Og det var nettopp denne skolen vinneren i elevklassen representerte. Kresne dommere – Fantastisk moro å bli kåret til landets beste elev. Det gir meg masse inspirasjon og pågangsmot. En vanvittig kick å skjære svinebog med masse tilskuere tilstede og ikke minst kresne dommere som vurderer slutt resultatet, sier Kjenstberg. Han har trent mer eller mindre sammenhengende siden 1. september i fjor. Til daglig er han elev ved Grong videregående skole og i fritiden jakter han bl.a. elg som han selvsagt skjærer ned selv. Sammen med de 14 andre elevene skulle han i finalen stykke en bog så raskt som mulig. To minutter og 27 sekunder brukte han på den jobben og bogen skulle klargjøres til sortering. Imponerende Lærlingene på sin side måtte håndtere to stk. bog. Stian Solhaug Stor-Re, som er lærling på andre året, brukte bare tre minutter og 19 sekunder på sine to. Han skjærer kun gris ved Nortura Steinkjer. Begge to fikk noe tidsstraff for feil/skader, men dommerne lot seg imponere over kvaliteten på utskjæringen. Med andre ord ikke mye trekk. Og apropos imponerende: Nannestad videregående skole, som må sies å være 20 kjøttbransjen 2–2012 nm 80 svinebog Verdt å nevne er det at Furuseth og Fatland Oslo «donerte» de nær 80 svinebogene som gikk med i konkurransen. Disse to bedriftene stilte for øvrig med en deltager hver i klassen for lærlinger. finale : Inge Kjenstberg fra Grong videregående skole i gang med kniven i finalen. erfarne dommere : Myndige og erfarne dommere vurderer skjæreresultatet. Fra venstre, Vigleik Haugen, Animalia, Magne Brevik, Nortura Steinkjer og Tor Strømsjordet, Grilstad. en foregangsskole innenfor kjøttfaget her i landet, leverte et prikkfritt arrangement. Det hele ble toppet med flott bankett på kvelden, der maten i sin helhet ble laget av elever på kokkelinjen og servert av elever på servitørlinjen. På banketten var også statssekretæren i Kunnskapsdeparte- mentet på plass. Mpack AS leverer komplette pakkeløsninger med fokus på gode og kostnadseffektive løsninger, høy kvalitet og service. Horisontal og vertikal flow pack. Dyptrekker fra tyske Variovac. Toppforseglingsmaskiner. Fra små manuelle maskiner til større automatiske linjer med doble innmatingsbaner. Fylle-/ doseringsautomater. Øvermarka 20 • 2320 Furnes tlf.: 62 35 66 66 • e-post: [email protected] 21 kjøttbransjen 2–2012 tema emballasje og pakking Prisvinner optimaliserer EIDSVOLL: Emballasjeforbedring sitter i ryggmargen hos Finsbråten. Nå kommer prisvinnerne på Eidsvoll med enda enklere og raskere D-pak. Av Georg Mathisen Det er spesielt på D-pak potensialet er stort, sier produktutviklingssjef Anton Brandsø, tre år og mye utviklingsarbeid etter at bedriften ble belønnet med pris for optimal emballasje. – Da vi ble tildelt optimeringsprisen for 2009, potensial : var det helt uventet. Vi tenkte ikke i de baner i det hele tatt. Dette er noe vi jobber med uansett, og en viktig del av vår policy og måte å drive på, sier Brandsø. – Men det er veldig hyggelig at noen setter pris på det vi gjør! Enklere i butikk Når Finsbråten endrer emballasjen, skal det helst bety forbedringer både for produktet og prosessen. – I teorien er det mye som kan gjøres med tynnere filmer på F-pak. Men vi skal selge varene, også, og de skal ikke på noen måte forringes. Heller det motsatte, fastslår han. Dermed blir det nødvendig å inngå kompromisser. – Det er ikke alltid slik at vi kan få optimert pall og optimert D-pak. Da må vi ta noen valg. Men utviklingen går i retning av å finne D-pakker som er enklere i butikk, og som gjør jobben i butikk raskere samtidig som de er godt optimert, konstaterer han. Nå har Finsbråten en ny detaljistforpakning rett rundt hjørnet. Anton Brandsø vil ikke si så mye om detaljene før den er ute i butikkene. – Men den skal forenkle og gjøre det enda raskere å arbeide i butikk. Jevnt og trutt endres alt fra vanlig, tradisjonell transportkartong til løsninger som gjør det enklere i butikk, sier han. Det er på D-pak potensialet er størst, konstaterer Jan Arne Finsbråten (til venstre) og Anton Brandsø hos Finsbråten. 22 kjøttbransjen 2–2012 tema emballasje og pakking videre Mangler markedskroner For forbrukeren er det en god salgspakning som er viktig. Finsbråten roses for løsningen sin for det skivede pålegget, med to lag pålegg skilt med ett lag plast. – Vi arbeider jevnt og trutt videre på emballasjesiden, og prøver samtidig å forbedre den påleggspakningen vår, sier han. Salget av pakningene med tynnere emballasje, øker uten at bedriften har markedsført dem. – Det er ikke alle som har markedsbudsjettet som skal til for å fortelle om slike endringer, konstaterer daglig leder Jan Arne Finsbråten. Han understreker likevel at optimalisering ikke er et tema bare for de største leverandørene. – Du kan optimalisere mye, men det må være slik at du får solgt varen. Derfor er ikke mulighetene på F-pak like store som de er på D-pak. Det er D-pak vi har gjort mest på, og det er der potensialet er størst for videre forbedringer, mener Finsbråten og Brandsø. Nå snakkes det om standardisering også av D-pak. – Jeg vet ikke om det er mulig å finne frem til to–tre standardiserte D-paker i plast. Hvis det skal være lettvint i en butikk, så kan ikke påleggspakkene ligge og slenge i en kasse. Men vi arbeider for å strukturere jobben som gjøres ute i butikkene, sier Anton Brandsø. tynnere folie : Det er enkelt å spare plast med tynnere folie på F-pak, men det må ikke gå på bekostning av salg eller produktkvalitet, understreker Anton Brandsø. 120 paller : En enkel endring med én pølsepakke ekstra i hver eske, sparte 120 paller. Grossist Emballasjearbeidet hos Finsbråten er relativt nytt i den tradisjonsrike bedriften. – Det var først da vi begynte å distribuere hovedtyngden av produktene, til Ica og Norgesgruppen, gjennom grossist at vi begynte å tenke på optimalisering, forteller de to. Finsbråten har tro på den korte veien mellom ledelse og de ansatte som faktisk skal fylle emballasjen. – Det gir høy effektivitet, og når en beslutning er tatt, kan vi sette fort i gang og finne raskt ut hva som går bra og hva som ikke går bra. Men det viktige her er at det ikke blir skippertak. Emballasjeoptimaliseringen må legges inn i systemet hele veien, sier Anton Brandsø. 23 kjøttbransjen 2–2012 tema emballasje og pakking Fokus på pakketrender i USA Som eit ledd i prosjektet «Innovasjon i norsk kjøtbransje» har Nofima nyleg vitja kjøtbedrifter og matbutikkar i delstaten Wisconsin i USA. Målet var å samla kunnskap og idéar, og samanlikna forholda for norsk og amerikansk kjøtbransje. I denne artikkelen vil me sjå på trendar innan pakking og merkjing av kjøt og pølser. Av Oddvin Sørheim, Nofima Fersk kjøt av svin og storfe som for eksempel kjøtdeig, biffar og kotelettar blir i USA i hovudsak pakka på tre måtar: • med svøpefilm i butikk-lokalene • med svøpefilm i pakkesentralar nær dei store byane, i samarbeid mellom industri og butikk-kjeder, gjerne som «private label» • som master-bag av industri-føretak, i eit system der svøpa kjøt blir lagt i samleposar med vernande gass, og der posane blir opna i butikk. Desse tre pakkemetodane er omtrent like store i omfang, dvs. at kvar av dei har omtrent ein tredjedel av marknaden for raudt kjøt. Fjørfekjøt har noko meir svøpa vare. Pakking i høg-oksy- gen hadde tidlegare ein større del av kjøtmarknaden, men er blitt redusert til ca. fem prosent dei siste åra. Dei som kjenner marknaden, meiner at tilbakegangen skuldast svekka kvalitet, særleg under den siste tredjedelen av lagringstida i høg-oksygen. Oksygenabsorber I USA er CO tillatt som pakkegass både direkte i forbrukarpakker og i master-bag. Gassblandinga for master-bag inneheld ca. 0,4 % CO, 30 % CO2 og 70 % N2. Denne blandinga liknar den tidlegare norske CO-blandinga, men med lågare prosent CO2. Master-bag er gjerne forsynt med ein oksygen-absorber for å få ein rask nedgang av ska- Etikettering for alle merkebehov Vi leverer alt innen etiketter og etiketteringsmaskiner • • • • F-Pak merking, D-Pak merking Pallmerking, Batchmerking Bordskrivere, Hustrykkeri Etiketter i alle farger og fasonger Industriveien 5, 2050 Jessheim Tel: 63 94 61 00 24 www.act-gruppen.com [email protected] kjøttbransjen 2–2012 deleg rest-oksygen i atmosfæra. Fordelen med master-bag er at det er lite bakterievekst og god lagringsevne så lenge kjøtet ligg i samleposen. Det er hyggjeleg å sjå at opprinneleg norsk pakketeknologi med CO har fått slik innpass i USA. Krystaller av nitrit Pakking av ferskt kjøt i vakuum eller skin-pack har ikkje teke skikkeleg av i USA. No er amerikansk kjøtbransje spent på ein ny patentert og godkjent pakkefilm med nitritt, kalla Curwood FreshCase frå selskapet Bemis. Små krystallar av nitritt er lagt inn i det innerste sjiktet på filmar for skin-pack. Etter kontakt mellom film og kjøt blir nitritt omdanna til nitrogenoksid, som bind seg til tema emballasje og pakking I den økologiske butikken Whole Foods Market såg me ei fem-stegs gradering ved sal av alt kjøt i forhold til dyrevelferd, utarbeida av Global Animal Partnership. For å oppnå høgast mogeleg skore på 5+ må dyret vera fødd, oppfôra og slakta på same garden. Reglane for denne graderinga kan sikkert diskuterast, men dyrevelferd er viktig for amerikanske forbrukarar. ferske pølser : «Fresh sausage» laga av Johnsonville Sausage. muskelpigmentet myoglobin og til sist dannar ein frisk raudfarge i overflata på kjøtet. Detaljerte råd Merking av kjøt er mykje meir omfattande i USA enn i Norge. Etiketten fortel ofte om utvida næringsinnhald som for eksempel kaloriar pr. porsjon, prosent metta feitt, natrium, vitaminer, kalsium og jarn. Forbrukarane får detaljerte råd om trygg handtering av kjøt, og klår melding om at alt kverna kjøt skal oppvarmast til minst 71 ºC. Dette skuldast frykt for overleving av toksin-dannande E. coli og andre skumle bakteriar. Rosmarin-ekstrakt «Fresh sausage» eller rå pølser er populære i USA. Rå pølser er tilsett ei rekkje stoff for å stabilisera pølsene mot harskning, misfarging og bakterievekst. Rosmarin-ekstrakt er vanleg å bruka. Dei rå pølsene blir gjerne fryste rett etter produksjon, og blir tinte igjen kort tid før dei blir lagt ut i butikkdisk. Å få til lenger lagringstid for kokte/røykte pølser har vore ein suksess. Me vitja pølsefabrikken Salm Partners, som lagar ko-ekstruderte pølser. Ko-ekstrudering inneber at ein flytande kollagen-tarm blir sprøyta på pølsene. Sidan pølsene blir kokte direkte i vakuumpakker, blir lagringstida svært lang, opptil 150 dagar. Med denne teknologien er pølsene fri for listeria. SUKSESS PÅ DET NORSKE MARKEDET: ABSORBERENDE PADS Bjarne Johnsen AS tilbyr en helt ny høyeffektiv fukt-absorberende pad for fisk- og kjøttindustrien. Tester viser at produktet har unike egenskaper når det gjelder lukt og oppsugingsevne av blodvann og annen væske. Vi produserer i alle størrelser / farger. wal - mart : Karbonadedeig med fire p rosent feitt produsert av Cargill Meat Solutions for Wal-Mart, den største butikk-kjeda i verda. kontakt oss: Stein J. Ones mobil: 917 53 888 e-post: [email protected] Vidar Bergstø 917 33 539 e-post: [email protected] mobil: Emballasjeløsninger til næringsmiddelindustrien. Kokstaddalen 25, 5257 Bergen 55 98 32 00 / fax: 55 98 32 22 web: www.bjas.no tlf: 25 kjøttbransjen 2–2012 tema emballasje og pakking – Vil gjerne kopiere andre OSLO: Norske matbedrifter trives godt med å kopiere utenlandske emballasjeløsninger. Det neste i kjøttemballasje kan bli en blanding av plast og papir – som kan sorteres som papir og betyr lavere vederlag – inspirert av Lidl. Av Georg Mathisen ny løsning : Lidl-emballasjen som oppleves som plast, men inneholder 51 prosent papir, er blant de nye løsningene som kan komme til Norge, mener Erik Wister og Kati Huttunen. 