TEMA ARBEIDSMILJØ 1•2013 Nyåpning av Hvor mange Sola tannlegeganger kan jeg senter bruke en fil side 6-7 side 24 Incredible India side 19-20 Fokus på nærværsarbeid side 22-23 Kundemagasin fra Norsk Dental Depot NDD - en del av Plandent Planmeca Compact i - brukervennlighet satt i system Planmeca Compact i Touch har en integrert berøringsskjerm med klare symboler og tekst på den store skjermen, noe som oppleves svært brukervennlig og gir god arbeidsflyt. Både tannlegen og tannhelsesekretæren har god tilgang til panelet med alle dets fordeler fra alle mulige vinkler. Løsninger for rengjøringssykluser og smittevernskontroll oppleves enkle å bruke takket være det intuitive brukergrensesnittet. Det gjør det lett å gjennomføre et godt hygieneregime. Valget er ditt: Innhold #1-2013 Innhold, Nytt om navn 3 Leder 4 Nyåpning av Sola tannlegesenter Motiverte medarbeidere gir godt arbeidsmiljø Hvordan forebygge stress og muskelspenninger? Tegning og prosjektering av tannklinikker og T ema Tema – ARBEIDSMILJØ 6-7 9-10 12-13 14 tanntekniske laboratorier Strålevern 16-17 Incredible India 19-20 Det hele starter med et godt avtrykk, Fokus på nærværsarbeid 21 22-23 Planmeca Promax 3D-familien 25 Tekniske tips; Roterende instrumenter 26 28-31 Kurs og konferanser Nytt om navn Edith Jacobsen-Engh (34) er ansatt som kundeansvarlig i Rogaland og omegn. Hun overtar etter Jan Edvardsen som går av med pensjon våren 2013. Edith er sertifisert legemiddelkonsulent og har jobbet med salg av legemidler i mange år. Hun har en bachelor i biologi fra universitetet i Delaware, USA. Edith er bosatt i Skudeneshavn. Beate Sætran (37) er ansatt som kundeansvarlig i Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Kundene i Nord-Trøndelag overtar Beate etter Merethe Draget som har fått nye utfordringer som leder for de kundeansvarlige. Beate har en bachelor i markedsføring og har flere års erfaring som tannhelsesekretær. Beate er bosatt i Bodø. Kai-Sindre Solheim (32) er ansatt som servicetekniker i Hordaland og omegn. Kai-Sindre har tatt sin utdannelse ved Bergen Tekniske Fagskole, innen elektronikk med fordypning i datateknikk og har fagbrev som Serviceelektroniker. Nils Erik Falck (45) er ansatt som servicetekniker i Trøndelag. Nils Erik har fagbrev TV og radio og har drevet sitt eget firma, Serik Elektronikk . OD #1 - 2013 - 3 l leder Miljøhensyn – formaliteter eller praktisk nytte på klinikken? I Norsk Dental Depot svarer vi ofte på anbud til den offentlige tannhelsetjenesten. I et nylig anbud hadde en fylkeskommune fortalt at tildelingskriteriene var; pris 70%, logistikk 15% og miljø 15%. Som eneste konkrete miljøkriterium har fylkeskommunen oppgitt at leverandøren skal svare om det enkelte dentale produktet er svanemerkede eller ikke. Når flere depoter forteller at svanemerking eller annen miljømerking ikke er vanlig for odontologiske produkter og ber om at også andre miljøtiltak blir vurdert, er svaret at «Oppdragsgiver har en innkjøpspolitikk som slår fast at miljøhensyn skal tas. Muligens finnes det ikke produkter som oppfyller offentlige miljømerkekrav innenfor dette varespekteret. Oppdragsgiver er imidlertid av den oppfatning at i en markedsøkonomi, så har kunden mulighet til å etterspørre produkter med positive miljøegenskaper selv om disse ikke er tilgjengelig i markedet.» I likhet med andre seriøse leverandører til tannhelsetjenesten oversetter NDD alle HMS-datablad til norsk og legger dem tilgjengelige på en felles database for våre kunder. NDD bruker i tillegg store ressurser på en systematisk gjennomgang av produktenes innhold for å se om de har komponenter som står på Kandidatlisten/ECHA og Prioriteringslisten fra Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF). Det er lister over lovlige stoffer hvor norske myndigheter ønsker å redusere bruken, da man ikke utelukker at de kan være skadelige for mennesker og miljø. Dette kan være spesielt viktig for behandlere og personale som eksponeres for disse stoffene over lang tid. Den offentlige tannhelsetjenesten gir sjelden poeng for dette ved valg av leverandør, blant annet fordi et fokus på en særnorsk kjemikalieliste fra KLIF vil kunne oppfattes som handelshinder, som er diskriminerende for utenlandske tilbydere. NDD har i flere anbud foreslått mer velegnede kriterier for å ivareta miljøhensyn ved offentlige innkjøp til tannhelsetjenesten. Vi kan blant annet samarbeide med klinikkene for å øke oversikten på lageret på klinikken og redusere lagernivået og transportbehovet. Dermed reduseres både miljøbelastningen og kostnadene med å forsyne de offentlige klinikkene med dentale forbruksvarer. Når vi spør om slike tiltak vil bli tillagt verdi når anbudet skal vurderes, blir svaret at «Oppdragsgiver forventer at tilbyderne har oversikt over hva som er norske «gjeldende lover og forskrifter» og norske myndigheters krav til kvalitet, helse, miljø og sikkerhet for egne produkter. Det forventes også at HMS-datablad settes opp i henhold til gjeldende standarder. Utover dette har ikke oppdragsgiver noen krav.» Hardt pressende innkjøpsavdelinger har neppe muligheten til å tilpasse konkurransegrunnlaget til mange ulike bransjer og deres spesialiteter, og det er ikke god praksis å gjøre store endringer i kriteriene underveis i anbudsprosessen. Det betyr at man ofte står igjen med miljømerkede produkter som tildelingskriterier og miljøsertifisering av leverandøren, som avtalevilkår. Det finnes altså svært få miljømerkede produkter for tannhelsetjenesten per i dag, mens de fleste seriøse leverandørene er miljøsertifiserte. Dermed blir leverandørene svært like på papiret. Krav som virkelig skiller leverandørene og som har mer direkte betydning for miljøet vi lever i og arbeidsmiljøet for ansatte og pasientene, blir ikke tatt med. Hva slags samfunnsansvar har en leverandør? Skal alt kunne måles i kroner og øre eller bør vi forvente mer integritet enn som så? Når tildelingskriteriene i anbud settes til 70% pris og 15% miljø, blir vi tvunget til å vurdere om vi kanskje har vært litt for ordentlige og brukt unødvendige ressurser på HMS-databladene våre. Denne utgaven av Oppriktig dentalt tar for seg arbeidsmiljøet på klinikken. Jeg håper du finner matnyttige og interessante artikler her og at de kan bidra til et godt arbeidsmiljø på din arbeidsplass. Med vennlig hilsen, God lesing! Ragnar Pettersson administrerende direktør Ansvarlig redaktør: Ragnar Pettersson - [email protected] Redaksjon: Aina Eliassen - [email protected] Forslag til innhold og forbedringer mottas med takk! Norsk Dental Depot Østensjøveien 40 Postboks 6082 Etterstad 0601 Oslo T: 22 07 27 27 F: 22 07 27 97 Design og produksjon: Oppriktig dentalt er et kundemagasin for kunder av Norsk Dental Depot. Magasinets formål er å formidle kompetanse om produkter, tjenester og løsninger som kan være til nytte for tannhelsesektoren i Norge. Oppriktig dentalt kommer ut 4 ganger per år. Strong Design, www.strongdesign.no Trykkes og distribueres i 3.500 eks. www.ndd.no 4 - OD #1 - 2013 NDD - en del av Plandent TRYKLUFT | SUG | BILDEGJENGIVELSE | TANNVEDLIKEHOLD | HYGIENE DET BESTE er perfekt tilpasset hygiene System hygiene fra Dürr Dental En perfekt systemløsning basert på mer enn 40 års erfaring • Maksimal sikkerhet med bredt virkningsspekter • Skånsom mot hud, instrumenter og flater • Enkel og rask i bruk ved hjelp av logisk fargekoding Mer informasjon på www.duerr.de l TEMA ARBEIDSMILJØ Nyåpning av Sola tannlegesenter 1. Tannlegekontoret på Sola ble etablert i 1952 som en enmannspraksis av tannlege Magne Klepp. I dag huser klinikken med to etasjer hele 25 medarbeidere; 12 tannhelsesekretærer, 6 tannpleiere og 7 tannleger. Klinikken er nylig oppusset, utvidet og er en topp moderne praksis med oppdatert utstyr som tilbyr vanlig tannbehandling, spesialistbehandling og tannpleie. Av Hilde Weiby, salgssjef Planlegging og utvidelse av klinikken Morten Klepp (eier) forteller at det har vært langdrygt, men morsomt å planlegge utvidelse og oppgradering av klinikken. Mest krevende var selve byggeprosessen, fra søknader til endelig godkjenning av påbygg av en hel etasje midt i Sola sentrum. Deretter fulgte en intens og spennende byggeperiode. Tannlegesenteret klarte å opprettholde normal aktivitet gjennom hele denne tiden, takket være god planlegging og tilpasningsdyktige medarbeidere, og ikke minst stor samarbeidsvilje fra entreprenør og leverandører. Norsk Dental Depot deltok i planleggingen helt fra oppstart av prosjektet, og dette var til stor nytte. Planene ble godkjent sommeren 2011 og klinikken stod ferdig i april 2012. Klinikken disponerer til sammen 650 kvm i 2. og 3. etasje, og har også fått installert heis. Spesialister og allmennpraksis på klinikken Morten Klepp er spesialist i periodonti. Han var utdannet tannlege i Oslo i 1982, samtidig med Erland Eggum (eier), utdannet i Bergen. Eggum er spesialist i oral protetikk. Liv Skartveit, spesialist i kjeve- og ansiktsradiologi arbeider også på klinikken. En dag i uken er satt av til implantatkirurgi. Fra april 2013 vil det i tillegg være spesialist i oral kirurgi og oral medisin ved Sola Tannlegesenter. Tannlege Jo Sæther Mæhle (eier) er utdannet i Bergen i 2001 og driver allmennpraksis sammen med tre kolleger. 2. 3. Arbeidsmiljø i fokus På klinikken er de opptatt av å skape et godt arbeidsmiljø og trivsel for de ansatte. Spiserommet er stort med et langt bord som har plass til alle. På veggen henger en 80 “ TV-skjerm slik at alt ligger til rette for fag- og personalmøter. Det er også vektlagt gode garderobeforhold. Klinikken har en administrativ leder, Signe Nedrebø, som har ansvar for personaladministrasjon, regnskap og HMS. Torsdag morgen setter tannlegene av tid til diskusjon av kasus, med gjennomgang av diagnoser og behandlingsplaner, deling av kompetanse, erfaringer, kalibrering av røntgenbilder etc. Klinikken legger også til rette for interne kurs, og personalmøter holdes en gang i måneden. • 6 - OD #1 - 2013 7. 1. Stor skjerm og langt bord med plass til alle. Gruppebilde fra åpningsdagen, alle er dog ikke tilstede. 4. 5. 2. Korridor med halvvegger mot sentralt plassert sterilrom gir god oversikt. Glass i vegger og dører gir mest mulig dagslys. Veggbildet er hentet fra SS White sin varekatalog fra 1949. 3. Behandlingsrom med innredning tilpasset tannpleierfunksjon med unit fra Planmeca, operasjonslampe fra Dr. Mach, lyse vegger og stoltrekk som passer til gulvet. 