1. No category

Saksprotokoll
Utvalg:
Møtedato:
Sak:
Bygningsrådet
01.04.2014
50/14
Tittel:
Saksprotokoll: Detaljregulering av Ingeborg Aas vei 1, Risvollan
Senterområde, offentlig ettersyn
Resultat:
Arkivsak:
Behandlet
12/18390
VEDTAK:
Bygningsrådet vedtar å legge forslag til detaljregulering av Ingeborg Aas’ veg 1, Risvollan
senterområde ut til offentlig ettersyn, samtidig som det sendes på høring.
Planforslaget er vist på kart i målestokk 1:1000, merket Pir II As datert 20.6.2013, sist endret
13.1.2014 og i bestemmelser, sist endret 14.1.2014.
Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven § 12-11.
Behandling:
Votering:
Innstillingen ble enstemmig vedtatt.
Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift
Saksprotokoll for Bygningsrådet 01.04.2014
Trondheim kommune
Saksframlegg
Detaljregulering av Ingeborg Aas vei 1, Risvollan Senterområde,
detaljregulering, offentlig ettersyn
Arkivsaksnr.: 12/18390
::: Sett inn innstillingen under denne linja
Forslag til vedtak:
Bygningsrådet vedtar å legge forslag til detaljregulering av Ingeborg Aas’ veg 1, Risvollan
senterområde ut til offentlig ettersyn, samtidig som det sendes på høring.
Planforslaget er vist på kart i målestokk 1:1000, merket Pir II As datert 20.6.2013, sist endret
13.1.2014 og i bestemmelser, sist endret 14.1.2014.
Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven § 12-11.
::: Sett inn innstillingen over denne linja
... Sett inn saksutredningen under denne linja
Sammendrag
I kommuneplanens arealdel er Risvollan satt av til lokalsenter. Planforslaget skal bidra til en
helhetlig utvikling, med samlokalisering av boliger, handel og servicefunksjoner.
Trondheim kommune har behov for å utvikle tjenestetilbudene innen helse- og velferd på
Risvollan, da det er stadig flere eldre beboere i bydelen. Kommunen eier ikke selv tomter i
området, men disponerer 20 leiligheter i høyblokka. Samtidig er det behov for generell
oppgradering av næringsarealene og bedre tilrettelegging for allmenn bruk av området. Det er
etablert et plansamarbeid mellom Risvollan Borettslag, REN Risvollan AS (heleid av Rema Eiendom
Nord AS) og Trondheim Kommune ved Eierskapsenheten.
Hovedgrepet er å samle alle helse- og velferdsfuksjoner syd i planområdet, slik at det kan oppnås
sambruk av fellesfunksjoner. Velferdsfunksjonene legges i 2. – 4. etasjer med grønne uterom på en
større sokkeletasje/base. Sentralt i planområdet blir det, som i dag, bilparkering på bakkeplan.
Barnehage og ny boligbyggelse legges lengst mot nord, inn mot eksisterende grøntstruktur.
Saksfremlegg - arkivsak 12/18390
1583/ 14
1
Trondheim kommune
Illustrasjon som disponering av arealet
ICA Eiendom AS eier en sentral tomt som
omfatter deler av eksisterende Risvollan senter
og deler av tilhørende parkeringsplass. ICA har
ikke ønsket å delta i planarbeidet. Planen er
derfor utformet slik at ICA sin eiendom blir
minst mulig berørt. I brev datert 4.3.2014
(vedlegg) har ICA likevel innvendinger.
Rådmannen mener disse kan avklares til
sluttbehandling av planen.
ICA’s eiendom er markert med rød stiplet linje.
Saksfremlegg - arkivsak 12/18390
1583/ 14
2
Trondheim kommune
Bakgrunn
Komplett planforslag er innsendt 2.7.2013 av Faveo Prosjektledelse AS som forslagstiller, på vegne
av tiltakshaver Trondheim kommune v/Eierskapsenheten, REN Risvollan AS og Risvollan
Borettslag. Planforslaget ble komplettert 22.10.2013. Plankartet ble teknisk godkjent 6.11.2013.
Hensikten med planen er å utvikle helse- og velferdstilbudene og styrke dagens senter.
Planområdet omfatter eller berører følgende eiendommer:
Gnr/Bnr
84/6
85/107 og 250
85/251 og 271
85/252
Hjemmelshaver eller eierdisposisjon
Risvollan Borettslag
Risvollan Borettslag
REN Risvollan AS
ICA Eiendom AS
Gjeldende reguleringsplan for området er R1112F,” Reguleringsplan for eiendommene Risvold,
Blaklieggen, Utleiren, deler av Hoeggen, m.fl.”, vedtatt 18.11.1970.
Høring og offentlig ettersyn
Planoppstart ble opprinnelig varslet 3.12.2012. Forslag til planprogram ble sendt på høring og
kunngjort i Adresseavisen 14.3.2013, samt varslet ved brev av 15.3.2013. I den forbindelse ble
oppstart av planarbeid varslet på nytt.
Planbeskrivelse
Saksutredningen bygger på forslagstillers beskrivelse av planforslaget, men det er gjort endringer
for å belyse planforslaget bedre.
Tidligere vedtak og planpremisser
I kommuneplanens arealdel 2012-24 er planområdet vist som eksisterende boligbebyggelse,
framtidig grønnstruktur, bestemmelsesområde lokalsenter og kollektivåre samt hensynssone
kulturmiljø. Retningsgivende omfang av forretningsareal er satt til maksimalt 7000 m2 BRA.
Planforslaget er i tråd med overordnet plan, med unntak av justert arrondering av grøntområdet
og trase for gangvegen.
Mulighetsstudie
I forkant av planprosessen gjorde Pir II AS en mulighetsstudie. I prosjektgruppen var Trondheim
kommune representert ved både Eierskapsenheten, Byplankontoret, Rådmannens fagstab ved
helse og velferd samt helse og utdanning, i tillegg til Risvollan Borettslag og REN eiendom AS.
Planforslaget viderefører det anbefalte alternativet fra mulighetsstudien. Rådmannen
v/Eierskapsenheten fremmet i februar 2011 mulighetsstudien for formannskapet til orientering.
Rådmannen ble bedt om å videreføre samarbeidet med Risvollan Borettslag og REN Risvollan AS
om planlegging og utbygging.
Risiko- og sårbarhetsanalyse
Det er utarbeidet ROS-analyse. Følgende tema er omtalt I analysen: Støv og støy, trafikk,
høyspentlinje, masseras /skred, ulykke i av- og påkjørsler, ulykker med gående – syklende, ulykke
ved anleggsgjennomføring, forurenset grunn, kulturminner, veg, bru, kollektivtransport,
kraftforsyning, vannforsyning, radongass, nedbør, skole, barnehage, fornminner.
Saksfremlegg - arkivsak 12/18390
1583/ 14
3
Trondheim kommune
Planprogram
Det kom fem merknader til forslag til planprogram – fra Fylkesmannen, Trøndelag brann- og
redningstjeneste IKS, TrønderEnergi Nett AS, Risvollan Borettslag og Sør-Trøndelag
Fylkeskommune. Planprogrammet ble fastsatt i bygningsrådet 6.8.2013.
Planområdet, eksisterende forhold
Beliggenhet
Planområdet ligger på Risvollan i Trondheim, i Lerkendal bydel. Planområdet er 25 280 m2 totalt.
Det avgrenses av Blakliveien i syd, Marie Sørdals vei i øst, en gangvei i vest og rekkehusbebyggelse
i nord.
Dagens arealbruk
Risvollan ble bygd ut tidlig på 1970-tallet og er Norges største frittstående borettslag med 1113
boenheter og et tomteareal på ca. 500 daa. Bebyggelsen består av rekkehus og lavblokker i
2-3 etasjer, samt en 14 etasjes høyblokk med bl.a. 55 leiligheter. Boligene har private balkonger,
men ingen grøntarealer ut over det som er felles for Risvollan borettslag.