26 kjøttbransjen 2–2012 Norske kunder tenker ikke miljø med mindre de kan spare penger på det, de vil gjerne kopiere andre, og de bruker ikke mulighetene som finnes til trykk på emballasjen. Skandinavisk salgssjef Erik Wister i Wipak kvier seg ikke for å utfordre matindustrien. – Hundefôr får ofte bedre emballasje og deklarering enn menneskemat, sier han. Bieffekt Wipak tar gjerne med seg kundene til forsknings- og utviklingssenteret sitt i Tyskland for å utvikle ny emballasje. Mens industrien i andre land gjerne bruker noen dager der, så uteblir de norske. – Vi er litt sidrumpa. Vi vil gjerne kopiere, for det er så deilig, provoserer Wister. Han ser likevel mange spennende utviklingstrekk. Emballasje som snakker til forbrukeren ved hjelp av mobiltelefonen eller en penn med høyttaler som finnes i butikken, for eksempel. Og plastemballasje som erstatter hermetikkbokser – en bieffekt som industrien ofte ikke tenker på, er at det kan spare pene summer i produksjon og frakt, blant annet fordi produktene blir mye lettere. 51 prosent papir Nå har Wipak utviklet en ny type kjøttemballasje som Erik Wister tror at vil komme fort: – For fire–fem år siden så vi på kombinasjoner av papir og plast, men med veldig liten respons. Så i fjor kom Lidl i Tyskland og ville være innovative og komme med nye emballasjer. Det første produktet ble sluppet rett før jul, og på den korte tiden etterpå har vi fått en drøss med henvendelser fra andre som vil gjøre akkurat det samme, forteller han. Det er snakk om en pakning som kombinerer plast med papir. – Målet var at papirandelen skulle være over 50 prosent. Den er 51. Det er på grunn av avfallshåndteringen: Nå kildesorteres den som papir, og betaler vederlag som for papir, forteller Wister. Også i Norge vil det være penger å spare på en slik løsning. – Det er ikke en kjeft i Norge som tenker miljø når de velger emballasje. De måler bare kroner og øre. Men hvis det er økonomi i det, da velger de miljø, sier han. tema emballasje og pakking Ifølge Erik Wister er det et generelt problem for matbedriftene at de som driver produkt- utviklingen og velger emballasjen, sitter for langt unna produksjonen og er for lite operativt. Der har den privateide kjøttbransjen en fordel, mener han: – Der sitter det flere fagfolk som har produksjonen under huden, sier han, men ser samtidig at mange private kjøttbedrifter er prisgitt kjedene, også når det gjelder emballasjevalg. kompleks : Emballasjen blir mer kompleks, ifølge Ole Jan Myhre hos Norner. Konservative kunder Samtidig er det ikke alltid fornuftig å gjøre for store endringer. – Forbrukerne sitter så fast i den gamle tiden at det er ikke alltid de vil velge ny emballasje, konstaterer Kati Huttunen. Hun selger Wipak-emballasje til matindustrien i Norge. Samtidig er det emballasjen som må tas i bruk om kjøttproduktene skal kunne skille seg ut. Huttunen sammenligner med vin: Hvis kunden skal handle noe annet enn det hun vanligvis velger, så er det etiketten som gjør utslaget. Lønnsomhet Markedssjef Ole Jan Myhre hos det uavhengige polymer-instituttet Norner skisserer tre topptrender for plastemballasje: Lønnsomhet, bærekraft – og i tillegg må emballasjen engasjere forbrukeren i større grad enn i dag. – Emballasjen får flere sjikt og blir mer kompleks. Blant annet har holdbarheten og lenger levetid i hylla noe å si for lønnsomheten til produktet, konstaterer Myhre. Materialene blir stadig bedre, og nye løsninger dukker opp. Fuktige matprodukter i stå- poser er et godt eksempel fra de siste årene. – Når det gjelder bærekraftige materialer, må folk ta stilling til om de ønsker å bruke biodegraderbare polymerer. Det er ikke nødvendigvis riktig for alle, men for en god del, sier Myhre. Coca-Cola, Danone, Procter & Gamble, Pepsico og Unilever er blant de internasjonale konsernene som satser på biobaserte materialer. – Aktiv emballasje er en gryende trend, og i noen sammenhenger en trend som allerede har satt seg, sier Myhre. – Det er emballasje som for eksempel er oksygenfangende, etylenfangende, CO2-fangende eller -frigjørende, luktfangende, fuktregulerende, antimikrobisk eller som har en selektiv barrierefunksjon. Tupperware-emballasje Daglig leder Stig Pedersen i Multivac peker på at polyetylen er blitt 35 prosent dyrere de siste to årene. Det betyr litt for hva slags emballasje som skal utvikles. På trendfronten peker han på for eksempel at de som blir gamle, ikke oppfører seg som om de er gamle lenger, og de stiller krav. – De kommer på gamlehjem, men de skal slett ikke ha dårlig mat av den grunn, sier han. Ellers blir porsjonene mindre, og emballasjen er oftere laget slik at pakkene kan settes rett på bordet. – Det ligner litt på Tupperware. Lett å åpne, godt å ta på, og flere og flere sammensatte pakker, sier Pedersen. Matemballasje – skreddersøm i plast Vår greske emballasjeleverandør, Flexopack SA, er en stor europeisk produsent av emballasje til næringsmiddelindustrien. Flexopack er spesialister på filmer med og uten barriere, ekstrudering, poseproduksjon og trykk, og filmene tilfredsstiller kravene til de mest krevende emballasjeløsninger. Flexopack er ISO 9001-godkjent samt BRC/IOP-sertifisert for produksjon av emballasje til næringsmidler. Våre emballasjespesialister har et tett og godt samarbeid med fabrikken og hjelper deg gjerne å skreddersy emballasje for ditt produkt. Vår kvalitetsleverandør: Arne B. Corneliussen AS Oslo, Norge Tlf.: +47 22 88 46 00 Faks: +47 22 88 46 46 www.abcorneliussen.no 27 kjøttbransjen 2–2012 tema emballasje og pakking Kvalitet på lite plass OSLO: Du må tenke på hvordan du kan opprettholde kvaliteten uten å ta for mye plass i disken. Det er oppfordringen fra dagligvarehandelen. Av Georg Mathisen Sjekklistene på Optimaliseringsstandarden; Stand 009. Den er adgangskortet for innpass i kjedene, konstaterer Roar Getz i Dagligvarehandelens Miljøforum. – Når det gjelder kjøttvarer, så er det en utfordring å ikke ha for mye luft i pakningene, sier Getz. Han er prosjektleder i DMF. – Det gjelder også når kjøtt pakkes i atmosfære. Leverandørene bør tenke på hvordan de kan opprettholde kvalitet uten å ta dobbelt så mye plass i disken eller hylla av den grunn, oppfordrer han. Mindre svinn Getz er opptatt av å samarbeide med kjøttbransjen og de andre leverandørene i ForMat – prosjektet for å redusere mengden av nyttbart matsvinn med 25 prosent innen 2015. Her skal alt vurderes skikkelig, og målet er at bransjen selv skal finne forbedringer. – Ut fra det vi har sett så langt i prosjektet, tror vi at her skal det være mulig å gjøre solide forbedringer, sier Roar Getz. I prosjektet skal det ses på hvor lang holdbarhetstid som settes, og hvordan den fordeles mellom de forskjellige leddene. Dessuten blir merking, pakningsstørrelser på F-pak og antall F-pak i D-pak viktige temaer. Kompakte porsjoner – Handelen er også opptatt av at man skal finne frem til gode løsninger for alle de nye porsjonspakningene som forbrukerne ønsker på posteier og ferskt pålegg, fastslår Getz. – Dermed kan vi hindre at dette blir nye «luftige» pakninger, men derimot at de gir plass til flest mulig varianter på den begrensede hylle- og diskplassen butik28 kene har. kjøttbransjen 2–2012 Kjøtt blir en viktig del av arbeidet mot svinn. Leverandører og handel vil gå direkte inn på de varegruppene som forårsaker mest svinn – og blant dem er ferskt kjøtt og ferdigretter. Matvett.no – Vi skal jobbe etter en mal der vi kartlegger årsakene til at det er mye matsvinn i disse varegruppene, og se på hva som kan gjøres for å redusere dette, forteller Roar Getz. Spesielt skal arbeidet konsentrere seg om de områdene der «alle» aktørene har svinnproblemer, og der ett ledd gjør valg som forårsaker stort svinn et annet sted i verdikjeden. Håpet er å kunne komme med konkret rapportering på ForMat-konferansen i november. Roar Getz oppfordrer kjøttbransjen til å følge med på rapportene fra prosjektet, på Matvett. no, og til å se der hva forbrukerne opplever som problemer for produktene deres. luftig : Når forbrukerne ønsker flere porsjonspakninger, for eksempel på ferskt pålegg, gjelder det å unngå luftige løsninger. Emballasjen må gi plass til flest mulig varianter på begrenset plass, utfordrer Roar Getz i Dagligvare- handelens Miljøforum. tema emballasje og pakking Trodde du en etikett bare var en etikett? OSLO: Hvor du enn snur deg, er produkter av alle slag merket. Merkingen er produsent og selgers måte å kommunisere med deg på; en enveis kommunikasjon som skal gi deg all den informasjon du trenger for å vurdere produktets kvalitet og attraktivitet. Leser du egentlig etikettene – eller bare «er de der»? Etikettene er spesialtilpasset produktene de sitter på. Noen etiketter er en integrert del av pakningsdesignen, andre steder er det bare satt av plass til en «klistrelapp» med basisinformasjon. Men begynner du først å sjekke ut innholdet på etikettene, er det utrolig hvor mye informasjon de faktisk kan inneholde. Noe av budskapet – f.eks. når det gjelder næringsmidler – er lovpålagt av