4. Behandlingsrom inneholder skrivepult med pasientstol. Informasjon før og etter behandling foregår med pasient ute av behandlingsstolen, med behandler og pasient i likeverdig posisjon. 5 Bilder på behandlingsrom er kopiert på plexiplater. 6 Stativ med autoklaver er egen design, og produsert i rustfritt stål på mekanisk verksted på Jæren. Instrumentbilder er fra 1949, og kopiert på plexiglass. 6. 7. Betalingsstasjon er trukket på innsiden av dør mot venterom, nær resepsjon. Her foretas kun betaling og utlevering av kvittering. OD #1 - 2013 - 7 KONSTEN ATT SKAPA ESTETIK MED FLYTBAR KOMPOSIT Från den minsta Klass V till den största Klass II G-ænial Universal Flo™ från GC En världsledande flytbar komposit med exceptionell styrka, putsbarhet, och användbarhet. Kan därför användas till alla kompositarbeten. ESTET ENKL IKEN BLIR ARE M ED GC G-ænial Universal Flo adapterar perfekt till djupa och trånga kaviteter, men är samtidigt starkt nog till att användas på ocklusalytor. Tack vare materialets flytbarhet och unika tixotropa egenskaper så blir G-ænial Universal Flo valet vid alla svårare fall där du inte vill kompromissa mellan hanterbarhet och styrka. www.gceurope.com GC NORDIC AB Tel. +46 8 555 793 12 [email protected] http://nordic.gceurope.com l TEMA ARBEIDSMILJØ Motiverte medarbeiderenøkkelen til et godt arbeidsmiljø Av Titti Imshaug, bedriftssykepleier “Motiverte medarbeidere jobber bedre, er mer lojale og tar i et ekstra tak når det trengs. Det er mulig å legge til rette for økt motivasjon blant medarbeidere når grunnleggende faktorer i arbeidsmiljøet er tilstede. Ved å ha kontinuerlig fokus på utvikling av medarbeidere og muligheter for en viss grad av kontroll og selvbestemmelse av egen arbeidssituasjon, øker motivasjonen blant ansatte. Dette er et gjensidig ansvar både for ledere og medarbeidere.” Hva kjennetegner et godt arbeidsmiljø? Det er vanlig å skille mellom det fysiske arbeidsmiljøet og det psykososiale arbeidsmiljøet. Tradisjonelt har en assosiert fysisk arbeidsmiljø med fysisk tungt arbeid i industri og skogbruk. Psykososialt arbeidsmiljø omfatter faktorer som arbeidspress, kontroll over arbeidssituasjon og mellommenneskelige relasjoner på arbeidsplassen. Etter at arbeidsmiljøloven i 1977 la større vekt på organisatoriske forhold, har fokuset endret seg fra å være vern mot ulykker og skader til å omhandle kunnskap om arbeidsmiljøets belastende virkning på menneskers helse. Oppmerksomheten ble rettet mot forhold som er mindre målbare og mindre knyttet til de mer tradisjonelle arbeidsmiljøproblemene. Einar Thorsrud, norsk psykolog (1923-1985) utførte et pionerarbeid rundt arbeidsmiljø og arbeidsorganisering på 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. Sentralt i dette var nye former for organisering og etablering av selvstyrte grupper. Resultatet av dette forskningsarbeidet endte opp med de psykologiske jobbkrav som er en av grunnpilarene for hva som kjennetegner et godt arbeidsmiljø. Arbeidstakere skulle få muligheter til et rimelig variert arbeid, muligheter for læring og utvikling, mulighet for å treffe avgjørelser om arbeidet, mulighet for samarbeid og kontakt med andre, og at arbeidet skulle være en verdifull del av et større hele. I 1990 kom Karaseks/Thoerells “Krav-kontroll” modell. Sammen med Thorsrud er denne modellen sentral for hva som ligger til grunn for et godt arbeidsmiljø. Modellen fokuserer på to dimensjoner: på den ene siden graden av stressfylte hendelser og deres helsemessige effekter, på den andre siden grad av selvstendighet eller autonomi i arbeidssituasjonen. I følge modellen vil kombinasjonen av høye krav og mangel på egen kontroll i arbeidssituasjonen føre til dårlig helse og høyt sykefravær. Kombinasjonen av høye krav og stor grad av kontroll kan på den annen side vise seg å være positivt for den ansattes oppfattelse av arbeidsmiljøet og som igjen vil føre til økt motivasjon. En levekårsundersøkelse på psykososialt arbeidsmiljø som er gjort av Statistisk sentralbyrå viser at yrkesgrupper som leger, tannleger servicepersonell, lærere og sykepleiere ofte opplever høye krav og liten kontroll over egen arbeidssituasjon. De samme yrkesgruppene opplever i tillegg liten grad av sosial støtte. Sosial støtte har vist seg å være den viktigste faktoren som kan reduserer belastningen ved høye krav og lav egenkontroll på arbeidssituasjonen. Eksempler på sosial støtte er positive sosiale relasjoner blant kollegaer og ledere og tilbakemeldinger på utført jobb. Engasjerte medarbeidere Det har blitt sagt at å utvikle og gjøre medarbeidere dyktigere uten samtidig å motivere dem kan sammenliknes med en bil uten motor – kjekt å ha, men går dessverre ingen steder av seg selv. Å holde medarbeiderne engasjert, inspirert og motivert er en viktig lederoppgave. Når de grunnleggende faktorer i arbeidsmiljøet er tilstede som nevnt tidligere, ligger det godt til rette for å oppnå engasjerte medarbeidere. “The Economist” refererte i 2011 til at “ 87 % av toppledere erkjenner at uengasjerte medarbeidere er en av de største trusler mot virksomheten” eller formulert positivt “engasjerte medarbeidere er en av bedriftens største muligheter.” Det betyr at det ligger en økonomisk gevinst i å utvikle engasjerte medarbeidere, og da får man også ledere til å lytte oppmerksomt. Så hvordan gjør vi dette i praksis? Ledere bør begynne med seg selv, eller for å si det på en annen måte:” trappevasken bør begynne øverst”. OD #1 - 2013 - 9 l TEMA ARBEIDSMILJØ Her er noen enkle tips til ledere: Vær motivert selv! Genuin entusiasme og engasjement er smittende. Har du vanskelig for å motivere andre, sjekk at ikke problemet ligger i din egen mangel på motivasjon. For hvis ikke du har lyst til å gjøre noe, hvorfor skal noen andre gjøre det? Behandle med respekt Alle mennesker har behov for omtanke, oppmerksomhet og respekt. Vis at du liker dine medarbeidere, fortelle dem at du er interessert i deres hverdag og verdsetter deres tid og arbeidsinnsats. Dette er grunnleggende motivasjonsfaktorer. Når du har etablert et godt forhold til dine medarbeidere kan du motivere dem til å oppnå det meste. Gi medarbeidere utfordringer Utfordringer motiverer på flere måter. Først og fremst er selve prosessen med å få ting til en motivasjonsfaktor, dernest resultatet ved å ha klart en utfordring og utført en oppgave. Derfor gjelder det å gi oppgaver som er utfordrende men samtidig gjennomførbare og motiverende. Medarbeiders ansvar for egen motivasjon Så hva med medarbeidernes ansvar for eget engasjement og motivasjon? Motivasjon er ikke bare en lederoppgave, men like mye medarbeiders eget ansvar. “Medarbeiderskap” er like viktig som ”lederskap“ og handler om hvordan vi forholder oss til arbeidsoppgaver, arbeidskollegaer og arbeidsgiver. Det finnes godt og dårlig medarbeiderskap på samme måte som det finnes godt og dårlig lederskap. Ansvar er et sentralt tema i medarbeiderskap. Gjennom å ta ansvar for sitt eget arbeid, for arbeidsmiljøet og for sin egen relasjon til arbeidsgiveren blir medarbeideren en konstruktiv medspiller både for lederen og for sine kollegaer. På samme måte som ledere ønsker å utvise godt lederskap, ønsker medarbeidere å utvise et godt medarbeiderskap. Til slutt Ledere og medarbeidere som sammen kan skape et arbeidsmiljø hvor man opplever motivasjon og engasjement, er en av bedriftens viktigste ressurser og som vi vet har direkte påvirkning på det økonomiske resultatet. Men skippertak duger ikke, dette er en kontinuerlig prosess. • Anerkjennelse Den viktigste formen for belønning er anerkjennelse. Skryt og takk når andre hører på er verdt mer i motivasjonsøyemed enn en pengebonus. Til sammenlikning kan mangel på takk og anerkjennelse av en medarbeiders innsats være mer ødeleggende enn å gi konstruktiv kritikk. Ledere som gir dårlige eller ingen tilbakemeldinger, undergraver sin egen posisjon og intensjon om å skape gode resultater. Medarbeidere gjør en dårligere jobb, blir usikre og utrygge, noe som skaper dårlig arbeidsmiljø og en uheldig bedriftskultur. I verste fall mister bedriften de beste medarbeiderne. Ledere som gir gode tilbakemeldinger bidrar til et godt arbeidsmiljø hvor det er høyt under taket med mulighet for å innrømme feil. Det skaper trygghet og mulighet til ny læring. Å gi rom for å innrømme feil, ansvarliggjør den enkelte. Fokuset blir ansvar for egne handlinger, å lære av det og gi rom for forbedringer. I motsatt tilfelle, som dessverre skjer altfor ofte, blir medarbeideren mer opptatt av å unngå å utfordre egne grenser og skjule feil i frykt for negative konsekvenser. Her er noen enkle tips for å ta vare på din egen motivasjon: • Ikke skyld ensidig på lederen din, men ta din del av ansvaret. Begynner du å peke på syndebukker har du havnet i en negativ spiral. Mangler du motivasjon på jobben bør du ta initiativ til å snakke med lederen din om problemet og jobbe med egenmotivasjon. • Få opp energinivået! Begynn med det grunnleggende, sørg for at du får nok mat, søvn og trening. • Definer målbare resultat sammen med lederen din. Start gjerne med konkrete oppgaver som er enkle å måle, og hold fokus på det du faktisk har fått til. • Hva brenner du for? I stedet for å legge ansvaret for hva du skal gjøre på lederen, hva kan du bidra med av nye ideer og leveranser? Mangel på utfordringer kan drepe motivasjon, men du må også vise deg verdig til dette. • Vær positiv. Prøv å omgi deg med mennesker som gir energi og forsøk å finne ut hva som driver dem. Det er utrolig hva man kan lære av sine kollegaer. • Tro på deg selv! Lag en liste over dine sterke sider. Mange av oss bruker mye tid på å fokusere på egne feil og hva andre tenker og tror. Hvorfor skal andre tro på deg hvis du ikke gjør det selv? Bli bevisst dine fordeler og hvorfor nettopp du er best til din rolle i bedriften. 