1. No category

FORSKNINGSNYTT
2013
N I F E S
f o r s k e r
p å
s j ø m a t e n
d u
s p i s e r
Forskningsnytt fra NIFES
Kjære leser
NIFES forsker på sjømaten du spiser, og hva
den gjør med kroppen vår.
Sjømat er en viktig del i et balansert
kosthold. Fisk og annen sjømat inneholder
marint omega-3, proteiner, vitaminer, og jod,
og dette er viktige næringsstoffer som
kroppen trenger. Både nasjonale og
internasjonale helsemyndigheter anbefaler
oss å spise mer sjømat, nettopp fordi denne
kombinasjonen av næringsstoffer ikke finnes
i så mye annen mat. Spiser du sjømat til
middag, velger du samtidig vekk andre
middager som kan inneholde mer mettet fett
og sukker. Dette er viktig i dag der
livsstilssykdommer som fedme og diabetes er
en av de største helseutfordringene.
Foreløpig vet vi lite om helseeffektene av
sjømat som en del av et helt måltid. Maten vi
spiser består ikke bare av enkeltstoffer som
omega-3 eller vitamin D. NIFES skal nå i
gang med en storsatsning på sjømat og helse,
2
der en viktig del er å se
på sjømaten som en
helhet, og hva det betyr
å endre kosten. Fire land
og 26 ulike partnere skal
forske på om sjømat kan
ha en positiv effekt på
fedme, diabetes og
mental helse. Fish
Intervention Studies
(FINS) skal gå over fire
år og er den største
enkeltsatsningen på
helseeffekter av sjømat i
Norge.
Sjømaten vi spiser skal
også være trygg. En viktig del av NIFES sin
forskning er å kartlegge og undersøke
innholdet av miljøgifter og andre uønskede
stoffer i villfisk, oppdrettsfisk og i fôret til
oppdrettsfisk. Fiskens helse og velferd
påvirkes av endringer i fôret. Dette påvirker
igjen næringsstoffene i sjømaten vi spiser, og
effekter på helsen vår. Alt henger sammen,
og dette forsker NIFES på.
I denne brosjyren finner du oppdatert
oversikt over forskningen ved NIFES. God
lesning!
Øyvind Lie,
Direktør
Innhold
Bærekraftig utvikling av oppdrett
7
Alternative fôrråvarer
7
–
–
–
–
–
–
Planteråvarer i fôr
Fisken har behov for mer næringsstoff
Genmodifiserte fôrråvarer
Animalske biprodukt i fiskefôr
Biprodukt fra fisk og andre marine råvarer
Insektmel som fôrråvare
Klima og ernæring
–
–
–
–
–
Hva skjer med fisken når klima endrer seg?
Kan fôret tilpasses klimaendringer?
Havforsuring påvirker makrell
Jodbehovet hos fisk
Økt havtemperatur påvirker torskeegg
Fiskevelferd
–
–
–
–
Steril laks som middel mot rømt oppdrettslaks
Middel mot lakselus
Oljeforurensning
Sulten sild
7
9
10
12
13
15
17
17
17
18
18
18
20
20
21
22
22
–
–
Fiskemelke i vaksiner mot virus
Beinhelse
Oppdrett av berggylte
–
Berggyltens evne til å lage fosfolipid
Oppdrett av torsk
–
–
Fôr til torskelarver
Beinutvikling hos torsk
Regelverksutforming av trygt
fôr og sjømat
–
Toksafen i fôr og fisk
23
24
25
26
27
27
29
31
32
Status for uønskede stoffer i
norsk sjømat
35
Basisundersøkelser av fremmedstoff i viktige
fiskearter
35
3
Forskningsnytt fra NIFES
Oppfølging etter basisundersøkelser
–
–
Blåkveite i Norskehavet
NVG- sild og makrell
Overvåkning for Mattilsynet
–
–
–
–
–
–
–
–
Veterinær grensekontroll av importvarer
Uønskede stoffer i villfisk med vekt
på kystnære farvann
Miljøgifter i fisk og fiskeprodukt
Fjorder og havner
Laksen er trygg, og lusemidler er påvist i villfisk
Overvåkning av fôr
Overvåkning av oppdrettsfisk
Legemidler i oppdrettsfisk
Skjell og skalldyr
–
–
–
4
Overvåkning av parasitter
Kveis
Lite miljøgifter i ål
41
41
42
Overvåkning knyttet til vrak og forlis
–
Overvåkning ved U864 utenfor Fedje
59
60
Arbeid med forvaltningsplaner
61
Forskning på blåskjell
62
Samspel mellom uønska stoff og
næringsstoff
65
Selen motverkar effekten av kvikksølv
65
55
Auka kunnskap om samspel mellom
miljøgifter og næringsstoff i fisk
66
56
57
58
Omega- 3 og metylkvikksølv
67
43
43
45
48
49
49
51
52
53
Innhold
Bruken av omega-6 i fiskefôr
bør avgrensast
Jod
69
Sjømat i kosthaldet og
innverknad på helse
71
Fedme og diabetes
72
–
–
Betyding av næringsstoff
Betyding av miljøgifter
Mental helse
–
Kan sjømat hjelpe mot fødselsdepresjon?
72
72
75
–
78
Er jodinntaket tilstrekkeleg hjå barn,
vaksne og gravide?
Internasjonalt samarbeid
–
–
–
Mauritius
Cuba
Russland
78
81
81
81
82
NIFES er nasjonalt
referanselaboratorium
85
75
Rygg og leddsmerter
77
Aquaculture Nutrition
86
Helseeffektar av oksiderte fiskeoljer
78
Undervisning og utdanning
87
Undervisning for Universitetet i Bergen
87
5
Forskningsnytt fra NIFES
6
Bærekraftig utvikling av oppdrett
Prognoser viser at i 2030 vil
produksjonen av sjømat være like
stor i akvakultur som i fiskeri.
Tilgangen på fôrressurser vil derfor
bli en betydelig utfordring. I dag
kan kommersielt fiskefôr inneholde
opp til halvparten vegetabilske oljer
og halvparten planteproteiner, som
alternativ til marine råvarer.
Alternative fôrråvarer inkluderer
blant annet planteoljer, plantemel,
genmodifiserte planteråvarer,
animalske biprodukter og krillmel.
Store endringer i
råstoffsammensetningen av fôr, som
for eksempel en større andel
planteråvarer, forutsetter kunnskap
om minimumsbehov for
næringsstoffer og toleransegrense
for uønskede stoffer i det endrede
fôret. Det er for å sikre god vekst,
fiskehelse, -velferd og bærekraftig
utvikling av oppdrettsnæringen.
«Bruken av fiskemel og fiskeolje i fôr til oppdrettslaks
er de siste ti årene blitt kraftig redusert grunnet høye
priser og mindre tilgjengelighet»
Alternative fôrråvarer
Planteråvarer i fôr
Bruken av fiskemel og fiskeolje i fôr til
oppdrettslaks er de siste ti årene blitt kraftig
redusert grunnet høye priser og mindre
tilgjengelighet. Et økende press på å redusere
bruken av marine råvarer i fiskefôr gjør det
viktig å vite hvilke effekter alternative
råvarer har på fisken.
Laks produserer marine omega-3
fettsyrer selv når den får lite i fôret
Når mer av de marine råvarene skiftes ut
med planteråvarer, blir det mindre av de
marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA i
fôret. Tidligere studier har vist at når fôret
har svært lave nivå av marint omega-3 vil
fisken begynne å lagre omega-3 fettsyrene
mer effektivt i kroppen, og muligens også
produsere disse selv.
7
Forskningsnytt fra NIFES
NIFES ønsker å finne ut hvor mye EPA og
DHA laksen faktisk trenger, og hvordan lave
nivå av marint omega-3 i fôret vil påvirke
hvor mye som lagres i fileten. Det tar lang tid
før laksen har brukt opp fettsyrereservene
sine, og et langvarig fôringsforsøk er derfor
nødvendig når behovet for marint omega-3
skal undersøkes.
For å finne hvor lite marint omega-3 som er
nok ble fem ulike grupper laks fôret med
dietter som inneholdt økende mengde av EPA
og DHA. Etter et halvt år ble fisken delt opp
i to temperaturgrupper per fôr, på 6 °C og 12
°C. Dette var for å se om temperatur har
innvirkning på omsetningen av EPA og DHA
i fisken.
Resultatene etter slakting viste at laksen
inneholder mer av fettsyren DHA, enn det
den har fått tilført gjennom fôret.
Produksjonen av DHA i laksen øker også
8
med minkende innhold i fôret. Det ble også
undersøkt om lavt innhold av EPA og DHA i
fôret kan ha negative konsekvenser for
fiskens velferd. Målingene som er gjort så
langt tyder på at det ikke gir alvorlige
helsemessige konsekvenser, men at de ulike
diettgruppene har ulik fettsyresammensetning
i de røde blodcellene.
Samarbeid: Skretting ARC.
Finansiering: Regionalt forskningsfond Vest.
Aminosyrebehov hos laks
Planteråvarer i fôr inneholder andre
konsentrasjoner av aminosyrer enn det
fiskemel gjør. For å finne ut hvilken
sammensetning fiskefôret bør ha, er det
nødvendig å vite konsekvensene av ubalanse
mellom aminosyrer hos oppdrettslaks, og om
dette påvirker fiskens helse. Et fôringsforsøk
med laks viste at for lite av aminosyrene
metionin, lysin og arginin gir liten endring i
fiskens vekst, men de gir endringer i
fettmetabolismen.
I forsøket ble samspillet mellom metionin,
lysin og arginin undersøkt. Laksen ble gitt
plantebasert fôr med lysin etter antatt behov,
og arginin ble tilsatt i økende mengde til
både stor og liten laks. Fra forsøket med stor
laks ble også celler isolert fra leveren til et
cellestudium. Det er også gjennomført
vekstforsøk med juvenil laks som har fått
plantebaserte fôr med gradert tilsetning av
metionin.
En ubalanse i disse aminosyrene fører til
endringer i hvordan lever og muskel lagrer
både protein og fett. I tillegg ble det registrert
endringer knyttet til den enkelte aminosyre,
som for eksempel at økt arginin gir økning i
en markør som viser økt fettforbrenning i
lever. For å finne ut hva disse endringene
betyr for fiskens helse og vekst må det
forskes mer.
Samarbeid: EWOS, Nofima, Universitetet
i Bergen, Evonik.
Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet,
EWOS Innovation, Norges Forskningsråd.
Fisken har behov for mer
næringsstoff
Planteråvarer er en økende andel av fôret til
oppdrettsfisk. For å øke kunnskapen om
laksens behov for mikronæringsstoff, som
vitaminer og mineraler, har NIFES gjort
fôringsforsøk med laks i ferskvannsfasen.
Laksen fikk et fôr med høyere innhold av
planteråvarer enn det som er vanlig i dagens
kommersielle fôr. I syv ulike dietter ble
innholdet av næringsstoffer gitt i økende
mengder. Disse besto av 12 ulike vitaminer,
seks mineraler, to aminosyrer, taurin og
kolesterol.
Foreløpige resultater tyder på at fisken som
9
Forskningsnytt fra NIFES
fikk en næringsstofftilsetning som lå over det
tidligere antatte behovet, vokste best. Fisken
som fikk en næringsstofftilsetning som man
antok skulle dekke behovet, hadde redusert
vekst på nivå med fôringsgruppene som
hadde fått tilsetning under forventet behov.
Resultatene på levervekt og vekt av
innvoller, viste også et lignende bilde. Dette
tyder på at laksen trenger mer av disse
næringsstoffene enn tidligere antatt. Videre
arbeid vil finne ut hvilke næringsstoffer som
begrenset fiskens vekst i forsøket.
Forsøket er en del av et nytt EU-prosjekt der
behovet for ulike næringsstoff hos Atlantisk
laks, regnbueørret, karpe, seabass og
seabream blir undersøkt. NIFES tar for seg
laks.
Samarbeid: INRA (Frankrike), University of
Stirling (Skottland), Inst. Acuicultura
(Spania), ICCM (Spania), HCMR (Hellas),
IFREMER (Frankrike), HAKI (Ungarn), Univ.
Insubria (Italia), Biomar, GIFAS (Norge).
10
Finansiering: EU, Fiskeri- og
Kystdepartementet.
Genmodifiserte fôrråvarer
Mais brukes som råvare i fôr til fisk. En stor
andel av maisen og andre råstoff på markedet
i dag er godkjente genmodifiserte (GM)
produkter til bruk i fiskefôr. Det har tidligere
blitt gjennomført fôringsforsøk med laks der
det har blitt brukt både GM-mais og GMsoya. Effektene ble kartlagt ved hjelp av
ulike indikatorer for fiskehelse. Resultatene
viste ingen negativ effekt av GM-soya, mens
resultatene fra forsøket med GM-mais var
mer usikre. Det har blitt vurdert om andre
faktorer i maisen, som for eksempel
forurensing med soppgift, kan ha gitt disse
resultatene.
Kan soppgift påvirke fisken?
For å få mer kunnskap om hvordan fisken
reagerer på soppgift har sebrafisk blitt fôret
med soppgiften deoxynivalenol (DON) over
en hel generasjon. Det har blitt sett på vekst,
genuttrykk, reproduksjon og kvalitet på neste
generasjons larver.
Genuttrykk i lever ble endret med økende
konsentrasjon av soppgiften. I tillegg var det
effekter på reproduksjon, og neste
generasjons larver endret svømmeatferd.
Dette må videre undersøkes på Atlantisk laks
for å se om de samme genene blir påvirket av
soppgiften, og hvilken betydning det har for
fisken.
GM-mais er trygt for sebrafisk
For første gang har det også blitt sett på
generasjonseffekter av GM-råvarer i fôr til
fisk. Sebrafisk har blitt fôret med GM-mais
og ikke-GM mais over to generasjoner. Det
har blitt undersøkt om GM-mais kan skade
tarmen, påvirke vekst, helse, reproduksjon og
kvaliteten på avkommet.
Resultatene viste ingen negative effekter hos
sebrafisk fôret med GM-mais. Men fisken
fôret med ikke GM-mais hadde dårligere
vekst, i tillegg til små endringer i lever. Disse
effektene kommer trolig av at maisen uten
GM inneholdt soppgifter.
Forsøket viser at GM-mais er trygt for
sebrafisk, også når den blir gitt over flere
generasjoner. Det er likevel viktig å huske at
de genetiske forandringene er unike for den
enkelte type GM-plante, og effektene må
derfor vurderes for hver ny plantetype.
NIFES vet ikke om GM- mais er trygt for
laks. Flere fiskeforsøk er gjennomført, men
ved varierende resultater. Selv om GM-mais
er trygt for sebrafisk, er det fortsatt viktig å
gjennomføre langvarige forsøk med laks, der
man bruker dagens fôr med generelt høye
planteandeler i tillegg til GM-maisen. Først
da kan man konkludere med at GM-mais i
fôr til laks er trygt.
Samarbeid: Norges Veterinærhøgskole.
Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet.
11
Forskningsnytt fra NIFES
Animalske biprodukt i
fiskefôr
Landbruket har en enorm produksjon av
animalske biprodukt (ABP), og en utnyttelse
av disse kan bidra til at fiskefôr er
miljømessig bærekraftig. Det har derfor blitt
undersøkt i hvilken grad utvalgte animalske
biprodukt (ABP) er egnet til å erstatte
fiskemel og fiskeolje i fôr til Atlantisk laks.
Ulike produkter fra kylling og svin ble
sjekket for fordøyelighet, og om de var egnet
for bruk i laksefôr. Resultatene ble brukt til å
utforme dietter til et 16 ukers fôringsforsøk
med laks i sjø, hvor betydningen for vekst og
helse ble undersøkt. Forsøket bestod av tre
fôr der enten proteinandel, fettandel eller
både protein- og fettandel var byttet ut med
animalske biprodukt. Kontrollfôret var basert
på en blanding av marine- og
planteingredienser.
12
Laksen vokste likt i alle tre fôrgruppene. De
to gruppene som hadde fått maksimalt med
ABP- protein hadde noe høyere fôrfaktor
(antall kilo fôr oppdrettslaksen spiser for å
øke vekten med ett kilo), trolig på grunn av
høyere askeinnhold i fôret. Det var liten
forekomst av synlige velferdsproblemer hos
laksen, som sår, deformiteter og katarakt. Det
var heller ingen klare forskjeller i fiskens
immunsystem eller tarmhelse. Animalsk fett
reduserte fettinnholdet i lever hos laksen, noe
som tolkes som positivt for fiskens helse.
Disse resultatene vil understøtte trygg bruk
av råvarer basert på animalske biprodukter.