myndighetene , mens deler av etiketten kan være reklamepreget, informativ eller symbolpreget. Det viktigste for deg som skal lese en etikett, er at du vet hva du skal se etter. Styringsverktøy Strekkodene er utsalgsstedets styringsverktøy. Der kan det ligge elementer som pris, utløpsdato og lagerstyring, bare for å nevne noe. Strekkoden dukket opp i slutten av 1940-årene, men ble først kommersielt utnyttbar da laserleseren ble tilgjengelig på 1960-tallet. Et av de mest utbredte strekkodesystemene kalles EAN13. Det består av 13 siffer, og hvert siffer vises som en kombinasjon av streker og mellomrom. EFTA-merking I tillegg til strekkoden – som ingen av oss alminnelig dødelige kan lese – inneholder dagens etiketter mengder av informasjon. Går vi til kjøttbransjen, skal det bl.a. vises opprinnelsesland, slaktedato, pakkedato, holdbarhetsdato, EFTA-merking, pris, eventuell nøkkelhull- og/ eller Nyt Norge-merking. Den skal videre ha informasjon som beskriver innholdet i pakningen, eventuelle tilsetninger i form av krydder og Estoffer og til slutt en dekorativ og selgende del. QR-kode Lexit Group har tatt et stort steg på veien mot nettside : Lexit Group har blant annet utviklet nettsider med produktinformasjon for Finsbråten wienerpølser. levende etiketter : Lexit Group har tatt et stort steg på veien mot mer«levende» etiketter – neste generasjons etiketter – ved å ta i bruk det vi kaller QR-koder. illustrasjon: colourbox mer «levende» etiketter – neste generasjons etiketter – ved å ta i bruk det vi kaller QR-koder. Du har sikkert sett dem allerede; disse gråmelerte firkantene som finner i alt fra utstillingsvinduer til boligannonser. Ved å laste ned en app (applikasjon) på smarttelefonen din, kan du scanne slike QR-koder. Når du har gjort det, åpnes en egen nettside med spesialinformasjon om produktet. På denne måten blir etikettene enda større og viktigere budskapsbærere i tiden fremover. Finsbråten Lexit Group har blant annet utviklet en slik nettside med produktinformasjon for Finsbråten wienerpølser. Scanning av QR-koden leder deg her inn til informasjon om koketips, ingredienser m.m. – nyttig for både allergikere og uerfarne pølsekokere. På denne måten tas etiketten ett steg videre i kommunikasjonsprosessen. Via den scannede QR-koden åpnes et utall kommunikasjonspunkter som egne kampanjesider, hjemmesider, facebook-sider m.m. bakgrunnsillustrasjon: eirik vassvåg. nettsidebilder: www.finsbraten.no Lenger holdbarhet Ved å la etiketten bli en integrert del av produktets innpakning, kan man være med på å utvikle innpakningen samtidig som etikettens informasjonsbehov ivaretas. Et godt eksempel her er Finsbråtens todelte pakning for kokt skinke, der delingen av pakningen i to kammer, med åpne/ lukke-funksjon på forseglingen, ga lenger holdbarhet på produktet. Mens man bruker av den øverste delen, ligger skinken i den nederste, fortsatt trygt forseglet og med lenger holdbarhet enn den øverste. 29 kjøttbransjen 2–2012 tema emballasje og pakking Mye å hente på emballasjeoptimering Emballasjeoptimering er et stadig mer brukt begrep både i kjøttbransjen og i andre bransjer. Det handler både om miljøgevinster og økt produktkvalitet. Ansvarlig for kommunikasjonen knyttet til emballasjeoptimering er Grønt Punkt Norge. OSLO: Grønt Punkt Norge AS er næringslivets redskap for å nå myndighetenes mål for innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. At næringslivet tar et utvidet produsentansvar og sikrer en miljø- vennlig gjenvinning, er nedfelt i EU’s emballasjedirektiv fra 1994. – Ved å delta i returordningene for brukt emballasje gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge, reduseres miljøproblemene forårsaket av emballasjeavfall, og vi oppnår en rettferdig fordeling av kostnadene knyttet til innsamling og gjenvinning avbrukt emballasje. Å ta ansvar for virksomhetens emballasje, også etter at den har gjort sin jobb, er samfunnsansvar i praksis, sier direktør Jaana Røine. Gratispassasjerer – Hvorfor bør kjøttbedrifter i Norge være medlem i Grønt Punkt Norge? – Aktører som ikke oppfyller sin forpliktelse når det gjelder å betale for en riktig håndtering av den brukte emballasjen de er ansvarlig for, er i praksis gratispassasjerer og er med på å uthule ordningene de samtidig nyter godt av. Grønt Punkt-merket på emballasjen er en kvittering på at det er betalt emballasjevederlag for emballasjen som følger varen. Medlemskapet gir dermed rett til å merke emballasjen med Grønt Punkt og kildesorteringspiktogrammer, sier Røine. Kontrollmedlemmer Hun understreker at leverandører til det offentlige Norge, ulike interesseorganisasjoner og en rekke private bedrifter, i økende grad vil møte krav om medlemskap fra Grønt Punkts mange kontrollmedlemmer. Det betyr at leverandører blir avvist om de ikke tar ansvar for håndteringen av emballasjen som kan spores til bedriften. Det samme kravet møter mange når de skal 30 Miljøfyrtårnsertifiseres. kjøttbransjen 2–2012 reduserte miljøproblemer : – Ved å delta i returordningene for brukt emballasje gjennom medlemskap i Grønt Punkt Norge, reduseres miljøproblemene forårsaket av emballasjeavfall, sier direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge. Nonprofit-organisasjon – Hva koster medlemskap og hva går pengene til? – Medlemmer skal betale vederlag etter den mengden emballasje de sender ut på det norske markedet. Emballasjemengdene rapporteres inn på et skjema i antall kg eller stk. Grønt Punkt er en nonprofit-organisasjon, og alle aktører er tjent med at ordningen er mest mulig kostnadseffektiv. Som medlem betaler virksomhetene et vederlag som uavkortet går til å organisere og gjennomføre innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. På den måten bidrar for eksempel kjøttbedrifter til emballasjedugnaden – til beste for fellesskapet. Finsbråten – Hvor gode er kjøttbransjen i forhold til nytenkning og optimering av emballasje? – Det er vanskelig å gi noe helt klart svar på det, men det er helt klart noen aktører som er veldig bevisst på å arbeide med det vi kaller emballasjeoptimering. Finsbråten ble for eksempel tildelt den såkalte Optimeringsprisen i 2010 for sitt arbeid gjennom flere år på dette området. De har gjort optimeringsarbeid til en hverdagsrutine, og kan vise til store miljøgevin- ster. Jo flere eksempler fra bransjen som blir kjente, jo mer håper vi at produsentene motiveres til å utvikle nye og forbedrede emballasjeløsninger. Her følges de også nøye av daglig- varehandelen, gjennom Dagligvarehandelens Miljøforum, som er en pådriver når det gjelder bærekraft gjennom hele verdikjeden. Aktører som Nofima og NHO Mat og Drikke er eksempler på andre aktører som er pådrivere, også overfor kjøttbransjen når det gjelder innovasjon på for eksempel emballasjeløsninger. Ulike verktøy – Hva får en kjøttbedrift igjen for å være medlem i Grønt Punkt Norge? – I tillegg til å kunne benytte merket på sin emballasje, får en tilgang til en rekke ulike verktøy som kan benyttes i arbeidet med emballasje, og for å synliggjøre sitt miljø- og samfunnsansvar. På egne medlemssider finner virk- somhetene både en klimakalkulator der en kan dokumentere nytten en gjør ved at emballasjen gjenvinnes, og vi har nylig lansert et verktøy som gir virksomheter bedre oversikt og grunnlag for å utvikle mer miljøvennlig emballasje, avslutter direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge. tema emballasje og pakking Prøving og feiling hos Nofima Hos Nofima på Ås kan kjøttbransjens bedrifter prøve og feile i forbindelse med emballering og bruk av pakkemetoder. Forskningsinstitusjonen har nemlig fått på plass topp moderne pakkeutstyr som gjør dette mulig. ÅS: Av Per A. Sleipnes – Vi ønsker å stå sterkere for å bistå kjøttbransjen. Særlig de bedriftene som selv ikke har investert i kostbart pakkeutstyr. Her har disse bedriftene en unik mulig het til å kjøre tester og lære. Dessuten ligger denne pakkehallen vegg i vegg med pølsemakeriet og det bidrar til at bedriften kan iaktta hele produksjonsprosessen, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen. Ny dyptrekker Den siste store investering, en Multivac R 145 dyptrekkerpakkemaskin, gjør det meste innenfor pakking. Men Kvalvåg Pettersen trekker også fram utstyr som sørger for kontroll av restoksygen i kjøttpakninger. Ifølge henne er det ekstremt viktig å ha kontroll på restoksygenet med tanke på farge, holdbarhet og matsikkerhet – Dette kan ikke betones sterkt nok. Vi jobber hele tiden med teknikker som gjør det mulig å redusere restoksygenet i kjøttemballasje. Dette er typisk anvendt forskning som kommer kjøttog matbransjen til gode, sier hun. – Sterkere fokus Rundt 10 ansatte på Nofima jobber hele tiden med emballering og pakking. Forskningsinstitu- sjonen har i mange år arbeidet med optimalisering på emballasjefronten men fokuset er blitt sterkere de siste årene. – Det har sammenheng med at emballering blir stadig viktigere og jeg vil hevde at det gjelder spesielt kjøttindustrien. Farge på kjøtt er viktig i salgsøyemed og det er dessverre fortsatt for mye misfarget kjøtt ute i butikkene. På dette området ønsker vi å bistå så godt vi kan, sier Oddvin Sørheim. Han har nylig besøkt USA og sett på utviklingen der og det skriver vi om i en annen artikkel på side 24 og 25 i denne temadelen. pakkehall - ansvarlig : F.v. Oddvin Sørheim, Marit Kvalvåg Pettersen og Aud Espedal (ansvarlig for pakkehallen på Nofima). 