1 | 13 1 SPOR Informasjon og fagformidling fra KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN 16. årgang  Tema: Folkehelse Innhold SPOR 1/13  Leder: Folkehelse i fokus 16 4 TEMA: FOLKEHELSE 20 Viktig verktøy i oversiktsarbeidet Ungdomsundersøkelsen Ungdata skal snart gjennomføres i Nordland. Den avdekker generell livsstil og levekår blant nordlandsungdommene. 4 Alkohol tredje største helserisiko En global helse-undersøkelse plasserer alkohol som verdens tredje største helserisiko. – De største helseutfordringene er de vi snakker minst om, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. 22 Foregangsfylket Nordland Gjennom en ny og mer målrettet handlingsplan for folkehelsearbeid satser Nordland på å videreføre rollen som foregangsfylke. 8 Skolen forsterker sosial ulikhet 24 Tiden er moden for handling Dagens skole bidrar til å forsterke de sosiale forskjellene mellom ulike grupper i samfunnet. Spesielt virker familiebakgrunn tydelig inn på elevenes karakterer og læringsutbytte. Vi vet nok om hva som virker i folkehelsearbeidet. Nå er tiden moden for handling. 28 Frisklivssentraler hjelper flere 12 Ungdata gir unik mulighet Nye frisklivssentraler får stadig flere innbyggere i nord hjelp til å endre sine levevaner. For å kunne lykkes i folkehelsearbeidet, bør en kommune skaffe seg grundig oversikt over ungdoms levevaner, for eksempel om de unges faktiske rusforbruk. Gjennomføring av Ungdataundersøkelser gir en unik mulighet til å treffe fornuftige valg i folkehelsearbeidet. 30 De tause barnas ridder Fagsjef Frid Hansen ved Borgestadklinikken er utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. for sitt arbeid og engasjement for barna i familier med rusmiddelproblemer. Sømna og Brønnøy er blant de første kommunene i Nord-Norge som har gjennomført Ungdataundersøkelsen. Tallene bekrefter at ungdom i begge kommunene trives svært godt på skolen. 34 Ny fagbok om ADHD og rus Så mange som hver femte pasient i rusbehandling har en ADHD-diagnose. Nå foreligger den første fagboken på norsk som setter fokus på rusmiddelproblematikk og ADHD. 36 «Ikke i min praksis» Rekordmange fastleger er positive til LAR. Men ikke alle lar handling følge holdning: En av tre vil ikke ha LAR-pasienter i sin egen praksis. 38 Normalisering av LAR i kommunene Av alle leger i landet deltar nordnorske fastleger minst i LAR. Bare en av ti fastleger i Nordland, Troms og Finnmark har LAR-erfaring. 40 Mindre kriminalitet med LAR LAR gir ikke bare deltakerne mulighet et liv uten heroin, men undersøkelser viser at det også fører til en halvering av kriminalitet. ANDRE SAKER 16 Først i nord 30 32 Når livet blir utfordrende 42 Forebygging av overdosedødsfall Forebygging av overdosedødsfall etter utskrivelse fra institusjon er ett av innsatsområdene i pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender». 44 Kort om nytt Åtte unge jenter med en trøblete start og mange historier å fortelle er bakgrunnen for utgivelsen av «Virkelighetens stemmer». Ansvarlig utgiver: Teknologiveien 10, N-8517 Narvik Telefon +47 76 96 73 10 E-mail: [email protected] www.korusnord.no Redaksjonen: Virksomhetsleder Marit Andreassen (ansv. redaktør) Kommunikasjonsrådgiver Carina Kaljord (redaktør) Nestleder Øystein Gravrok Seniorrådgiver Beate Steinkjer Seniorrådgiver Trude Aalmen Redaksjonen avsluttet 14.03.2013. Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Flisa Trykkeri AS Opplag: 6.000 Forsidefoto: Trude Aalmen ISSN: 0808-3207 (trykt utgave) ISSN: 1890-6540 (elektronisk utgave) SPOR velger i dette nummeret å sette fokus på folkehelsearbeid. En global helseundersøkelse i 50 land har rangert ulike risikofaktorer etter hvor sterkt de truer den globale helsen. For første gang får alkohol den tvilsomme æren av å bli plassert på tredjeplass som verdens tredje største helserisiko, etter høyt blodtrykk og røyking. Helseminister Jonas Gahr Støre sier at de største helseutfordringene er de vi snakker minst om. Generalforsamlingen i Verdens Helseorganisasjon (WHO) har vedtatt å arbeide for å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025. Dette blir også retningsgivende for den nye stortingsmeldingen om folkehelse, som regjeringen skal legge frem senere i vår. Folkehelsemeldingen skal legge føringer for den statlige innsatsen i folkehelsearbeidet, at det er «helse i alt vi gjør». Målet er at tiltak for psykisk helse, mot overvekt, bruk av tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol og andre rusmidler blir en del av en tverrsektoriell innsats. et foregangsfylke innen folkehelsearbeid. Allerede i 2003 ga fylkespolitikerne sin klare støtte til stortingsmeldingen «Resept for et sunnere Norge». Seksjonsleder for helsefremmende arbeid, Roar Blom, er stolt av Folkehelsealliansen i Nordland, som omfatter 25 regionale aktører. Blant disse finner vi Universitetet i Nordland, Høgskolen i Narvik, Helse Nord og Nordlandssykehuset – alle med et ønske om å samarbeide om bedre folkehelse i fylket. Nordland er det første fylket der så mange aktører har samlet seg til forpliktende helsefremmende og forebyggende arbeid. NORDLAND FYLKE HAR LENGE VÆRT I februar vedtok fylkespolitikerne handlingsplanen for folkehelsearbeid de neste fire årene. Folkehelsesjef Iselin Marstrander merker stadig større interesse for folkehelsearbeid i kommunene. Lokal medvirkning og mobilisering er et mål som skal videreføres i samarbeidsavtalene som Nordland fylke har med hele 40 av sine 44 kommuner. – Alle skal ha en stemme i folkehelsearbeidet, sier folkehelsesjefen. Ett av verktøyene for å skaffe en oversikt over levevanene til ungdom, er den omfattende oppvekst- og levekårsundersøkelsen Ungdata, som tilbys gratis til kommunene. Det er Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og de sju kompetansesentrene innen rus som i samarbeid med kommunene står for datainnsamlingen. Rus og alkoholforbruk er ett av de sentrale temaene i undersøkelsen. I dette nummeret presenterer vi resultatene fra Brønnøy og Sømna, som er de første kommunene i nord som har gjennomført Ungdata-undersøkelsen. Nordland fylkeskommune har bestemt at Ungdata også skal gjennomføres blant alle elever i videregående skoler i Nordland. Rådgiver Hanne Marit Myrvik i Folkehelseavdelingen i Nordland Fylkeskommune, mener Ungdata gir en unik mulighet til å få bedre oversikt over levekår og livsstil blant ungdom. God lesning! Marit Andreassen Virksomhetsleder KoRus-Nord Ansvarlig redaktør SPOR 1 | 13 3 Tema: Folkehelse Alkohol – verdens tredje største helserisiko En global helse-undersøkelse plasserer alkohol som verdens tredje største helserisiko. – De største helseutfordringene er de vi snakker minst om, sier Jonas Gahr Støre. – Vi må komme til en ny, felles forståelse av hva helse handler om. På basis av omfattende dødelighetsundersøkel ser i 50 land, har forfatterne bak den nypubliserte studien Global Burden of Disease (GBD) rangert 67 risikofaktorer etter hvor sterkt de truer den globale helsa. Høyt blodtrykk, røyk- ing og alkohol topper lista. For første gang får alkohol den tvilsomme ære av medaljeplass i kåringen. – Dette må få følger for hvordan vi tenker på helse, sier helse- og omsorgsministeren. SYKDOMSBYRDE OG FOLKEHELSE Sykdomsbyrde er etter hvert blitt innarbeidet som et felles, internasjonalt begrep for hva et helseproblem koster samfunnet; i for tidlig død, i lidelse og i utgifter for fellesskapet. Nå er det gått 20 år siden verden sist fikk målt sin sykdomsbyrde. Kunnskapen fra GBD er gull verd for den som vil finne potensialene for bedret helse i befolkningen i årene som kommer. Det er legen og helseøkonomen Christopher Murray som er arkitekten bak GBD 2010s mildt sagt kompliserte målinger. I januar var han invitert til Norge for å diskutere funnene i studien med helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. MED BILL GATES PÅ LAGET Christopher Murray oppfant måleverktøyet DALY – et mål både på tapte leveår ved å være syk og ved å dø for tidlig. Sagt på en annen måte forteller det oss hvor mange friske og produktive år en kan legge til et menneskes liv dersom helseproblemet ikke fantes. Begrepet ble først brukt i Global Burden of Diseasestudien fra 1990. Den ble utført av forskere ved Harvard University, med finansiering fra Verdensbanken. Siden var det WHO som fikk gleden av Murray og hans DALY-utregninger: På vegne av sin sjef Gro Harlem Brundtland i WHO, overtalte Jonas Gahr Støre Murray til å slutte seg til staben i Genève. I noen år ledet forskeren arbeidet med å sammenligne død og uførhet fra ulike sykdommer på tvers av landene, som grunnlag for WHOs folkehelse anbefalinger. I dag er Christopher Murrey direktør for Institute for Health Metrics and Evaluation i Seattle, der gigantprosjektet Global Burden of Disease – GBD 2010 – har hatt hovedkvarter. Både WHO og Microsoft-gründeren Bill Gates har lagt betydelige summer inn i denne studien. På sitt meste sysselsatte den 500 forskere, fordelt på 50 land. Datainnsamlingen som fant sted i 2010, omfatter 291 sykdommer. Det er regnet ut hvor mange tapte leveår hver av dem representerer, og på basis av det er 67 risikofaktorer for at de oppstår, rangert.   RUS EN RISIKOFAKTOR: – Rus spiller en større rolle for folkehelsa enn tidligere, fastslår helseøkonom og leder for Global Burden of Disease, Christopher Murray. Her i møte med Jonas Gahr Støre. 4 SPOR 1 | 13 SPOR 1 | 13 5 Tekst og foto: Tone Øiern Fakta ⁄ Global Burden of disease ■ ■ ■ ■ Beregner dødsfall i alle aldersgrupper, ikke premature dødsfall spesielt. Utføres under ledelse av Institute for Health Metrics and Evaluation i Seattle. Omfatter 50 land, 291 sykdommer og 67 risiko faktorer. Omfattende, interaktive tabellverk kan åpnes på http://www.healthmetricsandevaluation.org/gbd LENGRE LIV MED PLAGER Hva er så resultatene? Sammenliknet med GBD-studien fra 1990, øker forventet levealder i befolkningen verden over, men flere mennesker kommer til å tilbringe flere år av sitt liv med flere sykdommer og skader, ifølge Murray og kollegene. Dette er trendene de ser på verdensbasis: ⁄ Folk lever lengre, men med redusert livskvalitet. ⁄ For første gang lider færre av smittsomme sykdommer enn av ikke-smittsomme (kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kronisk lungesykdom). ⁄ Årsakene til uhelsen er gjerne levevaner som røyking, overvekt, alkohol, dårlig kosthold og mangel på fysisk aktivitet. ⁄ Disse faktorene forvolder et økende antall tapte leveår (DALYs) ⁄ Unge voksne, særlig menn, dør i langt høyere grad enn tidligere antatt. EFFEKTER FOR NORGE Spesifikke tall for Norge er foreløpig ikke publisert, men under møtet i Oslo levnet Murray ingen tvil om at Norge har samme utfordringer som den vestlige verden for øvrig, der mer enn 80 prosent av de tapte leveårene er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer. – Mens afrikaneres folkesykdom heter malaria, heter nordmenns depresjonslidelser, sa han. – Depresjon står for det fjerde største bidraget til DALY i Vest-Europa. En annen utfordring for Vest-Europa, er at ruslidelser for første gang viser seg på de store målene på befolkningens helsetap. Ruslidelser er den 11. største sykdomsårsaken til liv med uførhet (Years Lived with Disability – YLD) i Vest-Europa. Trolig spiller ruslidelser også en rolle for den høye overdødeligheten blant unge menn. Dette og andre tema skal utforskes nærmere i et nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt som Folkehelseinstituttet planlegger å gjennomføre i samarbeid med GBD-prosjektet. Her vil risikofaktorenes utvikling og relative betydning i Norge kommer tydeligere fram og her vil den sosiale ulikheten i ikke-smittsomme sykdommer utforskes mer. 6 SPOR 1 | 13 – Vi må klare å trenge inn i de sosiale sammenhengene som spinner helse for noen og uhelse for andre, sier helse- og omsorgsministeren. – Det er systematiske forskjeller som henger sammen med manglende muligheter for å ta kontroll over egen helse. VERSTINGEN ALKOHOL Studien viser at alkoholbruk på verdensbasis bidrar til 7,4 prosent av den totale sykdomsbyrden hos menn og 3,0 prosent hos kvinner, målt i DALYs. Alkoholbruk forvolder ikkesmittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes, men også trafikkskader, vold, sosiale problemer, fosterskader og psykiske lidelser. – Studien viser at de største helsetruslene er de mest skjulte, sier Jonas Gahr Støre. – Kunnskapen om dette er upopulær og kontroversiell. Risikofaktorer som tobakk, overvekt og alkohol er noe folk ikke liker å snakke om. Svaret på disse helseutfordringene, er ikke flere helsetjenester. Vi kan ikke reparere oss ut av dem. Vi må bruke befolkningsstrategier der vi har sjansen for å nå morgendagens syke. – Et slikt folkehelseperspektiv er et nytt trinn i vår forståelse av alkohol og helse, der det handler om å tenke framover, men også om konsekvenser av kollektive og individuelle valg for tredjepart, spesielt barn. – Hvilke konkrete konsekvenser bør det få for tilgjengeligheten av alkohol? – Motkreftene mot å minke tilgjengeligheten av alkohol er store. Det er mange penger å hente i alkoholnæringen, og det er sterk skepsis i befolkningen mot det mange oppfatter som et privat anliggende. Men i et folkehelseperspektiv er alles helse alles sak. Å beskytte barna er alles ansvar. Derfor vil vi dra med oss de som jobber i næringsliv, kulturlivet og i idretten i møte med skadelig alkoholbruk og andre folkehelseutfordringer. – Hva tenker du når du ser at ruslidelser slår sterkere ut på dødeligheten i Europa enn før? – Vi må spørre oss hvorfor det skjer. Et altfor enkelt svar er at «helsesektoren setter av for lite ressurser til psykisk helse og rus». Dette har med hele essensen i vår tilværelse å gjøre. INTERNASJONAL DRAHJELP – Kunnskaper fra GBD og andre store epidemiologiske studier kan drive folkehelsa framover, sier Gahr Støre. – En av de viktigste er å gi et klart bilde på hvilke felles utfordringer vi må løse internasjonalt. Ofte er internasjonale rammebetingelser avgjørende for om vi lykkes eller ikke med nasjonal politikk på folkehelseområdet. Som eksempel på det siste trekker Gahr Støre gjerne fram verdens første folkehelsekonvensjon – WHOs rammekonvensjon for tobakkskontroll fra 2003. – Mye av suksessen med vår røykelov i 2004, skyldtes at det skjedde mange likeartede ting i mange land samtidig. Nasjonalt folkehelsearbeid trenger slik drahjelp. – I arbeidet med å sette fokus på alkohol globalt har vi mindre framgang enn når det gjelder tobakk. Grunnen er blant annet at vi ikke kan ha en nullvisjon for alkohol, slik vi har med tobakk. Det gir mye dårlige betingelser for for eksempel å bruke skatter og avgifter som virkemidler. FOLKEHELSEMELDINGEN WHOs generalforsamling vedtok i mai 2012 å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025. Hvordan Norge skal nå dette målet, vil være et sentralt tema i stortingsmeldingen om folkehelse som regjeringen skal legge fram denne våren. – Selvsagt er dette et sentralt tema, sier statsråden, som for mindre enn et halvår siden ledet utenriksdepartementet. – Det er underlig at noen snakker om WHOs mål som noe enkeltlandene kan velge å ignorere. Det ville være som om noen skulle råde meg som utenriksminister til ikke å legge så mye vekt på NATO og FN og sånt! Folkehelsemeldingen vil foreslå konkrete folkehelsetiltak som Norge kan nå WHOs mål gjennom, i tillegg til at den skal formulere egne nasjonale mål på folkehelseområdet. Den skal legge føringer for den statlige innsatsen i folkehelsearbeidet og skape forutsetninger for at det er «helse i alt vi gjør»; at tiltak for psykisk helse og mot overvekt, bruk av tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet, skadelig bruk av alkohol og andre rusmidler blir del av en tverrsektoriell innsats. – Mye ansvar er delt, men reguleringsansvaret er mitt. Tydeligst opplever jeg ansvaret for å beskytte barn. På alkoholområdet ønsker vi å skaffe oss bedre kunnskap om alkoholens rolle i forhold til pårørende og tredjepart, deriblant barn. Det er ikke aktuelt å svekke de alkoholpolitiske virkemidlene vi allerede har, sier Jonas Gahr Støre til SPOR. SPOR 1 | 13 7  HELSEUTFORDRINGER: – Risikofaktorer som tobakk, overvekt og alkohol er noe folk ikke liker å snakke om. Svaret på disse helseutfordringene, er ikke flere helsetjenester. Vi kan ikke reparere oss ut av dem. Vi må bruke befolkningsstrategier der vi har sjansen for å nå morgendagens syke, sier helse- og om sorgsminister Jonas Gahr Støre. (Foto: Trude Aalmen) Tema: Folkehelse Dagens skole bidrar til å forsterke de sosiale forskjellene mellom ulike grupper i samfunnet. Spesielt virker familiebakgrunn tydelig inn på elevenes karakterer og læringsutbytte. Ungdom trives likevel stadig bedre i den norske skolen og svært mange legger ned mye tid i skolearbeidet. Skolen forsterker sosial ulikhet Fakta ⁄ Sosial ulikhet Definisjon sosial ulikhet: At ulikheten er sosial betyr at den er knyttet til bestemte typer posisjoner i samfunnet, og dermed er en egenskap ved det sosiale rollemønsteret. Fordelingen av goder og byrder følger da systematisk disse posisjonene. Med sosial ulikhet i helse siktes det til systematiske forskjeller i helsetilstand knyttet til sosioøkonomisk status. Utdanning, yrke og inntekt (sosioøkonomisk status) er de tre indikatorene som brukes hyppigst for å måle sosial ulikhet. De sosioøkonomiske helseulikhetene har faktisk økt i Norge i de siste 30 årene. (Kilde: Helsedirektoratet) Å utjevne de sosiale forskjellene mellom ulike samfunnsgrupper har lenge vært et mål i det nasjonale folkehelsearbeidet. Også denne regjeringen har forsøkt å minske gapet mellom de med høy og de med lav sosioøkonomisk status, både knyttet til inntekt, utdanning og helse, men utviklingen har likevel gått motsatt vei. Ifølge ny skoleforskning har foreldrenes sosioøkonomiske status fortsatt stor betydning for elevens «vellykkethet» i skolen. Dette bekrefter Anders Bakken, forskningsleder i NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Sammen med seniorforsker Jon Ivar Elstad i NOVA ledet Bakken den første evalueringen av Kunnskapsløftet, skolereformen som ble innført i 2006, med prosjekttittel «Kunnskapsløftet – også et løft for utjevning av sosial ulikhet i læringsutbytte?». Sluttrapporten som kom sommeren 2012, fikk tittelen «For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer». SKULLE UTJEVNE FORSKJELLENE Tekst og foto: Trude Aalmen Illustrasjonsfoto: iStock.com – De sosiale forskjellene i læringsutbyttet er omtrent like store som før reformen ble innført. De endringene vi finner går heller i retning av at elevenes sosiale bakgrunn og kjønn har fått mer å si. Våre analyser viste at reformen slett ikke har ført til et mindre gap i karakterer og læringsutbytte mellom de ulike elevgruppene, heller tvert i mot, sier Bakken. NOVA undersøkte om det var forskjell i læringsutbytte og karakterer mellom jenter og gutter i ungdomsskolen, mellom elever fra ulike sosioøkonomisk familiebakgrunn og mellom majoritetselever og elever med innvand 8 SPOR 1 | 13 ringsbakgrunn. Rapporten slo fast at man ikke har lyktes med reformens andre og muligens litt skjulte målsetning, nemlig å utjevne forskjellene i læringsutbyttet mellom elevene i ungdomsskolen. For selv om reformens hovedhensikt var å øke det generelle kunnskapsnivået blant alle grunnskoleelever, var det også et tverrpolitisk mål at reformen skulle bidra til at elevenes karakterer ikke skulle være avhengige av forhold utenfor skolen, som for eksempel familietilhørighet. FLERE SEKSERE – ØKT KARAKTERNIVÅ Karakternivået i grunnskolen har vært svakt økende blant alle ungdomsskoleelever etter innføringen av K-06, både når det gjelder standpunkt og eksamenskarakterer. I denne perioden har lærerne gitt betydelig flere seksere til sine elever – i praktisk talt alle fag, og særlig gjelder dette standpunktkarakterene. Men det er ikke tilfeldig hvem som får den høyeste karakteren. – Faktisk har lærerne gitt nesten dobbelt så mange seksere i denne perioden. Disse sekserne går i stor grad til elever som har høye karakterer fra før, nemlig flinke jenter og elever fra familier med høy sosioøkonomisk status. Blant andre elevgrupper ligger karaktersnittet på stedet hvil, forteller Bakken. Han legger til at dette trekket med tildeling av flere toppkarakterer, bidrar sterkt til at vi ser økende grad av ulikhet i grunnskolekarakterer. DE FLINKESTE BLIR IVARETATT – Elevens karakterer og skoleresultat synes å være sterkt relatert til foreldrenes utdanningsnivå. De flinkeste blir ivaretatt i form av at flere får toppkarakter, mens det samtidig er en tendens til at flere «svake» elever ikke får vitnemål, fortsetter Bakken. Han tror at årsaken til at skolen ser ut til fortsatt å reprodusere ulikhet mellom forskjellige samfunnsgrupper, spesielt når en måler karakterer og læringsutbyttet, ligger i hva som er vektlagt i K-06. Det nye vurderingsregimet som fulgte i kjølvannet av reformen har også stor betydning, mener han. Det har nemlig foregått en dreining av innholdet i lærerplanen, nå med større vektlegging av grunnleggende ferdigheter og økt kunnskap. – Kompetansemålene i K-06 skisserer en maksimalgrense for hva elevene skal kunne, og disse målsetningene er til dels svært ambisiøse. Det foregår dessuten økt grad av testing gjen nom nasjonale prøver og internasjonale kunnskapstester, som særlig måler elevenes lese- og regneferdigheter. Vurderingspraksisen som kom med K-06 med konkrete kjennetegn til vurdering, gjør at elevene nå vet hvilke kriterier de blir målt og vurdert ut fra. Dermed forsterkes elevenes selvbilde kontinuerlig ved at de stadig presterer og defineres som enten flinke eller svake elever. Trolig skårer de flinkeste elevene mest på denne vurderingsformen, blant annet fordi den er kledd inn i et akademisk formspråk. De som har foreldre med høy utdanning vil trolig lettere kunne få hjelp hjemme å forstå dette vurderingssystemet, fortsetter han. BEDRE ENN SITT RYKTE – Når det står «eleven må kunne reflektere selvstendig» er det kanskje lettere å få hjelp til å forstå hva dette betyr i et akademisk hjem, sier han. Når det gjelder holdning, trivsel og motiva sjon tilknyttet skolen, ser imidlertid dette ut til å ha lite å gjøre med hvilken familie-  SPOR 1 | 13 9  «STRAIGHTIFISERING»: – Ungdom i dag er mye bedre enn sitt rykte. Når det gjelder bruken av alkohol og andre rusmidler seg vi en klar nedgang. Flere unge bruker dessuten mye mer tid på lekser. Svært mange, spesielt jenter, jobber relativt mye med skolearbeidet, forteller forskningsleder Anders Bakken ved NOVA. bakgrunn elevene har. Disse spørsmålene har dermed liten kobling til sosial ulikhet mellom samfunnsgrupper. Det er i dag betydelig mindre grad av disiplinproblemer i skolen. Ungdomsopprøret fra 70- og 80-tallet der mange unge var i tydelig opposisjon til sine eldre autoriteter, synes fjernere enn noen sinne. Resultatene fra «Ung i Norge» har gjennom et bredt materiale i mange år bekreftet at det har foregått en «straightifisering» innad i hele ungdomsgruppa. – Ja, ungdom i dag er mye bedre enn sitt rykte. Når det gjelder bruken av alkohol og andre rusmidler seg vi en klar nedgang. Flere unge bruker dessuten mye mer tid på lekser. Svært mange, spesielt jenter, jobber relativt mye med skolearbeidet, forteller Bakken og viser til forskningsresultater både fra «Ung i Norge» i perioden 2006–2012 og fra Ungdata de siste par årene. Her tegnes et bilde av ungdom som generelt er svært veltilpasset i skolen. Flere elever rapporterer at de trives svært godt og betydelig færre sier at de gruer seg til å gå på skolen i dag. Den økte innsatsen som elevene legger ned i skolearbeidet er også et generelt trekk, som heller ikke har sammenheng med hvilken sosial klasse elevene tilhører. Det er altså kun når en måler elevens karakternivå og læringsutbytte at en kan se en klar sammenheng med hvilken sosioøkonomisk status foreldrene har. Ungdomsforskningen viser altså en klar tendens til at de unge i dag bruker mer tid hjemme der de bor. Tall for «Ung i Norge» viser også at andelen ungdom som deltar innen idrett, lag og foreninger, har vært relativt stabil de siste årene. Utenom skoletiden tilbringer heller ikke de unge mye tid sammen med venner. Dermed gjenstår skolen som en viktig møteplass. SKOLEN – EN VIKTIG ARENA – Nettopp det at så mange unge bruker mye tid på nettet i dag, ser ut til å forsterke betydningen av skolen som sosial arena. Dette kan være en av årsakene til at mange elever trives så godt på skolen i dag. Selv om de også er sosiale på nettet, er det i stor grad på skolen de treffer venner og andre ungdommer, fortsetter Bakken. At ungdom generelt tilbringer mye tid hjemme er også en sannsynlig forklaring på den tydelige nedgangen i omfanget av sosiale prob lemer og forbruket av rus i denne befolkningsgruppa. – Ja, rusforbruket blant de unge har gått betydelig ned helt siden 2000-tallet. Dette gjelder både forbruket av alkohol og av andre rusmidler. Tendensen gjelder for hele ungdomsgruppa, både for gutter og jenter, fortsetter Bakken. Han mener dette har sammenheng med at ungdom bruker mer tid hjemme, på gutte- og jenterommet sitt, sier Bakken. – Ungdom rapporterer generelt at foreldrene er viktige rollemodeller. Det er kun når det gjelder spørsmålet om musikk og klær, at de unge sier at vennene betyr mer for valgene de treffer. At ungdom ikke tar etter sine foreldre også når det gjelder rus, er dermed litt vanskelig å forklare. Vi vet at alkoholforbruket blant den voksne befolkningen er jevnt økende, men selv om foreldregenerasjonen stadig drikker 10 SPOR 1 | 13 mer, så drikker altså ungdom mindre, fortsetter Bakken. ENDRING I PSYKISK HELSE Ungdom synes altså stadig mer veltilpasset, men det har likevel dukket opp en ny utfordring i ungdomsbefolkningen. Ferske tall fra «Ung i Oslo 2006–2012», som ble lagt fram rett før årsskiftet, viser at graden av psykiske plager ser ut til å øke betydelig blant de unge, spesielt blant jentene. En annen undersøkelse gjort av Tilmann von Soest viser imidlertid at graden av depressive lidelser blant ungdom har vært relativ stabil i perioden fra 1992 til 2010. Til tross for at forskerne ikke synes helt enige på dette området, tror Bakken at psykisk helse vil bli et stadig mer aktuelt tema innen ungdomsforskningen. – Aktivitetsnivået er høyt blant mange unge i dag og dette kan føre til økt grad av stress i hverdagen. Mange unge føler nok spesielt et press i forhold til det å prestere godt på skolen, spesielt jentene. Faktisk er det dobbelt så mange jenter som rapporterer om psykiske plager. Ennå vet vi ikke så mye om dette, men det er ikke usannsynlig at det er de mest skoleflinke jentene som opplever størst press og dermed størst grad av psykiske problemer, sier han. Bakken understreker at vi ikke vet nok om årsakene til denne utviklingen, og han håper derfor det blir bevilget mer penger til forskning på dette området. BEHOV FOR MER KUNNSKAP – Slik jeg ser det har vi to store utfordringer blant dagens ungdom. Det ene er problematikken med frafall i den videregående skole, men på dette området har det allerede vært forsket mye. Dette med ungdom og psykisk helse er et relativt nytt område, og her er det et stort be hov for mer kunnskap. Å få kartlagt generelle levekår og helse i den unge delen av befolknin gen, er dessuten svært viktig i det nasjonale folkehelsearbeidet, sier Anders Bakken. Han er derfor spent på resultatene fra Ungdata-undersøkelsene som i 2013 gjennomføres i et betydelig antall av landets kommuner. Mange oslojenter sliter med psykisk plager Tallene fra «Ung i Oslo, 2006–2012» som ble langt fram rett før årsskiftet, viser at graden av psykiske plager ser ut til å øke betydelig blant de unge i hovedstaden. Det er også en liten andel flere unge i Oslo enn i landet for øvrig, som rapporterer om slike plager. I undersøkel sen har det vært seks ulike symptomer som definerer slike psykiske plager. De unge har for eksempel blitt spurt om de kjenner håpløshet for framtiden, om de har søvnproblemer, om de føler seg ulykkelige, triste eller deprimerte og om de bekymrer seg mye og føler at alt er et slit. Spesielt blant jentene er det mange som rapporterer om slike symptomer. I enkelte bydeler av Oslo er det hele 50 prosent av jentene som sier de har disse psykiske plagene. Det er Tormod Øia i NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, som har ledet undersøkel sen. Han understreker at tendensene en finner i «Ung i Oslo» er svært samsvarende med de funnene en har gjort gjennom datamaterialet fra «Ung i Norge» de siste årene. – De unge i Oslo likner svært mye på ungdom i landet for øvrig, sier Tormod Øia. SPOR 1 | 13 11  SAMSVARENDE FUNN: Tormod Øia ved NOVA understreker at tendensene en finner i «Ung i Oslo» er svært samsvarende med de funnene en har gjort gjennom datamaterialet fra «Ung i Norge» de siste årene. Tekst og foto: Trude Aalmen Tema: Folkehelse rekke myter og ideer om ungdom og deres levevaner, spesielt omkring deres rusforbruk. En profesjonell undersøkelse vil veldig ofte ta livet av disse mytene. Svært ofte ser vi at ungdom slett ikke drikker så mye alkohol som mange tror, fortsetter Iversen. Han legger til at resultatene fra slike samfunnsfaglige undersøkelser derfor bør utnyttes mer aktivt i det lokale folkehelsearbeidet. – Kommunens politikere får på denne måten en unik tilbakemelding på hvilke reelle leve vaner og problemer som eksisterer blant «deres» ungdom. Først når en vet hvor skoen trykker, altså når en kjenner til hvilke problemer som eksisterer blant lokal ungdom, og graden av disse, kan en sette inn ressurser her, understreker Iversen. For eksempel viser nyere forskning at også en del unge sliter med psykiske problemer, ofte i kombinasjon med rus og vanskelige familieforhold. For å bidra til å hjelpe disse ungdommene, bør kommunen i enda større grad opprette tverrsektorielle tilbud, og de må forsøke å sette inn ressurser tidligere. Ungdata gir unik mulighet UNGDOMSUNDERSØKELSER AVDEKKER BEHOV For å kunne lykkes i folkehelsearbeidet, bør en kommune skaffe seg grundig oversikt over ungdoms levevaner, for eksempel om de unges faktiske rusforbruk. – Gjennomføring av Ungdata-undersøkelser gir en unik mulighet til å treffe fornuftige valg i folkehelsearbeidet. Det mener psykologspesialist i samfunnspsykologi, Erik Iversen. Tekst og foto: Trude Aalmen Illustrasjonsfoto: iStock.com Kunnskapen en kommune får etter gjennomføring av ulike levekårsundersøkelser, er helt unik og bør benyttes aktivt i det lokale folkehelsearbeidet, ifølge Erik Iversen. Til daglig jobber han ved Stiftelsen Bergensklinikkene, KoRus-Bergen, hvor han i mange år har hatt ansvaret for de lokale ungdomsundersøkel 12 SPOR 1 | 13 rus (KoRus) som i samarbeid med kommunene står for gjennomføringen av denne datainnsamlingen. FUNNENE IKKE I STIL MED OPPFATNINGENE sene, med fokus på de unges rusvaner. I hele landet har disse rusundersøkelsene nå blitt erstattet av den mer omfattende oppvekst- og levekårsundersøkelsen Ungdata, som tilbys gratis til kommunene. Det er Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og de sju kompetansesentrene innen Selv om Ungdata innhenter opplysninger om ungdoms oppvekst- og levevaner i bred forstand, er rus og alkoholforbruk fortsatt et av de sentrale temaene i undersøkelsen. Iversen har ofte sett at funnene fra de samfunnsfaglige undersøkelsene ikke alltid står i stil med hva innbyggerne og politikerne gjerne tror er «ståa» blant ungdom i et lokalsamfunn. – I en kommune eksisterer det gjerne en Iversen mener gjennomføring av Ungdataundersøkelser vil være nyttig for en kommune, selv når disse avdekker færre problemer blant ungdom enn hva man hadde forventet. – Slike undersøkelser gir politikere tilbakemelding på betydningen av ulike tilbud som de ofte har vært med på å etablere, for eksempel ungdomsklubber og andre fritidstilbud. Ungdomsundersøkelser kan på denne måten gi politikerne økt forståelse for ungdoms hverdagsliv – og deres rusadferd, fortsetter han. Noen ganger vil politikerne derfor kunne være pådrivere for at de lokale skolene skal gjennomføre forebyggende programmer i skolen, som retter seg mot både mobbing og rus, for eksempel «Unge & Rus», «Sterk og klar» og liknende. FLERTALLSMISFORSTÅELSER Også for ungdomsgruppa selv og deres foreldre, er det viktig at det blir gjennomført grun dige kartlegginger av ungdoms levekår, for eksempel rusvaner, ifølge Iversen. Dette til tross for at nesten samtlige rusundersøkelser de siste årene har vist en klar nedgang i forbruket  SPOR 1 | 13 13 foreldrenes grenser tilknyttet alkohol fortsatt har betydning for ungdom, kan jo oppfattes som litt paradoksalt, all den tid vi vet at alkoholforbruket stadig er stigende blant foreldregenerasjonen. Iversen tror likevel foreldrene kan snakke med relativ stor grad av troverdighet til sine ungdommer, selv når de prøver å sette grenser for alkohol. – Dagens