Bruken av animalske biprodukter som
fôrvare omfatter ikke produkter fra
drøvtyggere på grunn av risiko for smitte av
kugalskap (BSE). Det er derfor viktig å
kunne avdekke ulovlig innblanding eller
innhold av materiale fra drøvtyggere i fôr og
fôringredienser. Det er utarbeidet en metode
som avdekker dette.
En annen utfordring med animalske
biprodukter er eventuelle medisinrester fra
husdyrholdet. Det er i 2012 innarbeidet en
metode for bestemmelsen av antibiotikumet
enrofloxacin og nedbrytningsproduktet
ciprofloxacin, i biprodukter og fôr basert på
animalske biprodukter. Et forsøk med laks
viser at man hyppig finner små
konsentrasjoner av antibiotikumet i
biprodukter, men at stoffet som akkumuleres
i laksen raskt blir utskilt når fôret ikke
inneholder antibiotikumet.
Samarbeid: Nofima (Norge og AVS
Chile), EWOS Innovation (Norge og Chile)
og EFPRA (European Fat Processors and
Renderers Association).
Finansiering: Norges forskningsråd.
Biprodukt fra fisk og andre
marine råvarer
Fosfor fra fiskebein
Fosfor er en viktig ingrediens i fiskefôr og er
nødvendig for riktig beinutvikling. Fisk får
lite fosfor gjennom vannet og det må derfor
tilsettes i fôret, normalt i form av uorganisk
fosfor. Uorganisk fosfor kommer fra
gruvevirksomhet som forventes å bli en
begrenset ressurs i fremtiden. I tillegg kan
utslipp av næringssalter føre til uønskede
effekter på miljøet. Utvinning av mineralet
fra fiskebein er en god måte å utnytte
biprodukter på, uten å tilføre ekstra fosfor til
det marine miljø.
Nofima har utviklet en metode for å utvinne
mineraler, hovedsakelig fosfor, fra
fiskebeinbiprodukter og som kan brukes i
fiskefôr. Det nye produktet kalles
beinhydrolysat. NIFES har i samarbeid med
Nofima utført fôringsforsøk, der fôr med
beinhydrolysat har blitt sammenlignet med
fôr som inneholder tradisjonelle
mineralkilder.
Vekst, beinutvikling og mineralisering ble
undersøkt hos laksen, og dette var likt i de to
fôrgruppene. Ingen skadelige effekter ble
funnet på fiskehelsen. Dette betyr at
beinhydrolysat kan erstatte tradisjonelle
fosforsalter i fôr til Atlantisk laks.
Samarbeid: Nofima.
Finansiering: Fiskeri- og
havbruksnæringens forskningsfond.
Tang og blåskjell
For å kunne utnytte nye lokalt produserte
ingredienser i fiskefôr er det gjort forsøk med
mikroalger, tang og blåskjell som erstatning
for fiskemel og fiskeolje. Disse alternative
ingrediensene har i 2012 blitt analysert for
næringsstoffer og tungmetaller.
Mel fra blåskjell har et høyt proteininnhold
som er sammenlignbart med fiskemel. Det er
derfor mulig å bytte ut deler av fiskemelet
med blåskjellmel, og opprettholde samme
proteinnivå i fôret. Blåskjellmel er
sammenlignbart med fiskemel, også når det
gjelder andre næringsstoffer. Blåskjellmelet
hadde lavt innhold av tungmetaller.
Foreløpige resultater fra forsøk med
regnbueørret viser at ørret fôret med
blåskjellmel vokser like bra som fisk som har
fått kommersielt fôr. Det ser også ut som
ørreten får en bedre filétfarge ved bruk av
blåskjellmel. Dette tyder på at blåskjellmel er
velegnet som fôringrediens, og kan erstatte
fiskemel i fôr til regnbueørret.
Tangmel har et lavt innhold av protein og
fett, men er rikt på mineraler og kan derfor
egne seg godt som mineraltilsetning i
13
Forskningsnytt fra NIFES
fiskefôr. Det viste seg imidlertid at tangmelet
inneholdt total arsen og uorganisk arsen som
overskred øvre grenseverdi for
fôringredienser. Tangmelet som ble analysert
i dette prosjektet kan derfor ikke brukes som
ingrediens i fiskefôr. Dersom tangmel ansees
som en fremtidig ingrediens i fiskefôr, må
flere studier gjøres for å finne ut om arsen i
tang skader laksen, eller om det overføres til
det spiselige produktet.
Samarbeid: Matorka ehf (Island), Matis ohf
(Island), Universitetet i Göteborg (Sverige),
Danmarks Tekniske universitet (Danmark),
KVA (Sverige), Skretting (Norge) og Costal
Zones Research Institute (Canada).
Finansiering: Nordic Marine Innovation
Programme.
14
Krillmel i fiskefôr
Krill er en av mange alternative marine
fôrråvarer, og bruken av krillmel har vært
undersøkt i en rekke studier.
Hovedkonklusjonen fra disse er at krillmel er
en god proteinkilde og en god kilde til
marine fosfolipider og fettsyrer, men krillmel
inneholder også naturlig høye nivåer av fluor.
Forsøk med Atlantisk laks, Atlantisk kveite
og Atlantisk torsk har vist at fluor i krillmel
ikke tas opp i fisken. Uavhengig av art og
nivå av fluor i fôret fant man ingen økning
av fluor i verken muskel, bein, gjeller, nyre
eller skjell/skinn. Forsøk med ørret i ferskog sjøvann har vist at fluor fra krillmel kan
tas opp og lagres i bein hos ørret fra
ferskvann.
For å se om krillmel kan brukes i fôr før
laksen blir satt ut i sjøvann, ble et tilsvarende
forsøk med laks i ferskvann gjort i 2011.
Nivåene av fluor i muskel og bein på laksen
ble analysert i 2012, men behandlingen av
dataene gjenstår og det er foreløpig ingen
resultater.
Samarbeid: Havforskningsinstituttet og
Nofima.
Finansiering: Norges Forskningsråd.
Insektmel som fôrråvare
Insektmel er en proteinkilde og kan
potensielt erstatte fiskemel i fôr til laks.
Insektmel kan lages på relativt små områder
og krever ikke landbruksareal. Mat for
insektlarver kan variere fra ulike biprodukter
til kasserte matvarer.
Atlantisk laks har blitt fôret med dietter som
inneholdt ulike nivåer av insektmel, og
effektene på fiskehelsen har blitt vurdert.
Resultatene viser at insektmel kan erstatte
opp til 100 prosent av fiskeproteinet i fôret til
Atlantisk laks, uten å ha negativ effekt på
vekst eller smak.
Samarbeid: Protix Biosystems BV,
Nederland.
Finansiering: Protix Biosystems BV,
Nederland.
15
Forskningsnytt fra NIFES
16
Klima og ernæring
Klimaforandringene påvirker
miljøet, og det kan føre til at
temperaturen og pH-verdien i havet
endrer seg. Statistikken viser at
sjøtemperaturen stiger langs
norskekysten. NIFES undersøker
hvordan endringer i sjøtemperaturer
påvirker både laks, ørret og torsk.
Blant annet vil man finne ut
hvordan fremtidens laksefôr kan
være med å tilrettelegge for
lakseoppdrett selv ved et varmere
klima, slik at fisken tåler lengre
perioder med høye sjøtemperaturer.
Hva skjer med fisken når
klima endrer seg?
NIFES har gjort forsøk på liten laks og ørret
for å undersøke mekanismene fisken har for
å tilpasse seg høye vanntemperaturer. Ørret
håndterer høye vanntemperaturer bedre enn
laks, særlig i forhold til vekst og
beskyttelsesmekanismer i cellene, selv om
det er indikasjoner på at ørret vil tape vekst
over tid. Laks har også høyere forekomster
av grå stær (katarakt), enn det ørret har.
I et forsøk har liten laks blitt sultet på høye
temperaturer, og det har blitt sett på hvordan
fisken restituerer seg etter en slik sult og
varmtvannsperiode. Hannlaksen som ble
fôret ved 19 °C utviklet høy grad av
kjønnsmodning, mens sultet fisk ble ikke
kjønnsmoden.
Kan fôret tilpasses
klimaendringer?
Det er gjort ulike forsøk for å utvikle et fôr
til laks og ørret som er tilpasset høyere
temperaturer. I 2012 ble det gjort
fôringsforsøk på 17 °C der laksen ble utsatt
for lite oksygen i vannet og ulike mengder
energi i fôret. Forsøket ga indikasjoner på at
økt fett i fôret kan ha en gunstig effekt på
vekst, men flere resultater må til før dette kan
konkluderes.
Samarbeid: Havforskningsinstituttet,
Universitetet i Bergen, Hokkaido University
(Japan), University of Arkansas (USA),
University of Victoria (Canada), Skretting
ARC.
Finansiering: Norges Forskningsråd.
17
Forskningsnytt fra NIFES
Havforsuring påvirker
makrell
Økt havforsuring er et av hovedproblemene
med et varmere klima. I et forsøk har effekter
av havforsuring på makrell blitt studert.
Fokuset har vært å oppnå grunnleggende
kunnskap om endringer i hormoner,
antioksidanter, gener og proteiner. Dette er
det første fiskeforsøket på havforsuring som
er utført på en pelagisk art.
Foreløpige resultater tyder på at fisken
utvikler oksygenmangel, noe som kan føre til
redusert inntak av fôr. Dette er tidligere også
funnet på laks og ørret.
Samarbeid: Havforskningsinstituttet, Beijing
Genom Institutt, Universitetet i Bergen.
Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet.
18
Jodbehovet hos fisk
Klimaendringer kan føre til pH-endringer i
vannet, og dette kan dermed endre
tilgjengeligheten av jod for fisk. Fisk har et
behov for jod, og opptil 90 prosent av
behovet dekkes gjennom jod i vannet.
Jod blir tatt opp gjennom gjeller og tarm, og
finnes i to former; jod og jodid. Det er ikke
klart hvilken av disse to formene som blir tatt
opp i fisken. Ved å bruke radioaktiv jod
håper man å finne ut hvilke konsentrasjon av
jod som er tilgjengelig for opptak i fisken,
samt hvilken betydning ulike miljøfaktorer
har på formen jod som blir tatt opp. Flere
faktorer kan forstyrre opptaket av jod, blant
annet temperatur og surhet (pH) i vannet.
Sebrafisk har blitt eksponert for radioaktiv
jodid eller fått jod gjennom vannet. NIFES
har også undersøkt effekten pH-verdien i
vannet har på opptak av jod. Resultatene
viser at opptak og lagring av jod er
forskjellig mellom hann- og hunnfisk. Det er
også stor forskjell i jodopptak ved høye og
lave pH- verdier. I surt vann tar fisken opp
mer jod enn ved basisk vann, noe som kan
knyttes til forskjell i kjemisk form av jod i
vannet.
Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet.
Økt havtemperatur påvirker
torskeegg
Tidligere studier har vist at torskeegg har en
optimal temperatur på cirka seks grader, og
at en økning av temperaturen til ti grader
fører til økt dødelighet og flere larver med
deformiteter. Klimaendringene kan føre til en
økning i havtemperaturen i deler av
Nordsjøen og ved norskekysten på cirka fire
grader i et 50-års perspektiv. Temperaturen i
disse områdene vil da bli mindre gunstig for
reproduksjon hos torsk. NIFES har undersøkt
hvordan torskeegg reagerer på en økning i
temperaturen fra seks til ti grader, og funnet
ut hvilke forandringer som kan oppstå i
stoffskiftet.
Torskeegg ble holdt enten ved seks eller ti
grader, og det ble tatt ut prøver ved ulike
utviklingsstadier fra befruktning og frem til
klekking. Responsen i ulike biologiske
prosesser ble målt ved å se på genuttrykk,
enzymaktivitet og nivå av oksidativt stress.
Resultatene viste at når torskeegg ble holdt
ved ti grader, ble de fleste genene som ble
analysert mindre uttrykt. Det betyr at genene
i DNA blir mindre avlest og oversatt til
aktive proteiner. Temperaturen hadde effekt
på aktiviteten av antioksidant-enzymer. Det
19
Forskningsnytt fra NIFES
var ulik grad av forandring, avhengig av hvor
i fosterutviklingen prøvene kom fra.
Hastigheten på utviklingen forandret seg
også, den økte for de eggene som ble holdt
på ti grader.
Økning av temperaturen fra seks til ti grader
påvirket alle de målte biologiske prosessene.
Torskeeggene var sterkt påvirket av
temperaturstress ved ti grader, noe som også
ga utslag i økt dødelighet.
Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet.
20
Fiskevelferd
Steril laks som middel mot
rømt oppdrettslaks
Steril laks blir sett på som en mulig løsning
på problemet med rømt oppdrettslaks, siden
den ikke er formeringsdyktig. Men før steril
laks kan oppdrettes i stort omfang må flere
problem løses. I et prosjekt ledet av
Havforskingsinstituttet, skal NIFES studere
hvordan ernæring kan påvirke vekst og
velferd hos steril laks gjennom produksjonen.
Prosjektet skal undersøke om en gjennom
riktig sammensatt fôr kan redusere
utviklingen av beindeformiteter og grå stær
(katarakt), som oppstår oftere hos steril laks.
Det vil være spesielt fokus på tilsetninger av
mineralet fosfor og aminosyren histidin i
fôret, da tidligere forskning ved NIFES tyder
på at disse næringsstoffene er avgjørende for
utviklingen av beindeformiteter og grå stær i
vanlig oppdrettslaks.
NIFES har i 2012 studert omsetningen av
histidin hos vanlig og steril laks, i tillegg til
røye og laks som er krysset med røye. I et
temperaturstudium ble kataraktutvikling og
muskelens funksjon undersøkt hos både
vanlig og steril laks som har blitt utsatt for
stress, det vil si synkende og stigende
temperaturer.
Foreløpige resultater bekrefter at steril laks er
hardere rammet av katarakt enn vanlig laks.
Indikasjonene så langt viser at høye
havtemperaturer kan skape ekstra
utfordringer for steril laks. Flere
fôringsforsøk med steril laks vil bli gjort i
2013, og målet er å åpne for kommersiell
bruk av steril laks for å unngå problemer
med at rømt oppdrettslaks krysses med
villaks.
Samarbeid: Havforskningsinstituttet, Alfred
Wegener Institute for Marine and Polar
Research (Bremerhaven), Marine Harvest
Norway, Aquagen, Skretting ARC.
Finansiering: Fiskeri- og
havbruksnæringens forskningsfond, Norges
Forskningsråd.
Middel mot lakselus
Lakselus er en vanlig parasitt på
oppdrettslaks, og et stort sykdomsproblem
for næringen. Lakselus behandles vanligvis
med orale midler i kombinasjon med
badebehandling. Lakselus vil i noen tilfeller
utvikle resistens mot lusemiddel, og nye
behandlingsmetoder kan ha konsekvenser for
fiskens helse.
NIFES har studert fisk som har blitt
eksponert for lusemidlene Alpha Max
21
Forskningsnytt fra NIFES
(deltametrin) og Salmosan (azamethiphos),
og sett hvilke effekter de har på fisken og
spesielt samspill mellom de to lusemidlene.
Sjøørret med ulikt påslag av lakselus skal
videre analyseres og studeres for stress.
Ingen resultater er foreløpig klare.
Samarbeid: NINA, Pharma.
Finansiering: NINA, Fiskeri- og
kystdepartementet.
Oljeforurensning
Oljekomponenter påvirker torskens
avgiftningssystem
I et samarbeid med Havforskningsinstituttet
ser NIFES på mulige negative effekter
oljevirksomhet kan ha på fisk i Nordsjøen. I
2012 har det blitt sett på effekter i torsk fra
Egersundbanken, Tampen-feltet,
Haltenbanken, sammenlignet med
Barentshavet. Totalt 40 fisk har blitt
22
analysert, med tre fisk fra hver lokalitet.
Resultatene viste at avgiftningssystemet,
måten torsken kvitter seg med giftstoff på,
var mer aktiv i fisk fra Egersundbanken og
Tampen-feltet, enn i fisk fra Haltenbanken og
Barentshavet. Det tyder på at fisken fra
Nordsjøen kan være negativt påvirket av
komponenter i olje. Det gjenstår å verifisere
resultatene med andre metoder, og dette
gjøres ved Havforskningsinstituttet.
Samarbeid: Havforskningsinstituttet.
Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet.
Sulten sild
Forskere ved Havforskningsinstituttet har
registrert en avmagring av norsk vårgytende
sild (NVG sild) i de senere år. Det har også
vært en nedgang i mengden plankton på
beiteområdene.
NIFES har analysert tørrstoff, fett og protein
både i hel fisk og i filet fra sild som er fanget
fra september 2010 til desember 2012.