10 - OD #1 - 2013 ! T E YH N Det mykere alternativet! Venus Pearl ® Heraeus lanserer nå en ny modelleringsvennlig og myk nanokompositt - Venus Pearl - et materiale som gir holdbare og naturlige restaureringer. Venus Pearl har en bekvem ”soft” konsistens, som gjør den lett å modellere og polere. Venus Pearl har suverene fysiske egenskaper takket være den unike polyurethanmonomeren, som gir lavt krympningstress og høy bruddstyrke. Venus Pearl har en fremragende fargetilpasning og et enkelt sjiktkonsept. S Kjøp 4 reﬁlls – Få 1 ekstra reﬁll med i kjøpet! UA G Gjelder t o m 31.12.2013 + Kontakt Heraeus Kulzer eller ditt dentaldepot for info og prøver. Heraeus Kulzer Nordic AB • Ruth-L. Dalbo, +47 94 87 73 94 • [email protected] ISFIED CUST AT ER OM Tilbud! R A NT EE l TEMA ARBEIDSMILJØ Hvordan forebygge stress og muskelspenninger? Forskning viser at muskel- og skjelettplager er svært vanlig på tannklinikken. Her kommer vi med noen enkle råd om hvordan du kan forebygge smerter, stivhet og stress hos deg selv og dine medarbeidere. Av Martin Herneblad-Due, kiropraktor Foto: Øystein Holm Haagensen Gjennom årene har jeg som kiropraktor hatt mange tannleger og tannpleiere som pasienter. Det er ikke rart, statisk jobbing over pasienter, med ansiktet ned, armene fremover og krum rygg. Fullt fokus, og intens jobbing dagen lang. Kildene til smerter kommer på løpende bånd. STAMI (Statens Arbeidsmiljøinstitutt) er ledende på forskning innen arbeidsrelaterte plager i Norge. De har laget en oversikt over de vanligste årsakene til nakke-, skulder- og armplager (4). De følgende risikofaktorene er aktuelle for tannhelseteamet: Dette er ikke unikt for denne pasientgruppen. Muskelskjelettplager er vanlig. I Norge har 80 % av befolkningen smerter et eller annet sted i muskler eller ledd – hver måned!(1) Nerve-, muskel- og skjelettplager utgjør 40 % av sykefraværet og 30 % av uførepensjonen. Dette representerer den klart største diagnosegruppen i helsevesenet. • Ensidig gjentagende bevegelser; i tillegg økt risiko ved samtidig bruk av kraft. • Ubekvemme og vedvarende kroppsstillinger, f.eks. fremoverbøyd nakke eller håndledd i ytterposisjoner. • Uhensiktsmessig verktøy. • Mangelfull kontroll over arbeidssituasjonen og organiseringen av arbeidet. • Krevende arbeid, høyt tempo og tidspress. Riktignok kan det se ut som om yrkesgrupper som involverer arbeid med hodet bøyd fremover og stadig gjentatte oppgaver, har oftere smerter i nakke, skuldre eller øvre del av ryggen enn i andre yrker (41 % mot 25 % av alle yrkesaktive)(2). Utenlandske tall viser at så mange som 60 % av tannleger opplever smerter i muskler og ledd (3). Negativ sirkel Det er mange årsaker til muskelskjelettplager på en tannklinikk. Statisk jobbing og ugunstig holdning er mest åpenbart. I en optimal holdning, vil de naturlige kurvene i nakke, midtrygg og korsrygg (svai-krumningsvai) begrense belastningen på strukturene. Man balanserer hodet oppå nakken, skuldre oppå ryggen og så videre, uten at musklene blir overaktive. Fremoverbøyd nakke og rygg derimot setter virvlene i en ugunstig posisjon. Leddbånd blir overbelastet, og muskulaturen spennes kontinuerlig for å holde hodet og rygg oppe. I tillegg fører krumningen av bryst og mage til dårlig respirasjon, i verste fall dårlig fordøyelse. Stress er også en viktig kilde til fysiske plager. Det vil si negativt stress. Fulle lister og en hektisk hverdag kan være motiverende og lystbetont, således kan det virke avspennende. Da er det positivt stress. Mister man kontrollen, opplever man negativt stress. F.eks så vil tidspress og forsinkelser redusere opplevelsen av kontroll (4). Andre kilder til stress kan være liten innflytelse og støtte fra leder (5). Dette setter i gang en hormonell og kjemisk reaksjon i kroppen som endrer pustemønsteret og øker spenningsnivået. Positiv sirkel I noen bransjer klarer man å tilrettelegge arbeidet slik at det ikke belaster muskler og ledd. Det er en utfordring på tannklinikken. Riktignok har det skjedd mye for å begrense belastningen, både med hev-senk stol, prismebriller og ergonomisk tilpasset verktøy. Likevel vil store deler av dagen involvere fremoverbying av hodet og ikke minst statisk belastning av skuldre, armer og hender. Jobben må gjøres! Derfor bør forebyggende tiltak finne sted både på arbeidsplassen og på fritiden. Det blir som å trene seg opp til en idrettskonkurranse. Man må være fysisk utrustet til å gjøre oppgavene. Skal man sitte fremoverbøyd med statisk belastning mesteparten av arbeidsdagen, må man trene opp de aktuelle områdene, slik at de tåler påkjenningen. Muskulaturen vil bli mer utholdende, det blir lettere å opprettholde en så god holdning som mulig og det skal mer til før smertene melder seg. • De viktigste rådene for å forebygge muskel- og skjelettplager for tannleger og tannpleiere er: • • • • • • • • • Sitt nærme pasienten. Hev pasienten til en behagelig posisjon for din nakke og skuldre. Begrens fremoverbøy av hodet og fremskutte skuldre. Sitt med svai i ryggen og lårene nedover for å begrense belastningen på korsryggen. Sadelstol kan være en god løsning her. Velg riktig verktøy og håndholdt utstyr som er ergonomisk tilpasset deg. Ha alt nødvendig utstyr nærme, så du slipper å strekke deg. Varier arbeidsstilling så mye som mulig. Ta mange korte pauser, med bevegelse, for å få i gang blodsirkulasjon. Tren rygg og området mellom skulderbladene. Gjerne ro-type øvelser og nedtrekk. En strikk kan fungere for hjemmebruk. (Rådene er basert på (4) og tilpasset til en hverdag på en tannklinikk) 12 - OD #1 - 2013 Riktig behandling gir mer effektiv forebygging Har du et pågående eller tilbakevendende problem, er det lurt å bli undersøkt av en fagperson, f.eks. kiropraktor eller fysioterapeut. Smerter viser seg å endre normal muskelaktivitet (6, 7). Derfor erfarer vi at pasientene får bedre effekt av forebyggende tiltak, om smertene er redusert først. Muskulaturen responderer bedre (8), man er mindre stiv og det er lettere å opprettholde en god holdning. Behandlingen tar sikte på å gjenopprette en normal funksjon i bevegelsesapparatet og redusere smerte, gjennom tilpassete manuelle teknikker og forebyggende råd. Rådene inkluderer bla. ergonomisk veiledning og spesifikke styrkeøvelser. Nakkemanipulasjon og hjemmeøvelser har bedre effekt enn medisinering for akutte og subakutte nakkesmerter (9). Har du langvarige nakkesmerter vil veiledet trening ha bedre effekt enn hjemmeøvelser (10). Avspenningsøvelser Dersom stress er en viktig årsak til plagene, må man først forsøke å gjøre noe med årsaken. Er man ikke klar over årsaken, eller ikke har overskudd til å sette i gang en endringsprosess, kan oppmerksomhetstrening (Mindfullness) være svært nyttig. Oppmerksomhetstrening (OT) er en sterkt voksende trenings- og behandlingsform blant psykologer og psykiatere, og er spesielt effektivt mot spenninger og stress. I OT skal man ikke henge seg opp i bekymringer om verken fortid eller fremtid. Tankene skal flyte forbi; se, aksepter og la gå. Man skal tenke på nuet! For å hjelpe med det, skal man fokusere på pusten. Pust med magen. Med pusten stimuleres den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet, som bla. reduserer blodtrykk og som er aktivt når man sover (11). Øvelsene kan gjerne gjøres i lunsjen for å stresse ned, og før man skal sove, så oppnås kanskje en dypere søvn og bedret søvnkvalitet. For å lære mer om OT, anbefales det å gå kurs. Det finnes også mye god litteratur på området. Forebygging Forebygging er lettere sagt enn gjort. Tiden strekker kanskje ikke til, og rutinene er for innarbeidet. Man skjønner ofte ikke at man må forebygge, før smertene påvirker arbeidsevnen og fritiden. Forebygging trenger motivasjon. Dette er individuelt, men et spørsmål man kan stille seg er: Hvor frisk ønsker jeg å være? Vil du delta på Birken, eller holder det å fungere på jobben uten smerter? Ønsker du å leke med barnebarna når du er 75? Tenk også på fysisk aktivitet som en del av jobben. Det er nødvendig for å fungere år etter år med belastende arbeidsoppgaver. Sett deg et kortsiktig og et langsiktig mål, så finnes det mange metoder for å nå målene. Ønsker du veiledning hvordan du eller dine kolleger kan forebygge stress og muskelskjelettplager? NEMUS har klinikker i de største byene og flere tettsteder i hele Norge. Se nemus.no/klinikker for å finne din klinikk. Kurs 7. mars på Telenor Arena Martin Herneblad-Due er kiropraktor og daglig leder i Helsegruppen NEMUS. Han har i flere år hatt kjeveplager som interesseområde i sin praksis. Han og kiropraktor Mats Klemsdal skal holde foredrag på Telenor Arena med tittelen ”Hva gjør kjeven til kroppens mest kompliserte ledd?” Her vil du også få mer tips om forebyggende tiltak, særlig med tanke på TMD og assosierte plager. • Referanser: 1) Ihlebæk C, Lærum E. (2004). Plager flest – koster mest – muskel og skjelettlidelser i Norge. Rapport nr. 1/sept 2004, Nasjonalt Ryggnettverk, Oslo. Formidlingsenheten for Muskel- og Skjelettlidelser. 2) Levekårsundersøkelsen 2006. SSB og STAMI. 3) Alexopulos E, Stathi I, Charizani F. (2004). Prevalence of muscoloskeletal disorders in dentists. BMC Mosculosceletal Disorders 2004; 5: 16. 4) Statens Arbeidsmiljøinstitutt (2007). Fakta om arbeid og helse. Arbeidsrelaterte nakke- og skulderplager. 02/2007 5) Foss L, Skyberg K. (2006). Utvikling i sykefravær og andre helsedata før og etter avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA): hvordan samspiller individuelle faktorer med forhold ved bedriften? STAMI rapport. Vol. 7 (1) 6) Koppenhaver SL, Fritz JM, Hebert JJ, Kawchuk GN, Childs JD, Parent EC, Gill NW, Teyhen DS. (2011). Association between changes in abdominal and lumbar multifidus muscle thickness and clinical improvement after spinal manipulation. J. Orthop. Sports Phys. Jun; 41(6): 389-99. 7) Muth S, Barbe MF, Lauer R, McClure PW. ( 2012). The effects of thoracic spine manipulation in subjects with signs of rotator cuff tendinopathy. J. Orthop. Sports Phys. Ter. 42 (12): 1005-16. 8) Haavik, H, Murphy, B. (2012). The role of spinal manipulation in addressing disordered sernosrimotor integration and altered control. Jorunal of Electromyography and Kinesiology. 22 (2012) 768-776. 9) Bronfort G. et al. (2012). Spinal Manipulation, Medication, or Home Exercise With Advice for Acute and Subacute Neck Pain. A Randomized Trial. Annals of Internal Medicine. January 3, vol. 156 no. 1 Part 1 1-10. 10) Evans R. et al. (2012). Supervised exercise with and without spinal manipulation performs similarly and better than home exercise for chronic neck pain: a randomized controlled trial. Spine. 15;37(11):903-14. 