ungdom ser riktignok at foreldrene drikker ofte hjemme, for eksempel i helgene tilknyttet måltider og sosiale sammenkomster. Sannsynligvis drikker de likevel ikke så mye at ungdom oppfatter dem som åpenbart beruset. Dermed er det likevel mulig for foreldrene å kommunisere klare grenser tilknyttet alkoholkonsum, for eksempel at 18-årsgrensen skal respekteres. For ungdom står altså foreldrene for mye av læringen knyttet til bruken av alkohol. Men Iversen påpeker at også samfunnet, gjennom bruken av ulike regler og alkoholpolitiske virkemidler, står for mye av sosialiseringen og opplæringen omkring alkohol. Høye priser og sene stengetider på restauranter og puber bidrar til at ungdom «drikker seg opp» hjemme og går sent «ut på byen». Dette fører til økt grad av fyll og vold i helgene og Iversen etterlyser derfor en bedre utnyttelse av de alkoholpolitiske virkemidlene som finnes. BØR HA BÅDE BREDT OG SMALT FOKUS  HELT SENTRALT: Psykologspesialist i samfunnspsykologi, Erik Iversen, mener oppdatert kunnskap om de reelle levevanene i befolkningen, særlig blant ungdom, er helt sentralt når kommunene skal velge kurs i sitt folkehelsearbeid. Resultatet av ungdomsundersøkelser må dessuten kommuniseres tilbake til ungdommene, til foreldrene og ikke minst til politikerne. blant de unge, spesielt når det gjelder tobakk og alkohol. – Svarene fra undersøkelsene tar nemlig livet av «flertallsmisforståelsen» som vi ofte ser blant ungdom, nemlig at «alle de andre» drikker så mye mer enn «jeg» gjør, forklarer Iver sen. Dermed slipper ungdommene å føle seg som «outsidere» også når de har liten og ingen erfaring med rusmidler og alkohol, noe som igjen fritar dem fra et drikkepress, fortsetter han. Iversen understreker at er det også er viktig å informere foreldrene om hva ungdom tenker omkring sine foreldre, og betydningen av de grensene som de prøver å sette. Ferske ungdomsundersøkelser fra hele land et viser nemlig at dagens ungdom i enda større grad lytter til sine foreldre, og at de til og med 14 SPOR 1 | 13 hører på hva foreldrene sier om bruk av rusmidler. – Foreldre er viktige rollemodeller, mye viktigere enn hva mange tror. Nettopp derfor må ikke foreldrene abdisere når barna deres blir til ungdommer. De må slutte å tro at «min ungdom hører ikke på meg uansett». De voksne bør derimot fortsette å være tydelige overfor sine ungdommer. De bør holde fast på at det finnes klare grenser og lover knyttet til bruk av alkohol, som at alle bør respektere 18-årsgrensen, fortsetter Iversen. FORELDRE SOM ROLLEMODELLER De samme ungdomsundersøkelsene viser at det kun er i valg av klær og musikk at foreldre ikke har noen tyngde som rollemodeller. At Iversen har tro på at alle tiltak som en setter inn i ulike sektorer i en kommune, det være seg bygging av veier, nedlegging av skoler, eller målrettet arbeid med læringsmiljø og kosthold i skolen, vil ha konsekvenser for helsetilstanden til befolkningen. Gode helsefremmende tiltak i et lokalsamfunn vil derfor også virke forebyggende, ifølge psykologspesialisten. Når en i det brede folkehelsearbeidet også har fokus på rus, vil en trolig redusere behovet for spesielle tiltak. Men kommunene bør helst ha både et bredt og et smalt fokus i sitt helsefremmende arbeid. Iversen har tro på forebyggende innsatser som «Ansvarlig Alkoholhåndtering», som har som mål å redusere alkoholrelatert vold og skader. Forutsetningen for å lykkes med dette er et tett og systematisk samarbeid mellom ute- livsbransje, politi og skjenkemyndighetene i kommunen. – Hele befolkningen, også ungdom, er tjent med et tryggere og triveligere uteliv. Tiltak som «Ansvarlig Alkoholhåndtering» har et stort forebyggende potensiale, og er dessuten et viktig folkehelsetiltak. Et trygt uteliv er et bidrag i arbeidet med å skape gode, helsefremmende lokalsamfunn, med mindre grad av vold, fortsetter han. UTJEVNING KREVER BRED MOBILISERING Ifølge Folkehelseloven som trådte i kraft for vel et år siden, er målet at flest mulig av innbyggerne skal ha så mange friske leveår som mulig, samt å utjevne de sosiale helseforskjellene i befolkningen. Forskning viser nemlig at helseforskjellene mellom ulike sosiale grupper har økt, heller enn å bli utjevnet de senere årene. Skjevheten i fordeling av helse viser at sosioøkonomisk status, det vil si utdanning og inntekt, spiller inn på hvordan vi scorer på de aller fleste sykdomsstatistikker. Ulikhetene i helse kommer både til uttrykk når en sammenligner ulike sosiale grupper, kjønn og geografi. Også innad i en kommune kan ulikhetene være store. Å møte denne samfunnsutfordringen er krevende, og Iversen mener arbeidet med å utjevne de sosiale helseforskjellene krever bred mobilisering både på lokalt og nasjonalt nivå. – En kommune må ha fokus på de helsefremmende tiltakene som har en styrkende effekt og som retter seg mot alle innbyggerne. Dette kan for eksempel være gode og trygge oppvekstforhold for barn og unge. Dersom en lykkes i det brede folkehelsearbeidet vil det samtidig være mindre behov for forebyggende tiltak rettet inn mot mer definerte samfunnsproblemer, for eksempel et høyt rusforbruk, sier Erik Iversen til slutt. SPOR 1 | 13 15 Tema: Folkehelse Først i nord Sømna og Brønnøy er blant de første kommunene i Nord-Norge som har gjennomført Ungdata-undersøkelsen. Tallene bekrefter at ungdom i begge kommunene trives svært godt på skolen. – Dette er svært positivt og viser at skolene i vår kommune gjør veldig mye bra. Men undersøkelsen viser også at vi har mye å ta tak i både når det gjelder psykisk helse, rus og mobbing på nett. Det sier Kåre Johan Råbakk, SLT-koordinator i Brønnøy kommune. Han mener det er svært hyggelig at hele 97 prosent av elevene i ungdomsskolen og den videregående skolen rapporterer at de trives svært godt eller godt på skolen. MANGE ER AKTIVE Tekst og foto: Trude Aalmen – Dette er strålende og bekrefter at skolen er en viktig sosial arena. Vi må ta dette med oss i det videre arbeidet med ungdom, blant annet når kommunen snart skal utarbeide en helhetlig oppvekstplan. I skolen kan vi gjøre mye viktig holdningsskapende arbeid, fortsetter Råbakk. Resultatene fra Ungdata-undersøkelsen var klare på nyåret og foruten høy score på skoletrivsel, kan kommunene også glede seg over at mange ungdommer er aktive i hverdagen. Tall fra Ungdata viser at mer enn halvparten av de lokale ungdommene trener eller trimmer på egen hånd. – Vi kan også glede oss over at de aller fleste unge i Brønnøysund er generelt fornøyd med egen helse. 66 prosent av elevene i ungdomsskolen og 54 prosent av elevene i videregående skole er også fornøyd med lokalmiljøet der de bor, fortsetter Råbakk. Samtidig registrerer 16 SPOR 1 | 13 han at det er litt færre unge i Brønnøy som deltar i organisert idrett, lag og foreninger, enn i landet for øvrig. Slik er det ikke i Sømna. – I Sømna oppgir 78 prosent av de unge å være aktiv i en fritidsorganisasjon som idrett, korps, religiøs forening, kor, ungdomshus eller liknende. Her ligger vi faktisk 10 prosent over landsgjennomsnittet. Vi har med andre ord veldig aktiv ungdom, sier Eline Skarsmo, ruskonsulent i NAV, tilknyttet Sømna kommune. Hele 92 prosent av ungdomsskoleelevene i Sømna bekrefter også at de trives godt på skolen. MYE TID FORAN PC-EN Til tross for de positive tendensene, er det også en del negative og foruroligende tall å finne i datamaterialet. I Brønnøy forteller for eksempel 18 prosent av elevene i ungdomsskolen og 28 prosent av elevene i videregående skole at de er plaget av ensomhet. Her scorer jentene betydelig høyere enn guttene. Rundt 10 prosent av ungdommene rapporterer også at de minst ukentlig har blitt utsatt for mobbing via mobil og Internett. Det kommer også fram at svært mange gutter bruker mye tid foran pc-en, ved å være såkalte høykonsumenter av dataspill. I Brønnøy svarer nesten halvparten av guttene i ungdomsskolen at de bruker mer enn to timer daglig på å spille data- eller TV-spill. – Men disse guttene opplever ikke selv at de har et problem. Svært mange av de som bruker mye tid på dataspill, er dessuten sosiale på  SPOR 1 | 13 17  BRØNNØY: Folkehelsekoordinator Sturla Ditlefsen (t.v.) og Kåre Johan Råbakk, SLT-koordinator i Brønnøy kommune, mener det må satses mer på forebygging i forhold til både rus, nettvett og mobbing. – Vi må også jobbe med holdningene til foreldrene, sier Råbakk. Kent Ronny Karoliussen (t.h.), seniorrådgiver ved KoRus-Nord, er enig i at tallene fra undersøkelsen synliggjør behov for en tidligere og mer tiltaksrettet innsats. – Ungdata bekrefter behovet for større forebyggende innsats overfor ungdom. Vi bør dessuten ha større fokus på holdningsskapende arbeid blant foreldrene. Her vil vi jobbe for temabaserte foreldremøter der foreldrene kan diskutere grensesetting. Jeg mener vi bør begynne denne prosessen mye tidligere, faktisk allerede når barna går i barnehagen. Gode holdninger til både rus og nett bør nesten komme allerede med morsmelka, sier han. Råbakk er svært glad for at kommunen gjennomførte Ungdata-undersøkelsen, og merker at en nå kan snakke om forebygging og rus blant de unge med litt større legitimitet. Foruten satsingen på Unge & Rus tror han undersøkelsen vil føre til en revidering av den lokale skolehelseplanen. – Flere faggrupper bør komme inn i skolehelsetjenesten. Vi kan ikke overlate alle disse utfordringene innenfor rus og psykisk helse til helsestasjonene alene. Ungdata er et utrolig viktig verktøy for oss, sier han, og legger til at han derfor anbefaler alle kommuner å gjennomføre undersøkelsen. PLAGES AV ENSOMHET  SØMNA: Folkehelsekoordi nator Marianne Vedal Grøttheim (t.v) og ruskonsulent Eline Skarsmo i NAV i Sømna kommune synes begge at tallene fra Ungdata tegner et litt dystert bilde av levekårene blant lokal ungdom. – Skal vi bedre folkehelsen for alle må vi sette inn den forebyggende innsatsen mye tidligere, sier Skarsmo. nettet. Vi bør nok likevel følge litt nøye med denne gruppen. Det er heller ikke bra at såpass mange rapporterer om ensomhet og mobbing. Her skulle prosentsatsen ha vært null! Under søkelsen viser at vi har mye å ta tak i når det gjelder psykisk helse og mobbing blant de unge. Gjennom Ungdata får elevene spørsmål som omhandler tema som foreldre og venner, skole og framtid, fritid, helse og trivsel, risikoatferd og vold og tobakk og rus. Også i Brønnøy og Sømna viser tallene fra Ungdata at alkohol er det vanligste rusmiddelet blant de unge. 70 prosent av elevene i Brønnøysund videregående skole sier at de har drukket seg tydelig beruset den siste måneden. Blant elever i den samme skolen svarer 46 pro18 SPOR 1 | 13 sent av jentene og 61 prosent av guttene at de bare var mellom 13 og 15 år da de drakk alkohol første gang. Både i Brønnøy og Sømna svarer rundt 15 prosent av guttene og vel 20 prosent av jentene i ungdomsskolen at de var like unge da de hadde sin alkoholdebut. SETTER I GANG TILTAK Dette er tall Råbakk er mindre fornøyd med. Nylig vedtok Brønnøy en ny rusmiddelpolitisk handlingsplan, og han er glad for at de lokale politikerne gikk inn for større satsing på forebyggende og holdningsskapende arbeid blant de unge. Kommunepolitikerne har dessuten bestemt at de skal iverksette det holdningsskapende programmet Unge & Rus for alle åttende- og niendeklassinger i Brønnøy. Både i Sømna og Brønnøy kommune viser tallene fra Ungdata at mange unge sliter med psykiske plager, spesielt jentene. – At så mange unge opplever ensomhet og føler oppgitthet overfor framtiden er et problem vi må ta på alvor, fortsetter Skarsmo. Hun mener tall fra Ungdata tvinger kommunen til å satse mer på forebyggende arbeid rettet mot de unges psykiske helse. Spesielt er hun bekymret for at så mange av Sømna-jentene i ungdomsskolen rapporterer om ulike psykiske plager. For eksempel rapporterer nesten 60 prosent av jentene at de den siste tiden har opplevd at alt er et slit, mens hele 72 prosent av dem svarer at de bekymrer seg mye over ting. Nesten halvparten av disse jentene har dessuten hatt søvnproblemer, følt seg ulykkelig, deprimerte og anspente den siste tiden. Guttene i samme kommune rapporterer bare i halvparten så stor grad om liknende plager. 60 prosent av Sømna-ungdommene er fornøyde med helsa si, mens i landet for øvrig er det 70 prosent. 21 prosent av de unge har svart at de har vært utsatt for plaging og utfrysning på skolen og 31 prosent av jentene som ble spurt har mottatt mobbemeldinger på Inter nett. Blant de unge i Sømna er det 37 prosent som ønsker å ta høyere utdanning, mens tallet i landet for øvrig er 59 prosent. – Jeg synes disse tallene tegner et litt dystert bilde av levekårene blant vår ungdom. Skal vi lykkes med å bedre folkehelsen, må vi sette inn forebyggende tiltak overfor ungdom mye tid ligere, sier Eline Skarsmo i Sømna. SAMME TENDENSER Kent Ronny Karoliussen ved KoRus-Nord bekrefter at tallene fra Ungdata-undersøkelsen i Brønnøy og Sømna gjenspeiler de samme tendensene som en ser blant ungdom ellers i landet. Dette gjelder både for økningen av psykiske plager, særlig blant jenter, men en finner også et stort samsvar når en sammenligner alder for alkoholdebut og elevenes høye grad av trivsel og veltilpassethet på skolen. – Ja, så langt finner vi absolutt de samme tendensene i nord som ellers i landet. Svært mange kommuner skal gjennomføre Ungdata i 2013, og vi er spente på om de samme utviklingstrekkene vi gjelde for de unge i hele Nord-Norge. Først og fremst håper vi tallene fra Ungdata vil fungere som et godt verktøy til å sette i gang fornuftige forebyggende tiltak blant de unge, sier Karoliussen. Ensomhet verre for de unge NOVA-forsker Tormod Øia mener ensomhet i ung alder ofte kan få store konsekvenser også senere i livet. – Venner du får i den mest intense ungdomsperioden, er ofte venner du tar med deg inn i voksenlivet. Ikke sjelden er de viktigere enn venner og kolleger du får som 30- eller 40-åring. Har du har få venner som ung, er det dessverre ofte noe du drar med deg resten av livet, sier Øia. Han mener derfor ensomhet i ung alder kan gi en større tapsfølelse. Hvis du som ung ikke er sterk og tøff nok til selv å ta initiativet, er det ingen som ringer på døra di. Ensomme unge er ofte mer forsømte enn for eksempel ensomme eldre, hevder Tormod Øia. SPOR 1 | 13 19 Tema: Folkehelse Viktig verktøy i oversiktsarbeidet Ungdomsundersøkelsen Ungdata skal snart gjennomføres blant alle elever i videregående skole i Nordland. Undersøkelsen avdekker generell livsstil og levekår blant nordlandsungdommene. Tekst og foto: Trude Aalmen Arbeidet med å få bedre oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer for helse i befolkningen har høy prioritet i Nordland fylkeskommune. Så viktig mener Nordland fylkeskommune dette arbeidet er, at de velger å gjennomføre undersøkelsen blant samtlige videregående skoler i fylket. BEDRE OVERSIKT – Nordland fylkeskommune ser på gjennomføringen av Ungdata i alle de videregående skolene i fylket som en unik mulighet til å få en bedre oversikt over levekår og livsstil blant ungdom. For et par år siden gjorde fylkeskommunen en liknende levekårsundersøkelse i videregående skole, da med fokus på hybelboerne. Ungdata følger opp dette arbeidet. Resultatene fra undersøkelsen vil gi oss mer kunnskap om status og utviklingstrekk, og er et godt grunnlag for å prioritere videre tiltak. Det sier Hanne Mari Myrvik, rådgiver i seksjon helsefremmende arbeid i Folkehelseavdelingen, Nordland fylkeskommune. Både gjennom Folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen, som begge kom i fjor, er kommunene og fylkeskommunen pålagt å ha nødvendig oversikt over befolkningens helse, livsstil og levekår. Folkehelseinstituttet har utarbeidet folkehelseprofiler for alle kommuner og fylker, samt en nettbasert statistikkbank til bruk i dette oversiktsarbeidet. Folkehelseprofilen viser for eksempel hvor  BEDRE OVERSIKT: –Ungdata-undersøkelsen vil gi oss bedre oversikt over levekår og livsstil blant de unge, noe som gir et godt grunnlag for å sette i verk tiltak. Det sier Hanne Mari Myrvik, rådgiver i seksjon helsefremmende arbeid i Folkehelseavdelingen, Nordland fylkeskommune. 