31 kjøttbransjen 2–2012 faglig Mikrobølgesteking av bacon Interessen for, og salg av produkter med høyt fett- og proteininnhold og lite karbohydrater, har økt den siste tiden. Dette kommer som følge av det økte fokuset på dietter basert på steinalderkost; altså et kosthold bestående av en stor andel animalske produkter og dermed også store mengder fett og proteiner, populært kalt lavkarbo-dietter. Av Petter V. Andersen, UMB, Ås Men selv om populariteten til denne typen diett har økt, har ikke fokuset på hva den innebærer for forbrukeren med tanke på helseaspekter vært adressert i vesentlig grad. Flaggskipene for dietten, slik det fremstilles i media, har i stor grad vært egg og bacon. Det har vært lite fokus fra forbrukerens side angående varmebehandling av bacon og hvordan forskjellige metoder kan påvirke produktkvaliteten. Det er kjent at sterk varmebehandling av kjøttprodukter kan gi dannelse polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og heterosykliske hydrokarboner (HAC), hvor begge disse trolig kan bidra til å øke kreftrisiko. Under varmebehandling av bacon kan det også dannes kreftfremkallende nitrosaminer, som til en viss grad tilknyttes innhold av nitritt og nitrat i baconet. Målet med varmebehandlingen er å få et sensorisk tilfreds- stillende produkt samtidig som det er trygt å spise. Varmebehandling av bacon Mest vanlig er det å varmebehandle bacon ved å steke det i stekepanne med relativt høy temperatur. Baconet stekes da i en forhåndsoppvarmet panne til det oppnår ønsket farge og tekstur, baconet snues så ofte som det trengs, slik at det ikke brenner seg. Dette medfører hard direkte varmebehandling på begge sidene av baconet. En annen vanlig metode er å steke baconet i stekeovn med grillelement, hvor baconet må snues omtrent annethvert minutt. I den senere tiden har det derimot blitt vanligere å varmebehandle bacon i mikrobølgeovn. Dette er en metode som er mer og bedre beskrevet i det siste, og benyttes til bl.a. bacon til sandwich eller som tilbehør til hamburger. Mikrobølgeoppvarming av bacon gjøres ved å legge baconet på bakepapir eller tørkepapir på en tallerken. Dette varmes i mikrobølgeovnen på maks effekt (500–1250 W) i 2,5–5 minutter, hvor tiden i mikrobølgeovnen avhenger av mengde bacon, ytelsen av mikrobølgeovnen og baconets kjemiske sammensetning. Baconet skal deretter kjøles ned i ca. ett minutt før 32 det er serveringsklart. kjøttbransjen 2–2012 Referansemetoder Tradisjonell steking i panne eller ovn er referansemetodene bacon måles opp mot, dermed er det disse metodene som blir referansen for hvordan mikrobølgestekt bacon skal være. Parametere for steking i mikrobølgeovn avhenger av råstoffets sammensetning, hvor fettinnhold spiller en viktig rolle for et godt resultat. Ved fettinnhold over 10 % bør baconet varmebehandles på høy effekt i kort tid (f.eks. 1000 W i tre minutter), bacon med fettinnhold under 10 % kan med fordel varmes ved lavere effekt i lengre tid (f.eks. 500 W i fem minutter). Et annet hensyn av betydning vil være distribusjonen av fett i baconet, da jevnere fordelt fett og flere fettsoner gir en mer effektiv varmedistribusjon. Det vil også påvirke resultatet positivt hvis det er fett i ytterkanten av skivene, da overdreven uttørring dermed unngås. For å få et optimalt resultat ser det ut til at 600 W i 115 sekunder gir det beste resultatet for generell aksept av bacon. Dette er en effekt langt over det som finnes i vanlige husholdningsmikrobølgeovner, og er parametere rettet mot industriell behandling av bacon. Aroma varmebehandling Temperaturen oppnådd i et varmebehandlet produkt vil i stor grad påvirke aromaprofilen til det spiseklare produktet. I forsøk utført med varmebehandling av bacon ved 500 W i fem minutter eller 1000 W i tre minutter ble det oppnådd en sluttemperatur mellom 100 ºC og 145 ºC. Dette gjaldt både for fettet og kjøttet i baconet. Til sammenligning oppnår tradisjonell steking av bacon omtrent 145 ºC i kjøttet og 165 ºC i fettet. Dette er relativt høye temperaturer til å være varmebehandling av kjøtt, og dette vil da kunne gi stort utslag på aromaen. Ved så høye temperaturer vil det dannes en stor mengde flyktige komponenter, disse inkluderer bl.a. pyraziner, thiazoler, furaner og pyrroler. Alle disse stoffene bidrar sterkt til karakteristisk kjøttaroma. Det vil sannsynligvis ikke være noen stor forskjell på pannestekt og mikrobølgestekt bacon ved høy effekt i mikrobølgeovnen med tanke på sluttemperatur i produk- tene. Ved lav effekt i mikrobølgeovn vil det trolig dannes færre flyktige komponenter på grunn av lavere oppnådd sluttemperatur, og aromautslaget for det ferdige baconet vil da bli noe svakere. Innvirkning på tekstur Mikrobølger gir en uniform varmevirkning ned til 25–40 mm i råvaren, noe som medfører at skivet bacon lett blir homogent varmet i mikrobølgeovnen. Det er dessuten vanlig at mikrobølgeovnen har et roterende fat slik at råvaren blir jevnt bestrålt av mikrobølgekilden. Det eneste problemet tilknyttet steking i mikrobølgeovn kan være hjørnene av baconskiven, som vil få en økt bestråling og større grad av uttørring. For at baconet skal være mikrobiologisk trygt å spise må kjernetemperaturen under varmebehandlingen minst nå 70 ºC. Som tidligere nevnt oppnås temperaturer over 100 ºC, både ved steking og mikrobølgevarming. Det medfører at alle varmebehandlingsmetodene gir et tilstrekkelig bakteriedrap og dermed ansees baconet som trygt å spise. Polysykliske aromatiske hydrokarboner PAH fra matvarer er antatt å gi et betydelig bidrag til kreftutvikling hos mennesker, og settes dermed høyt opp på listen over uønskede stoffer i mat. Kilder for PAH i mat kan være gjennom miljøforurensing, fra pakkematerialer eller fra varmebehandling av matvaren. For bacon er det mest naturlig å se på effekten av røyking og påfølgende varmebehandling av det ferdige produktet. PAH-dannelse under røyking antas å påvirke produktene likt, uavhengig av varme- behandlingsmetode. Benzo[a]pyrene kan brukes som en markør for totalt innhold av PAH i matvarer. Analyser utført for innhold av benzo[a]pyrene i bacon ved forskjellig varmebehandlingsmetode og med forskjellig stekegrad har gitt noen interessante resultater. Godt stekt bacon i panne hadde et innhold av PAH som var omtrent 20 ganger større enn for godt stekt i mikrobølgeovn. Innholdet av PAH økte også med grad av steking, faglig hvor veldig godt stekt bacon inneholdt alt fra to til 20 ganger mer PAH enn godt stekt bacon. Et litt uventet resultat var at det ikke ble oppdaget noe PAH i det baconet som ble stekt i stekeovn, til og med ikke når det ble veldig godt stekt. Bacon er allikevel ikke noen versting når det gjelder dannelse av PAH ved steking. De plassene er forbeholdt bl.a. grillet storfekjøtt, friterte potetprodukter og ubehandlet margarin. Nitrosaminer Nitrosaminer dannes ved sterk varmebehandling av kjøttprodukter, i en reaksjon mellom nitritt og sekundære aminer. Disse kan ha kreftfremkallende egenskaper hos dyr og mennesker. Selv om virkningen hos mennesker ikke er fastlått er dette et tema under stadig debatt, og det arbeides aktivt med å senke inntaket av nitrosaminer. Som tidligere nevnt varmebehandles bacon sterkt både i mikrobølgeovn, i stekeovn og ved steking i panne, dermed er det stor sannsynlighet for dannelse av nitrosaminer i alle prosessene. Steking i mikrobølgeovn ved 700 W har vist seg å gi veldig liten dannelse av nitrosaminer, faktisk så lave verdier som under fem ng/g i veldig godt stekte prøver, og det ble ikke detektert nitrosaminer i de prøvene som ble godt stekt i mikrobølgeovn. Baconprøver stekt i en elektrisk panne ved temperaturene 171 ºC eller 206 ºC ga totalt nitrosamininnhold på 11 ng/g. Baconfett fra prøver stekt i elektrisk panne hadde et innhold av nitrosaminer opp mot 23 ng/g. Til sammenligning inneholdt fettet fra prøver stekt i mikrobølgeovn ikke-detekterbare mengder nitrosaminer. Tilsats av nitritt i saltet ved baconproduksjon er også et tema som er diskutert med tanke på dannelse av nitrosaminer. Sammenhengen er ganske enkel for kjøttprodukter, hvor mer nitritt i produktet fører til mer dannelse av nitrosaminer. Det dannes relativt ubetydelig mengder nitrosaminer ved konsentrasjon av nitritt under 150 mg/ kg. I EU er det tillatt med 175 mg/kg natrium- nitritt i bacon, som også ansees å være lavt nok til at det ikke bidrar bemerkelsesverdig til total dannelse av nitrosaminer. I Norge brukes det kun 60 ppm natriumnitritt i bacon, og antas dermed å ikke påvirke dannelsen av nitrosaminer. Heterosykliske hydrokarboner Heterosykliske hydrokarboner kan også bidra til økt kreftrisiko, men her er heller ikke den eksakte betydningen hos mennesker fastslått. HCA dannes som en reaksjon mellom aminer og kreatin ved sterk varmebehandling. I forsøk er det vist at innholdet av HCA avhenger av graden av steking, hvor godt stekte baconskiver inneholder mer HCA enn mindre stekt bacon. Det kan også sees en effekt av varmebehandlingsmetode, hvor mikrobølgeovn gir noe mindre dannelse av HCA enn pannesteking. Varmebehandling i stekeovn gir betydelig større dannelse av HCA enn både mikrobølger og pannesteking. Fett fra baconsteking inneholder også betydelige mengder HCA. Det medfører at dette fettet ikke egner seg til annen matlaging eller videre prosessering. Det kan i denne sammenheng også nevnes at både svinepølser og svinebiff inneholder mindre HCA enn bacon ved lik stekegrad og varmebehandlingsmetode. Fordelaktig Hvilken varmebehandlingsmetode som brukes ved steking av bacon påvirker mange forhold i det ferdige produktet. Mikrobølgesteking ser ut til å være fordelaktig for de fleste helseaspekter tilknyttet varmebehandlingsmetodene, som lavere innhold av HCA, PAH og nitrosaminer. Mikrobølger gir også tilstrekkelig varming for mikrobielt trygt produkt. Mikrobølgesteking kan gi sensoriske avvik som ikke er ønskelig for forbrukeren. Skal det produseres et bacon spesielt for mikrobølgesteking bør det dermed etableres en standard for hvilken kjemisk sammensetning og prosessering som egner seg best(f.eks. fordeling av fett, saltemetode, røyking osv. av baconet), dette krever dog flere studier for å optimalisere. Mikrobølgesteking kan tenkes å gi et tilfredsstillende resultat til produkter som for eksempel sandwich eller hamburgere. For personer som konsumerer mye bacon bør mikrobølgevarming overveies som en alternativ metode for varmebehandling, i hovedsak for senke inntaket av de tidligere nevnte potensielt kreftfremkallende stoffene. 