Foreløpige resultater viser at fettinnholdet i
silda i 2011-2012 var mye lavere enn i 19941995, som var gode år med høyt fettinnhold i
silda. Silda fra 2011-2012 hadde fettnivå på
samme nivå som 1997, som var et dårlig år
for silda på grunn av lite tilgang på mat.
Dersom det lave fettnivået har sammenheng
med overbeiting av plankton kan denne
informasjonen brukes i forvaltningen av
NVG -silda.
Samarbeid: Havforskningsinstituttet.
Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet.
Fiskemelke i vaksiner mot
virus
Fiskemelke kan ha gunstige effekter på
helsen, særlig på å bedre immunforsvar hos
mennesker. Dette er særlig på grunn av det
høye innholdet av nukleotider (DNA). Melke
fra fiskeriene har stort potensial for utvikling
av bioaktive stoffer, til bruk både i
næringsmiddelindustrien og farmasøytisk
industri. Tidligere undersøkelser har vist at
nukleotider fra laks og torsk har en effekt på
humane immunceller. Fiskemelke har også et
høyt innhold av omega-3 fettsyrene EPA og
DHA.
mot virus for å få spesifikke og bedre
responser mot virus. Fiskemelke og DNA fra
fiskemelke kan også ha betydning for
fiskehelse og fiskevelferd dersom dette blir
tilsatt i fôret i perioder der oppdrettslaksen er
spesielt sårbar for infeksjoner og stress.
Hvilke effekter melke og DNA fra melke har
på immunceller som er infisert med virus og
bakterier, eller på celler som er påført stress,
vil bli undersøkt videre i fôringsforsøk med
fisk.
Finansiering: RUBIN og Fiskeri- og
havbruksnæringens forskningsfond.
NIFES har undersøkt om melke fra sild og
torsk kan påvirke laksens helse. I en
cellestudie har det blitt undersøkt hvordan
nukleotider og DNA i melken påvirker
immuncellene. Resultatene viser at DNA fra
melke kan være gunstig å tilsette i vaksiner
23
Forskningsnytt fra NIFES
Beinhelse
Er mangel på vitamin D og K
årsaken til deformiteter?
I oppdrettet marin fisk er det fortsatt vanlig å
se unormale ryggrader og munnpartier. Disse
oppstår på grunn av deformerte ryggvirvler
og kjever. Slike deformiteter er et
velferdsproblem for fisken og bør unngås,
men man må da finne årsaken til at de
oppstår.
En årsak kan være dårlig ernæring. Dersom
fisken får et dårlig sammensatt fôr tidlig i
livet vet man at beindeformiteter vil oppstå i
flere individer, enn om fisken får et optimalt
fôr. Både vitamin D og vitamin K er
næringsstoffer som er med på å regulere
24
skjelettets vekst. Vitamin D regulerer
kalsiumbalansen, og vitamin K trengs for å
gjøre beinproteinene aktive slik at de binder
opp mineraler. For lite av ett eller av begge
vitaminene gir svakt skjelett. Til nå har det
vært ukjent om kommersielt startfôr for torsk
har hatt mer eller mindre av disse vitaminene
enn hva det naturlige fôret i havet har.
Både naturlig og kommersielt fôr har derfor
blitt analysert for innhold av vitamin D og K,
kalsium og fosfor. I tillegg har prøver av
torskelarver og torskeyngel blitt analysert for
de samme næringsstoffene.
Resultatene viste at zooplankton fra havet
inneholdt mindre vitamin D og K enn det
kommersielle fôret. Det var også forskjellige
nivå av vitaminene i ulike typer kommersielt
fôr. I tillegg finnes det ulike former for både
vitamin D og vitamin K. Vitamin D-formene
gikk ikke an å skille. For vitamin K ble det
funnet at ulike former dominerte i
zooplankton og kommersielt fôr.
Det er usannsynlig at mangel på vitamin D
og K er den direkte årsaken til de unormale
ryggradene og munnpartiene vi finner i marin
oppdrettsfisk. Forskjellene som ble funnet i
form og nivå i kommersielle fôr med ulik
anrikning viser at det er viktig å sette
sammen et fôr med tilstrekkelig nivå av de
riktige vitaminformene.
Samarbeid: Havlandet Marin Yngel AS.
Finansiering: Regionalt forskningsfond Vest.
Oppdrett av berggylte
Berggylte, også kjent som leppefisk, kan bli
et miljøvennlig alternativ i kampen mot
lakselus. I tillegg til å spise lakselus trenger
berggylten fôr, men berggylte fra oppdrett vil
ikke vokse på tradisjonelt oppdrettsfôr.
Berggylten har et spesielt tarmsystem, blant
annet uten mage, som gjør at fordøyelsen og
næringsopptaket blir annerledes. Lykkes man
med å utvikle et fôr som dette tarmsystemet
kan håndtere, vil det kunne redusere
medisinbruken i lakseoppdrett. Det kan også
beskytte ville bestander av berggylte mot
overfisking.
Et samarbeidsprosjekt med Nofima skal
forske på alle aspekt ved oppdrett av
berggylte. NIFES sin rolle er blant annet å
finne ut hvordan fôringredienser og
fôringsregimer kan tilpasses berggyltens
spesielle biologi, da det har vært en
utfordring å utvikle et godt vekstfôr for
yngelen.
NIFES undersøker nå hva som er optimal
mengde og forhold mellom næringsstoffene i
fôr til stamfisk. Dette blir blant annet gjort
ved å se på ernæringsstatusen til villfisk, og
sammenligne denne med fisk som har blitt
holdt i fangenskap i minst ett år.
Utgangspunktet er at villfisk får i seg
tilstrekkelig av alle næringsstoffer, og derfor
er en god referanse. Nåværende kunnskap
tilsier at berggylte må ha fôr som er tilsatt
rekemel. Det er dyrt og det arbeides med å
finne alternative ingredienser, uten at det
foreløpig er funnet gode løsninger.
Samarbeidspartnere: Marine Harvest,
Villa Miljølaks, Nofima,
Havforskningsinstituttet.
Finansiering: Norges forskningsråd,
Marine Harvest, Villa Miljølaks.
25
Forskningsnytt fra NIFES
Berggyltens evne til å lage
fosfolipid
For å lage best mulig fôr til berggylte er det
viktig å vite om den klarer å danne eget
fosfolipid eller ikke. Fosfolipider er en type
fett som alle dyr trenger for å bygge
cellemembraner. Uten fosfolipider vil ikke et
dyr kunne overleve.
Mange dyr kan lage eget fosfolipid fra
lagringsfett, men fiskelarver og fisk har
begrenset evne til dette. Når mennesker og
fisk fordøyer fosfolipider i tarmen blir de
ikke brutt helt ned, men kuttet i to. Disse to
delene blir tatt opp i tarmen, og kan i teorien
bli gjenoppbygd til et fosfolipid. NIFES har
undersøkt om berggylte kan lage nytt
fosfolipid fra lagringsfett, eller om den bare
kan benytte seg av fosfolipidet som er i fôret.
Berggylte ble fôret med fire ulike dietter som
hadde økende grad av fosfolipider. Alle
diettene hadde samme energimengde.
Reguleringen av gener som har med opptak,
lagring og transport av fett i tarmen, viste seg
å ikke bli påvirket av de ulike diettene.
Genene for enzymene som lager nytt
fosfolipid ble heller ikke påvirket av
mengden spist fosfolipid. Det ble derimot
genene for enzymene som gjenoppbygger
fosfolipid. Jo mer fosfolipid som var i fôret,
jo mer vokste fisken.
Dette betyr at fisken ikke skrur opp
enzymapparatet som lager nye fosfolipider,
når maten innholder lite av disse. Når fôret
derimot inneholder mye fosfolipid skrur
fisken opp enzymapparatet som
gjenoppbygger stoffet.
I tillegg til at fosfolipid er viktig for bygging
av celler og energi, tror man at mangel på
fosfolipider kan vanskeliggjøre transport av
lagringsfett fra tarmen til organene i kroppen.
Opphoping av lagringsfett kan dermed skade
tarmvevet.
Samarbeid: Nofima og
Havforskningsinstituttet.
Finansiering: Fiskeri og havbruksnæringes
forskningsfond.
«Berggylte kan bli et miljøvennlig alternativ i kampen mot lakselus»
26
Oppdrett av torsk
Fôr til torskelarver
Sammensetningen av næringsstoffer i fôret er
viktig for at torskelarver skal vokse og
utvikle seg normalt uten beindeformiteter.
NIFES undersøker hvilken betydning
sammensetningen av næringsstoffer i
yngelfôr til torsk har for vekst og utvikling.
I motsetning til lakselarver, er mage- og
tarmsystemet hos torskelarver ikke godt nok
utviklet til å fordøye tørrfôr. Larvenes
naturlige føde er hoppekreps, og disse er mye
mer næringsrike enn rotatorier og Artemia,
som er det fôret som brukes til larver i
oppdrett.
I et samarbeidsprosjekt har NIFES analysert
forskjeller i næringsinnhold mellom
hoppekreps og rotatorier og Artemia.
Ernæringsstatusen til larvene skal videre
undersøkes, sammen med effektene de ulike
fôrene har på biologiske prosesser og
organsystemer. Blant annet skal man se på
beinutvikling, muskelutvikling og fordøyelse.
Det vil også bli utført analyser som gir
oversikt over forandringer i genuttrykk,
regulering av genuttrykk og stoffskifte.
Foreløpige resultater viser at torskelarvene
som fikk hoppekreps vokste mye bedre enn
larver som var fôret med rotatorier og
Artemia. På dag 50 etter klekking var
vektforskjellen mer enn fem ganger så stor.
Fôring av torskelarver med hoppekreps gir
bedre vekst enn bruk av de intensive fôrene
er kjent fra før, men det er første gang dette
er blitt vist i et kontrollert forsøk med
levende fôr av høy kvalitet.
Larver fôret med rotatorier og Artemia
utviklet seg likevel normalt. Det ble funnet
lite deformiteter i forhold til det som er
vanlig i oppdrett. Når hele prosjektet er
ferdig i 2014 vil man kunne si mer om hva
som er årsaken til den økte veksten
fiskelarvene får når de spiser hoppekreps.
Man kan da gjøre tiltak for å bedre
fôringsregimet i oppdrett, men også ha mer
kunnskap til å forvalte ville torskebestander.
Samarbeid: Universitetet i Bergen
(prosjektleder), Havforskningsinstituttet,
Nofima, SINTEF, NTNU, Universitetet i
Tromsø, Universitetet i Nordland.
Finansiering: Norges Forskningsråd.
27
Forskningsnytt fra NIFES
28
Beinutvikling hos torsk
Industriell produksjon av torskelarver bruker
rotatorier som startforingsdyr. Disse anrikes i
dag med næringsstoffer slik at de skal være
bedre for torskens vekst og overlevelse. Hittil
har det vært ulike oppfatninger om hvor mye
eller lite vitamin A som bør tilsettes i
anrikningen. NIFES har sett at dette er
avhengig av fettsyresammensetningen.
Dersom det er et økt innhold av omega-6
fettsyrer i fôret blir beinutviklingen i større
grad endret av ekstra vitamin A, enn dersom
det er lite omega-6 fettsyrer i fôret. Når
skjelettet dannes blir det avsatt kalsium og
fosfor i en prosess som kalles mineralisering.
Forholdet mellom kalsium og fosfor forteller
oss noe om hvor sterkt skjelettet er. Det ble
derfor undersøkt hvordan omega-6 fettsyren
arakidonsyre, påvirket mineraliseringen.
Forskjellen mellom sebrafisk som hadde fått
ekstra omega-6 i fôret og sebrafisk som
hadde fått lite omega-6 i fôret ble undersøkt.
Det ble målt hvor mye kalsium og fosfor
skjellene til fisken inneholdt, og det ble sett
på aktiviteten av enzymer som bryter ned de
mineraliserte delene av skjellet. Disse
enzymene er de samme som virker på bein i
skjelettet.
Dette er første gang det blir brukt fiskeskjell
som modell for å forsøke å finne ut hvordan
omega-6 fettsyrer forandrer styrken i bein. Jo
hardere et skjell er, jo sterkere er det.
Resultatene viste aktivering av gener som
bryter ned bein, med mye omega- 6
fettsyrene til stede. Man kan forvente samme
effekt av omega-6 på beinutvikling.
Resultatene kan bidra til å optimalisere
startfôr.
Samarbeid: Universitetet i Nijmegen,
Nederland.
Finansiering: Norges forskningsråd.
«Dette er første gang det blir brukt fiskeskjell som modell for å forsøke å
finne ut hvordan omega-6 fettsyrer forandrer styrken i bein»
29
Forskningsnytt fra NIFES
30
Regelverksutforming av trygt fôr og sjømat
Internasjonalt og nasjonalt er det et
økende fokus på mattrygghet og en
målsetning om å utvikle regelverket
for uønskede stoffer i både fôr og
sjømat. Vitenskaplig forankret
kunnskap om uønskede stoffer i
sjømat og virkningen av dem er en
forutsetning for regelverksendringer
og god forvaltning innenfor
sjømatområdet. Ulike uønskede
stoffer har ulike egenskaper, og
problemstillinger knyttet til
miljøgifter og tilsetningsstoffer i fôr
og fôrråstoff er viktige
forskningsområder tilknyttet
sjømattrygghet. Noen av de
uønskede stoffene som forekommer
i fôr kan overføres til fisken og
dermed påvirke mattryggheten.
Kunnskap om disse stoffene er
viktig for at myndighetene skal
kunne gi kostholdsråd om
sjømatinntak til befolkningen.
Forståelsen av hvordan uønskede
stoffer overføres fra fôr til filet utgjør
en del av grunnlaget for
vitenskapelig baserte
risikovurderinger som utføres av
Vitenskapskomiteen for mattrygghet
(VKM) i Norge og det Europeiske
mattilsynet (EFSA) i EU. Disse
risikovurderingene danner
grunnlaget for fastsetting av EUs
grenseverdier knyttet til
mattrygghet.
«Vitenskaplig forankret kunnskap om uønskede stoffer i sjømat og virkningen av dem er en
forutsetning for regelverksendringer og god forvaltning innenfor sjømatområdet»
31
Forskningsnytt fra NIFES
Toksafen i fôr og fisk
Toksafen var et av de mest brukte
plantevernmidlene i 1970-årene, men nå er
bruken avtatt i de fleste land. Transport
gjennom luft og havstrømmer har ført
toksafen til de nordlige områder, og det
finnes først og fremst i det marine miljø.
Toksafen er en kompleks blanding av et stort
antall beslektede forbindelser. Mange av
disse forbindelsene brytes ned langsomt og er
fettløselige, og de akkumuleres derfor i
fettrikt vev.
Miljøforurensing med toksafen består
hovedsakelig av tre former (CHB3), og det er
vanlig at disse måles i prøver fra miljøet,
samt i matvarer. EU har en øvre grenseverdi
for de tre hovedformene av toksafen, og
anbefaler å overvåke ytterlige fire former for
toksafen som finnes i fiskeprodukter. De
fleste studiene på giftighet og omsetning av
toksafen hos fisk har vært studier med
eksponering av toksafen i vann, som fisken
er mer sensitiv for. For at regelverket skal
være tilpasset eksponering via fôr, er det
også nødvendig med kunnskap om effekten
av toksafen via fôret.
NIFES har studert opptak, omsetning og
utskillelse av forskjellige toksafenformer fra
fôr, i sebrafisk og laks. Resultatene viser
blant annet at toksafenformer blir omdannet
til forbindelser med færre kloratomer, som
hoper seg opp i fileten. Toksafen i fôret til
laks reduserte laksens vekst og evne til å
produsere et skjoldbruskkjertelhormon som
er viktig for stoffskiftet. En nedgang i nivået
av toksafen i fisk kan tolkes som en redusert
eksponering for toksafen. Men dette kan også
være på grunn av at toksafen blir omdannet
til andre former som ikke er inkludert i
standardanalyser.
Kunnskap fra denne undersøkelsen vil være
viktig for fremtidige risikovurderinger av
toksafen i fôr og overføring til fisk.
Samarbeid: Universitetet i Plymouth og
Radboud, Universitet i Nijmegen, Nasjonalt
Institutt for folkehelse og miljø.
Finansiering: Forskningsrådet og Fiskeri- og
kystdepartementet.
«For at regelverket skal være tilpasset eksponering via fôr, er det også
nødvendig med kunnskap om effekten av toksafen via fôret»
32
33
Forskningsnytt fra NIFES
34
Status for uønskede stoffer i norsk sjømat
Sjømaten vi spiser skal være trygg.
NIFES gjennomfører årlig
overvåkning som kartlegger
innholdet av uønskede stoffer i fisk,
fiskeprodukter og fiskefôr. Denne
kan deles i tre seksjoner;
overvåkning for Mattilsynet,
stikkprøvebasert overvåkning og
basisundersøkelser.