20 SPOR 1 | 13 mange gravide som røyker, hvor mange som slutter i videregående skole, forekomst av kreft og antall syke med hjerte- og karlidelser i kommunen. Folkehelseprofilene inkluderer også tall på mobbing i skolen, arbeidsledighet, inntektsulikhet og bruk av legemidler blant psykisk syke. Fylkeskommunen startet høsten 2012 med å gjennomføre kurs for kommunene i bruk av disse verktøyene, et arbeid som Myrvik leder. Hun legger til at dette veiledningsarbeidet vil videreføres i 2013. TILTAKENE ER VIKTIGST – Målet vårt er at flest mulig av innbyggerne i Nordland skal ha så mange friske leveår som mulig, men også at kommunene legger til rette for at flere kan være aktive og bidra til å skape et blomstrende lokalsamfunn, sier Myrvik. Nordland fylkeskommune har fokus på at folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert. Et kunnskapsbasert folkehelsearbeid er ifølge Myrvik basert på nær kjennskap til status og utvikling fra nasjonale helseregistre, kunnskap fra statistiske undersøkelser og forskning, men også på kommunenes erfaringer og evalueringer av prosjekter og tiltak som allerede er gjen nomførte. – Det betyr at vi først må skaffe oss grundig oversikt over og forståelse for den lokale helsetilstanden, og dessuten hvilke faktorer som kan påvirke denne. For å sette inn gode tiltak må vi først kjenne hvor skoen trykker, altså forstå hva som er de sentrale problemene og utfordringene i den enkelte kommune, understreker Myrvik. – Det viktigste er selvsagt hva kommunene gjør med tallmaterialet sitt, altså hvilke tiltak som settes inn for å bedre den lokale folkehelsen. SOSIAL ULIKHET Studier viser at levevaner ofte har nær sammenheng med utdannings- og inntektsnivå. Grupper med lengre utdanning og høyere inntekt har i gjennomsnitt en bedre helse enn grupper som har kortere utdanning og lavere inntekt. Disse forskjellene er økende. For eksempel har det vært en stor nedgang i andel dagligrøykere i Norge de siste årene, men denne reduksjonen har i hovedsak vært blant personer med høyere utdanning. I gruppen som kun har grunnskoleutdanning er det 28 prosent som røyker daglig, mens blant de som har høyere utdanning bare er 9 prosent røykere. Å redusere de sosiale helseforskjellene er et viktig mål i folkehelsearbeidet. Å forebygge frafall i videregående skole vil også fremme helse. Dersom en fullfører videregående skole øker også mulighetene for jobb og for videre aktiv deltakelse i samfunnet. – Også i Nordland ser vi at de sosiale helseforskjellene øker. Både når det gjelder andelen uføretrygdede og andelen som slutter i den videregående skolen ligger Nordland fortsatt litt høyere enn landsgjennomsnittet, fortsetter Myrvik. Selv om elever fra den videregående skolen i Nordland stadig scorer litt høyere på frafallsstatistikken, ser det likevel ut til at tiltakene som har vært gjennomført i regi av fylkeskommunen innenfor dette området, har gitt resultater. De siste årene har en kunnet vise til et synkende frafall blant elevene i Nordland. PÅVIRKNINGSFAKTORER KAN VÆRE SÅ MANGT Det finnes mye data tilgjengelig om sykelighet og dødelighet i befolkningen, men det å skaffe oversikt over de faktorene som påvirker hel sen, både positivt og negativt, medfører imidlertid større utfordringer, ifølge Myrvik. Påvirkningsfaktorer for helse kan være så mangt, og det er et behov for å få konkretisert hvilke temaer som er de viktigste. Helsedirektoratet jobber med en veileder om oversiktsarbeidet som snart vil bli publisert. – Gjennom folkehelseprofilene og ulike befolkningsundersøkelser vet vi likevel en god del om de lokale levekårsforholdene. Men blant annet når det gjelder bruken av rusmidler og psykisk helse, vet vi ennå for lite, sier Myrvik. Hun legger til at folkehelseprofilene skal videreutvikles og trolig vil disse variablene inkluderes i framtiden. Behandling av psykiske lidelser i primærhelsetjenesten er for eksempel tatt inn i profilene fra og med 2013. SPOR 1 | 13 21 Tema: Folkehelse Gjennom en ny og mer målrettet handlingsplan for folkehelsearbeid satser Nordland på å videreføre rollen som foregangsfylke. – Dette er et viktig styringsverktøy for å fremme folkehelsearbeidet i kommunene, sier Iselin Marstrander, folkehelsesjef i Nordland fylkeskommune. Foregangsfylket Nordland – Vi merker heldigvis stadig større interesse for temaet folkehelse i Nordland. Flere kommuner setter temaet på dagsorden, og mange klarer også å følge opp med konkrete tiltak. Dette er en positiv bølge som vi vil utnytte. Jeg tror den nye handlingsplanen vil bidra til å gjøre folkehelsearbeidet enda mer synlig ute i kommunene, sier Marstrander. BÅDE BREDERE OG TYDELIGERE Tekst og foto: Trude Aalmen I februar vedtok fylkespolitikerne i Nordland handlingsplanen for folkehelsearbeid de neste fire år. Mange av visjonene og tiltakene som lå i handlingsplanen for 2008–2011 er videreført i perioden 2013–2016. Marstrander understreker at dette arbeidet krever langsiktighet. Hun mener den nye planen både er mer spisset enn tidligere, samtidig som den favner bredere. – I denne handlingsplanen har vi fått inn tre nye resultatområder. Dette er psykisk helse, sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid og tannhelse. Dette viser en bredere satsing, samtidig er vi blitt mer tydelig og målrettet på enkelte områder. Vi har for eksempel økt fokus på medvirkning og inkludering, og ønsker at også kommunene legger til rette for dette. Vi vet at folks tilhørighet i grupper og en aktiv deltakelse på ulike sosiale arenaer er faktorer som virker positivt inn på folks helse. Ifølge Marstrander ønsker en i Nordland at kommunene legger til rette for medvirkning for alle befolkningsgrupper. Dette gjelder ikke bare de lovpålagte rådene for eldre og for like22 SPOR 1 | 13 stilling av funksjonshemmede, men at det også etableres egne barne- og ungdomsråd i alle kommuner. – Alle skal ha en stemme i folkehelsearbeidet. Ulike grupper har forskjellige behov, og vi ønsker at flere skal synliggjøre hvilke faktorer som påvirker deres helse. Vi ønsker en bred medvirkning ute i lokalsamfunnene. Det betyr mange engasjerte og aktive mennesker, som selv bidrar til å skape god helse for seg selv og andre, fortsetter hun. STYRKE DEN ENKELTE KOMMUNE Lokal medvirkning og mobilisering er et mål som skal videreføres i samarbeidsavtalene som Nordland fylke har med 40 av sine 44 kommuner. I løpet av 2013 skal alle disse avtalene reforhandles. – Vi ønsker å etablere nye avtaler som er mer direkte tilpasset den enkelte kommune. Her vil vi se mer konkret på hvilke utfordringer og ressurser som finnes i kommunen. Vi vil dessuten gjøre disse avtalene mer forpliktende. Målet vårt er hele tiden å styrke den enkelte kommunes arbeid med folkehelse, sier Marstrander. Hun legger til at den nye handlingsplanen vil fungere som et verktøy når fylket skal etablere nye og mer forpliktende avtaler med kommunene. For kommunene kan det lønne seg å studere den nye handlingsplanen nøye før en søker økonomisk støtte hos fylkeskommunen. Kommunene kan for eksempel søke fylket om konkrete tiltaksmidler, om støtte til frisklivssentralene og de kan også delvis få finansiert stillingen som folkehelsekoordinator. – Fylkeskommunen bidrar også med kompetanse på flere felt i folkehelsearbeidet, for eksempel i oversiktsarbeidet kommunene skal gjøre. I den neste fireårs-perioden vil vi dessuten fortsette å arrangere erfaringssamlinger. Når kommunene skal revidere samfunnsdelen av sine kommunedelplaner, der folkehelseperspektivet skal inn, skal vi også bidra med veiledning, sier hun. FOLKEHELSESATSING INTEGRERT I ALL POLITIKK Marstrander understreker at folkehelsearbeidet krever langsiktighet. Hun tror likevel at kommunene etter hvert har inkludert temaet i sine politiske diskusjoner, og at stadig flere politikerne vil fortsette å trekke inn folkehelseperspektivet. – Kommunepolitikerne har blitt mer opptatt av gode levekår og trivsel for sine innbyggere. De ønsker at så mange som mulig av innbyggerne skal få flest mulig friske leveår. Og det er nettopp dette som er vår visjon i folkehelsearbeidet, sier hun. Marstrander sier at det er mange ildsjeler der ute, som lenge har løftet temaet folkehelse inn i den politiske debatten. Hun tror samtidig at folk flest nå har fattet interesse for temaet. – Vi vil at folkehelsesatsingen skal integreres i all politikk. Når det for eksempel skal bygges veier og nye næringsbygg, skal det samtidig tilrettelegges for friluftsområder og friarealer. Ethvert vedtak i kommunestyret skal ideelt gjenspeile en folkehelsetenkning. Marstrander tror at også Folkehelsealliansen i Nordland vil bidra til å gjøre arbeidet mer synlig i årene som kommer. Alliansen har med seg hele 25 aktører innen helse, arbeidsliv og frivillig sektor, og har så langt fungert som et fag- og samarbeidsfora. Folkehelsesjefen håper at disse aktørene nå vil jobbe for en mer konkret og handlingsrettet politikk innad i fylket. LEVEKÅRSUNDERSØKELSER GIR KUNNSKAP Det regionale folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert. Derfor skal det blant annet gjennomføres en levekårsundersøkelse i fylket i løpet av 2013. Ungdata-undersøkelsen som skal gjennomføres blant alle videregående ele- ver, vil også bidra til å skaffe et økt kunnskapsgrunnlag i Nordland. Folkehelseavdelingen har også jobbet fram en opptrappingsplan for helsefremmende skoler. Nordland har tatt initiativ til å utarbeide nye nasjonale kriterier for slike barnehager og skoler, som på sikt vil gi sterkere føringer i arbeidet. – De helsefremmende skolene er et eksempel på et tiltak som på sikt vil bli mer konkret og innebære en mer forpliktende satsing. Jeg tror vi i den neste fireårsperioden vil se flere slike konkrete resultater av en mer målrettet folkehelsesatsing i Nordland, sier Marstrander. SPOR 1 | 13 23  RESULTATER: Den nye handlingsplanen for folkehelsearbeid innebærer flere nye konkrete målsetninger og tiltak. Folkehelsesjef i Nordland, Iselin Marstrander, er derfor overbevist om at også resultatene av folkehelsesatsingen vil komme etter hvert. Tema: Folkehelse Tiden er moden for handling – Vi vet nok om hva som virker i folkehelsearbeidet. Vi kjenner til hvilken mat som er fornuftig å spise. Og hvorfor kan ikke sunn mat også i Norge ha redusert moms? I tillegg vet vi hvilke tiltak samfunnet kan sette inn mot inaktivitet. Nå er tiden moden for handling. Det sier Roar Blom, seksjonsleder for helsefremmende arbeid ved Folkehelseavdelingen i Nordland fylkeskommune. Nordland fylke har lenge vært et foregangsfylke innen folkehelsearbeid. Allerede i 2003 ga fylkespolitikerne sin klare støtte til stortingsmeldingen «Resept for et sunnere Norge». Folkehelsearbeidet i fylket har sitt utspring fra arbeidet med idrett og friluftsliv. Ansvarsområdet ble etter hvert utvidet og for et par år tilbake skiftet seksjonen navn til Helsefremmende arbeid. Målet for Blom har lenge vært å legge opp til et kunnskapsbasert folkehelsearbeid, det vil si å sette inn endringstiltak som vi på bakgrunn av forskning og kunnskap vet vil virke. VIL HA KONKRETE TILTAK – Vi klarer ikke å operere oss ut av fedmeepidemien som rår i samfunnet. Det er årsakene til problemet som må angripes. Blant annet må det settes inn helsefremmende og forebyggen de tiltak i barnehage og skole. Vi vet at altfor mange barn og unge er inaktive i dag. Dette problemet kan vi møte med større krav til fysisk aktivitet i skolen. Alle elever bør ha en time daglig aktivitet i en kombinasjon mellom kroppsøving, annen fellesaktivitet og ikke minst egenorganisert aktivitet. Blom mener at vi også kan gjøre mye innenfor mat- og ernæringspolitikken. – Vi vet nok om hvilken mat som er usunn for de unge, og her kan faktisk politikerne velge å øke pris og avgifter. Isteden økes moms også på frukt og grønt. Her mener jeg de sentrale politikerne godt kan vise litt mer handlekraft og ta i bruk sterkere virkemidler, fortsetter Blom. Politikerne må ta i bruk sterkere strukturelle tiltak. Et godt eksempel i så måte er innføringen av røykeloven. 24 SPOR 1 | 13 Han viser også til Danmark der de har greid å ha lavere moms på frukt og grønt. Målet for helsebyråkratene på fylkesnivå har lenge vært å skolere og bevisstgjøre politikerne, slik at de lettere skal prioritere tiltak som fremmer god helse i befolkningen. Dette arbeidet har tatt tid, men vil nå forhåpentligvis bære frukter, mener Blom. LANGSIKTIGHET I ARBEIDET I 2010 ble Bloms seksjon helsefremmende arbeid sammen med tannhelsetjenesten og det ungdomspolitiske sekretariat, Ung i Nordland, organisert under en samlet folkehelseavdeling. Folkehelseavdelingen har ca. 30 ansatte og er i dag sidestilt med andre, større avdelinger i fylkeskommunen som utdanning, samferdsel, kultur og næring. Dette er et godt utgangspunkt for økt forståelse for et målrettet folkehelsearbeid, også innenfor andre sektorer. – Vi må få politikerne med på å tenke folkehelse i alt de gjør. Også når de planlegger og bygger nye veier må de ta høyde for at disse skal tilpasses både fotgjengere og syklister. I skoler og barnehager kan vi dessuten gjøre en hel del, som å innføre spesielle tiltak tilknyttet kosthold og aktivitet. For eksempel kan kommunen gå inn med lokale regler i forhold til transport til og fra skolen. Vi bør alle tilstrebe at ungene som bor i nærheten selv klarer å gå eller sykle til og fra skolen, fortsetter Blom. De siste ti årene har fylkeskommunen jobbet aktivt med å få på plass en politisk forankring av folkehelsefeltet. Vi har forsøkt å bygge de nødvendige strukturer for å kunne drive et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid på regionalt nivå. Ikke minst har vi jobbet  SPOR 1 | 13 25 Tekst og foto: Trude Aalmen Illustrasjonsfoto: iStock.com allianse som ønsker å samarbeide om bedre folkehelse i fylket. Nordland er det første fylket i landet der så mange aktører har samlet seg til et forpliktende helsefremmende og forebyggende arbeid. – Å ha denne alliansen i ryggen, med sterke deltakere fra så mange sektorer, gir en viktig drahjelp i arbeidet. Blom savner samtidig større trykk på statlige myndigheters helsefremmende arbeid. Han ønsker generelt en større jevnbyrdighet mel lom sykdomsperspektivet og det helsefremmende fokuset i nasjonal helsepolitikk. – Helsedebatten er fortsatt i altfor stor grad preget av et pasient- og sykdomsperspektiv. De store, tunge helseorganisasjonene som legeforeningen, helseforetakene, pasientforeningene og legemiddelindustrien er sterke premissleverandører for debatten som pågår. Alle disse snakker pasientenes sak. Vi har ingen tilsvarende sterke, nasjonale organisasjoner som kjemper for en helsefremmende satsing. Derfor blir det dessverre ofte langt mellom ord og handling i dette arbeidet på statlig nivå, sier han. VIL UTJEVNE SOSIALE FORSKJELLER  MER SATSING PÅ HELSE: – Helsedebatten er i altfor stor grad preget av et pasient- og sykdomsperspektiv. Vi har ingen sterke organisasjoner som kjemper for en helsefremmende satsing. Derfor blir det dessverre ofte langt mellom ord og handling i dette arbeidet på statlig nivå, sier Roar Blom ved folkehelseavdelingen i Nordland Fylkeskommune. målrettet med å få fylkespolitikerne til å forstå og lære om de sammenhenger som finnes i dagens helseutfordringer, sier han. Inkludert i den neste regionale transportplanen i Nordland har handlingsprogrammet «Aktiv transport» fått en naturlig plass. Dette vil sikre en opprioritering av gåing og sykling, herunder økt fokus på trafikksikkerhet og aktiv og sikker skoleveg. HELSEFREMMENDE SKOLER På tiltakslisten har Nordland fylkeskommune også ambisjoner om å etablere mange såkalte helsefremmende skoler og barnehager. Begrep et helsefremmende skoler har i dag ikke noe definert innhold. Skoler som kaller seg dette rundt om i landet er ganske så ulike. Nordland fylkeskommune har derfor tatt initiativ til å 26 SPOR 1 | 13 utvikle et sett med kriterier som skal gjelde nasjonalt, og som i framtiden skal være på plass før skolene og barnehagene kan kalle seg helsefremmende. Dette vil lette både innsalg, utvikling og evaluering av dette arbeidsområdet. – Målsetningen er at det skal være et kvalitetsstempel å være en helsefremmende skole eller barnehage. Kanskje kan vi også tenke oss en form for sertifisering. Dette er et spennende arbeid, der vi ønsker å inkludere kriterier som blant annet medvirkning, sosial trivsel, godt læringsmiljø, fysisk aktivitet og kosthold, fortsetter Blom. Blom er også stolt av å ha fått på plass Folkehelsealliansen i Nordland, som omfatter 25 regionale aktører, blant annet Universitetet i Nordland, Høgskolen i Narvik, Helse Nord RHF og Nordlandssykehuset. Dette er en Visjonen for folkehelsearbeidet i Nordland er å gi så mange som mulig i befolkningen flere friske leveår, samt utjevne