11) Kroese, A. J. (2011). Stress. Meditasjon, Yoga og Avspennings- teknikker. Aschehoug forlag. ISBN: 978-82-03-22868-1 OD #1 - 2013 - 13 l TEMA ARBEIDSMILJØ Tegning og prosjektering av tannklinikker og tanntekniske laboratorier Av Hilde Weiby, salgssjef og Amarilda Lopes, produktsjef utstyr Det er mange hensyn å ta når en står med den spennende utfordringen det er å utforme nye lokaler, og jo tidligere i prosessen du tar disse hensynene, desto større blir tilfredsheten med det endelige og gjennomtenkte resultatet. Typiske overveielser i forhold til arbeidsflyt er at innredningen skal kunne fungere i sitte- og ståhøyde, overskap plasseres innen rekkevidde og ikke minst at både høyre og venstrehendte behandlere får en optimal arbeidsflyt. Hos NDD kan vi hjelpe deg gjennom alle de hensyn og sørge for at sluttresultatet blir mye mer enn tilfredsstillende. Skal du åpne tannklinikk eller tannteknisk laboratorium, endre, utvide eller pusse opp? NDD har lang erfaring med tegning og planlegging av klinikker. Vi hjelper deg med å utarbeide planleggings- og innredningsforslag samt arbeidstegninger, instrukser for tilrettelegging og utførelse av tekniske installasjoner (rør- og elektrikerarbeid). Vi leverer innredning som sikrer rammene for et godt arbeidsmiljø Danske inform er totalleverandør av løsninger for behandlingsrom, steril, laboratorium, pauserom/kjøkken og resepsjon. inform har fokus på godt design, funksjonalitet og ergonomiske egenskaper. Målet har alltid vært å utvikle funksjonelle arbeidsplasser med utgangspunkt i brukerens arbeidsmetode og den estetiske opplevelse av arbeidsmiljøet, uten å gå på kompromiss med kvalitet eller ergonomi. Rogalandsbaserte Medequip leverer kvalitetsinnredninger for tannklinikker til en gunstig pris takket være kostnadsbevisst design og rasjonell produksjon. Medequip tilpasser dine behov for arbeidsflater og oppbevaring. Innredningen er funksjonell, hygienisk, ergonomisk riktig og fleksibel. • Ta kontakt med våre prosjekteringsansvarlige og de vil hjelpe deg å utnytte arealet på en hensiktsmessig måte i forhold til behov og samtidig ivareta klinikkens HMS-krav. Prosjekteringsansvarlige: Lena Reppe tlf 22 07 27 83 e-post: [email protected] Bjørn Waage tlf 22 07 27 56 e-post: [email protected] 14 - OD #1 - 2013 PERFEKT HYGIENE I DIN PRAKSIS! Med DAC Universal kan du og dine pasienter kjenne dere trygge! Så enkelt er det: Monter instrumentene på magasinet og trykk på knappen – etter ca. 15 minutter er instrumentene vasket, smurte og steriliserte. 6 roterende-instrumenter er nå klare til bruk på neste pasient. Med NitraDem vannrenseanlegg, fylles maskinen automatisk med vann. WA-56 LT WA-99 LT TA-98 CLED TA-97 CLM Ta vare på dine instrumenter på best mulig måte, så økes levetiden betraktelig! For mere informasjon, kontakt AS Norsk Dental Depot eller W&H Nordic AB. t: 32853380, e: [email protected], wh.com l TEMA ARBEIDSMILJØ Strålevern Av Ove Skare, prosjektselger utstyr og digitalrøntgen I den siste tiden har det blant norske tannleger blitt et sterkere fokus på strålevern. Mye av grunnen til dette skyldes nok innføringen av Conebeam-/3D røntgen. Disse røntgenapparatene er i stand til å gi pasientene mye større stråledoser enn konvensjonell intraoral røntgen. All bruk av røntgenstråling på tannklinikkene reguleres i dag av Strålevernsforskrift 1380 av 29.10.2010. Dette er en generell forskrift som dekker mye mer enn bare røntgenstråling hos tannleger og er derfor ikke alltid så lett å tolke. Vi vil derfor gjennomgå de kravene som kanskje ikke er så godt kjent blant tannlegene. Denne gjennomgangen vil ikke dekke 3D-røntgen. Her henviser vi til NDD sin Prosjektsalg-avdeling. Virksomhetens plikter ifølge strålevernsforskriften Alle virksomheter som anskaffer, bruker eller håndterer røntgenapparater, skal gi melding til Statens strålevern. Denne meldingen skal så langt som mulig gis i elektronisk form via Statens Stråleverns hjemmeside www.nrpa.no. Det er ikke tillatt å ta i bruk strålekilden før virksomheten har fått bekreftelse på at meldingen er mottatt. På samme måte skal man også melde en eventuell avhending av en strålekilde. Virksomheten skal utarbeide skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer som sikrer et forsvarlig strålevern og forhindrer at personer kan eksponeres for nivåer som overskrider grenseverdier etter forskriften, gjeldende standarder eller internasjonale retningslinjer. Virksomheten skal utpeke en strålevernkoordinator som skal kunne veilede arbeidstakerne om sikker håndtering av strålekildene, samt bruk av verne- og måleutstyr. Strålevernkoordinator skal arbeide for at virksomheten oppfyller kravene til helse, miljø og sikkerhet slik de er fastsatt i strålevernlovgivningen. Virksomheten har skriftlig varslingsplikt til Statens Strålevern ved ulykker og unormale hendelser. Med slike hendelser menes først og fremst situasjoner som forårsaker eller kunne ha forårsaket utilsiktet eksponering, av arbeidstakere, pasient eller andre personer, vesentlig utover normalnivåene. 16 - OD #1 - 2013 Virksomheten plikter å ha skriftlig oversikt og kontroll over sine røntgenapparater. Denne plikten innebærer bl.a. at opplysninger om plassering, kildetype og midlertidige forflytninger skal registreres. For hvert enkelt røntgenapparat skal det foreligge teknisk måleprotokoll med resultater fra ferdigstilling, mottakskontroll og periodiske kontroller av utstyret, samt vedlikeholds- og servicerapporter. På anmodning fra Statens strålevern skal virksomheten kunne fremlegge dette. På tannklinikken skal det finnes teknisk dokumentasjon på strålekildens ytelse, bruksanvisning, vedlikeholds-beskrivelser, samt beskrivelser av strålevern og sikkerhet på norsk eller engelsk. Personell og kompetanse Det er kun ansatte som arbeider inne på røntgenrommene under røntgeneksponering som trenger å bruke dosimeter for avlesing av mottatte stråledoser. Ved bruk av intraoral røntgen skal det inngå personell med medisinsk kompetanse som tannlege eller tannpleier. Ved ekstraoral røntgen (OPG/panorama) er kravet medisinsk kompetanse som tannlege. Virksomheten skal for begge kategoriene utpeke en faglig ansvarlig. Personell skal ha årlig relevant opplæring i strålevern og strålebruk i forhold til arbeidsmetoder og den enkeltes arbeidsoppgaver. Alt berørt personell skal ha apparatspesifikk opplæring som inkluderer forhold som påvirker stråledose og bildekvalitet før ny apparatur eller nye metoder tas i klinisk bruk. All opplæring skal være dokumenterbar i forhold til omfang og innhold for den enkelte arbeidstaker. Kontroll All apparatur skal vedlikeholdes og kontrolleres på en planlagt, systematisk og dokumenterbar måte. Kontrollen skal minimum omfatte parametere som påvirker stråledoser/avsatt energi og bildekvalitet. Årlig kontroll av røntgenapparater inkludert kontrollmålinger utføres av NDDs serviceapparat. Ta kontakt med teknisk avdeling for tegning av serviceabonnement. NDD kan også bidra med kurs som dekker kravet i forhold til årlig relevant opplæring av personalet. Stråledoser For enklere å kunne forstå hvor stor en stråledose er bruker vi gjerne å sammenligne med bakgrunnsstrålingen vi har her i Norge. Bakgrunnsstrålingen inkluderer all kosmisk stråling, radonstråling, radiostråling etc. Bakgrunnsstråling per dag her i Norge er i gjennomsnitt ca. 10 µSv. • • • • • • • • • • Intraorale bilder: Cephalography: OPG/panorama: CBCT/Conebeam/dental 3D Medisinsk CT (maxillofacial): CT-skanning helkropp: CT-hjerteundersøkelse: Mammografi: Vanlig brystrøntgen: Flytur 5 timer: Godt arbeidsmiljø for øynene 5 µSv 5 µSv 10 µSv 45-600 µSv ++ 1300-2100 µSv 10 000 µSv 12 000 µSv 700 µSv 20 µSv 30 µSv En skjerm med optimale egenskaper for diagnostisering av røntgenbilder er et viktig hjelpemiddel. Ikke bare for å få et best mulig grunnlag for å tyde bildene, men også for å være mest mulig behagelig for øynene. Vi har fått svært gode tilbakemeldinger på våre DICOM* monitorer fra Fujitsu. Disse skjermene er spesielt beregnet på å fremvise gråtoner fra røntgenbilder i samsvar med DICOM*-standarden. Det gir brukeren betydelig bedre grunnlag for diagnostisering av røntgenbilder enn ved bruk av vanlige skjermer. Skjermen leveres i størrelse 24” til en svært gunstig pris. (Kabinansatte USA-Asia får ca. 9 000 µSv per år) Risiko: • Økt kreftfare: • Dødelig kreft (5 av 100) • Dødelig engangsdose minimum 100 000 µSv per år minimum 1 000 000 µSv per år 4 000 000 µSv = 50 % sjanse NDD holder stråleverneskurs på klinikkene. Kontakt oss dersom du ønsker en gjennomgang på din klinikk. Ta kontakt med Dental-It for mer informasjon; Henning Steinbakk 917 67 216 eller Terje Aasgaard tlf 918 86 856 *Dicom= Digital Imaging Communications in Medicine • OD #1 - 2013 - 17 Tetric EvoCeram BulkFill & Bluephase Style ® Bulk-kompositten ® Herdelampe For enda mer effektive posteriore restaurasjoner •Fyll opp intill 4 mm – takket være den patenterne initiatoren Ivocerin •Modellere med enkelhet – konsistensen er smidig •Polymerisere i ti sekunder – med Bluephase Styles 10 mm lysleder • Din estetiske restaurasjon er ferdig Advarsel: Avhengighetsskapende Last ned pdf på Special Edition Dr. Markus Lenhard! www.ivoclarvivadent.se/sv/norge www.ivoclarvivadent.se Ivoclar Vivadent AB Sales Representative Norge: Flemming Nielsen, Tlf.: 95 16 39 00 l TEMA Arbeidsmiljø under åpen himmel “Incredible India” Tannlege Svein Aanestad og hans kone Anne-Grethe, bioingeniør, men også med fartstid som tannhelsesekretær, tilbrakte november måned 2012 i Chennai, Sør-Øst-India med frivillig arbeid for det Rotarystøttede Kottivakkam Dental Centre (KDC). Programmet, som nylig feiret 10-årsjubileum, ble startet og administreres av den norske tannlegen Nayeem Syed fra Fjellhamar. Her følger noen dagboksnotater fra oppholdet: Vi kan ikke si annet enn at vi har det bra her. Særlig siden temperaturene er helt annerledes enn da vi tjenestegjorde her for over åtte år siden. Da vi slet med temperaturer rundt 43 grader og fuktig luft. Med 25 - 26 grader er det absolutt levelig. Og vi merker det på det vi kan yte rent jobbmessig. Når svetten renner nedover i øynene, mens man sitter og konsentrerer seg for å få preparasjonen av tanna perfekt før fylling, ja, da er det ofte tungt. Nå går det (nesten) som en lek! Ekstra utfordringer Selv om vi for det aller meste besøker skoler, har vi allerede vært på en helt annen type institusjon, ikke bare én, men to ganger. «Paradise Home» er et hjem for “mentally challenged”, som de kaller det her. Utrolig hvordan vi ble tatt i mot med bokstavelig talt åpne armer. Og hvor fint, rent og ordentlig man klarte å holde det på et slikt sted. Første gangen var vi overrasket nærmest forbløffet, over hvor samarbeidsvillige pasientene var. Det gikk som en drøm å behandle de aller fleste. Så vi gledet oss veldig til å skulle komme tilbake. Men vi skulle nok ha ant det. De hadde tydeligvis plukket ut de mest samarbeidsvillige til å være først. Det ble tyngre dag to, men