Flyfoto av området sett fra nord
Senteret inneholder butikker og servicefunksjoner, samt flere helserelaterte virksomheter. I tillegg
har borettslaget service- og velferdsarealer der. Innen planområdet er det også en selvbetjent
bensinstasjon, et bilverksted, et gatekjøkken og store parkeringsarealer, som betjener senteret og
boligene i høyblokken. Den nordlige halvdelen av planområdet er preget av grøntarealer. Her har
det ligget en barnehage, som nå er revet. Et tilfluktsrom stikker så vidt over bakken i nord. Det er
frigitt av Sivilforsvaret, og kan rives eller tas i bruk til annet formål.
Grunnforhold
Grunnundersøkelser, tidligere utredninger og topografiske forhold (jf. PBL § 28-1 og TEK10
kapittel 7 og NVE retningslinje 2-2011), viser at planområdet er skredsikkert. Multiconsult AS har
utført 3. partskontroll av Trondheim kommunes geotekniske vurdering. Det er ikke nødvendig å
utføre egne stabilitetsvurderinger for å dokumentere områdestabiliteten.
Saksfremlegg - arkivsak 12/18390
1583/ 14
4
Trondheim kommune
Det er mulighet for forurenset grunn på bensinstasjonens område. Ved tidligere miljøteknisk
undersøkelse for nordre del området, ble det ikke funnet forurensning over barnehagenormen.
Det ligger kommunale VA-ledninger i tre av de omsluttende gatene, Blaklivegen, Marie Sørdals veg
og på vestsiden av området. Omfang av omlegging må avklares i den videre prosessen.
Naturverdier
Risvollan Borettslag har generelt store grøntarealer mellom bebyggelsen, men ingen registrerte
verneverdige naturområder eller viktige vilttrekk.
Rekreasjonsverdi
Den nordlige halvdelen av planområdet preget av
grøntarealer. I kommuneplanens arealdel er deler
av planområdet vist som fremtidig grøntstruktur.
Eksisterende gangveier er markert med sorte
prikker. Den nordøstlige delen av planområdet er
del av et større grøntområde og i de tilstøtende
områdene er en rekke områder tilrettelagt for
barns lek. Det er ikke kjent at området i dag
brukes til aktivitet for barn og unge.
Illustrasjon som viser stier gjennom området
Stedets karakter
Planområdet er todelt, med et terrengsprang på 3- 4 meter. Den sørlige (laveste) delen er preget
av asfalt, veier, fortau og store parkeringsarealer. Den nordre delen er hovedsakelig grøntstruktur
med gang og sykkelveier. Som kulturlandskap er Risvollan et tidstypisk eksempel med åpne,
grønne fellesareal som binder sammen og omkranser boligtun i borettslaget. Gangforbindelser
binder sammen grøntområder på hver side av Blaklivegen, og knytter planområdet til
naturområder i sørøst. Området er godt eksponert for sollys. Den eksisterende høyblokken gir en
markant slagskygge på planområdet fra klokken 12.
Bebyggelsens struktur, form og arkitektoniske særpreg
Den eksisterende bebyggelsen preges av et bydelssenter i to etasjer samt høyblokken som ligger
over senteret med 14 etasjer. Senteret har en grunnflate på ca. 2 500 m2, ligger i nord-syd retning
og tar opp i seg høydeforskjellen på tomten slik at det fra tre av sidene kun fremstår med en etasje
over bakken. Mot vest vender bygget mot besøkende fra nærområdet, som kommer gående eller
syklende, mens den to etasjers fasaden henvender seg mot parkeringsplassen. I planområdet
ligger det også en bensinstasjon og et gatekjøkken.
Senteret er oppført på begynnelsen av 70-tallet og har en tidstypisk stram og logisk utforming.
Senteret har enkel detaljering, konstruksjonene er eksponert og skaper rytme i fasaden. Senteret
bærer preg av tidens tann utvendig og innvendig. Det er ingen bebyggelse av antikvarisk verdi
innenfor planområdet. Risvollan er vist som hensynssone for utvalgte kulturmiljø i arealdelen, med
følgende beskrivelse: “Stor og arkitektonisk epokegjørende rekkehusutbygging fra årene omkring
1970, inkluderer også ett av byens første moderne høyhus.”
Trafikkforhold
Planområdet ligger like nord for Blaklivegen med kjøreadkomst via Ingeborg Aas veg til
eksisterende parkeringsplass og bensinstasjon. Blaklivegen er middels trafikkert, med en hastighet
Saksfremlegg - arkivsak 12/18390
1583/ 14
5
Trondheim kommune
på 50 km/t. Dimensjonerende trafikkbelastning for T-krysset mellom Blaklivegen og Ingeborg Aas
veg er moderat (716 kjt/t), og langt unna kapasitetsgrensen for krysset (1 200 kjt/t). I dagens
situasjon er det beregnet 2 535 bilturer pr. døgn for planområdet. På parkeringsplassen til
senteret er det ca. 130 parkeringsplasserer og ingen klare avgrensninger mellom kjørende og
gående. Marie Sørdals veg er smal og mangler fortau. Den er offentlig veg til boligområdet øst for
planområdet. Parkering av biler i gaten kan hindre sikt for andre biler og trafikanter.
Gang og sykkeltilbudet er godt utviklet og skjermet for biltrafikk. Innenfor planområdet skaper
gang og sykkelveier forbindelser både i nord-sør og øst-vest. Det er gang- og sykkelvei på begge
sider av Blaklivegen. Som del av skolevei til Utleir skole, er det planfri kryssing over Blaklivegen og
Utleirvegen. En gangvei langs den østlige delen av planområdet forbinder Risvollan med den nye
bebyggelsen på Utleir. Det er grønne rabatter mellom gang/sykkelvei og kjørefelt.
Nærmeste bussholdeplass, Risvollan Senter, ligger i umiddelbar nærhet til senteret rett vest for
gang- og sykkelbru over Blaklivegen. Her går linje 8 mellom Stavset og Risvollan, via sentrum. Det
er i snitt 6 avganger i timen i arbeidstiden og to avganger på kveldstid.
Blaklivegen sør for planområdet er den største kilden til støy fra veitrafikk. Støynivå på fasader
mot Blaklivegen og intern kjøreveg vil ligge mellom Lden=55 dB og opptil Lden=66 dB. Luftkvaliteten
for hele planområdet er tilfredsstillende i forhold til grenseverdiene i forurensningsforskriften.
Annen infrastruktur
Planområdet ligger i Utleira skolekrets (Utleira barneskole og Hoeggen ungdomsskole).
Prognosene for elevtall ved disse skolene viser jevn stigning.
Barnehagen ligger i Utleira skolekrets, i opptaksområdet Bratsberg/Utleira/Steindal.
Barnehagedekningen i dette området sees i sammenheng med tilstøtende opptaksområde for
Nidarvoll/Nardo. Dekningen for de to opptaksområdene samlet er 93 %. Det er under
gjennomsnittet for kommunen (96 %). Veksten i barnetallet gjør det nødvendig å opprettholde og
øke barnehagetilbudet. Bygging av ny Risvollan barnehage vil øke kapasiteten med to
barnegrupper (30-40 plasser) i forhold til den midlertidige Risvollan barnehage.
Risvollan senter ligger innenfor konsesjonsområdet (Statkraft) for fjernvarme. Det ligger
fjernvarmeledninger i Blaklivegen til eksisterende bygning på området. Statkraft Varme er i ferd
med å forlenge fjernvarmetraseen i Blaklivegen, med avstikk til nytt senterområde. Det er en
eksisterende nettstasjon sørvest for senteret, og en nettstasjon i eksisterende senter.
Ledningsnett for spillvann/vann har generelt god kapasitet i området, og det er god dekning med
brannvannskummer. Overvannssystemet har mer begrenset kapasitet. Det er ingen planer om
fornyelse av kommunal infrastruktur i forbindelse med prosjektet.
Annen risiko eller sårbarhet
Det er en 66 kV-luftlinje langs Blaklivegen forbi senterområdet. Gjennomsnittsbelastning for strøm
over året er 600 A. Luftlinjen eies av Trønderenergi Nett AS.