sosiale helseforskjeller mellom ulike grupper. For å kunne møte disse målsetningene har fylkeskommunen gradvis økt sitt ressursgrunnlag i folkehelse arbeidet. Seksjonen teller 10 fagstillinger og netto driftsbudsjett er ca. 20 mill. kr. Omlag halvparten av budsjettet gis som ulik støtte til kommunene, blant annet støtte til kommunale folkehelsekoordinatorer og etablering av kommunal frisklivssentral. For å følge opp folkehelseloven, og for å kunne utløse fylkeskommunale kroner, må også kommunene forplikte seg til å prioritere folkehelsearbeid. I dag har 40 av de 44 kommunene i Nordland tegnet en forpliktende samarbeidsavtale med fylket, noe som blant annet forutsetter at de utvikler egne kommunale tiltaksplaner for folkehelse. Blom ønsker seg en enda sterkere lokal mobilisering. I dette arbeidet burde sentrale myndigheter støttet kommunene med friske, øremerkede midler. ØNSKER STØRRE HANDLEKRAFT Til tross for stor drahjelp gjennom innføring av folkehelseloven fra 1. januar 2012, er Blom fortsatt utålmodig med hensyn til framtida i folkehelsearbeidet. Han ønsker at staten tar et tydeligere grep og innfører mye sterkere virkemidler. – Vi har fortsatt store helseutfordringer både når det gjelder helseforskjeller mellom ulike grupper, frafall i videregående skole og overvekt- og fedmeproblematikk. Derfor må vi øke ambisjoner og investere mer i dette arbeidet. Vi må innføre forpliktende mål både på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Dersom vi i en handlingsplan sier at vi skal stimulere til økt fysisk aktivitet, må vi også knytte dette til tiltak, ansvar for oppfølging og virkemiddelbruk. – Har du tro på at vi skal klare å utjevne de sosiale forskjellene i helse? Disse har jo faktisk blitt større, og ikke mindre i befolkningen. – Dessverre synes jeg ikke den politiske viljen er stor nok. Det offentlige bør ta et oppgjør med sin politikk og sin virkemiddelbruk. Når det offentlige bruker det meste av spillemidlene på idrettshaller og kunstgressmasser, når vi kun de som allerede er aktive fra før. Vi må i større grad prioritere nærmiljøanlegg og ulike lavterskeltilbud, som er rettet mot de mange som er for lite aktive og som ønsker seg enkle tilbud. Dette vil være bedre anvendte kroner i folkehelsearbeidet, sier Roar Blom til slutt. Inaktive nordlendinger I en undersøkelse Nordland fylkeskommune gjennomførte i 2012 over fysisk aktivitet i den voksne befolkning, kom det fram at kun 22 prosent av de spurte tilfredsstilte de nasjonale anbefalinger til fysisk aktivitet, 30 minutter moderat fysisk aktivitet per dag. Det betyr at fire av fem voksne i Nordland ikke er tilstrekkelig fysisk aktive i forhold til hva man bør være for å oppnå helsegevinst. De nasjonale anbefalingene til fysisk aktivitet og kosthold er utarbeidet for å stimulere befolkningen til en mer helsefremmende livsstil. SPOR 1 | 13 27 Tema: Folkehelse Frisklivssentraler hjelper flere med å endre levevaner Gjennom etablering av nye frisklivssentraler får stadig flere innbyggere i nord hjelp til å endre sine levevaner. Tiltaket retter seg mot de som har økt risiko for å utvikle livsstilssykdommer, som trenger hjelp til å ta kontroll over egne levevaner. Frisklivssentralene kan bidra til å utjevne de sosiale helseforskjellene mellom ulike grupper av befolkningen. De kommunale frisklivssentralene er en forebyggende helsetjeneste som gir hjelp og veiledning til personer som ønsker en endring eller ny mestring av sine levevaner. Her kan en få tilbud om en individuell og strukturert oppfølging, som for eksempel en helsestamtale med lege eller fysioterapeut, veiledning i forhold til endring av kostholdet og hjelp til snus- og røykeslutt. Å komme i gang med fysisk aktivitet er også et sentralt tilbud i regi av disse sentralene. NÅR NYE BEFOLKNINGSGRUPPER – Gjennom frisklivssentralene får vi tak i nye grupper av befolkningen, spesielt de som ikke er delaktig i idrett eller annen organisert aktivitet. Dette er nok det beste tiltaket vi har for å utjevne de sosiale helseforskjellene mellom ulike sosiale grupper. I løpet av de siste par årene har vi også i Nord-Norge hatt en fin økning i antall frisklivssentraler. I Nordland fylke er det nå 19 av de 44 kommunene som har etablert dette. Det forteller Geir Lærum, rådgiver for fysisk aktivitet i Nordland fylkeskommune, som har ansvaret for etablering av frisklivssentralene i dette fylket. I Troms fylke er det 11 kommuner med samme tilbud. I Finnmark er det foreløpig bare to slike sentraler, mens ytterligere to er under etablering. EN BRO MELLOM BEHANDLING OG MESTRING Helsedirektoratet anbefaler alle kommuner å etablere egne frisklivssentraler. Tiltaket er en 28 SPOR 1 | 13 del av samhandlingsreformen. Hovedideen med Frisklivssentralene er å tilby en forebyggende helsetjeneste for personer som har høy risiko for å utvikle sykdomsrelaterte levevaner eller for de som er tidlig i et sykdomsforløp. Innad i helsetjenesten er dette et tilbud som kommer inn under paraplybegrepet tidlig intervensjon. Her er målet at hjelpeapparatet så tidlig som mulig skal etablere tiltak for personer som er i ferd med å utvikle problemer. Ofte beskrives frisklivssentralene som en «bro» mellom behandling og egenmestring. Tanken er å styrke den enkeltes kontroll over egen helse, gjennom å vektlegge mestring og empowerment, altså å styrke selvfølelsen og kontrollevnen hos individet. For å oppnå dette benyttes ofte prinsipper fra metoden motiverende intervju (MI) og andre individuelle samtaler med deltakerne. Målgruppen for frisklivssentralene er personer som har økt risiko for, eller allerede har utviklet sykdommer eller har utfordringer knyttet til fysisk eller psykisk helse. – Sentralene retter seg mot alle som vurderes til å ha behov for strukturert oppfølging og veiledning over tid, for å kunne få til en varig endring av egne levevaner. Som regel starter prosessen med et besøk hos fastlegen, Bedriftshelsetjenesten eller NAV, hvor de gjør en helsefaglig vurdering og eventuelt henviser deltakerne videre. Men det er også mulig å ta direkte kontakt med en frisklivssentral selv, sier Geir Lærum. SPOR 1 | 13 29 Fakta ⁄ Frisklivssentral En frisklivssentral er et kommunalt kompetansesenter som tilbyr veiledning og oppfølgingstiltak innenfor levevaneområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakksbruk. Sentralene har et strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem. Helsepersonell kan, som en del av behandling eller som et forebyggende tiltak, henvise deltakere som har nytte av fysisk aktivitet, røykeslutt eller endret kosthold. I noen kommuner kan også NAV og Bedriftshelsetjenesten henvise deltakere til frisklivssentralene. Tekst: Trude Aalmen Foto: Stefan Palm De tause barnas ridder I hele 27 år har hun arbeidet mot fortielse og tabuer, og gitt de tause barna en stemme. For dette arbeidet er fagsjef Frid Hansen ved Borgestadklinikken nå utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Hun får utmerkelsen for sitt arbeid og engasjement for barna i familier med rusmiddelproblemer. kelse jeg deler med alle pasientene mine opp gjennom årene, som har vært åpne, som har delt, som har våget å tro at endring er mulig. I tillegg er dette hele rusfeltets pris, som har tatt imot mine tanker og den kunnskapen jeg etter hvert har systematisert rundt dette faget. Etterhvert har stadig flere fagmiljøer begynt å jobbe familieorientert over hele landet. ⁄ TAKKNEMLIG RIDDER: – Dette er først og fremst en utmerkelse jeg deler med alle pasientene mine opp gjennom årene, som har vært åpne, som har delt, som har våget å tro at endring er mulig, sier nyslått ridder Frid Hansen ved Borgestadklinikken. Tekst: Carina Kaljord Foto: Borgestadklinikken – Jeg driver fortsatt og bearbeider dette, smiler Frid Hansen. – Dette er stort, og jeg er veldig ydmyk og takknemlig. Psykologspesialisten har vært knyttet til Borgestadklinikken siden 1986 og har vært sentral i utviklingen av klinikkens familie- og generasjonsperspektiv. Det er Norsk Psykologforening som har foreslått Frid til prisen. Den skriver at Frid Hansen har bidratt til et paradigmeskifte i forståelsen av rusmiddelproblemer, fra et ensidig individfokus til et sterkere familie- og generasjonsperspektiv. Foreningen fremhever også Frid Hansen og klinikkens arbeid for å utvikle behandlingstilbud for voksne som er barn av misbrukere, for gravide med rusproblemer og for familier med små barn. I typisk Frids ånd, vil hun gjerne dele æren med flere: – Dette er først og fremst en utmer30 SPOR 1 | 13 – Hvorfor ble det barna og familien som skulle fange din faglige nysgjerrighet og som skulle bli ditt fokus så langt i karrieren? – Da jeg startet i rusfeltet for 27 år siden, kom jeg fra PPT og barne- og ungdomspsykiatrien. Dermed hadde jeg allerede barnet i fokus. I rusbehandlingen oppdaget jeg til min overraskelse at man ikke snakket med pasienten om det viktigste av alt; familien. Å spørre om hvordan ektefelle og barna taklet rusmisbruket, ville være å legge sten til byrden, ble jeg fortalt. Men dette var jeg selvsagt helt uenig i. Og det viste seg fort at alle pasientene var takknemlige for å få lov til å snakke om familien sin og hva rusmisbruket påførte dem av smerte. – Å bryte tabuer, myter og taushet har hele veien vært viktig for deg. Hvorfor? – Det eksisterer mange myter om at rusmiddelmisbruk rammer noen få og de som er annerledes enn oss. Dette stemmer jo slett ikke. Noen estimater antyder at 160.000–230.000 norske barn lever i risiko som følge av foreldres misbruk, mens Helse- og omsorgsdepartementet opererer med rundt 150.000 barn. Uansett: Dette handler om mange familier, og mange, mange barn. Alkoholdominert misbruk er fortsatt samfunnets største rusmiddelproblem, og 90 prosent av den norske befolkning bruker tidvis en viss mengde alkohol. Tabuene gjør det vanskelig å snakke om rus på gode og avklarende måter. Min erfaring er at overfor rusmiddelmisbrukeren og hans eller hennes familie, går det helt fint å snakke om misbruket, så lenge man sørger for å ivareta familiens verdighet og er ærlig. Jeg har aldri møtt en far eller en mor som ønsker å skade sitt barn, men foreldrene sitter i fast i sin egen problematikk. Det kan være vanskelig for utenforstående å forstå, men dette handler om mer enn å ta seg sammen, sier hun. – Men hjelperne er ofte feige. Mye tyder dessverre på at man både i spesialisthelsetjenesten for rus og i psykisk helsevern sjelden spør hvordan det går med barna til de foreldrene som får behandling for sitt rusproblem. – Hvordan definerer du at det det foreligger et misbruk – og ikke bare at det blir litt for mye alkohol av og til? – For meg innebærer det å ha et blikk for hvordan rusmiddelbruk forstyrrer de ulike oppgavene og funksjonene som skal ivaretas i familien. Det innebærer også å ha et øye for hvordan ett medlems rusbruk forstyrrer de følelsesmessige relasjonene mellom familiemedlemmene. Tidligere har man definert misbruk ut fra konsekvensene misbruket har for den som inntar rusmidlene. Først i de siste ti årene har oppmerksomheten blitt rettet mot følgene for misbrukerens nærmeste relasjoner, ikke minst ektefelle og barn. Hjelpeapparatet må ikke glemme at det tar flere år før man får en misbrukerdiagnose. I løpet av disse åra vokser barna opp. Men barndommen leves nå, og disse barna utsettes for belastninger ingen barn skal ha. Blant annet mister de den støtte og oppmuntring foreldre normalt gir sine barn, og de påføres uheldige opplevelser. Fars lever tåler uendelig mye mer fyll enn hva et barns psykososiale helsetilstand vanligvis klarer. Derfor er et familieperspektiv på rusmiddel-problematikken nødvendig. Gjennom mine pasienter erfarte jeg at halvparten av dem hadde selv vokst opp i en familie med rusproblemer – et tall også en undersøkelse utført av SIRUS bekrefter. Derfor er det viktig å jobbe for at neste generasjon ikke skal arve foreldrenes rusproblemer. – Hva vil du si er det viktigste som har skjedd for å styrke barnas situasjon i de årene du har jobbet i feltet? – Uten tvil er det loven om barn som pårørende som kom fra 2010. Helsepersonellovens § 10a pålegger helsepersonell en plikt til å bidra til å dekke det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, kan ha som følge av forelderens tilstand. Det ble også vedtatt en ny bestemmelse i spesialisthelsetjenesteloven § 3-7 a. Bestemmelsen pålegger helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell med nødvendig kompetanse til å fremme og koordinere oppfølging av mindreårige barn av denne pasientgruppen. Jeg satt i arbeidsgruppen, og dette er muligens den jobben jeg er mest stolt av å ha vært med på. For nå er alle disse barna faktisk sikret hjelp, med loven i hånd. Fakta ⁄ Frid Hansen 1992: Fra avmakt til handlekraft. En ⁄ Embedseksamen i psykologi ved Universitetet i Oslo i 1980 ⁄ Ansatt ved Borgestadklinikken siden 1986, fagsjef siden 1994 ⁄ Pådriver for opprettelsen av et be- handlingstilbud for gravide rusmiddelavhengige i 1994. Erfaringer herfra førte etterhvert til en lovendring som åpnet muligheten for å tvangsinnlegge gravide. Norge er det eneste landet med en slik mulighet. ⁄ Vært sentral i utviklingen av klinik- kens familie- og generasjonsperspektiv og etableringen av behandlingstilbud til barn som lever med foreldres rusmisbruk og voksne pårørende til rusmisbrukere ⁄ En hyppig benyttet foredragsholder, inspirator og kunnskapskilde i Norge og i de nordiske landene ⁄ Har levert sentrale bidrag gjennom utvalgsarbeid, høringer, styrer og råd i flere departement og direktorat ⁄ Tildelt Fagrådets pris (1996) Telemark Fylkes Barnevernpris (1998) , Oscar Olsen-prisen (1999), Ridder av 1. klasse St Olavs Orden (2013) terapeuts møte med voksne barn av misbrukere. Borgestadklinikken. ISBN 82-90354-17-7 1994: Er det barnet eller den voksne som skal behandles? Refleksjoner knyttet til kriterier for inkludering av barn av alkoholikere i behandling. Hefte v/Borgestadklinikken. Foredrag holdt på Nordisk Psykologkongress 1994: Barn som lever med foreldres rusmisbruk. Hansen m flere. 1998: Hjelp til barn i familier med rusmiddelmisbruk. Norsk Barnevern nr 4 2000: Børn som lever med forældres alkohol-og stofproblemer. Sundhedstyrelsen Socialministeriet, København. 