likevel var vi godt fornøyd med dagen. Vi klarte å jobbe oss gjennom alle 75 beboerne + 4-5 av betjeningen, så ingen grunn til å deppe! “Dr Svein” og Anne-Grethe sammen med pasienter fra Paradise Home, hjem for “Mentally Challenged” Chennai OD #1 - 2013 - 19 l TEMA Arbeidsmiljø under åpen himmel Vår unge indiske kollega Rakesh i ferd med å skifte pære i operasjonslampa Organisering av arbeidet Vi er i gang med siste uka som frivillige tannhelsearbeidere for Rotary i Chennai, India. Det er den 13. gangen vi gjør tjeneste på denne måten, og Anne-Grethe har vært med samtlige ganger. Dette er noe av det fine med det - at vi har kunnet gjøre det sammen. Tjenestetiden har for det aller meste vært 4 uker, og siden dette er ulønnet arbeid, har vi for en stor del brukt feriene våre til å utføre noe vi ser på som meningsfullt, samtidig som vi opplever fjerne land og kulturer på en måte som knapt blir den vanlige turist til del. Fire av ukens fem arbeidsdager drar vi, i prosjektets bil, ut til såkalte “dental camps”, der vi stort sett tilbyr våre tjenester på skoler og institusjoner. Vi har med mobilt tannlegeutstyr og forbruksartikler for én dags arbeid. Teamet består av, foruten meg selv, en sjåfør, en “tannlegeassistent” og en ung innfødt tannlege, pluss Anne-Grethe, som har et spesielt øye på hygiene samt vedlikehold av utstyr. Bidrag fra flere kanter Tannlegen heter Rakesh og er en veldig fin kar. Det er en sann fryd å samarbeide med ham. Man har valgt å ansette en lokal tannlege fordi det etter at Rotary Foundation sluttet å dekke reise- og oppholdsutgifter for de frivillige tannlegene, har vist seg umulig å opprettholde kontinuiteten med kun såkalte Rotary Volunteers. Dermed hadde man valget mellom å lukke programmet eller å gjøre noen grep. Her har man løst det på denne måten. Situasjonen for nyutdannede tannleger i India er slett ikke lett. Det virker som det utdannes altfor mange; bare i Chennai skal det være hele 16 Dental Colleges! Selv om Dr Rakesh tjener 20000 rupees (ca 2000 kr) i måneden, er det å leve med for KDC. For vår egen del har Notodden Rotaryklubb bevilget kr 5000,- til dekning av noen av våre utgifter. Dessuten har NDD nok en gang vært sjenerøse og donert utstyr og forbruksartikler. Dette har vært til god hjelp, men det er ikke til å legge skjul på at vi har gravd ganske dypt i egne lommer. Likevel synes vi det gir oss så mye, både av opplevelser og følelsen av å være til nytte, at det er vel verdt det vi ofrer både av tid og penger. “Dr Svein” i full gang med en pasient på jenteskolen. En håndfull jenter hadde meldt seg som frivillige hjelpere, noe som viste seg å ha en beroligende effekt på de som var i stolen. Denne dagen var det bare den ene operasjonslampa som lyste. Derfor måtte en av oss ty til hodelykt Anne-Grethe har et våkent øye for tiltak som kan forbedre hygiene eller vedlikehold. Her viser hun sjåfør/assistent Murali hvordan håndinstrumentene rengjøres før sterilisering Siden det er “Dental Camp” i klasserommet, må elevene på jenteskolen flytte ut i friluft. Utfordringen er ikke kulde, men heller å finne skygge i skolegården. Varierte oppgaver Når vi drar ut på camps, så har vi med to sett med tannlegeutstyr, med muligheter for maksimal effektivitet. Vi skiftes på å ta oss av fyllinger, uttrekninger eller tannsteinsrens ved hjelp av ultralyd. Tydeligvis er det bra for min unge venn Rakesh å ha en mer erfaren kollega å rådføre seg med. Til gjengjeld er det utrolig positivt for meg å ha en som både forstår og også snakker et forståelig engelsk, som kan forklare ting for pasientene på deres språk (tamil), og som kjenner kulturen til bunns. En kjempeforbedring i forhold til hva vi opplevde sist vi var her for mer enn 8 år siden! I dag var vi av gårde til en helt ny skole, dvs en som ikke prosjektet har besøkt før. En ren jenteskole med hele 3300 elever! Hvor finner man like mange tenåringsjenter samlet på ett sted? Kanskje på en Justin Bieberkonsert? Men for oss, som aldri har opplevd den type samlinger, var det en spesiell opplevelse. Jentene var alle sammen fra de laveste sosiale lag, og i det store og hele var de greie og samarbeidsvillige. Mange med feilfrie tenner, men en hel del av dem vi undersøkte trengte fyllinger, og forbausende mange trengte sårt til tannsteinsrens. Mange ble ferdigbehandlet, men vi har nok å henge fingrene i, også i morgen. Det er ikke så mange dagene før vi må pakke snippesken, som det heter. Det er alltid vemodig, men det skal bli godt å komme hjem igjen til snø og vinter. Mange kvier seg for å dra til India. Den utrolige folkevrimmelen skremmer nok mange, samt støvet, skitten, fattigdommen og elendigheten. Men det er noe spesielt med India, noe som fascinerer oss. “Incredible India” heter det i reklamen på Travel Channel, og det kan være en treffende betegnelse. Sant nok, India er vel knapt noe for folk med “støv på hjernen” i alt for stor grad. Om man ikke reiser på første klasse, beskyttet på alle kanter og kun anbrakt på 5-stjerners etablissementer, så må man også “svelge noen kameler”’ som det sies. Men kan man heve seg over engstelse og verstefallstenkning, så er India stedet! 20 - OD #1 - 2013 l TEMA ARBEIDSMILJØ Det hele starter med et godt avtrykk Av Ellen Gulliksen, poduktsjef digitale produkter Digitale avtrykk løser mange problemer ved å gi nøyaktige avtrykk fra starten. Glemt er upresise avtrykk med luftblærer, dårlige overganger og problemer med transport til tekniker. Intraoral 3Dskanning utføres raskt, enkelt og nøyaktig. 3-Shape leverer skanneren TRIOS som fyller hverdagen på klinikken med nye spennende oppgaver, samtidig som pasientene får et bredere tilbud. 3-Shape er et dansk selskap med mer enn 200 ansatte, hvorav over 120 kontinuerlig jobber med produktutvikling. 3Shape TRIOS gir deg digitale avtrykk basert på sanne data. Hele kjever kan skannes og settes sammen i bitt på 3 – 8 minutter, avhengig av erfaring. Du skanner en hel kvadrant på 3 minutter. Brukere opplever en lettere hverdag uten behov for konvensjonelle avtrykk som i mange til- feller kan vise seg å være årsak til dårlig tilpasning på single kroner og/eller mindre broarbeider, som kjent kan dette ha mange årsaker. Hvorfor ikke eliminere disse feilkildene og samtidig øke mulighetene til nærere og tettere kommunikasjon med ditt tanntekniske laboratorium. TRIOS styrker den profesjonelle relasjonen mellom tannlege og laboratorium TRIOS lar tannlegen lage og sende 3D-modellen direkte til valgfri samarbeidspartner som kan motta 3Shape TRIOS åpne STL filer. I motsetning til mange andre skannere, krever ikke 3 Shape TRIOS bruk av pulver eller væske. Systemet validerer det kliniske avtrykket og har i tillegg verktøy som tillater brukeren å redigere sine skanninger. 3Shape TRIOS er en komplett digital intraoral avtrykksløsning med smarte funksjoner, og en problemfri kommunikasjon med laboratoriet. • Hvorfor velge TRIOS: 1. Åpent system. TRIOS er ikke låst til et bestemt laboratorium. 2. Autofokus. Skanneren er ikke følsom for hvilken vinkel eller avstand den holdes i under skanning. Du oppnår perfekt resultat hver gang. 3. Pulver eller spray er ikke nødvendig. 4. Live videoskanning. Det er som å ta en video. Avtrykket bygges opp på skjermen ettersom behandleren jobber. Den er rask, moderne og presis. Et skannesystem som ikke kompromitterer sluttresultatet. TRIOS er designet for å utføre optimale skanninger og sender avtrykkene umiddelbart til tannteknikeren. OD #1 - 2013 - 21 l TEMA ARBEIDSMILJØ Fokus på nærværsarbeid Av Erlend Bodin, fysioterapeut, markedssjef i Salli Systems Arbeidsmiljø og forebygging er forståelig nok hete tema om dagen. Lykkes man med å skape et trivselsfylt arbeidsmiljø som får det absolutt beste frem i alle ansatte, er hverdagen en fryd. Kunnskapsstatus per i dag viser at vi fortsatt ikke har gode randomiserte studier som viser hvilke tiltak som fungerer objektivt sett på ulike grupper. Dette gjelder både ift helsefremmende tiltak og personlig utvikling. Det er så mye dynamikk i en gruppe at man vanskelig kan påvise sannheter som fungerer i ulike grupper. Enkelte studier viser til at lønn og frihet i arbeid er de to variablene som tilsynelatende har sterkest objektiv korrelasjon til trivsel og sykefravær i et arbeidsmiljø. Mao, er man lavtlønnet med liten frihet i arbeidet har man en høyere risiko for å få plager fra arbeid, samt å mistrives på jobben objektivt sett(1). Det er liten tvil om at lønn er hovedmotivasjonen for de aller fleste for å komme på arbeid og gi av seg selv hver dag. Det er imidlertid 2 interessante poeng med dette. Mange eksperter innen arbeidsmiljø mener at økt lønn i form av penger oftest er et tiltak som fungerer kun midlertidig som trivsel- og helsefremmende tiltak. Mange eksperter mener at andre typer lønn som positiv feedback, åpenhet, fleksibilitet, forståelse fra ledelse/kollegaer osv fungerer bedre over tid. På individnivå har vi derimot større kunnskap ift hvordan ulik stimuli fra arbeidsmiljø påvirker oss. Vi er alle i utgangspunktet svært like. Vi er bygd opp av ca. 700 muskler, 200 skjelettdeler, 1.500 mil blodårer, til sammen omtrent 100 trillioner celler og litt attåt. Tross at vi er den mest komplekse organismen på jorda, er vi sett utenfra relativ like fra individ til individ. Spesielt når det gjelder fysiologi og biomekanikk, er det svært lite som skiller oss fra hverandre. Vi skal se nærmere på hvilke faktorer som påvirker trivsel og muskel- og skjellet-systemet vårt (heretter forkortet til MS). Trivsel og motivasjon Trivsel og motivasjon har sterke fellestrekk. Motivasjon er en kontinuerlig, kompleks prosess som endrer seg gjennom livet. Det er stor enighet om at fundamentet for motivasjon er belønning. Det kan være penger eller annen mellom-menneskelige dynamikk som får oss til å føle velbehag. Nøkkelen til et velfungerende motivasjonssystem er ikke at belønningen må være god, men god nok sett i øynene til hver enkelt. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i at temaet trivsel (psykososialt arbeidsmiljø) kan deles i 4: personlig utvikling, teamarbeid, ledelse og kultur. Personlig utvikling handler om å utvikle personlige egenskaper gjennom arbeid. En av grunnsteinene i menneskets historie er vår streben etter å bli sterkere, mer utholdende, flinkere til å mestre utfordringer osv. Arbeidet vårt er intet unntak og et godt tilrettelagt arbeidsmiljø fremmer personlige egenskaper og får oss til å yte vårt absolutt beste. 