Saksfremlegg - arkivsak 12/18390
1583/ 14
6
Trondheim kommune
Planforslaget
Arealoversikt
Areal under terreng regnes ikke med i grad av utnytting. Bruksareal for bebyggelse over
samferdselsanlegg er regnet med i felt B/F/T/P. Areal under terreng tilsvarer areal innenfor
byggegrense for bebyggelse, 11 669 m2, og areal under parkeringsplasser, 2 471 m2. I tillegg er det
mulig å etablere kjeller utenfor byggegrenser for å kunne etablere sammenhengende kjellerareal,
dette er beregnet til ca. 1 100 m2. Areal under terreng utgjør tilsammen ca. 15 240 m2. Antall
planlagteboenheter er vist i parentes for hvert arealformål. Det er 55 eksisterende boliger i
høyblokk, felt B/F/T.
Planlagt arealbruk
Lokalsentre skal ha høy arealutnyttelse (jf. arealdelen), tydelige senterfunksjoner og offentlig torg
eller park. Planområdet reguleres til bolig, barnehage, div. kombinerte formål, samt
samferdselsanlegg, teknisk infrastruktur og grønnstruktur. Samferdselsanlegg omfatter areal for
offentlig og felles torg, fortau, gang-/sykkelveier, kjøre- og parkeringsareal, samt annen veggrunn.
Felles grøntareal er planlagt for ny boligbebyggelse og eksisterende boliger i senteret/høyblokk.
Planlagte byggeområder skal legge til rette for følgende funksjoner:
• Barnehage med 6 avdelinger
• Helse- og velferdssenter inkl sykehjem med 72 rom
• Aktivitetssenter og dagtilbud
• Hjemmehjelpstjenesten
• Ca. 50 Omsorgsboliger
• Kulturarena for bydelen
• Nye handels- og næringsareal
• Nye ordinære boliger
• Eksisterende senter og boliger i høyblokk opprettholdes i stor grad
• Parkering for alle funksjoner samt for eksisterende leiligheter i høyblokk
• Felles uteoppholdsareal for eksisterende leiligheter i høyblokk
• Overordnet grøntstruktur med gangveg og hovedturveg
• Offentlig torg /møteplass
• Helsestasjon
Saksfremlegg - arkivsak 12/18390
1583/ 14
7
Trondheim kommune
Det tillates kjeller under alle områder. Areal under terreng skal ikke regnes med i grad av
utnytting. Nødvendige tekniske installasjoner og trapperom kan tillates plassert over gesims når
disse er utformet helhetlig med bebyggelsen for øvrig.
Planlagte byggeområder
Eksisterende senter er vist i område for kombinert formål; forretning/ tjenesteyting. Det
planlegges to høye etasjer på nivå 1 og 2.
Eksisterende boliger i høyblokk og omsorgsboliger er del av område for kombinert formål; bolig/
forretning/ tjenesteyting. Det tillates forretningsareal i inntil to etasjer, som for dagens senter.
Omsorgsboligene har forbindelse til felt B/F/T/P ved at det tillates å bygge over torg, mot øst.
Omsorgsboliger og hjemmehjelpstjenesten er plassert i område for kombinert formål; bolig/
forretning/ tjenesteyting/ parkering. Parkering tillates etablert i 1 etasje/på bakkenivå i området,
og det tillates en mindre andel forretningsareal. Omsorgsboligene har forbindelse til felt B/ T ved
at det tillates å bygge gangbro over kjørevei, mot øst.
Helse- og velferdssenter inkl. sykehjem er planlagt i område for kombinert formål bolig/
tjenesteyting. Her er også lagt til rette for kulturarena.
Barnehage er plassert i eget felt på øvre nivå, nord for helse- og velferdssenter. Uteareal for
barnehagen ligger mot sørvest og mot regulert park/torg for eksisterende boliger i høyblokk.
Boligbebyggelse ligger på øvre nivå og kompletterer eksisterende struktur for boliger i Risvollan
borettslag. Balkonger og karnapper tillates utkraget over byggegrense mot vest.
Planforslaget legger til grunn at eksisterende senter vil bestå. For å gi plass til omsorgsboligene sør
for senteret, må litt av den sørligste delen av senteret rives. Det planlegges en Rema 1000-butikk i
tillegg til eksisterende ICA butikk. I plan 2 er det tenkt å ha utleie til tjenesteyting og forretning.
Adkomst er vist med flere innganger på gatenivå langs fasade mot øst. Langs denne fasaden er det
gjennomgang fra parkeringsplassen til Blaklivegen via overbygget torgareal. På øvre nivå, plan 2, er
det innganger på vestsiden for gående/syklende fra nærområdet. Planforslaget åpner også for å
etablere direkte adkomst fra omsorgsboligene til dette planet i senteret.
Gatekjøkken og eksisterende bensinstasjon med tilhørende verkstedhall, forutsettes revet for å gi
plass til nytt helse- og velferdssenter med sykehjem. Nord for eksisterende senter ligger det et
tilfluktsrom som stikker så vidt over bakken. Dette er frigitt av sivilforsvaret og kan rives eller tas i
bruk til annet formål.
Ny bebyggelse tar opp i seg basen som tema, på samme måte som eksisterende høyhus med
boliger står på en base i form av senteret. Basen under omsorgsboligene og sykehjemmet vil være
godt synlig, og det er svært viktig at denne holder høyt nivå på materialbruk, proporsjoner og
detaljering.
De 51 omsorgsboligene er plassert sør i planområdet, og grenser mot eksisterende senter i vest og
Blaklivegen i sør. Adkomst til boligene er enten via inngang på øvre nivå i vest eller sentralt
plasserte oppganger med heis og trapp på plan 1. Illustrasjonsplanen viser omsorgsboligene
organisert rundt to gårdsrom på taket av en større base for parkeringsanlegg og hjemmehjelpsSaksfremlegg - arkivsak 12/18390
1583/ 14
8
Trondheim kommune
tjenesten på plan 1. Bebyggelsen tar opp i seg terrengforskjellen på ca. 4 meter mot vest.
Bebyggelsen er en sammenhengende struktur i 3-4 etasjer. Alle leiligheter har privat balkong eller
terrasse. Det er fellesareal i hver etasje. Boligene vil få gode utsyn og solforhold, og det er ingen
nordvendte leiligheter.
For beboerne er det viktig med nærhet til tilbudet i området. Derfor planlegges det en klimatisert
forbindelse fra omsorgsboligene til eksisterende senter på plan 2. Planen viser også mulighet for
en innebygget gangbro til sykehjemmet.
Helse- og velferdssenteret (HVS) er plassert sydøst i området. Hovedinngang er på grunnplanet
(plan 1), tilsvarende dagens nivå for utvendig p-plass. Hovedinngangen er fra vest. Fra inngangen/
foaje er det heis og trapp opp til sengeromsetasjene som er i 3 etasjer over basen.
Planområdet har et terrengfall på ca. 6 meter fra Marie Sørdals veg i øst og ned på eksisterende
parkeringsplass. Bebyggelsen tar opp i seg denne terrengforskjellen, slik at bebyggelsen fremstår
mot syd og vest med 1 etasje mer enn mot nord og øst. Bebyggelsen har en større «base» i
1.etasje, og oppå denne basen et grønt avgrenset uterom, som brukes av sykehjemmet.
HVS er organisert i 3 bogrupper a 8 beboerrom, pr etasje fordelt på tre identiske sengeroms
etasjer. Avdelingene knyttes sammen av fellesarealer. Her åpner planen for å ha større terrasser
vendt mot sydøst og mot vest. På plan 2 er det også utgang til sykehjemmets private hage.
Aktivitetssenteret og dagtilbud er plassert på plan 1 under sykehjemmet. Dette gir god nærhet til
både sykehjem og omsorgsboliger. Aktivitetssenteret har de mest utadrettede funksjonene og
derfor den mest fremskutte plassering mot parkeringsplassen og utearealet foran sykehjemmet.