Basisundersøkelser av
fremmedstoff i viktige
fiskearter
I basisundersøkelsene blir det gjort en
systematisk kartlegging av uønskede stoffer i
en fiskebestand der den fiskes, og dette
omfatter også eventuelle årstidsvariasjoner.
En grundig kartlegging av dagens innhold av
uønskede stoffer i villfisk fra norske
havområder er en forutsetning for fremtidige
risikovurderinger på sjømatområdet, og er
helt nødvendig for å vurdere hvordan
fremtidig overvåkning bør være. NIFES
startet med basisundersøkelser i 2006, og har
så langt gjort basisundersøkelser for NVGsild, blåkveite, makrell, sei, torsk og
nordsjøsild.
Nordsjøsild
Nordsjøsild er en av artene som Norge driver
et viktig kommersielt fiske på. Kartleggingen
av Nordsjøsild startet opp i 2009. NIFES har
samlet inn prøver fra 40 posisjoner i
Nordsjøen. 1000 sild er analysert for
tungmetaller, bromerte flammehemmere,
PCB og dioksiner.
Resultatene fra basisundersøkelsen av
Nordsjøsild viser at arten har generelt lave
verdier av alle uønskede stoffer.
Konsentrasjonene av kvikksølv og bly i de
analyserte prøvene ligger under EUs øvre
grenseverdier. Noen enkeltindivider fra en
kystnær sildestamme kommer over
grenseverdien for dioksiner og
dioksinlignende PCB, men ingen
gjennomsnittsverdier for en posisjon
overstiger grenseverdiene. NIFES har derfor
ikke anbefalt at det blir innført restriksjoner
på fiske eller inntak.
35
Forskningsnytt fra NIFES
For innholdet av uønskede stoffer i
Nordsjøsild er alder og fettinnhold de to
viktigste fysiske faktorene. For kadmium
øker konsentrasjonene med alder, og avtar
med økende fettinnhold. De høyeste verdiene
ble funnet i gammel og utgytt sild med lavt
fettinnhold. For dioksiner var det ikke den
samme klare sammenhengen med alder, men
verdiene ser ut til å øke med økende
fettinnhold. NIFES skal jobbe videre med å
finne ut av disse sammenhengene.
Resultatene fra basisundersøkelsen viser at
Nordsjøsild er trygg sjømat. De gir også
grunnlag for en målrettet overvåkning av
Nordsjøsild i årene som kommer, fordelt på
høstgytere i nordlige Nordsjøen og
vintergytere lenger sør. Ut fra de lave
verdiene anser NIFES det som tilstrekkelig
med ny overvåkning hvert tredje år.
Finansiering: Fiskeri- og
havbruksnæringens forskningsfond.
36
Torsk
NIFES startet basisundersøkelser av torsk i
2009, med prøver fra Barentshavet. Det er til
sammen samlet inn 2164 fisk fordelt på 88
posisjoner, med cirka 25 fisk fra hver
posisjon. Prøvene ble hovedsakelig fordelt
med 804 fisk fra Barentshavet, 675 fisk fra
kystfiske, 585 fisk fra Nordsjøen og 100
skrei fra Lofoten.
Torskeprøvene ble analysert for metaller i
filet og lever. I tillegg ble det analysert for
organiske miljøgifter som dioksiner,
dioksinlignende PCB, ikke- dioksinlignende
PCB og bromerte flammehemmere i lever.
I filet av mager fisk som torsk er det spesielt
kvikksølv som kan være et problem.
Resultatene viste at kun tre av i alt 2107 fisk
som ble analysert for kvikksølv, hadde
verdier som oversteg Norge og EUs
grenseverdi. De laveste verdiene av
kvikksølv ble funnet i torsk fra Barentshavet,
og de høyeste verdiene ble funnet i
kyst/fjord- torsk. Det var en økning i innhold
av kvikksølv fra nord og sørover. Ingen
prøver hadde nivåer av kadmium eller bly
som oversteg øvre grenseverdi.
I torsk og annen mager fisk akkumuleres de
organiske miljøgiftene primært i leveren. I
Barentshavet, der hoveddelen av kommersielt
fiske foregår, ligger nivåene av dioksin og
dioksinlignende PCB i torskeleveren under
grenseverdi. Gjennomsnittsverdiene er slik at
sjansen for at et parti med lever skal nå
forbrukerne er liten.
For torsk fra Nordsjøen og for kysttorsk er
sjansen derimot større for overskridelser. Det
eksisterer i dag et kostholdsråd om å ikke
spise lever fra selvfangst, unntatt torsk fra
åpent hav.
Resultatene viser at torskefilet er trygg
sjømat. En fremtidig overvåkning av
37
Forskningsnytt fra NIFES
38
uønskede stoffer i torsk bør inkludere fire
stasjoner i Barentshavet, to i Norskehavet og
fire i Nordsjøen.
Finansiering: Fiskeri- og
havbruksnæringens forskningsfond, Fiskeriog kystdepartementet.
Sei
Basisundersøkelsen for sei gjennomføres i to
separate undersøkelser. Kartlegging av sei
nord for Nordsjøen er fullført, mens
kartlegging av sei sør for Norskehavet startet
i 2012 og vil bli fullført i 2013.
Sei nord for 62°
I basisundersøkelsen for sei nord for 62° er
det samlet inn totalt 956 sei fra 39 ulike
posisjoner i Barentshavet og Norskehavet.
Seiprøvene er analysert for metaller i filet og
i lever, og for organiske miljøgifter som
dioksiner, dioksinlignende PCB, ikkedioksinlignende PCB og bromerte
flammehemmere i lever.
Resultatene viser at innholdet av
tungmetaller i filet er generelt lavt. Med
unntak av én fisk som hadde et innhold av
kvikksølv i filet over grenseverdien, var det
ingen fisk som hadde nivåer av tungmetaller
i filet over EUs og Norges øvre grenseverdi
for disse stoffene.
Nivået av organiske miljøgifter i lever kan
være høyt i enkeltfisk. Nivået av miljøgifter
er generelt lavere ned til Nordsjøen, grensen
for der disse undersøkelsene går. Bare noen
få stasjoner hadde verdier som var over
grenseverdi.
Resultatene viser at filet fra sei fanget i
Norskehavet og Barentshavet har lave nivåer
av miljøgifter, og er trygg sjømat. Lever fra
sei i de samme områdene er stort sett trygg
mat, med noen unntak innenfor grunnlinjen.
Det eksisterer et kostholdsråd fra Mattilsynet
om å unngå fiskelever fra skjærgården
(selvfangst), basert på tidligere studier fra
NIFES.
Framtidig overvåkning av sei nord for 62°
bør skje årlig ved prøvetakning på to
stasjoner i Norskehavet og to stasjoner i
Barentshavet.
Finansiering: Fiskeri- og
havbruksnæringens forskningsfond, Fiskeriog kystdepartementet.
Sei sør for 62°
Prøvetaking og analyser av uønskede stoffer i
sei fra havområder sør før 62° startet i januar
2012. Til nå er det samlet inn 450 sei fra 18
ulike posisjoner i Nordsjøen og Skagerrak.
Det skal til sammen samles inn 650 sei fra 26
posisjoner.
39
Forskningsnytt fra NIFES
Seiprøvene analyseres for metaller i filet og i
lever, og for organiske miljøgifter som
dioksiner, dioksinlignende PCB, ikkedioksinlignende PCB og bromerte
flammehemmere i lever.
Det er så langt bare et begrenset antall av
prøvene som er ferdig analysert. De
foreløpige resultatene viser at innholdet av
tungmetaller i filet generelt er lavt, mens
nivået av dioksiner og dioksinlignende PCB i
lever kan være høyt i enkeltfisk.
Endelig konklusjon og vurdering av
betydningen av resultatene vil komme når
alle analyser er ferdig i 2013.
Finansiering: Mattilsynet.
40
Oppfølging etter
basisundersøkelser
Tre basisundersøkelser for NVG-sild,
blåkveite og makrell er ferdigstilt og skal
følges opp med videre overvåkning
Blåkveite i Norskehavet
I basisundersøkelsen for blåkveite som ble
avsluttet i 2009, ble det funnet høye nivåer
av dioksiner og dioksinlignende PCB i
blåkveite fanget ved Eggakanten utenfor
Lofoten, og i et område nordvest for
Trænabanken. Det ble derfor frarådet å fiske
blåkveite i disse områdene.
I 2011 ble det funnet lavere verdier i området
ved Eggakanten utenfor Lofoten, men
området nordvest for Trænabanken ble stengt
for fiske i 2011 på grunn av manglende nye
data. Målet med oppfølgingsundersøkelsen i
2012 var å få oppdaterte data for nivåene av
dioksiner og dioksinlignende PCB i blåkveite
fra området nordvest for Trænabanken. I
tillegg til å forbedre datagrunnlaget for
innholdet av uønskede stoffer i blåkveite i
hele området der arten fiskes.
Det ble samlet inn fisk fra 53 stasjoner langs
Norskekysten, med fem fisk fra hver stasjon.
Innsamlingen ble gjort i perioden juni til
august 2011, under det vanlige
blåkveitefiske. I tillegg ble det samlet inn
blåkveite på Havforskningsinstituttets
dyphavstokt i mars 2012. Fisken ble samlet
inn fra fem stasjoner, i og rundt området som
var stengt for vanlig blåkveitefiske i 2011.
Filetprøvene ble analysert for tungmetaller
og organiske miljøgiftene som dioksiner og
dioksinlignende PCB, PCB7, og bromerte
flammehemmere. Resultatene bekrefter
resultatene fra basisundersøkelsen, og viser
høye nivåer av både dioksiner og
dioksinlignende PCB, og PCB6 i Eggakanten
utenfor Lofoten. Fem av åtte samleprøver fra
dette området har nivåer av dioksiner og
dioksinlignende PCB over EUs og Norges
øvre grenseverdi for disse stoffene i
fiskefilet.
I 2012 stengte fiskeri- og kystministeren to
områder for fiske av blåkveite. Ett område
sørvest for Trænabanken og ett lenger nord. I
2013 planlegges en omfattende prøvetaking
av blåkveite basert på forskningskvote, også i
de stengte områdene.
Samarbeid: Havforskningsinstituttet,
Råfisklaget, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet.
Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet.
41
Forskningsnytt fra NIFES
Prøvetaking for NVG- sild gjennomføres
hvert tredje år, og ingen prøver ble samlet
inn i 2012.
Skagerrak, og basisundersøkelsen anbefalte
derfor en videre overvåkning av uønskede
stoffer i makrell med to prøver årlig fra
Skagerrak og to prøver hvert tredje år i
Nordsjøen.
I basisundersøkelsen for makrell ble det vist
at nivået av uønskede stoffer i denne arten
var generelt lavt. Nivået av organiske
miljøgifter var høyest i fisk fanget i
Det ble samlet inn prøver av 25 makrell ved
to posisjoner i Skagerrak i mai og juni 2012.
Analysene viser at det her er noe høyere nivå
av dioksiner og dioksinlignende PCB enn ute
NVG- sild og makrell
42
i Nordsjøen, noe som var forventet.
Metallanalysene vil foreligge i løpet av 2013.
Samarbeid: Havforskningsinstituttet,
Råfisklaget, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet.
Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet.
Overvåkning for
Mattilsynet
Veterinær grensekontroll av
importvarer
Norge er forpliktet til å utføre veterinær
kontroll av varer som importeres til EU/EØS
området fra tredjeland. På oppdrag fra
Mattilsynet deltar NIFES i utarbeiding av
planer og instrukser for den delen som er
knyttet til sjømat, samt ingredienser og
råstoff for fôrproduksjon.
Målet med prosjektet er å overvåke
mikrobiologisk status, status på parasitter,
rester av legemidler og nivåer av miljøgifter i
utvalgte prøver av importvarer.
Analysesvarene skal brukes til å kartlegge
importen, og eventuelle overskridelser
rapporteres til Mattilsynet.
Årlig mottar NIFES mellom 100 til 160
prøver til analyse. Prøver tatt i 2011 ble
analysert for mikroorganismer, parasitter,
legemidler og andre uønskede stoffer. Ingen
av prøvene hadde verdier som overskred
etablerte grenseverdier, der slike finnes.
For de 144 prøvene tatt i 2012 ble påvist
bakterier i slekten Vibrio i en prøve av
importert sei. Denne bakterien regnes ikke
43
Forskningsnytt fra NIFES
som sykdomsfremkallende når den
forekommer i mat.
Det ble dessuten påvist Salmonella i en prøve
av scampi frå Vietnam. Prøven ble fastslått til
å være Salmonella Weltevreden, og denne
påvisningen sammenfalt med et utbrudd
forårsaket av Salmonella Mikawashima.
Informasjonen fra NIFES ble derfor med som
hjelp i smitteoppsporing, og det ble ikke
påvist Mikawashina i scampi. Partiet med
44
Salmonella Weltevreden ble tilbakekalt av
Mattilsynet, og nye parti fra samme
leverandør ble satt i arrest ved
grensekontrollstasjonen.
For legemidler ble det ikke påvist
konsentrasjoner over gjeldende grenseverdier.
Derimot var det overskridelse av
grenseverdien for dioksiner og
dioksinlignende PCB i en akkarolje importert
fra Korea. En hummer importert fra Canada
var høyere enn grenseverdien i hvitt kjøtt for
kadmium, men prøven var ikke ulovlig når
det ble tatt hensyn til måleusikkerhet.
En prøve av makrell, reimportert fra Tyrkia
viste høye verdier for harskningsparameteren
TBARS. Dette er ikke ulovlig, men det er en
indikator på at prøven har vært eksponert for
uheldige lagringsbetingelser.
Finansiering: Mattilsynet.
Uønskede stoffer i villfisk
med vekt på kystnære
farvann
I tillegg til den faste årlige overvåkningen
instituttet gjør for Mattilsynet, utføres det noe
overvåkning på arter som man ønsker mer
kunnskap om. I 2012 var temaet uønskede
stoffer i kongekrabbe, mens i 2011 var
temaet uønskede stoffer i taskekrabbe og
hval. Innsamling av prøver av kongekrabbe
ble tatt i fjerde kvartal i 2012, og resultatene
er ikke klare ennå.
Taskekrabbe
I 2010 ble det funnet høye konsentrasjoner
av kadmium i krabbe fisket i Salten i
Nordland, og dette er bakgrunnen for årets
kartlegging. NIFES har undersøkt
krabbeprøver fra 47 ulike posisjoner langs
kysten av Norge, fra Hvaler i sørøst og til Bø
45
Forskningsnytt fra NIFES
46
i Vesterålen i nord. Klokjøtt og brunmat fra
475 krabber ble analysert.
Resultatene viser at konsentrasjonene av
kadmium i krabbe var spesielt høye i
Saltenområdet, sammenlignet med resten av
landet, og over EU og Norges øvre
grenseverdi for kadmium i klokjøtt. Nord for
Saltfjorden var det kun to av posisjonene
som ikke hadde et kadmiuminnhold over
grenseverdien. Økningen skjer brått ved
Salten, og alle prøvene som ble tatt sør for
Bodø var under grenseverdien.
Klokjøtt og brunmat i krabbene ble undersøkt
for tungmetaller som kadmium, bly,
kvikksølv og andre uønskede stoffer. Ingen
prøver av krabbeklør viste nivåer av
kvikksølv eller bly som var over grenseverdi.
For de andre uønskede stoffene var
konsentrasjonene lave, med noen unntak for
dioksiner og dioksinlignende PCB i brunmat.
Mattilsynet har kommet med kostholdsråd
for konsum av krabbe i hele området nord for
Salten. På bakgrunn av resultatene fra 2011
skal NIFES i samarbeid med Mattilsynet
jobbe videre med å kartlegge innholdet av
kadmium i forskjellige fiskearter i området
rundt Bodø, og å avgrense området for
kostholdsrådet i nord gjennom nye
undersøkelser i Vesterålen.
Høyt innhold av kadmium i krabbe i
Vesterålen
I november og desember 2012 ble det samlet
inn krabbeprøver fra syv ulike stasjoner i
Vesterålen. Målet med denne
oppfølgingsundersøkelsen var å få flere data
for kadmium i klokjøtt fra Vesterålen, for å
se om det høye kadmiuminnholdet også ble
funnet her.
Seks av de syv stasjonene hadde
gjennomsnittsverdier av kadmium i klokjøtt
som var over grenseverdi. Det var
individuelle forskjeller på krabbene, men
gjennomsnittet var over grenseverdi.
Resultatene viser at nivået av kadmium i
krabbe er høyt også i Vesterålen.