22 - OD #1 - 2013 Hvis man har ambisjoner, byr på seg selv, tør å være leken, er det ingen grenser for hva man kan oppnå. En rekke forhold bør tilrettelegges for at du skal kunne utvikles i ditt arbeid. Her er noen av de viktigste: Mestring, opplæring, forventninger, krav, tekniske og personlige utfordringer, arbeidsmengde, variasjon, selvstendig arbeid, læremuligheter og arbeidsglede.“For å lykkes med nærværsarbeid er det viktig å skape dialog om arbeidsmiljøet. God kommunikasjon skaper tillit og er nøkkelen til et godt arbeidsmiljø.” Godt teamarbeid handler om god kommunikasjon. Teamarbeid er resultatet av en samhandling hvor flere mennesker bidrar med personlige egenskaper for å oppnå felles mål. Dette betyr ikke at hvert enkelt individ er uviktig, men at effektivt og godt teamarbeid ofte overgår den enkeltes personlige prestasjoner. Ledelsen skal sørge for at organiseringen av bedriften fungerer. All ledelse handler om hvordan man får flere mennesker til å arbeide mot felles mål. Organisering handler om hvorledes organisasjonen din er, eller blir, strukturert. Mange elementer knyttet til organisasjonen har direkte innvirkning på din arbeidsdag, f.eks.: formell organisering, koordinering, personalpolitikk, motivering, kontroll, lederskap, planlegging og forholdet mellom arbeid og fritid. Med kultur på arbeidsplassen menes smeltedigelen av normer og verdier som oppstår i en organisasjon når ulike mennesker samarbeider med hverandre. Verden har blitt mindre, og mennesker fra vidt forskjellige kulturer samarbeider hver dag. Dette åpner for mange spennende muligheter, men også for en del utfordringer. Et sunt arbeidsmiljø er et åpent miljø med god kommunikasjon. Arbeidsmiljøet bør være basert på respekt for andres normer og verdier. Muskel- og skjellettplager For enkelthets skyld omtales kun MS-plager i relasjon til biomekanikk og fysiologi og ikke den psykososiale linken. MS-plager er, hvis man utelukker arvelige sykdommer, stort sett relatert til feilbelastning i arbeid eller annen bevegelse. Det ligger i en arbeidsrelatert plage sin natur at den er forebyggbar. Med andre ord alle arbeidsrelaterte plager kan forebygges. Alle celler i kroppen følger et enkelt prinsipp; homeostase. Det betyr «forbli det samme». Alle celler streber etter å vedlikeholde en stabil tilstand i en hektisk hverdag hvor de balanserer katabolisme og anabolisme. Når man arbeider vil musklene som brukes bli svakere og svakere til man tar pause. Når man i etterkant hviler muskelen, «svarer» kroppen automatisk ved å bygge muskelen opp igjen, da som regel enda sterkere. Dette gjør kroppen for å være bedre rustet til å møte samme belastning ved senere. Slik utvikler vi oss som mennesker fysisk og mentalt. Det er ingen tvil om at tannlegeyrket er fysisk krevende, spesielt for utsatte områder som rygg, skuldre og nakke. Plager i nedre rygg skyldes normalt en kombinasjon av mekanisk ubalanse og statisk trykk i bekken og korsrygg. Sitter man på en tradisjonell statisk stol med beina foran kroppen med 90⁰ i kneleddet, vil bekkenet automatisk tiltes bakover pga mekanisk primærstrekk i M.Gluteus og sekundærstrekk i M.Erector Spinae. Strekken i disse vevene fører til redusert sirkulasjon med påfølgende opphopning av melkesyre, muskeltrøtthet og potensielt smerte. Strekken forstyrrer også forholdet til antagonist-musklene. Det totale statiske trykket i bløtvevene hemmer sirkulasjon i muskler og ledd, svekker strukturene i de intervertebrale diskene og til sist skaper smerte(2,3,4). En ryggstøtte er designet for å motvirke dette trykket og man kan derfor argumentere for at den gjør tradisjonell sitting enda mer uheldig, da man får et ytterligere press på vevet i korsrygg. Dette er grunnen til at åpen sitting (salstol) anbefales(4). Derfor sverger mange tannleger til salstoler. En stol med dynamisk/bevegelig sete (helst 360⁰) anbefales for å opprettholde en naturlig sirkulasjon. Med god sirkulasjon opprettholdes energibalansen i musklene, man får transportert bort avfallsstoffer, forebygger ledd-stivhet ved forbedret smøring i ledd og intervertebrale disker. Plager i nakke og skuldre har samme biomekaniske og fysiologiske kjennetegn som korsryggen. Har man en flat lordose i korsryggen, har man en tendens til å kompensere ved å forsterke lordosen i nakken. En utpreget lordose i nakke fører gjerne til en forkortning av ekstensor musklene. Dette kan skape triggerpunkter (myofasciale triggerpunkt), uheldig trykk på intervertebrale disker, forverre sirkulasjon i nakken og føre til smerte og hodepine. Plager i armer og fingre er gjerne relatert til gjentagende bevegelser. Gjør man samme bevegelse uten variasjon over tid vil man trigge en inflammasjon i muskelfester og sener. Dette gjelder naturligvis også for nakke og korsrygg. For å finne harmoni mellom belastning og hvile gjelder to ting: gode arbeidsverktøy og god arbeidsteknikk. Gode arbeidsverktøy er eksempelvis en ergonomisk god pasientstol og behandlerstol, samt godt tilrettelagt teknisk verktøy. Dette reduserer mye unødvendig belastning. Selv om man har bra utstyr, er man også avhengig av god arbeidsteknikk. Det betyr at man selv er påpasselig med at man sitter i en så nøytral stilling som mulig i rygg og nakke, samt at man har arbeidsområdet (munnen) så nærme kroppen som mulig. Som vist på bildet med svømmeren, kan man tydelig se hvilken posisjon kroppen er i når den ikke er påvirket av ytre stimuli. Dette er vår nøytrale stilling. Jo mer man avviker fra denne naturlige holdningen i arbeidet, jo større belastning blir det på kroppen. 1. 2. 3. 4. Arbeidsmiljø som årsak til muskelskjelettlidelser. STAMI-rapport. Årgang 9, nr 22 (2008) Beach, T; Parkinson, R; Stothart, J; Callaghan, J (2005). “Effects of prolonged sitting on the passive flexion stiffness of the in vivo lumbar spine”. The Spine Journal 5 (2): 145–54. Claus, Andrew P.; Hides, Julie A.; Moseley, G Lorimer; Hodges, Paul W. (2009). “Different Ways to Balance the Spine”. Spine 34 (6): E208–14. Edmondston, Stephen J.; Sharp, Michael; Symes, Andew; Alhabib, Nawaf; Allison, Garry T. (2011). “Changes in mechanical load and extensor muscle activity in the cervico-thoracic spine induced by sitting posture modification”. Ergonomics 54 (2): 179–86. OD #1 - 2013 - 23 KaVo DIAGNOcam Nytt diagnoseverktøy uten røntgenstråler Det splitter nye DIAGNOcam fra KaVo betyr at røntgenstråler ikke lenger er en uunngåelig del av kariesdiagnostisering. I tillegg er det både mer nøyaktig og mye mindre problematisk. I en menneskealder har røntgenstråler vært en nødvendig del av kariesdiagnostisering, men med det nylig lanserte DIAGNOcam fra KaVo kommer røntgenstråler ikke bare til å spille en mye mindre rolle, diagnostiseringen er også blitt mer presis og enklere å gjennomføre i praksis. Å unngå skadelige røntgenstråler er spesielt en fordel når det er barn, gravide kvinner, utviklingshemmede eller personer med røntgenfobi som sitter i tannlegestolen. At at diagnostiseringen har blitt mye mindre plagsom er selvfølgelig en fordel for alle pasienter, og ikke i det minste til behandleren selv. Bruk av konvensjonelle røntgenapparater betyr at pasienten må legge blybeskyttelse over seg og at behandleren forlater rommet, mens DIAGNOcam fungerer ved hjelp av lys, og ingen ting av dette er nødvendig. I tillegg fungerer kameraet via Plug & Play, så det eneste som trengs er en PC med USB-inngang, og kameraet kan også kobles direkte til tannlegestolen, hvis denne er utstyrt med USB-port. Teknologien til DIAGNOcam ble utviklet for flere år siden, men det er først nå at man har oppnådd en tilstrekkelig høy oppløsning og fått vitenskapelige bevis for at det virker så godt som det gjør. Tannstrukturer som lysledere DIAGNOcam er basert på en teknologi som kalles DIFOTI-teknologi (Digital Imaging FiberopticTransillumination), som bruker selve tannstrukturen til å påvise karies. Den opplyser derfor tannen med lys av en bestemt bølgelengde, som går inn og bruker tannstrukturen som lysleder. Tannstrukturene gjør det mulig for lyset å bli transportert fra inngangsstedet til kameraet, og områder som kariøse lesjoner, forstyrrer transporten og vises som avgrensede, mørke områder. Et digitalt videokamera tar opp bildet og viser det live på en dataskjerm. Denne metoden innebærer blant annet at du umiddelbart kan vise pasientene bildene på skjermen, og dermed tydeliggjøre behandlingsbehovet. Du kan selvsagt også lagre bildene, skrive dem ut, og bruke dem for regelmessige kontroller for kontinuerlig overvåking. Diagnostiseringssikkerheten er meget høy, minst like god, og i noen tilfeller bedre, enn ved røntgendiagnostisering. Spesielt approksimal- og okklusalkaries kan dokumenteres betydlig enklere med DIAGNOcam, og i tillegg kan også sekundærkaries observeres opp til en viss fyllingsstørrelse. Lynrask innkjøringstid I mange tilfeller er det mulig å identifisere revner, sprekker og infraksjoner. Dette på grunn av at når DIAGNOcam lyser opp tannen, vil lyset brytes forskjellig hvis det er en sprekk eller infraksjon, som dermed kan identifiseres. I tillegg opplever man ikke burnouts eller overlapping som ved røntgen, hvor dette kan forstyrre bildet. Heller ikke plakk-avleiringer vil forstyrre bildet. Når selve diagnostiseringen dermed blir bedre, er det ikke bare barn som kan ha nytte av den nye metoden. I tillegg er kameraet svært enkelt å bruke, slik at alle på klinikken vil kunne betjene det etter et kort kurs på en halvtime. Behandleren skal kun plassere spissen til kameraet over tannen, og kan så ta et bilde eller foreta et videoopptak. Takket være den spesielle programvaren med VDDS-grensesnitt, er kommunikasjon med annen praksisprogramvare også mulig. Skanne og se demo video KaVo Scandinavia AB · [email protected] · tel: 0046 767778122 · [email protected] · www.kavo.se l 3D-røntgen for alle indikasjoner Planmeca Promax 3D-familien Planmeca Promax 3D familien tilbyr løsninger tilpasset alle maxillofaciale behov. Apparatene tilbyr flere ulike volumstørrelser, dette er bla gunstig ut fra strålehygieniske hensyn. Av Ellen Gulliksen, produktsjef digitale produkter Planmeca Promax 3D S er designet for å gi fullstendig informasjon om pasientens anatomi ned i minste detalj, samt gi digitale panorama og ceph, 3D-røntgen og 3D-foto. Planmeca Promax 3D S etterkommer et mangfold av diagnostiske krav: endodonti, periodonti, kjeveortopedi, implantologi, dental og maxillofacial kirurgi, og TMJ-analyse. Bildene kan tas hvor som helst