Kulturarena
Det er tilrettelagt for etablering av en kulturarena i samme område som Helse- og
velferdssenteret. Kulturarenaen skal fungere som bydelens møtested og en plass for frivilligheten.
Målet er at alle barn og unge opp til 18 år skal oppleve at de har et tilbud om kultur- og
fritidsaktiviteter i sitt nærmiljø. En behovsvurdering kommunen gjorde i 2012, viste at et slikt
anlegg i korte trekk må inneholde en mellomstor kombinert konsert-, teater-, sirkus-, og dansesal,
som også kan brukes til øving (korps, kor, dans, teater), verksted, utstillinger, base med
undervisningsrom for TKK, mer lagerplass, bydelsbibliotek med resepsjon og evt. kafé.
Barnehage
En 6-avdelings barnehage er plassert nordøst i planområdet, i god avstand til Blaklivegen, og med
nærhet til hovedgrøntdraget i nærområdet. Areal i underetasje/kjeller gir adkomst fra
senterområdet og parkeringsplass, og sikrer trinnfri adkomst via heis.
Boligbebyggelse
Nordvest i planområdet er det vist et leilighetsbygg i 3 etasjer og med 18 leiligheter i størrelser ca.
60 m2 – 80 m2. Bygget ligger i nord-syd retning og følger den strukturen som rekkehusbebyggelsen
i området har. Høyden er tilsvarende som den høyeste delen av rekkehusbebyggelsen. Det er
tenkt 6 boliger pr etasje, med inngang fra terreng på østsiden av bygget. Det gis mulighet for å
bygge balkonger utenfor byggegrense mot vest.
Saksfremlegg - arkivsak 12/18390
1583/ 14
9
Trondheim kommune
Boligmiljø
Universell utforming
Planen kan gi trinnfri adkomst fra parkeringsplass til alle hovedinnganger. Alle etasjer og uterom
som ikke ligger på bakkeplan, vil være tilgjengelig via heis. Alle nye boliger skal være utformet som
tilgjengelige boenheter.
Størrelse, lokalisering, utforming og kvalitet på uterom
Det er lagt vekt på å finne bebyggelsesstrukturer som gir gode uteoppholdsarealer for alle
brukergrupper, både de private uterommene og felles torg. Krav for ytre sone (arealdelen) er lagt
til grunn for beregning av uterom.
Eksisterende uteområde øst for senteret
på bakkeplan/plan 1 oppgraderes og
etableres som felles torg, slik at areal for
myke trafikanter skilles fra kjøreareal. Det
skal også etableres et offentlig areal/torg
mellom barnehagen og HVS-senteret. Det
vil fungere som gågate og adkomstareal
foran innganger og møteplasser.
Overgang mellom øvre og nedre nivå nord
i senterområdet inngår i torgarealet. I dag
er det en etablert rampe/vei som
forbinder plassen foran senteret til øvre
nivå.
Illustrasjonen viser uterom delvis på bakkeplan og delvis på tak.
Ny bebyggelse
Omsorgsboliger
Omsorgsboligene har et todelt uteareal, som ligger i 2. etasje, på bygningens base. Den ene delen
ligger mellom eksisterende senter/boligblokk og omsorgsboligene. Dette arealet åpner seg opp
mot senterområdet. Det primære utearealet er sydvendt og har gode solforhold. Det er klart
avgrenset og har god nærhet til fellesarealene i hver etasje. Det sydvendte utearealet er noe
utsatt for støy fra Blaklivegen, og det må bygges en støyskjerm. Utearealene er tenkt opparbeidet
som grønne arealer, med gangveier og variert beplantning. I tillegg er det mulighet for privat
balkong og balkonger i forbindelse med fellesarealene.
Sykehjem
Sykehjemmet har sydvendt uteareal med gode solforhold, skjermet og klart avgrenset. Det er noe
utsatt for støy fra Blaklivegen, og støyskjerm er nødvendig. Det private utearealet er tenkt
opparbeidet med gangveger, variert beplantning og sansehage. Det er forutsatt syd- og vestvendte
balkonger i forbindelse med fellesarealene i hver etasje, samt takterrasse. Ved inngangen er det
tenkt en vestvendt forplass som er felles for sykehjem, aktivitetssenter og dagtilbud.
Barnehage
Barnehagens uteområde ligger i fortsettelsen av grøntdraget fra nord. Uteområdet er relativt flatt
med gode solforhold, og er egnet for lek og opphold. Uteområdet vil bli inngjerdet. Deler av det vil
få slagskygge fra høyblokken etter kl 12 i månedene fra september til april.
Saksfremlegg - arkivsak 12/18390
1583/ 14
10
Trondheim kommune
Bolig
Boligene nordvest i planområdet har felles uterom på bakkeplan innenfor felt regulert til
boligformål, samt del av felles grøntareal. Det er mulighet for å krage balkonger ut over regulert
byggegrense mot vest.
Eksisterende boliger
Alle eksisterende boliger i høyblokken har privat balkong. Ut over dette har ikke disse boligene i
dag tilgang til felles uteareal på bakkeplan. I planforslaget er det regulert inn nytt uteareal på øvre
nivå, som er felles for eksisterende og nye boliger. Arealet har gode solforhold, men deler av
uteområdet vil få slagskygge fra høyblokken rundt kl 12 i månedene fra september til april, og fra
boligbygg rundt kl. 21 midtsommer og på kveldstid hele året.
Eventuell medvirkning av barn og unge i utforming av lekeplasser
Planforslaget berører ikke områder som i dag brukes av barn og unge. Den nordøstlige delen av
planområdet er del av et større grøntområde. I de tilstøtende områdene er det en rekke plasser
som er tilrettelagt for lek for barn. Reguleringsplanen for Risvollan lokalsenter bør behandles I
ungdommens bystyre og i FAU og elevrådet ved Utleir og Hoeggen skole før sluttbehandling.
Støytiltak
En støyfaglig utredning viser at fasader for helse- og velferdssenteret, omsorgsboligene og deler av
barnehagen mot sør og sørvest, delvis er i gul støysone og vil ha behov for støyskjermingstiltak.
Tiltak for deler av barnehagen løses i fasade. For omsorgsboliger og helse- og velferdssenter gir
bebyggelsesstrukturen en form hvor boenheter i stor grad har en stille side. Alle boenheter får
tilgang til uteareal med tilfredsstillende støynivå. Uteareal for omsorgsboliger og sykehjem
etableres på tak over base med støyskjerm og vil oppnå tilfredsstillende støynivå. Uteareal for
barnehage kan få behov for støyskjerm for deler av arealet, dette innarbeides som del av
utomhusplan. Boliger nord i planområdet vil ha tilfredsstillende støynivå på fasade og balkonger
uten ekstra støyskjermingstiltak.
Gangveier/torg
Eksisterende gangveier i området opprettholdes, og nye gangveier
og fortau knytter seg på eksisterende nettverk. Gangvei nord-øst i
området vil bli justert/flyttet slik at den følger Marie Sørdals veg
mellom boligområde og barnehage. På adkomstnivå fra Blakli-vegen,
øst for senteret, reguleres felles torg, som knytter seg til
eksisterende gangveisystem. Dette muliggjør skille mellom myke
trafikanter og biltrafikk, og bidrar til å styrke de gode forbindelsene i
området. Langs Ingeborg Aas´ veg etableres fortau, som også knytter
seg til torgarealet. Etter ønske fra kommunen er areal som
opprinnelig var planlagt som felles torg i nord, delvis vist som
offentlig torg. Eksisterende rampe parallelt med gangveien
planlegges opprustet og er vist i illustrasjonsplan. Gangveier, fortau
og torg reguleres med min. bredde 3 m.
Illustrasjon gangveier; ny situasjon
Varelevering
Varelevering skjer på plan 1, med adkomst via Ingeborg Aas veg. Det er i hovedsak skilt mellom
gangsoner og kjørevei for varelevering. Varelevering til senteret vil skje fra østsiden, hvor det er
tilgang til sokkeletasje. ICA beholder dagens varelevering i nordøstlig hjørne av bebyggelsen.