3.utg. 2001: Jeg kan ikke kalle mamma en fyllik. Film v Informatica 2008: Feige hjelpere og glemte barn. Tidsskrift for den Norske Psykologforening nr 10 s 1266-1267 2009: Metoder i familieorientert alkohol- behandling- om at inddrage partnere og børn, Sundhedsstyrelsen, Danmark 2009: Familieorientert alkoholbehand- ling. DVD. Sundhedsstyrelsen, Danmark 2012: Familieorientert rusmiddelbehand- Artikler og utgivelser 1990: Rusmisbruk i et familieperspektiv. Hvilke utviklingsmessige konsekvenser kan dette få for barn? Tidsskrift for Norsk Psykologforening 27, 737-746 ling. Hvordan inkludere familien i behandlingen. Hvordan kartlegge og vurdere barnas situasjon. Blå Kors Forlag SPOR 1 | 13 31 Når livet blir utfordrende Åtte unge jenter fra 17 til 22 år. Åtte liv som har fått en trøblete start. Åtte unge med ubrukte ressurser i seg og mange historier å fortelle. Men hvem vil lytte til deres stemme? Denne undringen er bakgrunnen for utgivelsen av «Virkelighetens stemmer» i regi av Utekontakten i Tromsø. Tekst: Carina Kaljord – I løpet av mine seks år i Utekontakten, har jeg hørt så mange historier om tøffe opplevelser. Jeg har ofte tenkt at disse unge jentene bærer på mange vonde hendelser i livet – men hvem har de å fortelle til? «Våre» jenter trenger også å bli sett og anerkjent, lyttet til og heiet på. Derfor dro vi i gang med et skrivekurs som nå ender opp i boka «Virkelighetens stemmer». Det forteller prosjektleder og redaktør LeifAre Angelsen ved Utekontakten i Tromsø. kurset som gikk over 13 uker, gikk jentene samtidig gjennom en kognitiv prosess der de gjennom å skrive fikk bearbeidet sine opplevelser. Fortellingene jentene har arbeidet med be skriver deres opplevelser knyttet til rus, psykiske lidelser, selvmord, overgrep, skilsmisser, mobbing og angst. – Jeg håper den prosessen som skjedde i løpet av skrivekurset også kan hjelpe jentene videre på veien når livet blir utfordrende, sier Angelsen. HJELP PÅ VEIEN VIDERE Prosjektet var i utgangspunktet et rusforebyggende tilbud til jenter med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. Gjennom skrive- – Hvorfor var det ikke nok å bare holde skrivekurset – hvorfor mener du det også er viktig å gi ut tekstene? – Rett og slett fordi det er blitt veldig gode tekster. Dette er en bok med sterke og ærlige opplevelser som har vært med på å forme jentene. Å leve et ungdomsliv med rus og psykiatri er mer enn en jobb i seg selv. En jobb du aldri kan ta fri eller ferie fra, og som du er en del av hele døgnet. Dessuten er det viktig for jentene som deltok å nå ut med sine opplevelser og erfaringer til andre jenter som sliter med rus og psykiske lidelser. Vi på Utekontakten mener i tillegg at dette er en viktig bok for hele fagfeltet som jobber med barn og unge, samt foreldre og andre pårørende. Vi håper boken kan styrke jentenes mestringsfølelse og egenverd, at deres stemme også endelig blir hørt, at de også har noe å bidra med. MANGE FORTJENER TAKK Det er mange som har vært «fødselshjelpere» for boka som nå er til trykking. Prosjektet hadde et budsjett på 100.000 kroner og er finansiert av Kriminalitetsforebyggende Råd (KRÅD). – Alle som vi ønsket å ha med i prosjektet takket umiddelbart ja, og det har vært et stort engasjement fra de involverte. Det er mange som fortjener en takk: Først og fremst fag - ansvarlig Bjørn Erik Andreassen ved Frisvold Privatgymnas i Troms og forfatter Endre Lund Eriksen. Bildene som er brukt i boka har fotograf Yngve Sæbbe Olsen og jentene i fellesskap jobbet frem på ulike måter. – I tillegg har vi hatt hjelp fra Gatejurist Nina Walthinsen, Stine Sivertsen fra Høgskolen i Finnmark og Hilde Nicolaisen fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Andre bidragsytere er Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Torkildsen, politiker og journalist Svenn A. Nielsen og ikke minst SLT-koordinator i Tromsø kommune, Bjarne Woll. – Også Byråd for helse og omsorg i Tromsø, Kristoffer Kanestrøm, har vært positiv til prosjektet. Han sier i sitt forord at det viktigste med prosjektet er at jentene blir sett og får større mestringsfølelse. Dermed føler vi at vi har lyktes med det som var utgangspunktet for skrivekurset, og som nå har blitt en bok, sier prosjektleder Leif-Are Angelsen. Fakta ⁄ Utekontakten Tromsø ■ ■ Utekontakten er et frivillig tilbud for ungdom mellom 13–23 år. Prinsippet i arbeidet er «lavterskel» og «tilgjengelighet». Utekontakten er et frivillig tilbud og den viktigste metoden for å rekruttere ungdom er oppsøkende arbeid, primært i Tromsø sentrum. Utekontakten tar også imot ungdom i egne lokaler. Her tilbys samtaler, oppfølging i forhold til andre deler av hjelpeapparatet, rådgivning, praktisk hjelp, og holdningsskapende diskusjoner i et sosialt fellesskap med deltakende voksne.  EN HJELP PÅ VEIEN VIDERE: – Bokutgivelsen bidrar til at jentene som deltok når ut med sine opplevelser og erfaringer til andre jenter i samme situasjon , sier Leif-Are Angelsen ved Utekontakten i Tromsø. (Foto: Einar Angelsen) 32 SPOR 1 | 13 SPOR 1 | 13 33 Bok om dobbelt trøbbel Så mange som hver femte pasient i rusbehandling har en ADHD-diagnose. Nå foreligger den første fagboken på norsk som setter fokus på rusmiddelproblematikk og ADHD. Forfatterne er Eva Karin Løvaas og Therese Dahl, som begge i en årrekke har jobbet ved Stiftelsen Bergensklinikkene. «Det er som å ha tusen summende bier i hodet samtidig, uten mulighet til å flykte unna.» Slik beskriver en pasient hvordan ADHD kan oppleves fra innsiden. Med det som utgangspunkt er det kanskje ikke så rart at mange forsøker å dempe eller lindre indre kaos og smerte med ulike former for rusmidler. Boken som nå foreligger er blitt til over lang tid, i møte med mennesker som strever med sine to diagnoser. – Jeg har i praksis jobbet med denne gruppen helt siden jeg begynte ved Stiftelsen Bergensklinikkene i 1997, forteller Eva Karin Løvaas. – Noen av pasientene forsvant ut av behandling før de kom skikkelig i gang med et behandlingsforløp. Etter hvert som oppmerksomheten på ADHD hos voksenpopulasjonen økte, oppdaget vi at mange av de som tidligere hadde droppet ut av behandling, og som gjerne ble beskrevet som «de med joggeskoene på hele tiden», hadde ADHD. Men vi så også at diagnosen fikk liten eller ingen betydning i forhold til hvordan de ble møtt, både i behandlingssammenheng og ute i kommunen. ⁄ RUS OG ADHD: Eva Karin Løvås (t.v.) og Therese Dahl ved Stiftelsen Bergensklinikkene har i sin nylig utgitte bok satt fokus på rus og ADHD. Tekst: Carina Kaljord Foto Løvaas: Aleksander Rygg Stenhjem Foto Dahl: Silje Svarstad, Stiftelsen Bergensklinikkene 34 SPOR 1 | 13 – Hva er det som gjør disse pasientene til en ekstra utfordring? – Pasienter som har denne komorbiditeten matcher ikke alltid det etablerte og forventede. De har et annerledes funksjonsnivå, og en annerledes atferd. Disse pasientene opplever ofte å bli stigmatisert. De får merkelapp på seg som vanskelig, umotiverte, at de boikotter, er late, at de er en løs kanon på dekk og så videre. Og det er klart at slike merkelapper både gjør noe med selvbilde og selvforståelsen. – Du og medforfatter Therese Dahl har jobbet med denne gruppen i en årrekke. Hva har dere erfart? – Fra tidlig i 2000 og frem til i dag har vi holdt en rekke forelesninger om rusmiddelbruk og ADHD. Siden vi holdt det første todagers kurset under tittelen «ADHD og rusmiddelbruk – hva så?» er mye endret både når det gjelder kunnskap, holdninger og retningslinjer. Det vi ønsket å fremheve den gang, var at selv om pasienter med rusmiddelproblemer også hadde en ADHD-diagnose, fikk det ikke nødvendigvis konsekvenser for hvilken behandling og oppfølging pasientene fikk tilbud om. Rusmiddelavhengige pasienter med ADHD er mindre utholdende når de mottar behandling for sin rusmiddelbruk. Dette kan omhandle opplevelsen av å ikke bli forstått, at alt skjer for sakte – spesielt det andre skal gjøre – og at behandlingsformen i liten grad appellerer til dem. Å sitte for eksempel tre kvarter i et terapirom for å analysere seg selv, sine egne følelser, klargjøre målsettinger og mulige endringer er nødvendigvis ikke spesielt tiltrekkende for en person med ADHD. – Pasienter med både ADHD og problematisk rusmiddelbruk har også lengre varighet av problematisk rusmiddelbruk. Når vedkommende enten ikke klarer, av ulike grunner, å rent fysisk komme seg til behandlingsstedet og motta behandling, eller når gjentatte behandlingsforsøk mislykkes, fortsetter problemene. Vedvarende problemer medfører også mer og mer alvorlige problemer. Ved lang tids bruk av rusmidler oppstår ulike skadevirkninger, både sosiale, psykologiske og fysiske, som kompliserer tilstandsbildet. – Vår intensjon med denne boken er å sette søkelyset på viktigheten av at personer med rusmiddelproblemer og ADHD gis hensiktsmessig behandling. Dette er også bakgrunnen for at bokens undertittel lyder «Hvordan forstå og hjelpe?» – Hva er viktig for en behandler å tenke på i møte med denne pasientgruppen? – Jeg syns det er viktig at vi øker romsligheten og aksepten for annerledesheten. Dette er ofte kreative mennesker som utfordrer oss på våre rammevilkår. De trenger ikke nødvendigvis å ha et dårligere funksjonsnivå, bare annerledes enn det vi er vant til. Boken understreker at den enkelte skal tilbys hjelp ut fra sine egne forutsetninger, og hjelperen må alltid fokusere på den enkeltes spesielle talent, utviklingsmuligheter og sårbarhet. Dette krever at hjelperen også evner å se alvoret og forstå lidelsestrykket bak for eksempel en alvorlig personlighets diagnose, den indre uroen og kaoset når hjernen går på høygir, eller fortvilelsen over ikke å mestre sitt eget liv. Det er derfor jobben med å utrede og diagnostisere er så viktig og må gjøres så skikkelig. – De senere årene har det vært et stort fokus på forekomsten av ADHD hos barn og unge. Du er ikke redd for at det både blir en overfokusering og en overdiagnostisering? – Nei, det er på høy tid at denne problematikken vies såpass oppmerksomhet. Våre pasienter ble ikke fanget opp da de var barn og ungdommer, noe som har gjort livet vanske ligere enn nødvendig for dem. Det er vanskeligere å diagnostisere ADHD når den opptrer sammen med andre ting, som for eksempel en rusmiddelavhengighet. Fra den kliniske hverdagen finnes det utallige eksempler på personer som har utviklet en alvorlig rusavhengighet i et forsøk på å få kontroll over en udiagnostisert ADHD. I begynnelsen virker rusen som balsam for sjelen, men med tiden oppdager mange at effekten forsvinner og livskvaliteten forrin ges. Utviklingen av rusavhengighet er en gradvis og snikende prosess, der det som en gang lindret, til slutt blir selve lidelsen. – Dette er altså den første boken i Norge om ADHD og rusmiddelbruk. Hvorfor har det tatt så lang tid å få en bok om dette temaet? – Jeg tror årsaken er at faglitteratur om rus middelbruk ofte er rettet mot ungdom og voksne, mens litteratur om ADHD primært er rettet mot barn og ungdom. Selv på internasjonalt nivå finnes det få bøker om kombinasjonen av rusmiddelbruk og ADHD. Denne boken er derfor ment som det første boktilskuddet. – I tillegg til å være inspirert av pasientene vi har møtt i vårt kliniske arbeid, har vi også hatt gleden av å samarbeide og utveksle erfaringer med andre fagpersoner, både nasjonalt og internasjonalt. Boken er i utgangspunktet ikke en vitenskapelig fagbok, men er ment å kunne være allment tilgjengelig og forhåpentligvis nyttig for fagfolk så vel som for pårørende og personer som selv har rusmiddelproblemer og ADHD, samt for alle andre som måtte finne interesse for temaet, sier Løvaas til slutt. SPOR 1 | 13 35 «Ikke i min praksis» Fakta ⁄ Legers syn på LAR ■ Rekordmange fastleger er positive til LAR. Men ikke alle lar handling følge holdning: ■ En av tre svarer nei på spørsmål om de vil ha LAR-pasienter i sin egen praksis. ■ Det var forskningsinstituttet SERAF, Lege foreningens forskningsinstitutt og Institutt for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo som i 2010 tok pulsen på norske fastlegers holdninger til og erfaring med Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Forsker og allmennlege Ivar Skeie var med i forskerteamet som gjorde undersøkelsen blant mer enn 1.000 legekolleger. En tredel av dem forskriver ugjerne LARmedikamenter i egen praksis; en andel som uforandret siden 2006. SÆRNORSK SAMHANDLING Den norske trepartmodellen er beskrevet i retningslinjen for LAR-behandling. Etter denne modellen skal fastlegen, NAV og spesialisthelsetjenesten dele ansvaret for at pasientene får god behandling og psykososial oppfølging. Formelt skal behandlingen være spesialist- helsetjenestens ansvar, men etter avtale skal fastlegen stå for den daglige oppfølgingen på spesialistleddets vegne. Oppfølging vil si medisinforskrivning, men også kontroll med at medisinen skal tas på en måte som hindrer at noe av den kommer på avveie. Dessuten skal urin- eller spyttprøver gi sikker kunnskap om hvorvidt pasientene bruker illegale rusmidler. Samarbeidet med NAV om R-en i LAR – rehabiliteringen – skal være avtalt. Når alt dette er på plass, heter det i LAR-terminologien at pasienten er «overført til kommune». Siste telling viste at bare en av tre LAR-pasienter er kommet så langt. For flertallets del har spesialisthelsetjenesten hovedansvar for behandlin gen. Skyldes det at LAR er for sært til at legene tør eller vil ta ordentlig tak i det? TOK PULSEN PÅ LEGENES HOLDNING Det er legenes reaksjoner på det særegne i LAR undersøkelsen måler. Finner leger seg i at deres behandlingsvalg er innskrenket? Er det ok at spesialisthelsetjenesten kikker dem over skulderen? Synes de det er vanskelig både å være kontrollør og behandler? Ønsker de å jobbe tverrfaglig for også å få til R-en i LAR? I undersøkelsen gir overraskende mange leger «korrekte» svar på disse spørsmålene. Det er lite kontrovers om kontrollregimet, trepartsmodellen eller det å jobbe med skadereduksjon. Tvert om viser svarene at leger flest synes trepartsamarbeidet er trygt. Nesten alle synes at sosialtjenestens bidrag er viktig, og at kontrollen og spesialisthelsetjenestens innblanding er nødvendig. Likevel er bare 49 prosent positive til selv å yte legemiddelassistert behandling, 36 prosent er negative og 15 prosent er usikre. Likner fenomenet det vi kaller NIMBY – Not in my backyard? ⁄ IVAR SKEIE: – Målet må være at «de mange legene» skal sikre en helhetlig god legetjeneste for denne gruppa, ikke de få ildsjel ene, sier Ivar Skeie, allmenlege på Gjøvik som nylig tok doktorgrad på sykdomsbelastningen i pasientgruppen med LAR. Tekst og foto: Tone Øiern Illustrasjonsfoto: iStock.com 36 SPOR 1 | 13 ■ ■ MÅ OVER EN BØYG Ivar Skeie har lang erfaring som allmennlege i Gjøvik. I storparten av sin tid som allmennlege der har han hatt LAR-pasienter. Nylig har han skrevet doktorgrad om sykdomsbelastningen i pasientgruppen og foreleser gjerne for kolleger om helsesituasjonen hos og samspill med LAR-pasientene. Han synes undersøkelsen viser et tydelig mønster for hvordan allmennlegene har det med LAR-oppgaver. – Slik jeg tolker funnene, må noen over en bøyg før de kommer i gang med LAR i egen praksis. 25 prosent av de som har erfaring med å yte LAR-oppfølging, sier at erfaringene var negative. Det kan bety at de har følt seg ukomfortable med å jobbe tverrfaglig, vært presset på tid eller følt seg manipulerte eller truet av pasienter. De kan også ha følt på hvor mye ansvar slik behandling medfører. På den annen side av skalaen har vi legene som er positive. Dette er oftest leger med lang erfaring, og som kanskje har forsert disse bøygene. Erfaring gir lavere skuldre. Jo mer erfaring, jo sterkere støtter de for eksempel trepartsamarbeidet. Den typiske LAR-legen jobber mye med disse pasientene, presiserer Skeie. – Han eller hun representerer i mange tilfeller kontinuiteten i ansvarsgrupper og andre arenaer for oppfølging. VIL TONE NED ILDSJELFAKTOREN Ettersom pasientantallet i LAR øker, øker også helsemyndighetenes forventninger til at ansvaret skal overføres til fastleger i kommunene. I dag er pasientene ujevnt spredd mellom fastlegene. Noen har ingen, andre har mange LAR-pasienter. Blant deltakerne i undersøkelsen hadde én lege 85 på sin sin liste. Ivar Skeie mener at for stor opphopning av LAR-pasienter er uheldig, og at LAR-behandling bør være en normal del av enhver allmennpraksis. – Målet må være at «de mange legene» skal sikre en helhetlig god legetjeneste for denne gruppa, ikke de få ildsjelene. Det finnes en kjernegruppe på ca 15.000 tunge rusmisbrukere i Norge, inkludert LAR, det tilsier tre–fire på hver fastlege hvis de var jevnt fordelt. – Hva er galt med at litt færre dedikerte leger har mange LAR-pasienter? Da opparbeider de seg jo ekstra kunnskap om og erfaring med LAR og annen rusmedisin? – Spisskompetanse er bra, men ulempen med en for høy ildsjelfaktor, er at legen kan brenne ut. Noen fastleger med stor faglig interesse for rusbehandling klarer å ta ansvar for svært mange ruspasienter, men vi skal huske på at rusavhengige pasienter i og utenfor LAR ofte har store, udekkete behandlingsbehov, høy dødelighet og lav tillit til hjelpeapparatet. Det medfører at de tar mye plass i en vanlig praksis, over lang tid, sier Skeie: – Det kreves først og fremst tid og tålmodighet. SPOR 1 | 13 37 ■ ■ ■ ■ Undersøkelse fra 2010 ved hjelp av spørreskjema ble besvart av 1.165 leger, hvorav halvparten hadde egne erfaringer med LAR-behandling. 25 prosent av de som hadde egen erfaring med LAR sier at erfaringen var negativ. 36 prosent er negative til å forskrive LAR-medisin, 49 prosent positive og 15 prosent er usikre. Desto eldre og flere LARpasienter legen har hatt, jo mer tilfreds er han/hun med å være «LAR-lege». Trepartsmodellen har sterk støtte, og majoriteten støtter vektleggingen på kontroll. Eldre leger med mye LARerfaring er mer positive til å for eksempel å erstatte urinkontroller med personlige samtaler. Leger med mange LAR-pasienter er mer åpne for å forskrive benzodiazepiner. Leger i nord har større åpenhet enn i leger sør. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten vurderes minst positivt i helseregionene nord og øst. Nesten ingen støtter forsøk med heroinassistert behandling. (Kilde: H Waal m fl: Fastlegers syn på legemiddelassistert rehabilitering Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1861-6) Ønsker normalisering av LAR i kommunene Fakta ⁄ LAR i nord ■ ■ ■ 50 prosent av de nordnorske LAR-pasientene har ansvarsgrupper. (Landsgjennomsnittet er 61 prosent.) 20 prosent de nordnorske LAR-pasientene har ansvaret overført til kommunalt nivå. (Landsgjennomsnittet er 33 prosent.) 