33 kjøttbransjen 2–2012 produktnyheter & nytt om navn Stor interesse for nytt marineringsutstyr Dynatec på easyFairs Mer enn 80 gjester fra Norge og andre europeiske land var samlet i Nederland for å se på Marels siste nyutviklinger innenfor inline marineringsutstyr. I disse dager arrangeres easyFairs PAKK & EMBALLASJE på Exporama Senteret på Hellerudsletta i nærheten av Oslo, og DYNATEC er som alltid på plass. – I år blir i år full fokus på matsikkerhet, sier salgs- og markeds- direktør i DYNATEC Kurt Pedersen. Han opplever at detaljistene i stadig større grad stiller krav til matindustrien når det gjelder mat- sikkerhet, og det stiller selvsagt igjen krav både til løsningene produsentene velger å satse på, og til leverandørene som de velger å samarbeide med. – DYNATEC har i mange år samarbeidet med japanske Anritsu som er markedsledende innenfor Eventet fant sted i midten av februar og ble arrangert av Marel Meat Processing. Representanter fra kjøtt- og fjørfeindustrien hadde møtt opp og fikk live demonstrasjoner av utstyret. Demosenterets chef, fristet etterpå med prøve- smaking av de nymarinerte pro- duktene. Høydepunktet var avdukingen av ValueSpray, Marels siste nyhet innenfor inline marineringsutstyr. ValueSpray er spesial designet for våt inline marinering av hele porsjonerte kjøttstykker. Deltagerne fikk også en demonstrasjon av ValueDrum, et inline tørr- og våtmarinerings system for større kvantum av mindre kjøttbiter, og i tillegg en SpeedTumbler, et frittstående tumbling system for manuell marinering av mindre batch. Gjestene fikk i etterkant også anledning til å drøfte egne ideer med Marels fagfolk. Marineringseventet i Boxmeer var en stor suksess og vil bli gjentatt ved nye produktlanseringer. Det fungerte også som et nyttig diskusjonsforum for del- tagerne, med muigheter til å diskutere trender og utfordringer i bransjen. Rune Slåtten til Norsk Kjøtthandel Rune Slåtten (bildet) har sluttet i Finsbråten og gått over i ssom forhandlings og innkjøps- sjef i Norsk Kjøtthandel (NK). Det er for å videre- utvikle innkjøpsavtalene at NK nå har ansatt Slåtten. Rune Slåtten er næringsmiddelteknolog av utdanning og har 34 bred erfaring fra Kjøttbransjen. kjøttbransjen 2–2012 industrielt utstyr for fremmed- legeme-deteksjon, veiing og produktkontroll. Det er ingen i verden som bruker mer ressurser på R&D enn det Anritsu gjør. Dette er et krevende produkt- segment, men Anritsu har produkter som dekker et hvert behov. Jeg vil påstå deres produktbredde- og produktdybde er helt unik. På messen viser vi røntgenapparat fra Anritsu, så det er bare å ta turen innom vår stand nr 166, sier Pedersen. Molekylær deteksjon av matbårne patogener 3M Food Safety lanserer nå sitt innovative system for molekylær deteksjon av matbårne patogener. Systemet bidrar til en rask, nøy- aktig og brukervennlig metode for påvisning av farlige patogener, som salmonella, E. coli O157 og listeria. Dette er patogener som kan føre til stenging av bedrifter og true folkehelsen. Systemet er tilgengelig over hele verden . Finn mer informasjon på: www.3M Nye i ABC-ledelsen Stig R. Gustavsen (39) er ansatt som innkjøpssjef i Arne B. Corneliussen AS. Gustavsen er utdannet siviløkonom og har lang erfaring innen innkjøpsfunksjonen. Han har de siste 11 årene vært innkjøps- og utviklingssjef i Brynild Gruppen AS med emballasje som spesialfelt. Morten Lundquist (53) er ansatt som produktsjef emballasje hos Arne B. Corneliussen AS som satser sterkt på emballasje. Lundquist er utdannet dr. ing. i kjemi fra Norges tekniske høgskole i Trondheim og har allsidig arbeidserfaring fra firmaer som Hydro, Borregaard og Rieber. Han kommer nå fra Amcor Flexibles hvor han har vært Sales Executive. jushjørnet Innovasjon og utvikling – angår det din bedrift? Av marie vaale-hallberg, senioradvokat i Advokatfirmaet Haavind AS grunnlag: norma cornes Innovasjon er et begrep som dukker ofte opp i en del sammenhenger, men som kanskje ikke alle føler angår seg og sin bedrift. Sannheten er imidlertid at det i de fleste virksomheter skjer mange små og store utviklinger daglig, ukentlig eller månedlig. duksjonsutstyr som til dels er hyllevare, i stedet for å være spesialtilpasset den enkelte. Området for beskyttelse av ny teknologi kan derfor synes å være snevert. Det er videre på det rene at mange aktører kjøper utstyr fra de samme leverandørene, som igjen kan være store utenlandske aktører som driver egne innovasjonsprosesser uavhengig av dere som kunde. Selv i disse tilfeller kan det imidlertid skje spesielle tilpasninger, enten initiert av dere eller leverandøren, som har beskyttelsesverdige elementer. Det kan være justeringer av prosessutstyr, forenklinger i produksjonslinjen, nye produksjonsresepter og anvisninger, innkjøp av spesialtilpasset produksjonsutstyr – til utvikling av nye produkter, utvikling av produktnavn, slik som varemerker og utvikling av spesialtilpasset emballasje og design. – Legg en plan Dersom dere skal i gang med utvikling av et nytt produkt, utvikle nytt utstyr eller utvikle ny prosessteknologi bør det alltid legges en plan for hvordan mulige immaterielle verdier som skapes kan beskyttes. Det bør også budsjetteres for nødvendige kostnader – slik som avgifter i forbindelse med registreringer av varemerker, design og oppfinnelser. Før man går i gang med et utviklingsløp bør det sjekkes hva som allerede finnes av etablerte rettigheter for å unngå å krenke andres rettigheter – og kan hende man gjennom denne øvelsen blir gjort oppmerksomme på selskap det kan være ønskelig å etablere et forretningssamarbeid med fordi selskapet besitter interessant teknologi. Vær påpasselig Alt som til nå er nevnt kan danne grunnlag for såkalte immaterielle rettigheter: Man kan få et rettslig vern – enerett – og følgelig holde konkurrenter unna. Dette er for de fleste en besnærende tanke især om man opererer i en konkurranseutsatt bransje. For at dette skal kunne bli en realitet, må man være påpasselig. Dokumenterbar enerett Vi skiller gjerne mellom såkalte registrerbare rettigheter (slik som patent, design og varemerke) og ikke-registrerbare rettigheter (slik som opphavsrettigheter og bedriftshemmeligheter). De registrerbare rettighetene innebærer at man må søke om beskyttelse. Gjennom registreringen får man en dokumenterbar enerett. Typisk vil produksjonsutstyr og prosesser kunne være patenterbare (hvilket gir enerett i 20 år), navn og logoer vil kunne varemerkebeskyttes (eneretten er tidsubegrenset), og i tillegg vil eksempelvis emballasjeløsninger kunne designregistreres (vern i opptil 25 år). Søknad om beskyttelse bør skje via advokatbyrå som tilbyr denne tjenesten eller patentbyråene. Hyllevare En del av næringsmiddelindustrien baserer seg på teknologier som er allment tilgjengelig og pro- Immaterielle rettigheter Sørg for å inngå kontrakter med leverandører, konsulenter og andre samarbeidspartnere som sikrer at dere får tilstrekkelig tilgang til de verdier som skapes. Noen ganger vil det innebære behov for fulle rettigheter, andre ganger vil kanskje bruksrettigheter være tilstrekkelig. Uansett, vær spesielt observant og nøye med kontraktsarbeidet: Avtaler som regulerer bruk eller overdragelse av immaterielle rettigheter bør skrives av spesialister. Et annet forhold er at dersom det utvikles ny teknologi, typisk i form av et produkt eller en fremgangsmåte, bør man vurdere patentering. Normalt bør dette skje snarest mulig for at ikke andre søker å beskytte eller tar i bruk samme eller tilsvarende teknologi fordi dette kan hindre registrering av din teknologi. Vær i tillegg ekstremt nøye med å sikre at informasjon om den eventuelle patenterbare oppfinnelsen ikke deles til uforstående som ikke er underlagt taushets- plikt. Det samme gjelder fremvisning og salg av prototyper, modeller og tilsvarende. Dette henger sammen med det såkalte nyhetskravet: Oppfinnelsen må være ny på søknadstidspunkt, og hvis oppfinnelsen er blitt gjort kjent før søknadstidspunkt, er det ikke grunnlag for patentering. Hemmelighold En god del prosessteknologi, resepter og produksjonsresepter lar seg ikke patentere – men kanskje dere har funnet deres helt særegne måte å produsere næringsmidlene på som dere ikke ønsker å dele med andre. Hva da? Svaret er hemmelighold. Men hemmelighold fordrer gode interne rutiner og det bør typisk sikres at informasjon kun er tilgjengelig for relevant personell. Det fordrer at informasjon ikke meddeles tredjeparter, typisk utstyrsleverandører og kunder, utover det som vurderes som nødvendig og relevant. Ingen sensitive opplysninger bør deles med mindre den som mottar opplysningene underskriver konfidensialitetsavtaler. Investering Alle utviklingsløp – enten det er utvikling av utstyr og annen prosessteknologi eller produktutviklingsløp koster. At man tenker igjennom relevant beskyttelse av det som skapes, handler i bunn og grunn å sikre at det man selv bruker penger på forvaltes forsvarlig. Det er nemlig tilgjengelig et system i lovverket som gjør at det skal lønne seg å drive innovasjon og bringe teknologien videre – men hvis dette systemet ikke benyttes, må man som regel finne seg i at konkurrentene legger seg tett opptil ens egne produkter og benytter samme prosessteknologi. I så fall kan det diskuteres om det var verdt pengene. Mottoet bør være: Kjenn dine rettigheter – og bruk dem! Ta kontakt Ta gjerne kontakt med advokat Marie Vaale-Hallberg i Haavind dersom du har spørsmål eller kommentarer til denne artikkelen. Det samme gjelder dersom du har spørsmål eller behov for juridisk bistand. kjøttbransjen 2–2012 35 Følg oss på Twitter og lik oss på Facebook! tematittel inn her -nytt Planleggingen av NM i Kjøttprodukter er godt i gang. Invitasjonen går ut i disse dager, og vi ser for oss at det vil delta minst 600 produkter, da grill står i fokus. Siste frist for påmelding er 19. mars. De påmeldte kjøttproduktene fordeles i rundt 30 produktkategorier. Ut fra disse kåres Norgesmester pølser, spekemat, kaker, grill, pålegg og stek. På tvers av produktkategoriene kåres hederspris for nyskapning og Nyt Norge. Det blir også egne grill- priser samt gull, sølv og bronse til rundt en tredel av produktene. Sett av dagen torsdag 10. mai for kårings- arrangementet på Sjømannskolen på Oslo. Som vanlig begynner dagen med faglig input før vi går over i en bedre middag. Prisene vil bli delt ut gjennom hele dagen. Og alle vinnerne vil bli tatt bilder av for bruk i egen markeds- føring. I 2012 vil Mat- tilsynet gjennom- føre utvidet tilsyn med slaktehygienen alle steder det blir slaktet småfe, tilsammen 34 virksomheter. Kun de aller minste vil falle utenom. Alle småfeslakterier vil få et brev fra Mat- tilsynet med litt informasjon om kampanjen. Tilsynet skal gjennomføres i to perioder, senvinteren og i høstsesongen, når utfordringene med slaktehygiene ofte er størst. Inspek- tørene har vært samlet for å gå gjennom kravene til slakteriene for å få en så lik vurdering som mulig mellom anleggene. – KLF ser positivt på årets tilsynskampanje. Slaktehygiene på sau er viktig. Erfarings- messig skaper særlig sesongslaktingen en del utfordringer. Høyt tempo og mye innleid arbeidskraft gjør at det kan være vanskelig å slakte reint, sier Ida Olsen, sjefsveterinær hos KLF. Hun minner også medlemmene