Sporingsanalyse viser at dette er uproblematisk. For levering til søndre del av senteret vil det være
Saksfremlegg - arkivsak 12/18390
1583/ 14
11
Trondheim kommune
nødvendig å krysse gangsoner/torg. Her planlegges ny avkjørsel til Blaklivegen for å lette
utkjøringen og bedre trafikksikkerheten. Varelevering til helse- og velferdssenter med sykehjem
blir fra oppstillingsplass ved kjørevei inne i området. Sykehjem får varelevering til kjøkken 1 gang
pr dag, til vaskeriet 1 gang pr uke og rekvisita 1-2 ganger i uken. Varelevering til barnehagen vil
skje inntil 3 ganger pr. dag vil, i underetasje og med frakt av varer i heis eller trapp til hovedplan.
For annen varelevering kan lastebil kjøre rundt parkeringsplass og ut Ingeborg Aas veg. Der det
planlegges bebyggelse over kjøreareal, skal min. fri høyde over ferdig terreng være 4,5 meter.
Se vedlegg: Trafikkflyt og trafikksikkerhet, Risvollan senterområde, COWI 20.6.2013
Parkering
Parkering for bil planlegges med adkomst fra Ingeborg Aas veg, i garasjeanlegg i kjeller, på
gateplan under omsorgsboliger og på parkeringsplass på terreng i senterområdet. Besøkende til
senteret vil benytte parkeringsplassene som ligger på bakkeplan, og deler av parkeringskjelleren.
Besøksparkering til sykehjemmet er vist i kjeller under sykehjemmet med adkomst via
parkeringskjeller under omsorgsboligene. Det er ikke avsatt egne parkeringsplasser for ansatte.
Levering og henting av barn med bil til barnehagen skjer via senterets parkeringsplass, hvor det
reserveres hente-/bringeplasser. Herfra går det trapp/heis og rampe opp til barnehagen. For
mennesker med nedsatt bevegelsesevne kan det kjøres frem til barnehagen via Marie Sørdals veg,
hvor det tillates etablert to HC-parkeringsplasser i tilknytning til barnehagen. Det er ikke avsatt
egne parkeringsplasser for ansatte.
Det er i tillegg vist HC-parkeringsplasser på øvre nivå for boliger i nord, med adkomst over gangog sykkelvei. Av samlet antall parkeringsplasser skal minst 5 % reserveres for mennesker med
nedsatt bevegelsesevne. Det skal tilrettelegges for ladestasjoner for elbil i tråd med krav i
kommuneplanens arealdel. Parkeringsplan skal følge tiltak for ny bebyggelse. Parkeringskrav for
ytre sone er lagt til grunn for planforslaget.
Saksfremlegg - arkivsak 12/18390
1583/ 14
12
Trondheim kommune
Handel og service
HVS-senter med sykehjem
Omsorgsboliger
Barnehage
Boliger (18)
Min. 1 plass per 100 m2 BRA
0,1 plasser per boenhet
0,1 plasser per boenhet
2 plasser per 72 storbarnsekv.
Min. 2 plasser / 70m2 BRA el. Boenhet
50-70 plasser
7- 8 plasser
5- 6 plasser
3 plasser
36 plasser
Parkering for sykkel planlegges etablert på torg og lokalt for de ulike arealformålene.
Bebyggelsens tilknytning til infrastruktur
Adkomster til offentlig veg
Planforslaget opprettholder eksisterende adkomst til planområdet fra Blaklivegen. I tillegg
planlegges etablert ny utkjøring til Blaklivegen i vest, fra felles torgareal for å bedre forholdene
ved varelevering. Trafikksituasjonen for krysset mellom Blaklivegen og Ingeborg Aas veg vil med
planlagt nyskapt trafikk og framskriving til 2024 fremdeles være langt unna kapasitetsgrensen for
krysset. For nytt boligområde i nord vil adkomst være via eksisterende vegsystem for Risvollan
borettslag. For 2 HC-parkeringsplasser til barnehagen tillates adkomst via Marie Sørdals veg.
Energiløsning, el, fjernvarme
Bebyggelsen skal tilknyttes fjernvarmenettet. Ny bebyggelse må forsynes fra ny nettstasjon;
frittstående eller som rom i bygning. Plassering og antall må avklares med og godkjennes av
TrønderEnergi Nett AS. Ved plassering i bygningsmasse må den plasseres I min. 5 meters avstand
fra fra rom med permanent opphold.
Høyspent
En god del av omsorgsboligene, samt deler av sykehjemmet og legesenteret, vil bli liggende
innenfor området der magnetfeltets styrke fra eksisterende høyspentlinje overstiger den anbefalte
grensen på 0,4 µT. Det beste tiltaket for å redusere magnetfeltet i området er å legge om dagens
luftledning til jordkabel. Eksisterende 66 kV-luftlinje langs Blaklivegen må legges om til jordkabel.
Dette er tatt med som rekkefølgekrav i reguleringsbestemmelsene.
Ledningsplan: omlegginger, tilknytning
Kommunal AF-ledning og vannledning på østsiden av planområdet må legges om for å frigjøre
plass til nytt bygg. Ledningsnett for spillvann og vann har generelt god kapasitet i området og det
er god dekning med brannvannskummer rundt hele senterområdet. Overvannssystemet har
begrenset kapasitet i området, påslippsmengder må avklares med kommunen. Det blir større
andel tette flater, og økt avrenning.
Avfallsløsning
Ved søknad om byggetiltak skal det legges ved en plan for oppsamling og tømming av avfall.
Næringsavfall fra Risvollan senter vil bli håndtert innomhus i beholdere som bringes ut ved
tømming. Tømming vil skje fra senterets østside, plan 1. Eksisterende boliger i høyblokk har i dag
en sjakt ned til avfallsrom på plan 1. Ved søknad om byggetiltak må det redegjøres for hvordan
avfallsordning for disse boligene tenkes løst; ved henting som i dag eller tilkobling til avfallssug.
For avfall fra omsorgsboliger, helse- og velferdssenter med sykehjem og barnehage etableres
avfallssug og/ eller nedgravde containere. Tømming av avfall kan skje fra oppstillingsareal for
varelevering, hvor det er tilrettelagt for adkomst med store biler.
Nye boliger har krav til nedgravd bunntømt løsning, jf. arealdelen, for etablering av 10-50 nye
boenheter. Risvollan borettslag vurderer nedgravde renovasjonsløsninger for hele området, og det
er naturlig at nye boliger blir del av denne vurderingen.
Saksfremlegg - arkivsak 12/18390
1583/ 14
13
Trondheim kommune
Planlagte offentlige anlegg
Eksisterende offentlig gangvei som går i nord-syd retning øst i planområdet, opprettholdes som
offentlig gangvei og forlenges nordover, samt at det etableres en gangveiforbindelse til grøntdrag i
vest. Offentlig gangvei som går øst-vest midt i planområdet opprettholdes. Det etableres fortau
langs Ingeborg Aas´ veg, som knytter seg til torgareal, og deler av torget mot nord er vist som
offentlig. Gangveier er vist med en bredde på minimum 3,0 meter. Det etableres ny utkjøring fra
felles torg til Blaklivegen. Denne berører eksisterende offentlig gang-/ sykkelvei.
Planlagt gjennomføring
Krav om rekkefølge for gjennomføring av tiltak innenfor planområdet:
- Torgareal for senterområdet skal være ferdig opparbeidet før ferdigattest for felt B/F/T/P eller
B/T kan gis.
- Felles park/ torg skal være ferdig opparbeidet senest innen bebyggelsen i felt B gis
ferdigattest.
- Før ferdigattest for barnehagen kan gis må parkeringsplasser for barnehagen være etablert i
felt P eller f_V.
- Høyspent luftlinje skal legges om til jordkabel. Tiltaket skal være gjennomført før (innen) det
gis ferdigattest for bebyggelsen i felt B/F/T, B/F/T/P eller B/T.