innenfor den maxillofaciale regionen. Planmeca Promax 3D s er ideelt for bildebehandling med behov innenfor et mindre synsfelt. Planmeca Promax 3D alt-i-ett-apparat er utformet for å få fullstendig informasjon om pasientens anatomi ned i minste detalj, samt gi digitale panorama, ceph, 3D-røntgen og 3D-foto. Planmeca Promax 3D dekker en rekke diagnostiske krav: endodonti, periodonti, kjeveortopedi, implantologi, dental og maxillofacial kirurgi, og TMJ-analyse. Bildene kan tas hvor som helst innenfor den maxillofaciale regionen. Volumstørrelser kan velges for å møte de diagnostiske behov uten overflødig stråling utenfor området av interesse. • • • • Ø80 x 80 mm bildestørrelse (volum) er optimalt for de fleste diagnostiske applikasjoner som krever hele tannsett, kjeven, og maxilla i ett og samme volum. Ø80 x 50 mm bildestørrelse kan brukes til enkle utsnitt av underkjeven eller overkjeve. Ø40 x 50 mm bildestørrelse er beregnet for molarområdet eller til planlegging for gjennomføring av ekstraksjon av visdomstenner De grunnleggende volumene (bildene) kan også sys sammen for å generere en større visning av pasientens anatomi. Planmeca Promax 3D Mid er et ekte alt-i-ett CBCT (Cone Beam Computed Tomography) apparat, hvor 3D-foto, 3D-røntgen, digital 2D-panorama og ceph, er inkludert i ett og samme apparat Planmeca Promax 3D Mid oppfyller en rekke diagnostiske krav: implantologi, endodonti, periodonti, kjeveortopedi, samt dental og maxillofacial kirurgi, TMJ analyse, og ØNH (øre - nese- hals) applikasjoner. Planmeca Promax 3D Mid tilbyr allsidige volum størrelser. 3D-bildet dekker området fra single tenner til hele ansiktet. • Ø34 x 42 mm bildestørrelse er ment til f.eks. molarområdet. • Ø160 x 160 mm bildestørrelse gir oversikt over hele ansiktet f.eks. til kjeveortopedi. Ulik oppløsning for forskjellige behov innen bildebehandling er tilgjengelige: høy oppløsning, høy definisjon (HD), normal oppløsning og lav dose. Planmeca Promax 3D Max, det dedikerte CBCT (Cone Beam Computed Tomography) apparatet, er utformet for å gi fullstendig informasjon om pasientens anatomi ned i minste detalj. Planmeca Promax 3D Max tilbyr løsninger som er i samsvar med en rekke diagnostiske krav: endodonti, periodonti, kjeveortopedi, implantologi, dental og maxillofacial kirurgi, TMJ analyse, og ØNH (øre -nese-hals). 3D-volumene dekker alt fra single tenner og til hele hodeskallen. • Ø42 x 50 mm bildestørrelse er ment f.eks. for et enkelt implantattilfelle. • Ø230 x 260 mm bildestørrelse gir oversikt over hele det maxillofacial området f.eks. til kjeveortopedi. Ulik oppløsning for forskjellige behov innen bildebehandling er tilgjengelig: høy oppløsning, høy definisjon (HD), normal oppløsning og lav dose. • OD #1 - 2013 - 25 l Tekniske TIPS Vedlikehold av roterende instrumenter Av Irene Mathisen, servicerepresentant Roterende instrumentene som fungerer er helt nødvendig for driften av klinikken. Gode vedlikeholds-rutiner øker levetiden på instrumentene og hjelper til å redusere unødvendige utgifter. Her får du nyttige tips om hvordan du kan ta best mulig vare på dine roterende instrumenter. Mikromotorer Mikromotoren, altså selve motoren vinkelstykket kobles til kan IKKE autoklaveres, smøres, vaskes eller dyppes i desinfeksjonsmidler eller andre løsninger. Vinkelstykker og turbiner Ukentlig vedlikehold - På motorer hvor man kan ta av ytterhylsen skal denne fjernes, og man skal tørke med en lofri klut. - Ta olje på en klut/vattdott og smør O-ringene. Da sveller de og tetter bedre. Månedlig vedlikehold - Kontroller alle de roterende instrumentene. Ta boret ut og inn, beveg det opp og ned, hør på lyden, se om vannsprayen og lyset er bra osv. - Det er en fordel å lære seg, hvordan dette skal kjennes og høres. Bruk et nytt instrument som referanse. Månedlig vedlikehold Gjør en test av alle motorer. Hør om de går jevnt og høres normale ut. Vi anbefaler årlig service eller oftere ved hyppig bruk. Feilsøking - Lyspærer og O-ringer kan man bytte selv. Ved tilgang på riktig verktøy kan også børster skiftes på enkelte motorer. - Kavos motorer har en vannkran nederst på selve motoren. Hvis vannet plutselig blir borte, bør man kontrollere at kranen er åpen. Vannkranen kan også tas av og renses. OBS! Forsiktig ved demontering, det er en fjær og en tapp som spretter ut! Ukentlig vedlikehold I tillegg til smøring før hver autoklavering bør også chucken (der boret settes inn) smøres ukentlig. Dette kan gjøres med for eksempel et smøreapparat som Assistina. Det forebygger problemer med låsemekanismen, for eksempel kan bor sette seg fast, falle ut osv. Vinkelstykker finnes i 3 ”fargevarianter”: grønne som er nedgiret (farten reduseres), røde eller orange som er oppgiret (farten økes) og blå som er 1:1, gir samme hastighet som motoren. Vinkelstykket drives mekanisk av mikromotoren, mens turbinene drives av luft. Både vinkelstykker og turbiner må desinfiseres, smøres og autoklaveres, i nevnte rekkefølge. Feilsøking - Hvis det ikke kommer vann ut av ett av hullene i fronten bør man prøve å stake opp først. Stakenål ligger ofte i esken instrumentet leveres i. Hvis ikke dette nytter bør det sendes inn. - W&H turbiner, med lys til Rotoquick kobling, har en pære inni selve turbinen. Ved å skru av bakre del kan man komme til for å skifte disse selv. Tips - Bruk aldri borutløser-knappen på turbinen for å stoppe boret raskt. Det kan lage spor i lokket som med tiden gjør det vanskelig å få boret inn og ut igjen. - Roterende instrumenter skal aldri senkes ned i desinfeksjonsløsninger, ultralydsbad eller annen væske. Visste du at: Hvis man er i tvil om noe kan autoklaveres så skal man se etter symbolet med 135ºC, da kan det autoklaveres . Symbolet med “dusj” betyr at det kan desinfiseres i en desinfektor/oppvaskmaskin opptil 95Cº. 26 - OD #1 - 2013 - Hvis du smører for hånd, så ikke smør for mye. Spesielt ved hengende slanger kan overflødig olje renne ned i motoren. - Bor som ikke går lett inn og ut av turbinen, eller går ujevnt bør kastes. Slike bor kan ødelegge bor-innsatsen og en dyr reparasjon kan bli resultatet. Disse borene vil ofte lage riper og hakk som kan skade instrumentet ved videre bruk. Det er derfor viktig å sjekke borene jevnlig og kaste dem ved antydning til riper. - Er boret kjørt fast i f.eks bomull og du ikke får det ut, ikke dra for mye. Det kan ødelegge lagrene inne i hodet. Send heller instrumentet til reparasjon. Turbinkoblinger Funksjonen er å fordele vann og luft til riktig sted. Koblingene kan IKKE autoklaveres eller smøres. Ukentlig vedlikehold Ta olje på en klut/vattdott og smør o-ringene. Da sveller de og tetter bedre. Månedlig vedlikehold Ta en sjekk, se om vann og luft kommer ut og om vannkrana fungere. Er lyset ok? Feilsøking: - Lyspærer og O-ringer kan man bytte selv. - Mange har også en vannkran. Hvis vannet plutselig blir borte bør man kontrollere at kranen er åpen. Vannkranen kan også tas av og renses. Se etter to merker som skal stå ovenfor hverandre. OBS! Noen vannkraner må skrus tilbake for å få vann igjen. Disse kan ikke dreies helt rundt. - Ved skift av pære på Multiflexkobling, må ikke kontaktene bøyes når ny pæren settes inn. BIODENTINE™ DENTINERSTATNING ”Er pulpa truet, er Biodentine løsningen” Eksponert pulpa/ overkapping Dentinkaries Perforasjoner Pulpektomi Intern/ ekstern resorbsjon Apektomi Apikal kirurgi Biodentine™ er det første alt-i-ett biokompatible, bioaktive materialet. Med sin enestående binding kan det erstatte dentin i krone og rot. Bevarer pulpas vitalitet og fremmer helningsprosessen. Fremmer remineraliseringen av dentin. Stimulerer dannelsen av sekundærdentin. Erstatter naturlig dentin med de samme mekaniske egenskaper. Det ultimate dentinsubstitutt. A S N o r s k D e n t a l D e p o t : Ø s t e n s j ø v e i e n 4 0 . P o s t b o k s 6 0 8 2 E t t e r s t a d . 0 6 01 O s l o . T l f.: 2 2 07 27 27. w w w. n d d . n o l TEMA KURS OG KONFERANSE Bevegelse på Telenor Arena, Fornebu 7. mars 2013 For 5. år på rad inviterer vi alle tannleger, tannhelsesekretærer, tannpleiere og tannteknikere i hele landet til en dag fylt med kurs og sosiale aktiviteter. Vi byr på flere parallelle kurs, så her blir det noe for enhver smak. Utstilling med demonstrasjoner og gode tilbud, auksjon, kollegialt samvær samt god mat og drikke hører også med. Kompositt i store posteriore kaviteter: når, hvorfor og hvordan? Heldagskurs med Torgils Lægreid, tannlege i privatpraksis/ instruktørtannlege/PhD Kurset vil ta for seg restaurering av store kuspeinvolverende kaviteter, og ha et særlig fokus på kompositt. Hvilke restaureringsalternativer kan vi tilby pasienten i den post-amalgamske tidsalder og hva kan forventes av de ulike alternativene? Hva gjør kjeven til kroppens mest komplekse ledd? Og hvordan forebygge kjeveplager 2-delt halvdagskurs med Martin Hernblad-Due og Mats Klemsdal, kiropraktorer Kjeveleddsdysfunksjon er ofte glemt som årsak til pasientens symptomer, og kan gi både tannsmerter, hodepine og øresus. Hvordan kan du som tannlege eller tannpleier hjelpe denne pasientgruppen? Stress, søvnproblemer, biomekansisk ubalanse og bittfeil er noen av årsakene til kjeveleddsplager. Kiropraktorene forteller hvordan de veileder denne pasientgruppen til å få mest mulig kontroll over egen helse. Her får du tips om motivasjon, øvelser, stressmestring og forbedring av søvn. Å lære å leve på jobben – å lære å jobbe med livet Halvdagskurs med Magnar Kleiven, lege, bedriftsøkonom, forfatter og musiker Kursdeltakerne vil få en bedre forståelse av hva som skal til for å glede seg til å gå på jobb. Stikkord som fokus på helse, ikke sykdom, hvordan skape tillit og selvtillit og hvordan bruke humor som medisin gir deltakerne kunnskap om hvordan sykefraværet kan reduseres. Annet innhold er bla. ledelse før og nå, kommunikasjon, mål og visjoner samt respekt for annerledeshet. Alvor og morsomheter serveres i skjønn forening, med stor treffsikkerhet. Kort sagt et kurs som gir alle et nytt syn på jobben og livet. Oral kirurgi og oral medisin halvdagskurs med Dagfinn Nilsen og Johanna Berstad, spesialister i oral kirurgi og oral medisin Samarbeide mellom allmennpraktiker og spesialist er viktig for å gi en best mulig pasientbehandling. Kurset vil omhandle rutiner og behandlingsprosedyrer i oralkirurgisk praksis; retinerte tenner, endodontisk kirurgi, cyster, bløtvevskirurgi, prøvetaking, implantatkirurgi, traumer, preprotetisk kirurgi og akuttbehandling. Det vil også være en egen sekvens