på å være oppmerksomme på at Mattilsynet i tilsyns- kampanjen har tatt inn et krav til sluttkontroll. Etter at slaktene er ferdig pusset, vil Mat- tilsynet undersøke slaktene for synlig for- urensning. – Synlig forurensning fører til avvik. Dette er en ny form for tilsyn som prøves ut. KLF er spent på tilbakemeldingene både fra Mattilsynet og fra slakteriene, sier Ida som oppfordrer slakteriene til å ta kontakt om de har spørsmål. al songed Fred Olsens gate 5 0152 Oslo tlf: 23 24 44 70 fax: 23 24 44 80 www.kjottbransjen.no 36 kjøttbransjen 2–2012 Eksklusiv jubileumsakevitt med din logo I forbindelse med KLF sitt 100 års jubileum ble det satt et fat med akevitt til lagring. Den er nå klar for tapping, og vi ønsker å tilby denne til medlemmer leverandører og andre venner av kjøttbransjen. Det er satt av et felt på flaskene for bedriften med plass til navn, tekst og logo. Slik får din bedrift noe helt spesielt å gi bort til nøkkelmedarbeidere og samarbeidspartnere. Det er kun rundt 500 flasker til- gjengelig. De nummereres, og er der- med forholdsvis eksklusive. Vi starter nå salget, og vil rundt sommeren starte tappingen. Flaskene og vil ha en pris på 550,– pr. flaske. Det inkluderer vinmonopolets pris ut, og KLF sørger for flaskekjøp fra Vinmonopolet. KLF sin tilleggsleveranse er ditt skreddersydde design på flasken. Arcus sine vin- kjennere mener den vil passe godt til kjøtt som er gravet eller røkt, og med kraftig tilbehør. I tillegg tror de den gjerne kan drikkes som en avec etter maten, i og med at den har såpass godt med eikefat-innslag. For bestilling eller informasjon, send e-post til [email protected]. administrerende direktør økonomisjef kommunikasjonsansvarlig Bjørn-Ole Juul-Hansen mobiltelefon: 913 59 382 [email protected] Judith Granli mobiltelefon: 932 63 951 [email protected] Svein-Erik Eide mobiltelefon: 905 29 988 [email protected] markeds- og prognosesjef mattrygghets- og kvalitetssjef kontorsjef Endre Myhr mobiltelefon: 952 38 600 [email protected] Mette Juberg Varan mobiltelefon: 901 03 455 [email protected] Randi Spidsberg mobiltelefon: 416 46 027 [email protected] fagsjef egg/fjørfe sjefsveterinær spesialveterinær Marlene Furnes Bagley mobiltelefon: 952 69 109 [email protected] Ida Cathrine Olsen mobiltelefon: 976 66 878 [email protected] Odd Magne Karlsen mobiltelefon: 416 09 282 [email protected] foto: peder songed al Slakter dere småfe? er foto: ped NM i kjøttprodukter bransjeregister opplysning og fagbistand / Leverandører RIKTIG TARM ER VIKTIG! Vi har alle typer naturtarmer. • Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet, soft tube, hardtube fra mange opprinnelser. • Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk. • Kroktarm 38/40. Cryovac leverer totale systemløsninger vakuumpakkelinjer, krympeposer og film med og uten trykk, BDF, skumskåler / LID-film/absorbenter Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, og vi hjelper dere gjerne med valg av riktig tarm tilpasset deres produksjon. Tlf. 23 37 19 70 Fax: 23 37 19 71 www.CFS.com NORILIA AS Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad Tlf: 69 36 34 93 Faks: 73 56 49 08 www.norilia.no Sealed Sealed Air AirNorge NorgeAS, as CryovacFood Food Solutions Solutions & Cryovac Cryovac CryovacPackaging Packaging Ett nytt sätt att arbeta! Stolvstadlia 16,2, N-2360 Risløkkvn. N-0580Rudshøgda OSLO Lakeblandare Saltinjektorer, Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem CRYOVAC® er ett innregistrert varemerke for Cryovac Inc., ett datterselskap av Sealed Air Corporation Jovegen 67, 5514 Haugesund e-post: [email protected] / tlf: 52 71 48 41 www.permanor.no AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40 [email protected], www.garos.net, www.treif.com Kjenner du dine konkurrenters suksess oppskrift? Ett nytt sätt att arbeta! Lakeblandare Saltinjektorer, Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem www.tine.no tlf: 03080 Tärna, strimla, portionera, skiva med TREIF! AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40 [email protected], www.garos.net, www.treif.com Vi Vi dekker dekker ditt ditt bemanningsbehov! bemanningsbehov! Vi dekker bemanningsbehov! Vi dekker dittdittbemanningsbehov! Vi dekker ditt bemanningsbehov! Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige Tlf: +46 41713560, Fax: +46 41714144 WWW.CSB-SYSTEM. COM portionera, skiva med TREIF! WWW.CSB-SYSTEM.COM WWW.CSB-SYSTEM.C Tärna, strimla, Tlf 45 000 900 – email: [email protected] Tlf 45 000 email: [email protected] Tlf 45 900 000 900–– email: [email protected] www.db-partner.no www.db-partner.no Tlf 45 000 900 – email: [email protected] www.db-partner.no Tlf 45 000 900 – email: [email protected] tel.22 6233 tel. 07 0200, 11 50,fax fax 6233 22 070250 11 51 www.sealedair-emea.com www.sealedair-emea.com Fryselager/logistikksenter sentralt på Vestlandet Ledende selskaper i kjøtt industrien over hele verden har med suksess satset på CSB System tatt Er din bedrift opp av trygg mat? r Kontakt oss for me se del info om kvalitetsle t! og digital sporbarhe Xworks as, PO.Box 308, 1387 ASKER Tlf: 926 60 390 [email protected], www.csb-system.com WWW.CSB-SYSTEM.C Bemanningsspesialisten Velkommen til www.adecco.no For kontakt medmed Susanne 97551 00947 412 For spørsmål, spørsmål,ta ta kontakt GinaBjørheim. Berg, Tlf Tlf 977 www.db-partner.no www.db-partner.no «REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN» 37 Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo, Tlf.: 22 32 00 33. Fax: 22 32 00 34, E-mail: [email protected]. Web: www.worldpac.no kjøttbransjen 2–2012 opplysning og fagbistand / Leverandører bransjeregister ANIMALIA Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje! Rådgivning og opplæring tilpasset ditt behov, enten du jobber med egg, kjøtt eller fjørfe. Tlf: 23 05 98 00 - Faks: 73 56 48 10 Epost: [email protected] Krydder og tilsettinger for store smaksopplevelser OFK annonse.qxp:OFK annonse 14-01-08 tlf: 64 83 16 00 • web: www.culinarhoff.no www.animalia.no 17:30 Side 1 Besøk oss på matprat.no/bransje Brukernavn: bransje Passord: kj0tt (ø = null) Lørenveien 40 Postboks 395 Økern, 0513 Oslo Telefon: 23 18 30 00 Telefaks: 73 56 48 01 E-mail: [email protected] Benytt Grønt Punkt-merket på emballasjen og vis at du tar miljøansvar VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? mobil: e-post: 901 106 88. [email protected] RAPS Scandinavia AS Industriservice for næringsmiddelindustrien med intelligente blandinger og funksjonalitet! VI KAN MATANALYSER! : 952 07 531 / fax: 69 97 04 44 e-post: [email protected] mobil Norges største matlaboratorium utfører kjemiske, mikrobiologiske og sensoriske laboratorieanalyser og rådgiving innen områdene miljø, mat og fôr. I tillegg tilbyr vi kurs og kompetansestøtte. Norsk Matanalyse AS T| 09450 Spesialtilpassede maskinløsninger Eurofins Møllebakken 50, Kambo F| 21 00 51 10 Tlf.: 74 07 14 15 • Fax: 74 07maskinløsninger 97 17 maskinløsninger • www.hjmnorge.com 1538 Moss Spesialtilpassede Spesialtilpassede [email protected] abcorneliusse annonse 2011.qxp:abcorneliu Tlf.: 74 Tlf.:07 14 7415 07 14 • Fax: 15 • 74 Fax: 07 97 7417 07 97 • www.hjmnorge.com 17 • www.hjmnorge.com Annonse_Brenntagwww.eurofins.no 22.02.11 09.37 Side 1 hjm.indd 1 11-04-07 08:31:52 m.indd hjm.indd 1 1 11-04-07 11-04-07 08:31:52 08:31:52 Din totalleverandør av: 38 Natur- og kunsttarmer Krydder, krydderblandinger og smaksstoffer Stivelser Proteiner Hjelpe- og tilsetningsstoffer Emballasje (nett, poser, film) Kabelgata 37, Boks 424 Økern, 0513 Oslo TLF: 22 88 46 00 FAKS: 22 88 46 46 [email protected] www.abcorneliussen.no kjøttbransjen 2–2012 Flavour for Your success Tlf 32 23 83 00 Fax 32 23 83 01 E-post: [email protected] Internett: www.raps.no Ring oss på 67 06 72 00 eller les på www.nordfalks.no Brenntag Nordic AS Boks 144, 1740 Borgenhaugen Tlf. 69102500 - Faks: 69102501 [email protected] Vi tilbyr: • Krydder, krydderblandinger og aromaer • Rødningsmidler, farger og fortykningsmidler • Budenheimfosfater og fosfatblandinger • Tørkede grønnsaker som løk, hvitløk, paprika, purreløk etc. • Kollagenfiber til tromling, farse og injeksjon (Collapro) • Moderne blande- og pakkeavdeling i Sarpsborg • Leiepakking og blanding • Produktutvikling av kjøttprodukter, krydderblandinger og funksjonelleblandinger bransjeregister slakteribedrifter Slak Eidsmo Slakteri AS adresse: 7228 Kvål tlf: 72 87 70 30 e-post: [email protected] web: www.eidsmo.no adresse: 7228 Eidsmo Kjøtt AS adresse: 7228 Kvål mobil: 913 94 241 fax: 72 87 70 40 e-post: [email protected] Oppdal Spekemat AS adresse: Høgmoveien 8, 7340 Oppdal tlf: 72 40 01 40 fax: 72 42 20 60 e-post: [email protected] Kvål • mobil: 970 60 970 • e-post: [email protected] • web: www.slakthuset.no SLAKTERI AS E18 – SENTER – 4790 LILLESAND Tlf: 37270966/37270228 – Telefax: 37270180 e-mail: [email protected] Vardeveien 50 • 2072 Dal • tlf.: 63 97 70 10 • faks 63 97 63 07 • mobil: 924 26 000 e-post: [email protected] • web: www.furuseth.no Fatland Skjeggerød gruppen Slakteri og kjøttindustri bedrifter 00 72 25 71 331 Lenningsveien 29, 8900 Brønnøysund e-post: [email protected] web: www.helgelandslakt.no Fatland Oslo AS Fatland Ølen AS Fatland Jæren AS 23 17 63 50 Prof. Birkelandsv. 30A 1081 Oslo 53 77 55 00 P.b. 241 5588 Ølen 51 68 21 00 Hommersåkv. 250 4311 Hommersåk Fatland Sandefjord AS Fatland Hud og Skinn AS Fatland Gjestal Ull AS 33 48 52 00 Fokserød 3233 Sandefjord 55 32 48 00 Nedre Blekeveien 14 5003 Bergen Karmøy: 52 84 30 15 Lofoten: 76 08 00 72 Hommersåk: 51 66 93 93 P.b. 90 – Husøy, 4299 Avaldsnes tlf.: 75 mobil: 974 TIBE 12040 FATLAND Vi trur på lokal produksjon, lokal mattradisjon, velsmakande og kortreist mat! Ole Ringdal AS N-6218 Hellesylt Tlf: 70 26 91 00 Fax: 70 26 9111 [email protected] www.oleringdal.no Prima Slakt AS PrimaKjøtt AS web: www.primagruppen.no Prima Fevang AS 51 79 86 00 telefon: kjøttbransjen 2–2012 39 STORKJØKKENKUNDER! kjøttbedrifter bransjeregister KRONE Vurderer De å skifte grossist? Da kanKjøttprodukter vi være AS den rette «Meny Partner» for Dem! Prof. Birkelandsv. 28A, Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: tlf.: 23 28 75 00 Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41 fax: 23 28 75 01 E-mail: [email protected] 1081 OSLO Kjøl- og frysehotell Drammen Telefon: 32 87 23 33. Mobil: 950 90 860 Faks: 32 87 23 35 E-post: [email protected] www.coolingpartner.no nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18 nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 De beste råvarene. Skoleveien 4 De beste produktene. 