33 prosent av LAR-pasientene i Nord-Norge får forskrevet benzodiazepiner. (Landsgjennomsnittet er 22 prosent.) (Kilde: SERAF Rapport 1/2012: Statusrapport 2011, LAR i helseforetakene) Av alle leger i landet deltar nordnorske fastleger minst i LAR. Bare en av ti fastleger i Nordland, Troms og Finnmark har LARerfaring. Dette viser SERAF og Legeforeningens undersøkelse av legers rolle i og holdninger til LAR. Nordnorske legers holdninger til samarbeidet med spesialisthelsetjenesten viser seg å være mindre positive enn i områder der samarbeidet mellom allmennlegene og spesialisthelsetjenesten er mer aktivt. Holdninger til noen enkelttema varierer også mellom nord og andre regioner. For eksempel er nordnorske leger mer positive til at LAR-pasienter kan ha behov for benzodiazepiner enn kollegene sørpå. SPOR har bedt Jorunn Lorentsen og Vidar Hårvik kommentere funnene. Lorentsen er seksjonsleder ved Ruspoliklinikken ved UNN i Tromsø (enheten som koordinerer LAR-behandling i de nordligste fylkene, foruten Salten-kommunene). Hårvik er leder for brukerorganisasjonen MARBORG i samme område. MYE GJENNOMTREKK Hårvik: – Jeg tror tallene er uttrykk for to ting: At spesialisthelsetjenesten i nord ønsker å være tett på pasientbehandlingen og at ansvarsoverføringen til kommunene er vanskelig å gjen nomføre når det er så stor gjennomtrekk av leger som her. I Finnmark er du heldig hvis du har samme lege under hele konsultasjonen, for å si det sånn. Tekst: Tone Øiern Lorentsen: – Jeg er enig med Hårvik i det siste. Mottakerapparatet i kommunene står ikke all38 SPOR 1 | 13 tid klare når det er hensiktsmessig å overføre pasienter til kommunal oppfølging. Derfor har vi hatt en hybrid-ordning her i nord, der fastlegene forskriver medisin helt fra oppstart i behandling, men der pasienten får tett oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. I 2012 var 71 av 350 LAR-pasienter i våre kommuner – 20 prosent – videreført til oppfølging i kommunene på den måten den nasjonale retningslinjen beskriver. – Etter mitt syn får altfor mange forskrevet LAR-medikament av sin fastlege uten at legen har fått overført det øvrige ansvaret i henhold til retningslinjen. Vi ønsker å rendyrke en ansvarsdeling der vårt ansvar som spesialisthelsetjeneste skal begrense seg til å gjøre kommunens ansatte og pasientene robuste nok til at den lokale oppfølgingen fungerer. For tiden står det høyt på vår plan. – Det beste for pasienten er at ansvaret er mest mulig lokalt forankret. VIL STYRKE LEGE–PASIENTFORHOLDET – Er det et problem at fastleger opplever at spesialisthelsetjenesten kikker dem over sskulderen? Lorentsen: – Vi håper at de opplever en samhandling der vi støtter og veileder dem i riktig retning. Utfordringen er når fastlegen ikke tar imot veiledningen. Det er mulig noen leger har følt at vi har kikket dem for mye over skulderen. De vil kunne ta mer ansvar når vi rendyrker modellen slik jeg beskrev. Hårvik: – Jeg kan ikke uttale meg om legene, men vet at noen pasienter blir engstelige når pasient og lege får beskjed fra spesialistene om at medisindoser må justeres i tråd med ret- ningslinjen eller at det må forskrives like lite benzodiazepiner til LAR-pasienter i vår region som i landet for øvrig. Jeg forstår ønsket om at LAR skal være likt over hele landet, og at retningslinjen skal følges. Likevel mener vi at slike spørsmål hører hjemme i lege–pasientdialogen. Behandlingen skal ikke være standardisert, men individuelt tilpasset. Der det er mulig skal behandlingen følge pasientrettighetslovens bestemmelser om medvirkning i egen behandling. OPPHOPNING – FORDEL ELLER ULEMPE? – Er det et problem at noen leger har mange LAR-pasienter? Hårvik: – Nei. Noen leger er mer interesserte enn andre! Siden det er små forhold, ryktes dette og pasientene søker seg til dem. Under søkelsen viser for eksempel at leger med mye erfaring vet at de ikke lykkes med å hjelpe pasienter til å senke benzodiazepinforbruk uten ved hjelp av langsom nedtrapping. Det beste er et tett og tillitsfullt lege–pasientforhold om både denne og andre sider ved LAR-behandlingen. Lorentsen: – Jeg er ikke enig i beskrivelsen av ryktebørsen; tror nok ikke den gjelder for alle i denne spredt befolkete regionen. Jeg er heller ikke veldig opptatt av forholdstallet lege–pasient i seg selv, men av om legene har tid og rom til å følge opp pasientene grundig. I fjor gjorde Ruspoliklinikken en undersøkelse der vi spurte de 71 pasientene som var blitt overført til kommune om deres erfaringer blant annet med lege–pasientforholdet. – Av de 47 som svarte, hadde 28 hatt kontakt med sin lege i løpet av de siste 12 månedene, 16 hadde ikke hatt kontakt og 3 visste ikke. At såpass mange ikke har hatt kontakt, viser at det er et behov å diskutere hva listeansvaret i fastlegeordningen faktisk skal innebære. I forbindelse med samhandlingsreformen ble fastlegeforskriften i år endret slik at pasienter som er på legens liste og som antas å ha behov for helsehjelp skal innkalles eller oppsøkes dersom de ikke søker hjelp selv. Å avklare praksis rundt dette, er en av flere viktige utfordringer i samhandlingsreformen. MER SAMHANDLING I SIKTE – Bekymrer det MARBORG også at det synes å være liten lege–pasientkontakt? Hårvik: – Det er vanskelig å si. Tallene kan tolkes ulikt. De kan vise at LAR-legene er sløve, at kontakten ofte brytes fordi legene flytter, eller at pasienter og leger har dårlig forhold til hverandre. Men tallene kan jo også innebære at pasientene klarer seg bra! Lorentsen: – En indikator på at noen trenger tettere oppfølging, er at pasienter i og utenfor LAR melder bekymring for at medisin som kan ha vært forskrevet i LAR «lekker» til det illegale markedet. Flertallet av de 47 pasientene i undersøkelsen jeg nevnte tar ikke medisin under tilsyn. Det sier meg at noen fastleger bør være mer observante på henteordninger. Medisin bør tas under tilsyn slik de nasjonale retningslinjene beskriver. – I nord snakker vi ikke bare om overføring til fastlege, men til kommune. En slik måte å tenke på er i tråd med samhandlingsreformen. Reformen vil også innarbeide arbeidsformen med ansvarsgruppe for alle pasienter med sam mensatte behov. Dette vil hjelpe oss å nå vårt mål om å gjøre LAR til en vanlig del av helsetjenestene i Nord-Norge. SPOR 1 | 13 39  KOMMENTERER: Vidar Hårvik, leder MARBORG, og Jorunn Lorentsen, seksjonsleder Ruspoliklinikken UNN, kommenterer funnene i undersøkelsen. Mindre kriminalitet med LAR Siden 1998 har Norge gitt et landsdekkende tilbud om legemiddelassistert rehabilitering (LAR) til tunge heroinmisbrukere, og i dag beregnes det at 6.500 personer får et slikt tilbud. LAR gir ikke bare deltakerne mulighet et liv uten heroin, men fører også til en halvering av kriminalitet. Dette viser en undersøkelse utført av blant andre forsker Anne Bukten ved Senter for rus- og avhengighetsforskning, SERAF. Bukten og hennes kolleger har studert sammenhengen mellom LAR-behandling og kriminalitet for hver enkelt LAR-pasient. Ved å koble LAR-pasientregisteret mot straffesaksregisteret, har forskerne kunne følge utviklingen for alle pasientene siden LAR ble landsdekkende i 1998 og til 2003. Til sammen har forskerne fulgt 3.221 personer som startet med LAR i denne perioden. – Vi har sett på antall domfellelser 3 år før søknad til LAR og i perioden etter at personen var kommet på venteliste, slik at vi vet noe om ⁄ FÆRRE DOMSFELLELSER: – Konklusjonen er klar: Det er 50 prosent reduksjon i domsfellelser etter at personen er blitt tatt inn i LAR, sier forsker Anne Bukten ved SERAF. mønsteret før behandling. 60 % hadde en eller flere domfellelser i treårsperioden før søknad. Vi har også sett på antall domfellelser under behandling, og hva som skjer hvis det blir avbrudd i behandlingen. Konklusjonen er klar: Det er 50 prosent reduksjon i domfellelser etter at personen er blitt tatt inn i LAR. Den typiske LAR-pasienten i oppstartfasen av LAR i Norge, var eldre søkere (gjennomsnittsalder på 36 år) med en lang misbruks- og behandlingskarriere bak seg. 1/3 av pasientene var kvinner. I starten av LAR i Norge brukte alle pasientene metadon, i 2003 fikk 23 % av pasientene buprenorfin. I 2003 var det ca 3.000 pasienter som var i LAR-behandling, mens tallet i dag er ca 6.500. – Det må jo bety at det å forhindre drop-out av behandlingen også er viktig med tanke på å forhindre nye kriminelle handlinger? – Absolutt! Men det å droppe ut og å komme tilbake til LAR igjen kan også for noen pasienter være en viktig del av rehabiliteringsprosessen, og det er derfor viktig å ha døra åpen for at pasienten kan komme tilbake til behandling så raskt som mulig. Ved å forhindre drop-out får man mindre kriminalitet og dermed færre ofre for kriminalitet, samt at man sparer samfunnet for store kostnader. Ikke minst kan man skåne pasienten fra selv å bli utsatt for kriminalitet. Vi må ikke glemme at flere av pasientene lever risikofylte liv i kriminelle miljøer som også utsetter dem selv for fare. – I undersøkelsen kom det også frem at det var store variasjoner i kriminalitet blant LARpasientene. En liten gruppe kriminelle, 10 %, stod bak 40 % av alle domfellelsene før LARsøknad. Denne høykriminelle gruppen stod for 45 % av all vinningskriminalitet, 40 % av all trafikkriminalitet og 25 % av all voldskriminalitet. Denne gruppen hadde også mer kriminalitet under LAR, større risiko for dropout av behandling og mer kriminalitet under drop-out av LAR-behandling. Men vi fant også at det var en gruppe som ikke hadde noen domfellelser under hele oppfølgingsperioden, Det er dermed viktig å understreke at det å Tekst: Carina Kaljord Foto: SERAF 40 SPOR 1 | 13 – Fant dere noen kjønnsforskjeller i undersøkelsen? – Vi så at menn hadde høyere nivå av domfellelser i alle behandlingsperiodene, flere domfellelser før oppstart av LAR, høyere risiko for kriminalitet under LAR og høyere nivå etter LAR. Men vi fant også at menn og kvinner hadde tilsvarende reduksjoner i kriminalitet etter oppstart av behandling, at både menn og kvinner hadde lik risiko for avbrutt behandling og at både menn og kvinner hadde forhøyet risiko for kriminalitet under drop-out. – Tallene fra denne undersøkelsen strekker seg til de som var LAR-pasienter til og med 2003. Har dere tenkt på ytterligere forskning rundt LAR? – Ja, SERAF ved professor Thomas Clausen er nå i gang med nye studier som følger samtlige pasienter i LAR frem til 2009. I tillegg har det også blitt gjennomført studier ved SERAF som har sett på dødelighet og sykelighet blant LAR-pasienter, sier forsker Anne Bukten ved SERAF. Fakta ⁄ SERAF Fakta ⁄ LAR Fakta ⁄ Heroin ⁄ SERAF har hovedfokus på klinikknær ⁄ Tverrfaglig, spesialisert behandling der ⁄ SIRUS har beregnet at det var ca rusmiddelforskning ⁄ Driver i tillegg veiledning og undervisning – Hvorfor er det en halvering i antall lovbrudd etter oppstart i LAR? – Vi ser at mye av kriminaliteten er knyttet til vinnings- og narkotikakriminalitet, hele 80 %, faktisk. Når personen er kommet inn i LARbehandling reduseres avhengigheten, og dermed faller naturlig nok mye kriminalitet bort. Pasienter som er i kontinuerlig og langvarig behandling, har høyest reduksjon når det gjelder domfellelser. Pasienter som avslutter LAR begår mer kriminalitet under behandling – og faller oftere tilbake til kriminalitet etter behandling. være rusavhengig ikke er ensbetydende med å være kriminell. av mastergradsstudenter og doktorgradsstudenter. ⁄ Etablerte i 2011 fire nye forskergrupper: •Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) •Risikofaktorer for, korrelater til og intervensjoner ved alkoholmisbruk •Komorbiditetsforskning og klinisk forløpsforskning •Naltrekson som tilbakefallsprofylakse ⁄ Samlokalisert med Avdeling spesialiserte ruspoliklinikker, Oslo universitetssykehus (Kilde: www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/) substitusjonsbehandling inngår som et deltiltak i et helhetlig rehabiliteringsforløp ⁄ Behandling med opioidholdige legemidler (substitusjonsbehandling) av heroinavhen gighet har vist seg å redusere pasientens forbruk av heroin, redusere dødeligheten og bedre livskvaliteten. ⁄ Vanlige legemidler i LAR i dag er metadon, buprenorfin (Subutex), og kombinasjoner av buprenorfin og naloxone (Suboxone). ⁄ Er for de fleste en langvarig behandling som vil kunne vare hele livet. ⁄ Landsdekkende tilbud siden 1998. 8.600–12.600 tunge eller avhengige heroinbrukere i Norge i 2008, ca. 90 % av denne gruppen er sprøytebrukere. ⁄ Et av de mest skadelige narkotiske stoffene. ⁄ Knyttet til overdosedød, HIV/AIDS, trafikk- ulykker, vold og selvmord ⁄ Heroinbrukere er ofte involvert i kriminalitet ⁄ Domineres av mindre alvorlig vinnings- og ruskriminalitet ⁄ Perioder med mer intensivt rusmønster er ofte assosiert med mer kriminalitet ⁄ 6.500 personer var i LAR i 2012. (Kilde: Helsedirektoratet) SPOR 1 | 13 41 Forebygging av overdosedødsfall Forebygging av overdosedødsfall etter utskrivelse fra institusjon er ett av innsatsområdene i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender». Tre døgnposter ved Universitetssykehuset Nord-Norge er valgt ut som piloter i kampanjen. Frem til 1. juni skal disse teste ut enkle prosedyrer som kan minske faren for overdose etter utskriving. av dem skjer i forbindelse med utskrivelse fra institusjon, eller som følge av avbrudd i be handling. Risikoen for å dø av overdose de fire første ukene etter behandling er 16 ganger større enn ellers, viser en rapport utarbeidet av Edle Ravndal og Ellen J. Amundsen i 2010. I stortingsmeldingen «Se meg!» som kom i fjor, er det et sentralt mål å redusere helseproblemer, overdoser og overdosedødsfall. I følge European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction, EMCDDA, har Norge et høyt antall overdosedødsfall sammenlignet med andre europeiske land, og dette er et stort samfunnsproblem. KORT VENTETID VIKTIG Tekst: Carina Kaljord Foto: Privat – I perioden frem til 1. juni skal vi sammen med Stiftelsen Bergensklinikkene og Oslo Universitetssykehus teste ut om de foreslåtte prosedyrene kan virke forebyggende når det gjelder overdoser etter utskriving. Det forteller Minna Hansen, som er avdelingsoverlege ved Avdeling for psykiatri og rusbehandling ved Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Hansen sitter i den nasjonale arbeidsgruppen for dette innsatsområdet. STOR RISIKO ETTER UTSKRIVELSE Norge topper en dyster statistikk med 360 registrerte overdosedødsfall i 2010. En stor andel De tre døgnpostene i UNN som er med på denne kampanjen er Avrusning- og utredningsenheten, Re-start og Færingen. Seksjonen Avrusing og utredning har 10 plasser for rusmiddelavhengige personer over 18 år. Enheten gir tilbud om individuelt tilrettelagt avrusning, avgiftning, abstinensbehandling, skjerming og stabilisering i tillegg til medikament ned- eller opptrapping og kortere vurderingsopphold. Oppstart med legemiddelassistert rehabilitering kan være ett av tiltakene her. Enheten tar også imot pasienter etter tvangsparagrafen i Lov om kommunale helseog omsorgtjenester. – Dette er ingen akuttpost, men det er viktig å ha kort ventetid – å være klar når pasienten er klar, sier Minna Hansen. – Vanligvis er pasienten her i to–tre uker før videre behandling. ReStart har 13–15 plasser og gir korttids døgnbehandling inntil to måneder. Behandlingen retter seg i hovedsak mot voksne med alkoholavhengighet, men enheten tar også i mot personer med annen avhengighetsproblematikk. Færingen har 15 plasser og har en litt yngre målgruppe, som hovedsakelig bruker sprøyter. Behandlingsinnhold og lengde er individuelt tilpasset og behandlingen kan ha en varighet på inntil fire måneder.  