Mattilsynet advarer i dag gjennom
kostholdsråd mot krabber fangstet til eget
bruk nord for Saltfjorden. EU og Norge har
ikke satt grenseverdier for brunmaten i
krabbe, men Mattilsynet råder kvinner i
fruktbar alder og barn til å unngå brunmat fra
krabbe.
Hval
NIFES har undersøkt 84 prøver av vågehval,
tatt i perioden 1.mai til 16. august 2011. De
fleste prøvene ble tatt i Barentshavet, og er
undersøkt for organiske og uorganiske
miljøgifter, som inkluderer kvikksølv,
kadmium, bly, polibromerte flammehemmere
(PBDE) og perfluorerte alkylstoffer (PFAS).
Prøvene analysert for tungmetaller var under
øvre grenseverdi som EU og Norge har satt
for fiskemuskel i de fleste arter. Det er
foreløpig ikke satt grenseverdier for
miljøgifter i marine pattedyr. Det er heller
47
Forskningsnytt fra NIFES
ikke grenseverdier for PBDE og PFAS, men
resultatene viste lave verdier for alle stoffene
som er inkludert i undersøkelsen.
På bakgrunn av undersøkelsen har
Mattilsynet opphevet kostholdsrådet for
hvalkjøtt som var rettet mot gravide og
ammende. Hvalkjøtt er et trygt matprodukt
uten kostholdsråd.
Samarbeid: Havforskningsinstituttet,
Mattilsynet i Salten, Universitetet i
Nordland.
Finansiering: Mattilsynet.
Miljøgifter i fisk og
fiskeprodukt
NIFES har undersøkt dypvannsfisk fra
Hardangerfjorden, på oppdrag fra
Mattilsynet. Dette var en oppfølging av
tidligere data som viste overraskende høye
48
verdier av kvikksølv i brosmer fra Steinstø.
Brosme, blålange, lange, og gråsteinbit ble
undersøkt for kvikksølv. 150 brosmer fordelt
på tolv ulike stasjoner ble undersøkt, og i
hele Hardangerfjorden var kvikksølvnivået i
brosme over Norge og EUs maksimumsverdi.
De høyeste konsentrasjonene ble funnet ved
Djønno i Eidfjord.
I prøvene av blålange var kvikksølvnivåene
noe lavere, men fremdeles høye. For lange
var nivåene forhøyet på tre av ni ulike
stasjoner. I tillegg ble sjøkreps, hummer og
krabbe analysert for arsen, kadmium,
kvikksølv og bly. Prøvene var under
grenseverdi, selv om området var noe
påvirket.
I samme prosjekt ble også ti ulike marine
oljer til humant konsum undersøkt for
miljøgifter. Alle prøvene var under
grenseverdi.
Resultatene viser at området med kvikksølv
over øvre grenseverdi i dypvannsfisk er
større enn tidligere antatt. Mattilsynet har
utvidet dette kostholdsrådet.
Samarbeid: Havforskningsinstituttet.
Finansiering: Mattilsynet.
Påvirker kvikksølv fisken?
For å finne ut hvordan fisk reagerer på
kvikksølv, har NIFES undersøkt genuttrykket
hos brosme fanget i Hardangerfjorden.
Genuttrykk er prosessen hvor informasjonen
i kroppens arvemateriale (DNA) oversettes til
proteiner. Det ble plukket ut tre fisk fra
stasjonene der fisken hadde det høyeste og
det laveste nivået av kvikksølv i filet.
En analyse av disse fiskene vil hjelpe til med
å identifisere hvilke gener som endres når
fisk utsettes for kvikksølv, og på sikt
eventuelle mekanismer som påvirkes i fisken.
Analysene forventes ferdigstilt i 2013. I
tillegg undersøkes det om kjente gener fra
andre stressreaksjoner hos fisk blir påvirket
av kvikksølveksponering.
Samarbeid: Bejing Genome Institute, Kina.
Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet.
Fjorder og havner
NIFES utfører årlig overvåkning av fjorder
og havner i samarbeid med Mattilsynet. I
2011 ble Ølenfjorden ved utløpet av
Hardangerfjorden undersøkt, og det er
relativt høy industriell aktivitet i området
rundt Ølenfjorden.
NIFES har undersøkt 92 torsk for innhold av
PCB og plantevernmidler i lever, og
tungmetaller i filet. Prøvene ble gjort på torsk
fra fire ulike posisjoner i Ølenfjordområdet.
To steder innerst i Ølenfjorden, et ved utløpet
av fjorden, og et referansepunkt utenfor
Ølenfjorden.
Resultatene viser at fisk fanget fra de to
stedene innerst i Ølenfjorden hadde et høyt
innhold av PCB i lever, og var over
grenseverdien. Mattilsynet har et generelt
kostholdsråd som fraråder å spise lever fra
selvfanget fisk i skjærgården i Norge, bortsett
fra torsk fra åpent hav.
I tillegg ble det funnet noe forhøyede verdier
av nesten alle analyserte plantevernmidler øst
i Ølenfjorden ved jordbruksarealer. Det
finnes i dag ingen øvre grenseverdi for
plantevernmidler i sjømat.
Uønskede metaller som arsen, kvikksølv,
kadmium og bly var under grenseverdi i
torskefilet. Vanligvis finnes det så lite
kadmium i torskefilet at man ikke klarer å
måle det. I dette tilfellet ble det målt lave
verdier av kadmium i torskefilet innerst i
Ølsvågen, men dette var likevel godt under
grenseverdi.
Finansiering: Mattilsynet.
Laksen er trygg, og
lusemidler er påvist i villfisk
På grunn av mye oppmerksomhet rundt
bruken av lakselusmidlene diflu- og
teflubenzuron, er det behov for mer kunnskap
om effekten av disse stoffene. I samarbeid
med Havforskningsinstituttet har NIFES
undersøkt 80 enkeltprøver av laks fra
kommersielle anlegg. Anleggene behandlet
laksen med enten diflu- eller teflubenzuron.
I tidligere overvåkning har NIFES aldri
funnet rester av diflu- eller teflubenzuron
over lovlige grenseverdier i oppdrettsfisk til
konsum. I denne undersøkelsen ble det for
første gang tatt prøver like etter
tilbakeholdelsestiden, det vil si tiden fra
49
Forskningsnytt fra NIFES
avsluttet behandling og frem til fisken kan
slaktes. Alle prøvene var under grenseverdien
som gjelder for laksefisk.
Det ble også undersøkt 375 prøver av
villfauna i varierende avstand fra et
oppdrettsanlegg som behandlet fisken med
lusemiddelet teflubenzuron. Det ble tatt
prøver av bløtdyr, børstemark, krepsdyr og
fisk. Prøvene ble tatt i tre omganger, under
behandling, mellom 92 og 113 dager etter
avsluttet behandling, og i perioden 235 og
249 dager etter avsluttet behandling. De
fleste artene av villfisk som ble tatt i
behandlingstiden hadde rester av lusemiddel.
De høyeste verdiene av teflubenzuron i
villfisk ble funnet i sei. Risikoen for at noen
skulle spise så mye sei med høye verdier av
teflubenzuron at det ville være utrygt, anses i
utgangspunktet for å være liten. Men
50
utfordringene med teflubenzuron knyttet til
mattrygghet på sei vil være avhengig av hvor
mye stoffet brukes, og hvor mange anlegg i
samme region som bruker det.
Teflubenzuron blir over tid utskilt fra både
oppdrettsfisk og villfisk. Det betyr at sjansen
for å finne rester i villfisk vil være størst
under og kort tid etter behandling. EU har
fastsatt en daglig inntaksgrense for
teflubenzuron (ADI- verdi). Dette vil si at
med de høyeste verdiene av lusemiddelet
som ble funnet i villfisk i denne
undersøkelsen, måtte en person spist omtrent
450 gram sei daglig for å komme over denne
grensen. Da er det også en forutsetning at
seien er eneste kilde til teflubenzuron, noe
som kan være en underestimering ut fra at
stoffet også blir brukt i landbruket.
Ved andre og siste prøvetaking ble det ikke
funnet rester av lusemiddelet i villfisken.
Men hos skalldyr og børstemark ble det
fortsatt funnet rester. Hos børstemarken ble
det funnet høye nivåer, selv 249 dager etter
avsluttet behandlingstid. Børstemark lever i
sedimentet på havbunnen, og kan være føde
for krepsdyr og fisk. Nye prøver av vann,
sedimenter og villfauna er nå under analyse.
Samarbeid: Havforskningsinstituttet.
Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet.
Overvåkning av fôr
NIFES driver overvåkning av uønskede
stoffer i fôr og fôrråvarer til fisk og andre
akvatiske dyr på oppdrag fra Mattilsynet.
Overvåkning av ulike stoffer i fiskefôr og
råstoff til fiskefôr er nødvendig for å ha
kontroll over hele produksjonskjeden for
oppdrettsfisk.
Fôret skal bidra med de næringsstoffene som
fisken trenger for å sikre god vekst,
fiskehelse og velferd. Samtidig kan fôr og
fôrråvarer inneholde uønskede stoff som kan
ha negative effekter på fisken, på fisken som
mat til mennesker eller som forurensning til
miljø.
Overvåkningen er viktig for å kunne vite om
fôret er trygt. Oppdrettsfisk får fôr som
inneholder en rekke ulike råvarer, og
51
Forskningsnytt fra NIFES
fiskefileten sin sammensetning av
næringsstoff og fremmedstoff er påvirket av
disse råvarene. Overvåkning av fôret til
fisken kombinert med oppdrettsfiskens filet
er nødvendig for å gi en god oversikt over
mattryggheten. Data fra denne type
overvåkning i flere ledd av verdikjeden
danner et nødvendig grunnlag for å kunne
gjennomføre gode risikovurderinger.
I 2012 har det blitt innsendt 25 fôrblandinger,
10 fiskemel, 10 fiskeoljer, 10 vegetabilske
proteinmel og 10 vegetabilske oljer for
kjemiske analyser. Disse er under analyse og
vil bli oppsummert i løpet av 2013.
De siste årene har det blitt gjort kraftige
innskrenkninger i prøvene som NIFES har
analysert. I 2006 ble det tatt 790 stikkprøver,
i 2010 kun 23 og i 2011 ble det tatt 25
fôrprøver. Etter dialog med Mattilsynet er det
kommet frem at dette er for lite. Derfor skal
nå all tidligere overvåkning og fôrkunnskap
52
gjennomgås for å identifisere de viktigste
risikofaktorene. En fremtidig fôrovervåkning
kan derfor sette større trykk på der det er
store variasjoner, og mindre der det har vært
rapportert om lite utfordringer.
Finansiering: Mattilsynet.
Overvåkning av
oppdrettsfisk
Norge er gjennom internasjonalt regelverk
forpliktet til å årlig overvåke innholdet av
ulike legemidler og miljøgifter i
oppdrettsfisk. Regelverket gjelder for alle dyr
som brukes i matproduksjon. Mattilsynet har
ansvaret for overvåkningen og utfører
prøvetakingen, mens NIFES utfører
analysene og står for rapporteringen.
I 2011 ble det undersøkt 11 765 fisk fra hele
landet. Prøvene ble analysert for ulovlige
legemidler, lovlig brukte legemidler og ulike
klasser av forurensende stoffer.
40 prosent av prøvene ble undersøkt for
legemidler og stoffer som er ulovlig å bruke i
matproduksjon, som for eksempel steroider.
Ingen av disse stoffene ble funnet. 60 prosent
av prøvene ble undersøkt for legemidler som
er tillatt å bruke, samt miljøgifter som
tungmetaller, PCB, dioksiner og
sprøytemidler. Alle målingene viste resultater
under grenseverdi. Gjennomsnittsverdiene for
disse fremmedstoffene har vært rimelig
stabile i oppdrettsfisk siden 2003.
Lusemiddelet emamektin kan bli tilsatt i fôret
til fisken for å hindre infeksjon av lakselus.
Rester av dette stoffet ble funnet i fem av 77
samleprøver fra oppdrettslaks.
Konsentrasjonene var under EUs grenseverdi
for emamektin.
Legemidler i oppdrettsfisk
NIFES har i 2012 analysert 1864
samleprøver (totalt 9320 fisk) for å avdekke
eventuelle rester av ulovlige eller lovlige
legemidler. Til sammen ble prøvene
undersøkt for 30 ulike stoffer, og antall fisk
som ble analysert for hvert legemiddel
varierte fra 70 til 1995.
I prøvene som ble undersøkt for ulovlige
legemidler ble det ikke påvist rester i noen av
prøvene. De eneste stoffene som ble funnet i
målbare mengder i prøvene som ble analysert
for lovlige legemidler, var midler brukt mot
lakselus. Det ble påvist emamektin i to av 68
prøver som ble undersøkt, men den høyeste
konsentrasjonen var langt under grenseverdi.
Det ble også påvist cypermetrin i én prøve ut
av de 16 som ble undersøkt. Denne var også
under grenseverdi.
Resultatene viser at det ikke er noe funn av
ulovlige legemidler eller rester av lovlig
brukte legemidler over fastsatte
grenseverdier. Det dokumenterer god
sjømattrygghet med tanke på legemidler i
oppdrettsfisk.
Finansiering: Mattilsynet.
53
Forskningsnytt fra NIFES
54
Skjell og skalldyr
På oppdrag fra Mattilsynet utfører NIFES
årlig overvåkning av mikroorganismer og
fremmedstoff i skalldyr, skjell, snegler og
krabbe. Formålet med denne overvåkningen
er å dokumentere at skjell som blir høstet til
konsum ikke er produsert på steder som er
forurenset med sykdomsfremkallende
mikroorganismer, eller inneholder uønskede
stoffer over grenseverdiene.
Skjell kan ta opp tarmbakterier, som E. coli,
enterokkoker og Salmonella, dersom disse
finnes i vannet der de vokser. Undersøkelse
av disse mikroorganismene kan avsløre om
det er kloakkforurensning i nærheten av der
skjellene blir høstet, og dermed en mulig
helsefare ved å spise dem. Forekomst av
disse mikroorganismene kan også gi en
pekepinn på om det er sykdomsframkallende
virus tilstede i prøvene.
Skalldyr kan også akkumulere fremmedstoff
i ulik grad. NIFES’ overvåkning av ulike
uønskede stoffer gir kunnskap om hva som er
vanlig nivå av ulike uønskede stoffer i
forskjellige skalldyrarter, samt hvor nivåene
er sammenlignet med grenseverdien.
Ved slutten av november 2012 er det til
sammen analysert 380 prøver av blåskjell,
østers, kamskjell, o-skjell, sandskjell eller
kongsnegl. De fleste prøvene av blåskjell var
dyrkede. Resultatene for 2012 er ikke
bearbeidet eller ferdigstilt, men resultatene
for 2011 ble rapportert til Mattilsynet juli
2012.
NIFES har i 2011 undersøkt 384 prøver av
skjell for E.coli, enterokokker, og
Salmonella. Av disse var 312 prøver av
blåskjell, 40 av kamskjell, 21 av østers, fire
av o-skjell og syv av strandsnegl. I alt 84
prosent av de 384 undersøkte prøvene hadde
et innhold av E.coli som var under EUs krav
for områder der skjell høstes direkte til
konsum. Enterokokker ble funnet i fem av de
369 undersøkte prøvene, og for disse var
konsentrasjonen lav. Salmonella ble ikke
funnet i noen av de 38 undersøkte prøvene.
I tillegg ble det gjort 43 undersøkelser av
tungmetaller og organiske miljøgifter i
blåskjell, tre prøver av østers, fem prøver av
kamskjell, syv prøver av strandsnegl og fem
prøver av kongsnegl. Ingen av prøvene,
bortsett fra kongsnegl, hadde et innhold av
miljøgifter som oversteg EU og Norge sine
øvre grenseverdier. Resultatene bekrefter
tidligere lave funn.
Som følge av ”Godafoss”-forliset ved Hvaler
i februar 2011 ble det analysert for PAH i 54
prøver av blåskjell, kamskjell, østers og
strandsnegl fra hele kysten. Ingen av disse
prøvene oversteg grenseverdien for
mattrygghet.
55
Forskningsnytt fra NIFES
Prøvene av hel kongsnegl hadde et
kadmiuminnhold over grenseverdien, med
høyeste verdi så høyt som ti ganger
grenseverdien. Innholdet av kadmium i
muskel, altså fot, er betydelig lavere og godt
under grenseverdien.
I 2011 ble det også sendt inn 96 prøver fra
næringen, hovedsakelig for mikrobiologisk
analyse. Til sammen 83 prosent av disse
prøvene hadde et innhold av E.coli
tilsvarende et A-område. Et A-område vil si
at skjellene fra dette området kan gå direkte
til konsum. I én av 18 undersøkte prøver
kunne det påvises enterokokker, mens ingen
av de fem prøvene som ble undersøkt
inneholdt Salmonella.