2380 Brumunddal Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva Telefon: 32 87 09 75. Faks: 32 87 11 27 E-post: [email protected] www.aasheimkjott.no Si 13:18 STORKJØKKENKUNDER! Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være den rette «Meny Partner» for Dem! Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41 Storhusholdningsgrossisten E-mail: [email protected] tlf.: Totalleverandør av matvarer og tilbehør til storhusholdning. Skoleveien 4 Vi har også egen storkjøpbutikk! 2380 Brumunddal Storhusholdningsgrossisten 62 35 10 40. fax: 62 35 10 41. e-post: [email protected] adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal Si Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad Tlf. 69 824010 Fax. 69 826612 nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18 Si e-mail: [email protected] T.T Eikestøls Eftf. 4640 SØGNE Tlf.: 38 05 07 00 Fax.: 38 05 07 00 Jon Ertnes Ans 1511 MOSS Tlf.: 69 27 65 50 Fax: 69 27 65 52 R Skretting AS 4360 VARHAUG Tlf.: 51 43 02 16 Fax: 51 43 13 92 Tind Spekevarer AS, 6200 Stranda Tlf: 41 77 95 00. Fax: 70 26 09 50 E-post: [email protected] Leiv Vidar AS Birkebeinerveien 2 3517 Hønefoss tlf.: 32 11 20 00 fax: 32 11 20 01 e-post: [email protected] web: www.leiv-vidar.no Aron Mat AS, Blåmannsvik, 9100 Kvaløysletta tlf.: 77 61 80 15. fax: 77 61 80 16 e-post: [email protected] web: www.aronmat.no Tlf.: 51 83 66 00 – Fax: 51 83 66 01 www.gabbas.no Røroskjøtt as Brutippen 23 2550 Os i Østerdalen e-mail: [email protected] GABBAS.indd 1 tlf: 62 49 74 17 Tlf. 61 19 40 50 15-01-07 15:26:04 www.totenkjott.no Importør av kjøtt og vilt • Salg til grossister • Råvarer til kjøttindustrien • Salg fra eget tollager Ultimat AS Prof. Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo. TLF: 22 07 86 96 – FAX: 22 07 86 97 – E-POST: [email protected] adresse: Haukeveien 7, Linnestad Næringsområde, 3174 Revetal tlf: 33 06 04 30 • web: www.gaardsand.no Storgt. 23 – 2335 Stange – Tlf.: 62 57 14 12 Axel Andersen A/S tlf: KJØTTENGROS e-post: [email protected] N. Ekervei 49, 3045 Drammen 40 Telefon: 32 80 76 80 Telefax: 32 80 76 90 kjøttbransjen 2–2012 77 60 06 30 Brovold.indd 1 web: www.ingebrigtsen-kjott.no 15- bransjeregister kjøttbedrifter KonTiki Foods 1. TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk OPPLEV SMAKEN AVBRUKSOMRÅDE: VERDEN Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger IMPORTØR AV FRYSTE OG KJØLTE KJØTTVARER SORT (i overprint på PMS 200) PMS 200 Fax: 22 65 96 84 Hegdal Næringspark | 3261 Larvik | PMS Tlf: 33 14 (gull) 16 70 871 www.kontikifoods.no | www.naturkott.com Tlf.: 70 07 40 30 2.A. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger Fax: 70 07 40 31 C35 - M100 - Y100 - K0Anders C15 - M100 - Y100 - K0Vassbotnv. 62 C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) Sønsebergveien, 3295 Helgeroa TLF: 33 13 53 50 FAX: 33 13 53 51 www. bjerkemat.no Postboks 190 6101 Volda 2.B. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger C15 - M100 - Y100 - K0 C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? A2media AS v/Anita Madshus mobil: 901 106 88. e-post: [email protected] web: a2media.no Pindslevn. 1B PB. 1063 3204 SANDEFJORD Tlf.: 33 47 17 00 Fax: 33 47 17 01 E-mail: [email protected] 3. Salgskontor Trondheim Haakon VII gate 7, 7041 Trondheim TRYKK: Sort/hvitt - offset tlf: 73 91 29 00 fax: 73 91 29 01 BRUKSOMRÅDE: Annonsering - enfargetrykk e-post: [email protected] Biffcity Kløverkjøtt as 4. 6390 Vestnes tlf: 71 18 88 50 TRYKK: CMYK + 1 spesialfarge - offset BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger STORKJØKKENC40 - M100 - Y100 - K0 LEVERANDØR C15 - M100 - Y100 - K0 Toppemyr 7 871 (gull) PMS 5136 Mjølkeråen Jærkylling Næringsvegen 23, 4365 Nærbø Tlf. 51 79 85 80 Vestfold Fugl Borgeskogen 42, 3160 Stokke Tlf. 33 30 58 00 Den Stolte Hane Storgata 14, 2815 Gjøvik Tlf. 61 18 91 40 Cardinal Foods Ski Eggpakkeri Glynitveien 9, 1400 Ski Tlf. 64 85 63 00 Cardinal Foods ASA, Brynsveien 5, 0667 Oslo www.cardinalfoods.no Pålegg – Spekemat Trykksaker i èn farge tlf. 77 60 20 00 e-poSt: [email protected] Hulderveien 14, 9016 tromSø www.mydland.no Tlf 55 53 81 81 Fax 55 53 81 96 kjøtt og viltprodukter 5. TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og folie (skjæring) BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger STORKJØKKENPMS 200 (rød) LEVERANDØR PMS 871 (gull) Toppemyr 7 5136 Mjølkeråen Tlf 55 53 81 81 Fax 55 53 81 96 Kjøttvarer med ekte håndverkskvalitet SMEDSTUEN GÅRD AS INDUSTRIVEGEN 82 2072 DAL TELEFON 63 92 29 50 TELEFAKS 63 95 44 04 [email protected] WWW.SMEDSTUEN.NO kjøttbransjen 2–2012 41 Toma mat_1_04 kjøttbedrifter Side 1 TOMA MAT AS Postboks 2064, 5504 Haugesund Tlf. 52 70 24 00 • Fax: 52 70 24 10 E-mail: [email protected] www.tomamat.no tlf.: 63 92 34 00, fax: 63 92 34 80 Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.no Ropnesveien Ropnesveien 78, 78, 9100 9100 Kvaløysletta Kvaløysletta -- Tlf. Tlf. 77 77 66 66 56 56 00 00 -- www.solbergpettersen.no www.solbergpettersen.no Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Tlf. 77 66 56 00 www.solbergpettersen.no Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Tlf. 77 66 56 00 www.solbergpettersen.no Ropnesveien Ropnesveien 78, 78, 9100 9100 Kvaløysletta Kvaløysletta ---- Tlf. Tlf. 77 77 66 66 56 56 00 00 ---- www.solbergpettersen.no www.solbergpettersen.no 30-11-06 13:13 ne annonse angus30-11-06 butikkene13:13 annonse Side 30-11-06 1 angus butikkene annonse 30-11-06 angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 13:13 13:13 tlf.: 22 07 86 90. fax: 22 07 86 99. fax: www.kjottnett.com utikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 SOLHEIM KJØTT AS 07:47 KJØTT, PØLSER & PÅLEGG FINSBRÅTEN AS Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL www.finsbraten.no angus butikkene annonse 17-11-06 bransjeregister Side 1 Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp Telefon 69 35 12 10 • Faks 69 35 12 11 E-post: [email protected] Påleggspesialisten Mjåvannsveien 36 Side 11 Side 4628 Kristiansand tlf .: 76 96 96 20 Side 1 e-post: [email protected] e-post: [email protected] ordretlf.: 38 18 30 44 web: www.kuraas.no angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT AS A. STRØM-LARSEN AS Vogtsgt. 53 Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 DISKERUD AS Keiser Wilhelmsgt. 30 A.Ålesund STRØM-LARSEN AS0477 A. Oslo STRØM-LARSEN AS AS JØTT AS SOLHEIM OSCAR KJØTT HAALAND AS BRØDRENE OSCAR HAALAND HOLE BRØDRENE KJØTT AS HOLE KJØTT AS AS A. STRØM-LARSEN 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Torggt.4 SOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT Vogtsgt. 53 Vogtsgt. 53 A. STRØM-LARSEN AS DISKERUD AS DISKERUD AS Solheimsgt. Haraldsgt. 25 136 Haraldsgt. 136 Keiser Wilhelmsgt. 30 Keiser Wilhelmsgt. 30 SOLHEIM KJØTT OSCAR BRØDRENE HOLE KJØTT Tlf.Vogtsgt. 22 09 31 Vogtsgt. 5380 Tlf. 55 29 29 48 AS Tlf. 52 72HAALAND 68 Tlf. 70 12Wilhelmsgt. 66 95 AS30 1850 Mysen AS DISKERUD Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 13600 Keiser 53 0477 Oslo 0477 Oslo Vogtsgt. 5377 vik 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 5500 Haugesund 6003 Ålesund AS 6003 Ålesund Torggt.4 Torggt.4 Fax0477 22 22Oslo 08 Solheimsgt. 25 Haraldsgt. Keiser Wilhelmsgt. 30 DISKERUD 0477 Oslo Fax 55 29 90 16 Fax 52Haugesund 72 136 48 28 Fax 70 12 87 65 Tlf: 69891706 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 5037 Solheimsvik 5500 6003 Ålesund Torggt.4 SOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND BRØDRENE A.31 STRØM-LARSEN AS HEIM KJØTT Tlf. AS OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT AS Tlf. 22 09 80 Tlf. 22 09 31 80 80 0477 Oslo 48 Tlf. 55 29 Tlf. 29 52 48 72 68 00 Tlf. 52 72 68 00 Tlf. 70 12 66 95 Tlf. 70 12 66 95 1850 Mysen 1850 Mysen [email protected] 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 [email protected] [email protected] [email protected] Fax: 69890600 Tlf. 22 09 31 55 29 29 29 29 48 48 Tlf. 52 52 72 72 68 68 00 00 Tlf. 70 70 12 12 66 66 95 95 1850 Mysen Mysen Tlf. 22 09 31 80 Tlf. 55 Tlf. Tlf. 1850 DISKERUD Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 Vogtsgt. 53 msgt. 25 Haraldsgt. 136 DISKERUD AS Keiser Wilhelmsgt. 30 22 22 08 Fax 22 22 09 22 31 08 80 77 Tlf. www.strom-larsen.no 16 Fax 55 29 Fax 29 29 90 5248 16 72 48 28 Fax 52 72 72 68 48 00 28 Fax 12 87 65 FaxFax 70 12 12 66 87 95 65 77 Tlf:Fax 69891706 Tlf:70 69891706 Tlf. 55 Tlf. 52 Tlf. 70 1850 Mysen www.solheimkjott.no www.slakter-haaland.no [email protected] Fax 22 22 08 77 Fax 90 16 48 28 Fax 87 65 Tlf: 69891706 Fax 55 29 90 16 Fax 52 72 48 28 Fax 70 12 87 65 Tlf: 69891706 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund Torggt.4 0477 Oslo Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 [email protected] [email protected] Fax 22 22 08 77 kjott.no [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Fax: 69890600 Fax:69891706 69890600 Fax 55 [email protected] 29 90 16 Fax 52 72 48 28 Fax 70 12 87 65 Tlf: [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Fax: 69890600 Tlf. 55 29 29 48Tlf. 22 09 31 80 JENS Tlf. 52 72 68 00 1850 Mysen 5ott.no 29 29 48 [email protected] Tlf. 52 72 AS 68 00 [email protected] Tlf. 70 12 66 95 1850 Mysen www.strom-larsen.no www.strom-larsen.no EIDE [email protected] TH. A. ABRAHAMSEN www.solheimkjott.no www.slakter-haaland.no www.slakter-haaland.no [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Fax: 69890600 www.strom-larsen.no www.solheimkjott.no www.slakter-haaland.no www.strom-larsen.no Fax 55 29 90 16 Fax 52 72 48 28 Fax 22 22 08 77 5 29 90 16 www.solheimkjott.no Fax 70 12 87 65 Tlf: 69891706 KJØTTFORRETNING Kongegt. 18 Fax 52 72 48 28 www.slakter-haaland.no www.strom-larsen.noAS Tlf: 6989170 [email protected] [email protected] [email protected] Fax: 698906 [email protected] @solheimkjott.no [email protected] [email protected] Fax: 69890600 E-18 Senter JENS EIDE 3256 HAMSEN AS TH. A.Larvik ABRAHAMSEN AS AS JENS EIDE JENS EIDE A. ABRAHAMSEN www.solheimkjott.no www.slakter-haaland.no www.strom-larsen.no solheimkjott.noTH. www.slakter-haaland.no [email protected] 4790 Lillesand Tlf. A. 33 ABRAHAMSEN 18 KJØTTFORRETNING AS KJØTTFORRETNING KJØTTFORRETNING ASmettebj2@on JENS EIDE Kongegt. 