MINNA HANSEN: – I perioden frem til 1. juni skal vi teste ut om de foreslåtte prosedyrene kan virke forebyggende når det gjelder overdoser etter utskriving, forteller Minna Hansen, avdelingsoverlege ved Avdeling for psykiatri og rusbehandling ved Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN. 42 SPOR 1 | 13 – Hvorfor tror du Norge topper statistikken for overdosedødsfall? – Dette er det ikke forsket nok på ennå, men jeg kan tenke meg et par forklaringer: I Europa er det mer vanlig å røyke heroin enn å injisere, som er vanligst i Norge. Dersom flere pasienter hadde røyket istedet for å injisere ved et be handlingsbrudd eller etter utskriving fra institusjon, tror jeg vi ville hatt færre overdosedødsfall. I tillegg har vi en del blandingsmisbruk som også blir fatalt når pasienten har vært rusfri, om så bare en kort tid. Det mange av pasientene ikke tenker på, er at allerede etter fire dager i behandling er kroppen nullstilt i forhold til heroin eller andre stoffer som de har ruset seg på tidligere. Pasientene skjønner ikke hvor farlig det da er å bruke samme dose som før avrusningen. Faren for overdose er desidert høyest når behandlingen avbrytes. Det betyr at vi allerede når pasienten kommer inn må ha klar en plan for å sikre at pasienten har tilstrekkelig informasjon om denne faren ved et eventuelt behandlingsavbrudd, forklarer Hansen. Fakta ⁄ I trygge hender ■ ■ ■ ■ TILTAK TESTES UT Arbeidsgruppen har utarbeidet fire tiltak som skal følges frem til 1. juni. Pasienter som oppgir å ha brukt opioider eller GHB blir inkludert i pilotprosjektet. Det finnes ingen krav om å ha diagnose om avhengighetssyndrom eller skadelig bruk. De tiltakene som blir testet er: 1. Muntlig og skriftlig informasjon om overdosefare til pasienten 2. Kriseplan/mestringsplan blir laget i sam arbeid med pasienten før utskrivelsen 3. Ved utskrivelsen blir pasienten minnet om kriseplan. Pasienten får også levert et kort med informasjon om hvordan unngå overdoser og om førstehjelp. Pasienten skal ha mottatt tilbud om ettervern/oppfølging, enten i primær- eller spesialisthelsetjenesten. 4. Legekonsultasjon. Legen på døgnposten vurderer behov for behandling med opioidantagonister eller substitusjonsbehandling før utskrivelse. SPOR 1 | 13 43 ■ Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» gjennomføres i spesialist- og primærhelsetjenesten i perioden 2011–2013. Kampanjen har tre hovedmål: • Redusere pasientskader • Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet • Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten Kampanjen skal redusere pasientskader ved å innføre obligatoriske tiltak ved alle sykehus på områder som er spesielt utsatt for skade, for eksempel feilmedisinering og infeksjoner. Kampanjen tilbyr også tiltak for fastleger, sykehjem og hjemmetjenesten. Tiltakene er faglig funderte, har konkrete målsettinger, består av enkle intervensjoner som er lett å sette i verk i daglig praksis, og det er mulig å evaluere effekten av tiltakene. Erfaringer fra tilsvarende kampanjer i elleve andre land har vist at det er mulig å gjennomføre slike tiltak, og at det har en positiv effekt. Kort om nytt «Russisk Rulett» – med hovedfokus på doping og avhengighet Videreutdanning i krisehåndtering og traumebehandling Tilskudd til utdanning Russisk Rulett er et nyhetsbrev om bruk av anabole Høgskolen i Narvik starter til høsten opp videreutdan- kroner til stimuleringstilskudd for ansatte i kommunene steroider og andre prestasjonsfremmende preparater ning innen traumeforståelse og traumebehandling. som tar relevant videreutdanning. Det nye utdanninga skal gå over ett år, gir 30 studiepoeng og er samlingsbasert. Tilbudet retter seg mot helsearbeidere og andre som trenger å lære mer om hvordan man møter mennesker som har vært utsatt for alvorlige hendelser og står i fare for å utvikle posttraumatisk stress. Når mennesker opplever alvorlige hendelser kan det gi både psykiske og fysiske plager. De vanligste reaksjonene etter traumatiske hendelser er posttraumatiske stressreaksjoner (PTSD). Terroren 22. juli er den mest alvorlige hendelsen etter krigen. Ca 4 måneder etter hendelsen rapporterte nesten halvparten av de overlevende fra Utøya om symptomer som var tilsvarende eller på grensen til PTSD. Det skjer også alvorlige hendelser som ikke be standig rammer mange mennesker, men som likevel rammer det enkelte individ på en svært alvorlig måte. Det kan for eksempel være en bilulykke, rasulykke, selvmord, voldtekt, vold i familien, drap, ran, etc. Vold i nære relasjoner er en av de viktigste årsakene til post-traumatiske stressreaksjoner i befolkningen. Høgskolen har inngått et faglig samarbeid om denne videreutdanningen med Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging ved universitetssykehuset i Nord-Norge (RVTS Nord). RVTS Nord bidrar aktivt inn i detaljplanlegging av studieplanen. Dette gjelder blant annet videreutdanning i tverrfaglig psykisk helsearbeid og psykososialt arbeid med barn og unge, og videre-/etterutdanning i rusproblematikk. Det er Fylkesmannen i det enkelte fylket som forvalter disse midlene, og som mottar søknaden. – Når det gjelder tilskudd til videre- og etterutdanning i rus problematikk, ble tiltaket etablert i oppdragsplanen for rusfeltet (2007–2012) for å øke kompetansen i det kommunale/lokalbaserte rusarbeidet. Ordningen er videreført og styrket med 15 millioner kroner i statsbudsjettet for 2013, forteller rådgiver Erik Jonassen i Avdeling psykisk helse og rus i Helsedirektoratet. Gjennom tilskuddsordningen kan kommuner/bydeler søke tilskudd til dekning av lønnskostnader for ansatte med fullført høgskoleutdanning som gjennomfører slik videreut- utenfor den organiserte idretten. Det er KoRus-Oslo som står bak nyhetsbrevet. Russisk Rulett (årgang 3, nr. 4) har doping og avhengighet som hovedtema. Stortingsmeldingen «Se meg!» om norsk ruspolitikk som kom i 2012, anbefaler en helhetlig tilnærming til alkohol, narkotika og doping. Undersøkelser har vist at dopingbrukere ofte også har et høyt forbruk av alkohol og narkotiske stoffer. I denne utgaven av Russisk Rulett settes fokus på om bruk av doping i seg selv kan føre til avhengighet, og de ser nærmere på hvilken kunnskap som finnes om dette spørsmålet. I tillegg til presentasjonen av stortingsmeldingen gir dette nyhetsbrevet også annen informasjon om dopingbruk utenom idretten. Symposiet «Doping as a Public Health Issue» ble avholdt i Stockholm i september 2012. En økt bruk av doping i samfunnet er både en helse- og en sikkerhetsrisiko. Samtidig må man erkjenne at dette fenomenet er en del av vårt moderne samfunn, og derfor må møtes som et samfunnsproblem. Blant temaene som ble berørt disse dagene i Stockholm, var spørsmålet om hvorfor doping blir brukt, medisinske og sosiale virkninger av dopingbruk, og de kriminelles rolle innenfor dopingfeltet. Antidoping Norge arrangerte i desember 2012 seminaret «Doping som samfunns- og ungdomsproblem». I nyhetsbrevet refereres det til flere innlegg fra seminaret, om blant annet sentrale sider ved dagens dopingproblematikk blant de unge, og sammenheng mellom bruk av steroider og vold. Dopingpreparater er en av flere substansgrupper som brukes for å manipulere og forbedre menneskers yteevne og utseende. Den engelske rapporten «Human Enhance ment Drugs. The Emerging Challenges to Public Health» gir en oversikt over substanser som brukes til slike formål, substansenes virkninger, og hvilke skader bruken kan medføre. ■ ■ Nyhetsbrevet finner du på forebygging.no For bestilling av abonnement: [email protected] 44 SPOR 1 | 13 OPPTAKSKRAV Studiet er en videreutdanning på høgskole og universitetsnivå, og kan inngå som valgfri modul i ulike masterutdanninger innefor helse og sosial, og eventuelt master i internasjonal beredskap. Opptakskravet er minimum treårig bachelor. Målgruppe for studiet vil være ansatte som arbeider med problemstillinger rundt kriser og traumerammede. Det kan være ansatte i spesialisthelsetjenesten, kommunal helsetjeneste, skole, familievernkontor, ansatte i krisesenter, politi, medlemmer i kriseteam, helsesøstre, sosialrådgivere, etc. ■ Søk om opptak på hin.no Helsedirektoratet har avsatt til sammen over 60 millioner danning. Tilskuddsmidlene vil bli fordelt på grunnlag av søknad fra kommunen. Kommunen kan søke om tilskudd for inntil 50 prosent av brutto lønn for ansatte, forutsatt at arbeidsgiver dekker minimum 25 prosent av lønnen. I tillegg kan det gis tilskudd til dekning av reise- og oppholdsutgifter, forutsatt at reise til nærmeste utdanningssted utgjør særlig store kostnader. Dersom arbeidsgiver søker tilskudd for mer enn en ansatt, må listen over ansatte settes opp i prioritert rekkefølge. Søknad sendes Fylkesmannen innen 1. april 2013. Helsedirektoratet vil innen 1. juni 2013 på bakgrunn av søknadsgrunnlaget i fylkene foreta en fylkesvis fordeling av tilskuddsrammen. ■ Les mer om tilskuddsordningene på helsedirektoratet.no/tilskudd Ny forskrift om narkotika Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte 14. februar 2013 en ny forskrift om narkotika (narkotikaforskriften). Formålet med forskriften er å fastsette hva som er narkotika, forebygge spredning og misbruk av narkotika, herunder sikre forsvarlige kontrolltiltak, samt sikre tilgang til nødvendige legemidler til medisinsk og vitenskapelig bruk. Den nye forskriften definerer hva som er narkotika på en mer presis måte enn tidligere. Dette vil gjøre det enklere for politi, tollvesenet og rettsapparatet å avgjøre om et stoff regnes som narkotika i Norge. De nye reglene innebærer at mange nyutviklede narkotiske stoffer, som syntetiske cannabinoider, nå er å regne som narkotika. Det gis i forskriften også adgang til å listeføre grupper av stoff. Muligheten til å føre opp nye stoffgrupper gjør at myndighetene i mye større grad kan være i forkant av utviklingen og på forhånd definere nyutviklede narkotiske stoffer som narkotika. I narkotikalisten som er vedtatt som en del av forskriften, er det listeført 10 stoffgrupper. Disse gruppene dekker de aller fleste av de nyutviklede psykoaktive stoffene som fagmyndighetene har avdekket siden 2011. Forskriften opphever forskrift av 30. juni 1978 nr. 8 om narkotika m.v. (Narkotikalisten). ■ Les forskriften på helsetilsynet.no SPOR 1 | 13 45 Kort om nytt Nyansatte i KoRus-Nord (48) er ansatt som seniorrådgiver ved KoRus-Nord. Foruten å skrive for SPOR, jobber hun ut mot kommunene med veiledning og oppfølging av Ungdataundersøkelsen, i samarbeid med NOVA. Hun er også tilknyttet KoRus-Nord sin videreføring av programmet Ansvarlig Alkoholhåndtering (AHH), der hun vil følge opp enkelte kommuner. Trude begynte ved KoRus-Nord i august 2012, og kom da fra stillingen som høgskolelektor ved Høgskolen i Narvik. I seks år var hun tilknyttet lærerutdanningen og forkurs for ingeniørutdanningen, der hun underviste i samfunnsvitenskap og norsk. Hun har også jobbet i flere år som lærer i ungdomsskolen, ved den kommunale flyktninge- og innvandrerskolen i Narvik og vært ansatt i Utlendingsdirektoratet. I seks år jobbet hun som journalist i avisen Fremover. Trude er utdannet sosiolog (can.polit) fra Universitetet i Bergen, og har statsvitenskap, spansk og norsk (nordisk) som støttefag i graden. TRUDE AALMEN Forebygging.no på facebook www.forebygging.no har etablert egen side på facebook. Bakgrunnen for å opprette en egen facebookside var et ønske om å være tilstede på arenaer der nettsidens målgrupper befinner seg, spre informasjon og kunnskap om det som publiseres på forebygging.no, sette agenda og påvirke holdninger og skape engasjement knyttet til nettstedet. På facebooksiden lenkes det til artikler og kronikker som publiseres på www.forebygging.no. I tillegg informeres det blant annet om nye rapporter, kunnskapsoppsummeringer og statlige føringer innenfor rusforebygging og helsefremmende arbeid. Følgerne på facebook kan også holde seg oppdatert på relevante konferanser som arrangeres rundt om i Norge. For å holde deg informert om det som skjer innenfor helsefremmende og rusforebyggende arbeid, gå inn på face booksiden til forebygging.no og trykk LIKER. 46 SPOR 2 | 11 (37) ble ansatt som seniorrådgiver i KoRus-Nord september 2012. I KoRus-Nord jobber hun med tidlig intervensjon blant annet gjennom opplæringsprogrammet Tidlig Inn. Hun arbeider også innenfor området oppfølging av rusmiddelavhengige. I hovedsak gjelder dette oppgaver knyttet til kartleggingsverktøyet BrukerPlan, ROP-retningslinjen, og KOR (Klient- og resultatstyrt praksis), i tillegg til løpende forespørsler. Elisabeth kom til KoRus-Nord fra en stilling som fagkonsulent ved Habiliteringsavdelingen ved UNN. Hun har også jobbet ved psykiatrisk sengepost og nevrologisk sengepost ved UNN, og som høgskolelektor ved Høgskolen i Narvik, Avdeling for helse og samfunn. Elisabeth er utdannet sykepleier og klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie. I tillegg har hun en mastergrad i helsefag fra Universitetet i Tromsø. ELISABETH NORDMO Folkehelseprofiler 2013 er nå tilgjengelig Ny rapport fra SIRUS: Røykeres syn på egen røyking Hver kommune i Norge har sin egen profil som kan SIRUS-rapport 3/2012 «Vi blir en sånn utstøtt gruppe lastes ned fra Folkehelseinstituttets (FHI) nettsider. til slutt...» er en antologi som beskriver røykeres syn Statistikken er fra siste tilgjengelige periode per på egen røyking. I tillegg belyses røykernes erfaringer oktober 2012. Fylkesprofilene for 2013 vil bli publisert med tobakkspolitikkens denormaliseringsstrategier. senere i år. Den nye folkehelseloven – Lov om folkehelsearbeid – gjelder fra 1. januar 2012 og gir kommunene plikt til å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og hvilke faktorer som kan påvirkes. Folkehelseprofilene skal hjelpe lokale myndigheter i arbeidet med å få oversikt over folkehelsetilstanden i kommunen. Oversikten skal ligge til grunn for arbeidet med kommunale planer for bedre folkehelse. På samme måte som i fjor, inneholder profilene et folkehelsebarometer. I arbeidet med å forbedre barometeret har FHI fått data fra nye kilder; kreftregisteret, vaksinasjonsregisteret SYSVAK, forsvarets helseregister og KUHR-databasen, som inneholder data fra fastlege og legevakt. Tidligere var data i hovedsak hentet fra helseregistre og andre sentrale registre, i tillegg til data fra landsomfattende undersøkelser. Faktorer utenfor helsevesenet har mye å si for helsen vår. Eksempelvis vil regler for røyking på skoler og utbygging av gang- og sykkelstier påvirke levevaner. Dette påvirker igjen helsen vår på lang sikt. Side 2 og 3 i folkehelseprofilene handler i år om miljø og leveforhold. I årene fremover forventer FHI at folkehelseprofilene skal bli ytterligere forbedret, ved bl.a å inkludere tannhelse. Det arbeides også med å få inn mer informasjon om hjerte- og karsykdommer og funksjonsnivå hos eldre. Miljø og bruk av alkohol og andre rusmiddel er også ønskelig å få mer informasjon om på kommunenivå. ■ Les mer om folkehelseprofilene på fhi.no Innledningsvis i rapporten gjøres det rede for hva vi forstår med denormalisering av røyking og røykere (definering av røyking som uønsket atferd), og hvordan ideen om denormalisering har preget mye av tobakkskontrollarbeidet i Norge og i vesten forøvrig. Rapporten presenterer så fem empiriske analyser basert på røykernes selvforståelse: ⁄ Karl Erik Lund: «Røykernes motstand til nye tobakksforebyggende tiltak» ⁄ Rikke Iren Tokle: «Av-og-til-røyking – en dobbeltdistinksjon? Avstand fra både dagligrøyking og ‘streite’ ikke-røykere» ⁄ Ola Røed Bilgrei: «Forsvar og motstand: Etablerte røykeres nøytraliserings- og motstandsteknikker i et tobakksfiendtlig samfunn» ⁄ Janne Scheffel og Gunnar Sæbøl: «De andres blikk: røykeres opplevelse av denormalisering av tobakksbruk» ⁄ Gunnar Sæbø analyserer tobakksbrukernes (inkludert tidligere brukere) syn på seg selv og hverandre, i lys av et sosialt identitetsperspektiv. Avslutningsvis diskuteres bruk av stigmatisering som et virkemiddel i folkehelsepolitikk. Det tas også til orde for en nøyere kartlegging av utbredelsen av opplevd stigmatisering blant røykere samt studier av sammenhenger mellom opplevd stigmatisering og røykesluttplaner Forfatterne bak rapporten er Gunnar Sæbø (red.), Ola Røed Bilgrei, Karl Erik Lund, Janne Scheffels og Rikke Iren Tokle. ■ Les rapporten på sirus.no SPOR 2 | 11 47 RETURADRESSE: Kompetansesenter rus, Nord-Norge Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN Teknologiveien 10, 8517 Narvik Kompetansesenter rus, Nord-Norge (KoRus-Nord) er ett av sju regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, og arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. ■ ■ ■ ■ Hovedmålgruppen for vårt arbeid er ansatte i kommuner i Nordland, Troms og Finnmark. I tillegg har vi oppgaver rettet mot spesialist helsetjenesten. Faglig spenner våre oppgaver fra rusforebygging, via tidlig intervensjon til rusbehandling og oppfølging av rusmiddelavhengige i kommunene. KoRus-Nord har «Rus forebyggende arbeid med skole som basis arena» som nasjonalt spisskompetanseområde. KoRus-Nord har ansvar for drift og utvikling av de nasjonale nettjenestene forebygging.no, tidligintervensjon.no og kommunetorget.no.