Norske skalldyr har lavt innhold av
mikroorganismer og uønskede stoffer, og er
derfor trygg mat. Unntaket er kongsnegl på
56
grunn av kadmium, dersom disse omsettes
hele.
Finansiering: Mattilsynet.
Overvåkning av parasitter
Parasitter og mikrobiologisk status i
pelagisk fisk
NIFES har årlig siden 2006 overvåket
forekomsten av parasitter og den
mikrobiologiske hygienesituasjonen i norsk
pelagisk fisk, med hovedvekt på sild, makrell
og kolmule. Denne overvåkingen er viktig
med tanke på mattrygghet og estetisk
produktkvalitet. Hovedaktiviteten i denne
overvåkningen retter seg mot larvene av
parasittiske rundmark, også kalt kveis. For å
gjenspeile autentiske fangst- og
lagringsforhold utføres alle analysene
ombord på norske fiskerifartøy.
Siden overvåkningens oppstart har NIFES
påvist en liten, men signifikant økning i
kveisforekomst hos makrell, og en
tilsvarende synkende trend hos NVG -sild.
En av hovedgrunnene til disse svingningene
kan være knyttet til variasjoner i forekomst
og utbredelse av dyreplankton og krill, siden
begge er mat og samtidig fungerer som
mellomvert for kveis. Dette skal belyses
nærmere i et samarbeidsprosjekt mellom
NIFES og Havforskningsinstituttet.
I et annet forsøk har NIFES dokumentert at
kveis som vandrer fra fisketarmen og inn i
fiskens muskel har med seg bakterier inn i
den sterile fisken. Analyser har vist en viss
økning i mengden av bakterier i fileter som
inneholder kveis. Oppfølgende forsøk skal gi
svar på i hvilken grad kveis påvirker
bakteriefloraen til sluttproduktet, noe som har
betydning for produktets holdbarhetsdato.
Ulike pelagiske fiskeslag, spesielt kolmule er
gode modeller for å belyse dette, ettersom
kveisbelastningen er høy og er lettere synlig i
de tynne filetene.
Det blir stilt spørsmål ved årsaken til høyere
forekomst av bakterier hos pelagisk fisk
sammenlignet med oppdrettsfisk. NIFES’
analyser tyder på at en av årsakene er
trengingen av fisken i fangstnoten, slik at
bakterier fra fiskens tarminnhold til slutt
havner i lagrings- eller produksjonsvannet.
På lengre sikt vil overvåkingen, særlig med
tanke på forekomst av parasitter, også kunne
bidra til en fremtidig evaluering av
menneskeskapte miljøpåvirkninger hos
pelagiske fiskearter.
Samarbeid: Havforskningsinstituttet,
Mattilsynet, Max Rubner- instituttet
(Hamburg, Tyskland).
Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet,
Fiskeridirektoratet i samarbeid med aktuelle
fiskebåtredere.
Kveis
Siden 2010 har NIFES deltatt i et tverrfaglig
samarbeidsprosjekt som går ut på å utvikle
metoder til bruk i kvalitetskontroll av
industrielt bearbeidete fiskeprodukter. Det er
lagt spesielt vekt på effektiv og sikker
påvisning av kveis. NIFES sin hovedoppgave
er å etablere metoder for visuell inspeksjon
for kveis i fersk fisk, og en metode for
påvisning av kveisens DNA i fiskeproduktet,
der kveisen ikke kan sees ved vanlig
inspeksjon.
57
Forskningsnytt fra NIFES
NIFES gjennomfører også en studie på
kveisforekomst hos oppdrettslaks på et
anlegg på Sørvestlandet, der det ble funnet
kveis i taperfisk høsten 2011. Taperfisk er
fisk som vokser dårligere enn den andre
fisken, og dermed blir sortert ut under
slakting og går heller ikke til konsum. Det
ble påvist noen få eksemplarer av den
ufarlige kveistypen Hysterothylacium
adancum i tarmen hos to av 400 laks som ble
visuelt undersøkt. Begge disse fiskene var
taperfisk. Resultatene fra prosjektet på
oppdrettslaks vil være svært viktige for
Mattilsynets vurderinger om fritaket fra
frysekravet for oppdrettslaks kan videreføres.
NIFES har undersøkt kveisforekomst hos
oppdrettstorsk fra flere anlegg på Vestlandet,
i Nord-Trøndelag og i Nordland.
Undersøkelsen ble sluttført desember 2012,
og så langt er 500 av totalt 800 torsk
58
undersøkt. Det ble ikke funnet kveis i noen
av de undersøkte fiskene. Flere av fiskene
hadde i midlertidig småfisk i magesekken,
noe som tyder på at torsken forsyner seg av
villfisk som finner veien inn i merdene, i
tillegg til tørrfôr. Dette kan være en mulig
smittekilde for kveis i oppdrettstorsk.
Resultatene fra prosjektet vil kunne danne et
bakteppe for en evaluering om fritak fra
frysekravet kan gjelde for oppdrettstorsk
også.
Samarbeid: Veterinærinstituttet, Marine
Harvest.
Finansiering: Norges Forskningsråd.
Lite miljøgifter i ål
NIFES har systematisk overvåket villfisk for
uønskede stoffer siden 1994 og oppdrettslaks
siden 1995. I tillegg benyttet NIFES
anledning under forsøksfisket i 2010 til å få
samlet inn data på ål. Dette ble gjort som en
oppfølging av tidligere undersøkelser som
viste forhøyede verdier av spesielt PCB i ål.
Prøver av 144 ål fra 13 ulike lokaliteter i SørNorge er analysert, og resultatene viser at
ingen av prøvene kommer over
grenseverdien for PCB6 dioksiner eller
dioksinlignende PCB. Ål har egne
grenseverdier og nivåene fra Norge ligger
lavere enn land lenger sør i Europa, der
overskridelser er vanlig.
Resultatene viser at ål er trygg sjømat. Men
ål er fortsatt regnet som en sterkt truet art, og
kan derfor ikke fiskes.
Overvåkning knyttet til
vrak og forlis
Vrak og skip som forliser kan inneholde
miljøgifter. Disse fartøyene er en utfordring
for mattryggheten dersom forurensningene
lekker ut. NIFES undersøker og overvåker
derfor innholdet av miljøgifter i ulike arter
som er fangstet i nærheten av vraket av
ubåten U864 ved Fedje. NIFES deltar i
Kystverkets overvåknings- og
beredskapsgrupper.
Resultater fra en rekke fiskeslag analysert i
2011 vil bli lagt ut på
www.nifes.no/sjømatdata innen sommeren
2013. Resultatene kommer fra en rekke ulike
prosjekter ved NIFES.
Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet.
59
Forskningsnytt fra NIFES
Overvåkning ved U864
utenfor Fedje
Da den tyske ubåten ble senket av allierte
styrker i juni 1944 hadde den store mengder
kvikksølv om bord, og noe kvikksølv ble da
spredt på havbunnen. NIFES har siden 2004
overvåket innholdet av kvikksølv i fisk og
krabbe fra dette området på oppdrag av
Kystverket og Mattilsynet. Dette er viktig for
å undersøke om mattryggheten i området er
påvirket.
I juni 2012 ble det tatt nye prøver ved vraket,
samt fire sjømil nord og sør for vraket.
Resultatene for 2012 viste, som tidligere,
konsentrasjoner av kvikksølv i både brosme
og krabbe som stort sett var under EUs og
Norges grenseverdier.
Ingen av de 75 brosmeprøvene hadde
konsentrasjoner over grenseverdien.
Innholdet av kvikksølv i brosmefilet fanget
nær vraket var høyere enn i åpne havområder
i Norskehavet og Barentshavet, men skilte
seg ikke vesentlig fra andre steder langs
Vestlandskysten. Konsentrasjonen av
kvikksølv var lavere ved vraket enn fire
sjømil nord og fire sjømil sør for vraket.
Det har ikke vært særlig økning eller
nedgang i perioden 2005-2011 når det gjelder
innholdet av kvikksølv i brosme fanget ved
vraket, selv om konsentrasjonene varierer
noe fra år til år. Generelt er nivåene under
grenseverdiene.
I klokjøtt og brunmat av krabbe fanget ved
vraket var kvikksølvkonsentrasjonene noe
høyere enn det som har vært funnet i andre
undersøkelser av krabbe langs kysten. Det
var også klart høyere konsentrasjon av
kvikksølv i krabbe fanget ved vraket og fire
sjømil nord for vraket enn i krabbe fanget
fire sjømil sør for vraket. Konsentrasjonene
av kvikksølv i krabbeprøvene i 2012 var litt
lavere enn i perioden 2004-2008, men på
linje med perioden 2009 til 2011. Dette kan
ha sammenheng med sesongvariasjoner.
Resultater fra overvåkning i perioden 2005 til
og med 2012 gir en indikasjon på at nivå av
kvikksølv i krabbe har en sammenheng med
forurensning i sedimentene rundt vraket. Selv
om innholdet av kvikksølv i krabbe fanget
«NIFES har siden 2004 overvåket innholdet av kvikksølv i fisk og krabbe fra dette området»
60
nær vraket er høyere enn det som er funnet i
krabbe andre steder, er konsentrasjonene godt
under grenseverdiene som gjelder for
mattrygghet i Norge og EU. Mattilsynet
anbefaler fra tidligere gravide og ammende å
ikke spise sjømat fra området rundt vraket av
U-båten.
Brunmat av krabbe er unntatt for disse
grenseverdiene, men Mattilsynet fraråder
generelt kvinner i fruktbar alder og barn å
spise brunmaten.
Samarbeid: Havforskningsinstituttet,
Kystverket.
Finansiering: Kystverket.
Arbeid med
forvaltningsplaner
Stortinget har gjennom St.meld.nr 12 (20012002) ”Rent og rikt hav” vurdert at det er
behov for en mer helhetlig forvaltning av
norske havområder. Første trinn i denne
prosessen var utarbeidelsen av en helhetlig
forvaltningsplan for Barentshavet og
havområdene rundt Lofoten. NIFES har, som
tidligere år, deltatt aktivt i arbeidet med
forvaltningsplanene for våre havområder
gjennom å ha medlemmer i Faglig Forum,
Overvåkningsgruppen og Risikogruppen.
Regjeringen tar sikte på å presentere en
forvaltningsplan for norsk del av Nordsjøen
og Skagerrak i 2013 og med det etablere
forvaltningsplaner som grunnlag for en
helhetlig og økosystembasert forvaltning av
alle norske havområder.
NIFES har hatt ett medlem i Faggruppen for
Nordsjøen og Skagerrak, ledet av Klima- og
forurensningsdirektoratet (Klif), som
utarbeidet alle grunnrapporter for en ny
forvaltningsplan for dette havområdet. I flere
av de rapportene som ble lagt frem under
Høringskonferansen i Haugesund i mai 2012,
har NIFES bidratt med fagkompetanse
knyttet til sjømattrygghet og forurensning.
NIFES har også vært medlem i
arbeidsgruppen som utarbeidet
”Indikatorrapporten”, og har i tillegg levert
bidrag til rapporten om ”Samlet påvirkning
og konsekvenser”.
I oppfølgingsarbeidet er det videre samlet inn
nye prøver fra 2012, og det er spilt inn data
for overvåkning av Barentshavet som er lagt
ut på www.miljostatus.no. Rapportene og
utredningen som NIFES har vært med på å
utarbeide i 2012 utgjør viktige deler av det
faglige grunnlaget for forvaltningsplanen
som skal være ferdig våren 2013.
61
Forskningsnytt fra NIFES
Det er også nå kommet i gang en jevn
overvåking i Norskehavet. Nye data fra 2012
fra NIFES, blant annet på fjordreker og
brosme, blir med når en skal lage en
oppfølgingsmelding for Norskehavet i løpet
av 2013.
I tillegg er overvåkningsrapporten av
kadmium i krabbe, (side 45) oppfølging av
basisundersøkelse på blåkveite (side 41) og
basisundersøkelse på torsk (side 36)
rapportert inn i forvaltningsplanarbeidet.
Samarbeid: Havforskningsinstituttet, Norsk
institutt for vannforskning, KLIF, Direktoratet
for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet.
Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet.
62
Forskning på blåskjell
NIFES har deltatt i et forskningsprosjekt som
tar for seg effekten på blåskjellenes fysiologi
og vekst. Mengden på føde har vært antatt å
ha en positiv effekt på utskillelse av
diarétoksiner hos blåskjell, men studier under
naturlige forhold med store forskjeller i
tilgang på føde har manglet. Dette er viktig
for å kunne vurdere hvor mye kunstig
oppstrømning vil bety for drift av
blåskjellanlegg i slike områder. En annen
side ved algegiftsituasjonen er hvorvidt de
giftige algene blir mer eller mindre hyppige
med kunstig oppstrømning.
NIFES har i samarbeid med
Havforskningsinstituttet gjort et prosjekt på
kunstig oppstrømning i Lysefjorden i
Rogaland. Vann fra et kraftverk har blitt ledet
ned til næringsrikt dypvann. Herfra drar
ferskvannet med seg det næringsrike vannet
til overflaten, noe som leder til en tre ganger
økt algeproduksjon innen et område på 10-20
kvadratkilometer. NIFES har gjort
avgiftningsforsøk med blåskjell på én
påvirket og én upåvirket lokalitet i fjorden.
Oppstrømningen i 2011 var spesielt vellykket
etter at et fastmontert rør i utløpet på
kraftanlegget erstattet pumpestasjonen fra
tidligere år. Algene som produserer
diarétoksiner var til stede i løpet av sesongen,
men detaljene her må undersøkes nærmere.
Det var ingen store forskjeller i avgiftning
mellom de to lokalitetene i fjorden, men
resultatene på algetoksiner i forhold til
mengden på føde er ikke ferdig analysert.
Samarbeid: Havforskningsinstituttet,
Universitetet i Bergen, IFREMER og
Lysefjorden forskningsstasjon.
Finansiering: Norges Forskningsråd.
63
Forskningsnytt fra NIFES
64
Samspel mellom uønska stoff og næringsstoff
Nytte-risiko vurderingar konkluderar
med at sjømat er sunn og trygg mat
og høyrer til i eit sunt og variert
kosthald. Men desse vurderingane
påpeikar samtidig eit stort behov
for kunnskap om korleis positive og
negative komponentar i sjømat
påverkar kvarandre, og kva samla
effekt dei har på helsa vår.
Selen motverkar
effekten av kvikksølv
Fisk og sjømat er rik på selen, men kan også
innehalde metylkvikksølv som er ein av dei
giftigaste formene for kvikksølv i naturen.
Kvikksølv er spesielt skadeleg for utviklinga
av nervesystemet i tidlege fasar av
fosterutviklinga. Eksponering for kvikksølv
kan også føre til motoriske skadar, nedsett
læringsevne og hukommelse, og skadar i
sanseapparatet hjå menneske. Forsking tyder
på at selen motverkar effektane av kvikksølv.
Ein veit foreløpig lite om korleis kvikksølv
er årsaka til desse skadane, og om korleis
kvikksølv og selen spelar saman.
NIFES har undersøkt korleis kvikksølv
påverkar utviklinga av nervesystemet til
sebrafiskfoster, når mora til fosteret har fått
fôr med kvikksølv, og kvikksølv i
kombinasjon med selen. Sebrafisk er mykje
brukt som modellsystem for å studere
giftigheita av stoff under fosterutvikling.
Resultata viser så langt at kvikksølv blir
overført frå sebrafiskmora og til fosteret.
Dette hemmar veksten av nervetrådane frå
nerveceller til muskelceller og fører til
problem med rørsla til sebrafisken. Ved å
tilsette selen i dietten, kan effekten av
kvikksølv bremsast.
Avkommet til hofisken som vart eksponert
for kvikksølv, hadde redusert rørsle. Men når
desse larvane vart eksponert for selen minka
rørslehemminga.
I vaksen hofisk samla kvikksølvet seg mest i
muskel, men også i lever og hjerne. Opptaket
65
Forskningsnytt fra NIFES
av metylkvikksølv i muskel blei mindre når
selen vart tilsett i fôret. Utskillinga av
kvikksølv frå muskel gjekk fortare.
Sebrafisk som var blitt eksponert for
kvikksølv, selen og kombinasjonen av desse
to, hadde endringar i nivå av ulike protein i
hjernen. Når prøvane er ferdig analysert veit
vi kva biologiske prosessar som blir påverka
av desse stoffa.
I samarbeid med forskarar i Japan, jobbar
instituttet no vidare med å forstå korleis selen
påverkar kvikksølv. Kunnskap om korleis
uønska stoff påverkar tidleg utvikling av
nervesystemet er viktig både for å sikre god
fiskevelferd og for forbrukaren sin
mattryggleik.