om odontologiske aspekter ved cancer i hode/hals området, bla. definisjon, anatomi, epidemiologi, etiologi, diagnostikk, klassifikasjon, behandling, komplikasjoner og konsekvenser for tannhelse og behov for oppfølging. Pasientinformasjon – informerer du godt nok? Halvdagskurs med Torgeir Vee, tannlege og programutvikler i Ferrule Media I en ny pasientundersøkelse svarte 30 % at de får for dårlig informasjon hos tannlegen. Forbrukerrådet har også avdekket gjentatte brudd på tannlegens informasjonsplikt. Hvilke lovkrav gjelder og hvordan går man frem for å informere pasienten best mulig? Kurset er tilpasset hele teamet og tar blant annet opp følgende: • Hvordan tilegner pasienten seg informasjon, og hvor mye blir egentlig forstått? • Tannbehandling i medias søkelys – hvordan blir vi fremstilt, klagesaker og pasientinformasjon – er det noen sammenheng? • Gjennomgang av moderne hjelpemidler. Materiallære for nåtidens tannteknikere Halvdagskurs med Vult von Steyern, lektor, og overtannlege, spesialist i orale proteser Kurset sikter mot å gi erfarne tannteknikere basalkunnskap og forståelse for de produksjonsprosesser som benyttes i laboratoriet. Kursets innhold er materialvitenskap under parolen: ”Materiallære er gøy når du forstår det”, og har som formål å gi deltakere gode aha-opplevelser underveis. Alle kursene er godkjent som tellende timer i NTFs etterutdanningssystem. Det er ennå noen plasser igjen på de fleste kursene, se www.ndd.no 28 - OD #1 - 2013 l TEMA KURS OG KONFERANSE Bevegelse i Bergen 30. mai 2013 Vi gjentar suksessen og arrangerer, i samarbeid med Bergen Tannlegeforening, Bevegelse på Radisson Blue Royal Hotell Bryggen. Vi tilbyr 4 halvdagskurs for tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer. Da kan hele klinikken reise sammen på kurs og dele nyervervede kunnskaper når man er tilbake på jobb. Utstilling med god tilbud, god mat i hyggelig selskap og en visning av våre CAD/CAM-løsninger blir det også. Bruk av emalje- og dentinbinding ved fyllingsterapi Torgils Lægreid, tannlege i privatpraksis/instruktørtannlege/PhD Bruk av dentale adhesiver har revolusjonert restorativ odontologi i løpet av de siste 20 årene. Etter introduksjonen av “total etch”-teknikken i begynnelsen av 1990-årene, har vi sett en enorm utvikling av adhesivene. Mange ulike produkter på markedet gjør det vanskelig å få oversikt. I tillegg vet vi at adhesjonsprosedyren er en av de mest vanskeligste og operatøravhengige trinn ved tannrestaurering. Foredraget vil gjennomgå grunnprinsippene ved dental adhesjon, gi oversikt over ulike systemer, og diskutere hvordan vi kan optimalisere bindingen mellom fyllingsmateriale og tannsubstans. Temaer som reparasjoner av gamle komposittfyllinger, hva en gjør ved kontaminering med blod, saliva eller vann blir også belyst. Må vi lære å diagnostisere – er ikke det noe vi kan? Anne Møystad, professor Dr.odont og spesialist i kjeve-og ansiktsradiologi Kurset vil gi en oppdatering i røntgendiagnostikk, stråledoser, tips rundt opptaksteknikker og indikasjoner for henvisning som kan være nyttig i praksis. Kurset vil ha et spesielt fokus på å lære oss hva vi skal være oppmerksomme på; som tumorer, malignitetstegn, frakturer, sinus og canalisrelasjoner osv. Å lære å leve på jobben – å lære å jobbe med livet Magnar Kleiven, lege, bedriftsøkonom, forfatter og musiker Kursdeltakerne vil få en bedre forståelse av hva som skal til for å glede seg til å gå på jobb. Stikkord som fokus på helse, ikke sykdom, hvordan skape tillit og selvtillit og hvordan bruke humor som medisin gir deltakerne kunnskap om hvordan sykefraværet kan reduseres. Annet innhold er bla. ledelse før og nå, kommunikasjon, mål og visjoner samt respekt for annerledeshet. Alvor og morsomheter serveres i skjønn forening, med stor treffsikkerhet. Kort sagt et kurs som gir alle et nytt syn på jobben og livet. Vedlikeholdskurs gir en driftssikker praksis Lars Reinsborg, servicetekniker. En av NDDs mest erfarne teknikere, autorisert for service av medisinskteknisk utstyr Forebyggende vedlikeholdskurs på klinikkens utstyr. Hvordan forlenge og forbedre levetiden på dine investeringer. Fokus i foredraget vil være konkrete lover og tilsynsmyndigheter en klinikkansvarlig/eier må forholde seg til. Samtidig vil det påpekes oppklarende og informativt vises til hva som er viktig i forhold til dette. • Hvordan sette dette i et HMS-system. • Hvordan sikre optimal kvalitet på det medisinsk-tekniske utstyret. • Sette standarder for hva som skal gjøres daglig, ukentlig, månedlig og årlig. Det er søkt godkjenning hos NTF for kursene. Sett av dagen, påmeldingen åpner 1. mars. OD #1 - 2013 - 29 l TEMA KURS OG KONFERANSE Kurs i Langesund 5.-6. april Tradisjonen tro møtes tannhelsepersonell fra Telemark på Quality Hotel & Resort Skjærgården Langesund. NDD har i samarbeid med Telemark Tannlegeforening invitert til denne hyggelige samlingen i flere år. Temaet fredag er Helfo med rådgivende tannlege Frode Neegaard. Lørdag er det “kirurgi i praksis” med Heming Olsen-Bergem. Det inneholder: indikasjoner, hygienekrav, teknikk ved kirurgisk fjerning av tenner og røtter, biopsier og komplikasjoner. Middag med hyggelige kollegaer, sosialt samvær og benyttelse av hotellets badeanlegg blir det også tid og anledning til. Sett av dagen, mer informasjon kommer snart i posten til våre kunder i Telemark. Hygienekurs i Oslo og Bergen Kveldskurs for hele tannhelseteamet 11. april i Bergen og i Oslo 17. april. Bente T. Wikstrøm, NDD holder et 3-timers hygienekurs der hun gjennomgår hygienerutiner for håndinstrumenter, bor, roterende instrumenter, unit, sug, flater mm., sterilens utstyr og deres funksjon. Se www.ndd.no for mer informasjon. Tradisjonen tro - kurs og sommerfest i Bodø 14. juni Vi har gleden av å invitere til en hyggelig samling i Bodø fredag 14. juni. Vi arrangerer 2 ulike kurs, som løper parallelt, slik at det ikke vil være anledning til å delta på begge. Det ene kurset er et førstehjelpskurs med Erik Bjørnstad fra Akuttmedisinsk kompetanse for hele tannhelseteamet. Et meget godt og svært nyttig kurs vi med stor suksess har holdt både i Oslo og Bergen. Det andre kurset er en teoretisk gjennomgang av temaet endo med endospesialist Fredrik Erhardt. Kurset avsluttes med en innføring i bruk av maskinell endo. Etter kursene vil det også i år være mulig å bli med på tur til Fleinvær, sammen får vi oppleve den lille perlen i langt ute i havgapet. Vi byr på et stort havrettsbord i sommerkvelden med alt hva havet kan by på. Ta kontakt med Olaug Flister 55 90 66 45 eller [email protected] 30 - OD #1 - 2013 l TEMA KURS OG KONFERANSE Få plasser igjen på kursreisen til Bologna 25.-28. april arrangerer vi en kursreise til vakre Bologna i samarbeid med Ivoclar Vivadent. Kurset “Hvordan møte du som tannlege pasientenes økede ktrav til estetikk?” vil være på Ivoclar Vivadents fabrikk i Bologna. Kursgiver er Hans-Christian Weinhold. Han har jobbet på flere klinikker i Norge, som nyutdannet tannlege, så han snakker godt norsk. Vi innkvarteres på Hotell Una, et moderne 4-stjernes hotell midt i det historiske sentrum av byen. Fredag er kurs og omvisning på fabrikken felles middag i Bologna om kvelden. Resten av tiden er anledning til å se seg om på egenhånd. Vi får en guidet sightseeing til fots og mange gode kulinariske opplevelser. Det blir en interessant rundtur i områdene rundt Bologna med bla. Ferrera, som står på Unescos verdensarvliste over cities of art. Vi ender denne rundturen med en tradisjonell middag på landet utenfor Ferrera. Til en hyggelig pakkepris kan vi tilby en fin kombinasjon av fag, kultur og fornøyelser. Kurset er godkjent med 4 timer i NTFs etterutdanningssystem. Ta kontakt Aina Eliassen: [email protected] eller 22072727 Opplev det virkelige Island med NDD 12. – 15. september Benytt anledningen til å se et av verdens vakreste reisemål! Én dag er satt av til kurset, resten av turen er fullspekket med aktiviteter ute i det spennende islandske landskapet. Det blir gode matopplevelser som hummerfest og ekte grillet islandsk lam samt middag på Fiskfelagid, en av Reykjaviks «hotteste» restauranter, overnatting i velutrustet hyttelandsby og på Centerhotel Arnarhvoll i Reykjavik. Av islandske opplevelser kan vi by på hygge i en «heitur pottur» badestamp, supertruck-biler vil frakte oss gjennom månelandskap, breelver og lava til severdigheter som bl.a. Gullfoss, Geysir og Thingvellir. På vei hjem får vi tid til et bad i den blå lagune, et spaanlegg med geotermisk jordvann som er ca 40 grader varmt. Reiseleder er blant annet NDDs administrerende direktør Ragnar Pettersson, som har vært mye på Island og som snakker islandsk. Vi er så heldige å få Jan Thomsen, en ettertraktet dansk kursholder til å holde et 2-delt heldagskurs: • Stifter og oppbygninger, når skal stifter benyttes, hva skal de lages av, krav til preparering, sementer og oppbyggingsmaterialer mm. • Helkeramiske kroner og broer, valg av materialer, digital/analog teknikk, sementering og gjennomgang av kasus. Kurset er godkjent med 4 timer i NTFs etterutdanningssystem og passer for tannleger, tannteknikere og faginteresserte tannhelsesekretærer. Eget program til ledsagere. Bli med NDD på “biltur” til Frankfurt! Sammen med Heraeus Dental arrangerer vi en spennende kursreise til Frankfurt, 19.-22. september. Vi bruker en dag i den imponerende fabrikken til Heraeus Dental hvor Tom Paulseth holder kurs med tema «Fra PRODUSENT til PASIENT». Her snakker han om både fortannsfyllinger og store posteriore fyllinger, gir tips og kunnskap om fuktighetskontroll, forming, muligheter og begrensninger både med tanke på estetikk og styrke. Vi besøker den verdenskjente IAA bilmessen hvor de «hotteste» nyheter presenteres. Det blir tid til å se seg om i byen, handle eller besøke ulike severdigheter. Frankfurt har mye å by på – sammen med NDD blir dette årets beste «biltur»! For tur til Island eller Frankfurt, ta kontakt med Gry Vebenstad Rybråten på 22072700 eller [email protected] OD #1 - 2013 - 31 M ottaker : Returadresse: AS Norsk Dental Depot Postboks 6082 Etterstad 0601 Oslo Eftersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysninger om den nye adressaten. The new generation of NiTi Files Like a Phoenix from the ashes… …the regenerative NiTi File! 134 ° C > No shape memory + Extreme flexibility = Superior canal tracking > Regains shape after heat treatment = Multi-use 001164 > Up to 300 % more resistance to separation www.hyflex.info