Vilkår for gjennomføring
Skolekapasitet
Planområdet ligger i Utleira skolekrets (Utleira skole (barneskole) og Hoeggen ungdomsskole).
Prognosene for elevtall ved disse skolene stiger jevnt. Bebyggelse ikke kan tas i bruk før nødvendig
samfunnsservice og teknisk infrastruktur er etablert, jf. arealdelen.
Geotekniske forhold
Det er tatt med i bestemmelsene at geoteknisk prosjektering må være ferdig før
igangsettingstillatelse kan gis.
Forurenset grunn
Krav om miljøteknisk grunnundersøkelse på bensinstasjonens område er tatt med i
reguleringsbestemmelsene.
Det er tidligere utført miljøteknisk undersøkelse for nordre del av planområdet. Det ble ikke
funnet forurensing over barnehagenormen. Derfor vurderes det at eksisterende fyllmasser på
området kan gjenbrukes. Det forutsettes at trykkimpregnert materiale og masse rundt disse
fjernes og ivaretas, før graving. Ved bruk av stedlige fyllmasser anbefales at det utføres en ny
prøvetaking av overflaten etter opparbeiding. Hvis fyllmassene underveis viser seg å ha en
dårligere kvalitet enn kartlagt ved undersøkelsen, må dette revurderes. Det forutsettes at masse
med innhold av bygningsavfall fjernes. Alle fyllmasser skal dokumenteres å være rene.
Bestemmelsene stiller krav om at tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn må være godkjent
av den lokale forurensningsmyndigheten før det kan gis igangsettingstillatelse etter plan- og
bygningsloven. Alternativt må dokumentasjon av at grunnen ikke er forurenset forevises
forurensningsmyndigheten.
Krav til anleggsfasen
Det stilles krav i bestemmelsene om at plan for beskyttelse av omgivelsene mot støy og andre
Saksfremlegg - arkivsak 12/18390
1583/ 14
14
Trondheim kommune
ulemper i bygge- og anleggsfasen skal følge søknad om igangsetting. Planen skal redegjøre for
trafikkavvikling, massetransport, driftstider, trafikksikkerhet for gående og syklende, renhold og
støvdemping og støyforhold. Nødvendige beskyttelsestiltak skal være etablert før bygge- og
anleggsarbeider kan igangsettes.
Radon
Radongass er kommentert i ROS analysen og skal undersøkes i forbindelse med byggesak.
I følge teknisk forskrift skal bygning prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at
innstrømming av radon fra grunn begrenses. Bygning beregnet for varig opphold prosjekteres
enten med radonsperre mot grunnen, eller tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan
aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3. Sistnevnte gjelder likevel ikke
dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig.
Annet
Bygninger som skal rives, må fotodokumenteres før riving.
Virkninger av planforslaget
Her er beskrevet virkninger og konsekvenser, herunder risiko og sårbarhet, som gjennomføringen
av planforslaget vil kunne få for miljø og samfunn. I planprogrammet er ulike alternativ for
utbygging vurdert.
Arealbruk og bebyggelse
Høyhuset opprettholdes som i dag, som en kvalitet sentralt i senterområdet. Hoveddelen av
eksisterende senterbebyggelse opprettholdes som i dag. Fortetting av senterområdet planlegges
ved at ny bebyggelse kan koble seg til eksisterende senter. En tyngde av areal plasseres i en base
under “lettere” bygningsstrukturer for boliger, service og tjenesteyting. Ny base forholder seg til
samme nivå som eksisterende senterbebyggelse og definerer området langs Blaklivegen og mot
boligområder i øst. Det er stilt krav i reguleringsbestemmelsene til utforming av basen med høy
kvalitet. Bygningsstrukturer på basen tillates 3 etasjer over øvre nivå, For omsorgsboliger og
sykehjemsplasser gir dette samtidig en mulighet for å bevege seg på øvre nivå mellom
funksjonene og til uteareal og bydelssenter.
Adkomst fra Blaklivegen opprettholdes som i dag. Ny senterbebyggelse vil ikke belaste
tilgrensende boligområder med trafikk.
Etablert gang- og sykkelveinett opprettholdes og forsterkes med gangveier som vist i
kommuneplan. Plassen foran senteret tilrettelegges med torgareal separert fra kjøreareal.
Sol og skygge analyse
Høyhuset er en premiss i området, og med en plassering vest i planområdet vil den til enhver tid gi
noe skygge. Skyggen vil imidlertid kun være til ulempe for kortere tidsrom. Deler av felles uterom
for nye og eksisterende boliger samt uteområdet for barnehagen vil få slagskygge fra høyblokken
etter kl 12 i månedene fra september til april. Fra ca. kl. 18.00 treffer skyggen sykehjem og
omsorgsboliger i øst/sørøst. Midtsommer berører slagskyggen kun senterbebyggelse i nord, vil
ikke påvirke solforhold for boliger og uteoppholdsareal, og i mindre grad berøre sykehjem. For
omsorgsboliger vil høyhus gi skygge for ulike deler av bebyggelsen i løpet av kvelden. Midtsommer
er det kun bebyggelse sørøst i området som berøres. Omsorgsboliger har uteareal som ligger i
skygge fra ca. kl. 18.00. Felles uteareal vil for omsorgsboligene være i bruk på dagen i et annet
omfang enn for vanlige boliger. For uteopphold på kveldstid er det mulig å legge til rette med
terrasser mot vest, i tilknytning til heiskjerner.
Saksfremlegg - arkivsak 12/18390
1583/ 14
15
Trondheim kommune
Ny bebyggelse er som eksisterende senterbebyggelse medfører ingen ulemper i form av skygger til
boligbebyggelse på øvre nivå. Boligbebyggelsen og barnehagen på øvre nivå gir noe skygge til
østvendt uteareal og gang-/sykkelvei, og er ikke til ulempe for boligbebyggelse på øvre nivå, med
unntak av ettermidagstid midtvinter. Sykehjemmet vil i hovedsak berøre gang-/sykkelvei og Marie
Sørdahls veg i øst med skygge. Etter kl. 15.00 midtvinter vil eksisterende boliger i øst få noe skygge
fra sykehjemmet.
Sol-/skygge analysen viser at planforslaget hensyntar eksisterende boligområder og at forholdene
for ny bebyggelse er ivaretatt på et nivå som er akseptabelt for senterbebyggelse med en høy
arealutnyttelse. Planen gir rom for varierte felles uteareal for sykehjem og omsorgsboliger; på tak
over base, på terrasser og på balkonger.
Næringsareal
Risvollan er angitt som bestemmelsesområde lokalsenter i kommuneplanens arealdel, med en
begrensning på tillat omfang forretning på 7 000m2 BRA. Planforslaget legger til rette for at
eksisterende senterbebyggelse skal bestå og benyttes til handel og publikumsrettet service. Dette
gjelder for de to etasjene senteret har i dag, og for ny bebyggelse med direkte tilknytning til
senteret. I tillegg er det gitt rom for et mindre næringsareal i tilknytning til omsorgsboligene.
Kulturarena
Muligheten for etablering av en kulturarena er vurdert i alternativstudien.
Uterom og grøntstruktur
Etablert gang- og sykkelveinett opprettholdes i planforslaget. Turvei og gangvei som vist i
kommuneplanen etableres.
Det skal etableres uteoppholdsareal for boliger, sykehjem og barnehage. Uteareal blir skjermet for
støy der beregninger viser at dette er nødvendig. Deler planlagt barnehage ligger i
grønnstrukturen, som må justeres som følge av dette. Ny tverrgående turvei er vist i nord, sør for
eksisterende vegetasjon mot rekkehus. Det skal etableres torg både på øvre og nedre nivå, i
tilknytning til inngangssoner og gangveisystem. Offentlig torg nord for parkeringsplassen, mellom
HVS-senteret og barnehagen, vil være den sentrale møteplassen innenfor planområdet og vil være
viktig både som forplass til de ulike utadrettede helse- og velferdsfunksjoner og som forbindelse
mellom øvre og nedre nivå I planområdet.