Samarbeid: National Research Institute of
Fisheries Science (Japan).
Finansiering: Norges Forskningsråd.
66
Auka kunnskap om
samspel mellom
miljøgifter og
næringsstoff i fisk
Auka bruk av planteråvarer i fôr til laks
introduserar også nye uønska stoff som
tidligare ikkje har vore eit problem. Døme på
slike er sprøytemidlar og polyaromatiske
hydrokarboner (PAH). Det nye fôret har også
fått endra samansetninga si av næringsstoff,
som til dømes plantefeittsyrer og vitaminar.
NIFES undersøkjer kva slags effekt dei nye
uønska stoffa har, og korleis dei verkar i
samspel med den endra samansetninga av
næringsstoff. Sidan det er mange mogelege
kombinasjonar av både uønska stoff og
næringsstoff har instituttet utvikla eit
screening system, der mange ulike
kombinasjonar av stoffa kan undersøkjast for
samspelseffektar.
Etter å ha funne dei viktigaste
kombinasjonane av uønska stoff og
næringsstoff, har det vidare blitt undersøkt
kva slags biologiske prosessar som blir
påverka av samspelseffektane. Dei viktigste
biologiske prosessar som blir påvirka er
kjønnshormon og fettsyremetabolisme.
Dette blir brukt vidare i studiar med laks, for
å finne ut kva slags effektar dei nye
plantefôra har på fiskehelse og mattryggleik.
Samarbeid: Universitetet i Nijmegen
(Nederland), Universitetet i Oslo, Norges
Veterinærhøyskole, Universitet i Birmingham
(UK), SINTEF.
Finansiering: Norges Forskningsråd.
Omega- 3 og
metylkvikksølv
Det har vorte undersøkt korleis dei marine
omega-3 feittsyrene DHA og EPA påverkar
verknadane av miljøgifta metylkvikksølv, ein
spesielt giftig variant av kvikksølv. Eit av
måla har vore å forstå mekanismane for
korleis uønska stoff og næringsstoff,
enkeltvis og i blanding, påverkar mental
helse og utvikling av fedme.
nivå av metylkvikksølv. Både utvikling av
fedme og effekt på hjernestruktur vart studert
i musene.
Foreløpige resultat viser at metylkvikksølv
bryt membranstrukturar i nervevev i hjernen
til musene. EPA motverkar desse negative
effektane og beskyttar dermed mot
metylkvikksølvet. Det betyr at det også i
dyremodeller er ein klar samspelseffekt
mellom metylkvikksølv og den marine
omega-3 feittsyra EPA.
Samarbeid: Kjemisk institutt og Institutt for
Biomedisin, Universitetet i Bergen.
Finansiering: Norges Forskningsråd.
Fiskeri- og kystdepartementet.
Tidlegare studiar med celler har vist at
feittsyra EPA verkar beskyttande mot
metylkvikksølv. Det har vidare blitt
undersøkt om EPA og metylkvikksølv hadde
liknande samspelseffekt på dyr. Mus blei fôra
med ein diett som inneheldt mykje fett, for å
fremme fedmeutvikling. I tillegg hadde
diettane enten eit høgt eller eit lågt innhald
av EPA, saman med enten høge eller låge
67
Forskningsnytt fra NIFES
68
Bruken av omega-6 i fiskefôr bør avgrensast
NIFES ynskjer å finne ut om dagens
og framtidas laks, fôra med mykje
planteråvarer, er like sunn som den
tradisjonelle fiskeoljefôra laksen. Vi
vil også undersøke om mengda av
omega-6 feittsyrer frå ulike
vegetabilske oljer påverkar
fedmeutviklinga hjå den som et
fisken, i vår musemodell.
Laks vart fôra med ulike feittkjelder, der 80
prosent av fiskeoljen blei bytta ut med enten
olivenolje, rapsolje eller soyaolje. Fôra hadde
berre 30 prosent av proteinet i fôret som
fiskemjøl og speila slik dagens kommersielle
fôr på fiskemjølblanding. Etter seks månadar
med fôring vart laksen på tre kilo slakta,
filetert, og brukt til å lage forsøksfôr til mus.
Hjartehelse og fedmeutvikling blei undersøkt,
både i laksen og i musene som åt laksen.
Tidlegare fôringsstudiar har indikert at meir
omega-6 og mindre omega-3 i laksefôret kan
føre til meir fett rundt laksens indre organ og
dårligare hjartehelse for laksen. Dette er no
tilbakevist.
Musene blei fôra med laks som hadde fått fôr
med fett frå enten fiskeolje, olivenolje,
rapsolje eller soyaolje. Samla sett hadde mus
som åt laks fôra med soyaolje, teikn på
utvikling av diabetes. I tillegg fekk musene
auka feittlagring i lever, men det var ingen
forskjell i utvikling av fedme.
Tidlegare forsking viser at miljøgifter kan
stimulere utviklinga av fedme. Resultata i
dette prosjektet viste derimot at omega-6
mengda i laksen hadde meir å sei for om
musene utvikla fedme og type 2 diabetes enn
mengda av miljøgifter i laks.
Tidlegare forsking instituttet har gjort viser at
for mykje omega-6 i kosten er uheldig for
helsa. NIFES har difor gitt råd om å unngå
planteoljer med mykje omega-6, som
soyaolje og maisolje. Det bør bestemmast
nøyaktig kva som er øvre grense for kor
mykje omega-6 fôret til laksen kan
innehalde, noko som vil krevje nye
fôringsforsøk.
Overføringa av muggsoppgift frå fôret til
laksefileten blei også undersøkt, og var
veldig låg. Om laksefôret inneheld
muggsoppgiftene DON eller OTA utgjer difor
ingen utfordringar for menneske som skal ete
laksen.
Samarbeid: Skretting ARC, VI, NVH,
University of Florida, København Universitet.
Finansiering: Norges Forskningsråd,
Skretting ARC, Fiskeri- og kystdepartementet.
69
Forskningsnytt fra NIFES
70
Sjømat i kosthaldet og innverknad på helse
Ein av dei største
helseutfordringane i den vestlege
verda i dag er knytt til kosthald, på
grunn av for mykje metta fett og
sukker, i tillegg til for lite fysisk
aktivitet. Verdas helseorganisasjon
(WHO) har retta fokus på den raskt
veksande utviklinga av
livsstilssjukdommar. Dette er ikkjesmittsomme sjukdommar som blant
anna hjerte- og karsjukdom, fedme,
diabetes, kreft, kronisk
lungesjukdom, beinskjørheit og
mentale lidingar.
Førebygging av livsstilssjukdomar
gjennom sunnare kosthald, meir
fysisk aktivitet og røykeslutt er eit
høgt prioritert tema i WHO sitt
arbeid. Befolkninga blir generelt
råda til å ete meir fisk og sjømat.
For å nå målet om eit auka
sjømatinntak i befolkninga blir
dokumentasjon på dei
helsefremmande effektane sjømaten
har eit viktig bidrag.
protein, vitamin, mineral og marine
omega-3 feittsyrer.
Forskingsaktiviteten ved NIFES er
knytt til å forstå helseeffektane av
summen av næringsstoff i sjømat.
NIFES forskar også på korleis
miljøgifter i sjømat kan påverke
utviklinga av fedme, type-2
diabetes og hjerte-kar sjukdommar,
og korleis desse miljøgiftene verkar
i samspel med næringsstoffa.
Sjømat inneheld ein unik
kombinasjon av næringsstoffa
«Befolkninga blir generelt råda til å ete meir fisk og sjømat»
71
Forskningsnytt fra NIFES
Fedme og diabetes
Førebels veit vi lite om helseeffektane av
sjømat som del av eit heilt måltid. Både
næringsstoff og miljøgifter, som sjømat kan
innehalde, påverkar utviklinga av fedme,
type-2 diabetes og hjerte-kar sjukdommar.
Tidligare forsøk ved NIFES har blant anna
vist at mus som fekk laks med reduserte
mengder miljøgifter blei mindre feite enn
mus som åt vanleg oppdrettslaks. Vidare
forsøk har derimot vist at mengda av omega6 i laksen hadde større innverknad på om
musene utvikla fedme og type-2 diabetes,
enn kva mengda av miljøgiftene i laksen
hadde. Samtidig ser det ut til at protein frå
sjømat og marint omega-3 fører til mindre
vektauke.
NIFES forskar for å forstå korleis
næringsstoff og miljøgifter som fins i eit
72
sjømatmåltid, enkeltvis og saman, påverkar
utviklinga av fedme, type-2 diabetes og
hjerte-kar sjukdommar, og også på korleis
næringsstoff og miljøgifter kan motverke
effekten av kvarandre.
Betyding av næringsstoff
I fleire fôringsforsøk med mus har vi sett på
helseeffekten av ulike typar sjømat. Vi har
også sett på helseeffekten av laks fôra med
plantebasert eller marint fôr, i tillegg til
effekten av sjømat som del av eit heilt
måltid.
Det blir etter kvart endå meir tydeleg at
mengde energi i kosten ikkje åleine er
avgjerande for vektutvikling og utvikling av
type-2 diabetes hjå mus. Dette gjeld både for
sjømat som ein del av eit komplett måltid,
som proteinkjelde og som kjelde til marint
omega-3. Forsøk har til dømes vist at marint
omega-3 fører til mindre vektauke. Men når
mus et sukker eller andre raske karbohydrat
saman med marint omega-3 forsvinn den
fedmedempande effekten.
Resultat frå ei anna undersøking viste at mus
som fekk torskeprotein var slankare enn mus
som fekk protein frå kjøtt. Protein frå mjølk
og ost er likevel dei proteina som er mest
effektive for reduksjon av fedme. Dette tyder
på at ikkje berre mengde, men også type
protein i kosten er viktig med tanke på
vektauke.
Betyding av miljøgifter
Tidlegare studiar tyder på at miljøgifter i laks
åleine aukar utviklinga av fedme og type-2
diabetes. Resultat frå forsøk i 2012 viser
imidlertid at typen sjømat miljøgiftene vart
73
Forskningsnytt fra NIFES
gitt saman med var meir avgjerande for
vektauke og utvikling av type-2 diabetes, enn
det mengda av miljøgiftene var. Eit anna
forsøk gjort på mus synte også at
samansetninga av næringsstoff hadde meir å
seie for fedmeutvikling og utvikling av type2 diabetes, enn mengda av miljøgifter.
Mus som fekk fett saman med sukker vart til
dømes tjukkare enn mus som fekk fett saman
med protein, sjølv om mengda av miljøgifter
var den same. Basert på desse forsøka kan
vektauke dempast ved å inkludere sjømat i
kosten, men då må ein samtidig halde
inntaket av sukker nede.
Ved hjelp av ein musemodell som går over
fleire generasjonar vil NIFES kartlegge om
eksponering for miljøgifter i en generasjon
kan påverke arv (genuttrykk) i dei neste
generasjonane, og om det kan påverke
risikoen for utvikling av fedme og diabetes.
For å forstå korleis næringsstoff og
miljøgifter påverkar kvarandre og korleis dei
er knytt opp mot utviklinga av fedme og
diabetes type 2, trengs det framleis fleire
studiar.
Forskingsprosjekta som omhandlar
fedme og diabetes er i samarbeid med:
Universitetet i København. Laval Universitet
(Canada). Høgskolen i Bergen. Universitetet
i Bergen. Haukeland Universitetssykehus.
Universitetet i Tromsø. Nofima. Universitetet
for Miljø- og biovitenskap. Aarhus
Universitet. Beijing Genomics Institute at
Shenzhen (Kina). Sahlgrenska University of
Gothenburg, (Sverige). INSERM, INRA,
CarMeN Laboratory, Lyon University
(Frankrike), Aarhus University Hospital.
Finansiering:
Norges Forskningsråd. Fiskeri- og
kystdepartementet. The Danish strategic
research counsel. European Community’s
FP7 program. NordForsk.
«Basert på desse forsøka kan vektauke dempast ved å inkludere sjømat i kosten, men
då må ein samtidig halde inntaket av sukker nede»
74
Mental helse
Mentale helseproblem rammar stadig fleire.
Studiar viser at land med lågt inntak av
sjømat har større utbreiing av mentale
lidingar. Den positive effekten av omega-3
feittsyrer har lenge vorte assosiert med
hjerte- og karsjukdommar. No veit vi at dei
marine omega-3 feittsyrene EPA og DHA
også er viktige for hjernen.
NIFES forskar på korleis ulike komponentar
i fisk og anna sjømat påverkar biologiske
prosessar i hjernen, og prøver å forstå
mekanismane som ligg bak. I tillegg til
marine omega-3 feittsyrer inneheld sjømat
også ei unik samansetning av fleire
næringsstoff. Det er difor også behov for å
gjere studiar som ser på effekten av å ete fisk
og sjømat i eit heilt måltid, og ikkje berre
effekten av enkeltkomponentar i kapslar eller
tablettar. Slike studiar er nødvendige fordi
effekten av å ete fisk og sjømat kan vere
svært ulik effekten av enkeltnæringsstoff.
Kan sjømat hjelpe mot
fødselsdepresjon?
Studiar har vist at det kan vere ein
samanheng mellom eit lågt inntak av sjømat
og mentale helseproblem. Fødselsdepresjon
rammar 10-15 prosent av dei nybakte
mødrene i Noreg. Samtidig et norske gravide
i gjennomsnitt under eit halvt måltid feit fisk
i veka. NIFES har sett nærmare på korleis
kosthald påverkar mors mentale helse under
og etter graviditeten, og barnet si utvikling
etter fødsel. Målet er å finne ut om sjømat i
kosthaldet kan gje betre ernæringsstatus og
færre psykiske plager for mor, og studere kva
dette betyr for barnets utvikling.
Slike studiar vil gje ny kunnskap om
samanhengen mellom kosthald,
ernæringsstatus og risikofaktorar for psykiske
vanskar i barselperioden. Det vil også auke
kunnskapen om kva mattinntak og
ernæringsstatus hjå mor og barn betyr for
mor si mentale helse og barnet si utvikling.
Gravide i Fjell kommune
I eit prosjekt i Fjell kommune utanfor Bergen
har 100 gravide mødrer og deira familie blitt
følgt, frå siste tredjedel av svangerskapet, og
fram til barnet var 1 år.
Foreløpige resultat viser at mødrene hadde
låg jodstatus under graviditeten, og som
forventa på grunn av amminga endå lågare
jodstatus tre månadar etter fødselen. Mødrene
sin vitamin D status seks månader etter
fødselen varierte med årstid. 50 prosent av
mødrene hadde for låg vitamin D status om
vinteren, samanlikna med 11 prosent om
sommaren. Mødrene som tok vitamin D
75
Forskningsnytt fra NIFES
tilskot hadde betre vitamin D status. 88
prosent av spedbarna hadde tilfredstillande
vitamin D status ved seks månadars alder.
Dei som hadde dårlegast status av vitamin D
fekk vanlegvis morsmelk og ikkje vitamin D
tilskot.
Resultata viser at det er vanskeleg for
gravide å dekke behovet for jod og vitamin D
utelukkande gjennom kosthaldet. For vitamin
D fins det allereie ei konkret anbefaling om å
ta tilskot av vitamin D enten som tran, dråpar
eller tablettar om vinteren. Denne studien
viser likevel at desse råda ikkje blir følgt,
noko som fører til at mange av mødrene har
for låg vitamin D status i vinterhalvåret.
Vitamin D er viktig for kalsiumopptaket og
beinutviklinga til fosteret.
Dei gravide kvinnene hadde også eit lågt
inntak av jod, noko som er viktig for
energiomsetninga og den mentale utviklinga
til fosteret. Kjelder til jod er hovudsakeleg
76
sjømat og mjølkeprodukt. Det er framleis att
ein del analysearbeid frå denne studien.
Samarbeid: RKBU vest (prosjektleder).
Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet.
Liten i Norge
Prosjektet ”Liten i Norge” skal følgje omlag
1000 familiar frå alle regionar i Noreg.
Deltakarane blir rekruttert i svangerskapet
og følgt fram til barnet er 15 månader
gammalt. Rekrutteringa starta i august 2011
og vart avslutta i oktober 2012. I løpet av
2012 har det blitt tatt blodprøvar av mor og
barn ved enkelte helsestasjonar. Analysane
starta i 2013, men det er foreløpig ingen
resultat frå prosjektet.
Samarbeid: Regionsenter for barn og
unges psykiske helse, Øst og Sør
(prosjektleiar).
Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet.
Søknad sendt til Norges Forskningsråd og
Fiskeri- og havbruksnæringens
forskningsfond for finansiering av deler av
prosjektet.