1811 45 TH. AS AS Kongegt. 18 Kongegt. 18 Tlf. 37 27 02 28 Fax 33 18 16 95 E-18 Senter E-18 Senter KJØTTFORRETNING AS 3256 Larvik Larvik Kongegt. 18 Senter 3256 TH. A.4790 ABRAHAMSEN AS FaxE-18 JENS EIDE 37 27Senter 01 80 A. [email protected] Lillesand 4790 Lillesand E-18 45 ABRAHAMSEN Tlf. 33AS 18 11 11 45 45 3256 Larvik 4790 Lillesand Tlf. 33 18 4790 Lillesand Kongegt. AS27 [email protected] egt. Tlf.1837 27KJØTTFORRETNING 02 28 Tlf. 37 37 27 02 02 28 28 4790 95 18 Fax 33 33 18 18 11 16 45 95 Tlf. Tlf. Fax 16 95 Tlf. 37 Lillesand 27 02 28 Fax 33 18 16 95 3256 Larvik E-18 Senter Larvik THORESEN Fax 37 27 01 80 Fax 37 27 01 80 Tlf. 37 27 02 28 ne.no [email protected] Fax 33 18 16 95 Fax 01 80 [email protected] 37 27 01 80 ROSENBERG Tlf. 33 18 11 454790 Lillesand D.Fax SLAKTERFORRETNING AS 3 18 11 45 [email protected] [email protected] [email protected] Fax 37 27 01 80AS [email protected] [email protected] Fetsund Fax 33 18 16 95Tlf. 37 27 02 28 1900 Svein Jarlsgt. 14 3 18 16 95 THORESEN [email protected] THORESEN 63 ROSENBERG 88 11 08 [email protected] 7713 Steinkjer Fax 37 27 AS 01 80 Tlf.D. [email protected] D. ROSENBERG AS RRETNING SLAKTERFORRETNING AS SLAKTERFORRETNING AS D. ROSENBERG GAUPSET AS AS Fax 63 88Fetsund 12 02 Tlf: 74161788 [email protected] HÅLAND KJØTT HÅLAND KJØTT 1900 Fetsund 1900 D. ROSENBERG AS 14 Svein Jarlsgt. 14 SLAKTERFORRETNING AS 1900 Fetsund Fetsund11 b Svein Jarlsgt. 14 1900 Industriveien Svein 14 [email protected] Fax: Jarlsgt. 74165077 RESEN Kleppe Avd.Tlf. Sandnes 63 88 11 08 Tlf. 63 63Fetsund 88 11 11 08 08 annonse 30-11-06 13:13 Side 1 THORESEN 1900 7713 Steinkjer Steinkjer14angus butikkeneAvd. Svein Jarlsgt. Tlf. 88 7713 Tlf. 63 88 11 08 6517 Kristiansund N 7713 Steinkjer T. SNØRTELAND GUNNAR RUUD AS HÅLAND KJØTT AS [email protected] SLAKTERFORRETNING AS KTERFORRETNING AS Presteveien 6 Kirkegata Fax 631 88D.12ROSENBERG 02 AS Fax 63 63 88 88 11 12 08 02 Tlf. [email protected] Tlf: 74161788 74161788 7713 Steinkjer Fax 63 88 12 02 Tlf: Tlf: 71 58 06 50 Tlf: 74161788 Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 7 Presteveien 6 www.thoresen.angus.no Svein Jarlsgt. 141900 Fetsund 4352 Kleppe(C) 2008 - ALL 4307 Sandnes [email protected] Fax 63 88 12 02 www.haland-kjott.no 7Jarlsgt. 14 Fax: Fax:74161788 74165077 Tlf: [email protected] COPYRIGHT RIGHTS l [email protected] UTVIKLET AV CATENO ASFax: 74165077 71 58 06 51 4280 Skudneshavn 0654 Oslo RESERVED 7713 4352 Kleppe Steinkjer Tlf. 63 88 11 08 Steinkjer Tlf: 51 78 69 50 Tlf: 51 67 30 50 T. SNØRTELAND GUNNAR T. SNØRTELAND RUUD AS HÅLAND GUNNAR KJØTT RUUD AS AS HÅLAND KJØTT AS [email protected] us.no [email protected] Fax: 74165077 [email protected] T. SNØRTELAND GUNNAR RUUD AS HÅLAND KJØTT AS Tlf: 52828132 Tlf. 22 19 59 80 Tlf: 51786950 [email protected] ANNI’S PØLSEMAKERI Tlf: 74161788 Fax 63 88 12 02 4161788 Kirkevn. 16 Norderhovsgt. Kirkevn. 16 7 Presteveien Norderhovsgt. 6 1177 AS Fax: Presteveien 6 T. GUNNAR HÅLAND KJØTT AS angus.no www.thoresen.angus.no [email protected] Kirkevn. 16 Norderhovsgt. Presteveien www.thoresen.angus.no Fax:SNØRTELAND 52829467 Fax 22 67 99RUUD 51786951 Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 7 [email protected] 2630 RINGEBU www.thoresen.angus.no Fax:Presteveien 74165077 4165077 4280 Skudneshavn 0654 4280 Oslo Skudneshavn 4352 0654 Kleppe Oslo 4352 Kleppe Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 7 Presteveien 6 www.thoresen.angus.no 4280 Skudneshavn 0654 Oslo 4352 Kleppe T. Snørteland [email protected] [email protected] 4280 Skudneshavn 0654 Oslo 4352 Kleppe Tlf. 61 28 03 54T. SNØRTELAND A. STRØM-LARS T. SNØRTELAND GUNNAR R SOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT AS [email protected] GUNNAR AS HÅLAND AS [email protected] Tlf:PØLSEMAKERI 52828132 Tlf.Tlf: Tlf: 2252828132 52828132 19 59 80 RUUD Tlf: Tlf.51786950 22Oslo 19 59 80 80 KJØTT Tlf: 51786950 51786950 4280 Skudneshavn 0654 4352 Kleppe SEMAKERI ANNI’S Tlf. 22 19 59 Tlf: [email protected] www.gunnarruud.no Fax 61 28 11 48 PØLSEMAKERI ANNI’S Vogtsgt. 53 Kirkevn. 16 Norderhovsgt Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 DISKERUD AS Keiser Wilhelmsgt. 30 www.thoresen.angus.no Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 7 Presteveien 6 thoresen.angus.no Fax: 52829467 FaxFax: Fax: 2252828132 52829467 67 99 11 Fax: Fax51786951 22 19 67 59 99 80 11 Fax:51786950 51786951 Tlf: Tlf. 22 Tlf: 2630 RINGEBU RINGEBU ANNI’S PØLSEMAKERI 52829467 Fax 22 67 99 11 Fax: 51786951 2630 PØLSEMAKERI 0477 Oslo 4280 Skudneshavn 0654 Oslo 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 0654 Oslo 4352 T. Snørteland T. Snørteland Snørteland [email protected] [email protected] [email protected] 52829467 Fax 22 67 99Kleppe 11 Fax: 51786951 54 Tlf. 61 61RINGEBU 28 03 54 544280 [email protected] 2630 T.Fax: [email protected] [email protected] Tlf. 28 03 2630 Ringebu Tlf. 22 09 31 80 59 Tlf: 52828132 Tlf. 22 19 Tlf. 55 29 29 48 Tlf. 52 72 68 00 Tlf. 70 12 66 95 1850 Mysen ANNI’S PØLSEMAKERI Tlf: 52828132 Tlf. 22 19 59 80 Tlf: 51786950 ’S PØLSEMAKERI [email protected] www.gunnarruud.no [email protected] www.gunnarruud.no T. Snørteland [email protected] [email protected] 48 Fax 61 61 28 28 03 11 54 48 Tlf. [email protected] www.gunnarruud.no Fax 61 28 11 48 [email protected] www.gunnarruud.no Tlf: 61 28 03 54 Fax 22Fax 22 22 08 67 77 99 Fax: 52829467 Fax 55 29 90 16 Fax 52 72 48 28 Fax 70 12 87 65 Tlf: 69891706 2630 RINGEBU Fax: 52829467 Fax 22 67 99 11 Fax: 51786951 RINGEBU [email protected] www.gunnarruud.no Fax 61 28 11 48 4254 Fax: 61 28 11 48T. Snørteland [email protected] T. Snørteland post@gunnar [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Fax:Tlf. 69890600 61 28 03 54 [email protected] 1 28 03 [email protected] www.strom-larsen.n www.gunnarr www.solheimkjott.no www.gunnarruud.no www.slakter-haaland.no [email protected] Fax 61 28 11 48 [email protected] 1 28 11 48 BUTIKKENE B U T I K KBE U N TEI K K E N E BUTIKKENE BUTIKKENE kjøttbransjen 2–2012 TH. A. ABRAHAMSEN AS Kongegt. 18 BU JENS EIDE KJØTTFORRETN bransjeregister kjøttbedrifter Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no SPIS Grilstad Norges største, private Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderø Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderø Inderøy Slakteri AS - 7670 tlf 74 Inderøy 15 60 00 – www.inderoysodd. Slakteri AS - 7 Slakteri AS - 7670 tlfInderøy 74 15 60 00Inderøy – www.inderoysodd. tlf 74 15Inderøy 60 00 – www.inderoysodd.no tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no tlf 74 15 60 00 – www.ind Inderøy Slakteri AS Fellestlfsentralbord: 73 74 15 60 00 – www. Grilstad AS SPIS Grilstad AS e, private kjøttbedrift Norges største, private kjøttbedrift SPISGrilstad Grilstad SPIS ASAS Norges største,private private kjøttbedrift Norges største, kjøttbedrift av Norges største produsenter på spekemat i Norge. albord: 73 82Grilstad 39 00 AS er en Felles sentralbord: 73 82 39 av 00kjøttprodukter, og er den klare markedsleder Fellessentralbord: sentralbord: 73 8200 39 00 Felles 73 82 39 Vi har også sterke produktserier innen pålegg og andre kjøttvarer, og en betydelig markedsandel innen storkjøkkenmarkedet. telefon: 73 82 39 00 e-post: [email protected] spesialist på halal Pottemakerveien 4, 0954 Oslo 22 25 40 06 / Telefaks: 22 16 59 09 E-post: [email protected] adresse: Telefon: Tverrveien 7, 9311 Brøstadbotn. 18 93 50. web: www.dyroymat.no tlf.: 77 tlf: 62 55 00 40 [email protected] web: www.norskprotein.no e-post: adresse: Stanseveien 27D, 0976 Oslo Tlf sentralbord: 99 42 60 60 • Faks: 22 25 56 E-post: [email protected] Web: www.krosbykjott.no 64 Hegdalringen 12 • Postboks 2088 • 3255 Larvik telefon: 33 13 92 00 • telefaks: 33 13 92 10 www.jaeder.no • Over 110 års erfaring med kjøttforedling på Jæren! • Kvalitetsbevisst og stolt leverandør/samarbeidspartner til Storhusholdningsmarkedet! • Spesialisten på pizzatopping, hamburger, pålegg, pølse, kyllingprodukter og karbonader Taga Foods Norge AS Taga Foods Norge AS Pb.6178 Sluppen, 7435 Trondheim Pb.6178 743573Trondheim Tlf: 73 94Sluppen, 94 00, Fax: 94 94 01 Tlf: 73 94 94 00, Fax: 73 94 94 01 www.taga.no www.taga.no Lervikveien 26 – 1626 Manstad Tlf.: 69354660 – Fax.: 69354670 E-post: [email protected] kjøttbransjen 2–2012 43 kryssord Kjøttprodukt Opprinnelig Gliste Slaktedyr I tillegg Træl Utrop Pluss Elv Barn Teori Raider Fagområde Kjøttfagperson Doktor Musikk Sliten Ytret Skjelve Ivrig Innvie Grunnstoff Bolig Europeisk M. fl. Kjøttbedrift Rosen Frue Tøy Støl Norge Banker Nederlaget Retning Kosthold Desinfiserte Tankesystemet Like Finnes Prep. Tid Først Dyret Student Innful Pille Gjelde Hodeplagg Fase Om En smule Serveringssted Vekten (fork.) Hendene Klirring Overdrevne Ledelse Ister Mål Sammentrengt Energi Mann Helle Lure Ryke Nappene Styring Fugl Tull Fersk Tirre Kraft Synsorgan Krenke Drive matauk Festemiddel Snudd Ha det moro Fisk Egen Herre Hell Vekt Vekt Tresort Tak Søk Spøkefugler D.y. Areal Elv Raske Miniski Fase Kingel Løsningsordet i kryssordet i nr. 1 var «Okselever» og den heldige vinneren ble Per Magnus Breen, Vestby. To kilo kvalitetsspekemat fra Finsbråten kommer i posten. Bokstavene i de grå feltene danner løsningsordet. Send dette inn til [email protected] og bli med på trekningen av Finsbråten-spekemat. 44 kjøttbransjen 2–2012 Leverandører tiltilNorsk Kjøtthandel Leverandører Norsk Kjøtthandel AS AS COPYRIGHT (C) 2008 - ALL RIGHTS RESERVED l UTVIKLET AV CATENO AS Norsk Kjøtthandel AS – den private kjøttbransjens eget selskap for innkjøpsavtaler Les mer på www.kjottnett.com NORSK KJØTTHANDEL AS Professor Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo tlf: 22 07 86 90 • fax: 22 07 86 99 • e-post: [email protected] web: www.kjottnett.com Norsk Kjøtthandel AS - den private kjøttbransjens eget Returadresse: DB Partner AS, Postboks 163, 1319 Bekkestua B lunde Leverandør tiL næringsmiddeLindustrien BWL Maskin as leverer maskiner og produksjonslinjer, service og tjenester til næringsmiddelbransjen: kjøtt-, fisk- og fjærkreforedling samt meieriog ferdigmatproduksjon. Vi sørger for installasjon, opplæring og service. Våre kunder er interessert i en produksjon som fungerer. Vårt ansvar er at maskinene går og går. BWL representerer en helt unik samling leverandører som regnes blant verdens beste innen hvert sitt produktområde. for mye tekst jus 47 kjøttbransjen 2–2012
© Copyright 2024