Trafikk/trafikksikkerhet
Det er gjennomført en trafikkanalyse i forhold til dagens trafikk og en beregning av nyskapt trafikk,
framskrevet med 12 års planhorisont. Trafikksikkerhet for gående og syklende er vurdert og
trafikkflyt med sporingsanalyse for bil og lastebil er utarbeidet med vurdering av punkt for
vareleveranser.
Etablert kjøreadkomst fra Blaklivegen via Ingeborg Aas veg opprettholdes og reguleres til felles
kjøreveg. Tilgrensende boligområder belastes ikke med ny trafikk. Trafikkanalysen gir en beregnet
bilturproduksjon på totalt 525 bilturer per døgn i tillegg til dagens 2535. T-krysset mellom
Blaklivegen og Ingeborg Aas veg vil fremdeles være langt unna kapasitetsgrensen, både med tiltak
i planforslaget etablert (841 kjt/t) og fremskrevet til 2024 (910 kjt/t).
Det skal etableres fortau på begge sider av Ingeborg Aas veg, tilknyttet gangvei langs Blaklivegen.
Saksfremlegg - arkivsak 12/18390
1583/ 14
16
Trondheim kommune
Fortauet har forbindelser og er gjennomgående i hele senterområdet, nedre nivå. Det er
gangforbindelser på tre steder fra nedre til øvre nivå. Etablerte kryssinger over Blaklivegen
benyttes og underbygges i planforslaget. Marie Sørdals veg benyttes ikke til kjøreadkomst, med
unntak av 2 HC-plasser for barnehagen på egen tomt. Det tillates her å kjøre over gangvei.
Det er planlagt en avkjørsel over torg fra varelevering sørvest i planområdet, ut på Blaklivegen.
Utkjørsel må merkes og skal kun benyttes for dette formålet. Dette vil bedre, da en unngår rygging
for varebil. Kjøreareal for varebil er også tilgjengelig for brann og beredskapskjøretøy. Dette gir
mulighet for tilkomst til alle bygg
Støy og støv
Støyskjermingstiltak må vurderes i tråd med “Miljøverndepartementets Retningslinje for
behandling av støy i arealplanlegging”, T-1442, og kommuneplanens arealdel. Ny bygningsmasse
medfører ingen merkbar endring av støynivå ved nabobebyggelse rundt planområdet.
Tiltaket vil ikke medføre vesentlige endringer i luftkvaliteten sammenlignet med dagens situasjon.
Framskrivninger viser at tiltaket vil medføre noe høyere konsentrasjon av svevestøv og at områder
nærmest Blaklivegen kan ha konsentrasjoner oppunder nedre grense for gul sone. Planforslaget
legger til grunn at innganger og bygningenes henvendelse er plassert mot internt veinett og dette
vil være med å redusere ulemper med støv langs Blaklivegen.
Grunnforhold og forurensning
Grunnundersøkelser og tidligere utredninger viser at planområdet er skredsikkert. Multiconsult AS
har utført 3. partskontroll av Trondheim kommunes geotekniske vurdering og er enig i at planlagte
Risvollan senterområde kan klareres med tanke på skredfare, og at det ikke er nødvendig å utføre
egne stabilitetsvurderinger for å dokumentere områdestabiliteten. Det må gjøres geoteknisk
prosjektering for å dokumentere gjennomførbarhet av de planlagte tiltakene.
Bestemmelsene stiller krav om at tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn må være godkjent
av den lokale forurensningsmyndigheten, igangsettingstillatelse etter plan- og bygningsloven kan
gis. Alternativt må dokumentasjon av at grunnen ikke er forurenset, forevises
forurensningsmyndigheten.
Folkehelse og barns og unges oppvekstvilkår
En tilrettelegging og oppgradering av Risvollan senter vil gi et generelt løft for bydelen.
Planforslaget legger til rette for å utvide og utvikle det generelle tilbudet innen forretning, privat
og offentlig tjenesteyting samt etablere flere sentrale møteplasser. Barnehagetilbudet bedres.
Barnehagens uteareal vil på kveldstid og på fridager være et supplement til øvrig lekeareal i
området. Etablering av omsorgsboliger, sykehjem og nye boliger legger til rette for et økt
mangfold i botilbud i området. Turveiforbindelse mellom grøntdrag på Risvollan er lagt inn i
planforslaget, noe som bidrar til at flere får tilgang til uteområder. Samtidig oppgraderes
uteoppholdsarealene på øvre nivå. Krav til universell utforming i lover og forskrifter vil legges til
grunn for byggetiltak, og området vil med dette oppgraderes og bli tilgjengelig for flere enn i dag.
Eksisterende 66 kV-luftlinje langs Blaklivegen forbi senterområdet planlegges lagt til jordkabel,
med tilhørende reduksjon I elektromagnetisk stråling
Avveiing av virkninger
Planforslaget legger til rette for en utbygging som vil gi en vesentlig oppgradering av planområdet.
Risvollan senter vil omformes fra et noe nedslitt og utflytende handels- og servicesenter til et
lokalsenter med bredt tjenestetilbud, og hvor dagens lov- og forskriftskrav vedr. energiforbruk,
universell utforming og uteoppholdsareal legges til grunn for nye tiltak.
Saksfremlegg - arkivsak 12/18390
1583/ 14
17
Trondheim kommune
Det vil for eksisterende boligområde i øst bli en høyere tetthet nært boligområdet, men ulemper
er forsøkt redusert til et minimum ved byggegrenser og høydebegrensning. Tiltak i planområdet vil
medføre noe mer trafikk i krysset Ingeborg Aas veg/Blaklivegen. Krysset har imidlertid god
kapasitet, også etter framskriving til 2024.
For nye omsorgsboliger og sykehjem er uteoppholdsareal i hovedsak plassert på tak over base og
som balkonger og terrasser i bebyggelsen. Ulempen ved ikke å ha uteareal på terreng oppveies
ved at utearealet er på øvre nivå over trafikkareal, og tilknyttet gang-/ sykkelveinett.
Økonomiske konsekvenser for kommunen
Planen legger til rette for offentlig tjenesteyting for barnehage, omsorgsboliger og helse- og
velferdssenter med sykehjem samt etablering av offentlig torg, fortau og gang/sykkelveg.
Utbyggingsform er ikke avklart, men kostnader må påregnes. Det etableres ny offentlig turvei iht.
kommuneplanens arealdel.
Innspill ved planoppstart og samråd
Interessentene har fått direkte varsel om igangsatt planarbeid ved brev, samtidig med kunngjøring
i Adresseavisen i desember 2012. Planprogrammet ble sendt på høring 15.3.2013. Samråd med
berørte parter/interessenter ble gjennomført i mars 2013. Innspill fra denne fasen er ivaretatt i
planforslaget. Følgende innspill kom inn:
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (brev 19.12.2012 og 18.4.2013): Må redegjøre for tiltenkt type
næringsaktivitet, forutsetter at p-dekninger blir ihht KPA, krav om miljøteknisk grunnundersøkelse
av bensinstasjonens areal og Sivilforsvarets areal, krav om grenser ihht T-1442/2012, krever
redegjørelse for hvordan prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 er ivaretatt. Minner om at
universell utforming må ivaretas i planforslaget. Etterlyser egen vurdering av hensyn til barn og
unge. Krav til universell utforming må ivaretas.
Kommentar: KPA 2012-2024 er lagt til grunn for planforslaget. Innspillene er ivaretatt i
planforslaget.
Sør-Trøndelag fylkeskommune (brev 11.12.2012): Ikke registrert automatisk fredete kulturminner
innen planområdet, men minner om aktsomhetsplikten. Bygninger som skal rives, skal
fotodokumenteres før riving.
Kommentar: Det er tatt med i bestemmelsene at bygninger som skal rives, må foto dokumenteres
før riving.
NVE (brev 17.12.2012 & 18.3.2013): Ved utleggelse til offentlig ettersyn må det følge geoteknisk
dokumentasjon ihht TEK10 og NVEs retningslinjer 2/2011.
Kommentar: Ivaretatt i planforslaget.