Rygg og leddsmerter
Muskel og skjelettplager er svært vanleg og
bidreg til halvparten av
langtidssjukmeldingane i Noreg.
Sjukmelte med subjektive helseplager
tar mykje omega-3 tilskot
NIFES har i samarbeid med Uni Helse
studert korleis oppfølgingssamtalar med
helsepersonell (kognitiv adferdsbehandling)
eller seloljekapslar i tre månadar verkar på
folk som er sjukmeldt for kroniske
korsryggsmerter. Personar med
korsryggsmerter har ofte fleire subjektive
helseplager, som muskelsmerter, angst og
depresjon, samanlikna med resten av
befolkninga. Forsking tyder på at det marine
fiskefeittet kan verke positivt på
smertelindring og depresjon.
553 ryggpasientar over heile landet har
delteke i studien. Målet er å finne ut om
inntak av sjømat og omga-3 tilskot har
samanheng med subjektive helseplager, blant
anna fordi omega-3 ser ut til å ha positive
effekt på smerte. Undersøkingane blei gjort
ved hjelp av fleire ulike spørjeskjema og ved
å måle nivå av omega-3 feittsyrer i blodet.
NIFES har analysert blodprøver både før og
etter studien, der ei av pasientgruppene fekk
selolje som inneheldt marint omega-3. Det
gjennomsnittlege sjømatinntaket hjå
deltakarane var på om lag 40 gram pr dag og
nesten halvparten av dei tok omega-3 tilskot.
Vi fann ingen samanheng mellom subjektive
helseplager og sjømatinntak. Dei som brukar
omega-3 tilskot rapporterar om fleire
subjektive helseplager, samanlikna med dei
som ikkje brukar tilskot. Dette kan ha
samanheng med at dei som har plager, truleg
brukar meir tilskot enn dei som ikkje er
plaga. Resultata frå den kognitive
behandlinga av deltakarane og kva effekt
seloljekapslane har hatt på smertelindring,
blir no arbeidd med.
Samarbeid: Uni Helse, Universitetet i
Bergen. Klinikkar og sjukehus i Noreg.
Finansiering: Fiskeri og kystdepartementet.
77
Forskningsnytt fra NIFES
Helseeffektar av
oksiderte fiskeoljer
Kosttilskot med omega-3 eller matvarer som
blir tilsett omega-3 frå fiskeoljer kan
oksidere og føre til endringar på smak og
lukt. Det er ikkje vist nokon ugunstige
helseeffektar av oksiderte omega-3 feittsyrer
hjå friske personar som ikkje røyker og lever
relativt sunt, men helsestyresmaktene har
etterlyst fleire studiar på dette.
Det skal undersøkast om ulike omega-3
produkt påverkar betennelses- og
oksidasjonsmarkørar i blod og urin.
Deltakarane vil få enten laks, juice tilsett
lakseolje, kapslar med omega-3 (ein med god
kvalitet og to med dårlegare kvalitet), eller
78
kapslar med vegetabilsk olje (kontroll).
Studien vil bli gjennomført i løpet av 2013.
Det skal rekrutterast friske deltakarar som
ikkje innfrir helsemyndigheitene si
anbefaling om inntak av sjømat, frukt og
grønsaker, samt er lite fysisk aktive, eller
røyker, eller har ein BMI
(kroppsmasseindeks) over 25.
Samarbeid: Nofima, Høyskolen i Oslo og
Akershus, Cenclin, Smartfish, Uppsala
Universitet, Universitetet i Oslo, University of
Debrecen (Ungarn).
Finansiering: Smartfish. Norges
Forskningsråd. Fiskeri- og kystdepartementet.
Jod
Er jodinntaket tilstrekkeleg
hjå barn, vaksne og
gravide?
Jod er nødvendig for normal vekst og
utvikling av hjerne og sentralnervesystem hjå
foster og barn, og for regulering av
metabolismen til kroppen. Konsekvensane av
jodmangel er difor alvorlege og kan blant
anna føre til nedsett mental utvikling på
fosterstadiet og hjå små barn. I Noreg har
ikkje jodmangel blitt sett på som eit problem
dei siste 50 åra.
Sjømat er den einaste naturlege gode kjelda
til jod. I tillegg har jod vorte tilsett i kraftfôr
til kyr sidan 1950, og meieriprodukt er slik ei
viktig kjelde til jod. Det har vorte konkludert
at det norske folk har ein tilfredstillande
jodstatus, men det har likevel aldri blitt
gjennomført systematiske undersøkingar av
dette. Nyare forsking tyder på at eit lågt
inntak av jod er eit problem blant enkelte
grupper. Folkehelseinstituttet si mor og barn
undersøking viste at ein stor del av kvinnene
hadde lågare inntak av jod enn forventa. Det
låge inntaket vart bekrefta då jod-nivået i
urinen til dei gravide vart undersøkt.
oppretthalde helsa.
På verdsbasis er salt som er tilsett jod ein
viktig strategi for å sikre eit tilstekkeleg
jodinntak. I Noreg er salt med jod berre
tilgjengeleg som bordsalt. Eit regelmessig
inntak av sjømat, mjølk og meieriprodukt vil
difor vere viktig for å sikre eit tilstrekkeleg
inntak av jod. For gravide og ammande vil
eit auka inntak av sjømat vere vesentleg for å
dekke jodbehovet, og samstundes bidra med
ei rekkje andre næringsstoff. Mager fisk vil
her vere viktig sidan den har eit høgare
innhald av jod enn feit fisk.
Samarbeid: Universitetet på Island og
Landspitali universitetssykehus i Reykjavik.
Finansiering: Fiskeri- og kystdepartementet.
Nordisk Ministerråd.
I samband med nye nordiske
næringsstoffanbefalingar har NIFES publisert
ei systematisk litteraturoppsummering av
vitskapelege artiklar om jod dei siste ti åra.
Målet var å undersøke om jodinntaket hjå
barn og vaksne, gravide og ammande var
tilstrekkeleg for å vekse, utvikle og
79
Forskningsnytt fra NIFES
80
Internasjonalt samarbeid
Mauritius
Den tropiske øya Mauritius i det Indiske hav
ynskjer å auke oppdrettsaktiviteten sin. I
2008 starta NORAD eit treårig
prosjektsamarbeid mellom Noreg og
Mauritius. NIFES har bidrege med
kompetanse slik at lovgjevinga for og
overvakning av fisk, fôr og legemidlar blir
hensiktsmessig. Målet for prosjektet er
kompetanseoverføring innan forvaltning av
fiskeri- og oppdrettsaktivitetar.
NIFES har engasjert seg i den delen av
prosjektet som gjeld kvalitet og
sjømattryggleik, i samarbeid med det lokale
Mattilsynet på Mauritius (Competent
Authority). Gjennom fleire arbeidsmøte har
NIFES bidrege med kunnskap i offentleg
forvaltning på Mauritius, og til å bygge opp
overvakningssystem for opprettsaktivitetane i
landet. Dette inkluderar produksjon av
fiskefôr, medisinbruk og kontroll av
medisinrestar i fisk, i tillegg til
laboratoriedrift.
Samarbeid: Fagsenteret for
fiskerisamarbeid (CDCF),
Havforskningsinstituttet, Mattilsynet, Ministry
of Agro Industry and Fisheries (MAIF) i
Mauritius.
Finansiering: NORAD og Mauritius
(offentleg finansiering).
Cuba
Ministeriet for utanrikshandel og utanlandske
investeringar (MINCEX) på Cuba og den
norske ambassaden i Havanna, underteikna i
2010 ein avtale om å samarbeide om
utvikling av berekraftig marin oppdrett på
Cuba. NIFES er norsk koordinator for
prosjektet og har i tillegg ansvar for
kompetansehjelp ved optimalisering av fôr
og produksjon.
Det skal satsast på arten cobia. Det er
planlagt aktivitet innan yngelproduksjon,
merdopdrett, fôroptimalisering og
produksjon, i tillegg til
kompetanseoverføring innan
oppdrettsteknologi og fiskehelse. Ei ekstra
utfordring på Cuba er dei årlege tropiske
stormane som kan skade
oppdrettsinstallasjonane. Lokaliteten for
merdene er valt i samarbeid med cubanske
metrologar. Det er også utfordringar med
lovverk og fôrressursar på Cuba. Det er lite
tilgang på marine ressursar som råstoff til
81
Forskningsnytt fra NIFES
fiskefôr, og alternative animalske eller
vegetabilske råstoff må vurderast.
Dette er første storskala utprøving av
oppdrett i sjøen på Cuba. Frå før har landet
fiskeoppdrett i ferskvatn. Målet er å skape ei
cubansk marin oppdrettsnæring, som er både
økonomisk og økologisk berekraftig. Sjølv
om Cuba har ei lang kystlinje er det behov
for å auke tilgangen på sjømat.
Samarbeid: Havforskningsinstituttet (CDCF),
HI Austevoll, Centro de Investigaciones
Pesqcueras (Senter for fiskeriforskning) i
Havanna.
Finansiering: NORAD, Cuba (offentlig
finansiering), Mattilsynet.
82
Russland
Russland er eit av dei store importlanda for
norsk sjømat, og står utanfor EU med ein
sjølvstendig politikk. Spørsmål knytta til
ulike grenseverdiar krev difor ei anna
oppfølging om ein vil drive handel med
Russland.
I 2012 var det jamleg kommunikasjon og
oppfølging med Mattilsynet og den norske
ambassaden i Moskva om spørsmål knytta til
trygg sjømat. I løpet av det siste året har
spørsmål om grenseverdiar på arsen,
kadmium og bly vore oppe. Forskingssjef
Amund Måge har delteke på ein konferanse i
Moskva, med bakgrunn i dei russiske
grenseverdiane for arsen i sjømat. NIFES
deltek også i ei norsk- russisk arbeidsgruppe
for mattryggleik.
Samarbeid: Mattilsynet.
Finansiering: Mattilsynet og Fiskeri- og
kystdepartementet.
83
Forskningsnytt fra NIFES
84
NIFES er nasjonalt referanselaboratorium
NIFES analyserar næringsstoff og uønska
stoff, hovudsakleg fisk og sjømat, for
forvaltninga. Basert på desse datane og
forsking innan områda fiskeernæring og sunn
og trygg sjømat, gjev instituttet råd til
styresmakter, næring og forvaltning i arbeidet
som blir gjort for å sikre at sjømaten er trygg
og sunn å ete.
NIFES er akkreditert i samsvar med
standarden NS-EN ISO 17025, og er nemnt
opp som nasjonalt referanselaboratorium
(NRL) for uønska stoff, næringsstoff og
mikrobiologiske analysar. Som nasjonalt
referanselaboratorium har NIFES ansvar for
å gjennomføre laboratorieprøvingar for dei
akkrediterte analysane. Dersom slike ikkje
fins for eit parameter (analytt) er instituttet
ansvarlege for å organisere ringtestar av
desse. NIFES skal i tillegg gje faglege råd og
rettleiing til andre akkrediterte laboratorium
og gje råd om akkreditering av analysar. Det
blir stilt som krav at tala NIFES leverer til
styresmaktene skal komme frå akkrediterte
laboratorium.
NIFES driv kontinuerleg utvikling og
effektivisering av metodar for analysar av
ulike stoff i sjømaten. For eksempel har
instituttet utvikla cellemodellar for å studere
samspelseffektar mellom næringsstoff og
uønska stoff i sjømat. NIFES har metodar for
alle vitaminar. I tillegg driv NIFES
metodeutvikling og metodetilpassing. NIFES
har også fleire akkrediterte mikrobiologiske
metodar for å analysere restar av medisinar
og innhald av bakteriar i sjømat og
sjømatprodukt. Instituttet held seg fagleg
oppdatert på den internasjonale utviklinga av
metodar innan sine forskingsområde.
Norsk Akkreditering har årlege
gjennomgangar av laboratoriesystemet, og
kvart femte år er det ei meir omfattande
evaluering av kvalitetssikringssystemet til
laboratoria. NIFES fekk i 2013 fornya
akkrediteringsstatusen sin med fem nye år.
Dette betyr at NIFES jobbar etter gjeldande
standard, og at dei interne rutinane på
laboratoria er gode nok for å sikre
tilfredsstillande sporing og styring av data.
Metodane ved NIFES blir også testa jamleg i
ringtestar, noko som gjev ein peikepinn på
korleis metodane presterar i forhold til
tilsvarande metodar på eksterne laboratorium.
I dag har NIFES 61 akkrediterte metodar for
analyse av ulike uønska stoff og næringsstoff
i næringsmidlar, deriblant fisk og anna
sjømat.
85
Forskningsnytt fra NIFES
Aquaculture Nutrition
NIFES har redaktøransvaret for det
vitskapelege tidsskriftet Aquaculture Nutrition,
utgjeve av forlaget Wiley-Blackwell. Journalen
har hatt ei auke i tilsendte manuskript som skal
vurderast for publisering. Spesielt frå store
akvakulturnasjonar som Kina, India og Brasil.
Tidsskriftet har i dag ein hovudredaktør og tre
medredaktørar.
Auken i tilgangen på publikasjonar i
tidsskriftet, samt behovet for å auke sidetalet,
viser at tidsskriftet er godt etablert
internasjonalt innan sitt hovudtema
fiskeernæring. Journalen har planar om å bli
fullelektronisk innan få år.
86
Undervisning og utdanning
I samarbeid med Universitetet i Bergen tilbyr
NIFES utdanning både på Master- og PhD-nivå.
NIFES utdannar i tillegg PhD-kandidatar frå
Universitetet i København.
Sju vitskapeleg tilsette ved NIFES hadde i 2012
bistilling på Universitetet i Bergen, blant anna
med ansvar for emneundervisning. I alt deltok
NIFES med undervisning i 9 emne.
Undervisning for Universitetet i Bergen
Ernæ ring hos fisk
BIO 206 (10 studiepoeng)
Emneansvarlig: Prof. Rune Waagbø
Næ ringsmiddelmikrobiologi med
spesiell relevans til sjømat
BIO 207 (10 studiepoeng)
Emneansvarlig: Prof. Bjørn Tore
Lunestad
Næ ringsmiddelkjemi og analyse
BIO 306 (15 studiepoeng)
Emneansvarlig: Prof. Amund Måge
Næ ringsmiddeltoksikologi
BIO 307 (10 studiepoeng)
Emneansvarlig: Prof. Anne-Katrine
Lundebye Haldorsen
Human ernæ ring –
Hovednæ ringsstoffer NUTR 300
(10 studiepoeng)
Emneansvarlig: Prof. Øyvind Lie
Human ernæ ring –
Mikronæ ringsstoffer
NUTR 301 (10 studiepoeng)
Emneansvarlig: Prof. Øyvind Lie
Metodekurs - Ernæ ringsfaglig
metodikk
NUTR 310 (5 studiepoeng)
Emneansvarlig: Forsker Lisbeth Dahl
Biomedisinsk ernæ ringsfysiologi
BMED 381 (5 studiepoeng)
Emneansvarlig: Prof. Livar Frøyland
Hoved- og mikronæ ringsstoffer
NUTR 207 (10 studiepoeng)
Emneansvarlig: Forsker Robin
Ørnsrud
87
Forskinga ved NIFES er delt inn i to hovudområde:
• Trygg og sunn sjømat
• Fiskeernæring
Følg oss på: Facebook
LinkedIn
www.nifes.no
Instituttet tilbyr utanning i samarbeid med Universitetet i
Bergen og Universitetet i København, innan human
ernæring og fiskeernæring. NIFES har redaktøransvar
for det internasjonale tidsskriftet Aquaculture Nutrition.
NIFES
Postboks 2029 Nordnes,
5817 Bergen.
Telefon: 55 90 51 00
Faks: 55 90 52 99
e-post: [email protected]
Besøksadresse: Strandgaten 229, 5004 Bergen
Foto: Helge Skodvin og NIFES
Nasjonalt institutt for ernærings- og
sjømatforskning (NIFES) er eit forskingsinstitutt med
forvaltningsoppgåver knytt til Fiskeri- og
kystdepartementet. Instituttet forskar på ernæring til fisk
og på korleis konsum av fisk og sjømat verkar på helsa
rl1702
NIFES har moderne laboratoriefasilitetar fordelt på fire
laboratorium. Instituttet har nasjonal referansefunksjon
for ei rekkje næringsmiddelkjemiske analysemetodar og
for parasittar i sjømat. NIFES har 61 akkrediterte
metodar.
w w w. r e i n e l i n j e r. n o
vår. Instituttet gjev råd til styresmakter, næring og
forvaltning som støtte arbeidet som blir gjort for å sikre
at sjømaten er trygg og sunn å ete. Instituttet er nøytralt i
forhold til fiskeri- og havbruksnæringa og skal gjere
resultata frå forskinga si kjent.