Statens vegvesen (brev 13.12.2012): Ligger i gul støysone, må gjøres støyvurderinger da det skal
etableres støyfølsom bebyggelse.
Kommentar: Støyutredning for området er vedlagt planforslaget, og Miljøverndepartementets
retningslinjer T-1442/2012 skal tilfredsstilles ved søknad om tiltak.
Politiet (brev 20.12.2012): Ber om at det sikres lovlig atkomst til alle lokaliteter for varelevering,
søppelhåndtering, transport av barn, bevegelseshemmede, etc. Peker på at dagens løsning ikke er
god og medfører konflikter med myke trafikanter.
Kommentar: Ivaretatt i planforslaget.
Saksfremlegg - arkivsak 12/18390
1583/ 14
18
Trondheim kommune
84/19 Raymond Bergersen, Marie Sørdals veg 29 (Tlf des 2012 og epost 24.1.2013): Ønsker
alternativ plassering av barnehage, blir for dominerende for solforholdene på tomta. Ønsker mål
på barnehagen (høyde, bredde) og avstand tomtegrense. Ønsker utbygging velkommen.
Kommentar: I mulighetsstudien er hoveddel av bygningen vist i en etasje, med mulighet for to
etasjer nærmere senterbebyggelsen. Planforslaget legger til rette for at barnehagen i sin helhet
kan bygges over 2 etasjer, for et mer effektivt bygg. Fotavtrykket vil da reduseres. Byggegrense for
barnehagen er satt med en avstand 4 m til gang- og sykkelvei.
84/4 og 85/360 Kristian Bratseth Uv og Kristin Haugen Uv, Marie Sørdals veg 25 (Tlf des 2012 og
epost 6.1.2013): Del av tomta deres er ved en feil tatt med innen planavgrensningen. Skal bygge
ny bolig og garasje, ønsker ikke at planen setter begrensninger for dette. Tegninger på
bolig/garasje er mottatt.
Kommentar: Planavgrensning er justert og berører ikke naboeiendom.
Risvollan Borettslag (brev 12.4.2013): Adkomst og parkering for ny boligbebyggelse må utredes.
Støtter omlegging av kraftledningen. Ber om at støy- og støvreduserende tiltak vurderes også for
eksisterende bygg. Ber om at eksisterende boliger i høyblokka får eget grøntområde. Minner om
at parkering til eksisterende boliger i høyblokka må ivaretas. Borettslaget vurderer selv nedgravde
søppelløsninger og ber om at ny bebyggelse tilknyttes disse eller tilsvarende anlegg, slik at
søppeldunker og containere unngås. Forslag om inkludering av kulturarena i området, støttes.
Kommentar: Ivaretatt i planforslaget.
Trøndelag brann- og redningstjeneste (brev 16.4.2013): Det presiseres en rekke forskriftskrav som
må ivaretas i det videre arbeidet.
Kommentar: Kan ivaretas i den videre prosjektutviklingen.
TrønderEnergi Nett AS (brev 22.4.2013): Minner om at det må avsettes plass for ny nettstasjon
(frittstående eller rom i bygning). Plassering og antall må avklares med og godkjennes av
TrønderEnergi Nett AS. Det minnes om at dagens høyspentlinje sør for planområdet eksponerer
elektromagnetiske felt over 0,4uT i en avstand på opptil 40m til hver side.
Kommentar: Ivaretatt i planforslaget.
Rådmannens vurdering
Trondheim kommune har behov for å utvikle tjenestetilbudene på Risvollan innen helse- og
velferd. Rådmannen ser mulighetene for å oppnå dette og samtidig tilrettelegge for en generell
opprusting av senterområdet. Dette vil kunne øke attraktiviteten i området og underbygge
kommunens strategi om å styrke byens lokalsentra.
Betydningen av å etablere offentlig tilgjengelige møteplasser har vært et viktig aspekt ved ved
lokalsentersatsingen. I planforslaget er det tatt inn 952 m2 av eiendommen til ICA Eiendom AS til
offentlig torg. En gjennomføring av torget vil kreve en avtale med grunneier om ervev av arealet.
ICA har ikke ønsket å delta i planprosessen, men er holdt løpende orientert. De har ikke kommet
med innspill undervegs, men har i brev av 4.3.2014 reist følgende innvendinger:
- tiltak som ICA mener forringer bruk av arealene deres til eget, privat formål
- dagens kjøreadkomst, som de forventer blir opprettholdt
- kjøring over arealer for myke trafikkanter, som de finner uheldig
- bruk av ICA´s arealer av andre, bl.a. til å snu lastebiler ved verelevering
Saksfremlegg - arkivsak 12/18390
1583/ 14
19
Trondheim kommune
- samvirkekontrakten, som gjelder mellom partene, og som bortfaller som følge av planen
Rådmannen mener forholdene som ICA påpeker, kan avklares til sluttbehandling av planen.
Lokaler til helsestasjon ønskes også innpasset innenfor planområdet. Lokalisering av disse
funksjonene er imidlertid ikke konkretisert i planforslaget.
I mulighetsstudien er hoveddelen av bygningsmassen for barnehagen vist i en etasje, med
mulighet for to etasjer nærmere senterbebyggelsen. Underveis i prosessen er det imidlertid
kommet innspill om at det er ønskelig at hele barnehagens bygningsmasse har to etasjer, noe som
gir et mer effektivt bygg. Planforslaget er derfor endret for å kunne tilrettelegge for at
barnehagen i sin helhet kan bygges over to etasjer. Maksimum tillatt bruksareal er imidlertid det
samme og ved en utbygging i to fulle etasjer vil bygningsmassens fotavtrykk reduseres. Sol/skygge
diagrammer og øvrige illustrasjoner er oppdatert I tråd med denne endringen. Endringen har
imidlertid konsekvenser mht sol og skygge om ettermiddagen vinterstid for de nærliggende
boligene øst for planområdet og barnehagen.
Konklusjon
Rådmannen finner at planforslaget er tilstrekkelig grunngitt og dokumentert, er utført i samsvar
med gjeldende lov- og forskriftsverk, sentrale planer og retningslinjer og kommunens overordnede
planer og mål for byutviklingen. Oppstart av planarbeidet er lovlig annonsert og berørte parter er
varslet på forskriftsmessig måte. Planforslaget er utført i samsvar med avtaler gjort i
oppstartsmøte. Planen har en god planfaglig kvalitet. Planforslaget kan legges ut til offentlig
ettersyn og sendes på høring.
Rådmannen i Trondheim, 18.3.2014
Einar Aassved Hansen
kommunaldirektør
Hilde Bøkestad
byplansjef
Åse Bollingmo/Christina Føllesdal Brown
saksbehandlere
Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift
Vedlegg
Vedlegg 1
Reguleringskart
Vedlegg 2
Reguleringsbestemmelser
Vedlegg 3
Illustrasjonsvedlegg
Vedlegg 4
Planbeskrivelse
Vedlegg 5
Geoteknisk rapport
Vedlegg 6
3. Partskontroll geoteknikk
Vedlegg 7
ROS-analyse
Vedlegg 8
Miljøtekniske undersøkelser
Vedlegg 9
Trafikkanalyse
Vedlegg 10 Støyutredning
Vedlegg 11 Utredning av luftkvalitet
Vedlegg 12 Trafikkflyt og trafikksikkerhet
Vedlegg 13 Beskrivelse av fjernvarme og kabler
Vedlegg 14 Vurdering av magnetfelt
Saksfremlegg - arkivsak 12/18390
1583/ 14
20
Trondheim kommune
Vedlegg 15
Vedlegg 16
Vedlegg 17
Vedlegg 18
Vedlegg 19
Vedlegg 20
Utredning parkering
Utredning uterom
Studie lokalisering av kulturarena
Søknad DSB sletting av tilfluktsrom Brev A4-pdf
Mulighetsstudie
Brev datert 4.3.2014 fra ICA Eiendom AS
... Sett inn saksutredningen over denne linja
Saksfremlegg - arkivsak 12/18390
1583/ 14
21